Nr 3 2011
Kjære Women to Women – damer! 24.mars til 5.april i år reiste 11 spente kvinner på skandinavisk W2W reise til Egypt. Vi var fem fra Danmark og seks fra Norge som dro for å bli kjent med kristne søsken i Egypt og forstå mer av utfordringene kristne lever under i et land dominert av islam. Vi ønsket også å være til oppmuntring, be for og med - og i tillegg bli glad den muslimske verden. Å besøke Egypt i en tid som denne politisk sett, legger i seg selv grunnlag for spenning og mange tanker om hva Herren hadde ferdiglagt for den enkelte av oss. Vi fikk vandre i det Han hadde forberedt, møte mennesker som delte dyrkjøpte erfaringer fra sine liv, mennesker som var overgitt til Herren i sitt hjerte og som hadde sin hele og fulle tillit i Jesus. Vi sitter tilbake mange erfaringer rikere, og med berørte hjerter! Vi fikk også del og innblikk i frykten som kan binde kristne i hverdagen, frykten som budskapet fra islamske fundamentalister skaper og som hindrer det kristne arbeidet i stor skala. Et av bønneemnene vi reiste hjem med, som en oppfordring fra kristne ledere, var nettopp dette: ”Be om at Herren må bryte den lammende frykten og fylle kristne med Sin frimodighet!” Naturlig nok vil mye av stoffet i dette nr av Bønnenytt ha sitt fokus på Egypt og Midtøsten. Jeg oppfordrer deg, kjære søster som leser dette: Vær med i utholdende bønn for våre søsken i den lidende kirken. Når du ber arbeider Gud – og våre søsken blir hjulpet! Salme 28,7: ”Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang.”
1
FRA DET VERKENDE HJERTET TIL EN EGYPTISK KRISTEN I kjølvannet av nyttårsbombingen av en koptisk kirke i Alexandria i Egypt, tømte den koptiske kristne kvinnen Laila Ferag ut angsten og smerten over angrepet som krevde livet til 22 menn, kvinner og barn som var i ferd med å forlate kirkebygningen. I lys av det som har skjedd i Egypt i etterkant, senest angrepet på en koptisk kirke i Kairo i begynnelsen av mai, der 10 kristne ble drept og 186 såret, er Lailas tekst fortsatt like aktuell når det gjelder å sette navn på følelser og smerte.
Be for de kristne i Egypt. Be for landet Egypt og dets politiske og religiøse vei fremover.
INNTRENGENDE BØNN OM SVAR
”Å hevne seg vil vise nederlag, og å forbli stille er ikke noe svar. Min Gud, led meg og vis meg: Hva skal jeg gjøre? Hva vil være rett? Stillhet er ikke nødvendigvis styrke, den kan vise en ørkesløs svakhet. Skal vi drepe som hevn? Det er ikke noe svar! Du har alltid sagt: Tilgi, tolerer, elsk og gi. Men vi trenger fremdeles et svar på hva vi skal gjøre! I Din kjærlighet vil vi være sterke og positive, heve røsten, rope og si: Rettferdighet må komme til alle som har mistet den, og undertrykkelse skulle aldri vinne frem. Så lenge er vi blitt fortalt at vi skal tilgi, men vi fikk aldri noe svar. Så lenge er vi blitt fortalt at vi skal bære smerten i stillhet, blitt fortalt at vi ikke skal skrike og gjøre opprør. Jeg vil ikke ødelegge og ruinere, men jeg ønsker å skrike så høyt stemmen min tåler: Jeg er blitt såret, og såret mitt er dypt og jeg avviser på det sterkeste all undertrykkelse! Jeg vil ikke være ond, jeg vil være tilgivende og følge i Dine fotspor, Min tilgivende Herre. Du forstår og kjenner våre hjerter, Du vet at vårt sinne ikke vil vare lenge. Du vil roe oss ned, slik at vi vil rolig og sterkt etterspørre våre rettigheter. Herre miskunn deg, Herre gi trøst, Herre gi veiledning og helbred sjeler og sinn.” (Gjengitt med tillatelse av Laila Farag) 2
Egypt: ”VITNET” Som vanlig var det en varm dag i Egypt. Så da jeg kom inn i prestens kontor ønsket jeg den svalende aircondition luften velkommen. Men rommet så annerledes ut; stolene var stuet sammen langs veggene og stille spenning fylte luften. Jeg visste ikke nøyaktig hva som skjedde. Jeg hadde fått en telefon om at jeg måtte komme på et viktig møte, så det gjorde jeg. Da jeg så litt rådvill ut, bøyde sidemannen min seg mot meg og hvisket i øret mitt: ”Er det ikke herlig?” Storøyd spurte jeg: ”Hva er spennende?” Overrasket spurte kvinnen: ”Vet du ikke at vi er her for å feire fødselsdagen til vår nye søster?” Da gikk det opp for meg. Jeg var målløs. Sara* hadde blitt kjent med Jesus, og vi var samlet her som vitner for å høre hennes historie, og for å feire hennes dåp! Men på grunn av hennes sikkerhet kunne ikke hennes konvertering nevnes for meg i telefonsamtalen. Etter noen minutter var rommet fullt. Noen sto, andre delte stoler, men alle var oppslukt etter hvert som Sara begynte å fortelle oss om sin reise til Jesus. Selv om Sara kom fra en from muslimsk familie, hadde hennes far alltid oppfordret henne til å stille spørsmål ved alt hun hørte, for å kontrollere ektheten i det. Han hjalp henne alltid til å tenke utenfor ”boksen.” Dette var den første milepælen i hennes reise for å bli kjent med Gud. Sara hadde begynt å lytte til en av de berømte moderne muslimske prestene i landet. Hans forkynnelse hadde mye av det samme i seg som kristne bruker, de samme frasene og ”karismatisk” terminologi, men som refererte til Muhammed og islam. Denne presten samlet mange fans og tilhørere. Hun ble en av dem, og det fasinerte henne å lese og studere Koranen. Men det overrasket henne at jo mer hun leste, jo flere avvik og motsetninger fant hun. ”Jeg skrev en liste på 16 sider grunnlagt på bare en tredjedel av boken,” fortalte hun. ”Da sluttet jeg!” Et spørsmål forvirret henne: Hvorfor skapte Gud en mann og en kvinne i begynnelsen, mens islam ga Muhammed rett til å gifte seg med så mange han ville, - og menn i dag kan gifte seg med fire? Hun samlet alt sitt mot og gikk til ledelsen ved det islamske senteret i landet sitt, der alle fatwaer (islamske forordninger) blir utstedt. Etter flere timer med venting der hun måtte besvare mange spørsmål, fikk hun endelig møte en prest og stilt spørsmålet sitt. ”Muhammed ble gitt privilegier som ingen andre menn kan få fordi han var Profeten. Så han kunne ha så mange koner han ønsket seg – hvem han ville. Vi lager ikke noe spørsmål av denne saken,” forklarte presten. Men det som virkelig forbauset henne var hans svar og forklaring på hvorfor menn i dag kan ha fire koner: Dette var lov, slik at folk kunne formere seg og fylle jorden! 3
”Ville det ikke vært bedre for Gud om han hadde gitt dette til Adam?” spurte Sara. Hans svar var meget forbløffende: ”Han gjorde en feil.” Kan Gud gjøre feil? Bare ufullkomne mennesker gjør feil. Hvorfor kunne ikke Gud se hele bildet fra begynnelsen? Hun forlot kontoret mer forvirret, og med flere blandede følelser, enn hun hadde kommet med. Så bestemte hun seg for å studere mer om hva kristendommen hadde å si om disse temaene. Da hun leste Det Gamle Testamentet, ble hun sjokkert over å oppdage at den muslimske predikanten hun respekterte så høyt egentlig fortalte historier fra GT som om de var hentet fra Koranen! Dette økte hennes fortvilelse. Ifølge hennes studier av islam, gikk den kristne Jesus til sine disipler før korsfestelsen og tilbød Jenna (paradis) til den som ville ta hans plass på korset. For en feighet av en Guds mann å gjøre noe slikt, hadde hun tenkt. Ville det ikke være mer kraftfullt om han hadde blitt løftet opp til himmelen like foran øynene på dem som var der for å korsfeste ham? Hun gikk til en kristen kollega på jobben og ba ham om å forklare hvordan dette hang sammen. Etter at John*, som var en troende, hadde forklart historien fra et bibelsk synspunkt, oppmuntret han henne til å lese Det Nye Testamentet – og starte med Johannes evangelium. På dette tidspunktet var Sara blitt urolig og redd i sitt forsøk på å forstå Gud. Etter å ha funnet kontroverser i sin egen religion hadde troen hennes smuldret bort, og hun hadde ingenting å holde fast i lenger. Mange søvnløse netter gikk, og hun sank dypere og dypere, helt til hun en kveld ropte ut: ”Jeg er så sliten, Herre Jesus! Vennligst hjelp meg.” Den natten, fortalte hun oss, kunne hun sove fredlig. Da hun begynte å lese Johannes evangelium, ble øynene hennes åpnet for ting som hun aldri hadde sett før. Hun skjønte at Jesus var Gud og at han var sann. Det hun leste i Bibelen ga mer mening enn det hun leste i Koranen. Så hadde hun en drøm. Hun så Jesus som hang på korset med hodet bøyd nedover. Hun nærmet seg korset og hun hørte ham fortelle hvor høyt han elsket henne, og at han døde for henne. Dette gjorde at hun leste enda mer i NT, helt til hun til slutt ropte: ”Min Herre og Frelser!” Rommet var stille. Ingen hvisket mens hun snakket seg mot slutten av sin historie. Så brøt det ut hvisking og lavmælt snakk, mens gledestårer rant nedover mange ansikter. Bønner med takk og lovprisning løftet seg mot himmelen, samtidig som Sara ble eskortert inn i naborommet for å bli døpt. Utenfor satt resten av oss og ba om beskyttelse for henne. Hun hadde innrømmet sin frykt for at ektemannen kunne finne ut om hennes konvertering og reagere dramatisk, skille seg fra henne og frata henne retten til deres to små jenter – noe han hadde full rett til etter islamsk lov. Men fordi de hadde hatt et problemfritt ekteskap i nesten 10 år, ba hun oss om å be om at hun kunne holde konverteringen skjult til ektemannen ville være mottakelig.
4
”Be med meg om at han også vil begynne å tørste etter Herren, akkurat slik jeg gjorde, og at jeg må eie Fars kjærlighet og visdom til å dele de gode nyhetene om det evige liv med ham,” sa hun. *Pseudonym BØNNEEMNER
Be om visdom for Sara til å holde konverteringen skjult frem til tiden er inne for å dele det med mannen.
Be om at mannen hennes må begynne å tørste etter sannheten om Jesus, slik hun gjorde.
Be om at Sara må være i stand til å dele Kristus med sine barn i tidlig alder.
Be om at Gud legger til rette muligheter for åndelig fellesskap og vekst i hennes forståelse av Skriften som en hemmelig troende.
Be om Guds beskyttelse i den åndelige krigføringen som hun vil stå overfor i de kommende dager, og alltid, som en etterfølger av Jesus.
5
Uganda:
Irene og barna
ENKE ETTER TROENDE MED MUSLIMSK BAKGRUNN TRENGER OPPMUNTRING Siden Åpne Dører i november 2010 skrev en artikkel om det brutale mordet på den tidligere muslimen Francis Namukubalo har vi hatt anledning til å besøke hans kone Irene, og finne ut hvordan hun og barna har det. Irene var veldig reservert og det ble snart klart at hun fortsatt er dypt traumatisert av ektemannens brå død. Som enslig mor til tre og med det fjerde barnet på vei i disse dager finner Irene det følelsesmessig svært tyngende med det ekstra ansvaret. Hun forteller at barna har problemer med å tilpasse seg livet uten sin far. Heldigvis fikk de flytte inn hos hennes mor kort tid etter hendelsen. Moren er selv enke. En annen hard virkelighet for Irene å avfinne seg med, er det faktum at to av mannens venner var blant de tjue overgriperne som tok livet av ham. De skal ha tilstått at de lokket ham inn i et bakhold hvor han ble drept. De har også avslørt at mordet på ham ble planlagt av innflytelsesrike muslimske ledere. Rask etterforskning fra politiets side førte til arrestasjon av sju mistenkte, som ble formelt siktet for mordet på Francis. Men på grunn av innflytelsen til visse muslimske ledere er to av de mistenkte løslatt uten saklig grunn. De andre fem er for tiden prøveløslatt. Dessverre er potensielle vitner nølende til å vitne i retten av frykt for sine liv. Angivelig har de mottatt drapstrusler fra muslimske ekstremister. Dermed er det stor sannsynlighet for at retten kan avvise saken på grunn av mangel på vitner. Åpne Dørers medarbeidere er likevel glad for å registrere at mor og barn er omgitt av en kjærlig og støttende familie. Irene lever i en god relasjon til sin svigerfamilie, som selvfølgelig deler tapet og smerten. Likevel innser Irene at hun er tvunget til å finne en måte å bli uavhengig igjen, for hennes egen og barnas skyld. Åpne Dører har forpliktet seg på å stå sammen med og involvere seg i å hjelpe henne.
6
Etter å ha delt Guds Ord og bedt sammen med familien, forlot ÅDs medarbeidere familien oppmuntret og styrket.
Vær med i bønn for Irene, barna og hele Masoro familien. Be om at Herren vil helle Sin nåde over dem i den utfordrende tiden de har foran seg. Vær med å be om Guds vilje i Irene og barnas liv. Be om at Francis’ drapssak skal avsluttes vellykket og at rettferdigheten må seire.
Kort/brev til Irene og barna i Uganda sendes til: Åpne Dører Barstølveien 50 F 4636 KRISTIANSAND
Retningslinjer for brevskriving
Når du sender et kort eller brev:
Du må aldri nevne Åpne Dører eller Women to Women i brevet/kortet!
Ta høyde for at kortet/brevet kommer til å bli lest i sensur.
Ikke send penger.
Ikke skriv e-post adressen din, kun navnet ditt og landet du sender fra.
På kortet/brevet skriver du kun navnet til personen du skriver til (ikke adressen) og send dette, uten konvolutt i en samlekonvolutt med eventuelle andre kort/brev.
Skriv aldri noe som kan oppfattes negativt av myndighetene og unngå ordet (og ord i assosiasjon med) islam.
7
Hvor sender jeg kort/brev?
Send alle kort/brev til: c/o Åpne Dører Barstølveien 50F 4636 Kristiansand
På hvilket språk? Skriv fortrinnsvis på engelsk. På neste side finner du eksempler på oppmuntrende bibelvers på norsk og engelsk. Gal 6,9-10 sier: ”Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.”
Norsk 1. 2. 3. 4. 5. 6.
7.
Jeg ber for deg. Måtte Herren oppmuntre og styrke deg gjennom Sitt Ord. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1Kor 1,18 For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Salme 18,30 Kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. Salme 50,15 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8,38-39 Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Salme 27,1
Engelsk 1. I am praying for you. 2. May the Lord comfort and strengthen you through His word. 3. For the message of the cross is foolishness to those who are perishing, but to us who are being saved it is the power of God. 1 Cor. 1,18 4. As for God, his way is perfect; the word of the Lord is flawless. Psalm 18,30 5. Call upon me in the day of trouble; I will deliver you, and you will honor me. Psalm 50,15 6. For I am convinced that neither death nor life, neither angels nor demons, neither the present nor the future, nor any powers, neither height nor depth, nor anything else in all creation, will be able to separate us from the love of God that is in Christ Jesus our Lord. Rom 8, 38-39 7. The Lord is my light and my salvation, whom shall I fear? Psalm 27,1
8