− Alle byplaner har en hang til den store aksen. På Ulven skal vi heller konsentrere oss om parkene. Ambisjonen er å skape grønne byrom. Og da vil han heller lage én skikkelig park som er felles for hele området enn flere halvstore, halvgode og mer private uterom. − Hvis du ser hvor folk samles, så er det i parken, sier han.
GLADENGEN. Ensjø var lenge hele Oslos bilby, nå er området i full transformasjon til boligby. På Ensjø brukes det grønne og det blå for å skape gode byrom. Hovinbekken åpnes, som her ved borettslaget Gladengen park, og et nett av grøntdrag og parker skal skape helhet i området. FOTO JIRI HAVRAN
BYEN PÅ LANDET
Grønt og urbant er de viktigste slagordene i byutviklingen i dag. Det kan høres ut som en selvmotsigelse. Men går vi litt bakover i historien, ser vi at det nettopp er i skjæringspunktet mellom byen og naturen at byutviklingen har funnet sted de siste 60-70 årene. Etter andre verdenskrig este Oslo utover, og gamle gårdsbruk ble til nye bydeler. Dette var byutvikling bokstavelig talt på bar bakke, og også den gangen måtte byrommene skapes fra grunnen av. Og de skulle være grønne. Frittliggende blokker med lys og luft og grønt på alle kanter var idealet. Vi ser det på steder som Keyserløkka, Lambertseter og Oppsal, der de grønne uterommene binder nabolagene sammen. På Lambertseter ble bergrabber og skogholt trukket inn i bebyggelsen, og det ble laget grønne korridorer gjennom hele drabantbyen. Naturen skulle være rammen rundt det gode byliv. NYE TANKER OM UTEROM
På 1960-tallet ble husene større, og det ble også plassen mellom dem. «I mulig grad vil terreng og naturlig vegetasjon bli beholdt», var en standardsetning i dokumenter fra den tiden. I praksis betydde det gjerne store gressflater med sparsommelig vegetasjon. Lys og luft ble sett på som en kvalitet i seg selv, og det åpne frilandet var enkelt å anlegge og drifte. Mot slutten av tiåret kom reaksjonen. I 1969 utarbeidet arkitektene Gynt og Preben Krag en ambisiøs utomhusplan for Haugenstua borettslag. «Utomhusplanen skal gjøre selve bostedet mer trivelig, mer levende, mer til å bruke for de som bor der», skrev de. Arkitektene foreslo å
34 OBOSBL ADET
anlegge parsellhager og ballbaner, svømmebasseng og forskjellige typer lekeplasser. Det meste ble ikke realisert, men tanken om at rommene ute måtte utformes med samme omtanke som rommene inne, slo for alvor gjennom. HELLER GRØNT ENN URBANT
I dag er klassiske byrom som gater, torg og plasser i skuddet. Grønt skal det være likevel. − Jeg vil heller at OBOS skal bli kjent for de grønne uterommene enn de superurbane, sier Daniel Siraj. Han tror ikke det er sånn at alle drømmer om det urbane. − Vi har fått en slags urban elite som trives med bylivet, men barnefamiliene strømmer fortsatt ut av Oslo. Byen skal
være by, og landet skal være land. Og Ulven, mener han, skal faktisk få være noe midt imellom: – Bosetter du deg i Hovinbyen, så er du på vei mot plenen og rekkehuset og landet. Her må vi satse på de grønne uterommene. Og kanskje det er like greit. De nye byutviklingsområdene ligger midt imellom indre og ytre by, og det beste er kan hende - at de får lov til å utvikle sin egen urbanitet. I en god by må det være et mangfold av byrom, fra de private balkongene og de halvoffentlige gårdsrommene til gatene og veiene, plassene og parkene som vi har sammen. Det er her bylivet utspiller seg, og det er noe som gjelder alle bystrøk, både i indre og ytre by – og i de nye bydelene som skal bygges midt imellom.