Åpne Dører
Nr. 5 • Mai 2016
I tjeneste for forfulgte kristne
TRUSSEL MOT
NASJONEN? Fokus på Sentral-Asia Kart over Sentral-Asia side 8-9
Dine brev - en hjelp i deres helbredelsesprosess side 10-11
Nyheter: Minst fire kirker ødelagt på Cuba side 13
Vi må elske muslimene! side 14
TV-programmer med Åpne Dører Se www.opendoors.no for mer info
Åpne Dører har program på TV Visjon Norge hver torsdag kl.19.30. Nytt program annenhver uke, reprise uka etter, tirsdager kl. 11.30.
Åpne Dørers målsetting er å styrke og utruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å: • Skaffe til veie bibler og kristen litteratur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp. • Forberede og utruste kristne som bor i truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse. • Kalle og utruste kristne i den frie verden til å identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem.
2 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
Åpne Dører Norge Tangen 11, 4608 Kristiansand Tlf.: 38 11 14 00 Fax 38 11 14 01 E-post: norway@od.org www.opendoors.no Org. nr: 970 443 010 Open Doors International www.opendoors.org
Gen. sekr.: Morten Askeland Faglig leder: Stig Magne Heitmann Redaktør: Linda Askeland Revisjon: PriceWaterhouse Coopers AS Kontonr: 3060.07.70000 (gaver og AvtaleGiro) Trykk: Synkron Media Opplag: 18 300 ISSN: 1504-8985 Forsiden: Usbekisk gutt
leder
Ord jeg aldri kommer til å glemme! Dette bladet fokuserer på Sentral-Asia, et område som ofte er glemt i nyhetsoverskriftene. Også når det gjelder temaet forfølgelse. De tidligere Sovjetstatene har utviklet en ny sterk nasjonal identitet i løpet av de siste tiårene, og økonomisk er de på oppadgående. Da Åpne Dører besøkte et av disse landene, ble vi forundret over den tilsynelatende friheten: reklame fylte gatene, vestlige biler kjørte på flerfeltsveier, folk holdt på med sine hverdagsforretninger som vanlig, og det var til og med flere kirkebygg i de største byene. Kvinner gikk uten slør i gatene – noe som ikke er et typisk syn i et muslimsk land. Bortsett fra et synlig nærvær av politi, var gatebildet det samme som i ethvert demokratisk vestlig land – hvor er forfølgelsen? lurte vi på. Da vi i hemmelighet møtte et titalls pastorer, fikk vi beskrevet en annen virkelighet: politiraid i kirkene, bøter, konfiskering av kristent materiell, arrestasjoner, urettferdige fengselsdommer… Det er dette mange kristne i mange sentralasiatiske land må leve med.
En autoritær form for statlig ledelse flettet sammen med islam, danner den nasjonale identiteten i mange sentralasiatiske land. Kristne blir derfor sett på som en trussel for den nasjonale identiteten og betegnes som «statsfiender». Evangelisering er forbudt og kirkene har lite frihet. På tross av utfordringene vokser antall kristne sakte men sikkert. Pastorer risikerer sine liv ved å krysse landegrenser og dra gjennom minefelt, for å nå andre kristne i et naboland. Mirakuløse helbredelser skjer midt i dette. En av pastorene vi møtte, hadde nettopp blitt løslatt fra fengsel der han var blitt torturert. «Det var en ære å lide for Kristus. Det er naturlig at vi som kristne møter forfølgelse i verden. Det faktum at jeg visste at folk ba for meg og familien min, hjalp meg å holde ut,» fortalte han – ord vi aldri kommer til å glemme!
Morten Askeland | Generalsekretær
www.opendoors.no
3
Sentral-Asia
TRUSSEL MOT
NASJONEN? H
vis du bor i et sentralasiatisk land, er du selvfølgelig en muslim. Å tilhøre en annen religion er å forråde din nasjonale identitet. Bland sammen misforståelser om den kristne tro og en god del paranoia, så begynner du å få et bilde av hvordan det er å være en kristen i Sentral-Asia.
Kirkens lidelser og mangelen på bibler bak jernteppet spilte enorme roller i livet til Åpne Dørers grunnlegger, Broder Andreas. Det var dette som motiverte ham til å begynne å smugle bibler inn i Øst-Europa i 1955. Situasjonen i Europa har endret seg dramatisk siden den gang, men det finnes fremdeles mange steder i verden hvor kristne blir forfulgt for sin tro. Et slikt sted er Sentral-Asia, der kristne lider under paranoide regimer, islamsk ekstremisme 4 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
og organisert korrupsjon. I disse post-kommunistiske landene blir protestanter sett på som destabiliserende element i samfunnet, og ansett som en demonstrasjon av vestlig innflytelse. Ofte blir medlemmer av protestantiske kirker anklaget for å selge sine fedres religion for penger. Ledere og kirkemedlemmer har ved flere anledninger blitt arrestert og fengslet for sin tro. Åpne Dører står sammen med kristne i Sentral-Asia for å oppmuntre og hjelpe dem på alle måter de trenger, slik at de kan beholde troen og representere Kristus som hans legeme. Bringer bibler i ly av natten Kristen litteratur er de protestantiske kirkers oksygen i Sentral-Asia. Det er ikke så lett som det kan se ut for å få tak i en Bibel eller andre kristne bøker her. I et sentralasiatisk land (som ikke kan navngis av sikkerhetshensyn) har bare 10 % av befolkningen tilgang til en bibel. Religiøs litteratur er forbudt. Møt Alisher* (45), pastor i en hemmelig
kirke, ektemann til Mariam* og kan utgjøre en forskjell. Å levere tillatt å dele evangeliet med musfar til tre barn. I fem år nå har bibler og litteratur er farlig, men limer; det kalles proselyttisme, og Alisher vært aktivt involvert i dis- jeg akter å fortsette dette arbeidet. du kan risikere å bli stilt for retten for det. De kristne må være svært tribusjon av bibler og litteratur i Troen kommer av å høre.» forsiktige med hvordan de deler et sentralasiatisk land. evangeliet med muslimer. En eller to ganger i måneden Deler Jesu kjærlighet med «Jeg ble overrasket da pasbringer han bibler og annen lit- muslimer teratur, som bøker om økonomi- For 25 år gamle Anuar* spilte det tor Zarif fortalte meg at Jesus er styring, barneoppdragelse og teo- å lese Bibelen en viktig rolle for nevnt i Koranen, muslimenes hellogi, til hemmelige kirker i landet. å komme til tro på Kristus. Han lige bok. Jeg fikk høre at muslimer Mest populær er imidlertid Bibe- brukte å se på seg selv som mus- akter Kristus som en profet,» sier len. Fordi han har bygd relasjoner lim, lik majoriteten av mennes- Anuar. «Senere ga pastor Zarif meg en bibel slik at jeg kunne med pastorer i kirker fra forskjel- kene i Sentra-Asia. Hvis noen bestemmer seg for lese mer om Jesus. På tross av at lige trossamfunn, vet Alisher allå gi sitt liv til Jesus Kristus, vil jeg som muslim hadde lært at de tid hvem som trenger hva. «Alisher er en svært viktig mennesker rundt anse ham eller kristne hadde forandret Bibelen, person for oss,» sier Rasoul*, som henne som vantro eller som for- så bestemte jeg meg for å lese er pastor i en baptistisk under- rædere av «fedrenes religion». denne boken.» Anuar gikk med på å møte grunnskirke. «Uten litteraturen Vanligvis blir slike mennesker pastor Zarif ukentlig slik som Alisher bringer oss, at de kunne lære mer om ville det være svært vanskeHvis noen bestemmer seg Kristus. Etter et av møtene, lig å lede kirken.» de sammen leste en tekst Han besøker Rasoul i for å gi sitt liv til Jesus Kristus, da fra Johannes-evangeliet, huset hans sent på kvelden. De lesser av bokkasser fra vil mennesker rundt anse bestemte Anuar seg for å ta imot Jesus. bagasjerommet til Alishers Anuars bestemmelse fikk firehjulstrekker og bringer ham eller henne som vansnart konsekvenser. Etter at eskene inn i Rasouls hus. «Jeg vet om bare en kris- tro eller som forrædere av faren hans hadde hørt om sønnens nye tro, sparket han ten bokhandel i landet vårt, «fedrenes religion». ham ut av huset. «Han sa at men den ligger langt borte, jeg ikke kunne komme tilog bøkene der er svært dyre! Dessuten selger de ikke alltid rele- trakassert av slektninger eller bake før jeg hadde glemt Kristus,» vante bøker. Alisher vet hva vi lokale islamske ledere for deres forteleller Anuar. I to måneder bodde Anuar i et trenger og bringer akkurat det vi bestemmelse om å følge Jesus. ser etter,» sier Rasoul med et takk- Samfunnet ser på disse mennes- «Safe House», et trygt hus oppretkene som «sorte får» som skiller tet og organisert av Åpne Dører, nemlig smil. Kirken i Sentral-Asia har et seg ut fra flokken. Det er svært for dem som søker hjelp mot forkonstant behov for kristen lit- utfordrende, og noen ganger til og følgelse. Nå er Anuar i tjeneste som en teratur, forklarer Alexey*, Åpne med livstruende, å ta imot Kristus Dørers koordinator for litteratur- for personer fra muslimsk bak- frivillig medarbeider i ungdomsarbeidet i kirken. Han er hjemme grunn i Sentral Asia. distribusjon i Sentral Asia: Også Anuar hadde hørt fra igjen, og Anuars far har kommet «Kristen litteratur er nødvendig for evangelisering. Vi trenger barndommen av, at kristendom med følgende kommentar: «Ja, vi litteratur for opplæring og disip- var veien for fortapte mennesker. er uenige i Anuars beslutning om pelgjøring. Disse bøkene hjelper Så møtte han Zarif*, en pastor i en å bli kristen, men vi ser på ham oss å etablere et fast trosgrunn- stor protestantisk kirke, under en som en svært god og moralsk perav kirkens evangeliseringskam- son sammenlignet med andre. Og lag.» kanskje et eller annet sted dypt i «Neste måned skal jeg bringe panjer i forbindelse med jul. I enkelte sentralasiatiske sta- hjertet mitt er jeg glad for at han bibler og barnebibler til landsbyene,» sier Alisher. «Ikke alle har ter har regjeringen og muslimske begynte å lese Bibelen og å gå i mulighet for å få tak i en bibel. Vi ledere kunngjort at det ikke er kirken.» www.opendoors.no
5
Sentral-Asia
Pastor Zarif uttrykker takknemlighet til Åpne Dører for den uvurderlige hjelpen med å tjene kristne fra muslimsk bakgrunn: «Siden de fleste i Sentral-Asia er muslimer, så tror jeg at fremtiden for den sentralasiatiske kirken er kirken blant troende med muslimsk bakgrunn. Menneskenes største behov, inkludert muslimer, er kjærlighet. Takk for at dere hjelper til med å spre Jesu kjærlighet.» «Jeg vil ikke gjemme meg» Pastor Amin* tjener flittig Herren i sitt sentralasiatiske land. Han har plantet en kirke, organiserer misjonsskoler og sommerleirer for muslimske barn og har grunnlagt et rehabiliteringssenter for narkotikamisbrukere og alkoholikere. Nå mottar han samme drapstrusler som førte til drapet av en medpastor for en tid tilbake. Amin var ungdomspastor i kirken. Han organiserte evangeliseringsturer for ungdom til byer og landsbyer, der de forkynte evangeliet til muslimer og delte ut bibler og kristen litteratur. Han arbeidet også som diakon i kirken i mange år der han hjalp en annen pastor ved navn Rashid. For mange år siden sa Rashid til Amin: «Jeg føler at jeg snart kommer til å dø for evangeliets skyld. Men jeg vil ikke gjemme meg. Jeg vil være akkurat der hvor Gud ønsker at jeg skal være.» En dag forlot Rashid ’bønnehuset’ og satte seg inn i bilen. Plutselig kom en mann i kamuflasjedrakt og svart maske mot bilen. Han tok fram et gevær og skjøt gjennom vinduet. Kulen traff Rashid i hodet og han døde momentant. Morderen ble aldri funnet. Amin og de andre kristne sørget over tapet av vennen og den 6 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
åndelige veilederen, men fortsatte å arbeide for Herren. Nå har Amin en stor tjeneste – han er pastor i en stor kirke som for det meste består av tidligere muslimer. Han har også utviklet et rehabi-
literings-arbeid, hvor titalls narkotikaavhengige og alkoholikere hvert år blir helbredet. For et par måneder siden ble Amin kalt inn til den føderale sikkerhetstjenesten.
«Tjenestemennene fortalte at de hadde indikasjoner på at ekstremister planla å drepe meg og familien. De sa at jeg måtte være forsiktig og slutte i tjenesten. De sa det ville være best om jeg forlot landet for godt.» Truslene kom enda nærmere da aggressive mennesker kom til huset hans gjentatte ganger. «Hver gang fortalte de meg at jeg kom til å dø,» sa Amin. En gang kom to karer, som så ut til å være svært aggressive, til huset hans og banket på døren. Da Amin åpnet, kalte de ham ut. Den ene sa: «Jeg er en trofast muslim, så jeg må delta i ’jihad’ (islamsk hellig krig, som betød at han skulle drepe vantro og syndere) og gjøre Guds vilje.» «Gjør det hvis du må. Her er jeg,» svarte Amin stille. Angriperne ble overrasket over hans mot og ro. Etter flere minutter med samtale innrømmet den muslimske mannen: «Jeg kom for å drepe deg fordi du forkynner en fremmed Gud og vender trofaste muslimer til å bli kristne, men noe hindrer meg. Jeg forstår ikke hva som skjer, men jeg kommer tilbake.» Vil Amin gi etter og rømme? «Nei,» sier han med et ansikt som uttrykker besluttsomhet. «Her er min plass, å forkynne evangeliet til muslimer. Hvis du elsker Kristus, så følger du Ham og gjør Hans vilje. Hvis du elsker og følger Jesus, er du ikke redd.» I Amins land er radikal islam voksende, noe som gjør situasjonen vanskeligere for den lille gruppen kristne. Men Amin fortsetter sin tjeneste der. Han gjentar ordene fra sin avdøde veileder: «Jeg vil aldri gjemme meg.» *Navnene endret av sikkerhetshensyn.
Hjelp oss å hjelpe kristne i Sentral-Asia Åpne Dører er raskt ute med hjelp til sentralasiatiske troende når de blir fengslet, ekskludert fra familie og samfunn og fratatt levebrød og arbeid på grunn av sin tro på Kristus. Vi styrker også den forfulgte kirke i Sentral-Asia primært gjennom:
ÅD (Åpne Dører) distribuerer litteratur
Litteraturdistribusjonsprosjekt hjelper kirken å stå sterke i troen på tross av konstant forfølgelse. I samarbeid med den lokale kirke og kristne arbeidere når vi flere tusen sentralasiatiske kristne. I �or distribuerte vi 302 500 kristne bøker, inkludert 35 966 bibler, i Sentral-Asia.
ÅD sørger for «safe houses»
ÅD’s tjeneste med «safe house» i Sentral-Asia tilbyr ly i form av midlertidig husrom for forfulgte troende. Et «safe house» er et enkelt sted hvor forfulgte kristne kan skjule seg fra trakassering for noen dager eller for en lengre periode.
ÅD bringer oppmuntring
«Ditt nærvær her hos oss er verdt mer enn dine ti beste prekener,» sa en polsk pastor for nesten 60 år siden til den unge Broder Andreas, som i hemmelighet besøkte ham bak Jernteppet. Lite har endret seg i løpet av alle disse årene. Å møte brødre og søstre i Sentral-Asia, midt i deres lidelser, gir dem styrke til å fortsette.
ÅD skaper arbeid
Sosio-økonomisk utviklingshjelp har blitt mer og mer viktig for vår tjeneste i Sentral-Asia, hvor det er stor arbeidsløshet. Vi gir yrkesopplæring og mikrolån, også til pastorer, slik at de kan brødfø familien. Det er viktig å gi kirken et økonomisk fundament for at den skal overleve og vokse.
ÅD underviser kirken
Med hjelp og støtte fra ÅD er sentralasiatiske pastorer som Zarif, i historien du leste, i stand til å stå i frontlinjen og tjene dem som en gang kalte seg muslimer. De er i stand til å dele evangeliet om en frelsende og kjærlig Jesus.
Be
Apostelen Paulus formaner oss fremfor alt å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker (1 Tim 2,1). I arbeidet vårt hører vi det samme: «Vil dere be for oss», spør forfulgte kristne over alt. Mer enn noe annet. Det finnes ingen bedre måte du kan hjelpe på.
Gi
Den sentralasiatiske pastoren Zarif takker Åpne Dørers støttespillere: «Med deres hjelp har det blitt mye lettere å nå ut til muslimer med evangeliet». Om det gjelder bibler, et trykt tilfluktssted, undervisning eller en oppmuntringsvisitt – hjelpen vi kan gi til kristne i Sentral-Asia er avhengig av din generøsitet. www.opendoors.no
7
Fokus på
Sentral-Asia Kasakhstan Plassering på World Watch List: 42 (55 poeng) Som det niende største landet i verden i forhold til landområde, har Kasakhstan en relativt liten befolkning, rundt 18 millioner, fordi mye av landet er ufruktbar steppe. Av disse er rundt 4,7 millioner kristne. President Nursultan Nazarbayev har styrt det oljerike landet siden det ble uavhengig. Restriktive lover om religion ble innført i 2011. Dette kan sees som en ettervirkning av Den arabiske våren og et forsøk på å stramme grepet fra regjeringens side. Kirkene ble tvunget til å registrere seg på nytt. Dette førte til en betydelig nedgang i antall registrerte kirker, siden mange hadde for få medlemmer til å møte de nye kravene. Før et møtested blir registrert som et offisielt «sted for tilbedelse», er alle aktiviteter forbudt og kan resultere i store bøter. Hvis bøtene ikke blir betalt, blir den bøtelagte plassert på en ’svarteliste for utreise’, noe som forbyr dem å forlate landet.
Usbekistan Plassering på World Watch List: 15 (70 poeng) Usbekistan er det landet i Sentral Asia som har størst befolkning, med mer enn 30 millioner mennesker. Usbekistan blir vanligvis regnet for å ha de mest restriktive lovene i Sentral Asia. Sanksjoner mot religiøs litteratur er spesielt strenge. Religiøse bøker må kun leses i utpekte områder, slik som registrerte kirkebygg. Bøtene er harde og blir jevnlig utstedt. Det er rundt 357 000 kristne i Usbekistan, men i løpet av de siste ti årene har ikke en eneste kirke fått registrere seg. De siste årene har situasjonen for de kristne vært uforandret, myndigheter og familier fortsetter å legge enormt press på kristne.
Turkmenistan Plassering på World Watch List: 19 (66 poeng) Turkmenistan anses for å være et av de mest restriktive landene i verden, og et av de tøffeste stedene i Sentral Asia for kristne. Turkmenistan har en forholdsvis liten befolkning, på bare 5,4 millioner, og dette gjør det lettere å kontrollere landets innbyggere. All kommunikasjon blir overvåket, og annerledes stemmer blir raskt brakt til taushet gjennom fengsling, brutalitet og store bøter. Som sin forgjenger, Saparmurat Niyazov (døde i 2006), har også den nåværende president, Gurbanguly Berdymhumedov, skapt en personkult rundt seg. Folket må følge sin leder selv om de ikke «tror» på ham. Det forventes også at turkmenere er muslimer. Muslimer som konverterer til andre religioner, forråder sin identitet, sin familie, sitt samfunn og sitt land. Åpne Dører anslår at det finnes rundt 71 700 kristne i Turkmenistan, men kun rundt et titalls registrerte kirker – de fleste russiskortodokse. Det er forbudt å utgi og distribuere religiøs litteratur, og import av bøker blir overvåket og sensurert. Ikke-registrert religiøs aktivitet er ulovlig. Selv registrerte religiøse samfunn får jevnlig kontroll-visitter 8 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
Kasakhstan
Usbekistan
Turkmenistan
Kirgisistan
Tadsjikistan
Kirgisistan Plassering på World Watch List: ikke på årets «topp 50» (47poeng) Sammenlignet med andre sentralasiatiske land, har de kristne det relativt bra, men dette må ikke forstås som en antydning om at kristne og andre religiøse minoriteter har religionsfrihet. Kristne i Kirgisistan er engstelige på grunn av et utkast til en ny lov om religion. Dersom denne blir innført uten endringer, vil religionsfriheten begrenses betraktelig. En av de største hindringene for offisiell registrering, vil være at minstetallet på medlemmer øker fra 200 til 500 medlemmer. Dette ville føre til at noen få russiskortodokse kirker kan fortsette, mens mange andre mister registreringen. Den store majoriteten av landets anslåtte 300 000 kristne tilhører den russiskortodokse kirke. De har ingen problemer med å begrave sine døde, men etniske kirgisere har problemer, og da spesielt konvertitter fra islam.
Tadsjikistan Plassering på World Watch List: 31 (58 poeng) Tadsjikistan har i svært lang tid har blitt styrt av Emomali Rahmon, han har vært landets president i mer enn 20 år. Som et lite og fattig �elland like nord for Afghanistan, er Tadsjikistan unikt i Sentral Asia, for deres bruk av det persiske språket – selv om det russisk-kyrilliske alfabetet fremdeles brukes. Tadsjikistan har blitt mer og mer islamsk og omfavner stadig mer konservative islamske retninger. Det truer landets kristne minoritet, som utgjør kun én prosent av befolkningen på rundt 8,7 millioner. 1. mars ble det holdt parlamentsvalg i Tadsjikistan. Like etter valget, som selvsagt ble vunnet av støttespillerne til president Emomali Rahmon, skjedde det en endring i landet. Stadig flere restriktive lover ble innført – inkludert lover som omhandler religion. www.opendoors.no
9
Dine brev
- en hjelp i deres helbredelsesprosess
B
revene fra deg og andre kristne rundt om i verden utgjør en forskjell for Sharifa og barna hennes, nesten to år etter det tragiske drapet på deres kjære far og ektemann.
«Hva gjør hun med alle disse kortene?» undret Åpne Dørers medarbeider Amora* da hun besøkte Sharifa Keshvere og familien hennes. Amora hadde med seg en ny brev-levering, en eske full av oppmuntrende brev fra kristne søsken over hele verden, til denne hardt prøvede familien. En trist julidag i 2014 ble Sharifas ektemann, Jean Marcel Keshvere, kidnappet og henrettet av mistenkte militante fra Boko Haram. Siden da har Åpne Dører besøkt familien flere ganger, og dette blir heller ikke vårt siste besøk. Vi er forpliktet til å stå sammen med enken og barna hennes. I løpet av den mer enn tre timer lange turen til hjemmet hennes, undret jeg på om våre leveringer fremdeles har noen betydning for henne, eller om brevene oppleves litt som «det samme gamle». Da vi kom til huset, ønsket eldstejentene Perside og Marie oss varmt velkommen med gode klemmer. De er begge i ferd med å bli vakre unge kvinner. Charité og Ledoux var der også. Ledoux ligner mye på sin far av utseende. De små avbrøt sine bekymringsfrie leker på den plettfrie gårdsplassen, og møtte oss med et beskjedent «hei». Sharifa var ikke å se. Hun var travelt opptatt med å gjøre opptelling for et regjeringsprogram som deler ut moskitonett. Et av barna løp for å hente i henne. Da Sharifa kom var hun synlig 10 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
glad for å se oss. Hun unnskyldte seg for ikke å ha vært der da vi kom, men for oss var det godt å se at hun var involvert i samfunnet på denne måten. Da vi gikk inn i huset, fikk jeg øye på et kort som hang på veggen: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» (Joh 11.40). På baksiden var det en
hilsen fra Frankrike, der det blant annet stod: «Vi elsker dere. Deres himmelske Far glemmer dere ikke. I menigheten vår tenker vi på dere. Må Gud velsigne dere.» Å se dette kortet fikk meg til å la være å unnskylde at vi har dratt med oss enda en stor eske med brev inn i hennes lille leilighet. Og Sharifas reaksjon da hun
så esken, bekreftet at det ikke var nødvendig med noen unnskyldning: «Når jeg ser brevene, skjønner jeg at brødre og søstre tenker på meg i min lidelse og mine problemer.» Som alltid samles de yngste barna, Victoire, Christine og Suzanne, når eskene åpnes. De plukker opp kort etter kort, beundrer kortene og viser dem til mammaen sin. Perside, den eldste, var travelt opptatt i kjøkkenet. «Hvorfor leser du ikke dette kortet på engelsk? Jeg tror du kan gjøre det,» ertet jeg henne. Hun tok kortet jeg holdt fram og lo høyt. «Selvsagt kan jeg gjøre det: ’G u d e l s k e r d e g!’» Etter en stund med godhjertet latter, sa hun i en mer alvorlig tone: «Jeg leser kortene ofte, til og med de på engelsk, selv om jeg bare forstår litt av språket.» Da Jean Marcel døde, var
er am u
n
K
skriv en hilsen
Perside den som så ut til best å forstå betydningen av tapet deres. Hvor godt det var å se henne i godt humør! Kortene hadde helt klart hjulpet også henne. «Når jeg snakker med dem som har sendt disse hilsenene, hva kan jeg da fortelle om situasjonen deres?» spurte jeg Sharifa. «Barna har gjort det godt på skolen, men Perside og Charité har ofte hatt malaria, noe som holder dem borte fra skolen. Jeg har også kjempet med malaria,» sa hun. Der hun satt på matten, kunne jeg se fryseboksen Åpne Dører har gitt henne, slik at hun kan selge isblokker, i bakgrunnen. «Denne siste uken har vi ikke hatt elektrisitet, det er derfor fryseren er slått av. Selv om forretningen hadde en langsom start, så går det bra nå.» Sharifa forteller oss også at hun fremdeles er med i en husgruppe som samles i hjemmene, og hun har blitt diakonisse og visepresident i kvinnegruppen. «Fraværet av mannen min er fremdeles hardt for meg å takle, jeg forstår ikke hvorfor Gud tillot det. Når tankene mine går tilbake til tiden vår sammen og jeg tenker på det som hendte, synes jeg det er vanskelig. Det får meg til å gråte. Slike stunder synger jeg stille og påkaller Herrens hjelp. Jeg ber: ’Far, vær så snill å hjelpe meg,’ og det gjør Han. Han trøster meg.» Sharifa uttrykker sin takknemlighet for all hjelpen hun har mottatt fra Åpne Dører og fra menigheten sin.
«Takk for at dere tar den kronglete veien for å besøke meg og familien,» sa Sharifa, da det var tid for å si farvel. «Og mange takk for at dere brakte disse kortene. Vær så snill å takke alle som har skrevet. Når de ber for meg, så ber jeg for dem. Må Gud velsigne dem alle!» Å besøke Sharifa og familien hennes, gir en bekreftelse på at Gud er der hos dem, at han passer på dem og sørger for dem. Han er den som driver familien fram og oppmuntrer dem. Og Han bruker brevene til å hjelpe dem i helbredelsesprosessen. Selv om skrivekampanjen for Sharifa er avsluttet, betyr ikke det at vi har avsluttet vårt forhold til henne. Vi vil fortsette å besøke henne, og vi ber om at støttespillerne fortsetter å be for Sharifa og barna. *Navn endret av sikkerhetsgrunner.
OPPMUNTRE
NOEN I DAG! Skriv et oppmuntrende brev eller kort og bring håp og helbredelse til kristne som lider under forfølgelse eller tap av sine kjære. Finn alle våre aktive skrivekampanjer på www.opendoors.no
www.opendoors.no
11
WORLDWATCH
NYHETER EGYPT: Mistenkelig dødsfall av enda en kristen vernepliktig Michael Gamal (22) var i avslutningen av sin toårige obligatoriske militærtjeneste, da familien fikk en sjokkerende beskjed om at han hadde begått selvmord. Sist gang familien hørte fra ham var 15. februar. Som ofte ellers, var Michael i godt humør. Han hadde et par måneder igjen før tjenesten var over. Dagen etter fikk familien telefon om at Michael var alvorlig skadet. Da de kom til stedet hvor Michael var stasjonert, informerte politiet dem om at «han hadde tatt livet sitt». På sykehuset hevdet den første dødsattesten at dødsårsaken var «et skudd øverst i brystet fra nært hold». Liket hadde også sårmerker i pannen og på den høyre tinningen, sa de. I følge familien var det mistenkelig at militære tjenestemenn gjorde gjentatte forsøk på å motarbeide en obduksjon. «Tre medlemmer av militærpolitiet spurte oss hvem det var som sist ringte Gamal. De hevdet at vi kranglet med ham på telefonen. Det er rett og slett uriktig! De sa at han skjøt seg etter at han avsluttet samtalen med oss,» sa Alaa Gamal, Michaels bror. «Militæret ønsket å begrave liket før resten av familien kjørte fra Asyut, seks timers kjøring fra Shebeen. De forsøkte å overtale meg til stoppe familien fra å komme,» sa Osama Gamal. «Det var ingen innleggelsespapirer på sykehuset, til tross for
12 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
påstanden om at han fremdeles var i live da han ankom sykehuset. Senere forsøkte en løytnant fra Michaels enhet, løytnant Mohamed Medhat, å overtale oss til straks å begrave liket. Han sa til og med at han kunne fly liket i et militært helikopter og gjøre raskt unna alt det nødvendige papirarbeidet,» la Gamal til. I fravær av etterforskning, og mens liket fortsatt var på sykehuset, 17. februar, var militære myndigheter klare med en skriftlig rapport som hevdet at Michael «hadde skutt seg selv og dødd». Familien har sterke grunner for ikke å tro på denne uttalelsen. «Michael fortalte oss at han på sin siste post i løpet av de siste fem måneder ble støttepersonell. Han
bar dermed ikke våpen på vakt, og hadde heller ikke fått utlevert skytevåpen. Han kunne ikke ha hatt tilgang til et våpen han angivelig skulle ha skutt seg med,» sa den eldre broren. «Hvordan kan han selv trekke på avløseren på en slik lang rifle?» Gamals mystiske død avspeiler saken til Bishoy Kamel, en annen koptisk vernepliktig. Også hans mistenkelige dødsfall ble sist november rapportert som ’et selvmord’. Siden juni 2015 er det fire kristne vernepliktige som har dødd i den egyptiske hæren eller i politiet. I løpet av de siste årene er det sju kjente saker, og disse har overveiende blitt beskrevet som selvmord.
world watch nyheter
Rundt 200 kirkemedlemmer ble satt i varetekt for å hindre bulldoserne i å ødelegge kirken.
Emanuel- kirken i Santiago de Cuba, Cuba
CUBA: Minst fire kirker ødelagt 5. februar 2016 ble Emanuel- kirken i Santiago de Cuba, øst på Cuba, ødelagt av bulldosere som var sendt av regjeringen. Rundt 200 kirkemedlemmer ble satt i varetekt for å hindre bulldoserne i å ødelegge kirken. Mange ble banket opp mens de satt i varetekt. Rivningen skjedde mens pastoren i kirken, pastor Toledano, var i USA. Ødeleggelsen av kirken er imidlertid ikke den eneste rapporten forskerne har mottatt. I
januar 2016 kom det rapporter om at minst tre kirker er blitt revet, og at minst en huskirke har fått ordre om å stenge. Rettferdiggjøringen for disse dramatiske tiltakene er at lederne i disse kirkene har blitt anklaget for «å være revolusjonære», det vil si at de hadde kritisert regjeringen. På Cuba er det religionsfrihet for kristne så lenge de avstår fra åpent å kritisere regjeringen. Når de taler ut mot regimet eller
om den usikre sosiale situasjonen landet lever i, kan de vente seg denne slags represalier. Et eksempel på dette er arrestasjonen av pastor Mario Felix Lleonart Barroso, en fremstående aktivist for religiøs frihet. Arrestasjonen kom bare noen timer før president Obama kom til Cuba 20. mars. Det skjedde for å hindre ham i å delta i de offisielle aktivitetene under besøket. Kona ble satt i husarrest og kirken hans ble omringet av politiet.
MEXICO: Kristne familier har fått igjen elektrisitet og vann 27 prosent av kristne familier fra landsbyen Unión Juárez i den meksikanske delstaten Chiapas har igjen fått tilgang på elektrisitet og vann. Det rapporterte Christian Solidarity Worldwide 23. februar. Familiene har blitt nektet tilgang til disse grunnleggende sosiale tjenestene siden februar 2014. Dette var et resultat av at de nektet å medvirke til, og delta i, stammefestene i samfunnet. De kristne har også blitt blokkert fra å komme inn i landsbyens hovedområde og tvunget til å respektere et portforbud. De har opplevd vilkårlig varetektsfengsling og ble ofte overfalt. På grunn av mangel på tilgang til rent drikkevann, fikk noen av dem alvorlige helseproblemer. Etter gjentatte bønner fra en
gruppe kristne advokater om at den statlige regjeringen skulle komme inn og megle, ble det underskrevet en avtale med de lokale myndighetene. Den opphevet de urettferdige restriksjonene mot de kristne som bor i landsbyen. Dessverre er slik eksklusjon av kristne vanlig i disse områdene av Mexico som har en stor innfødt befolkning, sier Dennis Petri, forfølgelsesanalytiker ved World Watch Research. «I enkelte saker er disse diskriminerende tiltakene et alvorlig brudd på menneskerettighetene, slik som tvungen
fordriving av hele samfunn. Delstaten og de føderale myndigheter mislykkes konsekvent i å gjøre sin plikt for å beskytte innbyggerne, inkludert kristne, mot enhver trussel som kan skade deres fysiske integritet.»
www.opendoors.no
13
Broder Andreas
Elsk muslimene! Bare kjærligheten kan overvinne hatet! Bare kjærligheten kan overvinne islam!
Vi må elske muslimene! av Linda Askeland For et par måneder siden møtte jeg Broder Andreas. Han formidlet et svært aktuelt budskap, som det var tydelig at kom fra hans hjerte. De mange mediene bringer oss daglig nyter om katastrofer, nød og død. Det er viktig at vi som Guds menighet følger med på hva som skjer i verden. Men: •
Les avisen stående. Det betyr: Ikke sett deg godt til rette for å grave deg ned i alt det som skjer. Ikke kos deg med det, og bruk det som tidsfyll. Hold deg oppdatert for å være skjerpet.
•
Vit hvem du er i Kristus når du leser. Du er et Guds barn, og tilhører Hans rike. Ikke mørkets rike som ofte er beskrevet i de mange nyhetene som strømmer inn over oss. Vi er kalt til å formidle Jesu liv og lys til de som lever i mørket. Ikke frykte og flykte.
•
Vit hvem Gud er rundt alt som skjer. Han er historiens Herre! Lyset har overvunnet mørket, og døden er oppslukt til seier. • Elsk muslimene! Bare kjærligheten kan overvinne hatet! Bare kjærligheten kan overvinne islam! Hans kjærlighet er utøst i vårt hjerte, i samfunnet med Gud, din Far, blir den forløst. Vi godtar ikke urettferdighet, vold og undertrykkelse. Og vi vil fortsette å jobbe for rettferdighet, men Han ber oss elske dem som forfølger oss. Det er noe av det vi også ber om for den lidende kirken.
14 Åpne Dører • Nr. 5 • Mai 2016
hjemmefronten
Med WWL på Stortinget og hos UD For noen uker siden var representanter for Åpne Dører i møte med Uteriks- og forsvarskomitéen, og representanter for UD Presentasjon av årets World Watch List stod på agendaen og faglig leder Stig Magne Heitmann stod for selve framleggingen. Situasjonen for de kristne er forverret siste året. - Det er viktig at våre politikere kjenner til de krevende forholdene de kristne lever under, mange steder. I januar meldte VG at 80 prosent av all forfølgelse er rettet mot kristne, så dette aktualiseres også i allmenne medier, sier generalsekretær, Morten Askeland. Han gir honnør til politikerne som har interesse for dette og ønsker å sette seg inn i situasjonen for å forstå forholdene best mulig. - Vi opplevde at de lyttet, og vi hadde en fin dialog i etterkant, sier han.
Linda Askeland Informasjonsleder Åpne Dører
Stig Magne Heitmann Fagligleder Åpne Dører
Morten Askeland Generalsekretær Åpne Dører
Gledelige tall Open Doors International presenterte nylig resultatet for 2015. Et år ledelsen internasjonalt tok et stort trosskritt og satset på viktige prosjekter utover det som var budsjettert. Resultatet ble et godt overskudd - Guds velsignelse over arbeidet. Det landet som lå på topp med høyest overføringsprosent i 2015 var Norge. Det er oppmuntrende å høre at vårt bidrag har vært viktig for gjennomføringen av tros-satsingen i 2015. En av grunnene til at overføringsprosenten var så høy i 2015, er svært gode gaver i desember 2014, noen av disse pengene ble overført til 2015. Overføringsprosenten har vært høy i både 2014 og 2015.
www.opendoors.no
15
hjemmefronten
HJELP OSS Å FÅ FLERE
BØNNEPARTNERE! «Du blir ikkje heit av det du ikkje veit…» lyder ordtaket. Og det er sant. For å bli engasjert må vi være informert. Skal vi involvere oss i våre trossøsken sin situasjon, trenger vi informasjon. Det er viktig at vi er mange som står sammen i bønn, og for å støtte og hjelpe på ulike måter. Bønnekalenderen og bladet vårt er gratis. Kjenner du noen som kan ha nytte av det? Send oss navn og adresse, enten på mail: norway@od.org eller post: Åpne Dører, Tangen 11, 4608 Kris�iansand. NB! Det er viktig at du får samtykke av personen før du sender inn navn.
VI BESØKER BLANT ANNET DISSE STEDENE I MAI Dato 01. 01. 03. 03. 06. 07. 12. 20.
Tid 11:00 11:00 19:00 19:30 19:00 20:45 19:30 19:30
Sted Filadelfia Holmestrand Haga kyrkje, Samnanger Lillesand Normisjon Skjold bedehus Øvresalen Friforsamling Sula frikirke Gol Normisjon Giske bedehus
Dato 22. 22. 25. 28. 29. 29. 29.
Tid 11:00 11:00 19:30 12:00 11:00 11:00 19:00
Sted Geilo frikirke Solheim Bedehus Betania Tananger Spjelkavik bedehus Ålesund bedehus Østby misjonsmenighet Sandhåland bedehus
For flere møter, se: www.opendoors.no Ønsker dere besøk fra Åpne Dører i menigheten deres? Ta kontakt med kontoret i Kristiansand: Åpne Dører, Tangen 11, 4608 Kristiansand, så vil vi forsøke å legge inn besøk i reiseruten.
Radioprogram fra Åpne Dører I samarbeid med Radio Sunnmøre produserer vi to programmer i måneden. Olaug Lillian Bjørke er programleder, og leder gjennom et kvarter fylt med sterke vitnesbyrd, intervjuer, aktuelle bokanmeldelser, bønneemner og sang og musikk. Alle programmene legges på Radio Sunnmøre sin hjemmeside, og du kan derfor lytte til dem hvor og når det passer deg. Bruk denne linken: http://radiosunnmore.no/program/apne-dorer/