Oslo Fotokunstskole - Fotokunst

Hanne Sophie Claussen Rektor

Hva lærer du på fotokunstutdannelsen?

Gjennom prosjektene får studentene nærme seg et fotografisk uttrykk. De utvikler en visuell forståelse både språklig, innholdsmessig, konseptuelt og formalestetisk. De veiledes i å se, og med det mener jeg både å se innover og utover; opparbeide evne til å sortere og imøtekomme egne behov inn i kunsten, samt evne til å fange verden gjennom kamera og gi det en interessant aura. Hva som helst kan fotograferes, hva som helst kan tematiseres, men hvordan er det interessante spørsmålet. På en kunstskole stilles også ofte spørsmålet hvorfor. Det er ikke alltid en har et svar, og det kan og være fint - for vi ønsker at studentene skal la intuisjonen føre de videre, og den er ikke så lett å forstå der og da. Tanken kan jo bli en stengsel for intuisjonen og kreativiteten. Så spørsmålet om hvorfor og kommer for mange etterpå.

Videre arbeider vi med å sortere. For hva skal vi gjøre med alle fotografiene vi tar, hvilke fungerer alene eller sammen, hvordan danner de noe interessant eller kanskje en mening? Skal jeg fotografere motivet på nytt? Hvordan skal jeg vise bildene frem? Vi arbeider med å sortere eget arbeid gjennom å trekke fra og legge til. Studentene skal reflektere sammen med medstudenter og lærere og også utvikle eget verbalt språk, rundt fotokunst i denne prosessen.

Skolen underviser i ulike fotografiske teknikker som analogt foto i farge og sorthvitt, digitale teknikker, lyssetting, studio, bok, video, silketrykk, risoprint, alternative fototeknikker, tekstarbeid, utstilling, presentasjoner osv.

Det undervises i fotohistorie og kunsthistorie, studentene eksponeres for forskjellig kunst som inspirerer og beriker deres eget arbeid.

Hvordan er studieforløpet?

Det er to år fulltid på dagtid eller to år deltid på kveldstid. Vi har også en filmlinje, den er ett år på dagtid og to år på kveldstid. Vi arbeider prosjektbasert, med praktisk arbeid og samtaler, vi drar på ekskursjoner, holder workshops og forelesninger. Etter prosjektperioden vises arbeidene frem på skolen hvor studentene presenterer arbeidene i en gjennomgang. Eksamen foregår ved en større utstilling.

Hva kan man bruke utdannelsen til?

Etter å ha vært rektor på Oslo Fotokunstskole i 20 år er min erfaring at studentene har hatt stor nytte og glede av å studere hos oss. Enten de velger å gå veien videre inn i fotokunst, fri kunst, filmkunst, skrivekunst eller arbeide mer kommersielt innen reklame, mote, magasin, grafisk, presse, media m.m. - eller jobbe innen kultur, museer, undervisning, kommunikasjon og ledelse - vil det du erfarer og lærer på Oslo Fotokunstskole være verdifullt - og for de fleste er det være avgjørende for deres vei videre. For unge mennesker er det fint å ha muligheten til å kunne studere på en kunstskole i ett eller to år, for å stå mer stødig i videre valg. Da får en testet ut ting, få kjent på om det er riktig å arbeide med foto eller kunst, samt opparbeide seg erfaring og arbeider hvis en vil søke seg videre til prestisjetunge høgskoler og universitet innen foto, film eller kunst som krever faglig tyngde og bevissthet med krevende opptakskrav.

På kveldsskolens deltidsstudium ser vi at også mer voksne personer får utløp for sitt behov eller drøm om å arbeide med foto, film og kunst. Det er rørende å oppleve gleden de uttrykker over å ha denne muligheten, og den bratte læringskurven de har. Allerede etter uker ser vi at mye skjer, «aha opplevelser» oppstår og barrierer brytes. Vi har også studenter med en annen utdannelse fra før, som ønsker å lære seg å fotografere som et supplement i sitt arbeid. For eksempel fotografere for egen forskning, eget arbeid innen grafisk virksomhet, utvide muligheter i eget kunstneriske virke eller arkitekter som ønsker å spisse de fotografiske dokumentariske bildene av bygninger de har tegnet.

Jeg får ofte spørsmålet om man får jobb som fotograf. Mitt svar på dette er at i yrkeslivet i dag så er det flere behov for profesjonelle fotografer enn tidligere, for de som er interessert i en karriere innen dette. Fremdeles er det arbeid for de som vil ha de tradisjonelle jobbene innen fotofaget som studiofoto, portrett, reklame, mote, reportasje og journalistikk. Vi ser også at ved digitaliseringen er vinduet til verden for de fleste av oss, nå også via internett. Kultur og næringsliv skal tiltrekke seg vår oppmerksomhet, og det gjelder å fremstå «på en bestemt måte», ha et konsept, fremstå profesjonell. Det skaper arbeid til fotografer. Gjennom å ha studert på en kunstskole får du et fortrinn da du da har utviklet et autentisk, personlig og særegent fotografisk språk, noe stadig flere ønsker seg. Videre er fotografiet brukt i nye bransjer i økende grad, som å fotografere og kunne digital billedbehandling. For eksempel i politiets etterforskning, i arkiveringsarbeid, i dokumentasjon (som på museer), AI og i salg. Se for eksempel til eiendomsbransjen, hvor det for 20 år siden ble tatt noen amatørmessige fotografier, mens det i dag produseres glosse magasiner med helsides fotografier hvor både detaljer og hele rommet skal vises fra sin beste side.

Foto: Stian Evensen

Hanne Sophie Claussen Rektor

Hvordan jobber dere analogt?

Studentene bruker analogt kamera, i kombinasjon med digitalt kamera. Studentene kan låne analoge mellom- og storformatkamera og erfare magien som ligger i dette, for det gir en helt annen mulighet for en fremstilling av verden. Studentene bruker å forelske seg i mørkeromsarbeidet, der de glemmer tid og sted i fortryllelsene som ligger i denne prosessen, både i det romslige svarthvitt-mørkerommet og i vårt mørkerom for fargefremkalling. Skolen har stor og ny fargefremkallingsmaskin som er til glede for studentene. Analogt fotografi har blitt stadig mer populært, det gir oss mulighet til å kjenne på materialiteten, være i kontakt med oss selv og verden på en måte som ikke ligger i den digitale verdens natur. Vi har som mål at studentene skal erfare hele spennet, fra gamle fotografiske teknikker fra da fotografiet ble ”oppdaget” og til dagens kjappe fototeknikker. Alt kan ha sine fordeler og muligheter i en kunstnerisk prosess.

Hvorfor er fotokunst viktig?

Da fotografiet ble tatt i bruk påvirket det kunsten radikalt. Maleriet hadde lenge tilstrebet å fange verden slik øyet ser den, og gjennom sentralperspektivets oppdagelse nådde dette et slags klimaks i billedflaten. Men sentralperspektivet er døden for vår abstrakte, helhetlige og romlige væren i verden. Kunsten ble ved fotografiets inntog frigjort fra denne tvangstrøyen. For nå hadde man et verktøy til å fange verden slik øyet ser den, og fotografiet fanger også verden fra et sentralperspektivisk sted, fra et ståsted. Dette åpnet for å la seg inspirere av tidligere kunst og Østens kunst med en abstrahert rom- flate- og stedsoppfatning. Dette virker kanskje svevende, og hva har det med spørsmålet om viktigheten av fotokunst å gjøre? Foto som visuelt uttrykk i den kommersielle verden, har som mål å selge noe eller påvirke menneskene i en forhåndsbestemt retning. I kunsten er gjerne dette annerledes. Fotografiet har sammenlignet med de fleste andre mer plastiske kunstformer et statisk og bestemt ståsted. Denne begrensningen er et spennende utgangspunkt – for en begrensning åpner og for kreativitet og nye muligheter. Kunsten har maktet å ta fotografiet til en verden der mystikk, magi, abstraksjon, undring, dybde, lekenhet, alvor, brytning med det tillærte, historiefortelling, skjønnhet, brutalitet, varsomhet og varme, ytring, påpekning, antydning - et spekter av interessante innganger til verden, til tross for dets snevre utgangspunkt.

Fotografiet er allestedsnærværende. Alle kan ta bilder med mobiltelefonen, vi har kameraet med oss hele døgnet og vi forholder oss til andres verden gjennom sosiale medier. En konstant billedstrøm pumpes ut fra alle kroker i verden, om man vil eller ikke. Fotografi er nå et språk vi forholder oss til, hver dag. Men dette språket er ungt, og vi evner i begrenset grad å forstå hva det gjør med oss.

Men gjennom fotokunst stopper vi opp, dveler ved dette språket, forsker på det, eksperimenterer, tøyer og begrenser det, gjør det mer sanselig og interessant, overrasker, poengterer, tilslører og mystifiserer, avslører og åpner, akkurat som en forfatter gjør gjennom skriftspråket. Ved å studere fotokunst blir vi bedre kjent med billedspråket, ikke bare i kunsten, men også bilder vi ellers omgis av. Det bidrar til at samfunnet får en viktig kompetanse; mennesker som evner å avsløre og sortere – i en verden hvor fake news og manipulerte fremstillinger er i fremmarsj. Fotokunsten er derfor viktigere nå enn noen gang, slik jeg ser det.

Hvem er lærerne på OFKS?

For å kunne undervise på Oslo Fotokunstskole må man arbeide som profesjonell fotokunstner, så lærerne her er aktive i sitt eget kunstneriske virke. Skolen har mange faste lærere som følger studentene tett opp. I tillegg har vi flere ulike gjestelærere som og er profesjonelle kunstnere som underviser. Studenter som evner å omfavne denne juvelendet å møte, høre på og se kunsten til kunstnerne på så nært hold, får mye utav skolens tilbud.

Må man ha forkunnskap for å studere?

Nei, men interesse for faget, nysgjerrighet og vilje til å lære gjennom å prøve og feile, utforske, arbeide konsentrert og å ta imot tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter på en åpen og nysgjerrig måte, er gode ting å ta med inn i studieforløpet, for å få mest mulig ut av det.

Hva er spesielt med denne skolen?

Det at vi er en kunstskole og en friskole med egne fagplaner gjør skolen til et dynamisk sted, vi definerer selv hva skolen er ut fra skolens ideologi og verdier. Vi er opptatt av å lytte til studentene, komme tett på dem, for dette er noe de selv også bør forsøke på overfor seg selv og sine medstudenter, i arbeidet med egen kunst. Som rektor og eier av skolen er jeg opptatt av at studentene skal føle seg hjemme når de er på skolen. At det skal være et sted de kan slappe av, kjenne varme og ønsker å tilbringe tiden sin her. Erfaring med skole har for noen en negativ klang da det har vært et sted de ikke har følt seg trygg eller hjemme, det er for meg uforståelig at skolegangen fra barn til voksen fremdeles kan være slik, og jeg er opptatt av å tilstrebe det motsatte - noe mer omfavnende, sosialt og kreativt. Da vi pusset opp skolen for to år siden var det et viktig utgangspunkt for valgene vi tok. Vi håper at det fysiske utgangspunktet rommer dette. Og vi som jobber på skolen har kontinuerlig fokus på hva vi er overfor studentene, hva vi kan medvirke til i deres utvikling, vi forsøker oss sakte frem, i takt med tiden og studentmassen vi har.

Foto: Elisabeth Finstad

Film- & videokunstlinje.

1- årig/2-årig - Fulltid/deltid

Oslo Fotokunstskole er den eldste fotoskolen i Norge. Skolen er veletablert i norsk og skandinavisk fotokunstmiljø og kan skilte med flere anerkjente fotografer og filmskapere blant våre tidligere studenter.

Vi tilbyr fulltidsstudie på dagtid eller deltidsstudie på kveldstid. Det finnes to linjer på skolen: fotokunst eller film- & videokunst. På begge linjene vil du lære både analogt og digitalt foto.

Skolen krever ikke studiekompetanse og opplæringen tar hensyn til at studentene har ulik erfaring med fotografi eller video/film. Det kreves heller ikke fotokunnskaper for å søke.

Skolen har offentlig godkjenning og mottar statsstøtte. Derfor er skolen billigere enn andre fotoskoler. Skolen gir rett til lån og stipend hos Statens Lånekasse.

Se våre nettsider oslofotokunstskole.no for mer infor eller ta kontakt på epost post@oslofotokunstskole.no eller på telefon 45 41 70 02. På skolens blogg, instagram og facebookside finner du relevant informasjon.

Jenny Rydhagen Billedkunstner og lærer i fotokunst

Jeg er hele tiden interessert i å utforske mulighetene og begrensningene som ligger i fotografiets virkelighetsrefererende egenskaper. Gjennom ulike manipulasjoner og bearbeidinger av kameraets observasjoner som collager med både papir og negativ, dobbeleksponeringer, og refotograferinger, liker jeg å tøye og bøye i fotografiets gjengivelse av virkeligheten og undersøke den ustabile relasjonen mellom motiv og avbilding. Ved å skape forstyrrelser og irritasjoner for persepsjonen vår med de ulike fotografiske manipulasjonene blir selve seende understreket; det vi ser er ikke tingen i seg selv, men en gjengivelse av den, en ny virkelighet. Prosessen underveis på atelieret er ofte like viktig for meg som selve resultatet. Når jeg utforsker en problemstilling vet jeg ikke alltid hvor jeg vil det skal ende, jeg stiller meg visuelle spørsmål, og det åpner for både feilskjær og oppdagelser.

Ofte undersøker jeg et fotografisk språk som befinner seg i et grenseland mellom det representerende og det abstrakte, som tilslører mer enn det avslører i en slags språklig kollaps av fotografiets forventede kommunikative egenskaper, der bildet nesten mister forbindelsen til motivet og virkeligheten, men fortsatt har en skjør rest av noe gjenkjennelig, som en tekstur eller en form.

Flere arbeider kretser i tillegg rundt en refleksjon om fotografiets evne til å kunne representere et objekt mer taktilt enn det oppfattes med blikket, og samtidig kunne være et taktilt objekt i seg selv, et stykke papir. Jeg bruker mye storformatkamera i min praksis og det fascinerer meg stadig hvordan dette kameraet nesten formidler teksturer og overflater mer tydelig enn man klarer å se med det blotte øyet, og ambivalensen når denne hypervirkelige gjengivelsen kolliderer med et abstrakt formspråk. Gjennom å klippe i en print eller et negativ undersøker også jeg hvordan fotografiet kommuniserer når det ikke blir lest som et «vindu mot verden» men som en mellomting mellom objekt og et virkelighetsfragment.

Thando Sikawuti Billedkunstner og tidligere student på OFKS

Hvorfor ønsket du å studere fotografi og hva ser du for deg å benytte utdanningen til senere?

Jeg er ganske fersk innen fotografi, jeg tror jeg bare har fotografert de siste tre og et halvt årene. Jeg innså raskt at jeg likte det og bestemte meg for å starte på skolen for å få en bedre forståelse av fotografering som helhet. Jeg håper virkelig at jeg kan fortsette å bruke kunnskapen jeg har fått og bruke den til å lage meningsfulle kunstneriske fotografier.

Etter å ha studert på Oslo Fotokunstskole har du begynt å jobbe på egenhånd. Hvilke aspekter ved undervisningen og pensum har vært mest givende for deg? Er det prosjekter fra skolen som du har vært spesielt fornøyd med?

Som nykommer til fotografi var det kanskje det første året som var det aller viktigste for meg. Da fikk jeg lære den tekniske siden ved å lage bilder, som har vært til stor hjelp. Jeg liker også kunsthistorieundervisningen, som gir bakgrunnsinformasjon om hvordan tidligere tiders mestere har preget kunsten vi ser i dag.

For å være ærlig har jeg likt alle prosjektene vi har hatt på skolen. Min favoritt fra første året var helt klart selvbiografiprosjektet mitt, som også ble plukket ut til å stilles ut på fotofestivalen Nordic Light. På andre året likte jeg bokprosjektet veldig godt, og jeg tror dette er noe jeg kommer til å like å jobbe mer med i fremtiden.

Hva var din erfaring med fotografi før du begynte på OFKS og hvordan har du utviklet deg som fotograf under tiden på skolen?

Jeg begynte å fotografere da jeg opprettet instagramkontoen min. Jeg tok det seriøst, men jeg innså at jeg manglet mye grunnleggende kunnskap når det kom til å fotografere. Nå kan jeg fotografere analogt med kameraer fra 35mm og helt opp til storformat. Jeg fremkaller film og lager egne bilder i mørkerommet.

I tillegg til å være student på OFKS har du familie og du driver en aktiv instagramkonto med fotografi og mote @t.sikawuti. Hvordan har det vært for deg å kombinere fulltidsutdannelse med dine andre interesser og forpliktelser?

Det har ikke alltid vært lett å kombinere familieliv, Instagram og skole, men jeg har fått det til å fungere.

Har du noen tips til de som vurderer å studere fotografi på Oslo Fotokunstskole?

Jeg ville ikke nøle med å søke, de siste to årene har vært de beste i mitt liv. Jeg er takknemlig for at skolen arrangerer studieturer til andre land, noe de fleste av oss som går her likte veldig godt og ga oss helt unike reiseopplevelser og minner.

Thando Sikawuti

Thando Sikawuti

Terje Abusdal Billedkunstner og lærer i fotokunst

Foto: Giulia Mangione

Terje Abusdal er kunstner med bakgrunn fra KMD Kunstakademiet i Bergen og Danmarks journalisthøyskole. Abusdal arbeider med fotografi og lydinstallasjoner hvor han undersøker hva det betyr å høre til. Fornorskingsprosessene på 1800- og 1900-tallet og den norske nasjonale identitet er sentrale tema. Prosjektene hans har vunnet flere priser, blant annet Leica Oscar Barnack Award og Fotogalleriets Nordic Dummy Award. Han har gitt ut bøkene Radius 500 Metres (2015) og Hope Blinds Reason (2019) på det svenske forlaget Journal, samt Slash & Burn (2018) på tyske Kehrer Verlag. Hans siste utgivelse Hope Blinds Reason ble i 2020 kåret til Årets vakreste bok. Terje har hatt en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved Bergen Kunsthall, NŌUA, Noplace og Mattatoio di Roma.

Abusdal jobber med langvarige prosjekter som varer opp mot fem år. Vanligvis sikter han mot en bok som avslutning, men gjør også utstillinger. For å ikke stivne i eget uttrykk bruker Abusdal å bytte kamera for hvert nye prosjekt.

Una Hunderi Billedkunstner og lærer i fotokunst

Er det noen tendenser å spore blant studentene i hvordan de tilnærmer seg fotografiet og foto som medium?

Først og fremst er det interessant å se hvordan de ulike årskullene former disse tendensene, slik at dette kan vise seg ganske ulikt fra år til år, men det er selvsagt noen overbyggende tendenser. En genuin interesse og nysgjerrighet for det analoge fotografiet er det som viser seg sterkest. For noen handler dette om gleden av å arbeide fram en god kopi i mørkerommet mens for andre handler det om den særegne kvaliteten som ligger i det analoge mellomformat- eller storformat-kameraet. Andre igjen undersøker denne interessen gjennom alternative teknikker som cyanotopy eller fotogram. Det er en stor interesse i å eksperimentere med de ulike teknikkene og fordype seg i fotografiets materialitet. Samtidig har vi også studenter som eksperimenterer med de digitale mulighetene og det utvidede fotografiske rommet de nye digitale verktøyene gir.

Hvordan arbeider du som kunstner selv?

Jeg har alltid jobbet med fotografi som medium og har et ønske om at kunsten skal være engasjerende og utadrettet. Jeg vil lage kunst som tør ta tak i etiske og ideologiske spørsmål. Et fellestrekk for mitt arbeide har vært et ønske om å kombinere en idebasert kunst med en estetisk holdning. Mitt kunstnerskap er sterkt påvirket av min interesse for sosiologiske og antropologiske problemstillinger og prosjektene tar ofte form av samfunnsrelaterte undersøkelser. I likhet med antropologien handler min arbeidsmetode om det å se, å fortolke, å samle, å sortere og om å stå både utenfor og innenfor på samme tid. Eksempelvis som mitt siste større prosjekt; Born Free, som ble vist på Kunstnerforbundet, sies å være en visuell antropologisk undersøkelse av radikale pedagogiske bevegelser. For meg betyr fotografiet og arbeidet som kunstner at jeg kan gå ut i verden og stille de spørsmålene som gnager meg.

Foto: Kari Kjøsnes

Jonn Schlemayer Persson Billedkunstner og lærer i fotokunst

Jag ser vuxna i olika åldrar som satsat tid och energi på att utveckla sig fotografiskt, en grupp som drar till sig kunskap som en svamp. Alla har sina egna förväntningar och sina personliga mål. Att skolan väljer en analog profil kan vara ovant och otäckt. Men snart ser studenterna fördelarna i en långsammare process och ett mer eftertänksamt sätt att jobba i en bransch med annars minst sagt «high-pace». Det är något som fotograferna och kunstnerene tar med sig ut i världen vare sig de väljer att fortsätta kunstneriskt eller kommersiellt, med det analoga, digitala eller en blandning av dessa två.

Hvordan jobber du selv som kunstner?

De sista 10 åren har jag arbetat med två typer av fotografi. Iscenesatt fotografi (eller vad man nu väljer att kalla det, för kärt barn har många namn) och abstrakt fotografi. Till mina iscensatta projekt hör jämngråa höstdagar till. När löven mist färgen av liv och skandinaverna packat in sig i ull och bobblejakker. Verken problematiserar den tid vi lever i med ämnen som utanförskap, fattigdom, ensamhet, gentrifikation och vardagsrasism i spetsen. Dessa tableaux utarbetas i detalj under många månader till år. Alltid inspirerade av bland annat film men sällan cinematiska i sitt slutgiltiga uttryck. Jag lägger ofta mycket mer tid på att planera än att faktiskt fotografera. Men det hör genren till, något jag föredrar. Dem abstrakta projekten har en teknisk och/eller arkitektonisk utformning och då passar det utmärkt med att jobba hela dagar/uker i studion med full kontroll över lys och detaljer. Textil (och på senare tid ibland papper) har en central roll i mina verk. Ibland vävs fotografierna med maskinvävstolar, typ jacquard. Andra gånger är det så subtilt som bakgrunden och den tredje gången är det stjärnan (objektet som subjekt) i verket. Båda delarna förhåller sig till ett citat av Jeff Wall, «I begin by not photographing». Att titta, tänka, reflektera och framea - innan jag trycker på knappen och slutför det första steget mot ett färdigt fotografi.

Foto: Kari Kjøsnes

Foto: Frida Lødrup

Foto forside: Tuva Langhelle Andersen. Foto bakside: Kat Siurek