Mercur - Jakten på kompetansen

2014

MERCUR 04

Jakten

p책 kompetansen

Kåret til Norges beste økonomisystem for femte året på rad Få god arbeidsflyt med vårt brukervennlige og funksjonsrike økonomisystem.

Vi har utviklet et økonomisystem der flyten er helt sentral.

Vår løsning skal gjøre rutiner enklere, du skal ikke behøve å registrere noe flere ganger.

Verdier og informasjon flyter sømløst mellom modulene og munner ut i rapporter som er enkle å forstå, rikt illustrert med grafer og diagrammer.

Systemet er funksjonsrikt og kan tilpasses din bedrifts behov.

Vårt økonomissystem gir deg den gode arbeidsflyten og sørger for at du alltid har

Ring oss på: 55 38 77 77

kontroll på ditt regnskap.

- Hemmeligheten ligger i flyten

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN

V

årt expat servicesenter International Network of Norway har neste år 10 års jubileum, og mye har skjedd siden starten. Oslo Chamber of Commerce var en av de første organisasjonene som fokuserte på den viktige rollen som våre mange dyktige arbeidsinnvandrere spiller for norsk økonomi.

Det er avgjørende både for arbeidsgiver, arbeidsinnvandrer og eventuelt familie at de trives i Norge.

Det spiller ingen rolle om det er en ingeniør fra India som jobber her i et prosjekt i noen måneder eller en arbeidstaker fra Litauen eller Portugal som vurderer å bosette seg i Norge for godt. Det er vårt ansvar å sørge for at de får et godt inntrykk av oss nordmenn og at de trives, slik at de blir gode ambassadører. Norge vil aldri bli selvforsynt med høykompetent arbeidskraft, for eksempel innen helse og olje/gass-industrien. Og med den kommende eldrebølgen blir behovet enda større.

Utenlandsk kompetanse på norske arbeidsplasser bidrar også til nyttige internasjonale impulser og ideer.

I 2013 utarbeidet vi sammen med Abelia, Forskningsrådet og næringsforeningene i Trondheim, Tromsø, Bergen og Kristiansand en rapport om kompetanse­i­nnvandring der vi sammenlignet forholdene for expats i Norge med andre nordiske land og Canada. Så vi var mange som sto bak rapportens anbefalinger til myndig­­hetene om hva som må til for å gjøre Norge mer kon­kurransedyktig i kampen om de beste hodene i frem­ tiden. Vi anbefalte blant annet å se på hva Danmark har gjort, som er best i Norden på å legge forholdene til rette for kompetanseinnvandrere. Rapporten ble overlevert til politikerne, og i sommer hadde vi et møte med 5 statssekretærer for å drøfte rapportens innhold og tiltak. ­Departementene har gitt oss en omfattende tilbake­ melding angående tiltak, som du kan lese på chamber.no.

Ellers nærmer det seg slutten på 2014. Vi planlegger nå aktiviteter for 2015 og tar gjerne imot innspill fra medlemmene til temaer for møter og kurs. Vi fortsetter som den internasjonale møteplassen i Oslo der mange av møtene holdes på engelsk. International Forum er en slik møteplass, der vi også neste år vil presentere interessante norske og internasjonale bedrifter med etterfølgende nettverksbygging. Her møter du Oslo Handelskammers medlemmer, representanter fra ambassader og bilaterale handelskamre og expats. Vi fortsetter også med workshops om forskjellige markeder og har allerede booket inn Portugal og Chile. Vi håper også å se deg på vårt julebord den 20. november der Jotun først skal snakke om sin internasjonale suksess!

7

Innhold 03 Leder 04 Den store hodejakten 05 Suksessfaktoren 06 Gode erfaringer med internasjonalt fagmiljø 07 Den multikulturelle hverdagen 08 Oslo – en by for alle 09 Turbovurdering av internasjonal utdanning 10 International Network of Norway 11 Vil slå rot 12 En utappet kompetansekilde 13 Vi sløser med ressurser 14 Møt våre medlemmer 16 Aktuelt fra Oslo Chamber of Commerce UTGIVER: OSLO CHAMBER OF COMMERCE, POSTBOKS 2874 SOLLI, NO-0230 OSLO, TLF. 22 12 94 00, MAIL@CHAMBER.NO, CHAMBER.NO PRODUKSJON: DG COMMUNICATION AS, DGCOM.NO ART DIRECTOR: IRENE ARNESTAD ANNONSER: DGMEDIA, DGMEDIA.NO

LARS KÅRE LEGERNES

REDAKTØRER: EVA HESTNES OG BENEDICTE MEYDEL JOURNALIST: LASSE LØNNEBOTN,

Adm. direktør

TRYKK/OPPLAG: DATAGRAF/1000 FORSIDEBILDER: ISTOCK

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

3

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN

Den store hodejakten Norge bør ha som mål å bli verdens mest attraktive land for utenlandsk kompetanse, mener Tarje Bjørgum i kunnskapsforeningen Abelia.

TARJE BJØRGUM

D

a rapporten «Kompetanseinnvandring – Hvordan gjør vi Norge til et foretrukket land?» ble lagt fram i 2013, var en av konklusjonene: Norge har fortsatt en innvandringspolitikk som er mer tilrettelagt for asylsøkere og flyktninger enn for høyt utdannede. Vi taper kampen om de kloke hodene og vår konkurranseevne vil svekkes som en konsekvens.

– Situasjonen er denne: Norge er til dels attraktiv, og særlig Oslo, men vi konkurrerer ikke i NM eller i EM – dette er VM. Kompetente hoder som vil ut i verden, ser heller til Singapore og San Francisco enn Oslo, sier Tarje Bjørgum, fagsjef i Abelia, som var en av partene bak rapporten.

Systemet er ikke lagt til rette for å hente de globale talentene, mener han.

– Vi har 70 prosent høyere lønninger enn våre handelspartnere, men vi er ikke 70 prosent mer kompetente. Derfor trenger vi flere flinke folk fra hele verden.

Vi må høyere opp i verdikjeden etter arbeidskraft, sier Bjørgum. Og målet bør ikke være beskjedent, mener han: – Norge bør ha som mål å bli verdens mest attraktive land for utenlandsk kompe­ tanse. Det er vi nødt til for å hevde oss i fremtidens internasjonale konkurranse. Så hva må gjøres? Med dekning i kompetanseinnvandringsrapporten, har Bjørgum noen forslag til tiltak: Norge må få en helhetlig politisk strategi for kompetanseinnvandring.

Virkemidler for å oppnå kompetanse- innvandring må samordnes bedre. Veien

gjennom byråkratiet må tilpasses hvem som kommer, og at saksbehandlings tiden må være forutsigbar.

Koblingen mellom akademia og næringsliv må bli tettere for å fange opp talentfulle, internasjonale studenter.

Vi må innføre obligatoriske norskkurs, tilpasset innvandrerens kompetanse – ikke hvor personen kommer fra.

Noe positivt mener han likevel å se. Vi har IT-selskaper som Opera Software der folk fra hele verden vil jobbe, og vi har olje, gass og en maritim sektor som er attraktive for kompe­

tente arbeidstakere verden rundt. Det er også positivt, mener Bjørgum, at flere byer har opprettet service-sentre (SUA) for utenlandske arbeidstagere og arbeidsgivere der Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet er til stede. SUA-kontorene gjør inngangen til det norske arbeidslivet enklere.

– Men å tiltrekke seg kompetente folk er bare første delen av oppgaven. Vi må også integrere de som kommer sosialt, sørge for jobb til nummer to i familien, og barne­ hager og skoler til barna. I tillegg må vi bli bedre til å utdanne våre egne folk. Da må utdannings­systemet bli bedre – vi må tørre å sikte mot stjernene her hjemme også.

Bjørgum ber særlig Næringsdeparte­ mentet om å ta ansvar: – De bør være i førersetet for å skape en kunnskapsbasert økonomi. Næringsdeparte­ mentet må finne ut hvor vi vil og deretter sette seg mål for hvordan vi kommer dit.

Dette innebærer en tydelig, konkret og målbar strategi som ikke kan legges i en skuff.

Slike viktige signal må komme fra toppen.

Men selv om myndighetene må gjøre sin del av oppgaven, må også bedriftene kjenne sitt ansvar, sier han.

– Dette bør være et felles dugnads­ prosjekt. Vi må huske at 99 prosent av all kunnskap, eksisterer utenfor Norge. Vi må hente mer kunnskap hjem.

ISTOCK

4

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN ISTOCK

Suksessfaktoren Ett av verdens ledende sertifiserings- og klassifiseringsselskap, DNV GL, tar sine utenlandske ansatte på alvor. De vektlegger familie, ikke bare individ.

FRØYDIS HOLE

F

amilien er alfa og omega for å l­ykkes. Vi ønsker ikke at ansatte over lengre tid skal jobbe i et ­annet land enn der familien ­befinner seg, sier Frøydis Hole. Hun er gruppe­leder for International Assignment i DNV GLs globale shared service i Norge, og har lang erfaring med å jobbe med expats. Teller vi med de som er her på kortere oppdrag, eller såkalte short term assignments, har bedriften mellom 100 og 150 utenlandske ansatte som jobber i Norge til enhver tid. DNV GL har et eget apparat for å ta seg av disse, og benytter i tillegg andre aktører for å kunne gi de ansatte den beste starten i Norge og opphold generelt.

ALT ELLER INGENTING Og oppholdet blir ikke enkelt dersom ­expaten er den eneste i familien som opp­ lever en god overgang.

– Hvis familien ikke trives, så tenker man at det kan gå seg til, starter Hole.

– Men etter min mening er det ofte enten eller. Enten trives familien eller ikke. I beste fall kan man ende på en mellomløsning, at man finner et kompromiss med familien. I verste fall må man pakke sammen og reise hjem igjen. Det blir en tapssituasjon for alle parter. Hvis ikke ektefelle og barn fungerer, så stopper det opp. Det er mye omveltninger og utfordringer i en prosess som dette, bemerker hun.

PUSLESPILL Det er gjerne partnere og ektefeller det står og faller på, ikke barna.

– Barn er utrolig tilpasningsdyktige. Å være medfølgende partner til en expat er for mange en spesiell situasjon å være i. Du kommer til et fremmed land uten nettverk. Da er Dual Career and Partner Support godt å ha, sier Hole. Dette er en tjeneste der partnere får oppfølging og tilrettelegging for egen karriere, og DNV

GL benytter seg av denne tjenesten.

– Dette kan være avgjørende for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, under­ streker hun. Hole ser også en økende trend i det å satse på partnere: – De som er med ektefelle eller partner på et utenlandsopphold stiller ofte større krav enn før, sier Hole. De ønsker å satse på egen karriere, og muligheter for disse kan være avgjørende for om det ­opprinnelige utenlandsoppholdet blir akseptert.

STILLER STERKT Samtidig ønsker Hole å påpeke at ingen saker er like. Familier kommer til Norge med ulike ønsker og forutsetninger, og derfor er det viktig å kunne være fleksibel og løsningsorientert. Med et velutviklet apparat både internt og eksternt stiller DNV GL sterkt i kampen om de kloke hodene.

– Vi får gode tilbakemeldinger, kan Hole bekrefte.

FAKTA En expat, eller expatriate, er en person som midlertidig bor og jobber i et annet land enn hjemlandet sitt.

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

5

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN BI

Gode erfaringer med internasjonalt fagmiljø Handelshøyskolen BIs stab består faglige ansatte fra 38 nasjoner. Det blir det god skole av.

S

eniorrådgiver Birgitte Petersen er ansvarlig for faglige tilsetninger, og kan fortelle at skolen aktivt går inn for å ha en variert ansattmasse. Den viktigste grunnen for å rekruttere fra utlandet er at det skaper gode fagmiljøer, forteller Petersen.

– Vi har en ambisjon om å bli blant ­Europas ledende handelshøyskoler, og da må man blant annet bidra med f­orskning på høyt nivå i gode, internasjonale tids­­ skrifter og forlag. Det er vår faglige styrke som gjør oss attraktive.

SATSER PÅ DE UNGE Universitets- og høyskolesektoren er gjennom­regulert fra myndighetenes side, og en utfordring for oss når det gjelder å til­trekke oss utenlandsk arbeidskraft, sier ­Petersen. BI har i de siste tre årene satset på tilsettinger i såkalte åremålsstillinger, som er mindre tidkrevende. Slike stillinger passer godt for unge medarbeidere med store forskningsambisjoner. Det er også langt enklere å få yngre mennesker i etablerings­fasen til å flytte til et nytt og spennende land. BI har godt utbytte av sine internasjonale kontakter, og treffer gjerne fremtidige kolleger på seminarer og konferanser i utlandet.

6

internasjonale gjengen av unge og ny­ utdannede. De er ambisiøse og vil være i forsknings­fronten. Jo mer vi har av det, jo flere andre vil det komme. Da får vi flere impulser og en større handlingsflate, understreker Petersen.

BIRGITTE PETERSEN

FLERE FORDELER Det er stor variasjon i hvor de ­ansatte kommer fra. Mange doktorgrads­sti­ pendiater har i de senere årene kommet fra Kina, Iran, Ukraina, Russland, mens blant de vitenskapelige ansatte er det høyest andel fra USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Italia, foruten våre gode naboer i øst; svenskene. ­Studentene ved skolen ser ut til å være godt fornøyde: – Vi merker at elevene er oppmerksomme på at de er en del av et inter­ nasjonalt miljø. De ansatte er entusiastiske og kunnskapsrike, og det smitter over på elevene. Vi har generelt sett veldig god erfaring med å få inn denne

ALLTID UTLANDET I KIKKERTEN Petersen forteller at BI vil fortsette jakten på utenlandsk kompetanse fremover.

–Vi har hatt en bevisstgjøring på at det å være utadrettet er det som må til.

Det har vært vellykket. De siste to årene har vi fått inn mange unge utenlandske ­medarbeidere. Det meste av forskningen og mye av undervisningen foregår på engelsk, men vi oppfordrer våre inter­ nasjonale ansatte også til å lære seg norsk.

Utfordringen er imidlertid å få partner i jobb dersom de kommer hit til Norge med familie. Satsingen på internasjonal rekruttering handler om å imøtekomme ambisjonen vår, mener hun: – Vi kan ikke sitte her oppe på berget med ryggen mot verden. Samarbeid med andre og en høyere andel internasjonale ansatte er viktig. Det hjelper jo oss til å bli bedre; til å plassere oss der oppe blant Europas ledende handelshøyskoler.

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN

Den multikulturelle hverdagen Universitetssykehuset i Oslo har 91 ulike nasjonaliteter i sin stab, fra praktisk talt alle verdens­hjørner. Hvordan fungerer en flerkulturell arbeidsplass i praksis?

LENA GJEVERT

L

eder ved Medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus, ­Ullevål, Lena Gjevert, har et mangfold av ulike kulturer i ­staben sin. Totalt sett har Oslo Universitets­sykehus 22 000 ansatte, og av disse kan man finne leger, s­ ykepleiere, ­annet helsepersonell og forskere fra Malmø til Mumbai.

– Vi begynner å bli globale i helsevesenet.

FÅR EN BREDDE I KOMPETANSEN Kulturelle forskjeller er den sentrale ut­ fordringen, og man skal ikke komme langveisfra før man oppdager ulikhetene. Selv er Gjevert fra Sverige, og da hun begynte i Norge var det nok av utfordringer.

– Det er de små hverdagstingene som er

annerledes, forteller hun. Samtidig er det nettopp forskjellene blant de ansatte som styrker sykehuset.

– Alle har med sine vaner og kulturer.

Det gjør at vi får inn viktig kunnskap som gjør at vi kan lære av hverandre. Vi får en bredde i kompetansen. Hun påpeker at denne kunnskapen også er viktig fordi pasientene ved sykehuset også er fra flere land.

– Det er flere som setter pris på at våre ­ansatte kan språket og forstår ulike tradisjoner, utdyper hun.

– Språket er et must for å kommunisere med pasientene.

FORSTÅELSE FOR HVERANDRES ULIKHETER Det finnes også utfordringer ved en såpass flerkulturell arbeidsplass.

– Vi må hele tiden jobbe med å ha forståelse for hverandres ulikheter, forklarer Gjevert. Man må være åpen for at ting kan gjøres på forskjellige måter. Sykehuset jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for ulike behov de ansatte har.

– Det er også viktig at våre ansatte opp­lever å bli behandlet likt, uavhengig av bak­grunn, sier klinikklederen.

Av spesifikke tiltak kan Gjevert nevnte lederutviklings­program for flerkulturelle

medarbeidere og kurs for kulturveiledere i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette har vært svært vellykket og viser at Oslo Universitetssykehus utnytter potensialet i mangfoldet sitt godt.

– Vi må ta vare på den kompetansen vi har, kommenterer hun.

DELER PÅ KUNNSKAPEN Sykehuset har også masse kontakter ute i verden innen blant annet forskning og høyteknologi, og er involvert i helsearbeid på flere kontinenter.

– På denne måten deler vi av vår kompetanse samtidig som at vi får viktig kunnskap vi kan ta med oss hjem igjen, forklarer Gjevert. Ved Avdeling for Internasjonalt Samarbeid har de blant annet et nevrokirurgiprosjekt i Malawi, og et flerårig samarbeid om utdanning av onkologer og etter hvert også kreftsykepleiere med Black Lion Hospital i Etiopia. Det er også samarbeid med indiske sykehus blant annet om opprettelse av melkebank ved Sir Padam Pat Mother & Child Health Institute i India. På denne måten går den flerkulturelle kompetansen ved sykehuset begge veier.

– Slike samarbeidsprosjekter styrker oss og vår stab ytterligere.

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF/ KATRINE LUNKE

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

7

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN OSLO CHAMBER OF COMMERCE

Oslo – en by for alle Oslo Kommune er fullt klar over potensialet i sin flerkulturelle befolkning, og har allerede kommet et langt stykke. Målet er å nå enda lenger.

O

slo – En by for alle, står det på plakaten på kontoret til Toralv Moe, spesialrådgiver innen integrering og mangfold i Oslo Kommune. Når 30 prosent av innbyggerne har bakgrunn fra over 150 land, er det ekstra viktig å få frem at disse innbyggerne er en ressurs for byen.

– Det handler om å ha et ressurs­ perspektiv på innvandring, utdyper Moe. Vi satser mye på sosial mobilitet og å få mennesker ut i jobb. Et tegn på god politikk er nettopp sosial mobilitet, understreker han.

VIL FUNGERE OPTIMALT SOM FLERKULTURELL BY Kommunen har satt i gang flere tiltak for tilrettelegging av ulik kompetanse. Overordnet jobber Oslo aktivt med OXLO – Oslo Extra Large. Dette er en ressursportal med informasjon, råd og veiledning for en mer inkluderende by. Integrerings- og mangfoldspolitikken har også gitt raske resultater via Oxlo Business Charter. Her har så langt 85 bedrifter skrevet under på charteret som skaper en arena og et nettverk for samarbeid og synliggjøring av innvandrere som en ressurs for arbeids- og næringslivet i Oslo. Bedrifter som slutter

8

– Det er mange som ønsker at vi får på plass mer samarbeid med nærings­ livet, fortsetter han. Samtidig merker vi at integrering har blitt en lokal oppgave, og at staten gjør mindre på dette om­ rådet. Han fortsetter: Kommunen står for felles­skapet, og vi er avhengige av gode partnerskap med næringslivet for at dette skal fungere optimalt.

TORALV MOE seg til charteret får tilgang til kunnskap om flerkulturell rekruttering, mangfolds­ ledelse, velkomsttjenester og et inkluderende arbeidsmiljø.

– Det må til for at vi skal kunne fungere som flerkulturell by, sier Moe. ØNSKER TETTERE SAMARBEID MED NÆRINGSLIVET Oslo ønsker å ta mangfoldets muligheter i bruk, og har lært mye av København som har et tettere samarbeid mellom kommunen og private aktører.

– Vi loddet interessen for dette i det norske næringslivet. Både Virke og NHO var meget positive. På grunnlag av dette ble Oxlo Business Charter stiftet i fjor.

TRENGER KOMPETANSEN Dette året starter Oslo Kommune opp en mentorordning, hvor masterstudenter tilbys mentorer og og kortvarige internships.

– Vi ønsker å ha et fokus på studenter, forteller Moe. Her er også internasjonale studenter viktig: – Dersom disse studentene blir, er det en ressurs Oslo kan nyttiggjøre seg og bør aktivt prøve å tiltrekke seg. Vi trenger kompetansen, og prøver å tilby ulike støtte­ordninger som kan skape tilhørighet og åpne opp muligheter for dem. Intern­ shipordningen er en konkretisering av politikken, slik at vi kan ta disse mulig­ hetene i bruk, påpeker spesialrådgiveren.

– Vi ønsker å være mulighetenes by!

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN ISTOCK

Turbovurdering av internasjonal utdanning Hvordan sikre at utenlandske arbeidssøkere behandles rettferdig? Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gir norske bedrifter hjelp til å vurdere høyere utdanning fra utlandet.

TERJE MØRLAND

V

i hører om det stadig vekk: Norske arbeidsgivere velger bort søknader fra arbeids­ søkere med utenlandsk utdannelse. Ofte skyldes det på manglende kunnskap om utdanningsinstitusjonen, og kanskje er ikke det så rart. Utenfor lille Norge eksisterer det en jungel av høyere utdanning og det er umulig å vite hvor god hver enkelt skole er. Men nå får arbeids­ givere hjelp: NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, har igangsatt en ordning for å sikre at personer med utenlandsk utdanning blir behandlet rettferdig i ansettelsesprosesser.

– Vi ønsker å gjøre det lettere for arbeidsgivere å få vurdert den uten­landske utdanningen, og slik gjøre det lettere å ta

dem inn til intervju og i neste runde ansette dem. Denne ordningen skal hjelpe arbeidsgivere til å gjøre en riktig og rettferdig vurdering av denne gruppen søkere, sier direktør i NOKUT, Terje Mørland.

Fra 1. august 2014 etablerte NOKUT prøveprosjektet «Turbovurdering av utenlandske utdanningskvalifikasjoner for arbeidsgivere». Ordningen, som er gratis for norske arbeidsgivere, vil inneholde: Informasjon om lærestedets akkredite ringsstatus.

Lengde og nivå på utdannelsen, samt hvilket fagområde den hører innunder.

En anbefaling om hvilken norsk grad den tilsvarer, og hvor mange studie­- poeng som kan gis.

Turbovurderingen kan også sortere ut de dokumentene som er fra et ikke-akkreditert lærested eller fra en såkalt «diploma mill», akademiske grader som er illegitime.

– Ordningen skal lette arbeidsinnvandringen til Norge. Arbeidssøkere kan få uttelling for verdifulle kompetanse de tar med seg inn i landet, som er viktig både for arbeidssøkeren og det norske sam­ funnet, sier Mørland.

Målgruppen er bedrifter, etater og organisasjoner i Norge, og målet er tredelt.

Det skal sikre at personer med utenlandske

kvalifikasjoner blir vurdert så rettferdig som mulig i ansettelsesprosesser; assistere arbeidsgivere raskt og profesjonelt i vurderingen av personer fra utenlandske skoler; samt sikre at kompetansen som personer fra utenlandske utdanningsinstitusjoner besitter kommer samfunnet som helhet til gode.

– Ordningen er ikke et juridisk bindende vedtak, men en uttalelse som skal være til hjelp for arbeidsgiveren. Og i de tilfellene der vurderingen blir brukt, forutsettes det at den kun blir brukt i forbindelse med ansettelses­prosessen, presiserer Mørland.

Turbovurderingen er aktuell når arbeidsgiveren har gått gjennom søknadene og valgt ut de relevante søkerne til stillingen.

NOKUT kommer altså inn når de aktuelle søkerne til stillingen er valgt ut. Kun fullførte, høyere utdanninger vurderes, og tilbudet gjelder bare for bedrifter som er i en ansettelsesprosess. Bedrifter som tilbyr rekrutterings- og bemanningstjenester omfattes ikke av ordningen.

Men turbolovnaden ligger spikret, sier Mørland: – Innen fem virkedager skal arbeidsgiveren få en vurdering av de utenlandske utdanningsdokumentene.

Mer informasjon om turbovurderingen kan leses på: nokut.no/turbo

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

9

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN

International Network of Norway – Center for Global Talents INN har vært en viktig del av Oslo Chamber of Commerce i snart 10 år og har som motto: To meet practical, social and emotional needs of each assignee and the accompanying family.

G

jennom et bredt spekter av tjenester rettet mot utenlandsk kompetanse­ arbeidskraft ønsker vi å bistå alle bedrifter i Osloregionen som ansetter utenlandsk kompetanse. Kundene teller i dag ca. 30 bedrifter fra bransjer som olje og gass, maritim sektor, telekommunikasjon, IT, forskning og consulting. Å tilby en interessant stilling i seg selv er ofte ikke nok for å tiltrekke seg de ­beste kandidatene. Byråkratiske ­hindringer, kulturelle ulikheter og etablering av nytt sosialt nettverk er bare noen av de utfordringene en utenlandsk ansatt står overfor. For bedriften innebærer ansettelser alltid en stor investering, og da er det viktig at den nyansatte finner seg raskt til rette og blir. Med bred erfaring og god ekspertise håndterer INN hele relocation-prosessen og bistår gjennom integreringsfasen.

INN INDIVIDUAL INN Individual er et personlig medlemskap som bedriften gir til den enkelte ansatte. Medlemskapet er to-årig og gir adgang til en rekke fordeler som personlig velkomstmøte, rådgivning i hele medlemskapsperioden, invitasjoner til minimum

to events per måned, ukentlig mail med «weekend suggestions» og adgang til Dual Career and Partner support for medfølgende partner.

INN CORPORATE INN Corporate er et bedriftsmedlemskap som gir en plattform for nettverksbygging og en felles møtearena både for nyansatte og ansatte som har vært i Oslo en stund. Medlemskapet gir både norske og utenlandske ansatte adgang til faglige og kulturelle events minst en gang pr m ­ åned. I tillegg får medlemmeme tilsendt «weekend suggestions» hver torsdag som gir nyttig og verdifull informasjon til nykommere i Oslo.

INN RELOCATION SERVICES Å flytte til en ny kultur innebærer mange utfordringer. INN vet godt hvor viktig det er at praktiske gjøremål håndteres raskt og effektivt og tilbyr derfor en rekke t­ jenester – også skreddersydd hvis ønskelig. Som eksempel nevnes airport welcome, previsit, school assistance. En egen immigration spesialist bistår med arbeids- og oppholdstillatelser, skattekort, personnummer, bank og lege etc.

Hjelp med å finne bolig er en annen viktig tjeneste mange vet å sette pris på.

INN håndterer hele prosessen fra å finne passende objekter, booke og assistere på visning, kontraktgjennomgang samt assistanse ved overtakelse og oppsett av abonnementer som internett og strøm.

DUAL CAREER AND PARTNER SUPPORT Dual Career and Partner Support er bygget opp for å ta vare på medfølgende partner eller ektefelle på best mulig måte.

Dersom partneren finner seg godt til rette i de nye omgivelsene er det med på å avgjøre hvorvidt oppstarten i Norge blir vellykket eller ikke.

Et eget jobbsøkeprogram tilbys dem som gjerne vil jobbe. Andre vil kanskje studere eller ta seg av familien og også disse får hjelp av INN. INN NORGE I samarbeid med næringsforeninger i syv andre norske byer i Norge har vi også bygget opp INN Norge som i dag utgjør en betydelig nasjonal ressurs for bedrifter som ansetter utenlandsk kompetanse.

Målet er å nå ut til alle bedrifter i Norge med våre tjenester, samtidig som behovene til den enkelte expat blir ivaretatt lokalt av det enkelte handelskammer/ nærings­forening.

LENA GILL

Vårt INN-Team!

10

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN OCC

INN-Events gir en ekstra følelse av å høre hjemme i Norge.

Vil slå rot

Tyske Joerg Theis har bodd i Singapore og Kina, men følte at han «kom hjem» da han flyttet til Norge.

På treffene i regi av International Network of Norway har han også fått faglig og sosialt påfyll.

H

an har tilbragt et helt ­yrkesliv i koffert. Joerg Theis, ­global service manager i ABB, et multinasjonalt selskap innen kraft og automasjonsteknologi, har bodd flere år i Singapore og Kina.

Nå har han landet i Norge, med kone og to barn, for å jobbe med olje og gass fra ABBs kontorer på Billingstad utenfor Oslo.

– Det er godt å være tilbake i Europa.

Det føles som å være hjemme igjen.

Kulturen i Norge er mer lik den tyske, folk bryr seg og er sosiale, sier han og bemerker videre: – Men jeg har merket meg at nordmenn ikke kan stå i kø. I flere sammenhenger ser jeg at folk mangler køkultur, det er litt komisk.

Siden han kom til Norge har han stilt opp på ulike arrangementer i regi av Inter­ national Network of Norway (INN) – med godt utbytte.

– Det har vært nyttig. Jeg har fått møtt andre fagpersoner, og flere av temaene på møtene har vært interessante, som ett om hvordan helsevesenet i Norge fungerer.

Men jeg reiser så mye i jobben at jeg ennå ikke har vært med så mye som jeg ønsker, sier han.

INN har som mål å gjøre overgangen til et nytt land og ny kultur enklere for internasjonale arbeidstakere som kommer

JOERG THEIS til Norge. Gjennom praktiske, sosiale og faglige initiativ, er tanken at en arbeids­ taker raskere og enklere skal tilpasse seg det nye livet. En fornøyd arbeidstaker er en bedre arbeidstaker som blir lenger i bedriften og i Norge, er filosofien.

– Det er et svært godt tilbud til inter­ nasjonale arbeidere som meg selv, og både de faglige og sosiale treffene er interessant.

Min kone har deltatt på flere arrange­ menter enn meg, og for henne har det gitt en ekstra følelse av å høre hjemme i Norge.

Jeg har lest at det arrangeres et treff om «Driving in Norway», det hadde vært nyttig å få med seg, sier Theis.

Kona jobber som senior manager i revisjonsbyrået Deloitte, også det et internasjonalt selskap. Familien er fremdeles i startfasen i Norge, og barna har nettopp

begynt i barnehage, forteller Theis.

– Vi er litt lei av hele tiden å pakke, flytte, pakke igjen og være på farta, særlig med små barn. Nå ønsker vi å bli værende i Norge i minst fem år – kanskje lengre. Så vi kan slå oss til ro. Nå har vi brukt den første tiden til å komme i orden med bolig og barnehage, og vil framover benytte oss mer av mulighetene gjennom International Network of Norway. Flere av mine internasjonale kolleger i ABB har mye godt å si om nytten av nettverket, sier Theis.

Selv om han har bosatt seg i Norge, er han fremdeles mye på reisefot. Det følger med jobben – nærmere 200 dager i året er han på reise, sier han.

– Derfor er jeg lykkelig de gangene jeg er hjemme i Norge. Da vil jeg helst bare være hjemme, lage god mat og nyte tiden med familien. Men sist gang jeg var på et treff gjennom International Network of Norway fikk jeg flere gode reisetips av en som har bodd i Norge en stund, så planen for våre fem år i Norge er å få sett landet, fra sør til nord, det gleder vi oss til.

– Og da kan du kanskje lære nordmenn å stå i kø også?

Han ler.

– Ja, når jeg har lært så mye av ­nordmenn, kan jeg kanskje lære dere noe også.

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

11

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN FOTOLIA

En utappet kompetansekilde De snakker flytende norsk, kjenner kulturen og har topp karakterer fra norske universiteter. Likevel sliter internasjonale avgangsstudenter med å få jobber. Det forundrer Bjørn Helge Gundersen i Deloitte Norge.

B

edrifter med store kompetansebehov overser en rekrutteringsarena som ligger rett foran nesetippen, skriver Bjørn Helge Gundersen, leder for Human Capitaltjenester i Deloitte Norge i artikkelen «En utappet kompetansekilde». Der kritiserer han norske arbeidsgivere for ikke å benytte seg av godt kvalifiserte, internasjonale avgangselever.

– Det er et åpenbart behov for kompetanse i en rekke sektorer i Norge, men vi evner i liten grad å ta i bruk master- eller Phd-kandidater som allerede er her, sier Gundersen.

Forskningen er klar: I årene framover vil Norge få et økende behov for mer arbeidskraft enn den vi klarer å skaffe av egen tilvekst. Samtidig blir kampen om fagspesialistene hardere. Men en Deloitteundersøkelse viser at kun en fjerdedel av 100 bedrifter benytter seg av norske universiteter og høyskoler for å rekruttere ferdig utdannede talenter.

12

BJØRN HELGE GUNDERSEN

– Det er tusenvis av internasjonale studenter i Norge, mange snakker flytende norsk, kjenner kulturen og har topp karakterer – og likevel sliter de med å få jobb.

– Hvorfor får de ikke jobb?

– Jeg tror det handler om flere forhold: Et viktig problem er fordomsfulle holdninger hos rekrutteringsansvarlige, videre at kunnskapen om utlendinger i høyere utdanning er for dårlig samt en generell mangel på strategisk årvåkenhet i norske bedrifter. Her snakker vi om studenter med

høyt faglig nivå, særlig innenfor te­kniske fag, med god kulturforståelse – og så ­kommer de ikke en gang til intervju.

Blindstudier av like, svært gode søknader av CV’er med norske og utenlandske navn, har vist at de med fremmedklingende navn blir avvist, forteller Gundersen. På grunn av seksmånedersregelen om at inter­ nasjonale avgangsstudenter må forlate landet hvis de ikke får jobb innen den tid, slipper mange godt kvalifiserte arbeidsinnvandrere gjennom hendene på norske bedrifter og forsvinner utenlands.

Med forslaget om å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU-området i tillegg, frykter Gundersen for fremtiden til et stadig mer globalisert, norsk næringsliv.

– Da vil vi lukke døren til inter­ nasjonale studenter. Og vi vil, som en gruppe ­svenske universitetsprofessorer advarte, «avvikle det globale klasse­ rommet og foreta en europeisering av skolene med den konsekvens at campusene blir hvite».

TEMA JAKTEN PÅ KOMPETANSEN ISTOCK

Vi sløser med ressurser Nærmere 30.000 innvandrere som fullfører høyere utdannelse i Norge, må ta til takke med jobber de er overkvalifiserte for. Vi går glipp av verdifull kompetanse, mener Mathilde Fasting i Civita.

D

et kan være en lege fra et asiatisk land som må jobbe som portør.

En jagerpilot fra østblokken som må kjøre taxi e­ ller en ungarsk skuespiller som ikke får roller på grunn av uttalen. Høyt kvalifiserte innvandrere i Norge får ikke jobber de er skolerte for.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i fjor 94.000 mennesker med fullført utdanning fra høgskole eller ­universitet som var i jobber de var over­kvalifisert for – av disse var 28.000 innvandrere.

– De mest vesentlige grunnene tror jeg er språkkunnskaper og nordmenns g­ enerelle uvilje til å ansette mennesker de ikke kjenner like godt, sier Mathilde Fasting, ­prosjekt­leder i den liberale tankesmien Civita.

I tillegg mangler Norge en overordnet politikk for kompetanseinnvandring, ­mener hun.

– Vi har ikke en politikk der arbeids­ innvandrere får de rette mulighetene. God­kjennelser av utdannelser tar tid, og det er ikke enkelt for innvandrere å få oversikt

«Høyt kvalifiserte innvandrere i Norge får ikke jobber de er skolerte for.»

MATHILDE FASTING over hvordan de skal gå fram. Vi har mye å lære av blant annet Canada, som har et tydeligere og enklere system.

Konsekvensen for Norge er at vi går glipp av kompetente hoder, den viktigste råvaren for kunnskapsnæringen og den norske økonomien.

– Vi er i konkurranse med andre vestlige land og trenger påfyll av kompetanse.

Ikke å ta denne i bruk, er sløsing med ressurser, sier hun.

I snitt er 11 prosent overkvalifiserte i det

norske arbeidslivet, viser SSB-tallene. Verst er det for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand, der 43 prosent er overkvalifiserte.

Innvandrerne er her allerede, det å ikke ta dem i bruk er ressurssløsing for Norge og for den enkelte, sier Fasting, som lanserer uttrykket «sosial jumping» som en løsning.

– Det er når en innvandrer gjør det bedre karriere- eller lønnsmessig etter ankomst.

Men det innebærer at vi må benytte oss av den kunnskapen vedkommende har i bagasjen. Der må vi bli bedre.

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

13

MØT VÅRE MEDLEMMER BERSLAGSBILD AB

Fra venstre Lars Lundh og Dan-Åke Widenberg.

Nye muligheter i en ny tid Etter at Karlskogaregionens forsvarsindustri ble bygget ned, startet Dan-Åke Widenberg og Lars Lundh et prosjekt for å konvertere den t­ ekniske kompe­tan­ sen til en ny tid. Nå sikter de mot norsk offshore ­g jennom Möckelnforetagen.

«Ambisjonen er­ å selge inn sin tekniske fag­ ekspertise til norsk offshore – og i t­illegg finne samarbeidspartnere innen norsk næringsliv og akademia.»

14

I

den svenske regionen Karlskoga har forsvarsindustrien i alle år levert systemer og produkter med stor kompleksitet, med god bistand av sine underleverandører. Her finnes en unik infrastruktur for tester og verifisering, og en kultur for å måle seg opp mot den høyeste standarden. De siste årene har forsvarsindustrien og under­ leverandørene møtt nedgangstider, og må forberede seg på omstilling.

– Disse bedriftene er vant med å jobbe med komplekse og ­krevende, tekniske systemer, derfor kan det være lurt å tilpasse denne kunnskapen til norsk olje- og gassvirksomhet.

Der stilles de samme kravene som de er vant med, sier Dan-Åke Widenberg.

Sammen med Lars Lundh er han initiativ­takeren bak prosjektet, som ønsker å samle medlemsorganisasjonene i Karlskogaregionen og få næringene til å skape ny vekst. Disse næringene er samlet under det som kalles Möckeln­foretagen.

– Dessverre har svensk industri hittil ikke klart å henge med på Norges

l­ykkelige utvikling til å bli verdensledende på olje og gass. Men vi har den kompetansen de trenger – og vi er bare 30 mil unna!

Ambisjonen er å selge inn sin tekniske fag­ekspertise til norsk offshore – og i ­tillegg finne samarbeidspartnere innen norsk næringsliv og akademia.

– Karlskoga er den kommunen med flest ingeniører per innbygger. For å dra nytte av alle disse, planlegges det å starte høyskolekurs for å omdanne ingeniørene til offshore. Kursene beregnes å starte i begynnelsen av 2015, sier Widenberg, som har 40 år bak seg i svensk industri. Lundh har en lang karriere som ingeniør i Forsvaret.

– Regionen har et godt rykte å ta vare på. Da stiller man opp, uansett hvor ­gammel du er.

– Vil dere lykkes med å selge kompetansen til norsk offshore?

– Det tar tid, men vi vet at det er interesse i Norge. Vi har tro på ketchup­f­laske­ effekten. Når det først løsner, så løsner det skikkelig.

MØT VÅRE MEDLEMMER

BI / OLE WALTER JACOBSEN

Rett person til rett jobb

Martin Norstrøm.

De har nettverk innen flere fagfelt og analyserer kandidater utfra personlige egenskaper, ikke bare karakterer. Studentwork og Martin Norstrøm finner talentene bedriftene trenger.

V

i har kontaktpersoner på nesten alle universiteter og høgskoler i hele Norge. Der finner vi dyktige, unge folk som har lyst til å lykkes – og som bedrifter ønsker seg, forteller Martin Norstrøm i Studentwork.

Hver dag er norske bedrifter på jakt ­etter de akademiske talenter, men få har tid og kapasitet til å finne den rette. K ­ arrieredagen er i seg selv ikke nok, mener Norstrøm, og et jobb­intervju og en CV er ikke nok til virkelig å kjenne kandidatens egnethet.

– Vi ser ikke bare på ­karakterer, selv om de er viktige. Vi gjør dybdeintervjuer der vi analyserer personen og kan derfor introdusere rett kandidat til rett bedrift. En kandidat kan for eksempel passe godt i Statoil, men kanskje ikke like godt i en mindre organisasjon.

Rekrutteringsprosessen består av en profil- og oppdragsanalyse; søk, ut­ velgelse og førstegangsintervju; presentasjon av kandidaten og dybdeintervju; signering og oppfølging og fornøyd­garanti.

Megaflis og Plantasjen er blant de store

kundene, forteller Norstrøm.

– Vi skaffer folk både til sommer­ jobber, vikarstillinger og faste jobber.

Ofte får kandidaten et vikariat i noen måneder, for deretter å få fast jobb.

Studentwork ble stiftet i 2004 i en studentleilighet i Helsinki, der gründerne leide ut studenter til bedrifter for å finansiere egne studier. Etterspørselen etter dyktige studenter bare vokste, og siden ble Studentwork en større organisasjon som spredte seg til de andre nordiske landene.

– Vi konkurrerer ikke med Adecco eller Manpower, vi er en mindre aktør med et tettere samarbeid med konkrete bedrifter og industrier. Vår styrke er den tette, personlige oppfølgingen, sier Norstrøm.

– Vårt mål er at Studentwork skal være en samarbeidspartner for både bedrifter og arbeidstakere over lang tid. Fordi vi kontinuerlig oppdaterer våre nettverk av kandidater og arbeidsgivere, både store og små, og innenfor alle industrier, evner vi å være ett skritt foran. Vi kjenner de beste folkene, det er jobben vår, sier Norstrøm.

«Vi gjør dybde­ intervjuer der vi analyserer personen og kan derfor introdusere den rette ­kandidaten til den rette ­bedriften.»

MØT VÅRE MEDLEMMER

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

15

ISTOCK

ISTOCK

AKTUELT FRA OSLO CHAMBER OF COMMERCE

Delta på ­International Forum og julemiddag 20. november!

V

i ønsker våre medlemmer velkommen til en spennende presentasjon av Jotun der kommunikasjonsdirektør Sverre Knudsen forteller om det norske firmaet sin internasjonale suksess. Visste du at både Eifelltårnet i Paris og Burj Al Arab i De Forente Arabiske emirater er begge malt med malingen deres? Jotun Group er tilstede i mer enn 90 land, og har flere enn 8700 ansatte på verdensbasis. Få med deg den spennende presen­tasjonen!

Vi fortsetter kvelden med velsmakende julemat og god drikke på det som kanskje blir Norges mest internasjonale julebord.

Du kan også vinne fine premier fra noen av våre ­medlemsbedrifter.

16

Torsdag 20. november 17–21 i våre lokaler i Henrik Ibsens gt. 100, 0255 Oslo

Meld deg på i kalenderen på chamber.no

Drahjelp til å vokse i utlandet

N

ordic Spice AB er en familie­eid svensk bedrift som lager krydder og marinader ved fabrikken sin i Spania. De er på jakt etter partnere i Norge, og får god drahjelp fra Astri Platou, Head of International Business i Oslo Chamber of Commerce. Hun har hjulpet flere firmaer som ønsker å kartlegge nye markeder og land. Nordic Spice AB ønsker seg norske agenter som kan levere produktene deres til restauranter, storkjeder og butikker. Det mangler ikke på interesse fra norske bedrifter, og i november skal den svenske krydderprodusenten møte tre norske firmaer som snuser på mulighetene innen krydder og marinader.

Dersom din bedrift ønsker å satse i nye markeder, ta k ­ ontakt med Astri Platou på astri@chamber.no eller på telefon 99621568.

Epleslang hos investorer

K

apital og kompetanse er avgjørende for fremveksten av vekstbedrifter i Norge.

Samtidig blir det stadig færre som hjelper disse bedriftene opp og frem.

Finansavisen skrev i september at antallet forretningsengler (formuende personer som putter penger gründerbedrifter) er halvert siden 2009.

15. oktober samlet vi Norges inves-

tormiljøer til «speed dating» med flinke, norske vekstbedrifter. Arrangementet ble holdt i forbindelse med Oslo Innovation Week, som har utviklet seg til å bli den største innovasjonssamlingen i Europa.

Her var det duket for matchmaking, slik at vekstbedriftene ble koblet opp mot de mest fordelaktige aktørene.

Flere bedrifter stilte ut produktene sine.

En av disse var daglig leder Anne Dubrau

og Runa Klock fra Epleslang, som produserer Oslos første lokale eplemost fra private hager rundt om i hovedstaden. Et spennende produkt med flott innpakning, som attpåtil ble kåret til Norges beste eplemost i en blindtest av Aftenposten i 2013. Også designet på flaskene har vunnet en pris. Penger vokser ikke på trær, er det noe som heter, men Epleslang kan sies å være det bokstavelige unntaket. Vi tok en prat med Anne.

Hvorfor har produktet deres lykkes så godt?

Epleslang eplemost inkluderer ressurser og verdier fra ulike steder – vi høster frukt som ellers ville gått til spille, skaper etterspurte arbeidsplasser til mennesker med psykiske, fysiske eller sosiale utfordringer og produserer sammen et lokalt kvalitetsprodukt som kunden etterspør og setter pris på.

WANDA NORDSTRØM

Hvorfor ønsker dere vekstkapital? Hva er fremtidsplanene for Epleslang?

Vi tredoblet produksjonen første året, doblet produksjonen fra i fjor – og vi får flere og flere eplehager å høste i. Mange kunder etterspør produktet vårt, men vi mangler rett og slett kapitalen til å produsere. Samtidig ser vi flere mulig­heter til å utvikle bedriften på, flere ressurser som kunne vært tatt i bruk og forskjellige typer produkter som kunne lages. Ikke minst ser vi på utbyggingen av Franchise som en forretningsmodell i fremtiden.

Hvordan var det å delta på Speed Datingarrangementet, og hva fikk dere ut av det?

Investorene ga oss et innblikk i hvordan de jobber, sorterer ut søknader de får og hva slags kriterier må til for å komme til neste runde. Samtidig fikk vi hilst på mange og utfordret dem til å tenke bredere i investeringene sine. Norge trenger et flere perspektiver på innovasjon og nye ideer og det finnes flere gründere utenom de tradisjonelle norske næringene. Og det trengs i hvert fall mer plass og oppmerksomhet for «impact entrepreneurs», noe som vi representerer. «Impact entrepreneurs» er ikke den nye oljen, men kan erstatte en del av behovet og skaper verdier i samfunnet. Men først og fremst lager vi et etterspurt produkt eller tjeneste.

Vi håper at vårt arrangement kan bidra til en ny arena for kapital til norske bedrifter, og at kvelden bar frukter for alle påmeldte!

Oslo Chamber of Commerce chamber.no

17

Two more reasons to trust us

Two more reasons Two more reasons to trust us To TrusT us After being trusted for 115 years in Oslo, we have expanded to include Bergen and Stavanger. Taking care of your relocation needs both across town, and across the globe is our profession. Let us go to work for you.

Phone: (+47) 23 01 14 50 - www.adamsexpress.no oslo@adamsexpress.no - bergen@adamsexpress.no - stavanger@adamsexpress.no

After being trusted for 115 years in Oslo, we have expanded to include Bergen and Stavanger. Taking care of your relocation needs both across town, and across the globe is our profession. Let us go to work for you.

Two more reasons to trust us After being trusted for 115 years in Oslo, we have expanded to include Phone: (+47) 23 01 14 50 – www.adamsexpress.no Bergen and–Stavanger.

Taking care of– your relocation needs both across oslo@adamsexpress.no bergen@adamsexpress.no stavanger@adamsexpress.no town, and across the globe is our profession. Let us go to work for you.

Two more reasons to trust us

Phone: (+47) 23 01 14 50 - www.adamsexpress.no oslo@adamsexpress.no - bergen@adamsexpress.no - stavanger@adamsexpress.no

- din profesjonelle partner for reisearrangement

Messereiser

Gruppereiser

Vi er spesialister på å arrangere reiser med rutefly og hotell til internasjonale fagmesser i utlandet.

Vi tilbyr også tilleggsarrangementer som transfer, leiebil, sightseeing, showbilletter.

I tillegg til våre aktuelle messeprogram, skreddersyr vi reiser til messer i hele verden.

Vi skreddersyr gruppereiser for firmaer, foreninger og forbund.

Vår erfaring og gode lokalkunnskap i samarbeid med meget dyktige samarbeidspartnere i utlandet, bidrar til høy standard på våre produkter. Vi har også dyktige kontakter som kan bidra med faglig program.

www.messereiser.no - tlf 32 24 36 00 - post@messereiser.no

”Unødvendige kostnader?

Nei, det har vi sluttet med” Forpliktende avtaler inngås av mange forskjellige medarbeidere. Ni av ti bedrifter har betydelige unødvendige faste kostnader – på grunn av manglende oversikt over slike avtaler.

Med Complete Control 4.0 tar du fullstendig stålkontroll over alle virksomhetens avtaler og eiendeler.

Du lager kostnadsbudsjett og finner de totale restforpliktelsene i løpet av sekunder.

Du varsles når avtaler bør sies opp eller vurderes.

Du slutter rett og slett å betale for ting du ikke har bruk for.

www.houseofcontrol.no Ta control – ring 815 66 355 i dag!

Denne utsikten f책r du bare ett sted i Oslofjorden

Eksklusivt leilighetshotell med resepsjon, lounge, konferanse- og treningsrom p책 Tjuvholmen , Oslos nyeste bydel

post@tjuvholmensuites.no

www.tjuvholmensuites.no