Page 1


46

HÅKON HA

RALDSSO

MØTET MED ADALSTEIN – 926

åkon, du må våkne! Dette må du se!” Håkon glippet med øynene. Solstrålene skinte gjennom teltduken, det måtte være langt på dag allerede. Han satte seg opp. Skipet gynget ikke lenger. Var de framme? Nei, han kunne høre knirkingen fra årene. ”Hvor er vi?” spurte han, og kikket opp på mannen som hadde vekket ham. Hauk het han, en av kong Haralds trofaste krigere. Det var han som hadde fått i oppdrag å passe på Håkon på denne ferden. Nå sto han i teltåpningen og smilte bredt. ”England! Kom ut og se!” Håkon krøp ut av teltet og reiste seg opp. Han skjermet for det skarpe sollyset med hånda og kikket rundt seg. Grønne enger i et nesten helt flatt land­ skap. Ikke et fjell i sikte. De var inne i en smal fjord eller en bred elv, han visste ikke riktig. Seilet var tatt ned, mennene rodde i rolig takt. Hauk tok tak i armen hans og pekte framover. HÅKON DEN GODE

NAVN: H STILLING: åkon Har ROLLE I H Kongssø aldsson KJENT FO ÅKONS LIV: Ho nn R: Yng vedp Har ers ste ald s ø HAR HAN Hårfag nn av koon! VIRKELIG r ng LEVD: Jae

”Se der!” Langt framme, innover elva eller fjorden, skimtet han noe som så ut som en kjempestor gård, beskyttet av en høy steinmur. Håkon ble stående og stirre med åpen munn mens skipet langsomt gled nærmere. Det var som om muren ble høyere og lengre jo nærmere de kom. Den strakte seg langt inn på land og omkranset en svær klynge med hus som også så ut til å vokse og

N


47 EDMUND

KO NG AD AL ST EIN

HAUK HÅB

LUDVIG r und lillebro NAVN: EdmKong Adalsteins ror STILLING: KONS LIV: Fosterb dvard den eldre ROLLE I HÅ : Sønn av kong Eein, ble siden KJENT FOR av kong Adalst 946): Edmund 1. r 39og bro land (9 av Eng e g J n o : k IG LEVD a

HAR HAN VIR

KEL

ROK

engelsk)

N A V N :L STILLING:uKdvig (Louis på f ROLLE I ong Adalste ransk) KJENT FOHRÅ: KONS LIV: Fosteinr s nevø og foste bror Sønn rbarn av av

Frank kong rike o Karl d vokst g Ada en en e opp lstein foldig s søst i Engla e Frank er E nd, ble rike (9 HAR HAN VIR 36-954): Lu siden kongedgiva, a v KELIG LEVD dvig 4. : Ja

bli større etter hvert som skipet nærmet seg. Håkon hadde aldri sett noe lignende. ”Er dette englandskongens gård?” spurte Håkon. Hauk lo høyt. ”Gård, du liksom! Dette er ikke noen gård, det er London, den største byen i England. Men du har vel aldri sett noen by før?” Nei, Håkon hadde ikke det. Han hadde hørt om byer dit handelsmenn fra fjerne land kom og solgte krydder og silke, men han hadde aldri sett for seg noe så stort som dette. Utenfor muren lå utallige skip fortøyd, skip av mange ulike slag, skip som sikkert hadde brakt med seg varer fra fjerne strøk. ”I London kan man få kjøpt hva det skal være. Har

n på NAVN: Adalstein (Athelsta (924–939) STILLING: Konge av Engfarland ter Fos LIV: ROLLE I HÅKONS over hele KJENT FOR: Den første kongen n og en kriste England, en from ger fremragende kri HAR HAN VIRKELIG LEVD: Ja

nn e ma nd la rok rodd Håb lds bet n til Eng mann, k u NAVN: HNGa:Kong Harualgte Håkonn og sendrei STILLI I HÅKONS LIV: F aralds ve ndsture ROLLE FOR: Kong H lere utenla KJENT vært på f ste gvis ne synli har ns tje VD: Sann e g n LE ko KELIG

HAR HAN V

IR

man bare litt sølv, er det ingen grenser for hva man kan få tak i her,” sa Hauk, og så lengselsfullt inn mot byen som gled stadig nærmere. ”Men vi skal ikke stoppe her,” sa Hauk. ”Vi har fått vite at kong Adalstein er i Kingston, noen timer lenger innover elva. Det er dit vi må dra. Jeg ville bare vekke deg så du fikk se London. Ja, og så er det en ting til.” Hauk lette etter noe i skinnpungen han alltid bar i beltet. Etter en liten stund fisket han opp et sølv­ smykke som hang i en snor. Smykket var formet som et kors og pyntet med røde steiner. Hauk hengte snora rundt halsen på Håkon, så sølvkorset ble liggende på brystet hans. ”Det er best du har på deg dette. Korset er

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff


48 symbolet for den mektige guden de har her i England, han de kaller Kristus. Og – ja, det er best å holde seg inne med ham her.” Nå la Håkon ­merke til at også Hauk hadde et sølvkors hengende i en snor rundt halsen, der han ellers vanligvis hadde en tors­hammer. ”Hvor har du gjort av torshammeren din?” spurte Håkon. ”Jeg tror ikke Tor kan beskytte oss her,” sa Hauk. Håkon kikket inn over London, som de nå gled langsomt forbi. Gjennom en åpen port kunne han se en gate der det myldret av folk. Mange hadde underlige klær. Ved skipene i havna ropte folk til hverandre på uforståelige språk. Det luktet rart. Møkk og råtnende søppel, men også noen fremmede lukter han ikke skjønte hva var. Nei, dette var en annen verden. Tor hørte ikke hjemme her. Det skjønte Håkon også. Karene rodde jevnt, og snart var London bak dem. Elva ble smalere, og de så igjen grønne enger og åkre der kornet allerede sto høyt. Det gikk en vei langs elva, der en hest trakk en flat pram fullastet med tønner. ”Det der er sikkert vin som skal til Kingston,” sa Hauk og pekte på tønnene. ”Hvis vi er heldige, får vi smake!” Han blunket til Håkon og smilte. Det

HÅKON DEN GODE

var tydelig at Hauk likte seg i England. Han var i strålende humør, og nå begynte han å nynne. Håkon var ikke i like godt humør. Han hadde følelsen av å ha våknet fra en vond drøm. Selv om sola skinte, og han var kommet til en spennende, ny verden, satt den vonde drømmen fortsatt i kroppen. Innerst inne visste han at det ikke var noen drøm. Det vonde hadde skjedd i virkeligheten. Han hadde tatt farvel med moren sin, Tora, for lang, lang tid, kanskje for alltid. Da de skulle rei­ se avgårde, hadde han ikke klart å te seg som en kongssønn i det hele tatt. Han hadde skreket og slått rundt seg og nektet å gå om bord, så Hauk og de andre karene måtte bruke makt for å få ham med seg. Siden hadde han grått og hulket som et spedbarn i timevis. Hauk hadde hele tiden snakket rolig til Håkon. ”Husk at du er stor gutt nå,” hadde han sagt. ”Tenk så heldig du er, som får bo hos englandskongen. Ingen av brødrene dine har hatt en så gjev fosterfar! Og så i England, da. Du kommer til å få det så fint. Som­ meren er mye lengre der, og maten er fantastisk. Og bare vent til du ser alle de pene engelske jentene!” Dumme, dumme Hauk. Som om Håkon brydde seg om jenter! Æsj! Likevel kunne ikke Håkon la være å skamme seg når han tenkte på hvordan han hadde oppført seg mot Hauk. Han hadde sparket og lugget og ropt stygge ting til ham. Enda hadde ikke Hauk blitt sint en eneste gang. Og nå satt han der og nynnet. Det hadde nesten vært bedre om han hadde blitt sint. Det var blitt ettermiddag da de endelig kunne fortøye skipet og gå i land ved Kingston, der en bro krysset elva, den første de hadde sett på turen. Det var mange skip her også, færre enn ved London,


49 likevel flere enn Håkon var vant til å se på ett sted. ”Dette er englandskongens gård, Håkon. Ja, en av dem, da. Han har selvfølgelig flere,” sa Hauk. Litt senere gikk Håkon sammen med Hauk og mennene hans mot det største huset på gården, den store hallen. Fire blåkledde vakter åpnet døra, og hele følget med nordmenn gikk inn i hallen. Hauk gikk foran ved siden av Håkon, og så fulgte mennene etter, tre og tre i bredden. Håkon skjønte at dette var noe de hadde øvd på. Hallen var mye større enn den på Seim. Her var det god plass til å gå tre i bredden midt i rommet, selv om det allerede sto dekkede bord på hver side. Lengst inne i hallen var det en forhøyning, og tre trappetrinn ledet opp til kongens bord. Der oppe satt kongen selv og hans nærmeste menn. Det var ingen kvinner å se, men ved siden av kongen satt to små gutter. De stirret på Håkon med store øyne da han nærmet seg. Da de kom helt fram til trappetrinnene, gjorde Hauk tegn til mennene at de skulle bli stående. Han la en hånd på skulderen til Håkon og førte ham foran seg opp trappa. ”Husk å bukke sånn som du har lært,” hvisket Hauk idet Håkon satte foten på det øverste trinnet. Håkon kastet bare et raskt blikk på englandskongen, før han bukket så dypt han kunne. Han var forferdelig nysgjerrig på denne kongen som skulle bli fosterfaren hans, men han torde ikke stirre. ”Velkommen, Håkon av Norge” sa en høy, mørk stemme, og Håkon kikket opp. Kong Adalstein hadde reist seg. Han gjorde tegn til at tjenerne skulle løfte bordet til side. Så kom han fram og tok tak i Håkons

hender. Håkon rettet seg opp og så på kongen. Han hadde langt, blondt hår, akkurat som kong Harald, men var mye yngre. ”Velkommen,” sa Adalstein igjen, litt lavere denne gangen, mens han møtte blikket til Håkon. Øynene hans så snille ut. ”Takk,” sa Håkon lavt. Hauk dyttet ham i siden. ”Takk, herre konge,” sa Håkon, høyere denne gangen. Adalstein lo og slapp taket i hendene hans. Så vendte han seg ut mot folkene nede i hallen og klappet i hendene. Snart ble det stille, og alles øyne vendte opp mot kongen. Adalstein la en hånd på Håkons skulder og sa høyt: ”Dette er Håkon, sønn av nordmennenes konge. Han skal få sin utdanning her hos oss. Det er en stor ære å ha ham her, og han skal heretter regnes som en del av min familie.” Folkene i salen begynte å trampe og slå nevene i bordet. Det ble et voldsomt bråk og Håkon kikket forskrekket på Hauk, men han smilte bare. Adalstein smilte også, og nå satte han seg og gjorde tegn til at Håkon og Hauk skulle sette seg på hver sin side. Snart var bordet på plass foran dem, og tjenere skar opp kjøtt og skjenket øl. Enda så sulten Håkon var, klarte han ikke å spise så mye. Det var for mye nytt å følge med på. Kong Adalstein og Hauk snakket lenge sammen, og Håkon prøvde å få med seg hva de sa. Men sam­ tidig var han opptatt av å kikke på de to guttene som nå satt til høyre for ham. Den minste, han som satt nærmest, kunne ikke være mer enn 4-5 år gammel. Håkon var overrasket over at et så lite barn fikk lov til å sitte ved kongens

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff


50

HÅKON DEN GODE


51 bord. Men han så ut til å være vant til det. Han satt pent og sølte ikke for mye med maten. Han hadde samme hårfarge som kong Adalstein, men lignet ikke på ham ellers. Han kikket stadig bort på Håkon, snudde seg og hvisket noe til den andre gutten. Den andre gutten var større, men likevel yngre enn Håkon. Han satt rett i ryggen og hysjet på den lille. Han hadde mørkebrunt hår og grønne øyne og så alvorlig ut. Begge guttene var kledd i røde kapper, og da den lille snudde seg for å hviske, så Håkon at han hadde et gyllent fabeldyr på kappa. Dyret hadde en lang hale, vinger og klør, og det kom flammer ut av munnen på det. Det samme dyret var å se på et stort våpenskjold som hang på veggen bak kongen. Brått snudde Adalstein seg og snakket til Håkon og de to guttene. Han snakket sakte, så Håkon skulle forstå. ”Dette er min nevø, Ludvig. Han er kongssønn som du. Faren hans er konge av Frankrike, selv om han akkurat nå er tatt til fange av fiendene sine. Og denne lille røveren,” sa han og tok tak i armen til den yngste gutten, som sluttet å le, men som fortsatt så på Håkon med et muntert blikk, ”heter Edmund og er broren min. Han skal bli konge etter meg, men la oss for Guds skyld håpe at det blir lenge til.” En del av mennene ved bordet lo høylytt av denne kommentaren, men lille Edmund brydde seg ikke om det. Han strakte seg fram og tok tak i et fat fra bordet. ”Vil du ha kake?” spurte han, og holdt fatet fram for Håkon. På fatet lå noen små, runde, lyse kaker. Håkon strakte fram hånda for å ta en, men Edmund glapp taket, og hele fatet havnet i Håkons fang. Noen av kakene trillet på gulvet. Kongen ristet oppgitt på hodet, men Edmund bare lo. Håkon var varm i

ansiktet da han satte fatet tilbake på bordet. Han følte at han hadde dummet seg ut, selv om det var Edmunds skyld. Håkon så utover hallen. Selv om folk var opptatt med å spise og drikke, var det mange som stadig kikket opp mot kongens bord. Alt han gjorde her, ville bli lagt merke til. Håkon syntes det var litt ekkelt. Han var vant til å sitte i kongens høysete hjemme på Seim også, men der var det tross alt mange kjente. Her var det så mange fremmede mennesker som kunne se alt han gjorde. Han kikket bort på Hauk. Det var som om Hauk hadde skjønt hva Håkon tenkte. ”Det kommer til å gå fint, det her, Håkon. Du har lært gode skikker hjemmefra, og snart blir du vant til å være her. De kommer til å ta godt vare på deg. Smak på en kake nå!” sa Hauk. Håkon tok en kake. Den smeltet på tunga og smakte søtt av honning. Jo, maten skulle han i alle fall klare å venne seg til.

HÅKON HA

RALDSSON

KONG ADALSTEIN

NAV

N: Hå STILLING: kon Ha ROLLE I Kongssønraldsson KJENT FO HÅKONS LIV: Ho n R: vedp Hara Yngste erso HAR HAN ld Hårfag sønn av ko n! VIRKELIG re ng LEVD: Ja

EDMUND

und

r

lillebro

r av kon 9-946) og bro land (93 av Eng : Ja konge

HAR HAN

England, en from kristen og fremragende kriger HAR HAN VIRKELIG LEVD: Ja

LUDVIG

NAVN: EdmKong Adalsteins r STILLING: ONS LIV: Fosterbro ard den eldre ROLLE I HÅK Sønn av kong Edv , ble siden tein 1. KJENT FOR: g Adals : Edmund VIRKELIG LEVD

NAVN: Adalstein (Athelstan på engelsk) STILLING: Konge av England (924–939) ROLLE I HÅKONS LIV: Fosterfar KJENT FOR: Den første kongen over hele

NAVN:Lud STILLING vig (Louis på ROLLE I :Kong Adalstei fransk) KJENT FORHÅK: ONS LIV: Fosterns nevø og foster bror Sønn barn av Fra av kon nkrike g Kar l den enf og Ad vokste als opp i oldige Englan teins søster Frankr Edgiva (936-9 d, ble sid , HAR HAN ike VIRKELIG LEVD54): Ludvig 4.en konge av : Ja

en

HA UK HÅ BR

OK

brok

uk Hå

nn e ma trodd England n, an til

lds be

NAVN: Ha:Kong Haralgte Håkonnn og sendrem STILLINGI HÅKONS LIV: Fu ralds ve dsture i ROLLE FOR: Kong Ha re utenlan KJENT vært på fleste gvis ne synli har Sann ens tje kong KELIG LEVD: HAR HAN VIR

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff


52 a Fotb

ool, Chelsea... p r e v i U, L n a ig! M ,ll selvfølgel

OM HÅKON (8) OG KONG ADALSTEINS HOFF åkon hadde ikke noe valg. Han ville nok ikke reise fra moren sin, men det måtte han. De voksne hadde bestemt at han skulle vokse opp i England, og sånn ble det. Kildene forteller ikke noe om hvilke inntrykk Håkon fikk da han kom til England, og heller ikke hvor i England han var, så i denne delen av fortellingen er det ganske mye fantasi og gjetting. Men jeg har tatt utgangspunkt i det jeg har klart å finne ut om hvordan det var i England på denne tida.

England i middelalderen

900-tallet regnes til vikingtida i Norge, men i resten av Europa hører 900-tallet til middelalderen. Middel­ alderen er en lang periode, fra rundt 500 til rundt 1500. Hvordan var England på Håkons tid? Hva forbinder du med England?

HÅKON DEN GODE

Spilte engelskmenn fotball i middelalderen? Ja, det gjorde de! Vi vet at det fantes en form for fotball som ble spilt så tidlig som på 800-tallet, altså lenge før Håkon kom dit. Men spillet var annerledes enn i dag. Det var for eksempel ikke 11 spillere på hvert lag. Det kunne være mange flere, kanskje en hel landsby som spilte mot nabolandsbyen. Det var ikke så mange regler, og spillet kunne bli temmelig voldelig. Faste klubber fantes ikke, heller ingen proffspillere. Fotball var en sport for vanlige folk på landet, der det var god plass. Spilte Håkon fotball? Sannsynligvis ikke. Jeg tipper han heller måtte lære seg andre idretter som var mer passende for en kongssønn, som fekting, spydkast og riding.


53

Engelskmenn i dag drikker masse te, men på Håkons tid hadde ingen smakt det ennå. Teen kommer opprinnelig fra Kina, og engelskmennene oppdaget ikke den fantastiske drikken før på 1500-tallet. Så det ble ikke noe teselskap på Håkon! Hva drakk de da? Folk flest drakk nok mest vann og melk til daglig, men også hjemmelaget øl. Som festdrikk kunne de drikke sider (laget av epler), mjød (laget av honning) eller vin (laget av druer). Alle disse drikkevarene var det alkohol i, og i dag vil vi ikke la barn drikke sånt. Men de var ikke så nøye på det i middelalderen. Så Håkon, som bodde blant de kongelige, fikk nok drikke både øl, sider, mjød og vin. Men altså ikke te!

elk m Engels d kmenn elsker te me

i!

lan g n IE

iser de fish and chip p s s! d

I middelalderen spiste de også fish, det vil si fisk, men ikke chips. Chips er stekte poteter, og potetene kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. På Håkons tid var det over 500 år til Columbus skulle oppdage Amerika og dermed enda lenger til engelskmennene skulle oppdage potetene. Altså fantes det verken kokte poteter, stekte poteter, potetmos eller potet­ gull. Så hva spiste de sammen med fisken? Brød, sannsynligvis. Eller grønnsaker som kål, løk, erter og neper. De spiste selvfølgelig ikke bare fisk, men også kjøtt, pølser og paier. Når kong Adalstein hadde gjestebud, ble det nok servert mange typer kjøtt og fisk, krydret med pepper og annet dyrt krydder fra fjerne land. For oss i dag er pepper et helt daglig­ dags krydder, men i tidlig middelalder var det luksus. Den engelske munken og forfatteren Beda som levde på 700-tallet delte ut sine mest verdifulle ”skatter” til andre munker da han lå for døden, og en av disse skattene var pepper.

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff


54 KANSKJE KJØPTE HÅKON EN FLOTT BROSJE TIL MOREN SIN I LONDON? AKKURAT DENNE KAN HAN IKKE HA KJØPT, FOR DEN BLE FUNNET PÅ 1700-TALLET I EN GRAV FRA OM­ KRING 630. MEN DEN VISER AT DET FANTES FINE TING I ENGLAND, IKKE SANT?

Shopping!

n kjøpe masse kule k a m n a lær! on k d n I Lo London var en viktig handelsby allerede på Håkons tid, og her kunne man nok få tak i mye fint som man ikke fikk kjøpt i Norge. Men shopping foregikk på en ganske annerledes måte enn i dag. Klesbutikker fantes ikke. Ingen Marks & Spencer eller TopShop. Hvis man ville ha et nytt antrekk, måtte man kjøpe stoff av en handelsmann og få en skredder til å sy klær av stoffet. Hvis man ikke sydde klærne sine selv, da. Det var altså ingen klesbutikker og heller ingen store handlesentre. Langs gatene i London og andre byer solgte kjøpmenn og håndverkere varene sine fra boder, og på markedsplassene solgte bøndene levende dyr og matvarer de hadde dyrket.

HÅKON DEN GODE


55

Hva ville Håkon ha vært mest interessert i å shoppe hvis han fikk dra inn til London? Kanskje han ville ha kjøpt en stilig hjelm? Eller et smykke å sende til mamma?

og de slapp mye bråk. Men kanskje trodde de også – som Hauk i denne fortellingen – at det var tryggere å holde seg til den kristne guden så lenge de var i et kristent land.

En hedning i et kristent land En av de største forskjellene mellom Norge og Eng­ land på Håkons tid var at England var et kristent land, mens folk i Norge var hedninger. De trodde ikke på én allmektig gud, men på mange ulike guder og gudinner. Da Håkon kom til England, ville han nok ganske fort oppdage at folk der holdt seg til den kristne guden. Han fikk se kirker, prester, munker, nonner og en masse kors. Dette syntes han sikkert var fremmed og rart. For kong Adalstein og hans folk må det ha vært viktig å få Håkon til å bli kristen så fort som mulig. De kristne var stort sett veldig skeptiske til hedninger. De mente de ikke var til å stole på. Dessuten trodde de at alle hedninger ville komme til helvete når de døde. Det var om å gjøre å redde Håkon fra en så for­ ferdelig skjebne. Folk fra Norge og de andre nordiske landene som selv var hedninger, men som reiste til kristne land for eksempel for å handle, oppdaget fort at folk der ikke likte hedninger. Det var nok ikke helt uvanlig at nordmenn hengte et kors rundt halsen for å late som om de var kristne. Da var det lettere å omgås folk,

I HÅKONS TID VAR DET IKKE UVANLIG Å VISE HVILKEN RELIGION MAN TILHØRTE VED Å BÆRE SYMBOL I KJEDE RUNDT HALSEN, ET KORS HVIS MAN VAR KRISTEN OG EN TORSHAMMER HVIS MAN VAR HEDNING. MED STØPEFORMEN PÅ BILDET KUNNE EN SMYKKESMED LAGE SMYKKER BÅDE TIL KRISTNE OG HEDNINGER.

Torshammer Brig­ deman ID number XTD 69829

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff


56 På Håkons tid hadde folk i Norge og England for­ skjellige religioner. Her ser du noen av de viktigste forskjellene mellom dem. DEN NORRØNE RELIGIONEN (NORGE)

KRISTENDOMMEN (ENGLAND)

Det finnes mange guder og gudinner, blant annet Tor, Odin og Frøya. Men man kan også få hjelp av andre vesener, som alver og vetter.

Det finnes bare én gud. Jesus Kristus er hans sønn.

Man kan ofre til gudene hjemme på gården eller på spesielle, hellige steder. Både menn og kvinner kan lede de religiøse seremoniene.

Gudstjenestene foregår i egne bygninger (kirker) og ledes av prester, som alle er menn.

Døde mennesker gravlegges i nærheten av gården sin, og de får ofte med seg gjenstander som de kan ha bruk for i dødsriket, for eksempel verktøy eller våpen.

Døde mennesker gravlegges på kirkegården. Det går ikke an å ta med seg noen ting til himmelen, så det er ikke noen vits i å legge gjenstander i graven.

Det finnes mange forskjellige historier om gudene. Noen er morsomme, andre litt skumle. Det finnes ulike varianter av de samme historiene, så man kan ikke vite sikkert hva som er sant. Det er ikke så viktig heller.

Det finnes én hellig bok, Bibelen, som forteller oss hva vi skal tro på.

Vi ofrer til gudene for at de skal hjelpe oss i livet her på jorda, for eksempel sørge for at vi får nok mat eller kommer trygt fram når vi seiler.

Vi ber til Gud for at vi skal få komme til himmelen etter døden. De som ikke tror på Gud, kommer til hel­ vete isteden. Det er et forferdelig sted der man blir pint og brent i all evighet.

Andre folk kan ha andre guder som de ofrer til. Det er helt greit for oss. Det som er viktig for oss, er at vi får fortsette å ofre til de samme gudene som forfedrene våre har ofret til. Det er de som passer på oss.

Det er viktig for oss å spre Guds ord til alle mennesker. Vi vil gjerne at alle hedninger skal bli kristne.

HÅKON DEN GODE


57 EN MODERNE FIGUR AV KONG ADALSTEIN I KATEDRALEN I RIPON I YORKSHIRE.

Rikdom og makt Da Håkon kom til England, forsto han nok snart at Adalstein var rikere og mektigere enn kong Harald Hårfagre, og at han hadde langt flere mennesker under seg. Kongsgården i Kingston var mye større enn de norske kongsgårdene, med flere bygninger, flere mennesker, mer pomp og prakt og mer luksus, som god mat, dyre klær og flotte våpen. I Norge fantes det bare én eneste by på denne tida, hvis den kan kalles by, nemlig Skiringssalkaupangen i Vestfold, ikke så langt fra der byen Larvik ligger i dag. Der bodde det mellom 400 og 600 mennesker, så det var ikke akkurat noen storby. I England derimot, fantes det mange byer. I London bodde det kanskje så mange som 10 000 mennesker. Det må ha vært spesielt for Håkon å oppleve noe slikt.

Hvorfor var det flere mennesker og mer rikdom i England enn i Norge? England hadde (og har fort­ satt) et mildere klima enn Norge og et flatere land­ skap med mer dyrkbar jord. Dermed var det mulig å produsere nok mat til mange flere mennesker i England enn i Norge, der det var (og er) lange vintre og mye fjell. Jordbruket var den viktigste kilden til rikdom i middelalderen, derfor var England et rikere land enn Norge. Adalstein var ikke bare konge i et rikere land, han hadde også større makt fordi han hadde bedre kontroll over landet sitt. Det var fordi Adalstein selv og faren hans, og ikke minst farfaren hans, hadde funnet smarte måter å organisere riket på. Dette skulle Håkon få lære mye om i løpet av de neste årene.

KONG ADALSTEIN FIKK LAGET MYNTER

MYNT MED BILDE AV KONG

MED NAVNET SITT PÅ. DENNE FINNES I

ADALSTEIN.

BRITISH MUSEUM I LONDON.

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff


58 ENGLAND

Kingston

Glastonbury

London

Winchester

Adalsteins kongeskole Håkon var ikke det eneste kongelige barnet som vokste opp hos kong Adalstein. Kong Adalsteins hoff var som en liten europeisk kongeskole. Minst fire fram­ tidige konger vokste opp her: ∑ Håkon, som skulle bli konge av Norge (han kjenner vi). ∑ Ludvig, som skulle bli konge av Frankrike. ∑ Edmund, som skulle bli konge av England. ∑ Edred, Edmunds to år yngre lillebror, som skulle bli konge av England etter Edmund. I tillegg vokste Alan av Bretagne opp her. Han ble hertug av Bretagne som voksen. Bretagne er en del av Frankrike i dag, men på Håkons tid var det et uavhengig hertugdømme. Var det noen jenter i klassen? Adalstein hadde to små søstre, Edburga og Edgiva, som begge må ha HÅKON DEN GODE

HVOR I ENGLAND VAR HÅKON? Vi vet ikke hvor i England Håkon var. Kildene forteller bare at han vokste opp ved kong Adalsteins hoff. Men hvor var det? På denne tida bodde ikke kongen (verken den norske eller den engelske) fast på ett sted. Han var nødt til å reise rundt til ulike deler av riket for å ha kontroll over hva som skjedde der. Håkon har derfor også sannsynligvis bodd forskjellige steder i løpet av den tida han var i England. I denne boka har jeg valgt å skrive om tre steder der det virker sannsynlig at Håkon kan ha vært: ∑ Kingston: en landsby ved elva Themsen der kong Adalstein var blitt kronet og hadde en kongsgård ∑ Winchester: hovedstaden i kong Adalsteins rike ∑ Glastonbury: det helligste stedet i England

vært litt yngre enn Håkon. De vokste også opp ved hoffet. Kanskje ble de lekekamerater en stund, men jentene fikk nok en annen opplæring enn guttene. Så hvordan fungerte denne ”kongeskolen”? Det vet vi ikke så mye om. Det var nok ikke som en moderne skole med klasserom og ukeplaner, men jeg har laget en ukeplan for Håkon likevel for å vise noe av det han sikkert måtte lære.


Ukeplan Mandag RLE: Bibelhistorie: Jesus blir født

Tirsdag Matte: Vi trener på å regne med kuleramme

Skriveverksted: Kroppsøving: Spydkast mot blink Vi øver på å skrive på voks­ Historie: tavler Vi leser om den store kong Alfred Kroppsøving: av Wessex Fekting

uke 49

Onsdag Skriveverksted: Vi øver videre på bokstavene O, U og Æ RLE: Vi ber ”Fader vår” og øver på salmer

Navn:

Torsdag Turdag: Vi besøker en befestet landsby i nærområdet for å lære om forsvar av riket Husk mat, drikke og sitteunderlag!

Forfatterbesøk: Broder Egbert forteller oss om arbeidet med boka om den hellige kong Edmund

59 Håkon

Fredag Kroppsøving: Bueskyting Samfunnsfag: Om hvordan forsvare riket mot vikinger og andre fiender RLE: Bibelhistorie: Jesus som tolvåring i tempelet

Lørdag Tema: Sosial kompetanse – vi snakker om hvordan man skal oppføre seg i kongelige sel­ skaper

Søndag Gudstjeneste med salmesang (husk å øve!) Fri om ettermid­dagen

Generalprøve på framføringen av salmer til søn­dagens gudstjeneste

Lekser til: Tirsdag: Øv på å gjenfortelle juleevangeliet. Onsdag: Penskrift: fyll vokstavla di med bokstavene O, U og Æ. Skriv så pent som mulig. Torsdag: Skriv tre faktasetninger om den hellige kong Edmund på vokstavla di. Fredag: Lag en tegning av den befestede landsbyen på vokstavla di. Lørdag: Leksefri! Husk banketten kl. 18.00! Søndag: Øv på salmene til gudstjenesten.

KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff

Håkon den gode - Mellom to kulturer i vikingtiden  

Synnøve Veinan Hellerud / Bjørk Bjarkadottir / Orkana / www.orkana.no – En smakebit fra boken: Håkon var en norsk kongssønn som levde på 900...