Page 1

Nr 2 2012 Kjære venner! I Joh.åp. 3,2 får vi som troende en sterk oppfordring: ”Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør!” Det lllllllllllllllllllllllll er flere måter vi som kristne kan styrke hverandre på – ikke minst gjennom forbønn. Åpne Dørers Women to Women går i stor grad ut på å bygge opp en nasjonal gruppe av engasjerte forbedere. Å finne personer og sammenhenger som er med og bereder vei for Guds Rike gjennom hengiven forbønn. TAKK for at du er med i dette arbeidet! Husk på Jakobs brev 5,16 som sier: ”Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.” Men som troende søstre styrkes vi også gjennom fellesskap med hverandre. Derfor vil jeg gjerne henlede oppmerksomheten din på det du finner like under angående W2W REISE TIL COLOMBIA! Min erfaring gjennom møte med forfulgte kristne er at jeg har mye å lære av dem inn i mitt eget kristenliv! Ta gjerne kontakt på kvinner@od.org dersom du kjenner at dette er noe Herren legger ned i DITT hjerte. Sammen i Hans tjeneste – Eva.

Women to Women reise til

Noen fakta om reisen:

Colombia høsten 2012

Dato: 12. – 23. oktober 2012  Prisantydning: 20 – 23 000, Påmeldingsfrist: 15. juni 2012  Begrenset antall plasser  Skandinavisk team 

Reisens formål: 1Kor 12,26 Jes 41,7:”Treskjæreren setter mot i gullsmeden, og han som glatter med hammeren, oppmuntrer ham som hamrer på ambolten. Og han sier om loddingen: Den er god! Han fester bildet med spiker, for at det kan stå støtt.”

”Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.”

Ef 6, 22: ”… for at han skal oppmuntre deres hjerter.”

1


SRI LANKA - Oppdatering av skrivekampanje: Enken Shiromi fortsetter mannens tjeneste! Kampanjene for å skrive kort eller brev til forfulgte er en enkel, men effektiv, måte Åpne dører bidrar til å styrke Den forfulgte kirken. En slik kampanje ble lansert i mars 2011 for Shiromi, som er enke etter Sri Lankas pastor Neil Edirisinghe. Han led martyrdøden for fire år siden. I løpet av det siste året har Shiromi og hennes lille sønn Seradh blitt svært oppmuntret av de hundrevis av kort og brev med hilsener og bibelsteder de har mottatt fra kristne over hele verden, som har begynt å be for dem. Selv om det var risikabelt å oppholde seg i området i de første månedene etter mannes død, valgte Shiromi å fortsette arbeidet i kirken, som pastor Neil startet i Ampara øst i Sri Lanka.

Seradh - her 4 år gammel

”Til å begynne med ville jeg fortsette arbeidet i den lille menigheten kun i omkring seks måneder,” forteller Shiromi. ”Etter den tiden ville jeg overlate tjenesten til andre. Men da jeg begynte å gjøre nettopp det, innså jeg at Ampara er mitt hjem – alt jeg er elsker og setter pris på er her.” I 2000 flyttet pastor Neil og familien til Ampara- distriktet. Han startet en tjeneste blant krigsherjede ungdommer for å

Shiromis menighet i Ampara

undervise dem om ikkevold gjennom Jesu liv. Shiromi på sin side arbeidet med sjelesorg blant kvinner som var offer for vold i nære relasjoner. Dessverre opplever stadig oftere blomstrende kristne tjenester som denne motstand fra buddhist munker. Munkene hisser opp landsbyboere til å angripe pastorer og andre troende. Noen ganger forstyrrer de også søndagssamlinger og ransaker kirkebygg. På grunn av denne økende forfølgelsen var det nær på at Sri Lanka kom inn på Åpne Dørers forfølgelsesliste, som hvert år utarbeides over de 50 land i verden hvor troende betaler de høyeste kostnadene ved å følge Kristus. ”Jeg hadde problemer med en buddhistmunk i fjor, men det ble løst. Likevel er jeg forsiktig og vaktsom når det gjelder hvordan jeg utfører min tjeneste,” fortalte Shiromi til Åpne Dører. Shiromi og hennes sønn lever fremdeles i Ampara. De bor i det samme huset hvor de begge var vitne til den fatale skytingen av pastor Neil den 17. februar 2008. Seradh, som nå er seks år gammel, har vist tegn til bedring fra sine traumer. ”Seradh synes det er vanskelig å stå opp hver morgen for å gå på skolen,” fortalte Shiromi. ”Men han liker å være sammen med andre barn. Jeg ser hans kjærlighet til Gud … og han sier at han en dag har lyst til å bli pastor.” Shiromi innrømmer, at det å sjonglere mellom ansvaret hjemme og kravene i menigheten, ikke er lett for henne. Hun har dessuten begynt å kjenne på sosial skam og mistenksomhet rettet mot henne, fordi hun er en enslig mor – til og med en kristen sådan.

NB! DU KAN FORTSATT SKRIVE TIL SHIROMI OG SERADH! BØNNEEMNER FRA SHIROMI:  ”Vær så snill å be om at Herren må sende en troende person som kan arbeide i menigheten og hjelpe meg med mine jevnlige besøk hos de troende. Dette har vært vanskelig i det siste, fordi jeg må ivareta oppgaver hjemme.  Be også om at Gud må sørge for Seradhs utdannelse, og for hjelp til å bygge opp igjen den ødelagte delen av huset vårt.” 

2


BANGLADESH - Oppmuntre en kristen familie i Bangladesh i dag! SKRIV ET KORT TIL DEM Åpne Dører møtte 30 år gamle Tara Begum (bildet) på et ikke navngitt sted i begynnelsen av februar, etter at hun ble overfalt og slått bevisstløs av muslimske kvinner i Kushita distriktet, vest i Bangladesh, 180 km fra Dhaka City. ”De slo meg som om jeg skulle være et dyr. Jeg skrek. Så var det noen som slo meg i hodet og jeg besvimte. Da jeg våknet befant jeg meg i ei sykehusseng,” fortalte Tara til en lokal ÅD medarbeider. Til å begynne med nektet hun å snakke med noen, av frykt for ytterligere forfølgelse. Taras mann, Abdul Rashid, 40, var ikke til stede da hun ble angrepet. Men hennes to barn, 10 år gamle Shakkhor og 7 år gamle Tuhin, var vitne til overfallet, og de lever nå med traumer som et resultat av det. Rashid og Tara ”Da jeg kom hjem fant jeg min kone bevisstløs og med blodet rennende fra et stort sår foran på hodet,” sa Rashid. ”Barna våre gråt. Jeg visste ikke helt hva som hadde hendt før min kone gjenvant bevisstheten.” ”Jeg hørte naboene våre si at de ville banke oss mer, for å hindre folk i landsbyen i å bli kristne,” fortsatte han. ”Jeg er ikke bekymret for meg selv, men jeg er redd for min kone og mine barn.” Født og oppvokst i en muslimsk familie var Rashid student da han første gang hørte om kristendommen fra en av sine nære venner. I mange år studerte han Injil (Bibelen) og andre religiøse bøker, og dette økte hans nysgjerrighet på kristendommen. 1.november 2011 bestemte Rashid seg for å sette hele sin lit til Jesus Kristus og bli Hans etterfølger. Ved siden av å selge tørrfisk ønsket Rashid å dele den samme tilgivelse og håp, som han selv opplevde i Kristus, med andre mennesker. Han så denne muligheten i Åpne Dørers alfabetiseringsprogram. Så han meldte seg på tre dagers kurset for lærere 18. januar og returnerte til Kushita med forventningsfullt hjerte. Han hadde også med seg sitt nye undervisningsmateriell. Allerede samme dag startet han en klasse i lese- og skriveopplæring i sitt hjem. Selv om klassen var ment for troende i området, ønsket Rashid også velkommen muslimer som ønsket å lære å lese og skrive. ”Han delte ut tekstbøkene til sine studenter,” rapporterte en ÅD arbeider, ”men etter et par dager oppdaget noen av hans muslimske elever at bøkene hadde noe kristent innhold. Nyhetene spredte seg rundt i landsbyen om at Rashid brukte denne undervisningen til å konvertere muslimer.” Om kvelden den 29. januar, mens Rashid var ute på arbeid, kom en gruppe muslimske kvinner til Tara for å få bekreftet om hun og mannen hennes var kristne eller ikke. Ifølge Tara var kvinnene ubehagelige og tøffe i sin utspørring, og til å begynne med fornærmet de henne verbalt. Tara innrømmer at hun svarte tilbake på samme måte, noe som igjen provoserte de muslimske kvinnene til å begynne å banke henne alvorlig. Det som hendte med Tara er realiteten for troende, som kommer fra muslimsk bakgrunn, i Bangladesh. Grunnloven i landet garanterer beskyttelse for religionsfrihet, men diskriminering og trakassering mot minoriteter fortsetter, både på etnisk og religiøst grunnlag. Slike hendelser rapporteres sjelden i lokale eller nasjonale media.

3


Selv om nye troende på Isa (Jesus) opplever ulike former for forfølgelse i Bangladesh, er det ”uvanlig at muslimske kvinner er gjerningsmennene,” forteller vår lokale medarbeider som møtte Tara. ”Taras angripere var også husmødre som hun selv,” bemerket hun. Åpne Dører hjelper til å sørge for utgiftene i forbindelse med Taras sykehusopphold og medisinske behandling. To dager etter angrepet på Tara, kalte muslimske landsbyboere inn til et ”forsoningsmøte” med Rashid. Da han bekreftet at han var blitt en kristen, forlot de fleste av muslimene møtet uten noen løsning. ”Min kone sa at jeg måtte anmelde forholdet til politiet, men jeg nøler med det,” sa Rashid (på bildet sammen med sin kone). ”Jeg ber fremdeles ærlig om at Gud må hjelpe oss å bære Jesu kors. Jeg har tro på at anspentheten vil avta på en eller annen måte, og at menneskene vil åpne sine hjerter og sinn.” Familien er fremdeles i en prekær situasjon. Rashid har stanset undervisningen i hjemmet for å ta seg av Tara. Paret er også bekymret for barnas skolegang, som kan bli avbrutt hva tid som helst. ”Til tross for det som hendte, ser Rashid ut til å stå sterk i sin tro. Faktisk leter han etter et tryggere sted hvor han kan fortsette å undervise,” rapporterte hans gjest fra Åpne Dører. Åpne Dører i Bangladesh oppfordrer kristne over hele verden til å be for Taras fullstendige helbredelse, og om at Herrens beskyttelse og tilrettelegging må omgi Rashid og hans familie i tiden som kommer. Skriv også gjerne en hilsen til dem! BØNNEEMNER:   

Be for Rashid og Tara, og barna Shakkhor og Tuhin på 10 og 7 år om at Herren må beskytte dem mot flere angrep. Be om at Jesus må lege barnas traumer etter overfallet på moren. Be om at Gud må åpne nye muligheter for Rashid til å formidle evangeliet til sine naboer og sin slekt.

1Tess 4, 18:

”Trøst da hverandre med disse ord.”

Ef 3:20:

”Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss –”

4


SOMALIA - KVINNE PISKET FOR KONVERTERING Jesu oppfordring tilislam oss alle En somalisk konvertitt fra har fra blittHebreerbrevet paradert foran13,3: en jublende folkemengde og offentlig pisket som straff på dem er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem for å”Husk ha omfavnet en som ”utenlandsk religion.” som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet!” Sofia Osman, 28 år gammel, fra Janale by i Somalias Lower Shabelle region, hadde blitt arrestert av islamske militante ekstremister fra al Shabab i november 2011. Like før jul ble hun utsatt for 40 piskeslag, mens hun ble hånet av tilskuere. Piskingen var ment å skulle markere hennes løslatelse fra det en måned lange varetektsoppholdet i en av al Shababs leirer. ”Jeg så henne besvime,” meddelte en tilskuer. ”Jeg trodde egentlig hun var død, men hun kom snart til bevissthet igjen, og familien hennes førte henne bort.” Sofia ble en kristen for fire år siden, og hun har vært medlem av undergrunnskirken i Somalia. Mens skadene hennes ble pleid i familiens hjem i dagene etter avstraffelsen, ville hun ikke snakke med noen, og hun så, ifølge en kilde Somalisk kvinne - illustrasjonsfoto som har vært i kontakt med familien, ør og forvirret ut. Etter dette har Sofia blitt forflyttet. ”Vær så snill å be om at hun må komme seg raskt,” oppfordrer kilden. BØNNEEMNER:  

Be om full gjenopprettelse for Sofia på alle plan. Be om at Herren må beskytte somaliske kristne mot ekstreme militante muslimer fra al Shabab.

Jesu oppfordring til oss alle fra Hebr 13, 3:

”Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet.” 5


UGANDA- BREVENE ER HÅNDFASTE BEVIS PÅ GUDS OMSORG I løpet av desember 2011 tok en Åpne Dører medarbeider en tur til familien Namukubalos hjem i Uganda. Hennes oppdrag var å overlevere en enorm mengde brev og kort med velsignelseshilsener, Guds Ord og gode ønsker for hele familien. Her deler hun reisen sin med oss:

Bridget og Hanna

Lasten av dyrebare brev og kort fra forbedere Baby Franco gjorde meg ekstra forsiktig med bagasjen min, da jeg dro tilbake til Uganda i slutten av 2011. Jeg fikk levere hundrevis av vakre kort og brev fra kristne over hele verden til enken Irene og familien etter avdøde Francis Namukubalo. Hver hilsen er en uttrykt kjærlighet, medfølelse og emosjonell støtte. Mange av dem var delikat håndlaget. Jeg verdsatte så sterkt den tiden det hadde tatt å lage dem, og jeg var fast bestemt på å bringe dette frem i perfekt stand. Etter mange gledesfylte hilsener og bønner, slo vi oss ned og jeg forklarte opprinnelsen til all posten jeg hadde med.

Kevin med ny bil

Kevin med sin nye bil

Ord kan ikke beskrive takknemligheten de ble mottatt med! En venn av familien, pastor Godfrey, plukket ut den ene hilsenen etter den andre og leste dem høyt. Han oversatte hver enkelt til det lokale Luganda-språket for dem som ikke forsto engelsk. Etter å ha lest et brev, rakte han det til Irene, som studerte det med et fredelig smil og så rakte det videre til sin svigerfar Mzee William Masolo. Jeg betraktet William mens han leste og foldet hvert enkelt Post til familien! kort og brev forsiktig sammen og la dem ned i en eske. Da han merket at jeg så på ham, forklarte han:

Et av mange ...

”Irene og jeg ble enige om at vi må ta vare på disse brevene for barna når de vokser opp. Senere, når de begynner å stille spørsmål omkring farens død, vil vi så gjerne at de skal vite hvordan tusenvis av mennesker, voksne og barn, rundt om i verden har sørget med og bedt for dem. Da vil de vite at de ikke er alene.” ”Brevene og kortene er også dyrebare for meg. Jeg ser hvor mye tid noen mennesker har brukt til å håndlage kortene sine, noen tok seg tid til å skrive et brev, andre har sendt bilde av seg selv, slik at vi kan vite hvem som ber for oss. For meg er dette et håndfast bevis på at Gud bryr seg om oss og sannelig kjenner oss ved navn. Han beroliger oss med at vi ikke er alene! Jeg har kjent stor trøst og kjærlighet fra omsorgen som er uttrykt, og fra det kristne fellesskapet dette vitner om,” sa han mens han fortsatte å legge de leste brevene i esken. Jeg ble glad over å se hvor livlig og sunn lille Franco var. Han lekte med sitt nye leketøy og gurglet fornøyd. Hanna, Bridget og Kevin lo høyt flere ganger! Jeg hørte deres gledesfylte latter med stor lettelse og takknemlighet til Herren, siden dette var en markant forbedring fra forrige besøk. Barna var svært triste og tause på det tidspunktet. Etter en fantastisk stund sammen i fellesskap og glede ber familien til avdøde Francis Namukubalo oss om at vi gir deres takk videre: ”Jeg takker hver og en av dere for bønnene som har oppmuntret meg. Jeg står sterk og frykter ikke. Jeg setter stor pris på hvert eneste ord til trøst, hver bokstav og hvert kort dere har sendt! Jeg skulle ønske jeg hadde flere ord som kunne uttrykke min takknemlighet! Francis døde ikke forgjeves. Gud bruker hans død for å undervise og lære oss mange vakre ting. Takk, og Gud velsigne dere alle, ” sa Irene Irenes mor uttrykte også sin takk: ”Jeg er så takknemlig for bønnene dere har bedt for oss. De har gjort oss i stand til å stå fast. Jeg tror også at Gud har holdt oss i live til tross for drapstrusler på grunn av deres bønner. Takk! Og nå, når jeg ser alle disse kortene fra kristne over hele verden, er det for meg en bekreftelse fra Herren om at vi vil vinne i Jesu navn!” 6


”Å, så mange mennesker som bryr seg om oss – takk, mine brødre og søstre. Takk, jeg vet virkelig at Gud ser oss!” William Masolo kunne ikke få takket dere nok. ”Jeg takker Gud for det som har skjedd oss nå. Jeg visste ikke om jeg ville overleve smerten over drapet på min sønn. Jeg visste ikke at jeg var i stand til å overleve smerten kombinert med dødstrusler jeg selv har mottatt i forbindelse med at jeg søker rettferdighet for Francis. Han var mitt første barn. Jeg har mange ganger spurt Gud hva jeg har gjort for å fortjene alt dette, men i dag har jeg blitt dypt trøstet. Selv små barn har skrevet til oss! Måtte Gud velsigne hver enkelt. Å motta disse kortene og brevene er beroligende på en måte som jeg ikke engang kan beskrive.” ”Jeg vet og forstår at kampen er Guds,” sier William, ”min oppgave er å holde fast på Jesus i tro. Gud kjemper for oss. Og på grunn av ditt bidrag har jeg endelig tilgitt og sluppet taket i dem som drepte min sønn.” Pastor Godfrey, som har støttet og hjulpet familien hele tiden, spurte meg om jeg kunne formidle hans personlige ord og takk: ”Som kontaktperson ønsker jeg å takke Åpne Dører av hele mitt hjerte for all den støtten dere har gitt oss etter drapet på vår kjære bror. Jeg takker hver person som har respondert og knelt foran Herren på våre vegne og støttet oss på så mange måter – til alle sier jeg takk! Dagene kan være virkelig vanskelige, men vi blir styrket av deres engasjement. Vi vil arbeide videre med å spre evangeliet. Må Gud rikelig velsigne dere alle!”

BØNNEEMNER:   

Takk Herren for familien Namukubalos oppmuntrende respons på besøk fra ÅD. Pris Gud for barnas gode helse og muntre humør. Pris Gud for hva Han har gjort i Irene og barnas liv. Be om at Gud må fortsette å velsigne dem og hennes forretning.

Retningslinjer for brevskriving:

Når du sender et kort eller brev:      

Du må aldri nevne Åpne Dører eller Women to Women i brevet/kortet! Ta høyde for at kortet/brevet kommer til å bli lest i sensur. Ikke send penger. Ikke skriv e-post adressen din, kun navnet ditt og landet du sender fra. På kortet/brevet skriver du kun navnet til personen du skriver til (ikke adressen) og send dette, uten konvolutt i en samlekonvolutt med eventuelle andre kort/brev. Skriv aldri noe som kan oppfattes negativt av myndighetene og unngå ordet (og ord i assosiasjon med) islam. 7


Hvor sender jeg kort/brev? c/o Åpne Dører Magnus Barfots vei 7 4633 KRISTIANSAND

På hvilket språk? Skriv fortrinnsvis på engelsk. På neste side finner du eksempler på oppmuntrende bibelvers på norsk og engelsk.

Norsk 1. 2. 3. 4. 5. 6.

7.

Jeg ber for deg. Måtte Herren oppmuntre og styrke deg gjennom Sitt Ord. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 1Kor 1,18 For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Salme 18,30 Kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg. Salme 50,15 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8,38-39 Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Salme 27,1

Engelsk 1. I am praying for you. 2. May the Lord comfort and strengthen you through His word. 3. For the message of the cross is foolishness to those who are perishing, but to us who are being saved it is the power of God. 1 Cor. 1,18 4. As for God, his way is perfect; the word of the Lord is flawless. Psalm 18,30 5. Call upon me in the day of trouble; I will deliver you, and you will honor me. Psalm 50,15 6. For I am convinced that neither death nor life, neither angels nor demons, neither the present nor the future, nor any powers, neither height nor depth, nor anything else in all creation, will be able to separate us from the love of God that is in Christ Jesus our Lord. Rom 8, 38-39 7. The Lord is my light and my salvation, whom shall I fear? Psalm 27, 1

8

Bønnenytt Nr. 2 2012  

Women to Women reise til Colombia høsten 2012

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you