SMART ENERGI Et magasin utgitt av Smart Energi Hvaler for hus- og hytteeiere - 2015
Fredrikstad ser til Hvaler Vyer for fremtiden Grønn vekst Fokus pü solenergi
Fra venstre: Ordfører i Hvaler kommune Eivind Norman Borge, COO Marked Fredrikstad Energi Terese Troy Prebensen, Programleder Smart Energi Hvaler - NCE Smart Thor Moen og Nettdirektør i Fredrikstad EnergiNett Eilert Henriksen
ET FRUKTBART SAMARBEID I 2011 trådte Hvaler kommune, Fredrikstad Energi og næringsklyngen NCE Smart inn i et fruktbart samarbeid – Smart Energi Hvaler. Smart Energi Hvaler har utviklet seg til å bli et solid rammeprogram med hensikt å bistå til etablering av forskningsprosjekter. Et 30-talls små og store prosjekter har slått rot gjennom dette programmet. Øykommunen Hvaler er blitt Norges fremste demonstrasjonsarena for fremtidens energiløsninger i Norge. 260 millioner kroner i forskningsmidler er knyttet til arenaen. Oppskriften for å lykkes på Hvaler er det man også kaller for «Triple Helix». Det er samarbeidet mellom det offentlige, akademia og næringslivet. Et samarbeid som det blir god næringsvekst ut av.
I dette tilfelle har vi å gjøre med en kommune som er veldig positiv til innovasjonsprosjekter, et fremtidsrettet energiselskap og et innovativt miljø ved NCE Smart. Tilsammen former vi grunnpilaren i et svært spennende og positivt samarbeid. Det er ikke tvil om at vi bare såvidt skimter konturene av en kjemperevolusjon innenfor energi. Vi har startet på en fantastisk reise mot en smartere og mer miljøvennlig fremtid. Vi er på vei. Blir du med? Thor Moen, Eivind Norman Borge, Terese Troy Prebensen og Eilert Henriksen
Innhold «Smart Energi Hvaler» er et rammeprogram som omfatter og inkluderer alle forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter som er knyttet til energi på Hvaler. Aktørene bak Smart Energi Hvaler programmet er:
Hvaler har fått et “miljøstempel” Et veldig bra prosjekt Håper på en bærekraftig kommune Et viktig tiltak Vyer for fremtiden Fremtiden foran føttene
4 4 5 6 7 8
Vil forme fremtidens energimarked En solskinnshistorie Vil være ambassadør for solenergi Viktig å være med Blir lagt merke til internasjonalt Spennende bacheloroppgave Fornybar satsing i Østfold Miljøtiltak lønner seg
10 10 11 12 13 14 16 17
Ser frem til ny mijøstasjon Fremtidens markedsdesign for energiomsetning Gode vaner er penger spart Nettleien tilpasses ditt behov Spar energi Jakter på strømtyvene Grønn vekst er framtiden Nye målere til alle i Fredrikstad Fredrikstad ser til Hvaler Dette er Smart Energi Hvaler Vil bruke«smart»–begrepet videre Fra smart strøm til smart vann Det handler om fremtiden
18 20 21 22 22 23 24 26 27 28 29 30 32
Fredrikstad Energi sin rolle i forskningsprogrammet er primært knyttet til utvikling og innovasjon innenfor infrastruktur og forbrukerfleksibilitet. Og samtidig stille denne infrastrukturen til disposisjon for forskningsprosjekter som programmet omfatter.
NCE Smart Energy Markets er et kompetansesenter i verdensklasse som arbeider for innovasjon innenfor smarte energimarkeder. NCE Smart er en aksellerator for nyetableringer og vekst blant klyngens bedrifter og øvrige industripartnere og en katalysator for næringsrettet universitets- og høgskoleutdanning og FoU.
HVALER KOMMUNE Hvaler kommune er en øykommune med i overkant av 4.000 fastboende innbyggere. Det er et stort antall hytter og fritidsboliger i kommunen, og det antas at det i enkelte perioder om sommeren oppholder seg så mange som 30.000 mennesker i kommunen. Partnere Rammeprogrammet er organisert med styringsgruppe og prosjektgruppe. I tillegg til aktørene bak programmet deltar Høgskolen i Østfold (HiØ) og kommunikasjonsbyrået ODIN MEDIA i prosjektgruppen. HiØ er forskningspartner på flere av prosjektene. Aktivitetene i programmet er knyttet tett opp til nasjonale initiativ og prosjekter som ledes av Nasjonalt senter for Smartgrid. Forsidefoto: Siri Dalnoki. Gutta-krutt i Korshavn på Hvaler synes det er helt topp å kjøre el-bil. Utgave: nr. 3 - 2015 Magasinet er produsert av: ODIN MEDIA Opplag: 37.500 Formål: Informasjonsmagasin om Smart Energi Hvaler. Ansvarlig utgiver: Smart Energi Hvaler v/Fredrikstad Energi. Kontaktpersoner: Programleder: Thor.Moen@ncesmart.com - tlf. 907 73 339 Vidar.Kristoffersen@fen.no - tlf. 909 73 906 Kommunikasjonsansvarlig: Morten.Hagen@odinmedia.no - tlf. 971 24 806
www.smartenergihvaler.no
Hvaler har fått et
«miljøstempel» Tora Klevås er glad for at stadig flere løsninger kommer på plass slik at en alminnelig husstand kan gjøre en forskjell for miljøet. – Folk på Hvaler er kjempeflinke til å kildesortere og tenke miljø! Sier Tora Klevås, kommunikasjonssjef i Hvaler kommune. At prosjektet «Smart Energi Hvaler» har bidratt positivt i så måte er det ingen tvil om. Medieomtale – For det første har vi fått mye lokal omtale. Det vil si at prosjektet er blitt en «snakkis» lokalt. Både solceller og strøm er noe som opptar lokalbefolkningen. For det andre har vi fått mye medieomtale både i lokal- og riksmedia. Det som er bra er at prosjektet passer veldig godt inn i forhold til grunnverdiene våre, sier Tora Klevås. Hun legger til: – Det som er viktig for meg er vårt omdømme som kommune.
Hyppig brukt – At Hvaler har fått et miljøstempel er helt fantastisk, mener en engasjert kommunikasjonssjef. Selv om hun er opptatt av utvikling understreker hun viktigheten av å ta vare på det som er Hvaler i dag. – Vi må ikke ødelegge det vi har, men ta vare på det samtidig som vi kan tilføre noe nytt. At både hus- og hytteeiere investerer i solcelleanlegg er et godt eksempel. Det er også mange som kjører el-bil her ute, og ladestasjonen ved rådhuset blir hyppig brukt, ikke bare av Hvaler-folket. Også hytteeiere bruker den. Å kunne gi noe tilbake både til våre fastboende og til hyttefolket er veldig positivt, synes Klevås.
Et veldig bra prosjekt Curci Cosimo er italiensk og fastboende på Hvaler. Han mener Smart Energi Hvaler-prosjektet er positivt. At mange på Hvaler har investert i solcelleanlegg, både private og hytteeiere er noe han har fått med seg. – Ja, folk snakker om det, sier han. Sommer og sol(celler) – At flere og flere tenker i den retningen er bra. Og det er fint at folk kan selge strømmen videre dersom de produserer for mye enn de har bruk for selv, mener italieneren. I sommer står han på torget og selger italienske delikatesser. Her har han vært hver sommer i elleve år nå og har begynt å opparbeide seg en god, fast kundeskare av både fastboende og tilreisende. – Det jeg selger kommer fra småprodusenter i Italia og er håndlagd. Blant annet pasta, pesto, oljer og mye mer. Noe av det er produsert av familien min i Italia, forklarer han. Ikke tvil om at sommer og sol-praten i år blir utvidet til sommer og solcelleprat når folk slår av en prat på Skjærhalden. Curci Cosimo har god forståelse for kortreist energi, mat og andre produkter man kan produsere lokalt. 4
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Kommunikasjonssjef i Hvaler kommune, Tora Klevås, sier at Smart Energi Hvaler er blitt en «snakkis» lokalt.
Håper på en
bærekraftig kommune Annebeth Morland og ektemannen har allerede investert i jordvarme. Nå står et solcelleanlegg for tur. Ekteparet bor på Skjærhalden, i det som på folkemunne blir kalt «Amerikahuset» eller «Shangri-la». Hun er pensjonert lærer og har alltid vært opptatt av miljøet. Hun kaster ikke mat og har kompostert lenge før kommunen tilrettela for det. Høyt strømforbruk At kommunen går i bresjen og satser på solenergi og andre miljørettede prosjekter under paraplyen «Smart Energi Hvaler» synes hun er positivt. Nå i sommer treffer du henne kanskje i en av bodene nede på Skjærhalden. Her hjelper hun sin sønn med å selge varer fra India. – Han bor i India med familie. Og vi har en datter som snart skal flytte til økolandsbyen i Hurdal, forteller hun. Hjemme i Gilboveien venter et stort hus med et ganske høyt strømforbruk.
Annebeth Morland er opptatt av miljøet, bevisst på energi og vil satse på solceller hjemme.
Ønsker plassortering – Selv om vi har et bevisst forhold til strømforbruk, så hadde vi ganske høye strømutgifter. Vi har allerede byttet til led-pærer og investerte i jordvarme. En kostbar investering. Før hadde vi et forbruk på 46.000 kilowattimer (kWh) per år. Etter at vi fikk jordvarme gikk det ned til 27.000 kWh. Nå har vi lyst til å være med og få et solcelleanlegg, forteller hun. Når det blir ny miljøstasjon i kommunen, håper Annebeth at det også blir plastsortering. – Jeg håper kildesortering blir en del av hverdagen til folk. At kommunen legger tilrette for plastsortering, og at de fortsetter å ta vare på gjenbruk på Sandbakken. – Vårt håp er at Hvaler skal bli en bærekraftig kommune. SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
5
Et viktig tiltak – Vi kunne ha solgt ganske mye, siden vi ikke bruker så mye strøm selv.
Det sier Svein og Anne Katrine Westerheim fra Lier utenfor Drammen. Ekteparet har hytte i Holtekilen, som de bruker fra påske og til langt utpå sensommeren og høsten. Hvaler har vært deres sommerparadis i 40 år. Bruker lite strøm – Vi har hørt om dette med solceller på Hvaler. Det er veldig viktig. Og flott at kommunen går foran og legger tilrette for det, mener Svein. Anne Katrine fortsetter: – Det er lurt å utnytte ressursene på best mulig måte. Ekteparets hytte er av eldre dato. De har innlagt strøm, men bruker lite. Som andre på Hvaler fikk de ny strømmåler i 2011. – Før måtte vi lese av to ganger i året. Det slipper vi nå. Og så får vi meldinger på telefonen når det er brudd.
Miljøtiltak At Enova og kommunen støtter både fastboende- og hytteeiere til å investere i solcelleanlegg var paret ikke klar over. – Det er veldig positivt. Det er kanskje ikke så aktuelt for gamle hytter som våres, der det brukes lite strøm. Men det er jo en veldig god tanke, for eksempel ved generasjonsskifte. Så kunne man solgt endel strøm, så lenge man ikke bruker mye selv, mener Anne Katrine Westerheim, som har tro på at solceller kan være fremtiden. Hun benytter anledningen til å peke på flere mulige miljøtiltak i kommunen. – Hvorfor ikke legge restriksjoner på bilkjøring her nede på Skjærhalden i sommer som et miljøtiltak, foreslår hun.
Svein og Anne Katrine Westerheim og Amalie Westerheim Larsen (snart 7 år) koser seg på Hvaler i sommer og ser gjerne at Hvaler kommune går vider med flere gode miljøtiltak.
6
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Vyer for fremtiden Hvaler-ordfører Eivind Norman Borge ser store muligheter for fremtidens Hvaler. «Smart Energi Hvaler» har fått energi- og miljøballen til å rulle på Hvaler. Eller som ordføreren selv sier: – Det har vært som å slippe en sten i vannet. Ringene blir bare større og større. Mikroalger Det startet med nye, smarte strømmålere til folket i 2011. Siden har ideene boblet lett på Hvaler. Noen for urealistiske til å gjennomføre i dag, flere er allerede gjennomført og noen spennende prosjekter er i støpeskjeen under prosjektparaplyen. – Vi har en unik beliggenhet med tanke på Glommas utløp og dens næringsrike vann. Dette bør vi utnytte i form av dyrking av mikroalger, sier en svært engasjert ordfører, som mener vi bare så vidt ser konturene av et grønt skifte. – Potensialet for mikroalger er enormt. Nå begynner vi virkelig å snakke om grønn energi. Mikroalger kan brukes til produksjon av biobrensel, biogass, råstoffer til plast- og farmasøytisk industri…
Ordfører Eivind Norman Borge ser fremover mot et grønt skifte på Hvaler og resten av Norge.
Nye arbeidsplasser Hvaler-ordføreren tror på en ny, norsk økonomi. Der Hvaler skal ligge helt i tet. – Vi må tenke fremover og skape nye arbeidsplasser. Norge må utvikle teknologi og produsere grønn energi. Det finnes nok penger til forskning i dette landet. Dermed har vi alle forutsetninger for å ligge et hestehode foran. Ikke bare når det gjelder teknologi, men også når det gjelder kunnskap, mener han. – Hvordan ser du for deg å realisere nevnte prosjekt? – Det må vi jobbe videre med. Vi må slippe stenen i vannet. Dette med mikroalger er ikke noe jeg har funnet på. Det gjøres flere steder i verden, og det ligger lisenser ute som Norge kan kjøpe. Det er bedre å investere i en grønn fremtid fremfor handlegater i London!
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
7
Fremtiden
foran føttene Gutta-krutt i Korshavn på Hvaler synes det er helt topp å kjøre el-bil. En Tesla står høyt på ønskelisten. Andreas (13), Magnus (12) og Jonas (snart 9) har en snerten, knallblå Nissan Leaf stående foran garasjen ved hjemmet deres i Korshavn. Nabogutt og søskenbarn Jørgens (11) foreldre kjører også el-bil. I skytteltrafikk – Det er en fin bil, synes eldstemannen Andreas, som like gjerne setter seg bak rattet for å teste ut førersetet. En gang i fremtiden, når guttene får lappen, er det el-bil som gjelder, tror de. Nå er det Tesla som står høyt på ønskelisten til guttene og pappaen deres. På rådhuset på Kirkøy har det kommet ladestasjon. Det er flott. Men familien Pahle Ankers el-bil går for det meste i skytteltrafikk mellom skole, jobb i Fredrikstad og diverse fritidsaktiviteter. Ladingen foregår hovedsakelig hjemme. Med hjertet i halsen Familien kjøpte bilen for tre år siden. De har også en nummer to-bil som går på bensin. – Men siden vi kjøpte denne, har vi sagt at vi skal ha el-bil i fremtiden også. Vi har vært kjempefornøyd hele veien, forteller mamma Ellen Pahle Anker. Ved dårlige forhold om vinteren går bilen rundt 90 km når den er fulladet. Ved gode forhold 160 km. Familien har til dags dato ikke opplevd å gå tom for strøm under kjøring. Selv om de har krøpet seg opp gjennom Hvaler-tunnelen med hjertet i halsen en gang. Miljøbevisst Familien er opptatt av miljøet. Foruten el-bilkjøringen, komposterer de matavfall. De har el-sykler og til og med el-trillebår. For å komme opp den bratte bakken til huset med tunge varer. – Og vi skulle gjerne ha hatt solceller også. Men dessverre er taket feil med tanke på solretningen, tillegger Ellen, som flyttet med familien fra Bærum til Hvaler for fem år siden. Det er her hun tråkket sine barnesko sommerstid. I Korshavn, og i det over hundre år gamle huset som hennes besteforeldre og oldeforeldre eide før.
8
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Andreas tester ut førersetet i el-bilen. Magnus, Jonas og Jørgen «sitter på». Guttene har tro på at el-bil er fremtiden.
F.v. Magnus, Andreas, Jonas og Jørgen foran familiens el-biler i Korshavn.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
9
Vil forme fremtidens
energimarked – Vi ønsker å være en aktør med kunden i fokus når fremtidens energimarked skal formes. Derfor har vi satt fokus på solenergi! Det sier Terese Troy Prebensen, konstituert COO Marked i Fredrikstad Energi. Sammen med Hvaler kommune og NCE Smart har Fredrikstad Energi lagt solceller i produktporteføljen i sin demoarena Smart Energi Hvaler. Bærekraftig lokalsamfunn – Jeg er imponert over den gode responsen for fornybar energi, som har gjort Hvaler til pilot og en foregangskommune innen fremtidens energimarked, forteller Terese Troy Prebensen. Hun forteller at de har satt sammen gode og helhetlige løsninger for solcelleanlegg som har gjort det enkelt for kundene å komme i gang, og lagt til rette en nettside med all informasjon for de som ønsker mer å vite mer: www.sologkraft.no – Mottakelsen har vært gledelig stor. Det viser at Hvalers innbyggere er opptatt av fornybar energi, og
– Vi har satt fokus på solenergi, og har nå levert 70 anlegg på Hvaler, forteller Terese Troy Prebensen i Fredrikstad Energi. Hun og de andre i Smart Energi Hvaler har satt mål om 100 solcelleanlegg i løpet av 2015.
med det å opprettholde et bærekraftig lokalsamfunn, sier hun.
frem solceller på Hvaler, og fikk allerede høsten 2014 opp det første solcellepanelet på rådhuset på Hvaler.
Fredrikstad Energi har lagt sin solcellesatsning i datterselskapet e20 som er et kraftselskap som tilbyr strømavtaler.
Østfold som foregangsfylke Nå kommer de øvrige Østfold-kommunene etter. Det er gjennomført et informasjonsmøte på INSPIRIA science center i Sarpsborg, som avdekket stor nysgjerrighet på solenergi i hele regionen.
Det startet på rådhuset Som et resultat av flere forskningsprosjekter og undersøkelser blant fastboende- og hytteiere på Hvaler er det i dag om lag 70 bolig- og hytteeiere som har anskaffet solcelleanlegg. De fleste anleggene er allerede montert og i drift. – Vi gjennomførte et informasjonsmøte på rådhuset i mai, der kommunen lanserte en støtteordning for de som ønsket å benytte solenergi som en del av energiforbruket, forteller programleder i Smart Energi Hvaler, Thor Moen. Moen var også pådriver for å vise
– Vi legger til rette for at det skal være en enkel prosess for forbrukeren å ta i bruk solcelleanlegg. Både når det gjelder å velge riktig dimensjonert anlegg, og å få det montert, forteller Troy Prebensen. – Gode støtteordninger fra ENOVA, gjør en slik investering økonomisk gunstig. Men først og fremst er det et viktig bidrag til å løse fremtidens energiutfordringer, minner hun om.
En solskinnshistorie
– Responsen på ”solcelleprosjektet” har vært overveldende. Nå har vi blitt en viktig testarena også for solenergi, sier Hvaler kommunes rådmann Dag Willien Eriksen. Rådmannen er også sikker på at naboeffekten vil slå svært positivt ut. – Mange er nysgjerrige på solceller, og som helt sikkert vil respondere når de ser at det faktisk fungerer godt – og at det er en lønnsom investering på sikt både for miljøet og egen økonomi. Han frykter ikke at interessen skal dale når kommunen ikke har mer penger å dele ut. – Nei, det har aldri vært ment som et tilskudd til alle. Dette har vært et insitament til de første som responderte i form av et lite oppstartstilskudd - slik at vi raskt kunne få opp en kritisk masse i forhold til å bli en testarena også andre kommuner vil kunne nyte godt av. Det er 10
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
støtteordningen fra ENOVA som er den viktigste økonomiske bidragsyteren for å få ned kostnadene, sier han. Han påpeker imidlertid at kommunen fortsatt vil legge til rette for en enkel prosess for de som ønsker å ta i bruk solenergi, og håper og tror at dette bare er starten på hva som vil komme. – Vi er spesielt opptatt av at de unge virkelig skal få opp interessen for grønn energi og hvordan de forbruker den. Lykkes vi med det, har vi virkelig tatt et langt steg mot en ny tidsregning for energiutnyttelse, sier han.
Rådmann Dag Willen Eriksen sier at responsen har vært overveldende.
Vil være
AMBASSADØR for solenergi
Carl Fredrik Nordmark (39) i Sika 3 på Vesterøy vil gjerne være ambassadør for solenergi. – Alle er velkomne til å komme innom nå som anlegget er oppe og går, sier han. Så vidt han kjenner til, er det ingen andre på byggefeltet fra 2010 som så langt har inngått avtale om solcelleanlegg. – Men det kan det bli en endring på nå som panelene er montert på taket. Det vil garantert skape nysgjerrighet, sier han. Tar nye steg for å redusere energiforbruket – Hvor generelt opptatt av energiforbruket er du? – Jeg har nok ikke vært veldig opptatt av å spare strøm tidligere – innen jeg flyttet for meg selv og forsto at det var penger å spare på å være bevisst! Ved å bo i et godt isolert hus, senke innetemperaturen nattetid, bruke sparedusj etc, har vi nå for så vidt lave energikostnader, sier han, og anslår det årlige forbruket til om lag 22.000 kWh. Det var gjennom Smart Energi Hvaler han og kona ble oppmerksom på at det var fullt mulig å ta nye steg for å redusere forbruket. – Men den gang var vi for
sen i avtrekkeren til å være en aktiv del av prosjektet, sier han. Paret investerte i el-bil for et års tid siden. Målet i første omgang, er at solcellepanelet skal produsere nok energi til å forsyne el-bilen med strøm. – Vi har også tenkt tanken på vindenergi, så dette er nok bare starten på vår framtidig utnyttelse og lokal produksjon av fornybar energi, sier han. Stolt av egen kommune Nordmark innrømmer gjerne at det er litt stas å bo i en kommune som er i forkant og satser så bevisst på grønn energi. Han gir også honnør for den raske, ubyråkratiske søkeprosessen for å få de nødvendige godkjennelsene. – Jeg fylte ut et skjema på fredag, og fikk mail påfølgende mandag om at det var innvilget, sier han.
Carl Fredrik Nordmark i Sika 3 på Vesterøy ønsker nysgjerrige velkommen til å ta turen innom nå som solcellepanelet er montert på taket.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
11
- Viktig å være med
Foreløpig vil energien fra solcellepanelet utgjøre en forholdsvis beskjeden andel av det totale forbruket i boligen til Linda og Svein Roar Simensen. – Men det er viktig å være med, for her vil det bli en rivende utvikling, sier de. Paret er bosatt i Engebakken på Vesterøy med tre aktive barn, og helt siden de overtok og restaurerte boligen i 2007, har de hatt fokus på sine energivaner. Det gjelder i høy grad også barna på henholdsvis 2 x 9 og 11 år, som ivrer svært etter å være energidetektiver. – Ja, de slår av lyset nesten før vi er ute av rommene, sier de og ler. Med et solcellepanelanlegg på 3,1 kW, regner de med at det skal dekke 3.000 kWh av forbruket – det vil si rundt ti prosent. – I tillegg vil nok også vi, i likhet med de fleste andre, bli ytterligere bevisst på det totale strømforbruket gjennom dette prosjektet. Med et display som viser eget strømforbruk i detalj, samt hvordan vi ligger an i forhold til naboer, vil det garantert vekke konkurranseinstinktet. Nå vil det rett og slett bli gøy å spare strøm, sier han. – Og mindre strømforbruk og egen produksjon gir god økonomi, minner han om. Solcelleanlegget på 3,1 kW vil dekke rundt ti prosent av forbruket til familien Simensen på Hvaler. 12
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Blir lagt merke til
INTERNASJONALT
– Den internasjonale oppmerksomheten på bakgrunn av Smart Energi Hvaler-prosjektet er både morsom og oppsiktsvekkende. Og ikke minst et kvalitetsstempel. Det sier Knut Johansen, styreleder i næringsklyngen NCE Smart i Halden. – At toppledelsen i Microsoft, altså et av verdens største selskap, ringer er en sensasjon. Helt konkret har det som er gjort på Hvaler i forhold til smarte målere gjort at vi har utviklet helt ny teknologi i regi av NCE Smart, Smart Innovation Østfold og eSmart Systems. Dette i tett samarbeid med Fredrikstad Energi og Hvaler kommune. Det hele har ført til at et norsk selskap for første gang i historien er presentert under «Built»-konferansen, opplyser Knut Johansen.
Johansen påpeker videre at flere svært spennende løsninger og prosjekter har kommet til i kjølvannet av Hvaler prosjektet. Blant annet Empower (se egen sak s. 20). – Vi utvikler blant annet helt ny teknologi på en Microsoftplattform. Mye blir koblet til nettet i dag. For å håndtere den datastrømmen som eksploderer trenger vi nye datasystemer som håndterer det. Vi kaller det «Big Data», sier Knut Johansen.
Microsofts «Built»-konferanse er en svært viktig, årlig konferanse som ble etablert av Bill Gates i 1991. Den banebrytende teknologien som er utviklet på Hvaler ble presentert ikke bare gjennom «Key Note Speech’en» på nevnte konferanse. Hvaler-caset er også senere presentert i Brüssel og Paris. Spydspisser globalt – Cirka en million mennesker som driver med den typen utvikling fikk høre om Hvaler-løsningen. Knut Johansen skryter av innovative medarbeidere hos NCE Smart. – Her jobber folk som er spydspisser globalt sett og som gjør revolusjonerende fremskritt. Gjennom Hvaler-prosjektet er teknologi utviklet som ikke var mainstream – men som blir det, sier Johansen engasjert.
Smart Energi Hvaler-prosjektet har ført til stor internasjonal oppmerksomhet, sier Knut Johansen i NCE Smart. SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
13
Spennende Bacheloroppgave
Ole Eriksen og Victoria Gjestad fikk sin bacheloroppgave gjennom Fredrikstad EnergiNett. De to studentene var svært fornøyde med prosjektet.
14
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Victoria Gjestad og Ole Eriksen har jobbet sammen om prosjektet “Strømnettet på Hvaler”. Prosjektet har vært i regi av Fredrikstad EnergiNett. Studentene, som presenterte sin oppgave under årets «EXPO» i Fredrikstad, studerer “Elkraft teknikk” ved Høgskolen i Østfold. Omsette i praksis Prosjektet gikk ut på å analysere dagens situasjon på Hvaler, se på mulige svakheter i nettet og drøfte eventuelle utfordringer for fremtiden. – Prosjektets oppgave har hovedsakelig vært å belyse forholdene på tre utgående høyspenningskurser i transformatorstasjonen på Rød, opplyser studentene. De tre kursene forsyner de søndre og østlige delene av Hvaler. Victoria Gjestad og Ole Eriksen synes det har vært svært spennende å jobbe med prosjektet. At Høgskolen i Østfold samarbeider med større og mindre selskaper synes de er svært positivt.
– I tillegg har vi forsøkt å se på den fremtidige belastningsøkningen som el-biler alene vil stå for. Vi har sett på en modell for å beregne antall biler, hvor lading av el-bilen kan foregå. Vi har kommet frem til en maksbelastning fra el-bilene på 3,6 MW. Dette er en belastning nettet fint vil tåle dersom lading av bilene er fordelt over hele Hvaler. Konsentrerte ladepunkter vil derimot skape utfordringer i deler av nettet. Men det er såpass mye vi ikke vet om bruken av el-bil idag, slik at det blir en god del usikkerhet i beregningene, legger Ole til. De to understreker at prosjektet gjennom Fredrikstad EnergiNett skapte særlig interesse og engasjement. Og de gleder seg til nye, spennende utfordringer i fremtiden.
– Det er helt fantastisk å få muligheten til å jobbe med et slikt prosjekt for Fredrikstad EnergiNett. Jeg må innrømme at det til tider har vært vanskelig å bruke det vi har lært i bøkene på skolen, og omsette det i praksis. Det blir noe helt annet å jobbe med slike konkrete prosjekter, synes Victoria Gjestad. Greit arbeidsmarked Nå som hun er ferdig med sin bachelor, ønsker hun å komme ut i jobb. Helst innenfor forskning. Også studiekameraten ser for seg å begynne å søke på jobber i løpet av sommeren. – For tre år siden var situasjonen en helt annen, mener Ole Eriksen, og sikter til fremtidsutsikter i arbeidsmarkedet. – Men arbeidsmarkedet er greit. De som vil, får jobb, skyter Victoria inn, og forteller om flere studenter som allerede har sikret seg arbeid nå som hovedoppgaven er levert. Gjennom prosjektet «Strømnettet på Hvaler» har Victoria og Ole blant annet sett på svake punkter. – Analysere høyspenningsnettet for å avdekke flaskehalser både i normal- og feilsituasjoner. I tillegg har vi gjort vurderinger om hvordan fremtidig lastøkning vil påvirke nettet. Dette har vi gjort gjennom tilgang til Fredrikstad EnergiNetts driftssystem, hvor vi har fått begrenset tilgang, forklarer de to. Gleder seg til fler utfordringer – Hvaler er spesiell på grunn av sin geografi, og på grunn av faktorer som salt og vind, sier Victoria. Studentene fant ut at naturen i form av blant annet trær er årsaken til de fleste strømbrudd på Hvaler.
Studieleder Helge Mordt ved avdeling for ingeniørfag på Høgskolen i Østfold er godt fornøyd med studentprosjektene som ble presentert på EXPO.
om
EXPO
EXPO er et årlig arrangement som foregår i Høgskolens lokaler på Kråkerøy. Dette er en åpen presentasjon/utstilling av studentenes bachelorprosjekter. I 2015 ble EXPO arrangert for 23. gang ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for Ingeniørfag. De fleste studentprosjektene var bedrifts/næringslivsoppgaver relatert til reelle problemstillinger. I forkant av utstillingen arbeider studentene individuelt eller gruppevis (2-4 studenter) i tre måneder og resultatene presenteres under EXPO for faglærere, oppdragsgivere og publikum.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
15
Fornybar satsing i
Østfold
Ole Haabeth ser for seg at Østfold kan bli et «solfylke».
Fylkesordfører Ole Haabeth ønsker en satsing på fornybar kraft i form av solceller velkommen. – At så mange som 70 privatpersoner på Hvaler har investert i solcelleanlegg gjør at vårt fylke er helt i front når det gjelder utnyttelse av solenergi. Det er morsomt og flott, synes fylkesordfører Ole Haabeth. «Solfylket» Den store interessen er et bevis på at det også er god økonomi i en investering på solenergi. – Teknikken er bedre og billigere enn hva den var. Dermed er det faktisk fornuftig å gjøre denne satsingen på solenergi – også i Norge, i følge Haabeth. Han sier videre: – Å utnytte den energien vi kan og få en grønnere energi er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi ønsker en større satsing på sol i fylket. Med det som er gjort så langt ligger alle forutsetninger til rette for at Østfold skal bli et «solfylke».
16
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Biogass og ladestruktur Ikke bare er det et behov for mer strøm og mer overføringsstrøm. Private og offentlige solcelleanlegg er også et fornuftig ledd med tanke på beredskap. – Jeg har ikke særlig tro på vindkraft i Østfold. Men vi har en betydelig satsing også på biogass i tillegg til sol. Østfold Fylkeskommune har også stimulert el-bilbruken ved å tilrettelegge for god ladestruktur. Haabeth bor i Fredrikstad og har hytte på Hvaler. Dermed har han også privat engasjert seg i solenergi-prosjektet. – Jeg kunne gjerne ha hatt solcelleanlegg. Og da helst hjemme, hvor det brukes mest strøm, avslutter Haabeth, som skal melde sin interesse når Fredrikstad kommune drar i gang solkraftsatsingen sin over sommeren.
MILJØTILTAK
Ferdig prata. Tid for handling, skriver Klima Østfold på sine nettsider. Det er ord som forplikter. Prosjektleder Tyra Risnes ønsker flere grønne tiltak i Østfold i årene som kommer.
lønner seg!
Klima Østfold jobber for å gjennomføre energiog miljøtiltak i våre kommuner. Tyra Risnes er prosjektansvarlig i Klima Østfold og konstituert seksjonssjef for avdelingen Klima, Vann & Landbruk i Østfold fylkeskommune.
Traktorkurs I likhet med fylkesordføreren ønsker også Klima Østfold å jobbe mer med solenergi.
Ladestasjoner – Vårt mål er å samarbeide med kommunene i Østfold om å gjennomføre energi- og miljøtiltak, forteller Risnes. Klima Østfold ble etablert i 2012, og er inn i sin andre treårsperiode. Flere tiltak har blitt gjennomført i løpet av denne tiden.
– Der kan vi lære av Hvaler, for å se hvordan de har gjort det så enkelt som mulig å sette opp solcelleanlegg. Vi ønsker å jobbe mot det å bli et solfylke. Det har jeg veldig tro på at vi kan bli. Også innenfor landbruket har Klima Østfold bidratt til fokus rundt energieffektivisering og fornybar energi. Prosjektet Klimasmart Landbruk har blant annet arrangert traktorkurs der mer effektiv kjøring sto på agendaen. I gjennomsnitt reduserte deltakerne dieselforbruket sitt med 10 til 20 prosent i løpet av kurset.
– Felles innkjøpsordning for ladestasjoner, «grønne uker» med fokus på energieffektivisering rettet mot private, og «energiportalen», nevner Risnes som eksempler på konkrete tiltak.
Energiportalen.no •
Nettside for energirådgivning
•
Verktøy for å analysere mest kostnadseffektive tiltak til energieffektivisering
•
Tar utgangspunkt i når huset ditt er bygd
•
Er koblet direkte til håndverkere i ditt lokalområde
•
Enkel å bruke – enkelt å spare penger og miljøet!
www.klimaostfold.no
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
17
Ser frem til ny
MILJØSTASJON Tak med solcellepaneler over miljøstasjonen vil forsyne hele Sandbakken med energi. Og sørge for reduserte kostnader til avfallslevering. De ansatte ved dagens miljøstasjon gleder seg til en lettere hverdag når en ny miljøstasjon vil stå ferdig. – Det hender jo at det blir kaos her, innrømmer de ansatte, og sikter til den noe ugunstige organiseringen av dagens anlegg. Betaler for vann Mange brukere opplever å måtte kjøre hit og dit for å finne frem til hvor de ulike produktene skal leveres. – Den nye miljøstasjonen vil bety en reduksjon av kostnader og avgifter på renovasjon på sikt. Fordi vi betaler kilopris for avfallet når det skal videre til Frevar i Fredrikstad. Når det da regner ned i containeren i uker og måneder før avfallet blir hentet, betaler kommunen i prinsipp for vann, forklarer ordfører Eivind Norman Borge. Ordføreren poengterer at målet er å sette ned avgiften til forbrukerne og legge tilrette for bedre kildesortering.
«Bytteboden» er et vellykket tiltak. Her finner du brukte, gratis ting som er for fine til å bli kastet på søpla.
Sol og mikrovindmøller Jan Richard Aspheim, virksomhetsleder kommunalteknikk og eiendomssjef i Hvaler kommune, gir flere grunner til at en ny miljøstasjon skal på plass. – For det første er denne investering påkrevd slik at vi har mulighet å sortere avfall i henhold til forskriftene. Det er bedre for miljøet. – Så må det være tak over for å unngå økt vekt på avfall på grunn av regnvann, tillegger Aspheim, og spør retorisk: – Så hvorfor ikke hive på solceller og sette opp fire mikrovindmøller, slik at vi produserer strøm til lokale bygg? Aspheim legger til at digitale infotavler skal gi informasjon om hvor mye strøm som produseres til enhver tid, samt gi informasjon om kildesorteringen. – For hvor er det folk flest møter kommunen? Jo - det er på søppelfyllingen. Ikke på Nav, sier Aspheim.
Kompostering på Hvaler Visste du at… Fastboende og hytteeiere som benytter seg av kommunens kompostordning får en betydelig reduksjon på renovasjonsgebyret? Dette krever godkjent kompostbinge (fås kjøpt på rådhuset). Deltakelse på gratis kompostkurs i regi av kommunen kreves. Matavfall blir til fantastisk gjødsel til blomsterbedet eller grønnsakshagen!
18
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Roy Nilsen (fra venstre), Jan Richard Aspheim, Geir Solvang og Thomas Silva ser frem til byggingen av ny miljøstasjon på Sandbakken.
Ny miljøstasjon på Hvaler •
Skal bygges på Sandbakken på Kirkøy
•
Den nye miljøstasjonen er ferdig prosjektert
•
Skal bli blant de mest moderne i landet
•
Får et tak med 1.400 m med solceller
•
Det skal også settes opp fire mikrovindmøller
•
Vil gi bedre og mer oversiktlig kildesortering
•
Det skal settes opp digitale informasjonstavler
2
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
19
Fremtidens markedsdesign
for energiomsetning Dieter Hirdes er prosjektleder for et omfattende EU-prosjekt som heter Empower. Et viktig ledd i fremtidens løsninger for kortreist kraft. Empower er et EU Horizon 2020-prosjekt. Horizon 2020 er EUs nye forskningsprogram hvor fokuset rettes mot innovasjon – ikke bare forskningsrapporter. – Dette er et svært program som har som mål å få EU ut av krisen, forklarer prosjektleder i Empower Dieter Hirdes. Kortreist energi Hirdes er en del av miljøet ved NCE Smart Energy Markets i Halden. Engasjementet som prosjektleder i Empower utgjør cirka halvparten av arbeidstiden hans. – Prosjektet er treårig og ble startet opp i januar i år. Det er et samarbeid mellom Norge, Tyskland, Sveits, Spania og Malta, opplyser Hirdes. Empower har en ramme på 52 millioner kroner. Disse
skal brukes på følgende måte: – Målet er å lage et nytt markedsdesign for omsetning av energi i Europa. Dette basert på at mer og mer av den energien som brukes blir produsert der den brukes. Altså kortreist energi. Aktive «prosumenter» Et viktig element i prosjektet er å få til nyetableringer. – Målet med Horizon 2020 er anvendt forskning som skal resultere i flere arbeidsplasser, understreker Hirdes. Bakgrunn for Empower er at i dag er det kunden som betaler nettleie. – Vi er passive konsumenter av energi. Fremtiden går mot aktive «prosumenter». Det vil si at vi ikke bare blir konsumenter, men også produsenter, sier han videre og viser til anslag der 80 % av energiforbruket i hus og bygninger kan dekkes av lokalprodusert strøm i fremtiden.
På Kirkøy og Søndre Sandøy – Dersom dette blir fremtiden, vil det bety at energiselskap kan miste opptil 80 % av sine nettleieinntekter. Selskapene må tilpasse seg eller risikere å bli slukt. Dette vil få store ringvirkninger blant annet for kommunene som eier energiselskap. Men mye skjer, sier Hirdes: – Blant annet når det gjelder batteriløsninger for å lagre egenprodusert strøm. Et eksempel er Teslas batteripakker som utvikles gjennom SolarCity. Disse kan bli en løsning for å lagre strøm i opptil en uke. Empower skal utvikle et nytt markedssystem for strøm som produseres lokalt og kjøpes og selges lokalt. Systemet skal testes på Kirkøy og Søndre Sandøy på Hvaler, på Malta og i Tyskland.
om • • • • • • •
•
Dieter Hirdes ved NCE Smart Energy Markets er engasjert som prosjektleder for Empower som skal utvikle et nytt markedssystem for strøm som produseres lokalt og kjøpes og selges lokalt.
20
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
EMPOWER
Empower er et EU Horizon 2020-prosjekt Prosjektperioden er på 3 år Startet i januar 2015 Har en ramme på 52 millioner kroner Et samarbeid mellom Norge, Tyskland, Sveits, Spania og Malta Smart Innovation Østfold er prosjektkoordinator Har som mål å lage et nytt markedsdesign for omsetning av energi i Europa Basert på at stadig mer strøm produseres og konsumeres lokalt
GODE VANER er penger spart!
Terje Gabrielsen i Fredrikstad EnergiNett oppfordrer til å jevne ut strømforbruket for å spare penger på den nye nettleien med effekt- og energipris.
1. august 2015 innfører Fredrikstad EnergiNett ny nettleie med effekt- og energipris for kunder med AMS- og timesmålere. En tariff som honorerer de som fordeler strømforbruket bedre gjennom hele døgnet. – Dette er et nødvendig grep for å benytte det eksisterende strømnettet bedre og smartere, og som kan utsette eller spare samfunnet for investeringer i nytt strømnett, sier informasjonsansvarlig Terje Gabrielsen i Fredrikstad EnergiNett.
strømtoppene. På den måten har du et svært nyttig verktøy for å endre rutiner, fordele forbruket og redusere forbruket. Her er det med andre ord mye penger å spare for de fleste, uten at det går ut over komforten!
Utfordringen i dag, er at ”alle” har en energitopp om morgenen og etter at de kommer fra jobb. Da koples varmtvannsberederen inn og varmekabler og komfyren skrus på. Det samme med induksjonsovner, kaffetrakter, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin etc. I sum utgjør det en ekstrem belastning på nettet, og som stadig er økende.
Svein Roar Simensen, bosatt med kone og tre aktive barn på Vesterøy, er en av mange som hilser den nye tariffen velkommen.
Den nye, elektroniske strømmåleren gir deg full kontroll over strømforbruket. På ”Din side” på Fredrikstad EnergiNetts hjemmeside kan du se hva du bruker av strøm, du kan få detaljert innsikt i det historiske forbruket og når du hadde
– Ja, det er gøy å være energibevisst! I hvert fall når du har verktøy som forteller deg i sanntid om hvor mye energi du forbruker, samt at du historisk kan se når på døgnet du har størst forbruk. Det gjør det enkelt å ta grep – og spare penger, sier han.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
21
Nettleien tilpasses ditt behov Dagens nettleie har lik pris for alle, den har ingen konsekvenser for kunder som benytter mye mer kapasitet av nettet enn andre kunder. Den nye nettleien som innføres er en mer rettferdig og fremtidsrettet nettleie. Bevisste kunder som bidrar til lavere kostnader i nettet, betaler litt mindre. Vi trenger en mer moderne og rettferdig nettleie: • Energibevisste kunder bør få muligheten til å spare penger • Jevnere forbruk gir et tryggere og rimeligere strømnett – for alle • Smarte strømmålere (AMS) åpner for mer rettferdig nettleie For en normal husstand er et jevnt strømforbruk med på å bidra til en lavere pris på nettleien.
Altså en bevisstgjøring på hvordan man bruker strømmen. Den enkleste måten å forstå dette på er å se på en typisk familie som kommer hjem på ettermiddagen slik som illustrasjonen under viser. Vi setter igang alt på en gang. Med den nye nettleien er det penger å spare hvis du følger rådene i “Min optimale strømdag” og fordeler de strømkrevende apparatene ut i tid.
Hva kan du gjøre? Hvis du gjør enkle grep i hverdagen er det mye å spare. Vi har laget modellen under som gir deg gode tips og råd om strømforbruket hjemme.
Min strømdag
Nettleie
Nettleie
Høy pris
Min optimale strømdag
Høy pris
Lav pris Lav pris
kl. 14.00
15.00
16.00
17.00
18.00
19.00
20.00
21.00
kl. 14.00
15.00
16.00
17.00
18.00
19.00
20.00
21.00
SPAR ENERGI uten å gjøre
store investeringer Strømforbruket er et resultat av mange små og store valg. En del av disse valgene blir ofte gjort uten at man tenker over det. Det kan ligge store energibesparelser bare ved å endre noen vaner, og med dette få et bevisst forhold til hva som kan redusere energibruken: * Les av strømmåleren din. Notèr ned forbruket å få en oversikt over når du bruker energi. * Senk temperaturen. Oppvarmingen
22
•
SMART ENERGI
•
er normalt den desidert største posten i energiregnskapet. * Luft riktig. Et vindu på gløtt gir kald trekk og fører til at gulv og vegger blir kalde. Luft heller med full gjennomtrekk et par tre minutter. * Senk temperaturen i rom som ikke brukes. Dørene mellom varme og kalde rom må holdes lukket og utstyres med tetningslister. * Monter tettelister. Gamle gummilister rundt vinduer og dører kan føre til kald trekk. * Isoler varmtvannrørene fra bereder til kjøkken og bad. * Bytt til sparedusj. En gjennomsnittlig nordmann bruker 70 til 100 liter vann per dag. Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Du vil tjene på å bytte til sparedusj dersom du bruker mer enn 12 liter per minutt.
Utgitt av Smart Energi Hvaler
* Badekar. Et karbad bruker omtrent tre ganger så mye energi som en dusj. * Lysbruk. Bruk energieffektiv belysning og slå av lys i rom som ikke er i bruk. * Vurder behovet for elektriske apparater. Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. * Vaskemaskin og tørketrommel. Dropper du for eksempel tre tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh i løpet av et år. Husk: Styring av ventilasjon, oppvarming og belysning sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme og sparer energi når du er borte.
Vinterdag
Effekt
Matlaging (komfyr)
2200W
Varme I boligen
3000W
Vaskemaskin
1500W
Oppvaskmaskin
2000W
Tørketrommel
2000W
Varmtvannstank
2000W
Belysning (10 x 60W pærer)
600W
Kjøleskap
200W
TV, standby
300W
Sum
13800W
JAKTER PÅ STRØMTYVENE
Sveinung Dale har redusert energiforbruket med 27 prosent. Gjennom deltagelse i testprogrammet ”Smart Energi Hvaler”, har Sveinung Dale blitt bevisst på sine energivaner. Det har gitt en reduksjon på hele 27 prosent av energiforbruket. Nå jakter han stadig på strømtyver i boligen.
Isolasjonsmessig har han blåst inn mineralull i golvene, lagt på 10 cm isolasjon mot yttervegger og 5 cm innvendig. To panoramavinduer i finstua er byttet med mindre og moderne - men mer tidsriktige og isolerende utgaver.
Spart 27 prosent Gjennom energiprogrammet ”Smart Energi Hvaler”, har husstanden redusert energiforbruket med hele 27 prosent. – Det er mye penger spart, konkluderer Sveinung Dale.
– Dette er en svært billig investering, sier Dale og viser fram en såkalt ”power detective”. Med en slik kan du enkelt måle hvor mye effekt de ulike elektriske apparatene trekker. På den måten får man et klart bilde av strømforbruket, og hvor det er mulig å spare, sier han.
I tillegg har han iverksatt en rekke energisparende tiltak, og ikke minst endret vaner, i jakten på å få ned strømforbruket.
For familien har det gått sport i å tenke energibesparelser, og at dette nå ligger som en naturlig del av de daglige vanene. Neste steg er å sjekke eventuelle bygningsmessige svakheter med høyt effekt-tap. Dette kan enkelt gjøres med thermografi, og mye kan gjøres med etterisolering, tetningslister etc, forteller han.
Byttet fryseboks Et godt eksempel på akkurat det, er hans gamle fryseboks – som nå er byttet med en ny og mer energieffektiv utgave. - Jeg ble bevisst på at kompressoren ”duret og gikk” veldig ofte, og at den derfor trakk mye strøm. En typisk strømtyv, sier Dale. – Slik er det også med andre elektriske apparater, ikke minst panelovner. Ved å bytte ut gamle utgaver, kan du spare mye strøm. Og igjen spare penger, påpeker han. Gammelt hus Sveinung Dale er bosatt på Vesterøy siden 1988 - i en bolig bygd i 1915. Det første året brukte han til å restaurere og utvide bygget, og i stor grad sette det tilbake til opprinnelig stil – blant annet med stående skipspanel utvendig.
– Det er mye som kan gjøres uten at det går ut over komforten. Eksempelvis å senke innetemperaturen om natten, og ikke minst skru ned varmen i rom som benyttes sjelden. Og unngå sløsing med armt vann. Også varmekabelbruk er mange ukritiske til. Det er verdt å se på hvor varmt man skal ha det, og hvor ofte lenge de skal stå på og trekke strøm. Og er du ”småfryst”, gir det like mye varme i å ta på seg en tynn genser som å skru opp temperaturen i hele rommet, minner han om. Nå er husstanden også blitt veldig bevisst på å spre energiforbruket ut over døgnet, for å unngå de store, korte belastningene på nettet. - Vi er klar over at deler av strømnettet nærmer seg et kritisk nivå for hvor mye belastning det tåler, og vil gjerne bidra med vårt til at kapasiteten ikke blir sprengt – og med det forhindre nødvendigheten av ytterligere utbygginger, sier han.
Dale påpeker samtidig at det viktigste ikke er å spare penger. – Dette handler for oss om det totale energiforbruket i samfunnet og bruken av naturressurser. Og hva vi skal overlevere til kommende generasjoner. Dale er selv en ivrig bruker av naturområder, ikke minst våre mange fantastiske fiskevann. – Jeg ønsker ikke at det skal legges beslag på flotte naturområder for at det må bygges ut mer vannkraft i dette landet. Derfor må vi nå alle se oss i speilet og sette fokus på hva vi selv kan bidra med for å unngå at forbruker øker ytterligere, sier han.
Sveinung Dale jaktet på strømtyvene og reduserte strømregningen med 27%.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
23
GRØNN VEKST
er fremtiden Ulrika Holmgren gjør karriere som forsker og prosjektleder hos NCE Smart i Halden. Å utnytte ressursene optimalt for å få til en grønn vekst er målet.
24
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
– For skal vi ha vekst, så må den være grønn. Ellers blir det ingen vekst. For å ha en bærekraftig vekst må en bærekraftig agenda til, mener Ulrika Holmgren.
måten. Arbeidsmiljøet er veldig stimulerende. Med inspirerende og innovative kolleger. Utrolig morsomt. Og energispørsmål er noe jeg virkelig brenner for.
Hun har jobbet hos NCE Smart i Halden siden januar. Før det jobbet hun som energirådgiver for Rejlers, som holdt til i samme bygning før.
Energiingeniøren er bosatt i Göteborg og er ukependler. – Da jeg var ferdigstudert var ikke arbeidsmarkedet så bra i Sverige, derfor søkte jeg jobb hos Rejlers Norge før jeg byttet til NCE Smart. Hun setter særlig pris på å jobbe med internasjonale prosjekter. – Slike prosjekter gir helt ny kunnskap, nye ideer, tankesett og innovasjon på et nytt nivå. Det er viktig å være åpen for nye ideer, og gå utenfor sin «boks».
Bærekraftig byutvikling Holmgren er utdannet energiingeniør ved Chalmers Tekniska Högskola i Sverige. Hun har alltid vært opptatt av miljøet, og begynte å studere miljøvitenskap før hun tok fatt på sin bachelor innen energiteknikk. – Jeg har alltid ønsket å jobbe med miljø og energi. Jeg har vært ute og reist endel og sett viktigheten av å ta miljøspørsmål på alvor. Det er veldig viktig og interessant å jobbe med hvordan man skal løse dette teknisk, synes Ulrika Holmgren. Hennes bacheloroppgave handlet om vindkraft. – En veldig morsom oppgave, som stadig viser holdningen: “Yes, but not in my backyard”. Deretter sto masteren i «sustainable energy systems» for tur. Masteroppgaven gikk ut på å se på energimarkeder i bærekraftig byutvikling, noe som er svært relevant for prosjektene hun jobber med i dag. Hos NCE Smart jobber Ulrika Holmgren som forsker og prosjektleder med nasjonale og internasjonale prosjekter innen energi, miljø og IT.
Fornybar energi «Smart City» er et fokusområde i flere av prosjektene hun er involvert i. – Dette handler om å sette ting i systemperspektiv for å utnytte ressursene optimalt. Man må tenke bærekraftig i alle ledd. Bærekraftig miljø, økonomi og energi. Men også med tanke på samfunn og demokrati. Når det gjelder energi er det viktig å senke forbruket, bruke energi smartere og ta i bruk fornybare energikilder. Også transport og avfall er to store områder som jeg er veldig interessert i, forteller hun engasjert og understreker: – I overgangen til fornybar energi gjelder det ikke bare å fokusere på teknikk, men mennesker må integreres. Hva er bærekraftig for menneskene? Det er den store massen som kan gjøre en forskjell. Det må skapes forutsetninger for mennesker som gjør valgene enkelt.
Åpen for nye ideer Hun skryter av arbeidsmiljøet som hun er en del av. – Det er veldig spennende. Jeg har alltid ønsket å jobbe på denne
Ulrika Holmgren er del av et svært innovativt og inspirerende miljø ved Norwegian Centres of Expertise (NCE) i Halden. Bærekraftige løsninger er noe som opptar henne. Selv om dette er sammensatt er hun optimistisk til at vi skal få til det som kreves for fremtiden.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
25
Nye målere til alle
I FREDRIKSTAD Snart slipper også du som bor i Fredrikstad å lese av strømmåleren. Fra august 2016 starter nemlig Fredrikstad EnergiNett med utrulling av nye, smarte strømmålere til alle husstander i Fredrikstad. Det fine er at løsningen allerede er godt utprøvd på Hvaler. Dermed blir det ingen overraskelser, hverken for forbrukeren eller for energiselskapet. En liten datamaskin De fleste har fått med seg at alle i Norge skal ha ny strømmåler innen 2019. Den nye måleren er det man kaller en AMS-måler, som står for avanserte måle- og styresystemer. Også kalt «smartstrøm». – I prinsipp er dette en liten datamaskin i sikringsskapet. Denne vil kommunisere automatisk uten at du som kunde behøver å lese av måleren, forteller Vidar Kristoffersen i Fredrikstad EnergiNett. Selskapet har gjennom prosjektet «Smart Energi Hvaler» opparbeidet seg nyttig erfaring og kunnskap om det nye systemet. Der ble nemlig alle målere
byttet ut i 2011. – Erfaringen fra Hvaler bruker vi til det beste for våre kunder i Fredrikstad, slik at vi vil velge riktig løsning, sier Kristoffersen videre. Skapt engasjement Cirka 35.000 målere skal byttes i Fredrikstad. Arbeidet starter i august 2016. Du som kunde trenger ikke å tenke på noe som helst. – Nei, kunder får brosjyre og brev, eller vil bli oppringt vedrørende en konkret avtale om når måleren skal byttes, forklarer prosjektleder Jon Gunnar Grimstad, som har full kontroll på saken. Erfaringene selskapet har gjort fra Hvaler har vært positive. – Vi registrerte en nedgang i antall spørsmål fra kunder, fordi man får et bedre oversikt over strømforbruket hjemme. Kunden ser forbruket time for time. Prosjektet har skapt engasjement, og viser at flere får en økt bevissthet rundt sitt strømforbruk,
ifølge Kristoffersen. Spennende utvikling Selskapet ser at potensialet til å levere bedre tjenester til kunden er stort. – I dag kan en kunde ringe og si at «nå er det mørkt her». I fremtiden vil vi som drifter strømnettet ha full oversikt på driftssentralen vår. Det betyr økt leveringskvalitet og enklere drift for vår del. Vi vil få full oversikt over hvordan strømmen brukes, og kunne gjøre riktige avgjørelser i form av investeringer i fremtiden, opplyser Kristoffersen. Også muligheten for å produsere strøm selv ved hjelp av for eksempel solcellepaneler gir uante muligheter i fremtiden. – AMS-måleren er innledningen av en svært spennende utvikling i bransjen. Vi ser at potensialet for ulike tjenester knyttet til AMS er stort, og ønsker nye aktører som kan knyttes til AMS velkommen.
Her, hos Fredrikstad EnergiNett, blir det en ny driftssentral hvor man vil bruke AMS til å drifte strømnettet i fremtiden. Fra venstre Vidar Kristoffersen og prosjektleder AMS Jon Gunnar Grimstad.
Nye målere Alle i Fredrikstad får ny strømmåler Utrulling starter fra august 2016. AMS står for avanserte måle- og styringssystemer. Med AMS-måler slipper man å lese av strømmen. Med AMS ser du strømforbruket time for time. AMS er prøvd ut på Hvaler siden 2011.
Utrullingen skjer i følgende rekkefølge: 1) Rolvsøy/Lisleby 2) Sentrum 3) Fredrikstad Vest 4) Kråkerøy 5) Søndre Borge 6) Nordre Borge
For best mulig kommunikasjon: Gå inn på www.fen.no Logg inn på “Din Side” Sjekk om kontaktinformasjon stemmer! Legg til din e-postadresse!
Fredrikstad ser til Hvaler – Hvaler har vært til inspirasjon for oss i Fredrikstad, sier ordfører Jon Ivar Nygård. Fredrikstadordføreren sikter til Smart Energi Hvaler, prosjektet som har fått ballen til å rulle når det gjelder å tenke smartere energi. Det hele startet med at strømmålerne i Hvaler skulle byttes ut med nye, smarte strømmålere. Nygård selv ser frem til at også han skal slippe å lese av måleren. En foregangskommune – Det hender jo at jeg glemmer det bort, innrømmer han og sier videre: – AMS-målere er én ting. Men det er et spennende potensial når vi etterhvert får mulighet til å bruke strømnettet på en annen måte. Ikke minst med tanke på at du og jeg kan bli strømleverandører, ikke bare forbrukere. Ordfører Nygård har god kjennskap til prosjektet på Hvaler, blant annet gjennom kommunens eierskap i Fredrikstad Energi og NCE Smart Energy Markets. Han ser at Hvaler er blitt en foregangskommune. Prosjektet har gitt grobunn til flere spennende løsninger for fremtiden. Og Hvaler har vært til inspirasjon. Solcelleanlegg – Helt konkret så har jo vi i Fredrikstad fattet vedtak om å gå i gang med et pilotprosjekt for solenergi, på lik linje med det som er gjort på Hvaler. 500.000 kroner av vårt klimafond skal settes av til formålet. Det betyr at våre innbyggere
i Fredrikstad vil kunne få en gulrot i form av økonomisk støtte dersom de ønsker å investere i solcelleanlegg, opplyser han. Ordføreren understreker at mer informasjon vil komme på nettsiden til kommunen over sommeren. Retningslinjer skal lages, og Enova skal på banen. For folk som er interessert så gjelder det å følge med og melde sin interesse. Motivasjonen Satsing på solceller er bare ett av mange store og små tiltak Fredrikstad kommune foretar seg for å tenke smartere, mer miljøvennlige energiløsninger. – Vi har en fremoverlent holdning. Gratis ferger, bygging av gang- og sykkelsti, energiforbruk i bygg kan nevnes. Og ikke minst Lislebyhallen. Vi er opptatt av å realisere gode klimaprosjekter og tenker klima og miljø hele tiden. Helt fra han var 16 år og ivrig AUF’er har Jon Ivar Nygård hatt et brennende miljøengasjement. Å spå hvordan fremtidens løsninger vil bli, er vanskelig. – Men Fredrikstad har bedre forutsetninger for å produsere solenergi enn mange andre steder i landet. Så jeg ser ikke bort fra at produksjonen vil bli større i fremtiden. Enten motivasjonen er økonomisk, eller idealistisk betinget.
Jon Ivar Nygård ser frem til at også Fredrikstads innbyggere vil få muligheten til å få støtte til å investere i solcelleanlegg, slik Hvaler-befolkningen har.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
27
Dette er
SMART ENERGI HVALER Det startet med smarte strømmålere til alle i øykommunen ved Glommas utløp. Siden 2011 har prosjektet gitt grobunn til flere innovative ideer under paraplyen «Smart Energi Hvaler».
Smart Energi Hvaler er et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kommune, Fredrikstad Energi og NCE Smart i Halden. Ukjent terreng Administrerende direktør i Fredrikstad Energi Marked, Terese Troy Prebensen, forteller hvordan prosjektet først så dagens lys. – Vi var pålagt å bytte målere på Hvaler på grunn av en mindre feil. På det tidspunktet visste vi at smarte målere ville bli løsningen i fremtiden. I vår iver etter å trenere denne saken bød muligheten seg til å være først ute og teste ut fremtidens energiløsning, opplyser Troy Prebensen og får medhold av Thor Moen, en av programlederne i Smart Energi Hvaler.
– Historien om samarbeidet mellom NCE, Fredrikstad Energi og Hvaler kommune startet egentlig allerede i 2010. Ordfører på Hvaler Eivind Norman Borge og Einar Eriksen i NCE Smart havnet ved samme bord under Østfoldkonferansen og kom i prat med hverandre, utdyper Thor Moen. Det var da ballen begynte å rulle. Einar Eriksen gjorde en jobb politisk for å få gjennomslag for prosjektet, og Vidar Kristoffersen i Fredrikstad EnergiNett sørget for utrulling av AMS-målere til alle på Hvaler i 2011. I samme tidsrom blir prosjektet formalisert mellom de tre aktører. Kartet blir tegnet, men terrenget er helt nytt og ukjent. Det viser seg å gi uante muligheter for fremtiden. Et lykketreff Smart Energi Hvaler kan sies å ha blitt en røslig prosjektparaply. Under denne pågår flere innovative prosjekter. Og flere er i støpeskjeen. Prosjektene under paraplyen skal stå på egne ben. – Alt handler om smarte energiløsninger, poengterer Terese Troy Prebensen, som benytter anledningen til å skryte av innbyggerne på Hvaler. – Befolkningen på Hvaler kan påberope seg å være blant de mest opplyste og engasjerte i Norge! Deres nysgjerrighet og lyst til å prøve ut nye løsninger må være unik i Norgessammenheng. Smart Energi Hvaler-prosjektet har enorm oppslutning lokalt. Engasjementet og oppmøtet på folkemøter vitner om dette. Folk stiller opp på informasjonsmøter i hopetall, uansett tidspunkt! Forteller hun engasjert, og beskriver Hvaler-folkets engasjement som et rent «lykketreff». Oppslutningen lokalt har vært viktig for prosjektets suksess. – Vi er takknemlig for responsen, og at vi har fått utvikle oss i takt med dem. Så skal det nevnes at det er krefter der ute som har ønsket å investere, tillegger hun.
Alt handler om smarte energiløsninger poengterer Terese Troy Prebensen i Fredrikstad Energi, som benytter anledning til å skryte av hus- og hytteeiere på Hvaler.
28
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Bærekraftige løsninger Smart Energi Hvaler har bidratt positivt til kommunens omdømme og renommé. Ikke bare lokalt og regionalt, men også internasjonalt. «Hvaler-modellen» omtales i fagkretser også i utlandet.
– En tydelig trend i Europa er et redusert energiforbruk. Vi er opptatt av to ting: vårt samfunnsansvar kombinert med bærekraftige løsninger som folk vil ha. Vi ønsker oss et smartere forbruk, der komfort og økonomi går hånd i hånd. Fremtidens energiløsninger skal være på kundens premisser, understreker hun. Rent praktisk betyr det et smartere forbruk at man kan unngå å måtte investere i å bygge ut kraftnettet på Hvaler. Når folk får et mer bevisst forhold til strømmen de bruker er det lettere å unngå kapasitetsutfordringer - som man gjerne har på Hvaler for eksempel ved en kald påske. Da kommer hyttefolket, og alle vil ha det godt og varmt samtidig. Med resultat at kapasiteten blir sprengt. Gjennombruddet Et gjennombrudd i prosjektet kom høsten 2013. – På et folkemøte på Hvaler fikk vi et morsomt gjennombrudd. Nå kunne folk produsere sin egen strøm, og koble seg på nettet gjennom AMS-måleren. Kunden får betalt time for time for strømproduksjonen, sier Thor Moen.
Et 30-talls prosjekter har sitt utspring i Smart Energi Hvaler forteller Thor Moen fra NCE Smart.
At mange privatpersoner på Hvaler har investert i solcelleanlegg er ikke bare flott for miljøet. Det lønner seg for privatøkonomien når strømmen kan selges og sendes til nettet dersom vedkommende ikke har bruk for alt selv. I tillegg er det fornuftig i beredskapsøyemed. Investeringene er oppmuntret ved hjelp av en tilskuddsordning av Hvaler kommune og Enova.
i forskningsmidler er knyttet til demonstrasjonsarenaen på energiløsninger. Matbransjens veletablerte trend «kortreist mat» mener Thor Moen kan oversettes til fremtidens energiløsninger.
Kortreist energi Thor Moen opplyser at et 30-talls prosjekter har sitt utspring i Smart Energi Hvaler. – Hvaler er blitt Norges viktigste demoområde for smarte energiløsninger i Norge. Fremtidens løsninger. Store ressurser er knyttet til prosjektet. 260 millioner kroner
– Kortreist energi er bedre ressursutnyttelse. Det er bedre for samfunnet og bedre for miljøet. Man kan jo bare se til varme høyspentkabler i en skog. Effekttapet er betydelig, medgir han og legger til: – Ikke for å rette kritikk mot dagens infrastruktur, men man må se fremover…
Vil bruke
«smart»-begrepet videre Hvalerrådmann Dag W. Eriksen er opptatt av å utvikle konseptene med utspring i Smart Energi Hvaler slik at de gavner lokalsamfunnet. – Hvaler kommune er én av tre sentrale parter i Smart Energi Hvaler. Det jeg er opptatt av er hvordan vi kan utvikle de ulike konseptene videre. I dag er kommunen vår primært en testarena for teknologi og forskningsprosjekter. Hvordan vi i fremtiden omsetter dette for vår egen del, som gavner Hvalersamfunnet er noe jeg som rådmann er opptatt av, kommenterer han. Ivareta gjester – Gode eksempler på dette er prosjektet med vann. Vi har gått fra smart strøm til «Smart Vann» som direkte følge av samarbeidet. «Smart Vann» er i større grad et Hvaler-prosjekt, i samarbeid med de øvrige aktører, forteller rådmannen. Han mener «Smart»-begrepet passer godt til kommunens profil. – Begrepet bør brukes videre og kobles opp blant annet mot nasjonalparken vår og med tanke på den blågrønne opplevelsesindustrien.
Rådmann Dag W. Eriksen vil utvikle konseptene slik at de gavner lokalsamfunnet.
Dag W. Eriksen vil i enda større grad legge tilrette for at også gjester på Hvaler blir godt ivaretatt og får trygge, gode opplevelser. Også videreutvikling av fiber vil være prioritert i så måte.
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
29
Fra smart strøm til
«SMART VANN» Hundre smarte vannmålere rulles ut til folk på Hvaler som et ledd i prosjektet «Smart Vann». Ideen var det ordfører Eivind Norman Borge som kom med. – Det smarte ved det er at vi begynner å installere digitale vannmålere. Det er lurt, for særlig hytteeiere glemmer å lese av vannmåleren, sier Hvaler-ordføreren.
Bedre oversikt Smarte vannmålere stikker kjepper i hjulene for svindlere. Måleren kan nemlig ikke frakobles, for da blir det utløst en alarm. De nye målerne er svært presise i målingen.
Avdekke lekkasje Akkurat som de smarte strømmålerne som alle på Hvaler fikk i 2011, vil en smart vannmåler kommunisere direkte til sentralen hos Fredrikstad EnergiNett. Jan Richard Aspheim i Hvaler kommune forklarer noe av bakgrunnen for investeringen.
– Smarte vannmålere bunner i vann- og avløpsgebyret. Hvert år er en stor andel av måleravlesningene enten feil eller glemt bort. Da får kommunen en stor jobb med å hente inn riktig data, sier Aspheim. Ved nybygg hentes ny måler på rådhuset. Det er kommunen som eier målerne for å få bedre oversikt over vannbruken.
– Når hyttefolket har reist hjem så reiser de ikke tilbake på hytta for å lese av vannmåleren. Andre leser av målenummeret, og den er jo lik hvert eneste år! Forteller Aspheim, og fortsetter:
– I fremtiden kan det tenkes at man kan koble på følere i bygg der det kan oppstå lekkasjer. Med en magnetventil vil vannet kunne stenges av øyeblikkelig. Dette er trinn to i prosjektet, tillegger ordføreren. Gangen i prosjektet er at alle nyinstallasjoner får en smart vannmåler, mens de gamle vil bli skiftet ut på et senere tidspunkt.
– Så kan det tenkes at en hytteeier for eksempel får en regning på tusenvis av liter vannforbruk, mens vedkommende har dusjet ti ganger i løpet av sommeren. Med smarte vannmålere vil det være mulig å avdekke vannlekkasjer i fremtiden.
30
•
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
Fasene i prosjektet Prosjektet vil bestå av tre faser. I fase en kommer pilot og fullskala utrulling av vannmålere. I fase to og tre vil det utvikles produkter og tjenester i smarte vann-nett.
I disse dager skal hundre hus- og hytteeiere prøve ut smarte vannmålere. En smart måte å få oversikt over vannforbruket på. Jan Richard Aspheim (til venstre) og Eivind Norman Borge viser frem den nye vannmåleren.
Følg oss Les mer om prosjektene på vår hjemmeside: www.smartenergihvaler.no Facebook “f ” Logo
eller følg aktiviteten på Facebook: CMYK / .ai
Facebook “f ” Logo
CMYK / .ai
/smartenergihvaler
SMART ENERGI
•
Utgitt av Smart Energi Hvaler
•
31
HANDLER OM FREMTIDEN Det handler om
Siden etableringen av Smart Energi Hvaler i 2011 kan Fredrikstad Energi vise til en rivende utvikling. – Vi tok initiativet til et felles forskningsprogram fordi vi visste vi skulle investere 250 millioner kroner i AMS, og ville sikre oss at vi fikk størst mulig nytteverdi av den investeringen, sier Eilert Henriksen, nettdirektør og del av konsernledelsen i Fredrikstad Energi. Fredrikstad Energi har deltatt aktivt i flere forskningsprosjekter som benytter Smart Energi Hvaler som demo lab. – Det har gjort oss til en aktør når kursen for framtidens energiforsyning skal legges. Vi ønsker å ligge i forkant av denne utviklingen, spille en rolle og kunne være med og påvirke, eksempelvis overfor myndighetene. Da må vi også ta aktiv del, sier Henriksen.
kompetanseheving på egne ansatte. Vi tar allerede ut betydelig nytteverdi, spesielt med bedre planlegging slik at vi investerer mindre i strømnettet. – Samtidig har vi fått kunnskap om hva det er mulig å oppnå på andre områder, spesielt drift, der vi ikke har fått praktiske resultater ennå. Dette har gjort at de ansatte synes det er morsomt å jobbe her, og er stolte av arbeidsplassen sin, sier han. Scorer høyt Fredrikstad Energis selskaper scorer høyt på NVE sine effektivitetsmålinger. For at de skal fortsette å gjøre det, må de være i stand til å utnytte den nye teknologien som nå blir tilgjengelig i nettet.
Bærekraftig samfunn I en tid hvor de fleste nordmenn har en svært – Dette hadde ikke vært mulig uten NVE god økonomi og er bortskjemt hva komfort sin finansieringsordning i inntektsrammeangår, minner han på at energifokuset må reguleringen. Vi er blant de få selskapene settes i en større sammenheng enn å spare som utnytter denne 100 %. Det er en skam for hundrelapper på et bevisst forbruksmønster. bransjen at ikke flere utnytter denne ordningen. - Vi etklarer nå å rekruttere deforfagfolkene vi i norske – Dette handler om å skape bærekraftig Det er behov betydelig innovasjon ergifokuset samfunn må settes kontakt med for vårei barn trenger, og barnbarn.og Det har er god nettselskaper, her skalhøyskoler vi være i front, påpeker begrenset hvor mye mer vår tåler om og Henriksen. n å spare hundrelapper ogklimaet universiteter får tilgang til master- og vi ikke finner løsninger for et stadig økende ster. prosjektoppgaver, sier Eilert Henriksen. energibehov, påpeker han, og minner om Omdømmebygging et bærekraftig EU sine 202020 mål som en overbyggende Smart Energi Hvaler har også betydning for barnbarn. Det er for deres arbeid. ambisjon omdømme og rekruttering.
imaet vår tåler om
Lært mye Henriksen er overrasket over hvor mye de har og minner om EU lært av forskningsprosjektene de har vært med og utdyper det slik: – Vi har hatt en betydelig erbyggendei,ambisjon
ver hvor mye de har per det slik:
– Vi klarer nå å rekruttere de fagfolkene vi trenger, og har god kontakt med høyskoler og universiteter og får tilgang til master- og prosjektoppgaver, sier Eilert Henriksen.
Eilert Henriksen Nettdirektør i Fredrikstad EnergiNett og del av konsernledelsen i Fredrikstad Energi. Henriksen er også styreleder i Norwegian Smartgrid Centre som er et nasjonalt organ for utvikling av smarte strømnett.
Fredrikstad EnergiNett, Energi 1 Follo Røyken, Askøy Energi Medlem av styret i DeVID Styreleder i Norwegian Smartgrid Centre