Oslo Design Fair 1. - 3. september 2021

Vignett

W W W. I B L A U R S E N . DK COLOURS OF AUTUMN WINTER 2021

Oslo Design Fair — Vol. 3 · September 2021

Innhold

5

Leder

Velkommen til Oslo Design Fair!

6

Frihetsdronningen Ingrid Bredholt innreder med luft, egen design og bruktfunn i leiligheten på Bolteløkka.

14

Mot strømmen

Møt Aslaug Tveit, grunnlegger og daglig leder av Léva Urban Design.

16

Mitt HAPPYTAT Omgivelser som betyr noe

27

Ekstrem estetiker Hjemme hos fotograf og eiendomsutvikler Anders Valde.

34

Kunst til folket

Bli kjent med Rikke Komissar, direktøren for Nitja senter for samtidskunst.

41

Norske produsenter Barnemøbler, dørmatter og bord av resirkulert havplast.

Hjemme hos Ingrid Bredholt flyter omgivelsene ute i ett med terrassen og rommene inne.

48

No More Mondays Torunn og Brede tar med seg erfaringer fra motebransjen inn i en verden av interiør.

55

I studio

Vol. 3 / 2021

Unge designere som former fremtiden.

3

Vignett

NYHET

Grain av Stine Aas

Med organiske og unike former tilfører Grain tekstur og farge inn i gangen heymat.no

4

Oslo Design Fair

Leder + Kolofon

Velkommen til Oslo Design Fair 1.–3. september 2021

Endelig kan vi åpne dørene til en ny Oslo Design Fair, og fysisk være tilstede under samme tak. Vi gleder oss vilt til å se dere og ser frem til noen inspirerende og hyggelige dager sammen.

Det har mildt sagt vært krevende å planlegge noe som helst det siste halvannet året.

Vi har brukt denne tiden på å finne nye løsninger og har blant annet laget film og funnet nye distribusjonsmetoder for magasinet du nå holder i hånden. Nå distribueres magasinet til alle som abonnerer på interiørmagasinet Bo Bedre, i tillegg til å være tilgjengelig på messen til alle våre utstillere og besøkende.

Vi er godt forberedt på kravene som stilles til smittevern, og har allerede utformet en smittevernsveileder sammen med Standard Norge.

I tillegg har vi store lokaler som vi kan boltre oss i, så dere kan være sikre på at det vil være helt trygt å komme på årets Oslo Design Fair.

Nytt av året er designsamarbeidet rundt Tendensutstillingen med Léva Urban Design.

Léva jobber med å utvikle byer og steder med

mennesker i fokus basert på data samlet inn i hele Norge og med grunnlag fra forskjellige fagfelt som sosiologi, byplanlegging og design.

I tillegg til Léva har vi med oss eminente Kirsten Visdal som kuraterer årets utstilling og innholdsansvarlig Hélène Andersen som setter sammen et spennende faglig program. Hélène er også redaktør for dette flotte magasinet du nå holder i hånden. Gode samarbeid gir spennende løsninger!

Det kreative teamet har jobbet på spreng med å utforme tendensutstillingen under temaet HAPPYTAT. I det konstruerte ordet, sammensatt av happy og habitat, ligger tankegangen om at alle mennesker drømmer om å bo på et godt sted. Et sted som er utviklet på menneskers premisser. Oslo Design Fair ønsker gjennom messens tema å bidra til å sette et positivt søkelys på mulighetene innenfor bransjen vi er en del av, og trekke frem innovative aktører med ambisiøse mål. Målet er å skape bærekraftige, vakre, inkluderende steder med designløsninger der ingen elementer

er tilfeldige. Det blir en innovativ og annerledes tendensutstilling!

Nyt messen og god lesning, vi gleder oss til å se dere!

Kathrine Jansen, direktør for Oslo Design Fair

Ansvarlig utgiver Oslo Design Fair v/ Kathrine Jansen Direktør for Oslo Design Fair Norges Varemesse AS

Redaktør Hélène Andersen

Produksjon Andersen & Valla

Art direction Erland G. Banggren

Papir Nautilus Super White

Team Oslo Design Fair Silje Låveg (prosjektleder) Aino Gjems (salgssjef for hall B og C) Camilla Engell (salgssjef for hall D og E)

Foto Birgit Solhaug Ivar Kvaal Nick Prideaux

Opplag 11 500 eks.

Kreativt team tendensutstilling Kirsten Visdal Léva Urban Design

Tekst Ingrid Østang Cecilie Klem Vol. 3 / 2021

Følg ODF Oslodesignfair.no @oslodesignfair #oslodesignfair

5

Moderne boformer

6

Oslo Design Fair

Moderne boformer

Frihetsdronningen

Ingrid Bredholt er den ene av de to grunnleggerne som driver galleri Sorgenfri. Hennes kreativitet kjenner ingen grenser og derfor er hun heller ikke så opptatt av nettopp det.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

← Det er flytende grenser mellom mote, kunst og interiør hos Ingrid Bredholt. Her sitter hun i eget design, en stol trukket i skinn for Varier Furniture og en egendesignet silkekjole fra Mardou&Dean.

– Jeg ser ikke på klær, møbler og kunst som noe vel-

dig forskjellig, egentlig. Den grunnleggende idéen bak Sorgenfri handler om akkurat det, og der ligger også hele årsaken til at vi startet galleriet, forteller Ingrid Bredholt.

Sorgenfri rommer galleri, kafé og en nyåpnet bar på hjørnet av en klassisk bygård på Majorstua i Oslo, i gaten navnet på stedet er oppkalt etter, Sorgenfrigaten. Designer Ingrid Bredholt har sammen med landskapsarkitekt Vaar Bothner på kort tid skapt en populær utstillingsarena for norsk kunst, design og håndverk. Gjennom Sorgenfri ønsker de å rette oppmerksomhet mot kortreiste materialer, gjenbruk og produkter av god kvalitet. Visningsrommet endrer karakter alt ettersom hva som stilles ut, selges og produseres til enhver tid. Oslo Design Fair har et pågående samarbeid med Sorgenfri og har i tillegg til å ha felles arrangementer besøkt stedet flere ganger.

Vi ble nysgjerrige på hvordan de kreative gründerne hadde det hjemme hos seg selv og startet med å ta en titt hjemme hos Ingrid Bredholt en solfylt sommerkveld på Bolteløkka i Oslo.

– Hvordan har veien fra å jobbe fulltid med å designe mote under merkenavnet Mardou & Dean til å drive galleri, kafé og bar blitt til?

– Det har vært en veldig naturlig overgang. Jeg studerte industridesign etter motestudiene, så det var hele tiden meningen at jeg skulle utvikle meg i den Vol. 3 / 2021

retningen. Idéen om Sorgenfri kom som en videreutvikling av Mardou & Dean. Jeg har alltid vært skeptisk til store produksjoner og press som kommer utenfra, og ønsket å skape et sted på egenhånd.

Ingrid har etter mange år i motebransjen savnet mer fokus på håndverket og en større respekt for faget.

Et sted hvor publikum kan få oppleve de nye og mest interessante stemmene akkurat nå, og hvor grunntanken hele tiden er basert på bærekraft. Et sted der de kreative bransjene flyter mer naturlig sammen.

– Jeg ønsker at Sorgenfri skal vise frem formgivere og deres arbeid slik jeg selv ville likt å bli presentert, sier Ingrid. Hun og Vaar jobber begge hardt for at utvalget av kunstnere og designere ikke skal bli påvirket av kommersielle influensere, popularitet eller penger.

– Vi vil fremme de kunstnerne og designerne som vi selv mener er trendsettere og ligger foran, presiserer Ingrid.

Konseptet Sorgenfri er delt i tre deler; serveringstedet som fungerer som kafé og bar, selve galleriet, og galleriets egne prosjekter, der Vaar og Ingrid designer for eksterne kunder.

– Dagene mine ser helt forskjellige ut, men sånn har det alltid vært for meg, sier Ingrid.

Hun har jobbet med sitt eget motemerket Mardou & Dean siden 2006, sesong etter sesong. Alt presset om å levere til motebransjens faste sesonger med visninger og produksjon tok nesten knekken på henne.

7

Moderne boformer

«I hverdagen liker jeg å ha mye rom og luft rundt meg, for det blir nok rot og kaos når jeg jobber.»

Hun vil gjerne rette et annet fokus på mote og holder fortsatt liv i Mardou & Dean, men på egne premisser.

– Den eneste vesentlige forskjellen for meg nå er at jeg ikke jobber mot sesonger lenger, forteller Ingrid, hvilket er enormt krevende. Jeg visste ikke hva det innebar å ikke skulle jobbe sesong for sesong før i 2019, da jeg valgte å fjerne meg fra det klassiske systemet i motebransjen. Det var befriende på en måte jeg ikke klarer å beskrive, men ellers føles alt ganske likt, sier Ingrid.

Hjemme hos Ingrid er det en rolig og avslappet stemning, til tross for at hun er en travel dame som sjelden har tid til å hverken la seg intervjue eller bli tatt bilder av. Kanskje roen kommer av de tre kattene som stadig stikker snutene sine borti det vi driver med.

Ingrid er mamma med stor M. Ingen av kattene skal føle seg oversett, og det er alltid kjærlige ord og en godbit å hente. Kattene er noe av grunnen til at hun bor der hun bor nå.

– Døren står mye oppe om sommeren, og kattene kan gå ut og inn som de vil. Jeg elsker at terrassen utenfor flyter i ett med leiligheten, sier Ingrid. Lyset er viktig for meg, etterfulgt av takhøyden. De store vinduene her var avgjørende for at jeg ønsket å bo her, de er fantastiske sommer som vinter fordi du ser hele himmelen når du ser ut av dem. Det er et veldig fint og rolig område, og jeg føler meg veldig heldig som bor her nå.

– Hvordan vil du karakterisere stilen i huset ditt?

– Ah, det der er et vanskelig spørsmål for meg. Jeg liker primitive farger, litt space-age, og har kanskje en litt guttete stil, ler Ingrid. Alle tingene er i alle fall samlet over tid.

– Hvordan blir det estetiske universet her til og hva er viktig for deg når du innreder ditt eget hjem?

– Det er ofte en stol eller en sofa som blir utgangspunktet for alt det andre. Jeg bygger meg utover fra det første objektet, liksom, forteller Ingrid. Ingenting i hjemmet hennes er tilfeldig, men derimot basert på kunnskap. De fleste tingene hun eier, har en historie, noen har hun laget selv, ganske mange egentlig, andre har hun funnet i en kontainer, på et gatehjørne eller i en bruktbutikk.

– Jeg handler sjelden noe nytt, jeg liker rett og slett ikke så godt nye ting. Alt er valgt ut fra instinkt og i en

8

Oslo Design Fair

Moderne boformer

Møblene spiller hovedrollen i stuen hos Ingrid. Sofaen fra 1960 er trukket i tekstilet VE Ingrid har laget sammen med Kvadrat, det store maleriet er laget av søsteren Trude Bredholt (2019), skulpturen på gulvet er av Ebba Kruse (2020), stolen Pony Chair fra Tormod Alnæs (1953) og spisestuestolene Spaghetti chairs fra Giandomenico Belotti (1970) står ved marmorbordet Sorgenfri, laget av norsk marmor. Lampen i taket er av Linéa Haftorsdottir.

Vol. 3 / 2021

9

Moderne boformer

2

3

1

«Jeg er åpenbart glad i å omgi meg med vakre ting, men jeg er ikke opptatt av å handle for å handle.»

10

Oslo Design Fair

Moderne boformer

4

1. Terrassen utenfor flyter i ett med leiligheten. Ingrid har på seg en vintage kimono fra 1940 kjøpt i Tokyo.

2. Ingrid samler også på keramikk.

3. Salongbordet har Ingrid laget selv med

prosess. Jeg har et forhold til alle tingene rundt meg, som ikke må forveksles med avhengighet. Jeg kvitter meg ofte med ting. Et hjem må være brukervennlig, syns jeg. I hverdagen liker jeg å ha mye rom og luft rundt meg, for det blir nok rot og kaos når jeg jobber.

Så jeg foretrekker at det er enkelt, med rolige farger og mye gulvplass.

Og det er rikelig med både gulvplass og veggplass i den sjarmerende leiligheten på Bolteløkka, bak det eføykledde gjerdet og det store gamle syrintreet som for øyeblikket står i full blomst.

deler fra en byggeplass og en glassplate. Vasen

Det er ikke bare Ingrid som er kreativ i familien.

oppå er eget design fra

Søsteren Trude Bredholt er billedkunstner og har malt det store maleriet over sofaen i stuen. Under bildet står en sofa som er trukket i et stoff som Ingrid har laget i samarbeid med tekstilprodusenten Kvadrat.

Søstrene Bredholt har samarbeidet om noen prosjekter også, og selv om søsteren bor i Bergen, har de tett kontakt. Utstillingen Sister Sister Double Happyness på Sorgenfri i august i fjor viste en blanding av malerier, klær og livsstilsprodukter som vesker og scrunchies.

– Som designer og kunstner, hvor viktig er det å omgi seg med kunst for deg?

– Kunst kan man finne over alt, det må jo ikke nødvendigvis være en svindyr skulptur. Men jeg mener at kunst er essensielt for mennesker, jeg tror bare ikke alltid at vi er klar over at det er kunst vi ser. Ingrid

Hadeland glassverk.

4. Ingrid bor sammen med sine tre vakre katter.

Vol. 3 / 2021

jobber i skjæringspunktet mellom design og kunst hele tiden. Og det er betimelig å spørre om hvordan hun ser på de to disiplinene.

– Jeg synes at et godt designobjekt er kunst i seg selv.

Som bra arkitektur eller god musikk. Jeg føler ofte at kunst har en x-faktor som gjør noe helt spesielt, men som ikke kan regnes ut. Man kan ikke snakke om det ene uten å nevne det andre, sier Ingrid.

Ingrid får også eksterne oppdrag og har kunder som hun utvikler hele konsepter for, der kan innredningen være en del av jobben.

– Hvordan tenker du når du innreder for andre enn deg selv? Som for eksempel når du kuraterer utstillinger på SORGENFRI eller tegner for Gaia i Oslo?

– Da finner jeg frem til ord eller følelser som beskriver stedet som avsender. I tilfeller som med Gaia er det kunden, på Sorgenfri er det ofte kunstneren. Jeg ønsker å finne ut hva de ønsker å formidle. Når vi har kommet frem til det, kommer resten av seg selv.

Når det er gruppeutstillinger på Sorgenfri, er sammensetningen av objektene i rommet veldig viktig, sier Ingrid.

– Jeg prøver alltid å fange en slags tidsånd, og vil gjerne ligge et skritt foran. Det har vært veldig interessant å gå fra å jobbe med egne arbeider til å håndtere andres. Det har forandret hvordan jeg tenker og ser mitt eget arbeid, fordi jeg forstår hvordan arbeidet mitt kan oppleves utenfra. Jeg tror alle som skaper

11

Moderne boformer

12

Oslo Design Fair

«Jeg handler sjelden noe nytt, jeg liker rett og slett ikke så godt nye ting.»

noe, burde kuratere andres verk i en periode. Det gir et nytt perspektiv.

Av Ingrids seneste kritikerroste arbeider er et redesignprosjekt i samarbeid med Varier Furniture ved navn Future Holds. Kolleksjonen inneholder blant annet stoler trukket i rene naturmaterialer, som sauog lakseskinn. Andre er trukket i spesialvevet ull produsert av Kvadrat. I kolleksjonen inngår også stolen Fake Plastic som ser ut som den er trukket i plast, mens den i realiteten er laget av skinn. Ingrid er i år nominert til prisen som årets nykommer under Bo Bedres Designpris, en pris som magasinet samarbeider med Oslo Design Fair om.

– Kan du si litt om samarbeidsprosjektene du har hatt med Varier?

– Varier X Ingrid Bredholt er en serie designklassikere produsert av Varier som jeg har redesignet uten å forandre stolenes gjenkjennelige form. Det var et veldig spennende prosjekt der det ligger en del kommentarer til samfunnet rundt bærekraft som en rød tråd gjennom hele kolleksjonen.

Varier er et forbilde for Ingrid designmessig. Både når det gjelder måten de lager bærekraftige, varige produkter på, og sammensmeltingen av design, kunst og mote.

– Det har vært et helt essensielt utgangspunkt for meg når jeg har jobbet med stolene, forteller Ingrid.

– På hvilken måte tar du med deg erfaringen fra motedesign når du jobber med interiør?

– Jeg har for eksempel brukt sort skinn i stretch som vanligvis brukes til bukser i Ekstrem-stolen, forklarer Ingrid.

Kunst- og menneskelige møbler er et fenomen i seg selv i enkelte retninger innenfor moderne kunst, der menneskekroppen blir brukt i kunstinstallasjoner som en stol, et bord eller en krakk – såkalt Human Furniture. Mange av stolene som Ingrid har designet spiller på elementer av dette.

– Tekstilene fra Kvadrat som jeg utviklet parallelt med kolleksjonen for Varier har også noe av dette i seg.

Tekstilet VE er basert på en klassisk jakke-twill. Jeg har også laget en stor Hubba Bubba-stol som referer til tyggegummien vi kaster ut i naturen. Jeg ønsket å dra inn hype-kulturen fra moten i selve utformingen av stolene, sier Ingrid.

– Du har flere designsamarbeid med ikoniske merkevarer for tiden. Kan du si litt om designsamarbeidet med Hadeland Glassverk også?

– Det er veldig tidlig i prosessen, men jeg tar med meg en del av alt jeg har lært til nå inn i dette nye.

– Jeg vil helst lage rare ting som for meg vekker en estetisk interesse. Det kan være vanskelig når man jobber med så gode håndverkere som hos Hadeland Glassverk. De må nemlig glemme alt det korrekte de har lært og lage helt nye ting som er skjeve eller ujevne når de jobber med meg. Jeg liker at du som betrakter blir litt usikker på hva det er du egentlig ser, presiserer Ingrid, ydmyk over å få jobbe med så gode håndverkere. Hadeland Glassverk har de mest erfarne håndverkerne, og jeg kan nesten ikke tro at jeg får lov til å samarbeide med dem for å utvikle mine idéer, avslutter Ingrid, som ikke har tenkt å slutte å sprenge grensene for hva som innafor eller utafor.

– Jeg liker at alt flyter i ett!

Vol. 3 / 2021

↑ Ingrid sitter i egendesignet stol ved siden av en lampe hun har laget selv med et eksosrør.

13

På agendaen

Mot strømmen

Aslaug Tveit er grunnlegger og daglig leder av Léva Urban Design.

Hun mener at Happytat bygges gjennom inkluderende by- og stedsutvikling på tvers av fagfelt med mennesker i sentrum.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

Oslo Design Fair samarbeider med Léva Urban Design i utformingen

av tendensutstillingen i september 2021 og i januar 2022. En urbandesigner har spisskompetanse på menneskevennlig by- og stedsutvikling med et bredt teoretisk grunnlag som kobler samfunnsvitenskap, fysisk planlegging, arkitektur og design sammen. De fleste som er utdannet som urbandesigner i Léva har en mastergrad i faget fra Aalborg Universitet i Danmark. Det finnes i dag ingen urban designutdanning i Norge, men mange av universitetene har kurs og fagretninger som går i samme retning. Aslaug jobber mye med å fronte faget i Norge.

– Hvordan har du bygget opp selskapet og hva er din visjon?

– Min visjon er å skape endring når det gjelder hvordan vi planlegger byer og steder i Norge, slik at våre nærmiljøer blir mer sosialt inkluderende, levende og attraktive. Léva ble startet rett etter etter endt studie i Danmark i 2009, i en tid da det ikke var noe marked for eller plass til en urbandesigner i bransjen i Norge. Det har derfor tatt mange år med mye hardt arbeid å overbevise folk om at man må sette mennesket først når man jobber med by- og stedsutvikling. Slik klarer vi å skape sosialt bærekraftige byer og steder. Selv om vi er i vekst, er vi fortsatt utfordrere til det etablerte. Min holdning har alltid vært show don’t tell. Jeg vil arbeide hardt for å vise at et annet tankesett og en annen fremgangsmåte har god effekt.

– Hvem og hva er motvinden som gjør arbeidet til tider vanskelig?

– Som urbandesignere representerer vi nye måter å tenke på og utfordrer derfor det tradisjonelle. Vi inkluderer alltid brukere av stedene vi utvikler på andre måter enn det som har vært vanlig, og er mer opptatt av det sosiale og kulturelle miljøet enn de fysiske rammene.

Dette setter oss ofte i situasjoner hvor vi må kjempe hardt for å få aksept for våre metoder og vår kompetanse. Systemet er ofte heller ikke tilrettelagt for å koble sammen samfunnsplanlegging og fysisk planlegging slik vi gjør.

– Vi besøkte deg da du jobbet med prosjektet på Elgsletta på Grønland.

Hva er det som skjer der?

– Vi startet dette arbeidet allerede i 2019, da fire grunneiere i området rundt Vaterland ønsket å øke tryggheten i bymiljøet her. Vi har brukt lang tid på å utarbeide grundige analyser og strategier før vi denne

14

sommeren har flyttet arbeidet ut i felt. I fjor jobbet vi, parallelt med dette arbeidet, ut et eget prosjekt for kommunen med planlegging og gjennomføring av midlertidige tiltak under broa ved Grønland Tbanestasjon. Vi malte også et stort gulvmaleri sammen med frivillige beboere og ungdom fra Grønland. Området har mange sosiale utfordringer og er det området i Oslo med mest åpen rus og mye gatesalg av narkotika. I juni gjennomførte vi en storskala dugnad i området der vi blant annet fikk bygget en paviljong på Elgsletta, som er en av parkene i området med størst sosiale utfordringer. Paviljongen driftes i sommer som et testprosjekt hvor det kan lånes strandstoler og spill til bruk i parken. Vi har rekruttert et eget team som har fått en ny mulighet for å komme ut i arbeid. Målet har vært å skape et inkluderende sted ved å øke tryggheten i parken slik at flere ulike mennesker har lyst til å være der. De sosiale utfordringene på Grønland er kompliserte og vanskelige å løse over natten, fysiske tiltak hjelper ikke alene. Derfor arbeider vi på mange nivåer og med en veldig sammensatt fremgangsmåte for å bidra til å løse disse utfordringene. Det er hardt og meningsfullt arbeid.

– Hvordan tenker du at Léva kan bidra med noe annerledes til tendensutstillingen på Oslo Design Fair?

– Jeg tror Léva kan bidra med å vise verdien av å skape noe sammen i inspirerende prosesser ved å sette interiørdesign, arkitektur og design inn i en større kontekst. Vi vet veldig mye om hva mennesker liker å ha rundt seg etter mange år med medvirkningsprosesser. Vi har over 26 000 mennesker som har deltatt i undersøkelser fra mange ulike steder i Norge og har gjennom vår kontinuerlige innsamling av data mye kunnskap om de menneskelige behovene i nærmiljøer rundt i Norge. Det å trives med å bo et sted handler om helheten; selve boligen, bomiljøet, de fysiske omgivelsene, gode naboer og det sosiale miljøet.

Vi er ofte en naturlig brobygger mellom ulike spisskompetanser, enten det er møbeldesign, interiør, arkitektur og landskapsdesign, og vi ser alltid på hvordan det sosiale og kulturelle påvirker oss på lik linje med den fysiske utformingen. På den måten kan vi jobbe bredere innenfor designverdenen, med enda mer fokus på sosialt bærekraftige byer og steder.

Oslo Design Fair

2

1

1. Aslaug liker å bli skitten på hendene og bidrar gjerne med graving og maling i tillegg til kunnskapsdeling og store smil.

2. Aslaug og gjengen fra Léva bidrar til god stemning på Elgsletta ved Nedre Akerselva, et av de mest belastede stedene i Oslo.

3. Léva utvikler sosialt bære-

3

kraftige byer og steder på utradisjonelt vis.

Vol. 3 / 2021

15

Mitt HAPPYTAT

16

Oslo Design Fair

Mitt HAPPYTAT

MITT HAPPYTAT – omgivelser som betyr noe Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

Ivar Winther

Far og sønn bak disken. Kunder som spør om det er greit at bilen blir stående et par timer, så de rekker å handle ferdig. Det er en helt spesiell atmosfære. Det minner litt om de byggeplass-scenene i The Sopranos, der de har dratt fram noen klappstoler og sitter og kuler’n. Jeg kan allerede kjenne nostalgien jeg kommer til å kjenne når det blir borte. Det er sånt som jeg skal fortelle barna om når de blir eldre: «Hør her, sønn, akkurat der Joe & The Juice ligger nå, var det en bildekkservice hvor det var lov å sitte i ro og mak og RØYKE SIGG mens man ventet!»

Samfunnsgeograf

Sted: Innkjørselen til Lambertseter Bilshine & Dekksenter, Cecilie Thoresens vei 7, Oslo

– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg?

– Hvem er du?

– Jeg er redaktør for Plan – tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling. I tillegg skriver jeg om byutvikling og arkitektur litt her og der.

– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet?

– Tilgang til offentlige rom og retten til å møtes utendørs er en forutsetning for et demokrati. Under pandemien ble vi til en viss grad fratatt forsamlingsfriheten, og det er skummelt. I det daglige betyr uterommene at man treffer på folk tilfeldig og interagerer med dem. Ikke alle møter bør planlegges.

– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet?

– Fordi denne type steder snart ikke finnes lenger. Det er store planer for dette strekket fra Lambertseter senter bortover mot Karlsrud. Området skal transformeres og få en høyere utnyttelsesgrad. Så leietakerne her, mange av dem småbedrifter, skal ut om ikke lenge. Kjøpesentre er standardiserte, forutsigbare og effektive, men blodløse og gørrkjedelige sammenlignet med virvaret av næringsliv man finner her. Det er denne variasjonen som er urbanitet.

Byantikvaren mener flere av bygningene har verdi som kulturminner og har satt dem på gul liste. Men lokalt næringsliv har ikke det samme vernet. Bilshine har vært her i 13 år, de har 600 kunder bare på dekkhotellet, men må ut i 2023. De aner ikke hva de skal gjøre etter det. Prisene i Oslo står i taket, men byen blir fattig. Det er synd at det ikke er plass til familiebedrifter i byen.

– Jeg fikk førerkort for to år siden, siden da ha jeg vært innom og fått fiksa på dekkene et par ganger. Jeg har også klippet håret rett borti her, det var en meget eksotisk opplevelse. Sveisen ble helt grei.

– Hva hadde du savnet om dette ikke fantes? Hvor ville du dratt?

– Jeg ville kjørt lenger ut fra byen, hvor det er lavere kvadratmeterpriser for å finne denne type tjenester. Jeg tror det er noen kurdere på Sofiemyr som har en lignende bedrift.

– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne?

Hvorfor?

– Akkurat nå: alle strendene i Oslo.

– Hvordan ser din drømmeby ut?

– Hvem og hva møter deg her?

– En innkjøring til garasjen med plaststoler, tak og et askebeger.

– Akkurat som Oslo, men med litt lavere byggetakt, litt flere gamle mennesker i gatene og litt styggere utemøbler.

Vol. 3 / 2021

17

Mitt HAPPYTAT

Ragnhild Brochmann

kjenner mange som bor her. Eller som fortsetter å komme tilbake hit fordi kaférekka, parken og stedfornemmelsen både er inviterende trivelig og noe så sjeldent som sofistikert. Et byrom som åpner opp både for kaféheng, parksleng og et skravlestopp på sykkel. Det skal også legges til at jeg hadde min aller første date med kjæresten min på en av kafeene her, en januarmorgen klokka halv åtte. Det ble det giftermål av!

Kunst- og motekulturhistoriker Sted: St. Hanshaugen, Oslo

– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg?

– Når vi snakker om en by som Oslo, betyr gode sosiale uterom at byen fungerer som en by: Som et åpnet og lesbart samfunn hvor folk lever sammen og interesserer seg for å gjøre det. For å se og anerkjenne hverandre, og for å huske på at gleden over å bo tett ikke bare er klimamessig smart, men handler om forvaltningen av en felleskultur tett innpå livet.

– Hvem er du?

– Jeg heter Ragnhild Brochmann, er kunst- og motekulturhistoriker, spaltist i Morgenbladet og for mange kjent som Estetikeren – i papir, radio og tv-format. Og i forbindelse med Oslo Designfair: Messas heldige konferansier!

– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet?

– St. Hanshaugen var mitt første nærmiljø da jeg flyttet til Oslo i 2004. Den gang var det mindre gentrifisert enn nå, med lavere boligpriser, enda flere studenter, og narkomane som sognet til hospitset nede ved Alexander Kiellands plass. Men selv med oppgradering, mer penger i omløp og blomster i alle bedene er og blir St. Hanshaugen Oslos mest komplette lille bydel. Et gjennomført, og ikke minst gjennom-urbant lite sentrum, slik vi sjelden finner det i Norge, men ofte i mer kontinentale byer som København: En kafé- og restaurantrekke som gjør det attraktivt å se og bli sett. Et veikryss med en etterlevning av norsk husmannskost, en genuint hipp bar, en kvalitetsbevisst kolonial, et apotek, en jernvarehandel, en bruktbutikk. For ikke å glemme Oslos mest interessante park, lagt som en idyllisk topp slik at byen kan kikke ut over seg selv og sin smukke plassering.

– Hvem og hva møter deg her?

– Nå har jeg alt svart på det, kanskje, men for å abstrahere er det den lokale følelsen av byen. Her skal det også legges til at jeg

– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet?

– Jeg har bodd i nærheten av St. Hanshaugen de fleste av de 15 årene jeg har bodd i byen, inkludert nå. Så det er vel annenhver dag, omtrent, på vei til og fra ymse ærender.

– Hva hadde du savnet om det ikke fantes?

– Da hadde jeg savnet følelsen av nærkontakt med kontinentet!

Og hvor jeg skulle fått den om St. Haugen ble visket fra kartet …

Godt spørsmål. Jeg vet faktisk ikke, men i disse dager har jeg tro på Torshovs lille summende bylomme rundt restauranten Grisen.

– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne?

– For meg er Oslo en by full av lune lommer som jeg drar til bare for å føle meg hjemme og kose meg: Modernist-møter-sorenskriverarkitektur på Briskeby. Beitelandet til kongens kyr på Bygdøy. Det terrakottarøde huset i Sagveien med blåregn på veggen og turkise vinduskarmer. Ellers: Hele Paris. Et studieopphold som jeg husker som en eneste akutt forelskelse.

– Hvordan ser din drømmeby ut?

«For meg er Oslo en by full av lune lommer som jeg drar til bare for å føle meg hjemme og kose meg»

18

– En sofistikert, ujålete, litt rotete by med en like uttalt interesse for egen fortid, som samtiden, og en tilgjengelig fortelling om hvem og hva byen er. En by med steder som tilbyr lengdeheng, fra kafé om morgenen til restaurant på kvelden. Og et serveringstilbud som ikke primært er drevet av hippe unge menn, men av ulike fagfolk som ønsker å lage trivelige steder. Legg til sentrale strøk som har butikk i første, og boliger i andre og tredje, en bokkafé, kastanjetrær, en elv, ny- og gammel arkitektur i fargerikt fellesskap, ingen biler, en lang gågate hvor det er fristende å se og bli sett, et sjeldent godt museum, et hyggelig bibliotek, snakkesalige innbyggere og et usaklig godt sjømattilbud, og jeg flytter i morgen.

Oslo Design Fair

Mitt HAPPYTAT

Vol. 3 / 2021

19

Mitt HAPPYTAT

Hans Jørgen Hamre

– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg?

– Veldig mye! Det er viktig at man har mange uterom i en by, slik at befolkningen kan samles på tvers av sosiale og økonomiske faktorer som skiller dem fra hverandre i byens mer lukkede rom.

Historiker og lektor

Sted: Oslo Fjordhage på Sukkerbiten i Oslo

– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet?

– Det siste halvannet året har jeg oppholdt meg mer eller mindre daglig på Sukkerbiten.

– Hva hadde du savnet om området ikke fantes?

– Hvem er du?

– Jeg er en 49 år gammel mann med sans for sjølivets gleder med et stort engasjement for å gjøre herlighetsverdiene i Oslos fjordbyutbygging tilgjengelig for alle. Jeg er utdannet historiker og jobber som lektor på H20 videregående skole. I tillegg er jeg utdannet Oslo-guide, kystskipper og har lang fartstid som seilcharter- og badstuflåtegründer i Oslo havn.

– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet?

– Jeg har valgt halvøya Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo fordi det ligger perfekt til mellom naturområdene i Indre Oslofjord og Norges største byutviklingsprosjekt som er fjordbyutbyggingen i Oslo. Der står også den flytende skolehagen Oslo Fjordhage, som er et prosjekt jeg har holdt på med siden 2017. Vi holder på å bygge den ferdig til å bli en selvforsynt flåte som skal produsere egen energi og mat, for så å lære kommende generasjoner om hvordan de kan gjøre dette på en bærekraftig måte. Tilfeldighetene ville det til at vi bygger dette fartøyet på den gamle tomta til Nylands mekaniske verksted, der det tidligere ble bygget både hvalfangstskuter og oljeplattformer.

– Flytebrygger og muligheter for å fortøye fritidsbåter, kajakker, flåter og andre som bruker vannet til rekreasjon i Fjordbyen. Her trengs det også bedre infrastruktur og mannskap til å påse at alt foregår på en sikker måte.

– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne?

– Utsiktspunktet over Bjørvika ved Ekebergrestauranten er helt fantastisk, og den befinner seg innenfor den sirkelen jeg stort sett holder meg innenfor. Jeg skulle gjerne reist med gondolbane fra Sukkerbiten og rett opp dit i framtiden.

– Hvordan ser din drømmeby ut?

– En by med med gode muligheter for arbeid og rekreasjon for befolkningen. Et sted hvor sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft har aller høyeste prioritet. En lakmustest for en god by er tilgjengelige biblioteker og svømmehaller, i tillegg til tilgang på offentlige toaletter. Jeg ønsker meg mange parker og kort vei til fjord, skog og fjell.

Med forstandig forvaltning har Oslo potensiale til å bli en tilnærmet perfekt by for meg.

– Hvem og hva møter deg her?

– Det er veldig væravhengig. Det er nesten alltid noen godt voksne menn med innvandrerbakgrunn som fisker her. Når det er godt vær, kommer det folk fra hele byen ut hit for å nyte sjøluften og få en kortreist utflukt fra bykjernen. I tillegg ser man stadig beboere fra Sørenga haste forbi, i tillegg til ungdomsgjenger som suser forbi på elsparkesykler. Det har nylig skjedd viktige endringer her. Vi har fått fantastiske badstuflåter, utemuseet til Fotografihuset og en hyggelig uteservering som nærmeste naboer. Her står også Oslo Fjordhage veldig godt synlig akkurat der hvor Akerselva møter fjorden. På grunn av stor interesse og entusiasme for prosjektet fra publikum, har vi valgt å holde lokalene åpne. Det er tydeligvis et stort behov for bærekraftige og ikke- kommersielle tilbud for hele Oslo i Fjordbyen.

20

Oslo Design Fair

«En lakmustest for en god by er tilgjengelige biblioteker og svømmehaller»

Mitt HAPPYTAT

Vol. 3 / 2021

21

Mitt HAPPYTAT

22

Oslo Design Fair

Mitt HAPPYTAT

Dagny Thurmann Moe Grunnlegger av Koi Fargestudio

Sted: Midtåsen på Nordstrand i Oslo

– Hvem er du?

– Jeg er kreativ- og daglig leder i KOI Fargestudio.

Jeg fargelegger verden!

– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet?

– Dette er bakhagen der vi bor på Midtåsen i Oslo.

Det er en helt uvanlig grønn oase 15 minutter på sykkel fra Bjørvika. Her hører du hverken biler eller trikker, og området er helt unikt. Midtåsen er et av de best bevarte eksemplene på femtitallsbebyggelse med sin originale fargepalett og med naturområdene rundt blokkene intakt. Det er rett og slett et usedvanlig fint område hvor bebyggelsen er omgitt av en stor naturtomt. Både bebyggelsen og skogstomten rundt er klassifisert som kulturminner, og det føles helt spesielt å få lov til å bo her.

– Hvem og hva møter deg her?

– Her møter jeg hyggelige naboer, venner, blomster og bier. Det føles som å bo i en hytte i skogen, som samtidig er en del av storbyen. Her levde Kjell Aukrust hele sitt voksne liv og jeg skjønner godt hvorfor. Det er utrolig grønt, og over 1000 forskjellige dyrearter har sitt hjem i hundremeterskogen rett utenfor leiligheten. Den har en direkte passasje som går hele veien ned til Ljanselva en kilometer herfra.

– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg?

– Jeg er mye utendørs, og er i hagen opptil flere ganger om dagen for å sjekke hvordan det står til med plantene vi har i kassene og i bedene. Steder som dette er utrolig viktige, som et godt eksempel og forbilde for andre områder. Siden jeg er over gjennomsnittlig opptatt av hvordan omgivelsene rundt oss ser ut og blir bygget, kunne jeg ikke tenke meg å bo noe annet sted akkurat nå.

– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet?

– Flere ganger om dagen. Vi spiser ofte croissant på trappen i morgensolen, eller tar en kopp te rundt bordet i sørenden av huset.

Jeg liker å flate ut i kjøkkenhagen, og synes det er hyggelig med forbipasserende mens jeg graver i bedene. For ikke å glemme de mange middagene under epletrærne med sirlige dekkete bord.

Jeg elsker å dekke på med pent servise og stoffservietter!

– Hva hadde du savnet om det ikke fantes?

– Alt jeg nevnte over!

– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne?

Hvorfor?

– Jeg er veldig glad i badstuene til Oslo Badstueforening på Sukkerbiten, og bruker dem ukentlig i kombinasjon med bading.

Isbading og badstue er virkelig noe som gjør livet bedre.

– Hvordan ser din drømmeby ut?

– Min drømmeby har en nøye planlagt estetisk grunnplan. Omgivelsene er fargerike og vakre, med en interessant farge- og materialbruk. Arkitekturen er bygget lavt og tett, med rikelige mengder grønn beplantning året rundt. Den setter mennesker foran biler og har mange sosiale møteplasser overalt. Drømmebyen er tilpasset alle de menneskene som bor der, og har forskjellige områder med ulike estetisk uttrykk. Siden flere og flere kommer til å bo i by i fremtiden, må byene også passe for dem som ikke nødvendigvis føler seg urbane og betongelskende. Nordmenn trekkes ofte mot natur og friluft, og da må byene også treffe når det gjelder dette og i større grad fremstå som naturnære.

Vol. 3 / 2021

23

Mitt HAPPYTAT

Jad El Khourry Arkitekt og kunstner

Sted: Losæter hage, Oslo

– Hvem er du?

– Jeg er libaneser, født i 1988 og vokst opp i Beirut og har en mastergrad i arkitektur.

– Kunstnerskapet har bestått av monumentale kunstinstallasjoner av forlatte bygninger, monumenter, og ruiner. Mitt hovedarbeid var Burj El Hawa, i Beirut 2018, hvor jeg brukte multifargede gardiner fra Beirut på 400 tomme vinduer på det gigantiske bygget Burj El Murr. En forferdelig ruin som ble transformert til et dansende tårn med skinnende farger ved hvert vindkast. For tiden gjennomfører jeg et masterprogram i kunst og offentlig rom ved kunsthøgskolen i Oslo.

– Hvorfor har du valgt akkurat dette stedet?

–Bare et par uker etter at jeg kom til Oslo i august 2020 fikk jeg øye på noen libanesiske flagg mens jeg vandret tilfeldig rundt i byen. Det viste seg at det var det libanesere i Oslo som hadde organisert en samling foran stortinget til minne om ofrene for havneeksplosjonen i Beirut, en katastrofe som jeg hadde opplevd selv bare et par dager før jeg flyttet til Oslo. Det føltes helt surrealistisk, men også godt å ha folk som brydde seg om meg og min situasjon. Etter minnestunden inviterte de meg til en utendørs middag i denne magiske hagen, som en velkomst til Oslo; Losæter-hagen.

– Hvem og hva møter deg her?

– En sterk kontrast mellom den grønne økologiske hagen på toppen av en biltunnel, under to store sementtårn, og silhuetten av Oslos bygninger i bakgrunnen. Stedet vakte min interesse for arkitektur og byplanlegging. Her møter jeg fine mennesker fra hele verden, som kommer sammen for å jobbe frivillig med hagearbeid og organisere sosiale sammenkomster og måltider sammen.

– Hva betyr uterom som sosiale møteplasser for deg?

– Jeg bruker denne hagen veldig ofte, minst to ganger i uken.

– Hva hadde du savnet om området ikke fantes?

– Etter å ha kommet hit fra Libanon etter år fylt med forferdelige hendelser som rystet grunnleggende aspekter i livet mitt, ga Losæter meg et håp. Et håp om å få venner, om å fortsette å dyrke min lidenskap for kunst, og fortsette å være nysgjerrig for fortsatt å få lage monumentale prosjekter.

– Er det andre (ute)rom som betyr noe for deg som du vil nevne?

– Ekebergparken. Den komplimenterer Losæter ettersom det er stedet jeg drar til når jeg trenger å være alene. Selve vandringen opp dit og det å se byen ovenfra har en styrkende effekt på meg.

– Hvordan ser din drømmeby ut?

– En økologisk hage uten plantevernmidler er bare mulig når det er et stort mangfold av planter der. Det samme gjelder for oss mennesker. Mangfold i omgivelser og opplevelser er avgjørende for hver enkeltes velvære og utvikling. Desto mer vi forstår av hvor mye vi trenger hverandre, jo mer setter vi pris på betydningen av sosiale rom, både ute og inne.

24

– Når og hvor ofte benytter du deg av dette stedet?

– Kom til hagen og se selv! Steder som Losæter gir et lite glimt av hvordan et Happytat kan være. En by med tilstedeværende natur, er et sunt sted å bo, og Oslo har alle parkene, elvene og skogene rundt. For at et Happytat skal være komplett, må det sosiale aspektet også være tilstede og her kommer byplanlegging, arkitektur og politikk inn.

Oslo Design Fair

Vignett

EDDA by .....

Kunst og mote i slående kombinasjon Ta kunsten ut av rammen og innred hjemmet med tepper og tapeter med design fra den norske motedesigneren, Edda Gimnes, bak merket EDDA. EDDA handler om å kombinere kunst og mote på en uventet måte, og skape et lekent og levende univers.

Hennes visuelt slående stil er et resultat av kombinasjonen av eklektisk design og dristige mønstre med eksperimentelle uttrykk.

Se mer på storeys.no og inhouse.no

Vol. 3 / 2021

25

Vignett

WELOVE LOVETOTOCREATE CREATE WE THE THE LOOK YOUYOU LIKE LIKE LOOK

Interiør og tekstiler for komfort på badet.

Se kollektionen på www.hefe.dk 26

Oslo Design Fair

HeFe – House of Brands – Danmark – www.hefe.dk – hefe@hefe.dk – +45 32531200

Moderne boformer

Ekstrem estetiker

Antikke stoler fra århundreskiftet og samtidskunst står side om side med ungarsk keramikk og designerklassikere hjemme hos Anders Valde.

Tekst Hélène Andersen Foto Birgit Solhaug

– Jeg har alltid vært glad i å bla i auksjonskataloger

og interiørbøker, og jeg husker godt hvordan jeg allerede tidlig i tenårene leste magasinet House & Garden, som foreldrene mine hadde liggende, forteller Anders Valde, som er en ivrig samler av armbåndsur, kunst og designobjekter.

Synet av det blomstrende epletreet i hagen er det

første som møter oss idet vi kommer inn i stuen til Anders. I rekkehuset fra 1969 på Risløkka i Oslo flommer det varmt sommerlys gjennom det store vinduet på endeveggen. Solstrålene treffer som piler i rommet og lyser opp de store keramiske vasene som er designet av ungarske György Fürtös på 1970-tallet.

Anders har selv fraktet dem hjem og plassert dem i en monumental rekke på en Krobobenk i mahogni.

– Smaken min har utviklet seg ganske mye siden jeg begynte å utforske designhistorien da jeg var tidlig i 20-årene. I begynnelsen var jeg mest opptatt av stram modernistisk design, men har etter hvert også fått opp øynene opp for postmodernistiske designere, forteller Anders.

Det er viktig for ham å både se bakover i tid, samtidig som han prøver å følge med på hva som skjer i samtiden. I tillegg til sin åpenbare sans for det estetiske, har Anders også formelle papirer på sine kunsthistoriske kunnskaper: Han har en bachelor i fotografi fra Arts Institute i Bournemouth, og en mastergrad ved Statens Kunstakademi her i Oslo hvor han jobbet mest med silketrykk og skulptur.

Likevel er det andre ting som har påvirket interessen hans for design.

Vol. 3 / 2021

27

Moderne boformer

«Det er berikende å se på arbeider som er estetisk utfordrende og som kan gi nye perspektiver og tanker i livet.»

– De moderne møbelgalleriene på messer som Design Miami har nok vært med på å åpne øynene mine for nye retninger innenfor design, forteller Anders. I tillegg har Galerie Kreo i Paris, Jason Jaques Inc fra New York som spesialiserer seg på keramikk og fantastiske Carpenters Workshop Gallery fra London inspirert meg. De representerer mange formgivere som jeg elsker, blant annet Vincenzo De Cootis og møbeldesignen til Rick Owens for å nevne noen.

Han sitter i en grønn sofa fra Ploum designet av

Bouroullec-brødrene for Lignet Roset. Bordet foran ham er laget av Sigve Knutsson. Kongestolen som er plassert midt imot sofaen er laget av Lars Kinarvik rundt år 1900. De innbydende Muslingstolene i salongen er trukket i saueskinn fra 1940-tallet produsert hos Vik og Blindheim på Vestlandet. Muslingstolen har blitt kreditert mange ulike designere, men det siste ryktet sier at den er laget av den danske designeren Arnold Madsen, forteller Anders begeistret.

Han følger med på slike nyheter, og leser fortsatt mye om design.

Det er dette stuerommet Anders liker aller best: Den åpne kjøkkenløsningen med et stort spisebord mot den ene langveggen.

– Selv om jeg elsker å sitte i sofaen med en bok, er det nok spisebordet som blir mest brukt her, sier Anders. Jeg kjøpte Eames-spisebordet mens jeg gikk på Kunstakademiet for snart 15 år siden, og det er utrolig hvor mange fine samtaler, middager, rolige frokoster og arbeidstimer som er lagt ned her.

SAMLEDILLA

– For meg starter det nesten alltid med et visuelt kick, svarer Anders på spørsmål om hva som trigger samlegenet hans.

– Det kan være at jeg oppdager noe nytt, eller bare noe som er satt i en sammenheng jeg ikke har sett før, som gjør meg interessert. Da søker jeg rundt

28

på nettet for å komme dypere inn i materien og forstå enda mer. Aller helst leser jeg bøker om de emnene jeg interesserer meg for. Etter endel research krystalliserer det seg gjerne ut ting jeg bare må ha, og da starter jakten, forteller Anders.

Det er jakten på klokker som har gitt ham de største kickene i det siste.

– De siste årene har jeg vært veldig oppslukt av den tidlige klokkedesignen hos Cartier som har en utrolig spennende historie. Selv om Cartier kan framstå som et ganske konservativt smykkemerke, laget de på begynnelsen av 1900-tallet flere helt utrolig fine armbåndsur, med et design som virker avantgardistisk selv i dag. Mine favorittmodeller er Tank Asymetrique og Tank Guichet.

– Jeg begynte å samle på klokker som en hobby da jeg var i midten av tjueårene. Det var en fin liten hobby. Klokkene er så små, men både mekanikken og estetikken interesserer meg, forteller Anders engasjert.

Det er en liten representasjon av jordas bevegelser i verdensrommet klemt inn i en liten stålkasse du kan ha på armen, synes Anders. Det litt barnslige engasjementet er lett å spore.

– Men jeg er mest drevet av estetikk. Alle klokkene er forskjellige, forteller han, idet han fortsetter med en liten innføring i ulike edle metaller og stilarter.

Anders Valde er fotograf og eiendomsutvikler og har designet kaféen og loungeområdet på Nitja senter for samtidskunst.

Han bor i et funksjonalistisk rekkehus på Risløkka fra 1969 sammen med sine to barn.

1. Salongen i stua domineres av et stuebord litt utenom det vanlige, designet og utformet av Sigve Knutson.

2. Hyllene er designet av Bruno Mathsson og passer perfekt under stuevinduet.

3. Anders trives utmerket i rekkehuset på Risløkka.

Hans neste prosjekt er å ordne opp i hagen.

DESIGNOPPDRAGET

I huset på Risløkka henger det også mye kunst på veggene. Mange av vennene til Anders er utøvende kunstnere, og han har hatt god tilgang til kunstverk som malerier, foto og tekstil. Også kunsten beriker livet hans.

– Kunstnere gir oss et alternativt blikk som utfordrer det etablerte, svarer Anders på spørsmål om hvor viktig det er å omgi seg med kunst.

– Det er stimulerende å se på arbeider som er estetisk utfordrende og som kan gi nye perspektiver og tanker i livet.

Oslo Design Fair

Vignett

1

2

3

Vol. 3 / 2021

29

Moderne boformer

1. Togo-sofaen fra Lignet Roset designet av Michel Ducaroy innbyr til tv-titting. Over sofaenhenger det et silketrykk av Espen Dietrichson og en hylle designet av Bouroullec brødrene i 2004.

2. Vasene er laget av Erik Pløen og er det første som møter deg i gangen når du kommer inn.

30

Oslo Design Fair

Moderne boformer

Bildet i vevd tekstil er laget av Synnøve Anker Aurdal, men er en kopi av Picassomaleriet «Tre musikanter» fra 1921.

Vol. 3 / 2021

31

Moderne boformer

«For meg starter det nesten alltid med et visuelt kick.»

– Mange interiørobjekter kan likne kunstverk. Hvordan ser du på skjæringspunktet mellom kunst og design?

– Jeg vil egentlig si at det er ganske få interiørobjekter som er kunstverk, men det er mye design som nærmer seg kunsten, og mange kunstnere som jobber med designrelaterte temaer, presiserer Anders.

– Jeg synes det er spennende å se nye formgivere som arbeider mellom disse feltene, og jeg synes vi har sett en oppblomstring både internasjonalt og her i Norge i løpet av de siste årene.

Den godt orienterte eiendomsutvikleren og estetikeren har også tatt på seg innredningsoppdrag for andre. Senest for Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm. Der fikk han ansvaret for å innrede kaféen og lage et loungeområde med tilhørende bibliotek. I kaféen er det valgt ut møbler i varme og naturlige materialer med fokus på sittekomfort og kvalitet, samtidig som kravene til antall sitteplasser og endel andre praktiske hensyn ble ivaretatt.

– Jeg synes det ble et fint resultat med fine runde eikebord av Prouvé og delikate Wegner-stoler med cognacfargede skinnseter, sier Anders fornøyd.

– Vi fikk også laget en plassbygget benk med bord designet av Kinkeliane, produsert lokalt her i Norge.

Det var fint å bruke naturlige materialer for å skape litt varme i et stort lokale med mye glass og betong.

Mens kaféen måtte følge visse formelle krav, fikk

Anders friere tøyler i utformingen av loungen. Her fant han frem til former og farger som skulle skape et lekent, men samtidig lunt og mer hjemmekoselig preg.

– Jeg prøvde meg fram med noen utfordrende former og endte opp med en veldig kul stor rød lenestol fra B&B Italia designet av Gaetano Pesce. I tillegg har jeg valgt en gul Ekstrem-stol fra Varier designet av Terje Ekstrøm og en mosegrønn sofa fra Ligne Roset designet av Bouroullec-brødrene. Sofaen har jeg her hjemme også, presiserer Anders.

– Jeg liker den veldig godt. Den kapsler inn kroppen på en behagelig måte og er perfekt om du er litt frynsete dagen derpå, ler han.

– Hvilke designere, arkitekter og kunstnere inspirerer deg?

– Mine to favorittdesignere er Jean Michel Frank og Ettore Sottsass. Frank har et utrolig raffinert formspråk og laget tidlig minimalistisk art deco-interiør med en helt særegen stil. Han samarbeidet blant annet med Alberto Giacometti og laget nydelige objekter og lamper i gips og bronse. Sottsass på sin side hadde en

32

utrolig kreativ bredde og jobbet med alt fra arkitektur, glass og keramikk til møbler. Han er mest kjent for samarbeidet med Memphis-gruppen, men jeg synes den tidligere keramikken og glassarbeidene hans er spesielt gode, forteller Anders.

Kunnskapen er det ingenting å si på, og her er han i sitt ess. Kunnskap forenet med det ypperste av estetikk gir Anders vann på mølla.

– Axel Vervoordt er en interiørarkitekt som jeg har stor respekt for, supplerer Anders. Jeg synes det er forfriskende å se en sånn bredde og et såpass stort spenn av arkitektur, kunst og designobjekter som blir brukt i hans prosjekter. I tillegg er det fint å se at folk som nærmer seg pensjonsalder fortsatt kan være aktuelle og levere på et så høyt nivå som Vervoordt.

Tilfeldighetene førte Anders til huset på Risløkka.

Til tross for at han er veldig fornøyd med sitt koselige hjem ser han ikke bort fra at estetikeren i ham vil føre ham videre en dag. Kanskje til et selvbygget eller totalrenovert hus?

– Da vil jeg kanskje klare å skape noe virkelig unikt, men akkurat hva det skulle være vet jeg ikke enda.

Oslo Design Fair

↑ Anders sitter som oftest ved kjøkkenbordet kjøpt på Vitra, designet av Ray og Charles Eames.

Tekstilen over spisebordet er laget av Ingeborg Rudi Iversen i 1959.

ludvigsen.no post@ludvigsen.no tlf.: 333 00 610 Vol. 3 / 2021

33

Intervju

Kunst til folket

Lillestrøm har fått en storstue for kunst. Det kan de takke Rikke Komissar for. Vi har tatt en prat med den engasjerte direktøren for Nitja senter for samtidskunst.

Tekst Cecilie Klem Foto Ivar Kvaal

– Vi vil koble mennesker sammen. Samtidskunsten

skal være tett på verden og samtidig være tett på folket i Lillestrøm. Vi er ikke sære elitister!

Rikke G. Komissar, direktør for Nitja senter for samtidskunst, vil at det nye, arkitekttegnete huset i Lillestrøm sentrum skal være inkluderende og utfordrende på samme tid.

– Vi vil skape et sted hvor det er godt å være, i motsetning til de minimalistiske kunsthallene som er strippa og seg selv nok, sier Rikke. Nitja skal være et samlingssted hvor folk kan fordøye det de har sett og forlenge kunstopplevelsen.

Rikke ønsker å bli tatt seriøst på visjonen om å koble mennesker sammen, og legger stor vekt på akkurat dette.

– Vi er på lag med folket og samfunnet, og vi er nysgjerrige på enkeltmennesket. Kunsten skal være en del av hverdagen til folk, de skal vite at vi er her for dem, sier Rikke.

Nitja skal være et trygt hus for folk å gå inn i, og Rikke håper at alle folk i byen vil besøke det nye bygget.

Nitjas kunstneriske ambisjon er å vise og formidle kunst på et høyt, internasjonalt nivå.

– Jeg kan skjønne at folk kan oppfatte kunsten som rar eller utfordrende, men vi ønsker å fortelle de besøkende at kunst ikke alltid trenger å bli forstått. Vi vil frigjøre folk fra forventningen om at man skal forstå. Kunst handler om å undre seg, om å assosiere eller bare oppleve det man ser. Ikke om å lete etter ett konkret svar, som om kunsten har en fasit, sier Rikke.

34

Like viktig som de store utstillingene i salen i andre etasje, er den åpne vestibylen kledd i glass i første etasje. Her finnes en kafé og et aktivitetsrom for barn, i tillegg til en lounge med bøker, designmøbler, skulpturer, kunst og kunsthåndverk.

– I kunstloungen viser vi ulike utstillinger løpende, og tanken er at publikum kan kjøpe kunst rett fra hylla. På den måten supplerer vi de større utstillingene og skaper en unik arena for å vise mindre skulpturer også, forteller Rikke. Kaféen drives av Norasonde Arbeidsinkludering.

Nitja senter for samtidskunst het Akershus Kunstsenter frem til de flyttet inn i det nye bygget i 2021.

Rikke Komissar har vært direktør siden 2008.

Hun var prosjektkoordinator for Høstutstillingen i perioden 2001–2008.

LIKE SELVFØLGELIG SOM AMCAR

En stor trapp sluser utstillingspublikummet opp til andre etasje, hvor selve visningsrommet befinner seg. Utenfor er parken som skal lede folk inn.

– Til publikum har vi ett budskap: Bruk oss! Og vi spør oss selv: Hva kan vi gjøre for Lillestrøm og for fylket? Hvilke funksjoner og oppgaver kan vi fylle? Hvordan kan vi trekke til oss flere besøkende?

Rikke ønsker at Nitja skal være en like selvfølgelig del av Lillestrøm som amcar, fotball og populærkultur.

– Vi går ikke av veien for å tenke at vi kan forene ytterpunktene og koble ulike miljøer sammen. Vi har tatt en sosial rolle og vi har en sosial profil.

Det har kommet fra oss, innenfra, fra et genuint engasjement både for mangfold i utstillingene og et mangfoldig publikum. Vi tror på at det vi gjør er viktig, samtidig vet vi at samtidskunst ikke er viktigere enn andre ting. Men den er like viktig, det er poenget.

Oslo Design Fair

Bor på Risløkka i Oslo med mann og to barn.

Nitja senter for samtidskunst er tegnet av arkitektene Haugen/ Zohar. De har 14 ansatte i tillegg til teknikere og formidlere. Lounge og bibliotek er innredet av Anders Valde og kunstverkstedet for barna er laget av Kinkeliane.

Har to egne formidlingsavdelinger: Pilotgalleriet som jobber med Den kulturelle skolesekken i Viken fylke, og Kunstvisitten som jobber med helseog sosialinstitusjoner. Kunstvisitten besøker hvert år 16 institusjoneri med utstillinger og kurs.

Intervju

– I loungen i første etasje har vi plass til å vise kunsthåndverk og mindre skulpVol. 3 / 2021

turer, forteller Rikke.

35

Vignett 1

1. Vi har fått et stramt, konsist bygg som legger forholdene til rette for å oppleve både arkitektur og samtidskunst, sier Rikke om bygningen som er tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter.

2

2. Bygningen er kledt med lyse, bølgende metallplater. Fargekoden er oppkalt etter den lokale fotballspilleren Frode Kippe med spillernummer FK 13 fra LSK, laget til Lillestrøm.

36

Oslo Design Fair

Intervju

«Nitja skal være årsaken til at man går av toget på vei til Oslo, sånn som Louisiana er et sted man oppsøker når man er i København.»

Arkitektene Haugen/Zohar ble valgt til å tegne bygget, etter en åpen prekvalifisering, som det heter på arkitektspråket. 136 kontorer søkte, og juryen besto av Peter Butenschøn, Ozrenko Gacic, Anne-Berit Haavind, Øystein Strand og Rikke selv.

Et av de viktigste målene med et nytt kunstsenter var at det skulle romme et godt og fleksibelt visningsrom for kunst. Haugen/ Zohars prosjekt løste bestillingen veldig bra, mener Rikke.

– Vi jobber lite med tradisjonell billedkunst, og mye med video og installasjoner. Vi trenger å kunne mørklegge, lyssette og bruke visningsrommene på mange forskjellige måter.

Et annet viktig mål var å få et moderne hus med lekenhet og kvalitet, et hus som signaliserer at her vises det samtidskunst.

– Vi lette etter et prosjekt med et samtidig arkitekturspråk som også inviterer folk inn og er inkluderende. Alt dette har vi fått, sier Rikke.

Det har vært et omfattende arbeid å være tett på byggeprosessen gjennom flere år, men det er verdt strevet, forteller Rikke.

– Vi har fått et stramt, konsist bygg som legger forholdene til rette for det vi ønsker å gjøre. Arkitektene ble bedt om å fokusere på materialitet, og det har de i stor grad lyktes med. Folk i kunstfeltet merker hvis det er kunstige materialer, de er ute etter en totalopplevelse. Så vi kan ikke skille mellom kvalitet i kunsten og kvalitet i bygningen. Hvis bygget hadde vært «rævva», ville kunsten lidd under det.

Hun konkluderer med at de har nådd målet om en annerledes fasade og at materialitet

3

inne og ute gjør bygget til en estetisk opplevelse i seg selv.

– Gullelementene gir et glamorøst preg, det er noe forfinet ved det. Nitja har blitt til et vakkert bygg som det skinner av, sier Rikke stolt.

Til tross for glamouren og estetikken er huset «nedpå», mener Rikke. Det inviterer folk inn og ønsker velkommen.

– Med uteservering og en bypark rett utenfor hovedinngangen kobler vi oss på byen Lillestrøm.

Vol. 3 / 2021

3. – Jeg ser stadig masse mennesker på terrassen ute, så da er vi på vei til å lykkes med å bli et lokalt treffsted, sier Rikke.

37

Intervju

5. Trapperommet er åpent og skaper kontakt mellom de tre nivåene over bakkeplan. I underetasjen er det snekkerverksted og tekniske rom.

6. Arkitektene har ønsket en

5

kompakt bygningskropp for å få plass til en bypark med lekeområder og grønne arealer, som en myk og inviterende overgang til byen rundt.

LOBBY, LOBBY, LOBBY

Samtalen med Nitja-sjefen gir mange svar på spørsmålet rundt hvordan det var mulig å få til et splitter nytt hus til samtidskunst i Lillestrøm.

– Det handler om å få politikere til å forstå den realpolitiske nytten av et levende kunstmiljø, vise dem at det blir skattekroner og tilflytting, også av samtidskunst. Men det viktigste var kanskje alle de små dryppene, forteller Rikke.

– Svaret er egentlig lobby, lobby, lobby. Vi jobbet for å få så mange møter med politikerne som overhodet mulig, og hver gang vi møtte dem sa vi det samme. Det ble som et mantra: «Tenk om vi kunne få et nytt bygg! Tenk hva vi da kan få til!»

Hun forteller hvordan hun plantet visjonen gang på gang på gang. Hun nevnte det i åpningstaler, integrerte det i avisintervjuer og i foredrag.

Nå er det ikke noe som hindrer kunsten i å komme inn og ut.

– Nå kan vi gjøre det vi vil, realisere de utstillingene vi ønsker oss. Det er en helt ny hverdag, og det er helt fantastisk å endelig kunne la kunstnerens ambisjoner sette premissene.

6

Hårete mål er bare forbokstaven når Rikke Komissar snakker om hva hun ønsker å oppnå med Nitja.

– Vi jobber hardt for å være ledende innenfor samtidskunst på et nasjonalt nivå, men vi har også internasjonale ambisjoner. Nitja skal være årsaken til at man går av toget på vei til Oslo, sånn som Louisiana er et sted man oppsøker når man er i København. Vi vil være stedet jungeltelegrafen fører deg til, men som også føles som hjemme for lokalbefolkningen i Lillestrøm.

38

Oslo Design Fair

Intervju

– Nå kan vi gjøre akkurat det vi vil, og realisere utstillingene vi har ønsket oss. Det er en helt ny hverdag å endelig kunne la kunstnerens ambisjoner sette premissene, sier Rikke.

Vol. 3 / 2021

39

STAY in bed Vi gjør alt vi kan for at du skal sove godt, og vi gleder oss til å vise deg alle høstens fantastiske nyheter fra Halvor Bakke, Borås Cotton og Turiform.

Vi har to spennende lanseringer under messen - en helt ny dunkolleksjon – STAY by norsk dun – og REBELL – en lekker kolleksjon av pynteputer og pledd. norskdun.no

40

Oslo Design Fair

Norske produsenter

Foto Sindre Rosness

Norske produsenter

Møt tre ulike produsenter som på hvert sitt vis gir oss enkle bruksting i en ny innpakning. Barnemøbler, dørmatter og bord av resirkulert havplast er bare noe av det Norske formgivere holder på med om dagen.

Vol. 3 / 2021

41

Norske produsenter

Lenge leve lekenheten Fra barnehagepedagog til designer – Grethe Sivertsen har ikke angret på at hun sa opp den faste jobben og startet designfirmaet Kinkeliane for 10 år siden.

Tekst Ingrid Østang Foto Kinkeliane

Ole, Dole, Doff, kinkeliane koff, koffeliane birkebane, Ole, Dole, Doff.

Husker du denne barnereglen? Designer og pedagog Grethe Sivertsen (52) husket den i alle fall godt da hun, etter å ha jobbet mange år som daglig leder i en barnehage, i 2011 valgte å starte sitt eget firma.

I lekenhetens og fantasiens navn døpte hun det Kinkeliane. Og firmaet har gjort suksess med møbler til barn, i barnehager og i offentlige rom.

Hvorfor skal ikke barn ha like fine og godt designede møbler som voksne? Kinkeliane lager fine barnemøbler med gode funksjoner.

PEDAGOG OG DESIGNER

Helt siden studiene har Grethe hatt én fot i det pedagogiske og én i designverdenen. Da hun jobbet som daglig leder i barnehage, ble Grethe etter hvert ansatt som designansvarlig i en barnehagekjede. På den tiden hadde hun ansvaret for å innrede mange barnehagebygg.

– Underveis la jeg merke til at jeg savnet mer design, estetikk og gode funksjoner. Da jeg så at det ikke kom mer av det innenfor mer tradisjonelle barnehagemøbelforhandlere, fikk jeg lyst til å lage møblene selv, forteller Grethe.

På en reise til Venezia med folk som jobber med design, møtte Grethe den norske møbeldesigneren og interiørarkitekten Karl Marius Sveen. Det la grunnlaget for et fruktbart samarbeid – og en ny fremtid. Vel hjemme i Norge igjen, valgte Grethe å følge magefølelsen – eller skal vi kalle det en rød tråd?

Den røde, lekne tråden som alltid har vært design for henne.

42

Oslo Design Fair

Norske produsenter

1

2

EGEN MØBELSERIE Kinkeliane skaper praktiske, lekne og moderne møbler til barn og barnehager.

Møblene passer like godt som skolemøbler som til barnerom på hotell og sykehus, barnekroker på restauranter, eller barneavdelinger på bibliotek.

Instagram: @kinkeliane Nettside: kinkeliane.no

Etter at Grethe sa opp jobben i barnehagekjeden, gikk det slag i slag. I hennes nystartede firma ble Karl Marius Sveen hyret inn som samarbeidende designer, og sammen satte de i gang med å skape «pedagogisk funderte løsninger, med god design, der barn og voksne føler seg invitert inn».

– Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men jeg visste at jeg ville bort fra det institusjonelle og nærmere det varme og naturlige, sier Grethe.

Det resulterte i Kinkeliane-serien, en møbelkolleksjon som innbyr til lek, læring og et bedre estetisk miljø for barn og barnehager.

– Alle møblene er laget i gode materialer og er designet med faglig kunnskap av dyktige pedagoger og designere, forteller Grethe.

1. Pedagogikk og design

I DET OFFENTLIGE ROM

går hånd i hånd når Kinke-

I år nådde Kinkeliane nye høyder, da serien Nitja ble lansert på Nitja Senter for samtidskunst i Lillestrøm.

Da Grethe ble kontaktet av Nitja i januar 2020, var det jubel i taket. De trengte et arbeidsrom for barn med særpreg, god funksjonalitet og materialitet, og de ville ha hjelp av Kinkeliane for å få det til. Grethe bare visste at det kom til å bli et veldig spesielt prosjekt.

– Folkene på Nitja er sterke estetikere med en stor åpenhet, noe som ga oss ekstra stor glede, fordi vi snakker samme språk, forteller Grethe engasjert.

For å innrede offentlige rom, bruker Grethe en annen tankegang enn når hun innreder private hjem.

liane designer møbler som innbyr til lek.

2. Grethe Sivertsen er grunnlegger av Kinkeliane. Akkurat nå kan du sjekke ut serien Nitja som er deres siste arbeid for et offentlig miljø – på Nitja senter for samtidskunst.

Vol. 3 / 2021

Dette er jo en kulturell møteplass.

– God materialitet og fargebruk har vært essensielt, i tillegg til at jeg har vært opptatt av å introdusere mer estetikk, design og pedagogisk funksjonalitet inn i det offentlige rom, forklarer hun.

Nå klør det i Grethes fingre etter å skape mer, og hun gleder seg til å stupe inn i fremtiden for å gjøre nettopp det – for alle barn, overalt.

43

Norske produsenter

1

1. Plast kan brukes til så mangt. Dette bordet er laget av plast fra oppdretts- og fiskerinæringen.

Signert Norwegian Trash.

2. – Gjennom å kverne og smelte om plasten som blir samlet inn, kan vi lage fine fargerike skåler, forteller Sindre Fosse Rosness.

3. Håndplukket plastsøppel fra Hoddevika

Foto Pernille Münster

på Stadtlandet.

2

Foto Sindre Rosness

Foto Norwegian Trash

3

44

Oslo Design Fair

Norske produsenter

Fra trash til treasure

Møtet med store mengder havplast på Stadtlandet satte startskuddet for designstudioet Norwegian Trash. – Vi vil holde plast unna naturen, sier daglig leder Sindre Fosse Rosness.

Tekst Ingrid Østang

Norwegian Trash skaper levedyktige produkter som bidrar til at mindre plast kommer på avveie. De er samarbeidspartnere for tendensutstillingen på Oslo

Stadtlandet 2018: Sindre Fosse Rosness og noen av kollegaene hans fra designbyrået ANTI er på surfetur i Hoddevika. Her møter de miljøkollektivet Nordic Ocean Watch, som har sortert og samlet plast på den lille stranda siden 2014. Det blir starten på noe helt nytt og jakten på å forvandle marin forsøpling til skatter er i gang.

Design Fair høsten 2021.

GI SØPPEL EN VERDI Lyst på benker eller skillevegger av marin forsøpling – eller kjøkkenfronter av tastaturet på en gammel pc?

Norwegian Trash lanserer nå en nettbutikk for sirkulære produkter.

Instagram: @norwegiantrash_no Nettside: norwegiantrash.no

Gjengen ble svært nysgjerrige da de fikk vite at frivillige hadde plukket 2,5 tonn plast bare på den lille stranda.

– Da skjønte vi omfanget av problemet og begynte å leke med tanken om at plasten kunne bli til noe nytt, forteller Sindre.

Slik ble Norwegian Trash til – først som et sideprosjekt innad i ANTI, og deretter som et selvstendig prosjekt, trygt ivaretatt under vingene til Nordic Ocean Watch. Med Maria Berg Leirvåg på laget, som har en mastergrad i design fra Arkitekthøyskolen i Oslo, begynte de raskt å lage skåler av 100 % resirkulerbar og håndplukket plast fra Hoddevika.

– Mange sa til oss at vi bare kunne glemme å lage noe nytt av dette, men det blir jeg bare inspirert av. Å vise at også havplast kan bli til bunnsolide, vakre produkter som kan vare i mange år gir mening, sier Sindre, som er sikker på at vi lettere bevarer ting som er verdt noe i et kretsløp.

JA TIL SIRKULARITET

Underveis i utviklingen av prosjektet åpnet Norwegian Trash Havplastfabrikken i Oslo. Forbipasserende ble invitert inn i den gamle shipping-kontaineren ved hovedstadens operabygg, opprinnelig bygget av Snøhetta. Slik kunne Norwegian Trash vise frem hva de jobbet med.

Vol. 3 / 2021

– Vi skaffet oss plaststøpemaskin og en plastkvern, så vi kunne kverne og smelte om plasten vi får fra Nordic Ocean Watch til flere skåler, forteller Sindre.

En egen prosjektmedarbeider er nå ansatt for å gjøre Havplastfabrikken landsdekkende. I tillegg fortsetter designerne i Norwegian Trash å forske videre på hvilke andre kilder til avfall som kan være potensielle ressurser. For er det én ting som er sikkert, så er det at det ikke funker å fortsette med bruk- og kast-tankegangen som er gjeldende i industrien.

– Designer du derimot med tanke på sirkularitet, kan materialene brukes på nytt og være like bra som da produktet først ble produsert. Da sparer vi miljøet for CO2, tungmetaller, transport og avgasser, understreker Sindre.

BÆREKRAFTIG DESIGNINDUSTRI

Selv fikk han sin «miljø-oppvåkning» først etter besøket i Hoddevika.

– Det at jeg ble en del av Nordic Ocean Watch endret noe i meg. Det er noe helt annet å holde mengder av havplast i hendene enn å se på et bilde i mediene.

Nå er han og kollegaene i Norwegian Trash klare til å lansere et sofabord, laget av sort marint avfall fra oppdrettsnæringen. Det er allikevel ikke uten kvaler de lanserer bordet.

– Det risikerer å bli søppel en gang, det også. Men når vi vet at 80 % av miljøpåvirkningen bestemmes i designfasen, har vi designere et stort potensiale til å gjøre verden bedre. Det må vi ta på alvor, sier han.

At Norwegian Trash blir å finne på Oslo Design Fairs neste tendensutstilling, er derfor gledelig og svært positivt, mener Sindre.

– Hvis vi kan være med å gi et dytt i retning av en mer bærekraftig designindustri, er vi kjempeglade for det.

45

Norske produsenter

Alltid godt å komme heymat

Vind og vær, skitne sko og våte klær – hva er vel bedre enn en god dørmatte til å ta imot alt du ikke vil ha med deg inn i stua?

Tekst Ingrid Østang Foto Sofie Brovold / Heymat Styling Kirsten Visdal

I 2016 etablerte ekteparet Sonja Djønne og Thoralf Lian fra Mo i Rana selskapet Heymat. Lite visste de at dette ble begynnelsen på en reise mot internasjonal anerkjennelse.

HISTORIEN BAK…

Da Sonja traff Thoralf, ble hun raskt kjent med vaskeriet som familien hans hadde drevet i tre generasjoner.

Et av deres hovedprodukter var utleie av matter til næringslivet. Etter at de flyttet sammen, begynte de å bruke mattene hjemme. Det tok ikke lang tid før de så hvor praktiske de var når unger og hunder stadig tråkket inn og ut av huset. Interessert i interiør og design som hun var, fikk Sonja lyst til å gjøre kvaliteten på disse mattene tilgjengelige for folk flest.

– Heymat ble skapt ut fra ideen om å kombinere industrimattens høye kvalitetskrav med moderne norsk design. Siden Heymat er nordnorsk, og dermed skapt for vind og vær, visste jeg at det som funker her, det funker overalt, sier Sonja.

Gleden var stor da Heymats først kolleksjon, designet av Kristine Five Melvær, ble lansert på Oslo Design Fair i januar 2016.

– Vi tok med oss 100 matter for å dele ut til de 100 første som kom innom standen vår. Det vi ikke innså, var at vi ikke var interessante nok for folk mens vi fortsatt var ukjente på markedet, så vi greide bare å dele ut fire matter, ler Sonja.

Nå måtte de brette opp ermene, og merkevaren ble gradvis bygget opp.

46

VEIEN TIL SUKSESS

Den første tiden etter lanseringen av Heymats første kolleksjon, fokuserte Sonja og teamet på å nå ut til lokale forhandlere.

– Vi kunne ikke forvente at folk i Oslo ville ha mattene våre om ikke folk på Mo ville ha dem. Etter et oppslag i lokalavisa, begynte ting å endre seg, og sakte, men sikkert kom mattene våre ut i butikker over hele landet, forteller Sonja entusiastisk.

Da de hadde nådd hele 80 forhandlere i Norge, var tiden inne for å begynne å jobbe internasjonalt. Det ble suksess, og nå selger Heymat matter til Europa, USA og Asia.

Heymat har på kort tid inntatt en sentral posisjon innenfor bransjen og i norske hjem.

Mattene, som er en skandinavisk designproduksjon, er laget av resirkulerte materialer og er effektive og enkle å vedlikeholde. Designet er utviklet i samarbeid med noen av Norges fremste

HEDER OG ÆRE

I løpet av de fem årene Heymat har eksistert, har de oppnådd mye. Flere anerkjente priser, som DOGA-merket for design og arkitektur og Bo Bedreprisen – og bare for kort tid siden fikk de også den anerkjente New York Design Award sin «residential flooring»-pris.

– Å få være med på dette er som et lite eventyr. Vi syns vi er heldige, sier Sonja.

Hun tror de har gjort det bra nettopp fordi god design gir produktet lang levetid.

– Dørmatta di er det første som møter både deg og gjestene dine, og da er designet viktig, sier hun.

Hvilken retning Heymat tar i framtiden får tiden vise, men at eventyret fortsetter – det er klart.

– Vi skriver jo historien sjøl, avslutter Sonja.

Oslo Design Fair

formgivere, og med tidløse motiver varer mattene lenge, også visuelt.

Instagram: @heymat.no Nettside: heymat.no

Norske produsenter

1

1. Prisbelønte Heymat kombinerer god design og høy kvalitet fra industrimatter.

2. Ekteparet Sonja Djønne og Thoralf Lian etablerte Heymat i 2016.

3. Norske designere knyttes stadig til de superfine mattene og denne gangen er det Stine Aas som har signert serien Grain.

2

3

«Å få være med på dette er som et lite eventyr!»

Sonja Dønne

Vol. 3 / 2021

47

Portrett

48

Oslo Design Fair

Portrett

No More Mondays

Å designe for de største motehusene i Paris er drømmen for mange. Torunn og Brede har gjort det i årevis. Nå kaster de seg ut i interiørverdenen med eget design under eget navn.

Tekst Hélène Andersen Foto Nick Prideaux

← Det norske kjæresteparet Torunn og Brede bor og jobber sammen.

I september 2011 fikk det erkefranske motemerket Givenchy, under ledelsen av Riccardo Tisci, nyss om at en norsk jente fra en liten øy med 30 innbyggere var en dyktig og fremadstormende designer. De tilbød henne en attraktiv jobb i Paris for å få henne til å flytte fra familiegården og bosette seg i den franske hovedstaden i stedet. Mellom årene på hjemstedet Barmen i Norfjord og det nye livet i Paris lå det flere år med studier innen motedesign i København for Torunn Myklebust, og et internship som senere ledet til en sjefsstilling hos Alexander McQueen i London.

Mens Torunn bodde i Paris, pendlet hun til Milano for å jobbe med OAMC, Neil Barrett og Roberto Cavalli.

Tre timer i bil og tre fergeturer lengre bort fra barndomshjemmet til Torunn ligger Valderøya der Brede Rørstad vokste opp. For ham var det musikken som spilte hovedrollen i livet. Som klassisk skolert komponist og dirigent har han stått på scener verden rundt, startet kammerorkester og skrevet musikk til film, teater, og dans, i tillegg til å spille inn plater. En kort karriere i et reklamebyrå har han også hatt. Torunn og Brede møttes på Øyafestivalen i 2010 og hadde sin første date i London noen uker senere. Nå bor kjæresteparet i Paris med sin lille sønn på to år.

– Det tok meg litt lengre tid før jeg omsider flyttet til Paris på fulltid. Jeg reiste mye frem og tilbake melVol. 3 / 2021

lom Oslo og Paris i begynnelsen, men oppholdene i Paris ble lengre og lengre, før jeg til slutt bestemte meg for å flytte. Når jeg tenker tilbake på det skjønner jeg ikke helt at jeg ikke gjorde det før. Det er en helt fantastisk by å bo i, sier Brede.

– Jeg var i Paris første gang da jeg jobbet med en Alexander McQueen-visning og kunne knapt tro at jeg kunne være så heldig. Det var med andre ord ikke vanskelig å takke ja da Givenchy ville hente meg hit for å arbeide med Riccardo Tisci. Siden da er det Paris som føles som hjemme, sier Torunn.

– Motebransjen er for mange myteomspunnet og full av hemmeligheter. Kan dere avdekke noen myter?

Torunn: – Det første jeg tenker på er hvor mye arbeid som ligger bak glamouren og alt som vises på catwalken. Da jeg jobbet for Givenchy, hendte det at en hel kolleksjon ble designet og sydd på bare to uker, noe som egentlig burde vært fullstendig umulig. I den perioden tok jeg med meg luftmadrass og sov under arbeidsbordet mitt mellom slagene. Da føltes ikke luksusmote så veldig glamorøst likevel.

– Dere driver et selskap sammen. Hvordan kom det til? Hvordan har dere fordelt oppgavene mellom dere?

Brede: – Vi startet No More Mondays sammen i 2017. Da hadde Torunn jobbet som konsulent for flere merker en stund og jeg hadde hjulpet henne

49

Portrett

«Det å jobbe slik vi gjør, er en livsstil, så det føles ikke som et problem at grensene mellom jobb og det private hviskes ut av og til.»

som skyggedesigner i tillegg til å arbeide med mine egne musikkprosjekt. Vi kom til et punkt der vi måtte spørre oss selv hva som ville skje om vi begynte å jobbe sammen under eget navn. Det føltes spennende, så vi begynte å utforske det. Navnet No More Mondays tok vi fra Torunn sin gamle Tumblr, og siden har vi ikke sett oss tilbake.

Torunn: – Jeg er kreativ leder for studioet, som betyr at det er jeg som står for det meste av designprosessene og jobber tett med teamet vårt på de ulike prosjektene våre. Jeg skulle gjerne gjort alt selv, men når vi har fem-seks prosjekter samtidig er det umulig, så da er jeg heldig som får jobbe med et godt team av designere. I sommer har vi mye arbeid, så da er vi åtte designere til sammen her. I høst blir vi fire faste, i tillegg til frilansere, og vi planlegger for flere ansettelser utover høsten og vinteren. Brede gjør også en del designarbeid, og jobber med konseptualiseringen av prosjektene våre, men akkurat nå jobber han mest med strategi, kundekontakt og har kontrollen på det administrative.

Brede: – Når det er sagt, så er det ofte at det er flytende grenser og vi jobber om hverandre på de samme prosjektene. Det er det som er fint, egentlig, at det varierer fra dag til dag og fra prosjekt til prosjekt.

– Hvordan ser en typisk dag ut for dere?

Brede: – En typisk dag? Da er vi som regel på plass i studioet halv ni-ni etter å ha levert toåringen i barnehage. Så tar vi en kjapp statusoppdatering på de prosjektene vi har gående og arbeidsoppgavene for dagen.

Etter det kommer lunsjtid som regel altfor fort, så vi fortsetter gjerne med notatbøkene våre og idémyldringer eller skisser i lunsjen. Vi prøver å avslutte dagen i studioet slik at vi sykler hjem og plukker opp sønnen vår i barnehagen på veien. Så er det familietid, og fra

50

sjutiden blir det gjerne litt mer jobbing for å ta tak i det vi ikke rakk tidligere på dagen.

Torunn: – Tidligere har vi også reist mye fordi vi jobber med kunder i Italia og Kina, så det blir nok noe mer reising igjen nå som verden normaliseres. Men det blir nok ikke like mye som tidligere.

– Hvordan fordeler dere tiden mellom privat og jobb? Er det utfordringer med å være kjærester og jobbe sammen?

Torunn: – Vi prøver stort sett å holde oss til at vi arbeider i studio og gjør andre ting når vi er hjemme.

Men det er ikke alltid det fungerer på den måten. Det å jobbe slik vi gjør, er en livsstil, så det føles ikke som et problem at grensene mellom jobb og det private hviskes ut av og til. Vi vet at det er en krevende bransje å arbeide i, og vi er fullstendig klar over at det i perioder kreves mye mer arbeid enn det vi kan få til mellom klokka ni og fem.

Brede: – Jeg tror egentlig i er heldige som får det til å fungere så bra som vi gjør, og for oss er fordelene mye større enn ulempene. Ellers hadde vi ikke gjort det. Det er naturligvis en kjempefordel at vi kjenner hverandre så godt, det gjør at vi kan ta en del kjappere valg og at prosessene blir mer effektive. Hele prosessen fra da vi startet å jobbe sammen har føltes veldig naturlig og dynamisk, men vi må naturligvis være påpasselige slik at vi setter av tid til bare å være kjærester også.

Torunn: – Men sånn er det kanskje for alle par som har vært sammen lenge?

– Hvordan tenker dere rundt estetikk? Har dere en spesiell stil? Kan man kjenne igjen merkevaren No More Mondays?

Torunn: – Det er godt spørsmål og noe vi har tenkt en del på. Siden vi til nå har designet nesten utelukkende for andre kunder, arbeider vi som regel på brief Oslo Design Fair

1. Torunn og Brede er i den kreative prosessen med å lage et teppe som kan brukes både ute og inne, sommer som vinter. Teppet skal vises på Oslo Design Fair i september.

2. – Vi får begge klaustrofobi av rot.

Det er kanskje noe av det norske i oss, det å like rene linjer og overflater?

Portrett

1

2

Vol. 3 / 2021

51

Portrett

3

fra kunden. Jobben vår blir dels å realisere andre sine idéer, samtidig som vi naturligvis legger mye av oss selv i hvert prosjekt.

Brede: – Akkurat nå tror jeg det er vanskelig for oss å si – kanskje det er lettere for utenforstående å se kjennetegn eller likheter. Jeg tror det som er typisk for oss er måten vi tilnærmer oss prosjekter på – at vi prøver å komme til en dypere forståelse av hva rollen til mønsteret skal være for en gitt kolleksjon eller et plagg, og hvordan det skal oppleves og føles for den som har det på seg.

– Hvordan vil dere beskrive deres egne omgivelser? Hva slags interiørstil har dere?

Brede: – Vi har akkurat flyttet til ny leilighet og jeg tror vi begge nyter at vi ennå ikke har fått alt vi trenger av møbler på plass og at det er litt minimalistisk. Jeg tror vi skal prøve å holde litt på det. Vi får begge klaustrofobi av rot, så det passer oss egentlig bra. Det er kanskje noe av det norske i oss, det å like rene linjer og overflater?

Torunn: – Jeg tror vi etter hvert har en god miks av Middelhavet og Vestlandet. Vi fleiper litt med at sønnen vår er en parisisk fjordmøring, og det gjelder kanskje mer og mer for oss to også. Men jeg tror stilen vår er mest påvirket av Norge. Vi har samlet møbler fra det tidligere designkollektivet Norway Says og deres samarbeid med LK Hjelle fra en del år tilbake, så vi har en god forankring i norsk design her hjemme.

Det tror jeg vi dyrker litt også, for det kjennes godt å ha noe fra Norge her i Paris.

Brede: – Vi skulle nok ønske at vi kunne si noe av det samme om studioet vårt, men der er det plassmangel og kassevis med stoffprøver, symaskiner, maling-, tegne- og musikkutstyr i alle hyller. Det er mer maksimalistisk i uttrykket.

52

4

– Nå er dere i gang med å designe produkter for interiør. Hvorfor har dere valgt å gjøre det? Er det slutt på å jobbe for motebransjen? Fortell litt om veien til teppet, og om dere har andre planer for produkter innenfor interiørsegmentet.

Torunn: – Vi har arbeidet med en idé om et teppe som kan brukes inne og ute. Om vinteren er det godt og varmt til kalde vinterkvelder hjemme i sofakroken, og på sommeren snus teppet og kan tas med ut i parken eller på svaberget som et piknikpledd. Det er et helårsteppe som vi ser for oss kan vare i generasjoner – et teppe som blir et lerret for opplevelser hele året.

Brede: – For oss handler det sjelden om å velge bort noe, og vi føler at det er et helt naturlig forhold mellom mote og interiør, så ja takk, begge deler. Vi er begge opptatt av interiør og det vi omgir oss med av design, mønster og tekstiler, så vi har egentlig alltid tenkt at vi også skal jobbe innenfor interiørsegmentet i tillegg. Og vi gleder oss veldig til å gjøre flere prosjekter etter hvert og ser store muligheter Oslo Design Fair

Portrett

«Litt av grunnen til at vi ikke har designet våre egne produkter til nå, er at vi føler på det ansvaret det er å skulle bruke naturressurser og energi til å produsere flere ting.»

3. Parisiske fjord-

møringer. Torunn og

i alt fra tapet til hjemmetekstiler, tepper og andre produkter til hjemmet.

Brede trives godt i Paris.

4. Paret er opptatt av design, både innenfor mote og interiør.

– Vi må snakke litt om bærekraft. Hvilke perspektiver er

dere opptatt av med tanke på miljø, sirkularitet og bærekraft? Er motebransjen en versting som ryktet tilsier? Og i så fall hva skal til for å påvirke i riktig retning?

Torunn: – Litt av grunnen til at vi ikke har designet våre egne produkter til nå, er at vi føler på det ansvaret det er å skulle bruke naturressurser og energi til å produsere flere ting. Det fins allerede altfor mye, så vi spør oss selv om vi kan bidra til å produsere enda mer med ren samvittighet? Det er naturligvis et mer nyansert spørsmål, og vi har ikke helt funnet vår vei videre inn i dette enda, men vi ser på muligheten til å være med på å påvirke i en positiv retning i de prosjektene vi er involverte i.

Brede: – Jeg tror det verste er forbruket. Og det store problemet er at forbruk har vært lik økonomisk fremgang og utvikling. Klær har blitt en av de store forbruksvarene i verden, og de som produserer klær har et helt klart ansvar for å gjøre det de kan for å minske miljøpåvirkningen produksjonen har.

Torunn: – Når det er sagt, syns jeg det er fantastisk å legge merke til hvordan samtalene har utviklet seg bare det siste året. Flere og flere forbrukere forventer nå at klesmerker jobber mot en mer miljøvennlig forretningsmodell. Denne utviklingen kommer bare til å fortsette, og jeg syns det er utrolig viktig å fokusere på den makten vi alle har som forbrukere.

– Vil dere gjøre en forskjell? Hva gjør dere for å påvirke?

Brede: – Vi ønsker selvfølgelig å være en del av denne utviklingen. Det er umulig å ikke aktivt forholde seg til det. Det meste av arbeidet vi gjør, er for andre kunder der vi ikke er involvert i selve produksjoVol. 3 / 2021

nen, men vi prøver alltid å snakke med kundene våre om hvordan vi i større grad kan ta hensyn til miljøet når det gjelder hvordan materialer trykkes, og hvilke materialer vi bruker.

Torunn: – Det vi prøver å huske på, er at alle initiativer hjelper, små og store. Bevisstgjøringen er utrolig viktig i seg selv.

– Dere bor i Paris, og designer et teppe som produseres

i Italia. Har dere en fot i Frankrike og en i Norge? Hva betyr de to stedene for dere? På hvilket vis? Hva er favorittstedene i Norge? Og i Frankrike? Hvorfor?

Torunn: – Vi vil alltid være nordmenn uansett hvor lenge vi bor i utlandet, og det føles alltid godt å komme hjem til Norge. Siden vi kommer fra hver vår forblåste øy på Vestlandet, tror jeg det er noe i DNA-et vårt som gjør at vi trenger påfyll av bølger, vind og vær. Det er alltid spesielt godt å komme hjem til Barmen og til gården der jeg vokste opp. Vi setter pris på denne kontrasten til Paris, og det gir oss mye å spille på.

Brede: – Vi elsker livet i Paris, spesielt nå når alt har åpnet opp igjen! Og det skjer ofte at vi ser på hverandre og sier “shit, vi bor i Paris!”. Mange fantaserer og drømmer om å jobbe og bo i Paris, og kanskje til og med å jobbe med mote. Så vi føler oss utrolig heldige som har fått akkurat disse mulighetene og at vi har klart å etablere oss såpass godt her.

Torunn: – Favorittstedene er mange. Frankrike er et nydelig land å reise i som vi blir mer og mer glad i. Landskapet i Bourgogne er helt nydelig, den ville kystlinjen i Normandie, som stedvis minner om Norge, og ikke minst området rundt Marseille og Nasjonalparken Les Calanques, som var inspirasjonen til teppet vi lager akkurat nå.

53

Vignett

–

–

Gjor plass til miljovennlige produkter til bade ° hverdag og fest NORSK DESIGN IG: @designparken // FB: designparken www.designparken.com

54

Oslo Design Fair

Tendenser

I STUDIO

Oslo Design Fair satser på unge talenter og ønsker å gi formgivere en plattform for å møte potensielle produsenter. Her er et knippe av dem.

Foto Clement Chouleur

Tekst Hélène Andersen

Vol. 3 / 2021

55

Tendenser

Foto Noah Sheldon

Waste Yarn Project – Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg jobber for tiden med oppstarten av WYP. Vi lanserte merket i oktober i fjor, men det føles fortsatt som vi er i startfasen. Det er så mye nytt å lære seg og mange roller å fylle etter at jeg tidligere bare har vært ansatt som designer i store motehus. Jeg har brukt mye tid på å finne de riktige samarbeidspartnerne. Alt fra grafiske designere, pressefolk, fotografer, og nå sist, et showroom som skal selge for oss i London. Det er spennende.

– Hva ser vi på bildet her?

– Her ser dere genseren som heter Lærke. Formen på genserne er alltid den samme, men hver genser er likevel unik på grunn av fargesammensetningen. Alle plagg vi produserer er laget av restgarn fra moteindustrien. Garnet er organisert inn i et system som vi har designet og som gjør det mulig for hun som strikker genserne å finne nye kombinasjoner av farger og materiale for hver eneste genser.

– Kan du si noe om hvordan dere ser for dere at gjenstandene dere lager bør brukes?

56

– De kan gjerne brukes til daglig eller til fest. De er komfortable plagg som du kan kose deg i foran et bål eller på årets første utepils. En av de beste tilbakemeldingene jeg har fått er at fargene og materialmiksen gjør dem som bruker genserne glade. Det er jo nettopp det jeg har prøvd å skape – glade plagg!

– Hva er planene fremover?

– Jeg vil fortsette å jobbe med WYP, og få selskapet til å vokse. Vi vil gjerne ha strikkegenserne inn i noen butikker slik at folk kan se og kjenne på produktene. Og så ønsker jeg å finne en god balanse mellom jobben og å leke med sønnen min, Silas, som kom til verden i fjor.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært?

– Jeg syntes arbeidene til Marthe Elise Stramrud er veldig fine.

Jeg fikk en liten skje/skål i gave for en stund siden og liker veldig godt blandingen av bruksgjenstand og skulptur.

Oslo Design Fair

Siri Johansen har designet strikkeplagg for store motehus som Kenzo og Burberry. Nystartede Waste Yarn Project produserer unike gensere med restegarn fra noen av de samme motehusene.

Vol. 3 / 2021

Foto Guen Fiore

Foto Guen Fiore

Tendenser

57

Foto Nina Standerholen

Tendenser

58

Oslo Design Fair

Foto Henrik Nömm

Tendenser

Sofia Elisabeth Nömm – Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg ble uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2020 med en bachelorgrad i medium- og materialbasert kunst. Det siste året har jeg arbeidet med å videreutvikle mitt avgangsprosjekt, som ble avbrutt på grunn av koronapandemien. Jeg jobber med en tematikk rundt identitet, minner og følelser, og undersøker hvordan jeg kan visualisere dette gjennom skulpturer, lyd og lys. Jeg liker å si at jeg forsøker å gi følelser et visuelt språk. Jeg fascineres av metaforer som en måte å uttrykke meg selv på, og søker en poetisk tilnærming, som ofte er fylt med symbolikk, rytme og ideer om skjønnhet.

– Hva ser vi på bildet her?

– Jeg tilbragte vinteren på Senter for keramisk kunst i Ringebu.

Der fikk jeg muligheten til å gå i dybden av prosjektet «Sleeping Beauty Slumbered in Her Forest Castle». Her har jeg jobbet med vannliljer og røttene som metaforer for det bevisste og det ubevisste. Jeg har undersøkt hvordan jeg kan skape et oppslukende rom bestående av skulpturer koblet sammen i et stort nettverk. Jeg liker tanken på et rotsystem som gror og vokser og er i konstant forandring. På samme måte tenker jeg at dette prosjektet kan settes sammen på forskjellige måter, og at nye deler kan komme til mens andre deler forsvinner.

– Kan du si noe om hvordan du ser for deg at gjenstandene du lager bør brukes?

– Jeg arbeider med følelser, og derfor blir ikke mitt arbeid virkelig før en betrakter trer inn og får sin egen opplevelse av rommet. Jeg ønsker at betrakteren skal bruke sansene og lytte, se, føle og ta på objektene.

– Hva er planene fremover?

– Jeg ønsker å arbeide med å vekke flere av betrakterens sanser, og har lyst til å eksperimentere videre med lyd og lys for å finne ut hvordan det kan bidra til å skape stemninger.

I tillegg vil jeg prøve ut hvordan jeg kan bringe mer bevegelse inn i skulpturene for å skape et pulserende miljø som kan gi følelsen av at skulpturene lever. I februar skal jeg stille ut på Galleri Ram sammen med Ebbe Arneberg, Bernice Janice Hernandez og Anders Hald, som jeg studerte sammen med på Khio.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært?

– Jeg ønsker å trekke frem billedkunstner Mari Eriksen. Måten hun arbeider med å skape rom av skulpturer laget av hverdagslige materialer, fascinerer meg. Eriksen arbeider med form og farge på en ny og spennende måte der kjente materialer møtes og får en ny form og en ny mening. På en leken måte undersøker hun en tyngre tematikk rundt traumer, mot, og håp, og inviterer betrakteren inn til refleksjoner og samtaler.

Vol. 3 / 2021

59

Tendenser

Foto JohanneNyborg

Poppy Lawman – Hei, hva jobber dere med for tiden?

– Vanligvis lager jeg ganske små gjenstander til hjemmet, for eksempel skulpturelle ting eller forskjellige børster, men i år prøver jeg å presse materialer i større skala. Jeg jobber for tiden med noen få møbelprosjekter, fra salongbord, gulvlamper og til og med en lenestol. Som designer elsker jeg å utforske materialer og forskjellige metoder. Med disse prosjektene dykker jeg inn i teknikker som Shou Sugi Ban (en naturlig brent trefinish), dampbøyning (ved bruk av varme for å lage bånd av trekurver) og utvikling av møbler fra papir (komprimerer det for å lage et solid materiale).

Jeg fokuserer først og fremst på å lage interessante møbler og gjenstander som bruker biologisk nedbrytbare eller resirkulerbare materialer som kobler oss mer til det gjenstandene er laget av.

– Hva ser vi på bildet over her?

– Salongbordet Neshi, laget av Shou Sugi Ban-eik. Et møbel laget for å være mer enn bare et funksjonelt bord. Den er også en geometrisk form som jeg håper kan vekke en interesse og nytes rent visuelt.

– Kan du si noe om hvordan du ser for deg at gjenstandene du lager bør brukes?

60

– Når jeg lager møbler og andre gjenstander, ønsker jeg å skape ting som befinner seg i skjæringspunktet mellom kunst og design, funksjonsobjekter og unike former. Objekter som trekker nysgjerrigheten din inn, slik at du kanskje til og med spør deg selv hva det faktisk er. Gjenstander som ikke bare blir kastet inn i et skap, men som stolt står ute i det fri og nytes vel så mye på grunn av materialet og formene som på grunn av bruken.

– Hva er planene fremover?

– I fremtiden håper jeg å fortsette å utvikle møbler basert på naturlige materialer, for eksempel i papir. I tillegg ønsker jeg å samarbeide med andre designere og merker med lignende designetikk for å skape møbler og gjenstander med positiv effekt på jordkloden og menneskene som bor her.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært?

– Det må faktisk være to, en duo. Jeg er en stor beundrer av designduoen Anderssen og Voll og deres designkolleksjon Nedre Foss. De lager gjenstander med tidløse kvaliteter – skulpturelle, materialfokuserte objekter med lang levetid.

Oslo Design Fair

Tendenser

Poppy Lawman er engelsk designer bosatt i Oslo. Du har kanskje sett hennes mest solgte design, Bue Brush? En håndbørste til å tørke vekk brødsmuler fra bordet med.

Foto Kathrine Hovind

Foto Inger Marie Grini

Vol. 3 / 2021

61

Sigve Knutson utforsker materialer som tre og keramikk i sitt kunstneriske virke som designer. Tvetydige gjenstander i skjæringspunktet mellom objekt og skulptur.

62

Oslo Design Fair

Foto Sigve Knutson

Tendenser

Sigve Knutson – Hei, hva jobber du med for tiden?

– Jeg jobber mot en separatutstilling på galleriet Gerhardsen Gerner som åpner 26. august, og en separatutstilling i Athen med Carwan Gallery i oktober. Ellers jobber jeg med en stor aluminiumskulptur for Oslo kommune som skal stå ferdig i august. Jeg jobber mye med treverk og har vel egentlig fokusert mest på det de siste årene. Da jeg flyttet fra Nederland, der jeg studerte, og flyttet tilbake til Norge, føltes det som et naturlig materialvalg. Sikkert fordi vi har så mye av det her i Norge.

– Hva ser vi på bildene over her?

– Dette er sånn verkstedet mitt har sett ut de siste månedene.

Treflis over alt! Jeg har kjøpt masse furubjelker i 30 x 30 cm og formet dem med motorsag og ulike håndverktøy. Etter en lang periode der jeg jobbet mye med isopor til en stor modell av skulptur, trengte jeg å jobbe med ordentlige materialer. Da falt valget på norsk furu. Jeg elsker å komme inn i verkstedet mitt om morgenen og kjenne på lukten av furu.

– Kan du si noe om hvordan du ser for deg at gjenstandene du lager bør brukes?

– Min fremste oppgave er å formidle en materiell kultur med materialets egenskaper. Det kan være litt farlig når de fleste av oss

ikke har noe forhold til materialer og måten tingene vi omgir oss med er laget på. Jeg føler jeg meg veldig fri til å lage hva jeg vil, og jeg tror ofte de som kjøper mine ting, føler seg like fri til å bruke dem som de selv vil. Jeg synes det kan være spennende å ikke være så tydelig med gjenstandene jeg lager. Da er det større sjanse for at noe virkelig bra dukker opp, noe som tar steget videre fra det å bare være funksjonelt.

– Hva er planene fremover?

– Jeg planlegger flere reiser, fordi jeg synes det er viktig å komme sammen med kollegaer igjen. Blant annet til Fayoum i Egypt for å jobbe med lokale keramiske tradisjoner, og til Paris for å jobbe med venner og kollegaer i Pottery Yacht Club. Keramikk har blitt et veldig sosialt medium for meg. Jeg tror det kommer av at alle føler et visst eierskap til leire. Det er noe de fleste av oss har vært borti gjennom skole, og rimelige elektriske ovner gjør det mulig for flere å utøve faget.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver, hvem skulle det vært?

– Olaf Tønnesland Hodne. Jeg synes ting som festes på kropp eller plagg er veldig spennende, og Olaf løser det på en veldig fin måte.

Vol. 3 / 2021

63

Tendenser

Foto Anna Ofstedal Eng

Anna Ofstedal Eng – Hei, hva jobber dere med for tiden?

– Jeg jobber med å utvikle nye objekter til tre ulike utstillinger i Oslo denne høsten og vinteren. Felles inspirasjon er naturens organiske former. Jeg ønsker å utvikle objekter som både har en skulpturell og en funksjonell verdi i retning av brukskunst, og utforsker materialer som keramikk og treverk. Resirkulert tinn og plast gir også estetiske muligheter jeg ser nærmere på for tiden.

Samtidig som jeg bringer frem nye og spennende produkter, jobber jeg med å produsere, samt videreutvikle, Uben-vasene som selges rundt omkring i Norge.

– Hva ser vi på bildet her?

– En krakk som er nyeste tilskudd til Morf-serien, som er en rekke skulpturelle og funksjonelle objekter til hjemmet. Objekter som viser et organisk formspråk som tilfører mye personlighet til interiøret. Denne serien anerkjenner estetikken i det som ikke ser så perfekt ut og hyller intuisjonen i formgivningsprosessen.

– Kan du si noe om hvordan du ser for deg at gjenstandene du lager bør brukes?

– Jeg vil gjerne at mine objekter skal brukes, rent funksjonelt,

64

men også at de kan stilles ut som skulpturer og stå alene som en form i rommet. Jeg skaper ganske sterke objekter med mye personlighet, så mine objekter står ofte fint alene eller med enkel styling. Samtidig elsker jeg å lage objekter der funksjonen er mer diffus, hvor forbrukeren selv kan tolke hvordan hen ønsker å bruke produktet.

– Hva er planene fremover?

– Planen er blant annet å videreutvikle Uben-vasene i nye farger og glasurer. Jeg skal utfordre meg selv ved å lage objekter innenfor flere produktkategorier som jeg frem til nå ikke har berørt.

– Hvis du skal fremsnakke en annen norsk formgiver/designer, hvem skulle det vært?

– Jeg er veldig fascinert av verkene til Ali Gallefoss og er imponert over hvordan han klarer å formidle kunsten sin til mer kommersielle omgivelser. Sigve Knutson er en artig skrue som alltid kommer på de mest utrolige ting. Jeg merker at markedet er inne i en ny tid, der kunst og brukskunst etablerer seg mer og mer for allmennheten innenfor interiør. Noe jeg mener er fremtiden for varige produkter.

Oslo Design Fair

Tendenser

Foto Boga Studio

Former fra naturen er Anna Ofstedal Eng største inspirasjonskilde. Vasen Uben er blitt et populært skulpturelt objekt for mange.

Vol. 3 / 2021

65

VELKOMMEN TIL VÅR STAND

®

VIKING GARN

Følg oss: Oslodesignfair.no @oslodesignfair #oslodesignfair

GLASS

SERVISE

BESTIKK

VIN TILBEHØR

DUFT

VEVLE INTERIØR A/S | Gamle E6 1302, 7620 Skogn | blackdesign.no | andre.vevle@blackdesign.no | 74 08 62 00