Gud forlater ikke en «døende kirke» by Åpne Dører Norge

Nr 8 September 2011

Åpne Dører

Irak

Gud forlater ikke en «døende kirke» Åpne Dører har flyttet. Ny adresse er: Magnus Barfotsvei 7, 4633 Kristiansand. Nytt telefonnummer: 38 11 14 00

Side 4-6

Bladet Åpne Dører

Fristelsen til å

være relevant

«Den som gifter seg med tidsånden, blir tidlig enke.» - Wigen «Vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.» - 2 Kor 13,8 Åpne Dørers målsetting er å styrke og utruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å:

Bladet Åpne Dører Redaktør: Eivind Flå Opplag: 16 700 ISSN 1504-8985

•

Skaffe til veie bibler og kristen litteratur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp.

•

Forberede og utruste kristne som bor i truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse.

•

Kalle og utruste kristne i den frie verden til å identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem .

E-post til områdeledere Øst-Finnmark: ost-finnmark@od.org Trondheim: trondheim@od.org Bergen: bergen@od.org Oslo: oslo@od.org Rogaland: rogaland@od.org Haugaland: haugaland@od.org Møre: molde@od.org Kristiansand: kristiansand@od.org Women to Women: kvinner@od.org Åpne Dører Ung: ung@od.org

Bibelen sier: Om ett lem lider, da lider alle lemmene med (1 Kor 12,26a). Open Doors International Grunnlegger: Broder Andreas Intern. leder: Jeff Taylor Åpne Dører Norge Adresse: Magnus Barfotsvei 7 4633 Kristiansand Telefon: 38 11 14 00 Telefax: E-post: norway@od.org Internett: www.opendoors.no Gen. sekr.: Stig Magne Heitmann Inform. ansv.: Eivind Flå Styreleder: Kristine Eiken Revisjon: PricewaterhouseCoopers AS Kontonr: 3060.07.70000 og 3060.07.46444 Trykk: Kristiansand Trykkeri AS

Åbne Døre Danmark Postadr.: Postboks 1062 7500 Holstebro Telefon: (0045) 9740 7781 E-post: denmark@od.org Open Doors Sverige Postadr.: Box 48 701 40 Örebro E-post: sweden@opendoors.org Open Doors Island (samme adresse som i Norge) Islandsk giro: 0528.26.077777 Åpne Dørers kontorer verden over: Australia, Brasil, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Italia, Sør-Korea, Malaysia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Singapore, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Forsidebilde: Jente fra Irak

en kjente kristne forfatteren og forkynneren, Henri Nouwen, har skrevet ei svært tankevekkende bok om kristent lederskap. Boken bærer tittelen «In the name of Jesus» og har sin bakgrunn i hans egne erfaringer som prest for mentalt handikappede i l’ Arche Community i Toronto. Et av kapitlene i boken har som overskrift: «Fristelsen til å være relevant». Her skriver han bl.a.: «Jesu første fristelse var å være relevant: Å gjøre steiner til brød. Hvor ofte har jeg ikke ønsket at jeg kunne gjøre dette … Er vi ikke nettopp kalt til å hjelpe folk, gi føde til de hungrige? … Er vi ikke kalt til å gjøre noe som kan bety en forskjell for deres liv? Jesus ble konfrontert med de samme spørsmål, men da han ble utfordret til å demonstrere sin kraft som Guds sønn gjennom en relevant oppførsel, å gjøre steiner til brød, proklamerte han: ’Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.’ (Matt 4,4).»

festtaler og lederartikler, ikke minst innenfor den moderne kirkeveksttenkning, blir det stadig påpekt vår tids behov for «å gjøre kirken relevant for kirkefremmede mennesker». Hva mener man med det? En tolkning kan være vårt behov for både å kjenne Skriften, de mennesker og den tid Ordet skal forkynnes inn i. Dog synes det for meg at man ofte legger noe langt mer i utsagnet, nemlig at den kristne forsamling må tilpasse seg slik at «opplegget fungerer

Til ettertanke

for alle». Budskapet skal på denne måten «bli mer spiselig» for verden. Hvor man tidligere understrekte at den troendes forsamling er de helliges samfunn, blir det fokusert på behovet for å ha det hyggelig.

et er grunn til å understreke at vi som kristne er kalt til å være et annerledes folk. Det greske ordet for menighet er ekklêsía, og betyr «utkalt». Som Guds barn er vi kalt ut fra verden for å tilhøre Kristus. Dette betyr at livet får en ny retning – mot strømmen og tidsånden. Det er derfor en stor forskjell mellom det å gjøre seg kjent med den tid vi lever i, og det å følge de tanker og det levesett som preger den. Saken er den at Guds sanne folk til alle tider og på alle steder har kommet i en dyp konflikt med tidsånden. De forfulgte kristnes erfaringer taler med all tydelighet om at dette er sant. Kristne over hele verden opplever økende forfølgelse fordi de ikke vil bøye seg for, eller tilpasse seg, forførelsen. De oppleves irrelevante og som fremmedelementer i sine omgivelser, men de lever «relevant» i åndelig betydning.

i ser en parallell til dette i Daniel 3. Her leser vi om Daniels venner som ble straffet med å bli kastet i den brennende ildovnen fordi «de ikke var relevante nok» i møte med sine omgivelser. De nektet å bli «babylonisert» og tilbe billedstøtten av gull som ble reist i Duradalen. Som følge av at de sto imot forførelsen, opplevde de forfølgelsen. Men midt i forfølgelsen ble de på forunderlig vis fridd ut av ildovnen gjennom forløsning. David skriver ca 500 år før dette skjedde, i Salme 34,20: «Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.»

eg synes det er gripende å lese den berømte boken «Jeg våget å kalle ham far», som omhandler den pakistanske kvinnen Bilquis Sheik. Her står det så fint og til ettertanke om henne i forordet: «Hun hadde en underlig følsomhet overfor denne verdens ånd.» Tenk om dette også kunne bli sagt om oss. Saken er i alle fall at vi som Guds barn har grunn til å være på vakt mot verden. I Rom 12,2 står det: «Og skikk dere ikke lik denne verden [dvs. denne verdens tidsånd],

av Eivind Flå Informasjonsleder i Åpne Dører

men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»

en sanne Guds menighet kjennetegnes først og fremst ved at den lytter intenst til hva Gud har sagt i sitt ord, og bøyer seg for dette budskap. I Joh 10,27 lyder det: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» ’Den bibelsk relevante kirke’ er den kirke som innretter sin virksomhet i tråd med Apg 2,42: «De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.»

et tales i dag mye om behovet for å være tidsaktuell, men det viktigste er likevel om forkynnelsen er evighetsaktuell. Det er slett ikke sikkert at de spørsmål og svar som Skriften reiser, er i overensstemmelse med hva folk flest ønsker å høre, men det er like fullt hva vi trenger å høre. Det vil aldri bli populært å tale om synd og nåde, dom og frelse, men dette utgjør likevel en hovedsak i det bibelske budskap. Synden og Guds dom over synden lar seg ikke avvikle, selv om det såkalt moderne menneske synes å mene at det ikke er tidsaktuelt.

irken blir først relevant i bibelsk mening når den våger å stille spørsmålet om hvor mennesker skal bo i evigheters evighet. Da blir det nødvendig å peke på de to veier, på forskjellen mellom rett og galt og alvoret i det å være en evighetsvandrer. Den kjente forkynneren David Wilkerson, som i april døde i ei trafikkulykke, holdt en gang en tale over emnet: «Hva skjer når pastoren slutter å tale om synd?» Svaret er at man da får en verdsliggjort kirke. Kanskje vil en slik kirke bli populær og oppleves relevant for de såkalt kirkefremmede, men den vil være en falsk kirke, uten kraft, lys og salt.

Kristne over hele verden opplever økende forfølgelse fordi de ikke vil bøye seg for, eller tilpasse seg, forførelsen. De oppleves irrelevante og som fremmedelementer i sine omgivelser, men de lever «relevant» i åndelig betydning.

Irak

Gud forlater ikke en «døende kirke»

Hvordan ville det være ikke å kunne åpne vinduet når det er varmt uten å frykte for hva som da ville skje? Eller ikke å tørre å sette seg i bilen og kjøre til et supermarked? Helt alminnelige dagligdagse situasjoner, men for kristne i Irak kan de få katastrofale følger. Deres liv handler nå om å overleve. På grunn av det brutale og voldelige samfunnet de lever i, vet de ikke lenger hva det vil si å ikke være redd. For å gi irakiske kristne et etterlengtet pusterom yter Åpne Dører krisehjelp nettopp i dette kriserammede landet. Ute i gangen ser vår medarbeider Jana (pseudonym) et forelsket par. De utveksler lange blikk og sitter for tett inntil hverandre til bare å være venner. Ved siden av dem sitter et foreldrepar. De deler et måltid

med sine barn. Ikke noe uvanlig – inntil et av barna stiller spørsmålet: «Mor, er det trygt å være her?» Med ett rykkes vi tilbake til virkeligheten. Spørsmålet punkterer illusjonen om en normal situasjon. Spørsmålet skjærer i hjertet på moren Mahtab. På dette stedet, hvor hun og familien mottar krisehjelp, er de forholdsvis trygge. Men hun kan ikke love sin lille datter at tingene ikke vil gå galt igjen i morgen eller dagen etter. Dette er virkeligheten for kristne i Irak. Et liv med dødstrusler, angrep og – stadig friskt i minnet – et gisseldrama

i ei kirke i Bagdad. Mahtab og familien hennes bor i nærheten av kirken hvor terrorister forårsaket et blodbad i oktober 2010. 58 kristne ble drept, 70 ble såret. Ingen fra Mahtabs familie var i kirken da dette skjedde. «Jeg hørte og forsto straks at noe fryktelig hendte. Det var panikk i gaten. Jeg så mennesker flykte for å redde sitt liv,» sier Mahtab. Selv om de ikke var øyenvitner til gisseltakingen, var Mahtab og hennes familie virkelig traumatisert. Det stedet hvor de trodde de var i sikkerhet, nemlig inne i kirken,

Irak Leder: Statsminister Nouri al-Maliki Befolkning: 30,7 millioner Omkring 330 000 kristne. Flere mener det er under 200 000 Hovedreligion: Islam Styreform: Parlamentarisk demokrati

viste seg ikke lenger å være et trygt tilfluktssted. Mahtab så de blodige veggene. Hun dro til sykehuset for å trøste de kristne. Hun så ansiktene hvor desperasjon og fullstendig fortvilelse kunne leses. Hun visste at disse menneskene var villige til å dra så langt bort som mulig. Og hun fikk rett. Av de kristne som overlevde gisseltakingen, forlot nesten alle landet.

Ingen fremtid Mange irakiske kristne overveier ikke lenger om det finnes en fremtid for dem i deres eget land. De lever fra minutt til minutt. Mahtab og hennes mann har til tider også overveid å forlate Irak. Alt medfører bekymringer. Skal de åpne vinduet? Ja, da må Mahtabs mann først undersøke om det finnes en bombe i vinduskarmen. Bilen blir også omhyggelig inspisert dersom de ønsker å kjøre et sted. Paranoia?

Nei, Mahtab og familien har hatt rikelig med opplevelser av at ting har gått galt for dem og omkring dem. På tross av den svært vanskelige situasjonen har de truffet et bevisst valg om å bli boende i Irak. «Dette er mitt land, det er her jeg hører til. Selv om de er fast bestemt på å utrydde kirken, blir jeg værende. Som kristne er vi en del av dette landet. Vi har vært med på å bygge opp Irak,» sier Mahtab. En modig bekjennelse, men på samme tid ubeskyttet. Man kan vanskelig si at hundretusener av kristne som valgte å flykte fra landet de seneste årene, valgte feil, selv om de kanskje følte det samme som Mahtab.

Bli eller flykte? Ifølge Mahtab er hennes kjærlighet til sitt folk stor, og den enorme usikkerheten som er forbundet med å leve som flyktning i et frem-

med land, er fortsatt altfor stor og overveldende. «Å flykte betyr at man ikke lenger har noen status, til tross for at noen kristne er svært godt utdannet. Å flykte betyr også arbeidsledighet, ingen kirke og ingen venner,» forklarer Jana. «Det er også andre sider som overbeviser folk som Mahtab om å bli i landet. De kjenner et sterkt bånd til andre kristne som velger å bli i Irak. Som de gjenværende kristne ønsker de å være legemliggjørelsen av Guds kirke.» Det er overfor disse kristne Åpne Dører ønsker å være til hjelp. «Styrk den rest som er i ferd med å dø» (Åp 3,2). Og for å støtte disse kristne som er igjen i Irak, yter Åpne Dørers medarbeidere krisehjelp og praktisk omsorg.

Alltid på vakt Ved starten av dette året reiste Mahtab og hennes familie til et

fokus IRAK

trygt sted for å få krisehjelp for alle de traumatiske opplevelsene de har gjennomgått. Her fikk de lov til å fortelle historiene sine, og de fikk hjelp til å håndtere sine følelser. «Alt det grusomme disse menneskene har sett, vil aldri bli slettet fra deres minne,» sier Jana. «De er alltid på vakt. Dette blir tydelig når de kommer for å motta krisehjelp.»

Det er håp om legedom Gjennom et forløp av gruppeterapi og annen individuell terapi prøver Jana, andre terapeuter og pleiepersonell å hjelpe de kristne. Kreative aktiviteter hjelper også de troende til å forstå sine følelser. Mye kommer frem gjennom slike aktiviteter, som for eksempel: «Hvordan vil du illustrere hva et trygt sted er for deg?» De fleste av tegningene har blod og kanoner som et element. Volden har etset seg inn i deres minne. Lidelsen og smerten er dyp. En lysstråle er et annet element som ofte forekommer i tegningen, eller en hånd som løfter figurene på arket i sikkerhet. «I hver fortel-

ling dukker det opp noe om Gud,» sier Jana. «De prøver å beskrive hvordan de klynger seg til Ham, og hvordan de har innsett at Han er med dem.»

Gud er i Irak Det at Gud er med, får Jana til å fortsette med dette arbeidet og å bli i Irak. «Situasjonen synes så håpløs. Etter noen få intensive dager vinker du enda en gang farvel til en gruppe kristne. Jeg kjenner meg så liten og maktesløs i slike øyeblikk. Hjalp vi dem nok? Jeg vet ikke. Men Gud er i Irak. Han er sammen med dem, og det kjenner de også. Denne vissheten gir oss håp..» «Jeg er så takknemlig for at jeg får mulighet til å vandre noen skritt sammen med disse menneskene, legge en arm om skuldrene deres og la dem fortelle sine historier. Hvorfor må disse menneskene gjennomleve så sterk forfølgelse? Det kan jeg ikke gi noe svar på,» sier Jana. Mahtab forventer heller ikke

å få svar på dette. Det er nok at det finnes mennesker som bryr seg om henne, respekterer henne og gir henne lov til bare å være et menneske. «Vi trodde at vi sto helt alene med alt dette,» sier hun. «Takk for at dere kom for å se til oss, lytte til oss og hjelpe oss.» (OD)

Riv ut bø nnekalen deren og i Bibelen legg den eller and aktsboka

Be hver dag...

Bønnekalender

«La ikke den undertrykte gå bort med skam. La den elendige og fattige prise ditt navn!»

Vi ønsker å velsigne andre organi sasjoner som er med på å utbre evangeliet – både hjemme og ute. Husk også på disse i dine bønner.

Salme 74,21

Irak 1. september - Be om at den irakiske regje-

ringen må bli i stand til å gjenopprette en situasjon med fred uten å begrense kirkens frihet. Bønneord: Joh 14,27.

2. september - Be at om kristne, som er blitt fordrevet på grunn av vold, kan finne et sted å slå seg ned slik at de ikke behøver å forlate Irak. Bønneord: 2 Sam 22,3.

8. september - Takk Herren for de mange troende i Irak som aldri har sluttet å fortelle andre om Jesus. Be også for radioarbeidet som har vært en velsignelse for flere byer, inkludert Bagdad, gjennom disse vanskelige årene. Dette gjelder også kristent satellitt-TV, som blir sett av mange mennesker som har vanskeligheter med å komme til kirken.Bønneord: 1 Krøn 16,24.

Iran

3. september - Be om at barn, som har mis-

tet sine foreldre, får den omsorgen de har behov for. Bønneord: Sak 7,10.

4. september - Skolene vil starte opp igjen i september. Be for de kristne elevene og lærerne i farlige deler av Irak at de må være trygge når de vender tilbake til skoler og universiteter. Bønneord: Salme 143,10. 5. september - Be om at barn som har deltatt på kristne sommerleirer eller andre aktiviteter, får anledning til å avlegge sterke og berørende vitnesbyrd for sine klassekamerater. Bønneord: Ordsp 14,25. 6. september - Be for kristne kurs som vil

starte igjen etter den varme sommeren. Disse kursene inneholder kristen undervisning, bibelsk opplæring og traumebehandling. Be om at kursene kan være utviklende og forvandle liv. Bønneord: Pred (Fork) 8,1.

7. september - Be Herren om utrustet lederskap ved landets skoler og universiteter, spesielt i utfordrende områder. Til gjenoppbyggingen av landet trengs det unge, godt utrustede og utdannede mennesker. Bønneord: 1 Tess 5,11.

9. september - Minst 2 000 iranske kristne har vært fanget i en bølge av arrestasjoner, harde forhør og forvaring det siste halve året. Heldigvis er mange av dem satt fri. Pris Herren for deres løslatelse! Be Gud om at de må få kjenne en legende og gjenopprettende berøring av Jesus. Bønneord: Ordsp 4,20-22. 10. september - Takk Herren for løslatelsen av Arash Kermanjani og hans kone Arezough Teimouri, og også Sonya Avanesian, kona til Vahik Abrahimian. Selv om Vahik enda er fengslet, er vi takknemlige for løslatelsen av disse tre. Be om at de må heles fra de fysiske og psykiske sår som er påført dem. Bønneord: Salme 17,2. 11. september - Be for Vahik Abrahamian

og andre fanger i Iran. Be om at Gud stadfester i deres hjerter at Han er Herrenes Herre og at Han alltid er med dem, selv om de er sperret inne og avskåret fra kontakt med sine omgivelser. Be om at fangenes nærvær må være til hjelp for vaktene og andre fanger. Bønneord: 1 Tim 6,14-15.

Be hver dag...

Bønnekalender

12. september - Be for ektefeller og barn av

kristne som er arrestert. Be om at ektefellene vil klare å takle tapsfølelsen og isolasjonen og at de må komme over alle fornærmelser fra politiet og andre angripere. Be om at barna må beskyttes fra langvarig følelsesmessig skade og at de får kjenne og erfare Guds kjærlighet. Bønneord: 2 Sam 22,33.

13. september - Be om at troende i husme-

nighetene ikke må vakle av frykt i denne perioden med ekstra press på kristne, og at de må få kjenne Jesu nærvær hver dag. Bønneord: Fil 4,5.

14. september - Be om en trygg og sik-

ker distribusjon av bibler, kristne bøker og materiell. Takk Herren for dem som står ansvarlig for dette arbeidet. Be om deres beskyttelse og om at Gud må vise og legge til rette for nye områder de skal nå ut til. Bønneord: 1 Krøn 4,10.

15. september - Motløshet vokser og sprer seg på grunn av det islamske styresettet, spesielt i den yngre generasjonen. Det er en stor hunger etter De gode nyhetene. Be om Guds beskyttelse og ledelse for kristne som deler evangeliet. Bønneord: Ordsp 25,25. 16. september - I Iran er mer enn 40 millioner innbyggere under 25 år (av en befolkning på 74 millioner). Mange unge mennesker i Iran er motløse og skuffet. De kjenner det som om de ikke har noen fremtid. Be for de unge i Iran. Bønneord: Salme 119,9.

Nord-Korea 17. september - Når kristne blir avslørt

og arrestert, må de gjennomgå en fryktelig ildprøve, som inneholder harde forhør, vold og tortur. Be om at de kristne må holde ut og at Guds herlighet må vise seg tydelig i disse mørke situasjonene. Bønneord: Dan 3,24-25.

18. september - Be for Åpne Dørers kon-

takter, som distribuerer mat og kristent materiell. Be om at de ikke blir oppdaget, men kan være i stand til å utføre sitt arbeid, slik at de kan brødfø den nordkoreanske kirken både fysisk og åndelig. Bønneord: Joh 6,33.

19. september - Be om at kristne i innflytel-

sesrike posisjoner ikke blir oppdaget. Be om at de må være villige til å lære fra Bibelen og bruke sin posisjon til utbredelse av Guds rike. Bønneord: Salme 119,60.

20. september - Kristne i Nord-Korea ber

om forbønn for håp. De sier: «Folk flest lever i den ytterste fortvilelse. Vi prøver å se på Jesus. Bare Han kan redde oss fra fortvilelsens mørke skyer.» Bønneord: Salme 9,19.

Kina 21. september - Be om at studiebiblene, som er distribuert gjennom Åpne Dører, når trygt frem til de regionene hvor behovet er størst. Det har hendt flere ganger at kontaktpersoner måtte erstattes av sikkerhetsgrunner og at leveringene derfor har blitt forsinket eller hindret. Bønneord: Salme 72,3-4.

22. september - For å kunne holde følge med den siste utviklingen i kirken i Kina, må Åpne Dører utvide sin kapasitet. Be om at Herren legger til rette for at vi finner gode kinesiske samarbeidspartnere. Bønneord: Jes 54,2.

23. september - Ei kinesisk forbønnsgruppe

fra Hainan-provinsen rapporterer om høy husmenighetsaktivitet med omkring 1 000 omvendelser i måneden. Takk Gud for den gode innhøstingen og be om at kirken må stå sammen i å nå ut til Hainan-folket, så vel som til turister som også trenger å høre De gode nyhetene. Bønneord: Salme 126,5.

Ord om bønn «Når du ber, er det bedre at ditt hjerte er uten ord enn at dine ord er uten hjerte.» John Bunyan

Bhutan 24. september - Selv om mange bhutanesere lengter etter disippelskap og bibelundervisning, finnes det kun en liten håndfull lokale kristne ledere til å fylle dette behovet. Be Herren om å reise opp ledere som er åndelig grunnfestet og utrustet med gaver til å undervise. Bønneord: Hos 6,2.

Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!

25. september - Kvinnelige troende i

Bhutan trenger å innse sin bibelske rolle og potensial til å tjene Guds menighet. Analfabetisme og sosiale fordommer er to hindringer. Be Gud om å åpne opp veier for disse kvinnene til å heve seg over diskriminering og å lære seg lese- og skriveferdigheter. Bønneord: Salme 25,5.

26. september - Kristne på landsbyg-

da, som har gjort sin tro offentlig kjent, blir ofte sett på som en forbannelse og drevet bort. De lokale har tendenser til å klandre dem for alle ulykker som finner sted, som f.eks. naturkatastrofer. Be om Guds beskyttelse og hjelp for Hans barn som lever på slike steder. Bønneord: Salme 5,13.

Indonesia 27. september - To «Stå Sterke i

Stormen»-seminarer vil bli holdt på Sumatra og Øst-Java denne måneden. Be om visdom for dem som skal undervise og om at deltakerne kommer med et lærevillig hjerte. Be også om godt vær gjennom hele seminaret. Bønneord: Ordsp 10,25.

Salme 122,6 ei øygruppe, er vanskelig. Men det er enda vanskeligere for disse troende å legge av seg sin mistenksomhet overfor hverandre. Be om at Guds kjærlighet må seire over ulikheter og tidligere fornærmelser. Bønneord: 1 Pet 4,8.

29. september - Edi (pseudonym for en kristen med muslimsk bakgrunn) ber om at en muslimsk slektning skal få oppleve Guds fred. Åpne Dører møtte ham under en samling for troende på Java i mars, hvor fire tidligere muslimer ble døpt. Be om at disse troende får være kanaler for Guds kjærlighet og frelse til sine familier. Bønneord: Jes 38,17.

Hjemmefronten 30. september - Be for alle som arbeider

på Åpne Dører-kontoret i Kristiansand, og for våre områdeledere. Be også om at stadig flere vil være villige til å fungere som Åpne Dører-kontakter i sine lokale menigheter. Bønneord: Judas 20.

Besøk våre INNHOLDSRIKE hjemmesider på Internett: www.opendoors.no Nytt stoff til inspirasjon, takk og forbønn blir lagt ut regelmessig.

28. september - Å samle kristne arbeidere fra muslimsk bakgrunn til fellesskap og utveksling av erfaringer på

Jesus frelser nord koreanske kristne fra fortvilelse «I dag lever vi ikke for i dag. I dag lever vi for i morgen.» Dette er et av de slagordene den nordkoreanske regjeringen brukte på 90–tallet for å gi håp og tro til befolkningen. Men ettersom årene kom og gikk, kom aldri i morgen. Brevene ssom Åpne Dører mottar fra nord-koreanske hemmelige kirkeledere maler et meget dystert bilde av et land uten fremtidsutsikter. På en måte, liksom sine landsmenn, fokuserer de kristne også på morgendagen. Bortsett fra at deres morgen begynner i Joh 14, hvor Jesus sier at Han vil gjøre i stand et sted for dem som følger Ham. Satellittbilder kan avsløre nye atomkraftverk i Nord-Korea og spore militære bevegelser. TV-kanaler rapporterer om aktuelle begivenheter og viser alle parader. Men de kan ikke vise hva som rører seg i det gjennomsnittlige nord-koreanske hjerte og sinn. Tilbedelse av staten skjer fortsatt offentlig, men det er svært få mennesker som fremdeles tror på løftet om et kommunistisk paradis, der staten tar seg av alle og alle tar seg av staten. Snarere avslører brev som Åpne Dører mottar fra nordkoreanske kristne, tydelig hvordan

de egentlig opplever hverdagen i landet sitt. «Folket tror ikke lenger på lederne,» skriver en kristen leder. «Hele samfunnet er ødelagt av regjeringen og omdannet til et levende helvete. Vi kan ikke lenger forvente noe av far og sønn [president Kim Jong-Il og Kim JongUn], og i det private er folk meget kritiske.» En annen kristen tilføyer: «Matrasjonene er stoppet helt opp på grunn av den store nedgangen i risproduksjonen. Selv arbeiderne får ikke sin lønn, og bøndene får kun små porsjoner med ris. Vi er midt i den verste situasjon noensinne. Folket har gitt opp sine forventninger til regjeringen og kjemper nå for å finne måter å overleve på.» Det eneste Åpne Dører kan gjøre, er å hjelpe de kristne med de mest basale behov for å holde dem i live, og samtidig mobilisere kirken rundt om i verden til å be for disse skjulte kristne. I et brev skriver en kristen: «Det berører meg sterkt når jeg tenker på all den bønn og støtte vi mottar fra hele verden. Som David sa i Salme 8,4: «Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!»

Selv i disse mørke tider vokser Guds rike i Nord-Korea, skriver flere kristne. «Tusen takk for deres engasjement og hengivenhet overfor de troende. Vi kunne ikke ha kommet så langt som vi har, uten hjelp fra våre utenlandske brødre og søstre. Hver eneste bok vi har mottatt er blitt brukt effektivt. De styrker de troende og hjelper oss med å utføre Guds arbeid. Bøkene er som kjære medpassasjerer på en meget ensom vei.» Livet er fortsatt veldig vanskelig for alle nordkoreanske kristne. Mennesker dør av sult og sykdom. Hvert år blir kristne arrestert, torturert, sendt til arbeidsleirer eller henrettet. Det ser ut som om morgendagen aldri kommer. Men kristne kan gjøre én ting som de fleste andre nord-koreanere ikke kan. Når mørket omgir dem, ser de opp mot himmelen. De vet at deres himmelske Far våker over dem. «Det finnes muligheter for at vi faller ned i fortvilelsens avgrunn dersom vi kun ser på virkeligheten rundt oss,» skrev en kristen. «Men Jesus frelser oss fra den. Vi forsøker å være konstruktive, uansett hvilken situasjon vi står overfor. Vi vil vandre mot den evige himmel, hvor Jesus har gjort i stand et sted for oss.» (OD)

Forfulgt men ikke glemt Pastor Zhang R

ongliang Åpne Dører har over len gre tid oppm støttet pasto untret og r Zhang Ron gliang og ko Chen Hongxi na hans, an. Pastor Z hang ble arre tiltale i desem stert uten ber 2004, i H enan-provin Dette var im sen i Kina. idlertid ikke første i kontakt med myndigheten gang Zhang var er blitt arrest e. Huskirkele ert fem gan deren ger tidligere sammen alle og har til rede tilbrakt 14 år i fengse gang han ble l. Første arrestert, va r i 1974. Da han 7 år i en tilbrakte arbeidsleir et ter å ha blitt å være en «k dømt for ontrarevolu sjonær under religiøs aktivi dekke av tet.»

Kina hetene følg er så strengt m ed på hverdagen hennes. For deres sikker hets skyld, h ar Chen flyttet for å unngå vid ere trøbbel for dem.

Zhang Rong liang og kon a Chen Pastor Zhan Myndigheten g har e har også sa gjennom de tt søkelyset sine to sønn på Zhang siste årene i er, som er le fengsel fortsa dere i huskir st ene var pasto egjerning. H ken. Den tt sin prean fortsetter r, og den an dre var lekm å vitne for si fanger og få Men etter at ne medannsleder. r lede mang deres far ble e til Kristus. arrestert, er selv : «Noen over-våket av Zhang sier de blitt av mine celle politiet og er kamerater er høyt dekore i skjul. Kona blitt tvunget tidligere rt Chen blir og e ti em l å betsmenn [p gå så holdt und Jeg hadde al Før og etter å regjeringsn er oppsikt. dri trodd at at hun besø ivå]. jeg skulle få kte sin man til å snakke forhørt. Polit muligheten n, blir hun med dem o iet spør stad m Kristus og h ig om hvorf bevegelsen ber sønnene uskirkeor hun ikke i timer, ja, til sine komme og med dag Hjertene der hjem. Hun m veldig forsik er i strekk. es var harde, å være tig når hun tar kontakt men de er b er nå villige sine. Chen b med sønnen litt myke og til å ta imot or nå alene e Jesus som si som følge av fr el se r. D et er grunnen n personlige at myndigtil at jeg er her!»

Oppmuntring

rt og korte Fargerike postko n for eksembrev er best. Du ka rs og minne lve be pel skrive et bi dem. om at du ber for Send brevet til: liang Pastor Zhang Rong c/o Åpne Dører 7 Magnus Barfotsvei nd sa ian ist 4633 Kr

Når du sender et

brev/kort:

urert. vet/kortet blir sens • Regn med at bre m kritikk av so s tte pfa m kan op • Skriv ikke noe so det. myndighetene i lan dem. for r be du at • Fortell rikt postkort. ge far et rne • Bruk gje olutt. tet i en lukket konv • Send brevet/kor . lsk ge en på og helst • Skriv kortfattet – land. ske slim mu til v ” i bre • Unngå ordet “islam d du er fra, et ditt og hvilket lan • Skriv gjerne navn adresse. men ikke din fulle Dører! anisasjonen Åpne • Nevn ALDRI org

Nytt

om forfulgte kristne

Kampen for å være en kristen

– Kirken i Somalia: Under jorden, men i live

Åpne Dører retter regelmessig sin oppmerksomhet mot land på Forfølgelseslisten som kanskje ikke er så godt kjent. Denne gangen er vi i Somalia, hvor et stort antall ledere for husgrupper mottar opplæring fra Åpne Dører. Somalia er på femte plass på lista over de land i verden hvor kristne blir mest forfulgt for sin tro. Somalia - I mer enn 20 år har landet ligget i ruiner, bokstavlig talt. I mangel av en funksjonsdyktiig regjering vokser ruinene i Somalia dag for dag. Landet er i stor grad dominert av muslimske ekstremister som krever at alle skal adlyde islam. Men fremdeles finnes det også i dette landet mennesker som følger Jesus Kristus, til tross for motstanden. Innimellom holdes det hemmelige gudstjenester og møter hvor de kristne kan møte hverandre. Disse møtene er til stor styrke og en kilde til glede for de kristne. For å oppmuntre og veilede lederne for disse møtene, tilbyr Åpne Dører jevnlig opplæring og undervisning. På et trygt sted i området møtes Åpne Dørers medarbeidere sammen med grupper av ledere. Der mottar de bibelundervisning. De gir videre sin nye lærdom til andre kristne. For kristne i Somalia

er det umulig å kunne ta med seg en Bibel til et møte. Dersom muslimske ekstremister oppdager at du bærer med deg en Bibel, risikerer du å bli henrettet på stedet. Det skjer heller ikke ofte at somaliske kristne får anledning til å møte hverandre. Dette betyr også at disse opplæringsmøtene er en god mulighet til å få vite litt om hvordan livet er i Somalia. Historiene til noen av dem som har deltatt på kurset, Ahmed, Ramima og Abdi Mohammed, gir et godt bilde av livet og troen til somaliske kristne.

I hemmelighet Ahmed er en av lederne med et spesielt vitnesbyrd. Han kom til tro på Jesus da han var student. «I hemmelighet deltok jeg på et bibelkurs som ble holdt av en av mine lærere. Gjennom dette studiet ble jeg interessert i Bibelen, og jeg lengtet etter å lære mer om

Jesus Kristus. Ikke lenge etter ble jeg en etterfølger av Jesus. Da borgerkrigen brøt ut for 22 år siden, ble jeg helt isolert fra andre kristne. Til tross for de triste omstendighetene ønsker jeg sterkt å møte andre kristne for å kunne være Kristi menighet sammen.»

Gave fra Gud Ramima er ei ung kvinne som ikke tillater seg selv å bli slått ut når hun møter tilbakeslag. «Jeg var på utkikk etter kristne som jeg kunne bygge opp et fellesskap sammen med, slik at jeg kunne vokse i troen. Under denne letingen arbeidet jeg på et sykehus hvor jeg kom i kontakt med noen utenlandske nonner. Siden det var for farlig å møte hverandre i løpet av dagen, møttes vi i hemmelighet om kvelden og natten. Da snakket vi sammen om Gud og jeg lærte mye av dem. Dessverre var det slik at

lederen for sykehuset ikke stolte på mitt vennskap med dem, og jeg ble forflyttet. Heldigvis kjente jeg meg ikke motløs. Jeg visste at min tro på Jesus var en gave fra Gud. På min nye arbeidsplass fikk jeg møte noen skjulte kristne. Å møtes og å være sammen med dem gir meg håp.»

En sjokkerende oppdagelse Abdi vokste opp som muslim. Han studerte til og med ved en lokal koranskole. «Jeg kjente Koranen fra perm til perm. Likevel innså jeg at jeg manglet noe veldig viktig. Jeg var på leting etter sannheten. Jeg dro og besøkte min onkel, som var lærer ved en katolsk skole. Vi diskuterte Bibelen og kristendommen. Onkelen min snakket stadig om Jesus Kristus, og hungeren og lengselen vokste i mitt hjerte. Han fortsatte utrettelig å fortelle meg om Jesus og den kristne troen. Etter tre måneder bestemte jeg meg for å flytte til onkelen min og bo hos ham. Jeg ønsket sterkt å

lære mer om Jesus. Kort tid etter dette bestemte jeg meg for å bli en etterfølger av Jesus.» Abdis onkel døde, og familien gjorde den sjokkerende oppdagelsen at onkelen var en kristen. Alle de kristne bøkene hans ble brent. «Fra det øyeblikket var jeg helt alene,» sier Abdi. «Jeg dro for å lete etter andre kristne. Så møtte jeg en mann som bokstavelig talt vandret rundt på gatene og gjorde klart overalt at han var en kristen. Myndighetene hadde erklært ham mentalt forstyrret og lot ham være i fred.» «Jeg fulgte etter denne mannen hjem for å se om han var en kristen. Jeg hvisket til ham at jeg var ’familie’. Mannen responderte ikke i det hele tatt. Men jeg fortsatte, og til slutt ble vi gode venner. Mannen viste seg ikke å være mentalt forstyrret i det hele tatt, men han brukte dette for å kunne være i stand til å proklamere Guds Ord åpent. Sammen har vi bygget opp et nettverk av skjulte troen-

de.» I år 2000 ble denne mannen drept av ekstremister. Med dette mordet mistet Abdi en god venn og lærer. Men han har nå møtt andre kristne og er selv leder for en gruppe troende.

Bønneemner Kristne i Somalia trenger desperat våre bønner. Vil du stå sammen med oss i bønn for dem? • Be for (unge) ledere som Abdi, Ahmed og Ramima, som regelmessig mottar opplæring fra Åpne Dører. Gjennom dette blir de utstyrt med mye bibelkunnskap. Be om at de får muligheter til å dele denne kunnskapen. • Be for nye kristne som ennå ikke har kontakt med andre trossøsken. Be om at de må bli styrket i tro og utholdenhet. • Be om muligheter for kristne til å møtes i trygghet for å støtte og styrke hverandre. (OD)

Bladet

Åpne Dører

Hjemmefronten Vi besøker bl.a. disse stedene i september:

Siv. ing. Jan Helge Viste - mobil: 909 25 977

www.silas.as

Søn 11. Man 12. Man 12. Fre 16. Fre 23. Lør 24. Søn 25. Tir 27. Tor 29.

sept sept sept sept sept sept sept sept sept

Karmøy, Norheim kirke, Insp.samling Karmøy, Jesuskvinner Hurdal, Gå ut-senteret Kristiansand, Voie kirke Ålgård, Stå sterke i stormen-seminar Ålgård, Stå sterke i stormen-seminar Ålgård, Kristkirken Lillesand, Normisjon Forsand, Bedehuset

kl 19.00 kl 19.00 kl 12.00 kl 19.30 kl 19.00 kl 11.00 kl 11.00 kl 19.30 kl 19.30

For flere møter, se: www.opendoors.no Verv en ny abonnent til Åpne Dører-bladet 16.700 holder nå Åpne Dører-bladet, men vi har et sterkt ønske om å nå lenger ut. Vi ber deg om å hjelpe oss med å finne nye abonnenter. Bladet er gratis. Har du aktuelle navn, så ring oss på telefon: 38 11 14 00 eller send e-post: norway@od.org. Du kan også fylle ut talongen og sende den til: Åpne Dører, Magnus Barfotsvei 7, 4633 Kristiansand. Husk å spørre personen før du sender inn navn!

Fiskebrygga Kristiansand Tlf. 38 12 24 40 Fax 38 12 24 56

Urs Wenk-Wolff

avn _______________________________________________________

Fiolinmaker

Adresse _____________________________________________________ ______________________________________________________________

Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243

Barstølveien 17 4636 Kristiansand Telefon: 38 05 63 00

E-post ______________________________________________________

Tlf: 905 50 940 e-post: htaraldsen@gmail.com

Holte Eiendom Postboks 1622 Lundsiden 4688 Kristiansand S. Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665

Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på tunet.

Gunnar Berland Gynekolog/fastlege

www.fjeldgard.no Tlf: 958 34 122 eller 917 98 655

Kvam Legesenter - Molde Tlf: 71 21 54 50 www.kvamlegesenter.no

Ønsker dere besøk fra Åpne Dører i deres menighet? Ta kontakt med kontoret i Kristiansand, så vil vi forsøke å legge inn besøk i reiseruten. Telefon: 38 11 14 00 E-post: norway@ od.org

«GLED DERE

Hjemmefronten

MED DE GLADE, GRÅT MED DE GRÅTENDE» – Rom 12,15

«Min mor og søster lever ikke lenger» Omfanget av en krig blir ofte målt i antall døde. Det finnes likevel en annen gruppe ofre som ikke nevntes så ofte. Denne gruppen kan best beskrives som «de etterlatte». Menn, kvinner og barn som våkner opp hver dag med knuste hjerter fordi de har mistet sine kjære. De voldelige opplevelsene er for alltid inngravert i deres sinn. Hver dag går de omkring anspent og lyttende for å forsikre seg om at de ikke hører de sinte massene nærme seg i det fjerne. I Nigeria er det offisielt ikke krig. Likevel drepes mange mennesker hvert år som følge av antikristen vold. Åpne Dører vil ikke glemme de etterlatte. Dette er grunnen til at vi blant annet arrangerer reiser til ulike områder i Nigeria, og sammen med frivillige fra vestlige land arrangerer vi barneleirer der. Forrige gang Åpne Dører arrangerte en slik leir i Nigeria kom det hundrevis av barn, mange flere enn forventet. De sang, danset, spilte spill og lyttet til bibelhistorier.

Fremfor alt fikk de den oppmerksomhet som de alle lengter så sterkt etter. Medarbeiderne våre og alle de frivillige fikk ta del i barnas glede, men også i deres sorg. Jenta på bildet har mistet flere av sine familiemedlemmer. Ansiktet hennes er preget av fortiden. En annen jente gjemte seg sjenert bak en av våre frivillige. «Min mor og søster lever ikke lenger,» var det eneste hun sa. De ble sittende under et tre i en time. Det er bruk for mange frivillige i arbeidet vårt. Om det er på barneleir i Nigeria, som kurér til et muslimsk land eller som deltaker på en ungdomstur til Kina. Vi har bruk for din hjelp både her i Norge og rundt omkring i verden. Våre brødre og søstre trenger din forbønn, ditt engasjement og din støtte. Takk for at du vil stå sammen med og støtte våre forfulgte trossøsken i mange land!

De kristne flykter fra Irak Irak: På 1990-tallet var det drøyt 800 000 kristne i Irak. Ingen kan i dag si med sikkerhet hvor mange kristne som er igjen i landet etter den voldsomme nedgangen i kristne de seneste årene. Noen hevder at det nå bare er omkring 200 000 kristne tilbake i Irak. I løpet av de siste par årene har volden mot de kristne i form av drap og vold tiltatt sterkt. Det fant sted mange angrep på kristne i Mosul under sluttspurten av valget i mars 2010, noe som førte til utvandring av kristne til landsbyer på Ninevesletten. Angrep på kirkebygninger og kristne institusjoner økte også i andre halvår av fjoråret. I oktober 2010 ble minst 58 kristne drept og mange såret i et bombeangrep mot en kirke i Bagdad.

Vil du støtte Åpne Dørers arbeid blant undertrykte og forfulgte kristne? Bruk vedlagte giro. Gavegiro: 3060 07 70000

PS: Dersom du ønsker å støtte kristne i et bestemt land, skriver du landets navn på giroen og setter strek over tallene i KID-feltet nederst til venstre på giroen.

Åpne Dører støtter forfulgte kristne i omkring 60 land. Gavene vi mottar denne måneden, vil bli benyttet der behovet er størst. Hjertelig takk for all forbønn og støtte!

Telefon: 38 11 14 00

• E-post: norway@od.org • www.opendoors.no