Kjære W2W damer!
Nr 4 2010
En varm takk til dere alle for at du/dere er med i bønn for våre søstre i den forfulgte kirken. Åpne Dører har dette året en verdensvid kampanje som har fått navnet ”Rett til å tro”. Millioner av kristne over hele verden nektes sin grunnleggende rett til religiøs frihet. De rekker ut sine hender for at vi skal gå sammen med dem – på våre knær i bønn, og på våre føtter i handling. I løpet av året skal det igjen stemmes over en resolusjon i FN som, dersom den stemmes igjennom, i sin virkning vil gjøre forfølgelse lovlig. Resolusjonen vil kriminalisere ord eller handlinger som rettes mot en spesiell religion, og dette vil igjen føre til at kristne som uttrykker seg mot for eksempel islam vil kunne bli forfulgt med loven i hånd. La oss BE i Jesu navn om at denne resolusjonen må bli nedstemt i FN! Jeg vil også be deg være med i utholdende bønn hvor vi fokuserer på våre søstres situasjon i ulike land der kristne betaler en høy pris for å følge Jesus, denne gangen spesielt India, Egypt, Nigeria, Irak og Etiopia. Tenk på disiplene – menn og kvinner – i Apgj 1,14 som holdt utholdende fast i bønn … La oss gjøre det samme, og huske på våre lidende søstre som om vi var der sammen med dem.
Vennlig hilsen Eva
INDIA I dag vil vi fokusere våre bønner på våre søstre i India. Mange av våre venner er ikke klar over effekten av forfølgelse for kvinner som Ranni. Kulturene våre er så forskjellige og mange ganger kan vi ikke sette oss inn i hva de må holde ut. Vi har friheten til å forelske oss i en mann vi selv velger. Rannis situasjon var totalt annerledes… Så hvorfor ikke invitere noe kristne venner hjem på ei indisk karrigryte, samtidig som du deler Ranni’s korte vitnesbyrd med dem og ber dem om å be med Ranni for ugifte kvinner i hennes område.
Ranni er datter av en lokal pastor i et samfunn som er dominert av hinduer. Les oppmerksomt mens hun deler sin historie med deg: ”Vi møtte problemer etter at min far begynte å fortelle mennesker om Jesus. Omkring 250 kom til gudstjeneste i kirken vår. Dette opprørte de i den høyeste kasten i landsbyen vår. De likte ikke det faktum at så mange i landsbyen tok imot Jesus som sin Frelser.Min søster og jeg planla å gifte oss, og disse menneskene gjorde alt for å lage problemer. De svertet vårt navn og rykte. De fortalte familiene til potensielle brudgommer at vi kun ville skape problemer dersom de giftet seg med oss. De jaget de unge mennene bort med sine løgner. Resultatet ble at ingen lenger ønsket å gifte seg med oss. Vi følte oss deprimert fordi vi hadde ingen friere lenger. Så begynte vi å be om at Gud ville forandre våre hjerter, og også hjertene til dem som forfulgte oss. Like etter kom en kristen familie, som hadde to kvalifiserte sønner, for å besøke oss. De ønsket å gifte seg med min søster og meg. Vi hadde fått bønnesvar! På bryllupsdagen ble eiendommen vår voktet av politimenn, og forfølgerne våre holdt seg borte. 900 mennesker deltok i bryllupet og selvfølgelig brukte min far anledningen til å forkynne evangeliet.”
Min bønn er at enhver kvinne som står overfor den samme forfølgelsen som vi gjorde Ikke må miste troen! Ikke må miste kjærligheten Vil faste og be Må huske at det er Gud som er ”ekteskapssmed”
Will remember that God is the
EGYPT I nesten to år har El-Gohary og hans 16 år gamle datter, Dinah, levd i skjul. Dette er fordi han har forlatt islam og tatt imot Jesus. I løpet av tiden som er gått etter dette er han blitt slått og tvunget i fengsel. Hans datter er også blitt angrepet. Dinahs historie kan nesten synes uvirkelig for oss her i Norge. Etter å ha lest hennes historie, vær så snill å løfte Dinah opp i bønn. Hun trenger din forbønn. Dinah bor sammen med sin far i en liten toroms leilighet, like over gaten for en moskè, i utkanten av en ikke navngitt by i Egypt. Hennes far har tapet igjen alle låser og alle vinduer på innsiden av leiligheten for å beskytte seg mot tjuvlyttere og mot inntrengere. Han har også tapet igjen alle utløp fra vasker for å hindre at noen pumper gass inn i leiligheten om natten. Til og med dusjsluket er dekket med tape. Den lille verandaen foran huset er dekket av stein og grus, som ble kastet av innbyggere i området da de nylig fant ut at de to bodde der. Dinah tilbringer tiden med å lese i Bibelen, snakke med sin far eller tegne skisser til kjoler for å forberede seg til å kanskje en gang kunne oppnå drømmejobben med å designe klær. Hun er en reflektert ungdom med en vennlig framferd. Dinah har lett for å smile, men i en tid da livet hennes skulle ha vært fylt av venner, frihet og oppdagelse av seg selv, er hun i stedet innesperret mellom fire vegger. Til og med det å gå på skolen, som regel en enkel ting, er overfylt med farefulle muligheter. Dinah har ikke vært på skolen på omtrent et år. Hun forteller at sist hun var der gjorde medelever nådeløst narr av henne, og en av lærerne slo henne da hun forsøkte å delta i religionstimen for kristne i stedet for muslimer. Dinah og faren hennes frykter at hun vil bli slått, kidnappet, tvunget til konvertering eller rett og slett drept. Hun kan ikke engang komme til kirken, sier hun. Dinah var ei lita jente da hun begynte å høre om Jesus. Faren pleide å sitte hos henne og fortelle historier fra Bibelen. Han fortalte også om sin egen opplevelse da han konverterte fra islam. I likhet med sin far har også Dinah gjort avgjørende erfaringer med Den Hellige Ånd som styrker henne i troen. Under islamsk lov ansees Dinah som muslim, fordi hennes far ble født som nettopp det. Som sin far har Dinah bestemt seg for å følge Jesus, og derfor sees hun på som ”frafallen” i de fleste tolkninger av islamsk lov. En ettermiddag for en tid siden hadde Dinah og faren våget seg ut for å handle på et marked. Mens de gikk der oppdaget El-Gohary røyk som kom fra Dinahs jakke. Det kom en fresende lyd fra stoffet, som var i ferd med å gå i oppløsning. Noen hadde helt syre over jakka hennes. El-Gohary rev jakka av datteren og kastet den fra seg. Heldigvis ble ikke Dinah fysisk skadet under angrepet, men siden dette hendte har hun vært vettskremt for å gå ut. Til tross for hvor store vanskelighetene har vært for El-Gohary og datteren hans er deres overgivelse til Jesus sterk og solid. De har uttalt at de aldri har angret sin avgjørelse om å bli kristne. Dinah sier hun ikke kjenner det som om hun har noen fremtid i Egypt, og hennes sterke ønske er å få flytte til et sted der hun kan få en utdannelse.
Hva som enn skjer sier både El-Gohary og hans datter at de er forberedt på å leve i skjul på ubestemt tid. ”Det er dager da jeg knekker sammen og gråter, men jeg gir ikke opp,” sier Dinah. ”Jeg går aldri tilbake til islam.”
That wed, but that the Holy
Dinah og hennes far Spirit would be her That God would provide in
NIGERIA Grace Yusuf (bildet)var vitne til det brutale drapet på ektemannen, og hun så også at hjemmet deres brant ned til grunnen under de voldelige sammenstøtene som rammet byen Jos i Plateau State i November 2008. Siden mars i fjor, da Åpne Dører ba sine støttespillere om å skrive til henne, har Grace mottatt omkring ti kilo brev/kort fra kristne som bryr seg over hele verden. Disse oppmuntrende hilsenene har i sannhet vært Guds hånd inn i livet til Grace i en tid da hun trengte det aller mest. ”Du kan aldri forestille deg hvordan disse brevene har hjulpet meg gjennom min situasjon. Da min verden nesten smuldret bort, ble jeg løftet opp av de vidunderlige ordene disse menneskene skrev til meg. Jeg mistet nesten håpet, men jeg ble styrket. Disse menneskene har berørt livet mitt på så mange måter. Nå tror jeg virkelig på at Gud er større enn mine problemer. Han brukte disse menneskene for å tjene meg på en spesiell måte. Jeg kan ikke få takket dere nok for deres omsorg. Vær så snill å fortsette å be for meg. Jeg ser med forventning fram mot kraften fra deres forbønn og kjærlighet,” sier Grace i takknemlighet, mens hun mottar enda en brevleveranse fra ÅD. Etter angrepet flyttet Grace og de andre barna hennes inn hos hennes datter og svigersønn. Planen var å bo hos dem inntil hun kunne finne annet husly, men så ble den 33 år gamle sønnen hennes involvert i en bilulykke som førte til amputasjon av hans høyre hånd. For Grace føltes dette som om verden enda en gang ramlet sammen rundt henne, siden hun hadde håpet at sønnen skulle være i stand til å ta seg av henne etter at hennes kjære mann ble drept. Nå så det helt umulig ut! I tillegg kom det enda et slag: omkring en måned etter at Grace og barna flyttet inn til dem var også datteren og svigersønnen utsatt for en ulykke med bilen sin. De var innlagt på sykehus i flere uker. På dette tidspunktet begynte Grace’ s helse å svikte på grunn av det konstante presset hun var under og hun utviklet høyt blodtrykk. Hun måtte gjennom mange tester for å regulere helsetilstanden og unngå et slag. Midt i all spenningen og usikkerheten hun har gjennomlevd forteller Grace at den store mengden brev hun har mottatt har vært en følgesvenn for henne. ”De er blitt mitt speil og min trøst. Til tross for at det ikke har lett for meg å komme gjennom traumet, så har budskapet i brevene minnet meg på at Gud alltid er nær hos dem som stoler på Ham,” konkluderer Grace. I mellomtiden har Grace flyttet inn i et leid hus sammen med sin eldste sønn. Hun er nå ved god helse og forblir sterk i sin tro. Sønnen hennes har heller ikke på noen måte mistet motet etter at han fikk et handikap. Tvert imot leder han på en god måte sin interiørvirksomhet ved hjelp av noen innleide arbeidere.
IRAK
Illustrasjonsbilde
Landsby i Nord-Irak
Leah og familien hennes er en av mange tusen kristne irakiske familier som måtte flykte fra Baghdad eller Mosul til Nord-Irak eller utenlands. Irak har vært et land fylt av fortvilelse, og mange har vært på flukt. Mange, både muslimer og kristne, er blitt tvunget til å forlate sine hjem og si farvel til sine hus og sine eiendeler, ofte etter et kort 24 timers varsel. De hadde svært knapt med tid til å bestemme seg for hva de skulle ta med seg og hva de måtte la være tilbake. Dette var også dilemmaet for Leah og hennes familie da de ble tvunget til å forlate hjemmet sitt innen 24 timer. Men de dro, og kom til slutt, etter å ha blitt stanset ved utallige sjekkpunkter, frem til det nordlige Irak for å bygge et nytt liv der. ”Jeg var så glad for at min far tillot meg å ta med Bibelen min, siden det er den eneste virkelige verdifulle eiendelen jeg har. Og nå har jeg den med meg!”, forteller Leah. Men hennes far og mor var dypt såret og strevde emosjonelt på grunn av truslene fra terroristene og tvangen til å reise så brått. Det krevdes en stor innsats i Nord-Irak for å skape et nytt liv og ei ny framtid. Leahs far har nå funnet litt mening og utfordring i å prøve å skape noe nytt for familien sin, men for Leah åpnet det seg en ny verden da hun startet på skolen her. ”Skolen er så annerledes her enn i storbyen Baghdad. For det første snakker de andre språk enn arabisk, så jeg må lære meg nytt språk. For det andre er det så mange barn på skolene her som har gjennomlevd store traumer og som strever med følgene av det. Jeg har innsett at jeg selv også er preget av dette. Det var fryktelig hvordan vi ble truet, noen av våre familiemedlemmer ble drept i Baghdad, og vi måtte flykte for våre liv. Dette har hatt stor innvirkning på mitt liv, og også på livet til mine foreldre og min bror. Jeg liker ikke å gå på skolen her, og jeg håper og ber om at ting må bli bedre etter hvert. Om et par år vil det sikkert bli bedre, men akkurat nå må vi gå gjennom denne tiden med traumer og vonde minner.”
Leah innrømmer at hun noen ganger gråter seg i søvn. ”Jeg savner Baghdad og vennene mine der, selv om jeg faktisk ikke vet om de fremdeles er i live. Livene våre er revet fra hverandre og nå forsøker vi å bygge et nytt liv her. Det er ikke lett. Jeg er så glad for at jeg kunne få ta med meg Bibelen min fra Baghdad. Jeg leser fremdeles i den og vil gjøre det resten av mitt liv, også når jeg minnes livet mitt i Baghdad. Vær så snill å be for min far, min mor, min bror og for meg.”
RHODA YAKUBU KRISTEN ENKE FRA NIGERIA I SHARIA – DOMSTOL Rhoda Yakubu bor i Bingel, en landsby i det nordlige Nigeria. Hun er enke og har ansvar for 18 barn. Etter ektemannen Mals død, har Rhoda blitt trukket inn i en sharia-domstol for å tvinges til å gi fra seg foreldreretten til de elleve mindreårige barna, slik at de kan oppdras som muslimer. Rhoda var Mals første kone. Begge var kristne da de ble gift. For 20 år siden konverterte Mal til islam og tok seg to muslimske koner i tillegg til Rhoda. Etter kort tid skilte Mal seg fra den ene kona igjen, mens Rhoda og den andre kona levde videre sammen i gjensidig respekt for hverandre. Illustrasjonsbilde
For to år siden ble Mal syk. Etter et langt sykeleie ba han Rhoda om å tilgi ham. Han oppmuntret henne til å stå fast i sin kristne tro. Han spurte om hun kunne be for ham, og hun lovte at hun skulle ta vare på de 18 barna Mal hadde fått med de tre konene sine. Mal døde 21.november 2008. Kort tid etter dukket slektninger opp og gjorde krav på ansvaret for de mindreårige barna. De mente at barna er deres ansvar, siden faren døde som muslim. Rhoda nektet å gi barna fra seg, og som følge av dette måtte hun i forhør i Sharia-domstolen. Nå har denne saken pågått i over et år. Rhoda gir ikke opp, selv om hun får stadige trusler. Hun har måttet flykte med den andre kona og barna deres. Til tross for deres vanskelige situasjon, har familien fortsatt håp. ”Vi føler oss veldig sterke. Herren og bønnene har vært vår hemmelighet. Jeg er glad for at Kristus i meg er større enn hele verden,” sier Rhoda. Vær med å løfte opp Rhoda og familien i bønn og skriv mer enn gjerne et oppmuntringskort til dem. Du kan skrive til Rhoda på denne adressen: Rhoda Yakubu C/O Åpne Dører Barstølveien 50 F 4636 KRISTIANSAND
SINTAYEHU LAGISO Begravelsesfølget gikk sakte fra kirken til kirkegården. Støv og tårer blandet seg i Sintayehus ansikt der hun gikk foran følget. En medarbeider fr Åpne Dører var til stede mens hun gråt utrøstelig. To dager før, den 20.desember 2009, ble liket av Sintayehus ektemann, Markos Lagiso, funnet i nærheten av hjemmet deres i Senkele i Etiopia. Markos var blitt drept med en machete. Politiet insisterte på at Markos døde på grunn av en familiefeide. Kirkeledere mener derimot at han ble drept på Sintayehu og datteren Sarah grunn av et søksmål mot muslimske ekstremister som tidligere hadde angrepet kirken deres. Etter drapet på ektemannen var Sintayehu bekymret for den usikre fremtiden. Hjemme hadde hun syv barn å ta vare på, og i lommen hadde hun 3 Birr. Det tilsvarer mindre enn 1 dollar. Andre komplikasjoner oppstod også. Et familiemedlem ble arrestert for drapet, og på grunn av dette ble Sintayehu truet av slektninger. Enken opplevde også stort religiøst press fra muslimer i området. På grunn av disse urolige omstendighetene valgte Sintayehu til slutt å sende seks av sine syv barn til slektninger i en annen landsby. For å klare å tjene til livets opphold, gjenåpnet hun en restaurant som Markos hadde drevet. Sintayehu forteller at Gud på mirakuløst vis har hjulpet henne i tiden etter drapet. Hun vitner om at hun ikke har hatt store alvorlige økonomiske problemer så langt, men hun trenger forbønn og oppmuntring for å komme gjennom hverdagen. Vil du, ved å skrive et kort, være med å minne henne på at hun ikke er alene? Du kan skrive til Sintayehu på denne adressen: Sintayehu Lagiso C/O Åpne Dører Barstølveien 50 F 4636 KRISTIANSAND
Tradisjonelt landsbyhus i Etiopia
Retningslinjer for brevskriving Når du sender et kort eller brev:
Du må aldri nevne Åpne Dører eller Women to Women i brevet/kortet!
Ta høyde for at kortet/brevet kommer til å bli lest i sensur.
Ikke send penger.
Ikke skriv e-post adressen din, kun navnet ditt og landet du sender fra.
På kortet/brevet skriver du kun navnet til personen du skriver til (ikke adressen) og send dette, uten konvolutt i en samlekonvolutt med eventuelle andre kort/brev.
Skriv aldri noe som kan oppfattes negativt av myndighetene og unngå ordet (og ord i assosiasjon med) islam.
Hvor sender jeg kort/brev? Send alle kort/brev til: c/o Åpne Dører Barstølveien 50F 4636 Kristiansand
På hvilket språk? Skriv fortrinnsvis på engelsk. På neste side finner du eksempler på oppmuntrende bibelvers på norsk og engelsk.
Gal 6,9-10 sier: ”Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.”
Norsk 1. 2. 3. 4. 5. 6.
7.
Jeg ber for deg. Måtte Herren oppmuntre og styrke deg gjennom Sitt Ord. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1Kor 1,18 For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Salme 18,30 Kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. Salme 50,15 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8,38-39 Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Salme 27,1
Engelsk 1. I am praying for you. 2. May the Lord comfort and strengthen you through His word. 3. For the message of the cross is foolishness to those who are perishing, but to us who are being saved it is the power of God. 1 Cor. 1,18 4. As for God, his way is perfect; the word of the Lord is flawless. Psalm 18,30 5. Call upon me in the day of trouble; I will deliver you, and you will honor me. Psalm 50,15 6. For I am convinced that neither death nor life, neither angels nor demons, neither the present nor the future, nor any powers, neither height nor depth, nor anything else in all creation, will be able to separate us from the love of God that is in Christ Jesus our Lord. Rom 8, 38-39 7. The Lord is my light and my salvation, whom shall I fear? Psalm 27,1