Output - Nr. 3 by Output IFI

Informatikkstudentenes tidsskrift ved UiO NR. 3 | HĂ&#x2DC;ST 2018

INNHOLD Nr. 3

HÃ¸st 2018

Tips til studentene på IFI

Høstens techordbok

Foreningslivet Hva skal til?

Foreningskartet

Hvor mange studenter fullfører på normert tid i Norge?

Sommerjobb som student

Tildekking av web-kamera

Studere i utlandet? Yes, please!

Sjallabais, Syden. Og hvor skal man gå, oppover eller bortover?

Historier fra IFI

Fem ting du burde oppleve i Oslo

Hvordan sjekke opp noen på IFI

Hvordan spare penger i studietiden. En seiersoppskrift.

Hjelp! Planten min har dævva!

Høstens horoskop

Kapitalismens grufne moral elns

REDAKSJONEN Henrik Vedal

Nanette Lindrupsen

Redaktør og tekst Styreleder

Medredaktør, layout, tekst, illustrasjon, omslag og bilde Internkontakt

Rune Hovde

Gwendolyn Borchsenius

Korrektur Nestleder

Tekst

Katrine Louise Kølleskov Gunnulfsen

Nicolas Harlem Eide Bilde

Tekst, illustrasjon og bilde PR-ansvarlig

Ji Rambi Nguyen

Anna Mortensen Finstad

Økonomiansvarlig

Tekst

KONTAKT post@ifiavis.no

UTGITT August 2018

BESØKSADRESSE Ole Johan Dahls hus Gaustadalléen 23B 0373 Oslo

FÅ MED DIN ANNONSE I NESTE NUMMER annonse@ifiavis.no

TRYKK Grøset Trykk AS

TAKK TIL Velferdstingets Kulturstyre Fordelingsutvalget ved IFI

VIL DU BIDRA? ifiavis.no

OPPLAG 500

. Thor-Martin Folvell

Elise Lystad

Tekst

Tekst og korrektur

Marcus Goplen

Sebastian Røed Mangseth

Tekst

Nils Ramirez Hiorth

Miriam Wæge Nielsen

Illustrasjon

Cecilie Isdahl

Danil Nikolaev

Tekst og korrektur

Foto

Kristian Kilde

Elena Adele Sjøholt Snellingen

Tekst

Henrik Lilleengen

Ditt navn

Illustrasjon

I neste utgave

FORORD

Spennende tider Med nye og spennende fagsammensetninger som ingen har vært borte i, tar fjorårets studenter ett steg videre i studiet og begynner på sitt andre år. Nye studenter vil også strømme inn gjennom dørene. Med høyere antall studenter og enda høyere snitt så blir informatikkstudenter glupere og glupere med årene som går. Output stiller med techordbok til alle dere som måtte trenge en liten “edge” i en faglig samtale. Samt har vi et mangfold av forskjellige tips tilgjengelig for å lette trykket på hverdagen til deg som student. Det er tid for at nye vennskap dannes, men også for å bygge videre og knytte enda sterkere bånd med venner og medstudenter. Med sunn frykt til det ukjente, men også sprudlende motivasjon og pågangsmot så er de fleste klare. Nå med enda et semester fullført er vi aldri så kloke. Vi går videre i studiet med anmarsj mot nye og urørte semestre. Utfordrende, men også artige fag skal velges. Med de emnene vi har tilgjengelig her på IFI, vil vi få et godt grunnlag til kunnskapssekken. Dette, foreningsarbeid og alle eventuelle prosjekter vil komme oss til gode senere i næringslivet. Det bærer nok en gang mot et nytt semester her på IFI og velkommen skal dere alle være, gamle og nye.

Henrik Vedal | Redaktør

F A G P R AT 8

Tips til studentene på IFI

Høstens techordbok

Foreningslivet Hva skal til?

Foreningskartet

Hvor mange studenter fullfører på normert tid i Norge?

Tildekking av web-kamera

Sommerjobb som student

TEKST Elise Lystad . Fields / Unsplash BILDE Matese

TIPS TIL STUDENTENE PÅ IFI

Hver august strømmer det inn med nye studenter som skal studere informatikk. Noen har vært ute en vinternatt før; de har studert eller levd livet, blitt litt eldre og fått litt livserfaring. Andre kommer rett fra videregående skole og vet lite om livet generelt og enda mindre om det å være student. Her kommer noen tips til studentlivet på IFI, mest for de nye babyrumpene, men også kanskje et tips eller to for de gamle revene!

STUDENTFORENINGER = ET LANGT LYKKELIG LIV På huset har vi rundt 20 aktive studentforeninger. Her har vi noe for alle: toastforening, linjeforeninger for alle studieprogrammene, bedriftskontakten Navet, karrieredagen dagen@ifi, IFI spillutvikling, instituttets forening Cybernetisk Selskab, og diverse idrettsforeninger (blant annet fotball og sjakk). Felles for disse er at du blir kjent med mange studenter, både nye og gamle, og de kan hjelpe deg med mye mer enn en kort artikkel med tips og triks kan. Det er også utrolig fint å ha et sosialt felleskap å gå til; det er mange innleveringer og for noen er det en stor overgang fra videregående skole. De fleste studentene har kjent på stresset du føler, og det er enklere å gå gjennom sånt sammen

Foreningslivet gir deg • Gode venner • Hjelp med obliger • Gratis mat og drikke • Nettverk • Erfaring som er nyttig i arbeidslivet • Ny kunnskap og nye ferdigheter

SLUKK TØRSTEN MED BEDRIFTPRESENTASJONER På instituttet har vi en studentforening som heter Navet, som er bedriftskontakten til studentene ved IFI. Navet hjelper bedrifter med å komme i kontakt med studentene. Dette skjer i hovedsak gjennom bedriftspresentasjoner. På en bedriftspresentasjon kommer representanter fra den aktuelle bedriften for å fortelle om bedriften, ulike prosjekter de har på gang eller hvordan arbeidslivet fungerer. Her blir det også, uten unntak, servert mat og noen ganger drikke (og da mener jeg ikke brus). Dette er helt gratis, og gjennom semesteret holdes disse arrangementene to ganger i uka.

fagprat- tips til studentene på IFI

IKKE STUDER ALENE Selv kom jeg rett fra en bachelorgrad i kjønnsstudier og leseren kan kanskje tenke seg til mitt nivå i realfag (ca. null). Jeg var veldig aktiv i fadderuka, og kjente fra før et par stykker på IFI. Dette hjalp fordi jeg alltid hadde noen å spørre om hjelp hvis jeg slet faglig. I tillegg er det mye enklere å komme seg på skolen og sitte lange dager når de andre som sitter på lesesalen med deg er folk du kjenner.

BRUK GRUPPETIMENE OG -LÆRERNE FOR ALT DE ER VERDT! Som ny student på IFI kreves det at du møter opp de fire første gangene i alle fagene dine. Jeg kan ikke anbefale sterkt nok å fortsette å dukke opp etterhvert. Greit nok at du har venner du kan spørre, men gruppelærerne sitter med fasiten og vil i de fleste tilfeller strekke seg laaangt for å hjelpe deg. Selv hadde jeg en gruppelærer som ofte gikk gjennom eksempler som var veldig relevante for våre obligatoriske innleveringer, noe som gjorde det veldig mye lettere å forstå konseptene og klare oppgavene på egen hånd etterpå.på noe som lignet så mye han fikk lov til på det vi selv måtte levere inn, så vi skulle skjønne konseptene og komme oss gjennom oppgavene. Gruppelærerne er selv studenter, og har gått gjennom det du går gjennom. Det er også lov å få 1-1-undervisning av gruppelærerne, men det blir ikke reklamert for i særlig grad. Så er du komfortabel med det, spør gruppelæreren din om hjelp!

VÆR SMART MED MAT Mandag til fredag serverer KUTT borte på blindern overskuddsmat, som vil si varm lunsj til ca 50 kr. Mandagene er det vegetarisk tilbud. I kantina på IFI er det halv pris på slutten av dagen (typisk en halvtime før stengetid). Dana bakeri under forskningsparken t-banestasjon har nydelig, fersk og varm mat til

en rimelig penge. Utover dette kan det være smart å ta med matpakke, for det er ikke akkurat billig i kantina. Kaffen får du til en femmer i Escape, og diverse espresso-baserte drinker til mellom 10-25 kroner. På linjerommene er det kjøleskap og oppbevaringsmuligheter. Jeg skal ikke påstå at ting aldri forsvinner, men generelt sett får du spist din egen mat hvis du setter den fra deg der.

FÅ TILRETTELEGGELSE Det er mange som ikke vet hva de har krav på hvis de har ekstra behov faglig. UiO tilbyr hjelp dersom du har dysleksi, konsentrasjonsvansker, psykososiale utfordringer eller andre funksjonshemninger. Du kan både få tilrettelegging for semesteret, med egen lesesalplass eller ekstra faglig hjelp, eller for eksamen, om det så er ekstra tid eller hjelpemidler. Ta kontakt tidlig! For eksamenshjelp må man kontakte UiO før 1.september, og man må ha en legeerklæring. Byråkrati tar tid, så ikke vent hvis du vet du trenger hjelp.

MØT OPP Venner er bra, både for din psykiske helse og for å få godkjent obliger. Men du får ikke venner hvis du ikke prater med noen. Og jeg kjenner flere som har droppet ut av studiene eller fag fordi de ikke drar på universitetet, møter folk og snakker om hva som er vanskelig eller utfordrende. Jeg har også selv opplevd at jeg så et gigantisk hinder faglig, men snakket i fem minutter om det med noen og så løste alt seg. I tillegg er det jo digg å ha noen å prate med om annet enn studiene, og det skjer mye på IFI. I Escape er det åpen kafé mandag - fredag 10-16, og fredagspub hver fredag. Det er også dagen@ifi, IFIs karrieredag (i år den 28.september), og som sagt har navet bedriftspresentasjoner flere ganger i uka. I tillegg er det ting som spillutvikling, apputvikling, sjakk og fotball på gang, så sjansene er endeløse. Følg med på skjermene i gangen, der står det ofte noe om hva som skjer de kommende ukene. Lykke til som student på IFI!

HÃ&#x2DC;STENS

TECH -ORDBOK 10

fagprat- hĂ¸stens techordbok

TEKST Elena Adele SjĂ¸holt Snellingen BILDE Markus Spiske / Unsplash

Det er ikke lenger bare teknologistudenter som fĂ¸ler eierskap til begrepet teknologi. Ordet som fĂ¸r var assosiert med realfag, datamaskiner og nerder har inntatt media og nĂŚringsliv, og blitt det hotteste ordet i 2018. I sin oppsving har trenden med seg en rekke tekniske fremmedord, gjerne forkledd i fjonge, engelske forkortelser. Skal du delta i samtaler pĂĽ Ifi, enten det er med medstudenter eller pĂĽ bedriftspresentasjoner, er det noen begreper du burde kjenne til.

Application Programming Interface (API) Direkte oversatt: programmeringsgrensesnitt Et API er et grensesnitt mot en eller flere tjenester i et operativsystem, og er det som lar programmer kommunisere med nettsider og andre programmer. PĂĽ denne mĂĽten er APIet vinduet til koden, som gjĂ¸r at programmer utviklet i ulike sprĂĽk likevel kan utveksle data med hverandre. For eksempel lar Instagrams API de andre applikasjonene dine motta kontodetaljer som bilder, likes og tags.

Bug En bug er en svikt som forĂĽrsaker feil eller uventet resultat nĂĽr du kjĂ¸rer et program. De er gjerne ikke noe mer enn for eksempel uskyldige krokodilletegn i feil retning eller ulogiske indeksreferanser, men kan forĂĽrsake overraskende mye irritasjon. Funfact: Visste du at uttrykket bug som digital svikt kommer fra da en mĂ¸ll i 1946 havnet inni en datamaskin og skapte problemer for maskinen?

Front end og back end Direkte oversatt: fremre og bakre ende NĂĽr vi snakker om front end, mener vi den delen av siden du kan se og interagere med. Frontend-en komponentene bestĂĽr gjerne av webdesignet (layouten og det grafiske), og utviklingen som tilbyr funksjonalitet. Dermed er frontend-utviklere ansvarlige for en nettsides utseende og brukervennlighet. Det er i frontend-verdenen HTML, CSS og JavaScript tilhĂ¸rer.

Fullstack developer Direkte oversatt: fullstakk-utvikler â&#x20AC;&#x153;SĂ¸ker erfarne fullstack-utviklereâ&#x20AC;? har du trolig lest i mylderet av relevante stillingsannonser. Det stillingen da sĂ¸ker er en som kjenner alle lagene og delene av softwareteknologi, fra front end til back end. Ikke bare har en fullstack developer kjennskap til de ulike aspektene ved et system, men gjerne ogsĂĽ en genuin interesse for teknologiene som spiller i det.

Back end er det logiske fundamentet i systemet, og gĂĽr pĂĽ alt som skjer i datamaskinen uten at brukeren ser det. Backend bestĂĽr vanligvis av tre deler: en server, en applikasjon og en database. En backend-utvikler sĂ¸rger for at disse delene snakker med hverandre, og eventuelt en nettleser. I backend-verdenen finner du sprĂĽk som Java, Python, MySQL og PHP. Det er ogsĂĽ i denne verdenen informatikkfaget opererer.

â&#x20AC;&#x153;A full-stack developer has all the keys to the houseâ&#x20AC;&#x160;â&#x20AC;&#x201D;â&#x20AC;&#x160;there is no door that you cannot open.â&#x20AC;? Ryktene sier at denne typen utviklere er foretrukne av selskaper som Facebook og Google.

Med andre ord kan vi si at backend-utvikleren bygger selve huset, mens frontend-utvikleren dekorerer det.

đ&#x;&#x201C;&#x2013;đ&#x;&#x2018;&#x2030;

fagprat- høstens techordbok

Artificial intelligence (AI)

Blockchain

Direkte oversatt: kunstig intelligens Kunstig intelligens er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons, gjerne ved å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Teknologien blir stadig mer aktuell for næringslivet, og er det siste året kraftig kommersialisert gjennom milliardinvesteringer i AI-drevne produkter og tjenester.

Direkte oversatt: blokkjede Blockchain er et av de største techordene i 2018. Veldig enkelt er blockchain er en kjede av blokker. Hver blokk består av informasjon, og hver blokk i kjeden er basert på forrige blokk, som igjen er basert på den før, før det hele ender opp i en startblokk. Dette utgjør et nettverk av blokker, tilgjengelig på alle maskinene (nodene) som eksisterer i systemet. På denne måten er det umulig å manipulere informasjon om transaksjoner, ettersom blokkene blir overvåket. Blockchain er teknologien som står bak den digitale valutaen BitCoin, og spås å være like revolusjonerende som internett var i sin tid.

Machine Learning (ML) Direkte oversatt: maskinlæring Maskinlæring er en måte å oppnå kunstig intelligens på. Som ordet indikerer, er tanken at maskiner selv skal lære å utføre oppgaver. Ved å få tilgang på datasett vil en maskin etter nok tid kunne perfeksjonere utførelsen av en oppgave, uten at dette er eksplisitt programmert i noe kode. Maskinlæring har for eksempel kraftig forbedret bildegjenkjenningsteknologier.

User Experience (UX) Direkte oversatt: brukeropplevelse Begrepet UX går på brukerens totalopplevelse av et produkt, en tjeneste eller et system. Som UX-designer har du ansvar for forstå hvordan produktet oppfattes av kunden, for så å designe det i samsvar med kundens krav og behov. Dermed går ikke UX kun på webdesign, men óg på innhold, funksjonalitet og tilgjengelighet.

Internet of things (IoT) Direkte oversatt: Tingenes internett Internet of things består av enheter som eksisterer sammenkoblet i et nettverk . Enhetene er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør de i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data. For eksempel kan lysene slå seg på automatisk når mobilen din merker at du er hjemme, eller oppvaskmaskinen bestille nye tabletter når den merker at du er tom. Mange spår at IoT blir den neste digitale revolusjonen

Tech tar del i utviklingen av alle sektorer. Se under for å få oversikt over noen av de! • • • • • •

Fintech - financial technology Edtech - educational technology Medtech - medical techology Adtech - advertising technology Proptech - property tech Biotech - biology technology

TOUR DE VISMA

Kom og sykle med oss pĂĽ dagen@ifi IT-konsulentspire? Sjekk ut Visma Consultings traineeprogram Nytt Krutt eller vĂĽrt Summer Internship

FOR ENINGS LIVET

Hva skal til?

TEKST Henrik Vedal BILDE Nanette Lindrupsen og Danil Nikolaev

Vi går nok en gang mot et nytt semester her på ifi. En ny sjanse for både studenter og foreninger på blanke ark. til Som en fortsettelse fra forrige utgave, har vi i Output sett videre på foreningslivet i løpet av semesteret som har gått. De fleste foreninger har hatt semesterets generalforsamling og nye styrer er formet. Ikke nok med det, har vi flere nye tilskudd til foreningslivet her på instituttet, hvor kanskje “IFI Spillutvikling” og “TOASTJÆRN” er de som har skilt seg ut mest. Det virker som foreninger har gjort sitt inntrykk på studentene. Vi ser flere nye studenter som blir både interne og styremedlemmer, i motsetning til en rullering på allerede eksisterende medlemmer. Illustrasjonen du ser på forrige side er det berømte foreningskartet. Dette er nå blitt oppdatert og vi har igjen en oversikt over alle foreninger på IFI, med hver person sine styreverv og tilknytninger til andre foreninger (En interaktiv versjon finner du på 2i.fi/ foreninger/kart). Engasjementet er godt, men man sitter fortsatt igjen med problemstillingen rundt nyskapning. Å tenke seg til eller visualisere seg noe helt nytt som aldri har vært aktuelt før og å ta foreningen sin til nye høyder. Dette er bare noen av utfordringene som studentene får bryne seg på dette semesteret og det blir veldig spennende å se utfallet.

fagprat - foreningslivet, hva skal til?

Jeanette Kirkerud

Tredjeåret bachelor i informatikk: Nanoelektronikk og robotikk. 26 år Styreverv: • Nestleder i Fagutvalget for informatikk (FUI) • Informasjonsansvarlig i linjeforeningen til robotikk (Mikro) • Funksjonæransvarlig i Dagen@IFI • Arrangementsansvarlig i Navet

Hva er best. Vim eller emacs? Emacs! Jeg hadde en gruppelærer i inf1000 som var lidenskapelig opptatt av emacs, så det var egentlig aldri et valg. Hva er din motivasjon som styremedlem? Det å få være med å lage arrangementer som er med på å knytte linjene på ifi mer sammen er det som driver meg. Jeg er veldig utadvendt og liker å treffe nye mennesker og være der det skjer. Vi ser foreløpig at du er den på IFI med flest verv. Hva er det som har ført deg til å bli med i så mange foreninger? Det startet i det små med et lite styreverv i linjeforeningen min, og så ballet det rett og slett på seg. Jeg jobber best når jeg har mye å gjøre, og er veldig glad i å ha ansvar. Når man først kommer inn i foreningslivet på ifi blir man fort kjent med alle de andre, og da senkes terskelen litt for å bli med i en ny forening. De foreningene jeg er med i nå, er de jeg ble interessert i da jeg begynte det første året på ifi, og så har jeg ventet med å stille til det har passet inn med de andre vervene jeg har. Jeg har gått for de vervene som gir meg mulighet til å jobbe med gode tidsfrister, og hvor jeg kan gjøre mye av arbeidet i ferier slik at jeg heller kan følge opp ting i semesteret.

Blir det ikke litt vanskelig å finne tid til både skole og foreningsarbeid? Jeg tror det at jeg startet med foreningsarbeid såpass tidlig i mitt første semester på ifi har gjort at jeg er blitt ganske god på planlegging. Jeg har ikke opplevd studentlivet uten foreningslivet enda, så for meg er dette blitt normalen. Det er jo selvfølgelig tider hvor jeg kjenner det blir litt mye, men da prøver jeg heller å bli bedre til å sette av tid til pauser, lesing og jobbing. Det tok meg et semester eller to å finne det riktige oppsettet for hvordan jeg skal fordele tiden min, men nå føler jeg at jeg har det under kontroll. Du har jo vært engasjert i foreningslivet her på IFI en stund nå. Hvilken forening var du først med i og hvilken stilling satt du med der? Min aller første forening var Mikro, linjeforeningen til robotikk. Der satt jeg som ordinært styremedlem i et år før jeg gikk over til en mer spesifisert rolle. Det var fadderne mine som oppfordret meg til å stille, og ettersom de stilte som leder og nestleder var det ikke så skummelt å bli med. Når jeg først fikk smaken på foreningslivet så begynte ballen å rulle, og nå sitter jeg her med fire styreverv og en internplass.

Hvordan synes du forrige semester gikk sett fra et foreningsperspektiv? Det foregående semesteret er det første hvor jeg har sittet med så mange verv, så så til å begynne med lurte jeg på om jeg hadde tatt meg vann over hodet. Heldigvis bestemte Mikro seg for at vi skulle ta inn interne, de gjorde en super jobb og lettet mye av presset på oss andre. Sammen satte vi også opp det største arrangementet som foreningen har hatt, og det gikk kjempebra! Noen spesifikke forventninger til neste semester for dine verv? Neste semester går går vervet mitt i Mikro ut, og jeg har bestemt meg for å ikke stille igjen. Jeg har hatt to supre år i denne foreningen, men gir meg nå i håp om at noen nye fra førsteåret vil stille (og i samme slengen bli bitt av foreningsbasillen). Det vervet jeg blir nødt til å sette i fokus i høst blir rollen som funksjonæransvarlig i Dagen. 28. september går dagen@ifi av stabelen, og med det følger en god del planlegging og jobbing. Jeg trives heldigvis best når jeg har mye å gjøre, så dette tror jeg skal gå kjempefint! Heldigvis er jeg omringet av mange dyktige og interesserte folk med masse pådriv og entusiasme, og det smitter gjerne! Tror du det blir enklere for studenter å bli med i foreninger og synes du foreninger på ifi blir flinkere til å promotere og rekruttere? Det er selvfølgelig noe vi må jobbe mer med. Det er litt sånn at mange av de som først melder seg inn i en forening, plutselig også dukker opp i flere av de andre foreningene også, så det er litt overlapping av medlemmer. Det er vel en naturlig konsekvens av å bli kjent med foreningsmiljøet fra innsiden. Det vi må jobbe med er å få enda flere til å ta det første steget! Så forhåpentligvis kan dette intervjuet også bidra til å skape litt interesse for foreningene

og bidra til at flere søker seg til verv. Det å bli med i en forening som intern er noe alle burde prøve ut, og jeg har enda ikke kommet over en forening som ikke foretrekker førsteårsstudenter. Det er virkelig ikke så skummelt som noen kanskje tror, og det er heller ikke sånn at man drukner i ekstra arbeid - det er mye sosialt og gøy. Enkelte foreninger har også god kontakt med arbeidslivet, noe som kan komme godt med senere. Prøv det ut! Bli med!

”Når man først kommer inn i foreningslivet på IFI blir man fort kjent med alle de andre, og da senkes terskelen litt for å bli med i en ny forening.” Har du noe protips til studentene? Meld deg opp som funksjonær under dagen@ifi! Det er kun en dag, og man får en fin liten smakebit på hvordan det er å være en del av et større arrangementet. Et annet og litt mer generelt: Kjøp en liten kalender og begynn å planlegg allerede nå! Flere av fagene går ut med datoene for innleveringer i begynnelsen av semesteret, så skriv dem ned i tillegg til eksamensdatoer og midtveiser. Ved studiestart virker eksamen som noe som er veldig langt unna, men det går urovekkende fort dit. For meg hjelper det alltid å ha små frister i kalenderen for når kapitler/temaer skal være unnagjort, slik at eksamen ikke kan snike seg opp på deg.

fagprat - foreningslivet, hva skal til?

Sivert Schou Olsen

Tredjeåret bachelor i informatikk: Programmering og nettverk. 20 år Styreverv: • Leder i linjeforeningen til programmering og systemarkitektur (Progsys) • Leder i IFI Spillutvikling

Hva er best. Vim eller emacs? Hm, jeg ville nok valgt Vim. Den vet jeg i hvert fall litt hvordan jeg beveger meg rundt i, og i tillegg har jeg sett at man kan installere en plugin som gjør at du kan bruke Vim som en internettleser. Da får jeg lastet ned Atom og VS Code:) Hva er din motivasjon som leder? Hovedmotivasjonen er vel å være med på å skape et supert sosialt miljø på IFI! Hos ProgSys ligger fokuset på å lage et godt faglig og sosialt miljø i hovedsak for studentene ved ProSa (og ProgNett), og da synes jeg det er utrolig givende å få være med på å planlegge og gjennomføre arrangementer som du ser at folk setter pris på. Med IFI Spillutvikling er målet å lage et godt miljø for spillutvikling på IFI, og drømmen er at vi får med så mange engasjerte studenter at vi får et miljø hvor alle lærer av hverandre, og hvor vi ser kule spillprosjekter ta form. Jeg synes jo det er utrolig

gøy å ha noen spillprosjekter på siden av studiene, og det er jo en så god måte å få lekt litt med både programmeringsferdighetene sine og alle de andre aktuelle spillutviklingsferdighetene sine, som 3D-modellering, 2D-animasjoner, lyddesign osv. Jeg håper vi kan være med på å gjøre det enklere og morsommere for studentene å starte med spillutvikling som en studieaktuell avkobling fra studiet. Hvordan synes du forrige semester gikk med tanke på skole og foreningsarbeid og kombinasjonen av de to? Forrige semester var mer eller mindre første semester hvor jeg aktivt deltok i en forening, og jeg må si at jeg kanskje var litt redd for at det skulle gå utover studiene, men jeg må virkelig si at det gikk overraskende bra! Foreningsarbeidet er vel trygt sagt til tider noe morsommere enn studiene, så det er fort gjort at man heller velger å jobbe med foreningene enn å lese til eksamen. Jeg tror det er

fagprat - foreningslivet, hva skal til?

viktig å ha en plan for når du skal jobbe med studiene og når du skal jobbe med foreningsarbeid, slik at man faktisk får studert litt og! Du var jo helt ny til foreningslivet forrige semester. Var det noen uventede utfordringer som du støtte på underveis? Jeg må si at det også har gått overraskende greit! Det er så klart mye jeg ikke visste da jeg startet, og det er garantert en god del jeg heller ikke vet nå, men det som er så bra med de foreningsaktive på IFI er at alle er veldig åpne for å hjelpe deg hvis du trenger det! Så mulig det har blitt stilt en del dumme spørsmål fra min side, men gode svar og god hjelp har jeg alltid fått! Du overtok jo som leder for ProgNett, for øyeblikket også kjent som ProgSys. Hva var målet med å ta over linjeforeningen og hva ble gjort forrige semester? Mye av grunnen til at jeg tok over var vel fordi jeg hang, og for så vidt henger, en del på linjerommet Bliss og ble godt kjent med det forrige styret. Det som er så fint med Bliss er at alle som sitter der er hyggelige og hjelpsomme, og jeg ønsket at enda flere skulle få oppleve hvor godt miljøet er der. Bliss har fått et lite rykte på seg for å være en «guttehule», noe jeg på en måte kan forstå, og dette er også noe jeg ønsket å gjøre noe med. I kampen om å vise hvor fint det er på Bliss har vi, også i samarbeid med de andre linjeforeningene, holdt flere arrangementer på selve rommet. Målet mitt er å skape enda bedre samhold for ProSa-studentene, og at de skal kunne føle seg hjemme på linjeforeningsrommet sitt!

vi jobbe for gjennom å arrangere flere kule sosiale og faglige arrangementer i løpet av semesteret. Også gleder vi oss masse til å bli kjent med de nye ProSa-studentene! Du er jo også leder for en helt ny forening, IFI Spillutvikling. Hvordan gikk foreningens første semester? Jeg synes at semesteret gikk greit, men kanskje litt vel sakte i starten, da vi ikke kom ordentlig i gang før uti mars. Men da vi først fikk arrangert vår aller første workshop var det utrolig hyggelig å se hvor mange som faktisk var interesserte i spillutvikling! Hva er forventningene til neste semester, med tanke på IFI Spillutvikling? Vi håper å få med så mange som mulig, og vi håper å være med på å vise studentene at spillutvikling er en morsom måte å koble av fra ren studiefokusert programmering, samtidig som du fortsatt lærer masse om programmering og problemløsning. Jeg synes det er utrolig kult at man får litt annen feedback fra programmet enn bare en linje i terminalen, og jeg tror også at det kan være ekstra moro for de nye studentene å få brukt det de lærer til noe kult! Hva vil du si at IFI Spillutvkling kan tilby? Interessante arrangementer og et godt miljø for å bli bedre kjent med flere ulike perspektiver innen spillutvikling! Har du noe IFI-Protip, tips eller triks? Står du fast med f.eks. programmering; kom til Bliss! Der er det alltid noen som kan og vil hjelpe!

Hva er forventningene til neste semester? Vi håper å bidra til at både de nye og gamle ProSa-studentene får et godt studiemiljø, og dette skal

”Forrige semester var mer eller mindre første semester hvor jeg aktivt deltok i en forening, og jeg må si at jeg kanskje var litt redd for at det skulle gå utover studiene, men jeg må virkelig si at det gikk 18

overraskende bra!”

Faglig sterke - evig nysgjerrige Bekk er et faglig sterkt og kreativt drevet selskap, spesialisert innen strategi, teknologi og design. Vi mener utviklingen drives av dem som kan. Og vil. Av nysgjerrige hoder som mestrer faget sitt og alltid søker nye utfordringer. Som motiveres av å være i et fagmiljø som alltid utfordrer det nåværende, og som kan endre det til det bedre. Interessert? Vi har løpende søknadsfrist frem til 30. september. Les mer på bekk.no/jobb

Bli bedre kjent med oss radar.bekk.no

blogg.bekk.no

@livetibekk

FORENINGSSTYREMEDLEMMENE PÃ&#x2026; IFI

21 ILLUSTRASJON Henrik Lilleengen

TEKST Henrik Vedal . BILDE Katrine Louise Kølleskov Gunnulfsen

HVOR MANGE STUDENTER FULLFØRER PÅ NORMERT TID I NORGE? Studietiden, en tid med mye glede og mange utfordringer. Mange begynner rett på studier etter videregående, mens andre venter ett eller flere år før de begynner. Uavhengig av om studiet man velger er i retning av de personlige interessene våre eller ikke, kan man aldri være helt sikker på at man har valgt rett. Uvitende om man kommer til å like den nye hverdagen, begir vi oss fortsatt ut på denne ukjente reisen.

Videre er det dessverre mange som ikke finner

seg helt til rette og dropper studiet til fordel for noe annet. Forhåpentligvis finner de noe de trives bedre med neste forsøk. I tillegg til frafall fra studiet, er det mange som ikke fullfører studiet på normert tid. Dette blir noe nevnt i media, men overraskende lite med tanke på hvor lave tall statistikken viser til på de forskjellige skolene i Norge. I Oslo finnes det store sprik mellom de forskjellige skolene og hvor mange som fullfører studiet sitt innen estimert tid. Hva fører til disse sprikene og hvordan kan institusjoner øke antall fullførelser til esitmert tid? (vil de forhindre lave tall? Hva betyr “lave tall” i denne konteksten? Er det lavt antall som fullfører normert eller motsatt?) litt uklart Hvis vi ser på data samlet opp fra forskjellige bachelor-kull på forskjellige universiteter og høyskoler i Norge så er det ganske store likheter mellom de statlige institusjonene, med unntak av én. NHH stikker seg litt ekstra ut med sin høye fullføringsrate. De har for hvert år hatt kraftige økninger på antall studenter som fullfører innen estimert tid, der de stiller med 63,8% fullførelser på normert tid i 2017. Tilsvarende statistikk viste frem tall på et bunnivå på 38% tilbake i 2012, og med tanke på de tallene vi ser i dag så kan vi konkludere med at tiltakene til NHH har hatt god effekt. De hadde som fokus i å forbedre oppfølging av studenter, øke antall gruppetimer, endre på vurderingsformer og foreta pedagogiske grep.

Det er også blitt gjort endringer på flere semestre som har vært særlig tunge for å skape balansering i vanskelighetsgraden. Dette har økt gjennomstrømning av studenter og ikke like mange har måttet bruke lenger tid for å fullføre sin respektive bachelorgrad. Gjennomsnittlig fullfører kun 50% den oppsatte studieplanen på statlige universiteter og høyskoler i Norge. Ikke langt bak ligger de private institusjonene med et gjennomsnitt på 45% fullførelser. Dette er tall fra tilstandsrapporten for høyere utdanning, hvor UiO viser seg dårligst med 30% fullførelser på normert tid for bachelorstudenter fra 2015-kullet. Oslo er tett oppfulgt av Bergen, hvor UiB stiller med 36,6%. Gro Bjørnerud Mo er prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo og forteller i intervju med Khrono tidligere i år at denne lave mengden med studenter som fullfører på normert tid har vært en bekymring i lang tid. Hun understreker også at universitetet har jobbet med denne problemstillingen i over 10 år. Det har vært en positiv utvikling selv om resultatene fortsatt er svakere enn andre institusjoner som UiO vanligvis sammenlignes med. Eksempelvis ser vi på instituttnivå her på IFI at det er gjort ganske omfattende endringer på linjen ‘Programmering og nettverk’. Studieløpet har vært kjent for sitt relativt tunge 1. og 3. semester og naturligvis har dette påvirket tallene som er vist til ovenfor. Med den nye linjen Programmering og systemarkitektur som erstatning, er det introdusert nye fagsammensetninger for hvert semester.

fagprat - hvor mange studenter fullfører på normert tid i norge?

Dette vil trolig gjenspeiles i antall studenter som fullfører innen normert tid. Slik som ved NHH er dette en endring hvor det er tatt hensyn til balansering av semestre og fagsammensetninger sånn at flest mulig kommer seg gjennom studieløpet. Forhåpentligvis ser vi mer til slike endringer på UiO fremover, og at flere studenter blir tatt hensyn til. Det er viktig at det gjøres mange tiltak slik at alle mulige særtilfeller dekkes, hvor enhver student i ulike situasjoner blir tatt hensyn til. På denne måten vil studenter som ikke har mulighet til å få hjelp av medstudenter eller dra nytte av gruppetilbudene til UiO, få en større sjanse til å komme seg gjennom studiet sitt i tide.

I Oslo finnes det store sprik mellom de forskjellige skolene og hvor mange som fullfører studiet sitt innen estimert tid.

Kilder: https://khrono.no/gjennomforing-uio-frafall/uio-studentene-fullforer-mye-sjeldnere-etter-oppsatt-plan/223960 Tilstandsrapport høyere utdanning 2018, tabell V2.11 side 29.

TEKST Thor Martin Folvell

SOMMERJOBB SOM STUDENT 1: Hva fikk deg til å søke? 2: Hvorfor søkte du der du gjorde? 3: Søkte du på mange forskjellige jobber? 4: Synes du søknadsprosessen var vanskelig? 5: Hvordan fant du ut om jobben? 6: Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 7: Hva er typiske oppgaver du gjør på denne jobben? 8: Jobber du med noen prosjekter/ har du noen verv ved siden av skolen?

Haiyue Chen 1. Jeg ville ha relevante jobberfaringer. 2. Fordi det er relevant for IT-student å jobbe i IT-bedrift. 3. Nei det gjorde jeg ikke, og jeg er veldig overrasket av at jeg fikk en slik jobb såpass lett/tidlig. 4. Det var egentlig veldig enkelt. Sende inn søknad og fikk intervju. 5. En på studiet fant jobbannonsen på finn.no og anbefalte meg å søke. Jeg var ganske heldig, jeg fikk den første jeg søkte på. 6. Den begynner med å komme på jobb når det passer meg, typisk rundt kl. 10. Deretter jobber jeg med oppgaven ut dagen. Siden det er et lite firma så er oppgavene delt sånn at alle får forskjellige oppgaver og jobber separat. Det er ikke vanlig med møter, men om jeg trenger hjelp med noe kan jeg bare gå bort å spørre noen. 7. Typisk oppgave er å opprettholde database og utvikle løsninger, hovedsakelig websider, for å presentere data. 8. Jeg jobber ikke med noe prosjekter og har ikke noe verv.

Henrik Lilleengen 1. Jeg ville prøve meg på å jobbe i et konsulentfirma og å jobbe i et større team. 2. Jeg visste ikke så mye om Capra når jeg søkte, søkte egentlig hos alle firmaene som virket kule. 3. Ja, søkte på det meste som lå ute på Navet sine nettsider. 4. Er litt tungt å sende ut mange søknader uten å få svar/få avslag, men fra jeg ble kalt inn til intervju gikk det egentlig veldig greit. 5. Stillingsannonsen fant jeg på ifinavet.no 6. Vi begynte med standupmøter hver dag klokken 9, etter det var det egentlig mye utvikling, med noen møter med kunde og folk fra Capra underveis. 7. Det var veldig mye utvikling, både i Javascript og Java 8. Er nestleder i Dagen, bedriftskontakt i Navet og økonomiansvarlig i Homebrew. Har tidvis noen mindre prosjekter ved siden av skolen når jeg har tid.

fagprat - sommerjobb som student

Sigurd Rognhaugen 1. Jeg søkte sommerjobb fordi jeg ønsket praktisk erfaring innenfor interaksjonsdesign og for å kunne teste yrket i praksis! 2. Jeg ønsket å prøve konsulentrollen, derfor søkte jeg på ulike konsulentbedrifter. Bekk virket som et bra sted å være, og de har et stort UX-miljø så da falt valget til slutt på dem. 3. Søkte på 5 sommerjobber. 4. Synes egentlig ikke prosessen var vanskelig, men forberedelser til case-intervju tar litt tid. 5. Fant jobben via Navet sine nettsider og fordi jeg

Sebastian Søgaard Hansen 1. Originalt hadde jeg søkt på en deltidsstilling der, som jeg ikke fikk. Men de kom så tilbake til meg med et tilbud om sommerjobb. 2. Jeg søkte fordi det virket som en god måte å komme inn på arbeidsmarkedet med relevant erfaring. 3. Jeg hadde også søkt på en annen sommerjobb som jeg da ikke fikk, men kom på intervju. 4. Da jeg originalt søkte, var det ikke så vanskelig, jeg sendte en motivert søknad sammen med en CV. Deretter skulle jeg da gjøre en oppgave som var del av et teknisk intervju. 5. Jeg fant originalt ut om jobben via kjentfolk som

har vært på en del bedriftspresentasjoner. Kjenner også en del som jobber fulltid der. 6. Sammen med to utviklere og en annen interaksjonsdesigner sitter jeg hos Vipps i sommer. Vi sitter rundt samme bord, så om det er noen spørsmål er det bare stille de direkte. På fredager har vi faste møter hvor vi snakker om hva vi har gjort den siste uken. Det er i tillegg til disse møtene faste møter for interaksjonsdesignerne hvor vi kan diskutere og få innspill til oppgavene. 7. Dagene varierer veldig, vi gjennomfører en del brukstester og analyserer data fra testene, vi drar ut på gata for å spørre folk om funksjonaliteter de kunne ønske seg. Vi lager noen prototyper i Sketch, og det hender jeg til og med får skrevet litt CSS! 8. Jeg har hatt en del verv i ulike studentforeninger på IFI, og har også jobbet med noen prosjekter på siden. For øyeblikket jobber jeg med en skjerm hjemme som viser når neste t-bane går og hvor mange bysykler det er i nærheten.

jobber der. 6. Jeg har flexitid så det kan varierer litt når jeg møter opp, men arbeidsdagen er omtrent åtte timer. Utenom det så dukker jeg opp på kontoret og sitter meg på min plass. Deretter begynner jeg med mine oppgaver, som noen ganger fører til at det må lages et verktøy for å gjøre den videre prosessen lettere. Så der er litt digresjoner fra hovedoppgaven en gang iblant. 7. Jeg utvikler programmer som blir brukt i produktet til firmaet, men det fører også ofte til at der blir laget et utility for å unngå alt for mye kode duplisering. Men mine primære arbeidsoppgaver innebærer mye koding. Inntil det blir gjort en oppdatering av avhengigheter eller refaktorisering av kodebasen. Da går det litt tid på å sørge for at alt fortsetter å fungere. 8. Jeg er aktiv i Cybernetisk Selskab hvor jeg har vært Skjenkemester i 2 år nå. Tidligere var jeg barsjef og nå i det kommende høstsemester er jeg Arrangementskoordinator.

TEKST Marcus Goplen

TILDEKKING AV WEBKAMERA

Svært mange dekker til webkameraet sitt fordi de er redd for at noen kanskje sitter og ser på når de jobber, studerer, ser netflix eller kanskje aller verst, surfer på voksensider. Burde kameraet dekkes til? Går det an å overstyre LED-lampen ved siden av kameraet? Er det teit eller smart å dekke det til? Dette er noen av punktene vi skal se litt nærmere på.

Først og fremst kan man kanskje stille seg spørs-

målet om det å dekke til webkameraet er smart, handler om å ha lite kunnskap om data, eller om det bare er å være paranoid. Vel, selv IT-topper som Edward Snowden, Mark Zuckerberg og tidligere FBI direktør James Comey dekker visstnok til sitt eget webkamera, så punktet om lite kunnskap kan kanskje allerede her strykes uten nærmere studier. I tillegg skal Comey ha uttalt at alle webkameraene på kontorene til den amerikanske regjeringen er tildekket. Tilfeldig? De aller fleste laptoper har en LED-lampe ved siden av webkameraet som indikerer hvorvidt kameraet er skrudd på eller ikke. Enkelte velger å ikke dekke til kameraet fordi de “vet” kameraet ikke er på med mindre lampen lyser. Kan dette egentlig stoles på? Skaden har allerede skjedd hvis lampen begynner å lyse, men la oss likevel se om lampen kan overstyres. På de fleste laptoper er lampen direkte koblet mot strøm, og da vil lampen alltid lyse når kameraet er på. På noen eldre model-

ler (uten oversikt over hvilke), kan dette overstyres i firmware-innstillinger. På disse er det også liten grunn til bekymring da firmware er software bygget inn i apparatet som (i teorien) ikke kan endres, kun oppdateres gjennom produsentens nettside. Dessverre er det på noen få laptoper og eksterne webkameraer mulig å skru av lyset med bare software. Konklusjon? Det er absolutt ingen skam i å dekke til kameraet. Tvert imot er det bedre å være på den sikre siden. Får du spørsmål om hvorfor du gidder, kan du alltids kontre med: “Zuckerberg gjør det, så hvorfor kan ikke jeg?” Lyset er likevel en god indikasjon på hvorvidt kameraet er på eller ikke. Som tidligere nevnt er det kanskje allerede for sent. Hva nå med de som ikke dekker til kameraet? Sannsynligheten for at webkameraet ditt blir misbrukt er liten. For de fleste studenter er vel stort sett det verste de kan se det trøtte ansiktet ditt, som nok en gang har utsatt obligen til siste liten.

G R 1 00 0 MINDS THINK ALIKE I Knowit er vi genuint opptatt av å lære av hverandre. Det er sånn vi blir best. Vårt sterke fagmiljø har noe for enhver smak. Har du lyst til å bli bedre kjent med oss og det vi gjør? Gå inn på knowit.no eller send en e-post til hei@knowit, så tar vi en prat.

STUDENTLIV 29 Studere i utlandet? Yes, please!

Sjallabais, Syden. Og hvor skal man gĂĽ, oppover eller bortover?

38 Historier fra IFI

TEKST Gwendolyn Borchsenius . ILLUSTRASJON Miriam Wæge Nielsen

STUDERE I UTLANDET?

Yes, please! Min opplevelse av å flytte til et annet land.

Etter videregående hadde jeg lyst til å komme meg et annet sted for å oppleve noe helt annet, lære et nytt språk og prøve å klare meg alene. Jeg valgte å flytte til Norge for å jobbe der i ett år og lære meg norsk. Landet har alltid fascinert meg og vi har vært der mange ganger på ferie fordi faren min er norsk. Likevel har vi aldri snakket så mye norsk hjemme. Jeg kjente til noe fra den norske kulturen før jeg flyttet dit, ting som brunost, bursdagsflagg og å kose seg skikkelig. Men å leve der i et år var noe annet.

Jeg husker godt dagen jeg flyttet fra Tyskland til

Oslo og alt jeg hadde med meg var to kofferter. Jeg gledet meg samtidig som at jeg syntes det var skummelt å flytte til et annet land og bo for meg selv. Heldigvis har jeg også familie i Oslo jeg kunne bo hos i begynnelsen. Det trygge stedet hos familien hjalp meg veldig med å ikke tenke på familien min i Tyskland hele tiden og ikke bli ensom de første ukene. Familien min snakket bare norsk med meg fra dag én, noe som hjalp meg veldig å lære språket. Det var mye å fikse i starten. Jeg måtte registrere Oslo som nytt bosted, få meg en lege, finne meg en leilighet osv. Jeg syklet gjennom Oslo for å få en følelse av byen. Prisene sjokkerte meg. Spesielt hva alkohol koster og å spise ute i byen virket unaturlig dyrt for meg. Jeg måtte virkelig finne meg en jobb tenkte jeg. Etter hvert fant jeg en jobb som barnevakt og senere en jobb som vikar i en barnehage samtidig at jeg begynte på norskkurs på universitetet. Jeg lærte fort norsk og prøvde å ikke bruke engelsk i hverdagen. Etter hvert fant jeg også en hybel på Carl Berner studentbolig hvor jeg delte kjøkkenet med noen andre. Jeg håpte at felles kjøkken skulle hjelpe meg å komme i kontakt med de andre. Det viste seg at de andre var veldig lite sosial og var for det meste på rommet sitt. Jeg lurte på om det kanskje var en typisk norsk greie å være for seg selv. I hele perioden jeg bodde der var det en nabo jeg aldri fikk sett.

Alle på gangen lurte på om denne personen eksisterer i det hele tatt. Personen eksisterte fant jeg ut av 3 måneder senere. Selv om jeg hadde mye å gjøre og mange personer rundt meg følte jeg meg mye ensom de første månedene fordi jeg ikke ble kjent med noen jeg var på samme bølgelengde som, hverken på skolen eller i studentboligen. Jeg savnet familien og vennene mine i Tyskland. Ofte ville jeg bare flytte tilbake igjen, hjem hvor jeg hadde så mye plass og kjøleskapet alltid var fylt med masse god mat, og hvor jeg allerede hadde alle vennene mine. Etter hvert fant jeg meg allikevel en del gode venner, en ble jeg kjent med på takterrassen i studentboligen, en i heisen og noen fra jobben i barnehagen. De er jeg fortsatt venner med i dag. Det jeg har lært fra dette er at det tar sin tid å finne venner og et sosialt miljø i et nytt land.

studentliv - studere i utlandet? Yes, please!

Jeg begynte til og med å like å bo for meg selv. Kunne komme hjem når jeg vil og handle det jeg hadde lyst på. Det var gøy å ha et sted jeg kunne kalle mitt sted og innrede leiligheten med mine egne ting. Jeg måtte heller ikke tenke på familien min og vennene mine lenger hele tiden. Det føltes godt å være selvstendig. To uker før jeg skulle flytte ut og tilbake til Tyskland brakk jeg foten min. Med en gang følte jeg meg avhengig av andre igjen. Heldigvis hjalp søstera mi som også bor i Norge meg å komme meg til legevakt. I sånne situasjoner når du har det dårlig, så vil du bare ha familie eller riktig gode venner som stiller opp uten at du må si noe. Nå i etterkant vet jeg ikke om jeg ville flyttet til et land hvor jeg ikke kjenner noen i det hele tatt. Man blir sikkert enda mer voksen og selvstendig men jeg forestiller meg at det kan være veldig tøft. Etter et helt år begynte jeg å like Norge så godt at jeg bestemte meg for å fortsette å studere her.

Jeg flyttet ikke tilbake til Tyskland selv om jeg allerede hadde studieplass i Berlin men ble i Oslo og begynte på informatikk på Ifi. Her var situasjonen helt annerledes. Det var så mye lettere å bli kjent med folk på universitetet og finne seg venner enn hele det første året. Fadderuka var kjempegøy og alle var veldig hyggelig og åpne mot meg. I dag sliter jeg ikke lenger med norsk eller å bo for meg selv og borte fra familien min. Jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen og kom hit, for nå føler jeg meg hjemme her. Jeg anbefaler veldig å flytte og studere eller ta utveksling i et annet land. Det er tøft noen ganger, men i ettertid er det så mange gode og spennende erfaringer man gjør. Jeg har funnet mange gode venner her nå, lært et nytt språk og sikkert blitt mye mer selvstendig enn om jeg ikke hadde flyttet hit.

SJALLABAIS SYDEN .

TEKST OG FOTO Katrine Louise Kølleskov Gunnulfsen

De siste årene har reisebyråene sett en nedgang i antall solgte charterferier. Nesten fire av ti nordmenn valgte å bli hjemme i sommerferien i 2017, en økning på fem prosent fra året før. I år opplever Nord-Europa en hetebølge, og her hjemme i sør-Norge har det vært temperaturer på 9 grader over normalen. Mange nordmenn avlyste sommerferien til syden, og søkte seg heller til den norske fjellheimen. Jeg utforsker den norske opplevelsen med utgangspunkt i topp- og viddetur. Jeg vil også se på forskjellene i budsjett og planlegging til slike turer.

eg er glad i ytterpunkter, i alle fall i teorien. Det gir grobunn for interessante og artige samtaler. Det er på den annen side ikke alltid så pragmatisk. Gode løsninger finnes som oftest et sted i midten. Dette gjelder nok like mye for fjellturer. Det går fint an å finne en reise som blander bratte stigninger og klyvinger med en solid mengde bortovergåing. Nå er ikke jeg alltid så pragmatisk uansett, så jeg valgte heller to rake motsetninger. For topptur valgte jeg Åkerneset. 40 graders helning i Norges mest skredutsatte fjellside, et ustabilt massiv som beveger seg seg opptil 16 cm i året ut mot Storfjorden. For viddetur valgte jeg Hardangervidda øst, som mer eller mindre ligger i vater. Åkerneset Har du sett Bølgen? Den norske katastrofefilmen fra 2015? Filmens handling tar utgangspunkt i naturkatastrofen som vil inntreffe etter at et ustabilt fjellmassiv faller ut i Sunnylvsfjorden. Dette skaper en flodbølge som ødelegger nærliggende tettsteder. Dette fjellpartiet var temaet for en venninnes hovedoppgave, og jeg takket ja da hun spurte om jeg kunne være hennes feltpartner. Sammen vendte vi snuten vestover.

OG SKAL MAN GÅ Oppover Hvordan skal man bo? Til toppturer anbefales det å ha en base-camp. Om du kan finne en flat plass i bunnen av noen bratte skrenter, hvor du ideelt sett ikke ligger midt i en skredsone (vanskelig), har du spart deg mye bry. Det er tungt å bære sekk med alt av utstyr, spesielt hvis dere vurderer å telte. Det går an å bo på DNT sine fjellhytter og bruke det som camp. Da er det fint å velge en beliggenhet som har tilgang til flere topper. Rondvassbu og Glitterheim er to slike alternativ. På Åkerneset bodde vi i et 8-manns militærtelt på et av de tre flate partiene i fjellsiden. Det eneste negative med dette var at hoggorm også er glade i flate partier. Hva slags partner skal man ha? Gitt at man vil ha en partner, så anbefaler jeg den stoiske typen. En person som klager minimalt (les: aldri) og for det meste er stille i de kjipeste stigningene. Jeg leste en gang at Fridtjof Nansen kun “klagde” én gang i dagboken sin, hvor han skrev: “I dag frøs spriten i termometeret. Det er kaldt”. Finn deg en Fridtjof Nansen. Personen burde ikke være i spesielt mye bedre form enn deg selv. Det kan være kjipt å alltid være 10 meter bak, og den som ber om pause. Gitt at du er i et like flåttbefengt område som Åkerneset, må denne partneren også være komfortabel med kommandoer som “snu deg rundt så jeg får sjekket deg i rumpesprekken”. Med andre ord, finn en stille, veltrent partner som også er komfortabel med å sjekke de mest lugubre stedene på kroppen din etter 5 dager uten dusj.

OPPOVER

R E L

EL BORTOVER?

Hvilket budsjett snakker vi? Greier du i tillegg å planlegge matforbruket i forkant av turen, kan du spare mye penger. Dette er nok det billigste alternativet, og gitt at du har godt nok utstyr og telt som du kan bære til base-camp, blir mat og transport de viktigste utgiftene. Velger du heller fjellhytte blir det dyrere. Det varierer om du velger betjent, ubetjent eller selvbetjent hytte og om det er i regi av DNT eller privat. Velger du DNT kan du spare noen kroner på å være medlem. Teltplass på en DNT-hytte koster penger, men er du medlem og ønsker en dusj hver dag skal dette koste rundt 70 kr døgnet, så prismessig slår det pakkereiser. Er du litt taktisk kan du også velge å dra i høyaktivitetsperioden og ikke bestille rom i forkant. Da må du nok sove på en madrass på gulvet med 8-20 andre. Dette vil koste rundt 150 kr for medlemmer og er det billigste alternativet innendørs. Med fjellturer har man muligheten til å variere prisnivået en del. Man kan velge å punge ut og leve på over 1000 kr dagen, eller planlegge litt og leve på 20 kr. For topptur anbefaler jeg å bruke en del penger på mat siden klyving krever energi. Hvilken sinnsinnstilling? Topptur er svært populært blant unge i Norge. Å bestige og overvinne en topp kan fremstå som et arkaisk behov for mennesket. Det gir oss grunnleggende tilfredsstillelse av erobring og mestring. En tur handler ikke om målet, sies det. En topptur handler om målet, sier jeg. Selve fjelltoppen er ikke alltid så fantastisk. Det er ofte vindutsatt, folksomt og til tider rett og slett antiklimaktisk. Samtidig er det definitivt motivatoren hele veien opp de 8-9 timene med melkesyre. Personlig er jeg veldig glad i å fullføre, uavhengig av om det var verdt det eller ikke.

På Åkerneset var sinnsinnstillingen at hvis det var bra for kroppen så var det bra for meg. To timer uten kaffe? Bra for kroppen. Må gå ned på grunn av Vestlandets pissvær og torden rett over oss blant såpeglatte klipper? Bra for kroppen å gå litt opp og ned i bakkene. Kun spise havregryn i sju dager på rad? Aldri hatt mer velfungerende tarmer. Ti flått hver dag? Da får jeg trent opp immunforsvaret på det også. Det går skred 50 meter unna oss? Det er jo greit å kjenne at man LEVER.

Fordeler med toppturer

Det eksisterer et lite hull der 20-30-åringene uten familie skulle ha vært blant de tilreisende. Hardangervidda er også en veldig god introduksjon til norsk fjelliv. Et veldig populært alternativ er sommerstinettet hytte-til-hytte. Du må ikke gå så mye mer enn 12 km før du kræsjer på en hytte, 20-30 smilende nordmenn (avhengig av sesong) og hundrevis av små røde T-er underveis. De fleste turene er godt merket, og er derfor et populært alternativ for soloreisende med lite erfaring.

Bortover

1. Utsikt (men dette er ikke alltid tilfellet. Jeg har aldri møtt noen som har hatt oppholdsvær på toppen av Glittertind). 2. Trening. Det er greit å initiere/straffe kroppen, spesielt om man har en livsstil preget av stillesitting, som de fleste har (IFI, 2018). 3. Sunnmøringer. Dette er nok litt stedsspesifikt, men det er nesten verdt turen til Sunnmøre kun for å komme i kontakt med denne sjarmerende demografien. Mail meg om jeg tar feil, men det finnes ingen sure sunnmøringer.

Du valgte bortover, vi valgte Hardangervidda øst Den hedonistiske tilnærmingen til fjelltur er å dra på Hardangervidda øst. Har du hatt et tungt, men inaktivt år, så fortjener man Hardangervidda øst. Det er vanskelig å nevne østsiden uten å møte noen fordommer a-la typen “er ikke det kun for 60-åringer?”.

Hvordan skal man bo? Hardangervidda øst gir muligheten for tung sekk. En grunnleggende regel er at jo lettere sekk, dess lettere liv, men her har du alternativet. Hardangervidda er et frodig landskap av lav vegetasjon som gir en god bunn til teltet ditt. Det er også preget av et kontinentalt klima som gjør det ekstremt varmt på dagen og veldig kaldt på natten, så pakk godt med klær om du skal telte. Hvis man virkelig vil nyte livets glade dager kan man dra hytte-til-hytte. Dette krever litt planlegging av ruter og forhåndsbestillinger. Ihvertfall i høyaktivitetsperiodene juli og august, men man skal alltid få plass. Hva slags partner skal man ha? Hardangervidda handler om turen, ikke målet. Du må ha en partner som du kan snakke med.

studentliv - sjallabais, syden!

Du burde også ha en partner som enkelt kan snakke med andre. Ingen skravler så mye som pensjonister på fjellet. Det kan bli litt anstrengt stemning rundt middagsbordet på en hytte om man har endt opp med en supereklektisk gruppe hvor ingen kjenner hverandre. Da er det greit å ha en snakkesalig partner som kan igangsette bordet, slik at du slipper. Det er igjen viktig at denne personen ikke er negativ eller klagete. Det kan bli fort slitsomt, og med få motbakker vil han eller hun aldri bli andpusten nok til å klappe igjen. Om dere velger det luksuriøse alternativet å gå hytte-til-hytte så kan det være greit å ha en partner som ikke er gnien.

primærbehovene du kjenner på turen overskygge angsten. En eldre mann jeg møtte på fjellet oppsummerte Hardangervidda greit: “Jeg tror jeg skal komme hit for å tenke de store tankene, men jeg ender oftest opp med å kun se etter behagelige steder å drite.” Du må finne din indre pensjonist.

Fordeler med bortoverturer Det er såpass mye positivt å si om bortoverturer at det blir enklere å belyse det negative. 1. Det kan bli kjedelig. Det er begrenset hvor mange dager du kan gå med den samme sangen på hjernen, og litt for homogent miljø kan bli litt dølt i lengden. 2. Det kan bli dyrt. Som sagt er det mye slingringsmonn her.

Hvilket budsjett snakker vi? Hardangervidda er nok det nærmeste du kommer fjellheimens chartertur. Her kan du sette av en del kroner, ihvertfall om du velger hytte-til-hytte. Du kan velge overnatting, middag, frokost, lunsj og matpakke ferdigsmurt for deg. Det er så klart mulig å gjøre det noe billigere ved å bytte ut en del av alternativene, eller bare velge bort hytte. Man kan ha tallerkenrett i stedet for 3-retters, fikse diverse måltider selv, sove på madrass på gulvet eller blåse i dusj i noen dager. Det er også avhengig av om det er betjent, ubetjent eller selvbetjent hytte og hele den regla der. Hvilken sinnsinnstilling? Sliter du med eksistensiell angst og har en del deadlines er Hardangervidda kanskje ikke for deg akkurat nå. Samtidig kan en del av

Men hva skal jeg velge? Du må nesten se an formen din selv, dog dette er svar jeg forakter. Er du usikker kan du begynne med vidda. Hvorfor starte kjipt? Det finnes mange ruter å velge mellom på Ut.no. Du tenker kanskje at dette er noe du kan vurdere først til neste sommer, men det trenger du ikke. September er en flott reisemåned med litt mindre trafikk i fjellet, det ser ut som hetebølgen skal vare en liten stund til, og sesongen varer helt til oktober. Det er bare å snøre sekken, avbestille Tenerife-turen og ring din mest stoiske/pratesalige venn. Norge er dyrt, men stien er gratis.

studentliv - sjallabais, syden!

HISTORIER FRA IFI 2

TEKST Sebastian Røed Mangseth ILLUSTRASJON Nils Ramirez Hiorth FOTO Thought Catalog / Unsplash

an lå der og stirret opp i taket. Støyen fra Netflix hang i bakgrunnen mens han tenkte på hvor dustete han var… Hvem spør noen de såvidt har snakket med om en date!? De hadde lagt hverandre til på Snap, men bortsett fra et par stories hadde han ikke sett henne siden… Var han en psykopat? Hadde hun ledd til vennene sine om denne syke fyren som bare hadde tatt seg til rette og spurt? Hva om hun hatet han? Hva om han måtte slutte på universitet fordi han ble kjent som spørrefyren? Det føltes ikke godt… Når studiene allerede var på vei nedover og han ikke helt visste om informatikk var det han ville gjøre lenger, var det kanskje like greit. Enda en flau bakke å daue i og så fikk han dra tilbake, bo hos mor og far og bare tenke litt.

studentliv - historier fra IFI 2

Det var egentlig ikke noe han ønsket. Han var ihvertfall en som gjennomførte, en som var satt seg et mål og gjennomførte. Sånn hadde det vært med russebilen han var på. De hadde kjøpt en skranglekasse og satt den i stand. Han hadde malt den rød og skrevet i store bokstaver «PSmashers». Det var ikke hans stolteste idé å kalle bilen akkurat dét, og det var ikke akkurat mange på den bilen som hadde «smashet», men de var glad i Super Smash og han håpet den delen skulle komme mer frem i navnet. Han sukket… Den kalde vinden fra vinduet sivet sakte inn og han kjente høstlukten henge i rommet. Netflix hadde stoppet. «Are you still watching?» Ja jo, han gjorde jo det. Av og til hørte han naboene romstere rundt på kjøkkenet, men for det meste var det stille. Han hadde prøvd å få kontakt med et par av dem og til og med foreslått et vorspiel, men ingen virket veldig keene, enten på grunn av han eller at alle hadde planer… Han så ned på mobilen. Den kalde blå skjermen lyste opp mot ham og belyste det mørke rommet sammen med pc-skjermen. Den ironiske logoen til snapchat av et spøkelse, var det dette ghosting føltes som? Han hadde sendt henne en melding på snap med «keen på å finne på noe på lørdag?» for en dag siden, men hun hadde ikke åpnet den og heller ikke svart. Han stirret på den dumme fylte pilen ved siden av navnet Piapus. Pivot! Pivot! Pivot! Han snudde seg mot skjermen, åhh dette er en av de beste! Han lo litt mens han så Ross rope. Hvorfor hadde han ikke sånne venner? Eller han hadde jo det, men ingen av dem var i Oslo, en var i militæret, en jobbet praksis, og en hadde dratt til Trondheim. Det var venner han kunne stole på, venner han kunne spørre om vors uten at de så rart på ham… Det var venner han hadde vokst opp med, de som kjente ham… Hvorfor var folk i Oslo så kalde, så fjerne. Det var som om alle hadde et sted å være hele tiden og ingen tid til å stoppe og til å slå av en prat. «Oslo er en ond by» tenkte han, «Eller nei, den er ikke det…» Han visste det kun var han som slet med å tilpasse seg, mange folk trivdes her, men den er så stor og det virket som han druknet i massene. Hjemme hadde han vært noen, han kjente alt og alle kjente ham… Der var han noen, der fløt han.

” Hvem spør noen de såvidt har snakket med om en date!? ”

studentliv - historier fra IFI 2

«Hei husker du meg, jeg er han psykoen som også forresten stalker deg» Det var fredag og obligdag. Har jeg levert? Tanken slo gjennom han som et lyn og en iskald følelse gikk ned ryggen hans. Han rev til seg datamaskinen. Rett på Devilry og sjekke. «Å takk gud» der sto det svart på grått «Levert 2 timer siden». Jaja det var ikke mye til oblig, men ihvertfall var den levert. Han la seg ned igjen. Mobilen plinget! Han kastet seg over den. Foodora: «Hei nå har vi gratis levering på New Tandoori». Foodora? Foodora!? De kunne stikke meldingen sin langt opp i… Han sukket… Han spiste det siste stykket grandiosa, og sippet litt på den lunkne Tuborgen. De hadde hatt noe greier på universitet som han vurderte å dra på, men det å dra hjem lokket mer. Han skulle gjort det ass, han så Pia hadde stukket dit. Han åpnet Snap igjen og så storyen hennes enda en gang «Nørder :P» med en selfie av henne og skjermen. Han skulle ha dratt dit… Det hadde kanskje bare blitt kleint. «Hei husker du meg, jeg er han psykoen som også forresten stalker deg…» Det var nok best han var her… Mobilen plinget enda en gang. En gruppesnap fra faddergruppen. Han åpnet den. Det var hun litt masete som alltid mente godt. «Har alle levert?». Hun sendte alltid de på fredagene. Nå kom hun ene venninna hennes til å svare «Ja! Håper det går bra». Sånn gikk no dagan. Han la mobilen fra seg og så videre på pcen. Han kunne jo bli en munk ellerno, flytte ut på kloster og be til gud til han blødde fra knærne. Det hadde jo vært greit, et enkelt mål, et enkelt liv. Aldri snakke med noen noensinne og gifte seg med gud, eller var det nonner..? Han likte også en moderne seng så ideen om å bo i en celle bestående av stein, og en hard planke var ikke veldig appellerende. Ikke var han religiøs heller, så han hadde ikke blitt en veldig god munk, i hvert fall ikke en veldig troende munk. Det hadde løst dameproblemene hans i hvert fall… Mobilen plinget. Han fortsatte å se på pcen. Mobilen plinget enda en gang. Han visste det ikke var noe, mest sannsynligvis svar fra hun ene venninna. Mobilen plinget. Det var da som bare f… Han plukket den opp. Snap fra Piapus. Snap fra Piapus!? SNAP FRA PIAPUS! Han prøvde så godt han kunne å plukke opp mobilen uten å miste den. Fingeravtrykkleseren funket ikke, føkkings drittmobil! Han tastet inn koden og åpnet snappen. «Sure :)».

I Netcompany kan du utvikle ditt potensiale Flyr tiden når du programmerer og er du opptatt av kodekvalitet? Er faglig utvikling og teamarbeid viktig for deg i valg av jobb? Ønsker du å jobbe på samfunnsnyttige prosjekter? Netcompany er i sterk vekst og har derfor behov for flere dyktige, nyutdannede konsulenter, og ser etter deg som ønsker å fortsette og lære mer. Les mer på netcompany.no/karriere

BLI MED I OUTPUT

Liker du ĂĽ skrive, tegne eller ta bilder? Bor det en kreativ designer eller skarp korrekturleser i deg? Output trenger flere bidragsytere.

Bli intern i dag! I FI AV I S. NO

S T U D E N TMANUALEN 45

Fem ting du burde oppleve i Oslo

Hvordan sjekke opp noen på IFI

Hvordan spare penger i studietiden. En seiersoppskrift.

Hjelp! Planten min har dævva!

Kapitalismens grufne moral elns

Høstens horoskop

FEM TING DU BURDE OPPLEVE I OSLO

Begynner du ĂĽ bli lei av ĂĽ chille med Netflix eller stresse med NRK? Her er fem friske tips til deg som aldri ble ferdig med ferien selv om lommeboka di ble det i midten av Juli.

TEKST Nanette Lindrupsen BILDE Nicolas Harlem Eide

Få litt perspektiv Noe av det fineste jeg vet med å bo i Oslo, er at vi har så lett tilgang på så mye frodig og vakker natur. Vettakollen kan by på en kort, småintens gåtur som belønnes med en verdig utsikt over Oslo. Du kan til og med se Ole Johan Dahls hus derfra! Det anbefales å gå fra Sognsvann, fremfor t-banestoppet. Dersom du synes det er langt å reise til vestkanten, vil ha en slakere bakke og en restaurant på toppen, er Grefsenkollen et godt alternativ. Er du litt gnien, så kan du sitte på gresset foran restauranten med medbrakt. Men du. Hvis bare det beste er bra nok for deg og dine, drar du til Kolsåstoppen. Utsikten der er like god som smaken av en iskald brus på Escape. Det er noe mindre sentralt, men allikevel ikke så langt at du ikke kan bruke t-banen! Bare dra så snart du kan. I mellomtiden skal jeg oppdatere innboksen min ofte, så jeg ser at du har takket meg.

studentmanualen - fem ting du burde oppleve i Oslo

Skogstur light - En tur i parken Dersom lårmusklene dine fremdeles er litt støle fra da du prøvde å få SK2018, kan du trøste deg med at Oslo har mange fine parker. Det finnes en park for alle. Har du ikke mye erfaring med parklivet, vil jeg anbefale deg å starte på Grünerløkka. Ta trikken til Olaf Ryes eller Birkelunden. Hvis du er av typen må-ha-en-park-NÅ, kan du nærmest legge deg rett ned etter du har gått av ved Birkelunden. Unngå Olaf Ryes plass, med mindre du har en greie for lukta av dagsgammal urin, trafikkstøy og mennesker som lurer på om du vil ha gratis tran. Gira på fest, folk, hunder og musikk, sier du? Da er Sofienbergparken stedet for deg. For nach-stemning på dagtid, drar du til Kubaparken. Femten minutter unna finner du Botanisk Hage, som i tillegg kan by på et utvalg av uteplanter, duftehager og drivhus. Perfekt for piknik!

Avansert parktur - Utforsk øyene Vi som bor i Oslo er så heldige som har øyene i indre Oslofjord. Hovedøya er vanskelig å beskrive med få ord. Den er som en blanding av museum, park, skog, strand og sauepensjonat. Øya har en utrolig rik historie og den kan du oppleve ved å stå på øyas beste utsiktspunkt sammen med tolv kanoner på Vestre Kruttårn. Gå til kommandantboligen fra 1850 som har huset alt fra sprengstofflaboratorium, en oberstfamilie, nazister og teatergrupper. Eller lev ut mitt personlige drømmedate-scenario; ha en piknik i de snart 1000 år gamle ruinene akkompagnert av en kjølig Meinklang Grüner Veltliner. Langøyene er til tross for sitt navn én øy. For å si det sånn, Oslo sin søppelhåndtering har ikke alltid vært så god som den er i dag. For hundre år siden bet kommunen seg i merke det store søppeldumpingspotensialet i sundet mellom det som før var to Langøyer. For at søppelet ikke skulle flyte opp, toppet de det med noen skipsvrak. På femtitallet garniterte de alt dritten med sand. Det har nå blitt et offentlig fritidsområde hvor gjester kan bade, telte opp til to dager og sprade rundt naken på sørsiden. De som liker å være litt mer aktive kan finne tre sandvolleyballbaner og én fotballbane. Ferjene til øyene går ofte fra Aker Brygge. Har du månedsbillett hos Ruter, koster ikke reisen noe ekstra.

studentmanualen - fem ting du burde oppleve i Oslo

Smak noe nytt på bondens marked Hver helg frem til desember arrangeres Bondens Marked på forskjellige steder i Oslo. Her har du muligheten til å kjøpe sesongprodukter direkte fra produsentene. Noe som også gir et potensiale til å endelig kunne prate grønnkål med en felles C-vitaminnerd. Det skal nevnes at prisnivået på bondens marked ikke er helt kompatibelt med en students matbudsjett. Dette løser du ved å prøve ut alle smaksprøvene på Bondens marked før du stikker til de internasjonale matbutikkene på Grønland for å kjøpe billige grønnsaker.

Drøm deg bort på biblioteket i regnværet. Noen dager må man bare være inne, har du et behov for å komme deg ut inne, kan jeg anbefale at du tar turen til Deichmans hovedbibliotek. Ditt nærmeste bibliotek vil selvfølgelig fungere like godt til denne aktiviteten, men den nyklassiske arkitekturen til hovedbiblioteket er en grunn til å dra i seg selv. Mens regndråpene danser på taket og skyene mørklegger byen, kan du, varm, trygg og god, ta en sjans på en bok som vil åpne en ny verden for deg. Om ikke, så i alle fall et lite hjørne.

TEKST Elise Lystad . BILDE Charles Deluvio / Unsplash

HVORDAN SJEKKE OPP NOEN PÅ IFI På IFI er det enkelt nok å få venner. Popp en kald brus i Escape eller snakk med noen i forelesning så er du i gang. Jeg har likevel hørt mye rart om flørting på IFI; som da en jente i Escape sa ”Hei!” tre ganger til en gutt og ga opp sjekkingen fordi han aldri svarte. Vi snakker altså om levende, fysiske mennesker som står rett foran hverandre. Så hvordan sjekker man opp en nerd? Output har samlet noen tips og triks som kan hjelpe deg å møte din neste høstflørt.

studentmanualen - hvordan sjekke opp noen på IFI

SNAKK MED DEM

Ser du en søt/kjekk/spennende person i gangen? Er det en person du ser kjøpe kaffe samtidig som deg i Escape som alltid bestiller noe spenstig? Snakk med dem. Det er få som ikke liker å få et kompliment eller spørsmål om noe de syns er spennende, og det er den enkleste måten å spre nettet sitt på. Selvfølgelig, om personen ser ekstremt opptatt ut eller har på seg gigantiske hodetelefoner så er det greit å vente eller la være. Bare ikke undervurder kraften av kommunikasjon, og ta en sjanse en gang i blant. Dette er generelt heller ikke dumt, for selv om du kanskje ikke ender opp med hook/kjæreste/tidsfordriv så har du fått øvd deg på å prate med fremmede, smalltalk og du har kanskje til og med fått en venn eller to.

FINN FELLES INTERESSER

Har du pratet med personen? Bra. Hva har dere til felles? Digger dere kaffe? Python? C#? Det er kanskje ikke så naturlig å spørre noen ”Hei skjera hva gjør du hvordan går det” hver gang du vil prate, men om du sier ”Jeg så nettopp denne artikkelen om optimale søkefunksjoner i C# og det var lættis” så har du starta en spennende samtale.

GÅ LITT UT AV KOMFORTSONEN

Ok, så du har snakka med personen din og du har funnet ut av deres felles interesser? Bruk det til din fordel og finn på noe fett dere kan gjøre sammen. Skal du finne evig kjærlighet eller bare et hook så er det enklere om dere tilbringer tid sammen. Har du funnet et seminar om kaffebrygg i den tredje verden? Eller et hackaton med noen fete premier? Spør om de vil være med! Er det kleint eller ukomfortabelt å gjøre det alene, så kan du gjøre det som en gruppe. Et sted må man starte.

IKKE VENT PÅ AT ANDRE SKAL TA DET FØRSTE STEGET

Det er få som misliker noen som tar initiativ til å prate eller henge. Ikke vent på at den kule personen skal ta kontakt med deg, gjør det selv. De fleste setter pris på at andre tar kontakt, på en respektfull måte. Du kommer kanskje ikke så langt med eksplisitte sjekkereplikker eller slibrige seksuelle kommentarer, men det skader ingen å starte en samtale om studier,kaffe eller java. Til (de streite) jentene på ifi: det er veldig mange gutter og få jenter. Hvis du gjør matten har du ganske gode odds hvis du prøver å sjekke opp en datanerd, for de har sannsynligvis brukt mer tid foran dataen enn de har gjort med andre mennesker.

DINE VENNERS VENNER ER DINE POTENSIELLE HOOKS

Hvis du har snakket med noen på IFI, uavhengig av intensjonen, har du forhåpentligvis fått deg noen venner. Kanskje har disse vennene også sine egne venner. Så bli med disse vennene når de sosialiserer, gå på fester sammen og møt enda flere folk. Den absolutt enkleste måten å sjekke opp noen når du går på IFI, er å ikke sjekke dem opp på IFI.

TEKST Kristian Kilde og Cecilie Isdahl . KÃ¸lleskov Gunnulfsen ILLUSTRASJON Katrine Louise BILDE Sharon McCutcheon / Unsplash

HVORDAN SPARE PENGER I STUDIETIDEN

En seiersoppskrift 54

studentmanualen - hvordan spare penter i studietiden., en seiersoppskrift

Med kun litt over 8000 kr i lån og stipend fra Lånekassen i måneden, hvorav tre fjerdedeler går til husleie, tenker du kanskje “hvordan i huleste heite skal jeg overleve?” Fortvil ikke! Output har heldigvis et par studenter på laget fra studieprogrammet Informatikk: digital økonomi og ledelse, som sitter med en ganske så god seiersoppskrift vi skal dele med dere! Med ordet “økonomi” i studienavnet vårt, tar vi nemlig på oss rollen som selverklærte eksperter i fagfeltet. INNLEDNINGSVIS KAN VI SI ÉN TING: PLANLEGGING! Sett opp et budsjett med alle månedlige inntekter og utgifter. Bruker du mer enn estimert på én post, må du kutte på en annen. Husk å etterlat en pott for uforutsette utgifter. Stå imot fristelsen til å overføre fra sparekonto med mindre du må. Sett opp faste trekk i nettbanken på faste utgifter som husleie, forsikringer, Athletica-medlemskap, Spotify- og Netflixabbonement (hvis du har råd til luksusen ved de to sistnevnte da, ideelt sett burde du snylte på noen andres). Om du absolutt vil unne MAT deg Spotify Premium, så • Skriv handleliste og kjøp mat én gang i uken. husk i det minste å benyt• Unngå småkjøp i kantina ol. Én krone her og én te deg av halvpristilbudet krone der, det blir penger det! for studenter. Husk også • Frukt og grønt i løsvekt er som regel billigere at medlemskap i NITO elenn innpakket (sjekk kilospris) ler Tekna inkluderer én • Kjøp store versjoner (såkalte økonomipakker) gratis forsikring og gir raav alle matvarer så lenge du vet du klarer å batt på alle forsikringer spise det opp før det blir dårlig. hos Gjensidige (spesielt • Gå for billigere alternativer slik som First Price. viktig er innboforsikring De har kanskje mindre appellerende forpakninog reiseforsikring, ikke ger, men inneholder i realiteten det samme. betal for unødvendige • Kjøp skivet ost, det er kanskje dyrere, men forsikringer). Pengene til tidsbesparende (og som alle vet er tid penger!!) faste utgifter burde trekI tillegg er det veldig vanskelig å få brukt opp kes eller settes av så fort den siste osteklumpen man har maltraktert du får stipendet, slik at med høvelen. du vet hvor mye du i realiteten har disponibelt. Videre har vi delt inn i kategorier med noen små enkle sparegrep og hacks:

MAT (fortsettelse)

ALKOHOL

•

• •

• • •

•

• • • •

• • •

Ta gratis buss til Sverige for å storhandle (undersøk hvilke varer som er vesentlig billigere der med et enkelt Googlesøk). Kjører du bil må du ta med drivstoffutgiftene i beregningene (det er snakk om ca. 400 kr for drivstoff og bomavgifter, vær så god, du!) Lag mat i fellesskap og del utgiftene. Spis gratis middag på bedriftspresentasjoner. Kyllingkjøttdeig koster halvparten av storfekjøttdeig, er bedre for miljøet og det smaker omtrent det samme. I hvert fall med tacokrydder. Svin er billigere enn storfe. Unngå storfe generelt. Hjemmebakt brød er billigere enn å kjøpe, og mye bedre. Brødbakemaskin på finn.no gjør livet ditt enklere. Lover. Kjøp mat som holder på å gå ut på dato til nedsatt pris. Butikker har ofte en egen disk med 40-50% avslag på mat som går ut om 1-3 dager. Kast mindre mat! På appen “Too good to go” kan man redde overskuddsmat fra å bli kastet, og du får det for en veldig hyggelig pris! Frys ned mat du tror du ikke rekker å spise før det blir dårlig. Lag pytt i panne med rester et par ganger i måneden. PROTIP: Utgått på dato betyr ikke dårlig. Bruk sansene: se, lukt og smak. Helst i den rekkefølgen. Vær intern i en ifi-forening Gratis kaffe på foreningskontoret (NB: Som regel pulverkaffe) Nedsatte priser på alt Escape har å tilby (også alkohol)

•

Se forrige punkt Liker du vin? Er du på en av Blinderns mange studentpuber, så gå sammen om å kjøpe en flaske i fellesskap (eller drikk hele selv). En flaske er uansett latterlig mye billigere enn å kjøpe 5 glass hvis du tror det er dit kvelden bærer. Vors før byen og kjøp minst mulig ute (litt hyggeligere priser på studentpuber heldigvis, men fortsatt hakket billigere å starte hjemme). Arranger vors hjemme hos deg selv, så sitter du igjen med panten (men sannsynligvis også en liten ryddejobb). Synes du de 30 kronene fra panteflaskene ikke hjelper stort, så trykk på Røde Kors-knappen og bli med i trekningen av én million ;) Sier det igjen: bedriftspresentasjoner.

SHOPPING •

•

• • •

Begrens innkjøp av unødvendige gjenstander, eventuelt innfør midlertidig shoppestopp hvis du er helt ute og kjører. Skal du netthandle, let etter rabattkoder først (men prøv å ikke handle mer av den grunn). Lag deg gratis bruker på Studentkortet.no og få masse rabattkoder. Sjekk skap og bod for å se om du har klær og ting du har glemt at du eier. Kjøp og selg brukt på finn.no, Tise, loppemarked, Fretex ol. PROTIP: Du kan faktisk innrede en hel hybel med gratis møbler fra finn.no. Kom gjerne innom Moldegata 33 for inspirasjon.

studentmanualen - hvordan spare penter i studietiden., en seiersoppskrift

TRANSPORT •

• •

Sykle og gå i stedet for Ruter-billett om forholdene ligger til rette for det. Kjøp bysykkelabbonement hvis du ikke har sykkel. Sykkelnettet i Oslo er bra. (Er du av den ekstreme “jeg-harvært-ute-en-vinternatt-før”-typen, er det også mulig å sykle om vinteren). Bestill reiser med tog og fly i god tid for å få billigst billetter. PROTIP: Erfaring tilsier at det også er mulig å bruke vernepliktkort litt etter tjeneste. Se barsk ut, legg inn et forførende blikk og vips; du har skaffet deg 90% rabatt denne gangen også.

Avslutningsvis kommer kanskje det beste tipset av dem alle, så er du en av dem som enten ikke orket å lese noe av de foregående, eller hadde hodet på en helt annen plass, prøv å følge med nå...

FÅ DEG DELTIDS- OG/ELLER SOMMERJOBB Dersom regnskapet likevel ikke går opp, selv etter disse fabelaktige tipsene, er det lov å krype til korset og skaffe seg en jobb. Som informatikk student er du velsignet med utallige muligheter og bedrifter som sikler etter å ha rumpa di dypt plassert i kontorstolen på bedriftslokalet deres (eventuelt i alle andre bedrifters lokaler om du er så heldig å få bli omreisende konsulent). Å være student er i utgangspunktet en 100% stilling i seg selv, men for hvert semester du gjennomfører på IFI, blir du mer om mer ettertraktet. Det føles kanskje meningsløst å scanne varer i kassa på Kiwi når du vet at du til syvende og sist ikke har noen planer om å ende som kjøpmann, men noen ganger er det faktisk der du må begynne hvis du trenger mer enn stipendet kan tilby. Det aller beste er når du kommer til det punktet i utdannelsen din at du kan få en relevant jobb. Da blir ikke jobben bare en ekstra byrde, men også noe som kan hjelpe deg med studiene!

Sikt høyt, kanskje du en dag både får drømmejobben og kommer til det punktet økonomisk at du ikke lenger trenger å bruke tid på å lese artikler som denne. Lykke til!

HJELP! PLANTEN MIN HAR DÆVVA TEKST Nanette Lindrupsen

Korrekt vanning er alfa omega for å få en plante til å trives. Behovet varierer fra plante til plante, men heldigvis finnes det noen generelle regler som tar deg langt i plantegamet. I denne guiden skal vi gå nøye gjennom hvordan du vanner tropiske grønne planter som er vanlig å se i blomsterbutikkene i Norge. Når trenger planten vann?

• • • •

Her var Einstein inne på noe. Det er altså relativt. Siden vi har med levende organismer å gjøre vil det ikke være noe fasitsvar på hvor ofte en plante skal vannes. Det avhenger av mange faktorer som du kan se i lista til venstre. Den generiske tropiske grønnplanten skal tørke lett ut, det vil si at når du kjenner på jorda, skal den være tørr på overflaten og lett fuktig noen centimeter ned i jorda. De aller fleste grønne planter tåler å bli ganske tørre for en kort periode. Spesielt hvis du har stelt godt med den tidligere. Dersom du er i tvil er det best å vente. En plante kan komme seg etter tørke, men ikke overvanning. Ved drukning vil røttene råtne, og planten vil paradoksalt nok tørste i hjel siden røttene ikke lenger klarer å ta opp vann til resten av planten. Symptomene på tørke og overvanning kan derfor være ganske like. Det er allikevel noe du kan se etter. Noen planter får gule blader og begynner å felle dem. Ved tørke vil bladene ofte bli slappe og brune i tuppene.

•

Mengde: Fikk den mye eller lite vann sist gang? Hyppighet: Har det gått lang tid siden forrige vanning? Romtemperatur: Er det varmt der planten står? Står den ved en radiator eller i sola? Luftfuktighet: Står den veldig nærme andre planter? Har du klær til tørk i rommet? Begge øker luftfuktigheten og sørger for at fuktigheten fra jorda ikke transpirerer like fort. Sesong: Vekstsesong er som regel fra april til september. Det betyr at planten jobber mye med å vokse og utvikle nye blader og knopper. I denne perioden skal planten ha mer lys, vann og gjødsel. Pottestørrelse: Jord holder på luftfuktighet. Jo mindre jord det er i potta, desto mindre er det som kan holde på vannet. Dette betyr at planter i små potter skal vannes oftere.

Hvordan finne ut om det er på tide å vanne

Åssen vanner man ‘a?

Vel, Timmy. Jeg er glad du spurte! Bruk lunka vann. Ideelt sett skal planten drikke vannet fra bunnen, dette er for å få røttene til å strekke seg nedover slik at du får en mer stabil plante. Gi godt med vann, men sørg for at planten ikke står i vann i mer enn ti minutter dersom den var lett fuktig da du satte den oppi vannkaret. Hvis uhellet har vært ute og planten har stått i vann i flere timer, kan du prøve å redde den ved å helle ut vannet som er i potta. Klem jordklumpen for å få ut overskuddsvannet. Plasser planten på et litt varmere sted. Gjerne hvor det er litt trekk (så lenge det er over 14 grader ute). Er du heldig, vil den drikke mer på grunn av varmen, og luftsirkulasjonen senker faren for mugg i jorda. Ser du LETT at planten er dødsdømt, kan du prøve å klone den ved å ta noen stiklinger (søk det opp, det er ganske kult). En knusktørr plante kan godt gjennomvannes eller stå i noen centimeter med vann i en halvtime. For å gjennomvanne planten: Ta den i dusjen og skyll planten til hele jordklumpen bli helt våt. Du kan alternativt dytte hele jordklumpen i en bøtte med vann. Når det slutter å komme bobler opp fra plastikkpotta er den gjennomvåt. Husk å la overskuddsvannet renne av før du putter den tilbake i pyntepotta.

Faktorer som påvirker vannbehovet

• •

•

Stapp en finger ned i jorda, og sjekk om det føles tørt, vått eller fuktig. Løft potta. Er den lett eller tung? Våt jord veier mer enn tørr jord. Vekten kan brukes som en indikator for å vite om det er på tide å vanne. Lær hvor mye planten pleier å veie når den er tørr og nyvannet. Den viser tydelige tegn på tørste ved at planten er slapp og bladene henger mer enn normalt. Sjekk alltid jorda før du vanner, det kan hende den bare har snudd bladene mot sola eller har blitt utsatt for overvanning. Noen planter (som Maranta og Calathea) beveger bladene opp og ned i løpet av dagen, ikke forveksle det med tørste. Vil du ha en plante som er flink til å si i fra om den er tørst, anbefales Japansk fredslilje.

TOPP 5 PLANTER FOR DEG SOM VIL UPPE FENG SHUIEN I HYBELEN

Vindusblad Monstera deliciosa / monstera borsigiana

Monstera deliciosa har fått navnet sitt av to forskjellige grunner. 1. Når den trives vil den vokse fort og bli monsterstor. 2. Der den vokser naturlig vil den ofte få en frukt som er deliciosa, men giftig i umoden tilstand. Det tar ett år før frukten er moden og da skal den visstnok smake ananas! Monsteraen er en epifytt, det vil si at den liker å klatre. I naturen bruker den luftrøttene til å klatre på vegger eller andre trær. Du kan se imponerende eksempler på inneversjonen av dette ved et raskt instagramsøk på ”Monstera Deliciosa”. Noe annet som er kult med monsteraen er at den griner når den har fått for mye vann. Planten kvitter seg nemlig med overskuddsvann ved å skille dem ut fra bladtuppene. Dette er dog ingen oppfordring til overvanning. Tips: For å oppmuntre planten til å utvikle flere hull i bladene, er det lurt å sette den nærme vinduet, men ikke i direkte sollys. Den tåler å stå i skygge, men vil da kun få hulløse blader. Da burde du heller skaffe en Alocasia. Monsteraen er en drøm å ta stiklinger av og gjør veldig mye av seg generelt. Anbefales på det sterkeste til den som vil ha det frodig i rommet, men ikke er så gira på å kjøpe så mange planter.

Parasollpilea / Kinesisk pengeplante Elefantøre / Misjonærplante / Pannekakeplante

Pilea peperomioides

Kjær plante har mange navn. Pileaen er en av mine favorittplanter nettopp på grunn av dens lekne utseende. De definerte runde bladene står i sterk kontrast til de skjøre spinkle stenglene. Disse enkle formene står igjen i kontrast til den tilfeldige spredningen av bladene. Pileaen har også en interessant historie. Planten er maskoten på delingskulturen innenfor stikle- og avleggerverden og det hele startet med en norsk misjonær som plukket med en stikling på et marked i Kina i 1944. På grunn av krigen måtte han og familien evakuere til India. To år senere var Agnar Espegren endelig tilbake i Norge og stiklingen var ennå i live! Fra det året spredte planten seg til hele nordsiden av Europa. I mange år skal alle pileaene i Skandinavia og Storbritannia ha stammet fra den stiklingen Agnar tok med seg. Hvis du noen gang drar på et stiklingsbyttemøte kan jeg garantere at du vil se minst én pilea! Tips: La jorda bli litt tørr. Du kan også vanne den når jorda er lett fuktig, men ikke gi for mye vann da. Har den vært tørr lenge, kan du godt gjennomvanne den. Husk å la overskuddsvannet renne av. Planten lagrer mye vann i stenglene og bladene, så den skal heller ha for lite enn for mye. Gi den en lys plassering. Den skal ha dagslys, men ikke direkte sollys og snu den innimellom så bladene ikke bare vokser i én retning (de vokser nemlig mot lyset). Får planten din stiklinger, kan du enten beholde dem eller gi dem til noen du er glad i.

studentmanualen - hjelp! planten min har dævva

Gummifiken Ficus elastica

Denne planten ble tidligere brukt til å utvinne latex. Uansett om du sitter inne med en relevant fetish eller ei, er denne planten en fin og lettstelt kompis å ha i stua. Synes du monsteraen virker litt skremmende, er denne en fin motpart. Den vokser pent og ryddig oppover. Nye blader springer alltid ut fra toppen, så disse kan knipes av hvis du ikke vil ha flere blader eller er fornøyd med høyden på planten. Når nye blad produseres, så vil det ligge en lang rød hette rundt bladknoppen. Det er ganske stilig. Tips: De fleste fikenplanter er ømfintlige for brå miljøskifter og kan som en konsekvens av det miste bladene sine. Vær forsiktig når du flytter den, og introduser den gradvis for mer lys og trekk dersom du vil ha den i vinduet. For å oppmuntre gummifikenen til å produsere større blader, kan du plassere den litt unna vinduet. Får du fikenblod på tann og vil utvide fikesamlinga? Da burde du sjekke ut Fiolinfiken (ficus lyrata) og fiken som bonsai (ficus ginseng)

Fiskebensplante / Prayer plant Maranta tricolor

Marantaen er nok en personlig favoritt. Den har grafiske blader som få kan måle seg med. Undersiden kan gå fra å være gjennomsiktig til opak lilla. Alt etter hvilken vinkel du ser på bladet fra. Den har fått navnet sitt fra hvordan den posisjonerer bladene sine i løpet av døgnet. Om dagen er de stilt slik som du ser på bildet, på kvelden vil den bevege bladene oppover slik at kun ser undersiden. Og ja, du kan faktisk se at de beveger seg! Tips: Følg vannetipsene fra tidligere, og pass på at jorda aldri blir altfor tørr. Planten er glad i fuktighet, men det skal ikke ha vann på bladene sine. Teksturen er fløyelsaktig. Det betyr at vann på bladene ikke klarer å transpirere fort nok, og du kan ende opp med å få flekker. Den liker å ha det lyst, men ikke direkte sollys. Da kan mønsteret på bladene forsvinne.

Blankblad / ZZ Zamioculcas zamiifolia

Dette er planta for deg som trenger en rolig introduksjon til grønnplanter. Denne planten vil stå trofast ved din side og se pen ut selv om du glemmer å vanne den flere uker i strekk. Tips: Zamioculcasens største fiende er overvanning. Den lagrer mye vann i rhizomene (rotknollene). Jorda skal derfor tørke veldig godt før den får vann igjen. Den beste måten å sjekke dette på er å løfte planten forsiktig ut av potta og kjenne på den nederste delen av jorda. Zamioculcasen trives best når den får stå i fred. Den foretrekker litt til mye lys, men fungerer utmerket til mørke rom også. Zamioculcasen kommer også i en sort utgave som heter Raven (etter de sorte fjærene). Denne skal ha litt mer vann og litt mer lys, men er allikevel lettstelt. Også er det ganske gangster å ha en plante med sorte blader.

. TEGNET AV Gurko

De lærde strides angående hvilke datoer som er innenfor de ulike stjernetegnene, ta dette horoskopet med en pose grønn te, en skive sitron og en kopp med varm melk. Vannmannen 20. jan - 18. feb

Fiskene 19. feb - 20. mars

Væren 21. mars - 19. april

Tyren 20. april - 20. mai

Kjennetegn: entusiastisk, bestemt, sta Du er i ditt rette element når vi går en våt høst i vente. Dette betyr ikke nødvendigvis at det regner menn, så sett av litt penger fra storstipendet til å kjøpe deg en regnjakke. IFI-dammen er ditt hangout-spot mens det fremdeles er varmt i lufta, ta deg tid til å bli kjent med noen fisker.

Kjennetegn: energisk, løsningsorientert, målrettet, behjelpelig Ulla di kommer godt med nå som det går mot kaldere tider, husk at det kan lønne seg å dekke til snoppen, spesielt nå som nye og gamle fisker samles ved IFI-dammen.

Tvillingene 21. mai - 20. juni

Kjennetegn: tolerant, direkte, lojal, rastløs Er du på søken etter nye vennskap denne høsten er mulighetene gode! Legg din slemme side til siden slik at den snille kan få blomstre. Kanskje du finner din tvillingsjel i Escape? Anbefaler forresten Hollows & Fentimans ingefærøl, den har blå etikett syns jeg å huske.

Løven 23. juli - 22 aug

Kjennetegn: empatisk, utadvendt, vennlig, hemmelighetsfull Du har vært i ukjent farvann i sommer og dette kommer nok kanskje ikke som en flodbølge, men sorry Dory.. du vet at når det begynner å lukte reke av en fisk, da er det på tide å dra på sjekkern.

Kjennetegn: kontrollerende, leken, kreativ, søkende etter erkjennelse Tyren, Tyren skal du hete for du stjal obligen, pass på så du ikke får pla-a-a-giat på den! Selv om du har en god dose humor i deg vil du gjerne bli tatt seriøst. Venna blir imponert om du tar deg en tur på biblio i ny og ne.

Krepsen 21. juni - 22. juli

Kjennetegn: emosjonell, omsorgsfull, dagdrømmer, sensitiv Du overtenker mye og det tapper deg for krefter. Slapp av og pust ut. I slutten av oktober må du være litt på vakt for å ikke bli skremt av dine omgivelser. Spesielt den 31. oktober burde du være ekstra observant.

Jomfruen 23. aug - 22. sept

Kjennetegn: sjarmerende, selvsikker, egoistisk Du er et rovdyr uten skam og uten skabb, håper jeg. Vi trer nå inn i løvens periode. Du elsker å være festens midtpunkt, og dette nyter du i månedene som kommer. Ikke alle vil være med ut hver dag, du er Mufasa ikke ”jada, masa”.

Kjennetegn: intellektuell, kalkulerende, ubestemt, ren Du er ingen jomfru i nød.. eller kanskje du er i nød? Da anbefaler jeg deg å sikte høyt, mer spesifikt administrasjonen i 4. etasje! Forresten, liten fun fact, Mor Teresa er også født i jomfruen.

Vekten 23. sept - 22. okt

Skorpionen 23. okt - 21. nov

Kjennetegn: kjærlig, jovial, lett påvirkelig Du er en god venn å ha, men kan i perioder føle deg ensom. Husk at du alltid kan finne andre vekter i kantina, og på athletica også for den saks skyld. Hold deg sammen med løver dersom du vil ha det gøy uten å være midtpunktet.

Kjennetegn: humoristisk, rolig, gretten Kreativiteten blomstrer hos deg i høst, og i desember kommer du kravlende ut fra ditt lune hi. Da ser vi deg kravle gjennom gangene syngende på “Skytten, do you love me?” helt Drake-style.

Steinbukken 22. des - 19. jan

Skytten 22. nov - 21. des

Kjennetegn: generøs, rettferdig, cocky Saturns ringer synger høyt i september, gjør du moonwalk to ganger om dagen denne måneden vil du ha opparbeidet nok friksjon til å kunne skyte gnister i november. Vær nøye med hvor du skyter, selv om det slår gnister kan det være en koblingsfeil.

Kjennetegn: seriøs, stødig, sjalu Du er seriøs, stødig og sjalu. Ikke forveksle det med seriøst stødig sjalu. Husk å unne deg selv og andre glede i høst slik at du ikke stanger i veggen. Vær observant på hvilket toalett du går inn på i 3. etasje! Det kan fort bli seriøst kleint for deg å gå inn på feil dass. Kræsjkurs i dårlig consistency.

TEKST Anna Finstad BILDE Danil Nikolaev BILDEREDIGERING N. Lindrupsen

Annonse_Output_216x280mm.indd 1

29/06/2018 12:51