Oslo Fotokunstskole - Film- & videokunst

Hanne Sophie Claussen Rektor

Til sommeren uteksaminerer Oslo Fotokunstskole nok et kull fra skolens utdanning innen Film- og videokunst. Kan du fortelle om erfaringene med denne utdanningen og hva det var som gjør at skolen i tillegg til fotografiutdanningen tilbyr en linje innen film- og videokunst?

I dag krysser kunstnere, fotografer og filmfolk ulike sjangere og ønsker å dykke inn i ulike fagfelt. Da gir vi studenter mulighet til å fordype seg i film- og videokunst over ett år på dagtid fulltid eller deltid på kveld over to år. Her får studentene muligheten til å lære seg verktøy, utforske og arbeide med eget interessefelt samt problematisere mediet. Film og video er beslektet med fotografi, og i kunstverden er begrepet «kamerabasert kunst» vel etablert og rommer både fotografi og videokunst. Vi erfarte på skolens fotolinje at stadig flere studenter også arbeidet med video, så en linje for film er som en naturlig respons på alle disse faktorene. Jeg opplever filmbransjen som imøtekommende og at de har høy integritet og stolthet overfor feltet de tilhører. Filmlinjen har styrket skolen, flere mennesker har kommet til, og det er veldig sunt for skolen.

Skolen er et sted der mennesker kan studere film i en kortere periode, arbeide mer fristilt enn tradisjonelle filmutdanninger, prøve seg på alle deler av det å skape film, for å finne ut hvor de trives og skal videre. Jeg har et hjerte for dagskolen og et hjerte for kveldsskolen, et hjerte for filmlinjen og et for fotolinjen, de representerer veldig ulike ting, selv om vi er en liten skole. På kvelden kan mennesker med en drøm om å arbeide med foto, kunst eller film teste ut eller realisere denne drømmen selv om de har en hverdag som består av mye annet, som jobb, familie eller andre studier som ikke kan forenes med dagstudiet hos oss. Disse studentene er gjerne litt eldre enn de på dagskolen. På dagskolen er de unge, det er dynamikk og fres, høyt og lavt, mens på kvelden er det mer ro. På fotolinjen arbeider de i stor grad individuelt, mens på filmlinjen oppstår det naturlig et samarbeid imellom studentene. Mulig dette er faktorer som gjør at klassene oppleves så forskjellig. Det er interessant og jeg elsker alle aspektene de representerer, og hva filmlinjen tilfører skolen!

Kan du fortelle litt om utdanningen?

Her er det profesjonelle filmskapere og kunstnere som underviser, både faste lærere og gjestelærere. I Oslo bor de fleste av landets filmfolk, og skolen benytter seg av det, noe som gjør skolen ekstra aktuell. Vi legger vekt på spennet fra tradisjonell film til eksperimentell film, hvor studentene plasserer seg der de selv ønsker på denne skalaen. Vi oppfordrer til å teste ut og leke seg frem, i kombinasjon med å arbeide mer analytisk. Skolen har utstyret studentene trenger, og de får kurs i analog filmteknikk og vi opplevet at det er populært å filme og klippe slik som var vanlig før digitaliseringen av filmen. Vi ser også at digitaliseringen har gitt et stort mulighetsrom i film der mye skjer i redigeringen, altså i etterarbeidet. Men alle stegene er viktige å forstå og mestre og derfor underviser vi studentene i forarbeid, produksjon og postproduksjon slik at de har gode forutsetninger for å jobbe og eksperimentere med mediet på den måten de måtte ønske.

Hva kan man bruke utdanningen til?

Film i dag er så annerledes enn da jeg selv studerte for over 20 år siden. Den gangen var vi helt avhengig av flere mennesker og utstyret var ofte tungt og dyrt. Nå kan du etter å ha studert hos oss i et eller to år arbeide videre med film uten alt dette. Det krever like mye innsats og hardt arbeid, men det er mer tilgjengelig og koster mindre. Flere har muligheten til å prøve ut om film er noe de vil arbeide med!

Vår erfaring er at de fleste fortsetter med film i en eller annen form etter å ha studert på skolen og noen søker seg videre til høyere utdanning innen film eller kunst for å fordype seg ytterligere. Det er spennende å følge med på studentene fra skolen. Det er talenter her som arbeider hardt og kommer med arbeider som jeg opplever at er nyskapende, rørende, personlig, viktig og vakkert. Filmlinjen på vår skole er enda ung, den har eksistert siden 2019, men vi ser allerede at den er godt etablert i filmverdenen i Norge. Vi ser og at flere av skolens tidligere studenter fra fotolinjen også har markert seg i det norske filmmiljøet.

Foto: Stian Evensen

Kine Sofie Berntsen

Film- & videokunstlinje

Fotokunstlinje - analog og digital.

1- årig/2-årig - Fulltid/deltid

Oslo Fotokunstskole er den eldste fotoskolen i Norge. Skolen er veletablert i norsk og skandinavisk fotokunstmiljø og kan skilte med flere anerkjente fotografer og filmskapere blant våre tidligere studenter.

Vi tilbyr fulltidsstudie på dagtid eller deltidsstudie på kveldstid. Det finnes to linjer på skolen: fotokunst eller film- & videokunst. På begge linjene vil du lære både analogt og digitalt foto.

Skolen krever ikke studiekompetanse og opplæringen tar hensyn til at studentene har ulik erfaring med fotografi eller video/film. Det kreves heller ikke fotokunnskaper for å søke.

Skolen har offentlig godkjenning og mottar statsstøtte. Derfor er skolen billigere enn andre fotoskoler. Skolen gir rett til lån og stipend hos Statens Lånekasse.

Se våre nettsider oslofotokunstskole.no for mer infor eller ta kontakt på epost post@oslofotokunstskole.no eller på telefon 45 41 70 02. På skolens blogg, instagram og facebookside finner du relevant informasjon.

Stillbilder: Johanne Kristine Udnes Hansen

Diska Livia

Tidligere student på

film- & videokunst kveld

- Jeg vil anbefale videokunstlinjen på OFKS til de som er interessert i å skape filmer, enten som en hobby eller med ønske om å jobbe med det. Om du gjør andre ting på dagen eller jobber som noe annet, så er det mulig å kombinere deltidsstudiet med det, noe som gjør at man kan få doser av kreative input flere ganger i løpet av uken.

Jeg opplever også at om man føler at man sitter fast i sin kreative reise, så er skolen et fint sted å få i gang den kreative juicen igjen. Her møter man andre kreative sjeler og blir eksponert til ting som man kanskje ellers ikke ville ha blitt.

Sabina Jacobsson Lærer i film og videokunst

Film/video er et medium som er inne i en ganske drastisk forandring rent teknisk; fra å være noe som var forbehold et knippe mennesker med dyp teknisk kompetanse, til å være noe vi alle i teorien kan lage på vår medbrakte ‘device’. Denne tekniske revolusjonen gjør jo et studie som dette mulig, og gir en helt annen konseptuell tilnærming til det å lage film, noe vi ønsker å omfavne. Det skal da sies, at vi fokuserer veldig på den analoge delen av det å lage film i tillegg, og underviser bl.a. i bruk av 16mm kamera. På mange måter ønsker vi at studentene skal finne sitt verktøy for sin jobb, snarere enn at dette er noe vi som institusjon skal tilegne studenten.

Sabina Jacobsson er film-, foto-, tegnings- og installasjonskunstner. Hun ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Trondheim Norge 2000. Jacobsson har hatt flere utstillinger/visninger i Norge og i utlandet. Hun jobber med videodesign for danse- og teaterforestillinger og hun lærer ved filmlinjen på Oslo fotokunstskole. Jacobsson mottok garantiinntekt for kunstnere i 2012.

Jacobsson leter etter nye koblinger mellom idé og teknikk der det spontane og uforutsigbare spiller på lag med det konseptuelle. Hun eksperimenterer med metoder både når det gjelder regi på film og med analoge teknikker som tegning og skulptur. Med dette som utgangspunkt lager hun lekne og ettertenksomme verk. Som videokunstner jobber Jacobsson både i gallerirommet, i teateret og i kinosalen. Hun har hatt mange samarbeidsprosjekter med ulike regissører og utøvere i over 20 år.

Elle Whitney

Stillbilder: Augustus Moltubakk

Marius Mathisrud Lærer i film og videokunst

Er det noen tendenser å spore blant studentene når det komer til hvordan de tilnærmer seg film- og videomediet?

Det ser ut til at studenten har et ekstremt behov for å undersøke og utforske det som ikke er håndgripelig. Dette er jo ikke noe nytt innen kamerabasert kunst, men der typisk kjærlighet, hat og frustrasjon er naturlige sinnsstemninger å jobbe med, så virker det nå som om det er en overhengende interesse for å arbeide med drømmer, minner, fragmenter av tid osv. Det ser ut til at mye av tematikken sirkulerer rundt en forholdsvis introvert og personlig sfære, dog uten å være narsissistisk – snarere tvert imot. Å stille spørsmål rundt hva disse tingene betyr i et større perspektiv, er noe flere jobber med.

Rent teknisk er det en stor dragning mot det ”upolerte”. Flere filmer er skutt analogt, både med 16mm og 8mm, noen fremkaller filmene i selvlaget fremkaller basert på kaffe og C-vitamin. Det er også veldig mye bruk av Handycam, både gjennom bruk av arkivmateriale og i nyproduksjon. Dette bunner nok i de estetiske kvalitetene og assosiasjonen et slikt bilde gir, kanskje som et motsvar til det lett tilgjengelige og overprosesserte bildet vi får fra telefonene våre.

Hvis jeg skulle beskrive årets avgangsstudenters filmer en fellesnevner så er dette filmer som får deg til å føle noe. Dette er verker produsert av en gjeng som virkelig byr på seg selv og som har jobbet hardt og godt for å få til det de ønsker. De har mye på hjertet, og de har alle et stort ønske om å utrykke seg. Det er mye forskjellige type arbeider, alt fra sjangertro fiksjon til mer flytende tankerekker i essayform. Vi som kunstskole legger til rette for egen kunstnerisk utfoldelse og utvikling, snarere enn enpragmatisk tilnærming til filmfaget, så vi oppfordrer til å finne egne måter å skape på.

Hvordan arbeider du som kunstner selv?

Som kunstner prøver jeg å skape verker som får folk til se på samfunnet vårt med et kritisk blikk, gjerne ved hjelp av provokasjon og manipulasjon av stereotypier. Jeg ønsker å skape kunst som har moralsk og filosofisk konseptuell tyngde, som engasjerende og provoserer vårt fremtidsbilde ved hjelp av tematikk, form og medium. Vi er omringet av informasjon samtidig som vi er på et vitenskapelig vippepunkt når det kommer til maskinlæring, kvantefysikk, kunstig intelligens og menneskelig genmodifisering. Vi lever i en tid der Science fictionprofetiene blir til virkelighet fortere enn vi kunne ane: ’Hvordan skal vi bestemme hvordan fremtiden vil bli seendes ut, når fremtiden allerede er her?’

Min film fra 2019, ‘THE VOICE IS LOUDEST IN YOUR HEAD’, var en del av Nasjonalmuseets åpningsutstilling ”Jeg Kaller Det Kunst”. Filmen er en ”fiktiv dokumentar” på halvannen time, hvor protoganisten er på jakt etter annerkjennelsen han aldri fikk. Det er en veldig personlig og ærlig film som utforsker identitet, intimitet og autentisitet.

Mathisrud er utdannet fra Det Kongelige Kunstakademiet i Haag (NL) fra skulpturavdelingen. Han har de siste årene hatt praksis i Berlin, men i sommer flyttet tilbake til Oslo, og har nå atelier over Galleri Hulias i Maridalsveien. Har stilt ut verker på bl.a. Høstutstillingen 2018, Oslo (NO); W139, Amsterdam (NL); Galleri CC, Malmö (SE), Art Rotterdam 2019 (NL); Rod Bianco (nå Galleri Golsa), Oslo (NO); Heerz Tooya, Veliko Tarnovo (BG); Claptrap, Antwerpen (BE); Reneenee, Amsterdam (NL); Wiedererwachen, Berlin (DE) og Hulias, Oslo (NO).

Foto: Sebastian Vetsch

Kine Sofie Berntsen

Analog film + OFKS = Sant

Oslo Fotokunstskole skiller seg ut ved muligheten til å jobbe analogt med film og foto. Skolens filmstudenter lærer å jobbe med analog film, og vi har snakket med lærer og kunstner Marius Mathisrud som har workshop med studentene i analoge filmteknikker.

Du har workshop i analog film med Oslo Fotokunstskoles filmstudenter. Hva gjør dere i denne workshopen?

Workshopen er i en introduksjon til det analoge filmmediet og analoge kameraer, da spesielt Arriflex og Bolex 16mm kameraer. Vi lærer hvordan man laster inn film, skyter en liten film og fremkaller selv filmene her på skolen før det sendes til skanning.

På Oslo Fotokunstskole kan film- og fotostudentene jobbe analogt. Hvordan er interessen blant studentene for å utforske analoge teknikker? Hvordan må man tenke annerledes når man filmer på fotokjemisk film kontra digitalt?

Det er flere grunner til at dette er spennende, for det første er det en mye mer håndverksmessig prosess til produksjonene. Dette er en fysisk film som blir eksponert for lys. Denne må du laste inn i kamera, du må trykke på fysiske mekaniske knapper for å skyte, sveive inn på spoler i totalt mørke til fremkalling, kjemi må blandes og filmen må henges til tørk. Siden studenten ikke ser hva de filmer, slik som man gjør når man f.eks. filmer med mobilen, må de eksponere ved å bruke lysmåler. Dette i seg selv fremprovoserer en helt annen tilnærming til det å filme i forhold til det digitale.

Den andre, kanskje enda større grunnen til å filme analogt, er at den fysiske filmen som blir brukt, er den samme som har vært brukt på alle filmer du har sett og kanskje likt veldig godt tidligere. Vi filmer med Kodakfilm som er den samme som brukes i alle analoge filmer som skapes eller har blitt skapt, til forskjell fra digitalkamera, der sensor og bildekvalitet varierer fra kamera til kamera og er prisrelatert.

Den analoge filmen har derfor potensiale til å fange noen fantastiske flotte bilder. Det som er den store forskjellen i praksis, er at disse fysiske filmrullene er vesentlig mindre lyssensitive enn dagens digitale sensorer, og scener må lyssettes på en mer spesifikk måte. I denne prosessen lærer vi å lyssette slik som man gjør på filmer vi velger som referanser, og det er ofte her vi lærer hvordan bildene kommer til live gjennom aktiv bruk av lys og dens retning, og klarer å skape illusjonen av tre dimensjoner på en flat skjerm.

Erfaringen fra å filme analogt er vel så mye spennende i seg selv, som det er en erfaring og egenskap man kan ta med seg og bruke i fremtiden. Ved å anvende måten man jobber analogt på, sammen med moderne digitale kameraer, får man et helt annet spillerom for å skape bilder. Dette kan man ta med seg videre inn i utdanningen og er en erfaring som er veldig fin å ha også videre i den profesjonelle verden.

Er bruken av analog film noe studentene tar med seg videre når de lager sine egne prosjekter senere i semesteret?

Det er en veldig spennende og annerledes erfaring for våre studenter, og flere velger å fortsette å jobbe analogt etter dette. De kan da låne skolens utstyr til egen bruk videre i f.eks. eksamensoppgave eller musikkvideoppgaven.

- Det å jobbe med analog film var noe jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre ganske tidlig. På Oslo Fotokunstskole fikk vi et kurs i å filme analogt og stor frihet til å utforske ideer på egenhånd. Jeg fikk god hjelp av lærere med erfaring fra det analoge.

Kine Sofie Berntsen

Tidligere student på OFKS

Lea Meyer Tidligere student på film- & videokunst dag

Jobben som skuespiller inspirerte Lea Meyer til å bevege seg bak kamera. Vi snakket med Lea om hennes erfaringer fra utdanningen da hun studerte film- & videokunst på Oslo Fotokunstskole.

Hva var ditt forhold til film- og video før studiene og hvorfor ønsket du å studere nettopp dette?

Det var nok gjennom å jobbe som skuespiller at jeg fikk øynene ordentlig opp for å faktisk studere film. Måten man jobber på når man lager film er noe jeg beundrer. Man jobber ofte i store team og alle er ekspert på hver sin oppgave - og alle gjør sitt beste på vei til et felles mål. Etter å ha jobbet som skuespiller i ulike filmsett ble jeg nysgjerrig på hva de andres jobb på sett faktisk innebar. Jeg fikk en interesse for å lære å lage film selv, og filmlinjen på OFKS virket som et veldig passende sted å starte og for å få et godt innblikk i ulike deler ved det å lage film.

Hva var det som fikk deg til å ville studere på Oslo Fotokunstskole? Og hvem tenker du at utdanningen er relevant for?

Skolen virket midt i blinken for meg. Jeg ville prøve meg på forskjellige roller innenfor filmproduksjon for å finne ut mer om hvilken retning jeg ville gå videre, i tillegg til skuespill. På OFKS får jeg muligheten til dette. Man får prøvd seg som fotograf, lystekniker, regissør, klipper og innspillingsleder, osv. Det var også et stort pluss at skolen er kunstnerisk rettet, og man får mye frihet i det man lager. I tillegg hadde jeg hørt mye bra om skolen fra venner som tidligere har gått her. Det at nesten alt på skolen er praktisk arbeid og at man har mange gode gjestelærere, veiledere og spennende foredragsholdere hørtes veldig appellerende ut for meg. Utdanningen er relevant for alle som vil lære mer om å lage film eller videokunst. Både om man vil jobbe i filmbransjen og få et innblikk i hva alle de ulike rollene innebærer, eller om man vil utvikle sitt kreative og kunstneriske uttrykk gjennom filmmediet.

Du er en del av det tredje kullet som ble uteksaminert ved film- og videokunstlinjen på OFKS. Kan du fortelle noe om hva du lærte og hva som var mest interessant?

Jeg har lært veldig mye på kort tid! Jeg har både fått innføring i det tekniske og hvordan ulikt filmutstyr fungerer, i tillegg til å klippe og gjøre annet etterarbeid i Premiere Pro. Jeg har i tillegg fått mye ut av foredragene vi har fått med ulike filmskapere og kunstnere. Vi har i tillegg hatt flere filmhistorietimer med Kalle Løchen som er veldig spennende og lærerike. Det er vanskelig å plukke ut det som er mest interessant, men å lære å bruke Premiere Pro har vært veldig nyttig og gøy. Det har også vært veldig interessant å lære om hvordan ulike gjestelærere vi har hatt jobber med film og veien deres til hvor de er i dag. Her vil jeg trekke frem da vi hadde besøk av Gunhild Enger og Itonje Guttormsen. Det var veldig inspirerende.

I tillegg til forelesninger, veiledning og praktisk teknikkundervisning, utvikler dere egne prosjekter med veiledning fra skolens lærere, som er profesjonelle kunstnere og filmskapere. Hva har du jobbet med av egne prosjekter så langt?

Det var i musikkvideo-prosjektet at jeg for første gang jobbet helt individuelt med en film. Jeg hadde både idé, regi, kamera, lys, kost/mask, og etterarbeid. Det var veldig lærerikt og gøy. Utenom det har jeg jobbet i mange spennende gruppeprosjekter, og har fått prøvd meg som lydtekniker, fotograf og klipper i ulike filmer. Jeg har vært med på å lage fiksjonsfilm ute, studiofilm, dokumentar og eksperimentell film for å nevne noe. Jeg har i tillegg vært heldig å få mitt første oppdrag som filmskaper, hvor jeg brukte mye av kunnskapen jeg tok til meg fra å lage musikkvideo alene. Jeg fikk frie tøyler og gjorde nesten alt selv her og, men fikk med meg Tuva Svendsen Hesmyr som jeg gikk i klasse med på film- & videokunstlinjen.

Tor-Finn Malum Fitje Lærer i film og videokunst

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil ta en kunstutdannelse?

Godt valg! Stå i det og ikke vær redd for alle krisene, det er de aller viktigste øyeblikkene hvor utvikling skjer. Jeg pleier også å si at man som kunstner bør jobbe med tema som interesserer deg inderlig, men som du ikke vet for mye om. Én fot i det velkjente, den andre i usikkerheten og kaoset. Og dersom man angrer kan man alltids finne på noe annet. Den erfaringen som kreativt arbeid gir er nyttig innenfor alle profesjoner.

Hva jobber du selv med?

Kunsten min reflekterer de utallige temaene jeg har vært opptatt av. Gjennom videoinstallasjoner og essayfilmer har jeg utforsket alt fra fuglemigrasjon i The Mystery of Bird Navigation (2016) til mørk materie i Aleph Null & The Missing Mass (2017). I mockumentaren Hyphenic (2018) utviklet jeg et fiktivt språksystem og en konspirasjonsteori om hvordan dette oppstår i muggsoppkulturer. ProsjektetAd Nauseam (2019-2022) består av 14 satiriske essayfilmer som portretterer et samfunn hvor all tvil er eliminert: nevrologer har funnet bevissthetssenteret, kunsthistorikere har funnet den beste kunsten, kristendommen og ateismen har fusjonert og den åpne kjøkkenløsningen er pålagt gjennom lov.

Det siste året har jeg returnert til et mer abstrakt formuttrykk gjennom trekanalsinstallasjonen Near Mint Cyflwr (2023). Utgangspunktet var et spørsmål om hvordan det ville være å oppleve et musikkinstrument for aller første gang, uten noen førforestillinger eller menneskelig tankegods. Fra dette vokste en idé om å karikere instrumentenes egenart gjennom å omforme dem til biologiske arter i 3D, som jeg deretter programmerte til å reagere til frekvensområder i musikk jeg spilte inn med dyktige instrumentalister. Installasjonen ble vist på Ringve Musikkmuseum høsten 2023.

Malum Fitje har blant annet vært vist på Moderna Museet i Stockholm, Nasjonalmuseet i Oslo, Fotogalleriet, Stavanger Kunsthall, Ringve Musikkmuseum og Galleri Golsa.

Abel Skancke Aarflot Tidligere student på film- & videokunst kveld

- Jeg liker godt at skolen tilbyr en kreativ og eksperimentell filmutdanning, som samtidig gir en god teknisk innføring i redigeringsprogrammer og andre praktiske og tekniske aspekter ved å lage film.

Skolen har gitt med det jeg har håpet på - jeg har fått et sted å utvikle meg kreativt.

Stillbilde: Abel Scancke Aarflot

Ragnhild Nøst Bergem Regissør og tidligere OFKS-student

Med filmen ”Ola - en helt vanlig uvanlig fyr” ønsker regissør og eks-OFKS student Ragnhild Nøst Bergem å endre hvordan samfunnet ser på mennesker som er annerledes. Vi har snakket med Raghild om hennes kritikerroste dokumentarfilm.

Du er aktuell med filmen ”Ola - en helt vanlig uvanlig fyr”. Hvem er Ola? Og hva får publikum oppleve i denne filmen?

Ola er 30 år og bor sammen med mange ulike mennesker i landsbyen Vidaråsen i Vestfold. Her lever de tett på naturen, i roligere tempo og det lille samfunnet er tuftet på inkludering, forståelse og respekt.

Ola er en engasjert, morsom og ærlig fyr. Han har en lett utviklingshemming og snakker åpent og med undring om dette. Når Ola mister en viktig brikke i livet sitt, reflekterer han over tilværelsen og hva han kan gjøre for å bli mer selvstendig.

”Ola – en helt vanlig uvanlig fyr” er en hjertevarm film om likeverd, tilhørighet og betydningen av å føle seg trygg nok til å være den man er. Det er et nært og ærlig portrett, som bidrar til å bryte ned skillet mellom «oss» og «dem».

I filmen møter vi en hovedperson som er åpenhjertig og reflektert om egen annerledeshet, utenforskap, og om å være dratt mellom et ønske om være selvstendig og å ville høre til i et fellesskap. Kan du fortelle litt om møtene dine med Ola og hva du ønsker at publikum skal sitte igjen med etter å ha sett filmen?

Jeg er både regissør og fotograf og er alltid alene på opptak. Det gjør at vi blir godt kjent og i løpet av alle disse årene har Ola blitt en viktig person i mitt liv. Olas måte å se på verden og menneskene rundt seg, inspirer meg. Han er en klok og reflektert fyr som deler åpent hvordan det har vært for han å føle seg annerledes. Jeg ser opp til hvordan han tør å ta sjanser selv om det er skummelt og det er usikkert hvordan det vil gå. Vi er også nesten like gamle og jeg tror vi begge tenker på mye av det samme. Det burde jo egentlig ikke ha vært noe å lure på, men også jeg er påvirket av hvordan samfunnet ser på mennesker som er annerledes, og som eksempelvis har en utviklingshemming. Med denne filmen vil jeg bidra til å endre dette bildet.

- Jeg har laget en film som jeg håper berører, og som kan bidra til diskusjon, ettertanke og handling. Jeg ønsker at filmen vil bidra til refleksjon rundt hvordan vi som medmennesker kan bidra til å gi alvorlig syke mennesker den verdigheten de alltid vil ha krav på, selv om de ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv.

Ragnhild Nøst Bergem Filmskaper og tidligere OFKS-student

Dette er en film som du har jobbet frem over en periode på hele ni år. Kan du fortelle litt om prosessen som ligger bak filmen og hvordan du har klart å kondensere dette til en film på én time og tolv minutter?

Å jobbe med en dokumentar over ni år har vært en tålmodighetsprøve for alle involverte. Prosjektet har hatt flere ulike former, men etterhvert ble det tydelig at det var Ola sin historie jeg ville fortelle. Det har ikke vært lett å selge inn en film om det å være annerledes, men jeg er jo veldig glad nå for at jeg ikke har gitt opp tross motstand underveis. At det har blitt en kinofilm er stort!

På nyåret skal du undervise på Oslo Fotokunstskole. Hvordan blir det å komme tilbake som lærer til skolen der du selv var student for få år tilbake, og hva skal du undervise i?

Jeg har satt stor pris på utdanningen jeg selv tok på Oslo Fotokunstskole og jeg har mange gode minner fra tiden jeg var student der. Nå skal jeg til skolen som lærer og det blir interessant å komme tilbake i ny rolle. Jeg skal undervise skolens nye film- og videolinje i deres dokumentarfilmperiode. Det ser jeg frem til. Jeg håper å kunne inspirere og motivere studentene, og forhåpentligvis bli inspirert av studentene i retur også.

oslofotokunstskole.no