Fair Play Agder

Årsrapport 2025

Mange av varslene har kommet fra våre medlemmer. Når du varsler, blir du hørt. Det nytter å melde fra.

Fair Play Agder (FPA) har i løpet av året mottatt og behandlet 149 saker (120 i 2024), en økning på 24 %. Varslene har blant annet handlet om svart arbeid, sosial dumping/lønnstyveri, alvorlige HMS brudd og annen økonomisk kriminalitet.

FPA har sendt 254 rapporter til kontrollmyndigheter og andre instanser. Varsler sendes til relevante offentlige myndigheter og samarbeidspartnere basert på sakens karakter, alvorlighetsgrad og risikobilde. Ett og samme varsel kan sendes til flere mottakere samtidig.

Dette gjøres for å sikre helhetlig oppfølging, styrke koordineringen mellom etatene og redusere risikoen for at alvorlige saker faller mellom ulike ansvarsområder.

I 57 % av sakene har virksomhetene fått redusert, eller betydelig redusert, sitt handlingsrom. Det vil si at virksomhetene har fått tilsyn, pålegg fra kontrollmyndighetene, eller omtale i media. Enkelte har gått konkurs, mens noen virksomheter har «ryddet opp» etter å ha mottatt henvendelse direkte fra Fair Play Agder.

Fair Play Agder vil hevde at flere av varslene vi mottar, ikke ville kommet til myndighetenes kunnskap dersom ikke Fair Play Agder videreformidlet dem.

Dette er noen av resultatene i 2025 – detaljene finner du i denne rapporten!

Hilde Waage, styreleder i FPA, har ordet

2025 har tydelig vist behovet for et sterkt og samordnet arbeid mot arbeidslivskriminalitet i Norge og Agder. Fair Play Agder har gjennom året vært en viktig aktør for å sikre rettferdige konkurransevilkår i flere bransjer, og vi opplever økende tillit fra bedrifter som aktivt søker veiledning for å gjøre ting riktig.

Samtidig er utfordringsbildet uendret: Useriøse aktører, sosial dumping og brudd på arbeidslivets regler, påvirker både arbeidstakere, seriøse virksomheter og lokalsamfunn. Dette understreker betydningen av vårt arbeid, og av et tett samarbeid mellom næringslivet, myndigheter og organisasjoner.

I 2025 har samarbeidet med politi, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, kommuner og næringsforeninger, stått sterkt. Det samme gjelder vårt forebyggende arbeid overfor elever,

lærlinger og unge arbeidstakere – et område som på sikt er avgjørende for et mer bærekraftig arbeidsliv i regionen.

Styret vil takke alle som har bidratt med tips, dialog og samarbeid i året som har gått. Deres innsats styrker vårt arbeid og gjør det mulig å avdekke og motvirke urettmessig konkurranse.

På vei inn i 2026 står Fair Play Agder fast ved sitt mål: Å bidra til et arbeidsliv i Agder som er seriøst, trygt og rettferdig – for alle.

På vegne av styret i Fair Play Agder

Hilde Waage

Styrets leder

Hva er omfanget av økonomisk kriminalitet på Agder?

Tall for politiets nasjonale trusselvurdering (2026) viser at ca 8,5 milliarder forsvinner årlig som følge av økonomisk kriminalitet i regionen. Det er nesten dobbelt så mye som hele veiprosjektet E39 Kristiansand - Mandal (4,7 milliarder) Foto: Google maps

Det er fortsatt vanskelig å konkludere med hvor store utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er på Agder. Tall fra politiets nasjonale trusselvurdering oppgir at kostnadene for kriminaliteten i Norge representerer 3% fastlands BNP. Dvs. ca. 130 milliarder kroner hvert år. For Agder sin del betyr det 8,5 mdr

De senere årene har Agder opplevd et høyt antall konkurser, særlig innen byggebransjen. I flere av disse konkursene foreligger det mistanke om grov økonomisk kriminalitet.

Politiet i Agder peker i sin trusselvurdering for 2025 på at flere kriminelle grupperinger er involvert i arbeidslivskriminalitet i regionen, og FPA har mottatt varsler knyttet til enkelte av disse miljøene.

Sakstilfanget hos FPA har økt betydelig de siste årene. I 2025 økte antallet saker med 24 prosent sammenlignet med 2024, samtidig som flere saker er blitt mer omfattende og komplekse. I store deler av FPAs saksportefølje ser vi at utfordringene er særlig utbredt innen bransjer og fagområder som krever lite eller ingen formell kompetanse. Sårbare utenlandske arbeid-

stakere som ikke er organisert, er ofre i mange av sakene FPA behandler.

FPA har et godt og velfungerende samarbeid med A-krimsenteret og Agder politidistrikt, samt et tett og konstruktivt samarbeid med Arbeidstilsynet, fylkeskommunen, og flere av kommunene i regionen. FPA opplever i økende grad å bli benyttet som en faglig ressurs innen seriøsitetsarbeid, både av kommuner og næringslivet på Agder.

FPA har i 2025 kjøpt konsulenttjenester av en tidligere politiansatt med lang erfaring fra arbeid arbeidslivs/økonomisk – kriminalitet. Dette har ført til at daglig leder, Leif Vagle har kunnet behandle flere saker og jobbe mer operativt.

Hvordan er situasjonen knyttet til arbeidslivskriminalitet nasjonalt?

Rapporter fra kontrollmyndighetene peker på positive resultater knyttet til enkelte områder. Men det er fortsatt ingen som kan si om det samfunnsøkonomiske tapet grunnet arbeidslivs-/økonomisk kriminalitet har blitt redusert eller økt. Noen av tiltakene som det hevdes har gitt positive resultater er:

Tverretatlig samarbeid

• De fire etatene som jobber sammen i A-krimsamarbeidet — Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet — rapporterer at når de samordner virkemidler og kontrollerer i fellesskap, gir dette konkrete resultater i form av avdekkede lovbrudd og bedre målrettet innsats.

• Det tverretatlige samarbeidet har også styrket kunnskapsbygging, forebygging og kontrolldeler mellom etatene.

Kontroll og reaksjoner har effekt

• Evalueringer tyder på at direkte reaksjoner og pålegg fra tilsyn ofte har god effekt – særlig når mangler blir påpekt og fulgt opp med tvangsmidler.

• Likevel er datagrunnlaget om hvilke effekter dette faktisk gir (for eksempel varige endringer i aktørers adferd), fortsatt begrenset og usikkert.

Flere nye virkemidler er innført

• Bl.a. lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025, gir

Arbeidstilsynet utvidede fullmakter — som mulighet til å sikre bevis og ilegge gebyrer direkte på stedet — nettopp for å gjøre innsatsen mer effektiv.

Utfordringene er fortsatt store:

• Politiet henlegger fortsatt rundt 60 % av saker knyttet til økonomisk kriminalitet.

• Skatteetaten og Arbeidstilsynet opplever at saker de har brukt mye ressurser på å anmelde, blir henlagt.

• Fair Play Bygg Norge m.fl. har pekt på at kriminalisering av lønnstyveri, har medført svært få dommer. Noe som antagelig viser at selve lovparagrafen ikke er god nok.

Det er mye arbeid på gang i kjølvannet av behandlingen av Stortingsmeldingen – «Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet». Men «kreftene» og motivasjonen i profitten som ligger i den økonomiske kriminaliteten, er formidabel og trenger sterke motkrefter.

Kilder: Politiet – Skatteetaten - Arbeidstilsynet

Dette bakrommet møtte a-krimsenteret ute på kontroll av en butikk. Foto: A-krimsenteret

149 saker fra 2025 fordelt på bransjer

Eiendom 10%

Transport 4%

Renhold 5%

Verksted/bilpleie 8%

Andre (verft, industri, finans osv 22%

Proffmarked bygg og anlegg - privat 18%

Privatmarked bygg 19%

Hotell og restaurant 9%

Proffmarked bygg og anlegg - offentlig 5%

FPA har registrert 584 saker totalt siden oppstart i oktober 2020. Våre tidligere funn om hvilke bransjer som er mest utsatt for arbeidslivkriminalitet, er fortsatt gjeldende. Det er bransjer som kreve liten eller ingen kompetanse. I tillegg så er de fleste ofrene

utenlandske arbeidere eller studenter.

Det er fortsatt byggebransjen som dominerer i porteføljen til FPA med 42 % av sakene (49 % 2024). Det er innenfor ROT-segmentet (rehabilitering, ombygging og tilbygg), en står overfor store utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. Tipsene dreier seg om svart arbeid, manglende kontrakter og kontant betaling. I proffmarkedet er det manglende kontroll av underentreprenører og arbeidsforhold. Påseplikten hos hovedleverandør svikter i mange tilfeller. Noe som åpner muligheten for useriøse aktører. Ofrene er i stor grad utenlandske arbeidere som ikke kjenner sine rettigheter og står utenfor det organiserte arbeidslivet. Myndighetenes kapasitet til å avdekke ulovligheter er fortsatt begrenset, og selv om brudd avdekkes, er sanksjonene ofte for milde til å ha avskrekkende effekt. Seriøse aktører taper i oppdrag til useriøse virksomheter, som opererer med lavere priser ved å bryte lovverket. Dette truer kvaliteten og sikkerheten i byggeprosjektene.

§ 6. Påseplikt

Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Restaurantbransjen

Denne bransjen har FPA hatt fokus på, og det har medført medieoppslag. Det er vanskelig å konkludere, men vårt inntrykk er at fokus fra media gir positiv effekt. FPA følger med i bransjen og det er en bransje som trenger et sterkere fokus. Det er mange utenlandske deltidsansatte arbeidstakere og norske unge studenter, som ikke kjenner sine rettigheter. Dette blir utnyttet av arbeidsgivere. Ansatte betales svart. Det er også utbredt i bransjen at ansatte går under minstelønn og jobber lange skift uten overtidsbetaling. Dette skaper store konkurransefortrinn overfor de seriøse i bransjen. Kontrollmyndighetenes kapasitet er begrenset i arbeidsintensive perioder, som sommeren og andre ferieperioder. Dette utnyttes av de useriøse.

Eiendom

Denne porteføljen er variert, men mye er eiendomsselskaper knyttet til byggebransjen. Forhold som er rapportert, er bla. bedragerier og konkurskriminalitet.

Renhold

Varslene vi mottar fra denne bransjen er i hovedsak manglende lønn/lønnstyveri, og ulovlige arbeidstider. Det er i tillegg mangel på kontrakter og HMS-kort. Manglende HMSkort kan være indikasjon på at man arbeider svart. De fleste fornærmede i slike saker er uorganiserte, utenlandske kvinner. De kjenner ikke sine rettigheter, og er glad for å ha en jobb. Det er en krevende bransje å kontrollere, da disse ofte jobber bak «lukkede» dører kveldstid. Derfor er det lite operativ kontroll av disse virksomhetene fra myndighetene. FPA har i flere saker varslet om manglende HMS-kort hos renholdere. Vi har fulgt Arbeidstilsynet i noen av disse sakene, hvor det ikke har medført OTG (overtredelsesgebyr). Argumentet fra Arbeidstilsynet er at kravet for at virksomheten kan ilegges OTG, er at mangelen må avdekkes under renholdsarbeidet.

OTG

Overtredelsesgebyr er en administrativ reaksjon som Arbeidstilsynet kan gi når en virksomhet har gjort alvorlige eller gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven eller andre lover de håndhever.

HMS kort

HMS-kort er et obligatorisk identifikasjonskort som arbeidstakere må ha på seg synlig. Det er påbudt i følgende bransjer: Bygge- og anleggsplasser – renholdsbransjenbilpleiebransjen

Andre FPA mottar varsler om arbeidslivskriminalitet fra alle bransjer. I porteføljen ser vi en tydelig økning i antall saker, noe som tyder på at ordningen er blitt godt kjent i regionen. Utover bransjene som fremgår av diagrammet, har vi mottatt flest varsler fra helse- og velværesektoren, finansbransjen, landbruk og industri, og verftsindustrien. I varslene er det følgende problematikk som går igjen: Manglende overtidsbetaling, brudd på arbeidstidsbestemmelser eller bruk av uregistrert arbeidskraft. Svikt i HMS-rutiner, brudd på sikkerhetsbestemmelser eller sosial dumping.

149 saker fra 2025 fordelt på sakskategori

Falske opplysninger 19%

Helse, miljø og sikkerhet 26%

Sosial dumping 17%

Undersøkelse 11%

Økonomisk kriminalitet 27%

Falske opplysninger ......................... 40

Sosial dumping/lønnstyveri ............. 35

Undersøkelse ................................... 23

Økonomisk kriminalitet .................... 58

Helse miljø og sikkerhet ................... 56

Saker med falske opplysninger har økt fra 5 % i 2024 til 19 % i 2025. Falske opplysninger kan være dokumentforfalskning (fiktive kontrakter og fakturaer o.l.), falske godkjenninger, trygdesvindel, stråpersoner mm.

Årsakene kan være flere, men en er uten tvil at FPA har fått mer kapasitet til å gå dypere inn i enkeltsaker. Det viser også at antall undersøkelsessaker har blitt halvert, sammenlignet med 2024.

Lønnstyverianmeldelser blir som oftest henlagt av politiet over hele landet. Siden bestemmelsen kom inn i straffeloven, har det per mai 2025 kun falt tre dommer i slike saker. I mange saker som varsles til FPA, ønsker de fornærmede å være anonyme. Der anonymitet ikke kreves, har FPA i flere tilfeller fått arbeidsgivere til å gjøre opp med ansatte.

Det er store mørketall i lønnstyverisaker, og varslene kan gjelde virksomheter med mange ansatte. Typiske forhold er brudd

på minstelønnssatser, manglende overtidsbetaling og tillegg, samt manipulering av timelister.

FPA gjør de fornærmede oppmerksom på muligheten til å anmelde, men nevner samtidig muligheten for at saken blir henlagt. Derfor er det mange som avstår fra å anmelde saken sin.

Når Arbeidstilsynet avdekker manglende lønn og tillegg, stilles det sjelden krav om full etterbetaling. Dersom krav fremmes, gjelder det ofte bare noen måneder tilbake i tid.

Minstelønnskravet

I visse bransjer betyr at arbeidstakere har krav på en fastsatt minste timelønn, uavhengig av om virksomheten er bundet av tariffavtale. Bransjer med minstelønn: Bygg – Renhold - Verft - Landbruk og gartneri - Overnatting, servering og catering.

HMS-sakene som dominerer, er farlig arbeid i høyden. I de tilfeller dette er varsler, eller at Fair Play Agder avdekker dette under «kontroll», så blir det stanset. FPA har ingen myndighet, men oppfordrer til stans. I grove tilfeller varsles sakene til Arbeidstilsynet. I sakene registrert som økonomisk kriminalitet, dominerer svart arbeid, skattesvik, hvitvasking og bedragerier.

Effekten av virksomheten til FPA

Ukjent 3%

Betydelig redusert handlingsrom 13%

Redusert handlingsrom 44%

Ikke redusert handlingsrom 40%

Ikke redusert handlingsrom 60

Redusert handlingsrom 65

Betydelig redusert handlingsrom 19

Ukjent 5

Hvilken effekt har deler av arbeidet til FPA hatt?

Det er ikke alltid like lett å måle resultater/effekt av forebyggende arbeid. I vårt saksbehandlingssystem kan vi gjøre analyse av hvorvidt virksomhetene vi har rapportert på har fått redusert sitt handlingsrom. Faktorer som gjør at handlingsrommet blir redusert er f.eks. om virksomheten har fått bøter/gebyrer, pålegg gjennom kontroll, mistet/blitt kastet ut fra oppdrag, omdømmetap, medieomtale, tapt økonomisk, eller gått konkurs. Effekten har økt fra 2024 med 53 % til 57 % i 2025. Vi er stolte av disse resultatene. For FPA har det hele tiden vært et mål å forberede sakene så godt som mulig før de sendes videre til kontrollmyndighetene.

Mottakere – helhetlig og koordinert varsling

Annen 12%

Uavklart / ikke mottaker 9%

Bank, forsikring 3%

Media 3%

Statens vegvesen 3%

RVO 9%

Arbeidstakerorganisasjoner 5%

Arbeidstilsynet 10%

Skatteetaten 3% Kommuner 5%

Politiet 11%

A-krim senteret 27%

FPA sender varsler til relevante offentlige myndigheter og samarbeidspartnere basert på sakens karakter, alvorlighetsgrad og risikobilde. Ett og samme varsel kan sendes til flere mottakere samtidig. Dette gjøres for å sikre helhetlig oppfølging, styrke koordineringen mellom etater, og redusere risikoen for at alvorlige saker faller mellom ulike ansvarsområder.

Oversikten viser at A-krimsenteret, politiet, Arbeidstilsynet og Regionale verneombud, er blant de mest sentrale mottakerne av varsler i 2025. Når et varsel sendes til A-krimsenteret så vil den bli formidlet i linja til aktuell etat om ikke varselet blir behandlet ved A-krimsenteret. Listen over mottakere er ikke utfyllende, så derfor er det et stort antall under kategorien annen.

I en sak kan det sendes flere rapporter til flere mottakere.

FPA sendte 254 rapporter i 2025.

KONKURSER

Konkurs er i seg selv ikke straffbart. Erfaring viser imidlertid at det i mange tilfeller kan være knyttet kriminalitet til virksomheter som går konkurs.

I de 5,5 årene FPA har vært operativ, så har et stort antall foretak som FPA har behandlet varsler om, blitt slått konkurs. For flere av disse foreligger det etter FPAs vurdering mistanke om straffbare forhold knyttet til driften.

Gjennomgangen av sakene viser også et tydelig mønster av såkalte konkursgjengangere – personer som er involvert i gjentatte konkurser, og som samlet står bak en betydelig andel av konkursene.

Det er heller ikke uvanlig at det benyttes stråpersoner, særlig i tilfeller der den reelt ansvarlige allerede er knyttet til flere tidligere konkurser eller straffbare forhold.

En av svakhetene i konkursbehandling er at politiet i Agder de siste årene har henlagt over 50 % av anmeldelser i konkurser. For de sakene som iretteføres, er det svært få aktører som ilegges næringsforbud eller konkurskarantene.

Nøkkeltall fra 2025

• 38 aktører i sakene FPA har behandlet i 2025 knyttes til totalt 124 konkurser (en person alene er knyttet til 63 av disse).

• 15 aktører kan knyttes til 101 konkurser, det vil si to eller flere konkurser hver.

• 6 aktører kan knyttes til 83 konkurser, det vil si tre eller flere konkurser hver.

• I sakene fra 2025 foreligger det mistanke om bruk av 8 stråpersoner

Samarbeid med A-krimsenteret i Agder

Jan Kåre Eriksen, A-krimsenteret i Agder

1. Kan du kort beskrive din faglige bakgrunn, og hvilken rolle eller stilling du har ved A-krimsenteret i Agder? Jeg begynte i politiet i 1989 og har senere hatt to perioder jeg var ute i permisjon. Nesten fire år som daglig leder av Kristiansands Cykkelklubb og ett år i Arbeidstilsynet (A-krim). Har mange års erfaring innen både patrulje og etterforsking. Lengste opphold jeg har hatt er 13 år, hvor jeg var i uropatruljen og narkotikaavsnittet. Jeg har vært med siden opprettelsen av A-krimsenteret i Kristiansand i 2016. Har vært leder av politiets A-krimgruppe siden 2018, og nå som koordinator for kontrollgruppen som utfører tilsyn og kontroller i hele Agder.

2. Hva vil du si er de største utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet i Agder i dag, og hvilke bransjer er særlig utsatt?

De største utfordringene våre er kampen mot de som bevisst undergraver norske regler og lover innen arbeidskriminalitet.

De tilpasser seg våre kontrollmuligheter og skifter selskapsform stadig vekk. Her mangler vi sanksjonsmuligheter og raske virkemidler som kan føre til at vi raskere kan få bort de useriøse aktørene fra bransjen de opererer i.

En annen stor utfordring er at flere aktører driver med flere former for kriminalitet, og har både vilje og evne til å usynliggjøre ansvaret i driften av selskapet, ved at de bruker andre personer, og ofte utnytter allerede sårbare arbeidstakere.

Når det gjelder bransjer, har det erfaringsmessig tidligere vært bygg & anlegg, hvor vi har funnet mange kritikkverdige forhold. I de siste årene er også bransjer som restaurant og

servering og uavhengige matbutikker representert, hvor vi har avdekket flere grove overtredelser.

3. Hvilke konkrete tiltak kan næringslivet og offentlige virksomheter iverksette for å forhindre at useriøse eller kriminelle aktører får innpass i sine leverandørkjeder eller porteføljer?

Her tenker jeg at økt krav og egne kontroller for oppdragsgiver, vil kunne avverge at useriøse selskaper får innpass til å utføre tjenester innen sitt felt.

Da tenker jeg krav om at de kan presentere et regnskap i selskapet, at selskapet sjekkes opp med tanke på restanser hos skatteetaten, er selskapet innmeldt med arbeidstakere, og dette med krav til HMS-kort. Det er jo allerede en påseplikt i dag, men det bør alltid være et fokus for å unngå at disse selskapene blir tilbudt oppdrag. Økt dialog med offentlige etater og samarbeidspartnere bør utnyttes.

De fleste tips som kommer inn på

A-krimsenteret kommer via FPA

4. Arbeidslivskriminalitet har vært et prioritert område over tid, og A-krimsenteret i Agder har vært operativt i flere år. Opplever du at kontroll- og tilsynsetatene i dag er rigget på en måte som gjør det mulig å jobbe effektivt og målrettet?

Da A-krimsentrene ble opprettet i 2015 og 2016, var det ingen som hadde tenkt på hvordan dette arbeidet skulle uføres i praksis. Dette med informasjonsdeling og taushetsplikt tok for mye fokus. Det ble mye “Learning by doing” og pilen har gått riktig vei. Kanskje ikke i den fart vi har ønsket, men slik er det kanskje når fire (tidligere fem) etater skulle samspille.

A-krimsentrene fungerer nå mye bedre enn tidligere, og sentrene er nå likt organisert. Noen jobber med kunnskap, og den andre gjengen med kontroll. Ut fra de ressurser som er avsatt får vi til mye, men i perioder lider vi nok noe under at vi på sentrene også delvis utfører arbeid innen egen etat.

Nå jobber vi mer kunnskapsbasert enn tidligere, og har en mer målrettet strategi opp mot de vi jobber mot. Vi opplever god oppbakking fra egne etatslinjer og forståelse for vårt arbeid.

5. Hvilken rolle mener du Fair Play Agder spiller i det forebyggende arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Agder ? I Agder har vi gjennom flere år hatt et tett og nært samarbeid med Fair Play Agder. De fleste tips som kommer inn på A-krimsenteret kommer via FPA. Vi både snakker og utveksler informasjon til stadighet. FPA er en helt naturlig samarbeidspartner for oss, og det hjelper selvfølgelig at Leif Vagle er en tidligere god kollega. Vi forstår at det er lettere for arbeidstakere å komme til FPA med utfordringer og problemer de har i sitt ansettelsesforhold, enn til et A-krimsenter som ennå ikke har fått en egen “tipslinje”.

Intervju med skattekrimsjefen

Erik Nilsen, skattekrimsjef i Skatteetaten

1. Kan du kort beskrive din rolle som skattekrimsjef i Skatteetaten og din bakgrunn?

Jeg er skattekrimsjef og leder Skatteetatens avdeling for skattekriminalitet, som er organisert i etatens divisjon næring. Jeg har da ansvar for å utvikle og lede etatens arbeid mot skattekriminalitet og økonomisk kriminalitet, med særlig vekt på etterretning, kontroll, forebygging og tverretatlig samarbeid. De siste årene har skattekrimavdelingen hatt fokus på å styrke innsatsen mot grove skattekrimsaker, internasjonal skattekriminalitet, og bruk av ny teknologi i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. I tillegg er det bygget opp et kompetent mobiliseringsmiljø der man bruker samfunnets prosesser, eksempelvis innkjøpsfunksjoner, til å forhindre de skattekriminelle tilgang til markeder. Jeg er udannet revisor fra Skatteetatsskolen/Økonomisk College 1986-1990, og har lederutdanning fra Høgskolen i Østfold. Tidligere har jeg vært avdelingsdirektør og leder for Kontroll og rettsanvendelse i Skatt øst, og har også erfaring som kontrollsjef, spesialrevisor og skatterevisor ved Østfold fylkesskattekontor og som foreleser på Skatteetatskolen.

2. I foredraget ditt på seriøsitetskonferansen satte du søkelys på såkalte «profesjonelle medhjelpere», som ofte spiller en sentral rolle i økonomisk kriminalitet. Hvordan vurderer du risikoen for at aktører i både næringslivet og offentlig sektor i Agder – bevisst eller ubevisst – bidrar til slik kriminalitet?

Vi har ikke grunnlag for å si at risikoen for bruk av såkalte «profesjonelle medhjelpere», eller tilretteleggere, er noe annerledes i Agder enn for resten av landet. Så er det også slik at bruken av profesjonelle medhjelpere gjøres bevisst av kriminelle for å oppnå profitt gjennom å bryte regelverket og

begå økonomisk kriminalitet, ofte på en måte som kan ta tid å avdekke, gjennom eksempelvis fiktiv fakturering og uriktige/ falske regnskaper. I den grad man bidrar ubevisst til slik kriminalitet, så handler det om å eksempelvis kjøpe tjenester av noen som ved hjelp av profesjonelle medhjelpere oppnår urettmessige konkurransefordeler, som gjør at de vinner kontrakter på falske premisser.

“

FPA var jo eksempelvis tidlig ute med å avdekke juks med regnskaper i Brønnøysundregistrene for å oppnå urettmessig høy kredittscore for å kunne hente ut varer på kreditt.

3. Hva kan virksomheter i næringslivet og offentlig sektor i Agder konkret gjøre for å redusere risikoen for at profesjonelle medhjelpere får handlingsrom?

Trusselvurderinger, blant annet fra Europol, viser at kriminelle nettverk utnytter selskapsstrukturer, såkalt LBS, legal business structures, for å gjennomføre kriminalitet. Det handler om alt fra å sette opp sin egen selskapsstruktur, eller å utnytte og infiltrere eksisterende selskapsstrukturer ved hjelp av innsidere. Europol trekker spesielt frem tre typer bransjer som er spesielt utsatt for kriminell infiltrasjon eller utnyttelse: Bygg og anlegg og eiendom, kontantintensive bransjer som utelivsog restaurantbransjen, samt transportbransjen. Virksomheter bør ha gode systemer med grundige vurderingskriterier på plass knyttet til både innkjøp av tjenester, samt ha god internkontroll som også omfatter risikovurderinger for innsideproblematikk. Skatteetaten har egne samarbeidsavtaler med store innkjøpere i offentlig og privat sektor, hvor deling av informasjon og bistand til internkontroll er viktige faktorer. Vi ønsker oss også mulighet til å kunne dele mer seriøsitetsinformasjon om virksomheter, men det vil kreve regelverksendringer som per nå ennå ikke er på plass. Men vi bør i fellesskap likevel søke å dele informasjon med hverandre i den grad det er mulig i dag. Virksomheter som kommer over irregulariteter knyttet til innkjøp mv. må gjerne tipse oss om det på skatteetaten.no/tips.

4. Hvordan mener du Fair Play Agder kan bidra i det forebyggende arbeidet for å bedre avdekke og motvirke denne typen kriminalitet regionalt?

Fair Play Bygg er jo veldig tett på bransjer hvor det begås ulike former for økonomisk kriminalitet, inklusiv arbeidslivskriminalitet. Dere var jo eksempelvis tidlig ute med å avdekke juks med regnskaper i Brønnøysundregistrene for å oppnå urettmessig høy kredittscore for å kunne hente ut varer på kreditt. Det at dere fortsetter å være tett på og avdekke ulike former for kriminalitet og tipser de ulike etatene, samt varsler offentligheten om det dere ser gjennom bruk av media og sosiale medier, er verdifullt. Vi setter stor pris på tipsene vi mottar fra dere, og de inngår i kunnskapsgrunnlaget vi bruker knyttet til våre analyser og kontroller.

Aktiviteter 2025

På bildet: Leder etterretning, Torgeir Winsnes og Næringslivskontakt, Eirik Berg Thorsrud.

Samarbeidsavtale mellom Agder politidistrikt og Fair Play Agder

FPA har som første prosjekt i Fair Play Bygg Norge signert samarbeidsavtale med politiet. Formålet med avtalen er at Agder Politidistrikt sammen med FPA skal arbeide for å forebygge og motvirke arbeidslivskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet, herunder felles bekjempelse av useriøse aktører og sosial dumping. Agder politidistrikt og FPA har allerede en rekke arenaer hvor det foregår samarbeid. Gjennom å formalisere en samarbeidsavtale ønsker man å optimalisere mulighetene for informasjonsutveksling mellom politiet og FPA.

FPA i møte med Justisminister Astri Aas-Hansen. FPA orienterte om status i vårt arbeid. Det var en svært engasjert minister som besitter mye kunnskap om arbeidslivskriminalitet, så det var en god mulighet for å diskutere utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Seminar om arbeidslivskriminalitet og årsmøte 28.04.2025

På seminaret fikk vi høre fire svært ulike stemmer – alle med ett felles budskap: Seriøsitetsarbeid er ikke bare noe man mener, det er noe man gjør. Beatrice Dankertsen Hennyng fra KS Advokatene redegjorde for den nye lærlingebestemmelsen. Asbjørn Nilsen Aadnevig fra Nye Veier AS viste hvordan de systematisk følger opp seriøsitet i prosjektene sine, og hva som faktisk skjer når useriøse aktører blir avslørt. Lena L. Løland fra BRG Entreprenør AS ga et innblikk i hvordan de jobber strukturert med lærlinger, og

hvordan forskriften allerede støtter opp under tiltak de selv har innført. Martin Gaarder tok oss med inn i mørket bak dokumentaren Den Sorte Svane, hvor profesjonelle aktører – fra advokatfirmaer til regnskapsførere – aktivt bistår med hvitvasking og økonomisk kriminalitet.

Arendalsuka 2025

Fair Play Bygg Norge var på plass med sin årlige stand for å profilere vårt formål. Dette er en anledning til å utvide vårt nettverk – møte beslutningstagere. Flere av oss deltar på forskjellige arrangementer og debatter.

Årets arrangement som FPBN var ansvarlig for, hadde fokus på hvordan kriminelle tapper samfunnet for store verdier gjennom arbeidslivskriminalitet.

Seriøsitetskonferansen

SMSØ og FPA arrangerte årets Seriøsitetskonferanse i de nye lokalene til Kristiansand Næringsforening i kvartal 14 i Kristiansand. Det var rekordstort oppmøte. Temaene var bl.a. Profesjonelle medhjelpere, velferdskriminalitet og useriøse aktører i serveringsbransjen. Det var mange engasjerte foredragsholdere.

Foto: fv. Gunnar Klingenberg og Tom Throndsen (FPBV), Christian Justnes Leder Fellesforbundet, Leif Vagle (FPA), Simen Hennum (FPBO)

Samarbeid med regionalt verneombud

Glenn Seland, regionalt verneombud

1. Hvilken bakgrunn har du?

Jeg har jobbet som regionalt verneombud siden 2006. Før dette var jeg hovedverneombud og hovedtillitsvalgt i en stor landsdekkende entreprenørbedrift, som arbeidet med blant annet veibygging, broer og tunneler. Der har jeg både vært håndverker, bas, samt planlegger. Jeg har alltid hatt stor interesse for å ivareta arbeidsfolk sine interesser og utvikle bransjen.

2. For de som ikke vet hva et regionalt verneombud er – kan du forklare ditt mandat og hvordan du utfører ditt arbeid?

Vi er 14 regionale verneombud for anleggsbransjen i Norge, finansiert av bransjen gjennom et trepartssamarbeid. Vi besøker store og små virksomheter som borer, graver, sprenger og bygger – både med og uten tariffavtale, inkludert

enkeltpersonsforetak.

Vi er ikke en myndighet, men fungerer som rådgivere i bransjen. Vi ser blant annet til at bedriften har etablert bedriftshelsetjeneste, valgt verneombud og at sikkerheten på arbeidsplassen blir ivaretatt, og formidler regelverksforståelse. Dersom vi avdekker umiddelbar fare for liv og helse i en virksomhet som mangler verneombud, stanser vi arbeidet og varsler Arbeidstilsynet.

RVO-ordningen har gjennom tid gitt gode resultater i flere deler av bransjen, hos byggherrer og hos både store og små entreprenører. I tillegg til arbeidsplassbesøk består arbeidet også av foredrag, spørsmål, samtaler og rådgivning. Dette viktige arbeidet bidrar til tryggere arbeidsdager og bedre helse for arbeidsfolk, og det er svært givende å se effekten av det over tid.

Samarbeidet med Fair Play Agder er svært nyttig. Vi utfyller hverandre godt og jobber mot det samme målet.

3. Du har ansvar for anleggsbransjen. Hva er de største utfordringene knyttet til HMS i den bransjen?

Jeg skulle ønske bransjen var enda flinkere til å samarbeide om sikkerhet og å bekjempe useriøsitet, det burde ikke påvirke en sunn konkurranse mellom aktørene. Snarer tvert imot.

Jeg savner også større oppmerksomhet rundt skader som oppstår etter lang latenstid, ikke bare akutte skader. Arbeidslivet er langt, og det er viktig å sikre en god alderdom etter et langt og godt yrkesliv.

4. Hvordan blir du møtt når du besøker en anleggsplass?

Nesten alltid veldig positivt. Vi RVOer kommer med råd og veiledning, og det opplever vi at både arbeidstakere og arbeidsgivere setter stor pris på.

5. Du samarbeider en del med Fair Play Agder. Drar du som RVO nytte av dette samarbeidet?

Ja, samarbeidet med Fair Play Agder er svært nyttig. Vi utfyller hverandre godt og jobber mot det samme målet: en tryggere, mer seriøs og bedre bransje med et godt omdømme som er bærekraftig over tid. Samarbeidet er viktig fordi erfaringen viser at der det forekommer useriøsitet på ett område, dukker det ofte opp på andre også. Da er det avgjørende å stå sammen.

6. Hva er de største utfordringene i anleggsbransjen når det gjelder useriøse/kriminelle aktører?

Useriøse og kriminelle aktører skader bransjens omdømme, tapper velferdsstaten for ressurser og bidrar til kriminalitet. Dette skjer både gjennom skatteunndragelser og ved at penger føres inn i kriminelle nettverk. Slike aktører svekker seriøse virksomheter og utgjør en reell trussel mot en trygg og bærekraftig bransje.

Organisering av Fair Play

Fra venstre Hanna Kjemperud (Oslo), Gunnar Klingenberg (Vestland), Tor Østensvig (Oslo), Murat Yildirim (Rogaland), Lars Mamen (Oslo), Tom Throndsen (Vestland), Leif Vagle (Agder), Vidar Sagmyr (Trøndelag), Jan Laukvik (Nordland) og Maren Amble Stinessen (Oslo). (Foto: Byggmesteren)

FAIR PLAY BYGG NORGE

FPA er medlem av paraplyorganisasjonen Fair Play Bygg Norge (FPBN). FPBN skal kun være et felles talerør mot politikere ol. Den skal ikke ha noe med driften i det enkelte prosjekt. Jevnlig har alle prosjektlederne i FPBN møter hvor vi utveksler informasjon om useriøse aktører i de respektive regioner. Prosjektene har dermed god oversikt over useriøse aktører i store deler av landet. Dette mener vi våre medlemmer i næringslivet og kommuner kan nyte godt av i vårt forebyggende arbeid.

FPA har sine inntekter fra medlemskontingent, offentlige tilskudd og sponsorinntekter. Jobben med å øke medlemsmassen og inntektene har et stort fokus. pr. 31.12.2025 157 medlemmer. Samme som 2024. Noe frafall og andre har kommet til.

REGIONALE VERNEOMBUD I AGDER

Regionale verneombud skal være pådrivere for et godt og sikkert arbeidsmiljø – særlig i små og mellomstore virksomheter: Regionale verneombud (RVO) (rvofond.no). I Agder samarbeider FPA mye med RVO´ene. De har svært god kunnskap innenfor sitt fagfelt og er dermed gode sparringspartnere.

Styret i Fair Play Agder

Leder:

Hilde Waage Regiondirektør Entreprenørforeningen Bygg- og Anlegg i Agder

Nestleder: Kenneth Mørk LO Kristiansand og omegn

Styremedlemmer:

Aase Hørsdal Kristiansand kommune

Trond Madsen

Seniorrådgiver i NHO Agder

Morten Homme Kristiansand Håndverkerforening

Julie Rosenlind Falch Distriktssjef, Maskinentreprenørenes Forbund i Agder

Jane B. Rabbersvik Daglig leder NeoFinans AS

Glenn Valvik Daglig leder Stillasfag AS

Arne Hægeland Fellesforbundet

Servering

Finn Vidar Madsen

Anlegg

Glenn Seland

Renhold

Jostein Solheim

Bygg

Vidar Larsen

Foto: Elisabeth Knutsen

Intervju med Petter Beer-Blomkvist

Petter Beer-Blomkvist, Head of Sales, Reviver AS

1. Utover EBA - Entreprenørforeningen Bygg- og anlegg så har du har erfaring fra to virksomheter som er medlem av Fair Play Agder – BRG og PK Entreprenører. Kan du først fortelle litt om din bakgrunn og rollen(e) du har hatt i disse selskapene – og hvor er du nå? Ja, jeg har vært heldig og hatt interessante roller i bygge- og anleggsbransjen i mange år. Først som regiondirektør i EBA, der jeg blant annet jobbet med seriøsitetsarbeidet i bransjen og var med på å legge grunnlaget for opprettelsen av Fair Play Agder. Behovet for en aktør som kunne supplere offentlige myndigheter og samle innsatsen mot arbeidslivskriminalitet var tydelig allerede da. Senere har jeg hatt ansvar for HR og HMSK i to fantastiske entreprenørbedrifter, BRG Entreprenører og PK Entreprenører. Der fikk jeg jobbe tett på hverdagen i prosjektene, og se hvordan utfordringer knyttet til bemanning, underleverandører og arbeidsvilkår slår ut i praksis. Jeg avsluttet nylig i PK, og i dag jobber jeg som Head of Sales i Reviver AS, et teknologiselskap som jobber med å løse avfallsfloken med sterkt fokus på resirkulering og gjenvinning. Det er både vanvittig spennende og tett koblet til bærekraft og seriøs drift. Jeg håper og tror at Reviver sine løsninger kan bidra til å heve terskelen for miljøkriminalitet gjennom mer kostnadseffektive og transparente løsninger.

2. Basert på dine erfaringer med Fair Play Agder, hvordan vil du beskrive rollen organisasjonen spiller i dag? Med tanke på at det allerede finnes flere offentlige kontrollinstanser – mener du Fair Play Agder fyller et nødvendig supplement?

Ja, helt klart. Fair Play Agder spiller i dag en svært viktig rolle. Selv om det finnes mange offentlige kontrollinstanser, fyller Fair Play et nødvendig supplement gjennom sin nærhet til bransjene, lav terskel for dialog og evne til å se helheten i komplekse saker. Samtidig handler dette i stor grad om menneskene som fyller rollene. Min opplevelse er at Fair Play Agder har hatt stor nytte av tydelig og kompetent ledelse. Med Leif Vagles erfaring og innsikt i både politiet og forvaltningen har organisasjonen fått et momentum og en troverdighet som har styrket gjennomslagskraften betydelig. Det fortjener honnør.

“

Selv om det finnes mange offentlige kontrollinstanser, fyller Fair Play et nødvendig supplement gjennom sin nærhet til bransjene, lav terskel for dialog og evne til å se helheten i komplekse saker.

3. Har virksomhetene du har jobbet i hatt konkret nytte av medlemskapet i Fair Play Agder, og i så fall på hvilke måter?

Virksomhetene jeg har jobbet i har hatt konkret nytte av medlemskapet, både når det gjelder rådgivning og tilgang på innsikt. Det har gitt trygghet i vurderinger av leverandører, tilgang til relevant kompetanse og en tydelig signaleffekt om at man ønsker å drive seriøst. Bare det å bli varslet om kriminelle og ulovlige forhold er gull verdt. Jeg har også opplevd å bli kontaktet direkte om avvik på egne byggeplasser, noe jeg ser på som en gave. Slike avvik gir et viktig grunnlag for forbedringsarbeid, læring og videre kulturbygging.

4. Med mange års erfaring fra byggebransjen: Hva opplever du som de største utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet i dag?

Jeg opplever at seriøsitetsarbeidet i byggebransjen i stor grad har vært både nødvendig og effektivt, men bare når det faktisk følges opp. Utfordringen er at krav ofte stilles i anbud, uten at etterlevelsen kontrolleres i gjennomføringen eller får konsekvenser dersom den brytes. Resultatet er at seriøse aktører presses hardere, mens useriøse slipper for lett unna. Samtidig må vi erkjenne at kriminelle miljøer ofte er både kreative og tilpasningsdyktige. Derfor er det avgjørende å fortsette å styrke rammeverket, slik at det blir stadig mindre attraktivt å drive med arbeids- og miljøkriminalitet. Det sagt, innleieforbudet viser nok at styrende myndigheter ikke helt forstår næringslivets behov for fleksibilitet og forutsigbarhet når man opererer i et anbudsmarked. Skulle gjerne ønsket meg mer og bedre dialog på det området.

Camilla Holm Nilsen Thompson,

tidligere styremedlem i FPA

1. Du har sittet i styret i FPA i flere år. Med din bakgrunn fra Arendal kommune hvor du har jobbet med anskaffelser/ innkjøp, hvordan tenker du at FPA ytterligere kan bidra til at kommunene kan bli bedre på innkjøp og anskaffelse? FPA kan styrke kommunenes arbeid gjennom økt bransjeinnsikt og bedre risikoforståelse. Kunnskap om markedet og om hvor risikoen ligger gjør det lettere å stille riktige krav, gjennomføre gode konkurranser og være oppmerksom på faresignaler tidlig. Samtidig bidrar FPA med støtte og råd i kontraktsoppfølgingen. Dette gjør kommunene tryggere og mer profesjonelle i rollen som bestiller.

2. Hvilke utfordringer ser du for kommunene når de jobber med store anbud på bygg og anleggsprosjekter?

Store prosjekter kjennetegnes av komplekse leverandørkjeder og et betydelig prispress, noe som øker risikoen for både kvalitetsutfordringer og useriøse forhold. Oppfølgingen er ofte tett knyttet til prosjektorganisasjonen og leverandøren, og da er det viktig med funksjoner som kan gjennomføre mer uavhengige kontroller. Mange har også en forventning om at leverandørene som velges er seriøse, men erfaring viser at dette må følges opp systematisk gjennom hele prosjektet.

FPA gjør kommunene tryggere og mer profesjonelle i rollen som bestiller. “

3. Har FPA nådd de forventninger du hadde før du gikk inn i styret?

Ja. FPA har utviklet en robust modell som arbeider bredt mot hele næringslivet, og har etablert seg som en relevant og tillitsskapende aktør. Det er særlig positivt at arbeidet nå er forankret på statsbudsjettet, noe som gir både anerkjennelse og forutsigbarhet. Organisasjonen har et solid fundament – nå handler det om å nå fullt ut i hele Agder.

SIGNERING

Alle nye medlemmer i Fair Play Agder signerer vår etikkplakat. Det siste året har vi opplevd en dreining, dvs. at virksomheter kontakter Fair Play Agder og ønsker medlemskap. Det har blitt et kvalitetsstempel å være medlem i Fair Play Agder. Pr. 31.12.2025 har vi 157 medlemmer. Samme som 2024. Noe frafall og andre har kommet til.

Camilla Holm Nilsen Thompson

4. Jeg vet at du prater opp FPA – hvilke argumenter bruker du da?

FPA kombinerer høy kompetanse og stort engasjement med god kjennskap til markedet og hvordan useriøse aktører opererer. Det er lav terskel for å ta kontakt og få råd i konkrete saker. Samtidig gir det tette samarbeidet med A-krim, politi og andre myndigheter, kommunene tilgang til et sterkere faglig og operativt støtteapparat. Det gjør det enklere å forebygge risiko og håndtere utfordringer tidlig.

Vi er glade for å ønske Elmec AS velkommen inn i nettverket vårt!

FPA i pressen / noen faksimiler

Hvem er Fair Play Agder

Fair Play Agder forebygger og bekjemper arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Vi sikrer et seriøst arbeidsmarked med like konkurransevilkår på Agder.

HVEM ER FAIR PLAY AGDER

Fair Play Agder ble stiftet 17. juni 2020. Foreningen er et topartsamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Formålet er å samle informasjon fra bransjer på Agder som er utsatt for arbeidslivkriminalitet. Vi kvalitetssikrer tips, og bringer disse inn til kontrolletatene. Fair Play Agder skal samarbeide med A-krimsenteret i Agder, politiets A-krimgruppe og øvrige kontrolletater.

OPPGAVER

• Forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sikre et seriøst arbeidsmarked og like konkurransevilkår på Agder.

• Kompetansebygging av oppdragsgivere og arbeidstakere

• Oppsøkende virksomhet, veiledning og opplæring, bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet

• Samarbeid med private og offentlige aktører på tvers av bransjer, for å skape engasjement og mobilisere til felles innsats mot arbeidslivskriminalitet

• Kvalitetssikre tips og varsler om brudd på lover og regler som gjelder for arbeidslivet, og videreformidle dette til offentlig kontrolletater

• Holdningsskapende arbeid

Leif Vagle, daglig leder av Fair Play Agder.

Fair Play Agder ledes av Leif Vagle, som har en 34 år lang karriere fra Agder-politiet bak seg. Han har bred erfaring med etterforskning og etterretning, og har blant annet ledet avsnittet for organisert kriminalitet. Videre har Vagle gjennom sitt tidligere arbeid i politiet også erfaring med arbeidslivskriminalitet. Fair Play Agder har dermed en daglig leder som har en bakgrunn og erfaring som gir gode forutsetninger for å kunne lede foreningens viktige arbeid.

Etikkplakat for seriøsitet i alle bransjer

Alle aktører tilknyttet Fair Play Agder gir gjennom sin signatur sitt samtykke til følgende:

Vi vil delta i en dugnad for et seriøst arbeidsliv uten kriminalitet, og med gode lønns - og arbeidsvilkår. Næringslivet skal kjennetegnes av sikre arbeidsplasser, like konkurransevilkår, trygge arbeidsvilkår, faste ansettelser, fagopplæring og et ryd dig og forsvarlig arbeidsliv. Aktørene i næringslivet; oppdragsgivere, myndigheter, bedrifter, mennesker og organisasjoner, har alle et ansvar for å utvikle et bærekraftig arbeidsliv som sikrer rekruttering og utvikler bransjene.

§1 Offentlige og private innkjøp som virkemiddel

Oppdragsgivere kan ved å stille egnede krav til leverandørene både i konkurransegrunnlag og kontrakt være med på å sikre et seriøst arbeidsliv. God kontraktsoppfølgning sikrer at disse kravene også følges opp. Det må jobbes for at useriøse aktører ikke kan bli kvalifisert, og tildelingskriterier må ikke bare bestå av pris. Systemer for fagopplæring, kvalitetssikrings- og styringssystemer, håndverksmessig kvalitet, mm. må vektlegges. Gjennom kontraktsvilkår må lovregulerte lønns - og arbeidsforhold sikres. Få ledd i kontraktskjeden er et viktig virkemiddel.

Gjennom kontrakt må det sikres at arbeidsgiver ikke kan nekte ansatte å bli medlem av en fagorganisasjon og at en skal legge til rette for et organisert arbeidsliv.

§2 Kontroll – innsynsrett og påseplikt

Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett skal etterleves.

Gjennom kontraktsvilkår sikres oppdragsgiveren og tillitsvalgte rett til å gjennomføre kontroll med lønns og arbeidsvilkår, herunder arbeidstid og innkvartering, i alle underliggende kontr aktsforhold. Kontroll skal gjennomføres av personer med nødvendig kompetanse på en systematisk måte, både rutinemessig og på mistanke.

§3 Varsling

Varslingsregler etter arbeidsmiljøloven må etterleves. Arbeidstakernes rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen skal kunne skje trygt og uten risiko for represalier som følge av varslet. Varsel skal kunne leveres på flere språk.

§4 Rapportering til offentlig myndighet

Hvis det som følge av kontroll eller varsler oppdages (eller er begr unnet mistanke) om avvik fra arbeidsmiljøloven, folketrygdloven, skatt - og avgiftsregelverk, utlendingslov, straffeloven eller annet regelverk som regulerer arbeidsmarkedet og næringsvirksomhet i Norge – skal en straks ta kontakt med offentlig myndighet.

På vegne av

Medlemsbedriftene signerer en etikkplakat.

Rapportering skal ivareta regler for GDPR. I tillegg kan informasjonen sendes til Fair Play Agder gjennom sikre kanaler. Fair Play Agder kan bistå med å videreformidle informasjonen til rett etat.

§5 Bistand og beskyttelse

Dersom det avdekkes at arbeidstakere i kontraktskjeden blir utsatt for alvorlig kriminalitet som menneskehandel, vold eller trusler, uverdige eller farlige boforhold eller andre sterkt kritikkverdige forhold – skal behov for beskyttelse meldes til politiet og arbeidstakeren gis mulighet til juridisk bistand gjennom samarbeid med Fair Play Agder.

§6 Solidaransvar

Dersom det er dokumentert at arbeidstakere i kontraktskjeden ikke får utbetalt lønn i forhold til minstelønn eller lønn i samsvar med likebehandlingsprinsippet (ved innleie), e ller blir urettmessig trukket for lønn (eventuelt andre typer av payback) – skal underskriverne legge til rette for at arbeidstakerne får sin rettmessige lønn gjennom at kontraktsledd blir solidarisk ansvarlig for korrekt lønn.

§7 Gaver og gjenytelser

Gaver og gjenytelser blir brukt av kriminelle for å skaffe oppdrag. Både offentlige og private aktører må ha klare rutiner og etiske retningslinjer for de ansatte for å hindre korrupsjon.

§8 Veiledning og informasjon

Svak kunnskap om arbeidstakeres rettigheter og plikter i arbeidslivet utnyttes av kriminelle aktører. Vi skal aktivt bistå til at fagforeninger og/eller Fair Play Agder kan dele ut informasjonsmateriell og arrangere informasjonsmøter på våre arbeidsplasser

(Aktør)

(Signatur) (Dato)

Våre medlemsbedrifter

Å Energi AS

Agder Arbeiderparti

Agder Elektromontørforening

Agder fylkeskommune

Agder Injeksjon AS

Agder Områdesikring

Agder sprinkler

Agder SV

Agder Tak AS

Agder Transportarbeiderforening

Aksell Sør AS

Alloc AS

Åmli Kommune

Andersen Tak AS Arbeidskraft AS

Arendal Bedriftsrenhold AS Arendal Elteam as Arendal kommune

Arendal Næringsforening

AVS Elektro As

BA-Lightning AS

Backe Sør AS

Bedriftsklubben Kruse Smith Entreprenør

Agder

Bico Bygg og Innredning AS Bilbransjens Opplæringskontor Sør AS BLIKKENSLAGER T I PEDERSEN AS

Bosvik bygginnredning AS Bravida Norge AS

BRG Entreprenør AS Byggmester Bjarne Tveit AS Byggmester Dovland AS Byggpartnere AS CarShine As

Caverion Norge AS avd Agder

Consult Gruppen AS Contur

DNB Bank ASA

EBA Agder

EL og IT Forbundet, Agder

Elfo Sør

Elmec AS

Energiforeningen Agder

Evje og Hornnes kommune

Fagforbundet Agder

Farsund kommune

Fellesforbundet avd 058 Mandal fagforening

Fellesforbundet avd 9

Fellesforbundet Avd. 194 Lister Fagforening

Fellesforbundet avd. 3 Agder Foreningen

Fibo

Fjellborg Entreprenør AS

Forbundet for Ledelse og Teknikk

FS Mur

Glencore Nikkelverk as Grimstad kommune

Håndverkeren Restaurant & Pub

Hisøy Elektro AS

Hodne Bygg AS

Holta & Håland Bilvaskutstyr AS HSH Entreprenør AS Huntonit AS

Kontordamene AS

Kraft Anlegg AS KRG Vakthold AS

Kristiansand Bygg As Kristiansand Byggmesterforening

KRISTIANSAND DYREPARK AS

Kristiansand Håndverkerforening

Kristiansand Kobber-og blikkenslagermesterlaug

Kristiansand kommune

Kristiansand Murmesterforening

Kristiansand Stillas Montasje AS Kvinesdal kommune

Kvinesdal Sparebank

Landskapsentreprenørene AS Lillesand Hotel Norge AS Lillesand kommune

Lista Bygg AS

LO i Kristiansand og omegn

LO Lister

LO Østre Agder

LO Region Agder

Lyngdal kommune

Lyskomponenter AS

Mal I Sør AS Malco AS Malerbua AS

Maleren Kristiansand AS

Malermester Knutson AS Malermester Langeland AS Malermester Svein Einar Vatne AS Mandal Kjøleservice AS Mandal stillasutleie as Manpower AS MEF avd. Agder

Merkant AS Mestermal AS

Metall Bygg AS

MJA Maler & Gulvbelegg AS

Mjåvann Dekksenter

Montørklubben i Bravida

Mur i Sør AS

Murmester Larsen as Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

NBS Norge AS NCC Industry AS Nedig AS Neofinans

NHO Agder

NHO Elektro

Norges Lasterbileier-Forbund

Norges Multikulturelle senter AS Norsk Arbeidsmandsforbund avd 7 Sør-Vest