HORISONTEN NR. 1 - APRIL 2022

Page 1

Den norske kirke

FLEKKERØY MENIGHETSBLAD

NR. 1/APRIL 2022

1 FULLDISTRIBUSJON


Gud du er lyset vi strekker oss mot @mariapoesi

Maria Berrum Lande er jenta bak sitatene på koppene i kafé Pust.

NR.1.2022

28 20 FLEKKERØYMENIGHET.NO

2

Den norske kirke Flekkerøy menighet

29

20 11 FORSIDE FOTO: EVA ELIJAS (PEXELS)


MARIT LOLAND TVEIT REDAKTØR

Guds skaperverk – vårt hjem Mannen min jobber i Vågsbygd kirke, og fredag 18. mars deltok han i klimakonferanse i Søm kirke. Temaet var tro, håp og handling i klimakrisens tid. Han kom hjem med fornyet engasjement og innsikt, om at klimakrisen er alvorlig, men det finnes håp. Og at kirkens viktigste oppgave er å invitere til refleksjon og å skape gode holdninger. Jeg er glad for at kirken tar tak i denne problemstillingen, og jeg håper at vi som menighet vil bidra til at mennesker ikke blir desillusjonert og mister håpet, men at vi styrker samholdet og forsøker å gjøre en forskjell. I 2021 laget bispemøtet et hefte med tittelen Guds skaperverk – vårt hjem. I heftet omtales skaperverket som en stor vev, der alt henger sammen, vevd i et eneste stykke. Mennesket er en del av denne store livsveven og lever i samspill med alt det skapte. Veven er et vakkert bilde på balansen vi bør opprettholde, og som vi ikke klarer så godt. I disse dager ødelegger krigen i Europa hjemmene for millioner av mennesker, og vi har ikke ord for å beskrive grusomhetene. Krigsflyktninger fra Europa og resten av verden har alle arverett til Guds skaperverk – vårt hjem. Ta godt imot dem. I denne utgaven av Horisonten møter du blant annet Kamilla og Arlen som har fått sin drøm oppfylt, et trygt, fint og fredelig hjem. Vi tar en pust i bakken med Håkon som skal utfordre seg selv og gjøre en sykkelinnsats for psykisk helse. Barna i Læringsverkstedet Flekkerøya barnehage funderer over hva påske er, og «ho derre kontordama» svarer kjapt på ti spørsmål. Vi får gleden av å møte øyas store gartner og får noen tips til hvordan drømmen om en fin hage kan bli til virkelighet. Inger Kristiansen, aktiv leder i Øygospel i mange år, deler sin favorittsalme med oss og vi får bli litt bedre kjent med Leif Arnesen og Robert Pedersen. Les Kirkenytt og se på aktivitetsoversikten! Gled dere over at det flotte bygget er fylt med liv igjen. Sjekk også menighetens nye hjemmeside for å holde deg oppdatert: flekkeroymenighet.no

Nå nærmer det seg Påske og vi kan glede oss over at naturen våkner til liv og at det vårlige blandakoret av fuglekvitter blir mer og mer imponerende. Vår prest Håkon beskriver Svarttrostens sang i sine refleksjoner, og at sangen er om håp og til ære for lyset og våren. Håkon tar oss også med på en vandring gjennom den stille uke. Med dette vil vi i redaksjonen ønske alle Horisontens lesere en riktig god og innholdsrik påskeferie, og sender med dere «Velsignelse fra Afrika» til påskedagene.

Velsignelse fra Afrika Herren velsigne deg og gi deg villmarkens velsignelser igjen og igjen: stillhet, friskt vann, vide horisonter, en åpen himmel og stjerner som lyser på din vei i nattens mørke. Må jorden under deg få dine føtter til å danse, gjøre dine armer sterke, fylle dine ører med musikk og din nese med søte dufter. Må himmelen over deg fylle din sjel med ømhet, gi dine øyne lys, så glede i ditt hjerte og legge en sang i din munn. Fra ”Em tua graca”, KV 2005. Ukjent forfatter. O: Estrid Hessellund, 2006

3


Er du med?

En pust i bakken Våren er rett rundt hjørnet. Etter noen gråværsdager titter sola fram og varmer meg på spaserturen fra Kvennesviga til kirka. Vi får noen solrike dager nå i siste halvdel av mars. I det jeg går inn den solide kirkedøra merker jeg at det summer av liv. Det er en torsdag ettermiddag og Else har besøk av mange små Flekkerøyinger. De får servert gode historier og ispinner denne fine ettermiddagen, og mødrene deres får samtidig en liten pust i bakken. Ved et bord i kafe Pust sitter Håkon Reiersølmoen. Han møter meg med et stort smil fra et ansikt som er blankt av svette.

4

Den norske kirke Flekkerøy menighet

- Jeg har akkurat syklet fra jobb, forteller han mellom vannslurkene. Og det er nettopp på grunn av syklingen at jeg skal møte Håkon i dag. Etter Påske har han gitt seg selv utfordringen å sykle alene fra Flekkerøy til Mosjøen, og jeg er nysgjerrig på hva som får et menneske til å finne på noe slikt! Jeg har lyst til å bli bedre kjent med ham.


Fra Voiebyen til Flekkerøy Håkon er opprinnelig fra Voiebyen, og han forteller at reisen fra Voiebyen til Flekkerøy har vært lang, både mentalt og fysisk. Den har gått via Oslo, Gudbrandsdalen og Finnmark. Før de flyttet til Finnmark i 1994 kjøpte Kathrina huset ved Skudeviga som de nå bor i. - Kathrina falt pladask for akkurat det huset, men jeg hadde litt motstand i meg for å flytte til Flekkerøy forteller Håkon. Fra 1994 til 2001 bodde og arbeidet de ved Øytun Folkehøyskole i Alta. Familien flyttet til Flekkerøy i 2001 og ble boende der frem til 2012 da de vendte kursen mot sørøst og flyttet fra Flekkerøy til Sør-Korea. - Vi hadde ansvar for drift av sjømannskirken i SørKorea i tre år, og etter det var vi klar for Flekkerøy igjen, forteller Håkon. Jeg har sett Håkon i mange roller med frivillig arbeid på øya, og alltid i forbindelse med mennesker. Han utstråler en varme i møte med andre mennesker og deres livshistorie, som jeg opplever svært ekte og troverdig.

litt for mange ideer til tider. Etter Påske starter sykkelprosjektet hans for fullt. Da skal han jobbe frivillig for Kirkens SOS i fire uker. På sykkel for psykisk helse - Jeg skal sykle fra Kristiansand, via Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim til Mosjøen. Det er i hvert fall planen, så får jeg se hvordan det går, forteller Håkon. – Jeg ønsker å utfordre meg selv, samtidig som jeg kan gjøre en innsats for psykisk helse. Jeg får ikke lønn, men flere bedrifter vil bidra til dette arbeidet og blant annet butikk-kjeden Kiwi. Jeg skal besøke Kiwibutikker på vegen, der skal jeg snakke om viktigheten av et smil, vennlige ord og å bli sett. At kanskje den Kiwi-ansatte i kassa er den eneste personen en eller flere av kundene snakker med den dagen.

- Det blir opplegg med Kirkens SOS sine avdelinger i de store byene, besøk ved folkehøyskoler, institusjoner - Jeg elsker mennesker, og jeg og annet, men det er er ikke redd for å snakke om fortsatt under planlegging, fortsetter Håkon. vanskelige ting, sier Håkon raskt,

når jeg spør ham om motivasjon for den frivillige innsatsen hans.

Hvordan skal du overnatte?

Er du med? - Jeg elsker mennesker, og jeg er ikke redd for å snakke om vanskelige ting, sier Håkon raskt, når jeg spør ham om motivasjon for den frivillige innsatsen hans.

- Telt, hytter, kjente og kanskje jeg banker på døra til privatpersoner og overnattingssteder for å be om husly. Når jeg har en rolle, som her at jeg representerer Kirkens SOS, er jeg ganske uredd for å be om hjelp, sier Håkon. Samtidig innrømmer han at han gruer seg litt til turen. Og han gruer seg mest til å være alene.

– Jeg var stille og sjenert som barn, og fortsatt er det viktig for meg å ha en rolle for å være trygg. Så lenge jeg vet at det gir verdi til andre mennesker kan jeg tørre mye, forteller han engasjert.

- Det kan hende jeg feller noen tårer når jeg triller ned Flekkerøytunnelen 19. april. Jeg liker egentlig ikke å være alene over tid, borte fra familien min, sier Håkon ettertenksomt.

Er du med? spør han ofte i samtalen. Diakonen, eller medmennesket i ham, har behov for bekreftelse på en god dialog.

En pust i bakken - En pust i bakken får jeg med Kathrina eller min nærmeste familie. Familien er svært viktig for ham, og han forteller med stolthet om sine tre barn, Ole Håkon, Ingvild og Eivind.

- Jeg er utdannet mekaniker, svarer Håkon med et smil når jeg spør om han er utdannet diakon. Han jobber på Varodd nå, og forteller om et prosjekt han har ansvar for. Sammen med UIA vil Varodd fra januar 2023 sette opp et årsstudie for såkalte «gamere» som har falt utenfor arbeidslivet.

- Ole Håkon og Ingvild bor på Helgeland, og jeg gleder meg til å treffe barnebarna mine der.

– De har en kompetanse som samfunnet trenger, nå som alt digitaliseres, men de klarer ikke å fullføre en universitetsutdannelse. Dette er en måte å få dem ut i arbeidslivet og gi dem meningsfulle dager, beskriver Håkon.

Sammen med sine nærmeste får han fylt batteriene, for å kunne fortsette arbeidet for en bedre verden. Vi avslutter samtalen i det vi går inn på hverdagsmesse med Ivar Sandnes. Det blir en god avrunding på en meningsfull samtale med en varm og modig mann. En mann som håper at historien hans kan motivere flere til å stå opp for seg selv, våge mer og kjenne på gleden ved å gjøre det.

Han betror meg at han er glad i å starte prosjekter, og reflekterer litt over at han kanskje kan ha

TEKST & FOTO: MARIT LOLAND TVEIT

5


Hvorfor i all verden feirer vi paske? Bare det å kunne gå på vannet, det å mette 5000 mennesker på to fisker og fem brød, og ikke minst historien om korsfestelsen på den lange fredagen, samt oppstandelsen tre dager senere, høres jo litt forunderlig ut. Ja, litt sånn uvirkelig også, for noen. . «Horisonten» tok forleden turen til Lærlingverkstedet Flekkerøy barnehage på Mæbø. Der traff vi på fem smilende og koselige barn. Samt Petter, som daglig jobber der ute ved den koselige barnehagen. Barna var veldig spente. Hvem æ han derre som sitter på andre siden av bordet vårt mon tro? Joda, det æ han derre fra Flekkerøy kirke sitt menighetsblad, og han lurer veldig på om dere vet hvorfor vi i grunnen skal feire påsken som nå lurer like rundt hjørnet. Er det for eksempel fordi vi skal opp på fjellet for å gå på ski, er det fordi at nå skal vi få et påskeegg fullt av gotteri, eller kan det være andre grunner, mon tro…. De fem små tenker, lenge. Veldig lenge. Det heter vel så det knaker. De ventet sikkert ikke slikt et spørsmål.

6

Den norske kirke Flekkerøy menighet

ADA forsøker seg; - Feirer vi påskeharen sin bursdag, spør hun litt usikkert. Og smiler litt. JOHAN forsøker seg også; - Fordi det blir bare påske, når det kommer påske. Før det feiret vi jul, og da gjemmer vi noe i nisseposen. SONJA bøyer seg litt over bordet, og kommer med denne; - Vi trenger jo påskeegg også. Så sant, så sant, Sonja. Ingen påske uten egg, heter det jo så søtt. JOHAN lurer litt på om han skal si noe igjen. Klør seg litte grann i hårbunnen, og sier;


petter

Matheo

amanda

johan

sonja

Ada

- Pappa skyter opp raketter til nyttår. Og så husker æ at i påska fant jeg begge eggene, men jeg måtte bare gjemme de.

AMANDA følger opp; - Påskeharen kom med sjokolade til meg - med nøtter i.

AMANDA bryter tausheten; - Æ vet ikke hvorfor vi feirer påske. Men mamma syntes det er gøy med påske, for da kommer det så mange på besøk. Mammas kusiner kommer.

JOHAN avslutter besøket vårt med følgende; - Jeg har bursdag på våren, og da skal vi ha tre kaker.

Og hva med MATHEO; - Jeg vet ikke, sier den vesle gutten.

Ei god påske til dere alle. Beste hilsener fra barnehagebarna på Mæbø

Han turde ikke ta sjansen på noen råtips. Det var kanskje like godt å lytte til de andre barna

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

som kom med andre forslag. Som denne fra ADA; - Vi feirer Jesus sin bursdag.

7


HÅKONS REFLEKSJONER

En prestedrakt av fjær Jeg har skaffet meg hytte på fjellet, blitt hvit i skjegget, bestefar og har akkurat runda 60 år. Tre vaksiner og korona-smitte er i boks og et tilnærmet normalt liv vender sakte men sikkert tilbake igjen. Med en ekstra ferieuke i bagasjen og greier. Til tross for alle de mørke skyene som henger over oss for tiden, livet er grunnleggende godt og snart skal Sunniva pusses og sjøsettes. Det er en deilig tid når lyset vender tilbake og vi kan vende tilbake til Katedral Stangefjell. I skrivende stund er vi i gang igjen med allværstidsbønn på Stangefjell hver onsdag morgen kl 0700. 5-6 stk som har forstått hvor fint det er å møtes slik i soloppgangen ytterst ved havet. Med kaffe på termos, frokosten i nistepakke og en hyggelig prat etter at en enkel bønn er bedt og et Gudsord lest. Men det er fortsatt god plass i den katedralen. Horisonten er vid og det er svært høyt under taket... I den forbindelse har jeg lyst til å slå et slag for noe jeg brenner for, men som ytterst få foreløpig har gjort til en del av sin ukentlige rytme. Det handler selvsagt om menighetens bønneliv. Det bees mye på Flekkerøya, jeg er klar over det. Norges svar på The Holy Island… Men likevel: bønn hører også hjemme i fellesskapet. Bønn er menighetens åndedrett, hjerteslag. Vi holder det gående om vi er aldri så få, for det er livgivende. Bønnemøte annenhver mandag. Tidebønner hver onsdag kveld kl 1900, med åpent kapell for stillhet/ samtale/personlig forbønn fra kl 1830, morgenbønn hver torsdag kl 0700. Middagsbønn hver eneste dag kl 1200-1210. Det er god plass på alle disse samlingene.

8

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Vi drømmer alle om økt oppslutning, menighetsvekst. Og har ofte tenkt at veien dit er stadig større aktivitet. Begynner vi i riktig ende? Det er det verdt å grunne litt på. Kanskje vi først og fremst nettopp burde søke inn i stillheten ved Guds altere, både i Hjerteslag eller på Stangefjell eller andre steder. For en menighet som ber, det er en menighet som vil vokse. Og så gir disse samlingene oss også muligheten til daglig å løfte frem f.eks et land som Ukraina og de voldsomme lidelsene som utspiller seg der. Eller et skaperverk som er i ferd med å gå av hengslene.


Å se på nyheter for tiden kan være forholdsvis angstfremkallende. Da er det samtidig så deilig å høre den når du går ut i 6-tida for å hente avisene: Sjusvarten. Eller svarttrosten. For den synger ivrig nå i disse dager. En sang om håpet. En sang som trosser mørket. En sang til ære for lyset og våren som svarttrosten vet er i anmarsj. Dafydd Ap Gwilym, en walisisk poet fra 1300-tallet lovpriser trosten på denne måten: «Hvilken kunstner kunne synge skjønnere enn trostens vare plystring? Ved ottesang leser han tre tekster for oss alle, iført sin prestedrakt av fjær. Lang vei høres hans klare stemme over markene når han roper fra buskene. Åssidenes profet, modig opphavsmann til menneskers lengsel, lysende skogspoet og skald, hver prektige tone synger han med sin skjønne kraft mellom trærne langs bekken, hvert nydelige vers i henførelsens rytme, hver gren av musisk kunst, hver sang, hver vakker trille former han for å glede en jente som har sagt ham hvordan han best kan vise sin kjærlighet. En predikant, en tekstleser; skjønn, klar og ren er hans kunstnerånd…»

TEKST & FOTO: HÅKON BORGENVIK PREST I FLEKKERØY MENIGHET

God vår – i bønn og håp!

9


I bakspeilet

PER JOHANNES SØRFONDEN

I bakspeilet, med blikket framover. Det er ok å bruke ting vi har laget selv. Jeg har tidligere laget noen kniver, sammen med far, som døde for 20 år siden. Han viste meg steg for steg hva som skulle gjøres. I mitt bakspeil ser jeg at noen kniver er jeg stolt av, og andre ligger i skuffen. Jeg er blodfersk pensjonist, og nå vil jeg ta opp igjen arven etter min far og lage kniver. Da naboen hørte jeg hadde begynt i knivklubb, sa han: «Nei, uff, er han blitt erkepensjonist!» Det har jeg! Jeg vil gjerne si mer om knivemner, men først kikke litt mer i bakspeilet. Tenåringsforeldre synes nok de har veldig mye å lære bort i trafikken. Så også hos oss: «Husk å ha blikket langt framover, og sjekk stadig i speilet!» Som fersk pensjonist får jeg en underlig parallell i «min vei». Det meste av veien er nå i bakspeilet. Noen trafikkforseelser har det vært, og noen vakre stikkveier ville jeg aldri vært foruten. Mitt første skrik var i Stavanger, - og med et sveip innom Kristiansand (for å få sørlandsdialekt), flyttet vi så til Bergen. En smilende fireåring, 1960. Mens bergensdialekten snek seg inn, gikk verden sin gang med - den kalde krigen, - Martin Luther King «I have a dream», - The Beatles «She loves you yeah yeah yeah» - Robin Hood i svart-hvitt på tv med runde kanter. Regnet øste ned på speiderdrakt, kassebiler og våte fotballer. Far og mor drev søndagsskole i en ombygd gammel buss. Far bygde om gammel fiskebåt, en dorry i rustikk stil. Fem barn, hund, katt og to voksne på flatseng i båten. Feriene bestod av å fiske pale og finne alenebukter med grønn sandbunn. Noen somre dro vi rundt kysten til Kristiansand og fikk sol. Det ble litt Soria-Moria å høre slekt med «blaude gonsonander», kjenne sol og «ede 12-øres i Skippergada». Mellom 7 fjell i Bergen fikk jeg hår under armene og ble med i kor. Hele landet sang i tensingkor. Hippietid og protestsanger var for de som var 5 år eldre enn meg, men Jesusvekkelsen på 70-tallet var en sann nytelse for meg og mine venner. Jesus

10

Den norske kirke Flekkerøy menighet

var på framsiden av Times. Gospelkvelder fylte Korskirken, der Rune Larsen og Ingvar Wilhelmsen ledet «You got to be a baby». Høydepunkt kunne være når en narkoman gikk til mikrofonen og sa. «Nå har jeg funnet …Jesus!». Jesusnavnet ble uttalt på engelsk. Alle nikket og syntes det var naturlig. Med langt hår og skjegg, gitar på (den gang) flat mage, var jeg med på å synge (= rope) inn evangeliet i bergensører på Torgallmenningen. Pedagogisk innsikt var i tynn oppstart. Jeg ble med i kollektiv. Vi drev kor, studerte, hørte bibeltimer av Eivind Frøen på kassett, og vi var innstilt på å nå verden med evangeliet …nesten alene! Og det var vi ikke alene om! Denne gløden på 70-tallet har satt seg i ryggraden på mange som opplevde Jesusvekkelsen. En tid med blomster mellom tærne, lilla tørkle rundt hodet og spikerkors rundt halsen. One way! Tiårene gikk, og jeg havnet i Soria Moria-land, i sol og frisk bris på Flekkerøy, med Siren! Halleluja! Håret har fått andre vekstområder. Aktivitet er båtliv, sønn


som spiller fotball, barnebarn, speider, venner og kirke. Den kalde krigen er tilbake. Hva er annerledes fra 60-tallets barndom? Jeg hører heller på Oscar Jansen enn på The Beatles i dag. Mobilen har blitt en ekstra kroppsdel. Den Store Google veileder på det meste. Jesusvekkelsen på 70-tallet har befestet seg i levende menighetsarbeid, med familier som er aktive i gudstjenestene og deler tro og tvil. Brannen for at folk skal få oppleve Jesus, er underlig nok den samme. Men det er kanskje med litt mer fred i ansiktet vi snakker over gjerdet med hverandre. Dette er dagens presens. Jeg håper jeg har blitt en mer erfaren trafikant for veien videre framover. I mange kulturer er de gamle også de vise. Jeg kjenner nok heller på grunn til ydmykhet. Det er nok klokt!

Knivemne og dager som kommer Jeg begynte med å snakke om å lage kniv. Jesus var god på å bruke bilder fra dagliglivet for å hente poeng om viktigheter. Det er lett å bruke det grove ubehandlede knivemnet som bilde på eget liv. Det ligger skjult fine linjer og farger som venter på å bli hentet fram. Kniven skal bli en god, vakker

bruksgjenstand, men den kan lett lage sår om den brukes feil. Jeg vil fortsatt formes av Gud. Se framover på veien. Ef. 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skal gå inn i dem». Min svigermor fortalte at nynorskversjonen (1938) nok ville passe meg enda bedre, for her var «emne» et ord som ble brukt: «…til gode gjerningar, som Gud fyreåt emna til..» Kontroller bakspeilet, nyt at trafikkforseelsene er gjort opp for. Se framover! Stå opp hver morgen med glad forventning for at han fortsatt vil forme deg. Hva vil Han finne på i dag?

11


FLEKKERØYSK KJERKESALME Melodi: Nordnorsk julesalme

PAULS FRIPENN Takknemlighet. Jeg har smakt litt på det ordet i det siste, ogdet har gitt meg bismak av dårlig samvittighet. Vi som bor i Norge har så ufattelig mye å være takknemlige for, men stadig vekk tar jeg meg selv i å klage og irritere meg over fullstendig uvesentlige småting. Det stormer ute i verden, og nå er stormen kommet ubehagelig nær oss. La oss sammen løfte blikket i takknemlighet, og gjøre det vi kan for å hjelpe mennesker i nød. Uansett om de kommer fra Ukraina, eller har bodd fire år i en liten container i en flyktningleir i Hellas. Søndag 27. mars ble det arrangert en nydelig støttekonsert for Ukraina i kirka, etter et flott initiativ av Roald Guttormsen. For meg er det kirke på sitt aller, aller beste. Den fantastiske nye kirka vår ble åpnet 1. desember 2019, og jeg var så heldig å bli spurt om å skrive en sang. Jeg prøvde å skrive en tekst som ikke bare var aktuell på åpningsfesten, og hver dag har vi grunn til å være takknemlige for kirka vår. En kirke som jeg håper at alle kan føle seg hjemme i.

Velsigne du dag over landet Velsigne du lys over øy Velsigne dei ord som er sanne Om håp og ei dør så høy Takk at ei kjerke du gjer oss Pass på ho i hverdag og fest Så mi kjenner ho lever og at du er hos oss Som vår hedersgjest Mi hadde ei kjerke fra seksti Ei kjerke med så sterk ein tro Ikkje alt ho har gjort har vært rekti Ikkje alltid ho bygde bro Mi skal bygge ei kjerke for alle Som her på vår Flekkerøy bor For mi ønsker ei kjerke som alle kan kalle Sitt hjem her på jord Guds fred over livet i kjerka La det gro, la oss sønge i kor Din nåde den har mi fått merka Din kjærlighed den er så stor Du ser oss i lys og i mørke Med evige ord du det gjør Flekkerøy kjerke skal aldri få tørke Ho gjer liv her i sør I dag er det endelig dagen Mi alle har venta sånn på Et smykke, det fins ikkje magen Mi er endelig hjemme nå Kjerka skal følles med glede For Han som blei fødd i ein stall Og som har lovet å være til stede I seier og fall

12

Den norske kirke Flekkerøy menighet


1

2 3

ET BLIKK MOT ØYA «Vraget», kommer mest sannsynlig etter vraket av en gammel båt.

Kilebrekka

1

1. «Vraget»,

2

3. Anes Bakke

Anes Bakke

3

Rett før «Vraget» finner vi Kilebrekka. Et sted det har

Vis a vis Kilebrekka, finner vi Anes Bakke. Her finner du

fraKilebrekka, svært gammel tid. Husenevi ligger «Vraget», kommer sannsynlig etterstedet vraketmed av vært bebyggelse Vis a vis finner Anes Bakke. Herogfinner Vragesløyfen. Om kortmest tid vil dette idylliske en grei snarvei for gående syklende som skal til oppover i en slags bakke og vender ut mot sjøen, gamle skibbuerbåt. og smal vei bli forandret. Industri Mæbø brygge, eller kanskje til skal Skylleviga. Hvorfor den en gammel Om kort tidsvært vil dette idylliske stedet Mæbøfjorden. du enKilebrekka grei snarvei for gående og syklende som betyr ei sprekk eller skår i heter det den heter? Jo, fordi det var ei som hette Ane må vikegamle for moderne leiligheter er forandret.fjellet. til Mæbø brygge, eller kanskje med skibbuer og smalsom vei snart bli svært til Skylleviga. Hvorfor som bodde her i «gamle dager». Nå er veien heldigvis byggeklare. Denne gamle industritomta i havgapet er Industri må vike for moderne leiligheter som snart er den heter det den heter? Jo, fordi det var ei som het snart historie. Alle på Flekkerøy har nok et forhold til byggeklare. Denne gamle industritomta i havgapet Ane som bodde her i «gamle dager». Nå er veien hvordan det en gang var med bøderi og slipp for båter. er snart historie. Alle på Flekkerøy har nok et forhold heldigvis blitt asfaltert slik at det er lettere å ferdes Aksel Olsen og Arnt Akselsen var da eier av stedet.

til hvordan det en gang var med bøderi og slipp for

Det som kommer i stedet for, er 19 eksklusive båter. Aksel Olsen og Arnt Akselsen var da eier av leiligheter.

stedet.

Det som kommer istedet er 19 eksklusive leiligheter. 2. Kilebrekka Rett før «Vraget» finner vi Kilebrekka. Et sted det har vært bebyggelse fra svært gammel tid. Husene ligger oppover i en slags bakke og vender ut mot sjøen, Mæbøfjorden. Kilebrekka betyr ei sprekk eller skår i fjellet.

for alle. Spesielt med tanke på ekstra vei for ambulanse, brann og politi om den gamle Bergstøveien skulle være blokkert. Her finnes idylliske skibbuer og eldre bebyggelse. En koselig vei å ta som søndagstur eller som del av joggeløypa di.

TEKST & FOTO: SØLVI ALEXANDRA KARLSEN

13


Selv en drittjobb kan bli et høydepunkt Robert Pedersen er født og oppvokst i Greivåsen på Mæbø, og er sønn av Reidar hos Peder Guttormsen. Han er 57 år, har bodd på Flekkerøya hele livet, og har jobbet som rørlegger siden 1986. Liv Inga, som Robert sier det har gått greit å være gift med i over 30 år, måtte han helt til Vennesla for å finne. Robert har vestlandsblod i seg, for mora Hjørdis kommer fra Bømlo. Han er far til tre jenter, og veldig stolt bestefar til Jens på snart ett år. Han gikk læretiden hos rørleggermester Sigurd H. Frigstad på Sødal, og startet sitt eget firma, Flekkerøy VVS i 1989. De holder til på den gamle Brannstasjonen i Skomagerens bakke, og i dag eies firmaet av to mæbinger (Robert og broren Svein) og to skålevianere (Helge Olsen og Per Helge Norheim). I tillegg jobber Arne Kristian (AK) Thomassen der som rørlegger, og Nina K. Tharaldsen på kontoret holder

14

Den norske kirke Flekkerøy menighet

orden på både tall og de ansatte. «Det er i grunnen rart at to eiere fra Mæbø og to fra Skålevig kan jobbe og trives så godt i sammen. Selv en drittjobb kan bli et høydepunkt», sa Robert med et smil om munnen.

- Jeg venter i ganga Det er utallige historier om opplevelser rørleggere har hatt på oppdragene sine. Jeg spurte om Robert kunne huske en i farten. Han fortalte at han hadde gjort avtale med mannen i huset om en befaring på hytta deres. Han var bortreist, men kona skulle være på hytta. Robert troppet opp til avtalt tid, banket på, men ingen åpnet. Han gikk inn, åpnet døra til stua, og der sto det fem nakne damer. De hadde nettopp vært


i badestampen, og var i ferd med å få på seg tørt tøy. «Jeg tror jeg venter litt i ganga», sa Robert.

Ommunds egre Som nevnt er Robert oppvokst i Greivåsen, øyas midtpunkt ifølge Robert, og han har hatt utallige overtråkk på Ommunds Egre, der vi spilte fotball fra morgen til kveld. Jeg er også oppvokst i Greivåsen, og vi var imot Eldresenteret som ligger der Ommunds Egre en gang var. «Det er greit nå, for nå skal vi jo snart flytte inn der», sa Robert. Robert var et stort talent, men sluttet med fotball i 13-14 årsalderen, og gjorde ikke comeback før han ble over 33 år og kunne spille old boys. Han har angret på det, men han har bøttet inn mål i årevis, og ifølge Dagfinn Grastveit er Robert nødt til å være tidenes toppscorer i Fløy! Jeg var trener for Fløy 2 en kort periode, og jeg fikk Robert med på en kamp mot Express på Fevik. Robert var 44 år, og ble med det den eldste debutanten på seniornivå i Fløy. Det var en regntung gressbane med høyt gress, og midt i oppvarminga kom det fra Robert. «Jeg begynner å bli tung i beina, Paul, så jeg tror jeg dropper flere spurter før kampen.» Robert er kjent for sitt gode humør og humor, og sammen med Paul Nilsen har de underholdt i en årrekke med fantastiske sketsjer og remedier de har snekret sammen. «Skaberane i Vraget» er et kjent begrep på øya, og sammen med andre har de også vært drivkrefter i flere Fløy-revyer. Vi er mange som håper på at det blir flere av dem! «Det er mest moro å planlegge, men mye av det vi planlegger er litt for drøyt til å ta med», sa Robert. Han er glad i sang og musikk, har sunget i kor, og vi sang bass sammen i Korall. Robert sluttet etter en stund, og jeg spurte hvorfor. «Jeg synes bassen var mye lettere før. Da var det nesten bare ei tone, men nå er det veldig mye mer opp og ned», svarte Robert. Han har også bestemt seg for at det neste koret han skal synge i er i Det Himmelsk Kor. «Jeg har sagt til Liv Inga at noen må sitte i salen og lytte også. Tenk hvis alle sto i koret og gapte, og ingen hørte på!», la han til. Både kirka og bedehuset betyr mye for Robert. Det er en viktig plattform i livet, der har man tilhørighet, treffer hverandre og møter Gud. Fiske er en viktig fritidsinteresse for Robert. Han har kjøpt en liten fiskebåt sammen med fetter

Flekkerøy VVS holder til i den gamle Brannstasjonen

Steinar Pedersen og svoger Hans Bendik Berge. Båten heter «Flukt» og har registreringsnummer VA-17-K, samme nummer som gamle «Flukt» hadde. Den ble eid av faren og onkelen Torvald (far til Steinar). «Vi eier en tredel hver, krangler aldri, og fisker så mye som vi får lov til hjemme», sa Robert. Jakt har vært en lidenskap, helt siden faren kjøpte et luftgevær av Alvin Ingebretsen. «Det sto Alvin inngravert på det, men det slipte min far vekk med et sandpapir. Så fikk jeg det», sa Robert. Han jakter på hjort, rådyr, rype og storfugl.

Kretsmester i dongeribukser Robert har vært og er sprek. Etter at han hadde levert bilen til service på Gumpens Auto, syklet han hjemover med ei av døtrene på pakkebæreren. Da han passerte Vågsbygd Stadion, så han at noen som holdt på med friidrett. «Vi som er i Peder Guttormsens familie er ikke redde for å spørre, så jeg spurte om jeg kunne være med», sa Robert. Han endte opp som kretsmester i kule og spyd i dongeribukser, selv om han aldri hadde kastet spyd før. Han hadde også tenkt å løpe 200 meter, men da hadde dattera fått nok og ville hjem. Noen dager senere fikk han tilbud om å være med i veteran-EM i Brüssel, men han måtte først melde seg inn i IK Våg fordi det ikke var friidrett i Fløy. Det ble ikke noe av den turen, men jeg er overbevist om at han hadde gjort det godt. Til slutt spurte jeg om han hadde et motto i livet. Den som aldri har gjort noe galt, har heller aldri gjort noe, var svaret. TEKST & FOTO: PAUL RICHARDSEN

15


En vandring gjennom Den stille uke Like sikkert som at sjusvarten trosser mørket og synger sin vakre sang i morgengryet på denne tida, like sikkert er det at det blir påske. I år også, til tross for alle mørke skyer i horisonten. Her er en invitasjon til å bli med på en liten vandring gjennom den viktigste og fineste uka i hele året. Den som vi kaller «Den stille uke». Uka som inneholder verdenshistoriens mest avgjørende hendelser, og som munner ut i kirkas aller største fest, hvor vi feirer livets seier over døden. Den hellige uken. Les gjerne et stykke pr dag, hjemme eller på hytta, og eventuelt teksten som hører til. For hver dag er det en enkel liten bønn som kan gjentas noen ganger for å meditere over hva disse dagene betyr, og hvilke konsekvenser de har for være liv. God vandring!

16

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Palmesøndag Matt 21:1-11 Vi nærmer oss slutten av fastetida. Nå er vi fremme. Vi følger etter Jesus der han rir inn i Jerusalem på en eselfole. Slik profeten Sakarja mange år tidligere hadde forutsagt at Messias – frelserkongen, ville komme. Ikke med bomber og granater, men med fredelige hensikter. Folk står langs veien og tar i mot ham som en konge. I stedet for flagg vifter de med palmegreiner og olivenblader. Palmen som er et symbol på seier, og olivenbladet som er et symbol på fred. I stedet for hurra, roper de «Hosianna!»


Et hyldningsrop som kanskje hadde mistet noe av sin opprinnelige betydning, men som egentlig betyr: «Vi ber deg, frels oss nå!» Stemningen er mettet med forventing. Kappene de legger på bakken foran Jesus var en vanlig måte å ta imot en konge på. Samtidig representerer de alt vi eier og som vi kan legge ned for Jesu føtter: Eiendom, trygghet, idéer, begjær. Kristus kommer som en konge. Til folket i Jerusalem. Til hver og en av oss. For å bestige tronen i våre hjerter. «Så kom og ta din plass på tronen i mitt hjerte. Jeg kroner deg som konge med min kjærlighet» for å sitere en av de fine sangene ungdommene våre synger.

salve, og tørket dem med sitt eget hår. Og Judas Iskariot, svikeren, som later som han er opptatt av de fattige. Maria hadde angret sine svik og blitt tilgitt. Derfor visste hun ikke hva godt hun kunne gjøre for Jesus. Samtidig salver hun ham, uten helt å vite det selv, til hans gravferd. Judas derimot, er den betrodde disippelen som med sin svikefulle handling mister plassen sin i apostelfellesskapet. Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – takk for nåden!

Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn kom som kongen i mitt liv.

Mandag i den stille uken Matt 21:12-17

Skjærtorsdag Joh 13:1-17

Denne dagen følger vi Jesus inn på tempelplassen. Ser hvordan han velter pengevekslernes border, slipper løs duer, svinger pisken og renser tempelet. Han gjør seg ikke akkurat populær. Men folket hadde gjort Guds hus – det som skulle være et bønnens hus – til en røverhule. I Bibelen kalles kroppen for Den Hellige Ånds tempel. Mon tro om mitt indre tempel også kunne trenge litt «vårrengjøring» fra alt som vanskeliggjør kontakten med Gud?

Det mørkner. Jesus og disiplene holder måltid ovenpå. På dagen som har fått navnet sitt etter det gamle norrøne ordet «skira» som betyr «gjøre ren». Fra gammelt av ble de som hadde blitt stengt ute fra nattverdsbordet, renset og tatt inn i fellesskapet igjen denne dagen. Det skjer to store ting. Det ene er Jesus som bøyer seg ned og vasker disiplene føtter. Gjør det som var en slaves, en tjeners jobb. Slik snur han alt på hodet. Menneskesønnen har ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene. Ekte kjærlighet bøyer seg. Gud tjener mennesket. Vi tjener Gud ved å tjene våre medmennesker. Og så feirer de måltid i sammen. Påskemåltidet som hadde så dype røtter i jødenes historie. Det som minnet dem om utgangen fra Egypt, da påskelammet ble slaktet og blodet smurt på dørstolpene for å berge de som var i huset fra dødsengelen. Måltidet som minnet dem om Exodus, utferden, frigjøringen fra slaveriet. Jesus holder avskjedsmåltid med sine venner. Gir dem sitt testamente, uten at de helt forstår. Hans testamente er ingen fiks åndelig idé. Det er konkret handling, det er en hellig handling, innstiftelsen av sakramentet, nattverden. Når vi feirer vår nattverd, så gjentar vi ikke bare det som skjedde den gangen. Tiden viskes ut og vi blir en del av det samme måltidet. Del av et fellesskap som strekker seg forbi all tidens og geografiens grenser. Vi skjønner ikke helt hva som skjer. Men vi får tilgivelse, oppreisning, kraft, fellesskap. Og når kvelden og gudstjenesten er omme, så kler vi av alteret og legger på en svart duk med en tornekrone og fem røde roser. Som et symbol på det det kommer. En rose for hvert

Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – rens min sjel, ditt tempel.

Tirsdag i den stille uken Matt 21:23-27 og 23:1-11 Vi går tilbake i tempelet. Jesus underviser på tempelplassen og diskuterer med fariseerne og de skriftlærde som forgjeves prøver å sette ham fast. Den religiøse eliten får så hatten passer. De kalles blinde veiledere og hyklere. «Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – ydmykhetens Konge, lær meg ydmykhet.

Onsdag i den stille uken Joh 12:1-8 I dag møter vi to personer med hver sin historie. Hun som salvet Jesu føtter med kostbar Nardus-

17


sår. Og så vandrer vi sammen med Jesus ut i natten og mørket. Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – lær meg å bøye meg.

Langfredag Luk 22,39-23,46 Vi vandrer gjennom Kedron-dalen, inn i Getsemane. Jesus tar med seg Peter Jakob og Johannes som støtte i sitt livs vanskeligste stund. De sovner. Og Jesus ber den vanskeligste bønnen: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» Så skjer forræderiet. Judas-kysset. Disiplene svikter og flykter. Peter fornekter. Jesus føres hit og dit. Pines, spottes. Alle illusjoner faller, håpet brister. Det er taushetens dag – den stilleste dagen i den stille uken. Den mørkeste dagen. Men også «The Good Friday» som engelskmennene kaller den. For Gud viser sin kjærlighet til oss mennesker ved å dø for oss. Ved den 3. time, kl 0900, høres hammerslagene. Nagler drives gjennom hender og bein. Vi står der som tilskuere sammen med Maria, Jesu mor, og Johannes, Jesu kanskje aller kjæreste venn. Ved den 6. time faller det et kompakt mørke over landet. Ved den 9. time roper Jesus: «Det er fullbragt!» og ånder ut. Ved den 12. time kommer Josef av Arimatea og sørger for å få Jesu kropp gravlagt. Han som var uskyldig, påtok seg all vår synd. I bytte fikk vi rettferdighet. Denne byttehandelen er den viktigste hendelsen i våre liv. «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – takk for at du gikk lidelsens vei.

Lørdag Rom 6:3-11 Alt er rolig på overflaten. Støvet har lagt seg. Gud hviler i en grav. Det er stille. Men under overflaten – i den åndelige verden – raser det en voldsom, kosmisk kamp. Døden kjemper for sitt liv – og taper! Denne lørdagen er en dag full av motsetninger. Vi vender oss mot graven hvor Kristus ligger død. Samtidig dufter graven av nytt liv. Men det er ennå for tidlig å feire. All kommunikasjon mellom himmel og jord er brutt. Jesus er virkelig død. Peter Halldorf kaller denne dagen for en vidunderlig og skremmende lørdag. «dersom vi ikke prøver å ta inn over oss det utrolige som er skjedd i og med Jesu død, konsekvensen av at han er utestengt fra livet og forkastet av sin Far, får vi problemer med å fatte det radikale og absolutt

18

Den norske kirke Flekkerøy menighet

nødvendige i selve frelsen.» I disiplenes verden er det ikke lenger noe håp, noe liv. Jesu død er troens død. Lørdag i den stille uke er en dag i solidaritet med alle som opplever det nettopp slik. Det kommer slike påskeaftener i våre liv da vi må se meningsløsheten i øynene. Vente i tomheten. Kvinnene som går til graven lærer oss den rette holdningen. De fortsetter trofast å vise sin ærbødighet, sin tilbedelse, selv om han de tilber er taus. Det er en merkelig lørdag. Fylt av stillhet og venting. Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – lær meg å vente i håp og tro.

Påskenatt/ottesang Mark 16:1-8 For mange kirker rundt om i verden er dette en svært viktig natt. Den feires med at kirkerommet ligger i mørke, og menigheten bærer lyset inn utenfra. Som et symbol på det som er i ferd med å skje når vi nærmer oss påskemorgen.

Påskemorgen Joh 20:1-10 Slukker sorgen! Den beste morgenen i hele året! En morgen full av lys, glede, fremtid, håp. En morgen på en tid av året da skaperverket er i ferd med å våkne til nytt liv etter en lang vinter. Slik livskreftene vinner over dødskreftene i naturen rundt oss, slik beseirer Livets og Lysets Herre døden og mørke for alltid. Tråkker døden under fot. Maria Magdalena har vært og besøkt graven og kommer heseblesende tilbake til disiplene og forteller at steinen foran gravåpningen er tatt bort! Ingen å se! Vi følger etter disiplene der de halser av sted tilbake til gravstedet. Vi løper så vi kjenner blodsmaken mens hodet er fullt av alle slags forvirrede tanker. Peter og Johannes går inn og får se linklærne, og tørkleet Jesus hadde hatt over hodet, liggende pent sammenbrettet for seg selv. Da går alt opp for dem. De ser – og tror. Jesus har gjort som han sa – han har stått opp fra de døde! Ute kaster solen lange skygger innover haven. Vi forstår at det er sant, det Maria sa: «Jeg har sett Herren!» Jesus lever, graven brast. Døden oppslukt er til seier! Meditasjonsbønn: Jesus Kristus, Guds Sønn – det er sant, du lever! TEKST: HÅKON BORGENVIK FUGLEFOTO: JOZEF FEHÉR (PEXELS)


FAV OR I T T S ANG EN

Jeg Vil Gi Deg, O Herre, Min Lovsang Jeg vil gi deg o Herre min lovsang Jeg vil takke deg med mine ord For din nåde som er uten grenser For din godhet og kjærlighet stor Ref: Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg La hver tone en hyllest til deg være Og i dager med glede og dager med sorg Vil jeg leve hver dag til din ære Ingen annen er verdig den sangen Bare du Herre eier min sang Og i Himmelen skal lovsangen lyde Til din ære en evighet lang Musikk har alltid vært en viktig del av livet mitt, og noe jeg bruker bevisst i hverdagen. For det er lite som gir mer ro i kroppen enn å krype opp i sofaen under et mykt pledd til varmende toner og ord. Eller hvor mye lettere gulvvasken blir med en skikkelig god gospellåt, med røffe riff og kraftfulle takter på full guffe! Kraften i “Deg være ære” treffer meg midt i hjertet, spesielt nå ved påsketider. Med Jesus på laget så må selv døden vike. Men sangen jeg stadig vender tilbake til er: “Jeg vil gi deg o Herre min lovsang.” Jeg skulle ønske at hele mitt liv, mine tanker, mine ord, og mine gjerninger, var i lovsang til Herren. Det klarer jeg ikke alltid. Men heldigvis blir jeg gang på gang møtt med en nåde som er grenseløs! På gode dager er Herren lett å finne. I lyset på himmelen, det vakre i naturen og gjennom mennesker jeg møter. På de tyngste dagene, når depresjon fører meg inn i et mørke hvor jeg ikke finner ord, og hvor det er vanskelig å se noe annet enn håpløshet, da klamrer jeg meg fast i bønnen, til knokene blir hvite; Herre kan du åpne øynene mine slik at jeg får øye på deg igjen, og lar meg omsluttes av din fred. Inger Kristiansen

Ref: Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg La hver tone en hyllest til deg være Og i dager med glede og dager med sorg Vil jeg leve hver dag til din ære Og om sangen i blant skulle stilne Og forstyrres av uro og strid Herre åpne på ny mine øyne Så jeg ser at hos deg er min fred Ref: Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg La hver tone en hyllest til deg være Og i dager med glede og dager med sorg Vil jeg leve hver dag til din ære

Tekst & musikk: Christer Hultgren, 1978 Oversatt til norsk av Per Ole Hagen, 1978

19


Drømmen er oppfylt

Kamilla og Arlen drikker te og smiler til hverandre idet intervjuet starter. De ser så lykkelige og glade ut. Det er umulig å tenke at dette vakre paret har opplevd mye vondt og vanskelig. Mange husker nok det som stod i media for to år siden. Arlen som bodde på en flyplass i Kirgisistan i to år, mens kone og barn var i Norge. En utenkelig vanskelig situasjon for familien. Kun kontakt daglig gjennom mobilen og whatsapp.

Jeg er kommet hjem Jeg hører at de to snakker utmerket norsk og spør hvordan de har lært språket så godt. -Vi er begge deltagere på Kongsgård skolesenter, Arlen på norskkurs og Kamilla i praksisklasse, forteller de to. Første reisen til Norge var for 11 år siden, i 2011. Hjemlandet deres er Kirgisistan og var den minste republikken i den sentralasiatiske delen av Sovjetunionen frem til 1991. Et land som ligger i Østen mellom Kina, Kasakhstan, Usbekistan og Tadsjikistan. I 2011 dro familien til Norge og søkte asyl. Det ble først Nord-Norge, Mo i Rana bl.a, senere Mosby, Vennesla, Lund og så til slutt Flekkerøy. I 2016 ble hele

20

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Familien koser seg på Hovden


familien deportert tilbake til hjemlandet etter fem år i Norge, for så å komme tilbake igjen etter mange runder og søknader.

studiespesialisering på videregående. De har begge prøvd seg i praksis. Kamilla på omsorgssenter, og Arlen på bilverksted.

- En forvirrende tid, sier Kamilla. Arlen var den eneste i familien som ikke fikk komme tilbake. Etter oppløsningen av Sovjet, var det mange som hadde problemer med å få pass, deriblant Arlen. Uten pass har du ingen rettigheter til jobb, utdanning osv.

I starten snakket de engelsk, men de bestemte seg for at skal man bli integrert og respektert, må man snakke norsk. Arlen har lært norsk på eget initiativ, gjennom venner og gjennom barna sine. - Man kan lære mye av tv og, ler Arlen. Han har familien sin i Kristiansand, mens Kamilla har ikke. - Mannen og barna er min familie, sier hun. Eliana er 10 og Aaron er 5, begge språkmektige allerede, og snart snakker de både norsk, engelsk og russisk.

Kamilla blir blank i øynene når hun forteller om første gang hun kom gjennom Flekkerøytunellen: - Jeg er kommet hjem! utbrøt jeg. Her var det trygt, fint og fredelig. Noe hun og familien ikke hadde kjent på mange år. Det ble avslag på avslag for Arlen, som ventet og ventet på en særdeles koronastengt flyplass i hjemlandet. Heldigvis fikk de god hjelp fra gode mennesker i Flekkerøy kirke. Smilet går nesten rundt når de forteller om all hjelpen de har fått her ute. Nettverk, venner og jobb for begge (som frivillige) i «Kafe’ Pust». Nyåpnet kafe’ akkurat når de trengte jobb, bra timing. Jeg spør Arlen hvordan han holdt ut på flyplassen. Han svarer at han hadde tro på at Gud var med ham hver dag og at det gav ham håp om ei framtid en dag. Tro kan flytte fjell. Han har tenkt mye på dette i de fire årene de var fra hverandre. De er begge kristne nå, men kommer fra et muslimsk land. Nå bruker de kirka så ofte som mulig og barna liker søndagsklubben veldig godt. Starte på nytt Jeg spør om planene videre nå som ting har roet seg. Arlen svarer at han er god til å fikse biler og ønsker å ta fagbrev som bilmekaniker til høsten. - Man må starte på nytt her i Norge, at jeg studerte på universitet før, gjelder ikke lenger uten papirer. Kamilla er glad når hun svarer: - Jeg ønsker å søke sykepleien etter

-Dere trives godt her ute, og etter 4,5 år her, hva tenker dere videre? - Vi ønsker å kjøpe en enebolig med hage, sier de i kor. -Er det noe dere savner fra hjemlandet, spør jeg. -Nei, egentlig ikke. Naturen i Norge er ganske lik den vi kom fra. Høye fjell, skog og innsjøer. Vi savner venner og familie, men nordmenn er hyggelige og varme. Jeg glemmer aldri ei dame i Mo i Rana en av de første dagene i Norge. Jeg var på vei til helsestasjonen. Hun sa: - Så spennende dere er, så fine dere er. -Hun var så ekte og god, minnes Kamilla. -Jeg tenkte at dette landet er godt. Hun har aldri glemt denne dama fra nord. Kamilla kunne selv lite norsk, men de to forstod hverandre likevel. Ser lyst på fremtida Avslutningsvis sier de to at de ser lyst på livet og framtida. - Flekkerøy har alt, turmulighetene er uendelige og fiskeplassene det samme, sier Arlen med glimt i øyet. Nå er det å fokusere på norsk språk frem mot norskprøven til sommeren. Språket er nøkkelen til veien videre. Vi ønsker dem virkelig lykke til med det. Et glimrende eksempel på at ting går bra til slutt, man må bare aldri gi opp håpet. Tålmodighet i bønn og tro, sier Arlen.

Kamilla blir blank i øynene når hun forteller om første gang hun kom gjennom Flekkerøytunellen: - Jeg er kommet hjem! utbrøt jeg. Her var det trygt, fint og fredelig. Arlen og Kamilla koser seg med kaffe og kake TEKST: SØLVI KARLSEN FOTO: SØLVI KARLSEN OG PRIVATE

21


ENDELIG VÅR! Årstiden vi alle har ventet på, er endelig her. Etter to år i «korona-dvale», er det et eventyr som møter oss på hagesenteret på Møvig. Øyas store gartner, Nils Guttormsen, møter oss med et stort smil. Hos han kan drømmen om en fin hage bli til virkelighet.

22

Den norske kirke Flekkerøy menighet


Det bugner av blomster og vekster i alle farger og fasonger. Vi setter oss ned på bakrommet for å lage intervjuet. Vi går i gang. Hva er det folk kjøper nå? -Det går mest i stemorsblomster, perleblomster og påskeliljer. Ja, og litt vårlyng. Selv om det er litt frost på nettene, går det bra med disse. De tåler det. Folk vil gjerne i gang med krukkene nå, de blir glade av det. Nils fortsetter: - Vi blir glade av nytt liv. Nytt liv i Guds skaperverk, sier han engasjert. -Sola skinner. Det spirer og gror, sier Nils, smiler og fortsetter: - Man bør plante i potter og krukker nå. Det går ellers mye i pynt, spesielt påskepynt i disse dager. Fristelsene er mange ser vi når vi snur oss rundt i lokalet. Hva bør vi ellers gjøre i hagen nå? Det er lurt å beskjære frukttrær og busker. Fjerne dødt løv og rake bort rusk og rask etter vinteren. Kalking og gjødsling er også bra å gjøre nå. Rosene bør du vente med, sier Nils. - De klipper du når bjørka har få «museører» på bladene, i mai måned en gang - Jeg elsker «gåsunger», utbryter Nils. - Når skuddene kommer på greiner og kvister, da blir jeg lykkelig. Skaperverket som fødes på ny. Vi kan se at det er en lidenskapelig gartner som snakker og som elsker jobben sin. Hva med forkultivering? - Ja, det er lurt å så frøene inne nå, sier Nils. - De trenger noen uker i romtemperatur før de plantes ut når varmen kommer en gang i juni. Det er mange som begynner i disse dager med å plante blomster og grønnsaker inne. Husk at du må bytte til ny og næringsrik jord. Ikke bruk den jorda du brukte i fjor. Hva med plen og stell av den?

det bare å prøve ut. Basilikum, oregano og koriander. Mulighetene er mange. Nils stopper opp og ser ut i lufta: - Husk at vi må nyte tida. Se, lukt og «ta inn» alt nytt liv som skjer. Ikke stress, men nyt øyeblikkene i hagen. Vi lurer på en ting til: - Er det ok å gjødsle med tang? Det er jo gratis og fra naturen. Nils sier at det kan bruker når saltet er ute og det har tørket en stund. Helt til slutt: Har du noen enkle hageråd som alle kan klare? Nils stråler og prater ivrig nå og kommer med ei liste - Bytt til ny næringsrik jord - Gjødsle ofte (med unntak av jordbær) - Installer vanningsanlegg med timer - Skaff deg en robotklipper til gresset - Husk at jo mer tid og arbeid du setter av til hagen din, desto finere blir den, sier Nils av erfaring. -«Du høster det du sår», sier gartneren med glimt i øyet før han gjør seg klar for å avslutte dagen og låse av butikken. Så sant, så sant, tenker vi. Nils er sannelig rett mann på rett plass. Takk, Nils! TEKST: SØLVI KARLSEN FOTO: RAGNHILD BEITE

Jeg elsker «gåsunger», utbryter Nils. - Når skuddene kommer på greiner og kvister, da blir jeg lykkelig. Skaperverket som fødes på ny.

-Det er lurt å kalke og gjødsle nå. Rake bort mose og så plenfrø på nytt. Ellers er det tida for å plante stauder, eller dele stauder. De tåler hard medfart, legger han til. -Hekken kan trimmes vår og sommer, men ikke sent på høsten. Hva med biene, hvordan får vi bier i hagen? Nils ler. Ja, de er jo viktige og glade i blomster. Plant blomster, så kommer biene, pollineringen starter og det blir formering på en, to, tre. Hva med dyrking av urter? - De kan være enkle å få til, spesielt ruccola. Ellers er

23


Leif Arnesen, 69 år. Gift med Marit. To barn, Stian og Karin. Fem barnebarn

Leif Arnesen en mann med allsidige interesser Jeg hadde gleden av å ta en prat med Leif Arnesen, og det ble en god samtale i klubbrommet til Fløy i Flekkerøyhallen. 24


Sykepleier med interesse for psykiatrien Leif har, bortsett fra i studietiden, bodd hele sitt liv på øya. For de som ikke vet hvem han er, så var moren hans søster Åse. Hun var sykepleier på Flekkerøya, og alle på øya visste hvem søster Åse var. Han gikk i morens fotspor, og arbeidet i sykepleien gjennom hele arbeidslivet. Det var psykiatrien som sto hans hjerte nærmest, og han jobbet 13 år på sykehuset på Eg og 24 år i tverrfaglig team i kommunen. Gudveigs bageri Han måtte over Vestergabet til Møvig for å finne kona, Marit, og de har to barn og fem barnebarn. Jeg er noen år yngre enn Leif, og det første minnet jeg har er fra Fløys årlige utlodning i gymnastikksalen på skolen i Myra på begynnelsen av 70-tallet. Bandet Tørvid Gusleif m/Reim stilte opp med selvkomponerte sanger, og det er ikke få fra øya som har nynnet på «Gudveigs Bageri». Bakeriet, og senere den populære kafeen, som en gang lå like ved det gamle fergeleiet på Lindebø. Bandet besto av TØRres Morris Tørressen, VIDar Tønnessen, GUStav Karlsen, LEIF Arnesen, og av og til var REIMund Magnussen med. De skapte topp stemning med god musikk og tørrvittig humør. «Vidar, lønn Arnesen», kunne Tørres Morris plutselig si til Vidar mellom sangene. Korsang Sang og musikk har vært en viktig del av Leifs liv der han har vært med i mange kor. Det startet med Ungdomskoret med Knut Pedersen som dirigent, og midt på 70-tallet ble han med i et nytt ungdomskor som ble ledet av Frank Nilsen. På den tiden kjøpte Leif en bassgitar, og etter hvert ble han så flink at den ble en del av ungdomskoret. Noe ikke alle synes var helt stuerent, men det gikk seg til. Som en kuriositet kan det nevnes at for ca. tre uker siden var kirka fylt til randen da Believe Dansestudio arrangerte en fantastisk danseforestilling. Leif var også med i Brødrekoret, med Arne Axelsen og Arnold Pedersen blant lederne. «Det er ikke nødvendig med øvelse på mandag, for vi skal jo synge på lørdag», kunne de få beskjed om, noe Leif synes var litt spesielt. Deretter ble det Menighetskoret, ledet av Roald «Udover» Guttormsen, før han nå er med i Korall med Magritt Elveseter som dirigent. I Korall synger han sammen med datteren Karin, noe han synes er stas. Fotballsyn Jeg var trener for A-laget til Fløy for mange år siden, og var så heldig å ha Leif med i støtteapparatet som en av oppmennene. Vi var på fantastiske turer til Cuba, Brasil og Gran Canaria, med Terje Marcussen som primus motor. Jeg var i overkant ivrig på sidelinjen, og i en kamp brølte jeg «Du må fullføre løpet» til en av spillerne. «Og bevare troen», kom det

stillferdig fra Leif som satt på innbytterbenken. Leif fikk et fotballsyn i 2005. Han drømte midt i sesongen at Fløy måtte ha 52 poeng for å rykke opp i 1. divisjon (der Start er nå), men at vi ville ende på 50 poeng. Før den siste og avgjørende kampen hadde Haugesund 50 poeng, og vi hadde 49 poeng. Kampen endte 1-1, og dermed rykket Haugesund opp. For Leif var spenningen over lenge før kampen ble spilt, for han var overbevist om at vi ikke ville greie det. Dessverre fikk han rett. For å fortsette fotballterminologien, så meldte Leif overgang fra Frikirken til Den norske kirke for noen år siden. «Det er her jeg hører hjemme, vi har fått en fantastisk kirke, vi har en flott prest som i tillegg deler min store fugleinteresse, og som i talene sine bringer inn mange, flotte fuglemetaforer», sa Leif. Også på fotballbanen er Leif opptatt av fugler. Midt i en bortekamp mot Kopervik på Karmøy, reiste han seg fra innbytterbenken og ropte «Se, Dagfinn, ei havørn!». Dagfinn Grastveit trodde ikke sine egne øyne og ører, men like etter tok Fløy ledelsen 1-0. Leif er fremdeles svært aktiv i Fløy, og er nå inne sitt sjette år som formann i klubben. Fugleinteresse Når han går tur, ser han som regel oppover og er intenst lyttende etter fuglesang. I skrivende stund har han observert at tjelden, viba og stæren har kommet tilbake fra sydlige breddegrader. Han kjenner igjen de fleste fuglene på sangen, men må holde seg oppdatert. En sykdomsperiode Fo to år siden ble Leif livstruende syk. Det var magen som ikke fungerte som den skulle, han fikk blodforgiftning, og i fem dager svevde han mellom liv og død i kunstig koma på Rikshospitalet. Han tok av seg nærmere 15 kilo, hjertet og nyrer fikk seg en skikkelig trøkk, og han kunne ikke stå på beina. «Jeg var helt på grensen, og vil gjerne benytte anledningen til å takke for alle som husket på meg i sykdomsperioden», sa Leif med takknemlighet i blikket. Nå har han lagt på seg de 15 kiloene igjen, går mye turer, og er på god vei til å bli i like god form som før sykdommen. Til slutt spurte jeg Leif om han hadde noe mer på hjertet. Han hadde lyst til å si at tilhørigheten i menigheten betyr mye for han, og at han er spesielt glad i Gudstjenestene. Han hadde også en oppfordring om å leve i nuet, være til stede her og nå, og finne noe å være interessert i. TEKST: PAUL RICHARDSEN FOTO: ARILD HANSEN & PAUL RICHARDSEN

25


KIRKENYTT

Rasken gutteforening:

40ÅR

Rasken gutteforening startet i 1982. Dag Thomassen og Jan Egil Norheim har vært med hele tiden , i 40 år annenhver tirsdag. Arbeidsmøtene har de på sløydsalen på skolen. Årets basar ble gjennomført med fulle hus lørdag 26.mars, sammen med Sennepskornet jenteforening og Sydkorset jenteforening. Resultatet ble over 60.000 kroner, som i år går til 2 menigheter i Estland som Det Norske Misjonsselskap samarbeider med. På sin første basar fikk de inn i underkant av 20.000 kroner, så gjennom årene har det blitt mange penger som er blitt sendt ut i verden fra gutteforeningen, for at nye kan bli kjent med Jesus.

BELIEVE DANSESTUDIO

Onsdag 16.mars arrangerte Believe dansestudio deres første danseforestilling. 100 jenter og gutter fra Believe i alderen 4-16 år danset av hele sitt hjerte til ære for Gud for fullsatt sal. Dansere fra Ansgar bibelskole, Flekkerøy misjonskirke og Vari atix deltok også i forestillingen. Det ble en minneverdig kveld.( Believe dansestudio har dansekurs i Flekkerøy kirke mandager og onsdager. Believe er for alle, med og uten tidligere danse erfaring. Les mer om Believe dansestudio på( www.believedans.com TEKST: MARIA KRISTOFFERSEN FOTO: ANDERS GODØ

26

Den norske kirke Flekkerøy menighet


Glede da 86 ungdommer dro på tur til Stavanger!

Etter to års pause kunne ENDELIG en av de større ungdomsfestivalene gjennomføres som normalt; Impuls Stavanger er en ungdomskonferanse som samler 2000 ungdommer i IMI Kirken. Hele 86 av disse var fra Flekkerøy menighet! De fikk oppleve engasjerende forkynnelse; utfordrende seminarer, samholdet i den lille gruppa vår, og i den store gruppa på en svært stor festival. Det ble mye latter og moro, men også alvor og til ettertanke. Vi gleder oss allerede til Impuls 2023!

27


Mange sangstruper og musikere inviterte til storslått konsert i kirken Denne flotte gjengen med vokalister og musikere var med under støttekonserten i Flekkerøy kirke søndag kveld. Foran fra venstre: Siw Therese Thomassen, Edel Dale, Mathea Kilane Pedersen, Asbjørn Nilsen Aadnevig og Mette Sørensen. Andre rekke fra venstre: Hanne Sofie Rosenvinge, Hege Instanes og EvaGrethe Befus. Tredje rekke fra venstre: Frank Otto Pedersen, Per Ove Løvsland, Karen Kilane, Irene Svozilik, Karen Skeie Huitfeldt, Audun Flaa Nilsen, Emerentse Guttormsen, Andreas Dale, Rakel Nakkestad, Roald Guttormsen og Mattis Eng (foto Arild Hansen)

Støttekonsert for Ukraina - Nå må vi bare få takke alle som har bidratt til denne flotte konserten i kirka vår på Flekkerøy. Da mener jeg vokalister, musikere, den flotte gjengen bak lyd og lys, ja, alle som har bidratt. Og ikke minst til alle bidragsyterne, sa Roald Guttormsen i sin takketale til rundt 300 gjester forrige søndag.

I forkant av konserten var det lagt opp til en «spleis» hvor folk kunne vipse inn det de måtte føle for. I løpet av denne flotte søndagskvelden var folket i tillegg i et skikkelig giverhumør. - Vi fikk inn rundt 200.000 kroner. Det gleder oss veldig, sa Roald og Asbjørn etter konserten.

Asbjørn Nilsen Aadnevig (t.v.) og Roald Guttormsen var primus motorer bak konserten i kirken (foto Arild Hansen)

Edel Dale f.v., Mathea Kilane Pedersen, Charlotte Schøgren og Siw Therese Thomassen trollbandt en smekkfull kirke med sine vakre sanger (foto Arild Hansen).

I spann med Asbjørn Nilsen Aadnevig trommet han sammen til en innsamlingskonsert som var myntet mot ofrene i krigen i Ukraina. - Mange som sitter her i kveld minnes godt Tsjernobylulykken på tidlig 1990-tallet, og hvilken betydning det skulle få for Flekkerøy-folk i etterkant. Rundt 60 barn kom til øya, og mang en familie her ute tok dem i mot med åpne armer. Noen har også holdt kontakt med dem i ettertid, sier Roald til «Horisonten».

28

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Pastor Analoly Kalvzhny talte i en videooverført telefonsamtale med primus motor Roald Guttormsen datert 5. mars.

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN / N247


Korallkonsert med Garness

“Gåten om korset” Påskekonserten med tittelen «Gåten om korset» samlet en nesten fullsatt kirke denne onsdagskvelden i slutten av mars. Dette er andre gang Korall samarbeider med duoen Garness. Forrige gang var i Vågsbygd kirke mens vi bygde ny kirke på øya. Og etter konserten uttalte Garness at de gjerne kommer tilbake til Korall, og den vakre kirka vår!

Dirigent Magritt Elveseter

29


Aktiviteter

Med forbehold om endringer

FASTE AKTIVITETER BARN/UNGDOM Babysang, 0-12 mnd Puls i Flekkerøy kirke. Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30. Deler av året

Betweens, 5.-8.trinn Puls i Flekkerøy kirke. Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester). Home2You, 5.-7.trinn Private hjem. En fredag i mnd i høysesongen, kl.17.30-19.00

VOKSNE/ALLE Pust, Alle Flekkerøy kirke Mandag til fredag, 11.00-14.00.

You2 Fritidsklubb, 6. – 8. trinn Flekkerøy kirke. En fredag i mnd i høysesongen, kl.19-21 Konfirmantundervisning, 14-15 år Flekkerøy Kirke. Ca annenhver torsdag kl.18.00-19.30 Søndagsklubben, 0-10 år Menighetssalen, Flekkerøy kirke Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

Soul Teens, 9.trinn + Kirkesalen i Flekkerøy kirke. Annenhver tirsdag, 19.30-20.30

Unge voksne, 20 + Puls i Flekkerøy kirke En fredag i måneden, kl.20.00

Sennepskornet barneforening, 2-4.trinn Menighetssalen i Flekkerøy kirke. Annenhver mandag, 18.00-19.00.

Korall-øvelse, Voksne Flekkerøy kirke, Annenhver onsdag, kl.19.30

Large ungdomsmøter, 8. trinn + Flekkerøy Kirke. Lørdager kl 20.00 Krik, 8.trinn -19 år Flekkerøyhallen Fredag kl.18.00 -20.00 FløyBaGos barnekor, 4 -6 år Menighetssalen i Flekkerøy kirke Annenhver tirsdag, 17.30-18.15 SoulKids, 1.-4. trinn Kirkesalen i Flekkerøy kirke. Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45 Gutteforeningen Rasken, 3- 6. trinn Sløydsalen på Flekkerøy skole Annenhver tirsdag 18.00-19.30 Sydkorset jenteforening, 5-8.trinn Puls i Flekkerøy kirke Annenhver mandag, 18.30-20.00 Soul Children 5.-8.trinn Kirkesalen i Flekkerøy kirke. Hver tirsdag, 18.00-19.30

30

Den Den norske norske kirke kirke Flekkerøy Flekkerøy menighet menighet

Strikkekafé, Voksne Flekkerøy kirke. En mandag i måneden, Kl. 19.00

Onsdagskirke, Alle Flekkerøy Kirke. Annenhver onsdag, kl.19.30-21.00 Hverdagsmesse, Alle Flekkerøy kirke. En torsdag i måneden, 19.30 Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke. Søndager kl 11.00 Bønnemøte, Alle Hjerteslag Annenhver mandag, kl.19.00-20.00 Morgentidebønn, Alle Stangefjellet. Onsdager kl 07.00 – 07.15 Deler av året. Tidebønn, Alle Hjerteslag Annenhver onsdag, kl.19.00-19.20 Morgentidebønn, Alle Hjerteslag Torsdager kl 07.30 – 07.45 Eldretreff, 60 + Menighetssalen i Flekkerøy kirke. 1. lørdag i mnd kl.15.00-16.30


Pust (kafé) Mandag–fredag: 1100 – 14.00 Lørdag: Stengt

ENKELTARRANGEMENT I PERIODEN Onsdagskirke, Voksne Flekkerøy kirke 6. april kl. 19.30

Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 22. mai kl. 11.00

Menighetstur 2022, Alle Åpta misjonssenter 26.-28. august

Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 10. april kl. 11.00

Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 29. mai kl. 11.00

Skjærtorsdagsgudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 14. april kl. 19.00

Øygospel 2022 Ungdom/voksne Flekkerøyhallen 2. – 5. juni

Utlodning – Hjertelaget, Vi over 60 år Flekkerøy kirke 3. september kl. 15.00

Langfredagsgudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 15. april kl. 11.00

Øygospelgudstjeneste, Alle Flekkerøyhallen 5. juni kl. 11.00

Påskedagsgudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 17. april kl. 11.00

Reach-konferanse, Ungdom Flekkerøy kirke 11. juni kl. 12.00

Onsdagskirke, Voksne Flekkerøy kirke 20. april kl. 19.30

Friluftsgudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke, bakhagen 12. juni kl. 11.00

Menighetens årsmøte, Alle Flekkerøy kirke 21. april kl. 19.30 Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 24. april kl. 11.00 SoulChurch, Alle Flekkerøy kirke 24. april kl. 16.00 Hverdagsmesse, Voksne Flekkerøy kirke 28. april kl. 19.30 – 20.30 Tårnagenthelg Flekkerøy kirke 30.april kl. 11-1530 Familiegudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 1. mai kl. 11.00 Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 8. mai kl. 11.00 G2 – gudstjeneste, Ungdom/voksne Flekkerøy kirke 8. mai kl. 19.00 Hverdagsmesse, Voksne Flekkerøy kirke 12. mai kl. 19.30 – 20.30 Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 15. mai kl. 11.00

Konfirmantenes gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 4. september kl. 17.00 Onsdagskirke, Voksne Flekkerøy kirke 7. september kl. 19.30 Familiegudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 11. september kl. 11.00

Fellesgudstjeneste, Alle Voie kirke 19. juni kl. 11.00

Konfirmasjonsgudstjenester Konfirmanter med familier Flekkerøy kirke 17. september kl. 11.00 og 13.00

Fellesgudstjeneste, Alle Vågsbygd kirke 26. juni kl. 11.00

Onsdagskirke, Voksne Flekkerøy kirke 21. september kl. 19.30

Fellesgudstjeneste, Alle Voie kirke 3. juli kl. 11.00

Gudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 25. september kl. 11.00

Fellesgudstjeneste, Alle Vågsbygd kirke 10. juli kl. 11.00 Fellesgudstjeneste – friluft, Alle Flekkerøy kirke, bakhagen 17. juli kl. 11.00 Fellesgudstjeneste, Alle Voie kirke 24. juli kl. 11.00 Fellesgudstjeneste, Alle Vågsbygd kirke 31. juli kl. 11.00 Fellesgudstjeneste, Alle Flekkerøy kirke 7. august kl. 11.00 Speidergudstjeneste, Alle Kårholmen 14. august kl. 11.00

Viktige datoer senere i høst: X-largehelg for ungdom, Ungdom Flekkerøy kirke 14.-16. oktober Menighetshelg, Alle Flekkerøy kirke 11.-13. november Bispevisitas, Alle Voie og Flekkerøy kirke 15.-20. november Julemarked, Alle Flekkerøy kirke 26. november

Familiegudstjeneste – friluft, Alle Flekkerøy kirke – bakhagen 21. august kl. 11.00

Endringer kan forekomme. Følg med på www.flekkeroymenighet.no

31 31


www.andas.no Døgntelefon: 38177450

32

Den norske kirke Flekkerøy menighet


Fiskåtangen

Taktelt - Kajakk - SUP - Camping Mjåvannsvegen 51 / friluftsoutlet.no

Vil du annonsere i Flekkerøy Menighetsblad? Skippergata 47A, 4611 Kristiansand tlf 461 90 056 • annelinebegravelsesbyraa.no

Kontakt Rune Nikolaisen tlf 905 91 362

33


9 kjappe

Tove Nilsen Grastveit 1. Hvem er du? Som elevene på skolen sier: «Æ du ho derre kontordama.?.» Ja, det er meg! 2 Hva er best med Flekkerøya? Det at alle sier «Hei» til hverandre og selvfølgelig på sjøen og i naturen. 3. Er det noe du ville ha endret på her ute på Øya? Jeg kunne gjerne ønske meg ei sommerferge til Kristiansand og en ferskvaredisk i butikken.. 4 Hva slags forhold har du til kirka og egen tro? Tro i hverdagen er viktig for meg. Vi er alle skapt i Guds bilde så ingen er langt borte fra Gud. Jeg er glad i kirka og gudstjenesten- hvor Gud har gitt løfte om at der vil han spesielt møte oss gjennom Ordet og Sakramentene. 5. Hvordan er Øya om 50 år? Jeg håper at en kan bevare noe av det som særpreger øya med bl.a at folk hilser på hverandre, bryr seg om og hjelper hverandre. 6. Er det noe du brenner for? Jeg er veldig glad i mennesker og liker å snakke med folk om alt fra tro til middagsmat. Har vært engasjert i Kirkens SOS-telefon gjennom flere år. Så synes jeg det er litt spennende å prøve å få folk med til ulike oppgaver

de min r jeg valgt for å gle «Dette bildet ha bil» m elsker å kjøre mann Dagfinn so

7. Hva har du lært av livet etter å ha levd noen tiår? Tenker nok mer over at dagene ikke må tas for gitt - at hver dag er en sjelden gave! Så elsker jeg følgende sitat av Per Fugelli: «Lev livet - opplev alt du kan. Ha det gøy - vær litt gal og litt rar. Gå ut og gjør noen feil - for det kommer du til å gjøre uansett. Ikke prøv å være perfekt - vær heller en utmerket versjon av deg selv!”. 8. Er det noe du aldri kommer til å gjøre eller prøve? Å spise makrell i tomat! 9. Har du et godt råd til de unge som vokser opp her ute? Vær stolt at stedet du kommer fra. Tro på deg selv, vær ydmyk i møte med andre mennesker. Bruk naturen aktivt!

34

Den norske norske kirke kirke Den Flekkerøy menighet menighet Flekkerøy


Horisonten April 2022 Flekkerøy menighetsblad

Trond Sjøvold Kirketjener trond.sjovold@kristiansand.kommune.no

Ansvarlig utgiver: Flekkerøy menighet

Jon Harald Balsnes Organist jonharaldbalsnes@gmail.com

I redaksjonen: Marit S. Loland Tveit Redaktør Arild Hansen Journalist Sølvi Alexandra Karlsen Journalist Paul Richardsen Journalist

Else Norheim Trosopplærer else.norheim@kristiansand.kommune.no Arne Nilsen Berge Menighetspedagog for ungdom Arne.Berge@kristiansand.kommune.no Aase Randi Iversen Renholder av menighetslokalet

Rune Nikolaisen Annonsesalg og koordinator Ragnhild Beite Grafisk design Trykk: 07 Media Tips: redaksjon@flekkeroymenighet.no

Flekkerøy menighet Vragesløyfen 1 4625 Flekkerøy Telefon: 38 19 68 10 E-post: flekkeroy.menighet@ kristiansand.kommune.no Nettsted: flekkeroymenighet.no Facebook: Flekkerøy menighet Kontortid: Mandag – torsdag 9.00–15.00

FAMILIENYTT DØPTE: 041221 050222 200222 200222 060322 200322 270322

Gabriel Skage Meyer Fredrik Norheim Lea (Flekkerøy bedehus) Victor Moan Filippa Norheim Amelia Norheim (Flekkerøy bedehus) Lucas Tharaldsen Pettersen Simon Skjekkeland

DØDE: 281221 070122 100222 190322 260322

Johannes Tørressen Tom Edward Robsahm Torstein Elefsen Matha Thelma Opsahl Irene Jakobsen

Bankgiro: 3000.07.70031 Vipps: 114621 _ Ansatte: Håkon Borgenvik Sokneprest hakon.borgenvik@kristiansand.kommune.no Roy Øverland Daglig leder/Menighetskonsulent roy.overland@kristiansand.kommune.no

35


Den norske kirke

Til alle tider En tåre renner fra ikonet en mager mann med tornekrone grepet ser jeg ned min tro, mitt håp, min fred jeg ser hva jeg har gjort og legger kronen bort strafien lå på deg skammen bærer jeg

Et ord, en mann, et speil, en gåte forundret ser jeg speilet gråte så lite tro jeg har jeg overhører svar jeg trodde det var meg som skulle redde deg skamfull ser jeg ned det var du som led

En mager mann som stille lider evig Gud til alle tider I himmel og på jord min frelser og min bror jeg ser hva du har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg nåden bærer meg Av Bjørn Eidsvåg


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.