Åpne Dører
Nr. 3 • Mars 2017
I tjeneste for forfulgte kristne
KVINNER I DEN FORFULGTE KIRKE
SØYLER I GUDS
FAMILIE Fokus på Indonesia
«Hemmelig» konferanse gir påfyll til kvinnelige ledere side 8-10
Skriv en hilsen til Meena & Sunita side 11
Pakistan: Blasfemilover enda en gang side 12
Reis med oss! side 14-15
mer TV-program r med Åpne Døre Se www.opendoors.no
for mer info
Åpne Dører har program på TV Visjon Norge hver torsdag kl.19.30. Nytt program annenhver uke, reprise uka etter, tirsdager kl. 11.30.
Åpne Dørers målsetting er å styrke og utruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å: • Skaffe til veie bibler og kristen littera tur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp. • Forberede og utruste kristne som bor i truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse. • Kalle og utruste kristne i den frie verden til å identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem.
2 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
Åpne Dører Norge Tangen 11, 4608 Kristiansand Tlf.: 38 11 14 00 Fax 38 11 14 01 E-post: norway@od.org www.opendoors.no Org. nr: 970 443 010
Faglig leder: Stig Magne Heitmann Redaktør: Linda Askeland Revisjon: PriceWaterhouseCoopers AS Kontonr: 3060.07.70000 (gaver og AvtaleGiro) Trykk: Synkron Media Opplag: 18 300 Open Doors International ISSN: 1504-8985 www.opendoors.org Forsiden: Kvinne fra Gen. sekr.: Morten Askeland Indonesia
leder
Hvordan påvirkes du av motgang? Det blir sagt at livet ikke er en dans på roser. Noen ganger har vi vind i seilene, mens andre ganger opplever vi storm og motvind. Hendelser og mennesker vi møter på, blir til vår unike livserfaring. Vi kan velge å betrakte disse erfaringene som noe Gud sender i vår vei, for å forme våre liv i Hans perfekte plan. Vår innstilling til problem og motgang avgjør om de slår oss over ende eller leder til utvikling. Fordi vi ofte ikke ser på motgang, problem og forfølgelse som noe som kan komme oss til nytte, prøver vi automatisk å unngå det. Sebastian Balfray har sagt: «En dag kommer vi ikke til å skamme oss over lidelsen i våre liv, men måten vi håndterte den på, og at vi vek unna» En ung kvinne øste ut hjertet sitt for sin mor. Hun syntes livet var tøft, og hun visste ikke hvordan hun skulle klare å takle all motgangen som kom i hennes vei. Moren tok datteren med til kjøkkenet. Hun plasserte gulrøtter, egg og en tepose i hver sin kasserolle og lot alt koke i tjue minutter. Så helte hun innholdet opp i hver sin skål. Moren lot datteren undersøke gulrøttene nærmere, og hun konstaterte at de var blitt myke. Når hun rensket egget, fikk hun bekreftet at det var hardkokt. Når datteren til slutt drakk av teen, spredte det seg en vellduft av rik aroma i kjøkkenet. Datteren så spørrende på sin mor, som forklarte at hvert av disse objektene hadde reagert ulikt i møte med de samme omstendighetene. Det kokende vannet
hadde forandret gulrøttenes konsistens fra noe hardt og fast, til noe mykt. Eggets tynne skall hadde beskyttet det flytende innholdet, men omgitt av det kokende vannet hadde innholdet stivnet. Med te-posen var det annerledes. Her var det te-bladene som hadde forandret det kokende vannet til en velduft som fylte hele rommet. «Hvem ligner du på?» spurte moren datteren sin. Ligner du en gulrot som virker sterk og fast, men som i motgang taper sin styrke og blir veik og formløs? Er du lik et egg, som i utgangspunktet har et formelig indre, men som endrer seg når varmen stiger? Har et levende og formelig hjerte blitt forherdet i møte med bortgangen til en kjær, et brutt forhold eller økonomisk motgang? Utsiden kan se uforandret ut, men har du et forherdet hjerte på innsiden, som har gjort deg bitter og hard? Eller er du som en te-pose, en som forandrer dine omgivelser og de omstendighetene som er årsak til selve smerten? Når vannet blir varmt, framtrer det duft og smak som forandrer situasjoner og sprer en velbehagelig Kristus-duft…
Morten Askeland | Generalsekretær
www.opendoors.no
3
Fokus på Indonesia
Kvinner i den forfulgte kirke
SØYLER I GUDS
FAMILIE B
åde i Bibelens fortellinger og ellers i historien har kvinner spilt en avgjørende rolle. Det samme kan sies om forholdene i kirken i dag, men likevel får ikke disse kvinnene den anerkjennelsen de fortjener. Her følger historiene til tre «vanlige» kvinner fra Indonesia, som til tross for manglende ressurser og tilsynelatende skrøpelighet, er selve søylene som bærer sine familier og menigheter i møte med forfølgelse. Hva er en kirke uten kvinner? Ved siden av rollen som hjemmeværende trebarnsmor har Rouli* (46) de siste syv årene vært eldste i Indonesias Batak Protestant Church (HKBP) Phi-
4 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
ladelphia. Hun var en av kirkens ledere under krisen i 2003, da mange kirker ble stengt. Da menigheten begynte sine samlinger, protesterte naboene mot å ha en kirke i landsbyen. Menigheten forsøkte så å holde gudstjenester i private hjem, men landsbyfolket protesterte på ny. I 2007 kjøpte menigheten et lokale og søkte om å få ytterligere byggetillatelse, men ordføreren avviste søknaden. I stedet beordret han at bygget skulle stenges. Kirken tok saken til domstolene og vant. Dette innebar at kirken var offisielt lovlig og hadde krav på innvilgning av byggesøknaden. Men ordføreren nektet å gi en slik tillatelse og fortsatte å kneble menigheten. Rouli tok saken videre, helt til høyesterett, men til ingen nytte. I dag er kirkebygget fortsatt lukket og låst. Menigheten står overfor mange utfordringer når det gjelder å finne egnet sted der de kan holde gudstjenester. De har
hatt alt fra samlinger på gata til gudstjenester foran statspalasset. «Jeg er trist og lei. Hvorfor får vi ikke lov til å fritt praktisere vår tro når loven anerkjenner fem religioner, inkludert kristendommen?» spør Rouli. Da kirken ble stengt av myndighetene første gang, holdt de gudstjeneste utenfor, på gata. «Det vanskeligste var å holde ut varmen, støvet fra gaten og støyen fra biler og motorsykler. Det var ikke lett for oss å konsentrere oss under gudstjenestene,» minnes hun. Rouli innså snart at disse utfordringene fort kunne føre til andre problemer og potensielt bryte ned menigheten. Hun fikk nytt pågangsmot til å kjempe for menighetens rettigheter. «Jeg er bare en kvinne, det viktigste jeg kan gjøre er å be,» sukket hun. Men hun stoppet ikke der. Rouli er frittalende, selvsikker og energisk. Hun er kjent i menigheten som den som opp-
muntrer andre. Siden møtestedet for gudstjenestene stadig forandres, har hun vært påpasselig med å sende ut påminnelser, på tross av at ingen svarer. «Jeg tolker mangelen på respons som et tegn på samtykke,» ler hun. «Noen ganger føler jeg meg trøtt. Men ektemannen min står sammen med meg og minner meg om mitt ansvar. Det hjelper meg til å ikke miste motet,» sier Rouli. «Dersom kirkemedlemmene blir redde og mister frimodigheten, hvordan kan vi da være menighet?» Hun forkynner på søndagsgudstjenestene og på kvinnesamlingene. Jevnlig advarer hun menigheten om å ikke la seg påvirke av den nåværende ustabile situasjonen de befinner seg i, det vil være ødeleggende for dem alle. Takket være hennes besluttsomhet og pågangsmot, er menigheten stabil. Med-
lemmene blir også stadig mer åpne og ærlige med hverandre. «Dersom noen gjør en feil, vil andre påpeke dette på en god og kjærlig måte,» forteller hun. Vi spurte Rev. Oloan*, menighetens pastor, om hva en kirke ville være – uten kvinner. «Jeg har aldri fått det spørsmålet,» svarte han, og fortsatte: «Jeg tror kvinner er bæresøylene i kirken vår. Etter det vi har vært gjennom, tror jeg ikke kirken hadde blitt stående om det ikke var for kvinner som Rouli.» Guds kjærlighedt gir meg styrke Det var i januar 2015 at Larasati*, en huskirkeleder i en avsidesliggende landsby i Øst-Java, ble innkalt av lokale myndigheter. Da hun ankom sammen med et annet kirkemedlem, så hun at de lokale muslimske religiøse lederne også var til stede. De presset Larasati med mange spørsmål
hun knapt visste svaret på. Til slutt anklaget de henne og husmenigheten for ulovlig «sjelefangst» ved hjelp av matutdeling, forbønn for mennesker og betaling av skolepenger. De forbød alle barmhjertighetsgjerningene deres og truet Larasati med døden. De truet også med å brenne ned huset til hennes venn som fulgte henne til møtet. På denne tiden måtte Larasati også ta seg av ektemannen sin, som ble alvorlig syk. Det var ikke lett for henne å håndtere alle disse utfordringene som kom samtidig. «Det var fødselsdagen min, så jeg spurte: ‘Gud, mener du virkelig å gi meg slike gaver på bursdagen min?’ Jeg innrømmet at jeg var sliten,» forteller hun. Det var da hun plutselig ble minnet om sitt kall og grunnen til at Gud hadde sendt henne dit. Hun innså at Han var fullt klar over utfordringene hun ville støte på.
www.opendoors.no
5
Fokus på Indonesia
Larasati og mannen hennes har gjennomgått mye, men er optimistiske og ser for seg en lys fremtid for husmenigheten sin.
«Derfor har jeg tro til at Han skal holde meg oppe og styrke meg, fordi flokken trenger meg,» sier Larasati. Det var Guds kjærlighet og støtten fra familien som holdt henne gående. I frykt for trusler og skremsler avbrøt husmenigheten alle sine aktiviteter i to uker. Før denne hendelsen fant sted pleide Larasati og hennes mann å gå på husbesøk til alle i menigheten, men denne gangen dro hun alene. Hun visste at hun ville bli overvåket av de lokale muslimene. De hadde truet med å kidnappe henne langs veien, for å drepe henne. Hun forandret utseendet sitt, fra sin velkjente anstendige klesstil, til å kle seg i en slitt og stygg t-skjorte, shorts, lue og sandaler. Takk Gud for at planen fungerte, de oppdaget henne ikke! Reisen gikk gjennom ulendt terreng. Husmenigheten befinner seg på et avsidesliggende sted rundt 20 kilometer opp i fjellet, fra Larasatis hus. De fleste medlemmene bor i fjellsidene eller i dalene som omkranser en kaffeplantasje. Veien er steinete, men når det regner forvandles veien til en såpeglatt gjørmesti.
6 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
Menighetens medlemmer bor spredt utover et stort område, så Larasati måtte klatre opp bratte snarveier for å korte ned avstanden. Larasati deltok på et seminar arrangert av Åpne Dører, om beslutningspåvirkning og juridiske prosesser for å sette søkelys på Indonesias lover, rundt tema som religionsfrihet og menneskerettigheter. Utrustet med ny kunnskap om at loven gir rom for enhver borger å tilbe i henhold til sin egen religion, oppmuntret Larasati flokken sin til å gjenoppta gudstjenestene og ikke være redde for å tilbe Gud. Hun oppmuntret dem til å overgi all bekymring og frykt til Gud. Larasati og mannen hennes er fortsatt ledere for denne husmenigheten, og de deler evangeliet frimodig med andre innbyggere i landsbyene. De har gjennomgått mye, men er optimistiske og ser for seg en lys fremtid for husmenigheten sin. «Jeg tror at situasjonen vi befant oss i var ment å rense troen vår. Uten motgang vil vi som kristne leve vanlige hverdagslige liv og ikke utgjøre noen forskjell i verden,» sier Larasati.
Gud kjenner min fremtid og forbereder hjelpen lenge før jeg trenger den «De som trenger juridisk bistand i saker som handler om tro, vennligst kontakt Suhendra*.» Dette var setningen som stod skrevet på et flygeblad som ble delt ut på et vekkelsesmøte. Maryam* (46) la lappen inn i Bibelen sin og tok den med hjem. Hun tenkte at noen sikkert ville få bruk for den en dag. Det hun ikke visste, var at bare fem måneder senere var det hun som skulle trenge dette. Hun trengte juridisk hjelp for sin sønn, Tino* (19), som ble arrestert og anklaget for overfall 23. juli 2015. Hendelsen skjedde to uker før. Tinos kone, Dini*, tidligere muslim og høygravid, ble angrepet og slept ut av huset av en mobb med muslimske ekstremister. Tinos reaksjon var å hente en machete og styrte ut av huset for å redde sin kone. Men broren anbefalte ham å legge vekk kniven, og han tok rådet. Mobben ble ledet av Dinis onkel og familie. De anklaget Tino for å ha bortført Dini for å få henne til å fornekte islam og konvertere til kristendommen. Dini benektet denne anklagen og
sa at hun frivillig hadde tatt imot Kristus og giftet seg med Tino, av kjærlighet. Men de nektet å høre. I stedet politianmeldte de Tino og anklaget ham for overfall på grunnlag av macheten han hadde holdt i hånden. Politiet arresterte og fengslet ham. Maryam ropte til Gud og bønnfalt Ham om å sende noen som kunne hjelpe sønnen hennes. Plutselig husket hun flygebladet og ringte umiddelbart nummeret som stod notert. Slik kom hun i kontakt med Mr. Suhendra, advokaten som de siste ti årene har samarbeidet med Åpne Dører for å hjelpe forfulgte kristne. Deretter gikk Åpne Dører og Mr. Suhendra «hånd i hånd» med Maryam, gjennom sønnens rettsak. Maryam er søylen i sin familie. Hun har bedt Gud om én ting: god helse. «Hvordan kan jeg
styrke familien min dersom jeg blir syk eller mister motet?», sier hun. Selv om Maryam har gått ned i vekt under rettsaken, sier hun at hun føler seg friskere og sunnere enn noen gang. Men en dag fant medarbeidere fra Åpne Dører Maryam liggende med høy feber, under et besøk i fengselet. «Ikke tenk på meg, jeg klarer meg,» svarte hun, og nektet å følge rådene om å dra hjem og hvile. Det kunne virke som om kroppen hennes ikke lenger maktet den ukentlige rutinen: 4 ganger i uken besøkte hun Tino og deretter advokaten, for å drøfte Tinos sak. Hennes mentale helse har også blitt svekket som en følge av presset og truslene hun mottar, noe som igjen har ført til hennes fysiske sammenbrudd. En gruppe skjeggete menn med kjortler holdt oppsyn med huset hennes
Be • Be for Rouli, om utholdenhet til å fortsette å oppmuntre menigheten. Be også om at menigheten må finne et permanent sted å holde sine gudstjenester. • Be for Lasarati. Be om legedom for mannen hennes. Be om at de får inspirere medlem-
Se mer på s. 15
hver eneste dag under rettssaken. «Jeg ble vettskremt. Jeg klarte ikke å sove, jeg tenkte bare på sønnen og svigerdatteren min. De må begge være helt knust over å bli adskilt på denne måten og ikke vite hvordan den andre har det,» sier hun. Maryam gjør sitt beste for å unngå at alle disse hendelsene bryter henne ned åndelig og fysisk. Hun er sterk foran ektemannen og barna, men når ingen er i nærheten, roper hun til Gud og ber om hjelp. «Ingen andre enn Gud kan gi meg styrke. Og det gjør Han alltid,» sier hun. «Hver gang jeg faller, løfter han meg opp og gir meg styrke til å takle alt dette. Jeg tror Gud alltid vil lede meg og gå sammen med meg.» *Av sikkerhetshensyn er navnene endret.
mene av husmenigheten til å frimodig dele evangeliet med landsbybeboerne, til tross for trusler fra de muslimske gruppene. • Be for Maryam, at hun må ha god helse og fortsette å være en søyle i sin familie og menighet. Be også for hennes sønn, Tino, at han må bli frikjent fra overfallsanklagene og at retten må forstå at dette handlet om selvforsvar for å beskytte konen og deres ufødte barn.
Be for forfulgte kvinner på den internasjonale kvinnedagen! www.opendoors.no
7
Kvinnelige ledere
«Hemmelig» konferanse gir påfyll til
kvinnelige ledere D
e blir både usynliggjort og forfulgt i sine egne lokalsamfunn, men i Guds rike er de uunnværlige: kvinnene i den persiske delen av verden. Som verktøy i Guds hender tjener de vekkelsen i sin region, som evangelister, søndagsskolelærere og ledere av husmenigheter. I dypeste hemmelighet trener Åpne Dører sentrale ledere fra denne gruppen. Sara*, en av disse kvinnene, forteller hvor viktig treningen på konferansen er.
8 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
De møter opp til ledertrening når de har sjansen. Et seminar er ikke nok. Hvis det var opp til dem, ville de samles hver uke. Arbeidet de utfører er krevende, og frykten for å bli tatt ligger der heletiden. Å bli fostret, og få lære og vokse i et trygt miljø, er en stor motivasjonsfaktor. Men på grunn av sikkerheten er det er bare mulig for dem å samles av og til. Å gjøre det ofte innebærer større fare. Sara* er en av deltakerne. Å komme til samlingen er ikke uten risiko, likevel utstråler hun ro. Hun forteller at hun har gledet seg til denne konferansen i seks måneder. «Å vite at jeg kunne få puste ut her, har holdt meg motivert til å fortsette arbeidet i kir-
ken. Her kjenner jeg ingen frykt når jeg tilber, her kan jeg ta imot selv, etter å ha gitt så mye til medlemmene i kirken. Og det jeg får her, vil jeg gi videre til dem.» Fylt på ny I neste økt jobber Sara og de andre kvinnene dyp konsentrasjon, med kunst. En collage av et hjerte omgitt av snøflak. En tegning av en kvinne som rekker ut hånden til en hånd som kommer fra himmelen. Kanskje ikke det du forventer i den «hemmelige» opplæringen av sentrale kirkeledere. Likevel er dette et av de viktigste fagene i denne ledertreningen, nemlig traumebehandling. I den kreative oppgaven lærer kvin-
nene hvordan de kan hjelpe seg selv og andre til å behandle traumene som forfølgelsen medfører. Halvparten av opplæringen er dedikert til traumebehandling. I plenum lærer damene av en ekspert hva traumer er, og hvordan de kan takle det når de hjelper andre. Om kvelden er det satt av tid for individuell traumebehandling. «Du vet,» sier Sara, i dét hun griper en saks fra den andre enden av bordet, «i vårt land er kvinner lært opp til å sensurere seg selv, for å skjule sine ekte følelser og personlighet. Men her har jeg lært at det er viktig å være åpne med hverandre, og å stole på hverandre.» www.opendoors.no
9
Kvinnelige ledere
En ny forståelse Den andre halvparten av konferansen er dedikert til bibelstudier. Sammen med en lærer dykker de dypt ned i Jesu aksept og oppvurdering av kvinner, som er det motsatte av hva damene er vant til i sine islamske samfunn. Sara hopper nesten av glede når hun snakker om hva hun har lært.
Gi Åpne Dører har mange prosjekter som støtter kvinner. Med din hjelp kan vi styrke ledere som Sara*, gi råd og hjelp til de traumatiserte, gi yrkesopplæring til enker som har mistet sin forsørger og mye mer. Når du støtter Åpne Dører, gir du håp og styrke til kvinnene i forfulgte kirke. Du kan gi ved å: bruke vedlagte giroblankett / benytte Vipps «Åpne Dører» / gå på vår hjemmeside, www.opendoors.no 10 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
«Jeg vet ikke hvem som støt«Det var fantastisk,» sier hun med stor entusiasme, «undervisnin- ter denne treningen. Men kan gen gav meg en helt ny forståelse du fortelle dem at det virkelig gir av Bibelen. Det vil også hjelpe meg mye styrke og glede å vite at meg å ta bibelstudiene i min egen de ber for meg og bryr seg om arkirke til et høyere nivå: Akkurat beidet i vårt land; at de ikke har som vår lærer, ønsker jeg å bruke glemt oss. Vær så snill, la dem få konteksten for å forstå mer av det vite at vi har den samme Herre, og at Han er vår store hjelper.» Bibelen sier.» Før vi avslutter samtalen, ønsker Sara at vi formidler et bud- *Navnet er endret av sikkerhetsmessige skap til dere: grunner.
Be Saras ord er et ekko av det mange forfulgte kristne sier: Dine bønner utgjør en forskjell! • Be for Sara og kvinner som henne, de har en viktig rolle i den voksende kirken i den persisktalende verden. • Be også for Rouli, Laserati, Maryam, deres familier og kirker (se side 7). Bruk vedlagte bønnekalender for å be for dine forfulgte søstre og brødre, hver dag!
Bli involvert Ønsker du å gjøre mer for å hjelpe og oppmuntre kvinnene i den forfulgte kirken? På neste side kan du se hvordan du kan skrive til en av dem - det er flere kampanjer på vår hjemmeside Du kan også reise med Åpne Dører og ta med en personlig oppmuntring, se side 14.
Brevtjenesten
Skriv en hilsen!
India: Meena og Sunita Husker du Meena* (32) og Sunita* (25) fra India, som vi skrev om i høst? De to søstrene ble alvorlig mishandlet fordi de fulgte Jesus, og de overlevde så vidt. Åpne Dører og våre samarbeidspartnere møtte Meena og Sunita i begynnelsen av året for å gi dem hvile og rådgivning. Det ble et møte preget av søstrenes takknemlighet til Herren: «Gud hadde advart oss på forhånd at forfølgelsen ville komme, og at Han ville ta vare på oss. Vi var forberedt», sa Meena. Deres historie fortsetter slik: Etter å ha kommet tilbake til landsbyen, dro søstrene til politiet og fylte ut et skjema, en såkalt FIR (første informasjonsrapport), for å få hjelp og beskyttelse fra politiet. I India er skikken i slike saker at politiet sender tjenestemenn til landsbyen for å arrangere «en gjensidig forståelse» mellom landsbybeboerne. I utgangspunktet betyr det at angriperne får strenge advarsler om straff hvis de fortsetter å forfølge de kristne.
Til gjengjeld blir de kristne overbevist om å trekke tilbake klagene sine. Til tross for politiets forsøk på å forhandle fram en fredsavtale, samt Meena og Sunita sin vilje til kompromiss, fant landsbybeboerne på noe som gjorde livene deres enda vanskeligere. En jente fra landsbyen fikk beskjed om å dra til politistasjonen og levere en egen FIR mot søstrene. På falskt grunnlag anklaget hun dem (og Mamta*, en annen kristen søster) for å slå henne da hun hentet vann fra den lokale brønnen. Polititjenestemenn ble bestukket for å registrere saken. Meena, Sunita og Mamta har måttet forlate landsbyen og bor nå i hjemmet til en kristen leder. Åpne Dørers samarbeidspartnere har engasjert en advokat som hjelper dem i denne kompliserte, juridiske saken. Samarbeidspartnerne har også sørget for medisinsk hjelp og assistanse til å starte en liten stasjonær butikk som kan gi dem inntekter. De setter stor pris på våre bønner og oppmuntringer. Husk
Meena
Sunita
på dem i dine bønner, og skriv gjerne et oppmuntrende brev for å la dem få vite at de ikke er glemt. Denne brevkampanjen varer til 10. april 2017. *Navnene er endret av sikkerhetsmessige årsaker.
Retningslinjer for skriving av en hilsen • Skriv tydelig med enkelt språk • Legg vekt på trøst og oppmuntring. på engelsk, eller på spansk. • Ikke legg ved penger i brevet. • Ikke nevn Åpne Dører. • Skriv gjerne fornavnet ditt og • Unngå omtale av væpnede hvilket land du bor i, men ikke grupper eller av myndighetene. hele adressen.
• Vær oppmuntrende, gjør hilsenen kort, men ta gjerne med ett eller to bibelvers.
SENDES TIL: Åpne Dører, Tangen 11, 4608 Kristiansand Tlf.: 38 11 14 00 - E-post: norway@od.org www.opendoors.no
11
WORLDWATCH
NYHETER PAKISTAN: Blasfemilover enda en gang Under en seremoni på komplekset til Katas Raj-templene i Chakwal i januar, talte den pakistanske statsministeren Nawaz Sharif sterkt imot landets beryktede blasfemilover. Ifølge nyhetsplattformen Dawn 12. januar 2017 uttalte statsministeren at det ikke er langt unna at Pakistan vil bli anerkjent som et minoritetsvennlig land, og at hans regjering tar skritt for å forbedre livene til underrepresen-
terte religiøse grupper. Reuters rapporterte 12. januar 2017 at en senatskomité, utnevnt for å håndtere spørsmål om misbruk av blasfemilover, har avdekket en 24 år gammel rapport som inneholder forslag til endringer. Thomas Muller, forfølgelsesanalytiker i World Watch Research, er forsiktig: «Det har vært utallige forsøk på å endre Pakistans blasfemilover eller i det minste å begrense
deres ødeleggende konsekvenser, noe som særlig påvirker landets religiøse minoriteter. Men til nå har radikale grupper alltid vist seg sterkere - til tider har de til og med drept politikere de anså for altfor frittalende,» sier han. «Det gjenstår å se om disse rosverdige politiske initiativene vil overleve motstanden - mest sannsynlig voldelig - som kan forventes fra rekkene av radikale islamske grupper i landet.»
INDONESIA: Kristne vil ha tiltak mot islamister Indonesias kristne ledere har oppfordret landets president, Joko Widodo, til å iverksette tiltak mot en radikal islamistisk gruppe. Dette kommer etter en underskriftskampanje for oppløsning av gruppen, som er anklaget for å være ansvarlig for en rekke voldelige angrep mot kristne. De kristne lederne sa at gruppen Islamic Defenders Front utgjorde en «alvorlig trussel mot nasjonal enhet. Gruppen organiserte en rekke massemøter i Jakarta på slutten av fjoråret, i kjølvannet av blasfemi- beskyldningene som fortsatt omgir Jakartas kristne guvernør, Basuki Tjahaja Purnama. Han er bedre kjent som ‘Ahok’, og drev valgkamp for gjenvalg den 15. februar i fjor. 12 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
Saken vakte stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og er sett på som en test på religionsfrihet, i et land med muslimsk flertallsbefolkning. Etter å ha mobilisert mer enn 200.000 demonstranter fra hele landet, ser radikale islamske grupper ut til å få fotfeste. Brudd på religionsfriheten ser ut til å være økende, noen frykter at det kan være et skritt mot radikalisering. For eksempel forteller en rapport fra New York Times om hvordan sharialover sprer seg over hele landet. Aceh-provinsen er modell for andre regioner når det gjelder gjennomføringen av slike lover. Der kirker som ble ødelagt av ekstremister i oktober 2015, ikke har fått tillatelse til gjenreisning.
world watch update
«Det har vært utallige forsøk på å endre Pakistans blasfemilover eller i det minste å begrense deres ødeleggende konsekvenser... »
- Thomas Muller om Pakistan
COLOMBIA: Misjonær mottar pris for arbeid blant FARC En amerikansk misjonær har mottatt pris for sitt arbeid gjennom flere tiår, i tjeneste for de revolusjonære væpnede styrker i Colombia, FARC. I 50 år har de kjempet mot regjeringen i verdens lengste sammenhengende krig, som endte i en fredsavtale i august 2016. Russell Martin Stendal har vært i Colombia i over et halvt århundre. Hans foreldre var misjonærer blant urbefolkningen, og det var dette som senere hjalp Stendal i relasjonsbyggingen til opprørerne. Stendal ble kidnappet av FARC og andre opprørsgrupper. Med tanke på sine fangevoktere lanserte han tjenesten «Colombia for Kristus» med base i Bogota.
Hans dumdristige visjon er at alle i FARC kan lære om kristen tro, og hvis de omfavner den, vil det endre geriljaens hjerter og sinn. Stendal var til stede under tildelingen i Bogota søndag 22. januar på First Step Forum. «Shahbaz Bhatti Freedom Award» er oppkalt etter Pakistans første kristne statsråd som ble myrdet for nesten fem år siden. Han ble drept på grunn av sin kritikk av Pakistans blasfemilover og forsvar av Asia Bibi, en kristen kvinne som fortsatt sitter på dødscelle, anklaget for «blasfemi». I talen sa First Step Forum sin finske grunnlegger, Johan Candelin, at Stendal fortjente prisen for sitt «ekstraordinære fredsarbeid i 32 år». Videre sa Candelin at Sten-
dals arbeid har ført til en dypere forandring i mange av FARCs ledere, også i colombianske hærledere: «Mange har blitt helbredet som følge av bønn», sa han. «Jeg har aldri sett noe som dette. Guds hånd har vært med Stendals arbeid på en unik måte,» la Candelin til. Tidligere mottakere av prisen inkluderer pave Frans, den burmesiske lederen Aung San Suu Kyi, Dr Hany Hanna i Egypt og biskop Malkhaz Songulashvili i Georgia. Candelin fortalte World Watch Monitor at Stendal hadde blitt nominert til Nobels fredspris av flere colombianske generaler som sa at «FARC aldri ville ha signert avtalen uten Guds hånd.»
EGYPT: Fem egyptiske koptere myrdet i løpet av to uker Drapet på enda en koptisk kristen i Egypt, denne gangen i sentrum av hovedstaden, gjør dette til det femte dødsfallet i løpet av en 13-dagers periode. Ishak Ibrahim Fayez Younan (37) ble funnet død i sin leilighet i den gamle delen av Kairo, 16.januar. Han ble funnet av sin bror, og etterlater seg kone og to barn på 10 og 12 år. De oppholdt seg i familiens hjem i El-Sheikh Zaied, en landsby i Øvre Egypt, mens Ishak jobbet i en brusfabrikk. Det rapporteres at han døde ved å få halsen skåret over, noe som bærer likhetstrekk med dra-
pene på andre koptiske kristne i løpet av en to ukers periode. Alle hadde fått halsen skåret over, mens penger og andre verdisaker ble liggende igjen. Til tross for dette, har politiet forsøkt å si at ran er motivet bak minst ett av drapene. Selv om politiet er opptatt av ikke å ikke gi hendelsene merkelappen «sekteriske», har koptere blitt vettskremte på grunn av måten drapene skjedde på, og de tror ofrene ble blinket ut på grunn av sin tro.
www.opendoors.no
13
hjemmefronten
Reis med oss! Reis med Åpne Dører! Du kan være Guds lys på noen av de mørkeste stedene ved å reise til land hvor troen kan koste alt. Møt våre brødre og søstre ansikt til ansikt; be for dem, be med dem, gråt med dem, le med dem, bring bibler og etterlengtet kristen litteratur. La vår forfulgte familie få merke at de ikke er glemt!
Har du lidenskap for rettferdighet og en kjærlighet til kristne søstre og brødre? Leser du historiene om våre forfulgte søsken og ønsker selv å møte dem?
Mars med fokus på Den internasjonale kvinnedagen markeres over hele verden. I år deltar Women to Women i 8. mars-tog i Bergen og Trondheim. Har du anledning, ta med dine venner og bli med i toget – for å sette fokus på forfulgte kvinner også der.
14 Åpne Dører • Nr. 3 • Mars 2017
Disse turene er planlagt i 2017: Land i Nord-Afrika: Den arabiske halvøy: Meget lukket land: Land i Midt-østen: Land i Nord-Afrika: Land i Nord-Afrika: Women to Women (Land i Midt-østen): Ferieparadis i Asia:
8.- 13. april 8.- 13. april 27.04.- 6.05 4.- 10. juli 8.- 23. juli 16.- 30. sept.
Kurértur, 3-5 plasser Kurértur, 3-5 plasser Bønnetur, 10-15 plasser Ungdomstur leir, 12-20 plasser (18-30 år) Kurértur, 3-5 plasser Kurértur, antall: 3-5 plasser
1.- 10. okt. 4.- 14. nov.
Oppmuntringstur: 8-12 plasser Bønnetur, antall: 4-8 plasser
Alle som reiser med Åpne Dører må gjennom en godkjenningsprosedyre; be om skjema og start søknadsprosessen i dag: Send mail til reise@od.org for skjema eller les mer på web: http://bit.ly/2js1pSr
forfulgte kvinner Bergen: Vi møtes på Torgalmenningen kl 17:00 Trondheim: Vi møtes på Torget kl 17:00 Møter med Marian Hagen fra Open Doors Int.: • Vennesla Frikirke 16. mars kl 19.00 • Ålesund, Årseth Bedehus 14. mars kl 19:30
et initiativ fra
www.opendoors.no
15
Beklager!
I februar benyttet vi et annet distribusjonsselskap enn vi vanligvis pleier. Dette har medført at en del av dere ikke har fått februarbladet. Det beklager vi sterkt. Dersom du ønsker at vi sender det til deg nå i etterkant, ta kontakt med oss. Hovedtema i bladet var: WWL 2017. Vennlig hilsen Linda Askeland – informasjonsleder Åpne Dører
Hei!
Vil du ha besøk? I løpet av et år har vi har rundt 500 treffpunkt med menigheter, forsamlinger, husgrupper, bønnegrupper, konfirmanter og eldretreff. Vår drøm er å nå enda lenger ut - til bredden av menigheter og forsamlinger - i hele landet. Velkommen til å ta kontakt om dere ønsker at vi skal komme og dele vitnesbyrdet fra våre forfulgte søstre og brødre. De trenger at vi står sammen med dem, og vi her i vesten trenger å bli inspirert av deres fortellinger!
Hilsen oss i Åpne Dører
VI BESØKER BLANT ANNET DISSE STEDENE I MARS Dato Sted Tid 01.03.17 De Frie Evangeliske Forsamling, Oslo kl 19.00 05.03.17 Kristikirken, Sola, gudstjeneste kl 11.00 05.03.17 Aksdal kyrkje, kveldsmøte kl 18.00 08.03.17 W2W 8. mars-tog + eget møte i Betlehem etterpå, Bergen kl 17.00 08.03.17 W2W 8. mars-tog, Trondheim kl 17.00 10.03.17 Val videregående skole, bedehuset NLM, ungdomsmøte kl 20.45 12.03.17 Lindås misjonsmenighet, gudstjeneste kl 11.00 12.03.17 Porsgrunn Normisjon, kveldsmøte kl 17.00 12.03.17 Forsand bedehus, kveldsmøte kl 19.30 12.03.17 Val videregående skole, gudstjeneste kl 11.00 14.03.17 Årseth bedehus – Sunnmøre, kveldsmøte kl 19.30 Tale av Marian Hagen fra Open Doors International 16.03.17 Vennesla Frikirke, kveldsmøte kl 19.00 Tale av Marian Hagen fra Open Doors International 19.03.17 Drammen Misjonskirke, gudstjeneste kl 11.00 19.03.17 Trondheim Frikirke, gudstjeneste kl 11.00 19.03.17 Ålesund Indremisjon, gudstjeneste kl 11.00 21.03.17 Skien Misjonskirke kl 15.00 23.03.17 LMF Trondheim kl 16.00 24.03.17 Hoelsmoen misjonshus Rennebu kl 19.30 24.03.17 Ungdomsmøte Hoelsmoen misjonshus Rennebu kl 21.15 26.03.17 Frikirken Strinda i Trondheim kl 11.00 26.03.17 Bruvoll bedehus kl 17.00 29.03.17 Formiddagstreff Ulsteinvik kl 11.00
ÅpneDører
I tjeneste for forfulgte kristne