I front 1 2018

Et magasin fra hovedorganisasjonen Unio Nr 1-2018

Hvorfor lar vi hvitsnippforbryterne unnslippe?

Side 4

Arbeidsmiljø – ikkje kos og kake

Bærekraftmål i praksis

Likestilling – usynlige menn?

Side 3

Side 8

Side 14

i front I Unio-leiaren

UNIO-LEIAREN

Tjuveri frå fellesskapet Velferda må finansierast. Heldigvis deltar dei fleste i dette fellesprosjektet. Men slett ikkje alle. Kvart år blir fellesskapet svindla for milliardar av kroner.

For litt sidan rapporterte NHO at verditapet gjennom arbeidslivskriminalitet er om lag 28 milliardar kroner. Kvart år. I denne utgåva av I Front seier professor Petter Gottschalk at såkalla kvitsnippkriminalitet utgjer mellom 10 og 12 milliardar, medan Øivind Eriksen, leiar i Skatterevisorenes Forening, meiner at ulike former for skattesvik påfører samfunnet tap på bortimot 100 milliardar kroner i året. I tillegg blir omfanget av trygdesvindel anslått til om lag 10 milliardar. Sjølv om tala er usikre, er det opplagt at dette handlar om svære summar. At vi ikkje veit kor store, er i seg sjølv eit teikn på at det er for mange smotthòl.

Vi ser her alvorlege trugsmål mot finansieringa av fellesskapet. I dette perspektivet blir Spekters nyproduserte påstand om at deltidsarbeidande kvinner undergrev velferda ekstra patetisk. Særleg sidan dei repeterande deltidsanklagane neppe rekrutterer særleg mange til å arbeide meir.

I tillegg til tapte pengar avlar økonomisk kriminalitet andre problem, som til dømes sosial dumping. Den omfattande misbruken av innleigd arbeidskraft forsterkar risikoen.

Situasjonen er blitt så ille at heile bransjar er avhengige av svart arbeid for å kunne ta offentlege oppdrag, seier Einar Haakaas, mannen bak boka Svartmaling – Kriminelle bygger Norge.

Politiet manglar både ressursar og kompetanse, og samarbeidet med Skatteetaten og Arbeidstilsynet har vore for dårleg. Det er no tatt viktige grep, med felleseiningar som skal forsterke samarbeidet og koordinere innsatsen.

Unio deltar saman med dei andre partane i arbeidslivet i Samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ). Dette er eit uttrykk for at det må mobiliserast på brei front for å forhindre økonomisk kriminalitet. Og vi har alle ei rolle å spele ved å handle kvitt.

Det er ein viktig basis for å hindre tjuveri frå fellesskapet.

I Front er en kommunikasjonskanal for Unio I Front 1-2018 UTGIVER: HOVEDORGANISASJONEN UNIO ANSV.RED: RAGNHILD LIED REDAKSJON: ANDERS FOLKESTAD, GEIR LYNGSTAD STRØM, SIGNY SVENDSEN, NORA SØRENSEN LAYOUT: 07 MEDIA SØR FORSIDE: SUPERPOP, ØRJAN JENSEN REDAKSJONEN AVSLUTTET: 03.02.18

2

Unio har 350 000 medlemmer: Lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer, maskinister og bibliotekarer.

Nyhet I i front

– Arbeidsmiljø er

IKKJE KOS OG KAKE NYHET

Den nye arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget er klar til å drøfte HMS-omgrepet i arbeidsmiljølova i samband med IA-forhandlingane.

IA-avtalen er ein sjanse til å vurdere HMS-omgrepet i arbeidsmiljølova.

– Eg kjenner ikkje til konkrete planar for å endre arbeidsmiljølova, men vi ser heilt klart problemet med at lovgivinga er «one size fits all». Medan vi har utvikla eit kunnskapssamfunn, er lovverket tilpassa det gamle Heidi Nordby Lunde, samfunnet, seier Lunde. Ho meiner nestleiar i arbeids- og det er vanskeleg å endre lova fordi ho sosialkomiteen. framleis skal passe for industrien.

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRN- – Dette er store og tunge saker som SEN, HØYRE vi må snakke med partane om. Det naturlege er å ta opp dei «mjuke» HMS-faktorane når IA-avtalen vert forhandla til våren.

Då skal vi sjå nøye på dei innspela som måtte komme frå organisasjonane, seier Nordby Lunde.

TEKST: ANDREAS HØY KNUDSEN

– Det er altfor lett å tenkje at HMS handlar om at ein ikkje skal falle ned frå ein stige, og eg er heilt samd i at HMS-omgrepet ser for snevert på ulukker og dødsfall i industrien, seier den nye leiaren for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erlend Wiborg. FrP-politikaren seier han først og fremst vil gjere arbeidslivet meir fleksibelt, med vekt på lokale avgjerder framfor sentralt Erlend Wiborg, leiar for regelverk. arbeids- og sosialkomiteen – Men eg synest at arbeidsmiljølopå Stortinget. va sin definisjon av helse, miljø og FOTO: INGE BERGESTUEN tryggleik må dekke langvarige slitasjeskadar og psykososiale arbeidstilhøve. Eg er sikker på at det vil gi lågare sjukefråvær, seier Wiborg.

Dr.med. Stein Knardahl i STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt, seier at undersøking og oppfølging av arbeidsmiljøfaktorar er like viktig som sjølve lovteksten.

– Arbeidsmiljø er ikkje kos og kake, men skal dreie seg om produksjonen. Viss ein innfører undersøkingsplikt for arbeidsgjevar, slik det er Dr. med. Stein Knardahl, i offshoresektoren, så er det større Statens arbeidsmiljøinstitutt. sjanse for at lova blir betre oppfylt, FOTO: EIVIND KAASIN seier Knardahl.

Førre utgåve av I Front omtalte forskinga til Solveig Os-

borg Ose, som har kartlagt HMS-arbeidet i sjukehus, og konkluderer med at langvarig slitasje er den største risikofaktoren for sjukefråvær. Ose hevdar at HMS-omgrepet er mynta på industrisektoren og ikkje omfattar langvarig høg belasting, helsefarleg arbeidstid, manglande tid til pausar eller korte fristar for oppgåver.

Nestleiar i arbeids- og sosialkomiteen Heidi Nordby Lunde (H) seier at dei føreståande forhandlingane om den nye 3

i front I Bakgrunn

– Vi lar HVITSNIPP-

KRIMINELLE gå BAKGRUNN

«Hvitsnipper» koster samfunnet mange ganger så mye som «trygdemisbrukere». Allikevel slipper hvitsnippene både offentlig fordømmelse og rettsforfølgelse – i stedet synes vi synd på dem som blir tatt.

Gansmo er en av kildene i Einar Haakaas´ nylig utgitte bok Svartmaling. Kriminelle bygger Norge. Som journalist i Aftenposten gransket Einar Haakaas gjennom en tiårsperiode et nettverk av albanere i byggebransjen på Østlandet.

Han beskriver i detalj hvordan bakmenn slipper unna med skatteunndragelser i hundremillionersklassen, gjennom systematisk hvitvasking av inntekter og grov utnyttelse av arbeidskraft – gjerne rett foran nesen på myndighetene.

– Mye dårlig ledelse og ressursmangel i politiet, sviktende koordinering helt til topps i regjeringsapparatet, et arbeidstilsyn uten kompetanse til å bekjempe kriminalitet, samt et stadig prispress i offentlige anbud – alt dette har gjort det mulig for kriminelle å presse seg inn i den hvite økonomien. Det er blitt så galt at hele bransjer nå er avhengige av svart arbeid nederst i sine verdikjeder for å kunne jobbe for det offentlige, sier Haakaas til I Front.

TEKST: ANDREAS HØY KNUDSEN ILLUSTRASJON: SUPERPOP, ØRJAN JENSEN FOTO: TERJE HEIESTAD

– Hvitsnippkriminelle er gjerne opptatt av å ha en fin fasade, hvor de framstår som gode personer og legitime skattebetalere. Men en hyggelig millionær i pene klær som gir penger til veldedige formål, kan være langt mer kriminell enn en trygdemottaker som blir tatt for å lure NAV. Dette prøver vi å få vanlige folk til å forstå, sier seniorrådgiver Marianne Dybå Gansmo i Skatteetaten. Hun har i en årrekke jobbet mot arbeidslivskriminalitet – svindel med skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift – i byggebransjen, et område hvor organiserte kriminelle underslår verdier og slipper unna med det, til stor Hvitsnippkriminelle er skade for fellesskapet. opptatt av å ha en fin fasade, – En person som styrer en byggevirkog bruker mye energi på å somhet med 50–60 millioner kroner skjule lovbruddene sine, i årsomsetning, vil ha potensial til å ifølge Marianne Dybå jukse med større beløp enn en enGansmo i Skatteetaten. keltperson som unnlater å skatte, sier FOTO: SCANPIX Gansmo.

Mellom barken og veden

Nettverk koblet til kriminalitet har vært inne i byggeoppdrag på alt fra hyttefelt til Det kongelige slott, rettsbygninger og sågar Eidsvollsbygningen. Ifølge funnene til Haakaas klarer skattemyndighetene sjelden eller aldri å få fellende dommer mot bakmennene som tar gevinsten fra svart arbeid og momssvindel i byggeoppdragene.

– Flaskehalsen er manglende etterforskning fra politiet, 4

Bakgrunn I i front

5

i front I Bakgrunn

Journalist i Aftenposten, Einar Haakaas, har avdekket systematisk arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. FOTO: TERJE HEIESTAD

som henlegger så mange saker at deler av Skatteetaten har sluttet å anmelde, sier Haakaas.

virke arbeidskriminalitet når de kjøper varer og tjenester.

Blant annet skal det ikke være mer enn to ledd med underleverandører, og kontraktholder får ansvaret for å kontrollere at underleverandørene følger reglene for skatt og avgift, lønn og arbeidsforhold.

Ifølge leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad er politiet «ufattelig presset» på ressurser og budsjett.

– Situasjonen fører til at politiet ikke har kapasitet til å ta på seg alle de store sakene. Vi må passe oss for å komme i en situasjon der politiet bare kan håndtere enklere økonomisk kriminalitet. Det er viktig å ha robuste miljø som kan stå løpet ut, skriver Bolstad i en e-post til I Front.

– Norge mangler fokus

Mens Skatteetaten, politiet og domstolene kjemper på defensiven mot ressurssterke kriminelle nettverk, inn-

drar regjeringen deler av grunnbudsjettene for å tvinge de samme

gruppene til å «effektivisere» og «avbyråkratisere». Ifølge leder i Skatterevisorenes Forening Øivind Eriksen mangler Norge fokus på å stanse økonomisk kriminalitet – bortsett fra i festtalene. Øivind Eriksen, leder av – Det kan se ut til at samfunnet ikke Skatterevisorenes Forening. bryr seg om at statens inntekter vil FOTO: TERJE HEIESTAD øke betydelig med mer kontroll og etterforskning av hvitsnippkriminelle. I tillegg kommer den preventive effekten som følger av økt risiko for å bli tatt, sier Eriksen. Han mener staten kan takke sin egen manglende innsats for situasjonen.

– Hvis du setter en diger honningkrukke foran kriminelle, så vil de forsyne seg, sier Eriksen.

Politiet er altfor presset på tid og budsjett til å håndtere Skatteetatens anmeldelser, ifølge Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund.

I boken sin slår Einar Haakaas fast at risikoen for å bli straffet for arbeidslivskriminalitet er minimal. Det samme gjelder i praksis for hvitsnippkriFOTO: UNIO minalitet i andre deler av næringslivet, ifølge en annen ekspert på området – BI-professor Petter Gottschalk. Han har skrevet en rekke bøker om ulike former for kriminalitet i den økonomiske eliten: svindel, underslag, økonomisk utroskap, hvitvasking og korrupsjon. Ifølge professoren har justismyndighetene prioritert arbeidslivskriminalitet, feltet hvor Haakaas kan dokumentere at de kriminelle har fritt spillerom.

– Det er bra at Økokrim og øko-avdelingene i politidistriktene nå har fokus på arbeidslivskriminalitet, men det betyr også at ressursene omprioriteres og at hvitsnippkriminelle på andre områder får gå, sier Gottschalk.

Spiller offerrollen

Ifølge professor Gottschalk har selv de ytterst få hvitsnippkriminelle som blir tatt, store sjanser for å unnslippe gjennom straffeprosessen.

– De mobiliserer landets beste advokater og kjøper

Fra 2018 har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varslet krav til alle offentlige virksomheter om å mot6

Bakgrunn I i front

– Det er blitt så galt at hele bransjer nå er avhengige av svart arbeid nederst i sine verdikjeder for å kunne jobbe for det offentlige.

EINAR HAAKAAS, JOURNALIST I AFTENPOSTEN

seg rettssikkerhet som alminnelige borgere ikke har tilgang til, sier Gottschalk.

spill – har liten mulighet til å se hva som foregår, så blir oppdagelsesrisikoen liten, sier Hansen.

Han registrerer at folk flest lar seg overbevise av veltalende og velkledde hvitsnippforbrytere som prosederer sakene sine i offentligheten.

BI-professor Petter – Majoriteten i samfunnet synes synd Gottschalk har dokupå hvitsnippen. Han klarer å fremmentert at et lite antall stille seg selv som et offer for langhvitsnippkriminelle koster varig etterforskning. Folk tror blant samfunnet mer enn summen annet at det er mye verre for en hvitsav feilutbetalinger fra NAV. nippkriminell å sitte i fengsel enn for FOTO: UNIVERSITETSAVISA andre forbrytere, sier Gottschalk.

Ifølge professor Gottschalk koster hvitsnippkriminalitet i form av svindel og korrupsjon i næringslivet minst ti milliarder kroner i året. I tillegg kommer tapte skatter og avgifter.

Hvorfor være lovlydig?

Mens Skatteetaten regner med unndragelser for 40 milliarder kroner i året, anslår skatterevisorforeningsleder Øivind Eriksen at tallet er 100 milliarder. Til sammenligning hevder NAV å bli svindlet for åtte milliarder kroner i året.

– Hvilke konsekvenser kan prioriteringen få?

– Alminnelige folk vil spørre seg om hvorfor de skal være lovlydige, når folk på toppen ikke er det, sier Gottschalk.

Godt planlagt

En av hvitsnippforbryterne som har fått en rettskraftig dom mot seg, er tidligere juridisk direktør i gjødselkonsernet Yara International, Ken Wallace. Mens tre andre direktører i selskapet gikk fri for anklager om bestikkelser for å vinne kontrakter i Libya og India, ble Wallace dømt til sju års fengsel, norgeshistoriens strengeste straff for korrupsjon. Helene Bærug Hansen førte denne saken for Økokrim.

– Internasjonale korrupsjonssaker er ressurskrevende å etterforske og iretteføre. Som Yara-saken illustrerer godt, er korrupsjon som regel en godt planlagt og veloverveid straffbar handling, der både giveren og mottakeren legger stor innsats i å skjule Statsadvokat Helene Bærug det som foregår. Når da i tillegg de Hansen i Økokrim fikk skadelidende av korrupsjonen – det tidligere Yara-direktør Ken være seg befolkningen i de landene Wallace dømt til sju års korrupsjonen rammer eller selskaper fengsel for korrupsjon. som får en konkurranseulempe som FOTO: ØKOKRIM følge av at noen aktører driver urent

FAKTA:

Arbeidslivskriminalitet vs. hvitsnippkriminalitet

Arbeidslivskriminalitet omhandler i hovedsak brudd på arbeidsmiljøloven, skatte- og avgiftsunndragelser, samt trygdesvindel. Hvitsnippkriminalitet er økonomisk kriminalitet begått av personer med tillit og makt i næringslivet.

Ifølge Rapport 69-2017: Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet fra Samfunnsøkonomisk analyse, utgjorde skatte- og avgiftsunndragelsene i 2015 ca.

12 milliarder kroner, mens skjult verdiskaping utgjorde 28 milliarder kroner (NHO).

Ifølge professor Petter Gottschalk utgjør ren hvitsnippkriminalitet mellom 10 og 12 milliarder kroner i året.

Skatterevisorenes Forening anslår at skatteunndragelser hvert år koster samfunnet 100 milliarder kroner.

7

i front I Bakgrunn

FNs BÆREKRAFTMÅL er førende for ny storkommune

BAKGRUNN

Da Asker, Hurum og Røyken skulle slås sammen, besluttet de at den nye kommuneplanen skulle tuftes på FNs 17 bærekraftmål. – Vi er tre velfungerende kommuner som ville sette oss større mål. Kall det gjerne hårete, men det har allerede stimulert til nytenkning og bevisstgjøring, sier Asker-ordfører Lene Conradi (H).

TEKST: NORA SØRENSEN FOTO: TERJE HEIESTAD

har det skapt en begeistring og et engasjement som er langt over det jeg hadde håpet på, sier Conradi.

Det var hun som kom på ideen.

– Jeg var så heldig å ha et FN-verv i den rådgivende komité i UN Habitat – der ordførere fra hele verden er representert. Bærekraftmålene ble vedtatt da jeg satt der. FN har de siste årene i større grad forstått viktigheten av at de må ha lokalsamfunnene med seg for å nå bærekraftmålene. Med kommunereformprosessen dukket det opp en anledning til å tenke nytt, og da jeg lanserte tanken for mine to ordførerkolleger i Røyken og Hurum om at bærekraftmålene kunne danne en ramme rundt arbeidet med den nye kommuneplanen, ble de begeistret!

Etisk rammeverk

Storkommunen Asker blir en realitet i 2020. Fram til da styrer fellesnemnda prosessen med sammenslåingen. Tre underutvalg jobber med den nye kommuneplanen – ett av dem bare med bærekraftmålene.

– Bærekraftutvalget skal utarbeide en metodikk for hvordan målene kan bli en del av kommuneplanen. Hvert enkelt mål skal inn, men noen mål er nok mer relevante enn andre. Utvalget skal definere hvilke muligheter som finnes, og hvilke utfordringer vi kan støte på. Det er viktig å forankre dette lokalt, både hos innbyggerne og i næringslivet.

Lokalsamfunnet må selv delta og ta inn over seg at vi alle har et ansvar for å oppnå bærekraftmålene. Alle skal med, sier Conradi med et smil.

De aller fleste ble begeistret for ideen, men det var også litt skepsis i starten, spesielt fra administrasjonen, som lurte på hva dette ville innebære i praksis, og nok så for seg en god del «merarbeid» på toppen av alt som kommunen jobber med for å lykkes med å komme i mål til 2020.

– Det ble møtt med «Hva har dette med oss å gjøre?» Det der er utenriks og langt unna våre kjerneområder, ble det sagt. Men etter hvert som vi har begynt å jobbe med det,

– Hvordan synliggjør dere at det er bærekraftmål dere bedriver og ikke ordinær kommunal drift?

– Vi skal ikke snu opp-ned på hvordan vi drifter kommunen, men skal i større grad ta inn over oss at vi er forpliktet av bærekraftmålene. Bærekraftmålene skal være førende 8

Bakgrunn I i front

– Vi skal ikke snu opp-ned på hvordan vi drifter kommunen, men skal i større grad ta inn over oss at vi er forpliktet av bærekraftmålene.

LENE CONRADI (H), ASKER-ORDFØRER

for alt vi gjør – kall det gjerne et etisk rammeverk. Det er en ekstra bonus at vi bidrar til å gjøre bærekraftmålene kjent og promoterer viktigheten av målene. Som ansatt i Asker kommune vet du at det er riktig, viktig og spennende, sier Conradi.

viktigste nå er å finne en metodikk og en modell for hvordan vi skal gjøre dette – en modell som er universell og som andre kommuner kan benytte. Vi vil ta dette skritt for skritt og gjøre et grundig forarbeid. Det må oppleves som relevant og ikke minst nyttig å følge bærekraftmålene for alle, sier Lene Conradi.

– På hvilken måte blir den nye kommunen annerledes i forhold til om dere ikke hadde hatt bærekraftmålene som ramme?

– Det har allerede stimulert til nytenkning og bevisstgjøring. Vi opplever at det er mer relevant enn vi trodde, men også ganske komplekst. Vi tar et større eierskap til samfunnsutviklingen, for eksempel innen transport og urbanisering, og vi opplever stor interesse fra næringslivet.

Hjørnesteinsbedriften Tomra har vært til inspirasjon – de har vært gjennom tilsvarende prosess i arbeidet med sin forretningsstrategi. Så vi har mye vi kan lære også av næringslivet her, sier Lene Conradi.

Kommunaldepartementet, Utenriksdepartementet, KS og UN Habitat er samarbeidspartnere, og tillitsvalgte er med i arbeidet.

– Suksesskriterium nummer 1 er at dette forankres hos partene. Det skal komme nedenfra og opp. For de tillitsvalgte handler det om gode arbeidsplasser, og vi har en arbeidsgiverpolitisk strategi der vi må ta innover oss målene.

– Jeg tror arbeidet med bærekraftmålene gir oss en positiv drivkraft som løfter oss. Vi opplever at vi tar et globalt ansvar. Vi er ikke bare oss selv nærmest, og forsvinner ikke ned i detaljer i sammenslåingsprosessen, slutter Lene Conradi.

Vil lage modell

Les mer om hvordan Asker jobber med bærekraftmålene

Bærekraftutvalget skal levere sin første rapport til Fellesnemnda i mars.

– Dette er et langsiktig arbeid, og vi er i startgropa. Det

Les mer om bærekraftmålene på side 11.

9

i front I Aktuelt

Bærekraftig utvikling defineres som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» (Vår felles framtid 1987). Kommende generasjoner øker mest i fattige deler av verden, som her i Nepal.

10

Bakgrunn I i front

AGENDA 2030 og FNs BÆREKRAFTMÅL – hva er egentlig det?

BAKGRUNN

FN har vedtatt at 17 bærekraftmål med hele 169 delmål skal nås innen 2030. Hva er egentlig disse bærekraftmålene, og hvilke utfordringer stiller de oss overfor?

favner bredere. De åtte Tusenårsmålene – redusere fattigdom og sult; oppnå universell utdanning; fremme likestilling; redusere barne-/mødredødelighet; bekjempe HIV, malaria og andre sykdommer; sikre miljømessig bærekraft og utvikle globale partnerskap – har blitt kritisert fordi de ikke vurderer de grunnleggende årsakene til fattigdom, kjønnsdiskriminering, eller det helhetlige bildet av utviklingen.

TEKST OG FOTO: INGER ELISABETH MÅREN, FØRSTEAMANUENSIS I ANVENDT ØKOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN, UNESCO CHAIR I SUSTAINABLE HERITAGE AND ENVIRONMENTAL MANAGEMENT – NATURE AND CULTURE.

FNs bærekraftmål ble vedtatt i september 2015. Under utarbeidelsen av disse målene inviterte FN det sivile samfunn inn i prosessen, og mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag til hva de mener bør være de viktigste prioriteringene. Målene danner grunnlaget for prioritert innsats for samfunnsutvikling for å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer frem mot 2030. De 17 bærekraftmålene er brutt ned til 169 delmål, som igjen følges opp gjennom et sett av indikatorer.

Indikatorene utvikles dels i det globale fellesskapet, dels nasjonalt eller regionalt. I Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som har ansvaret for det nasjonale indikatorarbeidet.

De nye målene ble vedtatt i lys av nye utfordringer: raske og alvorlige klimaendringer, økende ulikhet og sosial uro.

I motsetning til Tusenårsmålene, så er bærekraftmålene universelle, og vil forplikte til innsats fra alle land. De skal gjelde for alle verdens land – også for Norge. Dette betyr at bærekraftmålene vil ha innvirkning på norsk politikk, og Norge må følge opp både gjennom en nasjonal handlingsplan og i norsk utenrikspolitikk.

Bærekraftmålene bygger på Tusenårsmålene

Hva er bærekraftig utvikling?

Bærekraftmålene bygger på Tusenårsmålene som ble vedtatt i 2000, og som utløp i 2015, men er mer ambisiøse og

Ordet “bærekraftig” går igjen i intet mindre enn 11 av de 17 bærekraftmålene. Bærekraftig utvikling kan defineres 11

i front I Bakgrunn

Bærekraftig utvikling? Kullgruvedrift forsyner USA med nær 40 prosent av energiforbruket. Her fra en kullgruve i Colorado.

som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov», og stammer fra rapporten Vår felles framtid, som ble ført i pennen av Gro Harlem Brundtland da hun ledet Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling i 1987.

New York City, sett fra Empire State Building. Endepunk

mellom mennesker og natur, mellom by og land og – ikke minst – mellom nålevende og fremtidige generasjoner. Begrepet er i seg selv motsigelsesfullt, da «bærekraft» representerer en begrensning av ressursbruk, mens «utvikling» i første rekke er knyttet til økt forbruk. Planen er altså å utrydde all fattigdom og sult, sikre tilgang til bærekraftig energi, drikkevann og sanitæranlegg for alle, sikre bærekraftig forbruk, oppnå likestilling og fredelige og rettferdige samfunn – for å nevne noe – innen 2030.

Tvilen skal komme miljøet til gode

Føre-var-prinsippet er et viktig prinsipp for bærekraftig utvikling, og ble vedtatt på FNs toppmøte i Rio i 1992. Når menneskelige aktiviteter kan føre til negative konsekvenser som vitenskapelig sett er sannsynlige, men usikre, skal tvilen komme miljøet og mennesket til gode. I Norge er dette prinsippet nedfelt i nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, i naturmangfoldsloven, i Svalbardmiljøloven, og i havressursloven. UNESCO har beskrevet føre-var-prinsippet slik at FNs medlemsland kan bruke det i etiske vurderinger når 1) det eksisterer betydelig vitenskapelig usikkerhet, 2) det eksisterer scenarier eller modeller som vil gi vitenskapelig sannsynlighet for mulig skade, 3) usikkerhet ikke kan reduseres på kort sikt uten å samtidig overse andre viktige faktorer, 4) mulighetene for ødeleggelse er tilstrekkelig stor for nåværende eller for fremtidige generasjoner eller på annen måte moralsk uakseptabel, og 5) det er nødvendig å handle nå, siden utsettelse av tiltak vil gjøre det vanskeligere eller mer kostbart å handle senere.

Vi kan utrydde fattigdom og stanse klimaendringene

Denne nye satsingen skaper naturligvis debatt. Kan man måle bærekraftig utvikling? Og på hvilken skala bør utviklingen være bærekraftig; lokalt, nasjonalt, regionalt eller globalt? På hvilken skala bør matproduksjon være bærekraftig? Hvordan kan vi bedre inkludere eksternaliteter (samfunnsøkonomiske gevinster eller kostnader ved produksjon eller konsum som enkeltaktørene ikke blir godskrevet/belastet økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til), slik at vi får mer realistiske regnskap, det være seg for klimautslipp fra landbruket, skogbruket eller petroleumsnæringen? Noen karakteriserer disse målene som helt håpløse, mens andre hilser dem velkommen.

– Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste generasjonen som kan stoppe klimaendringene, sier FN-sambandet.

– Bærekraftmålene er basert på at vi er en menneskehet i samme båt, sa stortingspresident Olemic Thommessen da målene ble lansert i Norge.

Bærekraftig for hvem?

En bærekraftig utvikling vil nødvendigvis inneholde en rekke vanskelige kompromisser; mellom fattig og rik, 12

Bakgrunn I i front

fatteren og miljøaktivisten Paul Hawken beskriver fokuset på økonomisk vekst slik: – Vi stjeler framtiden, selger den i nåtiden og kaller det brutto nasjonalprodukt.

Kommende generasjoner

Selv om bærekraftig utvikling nå er en etablert politisk målsetning både nasjonalt og internasjonalt, har likevel begrepet vært omdiskutert helt siden det ble lansert. Mange mener FN har vedtatt for mange bærekraftmål. I en felles artikkel i det internasjonale medisinske tidsskriftet The Lancet skriver tidligere utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H): – Det er alt for mange målsettinger for politikere å forholde seg til. Vi trenger et mer begrenset antall målsettinger som er ambisiøse, enkle å forstå og realistiske. Å kunne måle måloppnåelse må også være mulig.

The Economist går enda lenger, og i kommentaren «De 169 bud» konkluderer de med at de foreslåtte bærekraftmålene er verre enn ubrukelige. Men FN og verden er nå godt i gang med å sette fokus på disse målene, og de neste 12 årene vil vise om vi evner å gjøre utviklingen bærekraftig.

ktet for domestisert natur før vi finner planet B?

Stjeler vi framtiden og selger den i nåtid?

Stadig flere er opptatt av «det grønne skiftet», men i hvor stor grad er dette skiftet egentlig mulig uten store endringer på alle samfunnsområder? Gro Harlem Brundtland ga under FN-toppmøtet i Rio i 2012 uttrykk for at behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet.

Brundtland sa videre: – Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer, og derfor vil alltid spørsmålet om noe bidrar til bærekraftig utvikling eller ikke, måtte besvares relativt. For-

Unio vedtok i sitt representantskap en politikk for realisering av FNs bærekraftmål. Her heter det at «bærekraftmålene best ivaretas ved å integrere arbeidet i Unios ordinære virksomhet og inkludere målene i politiske dokumenter».

FAKTA:

Det globale sørs krav om utvikling og det globale nords bekymring for miljøet representerer en hovedkonflikt i forståelsen og gjennomføringen av en bærekraftig utvikling. Minstekravet for en bærekraftig utvikling er at økosystemene, klimatiske prosesser og atmosfæren ikke settes i fare. Det finnes ikke fastsatte grenser for befolkningsvekst eller bruk av energi, landarealer, naturressurser og vann, men allerede i Brundtland-rapporten ble det slått fast at «Verden må sikre en jevn fordeling av begrensede ressurser og legge til rette for en teknologi som kan redusere presset». I dag inneholder de fleste handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper, som: – bevaring av biologisk mangfold – folkelig deltakelse i beslutningsprosesser – forpliktelse til å løse problemer på best mulig måte – globalt perspektiv – intet tap av humankapital eller naturkapital – rettferdighet mellom generasjoner – varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser (føre-var-prinsippet) – samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling – sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur – kontinuerlig fokus på god planlegging og godt styresett 13

i front I Aktuelt

Usynlige menn i LIKE-

STILLINGSKAMPEN AKTUELT

Hvorfor mobiliserte ikke menn til protester da regjeringa kuttet i pappapermen? Hvorfor står ikke menn opp for «sine» likestillingssaker? «Menn har ikke eierskap til likestilling», mener postdoktor ved Universitetet i Agder, May-Linda Magnussen. «Norske menn er veldig glade i likestilling, men har i liten grad adoptert kvinnebevegelsens kampposisjoner. Det skal vi faktisk være glade for», parerer Are Saastad, daglig leder for Reform – ressurssenter for menn.

for barn. Dette var jo menn helt avskåret fra tidligere. Så selv om menn har klare likestillingsutfordringer, så har vi ikke tradisjon for å tenke på dette som kampsaker, sier Are Saastad, daglig leder for Reform – ressurssenter for menn.

– Når det gjelder pappapermen, var jo menn engasjert gjennom andre roller. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversida var jo imot å kutte antall uker. Men det var ingen «mannebevegelse» som mobiliserte, legger han til.

– Kvinner har i større grad enn menn stått på barrikadene og kjempet frem sine rettigheter. For det var vel strengt tatt ikke menn som sto bak kravet om pappapermen. Og da har de ikke samme eierskap til saken, mener postdoktor ved Universitetet i Agder, May-Linda Magnussen, som i sin doktorgradsavhandling har sett på kjønnsroller og forsørgeransvar.

TEKST: SIGNY SVENDSEN FOTO: SOL NODELAND /TERJE HEIESTAD

Da den første Solberg-regjeringa foreslo å gi leger rett til henvisningsnekt ved abort i 2014, opplevde vi en massiv mobilisering 8. mars samme år. Kvinner – og menn – valgte å vise sin motstand mot forslaget, og gikk i titusentall ut i gatene for å sikre en opparbeidet rettighet. Da den samme regjeringa valgte å kutte i pappapermen fra 14 til 12 uker, var det tyst. Ingen høylytte protester for å forsvare denne rettigheter. Hvor er mannen?

Mangler tradisjon

– De aller fleste menn i Norge er tilhengere av likestilling.

Kvinnebevegelsens seire har også gjort menn mer likestilt, for eksempel når det gjelder den daglige omsorgen 14

Postdoktor ved Universitetet i Agder, May-Linda Magnussen.

Are Saastad, daglig leder for Reform – ressurssenter for menn.

Saastad mener på sin side at vi skal være takknemlige for at ikke menn marsjerer for taktfast i gatene.

– I land som Polen er det etablert sterke mannsrettighetsbevegelser. Kravene er svært ofte å ta fra kvinner opparbeidede rettigheter, som rett til abort og likestilling i arbeidslivet. En slik utvikling ønsker vi jo slett ikke. Situasjonen i Norge bør være et tankekors for deler av kvinnebevegelsen, som fortsatt mobiliserer mot en mannsmakt som nesten ikke finnes hos oss.

bunn i samfunnet. Samtidig som noen menn har stor makt og har høyest inntekt og formue, er mange andre menn overrepresentert i den negative statistikken, sier Saastad.

– I en del tilfeller rammer økt sosial ulikhet og økende arbeidsløshet menn sterkere enn kvinner, som når det gjelder sosial isolasjon og forventet levealder. Dette er medvirkende til at vi får det som – gjerne foraktfullt – kalles «hvite, sinte menn».

Han peker på at det er forståelig at menn som faller utenfor ikke ser gevinsten av likestilling, og advarer mot å overse disse mennenes reelle problemer.

Den sårbare mannen

Både Saastad og Magnussen mener at mannen på mange områder er den som stiller svakest og er mest sårbar. De peker på statistikk over levealder, kriminalitet, ensomhet, rus, selvmord og så videre.

– Menn er det ekstreme kjønn, som finnes både på topp og

Magnussen har forsket på menn som hovedforsørgere, og ser at menn som mister inntekt, mister deler av sin identitet. Hun er enig i Saastads analyse.

15

i front I Aktuelt

– Kvinner har i større grad enn menn stått på barrikadene og kjempet frem sine rettigheter. For det var vel strengt tatt ikke menn som sto bak kravet om pappapermen.

MAY-LINDA MAGNUSSEN, POSTDOKTOR VED UNIVERSITETET I AGDER

– Selv om også kvinner jobber og tjener penger, er dette i større grad penger hun bruker på seg selv. Mannen anses fortsatt som hovedforsørgeren. For ham blir dermed det å miste jobb og inntekt langt mer alvorlig, mener hun.

– Da kan det raskt vokse fram en bølge av anti-feminisme, og en lengsel tilbake til da menn var menn og fikk autoritet og makt gjennom sitt kjønn, legger hun til.

arbeidslivet om vi ikke skal stå på stedet hvil, så her er det bare for regjeringen å sette i gang, mener han.

Mangler begrepsapparat og kollektiv forståelse

May-Linda Magnussen forklarer menns manglende likestillingsengasjement for eget kjønn med manglende kollektiv forståelse. Ifølge Magnussen har kvinnene en felles forståelse og refleksjon som menn i stor grad mangler.

– Når du tar opp likestillingsspørsmål med kvinner, kan du høre på argumentasjonsrekken og resonnementene at dette er tema de har diskutert før og har en felles forståelse knyttet til. Det samme gjelder ikke for menn. Dermed er det lettere for kvinner å ta eierskap til og definisjonsmakten over likestillingsdebatten.

Saastad mener #metoo har vært en oppvåkning i så måte.

– Vår erfaring, etter å ha snakket med tusenvis av unge gutter i vårt Stopp kjærestevolden-prosjekt, er at de ofte ikke vet når de selv blir utsatt for seksuell trakassering eller overgrep. Gutter har ikke utviklet det samme begrepsapparatet som jenter har for disse tingene. #metoo handler i stor grad om makt, der ulikestilte maktposisjoner misbrukes. Dette kan selvsagt også ramme gutter, og menn. Også kvinner begår overgrep.

– Da jeg ryddet på mitt gamle fagforeningskontor, fant jeg en bok om seksuell trakassering. Den var fra 1979. Temaet er med andre ord ikke nytt, men håpet er at det nå kan komme en kulturendring, og etableres en felles forståelse for hva som er greit og ikke-greit – for alle kjønn, avslutter Are Saastad.

Kjønnsstereotypier

Reform har arbeidet med menns likestillingsutfordringer i 15 år, og har som motto at «menn trenger likestilling, og likestillingen trenger menn».

– Vi er opptatt av å binde kvinners og menns likestillingskamp sammen. Vi har blant annet vært med på å stifte og drive Rød knapp-alliansen – Stopp vold mot kvinner, siden 2012. Samtidig jobber vi systematisk for å avdekke og motvirke vold mot menn, ved for eksempel å ha bidratt til å få på plass et nasjonalt sinnemestringstilbud for menn.

At det ikke har vært et liknende press for å få et slikt tilbud på plass også for kvinner, viser vel at kvinner utsettes for noen av de samme kjønnsstereotypiene som menn, mener Saastad.

Han understreker at likestilling er et strukturelt problem, og mener at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en stor samfunnsmessig utfordring.

– Likestillingsutvalget kom med flere forslag som ennå ikke er satt i verk. De foreslo utdanningsstipend som insitament for å velge utradisjonelt, og å styrke trepartssamarbeidet om likestilling. Det trengs en reorganisering av 16

Kan du spare penger på medlemslånet? Send en uforpliktende søknad, og få raskt svar.

Medlemslån fra

1,99% nom. rente

Magne Litland Storebrand

Medlemslån fra 1,99 % • Samme lave rente, uavhengig av lånebeløp • Ingen etableringsgebyr på lån innenfor 70 % av boligens verdi • Avtalen sikrer at renten vil være konkurransedyktig over tid

Søk uforpliktende på storebrand.no/unio >>

Eff. rente 2,07%, 2 mill., o 25/år, kostnad: 556 956 kr, Totalt: 2 556 956 kr.

i front I Kronikk

Ho var 4 år, og Tingeling på veg heim.

No er ho 11 år, og eg har for lengst fortalt ho at det ikkje er alle som vil ho vel.

KRONIKK

Den viktigaste kampen har andre damer tatt.

Dessverre trur eg kampen fortset for døtrene mine. Men vit at eg er med. #metoo. ter og damer på særs nedlatande måtar. Eg er for liten, spinkel og har for dårleg sjølvtillit til å seie ifrå. Eg vil berre høyre til. Vere usynleg. Eg er med, men manglar stemme.

TEKST OG FOTO: KJETIL AARSETH

Eg har ikkje kommentert denne saka. Sakene. Dei altfor mange sakene. Hittil. Ikkje fordi eg ikkje vil. Ikkje fordi eg ikkje tør. Men fordi eg har sett at dei modige jentene og kvinnene i alle aldrar har lykkast med å rette søkelyset på det sjølv. Og ikkje minst fått til endring, denne gongen.

Sjølv.

Tidleg nittital

Garderobeprat i klasserommet. No er eg litt eldre, har blitt stor og sterk. Fått sjølvtillit. Eg minner klassekameraten om at han manglar klasse. Eg minner han om at han har ein kjærast som er intetanande om det han seier. Han fortel meg at eg er prippen og kan passe mine eigne saker.

Eg har fått ei stemme, men ingen høyrer.

Eg har ikkje noko som helst behov for å kome inn frå sida som ein riddar i skinande rustning. Damene har fått til endringa sjølv. Endringa skjer allereie. Allereie og altfor seint. Men vit at eg er med.

Midten av nittitalet

Modige enkeltkvinner har sagt i frå i årevis utan å bli høyrt. Med metoo-kampanjen har den moderne medieverkelegheita fungert på aller beste vis. Alle enkeltopplevingane er blitt synlege. Dei ufattelege mengdene overgrep har blitt synlege. Kvinner har sett at ein ikkje står åleine. Alt dette gir kraft.

Eg har sett meir. Altfor mykje. Eg spør faren min om ufine menn. Særleg i fylla. Han fortel at det dessverre er vanleg. Har vore vanleg. Alltid.

Slutten av nittitalet

Eg blir invitert på julebord i eit firma eg frilansar for. Eg blir grabba i skrittet av ein kvinneleg kollega.

Eg blir forbanna, men avviser ho vennleg. Vil ikkje lage styr. Eg fortel ho måndagen etter at dette ikkje var greitt. Ho legg seg flat og beklagar. Eg tilgir og set ein strek over det. Ho er ikkje heilt ferdig med det og skammar seg.

Eg har ikkje kommentert før, av grunnar som eg har nemnt ovanfor. Men no vil eg fortelje.

Slutten av 80-talet

Garderobeprat på fotballaget. Medspelarar omtalar jen18

Kronikk I i front

Nokre dagar seinare fortel ho om det til den kvinnelege toppsjefen. Så blir eg kalla inn på teppet og fortalt at dette må eg tole. At eg ikkje må lage dårleg stemning. At eg er ei pyse. «Vi kvinner har måtte tole dette i alle dei år.»

Rollene er snudd. Dette er unntaket frå regelen. Regelen.

Smak på ordet. Men eg forstår betre korleis det er, etter mi eiga oppleving. Eg blir høyrt, men latterleggjort.

malt bilete av den eldste som illustrasjonsfoto. På biletet er ho lykkeleg uvitande om at menn tek seg til rette. Ho er 4 år og Tingeling på veg heim. No er ho 11 år, og eg har for lengst fortalt ho at det ikkje er alle som vil ho vel. At ho bestemmer over eigen kropp. At ho set grensene. At ho må seie ifrå. 11 år! No ventar år som ungdom, så kvinne, der ho dessverre vil få bruk for råda frå meg.

For ti år sidan

Den viktigaste kampen har andre damer tatt. Dessverre trur eg kampen fortset for døtrene mine.

Men vit at eg er med.

Eg er vikarlærar. Ein gut kallar ei jente «hore» høgt i ein time. Alle høyrer det. Så gjer eg meg høyrt. Med ein gong.

Eg gjer det klart for han og klassa at dette er uakseptabelt.

At det vil bli varsla i systemet til klassekontakt, rektor og foreldra til fyren. Eg varslar. Ingenting skjer. Eg blir høyrt, men ignorert.

OM KRONIKKFORFATTEREN:

Kjetil Aarseth er daglig leder i bil-

lett- og varesalgsystemet Tikkio AS. Han har jevnlig levert kronikker til følgere på sosiale medier, til Aftenposten og Dagbladet opp igjennom årene om likestilling, feminisme, oppdragelse og livssyn. Han er medieviter, og har bakgrunn fra kommunikasjons- og markedsfaget.

I førre veke

Ei venninne arbeider på ein utestad. Ho prøvar å mekle i ein krangel mellom rasande menn blant gjestene og barpersonalet. På få minutt rekk ho å bli kalla dei verste ting.

Hore. Megge. Verre ord som startar med F. Grunnen til forbannelsen? Ølet vart servert i plastglas, av omsyn til sikkerheita for dei på scena og publikum på golvet.

Kronikken sto første gang på trykk i Aftenposten 11. desember 2017.

Framtida

Korleis blir det for døtrene mine? Eg har brukt eit gam19

FAGFORENINGSPROFILEN Navn: Forbund:

Fred Hatlebrekke Leder for Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) Alder: 57 år Tillitsvalgt siden: Styremedlem i NFFs faggruppe for manuellterapi i 1994.

Forbundsleder i NFF fra 2014.

– Vi er sterkest sammen TEKST: GEIR LYNGSTAD STRØM FOTO: HELENE FJELL

– Hvorfor ble du tillitsvalgt?

Jeg har alltid vært opptatt av det kollektive, og at vi er sterkest sammen. Jeg var tillitsvalgt for klassen allerede på ungdomsskolen. Da jeg ble valgt til forbundsleder i NFF var det fordi jeg virkelig ønsket å lede forbundet.

– Hva var den første oppgaven du husker som tillitsvalgt?

Som styremedlem i faggruppen for manuellterapi var en viktig oppgave å gjøre manuellterapi bedre kjent som begrep i offentligheten, og å profilere det bedre blant pasientene.

– Hvordan kobler du best av?

Med å være sammen med barna og familien. Da logger jeg helt av – og så jobber jeg heller om kvelden igjen, etter leggetid.

– Hvilken bok har betydd mye for deg?

Kan jeg få velge tre bøker? Bestemor i epletreet av Mira Lobe var den første boka jeg leste selv, som åtteåring. Den sitter i meg fremdeles. Som voksen er det Medmenneske

av Olav Duun, og Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez. Selv om de utspiller seg i vidt forskjellige miljøer – på trøndelagskysten og i Colombia – så har de også noe felles: Det rike språket, og at de gjennom å nærgående skildre et lite lokalsamfunn klarer å si noe universelt.

– Hva er Unios viktigste sak framover?

Pensjon, selvfølgelig – men det henger sammen med så mye. Det er viktig å finne måter å kompensere for levealdersjusteringen på, men alle kommer ikke til å være i stand til å jobbe til de er 70. Vi må også bidra sterkere til et mer inkluderende arbeidsliv, og når det gjelder inkludering av mennesker med redusert funksjonsnivå har mine medlemmer spisskompetanse.

– Hva gjør du i hverdagen for å redde klimaet?

Vi har installert varmepumpe og kjøpt oss elbil – men må innrømme at det er som en nr. 2-bil, for jobbkjøring. Og så er jeg nøye med å kildesortere!

– Burde Petter Northug fått delta i OL? Nei. I toppidretten er det slik at når du ikke er god nok, så er du ikke god nok.