i front I Bakgrunn
Bærekraftig utvikling? Kullgruvedrift forsyner USA med nær 40 prosent av energiforbruket. Her fra en kullgruve i Colorado.
som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov», og stammer fra rapporten Vår felles framtid, som ble ført i pennen av Gro Harlem Brundtland da hun ledet Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling i 1987.
New York City, sett fra Empire State Building. Endepunk
mellom mennesker og natur, mellom by og land og – ikke minst – mellom nålevende og fremtidige generasjoner. Begrepet er i seg selv motsigelsesfullt, da «bærekraft» representerer en begrensning av ressursbruk, mens «utvikling» i første rekke er knyttet til økt forbruk. Planen er altså å utrydde all fattigdom og sult, sikre tilgang til bærekraftig energi, drikkevann og sanitæranlegg for alle, sikre bærekraftig forbruk, oppnå likestilling og fredelige og rettferdige samfunn – for å nevne noe – innen 2030.
Tvilen skal komme miljøet til gode
Føre-var-prinsippet er et viktig prinsipp for bærekraftig utvikling, og ble vedtatt på FNs toppmøte i Rio i 1992. Når menneskelige aktiviteter kan føre til negative konsekvenser som vitenskapelig sett er sannsynlige, men usikre, skal tvilen komme miljøet og mennesket til gode. I Norge er dette prinsippet nedfelt i nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, i naturmangfoldsloven, i Svalbardmiljøloven, og i havressursloven. UNESCO har beskrevet føre-var-prinsippet slik at FNs medlemsland kan bruke det i etiske vurderinger når 1) det eksisterer betydelig vitenskapelig usikkerhet, 2) det eksisterer scenarier eller modeller som vil gi vitenskapelig sannsynlighet for mulig skade, 3) usikkerhet ikke kan reduseres på kort sikt uten å samtidig overse andre viktige faktorer, 4) mulighetene for ødeleggelse er tilstrekkelig stor for nåværende eller for fremtidige generasjoner eller på annen måte moralsk uakseptabel, og 5) det er nødvendig å handle nå, siden utsettelse av tiltak vil gjøre det vanskeligere eller mer kostbart å handle senere.
Vi kan utrydde fattigdom og stanse klimaendringene
Denne nye satsingen skaper naturligvis debatt. Kan man måle bærekraftig utvikling? Og på hvilken skala bør utviklingen være bærekraftig; lokalt, nasjonalt, regionalt eller globalt? På hvilken skala bør matproduksjon være bærekraftig? Hvordan kan vi bedre inkludere eksternaliteter (samfunnsøkonomiske gevinster eller kostnader ved produksjon eller konsum som enkeltaktørene ikke blir godskrevet/belastet økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til), slik at vi får mer realistiske regnskap, det være seg for klimautslipp fra landbruket, skogbruket eller petroleumsnæringen? Noen karakteriserer disse målene som helt håpløse, mens andre hilser dem velkommen. – Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste generasjonen som kan stoppe klimaendringene, sier FN-sambandet. – Bærekraftmålene er basert på at vi er en menneskehet i samme båt, sa stortingspresident Olemic Thommessen da målene ble lansert i Norge.
Bærekraftig for hvem?
En bærekraftig utvikling vil nødvendigvis inneholde en rekke vanskelige kompromisser; mellom fattig og rik, 12