Åpne Dører
Nr. 4 • April 2015
I tjeneste for forfulgte kristne
Side 4-7
NORD-KOREAS
SLAVER Å LEVE MED EN FARLIG TRO I EN FANGELEIR Det nord-koreanske fengselssystemet side 8-9
Dødens dal side 10
Side om side på en ”hellig, ærefull reise” side 11
6
ÅR
1 9 5 5- 2 0 1 5
Juche-tårnet i Pyongyang, Nordkorea Juche” kan oversettes med selvforsørging eller selvhjulpethet og er en blanding av stalinisme og tradisjonelle konfusianske idéer og koreansk kultur.
TV-programmer med Åpne Dører Se www.opendoors.no for mer info
Åpne Dører har program på TV Visjon Norge hver torsdag kl.19.30. Nytt program annenhver uke, reprise uka etter, tirsdager kl. 11.30.
Åpne Dørers målsetting er å styrke og utruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å: • Skaffe til veie bibler og kristen litteratur, støtte kristen medie misjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp. • Forberede og utruste kristne som bor i truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse. • Kalle og utruste kristne i den frie verden til å identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem.
2 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
Åpne Dører Norge Magnus Barfotsvei 7 4633 Kristiansand Tlf.: 38 11 14 00 Fax 38 11 14 01 E-post: norway@od.org www.opendoors.no Org. nr: 970 443 010 Open Doors International www.opendoors.org
Gen. sekr.: Morten Askeland Informasjonsleder: Stig Magne Heitmann Redaktør: Odd Helge Johnsen Revisjon: PriceWaterhouseCoopers AS Kontonr: 3060.07.70000 (gaver og AvtaleGiro) Trykk: Synkron Media Opplag: 18 300 ISSN: 1504-8985 Forsiden: Nordkoreansk man
leder
Aldri mer! Hva er den mest avskyelige forbrytelse i menneskehetens historie? Det er nesten umulig å svare på dette. Menneskelig oppfinnsomhet og kapasitet for onde handlinger har vist seg å være grenseløs. Flere ganger har vi sagt: ”Aldri mer!” For 70 år siden ble portene til konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau åpnet. Vi har stilt spørsmålet om hvordan et system som hadde som mål å utslette en hel rase, kunne dukke opp med slike ufattelige proporsjoner. For 25 år siden revnet jernteppet som delte Europa i to deler. Muren ble bygget for å opprettholde et system og begrense folks valg og bevegelsesfrihet. Hva er det som gjør at noen mennesker med makt er så livredde for å miste kontrollen? I dag er det både konsentrasjonsleirer og jernteppe i Nord-Korea. Befolkningen er delt inn i en kaste-lignende system, hvor de laveststående borgerne enten har en svært begrenset bevegelsesfrihet eller blir plassert i konsentrasjonsleirer. I praksis er hele landet som et stort fengsel. Å være en kristen i Nord-Korea betyr automatisk at man tilhører gruppen med lavest rang. Det er også dette som gjør at Nord-Korea for 13. år ligger øverst på World Watch List – listen over land med de verste overgrepene mot kristne. På grunn av det store antallet kristne for ca 100 år siden i Pyongyang (NordKoreas nåværende hovedstad) ble byen kalt ‘Østens Jerusalem’. Men da Kim
Il-Sung tok makten i 1950, ble alt forandret. Basert på stalinismen og marxistleninismen ble ”Juche” (‘selvhjulpenhet’) etablert. Det er en statlig ideologi som lærer at mennesket er herre over alle ting og har alt i sin egen hånd. Stat og partiinteresser har prioritet framfor alt annet. Juche tar også sikte på å styrke den koreanske nasjonalfølelsen. Folket er blitt oppdratt til å tro at de bor i paradis. De lærer at hele menneskeheten oppsto på den koreanske halvøya, og at den koreanske rase er den høyest-stående i verden. Tilbedelse av Kim Il-Sung og hans familie har sterke kultinnslag. Kim Il-sung døde i 1994, men er utnevnt som landets «evige president». ‘Den store leders’ fødselsdag kalles Solens dag (15. april). Dagen er utgangspunkt for landets egen tidsregning. 2015 kalles Juche 104. Det som aldri måtte skje igjen, skjer hele tiden i Nord-Korea. Men vi kan være med å kjempe mot dette systemet, først og fremst i bønn.
Morten Askeland | Generalsekretær
www.opendoors.no
3
fokus på Nord-Korea
NORD-KOREAS
SLAVER Å LEVE MED EN FARLIG
TRO I EN FANGELEIR
N
ord-Korea holder opp til 100 000 kristne innesperret i lukkede landsbyer, fengsler og leirer. De utgjør en stor del av Kim Jong-Uns enorme slavehær. Men tall snakker ikke, det gjør derimot mennesker. Her kan du lese hva noen av dem sier. “Når jeg ser tilbake på de siste årene, passerer scener fra mitt smertefulle liv gjennom tankene mine,“ forklarer Chin-Hwa. Han er en kristen mann som greide å flykte fra et liv i sult og tvangsarbeid. “Foreldrene mine var hemmelige kristne. Da vi ble oppdaget, ble vi tvangsflyttet til en leir og beskyldt for å være en opprørsk kristen familie. Det at vi i familien ikke benektet vår tro, var den eneste grunnen til at vi ikke fikk tillatelse til å se eller snakke med andre, og heller ikke bevege oss 4 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
noen steder. Vi måtte gjennomleve lange år i lidelse under det hardeste tvangsarbeid.“ Likevel fortsatte familien å bekjenne Jesus Kristus som sin Frelser og sto fast i sin tro også under den sterke forfølgelsen. “Den eneste grunnen til at det var mulig å holde ut, var at løftene fra Guds Ord strømmet levende og varme gjennom vår ånd og vårt sinn, akkurat slik det er skrevet i profeten Malaki 4,2: “For dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå
ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.“ Denne kristne mannen lever fremdeles i skjul i et svært ugjestmildt område. De fleste som leser denne artikkelen, ville neppe ha overlevd under disse forholdene, men han fryder seg. “Hva kan være mer herlig enn den gleden og friheten jeg opplever i dag etter de lange årene av smerte?“ spør han. “Gud har sett sitt barn som led i mørket og har gitt denne store muligheten til å oppleve litt av himmelen allerede her på jorden.”
INNESTENGT Hvem ved sine fulle fem vil kalle Nord-Korea himmel på jord? Bare en som har vært tvunget til å arbeide i årevis under de aller mest umenneskelige forhold. Nord-Korea har et utstrakt og komplisert fengselssystem. Det finnes ulike former for forvaringssentra hvor mennesker blir torturert og forhørt i uker eller måneder, for så enten å bli løslatt, eller det som oftest skjer, dømt til opphold i en fangeleir. Fengslene i Nord-Korea, som blir kalt kyohwaso, er vanligvis mindre arbeidsleirer. Det finnes
Kristne ber for alle sine fengslede brødre og søstre
både vanlige fengsler og fengsler for politiske fanger (for eksempel avhoppere). Det finnes også to former for kwanlisos, Nord-Koreas navn på omskoleringsleirer og høysikkerhetsleirer. Fra den første kan fanger bli løslatt etter at de anses for å være omskolert. Fra den andre er døden den eneste veien ut. Og så er det ”de forviste”: mennesker som lever innestengt i landsbyer uten tillatelse til å forlate den. De mottar ingen lønn for sitt harde arbeid, og de lever på svært knappe matrasjoner. De har tillatelse til å leve i et lite hus, gifte seg og starte familier, men det er også alt hva deres frihet består i.
HVOR ER DE KRISTNE? Nord-Korea er mer komplekst enn de fleste mennesker er klar over. Det er uklart hvilke kriterier regjeringen bruker for å avgjøre skjebnen til kristne som er blitt arrestert. Det virker også som om avgjørelsen ofte er tilfeldig.
innbyggere i en av tre hovedklasser,“ forteller Åpne Dørers koordinator i Nord-Korea, broder Simon. “Dette kastesystemet eksisterer fremdeles i dag. Nord-koreanere tilhører enten den lojale, den ustabile eller den fiendtlige klassen. Alle kristne ble plassert i den fiendtlige klassen.” 70 000 kristne forsvant. Mange ble drept, andre sendt til arbeidsleirer, og omkring 40 000 ble forvist til avsidesliggende områder, forteller broder Simon. “Vi antar at et lite antall av dem fremdeles lever og at det finnes omkring 50 000 etterkom-
Noen ganger blir kristne dømt til å arbeide i reformsentre, andre ganger til en kyohwaso eller en kwanliso. Noen ganger blir de også henrettet i hemmelighet eller til og med offentlig. NKDB er en organisasjon som fører en database over menneskerettighetsbrudd i Nord-Korea. De intervjuet 7 563 flyktninger og ba dem anta straffen for kristne som ble avslørt. Nesten to tredjedeler av dem sa at de kristne ville bli sendt til leirer for politiske fanger, og en av ti valgte kyohwas-ofengslet som mest sannsynlig. Derfor, hvis det befinner seg opp mot 100 000 kristne i dette fengselssystemet, hvor er de? “På 1950- og 1960-tallet kategoriserte Kim Il-Sung alle sine
mere etter disse forviste kristne i dag. Vi vet ikke i hvilken grad de fremdeles praktiserer den kristne tro, men jeg er overbevist om at det finnes trofaste etterfølgere av Jesus blant dem.” Lokale nord-koreanske kristne anslår at ytterligere 50 000 blir holdt i forvaringssentre, fengsler eller politisk fangeleirer. Ikke alle disse er blitt avslørt som kristne. Bak de tykke murene og de høye piggtrådgjerdene finnes det en hemmelig menighet. “Sulten tvinger mange nordkoreanere til å flykte til Kina, og flere har kommet til tro der,” forteller Simon. “Dessverre blir de ofte arrestert i Kina eller på vei tilbake til sine hjem. I fengselet prøver de å skjule sin nye tro for
Ingen kontakt med samfunnet ellers, ingen utdannelse og ikke noe håp om et bedre liv. De arbeider under farlige forhold i gruver, høye fjell og dype skoger. Å leve som forvist ansees av nordkoreanere for å være en fryktelig straff.
www.opendoors.no
5
fokus på Nord-Korea
å unngå en enda strengere straff. Men det er ikke uvanlig at de likevel må gjennomgå “omskolering gjennom hardt arbeid” i flere år. UTEN NAVN Kim Mi-ran er en middelaldrende nord-koreansk flyktning som nå bor i Sør-Korea. Hun var en av de hemmelige troende i fengselet. Etter illegalt å ha krysset grensen til Kina ble hun hjulpet av lokale kristne som fortalte henne om Jesus. Gradvis ble hun en troende. En dag da hun var ute og gikk i gaten, kom en svart bil og stoppet ved siden av henne. Dersom hun hadde gjenkjent den som en politibil, ville hun ha flyktet. I stedet ble hun lagt i håndjern, ført bort og senere transportert til NordKorea. Ved forvaringssenteret i grensebyen Sinuiju ble hele kroppen hennes sjekket og de tok blodprøver for å teste henne for sykdommer. Mi-ran glemmer aldri det hun opplevde: “En kvinnelig politioffiser kom. Hun tok på seg plasthansker og undersøkte hele vår anatomi. 6 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
Etter det måtte vi ta hundre pushups og sitte og stå gjentatte ganger, alt mens vi var nakne. De ville bli absolutt sikre på at vi ikke gjemte noe inne i kroppen. Deretter fikk vi lov til å ta på klærne og ble ført til en fengselscelle.” Det var også en gravid kvinne iblant oss, forteller Mi-ran. Hun ble ført til et annet sted for å gjennomføre en tvangsabort. Av en eller annen grunn ble Mi-ran sendt på isolat. “Rommet var bare akkurat så stort at en person kunne legge seg ned, og det var et lite vindu der. Hele ettermiddagen måtte jeg sitte stille med hendene mine oppå bena. Jeg fikk ikke engang lov til å åpne knyttneven. Neste dag fortalte offiserene meg at jeg ble sendt til dette rommet fordi jeg trodde på Gud. Jeg sa til dem at jeg ikke trodde på Gud, men en annen kvinne hadde fortalt dem at jeg hadde gått i kirken i Kina.” Senere ble hun sendt til et annet forvaringssenter nærmere sin hjemby. “Da vi kom inn i fengselet, ble navnene våre erstattet med
tall. Jeg var nummer 42. Selv om jeg ikke kunne se menneskenes ansikter, visste jeg at det var mange av oss, for jeg kunne høre stemmene deres.”
”Dersom vi prøvde å se opp, slo de oss i ansiktet.” Hver morgen klokka 8 hentet de Mi-ran og de andre fangene og startet forhøret. “Jeg kan ikke huske hvor mange mennesker som var der. Hvis jeg noen gang kom til å forlate fengselet, ville den neste personen de tok inn etter meg bli nummer 42. Hvis fangevokteren åpnet døren og sa “42 kom ut”, måtte vi unngå å se vakten i øynene, se ned i gulvet og gå ut med hendene på ryggen og så sette oss ned. Dersom vi prøvde å se opp, slo de oss i ansiktet.”
IKKE ANNET VALG ENN SKILSMISSE Forhørene tok mange timer, og de var harde, for å si det mildt. Mi-ran ble slått og sparket hver eneste gang hun benektet noe. “De slo meg der de ville. Hvis ørene mine var målet for deres vrede, var alt jeg kunne høre etterpå høye sirenelyder. Om kvelden begynte ørene mine å hovne opp. Jeg er nå døv på det ene øret. Når hodet mitt fikk harde slag, så jeg stjerner.” Likevel fortsatte Mi-ran å benekte anklager deres: “Dersom jeg hadde tilstått, ville de ha sendt meg til en politisk fangeleir ”. Hele tiden ba Mi-ran til Gud om styrke.
Etter et år i forvaringssenteret kom saken hennes endelig opp i retten. Det var i seg selv en stor seier. Politiske fanger får aldri se en dommer. De blir bare sendt direkte til en høysikkerhetsleir. Nå hadde Mi-ran i det minste en sjanse til å overleve. Mannen hennes ble til og med innkalt. “Rettssaken varte i under 20 minutter. Dommen min lød på tre år med omskolering under hardt arbeid,” forklarer Mi-ran. “Da den endelige dommen var avsagt, spurte dommeren mannen min om han ønsket å skille seg fra meg. Han nikket med hodet og svarte “ja”. Han hadde ikke mye valg, siden det å nekte skilsmisse ville resultere i at resten av familien ville møte mange vanskeligheter. Jeg fikk ikke engang snakke med mannen min etter rettssaken. Han bare så på meg med tårer i øynene.” Så fulgte tre lange år som hun bare så vidt overlevde. Å bli slått var dagligdags, mat var det veldig knapt med, og hvis vaktene oppdaget en fange som greide å skaffe “ulovlig” mat (slik som rotter, frosker, auberginer eller agurker), måtte fangen stå over et måltid. Døden fulgte fangene som om den var deres skygge. “En gang lukket jeg øynene på en 26 år gammel kvinne som døde mens hun sov ved siden av meg,” forteller Mi-ran.
”En gang lukket jeg øynene på en 26 år gammel kvinne som døde mens hun sov ved siden av meg”
DA “1445” FIKK SIN FRIHET 5. februar 2007 ble “nummer 1445” (Mi-ran’s nummer i fangeleiren) løslatt. Mi-ran mottok noen dokumenter og ble sendt av sted til hjembyen sin. Hun dro ikke dit. I stedet dro hun direkte til den kinesiske grensen og flyktet igjen. Et år senere ankom hun Sør-Korea. “Dette er et mye bedre sted enn jeg hadde forestilt meg, og jeg har det godt nå,” forteller Kim Mi-ran. Likevel bærer hun fremdeles merker etter opplevelsene i NordKorea. Hun lider av bryst- og øresmerter, og det å spise er vanskelig for henne: “Jeg kan ikke dra pusten dypt inn. Jeg har fremdeles smerter der de slo meg, men det er til å holde ut. Jeg kan ikke spise oljeholdig mat, siden fordøyelsessystemet mitt ikke klarer å takle mye mat. Jeg får alltid diaré like etter at jeg har spist. Ris, kimchi og fisk, så lenge som den ikke er stekt, er det jeg kan spise. Jeg pleide å spise godt, men ikke nå lenger.” Det hun likevel savner aller mest, er ikke mat, men barna sine: “Mine to sønner er fremdeles i Nord-Korea. Min datter har klart å flykte og er nå i USA, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få kontakt med henne.” Mens minnene om død og mishandling fremdeles jager henne, er hun takknemlig for å ha fått sin frihet: “Etter at jeg kom til Sør-Korea, har jeg hatt store problemer med å sove. Jeg våkner opp av søvnen, rystet av minnene om livet på forvaringssenteret. Selv om jeg hadde kunnet snakke med mennesker og kjenne på solskinnet, ville et år i dette fengselet oppleves som 10 år. Det er et mirakel at jeg er ute.” *Navnene i artikkelen er endret av sikkerhetsgrunner.. www.opendoors.no
7
fokus på Nord-Korea
Ta
Sinujiu Oro Hamhung Yodok Kaechon Ryongdam
Kangdong Chungsan
Symbolene viser noen av Nord-koreas ArbeidsleireR Selve kartet er laget av en nord-koreansk kvinne, Kim Sang-Hwa, som er barn av kristne foreldre. Vi kunne kun fotografere kartet på golvet hennes. Hun bruker det til å be for de kristne i arbeidsleirene.
8 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
kwan-li-so kyo-wah-so
Chonkori
anchon
Chongjin
Hwasong
Det nord-koreanske fengselssystemet Nord-Korea har seks forskjellige typer leirer og fengsler. Fangene lever under umenneskelige forhold. De får ikke lov til å vaske seg, de går kledd i filler, de sover i kalde celler eller brakker og de får bare noen få hundre gram mat hver dag. Likevel blir de tvunget til å jobbe mange timer i strekk. De er ofre for fysisk og mental tortur, og de lever alltid med risikoen for å bli drept. Det kan være kristne i disse leirene. POLITISKE STRAFFEARBEIDSKOLONIER (Koreansk: Kwan-li-so, som betyr Kontroll- og administrasjonssted) De såkalte Kwan-li-so-arbeidsleirene er de isolerte oppbevaringsstedene for nordkoreanske innbyggere som er blitt utskilt fra samfunnet og sendt til spesielle områder i Nord-Korea. De er «utenfor lovens beskyttelse» på grunn av sine ‘anti-revolusjonære holdninger’ eller forbindelser. Leirene er flere kilometer lange og brede. Det er mellom 5.000 og 50.000 fanger pr. leir, til sammen opp mot 200.000 fanger. Fangene bor ofte i landsbyer der familier deler brakker med andre familier og enslige personer. Av og til blir familier skilt fra hverandre, for eksempel ved at «hovedforbryteren» i familien blir sendt til en annen leir enn de andre familiemedlemmene. LANGTIDS-FANGELEIRER (Koreansk: Kyo-hwa-so. Uttrykket betyr et sted der du kan bli et godt menneske gjennom ny opplæring). Nord-Korea har Kyo-hwa-so-fengsler i alle provinsene. Det er både politiske fanger og personer som er dømt for kriminelle lovbrudd i disse fengslene. Ifølge informasjon fra tidligere fanger består utdanningsdelen i fengselstiden hovedsakelig av to elementer. Det ene er pugging av president Kim II-Sungs taler eller nyttårsdagens lederartikkel (publisert i nordkoreanske aviser for å presentere regimets prioriteringer
og politiske linje for det kommende året). Det andre elementet er organiserte selvkritiske møter, for det meste i forhold til arbeidslag og produksjonskvoter. ARBEIDS-/FANGELEIR (Koreansk: Jip-kyul-so. Ordet betyr samlingssted). Et Do-jip-kyul-so er et lokalt fangeleirsenter. Dette er fangeleirer med korttids straffarbeid for dem som soner opp mot seks måneders straff. TVANGSARBEIDS-BRIGADER (Koreansk: Ro-dong-dan-ryeon-dae. Ordet betyr arbeidstreningssenter). Sentrene for tvangsarbeidsbrigadene er også korttids-fangeleirer. De ble opprinnelig opprettet for å innkvartere dem som ikke fikk plass i de etablerte fangeleirene, på grunn av det store antallet nordkoreanere som ble sendt tilbake til hjemlandet fra Kina. AVHØRS- OG FANGELEIRSENTER (Koreansk: Ku-ryu-jang, som betyr fangeleirsenter). De nordkoreanske avhørs- og fangesentrene er noen av de verste stedene i verden. Her blir mange av «forbryterne» fengslet i flere måneder før de får en dom. Regimet i fengselet er brutalt, og mange fanger overlever ikke den stadige torturen de må gjennomgå. Etter at dommen er avsagt, blir fangene sendt til andre fangeleirer.
www.opendoors.no
9
fokus på Nord-Korea
Dødens dal
«Dalen» lå noen få kilometer sørøst for fengselet og var koblet til tre andre fangeleirer. Myung-Cheol skjønte at noe annerledes var på gang i denne leiren etter at to andre vakter ved en misforståelse kom inn i ‘dalen’. Etterpå måtte sjefen deres be om unnskyldning gjentatte ganger for feilen som var skjedd. Ved en annen anledning forvillet en leder og en kvinnelig fabrikkarbeider seg i fjellet og kom inn i det forbudte området. ”Vi hørte at de begge ble arrestert og at kvinnen døde etter å ha blitt brukt i et eksperiment. Mannen måtte jobbe som renholder og døde etter et hjerteinfarkt.”
bare var et fengsel. Der gjorde de eksperimenter på levende mennesker og kjemiske eksperimenter i et anlegg bygget i en underjordisk tunnel. ”Russiske lastebiler, brukt hovedsakelig til å frakte mennesker, var dekket av et svart militærstoff når de forlot anlegget. Lastebilene ble kalt «kråkebilene», noe som innebar at de skulle frakte mennesker som snart skulle dø. Disse bilene ble aldri stoppet i sikkerhetskontroll. Mange politiske fanger ble sendt til Dødens dal, men ingen kom levende tilbake. Vakter som kom inn i dalen ved et uhell, risikerte også døden.” I 1989 ble «Avdeling 3» demontert og de underjordiske anleggene sprengt med dynamitt. Myung-Cheol var med på å rydde området. ”Ingen snakket. Vi var alle veldig redde for alt som hadde skjedd der. I vårt arbeid hadde vi sett og forårsaket mange grusomheter, men selv vi kunne knapt tro at noe som Dødens dal kunne ha eksistert.”
EN REKKE NORD-KOREANSKE KRISTNE OG ANDRE HAR VITNET OM SINE OPPLEVELSER I FENGSLER OG LEIRER. NOE SOM ER MYE MINDRE KJENT, ER KRISTNE FAMILIER SOM BRUKES TIL TESTING AV KJEMISKE VÅPEN. En gang møtte Bror Simon en tidligere nord-koreansk fange som ga en detaljert beskrivelse av hva han hadde sett inne i en av disse fryktelige dødsleirene. ”Kristne ble spesielt utvalgt for disse testene,” sier Simon. ”Menn, kvinner og barn ble drept på de mest forferdelige måter, alt for å finne ut hva som var de mest ”INGEN KOM LEVENDE TILBAKE.” effektive drapsvåpnene.” Dette vitnesbyrdet er bekref- Hendelsene spredte frykt og nystet av en beretning til en tidligere gjerrighet både hos vakter og fanvakt, Anh Myung Cheol*, som tje- ger. ”Vi fant ut at de som jobbet i nestegjorde i flere fangeleirer. En av dem var fangeleir nummer 13 i dalen, ble kalt sikkerhetsagenter, men i virkeligheten var de leger. nærheten av byen Onsung. ”Jeg var vitne til og hørte om De fikk spesielle gaver fra lederne mange forferdelige hendelser ved på nasjonale festdager, og selv Onsung fangeleir i løpet av mine våre store generaler var redde for *Navnene i artikkelen er endret av sikkersju år som sikkerhetsvakt. Men dem. Det viste hvor mye makt de hetsgrunner. det var historiene om hva som hadde.” Myung-Cheol hørte ofte fra skjedde i ‘Dødens dal’, som forsine ledere at ”Avdeling 3” ikke skrekket meg mest.”
10 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
Side om side på en ”hellig, ærefull reise” Hvordan Åpne Dører hjelper nord-koreanske kristne.
I sin tjeneste kommer Åpne Dører i kontakt med mange tidligere fanger. En av disse er Chin-Hwa*, som du kan lese mer om i dette bladet. Han har blitt støttet av Åpne Dører, slik at han kunne overleve etter flukt fra en arbeidsleir. En annen kristen, Jun*, ble arrestert etter at hun kom til tro på et av våre ‘tilfluktssteder’ i Kina. Vi hjalp henne med sjelesorg, bibeltrening og økonomisk støtte etter at hun ble løslatt og flyktet til Kina for annen gang. Mange hevder at de som befinner seg bak lås og slå, ikke er de eneste slavene i NordKorea. Alle nordkoreanere mangler frihet til å leve sine liv. Dette gjelder ikke minst for de kristne, som må holde sin tro fullstendig hemmelig. Åpne Dører er til stede for dem. Vårt arbeid er hemmelig og
under sterkt press. Vi ser den ÅPNE DØRER STØTTER Hellige Ånd arbeider på utro- NORDKOREANSKE KRISTNE lige måter. Samtidig lever disse VED Å: 1. Hjelpe med mat, medisikristne i stor forventning, takket være Gud og takket være din ner, klær og andre varer, samt drifte en tjeneste som tilbyr ‘tilstøtte. ”Støtten og bønner fra tro- fluktssteder’ i Kina. 2. Utvikle nye ledere ved ende over hele verden hjelper oss til å overvinne alvorlige kri- å distribuere bøker og opplæser og farlige situasjoner,” fortel- ringsmateriell, gi opplæring via radio, og bibelutdanning for ler en troende. ”Det er mange kamper og flyktninger i Kina. 3. Utvikle disipler gjennom hindringer i vårt daglige liv; men vi har Jesus Kristus som litteratur (f.eks. Bibler), målreter veien, sannheten og livet. Av tede radioprogrammer og oppdenne grunn trenger vi ikke å læring av flyktninger i Kina. 4. Hjelpe foreldre til å overbekymre oss eller miste motet. Vi er på vei til vår himmelske Far. føre sin tro til neste generasjon Den veien er en hellig, ærefull gjennom bøker og annet matereise sammen med Jesus Kristus riell. som lever i oss. Vi kjemper den gode strid og tar del i det evige *Alle navn i artikkelen er endret av sikkerhetsgrunner. liv som vi er kalt til. Vi ber også trofast for kristne utenfor NordKorea.” www.opendoors.no
11
WORLDWATCH
NYHETER IRAN: Ayatollah benekter intoleranse overfor minoriteter Etter å ha tilbragt mer enn ett år i fengsel for ‘sammensvergelse mot [den iranske] regjeringen’ og for ‘evangelisering’, har den iranske pastor Rasoul Abdollahi sluppet ut av fangenskap. Abdollahi, som er en leder i Irans husmenighets-bevegelse, ble arrestert 26. desember 2010 og løslatt 16. februar i år. Arrestasjonen skjedde samme dag som andre kristne ble arrestert under en omfattende aksjon mot menighetsaktiviteter. I følge byrået Middle East Concern fulgte det strenge betingelser med hans løslatelse som skulle hindre ham fra å delta i kristne aktiviteter. Enhver overtredelse
ville resultere i ny arrestasjon og begjæring om å fullføre hans opprinnelig dom. Pastor Abdollahi ble først arrestert av Irans sikkerhetstjeneste og holdt i forvaring og forhørt i to måneder før han ble løslatt mot kausjon. I desember 2013 ble han så dømt til tre års fengsel. I mellomtiden har Irans øverste leder Seyyed Ali Khamenei sagt at ‘etter den islamske revolusjonens seier i 1979 finnes det ingen rapporter om muslimsk aggresjon mot ikke-muslimer,’ ifølge en iransk TV-kanal. Mohabat News, et iransk kristent nyhetsbyrå, siterte Khamenei som sa følgende i et møte i det
iranske parlamentet: «Slik behandling av ikke-muslimer er ikke-eksisterende i vårt islamske regimes historie. Selv våre hissige konservative ungdommer tillater seg ikke å angripe en ikke-muslim ... Utifra islamsk lære skal tilhengere av andre religioner bli behandlet verdig og med rettferdighet…» Khameneis påstand om Irans religiøse frihet og toleranse overfor andre folks tro, kommer til tross for gjentagende eksempler på intoleranse. Et stort antall mennesker fra religiøse minoriteter har blitt fengslet og også henrettet siden den islamske revolusjonen i 1979.
KENYA: Kristen undervisning hindres av at lærere reiser ut Kristne i det nordøstlige Kenya opplever nå en krise. Christian Monitor rapporterer om at utryggheten ved Kenyas grense mot Somalia har fremtvunget en flukt av lærere fra Wajir County ved oppstarten av nytt skoleår. Ifølge nyhetsmeldingen henger trusselen fra Al-Shabaab over tomme klasserom som er forlatt av lærere som frykter at de er neste mål. «Mange av disse lærerne kommer fra innlandet, Nairobi og andre områder,» forklarer Ashagrie, en forfølgelses-analytiker for Åpne Dørers World Watch Research. «Majoriteten av disse er 12 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
kristne. Deres utreise forårsaker en stor sosial krise.» Ifølge Ashagrie kan mangel på lærere potensielt gjøre større skade enn voldshandlinger. Situasjonen berører hele befolkningen i den nordøstlige regionen, men spesielt kristne og andre ikkemuslimske minoriteter: «Det er to typer skoler i regionen: de islamske (private) internatskolene (‘madrasah’) og de offentlige skolene. Det er klasserommene i de offentlige skolene som nå står tomme. Mens muslimsk ungdom fremdeles kan gå på de muslimske internatskolene, kan kristen ungdom bare gå på
de offentlige skolene. De tomme klasserommene resulterer i at kristen ungdom blir fratatt muligheten for undervisning og fremtidige utviklingsmuligheter,» sier Ashagrie.
world watch nyheter
EGYPT: Drapene i Libya vekker bølger av sympati «Vi må ha en kristen traktat klar for distribusjon til nasjonen så fort som mulig,» fortalte direktør Ramez Atallah til staben sin den 15. februar, samme ettermiddag som en ISIS-tilknyttet gruppe publiserte sin redselsfulle propagandavideo av halshugging av 21 egyptiske kristne. Mindre enn 36 timer senere ble «Two rows by the Sea» (To rekker ved sjøen) sendt til trykking. En uke senere har 1,65 millioner traktater blitt distribuert i det egyptiske bibelselskapets største kampanje noensinne. Siden den gang har ordene fra traktaten blitt lest av kristne over hele verden. Traktaten inneholder bibelsitater om løfter om velsignelse midt i lidelsen, sammen med et gripende dikt på arabisk hverdagsspråk. Den ble distribuert gjennom Egypts kirker. «Utformingen er slik at den kan bli gitt til enhver egypter uten å skape anstøt,» sier Atallah. «For å trøste de sørgende og for å utfordre mennesker til å overgi seg til Kristus.» Halshuggingen utført av den Islamske Stat i Libya har resultert i en hittil ukjent grad av sympati for Egypts kristne, som i økende grad finner en felles identitet på tvers av kirkesamfunnene. Martyriet har også gitt kopterne et utgangspunkt for å vitne om realiteten i sin tro, idet de offentlig tilga terroristene. «Noen av de sønderknuste konene, mødrene, fedrene og barna til martyrene ble nylig intervjuet i ‘talk-show’ på nasjonalt og kommersielt TV om hva de gjennomgår,» forteller en Åpne Dører-kontakt i Egypt.
«Deres enkle uttrykk for kjærlighet og tilgivelse medførte mye tårer på skjermen, og ga et overveldende budskap om hva kristen tro handler om. Det kunne
jjvanskelig bli gitt et mer direkte vitnesbyrd om Guds kjærlighet i offentligheten enn de få ordene som ble ytret av familiemedlemmene til de 21 martyrene.»
To rekker To rekker av menn gikk langs strandbredden. På den dagen ble en tåreflom felt i verden. Én rekke med mordere, overbeviste om deres ferd. Den annen rekke, uskyldige, som kjente nådens verd. Én rekke bar kniver, skarpe som hvessede tenner. De andre gikk forsvarsløse med tomme og bundne hender. Den ene rekkes hatfylte øyne bak sorte hetter seg gjemte. De andres øyne, levende, mot himmelens blå seg vendte. Én rekke sto hovmodig, dødens ånde gjorde luften kald. Den annen rekke knelte og steg opp i himmelen uten vold. Én rekke spredte trusler, død og elendighet. Den annen en gudgitt fred og kjærlighet. Et spørsmål toner frem… Hvem frykter hvem? Rekken i oransje, skuende inn i paradiset? Eller rekken i sort, bundet av mørket og hatet? Gjendiktning avTwo Rows by the Sea©Bible Society of Egypt
www.opendoors.no
13
hjemmefronten
VI BESØKER BL.A. DISSE STEDENE I MARS Dag Møtested Fylke Tid
Siv. ing. Jan Helge Viste mobil: 909 25 977
www.silas.as
Postboks 362, 4664 Kristiansand Telefon: 02028 Telefax: 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no post@fiskeeksperten.no
Urs Wenk-Wolff Fiolinmaker Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243
Lør 11. Ungdomsmenigheten Ålgård Rogaland 20:00 Søn 12. Klepp Stasjon Rogaland 18:00 Søn 12. Ålesund Vineyard Møre og Romsdal 12:00 Søn 12. Notodden Misjonskirke Telemark 11:00 Søn 12. Heddal Misjonskirke Telemark 17:00 Søn 12. Lyngdal Bedehus Vest-Agder 11:00 Tors 16. Åssiden kirke Buskerud 11:00 Tors 16. Fotland bedehus Rogaland 19:30 Søn 19. Nesodden misjonskirke Akershus 11:00 Søn 19. Gilja Bedehus Rogaland 19:00 Ons 22. Hillevåg menighet Rogaland 11:00 Ons 22. Betania Tananger Rogaland 19:30 Tors 23. Godøy Bedehus Møre og Romsdal 19:30 Fre 24. Nærbø bedehus Rogaland 19:00 Lør 25. Nærbø bedehus Rogaland 20:00 Søn 26. Doxa Vestfold 11:00 Søn 26. Bore Bedehus Rogaland 19:00 Ons 29. Valderøy bedehus Møre og Romsdal 19:30 For flere møter, se: www.opendoors.no Ønsker dere besøk fra Åpne Dører i menigheten deres? Ta kontakt, så vil vi forsøke å legge inn besøk i reiseruten. Hovedkontoret (Kristiansand): 38 11 14 00. Sunnmøre: Tlf. 90853939. Østlandet: Tlf. 90583584. Rogaland: Tlf. 40545815. Hordaland: Tlf. 41612003 Trondheim: Tlf. 99700724.
Epost: norway@od.org Epost: sunnmore@od.org Epost: ostlandet@od.org Epost: rogaland@od.org Epost: bergen@od.org Epost: trondheim@od.org
Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på tunet. Utleieboliger.
www.fjeldgard.no Tlf: 958 34 122 eller 917 98 655
tsrevisjon
Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665
Holte Eiendom -VI KOMMER NÅR STRØMMEN GÅR!
T H O R VA L D S E N & S TAV E R E V I S J O N D A
Hovedgaten 39 - 4250 Kopervik www.tsrevisjon.no
14 Åpne Dører • Nr. 4 • April 2015
Postboks 1622 Lundsiden 4688 Kristiansand S.
Besøk oss på: www.svithun-elektro.no
FOLKENS, da er tegneserien vår klar for utsendelse! Den er blitt rå, om vi skal si det selv. Vil du ha noen eksemplarer tilsendt, er det bare å kontakte oss på ung@od.org, eller ringe 38111400. Si fra hvor mange du trenger. Meningen er at den skal deles ut gratis, for å vekke opp mange unge for den urettferdigheten mange av våre trossøsken går gjennom. Ikke minst skal den inspirere og utfordre oss til konkret tjeneste!
Tegneserien passer for eksempel ypperlig for ungdomsledere å dele ut, eller bare ha liggende noen stykker av på ungdomslokalet. Den er på 12 sider, og forteller historien om ei ung jente som først opplever økende grad av mobbing og trakassering, fordi hun og familien er kristne. Situasjonen eksploderer i det øyeblikket gudstjenesten deres blir bombet, og myndighetene – på toppen av det hele – gir de kristne selv skylda for urolighetene. Du snakker om urettferdighet! Vi får videre et sterkt innblikk i fengselets grusomheter, men ikke minst får vi se hvordan Gud virker sterkt, også gjennom lidelse. Lys overvinner mørke. Tegneserien er ypperlig med tanke på å kommunisere et vanskelig tema til yngre ungdommer. Ta kontakt i dag, så sender vi den fortløpende!
John. R. Arnesen - ungdomskoordinator
ÅD-BØNNEGRUPPE I STAVANGER-OMRÅDET Bønnegruppen fra Randaberg har vært i aktivitet i over 30 år. Vi går gjennom et kapittel i Bibelen og samtaler om det. Vi har også god tid til bønn for våre forfulgte trossøsken og andre bønnebehov. I de siste årene har vi mottatt informasjon fra ”Women to Women” i Åpne Dører. Der får vi opplysninger om kvinner som vi ber for og sender kort til. Det er så godt å komme sammen og be. Vi blir alltid oppmuntret selv. Vi vil oppfordre andre til å danne bønnegrupper! Om du ikke har anledning til det, så vær med og be der du er. Bruk bønnekalenderen i bladet! GUD HØRER BØNN! Hilsen bønnegruppen ved Eva Stray www.opendoors.no
15
REIS
med åpne Dører Jubileumstur til Øst-Europa Sommeren 1955 reiste hollenderen Broder Andreas for første gang til Polen og Øst-Europa. Dette ble starten på Åpne Dørers arbeid blant forfulgte kristne. Et stort antall bibler ble i sin tid smuglet inn i det som den gang var lukkede land. I år markeres det at det er 60 år siden oppstarten av Åpne Dører, og det arrangeres en tur til Øst-Europa! Turen starter i Nederland, blant annet med et besøk på Åpne Dørers kontor.
Derfra går ferden videre i buss til Berlin, Polen, Slovakia og Tsjekkia. Turen avsluttes i Nederland. I løpet av turen vil gruppen besøke historiske steder, slik som Berlinmuren, Auschwitz, en av de første kirkene som Broder Andreas besøkte og flere andre sentrale steder fra den første tiden. I løpet av turen vil du også møte noen av dem som er forfulgt i dag og høre deres historie.
Datoer:
1. - 14. august 2015
Pris:
€900. I tillegg kommer fly tur/retur Norge-Amsterdam.
Påmelding til reise@od.org Påmeldingsfrist:
1. Mai. Begrenset antall plasser.
Åpne Dører støtter forfulgte kristne i mer enn 60 land. Gavene gitt på giroen denne måneden går til Åpne Dørers arbeid der behovet er størst.
ÅpneDører
I tjeneste for forfulgte kristne
Telefon: 38 11 14 00 E-post: norway@od.org www.opendoors.no Konto: 3060.07.70000