I front 6/2017 by Aksell AS

Et magasin fra hovedorganisasjonen Unio Nr 6-2017

Regjeringens effektiviseringskutt mangler troverdighet Side 10 Sliter fagbevegelsen med spr책ket?

Tett p책 Unio-lederen

Er HMS-regelverket utg책tt p책 dato?

Side 3

Side 13

Side 24

i front I Unio-leiaren

UNIO-LEIAREN

Tradisjon eller fornying? I så godt som alle fora der eg møter – nasjonalt, nordisk og internasjonalt – blir situasjonen for fagrørsla drøfta: Korleis styrke rekrutteringa? Korleis auke engasjementet? I Noreg er no under 50 prosent av arbeidsstyrken fagorganisert. I mange land er situasjonen langt meir urovekkande: Organisasjonsgraden i Europa er under 20 prosent. Er det sterkare satsing på grunnmuren for fagrørsla – lønns- og arbeidsvilkår – som gir best resultat med tanke på medlemsengasjement og rekruttering? Eller ligg det nye moglegheiter og meir makt i å utvide rolla som samfunnsaktør, og satse på nye saksfelt? I denne utgåva av I Front får vi spenstige innspel til denne debatten. Leiaren i Tax Justice Network – Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, spør om den kollektive makta organisasjonane representerer i større grad kan brukast i kampen mot skatteparadis og skattesnyteri. Spørsmålet er hyperaktuelt, og svaret kan knapt vere noko anna enn ja. Men då trengst klar medlemsforankring, og systematisk samspel nasjonalt og internasjonalt. Spesialrådgivar Ann Cecilie Bergene i Utdanningsforbundet har forslag i same retning. Ho meiner at fagrørsla for ofte går i sine eigne spor, i staden for å jakte på nye politikkområde som kan engasjere. Oppgåva er å auke forventningane blant medlemmene om at Unio faktisk kan påverke samfunnsutviklinga. Det er sikkert ulike syn blant Unios medlemmer på i kva grad fellesskapet vårt skal ta endå større ansvar for samfunnsutviklinga. For dei fleste er det nok i dag opplagt at likestilling er ei sjølvsagt sak for Unio og resten av fagrørsla. Slik har det ikkje alltid vore. Å integrere likestilling var lenge kontroversielt, og blei møtt med motstand. «Nye» saker har ofte opplevd tronge vilkår i fagrørsla. Vi skal framleis stå trygt og tungt på kampen for lønns- og arbeidsvilkår. Men vi skal heller ikkje bli så tradisjonsbundne at vi trekkjer oss unna andre viktige saker som pregar samfunnsdebatten. Det vil vere å gi frå seg moglegheiter for makt. Det er slett inga ulempe om nye saker skaper debatt og medlemsengasjement. Vi må klare både tradisjon og fornying.

I Front er en kommunikasjonskanal for Unio I Front 6-2017 UTGIVER: HOVEDORGANISASJONEN UNIO ANSV.RED: RAGNHILD LIED REDAKSJON: ANDERS FOLKESTAD, GEIR LYNGSTAD STRØM, SIGNY SVENDSEN, NORA SØRENSEN LAYOUT: 07 MEDIA SØR FORSIDE: ØRJAN JENSEN REDAKSJONEN AVSLUTTET: 24.11.17

Unio har 350 000 medlemmer: Lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer, maskinister og bibliotekarer.

Bakgrunn I i front

– Elitespråk

ER ET PROBLEM BAKGRUNN

Elitespråk og klikkdannelser i toppen av fagbevegelsen er et økende hinder for rekruttering. Danske forskere advarer elitene mot å la seg lure inn i maktspråket – da blir de avsatt av dem de er valgt av.

– I Danmark har noen av fagforeningslederne trådt inn i elitenettverkene, fordi man ønsker å treffe dem som bestemmer og få en bedre posisjon som forhandler. Dette utgjør en bevegelse i retning av elitedemokrati. På den andre siden står massedemokratiet tradisjonelt svært sterkt i fagforeningene, og selv de mest elitedemokratiske lederne kan ikke treffe beslutninger alene – uten at de blir avsatt, sier forskeren Christoph Houman Ellersgaard ved Copenhagen Business School (CBS).

ten», sammen med CBS-kollegaene Anton Grau Larsen og Andreas Møller Mulvad. Hovedfunnet deres er at Danmark er på vei fra et organisasjonsdemokrati med en viss form for massemakt, til et rendyrket elitedemokrati. Underveis i denne utviklingen blir rommet for demokratisk samtale og dialog innskrenket, i takt med at de bærende ideologiene håndteres av små eliter – også i fagbevegelsen. At legitimiteten og beslutningsmakten kommer fra grasrota, blir det ifølge forskerne stadig mindre forståelse for. – I dag er medlemmenes oppgave å velge de mest kompetente lederne, ikke å drive påvirkning selv. Derfor kan vi fremdeles snakke om et demokrati, men den skandinaviske demokratitradisjonen er mye mer inkluderende overfor grasrota enn det vi ser nå, sier Ellersgaard.

Christoph Houman Ellersgaard

– Mer stammespråk

TEKST: ANDREAS HØY KNUDSEN ILLUSTRASJON: THINKSTOCKPHOTOS

På årets Unio-konferanse er «Folket og eliten» hovedtema, aktualisert av ny dansk forskning som dokumenterer at elitene – til tross for digitaliseringen – er i framgang. Dette gjelder også fagforeningene, som er i ferd med å distansere seg fra de brede lag som har valgt dem. – Tradisjonelt er fagbevegelsen i Danmark forankret i grasrota som et organisasjonsdemokrati. Etter hvert som arbeidet er blitt profesjonalisert, synes ledelsen at grasrota blir tyngre å ha med i dansen, sier Ellersgaard. Han har forfattet den forskningsbaserte debattboken «Tæm eli-

Mangeårig Aftenposten-journalist Gunnar Kagge er kanskje den medierepresentanten som kjenner best til norsk fagbevegelse. – Jeg har fulgt fagbevegelsen som journalist i 30 år, og nylig begynte vi med kompislesning av sakene mine for å luke bort forkortelser og henvisninger til paragrafer som folk ikke forstår, sier Kagge. Han mener fagbevegelsens «elitespråk» er med på å skille mellom de som er innenfor og utenfor – og dermed utgjør et problem i rekrutteringsarbeidet. 3

i front I Bakgrunn

– Det fantes et stammespråk den gangen jeg begynte også, men det har blitt mer av dette, etter hvert som verden er blitt mer innfløkt, sier Kagge. Han mener at spesielt forkortelser og henvisning til lover og statutter virker ekskluderende. – Slike ting er noe vi på innsiden forstår, og det kan være resultat av en profesjonalisering av tillitsvalgtarbeidet, sier Kagge. Etter mange år som menig medlem i redaksjonsklubben stilte han nylig opp igjen som tillitsvalgt i Aftenposten. Kagge kommer nå til å møte mer av det språket han anstrenger seg for å ikke bruke: – Her forleden hørte jeg en kollega si «jeg hadde en vanskelig 15.1-samtale», mens det han egentlig mente var «jeg var i en situasjon hvor en medarbeider skulle sies opp, og jeg måtGunnar Kagge te være bisitter». Det er et tegn på FOTO: SCANPIX språklig armod å ty til denne typen

fagsjargong – man bør i stedet uttale seg forståelig, sier Kagge. Han innrømmer samtidig at han må anstrenge seg betydelig mer i dag enn for 30 år siden for å skrive enkelt. – Den gangen måtte jeg forklare begrepene for meg selv også, og det hjalp naturligvis leserne. Kagge ønsker ikke å legge noe av ansvaret for at avstanden mellom eliter og brede samfunnsklasser har økt på publikum. – Nei, jeg tror ikke dette har noe med mottakerne å gjøre, og heller ikke med at vi har fått flere informasjonskanaler enn før. Det er bare en fordel at de som er interessert, kan gå til arbeidsliv.no, frifagbevegelse.no – eller unio.no, for den saks skyld. Skal man derimot treffe folk hjemme, så kan det være nyttig å være litt mindre presis og mer allmenn i språkvalget, sier Kagge.

Elitenes språk

Språket til elitene ved universitetene, i fagbevegelsen og deler av samfunnseliten er ifølge forskere i endring, i takt 4

Bakgrunn I i front

«Etter hvert som arbeidet er blitt profesjonalisert, synes ledelsen at grasrota blir tyngre å ha med i dansen.» CHRISTOPH HOUMAN ELLERSGAARD

med at makten konsentreres i mindre kretser. Professor i sammenlignende politikk Hakan Gurcan Sicakkan ved Universitetet i Bergen har ledet et større internasjonalt forskningsprosjekt som viser hvordan nasjonale organisasjoner ikke får gjennomslag i EU fordi man ikke forstår språket til elitene der. Sicakkan sier han ikke har forutsetning for å si om den norske fagbevegelsen er utsatt for noe lignende, men han er klar på risikoen ved å distansere seg fra egen medlemsmasse gjennom språket. – Dersom en demokratisk valgt ledelse i en organisasjon distanserer seg fra medlemsmassen gjennom ekskluderende språkbruk, risiker man så klart å miste sin demokratiske legitimitet, og medlemsmassen kan stille spørsmål om lederskapet representerer dem, sier Sicakkan.

Dilemma på toppen

Send tekster på høring

I en annen viktig dansk bok, «Magteliten – hvordan 423 danskere styrer landet», påviser Ellersgaard den motsatte tendensen: å være populær blant massene og dermed få innpass hos makteliten. Gjennom analyse av nettverkene til 37 000 personer i Danmark fant forskerne at 13 prosent eller 49 personer i den absolutte makteliten kom fra fagbevegelsen. De som hadde minst nettverk i resten av elitekretsen, var de mest populære blant sine egne medlemmer, noe Ellersgaard mener er et tegn på at fagbevegelsen er mer demokratisk enn de politiske partiene. Som et tillegg til analysene av elitekretsene i boken «Tæm eliten» har forfatterne foreslått hvordan Danmark kan motvirke elitedemokratiet. Løsningsforslaget gjelder Danmarks parlament Folketinget – men kan ifølge Ellersgaard også anvendes på fagbevegelsen: – Mange medlemmer blir koblet av de demokratiske beslutningene. Ved å trekke ut 50–100 tilfeldige medlemmer hvert annet eller tredje år, ville fagbevegelsen kunne opprette et råd som kan sikre at organisasjonene prioriterte det som er viktig for de brede lag i organisasjonen, foreslår Ellersgaard.

For sentrale tillitsvalgte, som skal føre massenes sak mot maktelitene i politikk og arbeidsgiverorganisasjoner, er dagens utvikling et dilemma, ifølge de danske forskerne. – Man skal akseptere den tankegangen eller logikken som gjelder på de forskjellige maktnivåene. De som slipper til i maktnettverkene, er de som aksepterer premissene – også slik de gir seg uttrykk i språket. I Danmark skal man akseptere en stor del av det neoliberale tankegodset for å slippe til, forklarer Ellersgaard. Han fremhever at elitene innenfor fagbevegelsen dermed må inngå noen kompromisser, som senere gjør det vanskelig for dem å mobilisere medlemsmassen. – De sitter med et dilemma, helt klart.

Professor i retorikk ved Universitetet i Oslo Kjell Lars Berge har veiledet flere studier av språket i fagbevegelsen. Han mener Unio og andre fagforbund har et behov for å finne ut hvordan folk reagerer på språket og kommunikasjonsformen deres. – Det har skjedd store forandringer på kort tid, og mangfoldet av alternative informasjonskilder er en klar utfordring for fagbevegelsen. Den språklige utfordringen er betydelig større i dag enn tidligere, og det finnes ingen samlende plattform i form av dominerende informasjonskanaler. Selv om Unio representerer høyt Kjell Lars Berge utdannede språkbrukergrupper, står FOTO: SKJALG BØHMER VOLD disse overfor samme kompleksitet som mindre utdannede grupper, sier Berge. Han råder Unio-ledelsen til å sende sentrale tekster «på høring» blant representanter for medlemmene for å finne ut om de oppfatter budskapet – ikke ulikt forslaget fra de danske forskerne om å etablere rådgivende forsamlinger (se under). 5

i front I Aktuelt

MÅ UTVIKLE Unio for FRAMTIDA AKTUELT

Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden går sammen om et prosjekt for å få flere til å organisere seg, og vil ha regjeringen med i arbeidet. – Et prosjekt i seg selv fører jo ikke til at organisasjonsgraden går opp, men tiltakene vil kunne skape ringvirkninger internt i organisasjonene og deres forbund som vil kunne bidra til å rekruttere nye medlemmer, sier spesialrådgiver Ann Cecilie Bergene i Utdanningsforbundet. Statsministeren har så langt ikke besvart brevet, men sa på YS-konferansen i oktober at organisasjonene selv må sørge for informasjonsspredning.

TEKST: NORA SØRENSEN FOTO: TERJE HEIESTAD

De siste ti årene har antallet yrkesaktive fagorganiserte i Norge økt til 1,2 millioner, men på grunn av at økningen i arbeidsstyrken har vært større, har andelen av arbeidsstyrken som er fagorganisert likevel falt, fra 50,5 prosent i 2006 til 49 prosent i 2016. Nå er altså litt i underkant av halvparten av alle yrkesaktive i Norge organiserte. På 60-tallet var det 60 prosent.

LOs dilemma

Krise, ropes det fra LO. En voksende del av LOs medlemsmasse er ikke yrkesaktive. Samtidig har de andre tre hovedorganisasjonene nå til sammen passert LO i antall yrkesaktive medlemmer, og ikke bare har de passert LO, de organiserer tre ganger raskere. – Jeg tror det kommer av at LO ikke har tatt et oppgjør med sin egen historie, og fortsatt er en organisasjon med en identitet sterkt knyttet til den mannlige industriarbeideren, sier Ann Cecilie Bergene.

Unio, LO, YS og Akademikerne har igangsatt et samarbeid om å øke organisasjonsgraden. De fire hovedorganisasjonene har laget en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for prosjektet, og i høst skrev de et brev til statsminister Erna Solberg der de ber regjeringen styrke den norske modellen. Dette mener de regjeringen kan gjøre blant annet gjennom – et styrket trepartssamarbeid – målrettet forskning på virkningen av og betydningen av høy organisasjonsgrad – mer kunnskap om arbeidslivet og den norske modellen i skolen og høyere utdanning.

Hun ledet Unios interne arbeidsgruppe som har kommet med forslag til hvordan Unio kan utvikle organisasjonen videre. Gruppen har levert en rapport som har vært ute på høring blant medlemsorganisasjonene. Bergene har skrevet doktoravhandling om fagforeningsstrategier, og har vært arbeidslivsforsker på Arbeidsforskningsinstituttet 6

Aktuelt I i front

– Unio må tørre å utvikle politikk. ANN CECILIE BERGENE

(AFI). Hun stod da bak rapporten «Organisasjonsevaluering av Unio». Hun brenner med andre ord for temaet, og uttaler seg her først og fremst som fagperson. – LO vil gjerne rekruttere medlemmer med høyere utdannelse, men de har ikke redskapene som skal til for å gjøre det på en overbevisende måte. LO blir dessuten begrenset i sitt politiske prosjekt gjennom koplingen til Arbeiderpartiet, sier hun.

flere og flere kunnskapsarbeidere ser på jobben som noe mer enn bare et middel til å tjene penger. Jobben er også en arena for individuell utfoldelse. Unio har her den klare fordelen at det ikke foreligger noen koplinger til politiske partier, sier hun. Men da må Unio tørre å utvikle politikk. – Her tror jeg vi kan se en inngang til smarte organiseringsstrategier for framtiden. Blant Unios medlemsgrupper mangler det ikke på engasjement – verken for jobben sin eller for politikk generelt, sier hun.

Fellesskap og engasjement

Bergene mener organisasjonsarbeid og politikkutvikling henger nøye sammen. Man må finne ut hva kunnskapsarbeidere gjennom sin yrkesutøvelse ønsker å realisere for fellesskapet. Her er det et godt utgangspunkt for å organisere på bakgrunn av et sterkt samfunnsengasjement. – Unio har et stort potensiale til å fortsette veksten, fordi

Utfordringen er snarere at det engasjementet som finnes må kanaliseres inn i fagbevegelsen, i dette tilfellet Unio. – Vi må på en troverdig måte etablere oss som en aktør som medlemmer og andre arbeidstakere anser som den 7

i front I Aktuelt

Unio, LO, YS og Akademikerne har igangsatt et samarbeid om å øke organisasjonsgraden. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, Unio-leder Ragnhild Lied, Akademikernes leder Kari Sollien og YS-leder Jorunn Berland har blant annet spilt inn en video der de forklarer hvorfor dette samarbeidet er inngått . (FOTO: UNIO/NORA SØRENSEN) (lenken til video: https://youtu.be/eQtThoG40Ac)

mest egnede til å kanalisere engasjementet og oppnå resultater, det vil si påvirkningskraft på samfunnsutviklingen. Vi må med andre ord øke forventningene til hva man kan oppnå gjennom å organisere seg. Unio må evne å kanalisere engasjementet og opplevelsen medlemmene har av å ha et viktig samfunnsoppdrag, sier hun.

også noe for fellesskapet; de vil gjerne være klimavennlige, og de vil kombinere jobben med tid til familie, venner, nabolag og fritidssysler. Jeg tror de vil ha faglige fellesskap og oppleve at de bidrar til noe meningsfylt, like mye som de ønsker flere materielle goder. Dessuten er de veldig opptatte av medbestemmelse på arbeidsplassen.

Ikke bare lønn og medlemsfordeler

Må tørre mer

Bergene mener Unio burde være like opptatt av politikkutvikling som av lønnskamp, og at Unio må tørre å ta politiske kamper ut fra et kollektivt orientert ståsted. Dette er også det mest langsiktige grunnlaget å organisere på, i motsetning til f.eks. medlemsfordeler. – Når det blir bedre fordeler et annet sted, så melder de seg inn der. Eller når velkomstgaven er mottatt, melder man seg ut. Det er uansett viktig å vende tilbake til spørsmålet om forventninger. Dersom vi organiserer på bakgrunn av medlemsfordeler og velkomstgaver, er det dette medlemmene våre framover vil ha forventninger til, og som vi dermed må innfri. Vi risikerer da å bli en organisasjon som må innfri på områder som er langt unna fagforeningenes kjerneområde, forklarer hun.

Bergene mener fagbevegelsen må tørre å tenke nye, store tanker, og nevner borgerlønn som en av dem. – Kanskje vi skal ta ”løsarbeiderbegrepet” ved hornene og gjøre det arbeidsgiverne frykter mest, nemlig å sørge for at fleksibiliteten blir på arbeidstakernes premisser, spør hun retorisk, og understreker at historisk sett var det nettopp arbeidsgiverne som opererte med nedlatende betegnelser på arbeidstakere som ikke forpliktet seg til langsiktige arbeidsforhold. – Vi trenger med andre ord ikke avvise borgerlønn momentant. Hva hvis alle hadde et økonomisk gulv de stod på? Kanskje vi kunne realisere et enorm kreativt og innovativt potensiale i samfunnet? I tillegg må vi ikke avvise at mange faktisk ønsker mer fleksibilitet, at kanskje ikke alle ønsker en fast jobb. Midlertidighet handler om mer enn at arbeidsgiver ikke tilbyr fast ansettelse. Det handler også om arbeidstakernes perspektiv. Ser de i like stor grad for seg å jobbe hos samme arbeidsgiver over mange år? Eller framstår fire år, for eksempel, som en lang nok horisont å ”forplikte” seg på?

I stedet mener hun Unio må utvikle politikk, og i den forbindelse ikke se seg tilbake, men være fremoverlent og komme med løsninger folk vil ha. Fagbevegelsen bør ikke bli den framtidige konservative kraften. – Hva er det arbeidstakere er opptatte av – hva ønsker de å realisere på lang sikt? De vil realisere seg i jobben, men 8

ANNONSE FRA STOREBRAND

Sparte 21 000 kroner på å bytte bank Geirr Karlsen (42) var totalkunde i sin lokale sparebank i 40 år. Samtidig var han fordelskunde i Storebrand gjennom sitt Unio-medlemskap – uten å egentlig vite hva det innebar. Omsider bestemte han seg for å bytte bank. Det har han ikke angret på. TEKST: MORTEN MOUM FOTO: STOREBRAND

– Som medlem av en fagforening hadde jeg ofte vært inne på fordelssidene for å sjekke om det var penger å spare. Likevel gikk det over et halvt år før jeg tok kontakt med Storebrand, forteller Karlsen. Geirr Karlsen jobber som seksjonsleder i Drammen kommune, og er medlem av Akademikerforbundet. Gjennom Unio-medlemskapet er han derfor fordelskunde i Storebrand. Karlsen brukte likevel ikke Storebrand som bank, mye fordi han har hatt et 40 år langt kundeforhold til sin lokale sparebank. Et så langt kundeforhold gir naturlig nok gode betingelser, samtidig som Karlsen hadde vært flink til å etterspørre lavere rente. – Jeg var overbevist om at det var vanskelig å etablere et kundeforhold og få gode råd elektronisk. Han tenkte derfor at det var vanskelig å etablere et tilsvarende kundeforhold med en ny bank, og at relasjonen kom til å bli vanskelig opprettholde kun gjennom digital kommunikasjon. – Jeg var overbevist om at det var vanskelig å etablere et kundeforhold og få gode råd elektronisk, derfor lot jeg det være, sier Karlsen.

Tok motet til seg

Selv om Karlsen var skeptisk til bankbytte, innså han til slutt at han hadde lite å tape på å undersøke om det var noe å tjene på å bytte bank. – En kveld i januar tok jeg motet til meg. Vi satte oss ned, kona og jeg. Etter kort tid var det elektroniske skjemaet fylt inn med relevante opplysninger, og sendt av gårde. Karlsen forteller videre at de ble oppringt fra Storebrand dagen etter. – Allerede neste formiddag ble jeg oppringt av en dyktig og kunnskapsrik kundebehandler, som fulgte opp med flere spørsmål og mer informasjon. Ikke lenge etter kom det et konkret tilbud på e-post.

På tross av skepsis til digital kunderådgivning, er Karlsen veldig fornøyd med sin dyktige og kunnskapsrike kundebehandler, Josefin.

Tilbudet Karlsen og kona ble tilsendt viste seg å være mye billigere enn det de allerede hadde. Totalt ville Karlsen spare i underkant av 21 000 kroner i året på å bytte til Storebrand.

Enkelt og greit

– Prosessen videre var enkel, og vi ble fulgt trygt og godt opp av den samme kundebehandleren. Alt foregikk elektronisk, med grundig og fin veiledning på e-post. Spørsmålene mine underveis fikk jeg også svar på, nærmest på minuttet, forteller Karlsen. Den elektroniske prosessen er både enkel og effektiv. Under en uke etter sin første henvendelse, var bankkontoer og lån flyttet over til Storebrand, og gamle avtaler sagt opp. – Jeg satt igjen med en følelse av å ha blitt ønsket som kunde. Av å ha blitt behandlet profesjonelt og vennlig av min kundebehandler. Jeg følte meg litt som en kar som kunne ta kloke økonomiske grep, og samtidig litt som en dust fordi jeg ikke hadde gjort det før, sier Karlsen og ler. Allerede neste formiddag ble jeg oppringt av en dyktig og kunnskapsrik kundebehandler. Nå har Karlsen og kona vært kunder i Storebrand Bank i snart et år, og Karlsen angrer på ingen måte på valget om å bytte bank. – Jeg har blitt fulgt opp med en forsikringsgjennomgang, og fått klar beskjed om å ringe, enten rett til kundebehandler eller til kundesenteret, om det er noe jeg lurer på – noe har jeg ikke gjort enda, for alt bare fungerer. – I tillegg skader det ikke at Storebrand tenker bærekraftig, avslutter Karlsen.

i front I Bakgrunn

Avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene:

– KUTTENE ER IKKE LEGITIME BAKGRUNN

Regjeringens budsjettkutt under påskudd av effektivisering og mindre byråkrati er ikke troverdige, ifølge flere statlige ledere. Regjeringen står fast på å fortsette kuttene, som kan føre til oppsigelser og hindre effektivisering i 2018.

giftene med 35 millioner kroner i 2018. Rektor Stølen mener det er på tide at universitetene foreslår også å kutte i rene administrative oppgaver de utfører for statens tilsynsmyndigheter. – Universitetet har forskere, undervisere og en administrasjon, mens effektiviseringskuttet er Statens rapporteringskrav flatt. I realiteten er dette et kutt i må senkes hvis universiuniversitetets budsjett. Det sentetene skal effektivisere trale spørsmålet er den totale resytterligere, ifølge UiO-rektor sursbruken innenfor universitetsSvein Stølen. og høgskolesektoren, inkludert (FOTO: UIO/TERJE HEIESTAD) alle forvaltningsorganer og tilsynsmyndigheter. Hvis man ønsker å kutte i ressurser som brukes til administrasjon, kan det være behov for en total analyse av hva statens kontroll koster totalt, sett i forhold til det som benyttes til faglig aktivitet. Vi må finne ut om vi er på vei mot et kontrollregime. Jeg er redd vi bruker mindre på fag

TEKST: ANDREAS HØY KNUDSEN ILLUSTRASJON: ØRJAN JENSEN, SUPERPOP

– Vi føler at staten kutter med én hånd og legger på oss nye oppgaver med den andre hånda. Universitetet i Oslo (UiO) har i årevis jobbet med effektiviseringstiltak på egen kjøl, sier rektor Svein Stølen ved UiO. Sektoren for høyere utdanning planlegger nå sitt fjerde budsjettår med avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE) på minimum 0,5 prosent av grunnbevilgningen. Denne gang på 0,7 prosent av grunnbevilgningen. Hvert år har KrF og Venstre forhandlet opp kuttene, slik at UH-sektoren ved slutten av 2018 vil ha bidratt med over 850 millioner i ABE-innsparinger i løpet av fire år. – Vår eier har blant annet forventninger til at vi lykkes med EU-finansiering, innovasjon og at vi tar et økt formelt ansvar for forskningsetisk kontroll. Dette innebærer økt behov for administrasjon og støttetjenester, påpeker Stølen. Når Stortinget vedtar 0,7 prosent kutt (for inneværende år var kuttet 0,8 prosent), blir UiO nødt til å redusere ut10

Bakgrunn I i front

og mer på administrasjon og kontroll, og at økningen er vel så stor i systemet som omgir universitetene, sier Stølen.

ABE-kuttet kommer nå, sier Olsen. Han mener budsjettkuttet mangler legitimitet, med den forklaringen regjeringen har gitt. – Vi kunne gjerne ha sluppet ABE-kuttet nå, for det fungerer som et disinsentiv for effektivisering.

Disinsentiv for effektivisering

Ifølge rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Dag Rune Olsen framstår regjeringens ABE-kutt som en betydelig reduksjon i universitetets budsjetter. UiB har, uavhengig av ABE, gjennomført effektivisering og omstilling, og ostehøvel-kuttene fra regjeringen er tatt utenom. – Hittil har vi gjennomført kuttene i all hovedsak i sentraladministrasjonen, sier Olsen. Etter tre år med flate kutt har UiB kommet til et Effektivisering blir ikke punkt der ytterligere effektivisering resultatet av regjeringens krever investeringer – ikke kutt. effektiviseringsreform, – For få oppnå mer effektivisering fastslår UiB-rektor Dag Rune må vi nå investere i digitaliseringsOlsen. (FOTO: UIB) prosjekter, og det passer dårlig at

Olsen viser til det første året med ABE-kutt, da regjeringen tilbakeførte midlene til digitalisering. – Mitt råd til Stortinget måtte være å la oss få midlene tilbake til påkrevde investeringer, da kunne vi ha snakket om et insentiv til å effektivisere, sier Olsen. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) skriver i e-post til I Front at det ikke er aktuelt å sløyfe ABE-kuttet for 2018. – Universiteter og høyskoler har fått betydelig mer penger enn kutt siden reformen ble innført i 2015. Mens en rekke sektorer har bidratt til fellesskapet og fått mindre igjen, har universiteter og høyskoler blitt styrket hvert eneste år, fordi sektoren er et viktig satsingsområde for regjeringen, skriver Asheim. Han er imidlertid åpen for 11

i front I Bakgrunn

– Vi føler at staten kutter med én hånd og legger på oss nye oppgaver med den andre hånda. UIO-REKTOR SVEIN STØLEN

UiO-rektor Stølens forslag om å kutte i rapporteringskrav fra departementet. – Dersom institusjonene kan peke på rapporteringskrav som Kunnskapsdepartementet fastsetter og som er informasjon som institusjonen ikke også trenger selv, så vil vi selvfølgelig vurdere det.

– Jeg er opptatt av å skjerme de som jobber nærmest brukerne våre. Derfor tar vi det største kuttet i direktoratet.

Rammer operative enheter

I tillegg til fireårsplanen for å slanke direktoratet skal NAV spare 120 millioner gjennom å slå sammen 19 fylkesenheter til 12 regionale kontorer. Ingen ting av dette er tatt hensyn til i regjeringens ABE-forslag. Ifølge etaten vil det åpnes et gap mellom oppgaver og antall årsverk – selv om de ansatte jobber smartere og mer effektivt. Fire års ABE-kutt på til sammen 300 millioner kroner tilsvarer 430 årsverk i NAV. – Vi synes det er bra at regjeringen gir tilskudd til styrking av ungdomssatsingen og satsing på langtidsledige, sier Sigrun Vågeng. Hun vedgår imidlertid at regjeringen krever helt ABE-kuttene kommer spesifikke oppgaveløsninger tilbake på toppen av voldsomme om- for disse satsingsmidlene – de kan stillinger for å effektivisere ikke brukes til å avhjelpe områder og avbyråkratisere NAV, her som blir rammet av ABE-kuttene.

Forberedt på kutt

Mens ABE-kuttet undergraver UH-sektorens rolle som en spydspiss i fornyingen av Norge gjennom kunnskap og utdanning, blir NAV Kunnskapsminister Henrik umiddelbart rammet i sin evne til å Asheim (H) avviser kontant mobilisere kompetanse og arbeidsUiB-rektor Dag Rune Olsens kraft i økonomien. Et kutt på 07 proforslag om å sløyfe ABE-ku- sent betyr at NAV må spare inn 80 ttet i budsjettet for 2018. millioner kroner, men ledelsen for(FOTO: REGJERINGEN) bereder seg på å måtte hente over 100 millioner i et allerede kuttet budsjett. – Vi har kuttet tidligere, og vi er forberedt på at vi må kutte også i 2018. Det er selvfølgelig en utfordring for oss, som det er for alle andre etater. Hadde jeg ment at dette er kritisk, ville jeg sagt klart ifra, kommenterer arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

ved toppsjef Sigrun Vågeng.

Ifølge I Fronts kilder i tjenestelinjen har NAV-ledelsen en to-leddet strategi for å få endene til å møtes med ABE-kuttene. Den første delen går ut på å øke takten på innføring av digitalisering og selvbetjening for brukerne. Problemet er at det blir vanskeligere å sette av penger til digitaliseringsprosjektene når ABE-kuttene rammer. Den andre delen av strategien er å slå sammen NAV-kontorer og flytte ressurser. Problemet er at det som spares inn, ikke vil redusere ABE-kuttet – som uansett kommer i tillegg. Den samlede forventningen er derfor at hovedtyngden av de 100 millionene som NAV frykter regjeringen vil kutte i 2018, vil måtte komme i operative enheter. – Utgangspunktet er at vi får de pengene vi får, men jeg hadde løyet om jeg ikke sa at jeg skulle ønske at vi fikk flere penger over statsbudsjettet, sier Vågeng. (FOTO: NAV/EIVIND SKIFJELD)

Ifølge kilder i tjenestelinjen til NAV, som har over 9000 ansatte, vil det nå ikke lenger være mulig å oppfylle regjeringens forventninger til effektivisering uten å måtte kutte stillinger. Dette henger sammen med at antall brukere går opp sammen med folketallet, samtidig som det aller meste av virksomheten i NAV er operativ. Selve administrasjonen av etaten, som foregår i direktoratet, er allerede midt i et forløp for å redusere ressursbruken med 25 prosent. – Vi har hele tiden levert mer effektivisering og avbyråkratisering enn reformen har krevd, sier Vågeng. Regjeringen har kvittert for dette ved å holde det nye ABE-kuttet utenom de pågående innsparingene – slik at NAV må finne enda mer penger å spare inn i tillegg. 12

Intervju I i front

Godt organisert

= GODT ANGREP Et langt liv som tillitsvalgt har lært Unio-leder Ragnhild Lied at gode forberedelser og god organisering er viktig både når det ulmer og stormer. Nå er det pensjonsforhandlinger, det vedvarende presset på arbeidstid og kontrollregimene på arbeidsplassene som engasjerer mest.

INTERVJU

Gleden over turer har hun med seg fra barnsben av. Foreldrene var opptatt av friluftsliv og organisasjonsarbeid. Mora, som snart er 89, jobbet i Televerket og vet alt om omstillinger i offentlig sektor. Faren var ingeniør, og ble etter hvert lærer på yrkesskolen. Hjemme hos Lied-familien var det aldri spørsmål om hva søndagen skulle brukes til. Spørsmålet var bare hvor de skulle gå. Ragnhild Lied, leder for Unio. Uansett vær, vinter eller sommer. – Det har preget meg. Jeg er glad i natur og fjell, og drar hjem så ofte som mulig i helgene. Jeg drev også mye idrett i oppveksten. Turn, linjegymnastikk, apparatgym. Trente også yngre utøvere og spilte volleyball.

TEKST: STEIN AABØ FOTO: TERJE HEIESTAD

å lever hovedsammenslutningen Unio et tilsynelatende stille liv i sine lokaler 50 meter fra Stortinget. Det stormer ikke lenger rundt Ragnhild Lied. Men hennes motparter vet at hun ikke er konfliktsky.

Lied er vestlending, oppvokst i Volda, med bosted på Stranda og ”hybel” i Oslo. Her har hun på fritida mye kontakt med tidligere landslagssjef Egil ”Drillo” Olsen, siden han er gift med Sigrun, som er en gammel venninne fra studiedagene. – Jeg har hatt mange gode diskusjoner med ham. Ikke minst når det blåser. Hvis man kan lære noe av hans fotballfilosofi på mitt område må det være: Det gjelder å være godt organisert i forsvar, med evne og vilje til hurtige gjennombrudd og gode avslutninger. Det prøver jeg å leve etter, sier Lied. Leveregelen harmonerer med hennes natur: Alltid godt forberedt, men kan være litt utålmodig. Hun ønsker gjerne litt raskere framrykning. Enten det dreier seg om pensjonsforhandlinger eller fjellturer. Når andre når toppen og utmattet pakker opp nistepakka, slår hun gjerne en salto, i ren glede over utsynet.

Hun nøyde seg med kortvarige Blindern-studier i matematikk og informatikk. Hovedfaget tok hun på Idrettshøgskolen. Så da hun etter noen studieår i Oslo igjen dro tilbake til sin lærerstilling ved Stranda videregående skole, var det som lektor. 13

«Arbeidsgiverne har lov til å kreve. Det viser at de setter pris på kompetansen til våre medlemmer.» RAGNHILD LIED, UNIO-LEDER

Intervju I i front

Det var interessen for det idrettsfaglige som førte henne inn i livet som tillitsvalgt. – Mitt fagforeningsengasjement begynte som medlem i et av fagrådene i det gamle Norsk Undervisningsforbund, NUFO. I 1993 ble Lærerforbundet stiftet.

enkeltmedlemmer, for den går i all hovedsak gjennom medlemsforbundene. Meningen er at Unio skal bruke den kompetansen forbundene besitter. Det hender i blant at folk fra forbundene flytter inn til oss. Regjeringen og arbeidsgiverne vil gjerne ha mer ut av medlemmene dine. Hva syns du om det? – Arbeidsgiverne har lov til å kreve. Det viser at de setter pris på kompetansen til våre medlemmer. Men måten de opptrer på og uttaler seg når det gjelder arbeidstida er uakseptabel. Det er et vedvarende press, særlig på de store gruppene: sykepleierne, lærerne og politiet. Vi får inntrykk av at vi har uutømmelige muligheter til å gjøre mer. Av og til får vi inntrykk av at offentlig sektor ikke har endret seg i det hele tatt. Bare de som ikke har vært i offentlig sektor kan si det. Mange arbeidsgivere drives av en styringsideologi med kontroller og rapportering, og har mistet blikket for tillit og dialog, som det norske arbeidslivet har vært kjent for. Mange i næringslivet framhever dét som det viktigste. Det er det sjelden vi hører i offentlig sektor.

Lied fortsatte i fagråd på nasjonalt nivå. – Jeg var engasjert i det fagligpolitiske og vilkårene for fagene i skolen. Jeg ble klubbleder ganske tidlig etter hovedfaget. Siden ballet det på seg. Jeg kom inn i fylkesstyret og ble etter hvert frikjøpt fra jobben. Samtidig drev Lærerforbundet og Norsk Lærerlag prosessen mot fusjonen som skulle bli Utdanningsforbundet. Etter fusjonen ble det færre verv på fylkesnivå. Lied holdt fast på jobben på Stranda videregående. – Jeg tenkte at min karriere som tillitsvalgt var over. Så kom en telefon fra valgkomiteen sentralt. Lied takket ja. Hun ble valgt inn i sentralstyret på landsmøtet høsten 2001. – Fra 1. januar i 2002 var jeg tillitsvalgt på heltid, og begynte å pendle til Oslo.

Sist vi snakket sammen sa du at Unio krever forhandlingsrett på pensjon. Hvordan går det med den saken? – Det er en mer positiv tone fra regjeringen nå. Hvordan da? – Mer kan jeg ikke si nå.

Parallelt med dette ble Lied oppnevnt som medlem av Kvalitetsutvalget, ledet av Astrid Søgnen. – De to første åra i Utdanningsforbundet brukte jeg mye av tida der.

Tre år etter tidenes lengste lærerstreik er det igjen kontakt mellom lærerne og KS. Men det er ikke lenger Ragnhild Lieds ansvar. Nå er det Steffen Handal som leder troppene. – Jeg regner med at KS lærte noe etter streiken. Lærernes standpunkt kom tydelig fram gjennom prosessen. Det tar nok KS høyde for denne gang, sier Lied, som har nok å gjøre i det daglige.

I 2012 var det den etter hvert erfarne Ragnhild Lied som overtok ledervervet i Utdanningsforbundet. Hvordan var det å lede Utdanningsforbundet, en av Norges største fagforeninger? – Jeg hadde veldig respekt for vervet. Utdanningsforbundet har mange medlemmer, og er en stor organisasjon med veletablert organisasjonsstruktur. Det var veldig motiverende, men også utfordrende. Forbundet har 220 ansatte til sammen, deriblant et stort sekretariat sentralt i Oslo med ca. 170 ansatte.

Før vi møttes på Bristol hadde hun vært i Sverige på styremøte i den nordiske faglige samorganisasjon, NFS, som hun leder i år. Dessuten leder hun det offentlige utvalget som går under hennes navn – Lied-utvalget. Igjen er hun oppnevnt uavhengig av sin organisasjon, mer i kraft av sitt faglige engasjement og erfaring fra videregående skole. Som det heter i mandatet: ”Videregående opplæring skal gi elevene en opplæring som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel.” Det store frafallet i videregående opplæring bekymrer regjeringen. Kanskje kan Lied-utvalget komme med forslag som reduserer frafallet. Det får vi vite når utvalgets hovedinnstilling blir lagt fram i 2019.

Overgangen fra Utdanningsforbundet til Unio var merkbar. Der er det 16 ansatte, som på ulike måter skal tjene de mange medlemsorganisasjonen som er en del av Unioparaplyen. De var dessuten vant til at leder Anders Folkestad var selvgående. Det var ingen stor stab som servet ham. – Så plutselig kommer jeg med min erfaring fra et større apparat. Det var en stor overgang. Det er forventet at en hovedorganisasjon har meninger om mange samfunnspolitiske spørsmål. Vi er en del av den norske modellen. Unio har et mye bredere arbeidsfelt enn medlemsforbundene. Samtidig har ikke Unio den samme direkte kontakten med

Men i de nærmeste månedene vil vi trolig forbinde navnet Ragnhild Lied mer med pensjon og lønn enn med unge dropouts. Alt har sin tid. 15

i front I Aktuelt

Trygge ansatte gir

VELLYKKET DIGITALISERING AKTUELT

Grunnleggende trygghet for de ansatte, samtidig med høye krav til omstillingsevne, førte til en vellykket digitaliseringsprosess i Skatteetaten.

med disse sett muligheter og hatt dialog om løsninger. Samarbeidet om Enhetsregisteret og om Altinn har vært viktig i den forbindelse.

TEKST: SIGNY SVENDSEN FOTO: SKATTEETATEN

Skatteetaten har de siste årene gjennomført omfattende digitaliseringsprosjekter. Ifølge skattedirektør Hans Christian Holte har viljen til omstilling hos de ansatte vært stor over tid. – En viktig grunn til dette mener vi er den grunnleggende tryggheten vi også har kunnet gi dem, at vi krever mye, men at vi samtidig opptrer som en fair arbeidsgiver, sier han.

Holte sier videre at tjenester på nettet har bidratt til forenklinger, både for de skattepliktige og for Skatteetaten. – Det har vært en vinn-vinn situasjon, mener han. – Vi har også selv vært aktive med å fremme forslag til nye løsninger og prosesser. De konkrete forslagene har i stor grad kommet fra oss selv, men en god dialog med Finansdepartementet og positive holdninger fra departementet og fra skiftende regjeringer har vært avgjørende for å kunne realisere forslagene, legger han til.

Vinn-vinn

Holte understreker at digitaliseringsprosessene i etaten er drevet fram av flere forhold som har bidradd til å forsterke hverandre. – En gjennomgående digitalisering av økonomifunksjonene i næringslivet og hos resten av forvaltningen over de siste 40 årene, har åpnet muligheter for at disse kan gi informasjon av god kvalitet i digital form – uten store ekstrakostnader. Skatteetaten har gjennom mange år hatt en god dialog med næringsliv og forvaltning, og med tjenesteytere til disse på økonomiområdet – og har sammen

Har hatt egeninteresse

Skattedirektøren minner om at etaten han leder har vært preget av mange rutinemessige oppgaver, og at digitalisering derfor har vært initiert av etaten selv. – Store deler av informasjonsbehandlingen ved den rutinemessige fastsettingen av skatt egner seg godt for automatisering. Mye er automatisert, og Skatteetaten har selv sett store gevinster ved å automatisere, sier han. 16

Ansatte har vært gode medspillere i de omfattende endringene i etaten, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

På spørsmålet om dette har betydd kutt i statlige bevilgninger, svarer han: – I forbindelse med de store utviklingsprosjektene har det vært lagt til grunn en deling av gevinstene. Noe er tatt ut som kutt i budsjetter og antall ansatte, mens noe er tatt ut i form av krav om økt innsats på prioriterte områder.

sjonister er dette ganske synlig gjennom forhåndsutfyllingen, som nå dekker svært mange av deres skattegrunnlag, svarer skattedirektøren. Samtidig har det vært en utvikling i samfunnet der handlingsrommet for unndragelser har økt, som følge av mer kompleks økonomi, økt antall selskaper, med globalisering og økonomiske nettverk over landegrensene. Samarbeidet med andre lands skattemyndigheter og utvekslingen av informasjon over landegrenser har fått økt betydning, og digitaliseringen tilrettelegger for dette på en helt annen måte enn før, svarer skattedirektøren, og legger til: – Vi ser økt utnyttelse av digitaliseringen framover som et avgjørende virkemiddel for å redusere den svarte økonomien vi ser i dag. Vi er i gang med omfattende utviklingsarbeid for å realisere dette, og vi har flere forslag på gang som vi fortløpende diskuterer med våre samarbeidspartnere hvordan vi kan realisere. Samarbeid med andre er et nøkkelord når det gjelder hvordan vi kan utnytte mulighetene til å bruke digitaliseringer til å gjøre ting enklere og sikrere, både for de skattepliktige og for Skatteetaten.

Dreining i innholdet

I en etat som Skatteetaten har digitalisering presset seg fram – blant annet som følge av at personers og selskapers økonomi har blitt langt mer kompleks. – Automatisering av de enkle sakene har vært nødvendig for å skaffe rom for arbeid med mer komplekse forhold. Det har skjedd en sterk dreining i innholdet i oppgavene, og i kravene til kompetanse. Vi har for eksempel bygd opp store enheter for arbeid med store bedrifter. Skatteetaten driver også en stor IT-virksomhet, påpeker Holte.

– Har etaten også blitt en mer effektiv skatteinnkrever, eksempelvis i kampen mot svart økonomi? – Digitaliseringen har bidradd til å redusere handlingsrommet for skatteunndragelser. For lønnstakere og pen-

i front I Aktuelt

100 MILLIARDER I SKATTEUNNDRAGELSER

«Digitaliseringen har bidradd til å redusere handlingsrommet for skatteunndragelser.» SKATTEDIREKTØR HANS CHRISTIAN HOLTE

må stanses

Må ha forutsigbarhet

– Myndighetene snakker om at digitalisering skal effektivisere og gi innsparinger. Det kuttes derfor flatt gjennom såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt i statlige etater. Fagpersoner hevder imidlertid at man trenger penger nettopp for å kunne investere i digitalisering, og derved eventuelt få besparelser i framtida. Hva tenker Skatteetaten om det? – Skatteetaten må tilpasse seg de rammene som blir satt for vår virksomhet. I denne forbindelse er forutsigbarhet med hensyn til oppgaver og rammer viktig. Forutsigbarhet gjør tilpasninger enklere, uten å måtte bruke mye krefter på konflikter. Å skape gevinster gjennom digitalisering krever vanligvis investeringer i forkant. Når vi har kommet opp med gode forslag til investeringer i digitalisering overfor Finansdepartementet, så har dette blir godt mottatt, og vi har fått gjennomslag for mange av forslagene. Forslagene har redegjort for gevinstene, og realisering av gevinsten har vært en del av investeringsvedtaket.

– Skatteetaten klarer å hente inn ni av ti skattekroner. De resterende 10 prosentene, det såkalte skattegapet, utgjør minst 100 milliarder kroner årlig. Etaten må etter vår mening i større grad enn i dag fokusere på å hente inn disse pengene fra illojale skattebetalere, fremfor å bruke tid og ressurser på å framskynde skatteoppgjøret med en måned eller to, sier leder av Skatterevisorenes Forening, Øivind Eriksen.

Godt samspill med de ansatte

Samlet antall ansatte i Skatteetaten har gått svakt nedover, når en ser bort fra ansatte som har kommet til som følge av overføring av oppgaver og personer fra andre etater. Samtidig har etaten gått fra mer enn 400 kontorsteder for 20 år siden til 57 steder i dag. Holte mener samarbeidet med de ansattes organisasjoner gjennomgående har vært godt – hele veien. – De har vært medspillere som har sett fordelene med ny teknologi og mulighetene som ligger i forenkling og automatisering. Selvsagt har det være uenighet om enkelte forhold, men vi har greid å finne løsninger som partene kan leve med, også når det gjelder den store endringen i kontorstruktur. – Viljen til omstilling hos våre ansatte har vært stor over tid. En viktig grunn til dette mener vi er den grunnleggende tryggheten vi også har kunnet gi dem: Vi krever mye, men vi opptrer samtidig som en fair arbeidsgiver.

FOTO: THINKSTOCKPHOTOS

TEKST: SIGNY SVENDSEN FOTO: TERJE HEIESTAD

Øivind Eriksen har alle sine medlemmer i Skatteetaten, og har fulgt prosesser og prioriteringer fra innsiden. Han mener bildet som skattedirektør Hans Christian Holte tegner av digitaliseringsprosessen i Skatteetaten er en dekkende beskrivelse. Men han er mer kritisk til regjeringens såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt» enn det skattedirektøren gir uttrykk for.

Sager i greina man sitter på

– Skatteetaten er en inntektsgivende etat. Det betyr at når budsjettene kuttes, kuttes også antallet skatterevisorer, og dermed inntektene etaten får inn til samfunnet. Må vi kutte 50 millioner i vårt budsjett, mister samfunnet anslagsvis 500 millioner i skatteinntekter, forteller Eriksen, og fortsetter: 18

Aktuelt I i front

«Det er viktigere å redusere skattegapet på 100 milliarder enn å få skatteoppgjøret en måned tidligere.» ØIVIND ERIKSEN, LEDER SKATTEREVISORENES FORENING

– Vi har selvsagt gjentatte ganger forklart dette for Finansdepartementet. De nikker hver gang, men kuttene kommer likevel. Dette er rett ut sagt å saga av greina man sitter på. Forstå det den som kan.

enda mer med systemene bare for å for eksempel kunne foreta skatteoppgjøret i mars framfor i juni. Jeg tror folk er mer opptatt av at vi klarer å ta de illojale skattebetalerne, og på den måten redusere skattegapet på 100 milliarder – noe som kan finansiere viktige velferdstjenester. Ifølge Eriksen skjer dette ikke i dag, fordi det er vanskelig å hente inn penger man ikke ser og kan følge. – Det er krevende å avdekke skatteunndragelser, svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Men vi skatterevisorer mener det er her vi skal sette inn støtet videre. Vi kan ikke lenger la de illojale skattebetalerne, gratispassasjerene, slippe unna. Dette er alt fra enkeltpersoner til organiserte kriminelle nettverk, som må og kan stanses.

Ta de illojale

Som leder for skatterevisorene, har Eriksen kjempet noen kamper internt i etaten som de foreløpig har tapt. Kampen står mellom «teknologene» og «kontrollørene». – Ja, grovt sett kan man si det sånn. Etter vårt syn har vi nå veldig gode systemer for å fange opp og kontrollere de lojale skattebetalerne, og Skatteetaten har i dag gode nok systemer. Jeg synes derfor det er lite interessant å jobbe 19

i front I Kronikk

KOLLEKTIV MAKT

i skatteparadisenes tidsalder KRONIKK

Fagforeningene kan spille en nøkkelrolle i å skape nye rom for kollektiv makt mot skatteparadisbruk.

startet en enorm vekst i mengden penger som fant veien offshore. Men ikke mange fikk dette med seg. Diskresjon og hemmelighold er jo nettopp det skatteparadisene tilbyr. På 80- og 90-tallet hadde du neppe hørt om skatteparadiser, med mindre du var en potensiell kunde for tjenestene de tilbød.

TEKST SIGRID KLÆBOE JACOBSEN, DAGLIG LEDER, TAX JUSTICE NETWORK – NORGE ILLUSTRASJON ØRJAN JENSEN, SUPERPOP

ahamas-dokumentene, Sveits-lekkasjene, Luxembourg-lekkasjene, Panama-papirene og Paradis-papirene: De glatte marmorfasadene til skatteparadisenes finansindustri har slått sprekker de siste årene. Ut av sprekkene har det strømmet dokumenter som har gitt oss innsyn i hvordan politikere, kriminelle nettverk, store selskaper og rike familier benytter skatteparadiser for å holde forretninger, avtaler og store verdier unna offentlighetens søkelys og unna offentlige statskasser.

I etterkant av den globale finanskrisen som startet i 2007– 2008 har imidlertid dette endret seg. Mange europeiske land fikk store problemer med å få skatteinntektene til å møte utgiftene. Det ble økt oppmerksomhet om finansnæringen og hvordan den langt på vei hadde fått være selvregulert, med alvorlige konsekvenser som følge. Skatteparadisene, punktet hvor de manglende statsinntektene krysset spor med de mer grågrumsete sidene av finansindustrien, var plutselig noe mange ble oppmerksomme på.

Mange kjenner på en sterk avmaktsfølelse. Det virker umulig å gjøre noe med systemet som lar de rikeste og mektigste unnslippe å bidra til fellesskapet. Etter hver lekkasje kommer politikere på banen for å vise handlekraft. De viser til internasjonale tiltak, og lover at alt skal bli bedre. Men så kommer en ny lekkasje som bekrefter inntrykket mange har – at systemet er like intakt som før.

For ti år siden var det flere på høyresiden som åpent argumenterte for at skatteparadisene hadde en positiv funksjon i verdensøkonomien. I dag er slikt forsvar for skatteparadisene borte fra det offentlige ordskiftet hos de etablerte partiene. Likevel har den politiske viljen til å iverksette kraftfulle tiltak vært sterkt varierende. Stortinget har vedtatt en rekke tiltak mot finansielt hemmelighold. Offentlig land-for-land-rapportering for store selskap, og et offentlig register over de egentlige eierne bak selskapene, er to av de viktigste tiltakene.

Skatteparadisene kunne lenge utvikle seg i det stille. Etter liberaliseringen av finansmarkedene på 70- og 80-tallet 20

Kronikk I i front

Tiltakene har likevel til gode å se dagens lys. Det har vært mye politisk debatt, men få tiltak som monner mot skatteparadisene er gjennomført.

Siden 2014 har bedrifter i Storbritannia kunne bli en del av sertifiseringsordningen Fair Tax Mark. For å bli tildelt sertifiseringen må bedriftene kunne dokumentere

Når kravene til etikk stiger raskere enn det politikkutviklingen og lovverket klarer å holde følge med, føler mange forbrukere at de må ta saken i egne hender. I 2012 kom det fram at kaffekjeden Starbucks ikke hadde betalt selskapsskatt i Storbritannia i de tre foregående årene. Avsløringen førte til omfattende protester og konsumentboikotter. Starbucks endte opp med å gjøre endringer, slik at de i større grad ble skattepliktig i Storbritannia.

• åpenhet rundt selskapsstruktur og eierskap • sørge for at komplette årsregnskap er offentlig tilgjengelig • ha en skattepolicy som forplikter seg til beste praksis, og – dersom de er flernasjonale – rapportere for sine økonomiske aktiviteter på en land for land-basis En spørreundersøkelse utført på vegne av The Guardian i 2013 fant at 42 prosent av britiske forbrukerne var villige til å boikotte store selskaper på grunn av manglende skattebetalinger. Det er derfor grunn til å tro at det finnes

Det har vært få forbrukerinitiativer på skatt i Norge, men i Storbritannia har dette fått sin spede begynnelse. 21

i front I Kronikk

«Fagforbundene kan sparke i gang en ny æra av kollektiv forbrukermakt.» SIGRID KLÆBOE JACOBSEN, DAGLIG LEDER, TAX JUSTICE NETWORK – NORGE

et potensiale for denne typen forbrukerveiledning på skatteområdet.

te kommer også en debatt om hva som skal anses som «råvarene» til verdiskapning for denne typen selskaper i framtiden.

Med DnBs sentrale rolle i både Panama og Paradise Papers-lekkasjene, vil nok mange lure på om det i det hele tatt finnes skatteetiske finansinstitusjoner. Etisk Bankguide kan bidra her. Dette er et internasjonalt initiativ som Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet har bragt til Norge. Hensikten er å gi forbrukere, organisasjoner og myndigheter innsyn i hvordan bankene forholder seg til viktige temaer innenfor etikk og bærekraft. Et av kriteriene bankene vurderes på er nettopp skatteetikk.

Det er lenge siden «fabrikkeierne og arbeiderne på gulvet» var interessegruppene med størst slagkraft. De primære innsatsfaktorene til de store selskapene, bortsett fra algoritmer og teknologi, er data fra brukerne, altså oss. Verdiskapningen er organisert på helt andre måter i dagens selskap, men «arbeiderne», eller forbrukerne, har i liten grad funnet nye måter å organisere seg på for å ha kollektiv makt.

Bankene må blant annet ha retningslinjer som sier at de ikke bistår kunder med å lage konstruksjoner som åpenbart har til hensikt å unndra skatt. Bankene evalueres også etter hvorvidt de åpent informerer om hvor mye de betaler i skatt i alle land og markeder de opererer i. I 2017-utgaven av indeksen, som ble lansert i november, tok Cultura Bank førsteplassen i skatteetikk, med Sparebank 1 Nord-Norge og KLP på plassene bak. Og hvis noen lurte: DnB kommer på siste plass.

Kan fagforeningene finne nye rom for kollektiv makt og kollektive forhandlinger? Ikke for å organisere oss som arbeidstakere, men som forbrukere? Dersom «råvarene» til Facebooks og Googles verdiskapning er tilgangen til brukerdata – kan man se for seg kollektive forhandlinger om tilgang til brukerdata, for eksempel for å presse selskapene til å betale skatt i Norge?

Fair Finance Guide ble etablert i Nederland i 2009, og har hatt stor betydning for utviklingen av miljø- og etikkprofilen i nederlandske banker. Initiativet er nå å finne i ni land: Belgia, Brasil, Frankrike, Indonesia, Japan, Nederland, Sverige, Tyskland og Norge.

Et annet stort tema er pensjonssystemene. Med omleggingen av pensjonssystemer til å bli innskuddsbaserte investeringer i finansmarkedene, er enorme mengder finanskapital investert på vegne av «vanlige folk», og gjerne gjennom fagforeningenes pensjonsavtaler. Bør fagforeninger bruke sin kollektive makt for å sette betingelser for hvordan denne finanskapitalen investeres?

Avsløringene av hvordan selskaper som Facebook og Google omsetter for milliarder av kroner i det norske annonsemarkedet, men betaler kun promiller i skatt, er nå godt kjent. Dette har satt i gang debatter om hvordan vi skal skattlegge dagens multinasjonale teknologiselskaper med digitale inntjeningsplattformer. I kjølvannet av det-

Forskningen som er gjort på dataene fra lekkasjene, viser at ulikheten i verden øker. Skjulte formuer og selskapers bruk av skatteparadis har nådd abnorme dimensjoner. Fagforbundene kan sitte på en nøkkelposisjon for å snu utviklingen, og sparke i gang en ny æra av kollektiv forbrukermakt. 22

ANNONSE

Kjenner DU til Unios gode medlemsprodukter? Planlegger du neste ferie, og gjerne skulle leid en hytte på fjellet eller ved sjøen? Eller et koselig hotell med sjel og historie? Og i den anledning har du kanskje behov for nytt tur- eller treningstøy? Ikke minst en leiebil for å komme seg dit – og et kort for å kunne fylle drivstoff? Da kan du spare både tid og penger ved å sjekke ut Unios medlemsprodukter.

Novasol

Dansommer

Esso Mastercard

Storebrand

De Historiske hotel & spisesteder Hytteleie hos Norgesbooking

Avis bilutleie

Under Armour

Stormberg

Du finner tilbudene på unio.no/Unios medlemsprodukter

i front I Aktuelt

Arbeidsmiljøloven:

– HMS-REGELVERKET ER FRA EN ANNEN TID AKTUELT

Langvarig slitasje er den viktigste HMS-faktoren for sykefravær i kvinnedominerte yrker. Allikevel fortsetter arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet å fokusere blindt på ulykker og skader, hevder forskere. Tilsyn og departement nekter for påstanden.

TEKST: ANDREAS HØY KNUTSEN ILLUSTRASJONSFOTO: SOL NODELAND

HMS-arbeidet i Norge er tradisjonelt innrettet mot å forebygge skader, personulykker og storulykker. Slike hendelser forekommer først og fremst i mannsdominerte industri- og håndverksyrker, men i svært liten grad i kvinneyrkene. – Vi ser absolutt helt klare kjønnsforskjeller her, sier Solveig Osborg Ose, forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling for helseforskning. Ose er forfatter av boken Sykefravær, HMS og inkludering, hvor hun blant annet tar for seg HMS-begrepet i arbeidsmiljøloven. Ifølge Ose er HMS-begrepet fremdeles definert av typiske arbeidsulykker i industri- og håndverksyrkene. Helse, miljø og sikkerhet i kvinnedominerte yrkessektorer som kommunal helse, barnevern, fysioterapi, ergoterapi, skoler og barnehager – alle disse yrkesgruppene, og mange andre,

De største risikofaktorene for helseproblemer blir ikke ansett som HMS av Arbeidstilsynet, ifølge forsker Solveig Osborg Ose.

mangler et relevant HMS-begrep, ifølge forskeren. – Regelverket er laget for en annen tid, og er ikke blitt oppdatert i forhold til vår tid, sier Ose. Hun viser blant annet til at forsikringsreglene for yrkesskader ble til mens det var mange færre kvinner i yrkeslivet enn tilfellet er i dag.

– Hva må gjøres, rent konkret? – På myndighetsnivå må det skapes et relevant regelverk for alle yr(FOTO: SINTEF) kesgrupper. Det andre tiltaket er at Arbeidstilsynet må begynne å fronte en riktigere definisjon av HMS, hvor ikke bare ulykker og skader er utfordringen, men også langvarig slitasje og belastning. 24

Aktuelt I i front

«Den følelsesmessige slitasjen er i stor grad usynlig.» AUD STEIRING

Gjennom sin forskning har Ose kartlagt årsaker til sykefravær i arbeidslivet, og hun konkluderer rimelig klart med at langvarig slitasje er den største risikofaktoren. Problemstillingen blir imidlertid fortsatt ignorert av myndighetene. – I mangel av risikoanalyser fortsetter vi bare med HMS laget for industrisektoren. Så lenge myndighetene ikke har forventninger om noe annet, så skjer det ikke noe, vurderer Ose.

de relevante risikofaktorene for ansattes helse og velferd, sier Ose.

Kartla HMS på sykehus

Myndighetene: – Ikke korrekt

HMS-faktorer som langvarig for høy belastning, arbeidstid og turnus som er ugunstig for helsa, tid til pauser eller korte frister på hver arbeidsoppgave, blir rett og slett ikke sett på som HMS, selv om dette er de største risikofaktorene for helseproblemer. Her har Arbeidstilsynet gjort en veldig dårlig jobb, særlig for de typiske kvinneyrkene, sier Ose.

Selv om myndighetene og regjeringen sitter på nøklene til å endre regelverket, har organisasjonene i arbeidslivet et ansvar for å presse fram nødvendige endringer. – Organisasjonene har sovet i timen, og gått inn i et system som ikke passer for medlemmene. De burde arbeide mye hardere for å endre dette, sier Ose.

Avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet bekrefter at HMS-begrepet stammer fra fabrikkarbeid og andre mannsdominerte yrker. Hun vil imidlertid ikke være med på at Arbeidstilsynet gjør en dårlig jobb med HMS i kvinneyrkene. – Vi har gjennomført tilsynskampanjer på sykehus i flere runder, og helse- og sosialsektoren er et satsingsfelt. Akkurat nå har vi et prosjekt rettet mot vold og trusler på arbeidsplassen, noe som overveiende representerer risiko for kvinner.

Forståelsen og praktiseringen av HMS handler ikke bare om myndighetenes definisjoner gjennom lov og forskrift. Det handler også i høy grad om at de som skal utvikle det risikobaserte HMS-systemet lokalt på arbeidsplassene, må kjenne til risikofaktorene for arbeidsrelaterte helseproblemer. – Det er nødvendig med tverrfaglig forskning om hva sykemeldingene skyldes, og dette har i liten grad vært prioritert av for eksempel sykefraværsprogrammet i Forskningsrådet, sier Ose. Hun har selv deltatt i et forskningsprosjekt som blant annet undersøker hva HMS innebærer for sykepleiere ansatt i sykehus. Forskerne gjennomførte 75 intervjuer blant totalt 107 ansatte ved fem sykehus, fordelt på ti klinikker. Det omfattende datamaterialet gir ny kunnskap om både arbeidsrelatert sykefravær og om hvor sterkt HMS-arbeidet står i norske sykehus. – Konklusjonen er at HMS i sykehusene er et diffust begrep med svakt faglig innhold, fordi det ikke er rettet mot

– Vi gjør ikke en dårlig jobb med risikofaktorene i de kvinnedominerte yrkene, sier Monica Seem, avdelingsdirektør for dokumentasjon og analyse i Arbeidstilsynet.

Seem viser til at helse- og sosialsektoren har risikofaktorer i sitt arbeidsmiljø som gjør at de plikter å tilknytte seg godkjent bedriftshelsetjeneste. Hensynet til risiko fra (FOTO: ARBEIDSTILSYNET) langvarig belastning skal da ivaretas på lik linje med mer akutte arbeidsmiljøproblemer, ifølge avdelingsdirektøren. Hun hevder begrepet HMS endrer seg med de risikofaktorene som til enhver tid er i arbeidslivet – og at bedriftene skal jobbe med de risikofaktorene som er av betydning for deres arbeidsmiljø. 25

Aktuelt I i front

– Arbeidstilsynet må begynne å fronte en riktigere definisjon av HMS, hvor ikke bare ulykker og skader er utfordringen, men også langvarig slitasje og belastning, sier Solveig Osborg Ose ved SINTEF.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) mener arbeidsmiljøloven likestiller fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. – Det er ikke korrekt at psykososial belastning ikke er en del av HMS-begrepet i arbeidsmiljøloven. Ragnhild Nordaas, ASD. Arbeidstilsynet er meget bevisst på (FOTO: ASD) dette med å ta for seg årsaker til eksempelvis muskel- og skjelettplager, stress og konflikter, forsikrer ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas i ASD.

til tidligere versjoner av loven. Mange av belastningene som spesielt finnes i kvinneyrkene, fanges imidlertid i liten grad opp av det tradisjonelle HMS-arbeidet, ifølge Arbeidsmiljøsenteret. – Jeg synes lovgivningen i stor grad er god nok, men det må utvikles arbeidsmåter for HMS på de enkelte arbeidsplassene som ivaretar det som faktisk sliter på helsa til de ansatte, sier seniorkonsulent Aud Steiring, som har jobbet med arbeidsmiljø i over 30 år. Hun påpeker at mennesker fremdeles mister livet på jobb, og at det fremdeles skjer ulykker med store helsetap – men det er hverdagene som tar mest på helsa.

Verneombudet sentralt

Ifølge Steiring er det et gjennomgående krav i lovgivningen at hver enkelt arbeidsplass skal gjennomføre risikovurderinger for aktuelle risikoforhold. Arbeidsmiljøsenteret skiller mellom ulykkesrisiko, risiko for

Ifølge Arbeidsmiljøsenteret, som driver ideelt arbeid med opplysning og opplæring i verne- og miljøvirksomhet i arbeidslivet, er dagens arbeidsmiljølov forbedret i forhold 26

Aktuelt I i front

«Arbeidstilsynet må begynne å fronte en riktigere definisjon av HMS.» SOLVEIG OSBORG OSE

som følger av yrker der utøverne lever tett på andre menneskers livsvilkår, noe som i sterk grad preger kvinneyrkene. – Den følelsesmessige slitasjen er i stor grad usynlig. For at den skal fanges opp i HMS-arbeidet, er kunnskap en av de viktigste nøklene, sammen med systematisk samarbeid mellom leder, tillitsvalgte og verneombud, sier Steiring. Hun viser til arbeidsmiljølovens bestemmelse om at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. – Det kan føles som et vedvarende tap av integritet og verdighet hvis man opplever å ikke ha ressurser til å gjøre jobben på en måte man kan føle seg stolt over.

Blålysetatene bearbeider

Steiring understreker at dagens arbeidsmiljølov har videreført en tendens til ikke å synliggjøre verneombudets medvirkning. – Arbeidsplassen skal ha forutsigbare rutiner for hvordan en sak skal håndteres, og de profesjonelle rollene må være på plass; lederrollen med ansvar og styringsrett, verneombud og tillitsvalgt, samt arbeidstakeren og hennes medvirkningsplikt.

eksponering for støy, kjemikalier, stråling, smittestoffer med mer, og risiko knyttet til fysisk og psykisk belastning. – Kvinneyrker har en del eksponeringsrisiko, men det er fysisk og psykisk belastning som er den vesentlige helsetyven. Når en sykepleier jeg kjenner sier hun gråt da hun kom hjem etter seinvakt, så handler det om både fysisk og psykisk belastning. Hun hadde kun hatt tid til Tilsynsmetoder for det hun kaller «brannslukking» i papsykososiale HMS-faktorer sientomsorgen, ikke til å gjøre mer kan få svært stor verdi for grunnleggende arbeid for å ta tak i arbeidsplassene, ifølge Aud problemene deres. Matpause hadde Steiring ved Arbeidsmilhun heller ikke hatt tid til, forteller jøsenteret. Steiring. Hun mener historien er et (FOTO: ARBEIDSMILJØSENTERET) bilde på den formen for belastning

I tillegg til godt avklarte roller og rutiner i HMS-arbeidet er det viktig å organisere tiltak som er rettet mot emosjonell slitasje som en faktor for arbeidshelse, ifølge Steiring. Hun viser til at det ikke bare er kvinner i «trøste og bære»-yrkene som møter død og lidelse som fører til følelsesmessig hverdagsslitasje. – Også blålysetatene møter dramatikk og sorg, men vi ser at i disse etatene bearbeider man hendelsene langt mer systematisk, sier Steiring. 27

FAGFORENINGSPROFILEN Navn: Kristin Werner Forbund: Leder for Unio-studentene Alder: 27 år Tillitsvalgt fra: Leder for Uniostudentene fra i høst. Har tidligere vært bl.a. studentparlamentmedlem og fylkesstyremedlem i Norsk Sykepleierforbund.

Kobler helst av med Grey’s Anatomy TEKST: GEIR LYNGSTAD STRØM FOTO: PRIVAT

– Hvorfor ble du tillitsvalgt? – Fordi jeg alltid har engasjert meg litt ekstra. Jeg liker å påvirke og jobbe for at ting skal bli bedre, det har jeg gjort helt siden jeg var klassetillitsvalgt på barneskolen. – Hva var den første oppgaven du husker som tillitsvalgt? – Å lage en anatomi-quiz for sykepleierstudentene! – Hvordan kobler du best av? – Med en TV-serie, f.eks. Side ved side, Game Of Thrones eller – aller helst – Grey’s Anatomy.

– Hvilken bok har betydd mye for deg? – Idas dans, av Gunnhild Corwin, moren til Ida. Den handler om Ida, som fikk leukemi som 18-åring. Den har nok påvirket yrkesvalget mitt. – Hva er Unio-studentenes viktigste sak framover? – Pensjon er selvfølgelig viktig, men akkurat nå er det mer håndfaste og nærliggende saker, som praksisplasser og å planlegge deltakelsen vår i Pride 2018. – Hva gjør du i hverdagen for å redde klimaet? – Jeg kildesorterer, men må innrømme at jeg sliter litt med å holde restavfallsmengden nede …

Unio ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år.