Nr 4 2012
Kjære venner! VEDLAGT dette nummer av Bønnenytt
finner dere et brev på engelsk.
Dette er et ledd i Åpne Dørers Advocacy arbeid til støtte og sympati for Rimsha Masih. Ved å skrive på datoen i det åpne feltet øverst og din signatur nederst på brevet, og så sende det i en frankert konvolutt til den Pakistanske Ambassaden i Oslo (adressen øverst i venstre hjørne på brevet), er DU med og påvirker Rimsha’s sak overfor pakistanske myndigheter.
MERK: dette brevet har ikke noe politisk innhold eller noen politisk agenda. Det er et brev sendt av en kristen som er bekymret for og bryr seg om ei mindreårig kristen jente som trenger at noen bryr seg!
PAKISTAN – advocacy, et lite resymè av saken: Som mange allerede er kjent med gjennom media ble den 11 år gamle jenta med Downs syndrom, Rimsha Masih, arrestert i Pakistan 19. august. Dette skjedde på bakgrunn av at hun skulle være observert mens hun holdt brennende papir hvor det var skrevet vers fra Koranen. Hun blir fremdeles holdt fengslet, og på grunn av en pågående advokatstreik i landet er en rettshøring i saken hennes utsatt. Advokaten til Rimsha er bekymret for hvordan hun blir behandlet i fengselet, og det arbeides på mange nivå for å få henne frigitt. Søndag 2.september uttalte politiet i Lahore at en imam er brakt inn til avhør, etter at vitner har fortalt at de så ham rive sider ut av Koranen og plante dem i Rimsha’s veske ved siden av brennende papir. Imamen, Khalid Jadoon Chishti, viste seg ganske kort i rettssalen den samme søndagen, før han ble varetektsfengslet for 14 dager. Arrestasjonen av imamen har intensivert fokuset på Pakistans anti-blasfemi lover, som krever dødsdom for enhver som blir funnet skyldig i å ha fornærmet profeten Muhammed.
HUSK ALTSÅ Å SENDE BREVET TIL DEN PAKISTANSKE AMBASSADEN I OSLO! (Se lenger ute i BØNNENYTT norsk oversettelse av vedlagte brev). TUSEN TAKK FOR AT DU HJELPER 11 ÅR GAMLE RIMSHA I PAKISTAN! Vennlig hilsen Eva, W2W koordinator 1
VIETNAM - HVORDAN STARTE FORANDRINGEN?
En kursdeltaker studerer opplegget i pausen. Alle hennes klassekamerater er troende fra innfødte stammer, som utgjør hoveddelen av protestantiske kristne i Vietnam. Lukten av kaffe og rambutans (en spesiell bærsort) møtte Linda* som kom inn gjennom døren med forfriskninger til 25 kvinner som deltok på det fire dager lange opplæringskurset.Læreren hadde gitt dem en 15 minutters pause. De av deltakerne som allerede satt på det kalde flislagte gulvet, samlet seg i grupper på fire og fem og snakket sammen om det i nettopp hadde fått undervisning i. Andre fant seg mer komfortable steder å sitte og begynte å lese i bøkene de hadde fått utdelt. Linda tilbød hver deltaker noe å drikke. Hun tilbød også dette til Åpne Dørers medarbeider, som hadde fått være til stede denne morgenen. Mens kvinnene begynte å spise bærene (rambutans) satte middelaldrende Linda seg på en plaststol og tilbød også dette til sin gjest. Hun virket litt sky, men hennes glitrende øyne avslørte hennes iver etter å dele med Åpne Dører det som lå henne på hjertet denne dagen. Linda var den yngste av syv søsken. Hun husker at hun under oppveksten hver søndag, uten unntak, gikk med moren til kirken for å høre om Jesus og om Bibelen. ”Jeg verken forsto eller trodde dette på den tiden. Jeg leste i Bibelen, men den hadde absolutt ingen innvirkning på livet mitt. Jeg ville ikke at folk skulle vite at min mor var en kristen, fordi jeg var redd for å miste vennene mine. Da jeg var 19 begynte de kristne i kirken vår å be for meg. Da begynte det å skje endringer i livet mitt. Jeg begynte plutselig å ha lyst til å lese i Bibelen hver dag. Jeg begynte også å se en form for mening med livet mitt. Jeg var ikke lenger redd for å bli kalt en kristen. Men min far, som var kommunist, ønsket ikke at jeg skulle lese Bibelen. Han ville heller ikke at jeg skulle gå i kirken. Så jeg dro til Saigon for å lære meg søm, men jeg dro også på grunn av min tro. I byen ble jeg involvert i tjeneste i en menighet, og jeg giftet meg med en pastor. Når jeg nå tenker på fortiden kan jeg ikke annet enn å tenke at Gud hadde planlagt det hele. Dersom du tror på Gud, men kanskje ikke kjenner Ham så godt, går du glipp av veldig mye i livet ditt.” Linda er den personen som startet opp Åpne Dørers opplæringsprogram for kvinner, et 15 modulers kurs, i Nord Vietnam. Kurset dekker emner som bekrefter og styrker kvinnelige troende angående deres rolle i familie, menighet og samfunn. Åndelig lesning av Bibelen, refleksjon og bønn blir undervist og
2
praktisert. Relevante temaer som opptar vietnamesiske kvinner blir diskutert og forsøkt sett med Guds Ords briller. Linda åpnet den første kvinneklassen i sitt område i 2010. I undervisningen sitter ikke kvinnene hele dagen og bare lytter til sine lærere. Undervisningsopplegget oppmuntrer dem til å gjøre og fullføre ting, noe som gjør at de erfarer små seiere hele veien. For Linda var dette en mektig måte å oppmuntre troende stammekvinner, som ofte kjenner seg mindreverdige. ”Dette er den første klassen på nettopp dette stedet, så for meg er dette en svært viktig klasse. Alle studentene her er aktive i menigheter. Da jeg først inviterte dem til å komme var det ikke mange som meldte seg på, bare fire, tror jeg. De skammet seg slik over sin lave utdannelse og var slett ikke stolte av sitt arbeid som jordbrukere. Se så ned på seg selv. På kurset fikk de få kvinnene oppgaver som de utførte. De var alltid entusiastiske i å dele sine følelser og tanker. Så nå har flere kvinner sluttet seg til dem. Hver gang jeg annonserer et kurs, forbereder de seg en måned på forhånd.” Travelt opptatt med å koordinere klassene, inviterer Linda lærere fra sør til holde kvinnekurs i hennes område. Dette var en risiko å ta, fordi vietnamesere fra sør snakker noe senere og med en annen aksent, og dette tiltrakk seg oppmerksomhet fra mistenksomme naboer. Mens Linda fortsatte sin historie kunne ikke hennes ivrige tilhører – en Åpne Dører medarbeider fra et annet land – annet enn å se seg om etter bedende øyne. Gruppesamtaler hjelper kvinnelige studenter å forstå det de lærer på kurset. ”Så lenge dette foregår innenfor kirkeveggene, med tillatelse fra pastoren og undervist av vietnamesiske lærere, er sikkerhet ikke noe problem. Men vi vet ikke hva som ligger foran oss, for dette er enda nytt her i området. Studentene kommer fra stammeområder der de opplever forfølgelse på grunn av sin tro… Den største vanskeligheten med å koordinere dette arbeidet er å finne rett tid for undervisningen. Ved siden av å være aktive menighetsarbeidere er studentene her også landbrukere, hustruer og mødre. Jeg må la dem få vite undervisningsplan og tid to måneder på forhånd.” De letteste månedene å få dette til, ifølge Linda, er mars, august og november. Til tross for et allerede stort ansvar og store forventninger til henne som pastorkone, tok Linda likevel ansvaret for å gjennomføre dette opplegget for kvinnene i hennes område. ”Det gleder meg veldig å se forandringene i studentene, spesielt i måten de ser på seg selv. Tidligere så de ned på seg selv og hadde ikke selvtillit nok til å gå sammen med andre mennesker, fordi de trodde det var bare dem som var landbrukere. De ville ikke stå foran en forsamling eller tjene i kirken.” ”Men, etter å ha jobbet seg igjennom de to første bøkene i opplæringsprogrammet, ser de seg selv nå som vakre kvinner, aktet høyt i Guds øyne. De begynte å gjøre seg selv vakre, både fysisk og åndelig. De begynte å ta vare på helsa si og la litt farge i ansiktet.”Linda husker sine egne dager som deltaker på et slikt Åpne Dører kurs. Hun beskriver seg selv som en veldig sjenert person, som alltid unngikk enhver situasjon som innebar undervisning eller snakking foran en forsamling. 3
”Så fullførte jeg undervisningsopplegget i 2009. På grunn av dette ser jeg nå hvilken verdi jeg har, som kvinne, i Guds øyne. Jeg har også lært meg å undervise, spesielt å undervise i Bibelen. Jeg føler fremdeles at jeg trenger mer erfaring og å bli en god lærer, men når jeg blir invitert til å undervise kvinner, så går jeg.” Klassen som Linda startet i fjor fortsetter dette året. Siden 2002 har Åpne Dører sett 6 000 kvinner passere gjennom dette undervisningsopplegget i Vietnam. Men vi regner med at det har nådd ut til 12 000 troende i landet, siden tidligere studenter, som Linda, bringer dette med til de deler av landet som de kommer fra. *Navnet er endret av sikkerhetsgrunner LA INGEN FORAKTE DEG La ingen forakte deg dyrebare menneske evige elskede sjel løft øynene dine over forakten møt blikket fra himmelen uten fordømmelse som søker og lengter etter din sjel la ingen forakte deg du står oppreist i Kristus Illustrasjonsfoto Vietnam
av nåde og kjærlighet. ESF
BØNNEOPPFORDRING TIL DERE ALLE:
Husk gjerne på Women to Women – reisen til Colombia fra 12.-23. oktober! 8 kvinner fra Danmark og Norge drar på denne turen for å møte og være sammen med forfulgte kristne i Colombia. Be om Guds beskyttelse på turen, om helse og styrke. Be om at nære og sterke møter med colombianske enker, barn og tenåringer må bringe glede og oppmuntring både til dem som får besøk og til dem som kommer som gjester. Takk for din forbønn!
4
Women to Women reise til Colombia høsten 2012
Norsk oversettelse av brevet til den Pakistanske Ambassaden: (NB! Ikke send dette, send det engelske brevet). Deres Eksellense, Jeg begynner dette brevet med en bønn for regjeringen i Pakistan, i Guds, all trøst og medlidenhets Fars navn.. Rapporter om den nylige arrestasjonen av den unge Rimsha Masih, som er tiltalt for blasfemi, har skapt overskrifter over hele verden. Disse rapportene har gitt meg dyp sorg og jeg skriver til Dere for å uttrykke min bekymring på grunn av det som har skjedd med Rimsha. Samtidig med at jeg er bekymret over disse nyhetene, vil jeg også gjerne si at jeg setter stor pris på og berømmer de pakistanske myndighetene for raskt å ha satt i gang granskning av saken hennes. Min bekymring er først og fremst at Rimsha er mindreårig. Videre forteller rapportene at Rimsha’s mentale kapasitet er begrenset. I tillegg til dette tilhører hun en minoritet som opplever daglig diskriminering og forfølgelse: Jeg er også opprørt over at rapportene forteller om de alvorlige negative ringvirkningene denne saken har for så mange i det kristne samfunnet i området. Som en kristen anser jeg Rimsha for å være et medlem av den kristne verdensvide familie, og jeg ber for Deres regjering om at den må behandle hennes sak med visdom og utvise rettferdighet. Min bekymring blir forsterket med tanke på den fortsatte tragiske fengslingen av Asia Bibi. Jeg ber om at en vei må bli åpnet for at både Asia Bibi’s og Rimsha’s saker må finne en rask løsning. Jeg er takknemlig for at Deres regjering har brutt tausheten omkring denne sensitive saken. Min bønn er at Herren må velsigne regjeringen med visdom, mot og all nødvendig styrke i møte med så mange utfordringer når det gjelder å lede landet inn i en harmonisk og fruktbar fremtid der majoriteten og minoritetene kan leve fredlig sammen. Ærbødigst, …………………………………………….. (din underskrift)
VIETNAM SKRIVEKAMPANJE: REALISERER EN BARNDOMS DRØM Alle som møter Rebecca* for første gang blir forundret over hennes alder. Fremdeles rynkefri i en alder av 40 leder hun den mest stressende og krevende avdelingen i sin kirke – barnearbeidet. Rebecca anslår at det i hennes kirkegruppe alene er omkring 5 000 kristne barn. Etter 23 års arbeid blant små troende viser hun ingen tegn til å ville forlate tjenesten. Hvordan startet dette for Rebecca? ”Min mor var min største inspirasjon. Jeg fikk troen overlevert fra henne. Selv om min far ikke var en kristen, støttet han at jeg var aktiv i kirken. Da jeg var liten pleide jeg å reise i flere timer for å komme til kirken. Vietnam hadde på den tiden ikke godt utbygde veier og busser. Hver uke gikk jeg for å komme på søndagsskolen. 5 En natt da jeg var 17 hadde jeg en drøm. Det var Guds dommedag, tror jeg. Mange mennesker var samlet. Jeg så mennesker jeg kjente, venner og pastorer. Så fikk jeg se meg selv foran Guds ansikt, omgitt av mange barn. Jeg har aldri glemt den drømmen, og jeg ble overbevist om at min tjeneste ville bli blant barn.
En natt da jeg var 17 hadde jeg en drøm. Det var Guds dommedag, tror jeg. Mange mennesker var samlet. Jeg så mennesker jeg kjente, venner og pastorer. Så fikk jeg se meg selv foran Guds ansikt, omgitt av mange barn. Jeg har aldri glemt den drømmen, og jeg ble overbevist om at min tjeneste ville bli blant barn. Jeg så alltid etter en mulighet til å hjelpe barn. Det samme året fikk jeg høre at kirken min trengte søndagsskolelærere. Uten å tenke meg om to ganger meldte jeg meg til dette, og jeg så meg aldri tilbake.” Det som gleder Rebeccas hjerte nå om dagen er trykkingen av den vietnamesiske illustrerte barnebibelen, som nå også inneholder historier fra Det Gamle Testamentet. 50 000 kopier ble trykket i mai i år, i tide til hundreårsfeiringen av kristendommen i Vietnam. Rebecca leder komiteen som startet dette prosjektet for fire år siden. ”Hele teamet bidro til å skrive historiene. Det er svært viktig at alle i teamet har et hjerte for barn, så i historiene ble det virkelig brukt et språk som barn kan forstå.” Tidligere frukter av Rebeccas arbeid (barnebibelen i to separate utgaver) har nådd barn langt utover landet, også inn i stammeområdene i nord, der forfølgelsen er særdeles merkbar for troende. Rebecca skulle ønske å få se med egne øyne hvordan historiene virker på barna med en bakgrunn av fargeglade illustrasjoner, men hun er fornøyd med reaksjonen fra sine egne barn og fra dem i hennes lokale kirke. De elsker dem! ”Datteren min var bare 10 år gammel da hun fikk sitt illustrerte Nye Testamente for omkring tre år siden. Hun leste raskt igjennom det. Min 4 år gamle sønn holder fremdeles på med det, og jeg passer på å følge ham i denne prosessen. Da jeg besøkte kirken min i District 1 spurte jeg barna, omkring 50 stykker, om de hadde en Bibel. ”Nei!”, svarte de alle sammen. Så jeg spurte koordinatoren om å gi dem en hver, og da de fikk Biblene ble de så glade! De ble svært begeistret for bildene. Så snart hvert barn hadde fått en Bibel ble den raskt åpnet og lest. Det varmet hjertet mitt å se dette. Jeg har fått høre at det samme har skjedd i stammeområdene i nord. Jeg skulle gjerne ha fortalt dere mer om det, men jeg var dessverre ikke til stede selv for personlig å dele ut barnebiblene.” Distribusjonen av de 50 000 barnebiblene er i gang, men Rebeccas drøm vil ikke stanse før den dagen hun står for Gud og legger ned alle sine kroner – livene til de mange barna hun har berørt siden den dagen hun underviste sin første søndagsskoleklasse. Det er ikke over. ”Jeg har fremdeles noen ting jeg gjerne vil gjøre for barna i Vietnam. En av dem er å lage et undervisningsopplegg for søndagsskolelærere. På grunn av min helse og mye ansvar i kirken har jeg satt dette på vent. Vær så snill å be om at Gud må holde drømmen Han har gitt meg levende i mitt hjerte.” *Pseudonym Åpne Dører oppfordrer deg som leser dette til å sende fargerike, gledesfylte kort og brev til barna i Rebeccas gruppe. De vil bli levert til henne og hun vil kunne fortelle dem om Guds store familie.
Vietnamesiske barn synger og hører om Jesus 6
Retningslinjer for brevskriving:
Når du sender et kort eller brev:
Du må aldri nevne Åpne Dører eller Women to Women i brevet/kortet! Ta høyde for at kortet/brevet kommer til å bli lest i sensur. Ikke send penger. Ikke skriv e-post adressen din, kun navnet ditt og landet du sender fra. På kortet/brevet skriver du kun navnet til personen du skriver til (ikke adressen) og send dette, uten konvolutt i en samlekonvolutt med eventuelle andre kort/brev. Skriv aldri noe som kan oppfattes negativt av myndighetene og unngå ordet (og ord i assosiasjon med) islam.
Hvor sender jeg kort/brev? c/o Åpne Dører Magnus Barfots vei 7 4633 KRISTIANSAND
På hvilket språk? Skriv fortrinnsvis på engelsk. På neste side finner du eksempler på oppmuntrende bibelvers på norsk og engelsk.
Norsk 1. 2. 3.
Jeg ber for deg. Måtte Herren oppmuntre og styrke deg gjennom Sitt Ord. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1Kor 1,18 4. For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Salme 18,30 5. Kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. Salme 50,15
7
6. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8,38-39 7. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Salme 27,1
Engelsk 1. I am praying for you. 2. May the Lord comfort and strengthen you through His word. 3. For the message of the cross is foolishness to those who are perishing, but to us who are being saved it is the power of God. 1 Cor. 1,18 4. As for God, his way is perfect; the word of the Lord is flawless. Psalm 18,30 5. Call upon me in the day of trouble; I will deliver you, and you will honor me. Psalm 50,15 6. For I am convinced that neither death nor life, neither angels nor demons, neither the present nor the future, nor any powers, neither height nor depth, nor anything else in all creation, will be able to separate us from the love of God that is in Christ Jesus our Lord. Rom 8, 38-39 7. The Lord is my light and my salvation, whom shall I fear? Psalm 27, 1
Jak 1:27:
Salme 146,9:
”En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.”
”Herren bevarer de fremmede, farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.”
Enke fra Etiopia og hennes lille sønn 8