Hytteoppdaling og fotograf Lasse Berre. Foto: Morten Warholm Haugen
Avkobling på Berrefjell Lasse Berre drømte om følelsen av en skilounge i Vermont. Det fikk han. I en moderne og miljøinnovativ hytte på Oppdal. tekst: Unni Skoglund FOTO: Martin i. dalen
E
n grusvei slynger seg oppover i lia. Opp i retning Aunsetra. Bort fra asfalt, biler og gårder. I retning fotograf Lasse Berres hytteparadis. I mylderet av tradisjonelle oppstuggu, tømmer og torvtak skiller den seg ut. En dobbelthytte. Rak og stram i formen, med store og ubrutte vindusflater. Det er ikke bare utseende som gjør hytta annerledes, funksjonen er et minst like viktig element. – Jeg har alltid likt prosjekter som har en ekstra dimensjon. Jeg er ikke typen som foretrekker den strakeste vegen, sier han, og sikter til miljøaspektene i fritidsboligen. Hytta, som har fått navnet Berrefjell, ble nemlig bygget i tett samarbeid med Enova. De betegner bygget som et forbildeprosjekt. Energieffektiv I tillegg til energieffektiv byggeteknikk, gjør også selve arkitekturen sitt til at dobbelthytta har svært lavt energibehov. Den har et tak som på baksiden av bygget lager en lun og isolerende lomme mellom fjellet og boenheten, og fører de kalde vindene som kommer ned fra fjellsiden, over hytta. Og under taket er det både inngangspartier, bodplass og biloppstillingsplasser. I tillegg er hytta kompakt bygd, med ekstra isolering, og med pelletsovner til oppvarming. Til sammen gjør tiltakene at hytta på totalt 190kvadratmeter kun har energibehov på 4 000 kWh/ år. Pelletsovnene kan fyres opp via internett, så selv midtvinters slipper Lasse og familien å komme til kald hytte. – Hytta virker energieffektiv også på kropp og sjel. Før jeg selv fikk hytte trodde jeg det var en myte når folk snakket om hvordan de la bort alt jobbstress, senket skuldrene og fant den store roen når de kom på hytta. Men det er faktisk akkurat slik jeg også opplever hyttelivet! Det er meditativt å være her. En batteriladning, sier han.
Naturen utenfor kommer tett på gjennom de store vinduene. Bjørketrær som vaier i vinden. Snøføyka på en vindfull vinterdag, eller regnet når det pisker mot vindusglasset. – Det første året vi hadde hytta bodde vi mer på Oppdal enn i Trondheim. Både jeg og samboeren min, Anne Marie, har fleksible jobber som gjør at vi kan ta ovale helger. Nå har vi to barn under to år, og da blir hverdagene mer hektiske. Men vi setter fortsatt veldig pris på hytta og området, sier Lasse. Tilhørighet Lasse er trondhjemmer, men helt fra han var tenåring har han vært mye på Oppdal. Både for å stå på ski og for å besøke venner som har hatt hytte i fjellbygda. – Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal, sier han. Samboerparet bruker naturen og bygda aktivt. Klatrehallen og svømmehallen benyttes. I tillegg blir det mange turer på sykkel. Både på stier i terrenget og langs landeveien. Og når uteaktivitetene er overstått er det godt å trekke inn i lune rom. Bokhylla på stua er fylt med klassikere som Hamsun, Falkberget og Victor Hugo. En romslig lenestol, med mye puter, står like ved. Her er det rom for å tenke de lange tankene. Og la øyene hvile på Oppdalsfjellene. Lunt rede – Jeg er veldig fornøyd meg hvordan hytta har blitt. Den kan kanskje oppfattes som minimalistisk og kjølig fra utsida, men inne er det lunt og koselig. Helt bevisst har vi innredet med organiske stoffer, sier Lasse.
OM OPPDAL / 01-2013
79