Page 1

OM NORGES STØRSTE ALPINE SKIOMRÅDE • ÅRGANG 2 • NUMMER 1 • VINTER 2013

OPPDAL

IDENTITET

LYKKE

PUDDERJEGEREN

DØDSANGST

Det var skiheisene som gjorde Oppdal til et skimekka og kjent som “Stedet for Vintersport”.

Ingredienser på toppturcamp: Ørret, gnagsår, kameratskap, store svinger og endorfiner.

En av verdens (og Oppdals) beste frikjørere røper sine hemmelige steder.

Leken i snøen ble et klaustrofobisk mareritt når snøskredet gikk.


S a lt d a l S h y t t a g i r d e g f r i h e t

Røros 426

NY

Norges største hytteprodusent gir deg frihet til å velge mellom flotte hyttemodeller i seks forskjellige stilarter, som er basert på vårt solide og geniale elementsystem eller laft. Saltdalshytta gir deg frihet!

ViLLMARk

Rustik

PROFiL

AuRORA

RØROs LAFt

sMARt


Sa l tda l s hytta ma rkedsavde li ng 201 3

Vi gir deg også stor frihet til å endre hytta etter dine ønsker og behov, og til å velge mengden egeninnsats. Og når du kommer til hytta for å slappe av noen dager, vet vi at du også da kommer til å føle – ja, nettopp – frihet. Vi har dyktige og engasjerte selgere over hele landet, deriblant ved våre salgskontor i Trondheim og på Røros, se våre nettsider for mer informasjon. Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende hytteprat!

www.saltdalshytta.no


j

j

j TETTERE PÅ..

4

OM OPPDAL / 01-2013


j

d g OM OPPDAL / 01-2013

5


FOTO : I NGV I L D S UO R Z A SV E AN & ANNI K E N Z AH L FURUNE S

DITT

O P P DA L HVOR MYE VIL DU HA UT AV MØTET DITT?

. NORGE

Et godt møte krever et godt møtested, men det som skjer mellom møtene er vel så viktig. Oppdal er en unik ramme rundt møtet ditt. Her har du syv møtesteder med sjel og særpreg og en fjellbygd full av rå natur og enestående opplevelser.

tel Oppdal Quality Ho

QUALITY HOTEL OPPDAL 6 OM OPPDAL / 01-2013 72 40 08 00

Skifer Hote

l

SKIFER HOTEL 73 60 50 80

dstue old Fjel v s g n o K

KONGSVOLD FJELDSTUE 72 40 43 40

S


MØTE

R Å E ST E

M Ø T E ST

ED.

www.oppdalkonferanse.no

Oppdal Kulturhus

OPPDAL KULTURHUS 72 40 15 00

IMI Stølen

IMI STØLEN 72 42 13 70

Utistu

UTISTU 900 56 250

Bortistu

BORTISTU 7 915 56 287

OM OPPDAL / 01-2013


8

OM OPPDAL / 01-2013


Intro: Hvorfor gidder en gjeng sette seg ned for å produsere dette magasinet du har i hånda? Fordi vi tjener masse penger på det? Neppe. Fordi sterke krefter i turistnæringen har pålagt oss å gjøre det? Aldri i livet. En rik investor eller bedrift med markedsføringstrang? Feil. Å utgi OM Oppdal gjør vi fordi vi mener fjellbygda vår fortjener det. Helt enkelt. Oppdalinger er aktive folk. Fra barnsben stabber vi avgårde på våre første ski. Barndomsminner skapes; kakao, appelsin, neglesprett og pølser på bål. Årene går og vi utvider spekteret, vi prøver andre typer ski, andre typer idretter. Vi er ute i vær og vind. Mye ute. Slik blir vi kjent med bygda vår og vi blir glad i den. Vi tar den gudegitte naturen som en selvfølge, like selvfølgelig som brunost på brødskiva. Oppdalingenes hverdag er omgitt av fjell, vidder, langrennsspor, pudderparadis og verdens beste storslalåmbakke. Vi kan unne oss spa, lunsj på fine spisesteder eller kose oss med kaffe på Norges mest spektakulære topprestaurant. Oppdalingen er vokst opp med disse ekstravagansene og glemmer derfor å fortelle andre om det. Vi glemmer å være gode ambassadører for bygda vår. Til og med overfor hverandre. Vi liker å holde på hemmeligheten om at Oppdal er plassen på jord. Vi blir så sjenerte når vi skal skryte av oss selv. Men Oppdal bør ha såpass respekt for seg selv til å slå på stortromma når det gjelder å skryte av fjell og natur. For ingen annen skidestinasjon i Norge har en slik lett tilgjengelig, variert og spennende topografi som oss. Vi i OM Oppdal har en stor trang til å fortelle hvor bra bygda vår er. Vi vil spille på lag med resten av Oppdal. Sammen står vi sterkere. OM Oppdal vil fange øyeblikkene som oppstår når mennesket møter natur. Noe som skjer hver eneste dag her i bygda. Hverdagslykke for oss bygdetullinger, eksotisk og tiltrekkende for de andre. Når nordvesten slår inn over oss og velsigner bygda med tonnevis av snø, det er da vi lever. Da vil vi gå på ski i sentrum. Da pusser vi nysnøen av sparkstøttingen og legger avgårde. En ekte oppdaling leker seg i snøen – sammen med andre. Likevel er vi glad i å gli på ski over snødekt landskap – alene. Fjellheimen i Oppdal er stor, den har plass til mange flere. I hånda sitter du med et magasin som forhåpentligvis gir deg glede og inspirasjon, gode tekster og forlokkende bilder om aktiv fritid. Det er opp til deg å realisere drømmen. Fordi du fortjener det. Helt enkelt. Red.

OM OPPDAL / 01-2013

9


I redaksjonen: REDAKTØR Tore A. Østerlie – Fra sin leilighet i Vangslia klekket han ut ideen om å lage et magasin om bygda. Et magasin som viser bygda fra flere sider med sterke visuelle bilder, gode historier og som markedsfører Oppdal. En tidligere skiløper som liker de lange turene, men som også nyter alpinbakkene med sin familie. REDAKTØR Margrete V. Blokhus – Hun er et rivjern av arbeidskvinne. Hun skriver så tastene dundrer, sjekker fakta, tvinner på ordformuleringer og tryller fram sterke saker. Hun har et stort kontaktnett, og har alltid et navn på hvem som vet det vi lurer på. Hun har full kontroll på hvem i redaksjonen som gjør hva til enhver tid. Mellom all skrivingen løper hun; Hun løper på tredemølle, hun løper på høye fjelltopper (utfordre dama på fjellnavn i Oppdal - hun har vært der!), hun løper på ski, og hun løper etter sauene sine. Martin I. Dalen – en ekte oppdaling som gjerne står opp to timer før oss andre for å få med seg soloppgangen fra en eller annen fjelltopp. Han er utdannet ved Norsk Fotofagskole og har etablert seg i hjembygda som fotograf på heltid. Vi elsker hans bilder, blide vesen og at han aldri sier nei.

Gerd Mette Drabløs – en svært travel kvinne som haster mellom lærerjobben, kommunestyrevervet, Opplev Oppdal og langrenn, topptur, skiheisen og alt annet denne energiske Drabløs ufattelig nok rekker. Hun er vår idebank og viktige støttespiller for oppstarten av OM Oppdal.

Bernt Amdahl – styrelederen i Destinasjon Oppdal er en strateg og en klok mann når det gjelder å utvikle OM Oppdal til en solid markedsføringskanal.

Trygve Sande – en viktig bidragsyter med briljante ideer og meninger om det meste. Eksalpinist, gründer, politiker, småbarnsfar. Kjært barn har mange navn. I denne utgaven har han blant annet tatt en prat med E. Finseth for å lirke ut hans frikjøringshemligheter.

Kristin RIise – Kristin er en morsom, energisk og lattermild dame som har smeltet sammen arbeidet til skribenter og fotografer. Gjennom sine grafiske ferdigheter har hun produsert tøffe, vakre og bemerkelsesverdige saker. Hun spiller også en viktig rolle i det redaksjonelle arbeidet med kreative ideer, stort pågangsmot og en god porsjon viljestyrke.

Gode medarbeidere: ANNONSER Tore Andreas Østerlie - Tlf +47 905 37 466. E-post: annonse@magasinoppdal.no ART DIRECTOR OG ILLUSTRASJONER Kry Kommunikasjon v/Kristin Riise

PAPIR Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - Kroonpress

N

INNHOLD OM Oppdal er et frittstående produkt og publiseres av Magasinoppdal AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.

O

RD

IC E C OL A B EL

Trine Bakke – Tidligere alpindronning, nå brannmann i Trondheim Kommune og skribent hos OM Oppdal. Plutselig ble hun pendler da hun fant kjærligheten på Oppdal. En aktiv dame som tester grenser i bratte snøkledte linjer og frosne fosser. I denne utgaven har hun pratet med legendene i Oppdals alpinhistorie (beklager alle vi ikke fikk plass til). I tillegg har hun pratet med fremtidens legender, nemlig bygdas talenter.

541

Unni Skoglund – Frilanser bosatt i Trondheim. I dette nummeret har hun skrevet om portugiseren Adelino Borges som lager ekte bacalao med en raus porsjon smil og glede. Samtidig har hun kikket inn i lavenergi hytta til Lasse Berre, og laget en stilfull sak hvor tradisjonell hytte ikke er stikkordet.

Kjetil Grimsæth – Skriver på en morsom og finurlig måte. Vi elsker det! Til hverdags er Kjetil industridesigner bosatt i Trondheim, men bruker mye av fritiden sin på klatring sommer som vinter. I denne utgaven har han levert skildringer fra en dag med isklatring i Drivdalen.

10

OM OPPDAL / 01-2013

787 Printed matter

KONTAKTINFORMASJON Magasinoppdal AS, Næringshagen, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. +47 905 37 466 Epost: post@magasinoppdal.no / www.magasinoppdal.no / www.facebook.com/omoppdal Takk til: Anne Stine Mathisen, Haakon Nordseth, Tor Olav Naalsund, Erik Dale, Idunn Helland, Steinar og Siri Mette Furnes, Håvard Holden, Jon Gauterud, Åsmund Mellemsæter, Jon Erik Schønheyder, Lasse Berre, Erik Sæther, Øivind Carstens, Eirik Finseth, Line Angell, Håkon Inge Blokhus, Fredrik Boberg, John Crawford-Currie, Arild Petersen, Åslaug Hennissen, ViviAnn Labba, Tina Lihaug Selbæk, Hans Gunleiksrud, Cathrine Setsaas, Harald Setsaas, Rune Kvalsnes, Bjarne Grøseth, Steffen Fjelldal, Arnvid Sæther, Åslaug Hennissen, Silje Kristin Granum og Per Lund, som i en eller annen form, har bidratt med location, inspirasjon eller kompetanse. Intersport Oppdal, Onkel Pudder, Vertical Playground, Synnøve Stensheim, Husfliden, Barbra Kajnik, Fiona Nyvold, Frank Smed og Ruths Sport og Mote for leveranser til produktomtalene. Spesiell takk til Leiv Eiriksson Nyskapning, Oppdal Kurs og Konferanser og Destinasjon Oppdal.


- Med lidenskap for ski og mat -

SKIUTLEIE SKISHOP SKISERVICE BAR RESTAURANT AFTERSKI

SKI IN / SKI OUT - VANGSLIA Tlf: 48 31 31 00 - E-mail: post@onkelpudder.no - www.onkelpudder.no OM OPPDAL / 01-2013 Tlf restaurant: 97 04 50 00 - E-mail: restaurant@onkelpudder.no

11


INNHOL 12

OM OPPDAL / 01-2013


LD

UTENDØRS 16: DET GODE I LIVET

Kan man bli lykkelig av å stå på toppen av et fjell?

28: FOLKEVANDRING

Å gå fire mil på ski er et vondt eventyr.

37: OPPDAL SKIHEISER 60 ÅR

Tiår med legender og øyeblikk.

50: HYSJ! – IKKE SI DET TIL NOEN!

Pudder i bøtter og spann, men hvor finne det hvite gullet?

56: 113

Å savne noen. Å være savnet. Naturen viser sin

brutalitet når snøskredet går.

72: GOOD NEWS

Vi skal definitivt få høre mer fra prinsessa,

mesteren og kongen i årene som kommer.

93: WINTER WONDERLAND

Neglesprett, såre knoker og blodig kutt i panna.

Isklatring er ikke for pyser.

98: VISUELLE ØYEBLIKK

INNENDØRS 70: AFTERSKI

Det handler ikke om øl eller dansing på bordet.

Det handler om fotmassasje etter en lang skidag.

83: BULDER OG BRÅK

Ikke gjem bort klatreskoa og kalkposen selv om det er vinter.

Buldrerommet venter på deg.

ARKITEKTUR 78: AVKOBLING PÅ BERREFJELL

Fotograf Lasse Berre tenkte nytt når han bygde sin hyttedrøm.

APPETITT 86: EN DÆSJ PORTUGAL

Ekte råvarer tilberedt av en portugiser, krydret

med lidenskap og sjarm.

90: VIN

Anbefalte gyldne dråper.

108: SPISEKART

Lei maten hjemme? Spis ute!

OM / 01-2012

13


14

OM OPPDAL / 01-2013


OM OPPDAL / 01-2012

15


DET gode i livet 16

OM OPPDAL / 01-2013


CAMP STORLIDALEN

Sola skinner ikke. Den gjør ikke det så tidlig en februarmorgen innerst i Storlidalen. Men den gløder bak fjellene som kaster skygge ned mot dalen. Dagen skal bli fin.

OM OPPDAL / 01-2013

17


Lang, lang rekke mot Snydda. Tindevegleder Tor Olav Naalsund har valgt et sikkert rutevalg på sørsiden av Sandbekken.

Knall stemning underveis og ingen kan klage på utsikten.

18

OM OPPDAL / 01-2013


tekst Margrete V. Blokhus foto Martin I. Dalen

D

eltakerne på Toppturcamp i Storlidalen våkner i varme og gode senger i Bortistu gjestegård. Når de titter ut av de delvis snødekte smårutete vinduene kan de konstatere at været faktisk er mye bedre enn værmeldingen hadde varslet. Rundt frokosten undrer de på om de når toppen i dag eller om de må nøye seg med skogskjøring. Det er uansett guidene som bestemmer utfallet av dagen. Etter frokost er konklusjonen klar: Været skal holde seg stabilt utover dagen, snøen som har dumpet ned over Oppdal den siste uka har satt seg og 1580 meter over havet venter Snydda på en gjeng turentusiaster. - For meg er ikke det å komme seg til topps det viktige, det som får meg ut på tur er jakten på den perfekte nedkjøringen, sier Marius Malvik. 20-åringen fra Sunndalsøra skaffet seg randoneeutstyr for fem år siden, en type utstyr som gjør det mulig å gå i brattere terreng med brede ski dekket av feller på sålen, mens bindingene frigjør hælen på skoene slik at man kan bevege seg. Poenget er at slikt utstyr gjør det til en ren fryd å kjøre ned fra en fjelltopp, i motsetning til smalere ski og spinklere sko. Til tross for fem års fartstid er Malvik festivaldebutant innen topptursjangeren. - Vi likte å høre at vi skulle på Snydda, det satte stemning i gruppa. Vi begynte kjapt å pakke sammen utstyr, tok en test av skredsøkerne og deretter kjørte vi til Haugen ved vestenden av Dalsvatnet som var utgangspunktet for turen, forteller Malvik. Tor Olav Naalsund lever av å ta med folk ut på tur. Han er utdannet IVBV tindevegleder, noe som gir ham høy kompetanse på internasjonalt nivå til å guide grupper i krevende høyfjellsterreng. Naalsund hadde i tillegg med seg kollega Ken Pettersen samt Terje Storli, Geir Plassen og

Trygve Sande, som alle er fjellvante og lokalkjente. Det var disse mannfolka som hadde ansvaret for å finne gode turalternativer for festivalfolket denne helga. - Før jeg tar med ei gruppe inn i et fjellområde har jeg dannet meg et bilde av forholdene. Det viktigste er å følge med snødekket over lang tid, gjerne hele vinteren. Dagen før sjekker jeg om bildet stemmer med de aktuelle forholdene, forklarer Naalsund. Selvfølgelig blir det også tatt hensyn til været på turdagen og Naalsund velger bevisst et område som kan gi flere alternativer for en god turopplevelse. - Det er guiden som har ansvaret for å gjøre trygge rutevalg og forberede deltakerne på hva slags tur de er med på. Det er viktig å få til et samspill mellom guide og deltakerne. Ved å bevisstgjøre deltakerne blir de medansvarlige, mens guidene tar beslutning på andres vegne både foran og under turen. Vanskelighetsgrad og lengde på turen kan det være gruppa som bestemmer, men veien til målet er det guiden som alltid avgjør, sier Naalsund.

21. - 24. februar. Årlig toppturcamp med guidede turer i snørike Storlidalen. Utdannede tindeveiledere og lokale kjentfolk står for trygg og sikker guiding. Base i Bortistu Gjestegard, med god mulighet for overnatting. Etter turene blir det daglig planlegging av neste dag og after-ski. Foredrag fra erfarne topptur og frikjørere. Middag og sosialt happenings i Fjøset på kveldstid.

Storlidalen er en to mil lang og forholdsvis trang dal. Uskjermet når nordvestlige vinder kommer seilende inn med mye nedbør fra kysten, gjør Storlidalen svært snørik vinteren gjennom. De forholdsvis lett tilgjengelige fjelltoppene som så vakkert står på rad og rekke, har gjort Storlidalen til et av de mest populære topptureldoradoene i Midt-Norge. - Storlidalen er så bra fordi den er full av herlige toppturer som er korte og effektive, i ekstremt bra skiterreng. Fjellene er, uten unntak, utrolig skivennlige, men det er riktignok en litt skummel sammenheng mellom fristende skilinjer og skredfare. Det er jo en grunn til at skogen er glissen, men så lenge man gjør gode forebyggende

Vertskap på Bortistu Gjestegard; Siri-Mette og Steinar Furnes.

OM OPPDAL / 01-2013

19


God stemning p책 toppen av Snydda. Trollheimens vakre ansikt 책penbarer seg for deltakere og guider p책 toppen.

20

OM OPPDAL / 01-2013


tiltak i forhold til skred, er Storlidalen et paradis for toppturgåeren som setter skikjøringa i fokus, understreker Tore Meirik i FriFlyt. Øystein Thommesen (53) hadde tatt fri fra arkitektjobben i Trondheim for å delta på Toppturcampen og forteller om et fantastisk fint syn som møtte ham da han kjørte innover dalen. - Det er nok den klareste bredalen jeg noensinne har sett. I bunnen ligger gårder og setre idyllisk til, og kikker man oppover dalsiden ser man bjørkeskogen strekker seg oppover mot fjellene før de gir tapt for høyfjellet, forteller Thommesen. Malvik fikk først i jula 2011 øynene opp for Storlidalen da han deltok på et skredkurs. - Sannsynligheten for at det er gode forhold og fin snø er mye større i her enn andre steder jeg pleier å kjøre, hevder Malvik. Turfølget snor seg opp lia. Sikk-sakk for å kunne holde pusten og skia under kontroll i det bratte terrenget. Deltakerne går gruppevis, de går i et rolig tempo med guidene i front. De jobber seg gjennom høydemetrene, husene nede ved veien blir stadig mindre, samtidig som naturen føles nærmere, større og mer levende. Det synger i fjellet i dag, det blåser nok på toppen. - Jeg mistet nesten motet oppi lia der. Gnagsårene ble stadig verre på begge føttene og egentlig hadde jeg tenkt å foreslå at jeg kunne sitte å vente til de andre kom ned igjen fra toppen. Men guiden Trygve Sande oppmuntret meg skikkelig og fikk meg over på andre tanker. Det var veldig flott for en uerfaren mann som meg å delta på denne festivalen, jeg trengte den støtten guidene ga meg, understreker Thommesen. Endelig er skoggrensa nådd og snart er den bratteste delen av turen unnagjort. - Å være på en slik festival er ikke bare turen i seg selv, men også det man får lære av guidene. Vi fikk innføring i skred og hva som er viktig å tenke på når man legger opp ruta for turen. Vi lærte også at man ikke skal stresse og bruke mye energi for å komme seg kjapt opp, forteller Marius Malvik. - Det er viktig å hvile seg til topps, smiler Naalsund. Men han mener det helt alvorlig. - En sliten kropp gjør dårligere vurderinger. Overskudd fysisk og mentalt trengs for å ta de riktige og trygge beslutningene på vei ned igjen, påpeker Naalsund. Tindeveglederen er opptatt av at det skal være lav terskel for å delta på arrangement som Toppturcampen i Storlidalen. Alle turinteresserte skal kunne delta. - Det grunnleggende for en guide er å legge opp til et godt innhold for alle i en gruppe. Jeg ser mye under starten av turen og hvilke behov de enkelte deltakerne har, slik blir turen til mens vi går. Jeg tilpasser veivalg, sporbratthet og tempo ut fra forutsetningene i gruppa, alle skal kunne komme seg til topps, understreker Naalsund. Jakka som var unnværlig lenger ned, må finnes frem igjen, det føles kaldere. Likevel er sikten fin og sola skinner. Endelig kan toppunktet sees, portrettert i en fantastisk bakgrunn hvor fjelltopper stikker opp fra den snøkledte fjellheimen som kirkespir i et bybilde. - Jeg følte meg privilegert da jeg fikk øye på

OM OPPDAL / 01-2013

21


denne utsikten. Oppe på fjellet hadde jeg bare meg selv å ta hensyn til, verken familie, unger eller jobben kunne forstyrre meg. Det gode i livet er å komme seg ut i naturen og jeg følte skikkelig på denne nærheten til naturen under hele festivalhelga. Man trosser den på et vis ved å bestige en fjelltopp. Man er så sårbar for kreftene i fjellet, men med riktig utstyr og gode klær er det langt på vei mulig å ta i mot forholdene slik som de er, mener Thommesen. Siste etappe av turen går nå mot slutten. Deltakerne snører hetta rundt hodet, vinden leter etter holdepunkt her oppe på snaufjellet. Varden på Snydda er ikke lenger ensom der den står. 25 turglade mennesker har nådd målet for dagen, og nå gjenstår kun den morsomste konsekvensen av å ha beveget seg oppover 1000 høydemeter: Nedkjøringen. Mens festivaldeltakerne har svettet seg oppover, har Siri Mette og Steinar Furnes gjort det de kan for at det skal bli hyggelig å komme til Bortistu Gjestegård etter turen. - Vi tror at folk foretrekker å ha det komfortabelt når de er på en slik festival. Her skal deltakerne få seg en iskald øl, en varm dusj, hjemmelaget mat og en god seng etter en lang dag til fjells. Så langt er det ingen som har savnet pølseboden, smiler Siri Mette Furnes. Hun og mannen Steinar overtok som drivere av gjestegården i mai 2011. Bortistu er et tun av 11 bygninger, hvor hovedbygningen ble reist alt i 1648. To hundre år senere kom de første gjestene til gården og ba om å få leie seg rom slik at de kunne fiske, jakte og utforske fjellene. Samtidig anla Trondheim Turistforening et turløypenett i Trollheimen. I 1903 kjøpte fangstmannen Kristoffer Haugen gården for 2500 kroner og en mer organisert gårdsturisme startet. Han tjente gode penger ved å leie bort husvære til rike engelske adelsmenn. Til og med jakthunden sin leide han bort til adelsmennene. - Fjellene ligger så vakkert til her og vi innså at vi bare måtte få til en toppturfestival, forteller Siri Mette Furnes som allerede har planene klare for årets festival. På kjøkkenet i det renoverte, gamle fjøset tilberedes selvfisket ørret fra Ångardsvatnet. Festivaldeltakerne kan glede seg. - Jeg burde hatt bedre lårstyrke, men nedkjøringa var mye bedre enn forventet, medgir Thommesen. Den bølgete fokksnøen på toppen forvandles til herlig pudder lengre ned. Brede ski er blitt fri fellene, nå kan plankene endelig få leke seg. Skiene etterlater seg vakre mønster i snøen som et hvitt papir med barnslige border på. Gruppene tar pauser underveis, opplevelsen skal nytes. - Vi legger opp til etappekjøring av flere grunner. Det ene er at gruppa skal være mest mulig samlet. Det andre er av sikkerhetsmessige årsaker, hvor vi starter og stopper på hensiktsmessige steder for å se hvor vi skal kjøre og hvor vi har kjørt. Så er det nytelsesaspektet ved det hele, hvor det å dele opp nedkjøringen kan gi en bedre opplevelse, forklarer Naalsund. Han valgte å la deltakerne gå opp på sørsiden av Sandbekken, mens nedkjøringen foregikk på nordsiden.

22

OM OPPDAL / 01-2013

Ekte puddercruising. Vinden rusker tak i snøen som piskes opp av svingene til Tore Meirik.


OM OPPDAL / 01-2013

23


- Vi fikk gode forhold på denne siden, veldig gode forhold, smiler Naalsund. - Jeg fikk litt påskestemning egentlig. Været var topp og føret var bra. Nedkjøringen var absolutt verdt stigningen opp, fastslår Malvik. Turen glir mer og mer ned mot bunnen av dalen. Såre føtter i klamme skisko skal endelig få luft. Smilende kommer turfølget tilbake til Bortistu. Sola glør og gjør sin siste innsats over Kringelhøa. Innendørs venter skimaker Endre Hals på å holde et foredrag for festivaldeltakerne. De lener seg tilbake i stolene, friske og røde i kinnene, gode og mette. Ørreten smakte. De får høre historien om moldenseren som dro til hovedstaden for å klekke ut ideen om å gjøre butikk av alpinski

24

OM OPPDAL / 01-2013

tilpasset hver enkelt kunde. Nå er han den eneste i Norge som produserer alpinski og det på en låve med utsikt til Storlidalsfjella. - Jeg har aldri tvilt på forretningsideen om å lage egenproduserte ski. Masteroppgaven min på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo tok utgangspunkt i hvordan lage et produkt som når direkte ut til kundene, uten at det må gjennom alle de tradisjonelle leddene i handelsstrukturen. Samtidig avdekket jeg at masseproduserte ski ikke gir maksimal skiglede for alle, men at skienes kjøreevne optimaliseres dersom man lager skiene etter høyde, vekt og behov for den enkelte. Internett og en låve, så var Prog Skis et faktum, forteller Hals til et lydhørt publikum. Bedriften som til nå har bestått av ham selv og kona Elisabeth Hals trenger flere folk i arbeid for å dekke kundepågangen. Dessuten jobber de med videreutvikling av


et nytt skimerke. Det lukter suksess i fjellheimen. - Foredraget var fryktelig interessant. Hals er flink til å formidle sin historie, med vittige og artige poeng underveis. Det er bare å la seg fascinere og inspirere, sier en entusiastisk Malvik. Ute har nordvesten strammet grepet om dalen, snøfillene får stor fart av vinden som stadig øker på. Brøytebilsjåføren stikker hodet innom. - Har alle kommet seg vel i hus? Dagen ble fin. Fjellet er lunefullt, vi mennesker er små. Men naturen spiller ofte på lag. Vinden løyet til neste dag. Festivaldeltakerne nådde en ny topp.

Perfekte forhold og ingen grunn til at Tore Meirik ikke skal gasse på.

OM OPPDAL / 01-2013

25


2

3 5

6

4

1

UT PÅ TUR!:

Dynafit Huascaran Huascaran er en perfekt kombinasjon: en ski for aggressiv skikjøring, men likevel lett som en fjær. Den lange progressive tuppen og den flate baktuppen sørger for at Huascaran leverer varene selv ved knallhard kjøring. Dette er ett steg videre i moderne skiteknologi, den har blant annet Dynafit scooprocker og halvt om halvt sidevegg/semi cap konstrukusjon for å maksimere kantgrep i hver sving. Veil pris 7 999,Mammut Element Barryvox Når uhellet er ute, og noen har blitt tatt i skred, er kameratredning ditt beste håp. Da trengs skredsøker, søkestang og spade. Element er en digital 3-antenners søker, med fokus på det viktigste. Den står fram som en enkel søker med klare instruksjoner som garanterer rask og sikker lokalisering. Signalanalyse, idikator for antall ofre og flaggefunksjon for og takle

26

OM OPPDAL / 01-2013

vanskelige situasjoner med flere skredofre. Veil pris 1 999,-

utslag i ankeleddet, og er svært effektiv å gå med. Veil pris 6 499,-

BCA D-2 EXT En skikkelig gravemaskin fra BCA. Ved å snu det unike teleskopskaftet kan man forvandle spaden til en svært kraftig og solid krafse. Krafsa er spesielt effektiv ved utgraving av skredoffre i hellende terreng. Den vil også være langt mer effektiv enn tradisjonelle spader når man skal få ut snøen ved graving av snøhule. Veil pris 799,-

Sweet Igniter Her har Sweet laget en superlett, solid og svært komfortabel allrounder. Den er svært godt ventilert, noe som gjør den til en ypperlig hjelm når du er i høy aktivitet over lengre tid. Veil pris 1 699,-

Dynafit Mercury TF Mercury er en fantastisk støvel med tanke på kjøreegenskaper og vekt og vil garantert bli en favoritt blant frikjøringsorienterte toppturfantaster. Ny teknologi er tatt i bruk på skaftet som er lagd av glassfiberforsterket TPU i bakre del, og pebax i fremre del. Dette gir god støtte og en rund og fin fremoverfleks. Støvelen har likevel hele 60 grader

BCA Float 32 Mellomstor sekk for toppturer og heisbasert skikjøring. Sekken har skredballongsystem; det eneste skredsikkerhetsutstyret som virker preventivt mot å bli begravet. Sekken har et ballongsystem som i korthet består av en 150L ballong, mekanisk utløser, trykklufttank 2700 PSI (186 bar). En utløst sekk kan lett reaktiveres ved å refylle luftsylinderen med trykkluft (minst 186 bar) og pakke ballongen tilbake på plass i sekken. Veil pris 6 499,-


VÅR HYTTEKOLLEKSJON:

SMÅHUS

LYSTHUS

RETRO

TRADISJON

LAFT

Drømmer

oxygen.no

I snart 50 år har Rindalshytter vært en av landets ledende produsenter av enkle og funksjonelle hytter, omtenksomt håndlaget med høy kvalitet. Vårt mål er å videreføre den sterke norske trehyttetradisjonen og forene denne med nye brukerbehov. LYSTHUS / 64 - 143 KVM

ROMSDAL

tlf. 71 66 41 40

www.rindalshytter.no BYGGER DRØMMER

OM OPPDAL / 01-2013

27


FOLKEVA Skienerns 1. pulje ut fra Grøtsætra i lett snødrev.

28

OM OPPDAL / 01-2013


SKIENERn

ANDRING: OM OPPDAL / 01-2013

29


Jon Gauterud trener klassisk skiteknikk i Kåsen.

tekst TORE ANDREAS ØSTERLIe FOTO: Martin i. dalen

Hva skjer når økonomer legger fra seg budsjett, tall, bilag og beregninger, og erstatter det med melkesyre, svette og slit? Vi ble med laget til økonomi- og regnskapsfirmaet Admento på deres oppkjøring og gjennomføring av Skienern.

H

åvard Holden (29) drev hard rekruttering for å få kollegaene til å stille til start på Skienern. Det 42 kilometer lange løpet har betegnelsen ”Norges vakreste turrenn” og arrangeres for sjuende år på rad. - Åsmund Mellemsæter (42) og Jon Gauterud (36) var enkle å rekruttere til laget, mens Hans Gunleiksrud (46) måtte gå i tenkeboksen, forteller Håvard. Hans har aldri vært noen langrennsløper til tross for at hans store lidenskap i livet er ski. Brede planker, bratte heng og gjerne en skiheis. Beslutningen sitter langt inne, men Hans blir med på laget. - For å være helt ærlig har treningsmengden de siste årene, i beste fall, vært varierende. Ved å melde meg på Skienern har jeg god motivasjon til å trene og en gylden mulighet til å komme meg i form. Det er allikevel mye mer inspirerende og gøy å være flere som trener sammen mot et felles mål enn alene. Det har vært utrolig motiverende å følge økningen i intensiteten på treningene etter hvert som formkurven har pekt oppover. Åsmund og Jon er nok de mest seriøse, mens Hans og jeg og forsøker å henge på så godt vi kan, ler Håvard. - Trening må til, det er ingen spøk å gå skirenn på 42 kilometer, selv om ambisjonsnivået er individuelt. Selv jeg ønsker å yte mitt beste når jeg får startnummer på brystet, påstår Hans. Alle er enige om at et godt treningsgrunnlag gir en bedre opplevelse av selve rennet. Teknisk humor Det er tre dager før Skienern og teknikktrening står på programmet. - Se på meg nå, roper Åsmund og viser i sakte film hva han mener. Han gynger med kroppen, sparker godt fra og setter stavene foran seg. Åsmund har ansvaret for treningen og vektlegger grunnprinsippene for effektiv klassisk skiløping - balanseoverføring, fraspark og stavbruk. Åsmund var en lovende langrennsløper i yngre dager og holder fremdeles teknikk og form

30

OM OPPDAL / 01-2013


«- Steike ta altså! Er det noen som har nummeret til Thomas Alsgaard?» Jon

Admento-gjengen samlet noen flere ivrige skigåere. F.v. Åsmund Mellomsæter, Jon Gauterud, Olaug Gisnås, Tone Winger, Hans Gunleiksrud og Håvard Holden.

ved like som trener for unge langrennstalenter i bygda. - For å gå mest mulig effektivt er det viktig å tenke på teknikken. Når du kjenner melkesyra murrer i lårene, er det lett å bøye overkroppen for mye fremover. Det er tungt for ryggen og ikke noen effektiv måte å gå på ski, fortsetter Åsmund. Alle forsøker å følge Åsmunds instruksjoner og gode råd, med varierende hell. - Steike ta altså! Er det noen som har nummeret til Thomas Alsgaard? ler Jon. Hans er svett, ser bekymret ut og rister på hodet. - Hvorfor lot jeg meg overtale til dette? Jeg er jo ingen langrennsløper, og troen på at jeg hadde et ørlite grunnlag av kondisjon, har jeg mistet. Nå handler det bare om å overleve. - Halve moroa med skirenn er å snakke ned egne forventinger og ambisjoner når løpet nærmer seg, ler Jon før han spurter avgårde for å jobbe mer med skiteknikken sin. - Selv om vi har ulike forutsetninger og ambisjoner har vi det utrolig moro sammen når vi er på trening, understreker Håvard diplomatisk. Etter treningen diskuterer en sliten gjeng løypeprofil, smøring, taktikk og karbohydrater. Ingenting skal overlates til tilfeldighetene. Latteren henger løst, men i lufta kan også stress, spenning og blodig alvor spores. Voks eller pulver? Dagen før løpet er det ikke for trening gutta møtes, nå må det legges en strategi for morgendagen. - Det er mer nervøsitet i laget nå. Formen, taktikk, utstyret, vær- og føremeldinger er konstante diskusjonstema. Jeg tror vi har sjekket værmeldingen ti ganger den siste timen, forteller Håvard. Den heteste diskusjonen går på smurning. Noen vil gjerne ha det beste av det beste hvis det kan hjelpe til med å gå fortere eller lettere. Koste hva det koste vil. Mens Håvard understreker at han ikke vil bruke noe fluoriserende pulver under skiene sine. - Det er tross alt tryggere med Blå Swix, ler han.

Åsmund Mellomsæter viser demonstrerer klassisk skiteknikk med trykk på skia og riktig vektoverføring.

Hans Gunleiksrud jakter riktig teknikk med et sultent blikk. (Eller jakter han Håvard?)

OM OPPDAL / 01-2013

31


Dette har de trent lenge til, og de fullfører med glans. F.v.: Jon Gauterud, Håvard Holden og Hans Gunleiksrud. Foto: Tore A. Østerlie.

«- Bonusen er selvsagt at du kommer i form.» Håvard

- Jeg tar gjerne litt pulver jeg. Hva som helst for å få en lettere tur i morgen. Skulle ønske det fantes ski med elektrisk motor, spøker Hans. Smøreguru Åsmund får en lang kveld i smøreboden med gliding og metting av sålen på fire par ski. Humoren sitter løst, til tross for at over fire mil med løyper venter i morgen. En knallhard dag som byr på svette, smerte og tårer. Men store gutter gråter ikke. I alle fall ikke når noen ser på. ”This is it” I løpet av natten har det kommet mye snø. Været er skiftende, vekselvis sol og snø. Det smøres og korkes overalt rundt startområdet på Grøtsetra. Åsmund gir smøringsråd og det er hektisk stemning. Minutter før start må imidlertid Håvard på do, ”nerveskvetten” må ut. - Typisk meg, sier en tydelig stresset Håvard. Han er tydeligvis ikke alene om dette for dokøen er lang. Midt inne i kaoset av over 1600 forventningsfulle deltakere på stadion står fire menn fra Admento. - De første minuttene er de mest stressende. Det er viktig å ikke åpne for hardt, men finne rytmen og roen, her gjelder det å passe på for å unngå fall og stavbrekk. Blodsmaken kan komme raskt den første kilometeren, sier Jon. Starten går. Alle følger strømmen ut fra stadion, det er fortsatt litt snø i lufta og svak motvind innover mot Gjevilvasshytta. Ved passeringspunkt Nerskogveien, i bakken opp mot Vekvesætra, har løperne gått 35 km og begynner å bli møre i kroppen. Det er sju sure, seige og vonde kilometer til mål. Løperne får påfyll av

32

OM OPPDAL / 01-2013

«- Bonusen var å slå Håvard.» Hans

energidrikk fra langere. Heiaropene runger idet løperne passerer. Plutselig skimtes Åsmund i særdeles godt driv oppover bakken, ingen glipptak og han gliser i det han passerer. Ser uforskammet sprek ut. Det går to minutter. Jon kommer i raske kliv. Fotografen står klar og knipser i vei. Jon blir så overrasket at han snubler i sine egne staver og går på trynet. Jon spretter opp, rister på hodet og smiler. En stund etter kommer Håvard opp bakken. Stilen er fortsatt god til tross for at han er bak sitt eget tidsskjema. Hans er like bak og gliser når han får beskjed om at Håvard er like foran. Åsmund er den første på laget som passerer mållinjen med Jon knappe to minutter bak. Hans avslutter løpet sterkt og kommer i mål noen minutter før Håvard. I målområdet er det glade smil og såre muskler. Analyseringen av løpet har allerede startet. Hvor man ”gjorde” løpet, hvilke bakker som var tyngst og hvor mange løpere man passerte. Ingen snakker om at de selv ble forbigått. Eller tårene som presset på. - Selve løpet, er bare bonusen. Det er alle forberedelsene, det gode samholdet og kameratskapet som er viktig. Det er reisen frem mot målet man sitter igjen med, sier Åsmund og Jon. - Bonusen er selvsagt at du kommer i form, kommenterer Håvard. - Bonusen var å slå Håvard, ler Hans. Uansett hvordan man ser på det så har man i hvert fall mye å snakke om etter et slikt løp. Og hvem var det man konkurrerte mot? Naboen, kollegaen eller kompisen? Eller rett og slett seg selv?


Nyt Vinteren På Hotel Nor bor du fra 1 kr pr. natt !

1. Annonse

Sist vinter sikret mange seg en flott skiopplevelse til historisk lav pris. Nå er tilbudet tilbake! Bo fra 1 kr pr person pr døgn*). Den eneste betingelsen er at du kjøper skipass under hele oppholdet. Ønsker du å vite mer om tilbudet, gå inn på www.oppdalbooking.no

*) Tilbudet er gyldig fra 11. januar t.o.m 27. mars 2013 ved ledig kapasitet i nettbutikken. Variable priser gjennom sesongen, fra kr 1,Alle priser er pr. person pr. døgn. Frokost kan kjøpes i nettbutikk for kr 99,- pr. person pr. døgn samtidig med booking av oppholdet. Lintøy og sluttvask er inkludert. Oppholdet må bestilles minimum 1 døgn i forkant av oppholdet.

· · · · ·

Booking og informasjon: oppdalbooking.no eller ring +47 72 40 08 00 OM OPPDAL / 01-2013

33


1 2

3

4

5

UT PÅ TUR!

1 & 2: SWIX RACEX JKT. WOMEN AND MEN Swix Racex Jacket Herre og Damemodell er en høy-teknisk 3-lags Windstopper®. Tettsittende toppjakke med stretch i rygg og side. Lekre sømdetaljer. ”Lasercut” ventilasjon i armhulen for optimale pusteegenskaper. Formsydde ermer for økt bevegelighet. Stretch innermansjett. Innstrammingsmulighet med strikk på nedre kant. Refleksbånd forsynlighet i mørket. Vanntette glidelåser. Vind- og vannbestandig. Veil pris 2 999,3: TOKO T8 800W EUROPA smørejern Toko T8 er et bra smørejern enten du skal bruke det til å glide langrennski eller slalomski. Smørejernet kan brukes i alle retninger når man

34

OM OPPDAL / 01-2013

smører skiene. Smørejernet egner seg også bra til å “smelte inn” grunning og festesmøring/voks slik at festet holder hele turen. Nøyaktig temperaturjustering fra 100 til 160° C. Solid avrundet bunnplate som sikrer jevn varmefordeling. Kommer i en liten bag. Veil pris 399,4: MADSHUS NANO CARBON SKATE SKISKO Nano Carbon Skate er en topp racing sko som kommer med det pustende og vannavstøtende materialet Softshell MemBrain som gjør at du holder deg tørr og varm på foten. Nano Carbon Skate er en av markedets letteste skøytesko og har en unik passform som passer de fleste føtter. Ankelstøtte, hælkappe og lest er i fullkarbon, noe

som gir en utrolig lett og vridningsstiv sko. Veil pris 3 899,5: SKIGO SAMMENLEGGBART SMØRESTATIV Skigo sammenleggbart smørestativ for ett ski, lett å frakte. Stødig modell som gjør smøring og vedlikehold enkelt. Veil pris 1 299,6: SWIX RACEX PANTS MEN AND WOMEN Swix Racex Pants Herre er en høy-teknisk 3-lags tettsittende toppbukse med stretch på baken, bakside lår og legger. Ellers samme materialer som jakka. Veil pris 1 999,-


10

9 6

8

7

7: SWIX OVAL MEDIUM GROV BRONSEBØRSTE Dette er børsten til bruk direkte etter nedsikling av voksen. 10 drag anbefales. børsting av skiene etter voksing og sikling er avgjørende for å få god gli! Veil pris 349,-

legge HVC Warm som siste lag, etter Cera F pulver som er børstet vekk fra sålen. HVC Warm fordels jevnt utover sålen med filtapplikatoren som sitter på flasken, deretter kreves det ingen etterbehandling. Veil pris 1 699,-

8: SWIX HVC WARM NYHET! Swix Sport har i mer enn 60 år vært leverandør av skismøring i toppklasse til verdens beste langrennsløpere og alpinister. Swix introduserer nå HVC Warm, en ny flytende topping som kombinerer dagens mest avanserte råmaterialer og teknologi, i et banebrytende nytt racing produkt. HVC Warm skal brukes som siste lag når man smører for renn på toppnivå. Swix anbefaler å

9: SWIX TRIAC CARBON COMPOSITE skistav Denne superstaven fra Swix er basert på markedets mest avanserte materialer og teknologi. Trekantkrysseksjonen har gitt det stiveste og sterkeste røret som finnes. Når kun det beste er godt nok, går man ikke på akkord med kvaliteten! Under verdensmesterskapet i Oslo ble 70% av alle gullmedaljene vunnet på Swix Triac®! Veil pris 2 999,-

10: FISHER CARBON SK PLUS STIFF NIS HOLE Skøyteskiene med hull i tuppen har raskt blitt den klart mestvinnende skøyteskien. Både i kombinert, langrenn og skiskyting. Vektreduksjonen gjør at skienes svingvekt blir ytterligere redusert og løperen kan starte et nytt fraskyv tidligere. Skikonstruksjonen gjør skiene retningsstabile, samtidig som at flytegenskapene er ivaretatt. Veil pris 5 999,-

OM OPPDAL / 01-2013

35


6

2

1

3

5

4

KORTREIST HÅNDVERK

1: FJELLROSA VOTTER

3: FIONA-RING

er laget av strikkedama Bente Sande, produsert

Sydama Synnøve Stensheim har latt seg

Fiona Nyvold har vært sølvsmed i Oppdals

fremfor en knitrende vedovn på kveldstid.

inspirere av gamle stofftrykkblokker fra Oppdal.

siden 1995. Hun lar seg inspirere av naturen

Finnes i str. 2-5 mnd. og 6-10 mnd. Selges kun

Fjellrosa leverer en mengde ulike produkter, alt

og mennesket, og lar smykkene få sin egen

hos Onkel Pudder.

fra mobilposer til brude-kjoler. Fjellrosa leverer

historie. Fåes kjøpt på Vetltorget.

Pris:

gammelt håndverk i ny drakt. De burgunderrøde

Pris:

1 200,-

250,-

6: fantståkkå

vottene er av fløyel fôret med ull. Se facebook.com/fjellrosa

4: Kjøttpinner

Dette er en gammel og tradisjonstro lystestake

Pris:

På snekkerverkstedet til Egil Moen produseres

som strekker seg helt tilbake til fanten sin tid i

stilfullt håndverk. Kjøttpinner når du skal

Norge. Frank Smed er ikke like gammel, men

skjære opp steken, er både nyttig og morsomt.

er en svært erfaren og dyktig smed som tryller

Selges hos Husfliden Oppdal.

frem det utroligste fra sin smie. Lysestaken fåes

Pris:

kjøpt hos Frank Smed eller Husfliden Oppdal.

400,-

2: KARJOL DESIGN Svensk smykkekunst laget i et eldhus på Lønset. Barbara Krajnik er en kreativ stockholmer som flyttet til Oppdal for å pynte opp bygdefolket. Armbåndet selges hos Vetltorget eller se epla.no. Pris:

290,-

36

199,-

5: BENTEBENT BABYLUER Hva kan være bedre til babyen med en hjemmestrikket lue i alpakkaull? De søte luene

OM OPPDAL / 01-2013

Pris: 450,-


Takk Gud vil noen si. Vi kan alle være enige at mer flaks med fjell og bakker, snø og vær skal en lete lenge etter. Genialt. Det var en glimrende idé å åpne skiheis i 1953. Oppdal Skiheiser har jubileum, -vi gratulerer!

OM OPPDAL / 01-2013

37


3

1

4

2

5

1: Fridtjof Hågensli tester nyheisen i desember 1952. 2: Hovdenheisen ble fort populær og allerede i 1953 ble det solgt 14.500 enkeltturer. 3: Høsten 1952 starter arbeidet med Hovdenheisen. 4: Åpning av pomaliften i 1976. Kronprinsparet Sonja og Harald kaster glans over den nye, moderne heisen i Vangslia. 5: Stor stemning i sentrum under Kandahar-rennet

1936:

Frøken Juul, bestyrer ved Opdal Turisthotel lanserer ideen om å bygge taubane for å kunne frakte turister til toppen av Skjørstadhovden.

38

OM OPPDAL / 01-2013

1948:

NM-alpint arrangeres for første gang i Oppdal. Ny utforløype i Vangslia og ny utforløype i Hovden er ryddet for anledningen.

1950-1951:

Skiheisplanene videreutvikles av Turistkomiteen. Skiheisen skal starte mellom Bjerke- og Bjørndalsgårdene til toppen av Skjørstadhovden. Prosjektet antas å koste 250.000 kr. På sommeren skal stoler påmonteres taubanen.

1951:

Erik Schønheyder overtar som bestyrer ved Opdal Turisthotel etter Frøken Juul. Han blir en viktig brikke i gjennomføringen av heisprosjektet og finansiering av dette.


6

7 i 1954. 6: Bjarne Strand i løypa. Han vant utfor i alpint i 1966 og i slalåm i 1968. Deltakelse i vinter-OL samme år i Grenoble, endte med 17. plass i utfor, 22. plass i slalåm og 29. plass i storslalåm. 7: Arnt Erik Dale, Erik Håker, Odd Sørli og Odd Aune kaster glans over verdenscuprennet i Vangslia 1984.

1952:

A/L Oppdal Skiheis stiftes 14.august med Erik Schønheyder som formann. Arbeidet med å sette opp den 1580 meter lange skiheisen starter. Heisen er ferdigbygd 2. juledag.

1953:

Offisiell åpning av skiheisen 8.februar ved Hjalmar ”Hjallis” Andersen. Tilbudet er populært, det selges 14.500 enkeltturer i løpet av denne sesongen.

1954:

Holmenkollen Kandahar arrangeres. Sepp Kober starter skiskole sammen med Odd Aune som assistent.

1955:

Markedsføring av Oppdal som ”Norges alpeby” tar til i siste halvdel av 50-tallet. Bygda får god omtale og blir en viktig grunnlegger for skiturisme i Skandinavia. Holmenkollen Kandahar arrangeres også dette året. 35.000 enkeltturer selges med skiheisen. I tillegg kommer 4500 sommerturer på stolheisen.

OM OPPDAL / 01-2013

39


Foto: Martin I. Dalen

Erik og Valdis Schønheyder. De startet det hele.

1961:

1958:

Sportskafeen Trolløyet åpner i Hovden like før påske. Leietaker Ragna Løvseth arrangerer flere dansetilstelninger og sommertrafikken tredobles.

40

OM OPPDAL / 01-2013

Hovden får lysløype. For første gang i historien har NRK TV innslag om Oppdal. 3. desember vises reportasjen som handler om alpinister som trener i Oppdal.

1963:

Oppdal Skiheis har rekordomsetning og selger billetter for 70.000 kr. Alpin-NM arrangeres. Kirsten ”Lola” Aune tar gull i utfor. Håkon Mjøen tar bronse i slalåm.

1966:

Det er slutt på å tråkke seg opp utforløypa i Vangslia. Oppdal Skiheis kan åpne den nye heisen 12.februar.


Foto: Martin I. Dalen Knut Dørum. Trofast i Oppdal Skiheiser i 34 år.

1967:

Håkon Mjøen tar førsteplassen i slalåm, utfor og kombinasjonen i Holmenkollen Kandahar som arrangeres på Oppdal.

1969:

Sju personer omkommer i en svært tragisk skredulykke. Et 200 meter langt og 80 meter bredt skred går i Skærbekkdalen 8. mars.

1970:

Oppdals første tråkkemaskin settes i drift 1.januar. NM i alpint arrangeres.

1972:

Oppdal Skiheis planlegger ny skiheis i Hovden.

1976:

Pomaliften i Vangslia åpnes.

OM OPPDAL / 01-2013

41


Erik Håker Født 4. mars 1952 i Oppdal Klubb Oppdal IL Tar Nordens første v-cupseier i alpint i Val d’Isere i 1971 5 v-cupseire 11 NM-gull

- Hva er ditt beste skiminne fra Oppdal? -Jeg glemmer ikke de gangene Bjarne Strand, Håkon Mjøen og Lola Aune kom hjem til Oppdal fra den store verden, sånn på midten av sekstitallet. Stadig vekk hadde de med noe nytt, oppsiktsvekkende utstyr som hjelmer og sko med spenner. Vi ungene trente i lysløypa i Hovden, og det var stort for en ung Håker både å kikke på utstyret og skikjøringa til de lokale heltene. Særlig den gangen Bjarne kom med Marker-bindingen; to små trekantklosser som skulle holde skoen fast på skiene. Vi som hadde kjørt med Kandahar-binding med tåfeste og langreimer, kunne ikke forstå at det der kunne holde. Det har jo vist seg å fungere bra i ettertid.

Foto: Martin I. Dalen.

1978:

Den 1600 meter lange heisen i Vangslia åpnes 18. mars.

1980:

Flere heiser i Vangslia åpner; barneheis og toppheis.

42

OM OPPDAL / 01-2013

1981:

Reguleringsplan for Vanglia-Gardåa offentliggjøres. Planen skisserer blant annet 18 heiser. Åpner dermed for heisutbygging i Stølen.

1984:

Oppdal arrangerer for første gang verdenscuprenn i alpint. Pirmin Zurbriggen vinner super-G.

1986:

28. januar åpner Oppdal Stølen Skisenter. 22. oktober lager Oppdals første snøkanoner kunstsnø i Stølen.


Foto: Martin I. Dalen.

- Hvilken skiopplevelse husker du aller best fra Oppdal?

Odd Sørli Født: 29. november 1954 Klubb Oppdal IL Landslaget 1971 8 NM-gull 6. pl VM 1982

1987:

Oppdal Alpinsenter får konsesjon for drift av stolheis og to skitrekk i Hovden.

- Nå har jeg brukt anlegget i over femti år, og det blir det vanskelig å trekke fram én bra opplevelse. Men det jeg husker best er at vi ungene dro rett fra skolen og opp i Hovden. Det var det som var lekeplassen vår. Vi kjørte i djupsnøen, hoppet, tok salto, ja treningen var en lek som ga bred skiferdighet. Husk, under sesongen 1973-74 var det nesten kun oppdalinger på alpinlandslaget. Det unike miljøet vi hadde på Oppdal, med Odd Aune som primus motor, betydde mest for meg og min karriere.

1988:

Ådalen, Fjellheisen i Stølen og Solheisen i Vangslia åpnes. Oppdal Skiheis selger heisanlegget i Hovden til Oppdal Alpinsenter. Oppdal arrangerer igjen verdenscup, Alberto Tomba vinner slalåmrennet.

1989:

Åpning av Hovden-Expressen. Nærmere 50 millioner er brukt på den nye heisen, som har stoler på vinteren og gondoler på sommeren. Heisen blir dermed den første i Norge med påmonterte gondoler.

1991:

Rudolf Nierlich vinner verdenscuprennet i slalåm som arrangeres.

OM OPPDAL / 01-2013

43


På t-kroken opp Vangslia: Kronprins Harald: Røker De? Lola: Nei takk. Jeg bare drikker. Kronprins Harald: Haha. Jeg gjør begge deler.

1

Foto: Martin I. Dalen

2

Foto: Martin I. Dalen

Tilfeldigvis hadde Lola og Håkon samme minne… - 60 år med mange skidager, hvilken var den beste? - I 1976 arrangerte Snøhetta IL NM i langrenn. I den forbindelse var det daværende kronprinsparet Harald og Sonja på besøk i Oppdal. Jeg og Lola fikk æren av å vise kronprinsparet rundt i Oppdal skisenter i fantastisk vær. Det var stor optimisme i heisanlegget på den tiden, med blant annet åpningen av den nye pomaliften i Vangslia. Vi fikk den stolte oppgave å guide kronprinsparet rundt i et moderne skianlegg. De var flotte og folkelige, og Sonja som er en tidligere habil alpinist imponerte på ski, forteller Håkon.

1992:

Oppdal Alpinsenter går med store underskudd og blir kjøpt opp av Oppdal Kommune, som samtidig kjøper opp Oppdal Stølen Skisenter.

44

OM OPPDAL / 01-2013

1993:

Oppdal arrangerer nok en gang verdenscup i alpint. Kjetil André Aamodt vinner storslalåm.

– Vi testet de royale i løssnøen også, der fall ble møtt med et smil. Mot slutten av dagen hadde vi vel alle vært nedpå en tur, selv om jeg mistenker at Håkon la inn et fall med vilje. Etter endt dag på ski ble jeg oppringt av kronprinsparets adjutant med beskjed om at de hadde lagt igjen et brev med autografer. Kronprinsparet var veldig fornøyde med en opplevelsesrik dag i Oppdal skisenter, og for meg ble det en uforglemmelig dag, påpeker Lola.

1998:

NM i alpint arrangeres.

1999:

Norlandia kjøper seg inn i Oppdal Destinasjonsutvikling, og får dermed kontroll over heisen i Ådalen, Hovden og Stølen.


3

NM 2004, Hovden. Foto: Ludvig Killingberg.

1: Håkon Mjøen Født 5. november 1944 Klubb Oppdal IL Kom på alpinlandslaget i 1963 Nr. 1 i slalåm, utfor og kombinasjon i Holmenkollen Kandahar 1967 (datidens V-cup). Nr. 1 i slalåm prøve-OL 1967 8 NM-gull Skiforbundets gullmedalje/ærespris 2: Kirsten ”Lola” Aune Født 19. april 1945 Klubb Oppdal IL 4 NM-gull Kom på alpinlandslaget i 1964 Var i 1.-pulje i alle 3 grener i FIS Oppdals alpindiva

- Hvilken skiopplevelse fra Oppdal husker du best? - Verdenscupseieren i storslalåm 1993 i Stølen var faktisk den største tidsmarginen jeg noen gang vant med. Mitt livs beste løp kanskje? Likevel er nok verdenscuprennet i 1988 den største opplevelsen min fra Oppdal. Det var nemlig debutrennet mitt i verdenscupen, jeg var seksten år gammel og veldig stolt. Det var stort å komme inn i starthuset og se selveste Alberto Tomba stå der, han var jo stjerna. Jeg husker jeg stusset på at han så mindre ut enn jeg trodde, men det har jeg fått høre selv også. Vi ser visst større ut enn vi faktisk er, på TV. Selve rennet gikk ikke så bra, det ble nest sisteplass på meg. Men jeg var da i alle fall i gang. I påska reiser jeg og familien oppover til Oppdal, for å besøke en kompis. Vi har bestilt masse snø!

3: Kjetil André Aamodt Født 2. september 1971 Klubb Nordstrand IF 21 v-cupseire 4 OL-gull, 2 OL-sølv, 2 OL-bronse 5 VM-gull, 4 VM-sølv, 3 VM-bronse 22 NM-gull

2003:

Norlandia selger heisene til investor Lars Wenaas.

2005:

Jibbearrangementet Megapark arrangeres for første gang i Oppdal.

2008:

Oppdal Booking gjennom Johan Schønheyder, kjøper tilbake skiheisene fra Wenaas. Dermed blir alle heisene styrt av samme driver.

2009:

NM i alpint arrangeres.

OM OPPDAL / 01-2013

45


Foto: Ove Karlsvik, Opdalingen

Aksel Lund Svindal Født 26. desember 1982 Klubb Nero Alpin 4 år ved Oppdal Skigymnas 19 verdenscupseire Vunnet den totale verdenscupen 2 ganger, leder årets cup. OL-gull, sølv og bronse 4 VM-gull, 1 sølv, 1 bronse. 14 NM-gull

2011:

Fartsdisiplinene i NM i alpint avholdes i Oppdal, øvrige disipliner i Trysil. Lars Wenaas er tilbake i Oppdal og kjøper opp heisene fra Oppdal Booking. Kunstsnøanleggene forbedres.

46

OM OPPDAL / 01-2013

2012:

- Hvilken skiopplevelse fra Oppdal husker du best? -Jeg har mange gode minner fra Oppdal. Men jeg husker godt det året jeg kom til bygda som førsteklassing på videregående. Stølen åpnet først den sesongen, og hele høsten hørte jeg snakk om hvor bratt det var i Hovden, og hvor ”voksen” storslalåmen der var. Da Hovden endelig åpnet, hadde vi trening med full lengde storslalåm første dag. Kongeforhold, kongebakke og kongetrening! Det var en veldig bra følelse å mestre Hovden på første forsøk etter å ha hørt om ”Voksenland” hele høsten. Han ser fram til NM Alpint i mars der alle grenene skal kjøres i Hovden. Jeg glemmer heller aldri januar i 2000. Den berømte nordvesten slo til for fullt, og kombinert med litt vind hver kveld og natt fikk vi ukjørt pudder nesten hver dag, tur etter tur. Igjen er det Hovden som skiller seg ut. Kanskje verdens mest effektive pudderområde?

Trolløyet rives. Det lages rekordstore mengder med kunstsnø.

2013:

Gaute Silseth Invitational arrangeres for første gang. NM Alpint arrangeres i alle grener.

Kilder: Lars Gisnås - Hundre år i Oppdal


Distriktets største treningssenter Tid

Mandag

Tirsdag

Onsdag

0645

0800

Torsdag

Fredag

Søndag

Yoga 45

Spinn 45

(0700) Spinn 40

0815

Styrkesirkel 60

• Hyttekort til 200,- per mnd for 1000 Mor og Barn 50 Mensendieck 50 TRX 30 hytte”oppdalinger” 1100 Hjertetrim 45 0845

Spinn/styrke 70

Powerstep 45

1500

Ungdomsstyrke

1615

Tabata 60

1700

MRL 55

Catslide 30

Corebar 55

Turnus

Sh`bam 45

1730

Catslide 30

Foamroller 30

1800

Spinn 60

TRX 60

Spinn 60

Spinn 60

1800

MRL 55

Zumba 55

Step/MRL 60

TRX 60

1900

KB 60

Corebar 55

KB 60

Powerstep 45

1915

Yoga 60

Pilates 60

Turnus

• Stor og luftig frivektsavdeling/apparatsal/ • NY tøye- mage/rygg avdeling Punch 60 • 3 gruppetrenings saler

O P P D A L – A U N A S E N T E R E T – T L F. 7 2 4 2 1 6 3 7

OM OPPDAL / 01-2013

20121223_v3 1

47 02.01.13 21:20


1

2

3 4

5

6 RÆCERFORT:

1: GOggles dame Oakley Elevate Pris 1 399,2: Hjelm HERRE Poc Fornix. Hjelm med meget god passform og som ser bra ut. Pris 1 395,3: Hjelm Dame Lett og kledelig hjelm fra Cèbè. Pris 1 099,4: Goggles HERRE Poc Cornea

Pris 1 695,-

48

OM OPPDAL / 01-2013

5: V-WERKS RTM HERRESKI Basert på supersuksessen RTM 84. Dette er en lettere, raskere og mer presis ski, og er perfekt for de kresne løperne som vil ha en ski som takler alle forhold i og rundt preparerte bakker. Full, lav rocker gjør at man kan variere svingene helt uanstrengt, og den flyter silkemykt oppå alle ujevnheter. Konstruert med full ekstra lett trekjerne, karbon, aramid og doble titanalplater. iPT Wideride V-Werks binding sørger for perfekt kraftoverføring. Pris 12 995,6: Nukka Dameski Nukka betyr lillesøster, og er jenteversjonen av Qanik. Dette er en fin ski for de som ønsker å

begynne å gå turer i fjellet, samtidig er den stabil og godt innsvingt slik at den egner seg i preppet bakke. Skien har cap, full trekjerne og rocker i tuppen for bedre flyt. Pris 3 499,7: Demon 100 Herre sko Supersporty og komfortabel støvel til herre. 100 mm lest og 100 flex gir fantastisk kontroll og presisjon. Pris 3 995,8: Cochise W90 Allmountain/Frikjøringsstøvel med gå-funksjon til dame. Dette er en sporty støvel til de som kjører mye og samtidig vil ha mulighet til å gå litt.


9 7

12

11

7

10 8

100mm lest, alpin innerstøvel og alpin såle, som kan byttes ut til gummisåle med Tech-feste. 90 fleks. Lest 100mm. Pris 2 995,9: Hestra claude de ski Klassisk skihanske i retro design. Pris 1 099,10: Hestra Anja Pärson Pro Model Hestra er kjent for sin kvalitet og gode passform, dette er en hanske som bare blir bedre og bedre ved bruk. Pris 1 099,-

11: Leki Peak Vario s. Lettvekts teleskopstav med Leki`s Trigger S system for enkelt å ta staven på og av. Toppdel i aluminium og underdel i carbon. Pris 999,12: LEKI CARBON 145 En superlett, sterk og stiv carbonstav med Trigger S håndtak. Pris 1 095,-

Randopakke til dame/herre Inkl. Völkl Nukka/Qanik, Marker F10 Tour, Cochise W90 Völkl feller Pakkepris 8 995,FELLER Ferdig tilpassede feller som man enkelt fester i hullet i tuppen på skien inngår i denne randopakken. Verdi 1 499,- (inngår i pakken) Marker F10 Tour Marker F10 Tour er den letteste bindingen til Marker. Her er vekten skviset til et minimum, 855g/binding(S). DIN 3-10 Verdi 3 499,- (inngår i pakken)

OM OPPDAL / 01-2013

49


HYSJ!

-Ikke si det til noen! Eirik Finseth tøffer seg i Pezrenna. Foto: Tore Meirik.

50

OM OPPDAL / 01-2013


Om

ører

sl

l av

Oppda

ik

:E ir

Fi hs

ns et

OM OPPDAL / 01-2013

51

:

ps

ti

in gs

fr ikjør

SECret stuff


tekst TRYGVE SANDE

FOTO: TORE MEIRik

Vi vet det finnes frikjøringsmuligheter i Oppdal du ikke kjenner. Vi har fått en av landets beste og mest profilerte skikjører til å avsløre sine hemmeligheter. Tror vi. Eller?

Erik Finseth gikk med på å dele noen hemmeligheter. Foto: Martin I. Dalen

E

irik Finseth (30) har figurert i internasjonale skimagasin og vært med på store filmproduksjoner. Men det er i Oppdal det hele startet for skigeniet. Eirik er oppvokst et steinkast fra skiheisen, og utforsket snøen utenfor løypa lenge før han begynte på barneskolen. Han kjenner området bedre enn sine egne bukselommer, og vet hvilke steder du må sjekke før afterski. - Hvordan begynner en god frikjøringsdag på Oppdal? Med en kaffe! Ellers har jeg en spesiell forkjærlighet for Hovden. Fra sentrum kan du faktisk tusle opp dit uten å være avhengig av bil. Det er det naturlige utgangspunktet, lite kø og stolheis. Og kanskje den beste heisbaserte frikjøringa i Norge. Heiskaren der, Lars Vognild, jobber alltid maksimalt for å få heisen i gang etter store snøfall. - Hvor drar du? Den gamle Bjerkeløypa i Hovden preppes ikke lengre, og byr på super løssnøkjøring rett etter snøfall. Jeg liker å starte med det som ikke er så eksponert og seriøst, og nærme meg litt forsiktig. Ellers er det mye spenstig småkjøring som er fin rett under heisen. Vestsida er bratt skogskjøring, og selv om den også krever gode skiferdigheter, kan den kjøres uansett vær og sikt. Og du ramler bestandig ned på transportløypa under, som mater tilbake til heisen. Selv om det kan være stor skredfare her også, er det mindre seriøst enn i Paradis, og man får en god

52

OM OPPDAL / 01-2013

indikasjon på snøstabiliteten før man eventuelt beveger seg over dit. Paradis er for de viderekommende. Her kommer du over tregrensa, og du har klipper og bratt helning. Det krever erfaring, kunnskap og forsiktighet. Dette er en liten smak av skikkelig storfjellskjøring. Skogen nedenfor er glissen og fin å kjøre på ski i, men vær oppmerksom på at det er en grunn til at den er det, nemlig hyppige skred som feier nedover skogen. Det er lurt å nærme seg dette området gradvis, og starte ute på Paradisryggen mot Stølen og jobbe seg innover. Den delen som ligger nærmest heisen, vest for klippebåndet, kalles ofte Nirvana. Når Hovden er blitt oppkjørt, trekker folk til Ådalen. Du ser over på frikjøringa i Ådalen fra toppen av Hovden, og har god kontroll på forholdene. Enkelte luringer vil selvfølgelig dra rett over i Ådalen fra morgenen av, det behøver heller ikke å være så dumt. Her kan du finne den gode feelingen med store svinger i Studenthenget på østsida, eller tøffe deg i vestsida, som har mange muligheter og sporvalg, og steiner og klipper som byr på muligheter til å vise seg fram. Men ikke glem at alt er synlig fra heisen. Det er små marginer mellom å sikre seg en date på afterski, og gjøre seg til latter for hele kompisgjengen. Rennene ned i Skarbekkdalen samler opp bra med snø, de er bratte og artige. Det betyr selvsagt at de også kan være farlige. Ikke bare ferdighetsnivået, men også vurderingsevne


Illustrasjon: Maybritt Blikken

Å kjøre utenfor preparete bakker kan være farlig. Her er Eiriks tips for å gjøre det litt tryggere:

og selvinnsikt bør være i orden. Den nederste, Pezrenna, er kanskje den artigste. Men å kjøre denne uten stans krever ferdigheter. Mange har gått på en smell her. Andre steder som er bra? Vangslia har også gode frikjøringsmuligheter, men her er det vanligvis mer folksomt. Både parkering og heiskø kan by på litt stress. Selv liker jeg å kjøre over hit fra Hovden. Og her har jeg et hemmelig tips. På tur over kan du bikke ned mot Skjørdøla før transportløypa krysser bekkdalen. Men pass på, det må være såpass ut i sesongen at bekken er islagt og nedsnødd. Vestsida i Vangslia er kjempefin og åpen. Super cruising, oversiktlig og samtidig mindre rasutsatt og eksponert. Bortsett fra enkelte korte brattheng, som en bør være observant på. En favoritt for å kunne kjøre super-g-svinger. Uansett hvor langt ut vest du drar, kommer du alltid ned på langrennsløypa hvor du relativt fort kan stake tilbake til Håker-ekspressen. Men pass på, fra Skarsheimsbekkdalen og videre vestover er det brattere og mer skredutsatt. Det er bare for de som vet hva de driver med. Henget over Solheisen, kalt Solhenget, er også fin cruising, og her blåser det inn snø selv på ganske små snøfall, og gir ofte gode forhold. Vil du ha litt ekstra lengde kan du

Bruk hodet! Litt kritisk vurderingssans skader ikke. Dette er regel nummer én. Hvis du er usikker; ikke kjør! Da er du fortsatt i live en annen dag når forholdene er tryggere. Mange som kjører løssnø på Oppdal er gamle rever med høyt kompetansenivå. At det er satt førstespor vil ikke si at det er trygt å kjøre et sted. Du må ta dine egne vurderinger. Se på skredvarselflaggene i bunn av heisen, og spør deg gjerne fram hos skipatrulje og lokale. Skal du kjøre frikjøring er skredsøker og sekk med søkestang og spade obligatorisk. Og det hjelper heller ikke å ha det hvis du ikke har øvd. Ja, nettopp, du må øve mer! Ta skredkurs! Den kunnskapen kommer du til å ha glede av i mange flere år enn de nye skia du mener du trenger. Og husk: Det er tøffere å kunne kjøre nye linjer neste dag, enn på død og liv skulle sette førstesporet! Bokstavelig talt.

OM OPPDAL / 01-2013

53


Eirik dropper storklippa i Ådalen godt synlig fra heisen - her er marginene mellom suksess og fiasko små! Foto: Tore Meirik.

både gå opp på Vangshøa og få ekstra cruisesvinger, eller du kan forlenge åket med å bikke deg ned i bekkdalen rett øst for Solheistraseén. Det gir et veldig bratt skogkledt heng, med fine glenner. Husk at her er det brå overgang i bunn, mang en god skiløper har lagt ut utstyret for hagesalg etter å glemt dette. (Såkalt «yardsale», når en går på trynet så en mister store deler av utstyret utover et større område. Journ.anm.) - Er det flere steder vi bør vite om? Stølen er ikke kjent for løssnøkjøring, men har faktisk ukjente muligheter. Skogskjøringa, spesielt vest for heisen er slett ikke dum, og får tidlig såle. Dessuten er Stølen som regel åpen uansett vær. Værutsatt kan derimot Fjellheisen i Stølen være, men det er her det blir først såle for å kjøre off-piste i dårlige snøsesonger. Rennene på østsiden av Garådalen byr på korte, men interessante åk. Her finnes kupert skogskjøring med mulighet for hopp og andre artigheter nedover bekkdalen til bunnen av den. Mest

54

OM OPPDAL / 01-2013

Disclaimer:

Stedene og tipsene til hvor du skal kjøre som står beskrevet her, og all annen kjøring utenfor preparerte og sikrede løyper er potensielt farlig. Skred tar liv. Velger du å kjøre utenfor preparerte løyper er du på egen hånd, og kan ikke regne med hjelp fra hverken skipatrulje eller andre. All lagdelt snø som er brattere enn 30 grader bør ansees som skredfarlig Hverken Eirik Finseth, Om Oppdal eller journalisten er ansvarlig dersom du følger tipsene i denne artikkelen.

interessant med utgangspunkt i Stølen er en superklassiker. Hit kommer man ved å stake seg rett østover fra toppen av Fjellheisen. Da kommer en til Kinnpikløypa. Et stort, åpent område med storfjellskjøring og mange linjevalg som går over i en gammel uthugd trasé laget for utfor i sin tid. Den ender opp langt øst på Gamle Kongevei. Her er der taxi tilbake som gjelder, og taxinæringa i Oppdal skal være godt kjent med henteplassen. - Har du noen siste hemmeligheter? Selvfølgelig, men dem får du ikke! Nå får folk finne ut resten selv.


ZIPLINE, VILLMARKSLEIR, TVEKAMP, RAFTING, JUVING

Store opplevelser 20-책rs erfaring

for individuelle, grupper, bedrifter, lag og foreninger opplevoppdal.no

OM OPPDAL / 01-2013

55


Foto: Vegard Breie. Skikjører: Åsmund Magnetuen Thoresen. Location: Hochjoch, Østerrike. Foto: Vegard Breie.

56

OM OPPDAL / 01-2013


Idunn Helland mistet storebroren i snøskred. Erik Dale trodde han skulle dø under snøen. Tindevegleder Tor Olav Naalsund mener at å vurdere skredfaren handler om mønstergjenkjenning av snø. Redningsmann Haakon Nordseth vet at skal du overleve et snøskred bør du blir gravd opp innen et kvarter.

:113 OM OPPDAL / 01-2013

57


Hun mistet sin storebror i snøskred. Noen år senere opplevde hun selv de enorme kreftene på kroppen. Idunn Helland klarte likevel å bli glad i fjellet igjen.

All grunn til at Idunn Helland smiler. Hun er i sitt rette element på toppen av Storhornet.

58

OM OPPDAL / 01-2013


tekst: Margrete V. blokhus

- Jeg mistet min bestevenn. Det var så vondt. Døden er endelig, det eneste jeg hadde lyst til var å ta opp telefonen å ringe Amund. Jeg var sint på snøen som kom den vinteren, orket ikke forholde meg til fjellet. Samtidig visste jeg at jeg ikke ville gi slipp på den gleden naturen gir meg. Jeg måtte ta en pause. Kald natt Idunn (35) setter seg ned ved kjøkkenbordet. Solstrålene titter skrått inn på de grå vinduene, de er beskjedne i januar, de kaster mer skygger enn lys. - Jeg har to brødre, Amund og Hallvard. Amund lever med oss, selv om han er borte, konstaterer Idunn. Mor og far Helland fikk unger som ble over gjennomsnittet glad i naturen. Kommer ikke Idunn seg ut i løpet av noen dager, har hun lett for å bli det hun kaller ”innesur”. Hun er avhengig av å føle vær og vind på kroppen. For Amund (24) og kameraten Eilev Sulheim (21) var det ikke nok å bare komme seg ut, de hadde en drøm om å komme seg til topps. De ville bestige den høyeste fjelltoppen i SentralKina; Gongga Shan som rager 7556 meter over havet. Et krevende fjell som krever mye trening i forkant. 3.januar i 2001 la de to innover Leirdalen i Jotunheimen for å klatre isen i Dumfossen. Vinteren hadde så langt vært kald og preget av lite nedbør. Kraftig vind hadde samlet snøen som hadde lagt seg i ei leside ved innsteget av fossen. De erfarne klatrerne er ikke langt fra fossen da de tråkker på et svakt lag i snøen som fjernutløser snømassene høyere opp i sida. De rekker ikke tenke på å flykte fra naturkreftene. Snømassene begraver dem, hardt, brutalt og kaldt. - Far kom opp på rommet mitt og fortalte at Amund ikke hadde kommet hjem fra den planlagte turen. Han sa at denne gangen trodde han det var alvor, forteller Idunn. Hun legger armene i kors, lener seg bakover på kjøkkenstolen, maner frem igjen bilder fra den vonde natta. - Leteaksjon var igangsatt, men de ville ikke ha pårørende i området. Vi dro til Eilevs foreldre for å vente. Jeg snakket med jevne mellomrom i telefon med en som var oppe i skredområdet, han informerte meg om alt som skjedde. Natta var kald og svart, jeg gikk ustanselig rundt og rundt ute på gårdsplassen, ventet på beskjed. Frøs. Håpet. Ønsket at Amund skulle komme hjem. Kroppen min

Amund Helland var en svært dyktig fjellklatrer. I 2001 døde han i et snøskred.

«-Jeg gikk ustanselig rundt og rundt ute på gårdsplassen, ventet på beskjed. Frøs. Håpet. Ønsket at Amund skulle komme hjem.» Idunn Helland

reagerte voldsomt fysisk, vannet jeg drakk kom rett ut igjen, magen klarte ikke holde på noe. Litt over midnatt kommer første konkrete beskjed. Eilev er funnet omkommet. Letingen fortsatte. Det blir vanskelig å holde håpet oppe. Omtrent 17 timer etter at skredet gikk finner letemannskapene Amund. - Han ble funnet med ei stor luftlomme fremfor ansiktet og det var tegn på at han hadde vært i live en god stund. Derfor ble det startet forsøk på gjenoppliving. Amund fraktes ut av området og ned på Lom Sjukeheim, hvor vi i familien fikk være tilstede. Det var godt å få være der, uvissheten var borte, sier Idunn. Da storebroren ble fløyet videre til Regionsykehuset i Trondheim skjønte familien hvilken vei dette gikk. På sykehuset blir Amund konstatert død. Lengsel Idunn trekker pusten, tenker seg om. Hun snakker om storebroren sin på en verdig og svært rørende måte. Tapet av Amund var uvirkelig, ufattelig og grenseløst tungt. Dagene og ukene etter ulykken er vanskelig å huske og å sette ord på. - Jeg gikk i en døs. Stua hjemme var som et blomsterhav. Gode venner vi delte sorgen med. Men jeg husker også de som gjemte seg bak reolene på butikken. Som var redde for hva de skulle si til oss. Jeg kan ikke klandre dem, det er vanskelig å vite hva en skal si til folk i slike situasjoner. Tanken om at Amund kjempet for livet under snøen, mens jeg satt på kafé og drakk kakao. Det var ei tung tid. Idunn har dratt stolen mot den knitrende vedovnen. Hun har nyvasket hår, vært ute på en joggetur i morges. Fått frisk luft inn i lungene. - Etter at Amund var borte orket jeg ikke å forholde meg til fjellet, snøen og tanken om å skulle

OM OPPDAL / 01-2013

59


Idunn Helland tar gjerne med seg døtrene ut. Mari (2 år) koser seg i bæremeisen, mens Sigrid (1 år) henger med godt i front.

dra på tur. Det var nok å komme seg gjennom dagene. Jeg måtte bli vant til at han var borte. Brukte vennene mine og Amunds, vi var sammen om sorgen. Vi pratet mye. Som aktiv i Jotunheimen Fjellsportsklubb hadde Amund en bred omgangskrets, derfor var vi mange som kunne hjelpe hverandre gjennom tapet av ham, forteller Idunn. En kameratgjeng valgte å realisere drømmen om Gongga Shan. Den planlagte ekspedisjonen ble gjennomført i 2003 til minne om Amund og Eilev. Terje Kleiven deltok på turen og valgte senere å skrive ned historien om ekspedisjonen. Resultatet ble boka ”Draumen om Gongga Shan”. Både ekspedisjonen og boka var noe familien til Amund og Eilev satte stor pris på. For Idunn ble det viktig å vite alle detaljene rundt ulykken, hva som gjør et område skredfarlig og hva som skjer med menneskekroppen når den begraves av snø. Fakta hun brukte til å kunne gå videre og til å gjenopprette tilliten overfor naturen igjen. - Jeg kjente at jeg ikke ville gi slipp på lidenskapen min til fjellet. Likevel måtte jeg gå utallige runder med meg selv for å finne grensene mine. Selv om det å være ute i naturen gir meg så mye, hvordan skulle jeg kunne stole på den? Skulle jeg i det hele tatt stå på ski i et terreng hvor det kunne være en potensiell fare for skred, eller var det best jeg holdt meg unna? Jeg ga meg selv god tid til å bli fortrolig i fjellet igjen. Innrømmelser Så rammer det henne selv i 2007. Nå bosatt på Beitostølen har hun og ei venninne gjennom vinteren sett seg ut ei side ned fra Synshorn på Valdresflye. De har ventet på de perfekte snøforholdene og legger avgårde en ettermiddag utpå vårparten. - Det var ingen lang tur, derfor tok vi ikke med oss mer utstyr enn ei drikkeflaske og lue i sekken. Vi skulle bare gå opp for å kjøre ned igjen. Da vi kom på toppen foretok vi vurderinger og

60

OM OPPDAL / 01-2013

bestemte oss for linja vi skulle kjøre. Jeg skulle kjøre først, for så å vente på venninna mi nede på ei mindre flate, forklarer Idunn. Da de traverserte ut øverst i fjellsida hadde små snøballer begynt å rulle nedover fra toppen. Den solpåvirkede snøen sugde til seg stadig mer når den først var begynt å få fart nedover siden. Små snøballer var på kort tid blitt en stor suppe av slush som beveget seg alt for fort. De to venninnene så ikke hva som var i ferd med å skje. - Etter noen svinger kjente jeg at alt bare forsvant under skiene. Bak meg kom store mengder snø i stor fart, skredet tok meg igjen, fanget meg opp, rev av meg skiene. Jeg husker jeg tenkte dette skjer ikke deg Idunn, dette kan ikke mor og far oppleve en gang til. Hun blir kastet over steiner og over to klippebånd. Hun forsøker å holde seg oppreist, men kreftene drar henne under snøen, hun har ingen kontroll på kroppen og situasjonen. Det er et forferdelig syn for venninnen som står igjen på toppen og bivåner Idunns kamp mot snømassene. Plutselig avtar farten i skredet og når Idunn åpner øynene finner hun seg selv stående på kne i snøen. Mørbanket og skjelven. Likevel uskadd. Det gikk bra. - Vi kom oss ut av området og hjem igjen. Vi var redde, men mest sint på oss selv. Vi skulle ha visst bedre, vi hadde ikke en gang tatt med oss hjelm. Vi var utrolig flaue og turte ikke fortelle hendelsen til noen, sier Idunn. Seks år hadde gått siden storebrorens ulykke, nå kom alt nærmere igjen. Var skikjøringen verdt det, var hun kapabel til å ta de riktige vurderingene, hadde hun nok kunnskap til å kunne drive med det hun likte? Det å kjøre bratt på ski. - Jeg tilegnet meg enda mer kunnskap om snøforhold, men ble mer redd og usikker når det gjaldt vurdering av snøforhold. Det er så mange faktorer som spiller inn for å kunne ferdes sikkert i fjellet, så mye man skal vurdere og ta hensyn til.


tindeve dra g- o gleder g ener og gi-d observ irek a tor tør hos at Tor N Ola orges Vass v Na alsund .

Snø er et forutsigbart element. For å ferdes sikkert i snøkledt terreng må vi kunne lese signalene naturen gir oss.

Snøeksperten:

Tilpasset veilvalg I dag bor Idunn på Oppdal og har slått seg til ro i bygda. I Fjellveien vest for sentrum bor hun sammen med Steffen Fjelldal, hvor de har fjell i bakgården som frister med fint frikjøringsterreng. Så mye mer fjell enn det kan det vel ikke bli. Hverdagen preges av travle dager med døtrene Mari (2 år) og Sigrid (1 år) og jobb. Likevel forsøker Idunn og Steffen å alltid ta seg tid til tur. - Når jeg sitter på en fjelltopp føler jeg Amund er med meg. At vi opplever noe sammen, smiler hun. Fjelltoppene har fremdeles stor tiltrekningskraft. Følelsen på toppen beskrives som tveegget. - Jeg gleder meg sånn til å kjøre fine svinger, kjenne skiene jobbe med snøen, frihetsfølelsen og gleden av å mestre naturen. Likevel kan jeg føle meg egoistisk når jeg beveger meg i den type terreng. Jeg har kjent råskapen og styrken til naturkreftene på kroppen og vet hvilke konsekvenser en feilvurdering kan medføre. Det dreier seg ikke lenger bare om meg, jeg har så mye å komme hjem til. Hun kikker ut vinduet og ser utover mot Storhornet. Hun dveler ved ordene, lurer på hvordan hun skal ordlegge seg. - Jeg er litt usikker på utviklingen av folks ferdsel på ski. Dagen etter et stort snøfall er det stor iver etter å komme seg ut for å teste løssnøen. Kjøre vågale linjer de kanskje aldri har kjørt før, men gjør det likevel fordi ”alle” de andre gjør det. Jeg har en følelse av at alt må være størst, først og brattest. Stort press tvinger mange til å bli tøffere enn de egentlig er. Det trengs mye kunnskap og erfaring for å kunne vurdere snøforhold, og jeg er ikke sikker på om det finnes nok av det blant alle som ferdes i fjellet i dag, mener Idunn. Hun har lært fjellet å kjenne etter Amunds ulykke og sin egen. Kreftene i naturen har hun voldsom respekt for. Derfor forteller hun også sin historie. - Jeg ønsker ingen medlidenhet. Jeg håper denne historien bidrar til at folk tenker før de utfordrer seg selv. Kanskje til og med innrømmer at dette er jeg usikker på, jeg tar et annet veivalg som passer mine ferdigheter bedre. Pussig nok gjelder ikke dette bare skikjøring, men også alt annet i livet. Selv om Mari og Sigrid aldri får møte onkel Amund vil de bli kjent med minnene etter han. Hver dag siden ulykken har Idunn tenkt på ham. - Han var min beste venn. Han har lært meg mye og gjør det fremdeles. Jeg føler fortsatt at fjellet gir mer enn det tar.

MØNSTERGJENKJENNING - Et snøskred kommer aldri som lyn fra klar himmel. Signalene for at et område er skredfarlig er som regel åpenbare. Det handler om å kunne lese disse signalene, sier Tor Olav Naalsund. Nordmøringen som er blitt oppdaling, sitter med svært god kunnskap og erfaring når det gjelder snøforhold. Tre ganger i uka rapporterer han til NVE om forholdene i oppdalsfjella gjennom snøskredvarslingen Varsom. no. Han holder skredkurs og guider folk på turer de ellers ikke ville ha gått uten fjellfører. Skredfarlig eller ikke, hvordan vurdere? - Vi må koke det ned til om et område er kompleks eller enkelt. Kompleks terreng har tredimensjonale formasjoner, er mer krevende å ferdes i og dermed vanskeligere å lese. Terreng med færre vinkelendringer og formasjoner er derimot lettere å forstå. Jeg vil ikke kun forholde meg til bratthet, det hele handler om å tilpasse seg terrenget. Man må kunne lese kompleksiteten i området for å kunne kartlegge potensielle farlige situasjoner. Vet man hvor det er farlig, vet man også hvor det er trygt. Hvordan leser man snøen? - Tenk på unger i snø. De første vintrene er snø noe helt nytt for ungene. De må smake på den, kjenne på den. De bygger opp en erfaring av sanser og opplevelser knyttet til snøen, og lærer seg hvordan den oppfører seg. Selv om vi voksne godt vet hva snø er, bør vi ha tilnærming til den slik som ungene. Gå ut i enkelt og snilt terreng når det er skredfarlig og se hva som skjer med snøen. Tråkk hardt på den, hør at snømassene braker og sprekker opp. Vi må øve oss på å lese helheten; terrenget, snø og mennesket. Gjennom erfaring skaffer man seg en mønstergjenkjenning for snø. Under hvilke forhold er skredfaren stor? - Under og umiddelbart rett etter store nedbørsmengder bør man være forsiktig med å ferdes i komplekse områder. Vind er skredets byggmester. Derfor vil vindtransportert snø og store temperatursvingninger også påvirke snøforholdene. Vi må være observante overfor de tydelige signalene som ferske skred, sprekker og lyder i snøen. Erfaring gir oss forståelse av hvordan vær og vind danner ulike snøtyper, og hvordan disse igjen oppfører seg når vi utsetter dem for egen tyngde. Skal man grave frem en profil av snølagene? - Å grave i snøen gir oss lite informasjon om skredfaren. Det som gir oss flere opplysninger er å løfte blikket for å lete etter de tydelige signalene jeg har nevnt tidligere. I forkant av en tur kan man sette seg ned for å finne ut hvordan snøen er på stedet man skal. Vurdere nedbørsmengde, vind og temperatur de siste dagene. Gå så ut for å se om din egen analyse av snøen stemmer. Er man usikker, utforsk i trygt terreng. Dette forsøksbildet vil gi erfaring og kjennskap som igjen vil være overførbart til et nytt område. Sikker tur, hvilke faktorer er viktigst? - Aller først; tur etter evne. Kjenn din begrensing, men også din styrke. Dersom man er i tvil er man ikke i tvil. Men er du sikker så er du faktisk sikker. Dersom du er i tvil følg ryggformasjoner og slakt terreng. Vær oppmerksom på bratte heng, vindtransportert snø og tydelige signal på ustabil snø. Vær opptatt av å få en god skiopplevelse i en snø man er trygg på. Det viktigste er å komme trygt hjem. Betyr økt ferdsel i fjellet flere skred? - Jeg tror ikke det. Statistikk viser ofte at det er de med mest erfaring som rammes av skred. Derfor er det ikke mangel på kunnskap som gjør at folk har uhell. Jeg mener det er mangel på mental tilstedeværelse hos de aller fleste som utsettes for skred. Folk vet hvilke forhold som øker sjansen for å bli tatt, men overser signalene og lar være å vise hensyn. Man må ikke tilpasse forholdene etter lyst og behov, men skiløperen må tilpasse seg naturen og forholdene.

OM OPPDAL / 01-2013

61


Den fine dagen er snudd til en kamp om liv og død.

Fantastiske snøforhold, fem gutter tar heisen opp, stor stemning og barnslig iver etter å starte leken i pudderet. Minutter senere leter fire av dem panisk i tettpakkede snømasser etter den siste i kvintetten.

Ådalen 13. februar 2010.

U

ten den raske redningen kameratene mine utførte, hadde jeg ikke sittet her i dag, sier Erik Dale (31) og kikker bort på kona Eline(26). På stuegulvet ligger lekebil, ball og lego. Sønnen Emil (1) har avsluttet leken for i dag, nå sover han godt. Erik lener seg tilbake i sofaen etter å ha skjenket kaffe, smiler, blir alvorlig, han husker alt så godt fra ulykkesdagen. - Jeg hadde fått SMS fra en av kompisene mine kvelden i forveien. ”Pakk sekk og skredutstyr, i morgen blir det ski!”. Det hadde kommet

62

OM OPPDAL / 01-2013

en del snø de siste dagene, vi gledet oss til bra kjøring, forteller Erik. Sammen med Odd Einar Bakk, Øyvind Nysæter, Steffen Fjelldal og Jørgen Torve tar han skiheisen til topps i Ådalen. Det er andre tur for dagen, de hadde sjekket snøforholdene under den første. De staker seg utålmodig bortover mot Pezrenna, forventningsfulle og nysgjerrige. Alle er de erfarne og gode skikjørere. Kameratsjekk av skredutstyret tok de nede ved dalstasjonen. - Jeg hadde kjørt i denne renna utallige ganger. Aldri vurdert dette


Erfarne og dyktige skientusiaster, som gjorde alt riktig da snøskredet begravde en av dem. Erik Dale (i front), f.v Jørgen Torve, Tor Arne Løvoll, Øyvind Nysæter, Odd Einar Bakk og Steffen Fjelldal.

området som spesielt risikabelt, blant kjentfolk sies det at det aldri går skred her. Jeg så to spor inn i renna og vurderte kjapt at her var det trygt å kjøre, fastslår Erik. Steffen, Øyvind og Odd Einar velger en annen linje enn Erik og Jørgen. Erik smetter ertende forbi Jørgen, setter utfor kanten og ned i renna. Han ser to skikjørere snaut hundre meter nedenfor seg. Det er fin snø og Erik kjenner godfølelsen komme. I det han passerer de to andre, både kjenner og ser han at underlaget slipper. Knips, umiddel-

bart, som en eksplosjon av krefter i fri utfoldelse. - Det var ingen tvil. Nå ble det utløst et skred, tenkte jeg. Men det var ikke snøen som bekymret meg mest, jeg var mest redd for å treffe de store steinene nederst i renna. Hold deg oppreist. Instinktene som slår inn mot krefter man egentlig er sjanseløs imot. Han tar en sjokolade fra skåla på bordet. Tar seg god tid til å huske følelsene. Etter å ha surfet oppå den dundrende snøen noen titallsmeter, treffer Erik et tre, det smeller i kneet og han mister balansen.

OM OPPDAL / 01-2013

63


«- Naturen viste muskler, satte meg nesten sjakkmatt, likevel kan jeg ikke slutte å leke i den. Da har jeg tapt.» Erik Dale

- Jeg falt fremover på magen, rett på trynet. Jeg hadde mistet kontrollen, armene var tvunget bakover, jeg blåholdt på stavene. Det føltes som jeg skled lenge før farten avtok gradvis. Når jeg stoppet kjente jeg det pakket seg rundt meg. Alt ble helt hvitt. Alt ble helt stille. Jeg forsøkte å røre meg. Den komprimerte snøen nektet meg å røre en eneste finger. Det var tungt å puste og jeg tenkte at jeg ikke måtte få panikk. Pust rolig, sa jeg til meg selv, spar på oksygenet. Jeg kjente det rant ut av munnen, lurte på om det var blod, men følte ingen smerte. Dette skjer ikke meg, dette skjer ikke meg. Jeg fornektet situasjonen jeg var i, forteller han. Nøkkelvitner Ved bruddkanten sitter en av de to som allerede var i renna. Den andre ble vasket ut av skredet og befinner seg nederst i renna. Begge uten skredutstyr. Jørgen har verken sett eller hørt noe fra toppen der han står, han kjører ned til bruddkanten og forstår umiddelbart hva som er skjedd. - Men jeg visste ikke det var Erik, hadde bare jævlig bange anelser. Jeg kjørte nedover mot to personer jeg så løpe oppover i skredet, forteller Jørgen. På transportløypa som forbinder Vangslia og Ådalen, har Tor Arne Løvoll og Stig Vold blitt vitner til hendelsen. De handler raskt og tar seg opp mot skredet umiddelbart. - Jeg tenkte da jeg så skredet gå at vi måtte komme oss raskt opp i området. Jeg trodde ikke det dreide seg om store snømasser, men da vi nærmet oss området ble jeg overrasket over størrelsen av skredet. Det gikk ikke lang tid fra vi startet letingen med skredsøkerne våre, før vi hadde signal på Erik. Jørgen, Steffen, Øyvind og Odd Einar kom like etter, foretok et fullstendig søk på tur ned, og ble deretter med på gravingen. Vi hadde alle trent på slike situasjoner og vi fordelte effektivt hver enkelt rolle. Riktige personer i heisanlegget ble varslet om at skredet var gått. Det var uvisst om flere lå i snøen, vi satte derfor nye folk som kom for å hjelpe, til å fortsette søket, forklarer Tor Arne. Det mange glemte var å sette skredsøkerne fra sender til mottaker, noe som problematiserte videre søk i området. Det var i tillegg utfordrende å stoppe nye skikjørere som kom til fra toppen av renna. Det var innlysende at det kunne løse ut mer snø ovenfra. - Vi hadde full fokus på gravingen. Jeg tror ikke man rekker å tenke og føle så mye i en slik situasjon, man er fullt konsentrert om å redde livet til den som ligger under snøen, understreker Tor Arne. Spadetak Erik ligger under snøen, strever med tankene. Lurer på hvilken vei han ligger i snøen, vet ikke om kameratene også er tatt. Sekundene føles som dager, minuttene som år. - Jeg rakk å tenke så mye. Var skuffet over egne vurderinger. Hvorfor hadde jeg så tankeløst sluppet meg utfor. Jeg var klar over skredfarlige forhold, men stolte blindt på egne erfaringer fra denne renna og oppfatningen om at det aldri går skred her. Jeg tenkte på Eline. Mamma og pappa. Forsøkte å få tak i telefonen for å ringe og fortelle at jeg var i live, kunne fremdeles ikke røre meg. Så tok dødsangsten meg. Jeg ropte, fikk panikk, jeg måtte

64

OM OPPDAL / 01-2013

opp fra snøen, jeg måtte få puste, jeg ville leve. Så hyperventilerte jeg og alt ble svart. Erik vet ikke hvor mange minutter han var ved bevissthet under snøen. Det føltes lenge. Det var ikke mange minutter før hjernen koblet ut på grunn av mangel på oksygen. Overfor snøen er aktiviteten stor. Sekken blir plutselig synlig som en sterk kontrast til alt det hvite. - Fra skredet gikk til vi hadde fått frem ansiktet, gikk det trolig fem minutter. Han lå heldigvis ikke langt under snøen. Vi hørte han pustet svakt og ansiktsfargen hans var blålig. Det var først da det gikk opp for meg at dette var alvorlig, husker Tor Arne. - Snøen var så tung. Jeg husker jeg svettet. Trodde ikke det var mulig å grave et så stort hull på så kort tid, påpeker Jørgen. Det graves mer. Resten av kroppen er fremdeles helt fastlåst av snø, spadene graver seg nedover, det jobbes med å få bort snøen rundt brystregionen, Erik puster fremdeles svakt, men er delvis ved bevissthet. - Helt fjernt hørte jeg Jørgen rope navnet mitt, men var ute av stand til å svare eller røre på meg. Når snøen som komprimerte brystkassa mi ble fjernet, klarte jeg endelig å trekke pusten. Da jeg åpnet øynene så jeg et titalls personer sto rundt meg. Jeg ble hjulpet opp på beina og kastet meg om halsen på Jørgen og Steffen. Tusen takk, var alt jeg klarte å si, forteller Erik. Refleksjon Skipatruljen tok deretter hånd om Erik. Formen var raskt stigende. Han hadde vært heldig. Kameratene gjorde alt riktig under redningsarbeidet. Det hadde gått sju til åtte minutter fra skredet gikk til Erik var gravd frem. Statistikken viser at overlevelseskurven går drastisk nedover etter det første kvarteret under snøen. Effektivt søk og rask graving fra erfarne folk reddet livet hans. Ved dalstasjonen i Ådalen ventet Eline. Hun var også på ski i heisanlegget denne dagen og hadde fått beskjed om at Erik var tatt av skred, men at alt hadde gått bra. - Jeg var uvel, klarte ikke stå oppreist. Kameratene kom kjørende rolig ned fra skredområdet. Den ene hvitere enn den andre i ansiktet, og jeg begynte å forstå alvoret i det som hadde skjedd. Flere av dem ga meg en klem. Så kom Erik fraktet på skuter. Jeg var så glad over å se ham. Han var skjelven, han hikstet bare. Klarte å få frem ordene: ”Det var så sykt nære på”. Da innså jeg hva som faktisk kunne ha skjedd, sier hun forsiktig og ser bort på ektemannen i sofaen. Sammen dro de til legevakten hvor det ble konstatert skader i korsbånd, menisk og sidebånd i kneet. - Det var tid for å være etterpåklok. Lysten til å kjøre i pudder overskygget fornuften, jeg ga meg ikke nok tid til å reflektere over mulig risiko. Å tenke for mye på hva som kunne ha skjedd er bortkastet tid. Jeg må heller fokusere på at det gikk godt. Det viktige er å ta lærdom av ulykken. Samtidig erkjenne at jeg fremdeles ikke kan nok, må stadig lære mer. Naturen viste muskler, satte meg nesten sjakkmatt, likevel kan jeg ikke slutte å leke i den. Da har jeg tapt.


VINTERFERIE OG PÅSKE 2013! Overnatting fra kr 850,- pr dobbeltrom med frokost.

VINTERENS HØYDEPUNKTER: Vinterfest 23. - 24. februar Skienern Auna Barneskifestival Gaute Silseth Invitational Hellbillies i Oppdal kulturhus Moteshow på Skifer Hotel

NM I ALPINT 17. - 24. MARS

Hele Norges alpinélite samles til dyst på Oppdal. En fartsfylt uke med mye underholdning og aktivitet. Skifer Hotel er NM-hotellet!

Skifer show pakke: Vi har gode underholdningstilbud på: Ingrid Bjørnov Christine Koth Hellbillies Ida Jenshus Se vår hjemmeside eller lik oss på facebook for å lese mer!

TrubaduR eller DJ underholder i SKifer Hotels lobbybar hver lørdag. Fri inngang!

O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal. Tlf.: 73 60 50 80 - skiferhotel.no

OM OPPDAL / 01-2013

65


«- Det første kvarteret er livsviktig. Etter dette faller kurven drastisk når det gjelder sjansen for å overleve.» Haakon Nordseth

- Vi kommer som oftest for sent til å kunne redde liv, sier redningsmann i Luftambulansen på Dombås Haakon Nordseth. Illustrasjonsfoto: Vibeke Blich/Røde Kors

66

OM OPPDAL / 01-2013


ved ann

Redningsmannen:

Haa Luf kon Nordse tambul ansenth er på D rednin ombås gsm

For sent å angre Når du først er tatt av snøskred er det stor sannsynlighet for at du ikke overlever. Håpet er at kameratene over snøen vet hvordan de kan redde deg. Haakon Nordseth er redningsmann ved Luftambulansen på Dombås og har gravd frem nok døde mennesker fra tettpakkede snømasser. Selv om organiserte letemannskaper har rask utrykning til skredområdet, kommer de som oftest for sent til å kunne redde liv. - Det første kvarteret er livsviktig. Etter dette faller muligheten drastisk når det gjelder sjanse for overlevelse. For den som er begravd i snøen teller hvert eneste sekund. Derfor blir den umiddelbare kameratredningen en innsats som kan avgjøre liv eller død, konstaterer Nordseth. Hva skjer i det øyeblikket man er en del av et snøskred? Kontrasten mellom det å ha en gladopplevelse, med ni på lykkeskalaen, til å kjenne at snøen plutselig slipper under skia, er stor. Flakskred er den mest vanlige og farligste skredtypen, og utløses ofte av skiløpere selv. Er et flakskred en meter tykt, vil en blokk på to ganger tre meter veie over ett tonn. Man mister helt enkelt kontrollen i møte med slike mekaniske krefter. Hva skjer fysisk når man er begravd under snøen? Få blir drept av selve snøskredet. Når kreftene som har vært i sving avtar og stopper opp, pakkes og komprimeres snøen rundt den som er tatt. Snøen slår praktisk talt lufta ut av deg. Det er som om du sitter i godstolen hjemme, aner fred og ingen fare. Plutselig kommer noen bakfra og holder deg i et jerngrep foran nesen og munnen. Sannsynligheten for å få puste er liten i tettpakket snø. Kroppen vil alltid forsøke å få nok oksygen, samtidig som den må kvitte seg med karbondioksid. Og det er ingenting som skaper større panikk hos menneske enn mangel på oksygen. Hjernen vil da gi beskjed til hjertet om å slå raskere for å kompensere for denne mangelen. Når tilgangen på luft likevel ikke er tilstrekkelig vil hjernen bli bevisstløs og hjertet vil til slutt stanse. De aller fleste tatt av skred dør av kvelning på denne måten. Hva er oddsene for å overleve? Statistikken viser at i løpet av de første 15 minuttene overlever åtte av ti. Derfor er den raske kameratredningen så utrolig avgjørende. For hvert minutt som går minsker sjansen for å overleve. Etter 45 minutter overlever bare to av ti. Hva innebærer å være en god kamerat? Ha nok kunnskap. Vite hva man skal gjøre i en slik situasjon, gjøre de riktige og effektive vurderingene. Få varslet raskt om ulykken og begynn søket deretter. Gjerne ha trent på å søke og grave i snøen, hvordan man skal finne savnede. Å kunne bruke skredutstyret sitt. Er dere flere organiser letingen. Samtidig tenke på egen sikkerhet, avklar risikoen for nye skred i området. Dersom søket fører til funn og det trengs førstehjelp, er det selvsagt viktig å kunne hjerte- og lungeredning. Fortsett med redningen helt til fagpersoner er kommet til stedet. Til slutt. Husk at gode ski, spade, skredsøker, søkestang, hjelmkamera, GPS kommer aldri til å redusere skredfaren. Skredfaren kan være åpenbar, hvorfor er folk villige til å risikere? Signaler som at snøen sprekker opp og drønner under oss, er vi klare til å ignorere dersom målet er like foran oss. Vi er så fokusert på dette målet at vi glemmer veien dit og konsekvensen av mulige feiltrinn. Vi tror at det er ikke vår tur denne gang til å trekke svarteper fra kortstokken. Dersom man tar denne risikoen hver gang skredfaren er stor, vil man til slutt trekke feil kort. Dersom man velger den sikreste ruta når signalene for skred er åpenbare, legger man helt enkelt til flere gode kort i stokken og sjansen for å trekke svarteper minsker. Dermed har man skaffet seg solide muligheter for å leve et langt og aktivt liv i naturen.

OM OPPDAL / 01-2013

67


Foto: www.redrabbits.com

I OPPDAL:

Sjekk ut Trooper og alle de andre produktene fra Sweet Protection hos VPG. www.vpg.no 68

OM OPPDAL / 01-2013


INTRODUCING THE NEW

TROOPER HELMET

272.08

On selected models

214.58

176.31

176.31

CARBON FIBER REINFORCED BEYOND THE CALL OF DUTY

www.sweetprotection.com OM OPPDAL / 01-2013

69


Jeg er helt sikkert på at én time med spa forlenger livet mitt med flere uker. Jeg skal ofte på spa.

70

OM OPPDAL / 01-2013


FJELL-spa

tekst margrete V. blokhus FOTO: Martin i. dalen

After-ski Glir over snøkledte vidder. Langt. Kroppen er varm, pulsen slår. Sliten i beina nå.

Litt senere. Lar glassdørene på Skifer hotell gli til hver side. Trette bein kliver trappetrinnene til tredje etasje. Minera Velværesenter. En luft fylt av aroma. Levende lys. Et hyggelig menneske. Folk som traver travelt utenfor, mens jeg sitter i morgenkåpe og kikker gjennom panoramavinduet. Ned på dem. Et pust i hverdagen. To ømme føtter senkes ned i skummende såpevann. Døde hudceller kan ikke lenger klamre seg fast, de skrubbes bort. Anspente, dirrende muskler slipper taket. De kribler av glede og sier takk. Følelsen setter seg i kroppen. Slappheten er god å kjenne på. Jeg lukker øynene. Hun heter Ann Helen Olsen, massasjeterapauten. Spør om jeg har det fint. Så pensler hun på ansiktsmaske. Hårene på penselen stryker meg over kinnet, over pannen. Snilt og vennlig. Huden tar i mot fuktigheten fylt av mineraler og vitaminer. Masken skal stramme opp, jeg synker lengre ned i stolen. Rommet er stort, likevel intimt. Det er lekkert design, likevel folkelig. Materialene massivt tre og grov skifer kontrasterer med rause vindusflater. Luft og utsikt. Fjelltoppene fanger synet, forsøker å lokke meg til seg. Jeg har det godt her inne, jeg skjemmes bort. Hodemassasjen tapper hjernen for tanker. Sirkulasjonen av blod stimuleres. Fotkremen smøres sirlig inn. Den tørre huden suger til seg næring som en svamp. Renhet og skjønnhet. Nettopp. Det lukter det. Rojale Kleopatra badet kun i aleo vera. Lykken er større for meg. Bortskjemt på badevann er jeg ikke. I det myke håndkleet

ligger skitt og smuss. Ansiktet samler på mye, porene er renset og tømt. Vinterkulda har gitt sprekker på hendene, de fylles nå av fersken. Den fete kremen lukter fantastisk. Jeg strekker meg etter et glass med sitronvann, griper en mandarin med den andre hånda. Jeg savner champagne. Tar det meste for gitt nå. Tiden står stille, men minuttene går. Jeg fryser og pakkes inn. Ann Helen brer over meg et tykt ullpledd, frigjør ryggen, heller olje over den. Kaldt. Varme hender tar med seg oljen opp mot skulderbladene, fortsetter opp mot hårfestet. Fingertuppene borer seg ned mot fastknytte muskler og sener. Det er vondt. Det er godt. Ubeskrivelig godt. Stillheten i rommet. Sirkulerende bevegelser i huden treffer det ømme punktet i skulderfestet. Sender ilende strømninger helt ned til håndleddene. Jeg kikker gjennom nesehullet i benken, lukker øynene igjen. Velvære. Fortsett bare. Ikke slutt. Behandlingen går mot slutten. Svimmelheten tar meg når jeg reiser meg. Kroppen er tung, men ikke sliten. Den er vital og takknemlig. Total relaxation i nitti minutter er drypp av luksus i en travel hverdag. Før jeg går ut i verden må jeg bare unne meg den siste nytelsen. Kan velge mellom dampbadstue og tradisjonell sauna. Setter meg på trebrisken i saunaen, titter ut vinduet. Naturen der ute. Gleden av å lage skispor, kjenne motvind og bitende kulde. Livet skal oppleves. Tærne mine kan endelig vises i sandaler. Smidig og glatte har de plassert seg på det varme gulvet. Jeg velger å ta på skisko.

OM OPPDAL / 01-2013

71


72

Good news Prinsessa i sporet. Grøtsetra Skianlegg, Oppdal.

OM OPPDAL / 01-2013

De har alle noe til felles; bygdas talenter. Tålmodighet, høy smertegrense, mot og et sterkt ønske om å sprenge grenser! Lykke til i vinter, Kari, vebjørn og espen!


TALENTER

tekst: Trine Bakke FOTO: Martin i. dalen

«Jeg skal bli verdens beste langrennsløper.»

Kari Øyre Slind (20) Langrenn

Kari var ei tøff guttejente. Hun og søstrene vokste ikke opp med pensko og kjoler, det var ski, lek og herjing med gutta og hverandre som gjaldt. Nå er Kari ei tøff langrennsjente på Norges Skiforbunds rekrutteringslag. Det hele startet tidlig med ski og pulk, ettersom hvor tålmodig hun var. Etter hvert ble Ole Einar Bjørndalens teknikk studert, han gikk så lett og fint på ski. De fire år eldre tvillingsøstrene var også god drahjelp i treningen. Kari husker godt følelsen den første gangen hun slo søstrene i konkurranse. De var ikke like fornøyd. Fortsatt følger hun med på de beste, for å lære og å bli bedre.

Denne sesongen prøver Kari å ikke sette seg høye mål. Ett år med sykdom og skader har gjort sitt med treninga. Men hun blir som regel ikke fornøyd før hun vinner. Og i 2013 frister både senior-NM og U23-VM til deltakelse. Om fem år skal Kari være det største norske langrennshåpet for neste OL. Og hun tror hun fortsatt bor hjemme på Oppdal. De gangene Kari er hjemom henger hun med venner, venner som ikke er fra skimiljøet. Det er godt å kople ut ski iblant. Og spise risengrynsgrøt av Geisha-ris. Variert mat er det beste, men akkurat risengrynsgrøten er hun nøye med. Ingenting slår det å komme opp til utsikten fra Våttåhaugen i godvær etter knallharde intervalldrag på veien opp. Men Kari synes ikke det er så værst å være i Valmueveien 13 heller, der er det avslappende og gode forhold. I 2011 var det Junior-VM i estiske Otepää. Der kapret oppdalsjenta to sølv og gikk ankeretappen inn til stafettgull for Norge. Lagfølelsen, opplegget, den gode stemninga under hele VM-reisen, og det å vinne som lag, er nok den største opplevelsen, så langt. For Kari skal bli verdens beste langrennsløper. Rett og slett.

OM OPPDAL / 01-2013

73


Mesterlig lek. Sesshaugen, Oppdal.

74

OM OPPDAL / 01-2013


«Jeg skal kose meg på ski helt til jeg blir for gammel eller travel, måtte det bli lenge til!»

Vebjørn Svorkmo (20) JIBBER

Han er ikke født med ski på beina, men var ikke store gutten da han ble den stolte eier av et par smørefri Madshus langrennsski på nitti centimeter. Femten år senere, under Megapark 2011 ble han den første i Norge til å sette en Switch doublecork 1440. Det er det råeste han har gjort på ski. Vebjørn er en utålmodig skiboms, som byttet ut langrennsski med twintipski, og fotballsko med slalåmstøvler som tolvåring. Flere tusen timer har han lekt seg i terrengparken i Vangslia. Sammen har parken og Vebjørn fått mange store øyeblikk sammen. Men parken har også såret han, såpass at de har vært separert i flere uker. Likevel har de alltid blitt venner igjen og Vebjørn håper de vil leve lykkelig sammen til evig tid. Anders Håtveit var det store forbildet. Lokalhelten Gaute Håker hentet han størst inspirasjon fra. 16 år gammel var Vebjørn da han vant Salomon Jib Academy Norge. Det ga ham billett til verdensfinalen i Mammoth, California. Her fikk han kjøre sammen med verdens beste jibbere, noe som overbeviste ham at han ville satse på å bli skikkelig god. Når Vebjørn ikke kjører rundt på 4Frnt-skia sine, ragger han gjerne rundt i dama sin Audi. Helst skulle han vært på ski hele døgnet, derfor er han er i gang med å bygge egne rails, slik at han også kan utnytte kveldene til å terpe triks med plankene sine. Han er tatt opp som teamkjører hos Park&Pudder denne sesongen, høydepunktet er Gaute Silseth Invitational hvor han skal menge seg med flere av verdens beste jibbere. Så får vi se da om Vebjørn nok en gang klarer å få frem råskapen sin i lufta.

OM OPPDAL / 01-2013

75


Konge i lufta. Vangslia, Oppdal.

76

OM OPPDAL / 01-2013


«Jeg skal studere fysioterapi neste år. Hvis det ikke blir OL-billett på meg da!»

Espen Bergh (21) Twintipper

Espen er twintipper på fulltid. Helt siden faren gjemte et par flunkende nye twintipski i senga til 13-åringen sin, har det vært luftige svev og triks som gjelder. Han har for så vidt alltid lekt seg på ski. Før twintipskia kom, ble alpinskia flittig brukt både i terrengparken i Vangslia og på backfliphoppet han og nabogutten bygde på jordet hvert år. I 2004 så Espen sin første skifilm. Stjernene Jon Olsson og Simon Dumont ble med ett forbildene for hva som kunne gjøres med ski på bena. I høst var Espen en av stjernene. Medvirkningen i Chaoz Productions siste film Turbulent Flow ga ham en tur til skifilmfestivalen i Annecy i Frankrike. Selv om de ikke vant, var det stort å være med.

Denne vinteren blir forhåpentligvis travel for Espen. Verdenscuprenn er viktig å få deltatt på, disse kvalifiserer til VM på Voss 2013, og OL i Sotsji neste år. Espen er klar for troppen som drar til v-cup i Copper Hill i USA i januar. Pallplassering i v-cup og VM er drømmemålet. Og OL året etter selvfølgelig. I tillegg kommer flest mulig Invitationals, filmer og fotoshoots. Austrian Open er den største, der var Espen i semien i fjor. Han kom på femte i Frostgun Invitational i franske Val Thorens, hvor hoppet var tjuesju meter langt, tjuefem meter høyt i gapen, og farten måtte være over hundre km/t for å komme over. Det er det råeste Espen har vært med på. Han bor i Trondheim når han ikke er på reise, der er det bra å være med kjæresten Sofie. Men stikker til Oppdal hver helg han har mulighet. For å jobbe i butikken på VPG, kjøre parken i Vangslia, og ta en tur på Spisbar. I fjor studerte han økonomi, nå tar han opp fag for å komme inn på fysioterapi. Han tror han vil begynne på det neste år. Hvis ikke det ligger an til OL-deltakelse etter sesongen da. Vi håper Espen får en veldig travel vinter!

OM OPPDAL / 01-2013

77


HYTTEDRØM

Inspirasjon fra tradisjonen med oppstuggu fra Oppdal blandet med skilounge-stil fra USA, resulterte i en annerledes dobbelthytte. Hytta er tegnet av arkitekt Hanne Klæbo, og støttet av Enova som et forbildeprosjekt for miljøvennlig bygg. Foto: Lasse Berre.

78

OM OPPDAL / 01-2013


Hytteoppdaling og fotograf Lasse Berre. Foto: Morten Warholm Haugen

Avkobling på Berrefjell Lasse Berre drømte om følelsen av en skilounge i Vermont. Det fikk han. I en moderne og miljøinnovativ hytte på Oppdal. tekst: Unni Skoglund FOTO: Martin i. dalen

E

n grusvei slynger seg oppover i lia. Opp i retning Aunsetra. Bort fra asfalt, biler og gårder. I retning fotograf Lasse Berres hytteparadis. I mylderet av tradisjonelle oppstuggu, tømmer og torvtak skiller den seg ut. En dobbelthytte. Rak og stram i formen, med store og ubrutte vindusflater. Det er ikke bare utseende som gjør hytta annerledes, funksjonen er et minst like viktig element. – Jeg har alltid likt prosjekter som har en ekstra dimensjon. Jeg er ikke typen som foretrekker den strakeste vegen, sier han, og sikter til miljøaspektene i fritidsboligen. Hytta, som har fått navnet Berrefjell, ble nemlig bygget i tett samarbeid med Enova. De betegner bygget som et forbildeprosjekt. Energieffektiv I tillegg til energieffektiv byggeteknikk, gjør også selve arkitekturen sitt til at dobbelthytta har svært lavt energibehov. Den har et tak som på baksiden av bygget lager en lun og isolerende lomme mellom fjellet og boenheten, og fører de kalde vindene som kommer ned fra fjellsiden, over hytta. Og under taket er det både inngangspartier, bodplass og biloppstillingsplasser. I tillegg er hytta kompakt bygd, med ekstra isolering, og med pelletsovner til oppvarming. Til sammen gjør tiltakene at hytta på totalt 190kvadratmeter kun har energibehov på 4 000 kWh/ år. Pelletsovnene kan fyres opp via internett, så selv midtvinters slipper Lasse og familien å komme til kald hytte. – Hytta virker energieffektiv også på kropp og sjel. Før jeg selv fikk hytte trodde jeg det var en myte når folk snakket om hvordan de la bort alt jobbstress, senket skuldrene og fant den store roen når de kom på hytta. Men det er faktisk akkurat slik jeg også opplever hyttelivet! Det er meditativt å være her. En batteriladning, sier han.

Naturen utenfor kommer tett på gjennom de store vinduene. Bjørketrær som vaier i vinden. Snøføyka på en vindfull vinterdag, eller regnet når det pisker mot vindusglasset. – Det første året vi hadde hytta bodde vi mer på Oppdal enn i Trondheim. Både jeg og samboeren min, Anne Marie, har fleksible jobber som gjør at vi kan ta ovale helger. Nå har vi to barn under to år, og da blir hverdagene mer hektiske. Men vi setter fortsatt veldig pris på hytta og området, sier Lasse. Tilhørighet Lasse er trondhjemmer, men helt fra han var tenåring har han vært mye på Oppdal. Både for å stå på ski og for å besøke venner som har hatt hytte i fjellbygda. – Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal, sier han. Samboerparet bruker naturen og bygda aktivt. Klatrehallen og svømmehallen benyttes. I tillegg blir det mange turer på sykkel. Både på stier i terrenget og langs landeveien. Og når uteaktivitetene er overstått er det godt å trekke inn i lune rom. Bokhylla på stua er fylt med klassikere som Hamsun, Falkberget og Victor Hugo. En romslig lenestol, med mye puter, står like ved. Her er det rom for å tenke de lange tankene. Og la øyene hvile på Oppdalsfjellene. Lunt rede – Jeg er veldig fornøyd meg hvordan hytta har blitt. Den kan kanskje oppfattes som minimalistisk og kjølig fra utsida, men inne er det lunt og koselig. Helt bevisst har vi innredet med organiske stoffer, sier Lasse.

OM OPPDAL / 01-2013

79


1

2

3

4

1: Kjøkkeninredningen er fra IKEA, med benkeplate av komposittstein fra Stenforedling på Oppdal. 2 :Godstolen foran store vinduer benyttes ofte til å nyte utsikten og slappe av med en god bok. Vinduet er helstøpt 3-lags isolerglass og holder godt på varmen. 3: Det er Ingen knitrende peis her, men en hypermodernde pelletsovn som kan fjernstartes fra mobiltelefonen eller en egen nettside. Sørger for at hytta er god og varm når familen ankommer. 4: En åpen løsning mellom etasjene sørger for at hytta får en luftig atmosfære og godt med gjennomlys.

80

OM OPPDAL / 01-2013


KOMMENTAREN:

Roar hugnes, seniorrådgiver i Enova

Taklampen i stua er laget av lyskunstner Roar Sundt fra Røros.

– Mens de fleste nye hyttene på Oppdal bruker energi på høyde med et vanlig bolighus pr. år, er Berres hytte svært energieffektiv, sier Roar Hugnes, seniorrådgiver

«– Jeg utviklet en tilhørighet til stedet, så når jeg først skulle ha hytte var det ingen tvil om at den skulle ligge på Oppdal.» Lasse Berre

i Enova. Enova er et statlig organ, underlagt Olje- og energidepartementet. De jobber som en pådriver for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har også et mål om å bidra til utvikling av energi- og klimateknologi. De bistår både enkeltperson-

Ulike dyreskinn har fått plass både på gulv og benker. Under det store spisebordet ligger et sisalteppe. I taket i stua henger en vilter lampe i naturmateriale. Innvendig er både vegger og tak kledd med eikeplater. Veggplassen er brukt til malerier og grafikk, samt egne fotografier. Interiøret bygger opp under ski lounge-følelsen. – Jeg jobber i en visuell bransje, så jeg har en klar oppfatning av estetikk, også på fritida. Den andre halvdelen av hytta er det et par fra Nord-Trøndelag som eier. Hver av delene er rundt 94 kvadratmeter. – Vi ville ha en hytte som ikke var altfor stor. Vi har nok hus hjemme. Hyttenaboene er trivelige og det er klare fordeler med å være flere. Da kan vi også fordele en del oppgaver, påpeker han. Hytta ligger solvendt med store vindusflater og god takhøyde. Dermed kommer dagslyset inn og når sola er framme bidrar den med gratis oppvarming utenfra. Utvendig er det sibirsk lerk på både vegger og saltaket. – Hytta er en moderne tolkning av ei oppstuggu. Kreativt tenkt av arkitekten. Det er mange meninger om utseende på bygget og jeg syns det er bra at folk engasjerer seg.

er, næringsliv og offentlig virksomheter med rådgivning og økonomisk støtte. – De fleste byggeprosjektene vi støtter blir definert som forbildeprosjekter. Med støtten fra Enova ønsker vi at erfaringer med planlegging, bygging og drift blir tilgjengelige for andre, for å kunne dele denne kunnskapen, sier Hugnes. Alle nybyggprosjekt som støttes av Enova må minimum være på lavenergi- eller  passivhusnivå, altså bedre enn forskrift. Enova fremhever at ved å bygge bedre enn dagens minimumskrav får utbygger mulighet til å høste erfaring med fremtidige forskrifter, og ved å dele denne kunnskapen kommer dette hele byggenæringen til gode. Fakta om Berres lavenegihytte:

Stor ro Hytta har tre soverom hvor det er plass til både familien og besøkende. I klesskapene henger det meste av det familien trenger av klær. På badet står toalettsakene klare når de kommer. – Vi har dobbelt opp av mye, sånn at vi slipper å stresse så mye med pakking. Likevel er det så klart en del man må huske på når man har små barn man skal ha med seg. Det er ikke like ofte som før de voksne kan unne seg å kjøre inn til sentrum og kjøpe lørdagsavisene, for så å nyte en lang og rolig frokost på hytta! – De rolige frokostene kommer tilbake etter hvert. Det er uansett utrolig godt å ha en plass å dra til som er ens egen. Vi har det godt her, på Berrefjell, slår han fast.

- Bedre isolering som hindrer varmetap og tetting som hindrer luftlekkasjer. - En kompakt bygningskropp med bakside mot nord som går helt ned til terrenget. Det hindrer vind fra å kjøle ned hytta. - Hovedfasaden mot sør har store glassareal og mye høyde, slik at bygget får daglys og oppvarming av sola. - Pelletsovn og LED-lys gir miljøvennlig oppvarming.

OM OPPDAL / 01-2013

81


har du drømmer og visjoner, ordner vi konsepter, skisser, tegninger, byggesak og prosess fram til ferdig bygg, skreddersydd etter ditt behov og budsjett, bruk og beliggenhet

kom innom oss pĂĽ Oppdal for en uforpliktende prat

82

OM OPPDAL / 01-2013

post@trollarkitekter.no - 900 64 101


Bulder og. brak! Når nordvesten tvinger barn og voksne til å være inne, kan en tur i buldrerommet lette på humøret. tekst Margrete blokhus FOTO: Martin i. Dalen

Eksplosivt: Det koster krefter og vilje å komme seg oppover. Imre Blokhus gir alt han har for å komme seg høyere.

Fakta:

- 50 merkede ruter. - 5,5 meter høy barnevegg. - Buldrerommet drives på frivillig aktivitet i lokalene til Oppdal Bowling. - Forlat derfor rommet I den tilstand det var da du ankom. - Ta med eget tau og skrukarabiner.

OM OPPDAL / 01-2013

83


1

84

OM OPPDAL / 01-2013


2

3

4 1: Boltring / – Se hvor høyt jeg er kommet da! sier Sigurd Naalsund. Imre Blokhus og Olaf Naalsund klatrer uten sikring, mens Hedda Torve og pappa Vegard klargjør tauet. 2: Vrimling / Engasjementet kan til tider være like stort hos foreldrene som hos barna. 3: Pause / Ragna Rynning Hoel hviler litt i tauet før hun tar fatt på nye klatretak. 4: Tøffing / Små er de, men høyt henger de. Erik Rynning Hoel er blitt heiset til topps av pappa Sindre Rynning. 5: RUNDKAST / Kasper Guldberg imponerer John Goksøyr Viken med å stå på hendene. 6: Bakkenivå / Å løpe over tjukkasen er ofte like gøy som å buldre.

6

5

OM OPPDAL / 01-2013

85


86

OM OPPDAL / 01-2013


Appetitt

En dæsj Portugal Klippfisken vrir seg i panna. Olivenoljen bobler og lukten av hvitløk og urter kiler i nesa. For Adelino Borges har Oppdal blitt hjemme, men når det kommer til den norske maten, syns han den trenger en del mer smak. tekst OG FOTO: UNNI SKOGLUND

D

et trengs ikke så mange ingredienser for å lage spennende mat. Men man trenger gode råvarer, krydder og friske urter, sier Adelino (41) og ramser opp smaksforsterkere som han ofte bruker: karri, persille, mynte, koriander og ikke minst hvitløk! Vi har fått låne kjøkkenet på Skifer Hotel og Adelino er i gang med å lage en treretters meny som han selv har komponert. Han storkoser seg ved grytene. Mat er blitt en lidenskap for ham. Han er utdannet slakter, men har i tillegg drevet egen restaurant i hjembyen Lisboa i ti år. På Oppdal vet alle hvem Adelino er: Han er den smilende og hjelpsomme i ferskvaredisken på Coop Mega. Han som de fleste er på fornavn med. Og som bruker å spørre kundene hvordan de har det. Nå i høst ble han kåret som vinner av lokalavisen Opdalingen sin Servicepris. Svært velfortjent vil mange si.

Han svinger seg rutinert på storkjøkkenet mens vi snakker. En rett i ovnen, en annen i panna. − I Portugal er det en stor tradisjon å lage mat med klippfisk, ikke bare bacalao, vi lager klippfisk på tusen ulike måter! Og nitti prosent av all klippfisken som brukes i Portugal kommer fra Norge. Slik hadde jeg et forhold til Norge gjennom maten, og dessuten er jeg glad i fjell og friluftsliv, sier Adelino, om foranledningen til at han kom til det kalde nord. Før han kom til Norge jobbet han i perioder både i Sveits og Spania. Han snakker portugisisk, spansk, italiensk, engelsk og norsk. Han er også i gang med å lære seg svensk, for kjæresten hans bor i Stockholm. − Jeg liker å lære språk, og setter pris på å bli kjent med ulike mennesker. Sakte, men sikkert begynner jeg å mestre språket her, selv om norsk ikke er enkelt å lære seg. Det er annerledes enn de latinske språkene, presiserer han.

Adelino og Norge Skrur vi klokka fem år tilbake i tid, fantes det ingen forbindelse mellom Oppdal og Adelino. En jobbannonse fra Manpower i 2008 endret på det. Nortura trengte slaktere og Adelino var på utkikk etter jobb utenfor Portugal. Den økonomiske krisen i hjemlandet gjorde at det var på tide å sjekke ut andre muligheter, og nettannonsen pirret nysgjerrigheta. Det var høst da han kom til Oppdal som sesongarbeider i Nortura. Klar for saueslakting. De var seks portugisere som kom til fjellbygda. Da sesongen var over reiste alle bortsett fra Adelino hjem igjen.

Matkultur Matlukta siver ut fra både steikeovn og putrende gryter. Lukt av olivenolje, fisk og grønnsaker, blandet med urter. I ovnen godgjør det som skal bli saltbakte poteter seg. Og valget av poteter er slett ikke tilfeldig: − Mandelpoteter fra fjellbygda! nærmest roper han ut, og fortsetter med å snakke om mandelpotetens fortreffelighet: − Mandelen er helt unik på smak. Den beste poteten i hele verden, mener Adelino. Klippfisken og mandelpotetene skal også ha selskap av asparges

OM OPPDAL / 01-2013

87


Adelino Borges er selvlært mester på kjøkkenet. Her på lånt kjøkken hos Skifer Hotel. Til vanlig bak ferskvaredisken på Coop Mega.

«− I Portugal er det en stor tradisjon å lage mat med klippfisk, ikke bare bacalao, vi lager klippfisk på tusen ulike måter!» Adelino Borges (41)

med bacon. Forretten er bruchetta med kjøttdeig, sopp og parmesan, og desserten er creme brulee. Han liker å sette sammen menyer. Tenke ut hvilke smaker som både passer sammen, og hvilke som blir ekstra gode i kontrast til hverandre. Men selv om han kommer fra et land med en sterk matkultur vil han ikke si at han har fått matinteressen inn fra barnsben av. Det var i voksen alder, gjennom å drive egen restaurant, han lærte seg å lage mat. − Restauranten hadde tolv ansatte, og når noen var syke steppet jeg inn. Da sto jeg skulder ved skulder med erfarne kokker og lærte steg for steg, sier han. Interessen for matlaging økte i takt med kunnskapen, og nå er det en av hans fremste lidenskaper. − Jeg lærer noe hver eneste gang jeg lager mat. Det er veldig tilfredsstillende når de som spiser maten koser seg og kommer med gode tilbakemeldinger. Nordmenn er tradisjonelle når det kommer til mat. Portugisere er mer åpne for å kombinere ingredienser og smaker, vi leker oss mer med maten, sier han og tilføyer: − Når jeg lager mat her, med portugisisk vri, er det mange som blir positivt overrasket. Det går an å lokke nordmenn til å smake noe nytt, slår han fast. Å møtes til måltid Klokken tikker og tidspunktet for når vennene skal sette seg til bords på restauranten Skifer, nærmer seg. Adelino stresser ikke.

88

OM OPPDAL / 01-2013

Han vet at han har tid til å gjøre alt klart før de ankommer. Han har beregnet seg godt med tid. Etter drøyt fire år i fjellbygda har han bygd seg et solid nettverk, både i og utenfor jobben. Han stortrives i jobben på Coop, med gode kollegaer og spennende utfordringer. En av de store fordelene ved å jobbe i Norge er arbeidstiden, syns han. − I Portugal måtte jeg jobbe mellom 10 og 14 timer hver dag. Det var veldig slitsomt. Også for familien, tilføyer han. Han har to døtre, Mafalda (12) og Catarina (15). Han besøker dem flere ganger i året og de har også vært på besøk på Oppdal. Jentene synes både fjellbygda og Norge er eksotisk og spennende. For Adelino har Oppdal nå blitt hjemme. Han har gjort bygda til sin egen. Når de første av de forventningsfulle og sultne vennene ankommer utveksles klemmer og hilsener. Når de setter seg til bords er det kun karamellisering av sukkerlokket på creme bruleen som gjenstår. Så serveres en middag lagd på Adelinovis – med en god miks av norske råvarer og portugisisk tilberedning og finesse. − Jeg har en herlig familie her i Oppdal! Den har jeg skapt meg av gode venner. I blant kan man reise langt bort og allikevel komme hjem, sier Adelino med et stort smil.


Sanduiche (Bruschetta)

Molho secreto (Hemmelig saus)

Til 4 personer 1 løk 2 sjampinjong 4 cherrytomater 50 gr. bacon 100 gr. karbonadedeig 2 stk. soltørkede tomater Muskatnøtt, karri, salt, pepper, laurbærblad, paprika 2 fedd hvitløk Ca. 1 dl olivenolje Parmesanost Én skive steinbakt brød pr. pers, ca. to cm tykk På lav temperatur stekes kuttede grønnsaker, bacon, krydder i olivenolje. Karbonadedeigen blandes i når grønnsakene er myke og får gyllen farge. Når karbonadedeigen er ferdigstekt tas blandingen ut av stekepannen. Brødskivene legges i pannen for å brunes og for å trekke til seg smaken av oljen og krydderet. Legg på fyllet og dryss over parmesan når alt er ferdig.

5 dl. kaldpresset olivenolje 1 grønn paprika 4 fedd hvitløk 2 stk. laurbærblad Paprika skjæres i tynne skiver. Hvitløk klemmes flate. Alle ingrediensene i en kassserolle, varmes til økende temperatur i ca. 30 minutter. Må ikke koke.

Espargos com bacon (Asparges med bacon) 2 stk. asparges pr. pers. Bacon Dampkok asparges med litt salt og setersmør i 2-3 minutter. Ta asparges ut av vannet og avkjøl disse. Rull bacon rundt aspargesen. Stekes i ovn på 250 grader til bacon blir sprø.

Crema Catalana (Créme brulée) Bacalhau (Klippfisk) 150 gr. klippfisk pr.pers 4 fedd hvitløk 2 stk. laurbærblad Klippfisken vannes ut i 1,5 døgn. Bytt vann 3 ganger pr. dag. Fisken stekes i panne på lav temperatur sammen med laurbærblad og knust hvitløk. Etter ca. 45 minutter har fisken fått en gyllen farge og er ferdig.

Batata Oppdal (Saltbakte mandelpotet) 3 stk. oppdalsmandel pr. pers 1 kg grovsalt

1 l. helmelk 6 eggeplommer 4 ss hvetemel 4 ss sukker 1 kanelstang Skall av sitron Helmelk varmes med sitronskall og kanelstang. I en bolle blandes eggeplommer, hvetemel og sukker. Når melken nærmer seg kokepunktet, helles blandingen sakte i samtidig som det røres forsiktig. Under svak varme røres blandingen til den blir tykk, ca. 20 minutter. Hell over dessertskål og strø sukker over. Sukkeret karamelliseres like før servering.

Salt i stekeform, ca. 1 cm tykt lag. Legg mandelpotetene i formen. Stekes i ca. 45 minutter på 160 grader. Før servering klemmes potetene så skallet sprekker og potetene trekker til seg sausen som serveres ved siden av.

OM OPPDAL / 01-2013

89


Line Angell, vinentusiast og vinskribent. Holder vinkurs og vinsmaking for bedrifter og andre små og store grupper. Jobber i dag som salgssjef ved Skifer Hotel Oppdal.

J.M da Fonseca – historie på flaske

J

osé Maria da Fonseca er et av Portugals mest prestisjefylte vinhus og ble grunnlagt i 1834 av mannen med samme navn. JM da Fonsca er den eldste produsent av bordviner og Moscatel de Setúbal i Portugal. Huset eies av Soares Franco-familien som har vært involvert i vinproduksjon i over 160 år . I dag er det 8. generasjon som styrer firmaet og har fulgt sin grunnleggers ånd og hatt fokus på forskning og moderne teknikker kombinert med gamle tradisjoner innen vinmakerkunsten. Huset omsetter i dag for 24 millioner Euro, og 75% av den totale produksjonen eksporteres til 50 land. JM da Fonseca kontrollerer 33 ulike merker og de tre største er Periquita fulgt av Lancers og JM da Fonseca Moscatel de Setúbal. Periquita er husets flaggskip, og den mestselgende portugisiske rødvin på det internasjonale markedet. Det var grunnleggeren selv som i 1850 laget Periquita første gang, da han ønsket å lage en vin med ”sjøbein”; en vin som kunne tåle lange reiser uten at kvaliteten ble forringet. JM da Fonseca gav sin vin navn etter Cova da Periquita (Periquita betyr ”liten papegøye”), eiendommen hvor druene til

Portugals eldste bordviner ble dyrket, og som ble kjøpt av Fonseca i 1846. Periquita var en av de første vinene som ble solgt ferdig tappet på flaske, noe JM da Fonseca gjorde både for å bevare kvaliteten og for å forbedre husets image. Han var forut for sin tid og innså at selv om kvalitet er en viktig suksessfaktor, spiller også merkevarebygging og produktets image en viktig rolle. Periquitas etikett ble utformet av en parisisk kunstner, flaskene ble produsert i England og Frankrike og spansk kork ble spesialbestilt fra Catalonia. JM da Fonseca registrerte Periquita som sitt varemerke i 1841, og er faktisk det eldste portugisiske varemerket. Innen 1870 var Periquita en veletablert merkevare både nasjonalt og internasjonalt og skulle bli grunnlaget for husets videre suksess. Periquita Reserva er laget av Castelão, en druesort som ble introdusert i regionen første gang av José Maria da Fonseca, Touriga Nacional og Touriga Franca. Druene gjæres i temperaturkontrollerte ståltanker med skallkontakt i 6-8 dager. Lagres på nye og brukte amerikanske og franske eikefat i 8 måneder før tappes på flaske.

Periquita Reserva 2009, Setúbal Peninsula, Portugal Kr. 132,Vnr: 5578701 Farge: Dyp blårød og tett farge. Duft: Fin duft av røde bær og urter. Smak: Saftig på smak med krydret eikepreg, nøtter, mørke røde bær og kakao. Myk med bløte tanniner, lang ettersmak. Bruk: Flott og utrolig anvendelig matvin som er lett å like. Server lett avkjølt i glasset, gjerne ned til 14 grader. Domingos Coleccao Privada Verdelho 2011, Setúbal Peninsula, Portugal Kr. 140,Vnr: 9701401 Farge: Lys gul på farge. Duft: Frisk og litt mineralsk duft med fersken og mineraler. Smak: Smaken følger duften med fin fylde, klokkeklar friskhet og god balanse. Bruk: Flott som aperitiff og en veldig allround matvin; pasta, hvitt kjøtt, retter av hvit fisk og skalldyr, milde hvite oster. Alambre Moscatel de Setúbal 20 Years, Setúbal Peninsula, Portugal Kr. 273,Vnr: 4122902 Farge: Mørk ravfarget med litt rødlig tone. Duft: Intens duft av tørkede tropiske frukter, nøtter og honning. Smak: Kompleks og frisk vin med flotte syrer som balanserer mot den rike sødmen. Lang ettersmak. Bruk: Nydelig følge til creme brulee, desserter av frukt, nøtter, sjokolade og blåskimmeloster. Serveringstemperatur: Ca. 15 grader.

90

OM OPPDAL / 01-2013


1

2

4

3

5

STÆSJEKLÆR TIL FLOTTE DAMER:

1: BECK SØNDERGAARD SKJERF

4: JACKPOT FUSKEPELSLUE

Stort skjerf i ull/silkeblanding holder deg

Stor, rufsete og varm lue for kalde dager.

garantert varm året rundt. Finnes i mange

Pris:

499,-

modeller, farger og mønster. Pris:

699,-

5: BUMPER VINTERSKO Bedre vintersko skal man lete lenge

2: Pajar DUNKÅPE

etter! Pels på utsiden, foret med lam,

Tøff og figurnær modell fra Canada. Pajar

støtdemping i hel, og såler som sitter på

har produsert vinterartikler siden 1960-

isete underlag. Skoene er italienske og har

tallet. Perfekt for norske vintre.

veldig god passform.

Pris:

Pris:

5 999,-

2 799,-

3: FONNESBERG SKOLETT

6: AVENTURE DES TOILES

Tøff skolett fra danske Merete Fonnesberg.

Tøff, sporty moteriktig strikkegenser fra

Skoene er produsert i Italia og av ypperste

Frankrike. Årets afterski-genser.

kvalitet. Pris:

1 999,-

Pris: 1

999,-

6


VELKOMMEN til distriktets største kjøpesenter! Åpningstider: 09.00-22.00 (20.00) Søndag 11-18 92

OM OPPDAL / 01-2013


ISKLATRING

Winter Wonderland Onsdag i november. Alarmen tuter 06:00. Men jeg er allerede våken. Hopper ut av senga som en unge på julaften. Hvorfor? I kalenderen står det fridag. Den skal brukes til sesongens første isklatretur.

OM OPPDAL / 01-2013

93


94

OM OPPDAL / 01-2013


tekst og FOto: Kjetil Grimsæth

I

gangen står sekken ferdig pakket fra kvelden før. En rask dusj og varmt vann i termosen, så løper jeg ut døra med joikauniformen på. Bilen kjører gjennom en mørk og våt Trondheim by. Høstregn og nyanser av brunt gir ikke akkurat assosiasjoner til vinter og frosne fosser. Men oppe i Drivdalen venter winter wonderland. Bilen er akkurat blitt varm da jeg stopper utenfor en villa på Singsaker. Jeg tuter og ser lyset på kvisten slåes av. Snart sitter Doktor H ved siden av meg i bilen. Vi svinger innom 7Eleven nedi gata for kaffe, så kan kjøreturen begynne. Lenge før morgenrushet akselererer en gammel Saab ut på E6 retning sørover. By blir til land. Regn blir til slaps. Soknedalen krever som vanlig sine to liter spylerveske. Det er langt til Drivdalen og isen, men det passer oss bra. Så får vi god tid til morgenkaffen mens vi hører musikk og prater skit. Isklatring er ikke bare hakking av is, men en hel dag med opplevelser. Akkurat som julaften kan du si. Bare litt annerledes. Vi er på tur og lever drømmen midt i uka. I Oppdal er det hvitt på toppene. Men ikke akkurat pudder til pungen. Vi fyller mer kaffe og kjører opp Drivdalen. Jeg som sitter bak rattet må skjerpe meg litt. For over alt hvor man skimter litt is blir jeg overivrig. Sjekk den istappen, roper jeg. Se på vägen, roper Doktor H. Rutene nederst i dalen trenger litt mer tid. Noen steder er det bygget seg opp is, men ikke nok og vann fosser ut av den. Lenger opp dalen pynter ferske istapper veiskjæringene. Vi parkerer i en lomme langs vegen ved det som isklatere kaller Nybegynnergjelet. Vind og semitrailere herjer dalbunnen. Vi har sett oss ut noen islinjer ovenfor Vårstigen litt sør for Tingsvaet. Der finner man en samling klassiske isruter med utsikt over Drivdalen. Vinterens første klatretur føles alltid kaldere enn den egentlig er. Og som vanlig går vi i vei med alt for mye klær på oss. Når skogen slaker av kommer vi inn på Vårstigen. Her oppe skinner sola og vi er med ett langt unna trailere og guffen vind. Etter å ha fulgt Vårstigen et lite stykke kan vi skimte isen mellom bjørkestammene. Ingen andre klatrere er her i dag. Under isene er en fin hylle å legge sekkene på. Isene vi skal klatre er korte, så det er ikkeno stress lissom. Doktor H har satt seg som mål å gå den høyre issøyla. Den er loddrett ti, femten meter, så får man en hvil før toppsøyla. Isen har ikke bygd seg helt opp, så konsistensen er litt hul kan man si. Men doktorn er gira på et forsøk. Vi får bare vurdere isen fortløpende og snu dersom vi ikke synes den er solid nok. Han racker opp og vi tar kameratsjekk. Det vil si at vi sjekker hverandres knuter og sikringsoppsett. Når det er ok, kan Doktor H konse på klatringen og jeg på sikringen. Første øksa sitter smokk på første slaget. Smækk smækk, og føttene står i isen. Doktorn drar seg opp, og smokker i andre øksa. Take off! Isen er myk og det er bra. Han finner snart rytmen og som alle tunge romferger øker tempoet med høyden. Smokk! Smækk smækk! OPP! Smokk! Innimellom stopper han opp og skrur inn en skrue i isen. Han klipper tauet inn i iskruen via et slyngesett. Dersom han faller, vil jeg låse tauet i sikringsbremsen min, og skruen vil fange han opp. I teorien vil han da falle doble lengden mellom seg og siste skruen under. Pluss elastikken i det dynamiske tauet. Men på is skal man gjøre alt for å unngå å falle. For tolv skarpe stålpigger på hvert ben, to økser og ti isskruer er ikke så kult å tryne med. Og isskruen er aldri bedre enn isen den sitter i. På toppen av bratta ser jeg Doktor H slår litt ekstra før han får øksene til å sitte. Han er nok litt sliten. Han følger en konkav svakhet i isen. På hver side stikker noen istapper ut som gode fottak. Han sparker ut bena på hver sin side

OM OPPDAL / 01-2013

95


og det ser nesten ut som om han går i spagaten. I den stabile posisjonen får han rista litt blod i annenhver arm. Og med blod kommer krefter. KOM IGJEN, roper jeg. Doktor H tar i og drar seg inn på hylla under toppsøyla. Der får armene hvile. Nå er det langt ned, så han trenger ikke sette like mange skruer for å unngå bakkefall. Snart runder han toppen av isen og jeg mister han av synet. Tre rykk i tauet og et rop forteller at det er min tur. Som andre-mann har man sikring ovenfra og kan derfor tillate seg å klatre med litt mindre margin. I tillegg kan jeg bruke hullene etter Doktor H sine økseblad som også gjør turen fysisk lettere for meg. Det er så utrolig kult at man med stål på bein og armer kan forsere en loddrett istapp. Det kan vel beskrives som primitiv moro med høyteknologiske verktøy. På toppen har doktorn forankret seg i en bjørk. Jeg speider over dalen der det i følge Dag The Dog ofte står moskus. Og ganske riktig, på en forblåst rygg klarer vi å telle åtte dyr. Heldigvis er det langt dit. For moskus er skummelt for oss byfolk, selv om vi er bevæpnet til tennene med nyslipt stål. Vi rappellerer fra bjørka og ned til sekkene der varm drikke og sjokolade venter. Etter en pause slenger jeg av dunjakken og bryter meg på vestre isen. Det er en tynn søyle som går opp en hjørneformasjon i klippen. Starten er lettere enn på forrige ruta, men så bratner det til. Men første delen av bratta er lettere enn forventet, da jeg får til å presse kroppen mellom klippeveggen og selve søyla. Flere steder får jeg klemt meg så godt fast med rygg og ben at jeg kan henge uten å bruke armene. Med to hender frie går det ekstra raskt å skru inn sikringer. Men så stanger jeg i et tak av spisse istapper som sperrer veien videre. Det er her det vanskeligste partiet kommer. Men her starter også moroa. Jeg setter en skrue for å føle meg

96

OM OPPDAL / 01-2013


trygg. Nå har jeg tre sikringspunkter rett under meg. Det er veldig bra. Så ber jeg doktorn søke dekning før jeg begynner å renske ned istapper med isøksen. Det klirrer som tomflasker og orgelpiper. Dette er noe av det kuleste med isklatring. Bare bænge løs som en gal gorilla mens blokkene eksploderer nede på bakken. Se for deg å få leke ninja i Christiania Glasmagasin. Jeg rives med og slår ut litt mer is enn strengt tatt nødvendig. Nå ligger alle de fine istappene i tusen knas på bakken. Veien til toppen er åpen. Jeg smokker inn øksen høyt, smækker opp bena og drar meg oppover. Jeg vet at doktorn passer på. Så mens han passer på meg, kan jeg konse om å komme meg OPP! Den tryggheten får meg opp det vanskelige og inn i den lettere toppdelen. Her er isen veldig homogen og skruene er sånne som man vet tåler en suser. Snart joiner Doktor H meg på toppen i samme bjørka som sist. Han smiler selv om han har neglesprett, såre knoker og et blodig kutt i panna. Nede på bakken sorterer vi utstyr og tømmer termosen. Mens vi sitter der begynner det å skumre. Vi rasker sammen racket, slenger sekkene på ryggen og maler i vei nedover lia mot bilen. Det er akkurat nok lys til at hodelyktene blir liggende i sekken. I dalbunnen suser toget forbi. En film av opplyste kupeer med varme mennesker spilles av foran oss. Det blå skumringslyset, snøen og det lysende toget minner meg om en eller annen julereklame for Coca Cola. Men snart er toget borte og vinden pisker oss mot parkeringen. Det knekker i frosne klær når setter oss i den kalde bilen. En u-sving og vi kjører konvoi med østblokktrailerne ned mot bøgda som vi er så glad i. På kafeén Oss Tållåst i Oppdal sentrum venter varm drikke. Til byen er det tolv mil. Vi er fortsatt på tur. Og snart er det fredag!

OM OPPDAL / 01-2013

97


Sønnen. Imre Blokhus. Grøtsetra.

98

OM OPPDAL / 01-2013


Visuelt:

Himmelporten. Ragnhild Mowinckel. Vangslia.

OM OPPDAL / 01-2013

99


Hestekrefter. Olav Snorroeggen. Fagerhaug.

100

OM OPPDAL / 01-2013


Abstinenser. Snorre Setrom. Vangslia.

OM OPPDAL / 01-2013

101


102

OM OPPDAL / 01-2013


Utsikt. Pisten Bully. Solløypa.

Maskinfører. Haldor Haugland. Gjevilvassdalen.

OM OPPDAL / 01-2013

103


104

OM OPPDAL / 01-2013


Kveldstur. Oppdal. Rigmors Plass.

OM OPPDAL / 01-2013

105


OM OPPDALS PHOTO CH HVEM TAR ÅRETS BESTE VINTERBILDE FRA OPPDAL VINTEREN 2013?

FA C E B O O K A P P

BLI MED I FOTOKONKURRANSEN OG STEM FREM VINTERENS FLOTTESTE BILDE!

106

OM OPPDAL / 01-2013


HALLENGE VINTER 2013 VINN DEN HELT NYE TROOPER HELMET FRA

FOTO: TORE A. ØSTERLIE

KONKURRANSEN FOREGÅR PÅ VÅR FACEBOOK-SIDE. LOGG DEG INN PÅ FACEBOOK.COM/OMOPPDAL HER KAN DU LASTE OPP DINE BILDER ELLER AVGI STEMME PÅ INNSENDTE BILDER. HER FINNER DU OGSÅ KONKURRANSEREGLER OG VILKÅR FOR Å DELTA I KONKURRANSEN.

WWW.FACEBOOK.COM/OMOPPDAL OM OPPDAL / 01-2013

107


SPISESTEDER

Uten mat og drikke;

108

OM OPPDAL / 01-2013

Carving Cafe er bra. Rett og slett. Her kan du ta av deg kalde skisko, låne et par hjemmestrikkede labber og slappe av i gode skinnstoler. Kaféen ligger nederst i løypa i Stølen Skisenter, du kan ikke unngå å se den, om du er på ski eller på gåtur. Her er frityr og halvfabrikata bannlyst. Eier Eli Røhjell og de andre som jobber her, kjøper inn det de kan av råvarer i bygda, som egg, kjøtt, urter. De baker kaker og brød selv, og middagen og lunch er selvfølgelig laget fra bunnen av. Vel verd et besøk!


Du finner oss midt i sentrum

DAME- HERRE- BARNEKLÆR | SKO | BRILLER | SMYKKER | INTERIØR | CAFE /PUB

SPISBAR: RØSLIG LUNCHMAT OG NYDELIG MIDDAG. BAR OG LÆVEN PÅ KVELDSTID RUTH´S SPORT OG MOTE: Chill Norway Ti Mo cambio sandwich part two moo pajar haust fonnesberg fitflop FRK BJØRNDAL: vagabond noodles bibba viavai stella makgio marc bohan CICELIA KLÆR OG GAVER: massimo Worn Pretty Søs jensen segal trend design miljøgården vinding street one dyrberg kern culture vila soya CATCH: janus boco oxford street Manzini Traz BRIllehuset synsam: oakley rayban hugo boss ralph lauren cheap monday bruunz bazaar converse max mara lindberg vendela Ørgreen max & Co manzini BÆRRE LÆKKERT (str 42-50) zizzi, zay, z-jeans

Et kjøpesenter med sjel, med mye norsk design og mest personlig service. Velkommen!


Hva er det egentlig som skjer?

Gaute Silseth Invitational, HOVDEN 20.-24. februar Live råskap: Du bør ikke gå glipp av årets råeste show i Oppdal med blant andre Joss Christensen, Espen Bergh og Jeremy Pancras. Gaute Silseth har invitert seksten norske og internasjonale twintipstjerner til sin egen Big Air konkurranse i Vangslia, Gaute Silseth Invitational. Gaute lover at du vil komme til å få se hopp du aldri har sett før, i et show med god kontinuitet og passe lengde. Se mer: www.gs-invitational.com/

110

OM OPPDAL / 01-2013

Hellbillis konsert Oppdal kulturhus 23. februar Spel Johnny, spel!: Gjennom sin omfattende norgesturne stopper det travle bandet i Oppdal. Alle fortjener å høre countryrocken til Hellbillies. Det kritikerroste Ål-bandet ga i høst ut sitt trettende album, like gjerne kalt ”Tretten”, som fikk anmeldere til å rulle fem på terningen. La skiskoene hvile, gjør klar dansefoten til nye og gamle klassikere servert fra scenen i Oppdal Kulturhus.

JENTEPARK Vangslia 16.-17. februar Gutteforbud: Norges største jentecamp samler over femti deltakere mellom åtte og seksten år. Her får jentene boltre seg i terrengparken og leke seg i løssnøen i heisområdet. Deltakerne blir delt inn i grupper etter alder og nivå, her skal alle kunne føle at de mestrer og at de har lært noe i løpet av camphelgen. Mange av deltakerne har utbytte av å lære grunnleggende teknikk på hopp og railer, mens de beste kan ende med å gjøre krevende triks på hoppene i parken. Det er totalforbud for gutter og selvsagt er også alle skiinstruktørene jenter. Gå inn på oppdalbooking.no for forhåndsbestilling.


KALENDER´N

Christine Koht Oppdal kulturhus 5. mars LATTER: Christine Koht er en av de fremste kvinnelige programskapere og programledere i Norge. I mars står den tøysete, morsomme og engasjerte damen på scenen i Oppdal kulturhus. Det er varslet et fyrverkeri av et show, krydret med sexråd, familieterapi, parinnsikt og selvhjelp. Hun sier det ingen andre har mot til å si, og tar oss alle litt på senga med sine meninger og synspunkter. Gled deg til en latterlig bra kveld!

NM Alpint 2013 Hovden 14 - 24. mars Hva: Samtlige alpine øvelser; utfor, super-g, super-kombinasjon, storslalåm, slalåm. Hvem: 230 løpere til start Hvordan: 100 frivillige som jobber hardt for å få NM gjennomført. Mer fakta: Ta turen til Hovden for å se Norges alpinprofiler!

Randoenern 6. april Er du seig nok? Norges største og første randorenn for alle arrangeres 6. april. Randoenern har tre klasser oppdelt i antall fem fjell som skal bestiges; 5-fjell, 3-fjell og trimklasse med ett fjell. En konkurranse som ikke kan garanteres fri for melkesyre, men som til gjengjeld får frem råskapen i deg. Se enern.com for påmelding.

PS! Hovden har verdens beste storslalåmbakke (vi måtte bare nevne det en gang til).

Sjekk også: www.oppdal.com -og ikke glem: www.oppdalkulturhus.no

OM OPPDAL / 01-2013

111


VM GENSEREN 1964 Vis oss det hjem i Oppdal som ikke har en utgave av denne klassiske genseren! Oppdalsgenseren som den heter har opprinnelse som VM-antrekk. Genseren ble designet på 60-tallet av bestyrer på Husfliden i Oppdal, Solveig Gunnes, på bestilling fra Oppdal Curlingklubb. Hun hentet inspirasjon fra gamle oppdalsåkle. Klubben ble i 1964 Norgesmestere og fikk dermed æren av å representrere Norge under Curling VM i Calgary samme år. Laget endte på nest sisteplass, men de var like glad, for de hadde tross alt mesterskapets flotteste antrekk!

112

OM OPPDAL / 01-2013


Neste utgave:

”Jeg kravler meg over kanten, forsøker å få kroppen i balanse, den tunge sekken drar meg bakover, jeg henger litt oppned før jeg kjenner lårmusklene tar tak og sparker meg ut fra fjellsida. Adrenalin. Fokus. ”

Les mer om spenningen på Snøhettatraversen i sommerutgaven!

OM OPPDAL / 01-2013

113


114

OM OPPDAL / 01-2013


Med mobilbank fra SpareBank 1 kan du betale regninger, sjekke saldo, godkjenne eFaktura og mye mer, uansett hvor du er. Last ned gratis app i App Store, Google Play eller Windows Marketplace. Søk etter «mobilbank» eller «SpareBank 1». Les mer på smn.no

Bank. Forsikring. Og din frihet.

Apple, the Apple logo and iPhone are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc.

Husk å lade banken før du godkjenner eFaktura


OM Oppdal - Winter 2013  

A magazine about Norways largest alpine skiing area

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you