Open House Bergen 2023

OPEN HOUSE BERGEN

OPEN HOUSE BERGEN 2023

Open House Bergen vil i år fokusere på et mindre geografisk område i Bergen. Her vil publikum kunne bevege seg i sporene etter flere lag med byutvidelse. Store sammenhengende grøntarealer, terrengtilpasset bebyggelse, en variert vei- og gatestruktur og et bredt spekter av bygningstyper i en skiftende materialpalett er bakteppe for årets festival. Ved å samle prosjektene i gangavstand til hverandre legger vi opp til at de besøkende også får tid til å vandre, og oppleve mellomrommene mellom husene i et rolig tempo. med flere bevarte helhetlige og planlagte kulturmiljøer i form av hagebyer, tidlig funksjonalistisk lamellbebyggelse, villastrøk og arbeiderboliger. Her ligger mange av Bergens virkelig forseggjorte villaer ved siden av selvbyggerboliger, etterkrigsblokker, og nybygg.

Vi gleder oss til å invitere alle arkitekturinteresserte til en flott helg med et variert og spennende program den 9. og 10. September for noen av de flotteste byggene Bergen har å by på.

ARBEIDSGRUPPEN 23

Jeanette Hoff

Tord R. Træen

Carmen I. O. Roman

Elisabeth Svensvik

Kristoffer B. Thorsen

Keving M. Aye

Julie Matre

Camilla Figoura

ÅRETS FRIVILLIGE

Tone Firing

Fredrikke Otzo

Emma E. Domino

Maria Alva M. Garrido

Tarjei S. Sortland

Chantelle Røttingen

Malene C. Flem

Gitte Vistnes

Victoria C. Roberts

Ahmed Kosan

Lena Winderen

Bjørn Drønen

Oda Eide

Morten Nordaas

Guro Olsen

Leila D. Hadjaeva

Ida E. Jorem

Solrun Fjær Skiple

Lea Hem

Eira Tidemann

Fabian Øverjordet

Anna Nyhammer

Simran Kaur

OPEN HOUSE BERGEN 2023

STAREFOSSEN

JONAS REINS GATE

MARKEVEIEN 1

TINGHUSET

RÅDHUSET

LILLE ØVREGATEN

LOGEN TEATER

TOLLBODEN

ÅRSTAD - KRONSTAD

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET

ALBATROSSEN KAFFE

TILBYGG I SVANEVIKSVEIEN 46

SVANEVIKSVEIEN 72

ÅRSTAD - MINDE

SKRIVESTUE GRØNNESTØLSVEIEN

ENEBOLIG SVERRE LIED

BELLEVUE

LILLE STAREFOSSVEIEN

ÅRSTAD - HAUKELAND

HANDELSSTANDENS ALDERSHJEM

VILLA BORGERMESTER EYDE

ÅRSTAD - FRIDALEN

VILLA S+E

FRIDALEN SKOLE

BORGERNES BORETTSLAG

ÅRSTAD - LANDÅS

SOFUS MADSENS BOLIG OG MUSEUM

LANDÅS HOVEDGÅRD

LANDÅSKOLLEN

ÅRSTAD - SLETTEBAKKEN

SLETTEBAKKEN BOLIG

SLETTEBAKKEN KIRKE

SENTRUM PARADIS

EIKÅSEN

NESTTUN

TUNET I RAMBJØLLEVEGEN

ULSMÅGÅSEN

SENTRUM

JONAS REINS GATE

Lørdag: 14-17.00

Søndag: 12-15.00

MARKEVEIN 1

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

*Omvisning kl. 13, 14 og 15 begge dager.

TINGHUSET

OMVISNINGER, 45 min.

Søndag: kl. 11, 12 og 14.00

RÅDHUSET |KULTURNATT

Arkitekturforedrag

Fredag: 21.30 og 22.00

LOGEN TEATER

Presentasjon og omvisning med Sixten Rahlff

Søndag: 12-16.00

TOLLBODEN

ARKITEKTKONTORET HOLON

Omvisning og noe leskende

Lørdag 17-19.00

LILLE ØVREGATEN

ARKITEKTKONTORET

THORNSTRÖM BROOKFIELD

Lørdag: 10-16.00

BERGEN TOLLKAMMER

C. SUNDTS GATE

Tollboden

LILLE ØVREGATEN 2 Arkitektkontoret

Thornström Brookfield

TÅRNPLASSEN 2

Bergen Tinghus

MARKEVEIEN 1

Asplan Viak

ØVRE OLE BULLS PLASS 6

Logen Teater

RÅDHUSGATEN 10 Rådhuset

JONAS REINS GATE 11 ENEBOLIG / OPAFORM

Denne eneboligen er en del av et større bykvartal fra midten av 1800-tallet med en rutenettplan og ulike historiske stilarter. Nyrenessansen preger mesteparten av området, men kvartalet har sin egen unike karakter med en gatestruktur som følger det bratte terrenget og varierende fasadeuttrykk. Området har strenge retningslinjer for nybygg, og tiltaket har hatt tett dialog med byens antikvariske myndigheter og byarkitekten Jonas Reins gate 11 er en karakterfull bolig som harmonerer med og tilpasser seg det historisk viktige kulturmiljøet på Nygårdshøyden. Nærmeste nabo til huset er en verneverdig sveitservilla med en vakker hage. Nybygget er strategisk plassert med avstand til den gamle sveitservillaen, og mellom husene dannes en gårdsplass som fungerer som et felles adkomst- og uteareal, som skaper lys, luft og aktivitet langs gaten.

Det nye huset fungerer som en brobygger, mellom den mindre sveitservillaen og de større flermannsboligene. Gjennom sitt unike design knytter det sammen det lille og det store, og kompletterer gatens varierte rekke av hus i ulike størrelser og stilarter. Jonas Reins gate 11 er utformet som en frittliggende enebolig over fire etasjer i en tettbygd bydel. Hovedformen er tilpasset omgivelsene med hensyn til plassering, takform og fargebruk. Dette infill-prosjektet har sin egen identitet og smelter sammen med den historiske konteksten.

Boligen er designet for en familie på seks som ønsker å bo sentralt i byen. Huset er konstruert i halvetasjer for å optimalisere plassutnyttelsen i det tettbebygde området. Denne planløsningen gir romslige, luftige og godt

Foto til venstre: Jonas Reins gate 11, Arkitekturfoto

opplyste arealer. Hjemmet har en effektiv intern flyt med muligheter for sonedeling og skjerming. Etasjene inkluderer hobbyrom/snikkerbod, fem soverom, tre bad, stue, kjøkken og kjellerstue.

I motsetning til horisontal romorganisering, har arkitektene valgt en vertikal tilnærming for rommene. Rommene er delt inn i ulike halvnivåer, hver med sin spesifikke funksjonelle betydning. Trappen fungerer som en ryggrad som binder sammen de forskjellige nivåene og skaper en sømløs forbindelse mellom rommene. Et generøst takvindu gir en sentral dagslyssøyle som forsterker den samlende trappen.

OPAForm har vektlagt bruk av autentiske materialer for å fremheve kvalitet og oppriktighet i prosjektet. Ornamentikken er en konsekvens av tydeliggjøring av håndverksmessige aspekter i møte med materialene, og den har en mer narrativ karakter enn ren dekorasjon. Målet er å la materialenes iboende skjønnhet skinne gjennom.

MARKEVEIEN 1 KONTORBYGG / ASPLAN VIAK

Byggherre er DNB Næringseiendom AS. VILL Arkitektur har vært arkitekt og Asplan Viak har vært interiørarkitekt. Asplan Viak er også leietaker i en stor del av bygget. Markeveien 1c (åtte etasjer), Markeveien 1b (fem etasjer), Midtbygget (sju etasjer) og Valkendorfsgate 2b (seks etasjer) er sydd sammen og fungerer som et bygg på cirka 7.240 kvadratmeter.

Bygget var opprinnelig oppført som hovedkontor for Bergen Telefonkompani i 1913, tegnet av arkitekt Schak Bull. Bygningsmassen den gang besto av hovedfasade mot Markeveien og Torgallmenningen, samt en lavbebygd fasade mot Valkendorfsgaten. I midten av bygningsdelene, som utgjorde en hestesko, var bakgården. Bygget overlevde bybrannen i 1916 og ble restaurert av arkitekt Einar Oscar Schou, arkitekten for Den nasjonale Scene. I 1926 ble bygningsdelen mot Valkendorfsgaten forhøyet med fire etasjer, inkludert loft og kalt Telefonbygningen. Også for dette byggetrinnet var Einar O. Schou arkitekt. I 1955 ble Markeveien 1c ferdigstilt, og fylte tomrommet mellom Markeveien 1b og Markeveien 3.

Markeveien 1c er tegnet av arkitekt Peter Andersen, og er ni etasjer høyt, inklusiv kjeller. På midten av 80-tallet ble det gjort en større ombygging på den totale bygningsmassen, med forhøyning av midtbygget med tre etasjer, gjenbyg-

ging av bakgård mot Torgallmenningen og nye tekniske anlegg som hovedelementer. Etter siste hovedombygging har bygget stått tilnærmet uendret, foruten mindre innvendige tilpasninger. Bygget var ett av få bygg som overlevde bybrannen i 1916 og fremstår etter omfattende rehabilitering utført av DNB Livsforsikring som et teknologisk, avansert lavenergibygg, samtidig som det elegante historiske inntrykket løftes frem.

Tilbakeføringsgrep er blitt gjort i hele bygget, utvendig og innvendig. I gangsoner har man hentet frem den gamle terrazzoen, trolig fra 1916, og en skjult skatt dukket opp i form av et forseggjort kjerreløp i mosaikk gjennom byggets 1. etasje. En av de viktigste tilbakeføringene er de romlige kvalitetene som opprinnelig var i bygget, og få frem igjen gode himlingshøyder og romlige volumer. Nye materialer som føres inn i bygget er - så langt det har latt seg gjøre basert på ombruk og restmaterialer. Gamle materialer har fått nytt liv i oppsirkulering, som kubbegulvet som er oppsirkulert av bjelkelaget i en gammel prestebolig. Mange mindre restpartier av fliser som ellers ville vært vanskelig å utnytte får nytt liv rundt i bygget. Benkeplater er av utgått sortiment og lamper og spilevegger er blant annet hentet fra andre bygg i området og har fått nytt liv i Asplan Viaks lokaler. Om lag 95% av møbleringen er kjøpte gjenbruksmøbler eller møbler som Asplan Viak har tatt med seg fra de gamle lokalene.

Foto over: Markeveien 1, Arkitekturfoto

Foto over: Jonas Reins gate, Arkitekturfoto

JONAS REINS GATE

Lørdag: 14-17.00

Søndag: 12-15.00

MARKEVEIN 1

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

*Omvisning kl. 13, 14 og 15 begge dager.

TINGHUSET

OMVISNINGER, 45 min.

Søndag: kl. 11, 12 og 14.00

RÅDHUSET

|KULTURNATT

Arkitekturforedrag

Fredag: 21.30 og 22.00

LOGEN TEATER

Presentasjon og omvisning med Sixten Rahlff

Søndag: 12-16.00

TOLLBODEN

ARKITEKTKONTORET HOLON

Omvisning og noe leskende

Lørdag 17-19.00

LILLE ØVREGATEN

ARKITEKTKONTORET

THORNSTRÖM BROOKFIELD

Lørdag: 10-16.00

TINGHUSET

/EGILL REIMERS

Bergen tinghus ligger på Tårnplassen 2. Grunnsteinen ble nedlagt i 1929 og bygningen sto ferdig i 1933 etter 10 års planlegging. Huset er tegnet av bergensarkitekten Egill Reimers etter at han hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1928.

Hans premierte utkast hadde mottoet «Respekt for loven». Bygningen har totalt 12.000 kvm fordelt over seks etasjer pluss kjeller og loft. Tinghuset har 25 rettssaler.

RÅDHUSET / ERLING VIKSJØ

ARKITEKTURFOREDRAG, KULTURNATT

Scann QR-KODE for påmelding:

Stilmessig er tinghuset eklektisk: hovedkroppen er preget av italiensk ungrenessanse, mens hovedinngangen med sine søyler og store buede vinduer er i nygotikk. Tinghuset er bygget i teglstein med gulv og tak av i armert betong. Taket er tekket med kobber. Innendørs og i inngangspartiet og i interiøret er det brukt naturstein. Hallen er klosterlignende og gir assosiasjoner til middelalderen. Den ligger midt i bygningen i aksen mellom hovedportalen og inngangen fra baksiden og har en høyde tilsvarende fire etasjer med overlys. Gulvet har kvadratiske klebersteinsheller med en enkel bord i ytterkantene og et geometrisk mønster i midten. Det spesielle med Tinghuset er at arkitekten ikke bare tegnet huset, men også alt inventar. En del av dette er samlet i husets kjellerbod. Ved den monumentale hovedinngangen er de fire kardinaldydene plassert; rettferdigheten med sverd og vekt, klokskapen med en bok i hånden, kraften med en brutt søyle og måteholdet med krukke og drikkekar. Reimers betegnet de fire skulpturene som bygningsskulpturer og anså dem som en integrert del av hovedfasaden.

Over hovedinngangens etasjehøye søyler troner fire griffer (en krysning mellom løve og ørn, som skal symbolisere at de onde makter skal jages bort fra rettens hus. Skulpturene er utformet av kunstnerne Nic Schiøll og Stinius Fredriksen og hogget i larvikitt av Vestlandske Steinindustri.

Bygningen har vært gjennom en rekke ombygginger og fornyinger. Den seneste var når Origo Arkitektgruppe arbeidet med fasaderehabilitering og innvendig oppgradering av indre sone som var ferdigstilt i 2018.

Historien om Bergen Rådhus, i 14. etg. Bergen Rådhus ruver i bybildet med sine 51 meter, og bygningen er både elsket og hatet. Etter flere år med stengte dører og byggearbeid åpnet i fjor rådhuset i ny prakt. Nå kan du bli med inn og høre historien om bygget og det gigantiske gjenbruksprosjektet oppussingen har vært. Foredraget er et samarbeid med Open House Bergen og holdes av arkitekt Thomas Joe Evetts fra Henning Larsen.

Scann QR-KODE for påmelding:

LILLE ØVREGATEN / THORNSTRÖM BROOKFIELD

ARKITEKTKONTOR

Thornström Brookfield Arkitekter etablerte seg i Lille Øvregaten i fjor høst. Området er blant de eldste i byen og huser i dag flere arkitektkontorer, atelier og gallerier. Lille Øvregaten ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt sitt middelalderpreg, med mange små trehus langs en smal vei som opprinnelig gikk parallelt med sjølinjen. Lille Øvregaten 2 stod ferdig i 1820, et trehus med pusset fasade mot gaten.

Thornström Brookfield Arkitekter inviterer byens befolkning til å komme innom kontoret hvor de skal vise frem pågående prosjekter, presentere deres metoder og hvor de ønsker å bli bedre kjent med de som kommer innom. Kontoret har som ambisjon å forene moderne arkitektur med eksisterende bygningsarv, og dermed knytte dagens bygninger sammen med den bygde strukturen fra fortiden.

Foto: Tinghuset, Bergen Rådhus, Logen og Tollboden: Arkitekturfoto

TOLLBODEN

/ HOLON ARKITEKTER

Oppføringen av dagens flotte bygning i pusset bruddsteinsmur er preget av sen-barokkens bygningsstil, og ble gjennomført i løpet av 2 år med byggestart i 1759. Det var arkitekt Johan J Reichorn fra Hamburg som tegnet bygget. Denne gangen fikk bygget stå i fred i 183 år fram til eksplosjonen i Vågsbunnen 20.april 1944.

Ved hjelp av arkitekt Johan Lindstrøm ble byggets eksteriør gjenreist og restaurert i 1954. Bygget ble også totalrenovert innvendig, blant annet med nye vestibyler i både 1. og 2. etasje, med materialer og utførelse i høy kvalitet. Bygget har lenge blitt ansett å være et kulturminne, og ble i 2013 fredet av Riksantikvaren.

Bygget er fullt utleid av Rassmussen eiendom til Holon Arkitekter.

Vi inviterer dere inn i nylige renoverte Logen og tilbygget med det vakre «fasdeteppet».

Logen var i generasjoner Bergens representative festlokale. Her skulle etter hvert både fyrster og statsoverhoder bli feiret, klubbens medlemmer og danseskoleelever svinge seg ved de årlige ball og kulturlivet slippe seg løs på kunstnerkarneval. Inntil Konsertpaleet ble reist 1918, var Logen “Harmonien”s faste konsertlokale. Edvard Grieg ga fire konserter med egne verker i Logen 1884. Sammen med Nina var han tilbake på podiet 1901, og i 1903 ble Griegs 60–årsdag feiret med grand galla-konsert i Logen. På første stolrad satt Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Logen har vært hjemsøkt av flere branner. De omfattende rehabliteringsarbeidene ble lagt opp av arkitekt Jan Olav Reither. Logehaven ble ekspropriert og i 1920-årene regulert til Ole Bulls plass. Det mest radikale inngrepet i klubbens indre liv inntraff da festsalen ble leid ut til kinodrift, først til en privatmann, senere til kommunen inntil 1961. I 1997 ble den vakre festsalen i klassisk empirestil restaurert og er igjen kommet til sin rett både som representativt festlokale, konsertsal og kabaretscene.

Det Vestnorske Teateret /Logen teater har siden 1988 stått for den kulturelle virksomheten i huset. De har nå renovert og utvidet teaterhuset og har åpnet et fullverdig nynorsk teaterhus. (Fase 1) Teaterbar, foaje, offentlige trapper, toaletter og ombygging av hovedscenen til en svart boks; (Fase 2) ny black-box og nye øvingsrom, rom for artister og publikum, verkstedplasser og støtteområde

Holon Arkitekter er arkitekturfellesskap med svært lang og brei erfaring som holder til Stavanger, Haugesund og Bergen. HOLON har etablert sterke bånd og tett sammarbeid med lokalsamfunnene og kommuner på Vestlandet. Den brede kompetansen innen intriørarkitektur, plan, landskapsarkitektur og arkitektur gjør at Holon realiserer større og komplekse prosjekter. I Bergen holder Holon arkitekter til i ”selveste” Tollboden. Holon Arkitekter har i ett år holdt til i den ærverdige Tollboden i Bergen, hvor vi skaper et inspirerende kreativt miljø. Tollbodens unike arkitektur, nøye utførte detaljer og byfjordutsikt er ideelle for å fremme enestående kreativitet.

Holon Arkitekter vil ha omvisning og noe å drikke i bygget, som lørdagens siste bygg under Open House Bergen kl. 17.00 - 19.00.

STAREFOSSEN

ENEBOLIG

SVERRE LIED

Lørdag: 12 - 16:00

Søndag: 12 - 16:00

BELLEVUE

Lørdag: 12 - 16:00

Søndag: 12 - 14:00 *

*KUN UTEOMRÅDET V/ HOVEDINNGANG

LILLE STAREFOSSVEIEN

Lørdag: 12 - 16:00

Søndag: 12 - 16:00

ENEBOLIG SVERRE LIED / SVERRE LIED

I mange år fantes et arkitektfellesskap beliggende i andreetasje i en krydderfabrikk i Øvre Korskirkeallmenningen i Bergen bestående av trekløveret Fredrik Konow Lund, Peter Helland Hansen og Sverre Lied. Sverre Lied er den minst kjente av de tre, og han var den mest moderne. Hans kanskje viktigste verk er antagelig museet Stenersen, men han samarbeidet også med Helland Hansen om Trollsalen på Troldhaugen og HF-fakultetet på Nygårdshøyden. I 1964 tegnet han sitt eget hjem i Bellevuebakken – en modernistisk hillside-villa bestående av to essensielle og rene bygningskropper, der den øverste ligger med overheng og med enorme vindusflater. Arkitekturspråket er kanskje først og fremst hentet fra den skandinaviske etterkrigsmodernismen og amerikansk mid century modern – to strømninger innenfor modernismen som også påvirket hverandre i en gjensidig vekselvirkning og som kanskje kjennetegnes aller sterkest ved en spenning mellom varme, naturlige materialer, som ubehandlet treverk, og et strengt og rent formspråk videreutviklet fra funksjonalismen. Det var en arkitektur som feiret den enorme velstandsveksten og optimismen i etterkrigstiden. I motsetning til den rasjonalistiske funksjonalismen fra mellomkrigstiden søkte ikke arkitekturen bare å symbolisere det moderne og fremtiden, men også det gode liv.

Et annet sentralt element ved denne arkitekturen er en total sammensmeltning mellom interiør og arkitektur – interiør, belysning og møbler er i stor grad spesialdesignet og håndverkspreget og blir en integrert del av arkitekturen. Det strukturelle blir det skulpturelle. De rendyrkede og reduserte formene fremstår med en egen eleganse, og ikke minst fremhever de materialet i seg selv, slik som for eksempel i den svevende trappen med fritthengende trinn i massiv mahogni. Den nesten intakte materialpaletten er en blanding av afrikanske tresorter, furu, tegl og stål. Med gjenreisningsårene på 1950-tallet hadde modernismen i Norge tatt en dreining mot oppmykning, folkeliggjøring og nasjonal forankring. Enebolig Sverre Lied er et eksempel på at den norske modernismen utover 60-tallet igjen vendte tilbake til et mer radikalt og internasjonalt formspråk, og slik sett gled inn igjen på den kursen som ble staket ut av arkitekter som den Arne Korsmo, som dyrket den estetiske funksjonalismen, og Sverre Fehn, som dyrket en materialdrevet modernisme. Volumkomposisjonen er også erkemodernistisk i den asymetriske leken med blokker som forskyves i forhold til hverandre. Da de nye eierne som overtok boligen etter Sverre Lied, skulle kjøpe huset, ble de tatt med på flere befaringer med arkitekten, som fikk dem til å love å ikke endre på noe før de hadde bodd i huset i minst ett år.

Foto under: Enebolig Sverre Lied som skuer mot byen, Arkitekturfoto

BELLEVUE 2 BELLEVUE

BELLEVUE

LEILIGHETER / EN TIL EN ARKITEKTER

Prosjektet består av 16 leiligheter fordelt på 2 bygg. Tomten består av eiendommene Bellevue 2 og Washingtons vei 13. Tomten er bratt hellende mot syd, med tett vegetasjon og grove fjellformasjoner. Arkitekturen er inspirert av områdets karakteristiske forstøtningsmurer i naturstein i basen, mens de øvre leilighetene har en letthet med horisontale overlappende balkonger og dekker. Over basen har bygget en klar horisontal struktur av skiver av tegl som krager ut over, og griper inn i, den grønne fjellsiden. Dette vever bygg og natur sammen, og danner beskyttede uterom med gunstige sol- og utsiktskvaliteter. Prosjektet er delt opp i en nedre og en øvre bygning, sammenknyttet via en gjennomgang delvis under grunn. Hver bygning har igjen et klart vertikalt brudd. De vertikale bruddene sammen med de horisontale skivene gir bygget en dempet skalaeffekt. Det etableres en vertikal parkakse som knytter sammen det øvre og nedre bygget. På takene tilrettelegges det for felles hager med gode sol og utsiktsforhold. Bygget har tre hovedmaterialer: Naturstein, tegl og glass. I prosjektet er det forsket på konstruksjonsprinsipper for bygging på bratte rest- tomter, hvor bygg og uteplasser er vevet sammen i en sammenhengende struktur, med materialer tilpasset sted og vær. Det er lagt fokus på at bygget tråkler seg inn i fjellsiden med gjennomganger, ekstensiv beplantning og varierende uteplasser for å oppleves nedskalert og inkluderende.

LILLE STAREFOSSVEIEN

TRE ENEBOLIGER / 3RW ARKITEKTER

Lille starefossvei 29 er et eksempel på ”eplehagefortetting” fra et bolighus i en hage til en samling av 3 boliger i et felles grønt nabolag. Boligprosjektet reflekterer således en kommunal ambisjon om å håndtere en økt del av befolkningsveksten gjennom fortetting av eksisterende boligområder, samtidig som forholdet mot nabobebyggelse ivaretas. Lille Starefossveien 29 ligger i Starefossen-området i Bergen med nydelig utsikt utover byen. Etter ønske fra eier rev man eksisterende tomannsbolig med tilhørende bygninger og erstatte disse med tre familieboliger i villastruktur. Under bakkenivå ble felles parkeringsanlegg anlagt. Boligene er tilrettelagt for barnefamilier og alle tre enheter er tilgjengelig via heis fra parkeringskjeller. Dette gjør at beboerne har mulighet til å bo i boligene i alle livets faser. På tross av det tette nabolaget har alle etasjer private uteoppholdssoner og terrasser. Øverste etasje har saltak som gir luftighet og utsikt. Utformingen av de nye boligene er resultat av en grundig stedsanalyse der omkringliggende bygninger og landskap er kartlagt og registrert. De tre nye boligene har fått en åpen og villamessig struktur. Avstand mellom volumene, og størrelser på volumer er utformet slik at bebyggelsen lar seg integrere i det eksisterende boligmiljø. Uteområder er utformet som grønne hager på ulike terrasserte nivå og understøtter samme ambisjon. Nabolagets snarvei er opprettholdt som egen sti. Bygninger har fasader og tak i tre med støttemurer i naturstein, tilsvarende det som finnes nærmiljøet.

BELLEVUEBAKKEN 16

ENEBOLIG SVERRE LIED

Foto: Bellevue og Lille Starefossveien, Arkitekturfoto

HAUKELAND

Per Grieg var blant landets fremste arkitekter i sin generasjon og har oppført en rekke fremragende bygg i Bergen i en periode med store oppdrag fra velstående og kultiverte oppdragsgivere.

To større arbeider fra slutten av 1920-årene er preget av sober nyklassisisme: Handelsstandens aldershjem på Årstadvollen (ferdigstilt 1932) og Kronstad telefonsentral. Fra slutten av 1920-årene fikk Grieg en rekke villaoppdrag, der han i stor grad knyttet seg til den såkalte bergensskolen. Med utgangspunkt i vestlandske byggetradisjoner bygde han med bratte tak, liggende panel, natursteinsmurer og smårutede vinduer. Innpassingen i terrenget var også viktig. Noen anlegg er også i ren nyklassisisme eller preget av engelske forbilder, mens de i 1930-årene oftere ble preget av funksjonalismen.

Kilde: Norske Leksikon

Foto: Handelstandens aldershjem, Arkitekturfoto

ÅRSTADVEIEN 27

Handelsstandens aldershjem

HANDELSTANDENS ALDERSHJEM

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

VILLA BORGERMESTER EYDE

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

HANDELSTANDENS ALDERSHJEM

BOLIGER / PER GRIEG

Arkitekt Per Grieg er en av byens viktige arkitekter som på sin tid oppførte en rekke fremragende bygg, og var en pådriver for at Bergen i 1930 årene fikk mer moderne arkitektur gjennom både sine egne verk, så vel som sitt arbeid i tilsynsrådet for byens utseende. Landemerket Sundt Varemagasin er et hovedverk i funksjonalismens arkitektur i Norge, for eksempel. Grieg jobbet som assistent hos Ole Landmark og etablerte fort sin egen praksis hvor han, sammen med kun en assistent, tegnet alt selv.

ULRIKSDAL 36

Villa Borgermester Eyde

Handelsstandens aldershjem på Årstadvollen blir i dag omtalt om et av de beste eksempler på klassisk inspirerte bygg i Bergen. Den hesteskoformede bygningen i teglstein har vindusinnramminger, gesimser og portalinnramming i hvit puss. Taket er flatt. Bygningen tar opp i seg formen på veien som går forbi. Arkitektens sønnesønn, arkitekt Andreas Grieg, tegnet om komplekset i 1990 for å tilpasses en omlegging av bruken. De nye tilleggene er lett gjenkjennelige med høy kontrast materialkontrast mot det gamle. Gjør den gamle åpne gjennomgangen til et innglasset trappeløp som tjener nye svalganger i hver etasje som erstatter de gamle innvendige trappeløpene.

VILLA BORGERMESTER EYDE

ENEBOLIG / PER GRIEG

Villa Borgermester Eyde er en del av et større villaområde i Ulriksdal som ble etablert gjennom en parsellplan utarbeidet av Per Grieg i 1932. Parsellplanen viste 34 villatomter, og Grieg tegnet 18 av villaene i perioden 1932- 1950, i tillegg til en tennishall.

I forbindelse med parsellplanen skrev Grieg følgende til kommunen: “Ved rekkehusenes lange avstand og en viss typisering av husene mener anm. at kunne gi bebyggelsen et sammenhengende og velordnet utseende.” Parsellene var inndelt i smale og lange tomter, og bygningsrådet (byggesaksavdelingen) ba om en perspektivskisse for å se hvordan av den planlagte bebyggelsen kunne virke på omgivelsene. Grieg tegnet et utsnitt av fem villaer på rekke som viste hvordan byggene kunne plasseres i terrenget. Tegningen viste 2- etasjers bygg med valmet tak, og store takutspring. Avstand mellom byggene og hovedformen var relativt like, mens fasadene hadde variasjoner i vindusplassering og forskyvninger.

Tilbakemeldingen på perspektivskissen fra bygningsrådet var at bebyggelsen var noe uvant, men at den “utvilsomt har sine fordeler under den uttrykkelige forutsetning at husene blir av ensartet type hvad silouettvirkning angaar og at de plasseres som vist på planen.” Kommunen godkjente parsellplanen på vilkår at det ved avvik fra plassering eller hustype skulle hentes inn uttalelse fra Tilsynsrådet for byens utseende (tilsvarer idag Rådet for byforming og arkitektur).

Villa Borgermester Eyde var en av de første villaene som ble oppført i området. Den ble tegnet til borgermester Sverre Eyde, som ifølge kilder var borgermester i Bergen fra 1929. Bygningens typiske karaktertrekk er den kvadratiske hovedformen på ca 10x10 meter, og et majestetisk valmet tak med svai. Vinduer er i hovedsak også kvadratiske, plassert symmetrisk i fasaden, som er kledd med sukledning. Elementer fra klassisk arkitektur som pediment/ tempelfront over veranda på vestfasade er tatt med i utformingen. Overgang mellom vegg og gesims er skråkledd med hulkil. Dette, og bruk av taksvai, var elementer Grieg fant i bergenshus fra 1700-tallet som han gjenbrukte i en tanke om å videreføre regional byggeskikk. Disse elementene

er med på å gi det ellers tunge bygget et lett uttrykk og spenst, og flotte skyggevirkninger.

Per Grieg mestret mange stilarter og utformet bygninger med høy detaljeringsgrad. Hans sønn Halvdan B. Grieg beskriver i stikkordsform de stilarter Per behersket og brukte i sine arbeider: nyklassisime, engelsk romantikk, funksjonalisme og stedlig byggeskikk. Villa Borgermester Eyde viser nettopp hvordan arkitekten kombinerte ulike arkitektoniske virkemidler, i en brytningstid hvor funksjonalismen hadde begynt å gjøre seg gjeldende.

Inne i villaen finnes det mange detaljer i interiøret som kan oppleves i 1:1 under festivalen.

Over: Villa Borgermester Eyde, Kristoffer Brosvik Thorsen

KRONSTAD

Kronstad er et boligområde i Årstad bydel i Bergen like sør for byens sentrum, som strekker seg fra Store Lungegårdsvann i nord og over Kronstadhøyden til Nymark ved Brann Stadion i sør, og fra Haukeland universitetssykehus og Møllendal gravplass i øst til Danmarks plass (tidligere Kronstadtorget) og Solheimsvatnet i vest.

INNDALSVEIEN 28

Høgskulen på Vestlandet

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET

SKOLEBYGG / HLM

Campusen på Kronstad består av både nybygg og gamle bygninger som er blitt bygd om. Et viktig premiss i prosjektet har vært å ta vare på historisk interessante steder og utforme store uteområder. Bygningene har innredning av høy kvalitet der universell utforming er integrert, slik at campusen har blitt et sted der både medarbeidere, studenter og besøkende trives og får gjort det de skal.

Høgskulen på Vestlandet har fått en campus som beriker Bergen som by. Hele bydelen har nytt godt av å få et urbant område som alle kan bruke. Ved å renovere og ta i bruk de gamle verkstedhallene har man fått en campus der moderne arkitektur og design er vevd sammen med områdets historie og kulturarv.

Høgskulen har blitt et sted der mange liker å være, enten de vil ha fred til å lese fag eller ønsker å delta i sosiale aktiviteter.

Arkitekten Marlies Lekven og HVL-representant Knut Kismul inviterer til en presentasjon av prosjektets helhet, med en omvisning lørdag 9 september, klokken 12.00 og 14.00.

INNDALSVEIEN 47C

Albatrossen kaffe

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET

Inviterer til en presentasjon og omvisning med Marlies Lekven (Arkitekt, HLM) og Knut Kismul (Høyskolen).

Lørdag: 12.00 og 14.00

Til høyre: Høgskulen på Vestlandet, Arkitekturfoto

Scann QR-KODE for påmelding:

ALBATROSSEN KAFFE NABOLAGSCAFÈ / INNDALSVEIEN 47c

I et nydelig gult hus langs bybane 1 linjen, midt mellom stoppet til Kronstad og Brann stadion, ligger Albatrossen Kaffe. Tidligere var det hattebutikk og gullsmed her, men nå har hattene måttet vike plass for kaffe og nybakte skillingsboller, kaker og deilige surdeigsblingser. Albatrossen Kaffe har et bevisst forhold på bærekraft og har blant annet fokus på sunne råvarer, kvalitet og lokale leverandører. Menyen består av påsmurt surdeigsbrød med pålegg fra lokale produsenter og friske grønnsaker. De har også fristende veganske og glutenfrie alternativer. Nydelig syltetøy, glutenfrie knekkebrød og granola som de selv lager på huset. Andre produkter du kan få kjøpt hos Albatrossen Kaffe er kaffebønner brent av Bergen Kaffebrenneri , selvproduserte stiklinger mm.

Kaffen og maten kan du nyte enten inne i de stemningsfulle lokalene, med utsikt mot Ulriken, eller utendørs i den sydvendte hagen. Kaffebaren drives som en ordinær kaffebar samtidig som den gir mulighet for arbeidspraksis, kompetanse, overgang til lønnet arbeid og bistand til å komme videre i ordinært arbeid.

Albatrossen Kaffe er et møtested for alle; naboer, studenter, og for andre forbipasserende.

10% PÅ KAFFE OG BAKEVARER TIL OPEN HOUSE BERGEN 23 BESØKENDE

ENEBOLIG S+E

ENEBOLIG / TODD SAUNDERS

Med nydelig beliggenhet og utsikt over byen ligger Villa S+E. Huset er omringet av grønne omgivelser, og ligger godt plassert mellom eldre villaer og har meget god sikt til Brann stadion. I første nivå av det tre etasjes store huset er det viet hele seks studenthybler med et sentralt oppholdsrom som binder studentene sammen. Med egen inngang og terrasse kan denne delen av huset fungere uavhengig av de to etasjene over. I de øvrige nivåene av huset finner vi familiens private sone.

Utformingen av disse nivåene svarer godt på utnytting av terreng og naturlig nok utsikten over byen. Med en stort sett gjennomgående åpen planløsning, inneholder toppetasjen en stue på den ene siden og kjøkken/spisestue til andre, lett adskilt av en utformet tømmertrapp i midten av planen.

ALBATROSSEN KAFFE

10% på kaffe og bakevarer

til OHB besøkende <3

Lørdag: 10-18.00

Søndag: 10-18.00

VILLA S+E

Søndag: 12-15.00

KONVALLVEIEN 8b

Villa S+E

Foto over: Albatrossen

Foto over: Villa S+E, Bent René Synnevåg

KRONSTAD

Finnbergåsen ble bygget på 1920-tallet, og er et tydelig eksempel på datidens bolig- og planideal, haveby. Det er en moderne og luftig hageby med eneboliger og rekkehus omgitt av store hager, parkanlegg og brede gater. Historisk sett var det skipsreder Erik Grant Lea som eide området og engasjerte sin egen arkitekt Olai Schumann Olsen til å utarbeide en reguleringsplan for området. Bergen kommune kjøpte både eiendommen og reguleringsplanen da den var ferdigstilt. Boligarkitekten Jon Knudsen fortettet forslaget, men beholdte hageby-prinsippet ved å legge føringer for å holde bebyggelsen lav,

veinettet skulle følge terrenget og rekkehusene i mur ble lagt i ytterkant av kvartalene, med en grønn borggård i midten. Det er også større og mindre trehus i området. Leaparken ble inkorporert i planen og Villa Solhaug, kjent som Lea barnehage i dag, har siden den tid fungert som diverse skoler. Den tidligere hagen til Erik Grant Lea, har blitt et viktig parkanlegg for området og er fredet i dag.

Finnbergåsen hageby strekker seg fra starten av Svaneviksveien til Falsens vei.

SVANEVIKSVEIEN 46

Tilbygg i Svaneviksveien

SVANEVIKSVEIEN 72

Tomannsbolig

TILBYGG I SVANEVIKSVEIEN 46

Lørdag: 13-17.00

SVANEVIKSVEIEN 72

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

SVANEVIKSVEIEN 46

TILBYGG / CFA ARKITEKTUR

I skjæringspunktet mellom industriområdet rundt Kanalveien og den vakre Leaparken ligger Svaneviksveien 46. Et sjarmerende, eldre hus med en tradisjonell og enkel form, plassert tett mot veien.

CFA Arkitektur ønsket å skape en tydeligere opplevelse av nærhet til Leaparken og samtidig utnytte utsikten mot Løvstakken og lyset i vest. For å bevare hage og eksisterende kvaliteter på tomten er tilbygget plassert på den minst attraktive delen, i krysset der Svaneviksveien deler seg. Ved å forskyve tilbygget noe fra det eksisterende, gir det en opplevelse av to hus som står tett i tett. Vi ønsket å bevare husets opprinnelige karakter og uttrykk, samtidig som vi ønsket å åpne for nye romlige kvaliteter innvendig og utvendig. I stedet for å endre husets eksisterende form, har vi etablert en slags duett mellom to hus, der mellomrommene gir ulike opplevelser av kvalitetene stedet og området har.

Under: Tilbygg i Svaneviksveien 46, Arkitekturfoto

SVANEVIKSVEIEN 72

TOMANNSBOLIG / HALVORSEN, REINE, WAAGE ARKITEKTER

Svaneviksveien 72 stod ferdig i 1978 og ble tegnet av arkitektkontoret Waage. På 70-tallet så Svaneviksveien ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Akkurat i brytningen mellom Finnbegåsen og området rundt Leaparken med sin småhusbebyggelse- og industriområde langs Kanalveien. De omkringliggende bygningene er av eldre tid og tomten var en gang i tiden en restetomt etter rekkehusbebyggelse som var stoppet opp. Her fikk arkitektkontoret kjøpe tomten og bygget en tomannsbolig. I den andre halvdelen bor arkitekten selv den dag i dag.

Utformingen står på en måte i kontrast til de øvrige byggene, samtidig som den føyer seg inn i gateløpet på elegant vis. Materialene er tre og skifer med en garasje i betong under. Hovedinngangen er via en spiraltrapp som fører opp fra gateplan en hel etasje opp og inn til uteområdet i fremkant. Det karakteristiske takvinduet som stikker opp er en viktig del av de innvendige rommene i andre etasje. Vinduene gir ikke bare dagslys til loft og skikkelig overhøyde for trappeoppgang, men også morgenlys og kontakt med sollyset i husets vitale bruksarealer: Som kjøkken og stue.

Foto: Svaneviksveien 72, Arkitekturfoto

MINDE

SKRIVESTUE GRØNNESTØLSVEIEN ANNEKS / A-WORKS

SLETTEBAKKEN

GRØNNESTØLSVEIEN 15 Skrivestue Grønnestølsveien

Studioet er tenkt som ein enkelt skur-lignande konstruksjon, der rom, materiale og konstruksjon tar sikte på eit klart og tydeleg uttrykk. Det fungerar som eit sted for alenetid og arbeid som, når det trengs, kan opnes opp for å bli et sjenerøst familierom og ein forlenging av hagen sjølve konstruksjonen sitter i. Det 13 meter lange volumet strekk seg vannrett utover eit skrånende landskap, forankret til bakken i den eine enden og kviler på eit enkelt punkt på toppen av ein stein i den andre enden, som om det hele svever. Enkeltvolumet består av fem påfølgande rom: ein overbygd inngang, vestibyl, skriverom, bibliotek og lesesal, kvar ein med unik romlig karakter. Konstruksjonen er laga av prefabrikkerte CLT -paneler montert på staden, vegger, gulv og tak med ein tykkelse på 90 mm, dører, hyller og møbler på 60 mm. Alle andre element - tak, takfot, skyvedører, vindu og inngangstrinn - er av aluminium. Andre komponenter som vanligvis fins i byggekonstruksjoner nyttast ikkje: ingen luftsperre, isolasjon eller dampsperre, og ingen andre innvendige/utvendige overflatematerialar. Konstruksjonen er tilnærma som ein samling av ulike deler, alle tydeleg uttrykt. Innvendige vegger er synleg bolta gjennom den utvendige fasaden og avslører deres posisjon, slik som ein seksjonert røntgen eller ei tradisjonell tømmerhytte. Taket, vindauget og dørene festes direkte til treets utside, uten hette, deksel eller trim, slik at flaten til kver enkelt komponent, dens materialitet og montering blir fullt leselig. Det resulterande bildet er like enkelt som ein barneteikning: eit skur som sitter på toppen av ein stein. Det du ser er det du får, og det du får er det du ser til det øyeblikket eit 10-tonns volum kviler på eit enkelt punkt og alt faller frå kvarandre i ei handling av magi og spenning.

Foto under: Helge Skodvin

SLETTEBAKKEN, ADOLPH BERGS VEI 21c

ENEBOLIG / KVALBEIN KORSØEN ARKITEKTUR

Huset er del av et arbeid som kontoret har jobbet med i mange år; å utvikle typologien enebolig i en nøktern retning med høy arkitektonisk kvalitet. Nøktern i form av materialbruk og størrelse, fotavtrykk og energiforbruk. Høy arkitektonisk kvalitet kan være generøse romlige opplevelser, og å få et relativt lite areal til å virke større enn det er.

Planløsningen er en ny-tolkning av den gamle vestnorske bygningstypologien lemstove; Rom i hver ende av huset og trapp og kommunikasjonsareal i midten. Dette er en svært rasjonell og funksjonell måte å organisere et hus av denne størrelsen på og kontoret har jobbet med dette prinsippet i en rekke prosjekter.

Formspråket er en fortsettelse av stilen som preger området Slettebakken; rene volum med slakt saltak bygget i tre, med enkle detaljer i fasaden og vakker fargesetting. Mot nabohusene er fasaden lukket og åpner seg med store vinduer mot det grønne i parken like bak.

Foto over: Dag Sandven

SLETTEBAKKEN KIRKE

KIRKEBYGG / TORE SVERAM

Slettebakken kirke ligger øst for Tveitevannet, og er omkranset av et frodig friområde som kirken med sitt karakteristiske spir skyter ut av. Tore Sveram vant i 1963 arkitektkonkurransen med sitt- den gangen nokså dristige forlag, både i form og materialvalg. Kirkerommet er et triangelformet rom som domineres av en kraftig støttesøyle for taket. Søylen er også kirkens sentrale del: Alteret, og ligger mot øst. Bak den massive betongsøylen slippes morgenlyset inn og roterer i rommet med tiden, frem til solen står i vest. I det solen går ned, strekker kveldslyset seg opp mot søylen igjen, og kaster seg ned mot alteret.

Kirken og dens interiør blir i dag sett på som et høydepunkt i norsk betongarkitektur. Kirkens særegne og massive elementer er godt presentert med de tidstypiske kombinasjonene: Råbetong og metall, i kontrast til ubehandlet treverk og grove tekstiler.

Kirken er i dag ikke fredet, men er ifølge Riksantikvaren en listeført kirke, og dermed ansett som verneverdig kulturminne. Det betyr at alle endringer av interiør eller eksteriør må til høring hos Riksantikvaren, før de kirkelige myndigheter fatter vedtak som medfører inngrep eller endringer.

SKRIVESTUE GRØNNESTØLSVEIEN

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

SLETTEBAKKEN BOLIG

Lørdag: 12-16.00

SLETTEBAKKEN KIRKE

Lørdag: 12-16.00

VILHELM BJERKNES VEI 31

Slettebakken kirke

Foto over: Arkitektur i Bergen

ADOLPH BERGS VEI 21 C Slettebakken Bolig

FRIDALEN SKOLE / BYARKITEKT KASPAR HASSEL

Dette er den eneste skolebygningen i Bergen fra 1930 og 40-årene. Med sin geometriske art deco-utforming skiller den seg ut fra Kaspar Hassels tidligere skoleanlegg. Bak det sentrale midtpartiet ligger fløyer plassert i en bue. Midt på 1950-tallet var dette den største barneskolen i landet, med 2400 elever fordelt på 83 klasser. Før krigen ble det bygd en rekke nye skoler i en stadig ekspanderende by. Helt frem til 1970-årene var det vanlig å bygge store, monumentale bygg. Fridalen skole (1938) var den siste skolen tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel. Den er modernistisk med klare klassiske trekk, og mange vil mene at dette er det flotteste skolebygget i Bergen. Fridalen skole ble brukt som sykehus under krigen. På 1950-tallet sto det fremdeles et stort kors på fasaden. Byarkitekt Hassel har også tegnet Rothaugen skole, Sydneshaugen skole, Møhlenpris skole og Ny-Krohnborg skole. Dette representerer en enestående produksjon og Hassel må regnes som en av Bergens viktigste arkitekter. Skolen har en rekke ganger vært nedleggingstruet fordi den ble vurdert som i så dårlig stand at det var mer lønnsomt å legge den ned fremfor å pusse den opp. Foreldre og andre har mobilisert seg til kamp for skolen, og har gang på gang vunnet. Skolen fikk bevilget penger fra kommunen til oppussing i 2006. Deler av skolen ble leid ut til Bergen Racketsenter som åpnet ny barnehage der i 2007. Dette var for å utnytte skolen bedre og for å dekke barnehagebehovet i forbindelse med regjeringens løfte om full barnehagedekning. Gamle bilder viser at skolegården var opprinnelig i sand for så å bli en asfaltplass, som var en helt vanlig måte å tenke skolegård på før i tiden. Skoleplassen får nå en total oppgradering som tilrettelegger for bruk tilpasset dagens krav til universell utforming og aktivitet.

BØKEVEIEN 19 Fridalen skole

Foto under: Arkitekturfoto

GJØAS VEI 9 Borgernes Borettslag

BORGERNES BORETTSLAG LEILIGHETER / OLE LANDMARK

Borgernes Borettslag er et trivelig kvartal bak Fridalen skole på haugen mellom Brann Stadion og Tveitevannet. Området ble utviklet rett før og etter andre verdenskrig, og «Borgernes» ble etablert som en del av det sosiale boligbehovet etter andre verdenskrig.

Borgernes Byggekolonier av 1920 A /S ble opprettet som en del av å fylle boligbehovet etter bybrannen i 1916 og var basert på gaver fra pengesterke bergensere. De oppførte først svært enkle og trekkfulle boliger på Møllendal. Etter krigen tok selskapet fatt på et nytt prosjekt i det fremvoksende området på Landås, og man fikk tilgang til en frittliggende tomt på baksiden av Fridalen skole med fri utsikt mot Ulrikken og Løvstakken.

En kuriositet er at fotballaget «Rask» spilte fotball på den samme marken fra 1920. Man fikk Ole Landmark til å tegne et anlegg som var basert på allerede eksisterende bebyggelsesplan (Jon Knudsen, 1931) for området. Dette ble byggemeldt i 1949, men det må ha tatt tid å gjøre det helt ferdig ; siste byggeanmeldelse ( Gjøas

vei 9 ) ble ikke byggemeldt før i 1955. En del av de som skulle bo i leilighetene var med på arbeidet på frivillig basis.

Frem til 80-tallet ble selskapet drevet som utleie-leiligheter «etter søknad», men da gjorde manglende vedlikehold det nødvendig å tenke nytt. Selskapet tegnet da beboerne som aksjonærer og gjorde det dermed til et boligaksjeselskap med A-aksjer (ikke beboende) og B-aksjer (beboere). Vedlikeholds-etterslepet ble imidlertid ikke løst, ettersom B-aksjonærene ikke fikk del i verdistigning og leieprisene ble holdt lave. På 2010-tallet ble det endelig forhandlinger, og A-aksjonærene ble kjøpt ut. B-aksjonærene omdannet dermed kvartalet til et vanlig borettslag. Etter det har det vært mange oppussingsprosjekter i laget, sist en oppgradering av bakgården som ble ferdigstilt i fjor, og i dag preges laget av selveiende entusiasme. Borettslaget fremstår nå som et hyggelig og menneske-sentrert moderne bomiljø i et gammelt bygg, og det er også et aktivt hagelag som driver nyttevekst-dyrking på bakplassen. Mange leiligheter har blitt endret vesentlig under oppussing, men det finnes fremdeles eksempler på de opprinnelige plantegningene, med små rom, spesielt bad/ kjøkken og mange dører.

FRIDALEN SKOLE

Søndag: 12.00 - 15.00

BORGERNES BORETTSLAG

Søndag: 13.00 - 16.00

Foto over: Arkitekturfoto

LANDÅS

FOREDRAG i Sofus Madsens Skulpturmuseum v/ Bjørn Arne Olsen, etterfulgt med OMVISNING i Sofus Madsens Bolig v/Helge Jesen og Karen Klepsvik

Søndag: 12.00 - 15.00

*PÅMELDING

Foredrag 1: 12.00-12.45 + Omvisning 12:45-13:45

Foredrag 2: 13.00-13.45 + Omvisning 13:45-14:45

Foredrag 3: 14.00-14:45 + Omvisning 14:45-15:45

SOFUS MADSEN

BOLIG OG ATELIER / SOFUS MADSEN

Kanonhaugen 20 ble oppført som bolig for billedhuggeren Sofus Madsen i 1917. Madsen hadde i sine yngre dager et ønske om å bli arkitekt, og tegnet boligen selv. I 1959 ble boligen utvidet med et større atelier som hadde god takhøyde, og overlysvindu. I 1971 ble atelieret ytterligere utvidet mot nord.

Utenom takvinduer i atelieret er det ingen vinduer i fasadene. Dette gir bygningen en særpreget utforming med rene fasadevolum, og viser at fokuset ligger i selve kunstnerarbeidet som trenger dagslys og luft inne i atelieret. Men det er også enkelte detaljer som er karakteristiske for nettopp dette bygget. I fasaden mot Landås kirke buer veggen utover, og skaper en romlig nisje for skulpturer på innsiden. Mot nord er taket på atelier og tilbygg nedtrappet på en enkel og proporsjonert måte. Rundt gesimser er alle hjørner myket opp med loddbord som er buet,

KANONHAUGEN 20

Sofus Madsen Bolig

KANONHAUGEN 39

Landås Hovedgård

og hele bygningsmassen er sammenbundet med rød og grønn fargebruk. Det finnes også flotte detaljer i inngangsport, og i inngangspartiet til boligen.

Sofus Madsen har mer enn noen annen billedhugger satt sitt preg på bergens byrom. Etter 12 år i utlandet på både kunstakademi og som billedhugger, utformet Madsen hele 28 verk som er å finne i Bergens parker, plasser og offentlige bygninger. Du har sikkert gått forbi “Grinegutten” i Byparken, og “Morgendemring” i Nygårdsparken? Eller kanskje skuet opp på handelsguden Merkur på toppen av Sundtbygget på Torgallmenningen?

Atelierbygget er i dag omgjort til museum, mens boligdelen og tomten eies av privatpersoner. Under Open House vil det holdes 3 gruppeforedrag om Sofus Madsen i hans ate-

lier søndag 10. september kl. 12-15 av Bjørn Arne Olsen. Tilsvarende vil det bli holdt tre omvisninger i den private boligdelen av huset/ hagen, i etterkant av Bjørn Arnes foredrag.

Bygningsmassen har først og fremst en viktig kulturhistorisk og symbolsk verdi som bolig og atelier for en av Bergens fremste billedhuggere. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til foredrag og kunstneriske opplevelser utenom det vanlige.

Scann QR-KODE for påmelding:

Foto over: Skulptur i museum, Bjørn Arne Olsen. Foto til høyre: Sofus Madsen Bolig og Museum, Kristoffer Brosvik Thorsen

LANDÅS HOVEDGÅRD, FOREDRAG

OG OMVISNING v/Helge Jensen

Søndag: 17.00 - 18.00

Scann QR-KODE for påmelding:

Landås Lystgård er en hvit, toetasjes, gammel trebygning høyt plassert i terrenget over det bølgende Landåslandskapet. Adresse er Kanonhaugen 39. Bygningen ble fredet allerede i 1927, og eies nå av Bergen kommune. I 2017 ble Stiftelsen Lystgården startet av Bærekraftige liv på Landås, og tok over driften av Landås lystgård. Her er kjernevirksomheten matkultur og urbant landbruk, fra jord til bord.

De eldste delene av bygget er fra anden halvdel av 1600-tallet. Da Edvard og Ingeborg Hagerup overtok hovedgården Landås i 1808, begynte de å bygge om det én-etasjes lysthuset med saltak som lå der, til en bredere to-etasjes bygning med høyt valmet tak, men de beholdt samtidig store deler av det gamle lysthuset.

En av døtrene til Edvard og Ingeborg Hagerup, Gesine, giftet seg med Alexander Grieg i 1836, og da foreldrene døde overtok Gesine og Alexander Grieg Landås Lystgård i 1853. Og slik ble Lystgården sommerparadiset for deres sønn, Edvard Grieg, gjennom hele hans barndom og frem til familien måtte selge lystgården i 1873.

Vi ønsker alle hjertelig velkommen til omvisning i huset og foredrag om Landås Lystgård og Edvard Grieg.

LANDÅSKOLLEN

LEILIGHETER / HLM ARKITEKTUR

På en kolle langs Nattlandsveien like ved Landåstorget ligger to bygninger med til sammen 37 leiligheter.

“Landås har en særegen arkitektur fra etterkrigstiden. Området er planlagt etter funksjonalismens planidealer med høy utnyttelse, boliger for alle i grønne omgivelser med vekt på fellesareal. Rimelige og nøkterne boliger, bygd i mur, senere etterisolert med fasadeplater. Vi har tilpasset oss denne arkitekturen slik at de nye bygningene harmonerer med eksisterende bebyggelse. Bygg A ligger langs Erleveien, et typisk kulturmiljø på Landås med sine smale lange lameller med sadeltak. Dette bygget har form som et punkthus. Vi har tatt utgangspunkt i eksisterende takformer, vertikale og horisontale rytmer og dimensjoner i eksisterende fasader og videreutviklet et fasadeuttrykk som tilfredsstiller dagens ønske om mer dagslys inn i leilighetene, forteller Lekven.” Det forteller Marlies Lekven ved HLM Arkitektur til Bygg.no (Byggeindustrien).

Arkitektene har forsøkt å tilpasse seg den særegne etterkrigsarkitekturen på Landås. Men er det ikke

NATTLANDSVEIEN 72 Landåskollen

snarere mellomkrigstidens Internasjonale Stil som lyser en i øynene når man nærmer seg de nye blokkene på kollen? Og står ikke denne abstrakte (ny)funksjonalismen med sin hvite pussede fasade, flate tak og aggressivt nakne gesimser i kontrast til den fornorskede, jordfargede og saltakbekledde modernismen som omgir den?

Bergensarkitekten Bertram Brochmann (grunnlegger av Arkitektgruppen Cubus) åpner sin leilighet i Landåskollen for oss, slik at vi kan få tatt en nærmere titt.

Foto Landåskollen, Arkitekturfoto

Foto under: Helge Jensen

PARADIS EIKÅSEN

BOLIG / HLM ARKITEKTUR

Lørdag: 12-16.00

Søndag: 12-16.00

EIKÅSEN 8b

TRE HUS TETT I TETT

Fortettingsprosjektet Eikåsen 8 fikk navnet Tre hus tett i tett. To nyere boliger er bygget i den tidligere hagen til 60-tallsvillaen tegnet av Sverre Lied. Prosjektet reflekterer byggherrenes ønske om å bo der selv, og å gi noe tilbake til naboene. Umiddelbart melder ord som stedstilpasning, mikroklima, atrium og materialitet seg. Eiketrærne i hagen er fredet, og terrenget har blitt brukt som en ressurs i husets design. På adkomstsiden har boligen dypt takutstikk og sponkledning, et fint vink til Fantoft stavkirke, drøye 7 minutter gange unna. På sørsiden har huset et helt annet uttrykk. Store glassvegger åpner hele 1. etasjen og omringer det private nesten-atriet. Stuen nærmest svever over hagen, og det går assosiasjoner til Jensen & Skodvins sommerhus i Storfjord. Den lette sponkledningen skiller seg klart fra naboene, men lander fint på steinbelegningen ved siden av bergknausen, som er beholdt i hagen. Boligen er organisert på to etasjer, en som huseier bor på, og en til lagring og utleie. Arkitekten, Marlies Lekven, vil at du som besøkende skal legge merke til hvordan taket gjenspeiler romløsningen, et resultat av “knaing” og utprøving sammen med byggherre i prosjekteringen. Innsyn og utsyn var et viktig punkt i prosessen hun kaller «krevende og kjekk». Resultatet ble den solrike og usjenerte utsikten over Paradis.

Huseier og byggherre forteller at de gleder seg stort over den åpne kjøkkenløsningen og den private sfæren som er skapt rundt halv-atriet. All innredning, foruten kjøkkenet, er laget på mål hos møbelsnekker. Kjellerleiligheten har skjermet uteplass under den utkragende stuen.

Til spørsmål om detalj å legge merke til, forteller huseier om taket. Flatt tak var uaktuelt, det er høyt under taket, og utformingen tok både tre, fire og fem møter med arkitekten for å lande.

Boligen ble nominert til Bergens Arkitekturog byutformingspris i 2021

NESTTUN

TUNET I RAMBJØLLEVEGEN

Tun fra 1800-tallet, renovert av Einar Mørch mfl. på 1980 tallet.

Lørdag: 13-16.00

Søndag: 12-15.00

RAMBJØLLEVEGEN 11b OG SANDALSBOTN 18

TUNET I RAMBJØLLEVEGEN

ULSMÅGÅSEN / ENEBOLIG

Lørdag: 11-16.00

Søndag: 11-16.00

Foto over: Arkitekturfoto

ULSMÅGÅSEN 8b ULSMÅGÅSEN

TUNET I RAMBJØLLEVEGEN

I Rambjøllveien 11 ligger et tun som opprinnelig var en større eiendom med en sveitservilla og låve trolig oppført i 1898.

På 80-tallet ble eiendommen med sveitservilla og tilhørende låve kjøpt av 3 par kunstnere og arkitekter. Låven i sveitserstil ble gjort om til bolig og noen år senere ble det bygget et nytt hus på tunet ved den tidligere «flaggstang plassen». Det nye huset har tilpasset tunets topografi og de eldre husenes egenart og bidrar til det spesielle bomiljøet. I dag bor 3 av de som opprinnelig startet en form for bofellesskap fortsatt i tunet pluss at det flyttet inn en ny generasjon i Låven.

Låven, der man tror det har stått 2 kyr inne på det som i dag er kjøkken, viser tydelige spor etter opprinnelig bruk, samtidig som det er bygget om for å tilpasse en liten familie med optimal bruk av det lille huset.

Foto til venstre: Tunet i Rambjøllevegn og under: Ulsmågåsen, Arkitekturfoto

ULSMÅGÅSEN

KVALBEIN KORSØEN ARKITEKTUR

God terrengtilpassing og mikroklima er to viktige tema i dette atriumshuset, som ligger på en skrånende tomt i et eldre etablert byggefelt på Nesttun.

Atriumshagen er helt skjermet for innsyn, vær og vind, og fungerer som en utvidelse av det innvendige oppholdsrommet som ligger like innenfor. Her kan en for eksempel lage mat og sove trygt ute hele året.

Huset er satt inn i terrenget slik at de to nivåene inne flukter med eksisterende terreng rundt huset. Den skrånende hagen er bygget opp med trapper og små terrasser slik at det er lett å gå ut fra begge etasjer - ut i kjøkkenhagen og til prydbeplanting som skjermer og gir vakker nærutsikt i et nabolag med veier, gangtrafikk og hus på alle sider.

Oppholdsrommet, som vender ut mot atriet med stue og kjøkken, er stort og luftig med himlingshøyde på 3,7m. Buene i taket deler inn rommet i soner uten å diktere gulvflaten, og trekker samtidig blikket opp mot det høye vinduet og åsen ’Tårnnebben’ i øst. Her kommer morgenlyset inn og løvskogen på åsen gjør at utsikten forandrer seg med årstidenes farger. Hele rommet er kledd med tre og gulvet er i betong.

ÅRETS OHB23

ANNONSØRER & SPONSORER

Velkommen til åpent hus i vårt nye showroom

9-10 september, kl. 11-15

Vi byr på kaffe og noe godt å bite i.

KVÄNUM BERGEN

Hopsnesvegen 36. Tel: +47 99 55 76 55 kvanum.com @kvanumbergen

Det lønner seg å være fagorganisert

Som medlem i Arkitektenes fagforbund kan du være trygg på at vi ivaretar deg i ditt arbeidsforhold.

Gjør som 5800 arkitekter før deg – bli medlem i Arkitektenes fagforbund

Les mer om dine fordeler og meld deg inn på www.afag.no.

Med omtanke for det eksisterenderenoverer, tilpasser og oppgraderer vi hus og hjem.

www.hoffarkitektur.no @hoff.arkitektur

PART ARKITEKTUR PART DESIGN PART VISUALS

OK KONTOR har slått seg sammen med STUDIO BOI for å danne PART – et nytt tverrfaglig kreativt byrå for arkitektur, design og visualiseringer. Sammen tilbyr vi et bredt utvalg tjenester for å realisere komplekse prosjekter i både stor og liten skala. Vi er en oppmerksom og nysgjerrig part, som er opptatt av både de lange linjene og de minste detaljer.

arkitektur@part.no / design@part.no / visuals@part.no

Domkirkegaten 11

5017 Bergen

PART.NO

Robert Curgenven lyd 2023

ARKITEKTURFOTO

Les mer og last ned APP her:

arkitekturfotonorge.no

@arkitekturfoto

Et ledende produksjonsselskap for interiør, arkitektur og eiendomsmarkedet. Det innebærer rådgivning, budsjettering, booking, generell oppfølging og koordinering underveis. Vi bistår med kommersielt innhold som foto, video og drone.

BERGEN ÅPEN FORMPAVILJONG AV LUFT

ARKITEKTURVANDRING

BYGGVERK AV PER GRIEG

V/ÅGE VALLESTAD, BYARKITEKTEN

LØRDAG 9 SEPTEMBER

BERGENHUS 11.30 - 12.30

ÅRSTAD 13.30 - 16.00

Bergenshus Byvandring:

A. Strandgaten, 9

B. Nedre Ole Bulls plass, 3

C. Christies gate, 12

D. Haakon Sheteligs plass, 15

E. Thormøhlens gate, 5

Årstad Byvandring:

A. Ibsens gate, 104

B. Ulriksdal, 47

C. Ulriksdal, 10

D Årstadveien, 27

E. Årstadveien, 14

F. Øvre Kalfarlien, 49

G. Øvre Kalfarlien, 32

H. Forskjønnelsen, 3

Scann QR-KODE for påmelding:

BYARKITEKTEN

A.

B.

C.

D.

E.

F.

G.

H.

A.

B.

C.

D. E.