Foto: New Scandinavian Cooking
11
hadde vel aldri en drøm om å flytte tilbake, men siden Innovasjon Norge var så positive, så måtte vi prøve. Det hadde ikke gått an å sitte alene i Oslo med denne produksjonen. Innovasjon Norge visste om Gangstad, og hvor jeg kom fra. Her har jeg alle kontakter rundt meg, og folk som er flinke til å samarbeide og hjelpe hverandre. Snart skal et nytt parti kombucha tappes.
HAVBRUKSEVENTYRET
Hvem: Jørgen Fjeldvær (32) Jobb: Avdelingsleder for havbruk i Kystmuseet i Sør-Trøndelag Familie: Gift og en datter Trøndersk landbruk sto for en verdiskapning på fire milliarder kroner i 2015. Like bak følger fiskeriog havbruksnæringen med en verdiskapning på tre milliarder kroner. Med en laksepris som har fetet seg opp, og nye handelsavtaler i kjømda, er det stor optimisme langs kysten i dag. Jørgen Fjeldvær sitter midt i eventyret. Han er tilbake på gamle trak-
ter. Hitterværingen er i dag avdelingsleder for havbruk i Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Som med så mange andre langs kysten, er han «oppvokst på merdkanten». – Jeg jobbet ute på oppdrettsanlegg i feriene da jeg var student og elev på videregående. Det var en godt betalt og fin jobb. Jeg kom tilbake til Hitra da jeg fikk jobben på Kystmuseet, forteller Jørgen som opprinnelig er fra det lille tettsted Ansnes. 1. juli åpner utstillingen Pionerene hos Kystmuseet på Sandstad på Hitra. Her vil de besøkende få møte personene som bygget opp havbruksnæringen. – Jeg er oppvokst rundt føttene til brødrene Sivert og Ove Grøntvedt. De var også fra Ansnes, og regnes for å være noen av de fremste pionerene for næringa. Brødrene Grøntvedt var sildefiskere som fikk en god idé. Når de fisket med ringnot, så de laksen som beita på lodde-fisken. Da tenkte de: Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme med laksen til vanlig – ha den i ei not på sjøen, og fôre den opp? – De fikk det faktisk til, men det
var overhodet ikke snakk om å holde det de fant ut for seg selv. Folk fra Vestlandet og Nord-Norge fikk ta turen til Hitra og se alt de ville. Brødrene ville at det skulle bli en næring for hele kysten, og ønsket derfor å dele kunnskapen. Det er litt i deres ånd at vi holder på også – vi ønsker å spre kunnskap. Også i Jørgens familie ble det drevet med fiskeoppdrett. I løpet av åtti- og nittitallet ble flere av småselskapene kjøpt opp og konsolidert. I dag er det hovedsakelig noen få, store selskap igjen, deriblant Salmar og Marine Harvest.
Ute med statsråder og studenter
En stor del av Jørgens jobb er å ta med folk ut til et visningsanlegg som ligger fem minutter fra Sandstad. Cirka 2000 personer er med ut til merdkanten hvert år. Hit kommer statsråder, ambassadører i Oslo, studenter, skoleelever og utlendinger som er interessert i å drive business. De største selskapene er i dag børsnoterte. – Jeg har en veldig givende jobb. Det er utrolig mange forskjellige besøkende med ulikt kunnskapsnivå. Alt fra miljøvernorganisasjoner til hardcore kapitalister. Det er artig å være med på å tilegne folk kunnskap om norsk havbruk, sier Jørgen. Han er blitt vant til å få mange spørsmål. Om bruk av antibiotika og lakselus. Jørgen sier at hans jobb ikke er å drive propaganda for næringen, men å opplyse folk. Han viser til at mye er blitt tatt tak i. – De aller fleste har en mening om oppdrett, men ikke nok kunnskap. Om folk er for eller mot, er ikke så viktig for oss. Det viktige er at folk får økt kunnskapsnivået. Vi ser at bransjen nå er blitt mer i forkant og preventiv, blant annet med vaksinering av fisken. Kystmuseet håper å utvide opplevelsespakken. Tanken er at de besøkende også skal kunne få se hvordan fisken foredles videre i et slakteri. Jørgen Fjeldvær ser positivt inn i framtida på næringas vegne. – Det er ikke noe tvil om at Trøndelag er episenteret for norsk havbruksnæring. Både når det gjelder teknologi, forskning, utvikling og samarbeid. �
