Bønnenytt nr. 3 2012

Page 1

Nr 3 2012

Kjære venner! Guds Fred. Takk for at du ønsker å bli informert om kristne kvinner i vår verden som lever med traumer, sorg og vanskeligheter som en del av forfølgelsen de utsettes for på grunn av Jesu navn. Gjennom oppdatert informasjon er vi alle med gjennom forbønn å påvirke deres – og vårt eget – liv. Det kan kjennes som en overveldende oppgave, og det er lett å føle at en person er for liten til å utgjøre noen særlig forandring i verden eller å hjelpe andre. Men løftene vi har fått av Jesus, og som er knyttet til bønn, er store! Og de er våre – i Ham har de sin oppfyllelse. 2Kor 1,20: ”For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.” Så la oss fortsette å be. Les i dette nr av BØNNENYTT om Chaltu Waga i Etiopia og hva Gud har gjort i hennes liv. La deg inspirere av å lese om hvordan Hea Woo opplevde at Herren var til stede i fangeleiren i Nord Korea, og om Nasira fra Nord Afrikas frimodighet når hun med fare for livet vitner om sin kjære Frelser. Sett deg også GJERNE ned og skriv noen linjer på et fargerikt postkort der du med Guds Ord og formidling av forbønn er med og oppmuntrer enken Jum Acidre i Sør-Filippinene. Og gjør alt dette frimodig på grunnlag av Peters ord i 1Pet 4,10-11: ”Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.” Sammen i Hans tjeneste, Eva

Åpne Dører/Women to Women Magnus Barfors vei 7 4633 KRISIANSAND Tlf 38 11 14 00 e-post: kvinner@od.org 1

internett: www.opendoors.no


ETIOPIA – husker du Chaltu Waga, enken fra Etiopia? Et tilbakeblikk på ”W2W Bønnenytt” nr 1 2010 for en liten oppdatering om Chaltu Waga, som hadde vært med i ÅD’s brevkampanje: ”Disse kortene er som sterke murer som beskytter meg. De minner meg så sterkt om at Gud er med meg. Jeg har hengt dem opp i huset mitt, og når jeg er trist ser jeg og leser jeg på dem. Da vet jeg at det finnes mennesker som elsker oss og ber for oss,” sier Chaltu Waga fra Etiopia. Åpne Dørers medarbeidere besøkte enken for en stund siden for å overlevere post som var kommet til henne. Chaltu så lykkelig ut. Hun strålte av glede, selv da hun fortalte om hva Gud har gjort i livet hennes etter drapet på hennes mann Tulu. Han ble drept i mars 2008. Chaltu gjennomgikk ei tung tid. Hun følte seg forlatt av alle og var svært deprimert. Men gradvis har dette forandet seg. Det vil fortsatt alltid være noe som mangler,

Chaltu Waga

men Gud har på forunderlig vis fylt tomrommet i Chaltu. ”Jeg takker Gud for hans trofasthet. Før mannen min døde levde jeg ofte på avstand fra Gud. Jeg må bare bekjenne min synd og si at jeg stadig glemte Ham. Etter mordet på mannen min var jeg død innvendig, men Gud har båret meg og når jeg ser meg tilbake ser jeg mennesker inn i mitt liv som virkelig var sendt av Gud. Og så kom kortene! De har gjort meg sterkere. Jeg fikk ny styrke og energi, og jeg har bestemt meg for å fortsette mitt engasjement i kirken.” Med hjelp fra lokale kristne og Åpne Dører har Chaltu kunnet kjøpe et stykke jord der hun kan dyrke avlinger. Hun har tak over hodet og hennes fem barn kan gå på skolen. Barna hennes ble storlig forundret da de så alle kortene som kom til familien. ”Jeg takker Gud for at han har gjort oss til en del av denne store ”familien.” Hvert ord, hvert vers taler til oss. Vi kjenner oss virkelig støttet, ”sier Chaltu`s 15 år gamle sønn Asfaw. Noen ganger kan jeg bli ganske frustrert på skolen. Da leser jeg det som står på kortene, og da får jeg nytt mot.” Så langt Bønnenytt nr 1 2010…

Chaltu (nr 3 fra venstre) og hennes 5 barn i 2010

Chaltu og sønnen Ketema da de mottok kort i 2009

2


Åpne Dørers nyeste informasjon om Chaltu fra Etiopia: Chaltu’s indre styrke er et vitnesbyrd for mange! Åpne Dørers team i Etiopia ga oss nylig oppmuntrende tilbakemeldinger om Chaltu Waga’s nåværende situasjon. Vi er glad for å kunne dele denne oppdateringen med våre lesere. Det har gått bra med Chaltu en god stund nå. Hun opplevde en tid med magesmerter tidligere, men har kommet seg fra denne plagen. Med hjelp fra ÅD har Chaltu vært i stand til å komme på føttene igjen økonomisk. Dette har gjort at hun har fått bygget nytt hus. Tidligere ville ikke regjeringen godkjenne byggingen på grunn av en vei som skulle lages. Uansett har de siden gitt grønt lys for hennes husbygging. Det nye hjemmet byr på spennende muligheter for hele Waga husholdningen. Det ligger nærmere barnas skole og det lokale markedet, noe som igjen gjør at ingen trenger å bevege seg over lange avstander til fots. Å se Herrens hånd i arbeid over familien Waga er veldig oppmuntrende. Familie og venner vitner om hennes åndelige styrke til tross for hennes store tap. Dette viser seg å ha vært til stor oppmuntring for mange. Den lokale menigheten fortalte ÅD om Chaltu’s trofaste tjeneste som eldste, og beskrev hvor velsignet de er blitt gjennom hennes hengivne deltakelse i kirkens aktiviteter. Assefa, Chaltu’s nest eldste sønn, er involvert i byggingen av det nye huset, noe som har vært til stor lettelse for moren. Han følger nøye med på byggeprosjektet og følger alltid opp med stor nøyaktighet. Om vi husker tilbake på historien ÅD har fortalt tidligere om familien Waga, er det ikke overraskende å få en slik rapport om Assefa. Gutten er en svært lidenskapelig person, som viser åndelig styrke og modenhet til tross for sin unge alder. Ved siden av ansvaret han tar hjemme jobber Assefa hardt på skolen og han er inderlig engasjert i menigheten, særlig gjennom musikk og skuespill. Chaltu’s eldste sønn, Ketema, strever med helsen. Han har nylig gått gjennom en mindre operasjon for å lindre en hevelse i hodet. Selv om operasjonen var vellykket har han enda sterk hodepine. I tillegg til dette har Ketema også nettopp kommet seg av tuberkulose. Han fullførte videregående skole i fjor, men besto ikke opptakseksamen til høyere utdannelse. For øyeblikket virker fremtiden usikker for Ketama, men Chaltu er overbevist om at Gud vil sørge for ham til rett tid. Resten av Chaltu’s barn tjener alle Herren og har stor glede av sin deltakelse i kirkens aktiviteter og tjenesten i Guds rike. ”Hva mer kan en mor ønske av sine barn,” sier Chaltu. Enda en gang har Chaltu uttrykt sin store takknemlighet til hver enkelt kristen bror og søsters omsorg og forbønn for dem som familie. Med Kristus, og en stor åndelig familie ved sin side, har livet hennes nå fått en ny mening og hensikt. For dette vil Chaltu være evig takknemlig!

BØNNEEMNER:     

Be om full helbredelse for Ketema. Be også for hans fremtid og om at han må sette hele sin lit til Herren. Chaltu ønsker at Gud skal bruke henne mer i arbeid for Hans rike. Be om Hans overstrømmende nåde og velsignelse over hennes liv. Be om at det nye huset må bli bygget ferdig uten unødvendige hindringer. Be om fortsatt god helse og Guds opprettholdende styrke for henne som enslig mor. Assefa’s spesielle forbønnsemne for ham selv: ”Jeg trenger det samme nærvær av Gud som var i min far. Jeg ønsker å tjene Herren med mitt liv og leve i samsvar med Guds vilje og kall for meg. Vær så snill å be for meg.” 3


NORD KOREA – Evangelisering i Kim Jong-Ils dødsleir Hea Woo var fanget i en kommunistisk konsentrasjonsleir. I denne dødsskyggens dal ga Gud henne trygghet, men utfordret henne også til å evangelisere. På samme måte som omkring 25 000 andre flyktinger fra nord bor Hea Woo nå i Sør Korea. ”Det føles fortsatt som om jeg er på bryllupsreise. For første gang i mitt liv er jeg fri. Fri til å gå dit jeg vil, til å gjøre det jeg vil og til å tilbe Jesus hvor jeg vil. Jeg fikk virkelig lære hva frihet betyr mens jeg var i arbeidsleiren.” Hea Woo er ei lita, skjør og munter dame. Det er vanskelig å se for seg at hun faktisk har overlevd flere år i en nazistlignende arbeidsleir. ”Den dagen jeg slapp fri sprang jeg mot den store porten, presset meg gjennom den smale åpningen og fortsatte å løpe. Ikke en eneste gang så jeg meg tilbake, jeg var bare så ufattelig glad over å ha sluppet bort fra det fryktelige stedet.” Hea Woos eldste datter sultet i hjel i 1997 da hun bare var 20 år gammel. Etter datterens død tok Hea Woos ektemann seg til Kina for å finne mat, men fant noe mye større – han ble en kristen. Men han ble arrestert og sendt tilbake. Seks måneder senere døde han i et nordkoreansk fengsel. Noen av ektemannens gamle cellekamerater besøkte Hea Woo etter at de selv slapp ut. De fortalte at hennes mann hadde talt om Jesus Kristus for dem, og at deres liv var blitt forandret på grunn av hans frimodige vitnesbyrd. ”Jeg ble sjokkert da jeg hørte at min mann var blitt en kristen. Men instinktivt kjente jeg på meg at han hadde funnet sannheten, og at jeg fortsatt levde i en løgn. Så jeg flyktet til Kina og henvendte meg til det eneste fristed jeg kunne finne: ei kirke.” Der fikk hun mat og husrom og hun deltok i bibelstudier. Snart bestemte Hea Woo seg for at hun ville følge Jesus. Men Hea Woo ble arrestert og overlevert til Nord Korea. ”Jeg var heldig,” sier hun. ”Etter ti måneder i fengsel ble jeg dømt til bare noen år i arbeidsleir, til tross for min kristne tro. Men jeg døde nesten i fengselet. Vaktene var ubarmhjertige. De slo meg med kjepper og sparket meg. Ofte kjente jeg meg så totalt ensom, selv om det fantes tolv andre fanger i samme celle. I løpet av de årene jeg tilbrakte i fengsel og arbeidsleir, hørte jeg Guds stemme flere ganger. Hver gang var det Han som trøstet og oppmuntret meg.” Etter fem måneder i fengselet ble Hea Woo svært syk, og doktoren sa at hun hadde kun tre dager igjen å leve. ”Jeg ba til Gud om ikke å la meg dø før jeg hadde fått fortalt for verden om Nord Korea og om min manns tro. Jeg ba om at vaktene som var der skulle hjelpe meg. Og det skjedde et mirakel: de ga meg plutselig litt ekstra mat. Jeg frisknet sakte til, og etter fem måneder var jeg fullstendig frisk – til tross for at jeg ikke hadde fått noen medisin og hadde levd på et iskaldt steingulv med rotter og småkryp overalt. Det var Gud alene som holdt meg i live.” Hea Woo ble overført til en arbeidsleir oppe i fjellene. Hun delte brakke med femti andre. Alle dager var helt like, forklarer hun. ”Vekking kl 5.00. Arbeid frem til 18.00. Deretter fulgte ”kritikkstund”, der vi ble tvunget til å kritisere hverandre og oss selv for det vi hadde gjort feil i løpet av dagen. Siden var det ideologilære. Vi var sultne og utmattet. Øynene våre kunne ikke holde seg åpne. Likevel var vi tvunget til å være våkne og oppmerksomme, ellers ble vi straffet. Kl 22.00 skulle det være stille. Tre ganger om dagen fikk vi mat bestående av 2-3 skjeer ris.” Når hun får spørsmål om hva som var verst under oppholdet i arbeidsleiren er hun først stille. Siden sier hun: ”Det er ikke mulig å beskrive. Hver eneste dag var som tortur. Mennesker døde og likene ble brent. Vaktene spredte asken utover veien. Vi gikk på den veien hver dag, og hver gang tenkte jeg: en dag kommer de andre fangene til å vandre over meg.” ”På tross av alt var jeg trofast mot Gud. Jeg vil at du skriver ned det. Og Han hjalp meg å overleve. Han ville dessuten at jeg skulle evangelisere for andre fanger. Jeg var redd for å gjøre det. Jeg kom jo til å dø dersom jeg ble oppdaget. Men Gud var trofast og viste meg hvilke fanger jeg skulle snakke med. Så jeg gikk til de personene og fortalte hva som står i Apostelgjerningene 16,31. Det var et oppmuntrende budskap for fangene og de omvendte seg. Alle vi fem overlevde leiren.”

4


Gud holdt dem i live, og for det er Hea Woo veldig takknemlig. ”Jeg er så lykkelig,” sier hun. ”Jeg er ikke rik sammenlignet med menneskene her i Sør Korea, men jeg har Jesus i mitt hjerte. Han er Hyrden. Jeg satt i fengsel, men det var til å holde ut fordi Jesus er min Hyrde. Jeg hadde fred i hjertet til tross for omstendighetene. Selv om jeg bodde i dødsskyggens dal, fryktet jeg ikke. Gud trøstet meg hver dag. Jeg kommer til å bli værende hos Ham i all evighet.”

Nordkoreansk kvinne - Illustrasjonsfoto

NORD-AFRIKA – Hvordan går det med Nasira? For en tid tilbake fortalte vi om Nasira fra Nord-Afrika. Hun er en ung, tidligere muslimsk kvinne, som etter sin omvendelse til Jesus lever under stort press fra sin familie. Hun lever aktivt ut sin tro og reiser med jevne mellomrom inn i sitt hjemland, hvor hun forteller om Jesus og også bringer med seg bibler. En av Åpne Dørers medarbeidere besøkte nylig Nasira. Etter en periode hvor hun har kjent seg kraftløs og deprimert, er hun nå heldigvis bedre igjen. ”Hun så ut til å være ved godt mot og er svært glad for å være frisk igjen,” forteller vår medarbeider. De siste månedene har vært nervepirrende for Nasira. Hun ble beskyldt for evangelisering blant muslimer, noe som er en alvorlig anklage og kunne ha kostet henne lang tid i fengsel. Hun ble ikke arrestert, men hun holdes under nøye oppsikt.

BØNNEEMNER: 

  Illustrasjonsfoto

Vær fortsatt med i bønn for Nasira når hun snart igjen skal ut på reise og fortelle mennesker om Jesus. Hun bringer med seg bibler og annet materiell. Det er farlig og hun risikerer fengsel. Be om at hun tydelig må erfare Den Hellige Ånds ledelse. Be også om at hennes familie ikke må oppdage hva formålet med hennes reiser er. Takk for at Nasira igjen har funnet glede i livet etter en vanskelig periode. Be om at hun må få være sunn og frisk og fortsatt kan arbeide i Guds rike. Be for hennes sikkerhet på reisen og at hun må komme i kontakt med nye mennesker som hun kan vitne om Jesus for. Be også om at de kristne, som hun møter på reisen, må bli oppmuntret av å motta Bibelen. Ofte lever disse kristne totalt isolert og har nesten ingen kontakt med andre troende. 5


FILIPPINENE – ta deg tid til å oppmuntre ei enke i dag! Åpne Dører inviterer kristne over hele verden til å skrive kort eller brev med oppmuntring og trøst til 39 år gamle Jum Acidre, enken etter den filippinske pastoren Mario Acidre. For noen måneder siden skjøt en uidentifisert pistolmann Mario seks ganger i hans hjem i Jolo, Sulu, sør på Filippinene. Mario kjempet for sitt liv i noen timer på sykehuset før han døde. Hans kone Jum befant seg på soverommet da tragedien skjedde. I samtale med politiet nevnte hun to menn som solgte amuletter til Mario den samme morgenen som han ble skutt. Hun hørte mennene si at disse amulettene ville beskytte Mario fra ”kuler”.

Jum Acidre (i blå bluse) i bønn

Noen få dager før drapet delte Mario sin tro med muslimske foreldre på en skole. Han ba Gud om beskyttelse for seg og sin familie. Etter hans død har flere kristne arbeidere i Jolo mottatt trusler om drap eller bortvisning. Ingen er blitt arrestert for mordet på Mario. Nylig deltok Jum på et seminar som Åpne Dører inviterte til for enslige mødre, hvor de fleste deltakerne var blitt forlatt av sine muslimske ektemenn fordi de var blitt kristne. ”Jeg savner Mario,” sa Jum til Åpne Dører. ”Jeg savner hvordan han hentet vann for meg, vasket tøy når jeg var sliten … når jeg var syk tok Mario vare på meg. Han var et godt menneske og en god ektemann.” Jum innrømmet at hun ikke har lest mye i Bibelen, fordi det minnet henne om Mario, som pleide å lese i den for henne. Hver gang hun prøvde å lese brøt hun bare ut i tårer. Enken bestemte seg for å forlate Jolo og dra for å bo hos sin søster i Zamboanga City, etter at hun observerte noen ”menn med mistenkelig utseende” snikende rundt hjemmet hennes. I vinter dro Jum tilbake til Jolo for å forhandle med en kjøper, som viste interesse for huset hennes. Dette ble det imidlertid ikke noe av siden, ifølge naboer, Marios mordere kom tilbake til Jums hus for å lete etter henne. ”Det var netter da kroppen min nesten frøs til is,” fortalte Jum da hun beskrev ukene etter Marios død. ”Ofte kunne jeg ikke sove fordi jeg følte at noen snek seg omkring i huset i Jolo.” Jolo, som er ei hovedøy i øygruppen Sulu i Sør-Filippinene, er tilholdssted for Abu Sayyaf, en separatist gruppe tilknyttet Al Qaida. Utbrudd av væpnede konflikter mellom muslimske rebeller og regjeringssoldater er vanlig i Jolo, noe som forstyrrer handel og samfunnsliv. Før Marios død var det satt ut rykter om at han var medlem av det statlige militæret og at han skjulte seg bak å være pastor. Med hjelp fra Åpne Dører har Jum nå startet en forretning som selger kull. Hennes 26 år gamle datter Misba Almidi, som selv er enke med to barn (Jon (5) og Ondong (3), hjelper henne. De planlegger å flytte inn i eget permanent hjem i Zamboanga City. Jum ønsker å delta på Åpne Dørers lederopplæringskurs, bli involvert i menighetsarbeid og nå ut med evangeliet til sine ikke-kristne slektninger.

6


Retningslinjer for brevskriving:

Når du sender et kort eller brev:       

Du må aldri nevne Åpne Dører eller Women to Women i brevet/kortet! Ta høyde for at kortet/brevet kommer til å bli lest i sensur. Ikke send penger. Ikke skriv e-post adressen din, kun navnet ditt og landet du sender fra. På kortet/brevet skriver du kun navnet til personen du skriver til (ikke adressen) og send dette, uten konvolutt i en samlekonvolutt med eventuelle andre kort/brev. Skriv aldri noe som kan oppfattes negativt av myndighetene og unngå ordet (og ord i assosiasjon med) islam.

Hvor sender jeg kort/brev? c/o Åpne Dører Magnus Barfots vei 7 4633 KRISTIANSAND

På hvilket språk? Skriv fortrinnsvis på engelsk. På neste side finner du eksempler på oppmuntrende bibelvers på norsk og engelsk.

Norsk 1. 2. 3.

Jeg ber for deg. Måtte Herren oppmuntre og styrke deg gjennom Sitt Ord. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1Kor 1,18 4. For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Salme 18,30 5. Kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. Salme 50,15 7


6. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8,38-39 7. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Salme 27,1

Engelsk 1. I am praying for you. 2. May the Lord comfort and strengthen you through His word. 3. For the message of the cross is foolishness to those who are perishing, but to us who are being saved it is the power of God. 1 Cor. 1,18 4. As for God, his way is perfect; the word of the Lord is flawless. Psalm 18,30 5. Call upon me in the day of trouble; I will deliver you, and you will honor me. Psalm 50,15 6. For I am convinced that neither death nor life, neither angels nor demons, neither the present nor the future, nor any powers, neither height nor depth, nor anything else in all creation, will be able to separate us from the love of God that is in Christ Jesus our Lord. Rom 8, 38-39 7. The Lord is my light and my salvation, whom shall I fear? Psalm 27, 1

Jak 1:27:

Salme 146,9:

”En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.”

”Herren bevarer de fremmede, farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.”

Enke fra Etiopia og hennes lille sønn 8


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.