OBOS-bladet 2 2026

Over Oslo

I 13. etasje på Tveita møtes utsikt, skog og blokklivets tette fellesskap. → 52

Danmarksferie!

I Danmark er det kort vei mellom høydepunktene, og langt mellom bekymringene. Kjør bilen om bord på Go Nordic Cruiseline og la danmarksferien begynne.

på bilen

Cruise control hele veien til sommerhuset

Når du reiser til Danmark med Go Nordic Cruiseline ligger alt til rette for en herlig start på ferien. Reisetiden i bilen byttes ut med opplevelser, underholdning og kvalitetstid.

Om bord på våre skip finner du restauranter og barer for enhver smak, og underholdning for store og små. I taxfree-butikken finner du de klassiske favorittene innenfor både parfyme, hudpleie, klær, godterier og drikkevarer. De minste kan slå seg løs i Matrosklubben, vår helt egne barneklubb, med morsomme leker og aktiviteter.

Danmark er et fantastisk sted å feriere året rundt, men spesielt deilig er det om sommeren.

Her finnes noen av de vakreste strendene i Skandinavia. Nord-Jylland, spesielt området rundt Skagen, er kjent for sine flotte strender med kritthvit sand og krystallklart vann. Utforsk skjulte perler som Rømø og Fanø, eller nyt en klassisk badeferie langs Vestkysten.

Leter dere etter et paradis for barnefamilier? Check! Uansett om turen går til Skjelland, Jylland aller Fyn, er det ikke lange veien mellom de store fornøyelsesparkene og attraksjonene. Opplev LEGOLAND med bygging og moro, lek dere gjennom vannsklier og berg-og-dalbaner i Djurs og Fårup Sommerland, og møt dyr fra hele verden i Aalborg Zoo.

Dette kan du oppleve om bord:

• La barna leke i Matrosklubben og hilse på vår maskot, Max Matros.

• Lugarer for ethvert budsjett. Alle lugarer ble totalrenovert våren 2025.

• Ta med kjæledyret ditt på ferie! Vi har spesiallugarer som passer for både to- og firbeinte.

• Begge skip har et innendørs badeområde, og NORDIC PEARL har dessuten et badeområde ute på dekk.

• Spis middag i en av våre 4 restauranter: fine dining, buffé, steakhouse og italiensk.

• Live underholdning hver kveld.

OBOS-medlemsrabatt

Spar opptil 50% på bilen og 20% på alle standardlugarer på avganger frem til 30. desember. Tilbudet må bestilles senest 3. mai.

Redaktøren

Forberedt

For noen år siden var det for meg utenkelig å planlegge en OBOS-utgave med beredskap som tema. Mulig jeg var blåøyd, men det har blitt mer og mer aktuelt de siste årene. Etter pandemien i 2020 skjønte vi at det kan være lurt å være litt forberedt på at noe lignende kan skje igjen. Nå er beredskap på «alles» lepper. 2026 er utpekt som Totalforsvarsåret i Norge, med hovedfokus på å styrke beredskapen i det sivile samfunnet i samarbeid med Forsvaret og allierte. Gjennom ulike aktiviteter og øvelser skal evnen til å håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig forbedres – og også boligene våre og nabolagene spiller en rolle i dette. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tydelige på at vi må forberede oss på å klare oss selv i én uke – uten strøm, vann, mobilnett eller betalingsløsninger. Det viktigste er å sørge for drikkevann og ha en plan for å holde varmen. Samtidig jobber blant annet OBOS med å formidle kunnskap om egenberedskap til styrer i borettslag og sameier, fordi mange av oss bor tett og kan være en ressurs for hverandre. Selv om det meste fungerer godt i Norge, kan ulike kriser føre til at tjenestene vi tar for gitt, blir borte i kortere eller lengre perioder. Det kan være ekstremvær, pandemi, strømstans – eller i verste fall krigshandlinger.

Beredskapen i Norge bygger på at alle tar ansvar og bidrar – myndigheter, virksomheter og privatpersoner. Når hundretusener av mennesker bor i OBOS-forvaltede borettslag og sameier, sier det seg selv at også naboskap og fellesskap kan bli en viktig del av beredskapen.

Hvis vi ruster oss litt bedre, hjelper det myndighetene å prioritere dem som trenger mest hjelp dersom noe oppstår.

Agneta Soleim Redaktør

❶ Aktuelt: Beredskap

Mange synes det er skummelt å snakke om beredskap, men det trenger verken å være skummelt, komplisert eller dyrt. Side 14

Ett spørsmål, bare 12

Beredskapsåret 2026 14

Alltid beredt 24

Prepperne 26

Sirkularitet som beredskap 33

Helt frivillig 34

I en krise må vi alle kunne klare oss selv i én uke. Tre erfarne preppere viser deg hvordan.

INNHOLD

❷ Bolig

På omslaget

Med utsikt over Oslo og en gjennomført retrostil har Kari Slaatsveen og Martin Hagfors funnet sitt drømmehjem på Tveita. Foto: Helena Schütz

Ansvarlig redaktør

Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no

Redaktør

Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no

Redaksjonen

Eilert Fredlund Bjander eilert.fredlund.bjander@obos.no

Fredrik Saltbones fredrik.saltbones@obos.no

Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no

Bidragsytere i dette nummeret

Adrian Birk Israelsson

Anne-Kristine Kronborg

Anine Willums Karp

Birgitte Molstad

Caroline Korsvoll

David B. Torch

Einar Aslaksen

Emilija Dubauskaite

Erlend Wessel Carlsen

Hanne Aardal

Helena Schütz

Herman Dreyer

Ida Anett Danielsen

Newslab

Jan Tore Eriksen

Jon Arne Berg

Julie Hrnčířová

Kristin Tanderø Brekke

Leikny Havik Skjærseth

Line Dammen

Magnus Berg

Marianne Gjertsen Ebbesen

Marleen Annema, flokk og fjell AS

Martin Bergersen

Odin Jæger

Oscar Grønner

Pernille Münster

Signe Fuglesteg Luksengard

Silje Pileberg

Thomas Skjennald

Tore Weldingh

Victoria Skoglund

Medlemstilbud

Vibeke Skretting medlemsservice@obos.no

Design og art direction Bielke&Yang

Trykk Stibo Complete

Opplag 438 642 ISSN 0807-9323

Utgitt av OBOS, Standardveien 1, Pb. 393 Alnabru, 0614 Oslo

Tlf. 22 86 55 00 obosbladet@obos.no

Elektrisiteten

i Oslo har mye å gjøre.

Fjernvarme

kan ta en større del av jobben.

Oslo har et økende energibehov. Derfor blir det viktig fremover at vi bruker elektrisitet der vi må og fjernvarme der vi kan. Oppvarming krever enormt mye strøm, og er en jobb som fjernvarmen med fordel kan ta en større del av. Oslos fjernvarme produseres dessuten her i byen ved å nyttiggjøre energi som ellers ville gått tapt. Ved å varme opp flere av byens bygg og boliger med fjernvarme, avlaster vi strømnettet og bidrar til økt energisikkerhet i Oslo. Kan du velge fjernvarme, bør du.

Marianne Gjertsen Ebbesen

Konsernsjef

OBOS

Beredskap –et felles ansvar

→ Regjeringen har utpekt 2026 som et Totalforsvarsår.

Med krig på det europeiske kontinentet og store sikkerhetspolitiske endringer møter vi nå en ny hverdag på flere områder. Vi som er en del av det sivile samfunnet i Norge, må forberede oss på alvorlige kriser.

Slik beredskap påvirker oss alle, og i Totalforsvarsåret er kritiske samfunnsfunksjoner, evnen til å beskytte sivilbefolkningen og motstandsdyktighet i befolkningen, utpekt blant de viktigste områdene. Den offisielle åpningen av Totalforsvarsåret ble i februar holdt på Deichmann Bjerke med både H.M. Kong Harald og H.K.H Kronprinsen til stede. Sentral under åpningen var også Bjerke borettslag. De har startet den viktige jobben med beredskap for sine beboere, og viser med all tydelighet hvilken sentral rolle boliger, sameier og borettslag kan og bør ha i denne sammenhengen. Vi har over tid sett en økende interesse og behov for støtte når det kommer til beredskap hos borettslagene og sameiene vi forvalter. Vi har som mål å støtte dem i denne viktige jobben, og det handler i stor grad om bevisstgjøring og planlegging.

OBOS har inngått en avtale med Røde Kors hvor vi tilbyr borettslag og sameier å kjøpe inn beredskapskasser til husstandene. Det er et konkret tiltak som er enkelt å gjennomføre for de aller fleste.

Kostnadene krever felles løft Europa har hatt dyp fred i over 30 år. Situasjonen vi nå står i krever at det tenkes nytt, men også at gamle tiltak tas opp igjen. Det betyr at bygging av tilfluktsrom igjen er på agendaen.

Da regjeringen ved starten av 2025 la fram Totalberedskapsmeldingen, var ett av tiltakene å ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg som overstiger 1000 kvm. OBOS har gjennom sin snart hundreårige historie bygget mange tilfluktsrom, og da spesielt i Oslo. Før var dette en del av reguleringene, og ble medregnet som en del av byggekostnadene. Den gangen var forutsetningene for boligbygging en helt annen. I Oslo stilte kommunen tomter til disposisjon og OBOS sto for byggingen, hvor kommunen dekket infrastrukturkostnadene tilknyttet boligprosjekter nesten fullt ut. Med et slikt utgangspunkt var det lettere å inkludere kostnader til tilfluktsrom i prosjektene.

I dag er situasjonen helt annerledes med høye tomtekostnader og mange krav som kommunene krever at boligprosjektet må dekke. Dette fører allerede til høyere priser på nybygde boliger, og en plikt til å bygge tilfluktsrom kommer til å øke prisene ytterligere dersom kostnadene skal legges på boligkjøperne alene.

Erfaringer fra Sverige

OBOS har nylig ferdigstilt et boligprosjekt i Nacka utenfor Stockholm, hvor vi også bygde tilfluktsrom. Det har gitt oss gode erfaringer for en eventuell oppskalering. Vår erfaring fra Sverige, er at prisen kommer til å være rundt 50 000 kroner per person som skal ha en plass i tilfluktsrommet. Det betyr en ekstrakostnad på 100 000 kroner for en toromsleilighet.

Dette er anslag, og krav som kanskje kommer i forskriftene kan påvirke kostnadene. En slik ekstrakostnad er ikke uproblematisk for boligkjøperen slik nyboligmarkedet og prisene er i Norge i dag. Boligbyggingen er allerede på et historisk lavt nivå, og høyere byggekostnader vil gi enda færre boliger, og dermed også færre framtidige tilfluktsrom.

Heldigvis har opposisjonen på Stortinget adressert disse problemene klart og tydelig. OBOS støtter forslag om, og anerkjenner behovet for, å bygge tilfluktsrom som har en fleksibel bruk for beboere i borettslag og sameier i fredstid. Samtidig må vi finne en løsning slik at kostnadene kan tas i et felles løft av storsamfunnet, og ikke av de få som kjøper en nybygget bolig.

Jon Arne Berg/byHands

Illustrasjon:

Er du klar for årets generalforsamling?

Hele landet Den årlige generalforsamlingen i OBOS, som består av valgte delegater, behandler årsmeldingen og årsregnskapet, og velger representantskapet og valgkomitéen. Her behandles også saker som er sendt inn av styret eller enkeltmedlemmer. Årets generalforsamling arrangeres digitalt 9. juni. → obos.no/generalforsamling

OBOS-bladet mest lest

Hele landet I en tid der magasinbransjen opplever generell tilbakegang i lesertall, er det gledelig at OBOS-bladet har rykket opp til 1. plass i Kantars leserundersøkelse. Norske magasiner har hatt en nedgang på 5,8 prosent i lesing det siste året, mens bare noen få opplever vekst. At OBOS-bladet klatrer til toppen i et krevende marked, viser styrken i innholdet og relevansen for medlemmene våre. → obos.no/medlem/obos-bladet

Kom på visningshelg i OBOS-land

Hele landet På jakt etter en splitter ny bolig? 18.–19. april arrangerer vi visningshelg over hele landet. Besøk tomta til boligprosjektet, bli med inn på byggeplassen eller se ferdigstilte boliger! → obos.no/visningshelg

Foto: Fabel

Sammen bygger vi sommerminner

Hele landet Sommer er sol, vennskap og musikk som samler oss. Over hele landet fylles parker og byrom av festivalstemning, nye bekjentskap og øyeblikk vi tar med oss lenge etter at siste tone har stilnet. OBOS samarbeider med flere festivaler og gir medlemmene rimeligere festivalpass. For oss handler det om mer enn rabatter – vi vil gjøre kulturopplevelser tilgjengelige for flere. Et rikt kulturliv gjør byene våre enda bedre å leve og bo i. → obos.no/festivalsommeren

Spar penger på ferien

Hele landet Skal du på bilferie i Norge i sommer, ta turen innom noen fornøyelsesparker eller dra landet rundt på ulike festivaler? Enten ferien blir i Norge eller det store utland, kan du oppleve mer for mindre ved å bruke medlemsfordeler til sommerens aktiviteter. Som OBOS-medlem har du tilgang på en rekke medlemsfordeler innen både reise, kultur, sport, økonomi og mye mer. Husk å laste ned OBOS-appen før avreise, så har du full oversikt over aktuelle medlemsfordeler, siste nytt og medlemsbeviset ditt lett tilgjengelig. → obos.no/medlemsfordeler

Foto: Apollo

OVERSIKTEN

↑ Hva skulle vi gjort uten de frivillige? På side 34 hylles alle dem som står på time etter time for at kulturen og idretten, barna og ungdommene skal få blomstre.

For bedre nabolag

Hele landet OBOS Samfunnsarena og OBOS Living Lab har lansert en ny veileder som skal inspirere alle som jobber med å skape gode steder å bo. Målet er ikke å gi alle svarene, men å åpne for mer dialog, samarbeid, nytenkning og helhetlig planlegging – slik at flere nabolag kan få møteplasser og fellesrom som skaper glede, trygghet og fellesskap i hverdagen. → obos.no/felles-moteplasser

For mange OBOS-blad?

Hele landet Er dere flere OBOS-medlemmer i husstanden som får OBOS-bladet? Du kan enkelt avbestille abonnementet ditt ved å logge inn på Min side på nettsiden vår, eller ved å klikke deg inn på Min side i OBOS-appen. Her får du oversikt over medlemskapet ditt og OBOS-abonnementene dine. → medlemsservice@obos.no

Nyhet!

Ståldører i 100% resirkulert stål.

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål.

Du tenker kanskje ikke på dem hver gang. Men dørene er alltid der, midt mellom livets avgjørende øyeblikk. Som kvelden når alt er som vanlig – helt til man får et spennende besøk. Det er for slike anledninger vi skaper dørene våre.

Hver eneste av våre dører har et tydelig formål, og slik har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Å skape trygghet og trivsel – å redde liv. På samme måte har også selskapet vårt et viktig formål: å hjelpe deg å lykkes med prosjektene dine fra start til slutt.

Les mer om dørene våre på daloc.no

Anne-Kristine Kronborg Førsteamanuensis

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Alle i lag

→ Byråkrater, professorer og advokater, politifolk og sykepleiere. Etter andre verdenskrig skulle alle bo i lag.

Selv statsministeren, Einar Gerhardsen bodde i blokk på Tøyen, oppført som et boligaksjeselskap for statlige tjenestemenn og forvaltet av OBOS.

Boligmangelen var stor i etterkrigstiden, og den rammet alle samfunnslag og alle yrkesgrupper. Folk med solide jobber i departementer og bedrifter bodde på kummerlige hybler, i overfylte leiligheter og trekkfulle hytter. Noen bodde til og med i telt! Borettslag ble løsningen for mange. I tillegg til de ordinære borettslagene ble det på femti- og sekstitallet bygd en rekke borettslag for forskjellige yrkesgrupper. OBOS var byggherre for mange av dem, og de dukket opp over hele byen. For eksempel på Kringsjå, ved inngangen til Nordmarka, hvor det ble bygd ett borettslag for ansatte ved Oslo yrkesskole, ett for forskere ved universitetet og ett for advokater.

Det mest kuriøse var nok likevel Universitetspensjonistenes borettslag. Det startet i Professorfruenes klubb, hvor fru Ella Selmer, som var gift med en professor i fonetikk, fikk idéen om et hus hvor pensjonerte universitetsfolk kunne «sysle med sin videnskap og dyrke boklige interesser under sitt otium», som hun forklarte i ukebladet Alle kvinner.

Den driftige professorfruen fikk gjennomslag for idéen hos Oslos boligrådmann og hos OBOS – i 1963 sto borettslaget ferdig, med 51 leiligheter. Og som kronen på verket: bibliotek og lesesal i øverste etasje med panoramautsikt, og eget skrivebord og bokskap til hver leilighet. Felles TV-stue fantes også, i tilfelle de eldre akademikerne ville kikke opp fra bøkene innimellom.

I dag har de fleste yrkesborettslagene lempet på reglene, og spør ikke lenger hvor folk jobber. Men navnene eksisterer, og minner om et litt pussig kapittel i bolighistorien.

↑

I dag bruker vi sykepleierindeksen for å måle tilstanden i boligmarkedet. Før lagde man egne borettslag for sykepleierne. I etterkrigstiden bygde OBOS flere slike borettslag i samarbeid med de forskjellige sykehusene, kommunen og Husbanken. Som for eksempel dette staselige bygget på Ila, som sto ferdig i 1949 og inneholdt 87 småleiligheter forbeholdt sykepleiere på Ullevål.

Foto:

Råger, Wilhelm / Oslo Museum

Beredskapsåret 2026

Beredskap trenger ikke være skummelt eller dyrt

Side 14

Alltid beredt Sosial beredskap handler om å se andre enn seg selv

Side 24

Ett spørsmål, bare

Mental motstandskraft

Hvordan kan du bli mindre bekymret og mer beredt?

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Julie Hrnčířová

– Det er viktig å være mentalt forberedt om det skulle oppstå en krise. Hvis du har en mental plan, kan det redusere bekymring og risikoen for stress og panikk, sier Henning Carr Ekroll. Han er nyhetssjef i Aftenposten og har nylig gitt ut Den lille beredskapsboken

– Interessen for beredskap kom da brosjyren Du er en del av Norges beredskap kom i posten i 2019. Jeg bestemte meg for å sette meg inn i hvordan man forbereder seg på naturkatastrofer, unntakstilstand eller krig.

I boka nevnes blant annet STOP-metoden som gjerne trekkes fram når det snakkes om krisehåndtering: Stopp. Tenk. Observer. Planlegg og utfør.

– Første steg er å gjøre en enkel risikoanalyse og tenke gjennom ulike scenarioer. Hva er risikoen for at noe kan skje der du er, og hva er konsekvensen? Hva gjør du hvis strømmen går, og om vann og nett blir borte? For å være best mulig forberedt rent praktisk, er varme, vann og mat grunnleggende. Når den praktiske beredskapen er på plass, har du én ting mindre å bekymre deg over. Da er det enklere å være en ressurs for andre som trenger det.

Carr Ekroll anbefaler å øve på hvordan du skal håndtere ting om du er urolig og redd. – Se deg rundt. Hvem kan du samarbeide med, og hvem kan du snakke med om du har det vanskelig? Finn deg en beredskapsvenn, eller bli en beredskapsvenn for noen. Det er lett å tenke at man ikke har noe å bidra med, men de aller fleste har kunnskap og erfaringer som kan ha en verdi i en krise. Bare det å kunne snakke sammen, bidrar til ro og trygghet.

Eksperten

NAVN: Henning Carr Ekroll (40)

BAKGRUNN: Nyhetssjef i Aftenposten og forfatter av «Den lille beredskapsboken»

ELLERS: Har hatt beredskap som et av sine fagfelt i mange år. I 2019 tok han grep om sin egen beredskap og er i dag en kunnskapsrik beredskapsnerd. Hvis krisen inntrer, er målet hans å opprettholde dagens komfortnivå. Han har rigget seg for å kunne se på TV og lage god mat, og har både vin og andeconfit i beredskapslageret.

Prepperne

I tilfelle krise må vi alle kunne klare oss selv i én uke

Side 26

– Vi må styrke vår mentale motstandskraft i urolige tider. Hver person som har tenkt gjennom og lagt en plan, bidrar til totalberedskapen. Målet med «Den lille beredskapsboken» er å gi råd som gjør oss mindre bekymret og bedre forberedt.

Bærekraft

Uro og usikkerhet – kan vi levere på klima nå?

Side 33

Hyllest til frivillige

De står på for kulturen, idretten og barna

Side 34

AKTUELT

Hvem er du i en

Mange synes det er skummelt å snakke om beredskap, men det trenger verken å være skummelt, komplisert eller dyrt. Det viktigste er å komme i gang og ha en plan –gjerne med naboene. Tekst: Caroline Korsvoll

Krise?

Foto: David B. Torch

←

– Hvis du bor i et borettslag, bor du tett på andre mennesker, du har naboer og fellesfunksjoner. Det kan det være flere fordeler ved om noe skulle skje, sier Tore Kamfjord i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Vår oppgave er ikke å snakke om at verden er skummel og farlig, men å forklare hvorfor det er lurt å være forberedt og hva du helt konkret kan gjøre om en krise skulle oppstå. Alle har en plass i beredskapen. For at vi skal ha et trygt og robust samfunn, må alle bidra med det de kan, sier Tore Kamfjord.

Han er fagdirektør for egenberedskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og har ansvar for å utarbeide myndighetenes råd om egenberedskap. Det er DSB som sender ut brosjyrene med råd om egenberedskap som dumper ned i postkassene til alle norske husstander. Høsten 2018 ble kampanjen «Du er en del av Norges beredskap» lansert. Det førte til både nysgjerrighet, spekulasjoner og engstelse – og at apotekene gikk tomme for jodtabletter.

– Vi var tidlig ute med rådene, og en del av tilbakemeldingene til oss var at det var overdrevet og skummelt. Det var også mer tøys rundt det enn det er i dag. Da vi spurte om folk hadde lagret drikkevann, kunne noen svare «jeg har masse vin, så jeg klarer meg».

De siste årene har vi opplevd en voldsom endring. Folk søker kunnskap, de er engasjerte, de stiller konkrete spørsmål og kommer med forslag til nye råd – læringsviljen er større. Fra at beredskap var et samtaletema som var forbeholdt de få, er det nå et tema på bussen, på jobben og til og med på fester. «Hvem er du i en krise?», er et jo et mye morsommere åpningsspørsmål enn å spørre «hvor jobber du?»

Mentalt og praktisk forberedt

Hvert fjerde år vurderer Oslo kommune hvilke kriser som kan ramme byen. Totalt blir 16 scenarioer analysert. Felles for alle krisene er at de er svært alvorlige, lite sannsynlige, men ikke helt utenkelige. I analysen fra 2025 er «et cyberangrep som kan lamme all kommunikasjon» mest sannsynlig. Pandemi og bortfall av vann og strøm er også mulige kriser. Ekspertene er ikke i tvil om hva som blir viktigst i tiden fremover: egenberedskap –altså at folk flest er forberedt på hvilke kriser som kan komme, og har en plan for hva de skal gjøre dersom de oppstår.

God egenberedskap handler om å være mentalt og praktisk forberedt på å klare seg gjennom en unormal og uventet hendelse. Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.

– Vi opplever, med rette, at verden har blitt mer utrygg og usikker, både med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen og krig i Europa, samt klimaendringene og konsekvensene de har. Følgene av dette kan være at strømnett blir slått ut, veier blir stengt og at vareforsyning blir vanskelig. Vi er også digitalt sårbare. Vi er avhengige av digitale løsninger i hverdagen, så hvis mobilnett og internett faller ut, er vi sårbare. – Hva er det mest sannsynlig at vi må være forberedt på?

– Vi pleier å si at strømbrudd er alle krisers mor, for hvis strømmen er borte lenge nok, slutter det aller meste å virke. Umiddelbart forsvinner lys og varme, og deretter er det en rekke andre ting som slutter å fungere: Vannforsyning, kloakksystem, basestasjoner,

→

→

– Vi vet at altfor få har beredskapslager og ser på det som vår oppgave å informere og overføre kompetanse til styrene og beboerne. Så er det jo opp til hver enkelt, sier Øistein Gamst Sandlie, konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS.

transport, offentlige tjenester, banktjenester og betalingssystemer – nesten alt er avhengig er elektrisitet, sier Kamfjord.

– Om strømbruddet skyldes sabotasje, en menneskelig feil eller ekstremvær, er kanskje ikke det viktigste. For deg og meg er det viktigere å fokusere mer på løsninger enn årsaker. Det er lurt å ha tenkt gjennom hva du skal gjøre hvis det for eksempel blir kaldt og mørkt og du ikke har alternative varmekilder. Egenberedskap handler om å være forberedt på konsekvensene og lære seg å planlegge for å håndtere ulike situasjoner. Det å være mentalt forberedt på at verden kan se annerledes ut i morgen, er en beredskap i seg selv.

– Hvem er du i en krise?

– Jeg har beredskap for godt og vel én uke i orden, men jeg har ingen bunkers i hagen, og jeg er heller ingen perfekt beredskapsvenn. Jeg har mine styrker og svakheter, og jeg er også avhengig å samarbeide med andre. Men jeg har snakket med folk rundt meg og vet hva de ulike kan bidra med.

Ikke gjør det så komplisert Kamfjord er opptatt av at beredskap verken behøver å være skummelt eller komplisert. DSBs liste er et eksempel og et sted å starte. – Ikke gjør det så komplisert. Mange tenker at beredskap er voldsomme greier, at det er dyrt og tar mye plass. Beredskap trenger verken å være dyrt, ta mye plass eller være vanskelig. Poenget er å komme i gang. Du kan få til mye med liten plass og lite penger, og jeg tror at flere kan oppleve at det også er interessant og gøy. Vi oppfordrer folk til å få seg beredskapsvenner. Folk har ulike forutsetninger og muligheter, og ved å strekke ut en hånd kan man finne ut hvordan man kan utfylle hverandre og sammen bli bedre forberedt. Bare det å snakke om det, skaper en bevissthet og kunnskap.

Naboskap og fellesskap

Kamfjord mener at tett naboskap har et stort potensial for samarbeid. Det er Øistein Gamst Sandlie enig i. Han er konserndirektør for forvaltning og rådgivning i OBOS. OBOS forvalter

nesten 6000 borettslag og sameier, noe som utgjør om lag 20 prosent av landets boliger. Egenberedskap har allerede vært et tema i flere år, og OBOS har samarbeidet med NBBL og DSB for å formidle kunnskap rundt beredskap til styrene.

– Vi ønsker å bidra til at beredskapen blir styrket. Gjennom styrene kan vi nå fram til over en halv million medlemmer. Hvis vi klarer å påvirke våre medlemmer til å gjøre litt mer med tanke på beredskap, har det faktisk noe å si for den norske totalberedskapen. Beredskap er ikke styrets ansvar, og vi kan ikke pålegge verken styrer og beboere noe, men gjennom vår kompetanse og kommunikasjon kan vi anbefale og inspirere til egenberedskap. Vi snakker direkte til mange og bruker de kanalene vi har for å formidle råd og anbefalinger. Vi håper og ønsker selvsagt at både borettslag og beboere tar grep, og at de kan hjelpe hverandre og samarbeide om det blir nødvendig.

Forskning viser at nabolaget kan være avgjørende når en krise rammer. Statsviter og

Flere borettslag og sameier tar kontakt med styreleder

Joakim Holtsmark i Bjerke borettslag med spørsmål om beredskap. – Vi deler gjerne våre erfaringer, tips og råd med dem som spør, sier han.

kriseforsker Veronica Strandh ved Umeå universitet i Sverige har i sin forskning på sivil beredskap pekt på nabofellesskap som en viktig, men ofte undervurdert ressurs. Mennesker i områder med sterk sosial samhandling og kjennskap til naboene sine kommer seg raskere gjennom kriser og har større evne til å hjelpe hverandre. Ifølge Strandh handler dette både om praktisk hjelp – som å dele forsyninger eller sørge for at alle blir med ved en evakuering – og om kunnskap: I sterke nabofellesskap vet folk hvilke ressurser som finnes lokalt og hvem som kan bidra med hva. Denne typen sosial beredskap kan i noen tilfeller være direkte livsviktig.

Leve med lave skuldre OBOS sine borettslag og sameier er like forskjellige som boligene er. Noen er store, andre er små. Noen er nye, og andre er eldre. OBOS får stadig spørsmål fra både styrer og beboere som gjerne vil ha tips. Investeringer og lagring knyttet til beredskap er terskelen for mange.

– Alle er i forskjellige situasjoner. Mange av medlemmene våre bor i små leiligheter, og da

er lagringsplass et tema folk bekymrer seg for. Når de lurer på hvor de skal oppbevare vann og mat, kan vi anbefale og foreslå løsninger. Noen bruker tilfluktsrom, andre har garasjeanlegg og flere boder. Noen styrer er fremoverlente og har kjøpt inn beredskapskasser mens andre tester nye løsninger som solceller. Disse historiene deler vi gjerne videre.

– Hvem er du i en krise?

– Jeg har både vann, mat, batterier og kontanter hjemme, men det har jeg ikke på hytta. I vinter var strømmen borte på hytta i mange timer, og hvis det ikke hadde vært for peisen, så hadde det blitt både kaldt og mørkt. Det fikk meg til å tenke på viktigheten av å ha beredskapsvenner og kanskje ha et sted å dra dersom man ikke har ildsted selv, sier Sandlie og legger til:

– Jeg tror mange får et stikk i magen når de tenker på beredskap og at de ikke er godt nok forberedt om noe skulle skje. Mitt tips er å bruke noen timer på å kjøpe inn det viktigste til beredskapskassa og å ha en plan, så kan du fortsette å leve livet med litt lavere skuldre. Det er egentlig bare å gjøre det, bli ferdig med det.

I beredskap

Joakim Holtsmark er styreleder og beboer i Bjerke borettslag, som har 304 boliger fordelt på seks blokker. Han er også ekstern styreleder i ytterligere tre sameier og representerer til sammen nesten 400 husstander. Han var på OBOS’ høstseminar i 2024, der DSB snakket om hvordan styrene kan forberede seg i krisetider. Temaet ble godt tatt imot blant deltakerne. I kjølvannet av seminaret inngikk OBOS et samarbeid med Røde Kors som tilbyr ferdige beredskapspakker som borettslag og sameier kan kjøpe og oppbevare for å sikre felles beredskap. OBOS tjener ikke noe på dette, og inntekten Røde Kors får ved salg av beredskapskassene, går til bistandsarbeidet i Røde Kors. Holtsmark er selv en del av Heimevernets innsatsstyrke i hovedstaden og ble kalt ut til tjeneste under leirskredet i Gjerdrum i 2020. Det fikk ham til å tenke «hva hvis noe skjer der jeg bor». Han begynte å søke kunnskap om hva som kreves og forventes av styrene knyttet til beredskap og ble nysgjerrig da han hørte om samarbeidet.

Joakim Holtsmark, beboer og styreleder i Bjerke borettslag

→ – Beredskap tar mindre plass og koster mindre enn folk tror. Vi har regnet ut at hver enhet betaler sju kroner ekstra i måneden for investeringen.

– Selv om styrene ikke har ansvar for beredskap, ønsker jeg jo å forberede borettslagene og sameiene jeg leder på egenberedskap. Vi i styret i Bjerke borettslag diskuterte mulighetene for å bygge opp et nødlager med et minimum av mat og drikke. Vi brukte mye av 2025 på å planlegge og budsjettere et slikt lager og regnet på hva som er de beste og billigste løsningene for oss. Basert på dette bestemte vi oss for å kjøpe inn beredskapsmat, og vi bygde egne felleskasser som er tilpasset hver blokk, samt kjøpte plastdunker som vi fylte med vann. Det kostet ikke så mye å lage en god løsning. For å holde kostnadene nede planla vi å bygge opp et lager over flere år, der vi kjøper inn til én blokk per år.

Holtsmark handlet inn vanndunker som kan stables oppe på hverandre, slik at de opptar minimalt med plass og fylte dem med springvann. Vann- og matlager for 16 leiligheter med 40 beboere tar litt under 1 kvadratmeter.

– Beredskap tar mindre plass enn folk tror, og det koster mindre også. Vi har regnet ut at hver enhet i Bjerke borettslag betaler sju

kroner ekstra i måneden for investeringen. Da tenker vi at beboere må klare de første tre dagene selv, og så sørger vi for vann og beredskapskasser fra dag fire. Naboene er veldig positive, og vi har fått flere hyggelige tilbakemeldinger på dette initiativet.

Ryktet går

Ryktet om det framoverlente styret i Bjerke borettslag har ført til at flere borettslag og sameier har tatt kontakt for å få gode tips og råd. – Det er mange som er nysgjerrige og har lyst til å vite mer. Hvert enkelt borettslag og sameie må selvsagt lage et system som er tilpasset seg og sine behov, men vi deler gjerne våre erfaringer, tips og råd med dem som spør.

– Hvem er du i en krise?

– Jeg har ikke et massivt lager, men jeg har nok vann og litt mat i noen dager. Jeg er en del av Heimevernets innsatsstyrke i hovedstaden, så jeg blir kalt ut og må stille opp for fellesskapet hvis noe skulle skje. Jeg satser på at jeg får mat og drikke av Heimevernet, sier Holtsmark og ler. → obosbladet@obos.no

Sjekkliste for egenberedskap

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en liste med eksempler på ting det er lurt å ha hjemme.

Se listen her:

OBOS Nett leverer 100 % fiber til borettslag og sameier for internett og TV-tjenester.

obos.no/fiber Stabilt og raskt fibernett

Alltid beredt

– Sosial beredskap handler om evnen til å løfte blikket og se andre enn seg selv, sier speiderleder Ragnhild Thielemann (19).

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: David B. Torch

Totalforsvar og beredskap handler ikke bare om hva vi har lagret i kjelleren eller om vi kan tenne et bål. Når krisen kommer, er det ikke bare knekkebrød og paller med dopapir som redder oss. Det er også fellesskapet, tilliten og evnen til å ta ansvar og løse ting sammen. Og det er dette vi speidere mener med å være alltid beredt.

Med disse ordene avsluttet speiderleder

Ragnhild Thielemann (19) sin tale under den offisielle åpningen av Totalforsvarsåret 2026. Deichmanske bibliotek på Bjerke var fylt med presse og prominente gjester. På første rad satt blant andre Kong Harald, Kronprins Håkon og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen. Ragnhild Thielemann var invitert for å belyse speiderbevegelsens bidrag til fellesskap og beredskap i samfunnet.

Sosial beredskap

– Det er mange som blir redde når det snakkes om beredskap. Det er mye usikkerhet i verden nå og det er særlig mange unge som er bekymret. Men beredskap handler ikke bare om militær opprustning, og jeg håper vi kan løfte debatten til å omfatte sosial beredskap og opprustning også, sier Ragnhild. Hun forklarer at den praktiske og mentale beredskapen er veldig individualisert, mens den sosiale beredskapen handler om å løfte blikket og evne å se andre enn seg selv.

– I speiderbevegelsen lærer vi om nettopp det å ta vare på oss selv – og hverandre.

Beredt på livet

Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner, med rundt 60 millioner medlemmer. Ragnhild vokste

opp som det mange i speidersammenheng kaller et «lederbarn» – med foreldre som var speiderledere, og et liv tett på leirbål, møter og turer. Hun ble aktivt medlem i 2020. I oppveksten satte hun pris på samholdet og fellesskapet i speiderbevegelsen, og hadde de eldre speiderne som forbilder. Nå er hun selv speiderleder i 17. Oslo Kampianerne, og skal blant annet lære barn og unge å møte motgang med fellesskap, å ta ansvar for hverandre og å holde motet oppe, selv i motgang og vansker. – Formålet til speideren er å utvikle barn og unge til å bli selvstendige og til å ta ansvar. Vårt viktigste samfunnsoppdrag er å gjøre dem beredt på livet. Speideren handler mye om friluftsliv, fellesskap og praktiske ferdigheter. Vi lærer å klare oss selv ute i naturen, kle oss skikkelig, pakke sekken med litt ekstra klær og mat, og fyre bål. Vi lærer rett og slett å ta vare på oss selv, både fysisk og mentalt.

Beredskap i praksis

I tillegg til å ta vare på seg selv, lærer speiderne også å ta vare på hverandre. Det ble tydelig da speidergruppa på Kampen arrangerte et innsamlingsløp med de yngste speiderne i fjor høst. Regnet høljet ned og, Ragnhild var spent på om 20 kalde og gjennomvåte tredje- og fjerdeklassinger klarte å holde stemningen oppe.  – Barna heiet på hverandre, delte regnjakker og fortsatte å løpe – ikke fordi det var lett, men fordi de hadde et felles mål og hadde det gøy. De passet på at ingen ble stående alene, og sammen fullførte de løpet. Speiding handler også om å bidra når noen trenger en ekstra genser, eller en hjelpende hånd når noen sliter med å få fyr på bålet. Det er beredskap i praksis, avslutter Ragnhild.→ obosbladet@obos.no

Ragnhild Thielemann (19) er speiderleder i 17. Oslo Kampianerne. Hun er opptatt av viktigheten av sosial beredskap, og skal lære barn og unge å ta vare på seg selv – og hverandre.

På egne bein

I en krise må vi alle kunne klare oss selv i én uke.

Møt tre erfarne preppere som viser deg hvordan.

TEKST: Hanne Aardal FOTO: Signe Fuglesteg Luksengard

Den må tidlig krøkes som god prepper skal bli. 15 måneder gamle Hamlet hjelper pappa og beredskapsekspert

Fredrik A. Juell med å stable varene i beredskapsskuffen på kjøkkenet.

Lille Hamlet har funnet sin favoritt i kjøkkenskuffen –jordbærpulver til å ha på grøten om morgenen!

(2)

– En nødpakke kan være god grunnberedskap for eksempel for eldre og folk som bor i små leiligheter. Etter hvert kan du supplere med DAB-radio og andre ting, men uansett vil du klare deg i én uke, sier Fredrik.

(3)

Skulle strømmen gå, og du ikke har peis, vedovn eller andre alternative varmekilder, er et varmeteppe smart å ha, mener Fredrik. Husk også et lite lager med stearinlys og fyrstikker.

(1)

(3) (2)

(5)

Tenk at du skal på påsketur, og lagre alt du har lyst til å spise –i tillegg til nødvendig utstyr, råder preppeekspert Fredrik.

(4)

Fredriks samboer

Andrea bruker to dager i uka på å finne gode tilbud til familiens matlager. Ulike frø, korn, nøtter, mel og råsukker er blant tørrvarene hun alltid sørger for å ha.

(5)

Under Berserk-seilasen ble Fredrik vant til å planlegge og oppbevare mat for mange personer. Både kjøkkenskuffer og boder er fulle av supper, gryter, bønner og kikerter –pluss kaffe!

Beredskapspioneren

– Livet er som havet, det kan være blikkstille og alt er fint – og bang, så blir det storm! Vi kan ikke forutse hva som kommer, derfor må vi være klare uansett, sier musiker og beredskapsekspert Fredrik Andreas Juell (48).

Han vet hva han snakker om. Fra 2007 til 2010 var han kokk under den mye omtalte Berserk-ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen. Seilasen fortsatte mot Sydpolen, der skuta gikk ned og tre menn mistet livet. Da hadde Fredrik mønstret av fordi han skulle bli pappa.

– Plutselig hadde jeg en mye viktigere oppgave enn å presse grenser. «Jeg kan ikke dø nå», tenkte jeg. «Jeg må være her for datteren min.» Livet fikk en helt ny mening. Det handlet ikke lenger bare om meg.

Ut på påsketur

Mens Fredrik var i pappaperm ble det transportstreik, og butikkene gikk tomme for bleier og morsmelkerstatning.

– Om bord på Berserk hadde jeg hatt ansvaret for å fôre fem menn, med alt det innebærer av planlegging, men jeg syntes det var mye skumlere å skulle ta meg av et lite barn. Da jeg ikke fikk tak i det jeg trengte, innså jeg at det kun var mitt eget ansvar som far, og ingen andres.

I løpet av det neste året bygde Fredrik et beredskapslager med alt han og datteren hadde behov for – og litt til.

– Jeg ville at vi skulle kose oss uansett hva som måtte skje, og forestilte meg at vi skulle på påsketur. Jeg er oppvokst med påske på farmors hytte i Rondane, uten strøm og innlagt vann. Vi måtte gå på ski inn til hytta og ha med oss alt vi ville spise den uka – og egenberedskap er jo egentlig ikke noe annet enn det.

Ny podkastserie

For tiden bor Fredrik, samboeren Andrea Kornbrekke (35) og barna Balder (7), Marley (5) og Hamlet (15 mnd.) på Malmøya i Oslo. Inntil nylig

bodde også Fredriks datter Electra (15) her. Til sommeren flytter familien tilbake til Sørlandet, der de normalt holder til. «Påskelageret» har vokst til et større beredskapslager med alt fra frø og dyrkings- og konserveringsutstyr til det som trengs for rent vann og enkelt byggearbeid. – Vi har lageret for at vi skal kunne leve et sunt og godt liv uavhengig av hvordan verden ser ut, sier Fredrik.

I 2018 ble beredskap også jobben hans. Det var da myndighetene ba oss klare oss selv i tre døgn dersom en krise skulle oppstå, noe som senere er blitt utvidet til én uke. Med årene har Fredrik blant annet utviklet Nødpakka, en krisepakke med nødrasjoner, vann og et varmeteppe. I tillegg holder han foredrag for aktører som statsforvaltere, nødetater og Sivilforsvaret.

– Jeg har også vært i flere møter på Stortinget, og snart kommer Alex Rosén og jeg med en filmet podkastserie, der vi skal sjekke hvordan det står til med beredskapen hjemme hos politikere og kjendiser, røper han.

– Målet mitt er å spre kunnskap og bidra med bevisstgjøring. Flest mulig av oss må kunne klare oss selv sånn at myndighetene kan hjelpe dem som virkelig trenger det. I d ag er funksjonshemmede og mennesker med kroniske sykdommer nesten fraværende i beredskapsplanene. Sånn kan det ikke være!

På med redningsvest

Fredrik tror den største trusselen vi står overfor, er at strøm og internett blir borte – uansett hva som måtte forårsake det. Nesten alt er nettbasert i dag, til og med melkemaskiner og kloakksystemer, påpeker han.

– Vi kan ikke gå rundt og være redde hele tiden. Men er du forberedt, føler du deg trygg, og da kan du også være til hjelp for andre. Det er som når jeg skal ut og seile. Da er det redningsvest og overlevelsesdrakt som gjelder, ikke Hawaii-skjorte og slippers.

(4)

Gjør det enkelt og fyll kjøkkenskapene med litt ekstra av det du spiser til vanlig, anbefaler samboerparet Karoline og Hans-Audun.

Hverdagsprepperne

– Du trenger ikke ta store steg eller endre levemåte for å være forberedt på en krise. Det handler mer om å ha tenkt gjennom hva du gjør for eksempel om strømmen blir borte, og å ha det med deg når du drar for å handle, sier Karoline Kjuus (32).

Hun og samboeren Hans-Audun Galleberg (34), barna Alfred (4) og Eline ( 1), samt hunden Nella ( 5), bor i en enebolig i Holmestrand. Her er kjøkkenskapene fulle av pasta, ris, havregryn, hakkede tomater, gulrøtter og løk – og andre ting familien kunne tenke seg å spise dersom alarmen skulle gå.

– Vi prøver å integrere beredskapslageret vårt i det daglige kostholdet. Hvis du bruker mye penger på hermetikk som du setter i kjelleren, ender det ofte med at den går ut på dato, og at du har kastet bort pengene. Har du maten lett tilgjengelig og spiser jevnlig av den, skjer ikke det, understreker Hans-Audun.

Poteter og skinker

Paret mener at all mat du spiser til vanlig er god beredskapsmat. Det du ikke skal gjøre, er å kjøpe inn masse du aldri har prøvd før, for så å oppdage under en krise at du verken liker eller tåler maten.

– Det er mange som tror at man må ha spagetti på boks for å kunne kalle det beredskapsmat, men knekkebrød og makrell i tomat er like bra. Alt som lagres i romtemperatur i butikken er supert, påpeker Karoline. Hun har alltid likt å handle inn «en ekstra» av alt fra håndsåpe og toalettpapir til hundemat. I kjelleren har paret nå også store vanndunker, kasser med selvplukkede poteter og et par skinker som ligger til salting. I garasjen har de ekstra ved og bensin til bilen.

– Pandemien gjorde noe med hvordan jeg ser på egenberedskap. Jeg husker følelsen som satte seg i kroppen da Erna sa at landet skulle stenges ned. Jeg følte meg veldig

sårbar, og det har nok vært en viktig motivasjon inn i dette, sier Hans-Audun.

Ulike scenarier

Gjennom 14 år i Forsvaret og Politiet, har han møtt mange mennesker i sårbare situasjoner og sett hvor uforberedte de stort sett er. Med et ønske om å hjelpe startet han og Karoline derfor Instagram-kontoen Beredskapstanker i 2024.

– Mange synes det er vanskelig å vite hvordan de konkret skal ruste seg for en krise. Målet vårt er å gjøre egenberedskap litt mer praktisk og hverdagsnært ved å dele ulike tips og råd, sier Hans-Audun, som til daglig også jobber med sikkerhet og beredskap.

I en tid preget av sikkerhetspolitisk uro, kan både sabotasje, strømbrudd, terror og krig være mulige scenarioer, mener han. Faren for ekstremvær, naturkatastrofer og nye pandemier er også til stede.

– Det er en skala fra det verste som kan skje til de mer dagligdagse tingene, så vi prøver å poste om alt. Det tunge bildet må også med, vi kan ikke gjemme oss for det, men vi tenker at det er lurt å fokusere på de enkle grepene i hverdagen for å holde oppe motivasjonen.

Vær en god nabo

Hans-Audun og Karoline har lagd en digital håndbok for egenberedskap som de tilbyr på nettsiden sin, pluss en kalender som minner deg på alt du må gjøre gjennom året. Paret vil også oppfordre alle til å skaffe seg en beredskapsvenn, og til å samarbeide med naboer, for eksempel om et felles vannlager.

– Forskning viser at lokalsamfunn med godt samhold klarer seg mye bedre i kriser enn de som ikke står sammen, sier Hans-Audun.

– Møt opp på dugnad, smil og si hei til naboen. Det skaper et fellesskap som kan ha avgjørende betydning i en krise – for da stiller man opp for hverandre. → obosbladet@obos.no

(1)

(1)

Familien har lagret over 80 liter vann, og Alfred hjelper gjerne til med å fylle på flaskene. – Vi snakker ikke med ham om krig, men han vet at strømmen kan gå og at det er det lurt å ha litt ekstra vann, sier Karoline.

(2)

Karoline og Hans-Audun begynte for alvor å tenke på egenberedskap da de fikk barn og flyttet i hus. På toppen av kjøkkenskapene lagrer de tørrvarer etter butikkprinsippet, med de eldste pakkene fremst.

(3)

– Om strømmen skulle bli borte, trenger du noe du kan varme maten på. En primus er perfekt, forklarer Hans-Audun, og viser fram noen ekstra gassbeholdere.

(4)

Løk setter god smak på maten, er rimelig og har lang holdbarhet. – Om våren setter vi løk og hvitløk i pallekarmer og dyrker chili, paprika og tomater i drivhuset i hagen, forteller Karoline.

(5)

Om sommeren plukker familien bær og lager syltetøy som de fryser ned og bruker gjennom hele vinteren. – Jeg er oppvokst på gård og opptatt av gamle konserveringsmåter, sier Hans-Audun.

(4)

(5)

(3)

Slitt royalimpregnert kledning?

TREBITT WoodCare er en vedlikeholdsolje som fornyer og forbedrer holdbarheten til royalimpregnert kledning. Den gir en jevnere farge og et naturlig utseende med kun ett strøk.

TREBITT WoodCare kan også brukes på kobberimpregnert furu, samt på kledning av gran, malmfuru og superwood.

Produktet leveres i 15 flotte farger, som er nøye tilpasset de ulike produsentenes kledninger.

Gir nytt liv med kun ett strøk

Les mer og finn riktig farge på Jotun.no

Beskytter mot sprekkdannelser, lysnedbrytning og fukt

Pleier og bevarer treverket

Gir et jevnt og naturlig utseende

FØR

Birgitte Molstad Miljødirektør OBOS

Sirkularitet som beredskap

Når verden blir mer uforutsigbar og fremtidsbildet dystrere, kan det for en som er opptatt av klima og miljø føles som om klimakampen forsvinner i støyen. Da er det ekstra viktig å løfte fram den delen av miljøarbeidet som sammenfaller med andre samfunnsbehov – for å holde trykket oppe. For er det egentlig så stor avstand mellom klima, miljø og beredskap?

Materialene vi allerede har rundt oss er en del av svaret. Vi skal selvfølgelig unngå sløsing og bruke opp det vi kjøper nytt, samtidig som vi minimerer avfall. Og når vi sorterer det avfallet vi faktisk har, legger en høy sorteringsgrad til rette for at materialene kan brukes på nytt. Forbrenning av avfall gir viktig energi, men kan ikke være førstelinjen. Skal vi sikre råvarer framover, må vi holde dem i omløp. I byggene våre ligger store ressurser som kan vurderes for ombruk, brukes lenger gjennom godt vedlikehold og erstattes med materialer som inneholder resirkulerte råvarer.

OBOS tester slike løsninger i prosjekter i Bergen, Oslo og på Fornebu. Vi har ikke alle løsningene, men vi vil være en del av dem, selv når det utfordrer vanene våre og gjør jobben mer krevende.

Overgangen fra lineær til sirkulær bruk av materialer er tung, ikke alltid lønnsom og krever nye arbeidsmåter. Men når verden er urolig, forsyningslinjene utfordres og miljøarbeidet ikke føles som det går på skinner, er det viktig å huske: Sirkulære løsninger gjør oss mer selvforsynte og mindre sårbare. Sirkularitet gjennom ombruk og gjenbruk er derfor mer enn et miljøtiltak. Det er en del av beredskapen vår.

Illustrasjon: Oscar Grønner

Helt frivillig

Dette er en hyllest til alle dem som står på time etter time for at kulturen og idretten, barna og ungdommene skal få blomstre. Hva skulle vi gjort uten de frivillige?

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren og Odin Jæger

Loppegeneralen

Per Christian Kittilsen har deltatt på 40 loppemarkeder og vært loppesjef i Huseby skoles musikkorps de siste fem årene. Snakk om å ha lopper i blodet!

– I et korps er det ingen konkurranse om plassene og vi har ingen reservebenk. Korps er en arena for alle uansett kjønn, alder, modenhet og øvrige fritidsinteresser, og det er verdifullt. Korpset har en viktig samfunnsfunksjon, sier Per Christian Kittilsen, loppegeneralen i Huseby skoles musikkorps.

Finne sin plass

Han var selv aktiv korpsmusikant i ti år, og hadde sin glanstid som klarinettist på 1980- og 1990-tallet. Nå har han en datter som spiller i Huseby skoles musikkorps, og en eldre datter som også har spilt der. De siste tolv årene har Per Christian og andre frivillige arrangert loppemarked to ganger i året. – I begynnelsen handlet engasjementet mitt om at jeg ville ha et best mulig korps, men etter hvert så jeg at korpset hadde en enda viktigere funksjon – nemlig som et sted hvor alle kan være med. Som voksen synes jeg det er gøy å løfte fram de barna og ungdommene som ikke finner sin naturlige plass i andre fritidsaktiviteter.

Kontrollert kaos

Det koster å drive et korps. Det skal blant annet kjøpes instrumenter og uniformer, og en gang iblant drar musikantene på korpstur. For å holde kostnadene nede, er de fleste korps drevet

av frivillige som bruker fritiden sin på alt fra å være musikanter til å ta ansvar for administrative oppgaver, delta i styret, eller være hjelpere på øvelser og arrangementer. Per Christian anslår at han bruker minst en time om dagen på korpset, alle dager i året. Ukene før loppemarked går det i ett.

– Å jobbe frivillig er som en slags deltidsjobb, i hvert fall i periodene før loppemarkedene. Vi arrangerer loppemarked to ganger i året, og vi har 80 medlemmer og rundt 150 voksne som hjelper til. Kaker skal bakes, boder skal rigges og varer skal sorteres og systematiseres. Det er et kontrollert kaos, sier Per Christian og ler. Han utdyper at de gradvis overtar Huseby skole, som i dagene før loppemarkedet blir lesset med lopper som folk har oppbevart på loft, i kjellere og garasjer.

– Så samles alle varene i telt og ledige rom på skolen. Tirsdagen før loppemarkedet tar vi over noen garderober, så tar vi over gymsalen, og fra barna går hjem fra skolen fredag ettermiddag er det hektisk aktivitet der.

Gøy og meningsfylt

Det krever god planlegging og innsats fra foreldre og andre frivillige for å gjennomføre et vellykket loppemarked. Og litt flaks fra værgudene. Et godt loppemarked kan generere betydelige inntekter.

– For å makse inntjeningen må alle yte sitt beste. Det skal være trygt og hyggelig å komme på loppemarkedet og det skal være trivelig å jobbe der. Selv om det er mye jobb, er det også veldig gøy å være frivillig. Vi har det sosialt og morsomt sammen, og vi har til og med folk som →

→ Per Christian Kittilsen (54) er loppegeneral i Huseby skoles musikkorps. Loppemarkedet er ett av Oslos største fullsortiments loppemarkeder, og arrangeres 18. og 19. april.

fortsetter å hjelpe til etter at barna har sluttet i korpset. De er en gullgruve av pågangsmot og gode historier. De bidrar fordi det er hyggelig og meningsfylt, og fordi de fortsatt vil ha korpsmusikk på 17. mai og på andre høytider.

Per Christian utdyper at når så mange samles på skolen under loppemarkedet, har de også egne folk som sørger for at det er trygt. De har ansvar for at brannevakuering kan gjøres klokt og sikkert om noe skulle skje.

Selv tjener han ingenting som frivillig, men personlig får han likevel masse igjen for det. – Det kan være samtalen med en nybakt korpsmamma som forteller at barnet ikke har funnet seg helt til rette på skolen, men som har funnet sin plass i korpset. En slik samtale lever jeg lenge på. Eller når jeg ser at tidligere musikanter forteller hvordan de har holdt kontakten med hverandre, og hvor mye det samholdet har betydd i livene deres. Korpset skaper vennskap for livet, sier Per Christian.

Dramadama

Hun er kunstnerisk leder, produksjonsansvarlig, regissør, manusforfatter og skuespiller, og noen ganger bygger hun kulisser og syr kostymer også. Hils på Mie Petzold Andberg i Action Teater.

– Magien som blir skapt sammen med andre ved å jobbe med tekst, skape karakterer, leke

med kostymer, rekvisitter, lys og lyd, ligger mitt hjerte nært. Det gir meg energi og livsglede, rett og slett, sier Mie Petzold Andberg.

Dele gleden

Interessen hennes for teater startet tidlig. Som barn tok hun trikken til Minkens Barne- og Ungdomsteater på Minken Fosheim Teaterhus i Oslo. Deretter ble det et år på folkehøyskole og to år på TITAN teaterakademi. Etter dette fikk Mie tilbud om å være regiassistent i Sceneskrekk ungdomsteater i Rælingen, som hun etter hvert ble kunstnerisk leder for.

– Jeg forsto raskt at det var vanskelig å leve av å være skuespiller. Samtidig er teater så viktig for meg, at jeg bestemte meg for å starte opp Action Teater i Rælingen i 2011. Det begynte i det små, med øving én gang i uka og én forestilling i året, forteller Mie.

I dag har Action Teater både barnegruppe, voksengruppe og et eget improteater. Mie forklarer at de er over 40 medlemmer, og det faktisk er venteliste for å få være med.

– Det har jo tatt litt av, men jeg får så mye energi av å jobbe med dette. Å se utviklingen og gleden hos andre, særlig hos barna, er en glede jeg må dele.

Frivillige foreldre

Siden oppstarten i 2011 har de hatt over 20 ulike produksjoner, primært på scener i

– De første kundene som kommer før markedet åpner, får ventekaffe servert. I tillegg er det både auksjon der, levende musikk og gode parkeringsmuligheter, reklamerer Per Christian.

kommunen, men også i Oslo og Lillestrøm. Det er en stor gjeng av frivillige i sving både før, under og etter forestillingene.

– Jeg har mange tanker og ideer, og på toppen av det hele så er jeg en tidsoptimist som til tider tar på meg litt for mye. Heldigvis har jeg blitt litt flinkere til å delegere oppgaver. Mie forklarer at de i Action Teater er en stor gjeng med forskjellige bakgrunner, og at de i vinter har hatt workshops hvor flere foreldre har hjulpet til med rekvisitter og kostymer. Mange av foreldrene er redde for å påta seg oppgaver, fordi de ikke har tro på at de klarer å løse dem.

– Men vi trenger alltid frivillige som kan hjelpe til med alt som skjer bak scenen – fra kostymer, kulisser, rekvisitter, lys og lyd. Med gode beskrivelser og instruksjoner er foreldrene kjempeflinke, og noen er også veldig kreative! Selv om terskelen for å få med frivillige tidvis er høy, synes de fleste at det er veldig gøy og sosialt å bidra på dugnader og workshops, forteller Mie.

Teater 24/7

Mie er utdannet skuespiller og har fagbrev som Barne- og ungdomsarbeider. Til daglig jobber hun ved SFO på Skjetten skole, hvor hun selvsagt har ansvar for teatergruppene og alt av forestillinger. På hjemmefronten har hun i tillegg mann og barn, og datteren på 10

→ Mie Andberg (40) er utdannet skuespiller ved TITAN, og er daglig leder for Action Teater på Rælingen. Hun har over 20 års erfaring som teaterinstruktør for unge og voksne som ansatt i kulturskole, SFO og frivillige teaterorganisasjoner.

En hjørnestein

Frivilligheten er en hjørnestein i det norske samfunnet. Utviklingen de siste årene viser at andelen frivillige i den norske befolkningen har tatt seg opp igjen etter pandemien, ifølge tall fra Frivillighet Norges årlige undersøkelse «Frivillighetsbarometeret».

Undersøkelsen viser at 61 prosent av befolkningen over 15 år har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året, og 78 prosent er medlem i minst én organisasjon. Målt i antall timer ble det brukt om lag 280 millioner timeverk i 2023. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk. Frivillighet står med andre ord fortsatt sterkt i Norge.

↑ (Kilder: SSB og Frivillighet Norge)

år er med i teateret. Premierenerver kjenner Mie på støtt og stadig, både i jobbsammenheng og på fritiden.

– I Action Teater har vi én stor forestilling i året som vises på Lillestrøm kultursenter, og som i tillegg spilles under Fjerdingbyfestivalen på sommeren. På SFO har vi flere forestillinger i løpet av året. Før premierene er jeg alltid nervøs, og når jeg i tillegg har skrevet manus selv, blir jeg et nervevrak. Men når jeg ser mestringsfølelsen og gleden til dem som er med, så overgår det alt det slitsomme.

– Blir du rik?

– Rik, nei. Nei, man blir ikke rik av å jobbe frivillig, men det er jo dette jeg brenner for. Jeg ser hvor mye det gir både barn og voksne, og det er det verdt, forklarer Mie.

Samtidig kommer hun kommer med en oppfordring til folk flest:

– Gå og se på forestillingene i de små og lokale teatrene, og ikke bare de store og etablerte teaterscenene. Vi øver og øver, og synes det er hyggelig å vise fram resultatet. Vi trenger støtten fra publikum.

Redningskvinnen

Da livet var på sitt mørkeste, bestemte Kristina Aarseth Sætre seg for å gi fotballen og frivilligheten en sjanse. Nå er hun målvakt på gatelaget i Aalesunds Fotballklubb – og innehaver av prisen Årets fotballfrivillige.

– Stemningen på stadion er helt fantastisk! Det er vanskelig å forklare det med ord, det må bare oppleves, sier Kristina Aarseth Sætre. Det er straks klart for et av ukas høydepunkter i livet hennes – lunsj og trening med gatelaget i Aalesunds Fotballklubb (AaFk). Livet har ikke alltid vært enkelt. Traumer, selvskading og selvmordsforsøk har ført til at hun har vært inn og ut av psykiatri, sykehus og legevakt i årevis. Da livet var på sitt mørkeste, ble hun introdusert for gatelaget og gjengen av frivillige i AaFk. Det ble et vendepunkt. – Fotballen reddet livet mitt. Jeg ble tatt imot med åpne armer og ønsket velkommen til et miljø der alle passer inn og får være den de er, forklarer Kristina.

Hun får mye energi av å møte opp på stadion, på banen finner hun både seg selv og et viktig pusterom.

– På gatelaget har alle sitt eget å slite med, og vi trenger ikke alltid ord for å forstå hverandre. Når noen har en dårlig dag, heier vi på vedkommende. Det viktigste er ikke å prestere, men å møte opp.

Kastet ut i det Etter en tid som målvakt på gatelaget, fikk Kristina spørsmål om hun også ville jobbe frivillig for klubben. Første gang hun møtte opp, var hun nervøs. En av oppgavene, var å ta imot og følge opp bortesupporterne.

Avhengige av de frivillige

– Vi i OBOS ønsker å bidra til gode og levende bomiljøer, og vi brenner for å støtte lag, foreninger og frivillige som hver dag jobber for å skape aktivitet og hindre utenforskap. Vi bygger opp under sosial inkludering og mangfold, og vil senke barrieren for deltagelse – enten det skyldes økonomi eller andre forhold, forteller sponsorsjef i OBOS, Rasmus Aarflot. Hvert år settes inntil ti prosent av OBOS sitt overskudd av til samfunnsnyttige

formål innen idrett og kultur, samt frivillige organisasjoner som bygger felleskap og skaper liv mellom husene. Lag, foreninger og ildsjeler kan søke om økonomisk støtte gjennom ordningen OBOS gir tilbake. – Vi er opptatt av å sikre støtte til en rekke gode formål innen idrett, kultur, humanitært arbeid og andre sosiale tiltak. Ildsjeler og frivillige er veldig viktige i dette arbeidet, og økonomien er en vesentlig faktor for at det hele skal gå rundt.

→

– Jeg ble kastet ut i det og det er jeg takknemlig for. Jeg visste at jeg hadde folk i ryggen som kunne veilede og hjelpe meg, og det gjorde meg tryggere i rollen. Nå jobber jeg frivillig på bortefeltet når Ålesund spiller hjemmekamper, forteller Kristina.

Der scanner hun billetter, visiterer bortesupportere og sørger for at de generelt får en fin opplevelse.

– Jeg jobber for at barn og voksne skal kose seg og nyte kampen. Jeg vet hvor viktig det er å bli sett. Å få et smil, kan bety mye.

Kristina hjelper gjerne til på stadion også før kamp. Det er mange og varierte oppgaver, og hun sendes dit det trengs bistand. Etter kamp passer hun på at det ikke blir kaos når barna skal ha autografer fra spillerne.

– Barna spør spillerne om så mye rart: Kan jeg få trøya di? Shortsen din? Sokken din? Det er gøy å se hvor glade de blir når de får møte spillerne, sier Kristina og ler.

Høythengende pris

AaFK er en klubb som blir sett for måten de tilrettelegger for frivillig innsats på. Det skjer på en inkluderende og motiverende måte.

I desember i fjor mottok Kristina prisen Årets fotballfrivillig, som OBOS, Norsk Toppfotball og Norsk Ligafotball står bak. Målet med prisen er å hedre og hylle frivilligheten i norsk fotball, samt rekruttere nye frivillige.

– Jeg ble veldig overrasket, og er veldig takknemlig for å ha mottatt prisen, sier hun.

Hun utdyper at hun har funnet en mening med livet etter å ha blitt en del av fotballen og fellesskapet i Ålesund.

– Det kan være vanskelig å få venner i voksen alder, men gjennom å jobbe som frivillig har jeg fått et stort nettverk.

Noe av det hun synes er fint med frivilligheten, er at du kan komme som du er og ikke trenger erfaring eller kunnskap for å bidra.

– Samholdet er så godt, jeg føler at jeg har fått en stor familie gjennom arbeidet som frivillig. Når ting er vanskelig, så er det en grunn til å holde ut litt til, forteller hun.

Fellesskap og fine opplevelser Kristina har flyttet 20 ganger på like mange år, og gått på seks forskjellige skoler. Uansett hvor hun har bodd, har Aalesund alltid vært laget i hjertet hennes.

– Jeg var bare noen dager gammel da jeg var på min første fotballkamp, men det ble dessverre vanskelig for meg å spille fotball siden vi flyttet så ofte. Likevel har fotballen alltid vært en del av livet mitt.

Nå er Kristina selv en del av fotballen, som målvakt på gatelaget til Aalesund.

– Spillerne på laget er der for hverandre både på og utenfor banen. Hvis noen har en dårlig dag, får de skryt og heiarop. Om noen vurderer å droppe en trening, kommer det en lagkompis og drar deg opp av senga – bokstavelig talt. Det skaper fellesskap og mange fine opplevelser, sier hun. → obosbladet@obos.no

→ – Jeg føler at jeg har fått en stor familie gjennom gatelaget og arbeidet som frivillig, sier Kristina Aarseth Sætre (21) i Aalesunds Fotballklubb.

Fra fjell til stue

til villsauen får nytt

i tusenvis av hjem Side 44

Hjemme hos

Lyst og lunt

TEKST:

Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

– Hvordan endte du opp på Sollitunet?

– Det var ganske tilfeldig, egentlig. Jeg spiller håndball på fulltid og bodde mange år i utlandet. Da jeg fikk et kontraktstilbud fra Storhamar Håndball spilte jeg i Danmark, og trengte kjapt et sted å bo. En på Storhamar tipset meg om denne leiligheten, og da slo jeg bare til. Jeg hadde ikke engang vært og sett den før jeg kjøpte, så det var litt risky, sier Eli og ler.

– Hvordan trives du så langt, da?

– Jeg trives godt her! Jeg har jo ikke flyttet på meg siden jeg kjøpte leiligheten, og det er fire år siden. Jeg tok over denne tidlig i 2022, men som du ser har jeg ikke fått innredet så altfor masse. Siden jeg reiser såpass mye med håndballen, er jeg veldig lite hjemme. Det blir en del hotellovernattinger og lengre perioder utenbys, så jeg skulle gjerne hatt mer tid i leiligheten.

– Hva liker du best med leiligheten?

– Først og fremst liker jeg beliggenheten veldig godt. Det er åpent og rolig her, selv om vi ikke er så langt unna Hamar sentrum. Jeg liker at det er naturnært, slik at jeg når som helst kan gå på tur i fine omgivelser. Ellers liker jeg at leiligheten er såpass åpen, og særlig om sommeren når jeg kan åpne stuen til plattingen utenfor. I solveggen der er det kjempedeilig, så det er kanskje favorittspotten min.

– Hva med innredningen, hvilken stil har du gått for?

– Oi, det er ikke helt godt å si. Jeg vil beskrive den som lys og nordisk, ganske minimalistisk. Jeg liker det enkelt. Det er gjennomgående ganske lyst her, foruten soverommet har jeg ikke malt noen av veggene. Det som er litt spesielt, er at jeg har laget mange av møblene selv. Både spisebord, stuebord og kommode har jeg snekret, så det gir litt særpreg til leiligheten.

Her

kjøpte jeg

HVEM: Eli Marie Raasok (29)

HVOR: Hamar

PROSJEKT: Sollitunet

BYGGEÅR: 2022

ARKITEKT: Studio NSW

HJEMME

Eli Marie Raasok har en imponerende CV som håndballspiller. Hun er førstemålvakt for det norske landslaget, hvor hun både er verdensmester og europamester, samtidig som hun er serie-, cup- og sluttspillmester med Storhamar.

❶

Beliggenheten

Leiligheten til Eli Marie Raasok ligger idyllisk plassert på en høyde over Hamar, omgitt av både skogholt og åpne enger og åser. Sentrum er kun en fem minutters kjøretur unna.

❷

Boligen

Selve leiligheten er 78 kvadratmeter stor, med en åpen kjøkken- og stueløsning, gang, bad, bod og to soverom. Den har i tillegg en egen platting utenfor stuedøren, med utsikt over Mjøsa og åsene rundt.

❸

Prosjektet

Sollitunet er et etablert prosjekt som nå er i ferd med å få nye tilskudd. 24 moderne leiligheter er i salg, og vil berike et allerede godt nabolag med beboere i alle livsfaser.

Ullrevolusjonen fra høyfjellet

I generasjoner har villsauens grove ull vært et biprodukt uten særlig verdi. Nå gjør en arkitekt og sønnen hennes den til stjernen i et bærekraftig konsept.

TEKST: Anine Willums Karp FOTO: Marleen Annema, flokk og fjell AS

Det er tidlig morgen på Vestlandet. Tåken ligger som et slør over fjorden, og fjellsidene glitrer av rim. Lyden av bjeller blander seg med vinden som stryker over lyngen. Villsauene står tett, med grov, værbitt ull som har beskyttet dem mot regn, vind og snø i hundrevis av år. Dette er naturens egen arkitektur – robust, tilpasningsdyktig og vakker.

For en sauebonde er dette livets rytme. Hver vår går sauene til sommerbeite i fjellet og der blir de fra mai til september, nesten halve året. I denne perioden reiser bonden og familien opp på fjellet minst to ganger i uken for å se til flokken. – Når vi er på desse tilsynsturane ser vi til at alle sauer og lam er friske og har det bra. Av og til kan nokon ha gått seg fast på ei fjellhylle, og då må vi organisere eit lite klatrelag for å få dei ned igjen, forklarer bonde Kristian Mardal. Som regel går det derimot bra, og han opplever at både sauer og lam blir glade for å se dem hver uke.

– Dei viser egentleg ei form for fysisk glede, vil eg tru.

I generasjoner har denne ullen vært sett på som et biprodukt – for grov til klær, for stri til tekstiler. Et materiale som ofte havnet på siden av det kommersielle markedet. Nå er det annerledes. Ullen får nytt liv, den blir til et produkt som både bærer historien til fjellet og som gir verdi til hjemmet.

– For meg og sauemiljøet har det stor betydning at ein kan finne andre bruksområde der ein kan fronte og bruke den ulla sauen produserer, sier Kristian.

Det handler for ham også om stolthet og anerkjennelse av naturens egen kvalitet.

– Når folk ser et akustikkpanel som er laget av ull, håper eg dei tenker at dette er eit flott produkt som er produsert av sauer som har det bra, at produktet er reint og at det har blitt produsert på høgfjellet der veir og vind rår, forklarer han.

Fra idé til innovasjon

Bak flokk & fjell står Annemieke Koopmans, arkitekt med en tydelig visjon: Lyddemping skal ikke være et anonymt, teknisk produkt. Det skal være en del av rommets estetikk – og det skal være naturlig.

– Jeg ønsket å vise at lyddemping kan være vakkert, og at naturmaterialer kan løse utfordringer vi ofte tyr til plast for, forteller hun. I 2025 kom hennes sønn, Erik Koopmans, inn som daglig leder. Han har vokst opp tett på både naturen og designprosessene, og bringer et nytt blikk inn i selskapet. Sammen jobber de nå med å skalere produksjonen og utvikle nye produktkategorier – alltid med naturen som utgangspunkt.

Håndverk og verdikjede På verkstedet i Sandane oser det av godt håndverk. Her møter naturens råhet menneskets presisjon i en stille symfoni. Ullen vaskes i store kar, før den kardes til myke, luftige flak. Deretter farges den med toner hentet fra landskapet rundt: jordbrunt, grått som fjell, grønt som lyng. →

OBOS Living Lab

• OBOS Living Lab er et testbygg og levende laboratorium på Vollebekk i Oslo.

• Her testes sosiale boformer og boligmodeller, teknologier og løsninger ut sammen med beboere og partnere.

• OBOS Living Lab heier på norske, lokale løsninger som bedrer bokvalitet, slik som samarbeidspartner flokk & fjell.

Villsauens grove ull har beskyttet mot vær og vind i hundrevis av år. Nå skal den beskytte hjem mot støy.

Til slutt toves den for hånd, lag for lag, til paneler som både demper lyd og gir rommet karakter. Trerammene som panelene monteres på, lages lokalt av tre fra norske skoger.

– Vi tror på naturens materialer. Ull er ikke bare vakkert - det er smart, sier Erik.

Denne kortreiste verdikjeden gjør at de får full kontroll over kvalitet og dyrevelferd, og sikrer at produktene har lite miljøbelastning.

Kanskje kan ull være mer enn bare et tekstil. Kanskje kan det også dempe lyd og bidra til et bedre inneklima ved å stabilisere fukt, rense luft og redusere VOC (flyktige organiske forbindelser som påvirker luftkvaliteten).

I en bransje dominert av plast og skum, vil flokk & fjell utforske om naturen faktisk har noen av svarene.

Testen i OBOS Living Lab

Hvordan disse produktene påvirker hverdagen i et hjem, skal OBOS Living Lab finne ut i sitt levende laboratorium. Akustikkpanelene installeres i flere leiligheter slik at de kan testes i ekte bomiljøer.

Sensorer fra AirThings måler luftkvalitet og fuktnivå, mens beboerne deler sine erfaringer rundt lydmiljø, estetikk og trivsel.

– Samarbeidet med flokk og fjell gir oss en unik mulighet til å utforske hvordan naturlige materialer kan forbedre både lydmiljø og inneklima - og samtidig bidra til kortreiste og bærekraftige alternativer, sier Søren Secher, daglig leder i OBOS Living Lab. Han utdyper at de kombinerer sensordata med beboernes egne erfaringer, fordi den beste innovasjonen skjer når teknologi og menneskelig opplevelse møtes.

Fremtiden for flokk og fjell

Prosjektet med OBOS Living Lab er bare begynnelsen. Selskapet jobber med å skalere i Norge og utvikle nye produktkategorier – alltid med naturmaterialer som fundament. – Vi vil at endå fleire skal kunne ta i bruk akustiske løysingar som er estetiske og funksjonelle. Vi vil òg vise kor viktig naturlege materialar og biofilisk design er for å skape sunne rom, sier Annemieke. → obosbladet@obos.no

↑ Villsauene gresser i fred omtrent seks måneder hvert år, i idylliske omgivelser blant fjellene på Vestlandet.

↖ Annemieke Koopmans ønsker å vise at naturmaterialer kan løse utfordringer vi vanligvis tyr til plast for.

→ Ikke bare skal villsauens ull dempe støy, den skal også være et estetisk tilskudd til rommet.

Finn din neste bolig

Enten du drømmer om større eller mindre plass har vi en bolig som kan passe for deg. Flere av disse kan kjøpes med OBOS Deleie eller OBOS Bostart

Velkommen til visningshelg 18.–19. april

Tore

Weldingh Administrerende direktør OBOS-banken

Økonomisk beredskap

→ Hvordan skor vi oss mot flom, rasfare, tørke og trusler fra både innsiden og utsiden i usikre tider?

Dette året har vi brukt mer tid på beredskap enn før. Ikke fordi det er et tema som plutselig har blitt mote, men fordi omgivelsene endrer seg. Hvordan håndterer vi at samfunnet bryter med normalen? Det handler ikke bare om nasjonal sikkerhet, men om hverdagen vår.

I OBOS arbeider vi mye med beredskap. Enkelte tiltak er håndfaste: Vanndunker, lommelykt og nødradio. Andre handler om hvordan vi bygger, drifter og vedlikeholder boligene våre. Det siste året har gjort det klart for mange at det ikke lenger er nok å ta utgangspunkt i «sånn har det alltid vært».

Hardere klima

Ekstremvær kommer oftere og treffer hardere. Regn faller mer intenst enn før, og det setter både drenering, tak, fasader og infrastruktur på prøve. Kuldeperioder fører til sprengte rør og store reparasjonskostnader. Hetebølger gir tørke, høyere energiforbruk og slitasje på materialer som ikke var konstruert for slike temperaturer. Det som tidligere var unntakstilfeller, er nå hendelser vi må regne med. For boligeiere betyr dette at man må planlegge med større bevissthet.

Forsikringsbransjen merker trykket. Når utbetalingene øker, følger premiene etter. I praksis betyr det at vi alle betaler mer for skader som treffer oftere og bredere. Derfor blir vedlikehold stadig mer aktuelt.

Økonomisk beredskap da?

Når vi i OBOS-banken snakker om beredskap, handler det først og fremst om økonomi. De

Beredskap i bank

• Myndighetene anbefaler kort i to ulike banker, minst ett fysisk Bank axept-kort og litt kontanter i ulike valører hjemme.

• OBOS-banken er medlem av bankenes sikringsfond, som sikrer dine innskudd.

• Les mer på obos.no

fleste av oss tåler én uforutsett hendelse. Færre tåler to eller tre på kort tid. I møte med økte kostnader, ustabilt vær og mer uforutsigbarhet er tre ting særlig viktige.

For det første: Vi trenger en større buffer enn mange har i dag. En god tommelfingerregel har alltid vært at man bør kunne håndtere et par måneders ekstrautgifter uten å måtte ty til kreditt. I dagens situasjon kan det være nødvendig å tenke enda større enn det.

For det andre: Høy belåningsgrad gjør husholdninger sårbare for renteøkninger og inntektstap. Å betale ned gjelden i gode tider er ikke et tegn på pessimisme, men ansvarlighet.

For det tredje: Mange små beslutninger i hverdagen påvirker hvordan økonomien din tåler uventede hendelser. En bevisst holdning til forbruk, forsikring, vedlikehold og energibruk gir større handlingsrom når noe plutselig endrer seg.

Bygg trygghet selv

Vi ser at mange blir urolige. Folk ønsker trygghet, men trygghet oppstår ikke av seg selv. Den bygges litt etter litt gjennom gode beslutninger som samlet gjør oss mindre sårbare.

For boligeiere og boligselskaper handler det om å prioritere riktig, investere fornuftig og ta vedlikehold på alvor. Tåler økonomien din en hump i veien? Dersom svaret er nei, er det bedre å oppdage det nå enn senere.

Økonomisk beredskap handler om den enkeltes evne til å håndtere det uforutsette. Ingenting bygger samfunnets robusthet mer enn robuste husholdninger.

Fargefest over Oslo

Kari og samboeren elsker å bo på Tveita

Side 52

Møt interiørdesigneren Batoul har utnyttet hver minste kvadratmeter

Side 58

3 tips

Minihage i vinduskarmen

TEKST: Kristin Tanderø Brekke

FOTO: Leikny Havik Skjærseth & Victoria Skoglund

Du trenger ikke hage eller balkong for å dyrke spiselige vekster. En vinduskarm fungerer helt supert, bare du velger de riktige og varmeelskende frøsortene, sier

Tanja Hauge Reine og Kristin Tanderø Brekke. De jobber til daglig med å spre hageglede gjennom hagebyrået de driver sammen.

Det er gøy for både barn og voksne å følge reisen fra frø til ferdig grønnsak inne i vinduskarmen. Det blir som å ha en liten, levende kjøkkenhage på kjøkkenet eller i stua.

– Nøkkelen til å lykkes er å velge selvpollinerende arter som trives i potter. Mikrotomat, miniaubergine og de minste slangeagurksortene er blant våre favoritter. Det har blitt en fast vårtradisjon å så vår egen agurkgardin. Det er jo så gøy å ha knaskeklare agurker hengende i vinduskarmen! Kort vei til tallerkenen er det også.

Tanja og Kristin anbefaler at du bruker størst mulig potte for å gjøre røttene glade og plasserer dem i den mest s olrike vinduskarmen du har, gjerne sør- eller vestvendt. Fra april klarer vekstene seg fint uten ekstra plantelys. – Dette er sultne planter, så husk å gjødsle jevnlig. Da takker de deg med ekstra rik og frodig avling.

❶

Grønne fingre:

Tanja Hauge Reine (46) og Kristin Tanderø Brekke (49) jobber med å lage tekst, foto, video og workshops som sprer grønn inspirasjon. Sammen driver de innholdsbyrået Hagebris og deler hageglede på Instagramkontoene @rekkehusbonden og @hagebonanza.

❷

Mini aubergine: «Patio Baby» gir vakre mini-auberginer som er nydelige å grille, ovnsbake eller å ha i gratenger. Når planten begynner å sette frukt, kan du knipe toppen lett hvis den blir høyere enn du ønsker. Da vil planten bruke mer av energien på å utvikle frukt.

Robot i kjelleren

Smarte lagringsløsninger er under utvikling

Side 61

INSPIRASJON

❸

Agurkgardin:

En stor trend blant hageentusiaster er å dyrke sin egen agurkgardin i vinduskarmen. Det er gøy, dekorativt og smaker godt! «Passandra» og «Picolino» egner seg godt med sine små slangeagurker. Bind en en hyssing langs karmene i vinduet som planten kan slynge seg rundt. Agurkene kommer der det blomstrer. Knip av hver andre blomst slik at planten kan bruker maks kraft på å utvikle de utvalgte agurkene.

Over Oslo

Det er tre grunner til at Kari Slaatsveen og samboeren flyttet til Tveita. Blokkene er en av dem.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Helena Schütz

Linoleumsgulvet er fra Forbo og fargen heter “Vintage Blue”. Lenestolen «Jetson» er en designklassiker fra svenske Dux.

←

Kari Slaatsveen er skribent og programleder, og Martin Hagfors er låtskriver og musiker. De flyttet fra 69 kvadratmeter i sentrum til 86 kvadrat på Tveita.

→ På soverommet har paret en stor seng slik at det er plass hvis barnebarn på overnatting ikke vil sove alene.

→ Brukte møbler og klare farger går igjen i leiligheten.

– Jeg liker blokker. Jeg liker å bo over, under og ved siden av folk. Høre at andre er i nærheten, si morn og snakke med folk. Jeg blir fylt av trass når noen prøver å snakke ned måten vi bor sammen på i byen. Når folk repeterer en historie som ikke har vært en del av deres egen, synes jeg det blir litt slapt. Man må være litt mentalt sprekere enn det, mer nysgjerrig, synes Kari Slaatsveen.

Hun står på kjøkkenet i 13. etasje i en av de tre høyblokkene på Tveita. Utsikten over byen og marka er overveldende. Noen ganger sitter hun og samboeren Martin Hagfors med kikkert og ser skipene anløpe Oslo Havn.

– Det er tre hovedgrunner til at vi flyttet hit. Den viktigste årsaken er at jeg har et barnebarn på Teisen, sier hun og peker til høyre.

– Og at Martin har to barnebarn på Trasop, sier hun og peker til venstre.

– Når vi bor her, kan de komme på besøk når de vil. Køyesengene er alltid oppredd.

– Den andre grunnen er skogen. Østmarka er rett over veien, og etter at vi flyttet hit, er vi i skogen tre-fire ganger i uka. Vi puster bedre her oppe.

– Og så er det blokkene og arkitekturen.

Lyset følger dagen

De såkalte Tveita-blokkene ble tegnet av arkitekt Hans Backer Fürst og bygget mellom 1967 og 1969. Det er 273 leiligheter i hver av de tre blokkene, 10 000 vinduer og 13 etasjer, pluss takterrasse.

– Lyset følger dagen i leiligheten. Sola står opp i soveromsvinduet, og går ned i kjøkkenvinduet. Da fylles leiligheten med et gyllent lys. Paret flyttet til den 86 kvadratmeter store treromsleiligheten i april i fjor, og de har pusset opp det meste. Alle vegger er helsparklet og malt. Det ene soverommet har blitt et kombinert kontor og gjesterom med køyeseng og arbeidsbord. Dørene fra entreen og til kjøkkenet og stuen er fjernet, så når barnebarna er på besøk, kan de kjøre Brio-tog i en stor ring. Kjøkkenet er fra svenske Funkiskök som har spesialisert seg på håndlagde løsninger i høy kvalitet. – Frontene er i ubehandlet furu som vi har satt inn med voks, og kjøkkenbenken er fra Decosteel. Selv om kjøkkenet er smalt, er det likevel plass til at Martin lager mat mens jeg holder

← Det er flere røde detaljer i leiligheten, som denne klassiske Moccamasteren.

←

Både Kari og Martin er opptatt av musikk, og de har en stor platesamling. Vinylplatene oppbevares i spesiallagde hyller i MDF. Kjøpt på Finn, selvfølgelig, av en mann på Toten.

→

– Dette er en menneskevennlig blokk, og leiligheten er omsorgsfullt planlagt. Lyset følger dagen. Morgensolen kommer inn på soverommet og går ned i kjøkkenvinduet. På kjøkkenet kommer lyset inn fra to slissevinduer over benken.

på ved benken samtidig. Da han foreslo å ha blått linoleumsgulv i hele leiligheten, var jeg skeptisk, men det er jeg ikke lenger. Jeg synes det er fint, og at det skaper ro. Gulvet er dessuten så mykt at glassene spretter bortover gulvet istedenfor å knuse, men samtidig tåler det mye. Martin og jeg er gode busser når det kommer til oppussing. Vi har pusset opp flere leiligheter sammen, og de fleste møblene og gjenstandene har fulgt oss i mange år. Så lenge ting er funksjonelt, får det bli med videre.

Glad i stoler

Den solide hattehyllen i metall i entreen er et eksempel, møblene i stua et annet. – Vi er ikke så veldig opptatt av ting, og de fleste møblene våre er kjøpt brukt. Sofaen kjøpte vi på Finn, av en familie på Holmlia, sier hun og peker på en brun skinnsofa.

– Jeg falt pladask, og vi betalte ikke mye for den, heller. Jeg er spesielt glad i stoler. Den lysebrune skinnstolen er designet av Karin Mobring for Ikea, også et Finn-funn. Hun var deres første kvinnelige designer. Den er både fin og god å sitte i, men favoritten min er Jørgen Bækmarks «J81». Den ble kjøpt på nettauksjonen Lauritz for flere år siden, og den forsvinner aldri ut herfra.

Solide saker

Begge er glad i møblene fra sveitsiske USM. Dette modulbaserte møbelsystemet i stål, kan bygges om og tilpasses nye behov, og paret har både entreløsning, stereobenk og hyller i stua med plass til bøker, platespiller, musikkanlegg og projektor.

– Disse møblene tåler alt, og elementene og fargene kan byttes ut om man vil. Som du

ser, har vi ingen ting på veggen over stereobenken. Det er fordi vi bruker projektor når vi ser på film og serier, sier hun og viser hvordan projektoren fungerer.

– Vi har aldri eid en TV sammen, og vi liker å se film på denne måten. Dessuten er det gøy for unga også, med popkorn og film på veggen. Utsikten fra vinduene er likevel en konkurrent til film og serier.

– De første månedene kom jeg meg nesten ikke ned på bakken. Jeg satt bare og så på utsikten og følte meg som Rapunzel i tårnet. I vinter var vi på besøk hos noen venner nede i byen, og på veien hjem spurte jeg Martin om vi hadde vært dumme som flyttet fra sentrum. Så gikk vi av bussen rett utenfor blokka, lufta var klar og snøen knirket under føttene. Da ble vi enige om at alt er som det skal være nå. → obosbladet@obos.no

Vårrusken fyller 50 år

Og du kan bli med!

Rusken inviterer alle i Oslo til å delta på byens største ryddedugnad.

Vi leverer ryddeutstyr direkte til borettslag, velforeninger og frivillige.

www.rusken.no for påmelding

Pernille Münster Frilansjournalist og fotograf

På sporet

I søk etter savnede kan hundens nese være avgjørende.

MIN TING

– Jeg hadde lyst til å drive med hund og til å bidra i den frivillige redningstjenesten. Da var Norske Redningshunder perfekt, for der får jeg kombinert begge deler, forteller Tommy Henriksen, hundefører og beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder i Oslo, Asker og Bærum. Sammen har Henriksen (49) og labradoren Guinness (9) deltatt i rundt 150 leteaksjoner etter savnede personer. Den organiserte frivilligheten utgjør bærebjelken i norsk redningstjeneste, og duoen Henriksen og Guiness er en av mange ekvipasjer som stiller når det trengs. – Redningstjenesten i Norge er bygget på frivillig innsats. Når alarmen går og noen er savnet, har ikke politiet ressurser til å stille med 70-80 personer som kan lete. Da er de avhengige av frivillige som kan rykke ut, for eksempel fra Røde Kors eller oss i Norske Redningshunder. Bare i Oslo og Akershus ble de kalt ut nærmere 60 ganger i fjor, og bak hver utrykning ligger utallige timer med trening og forberedelser. Henriksen og Guinness er i beredskap døgnet rundt, året rundt. De deltar på organisert trening to ganger i uken og legger ned mange timer på egen hånd. Å utdanne en redningshund tar opptil fire år. – Det er ikke for alle, men for meg handler det om å kunne bidra til å hjelpe når noen virkelig trenger det. Og så er vi så heldige å få brukt hund i tillegg. Det er utrolig fascinerende å se en hund jobbe i søk – hvordan Guinness og de andre hundene bruker sansene sine til å gjøre den livsviktige jobben de gjør.

Smått og godt

God bokvalitet handler om mye mer enn antall kvadratmeter, mener interiørdesigner Batoul.

TEKST: Hanne Aardal FOTO: Leikny Havik Skjærseth

– Jeg synes vi snakker veldig mye om kvadratmeter og lite om andre arkitektoniske rammer. Selv lever jeg godt i en liten ettroms fordi jeg har utnyttet takhøyden på tre meter og har store vinduer som slipper inn mye lys, sier landskapsarkitekt og interiør- og møbeldesigner Batoul Hamza (38).

De siste ti årene har hun bodd på 25 kvadratmeter i en av de såkalte Gråbein-gårdene på Sofienberg i Oslo. Opprinnelig hadde

leiligheten to små rom og få oppbevaringsmuligheter, men Batoul så potensialet. – Jeg visste at det høye taket ville gi god luftkvalitet og muliggjøre noen smarte vertikale løsninger. Likevel bodde jeg i leiligheten i over et år før jeg pusset opp. Det vil jeg anbefale alle å gjøre, i alle fall å vente noen måneder. Slik vil hverdagen fortelle deg hvordan du beveger deg rundt og bruker rommene – og hva du blir frustrert over og hva du trenger.

←

Med ringer i taket har Batoul og samboeren og kollegaen Jesus Isaac Gutierrez Villanueva (29) fått plass til å trene hjemme. Under senga er det uttrekkbare skap og skuffer.

→ Batoul tror at flere kunne trivdes på liten plass om de hadde hatt smartere interiørløsninger. Selv har hun kjøkkenskap helt opp til taket og en flyttbar stige som gjør det enkelt å klatre opp.

FAGFOLK

Seng og skap i ett

Batoul har en mastergrad i landskapsarkitektur, og jobbet i over ti år med å skape gode uterom i Norge, Danmark og Nederland. Det var under oppussingen av hennes egen leilighet at interessen for interiør- og møbeldesign våknet i tillegg.

– Blant annet hadde leiligheten bare et par skuffer under senga, samt en klesstang montert så høyt oppe at jeg måtte hoppe for å få tak i skjortene mine. Det var tungvint og frustrerende. For meg skal et hjem være det stedet der du slapper av og får ro, men det fikk jeg ikke, forteller hun.

Batoul løste problemet ved å tegne en hevet seng med skap under, som hun deretter fikk en møbelsnekker til å bygge.

– Under senga har jeg nå to uttrekkbare klesskap og tre store skuffer, som alle er 120 cm dype og dermed utnytter hele sengebredden. Skapdørene fungerer som bokhyller. For å komme meg opp i senga, fikk jeg lagd en stige som går på en skinne i taket. Den bruker jeg også når jeg skal nå de øverste kjøkkenskapene, sier hun og legger til: – Det er slik jeg jobber. Jeg blir inspirert av utfordringer som dukker opp. Når jeg drar hjem til folk, stiller jeg alltid mange spørsmål for å forstå hvordan de lever og hva de har behov for. De gode løsningene ligger i detaljene.

Gjør livet enklere

I 2024 startet Batoul FFF Studio, der hun tilbyr alt fra romplanlegging og farge- og materialveiledning til spesialtegnede flerbruksmøbler. F-ene i firmanavnet står for flerfunksjonell, fleksibel og flyttbar, og drømmen nå er å få standardisert den egendesignede senge- og skapløsningen.

– I tillegg er jeg i gang med å lage en ny hjemmekontorløsning, røper hun.

Batoul er opptatt av å bruke gode, kortreiste materialer med lang levetid, og ønsker å skape mest mulig verdi per kvadratmeter.

– Velger du møbler som er tilpasset flere ulike behov, får du mer ut av rommet. Ett unikt flerbruksmøbel er også mer bærekraftig enn tre masseproduserte, understreker hun.

– Selv føler jeg at de smarte løsningene i leiligheten min gjør livet mye enklere, og det er gøy å dra ut skapene og klatre opp og ned i stigen! Jeg elsker å være hjemme – og den følelsen unner jeg alle. → obosbladet@obos.no

Boligsameiet på Frogner innhentet flere anbud og valgte Z-Clix. Sameiet sparte derved halve prisen i forhold til laveste anbud de mottok på komplett bytte. Alle vinduene i bygget ble oppgradert i desember 2025.

Viktig melding til styremedlemmer:

Ny ombruksløsning halverer kostnaden med vindusoppgradering og kvalifiserer for inntil 25% Enova-støtte.

NYHET:

BORETTSLAG OG SAMEIER KAN NÅ SPARE MILLIONER PÅ OMBRUK AV VINDUER

– Bærekraft i praksis; anbefalt av bl.a. Oslobygg KF og Husbanken

Nordseterhjemmet Vinduer fra 1983 – oppgradert av Z-Clix for Oslobygg KF sommeren 2025

– Fiks ferdig passivhusstandard på vinduer – Halv pris av komplett vindusbytte – Bruk leiligheten som normalt mens arbeidene pågår – Kvalifiserer til 20 % støtte fra Oslo kommune – 90 % mindre klimaavtrykk

– Testet ved Sintef – Garanti

Kontakt oss for gratis demonstrasjon og befaring.

stig@z-clix.no

TLF: 40 40 55 54

Anine Willums Karp Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

OBOS Living Lab

Robot i kjelleren

→ Hva skjer når verdensledende robotikk møter hverdagslogistikk?

Det skal OBOS Living Lab, sammen med Pio – Created by AutoStore, finne ut av. Nå gjøres deler av garasjen i labben om til fremtidens lagringsløsning, der en helt ny beboertjeneste skal testes.

AutoStore, som i dag revolusjonerer lagring for store virksomheter verden over, tar nå et nytt steg: For aller første gang skal teknologien deres testes i et boligmiljø, tett på ekte mennesker, gjenstander og hverdagslogistikk.

To av plassene i garasjen bygges om til et robotisert minilager basert på Pio-teknologien. Her skal vi utforske hvordan smart, trygg og tilgjengelig oppbevaring kan bli en integrert del av et moderne boligtilbud. Hva vil beboerne lagre? Kan løsningen gjøre pakkehåndtering, sesonglagring og deling enklere? Hvilke nye behov oppstår når en slik tjeneste finnes i kjelleren? Kan dette senke arealbehov og effektivisere bodareal?

For OBOS er dette en sjelden mulighet til å teste hvordan teknologi kan gi mer plass hjemme, færre logistikkfriksjoner og høyere bokvalitet. Det gir også innsikt som kan påvirke både nye og eksisterende prosjekter. Dette er innovasjon som merkes i praksis: mindre bæring, mer orden og smartere utnyttelse av areal.

I OBOS Living Lab tester, lærer og forbedrer vi. Det gjør vi sammen med de som vet best hvordan framtidens bolig bør fungere: Beboerne selv.

Illustrasjon: Oscar Grønner

Fotballfeber

Kampene du har lyst å få med deg denne sesongen

Side 64

Unge krefter

Nora Kristine og Kim Isak tar ansvar gjennom styreverv

Side 66

Kultur

Kunsten å skape en karakter

De har ansvar for teaterets skuespillere fra halsen og opp. – Det er gøy å kunne gi et menneske et helt annet uttrykk, sier maskørene Nina König og Terje Rødsjø.

TEKST: Silje Pileberg FOTO: Einar Aslaksen

Hvem er bak masken? Og hvordan ble de forvandlet? Få kjenner svarene bedre enn maskørene på landets teatre.

– Det er ikke nødvendigvis de karakterene som ser mest avanserte ut, som det er mest jobb med. En god maskørjobb er ofte når ingen merker masken i det hele tatt, sier maskør Terje Rødsjø.

Det var han og kollega Nina König som sto bak forvandlingen av skuespiller Trine Wiggen, da hun spilte rabbiner i Nationaltheatrets oppsetning Engler i Amerika for noen år siden.

Etter to timer i sminkestolen gikk Wiggen forbi kolleger i korridorene som ikke hilste –hun var nå en eldre mann med briller, hvitt skjegg og bustete øyenbryn.

Hver ny produksjon er en ny jobb

De to maskørene husker stykket som noe av det gøyeste de har gjort på de vel ti årene de har jobbet ved Nationaltheatret. Når forestillingen ble spilt i sin helhet i helgene, varte den i ni timer.

– Det ga en teamfølelse som strakte seg gjennom alle avdelingene. Vi jobbet tolv timer i strekk, og vi fikk det til, sier König.

Både hun og Rødsjø liker variasjonen jobben gir.

– Vi gjør aldri det samme to forestillinger på rad. Selv om det er de samme menneskene, jobber vi i ulike grupper og tenker ut nye praktiske løsninger. For hver ny produksjon kjennes det som å ha en ny jobb, sier Rødsjø.

Terje Rødsjø og Nina König

HVA: Ansvarlige maskører i «Den stundesløse», «17. maimatiné» og «Vildanden»

HVOR: Nationaltheatret

MEDLEMSRABATT: 20 prosent rabatt for inntil to personer

Leste om maskørjobben i et magasin Begge ble interessert i yrket allerede i ungdomstiden. König husker at hun leste om maskørjobben i et magasin og tenkte at det virket gøy. Rødsjø var glad i håndarbeid, og når han så film, syntes han at ekstramaterialet var det mest spennende.

– Da jeg gikk på videregående, skjønte jeg at man faktisk kunne jobbe med å skape slike produksjoner, sier han.

Begge jobbet frivillig på lokale teatre før de begynte på utdannelsen sin: For König, som er fra Tyskland, ble det frisørlære i tre år, før hun var maskørlærling på et teater like lenge.

Også for Rødsjø ble det frisørutdanning, fulgt av et ettårig spesialeffektstudium, ekstravakter på Nationaltheatret og et treårig maske- og parykkdesignstudium i Stockholm.

Toppklubbene

De skaper liv, engasjerer og gjør en positiv forskjell

Side 70

Vi gjør aldri det samme to forestillinger på rad. For hver ny produksjon kjennes det som å ha en ny jobb, sier maskør Terje Rødsjø – Ofte ser vi at skuespillerne begynner å endre atferd og gå inn i rollen allerede der, forteller han.

Last ned OBOS-appen

Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler

MEDLEM

Litt ekstra lys til en rød leppestift

I dag jobber de ofte i team, og de samarbeider også tett med andre. Karakterene på scenen formes av både regissør, kostymedesignere, teknikere, maskører og skuespillerne selv.

– Under prøvene løper vi fram og tilbake til salen for å se hvordan ting ser ut. Vi må nesten alltid forandre på ting, sier König.

– Kanskje får vi en følelse av at skuespilleren ikke er helt fornøyd med parykken regissøren har bedt om. Da må vi lete oss fram til en løsning som gjør alle lykkelige, legger Rødsjø til.

Noen ganger er en telefon til lysteknikeren nok – litt mer lys kan få leppestiften til å synes bedre.

– Andre ganger må vi endre håret bare få dager før en forestilling. Da er det for sent å knyte en ny parykk, så da forenkler vi heller uttrykket, for eksempel ved å bruke naturlig hår i stedet, sier König.

Nytt ansikt på fem sekunder

Også når alt er klart, er det lite tid til å hvile. Å forvandle en skuespiller i sminkestolen tar ofte under en halvtime, men når forestillingen starter, må maskørene stå klare ved sceneinngangen. Noen ganger har de bare fem sekunder på seg til å forandre et uttrykk.

– Da vil vi at skuespilleren bare skal lukke øynene og strekke ut armene, mens vi og kostymeteknikerne gjør det vi må gjøre.

Ting skjer på muskelminne, forteller de. – Vi må vite akkurat hva vi skal gjøre og være helt samkjørte.

Er fortsatt ikke utlært

Når de møter OBOS-bladet, jobber de sammen om forestillingen Den stundesløse. På mer krevende forestillinger kan de være tre eller fire maskører sammen.

Men selv om de har mange ulike forestillinger bak seg, opplever de slett ikke at de er utlært.

– Vi kan kanskje å knyte en parykk eller lage en heksenese, men vi vet aldri hvordan ting blir seende ut i lyset på scenen, sier König. For å få input tar de noen ganger permisjon fra jobben sin for å prøve å jobbe andre steder.

– Det å være maskør kan minne om å skrive for hånd: Selv om mye av det vi gjør, er felles, gjør alle det litt annerledes likevel. Det er alltid noe nytt å lære. → obosbladet@obos.no

FREDRIKSTAD: Møt opp på Fredrikstad stadion, kjenn på stemningen og støtt FFKs herrelag frem til seier i Eliteserien. Med «OBOS-billetten» får du sett kampene til en ekstra fordelaktig pris.

HAMAR: På Briskeby stadion skal HamKam måle krefter mot de andre lagene i Eliteserien, og forhåpentlig feire seier etter seier. Du kan få med deg hele moroa med en god OBOS-rabatt.

STAVANGER: Fjorårets seriemester Viking Fotball skal forsvare tittelen, og som OBOS-medlem får du 25 prosent rabatt på billettene. Kan noen tukte de mørkeblå i år? Møt opp på stadion og se selv!

På opprykksjakt i 2. divisjon

Oslo Skeid og Grorud spiller i år i 2. divisjon, og som OBOS-medlem får du rabatt på hjemmekampene deres i serien. Grorud spilte kvalifisering om opprykk til OBOS-ligaen i fjor, mens Skeid rykket ned fra OBOS-ligaen. I år møtes de i samme avdeling i 2. divisjon, og skal spille mot blant andre Kjelsås, Lørenskog og Ullensaker/Kisa.

Medlemsfordel: Inntil 50 % rabatt

Heia Enga!

Oslo Med spennende forsterkninger på laget skal Vålerenga Fotball Elite klare å bite godt fra seg i Eliteserien 2026. På Intility Arena står storkampene i kø i år: Lillestrøm, Rosenborg, Brann og Viking, og som OBOS-medlem får du rabatt på kampene.

Medlemsfordel: Voksne 99 kr og barn 49 kr

Fotballfeber i Tønsberg

Tønsberg Mange håper at FK Eik Tønsberg skal være med å kjempe helt i toppen i sin avdeling i 2. divisjon i år. Kan det endelig bli opprykk til OBOS-ligaen? Som OBOS-medlem får du rabatt på hjemmekampene.

Medlemsfordel: 50 % rabatt

OBOS-ligaen er tilbake

Hele landet 5. april sparkes OBOS-ligaen i gang, og du kan få med deg spenningen fra tribunen med OBOS-rabatt. Norsk klubbfotball er i vinden som aldri før, og det blir både fartsfylt og spennende når OBOS-ligaen 2026 sparkes

i gang. 16 klubber, blant dem Strømsgodset fra Drammen, Ranheim fra Trondheim, Åsane fra Bergen og Hødd fra Ulsteinvik, skal spille totalt 240 kamper fordelt på 30 serierunder. Siste runde går av stabelen i november.

Foto:

OSLO: KFUM Oslo gjør seg klare for sin tredje strake sesong i Eliteserien! Ta turen til Ekeberg og opplev all dramatikken fra tribunen med OBOS-billetten. «Kåffa» sier selv de er «sterke i trua» – hva med deg? Les mer på obos.no

OBOS-ligaen er det nest øverste nivået på herresiden i norsk klubbfotball. Som OBOS-medlem kan du se kampene i OBOSligaen til en hyggelig pris: 100 kroner for voksen og 50 kroner for barn.

NB! Legg merke til at noen klubber kan ha et begrenset antall rabatterte billetter tilgjengelig.

OBOS-ligaen er kjent for målrike og morsomme kamper, der «alle slår alle», og hvor spenningen om hvem som rykker opp til Eliteserien og hvem som rykker ned til 2. divisjon som regel holder seg til siste slutt.

Medlemsfordel: Voksne 100 kr og barn 50 kr

PÅ PROGRAMMET

Klarer Brann å forsvare gullet?

→ SK Brann vant serien suverent i fjor. Gjentar de suksessen? Møt opp på stadion og se selv. OBOSmedlemmer får rabatt på Branns kamper i Toppserien.

Får VIF revansje?

Oslo Vålerenga Fotball Damer har vært et av Norges aller beste lag på kvinnesiden de siste årene, med serie- og cupgull i fleng. Som OBOS-medlem får du rabatt på Vålerengas hjemmekamper i Toppserien på Intility Arena.

Medlemsfordel: 25 % rabatt

Foto: SK Brann

Unge krefter styrker styrene

Styreverv er ikke bare for folk over femti. Nora Kristine (26) og Kim Isak (29) viser at unge kan ta ansvar og skape et godt bomiljø gjennom styreverv.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Edvin Fjørtoft Pettersen

– Jeg får energi av ansvar

– Noen ganger må man bare hoppe i det, sier

Kim Isak Olsen (29). Han ble styreleder i fjor og oppfordrer flere unge til å engasjere seg i bomiljøet.

Kim Isak Olsen sitter i den splitter nye leiligheten i Skogbrynkvartalet 2 på Myrvoll utenfor Oslo. Skogbrynkvartalet 2 er en del av et helt nytt nabolag, og da utbyggeren inviterte til informasjonsmøte med valg av styre i fjor vår, var planen til Kim Isak å bli styremedlem.

– Jeg holdt en liten appell, og da jeg forlot møtet hadde jeg blitt valgt til styreleder, sier han og ler.

– Flere la vekt på at det var viktig at jeg er ung. Jeg føler et personlig ansvar for å ta stafettpinnen når jeg får muligheten, og jeg får energi av å få ansvar.

Et lagspill

Kim Isak jobber som IT-konsulent til daglig. Han er interessert i å lære mer om ledelse, og en av grunnene til at han ønsket å bli en del av styret, var for nettopp å utvikle lederferdighetene og øke saldoen i erfaringsbanken.

– Jeg tror det er lønnsomt å engasjere seg i nærmiljøet. Det hjelper oss til å tenke større, noe som også har en innvirkning på samfunnet ellers. Jeg liker å jobbe – det har jeg alltid gjort – og jeg er villig til å prøve og feile.

For Kim Isak er det viktig at styret er et team. – Styrearbeid er et lagspill med flinke folk. Vi har en åpen og tillitsfull tone, og vi tør å diskutere og være uenige. Det jeg ikke vet, finner jeg ut av enten ved å rådføre meg med

styremedlemmene eller rådgiverne i OBOS.

Det er gull verdt å ha seniorer i styret, og de synes det er like viktig at jeg som ung bidrar med det jeg kan.

– Hva kan du bidra med?

– Jeg er ryddig og strukturert, har digital kompetanse og jeg lytter – og tar imot andres råd. Som styreleder har jeg ansvar for å ta vare på både sosiale og fysiske verdier, men også for å skape et godt bomiljø i et sameie som er helt nytt. Jeg gleder meg til at alle har flyttet inn slik at vi kan bruke tunet vårt til sosiale arrangementer. Jeg merker allerede et stort engasjement blant beboerne for dette.

– Vil lære så lenge jeg lever

Det er en god blanding av barnefamilier, unge par og godt voksne i nabolaget. Kim Isak er opptatt av at folk skal bli sett, hørt og tatt på alvor. – Styret må engasjere sameiet, og møte de som er engasjerte, både fysisk og digitalt. Vi bruker Vibbo for å informere beboere og Styrerommet for å delegere oppgaver og følge prosesser. Jeg er alltid tilgjengelig og svarer raskt når noen tar kontakt, forteller han.

– For meg personlig handler styrevervet også om selvrealisering. Jeg liker å tro at jeg stadig blir flinkere til å lede og til å ta beslutninger. Jobben som styreleder krever mengdetrening, og jeg bygger hele tiden kompetanse og føler mestring. Det er også en god følelse å være viktig for noen, få gode tilbakemeldinger og et klapp på skulderen. Som ung i et styre må man tørre å være åpen, lytte og prøve seg fram, mener Kim Isak.

Med OBOS i ryggen

– Mange unge tror de ikke har kompetanse til å påta seg styreverv. Sannheten er at alle med styreverv i OBOS-borettslag og sameier, har tilgang til et komplett støtteapparat som kan gi råd og hjelp i alt som er relevant for styrearbeidet, sier Nina Brotke, avdelingsdirektør eiendomsforvaltning i OBOS. OBOS har flere kurs, samt rådgivere som kan hjelpe styrene med å ta gode beslutninger. For å gjøre styrearbeidet enkelt og effektivt, brukes digitale verktøy som Styrerommet og Vibbo. Dette gjør det lettere å kommunisere, samt samle og lagre all nødvendig informasjon.

– Styrene blir bedre når de er sammensatt av både unge og eldre. Unge har verdifull kompetanse som digitale ferdigheter. Det er et stort fortrinn i framtidens styrer.

– For meg handler det å være styreleder mye om teamarbeid og ledelse. Dette er ferdigheter jeg også har nytte av på jobb, sier styreleder Kim Isak Olsen.

←

I femte etasje bor Nora Kristine Rasmussen i sin 32 kvadratmeter store leilighet med utsikt over byen. Hun er styremedlem i Øvre Foss 8, og synes det er både gøy og lærerikt.

– Når ting flater ut, må jeg alltid finne noe nytt jeg kan gro og vokse i. Jeg vil lære så lenge jeg lever.

– Jeg liker å ta beslutninger

Da Nora Kristine Rasmussen (26) flyttet til Oslo uten familie og nettverk, ble styreverv en inngang til både fellesskap og faglig utvikling. Nå bruker hun erfaringen aktivt – både hjemme og i jobben som konsulent.

– Jeg er fra Trondheim og har ikke familie i Oslo, så da jeg flyttet hit i 2023, var det viktig for meg å bli kjent med noen. Jeg liker å påvirke beslutninger, og jeg så at det å bli med i styret var en fin mulighet til å utvikle bomiljøet – og samtidig bygge et nettverk og bli bedre kjent med naboene mine, forteller Nora Kristine Rasmussen.

Må ikke kunne alt

– Ledelse, prosjektplanlegging og kommunikasjon er eksempler på kompetanse som lett kan overføres til jobben min. Å sitte i et styre er en mikromåte å utvikle samfunnet på. Jeg er engasjert i mye og har en mening om det meste. Jeg liker å ta beslutninger, og synes det er spennende å få kunnskap om hva som påvirker dem. Hvis man bryr seg om bomiljøet sitt, bør man absolutt melde seg inn i styret, sier hun. – Jeg trodde det skulle være skummelt og jeg var redd for å komme i situasjoner jeg ikke kunne håndtere, men man får jo hjelp. Man står ikke alene. Jeg kan kontakte forretningsfører og rådgivere i OBOS om det er noe. Det er ikke meningen at vi i styret skal kunne alt – du kommer langt med stå-på-vilje og engasjement.

Gøy og lærerikt

→ obosbladet@obos.no →

avlaste styrelederen gjennom å besvare henvendelser og løse andre oppgaver.

– Majoriteten av beboerne i borettslaget er mellom 20 og 40 år. Vi er et borettslag der alle hjelper hverandre, stiller opp og støtter hverandre. Vi sier hei til hverandre, og låner utstyr og annet av hverandre når det trengs. Vi har en årlig dugnad der veldig mange møter opp, og i fjor inviterte styret til kaffe og vaffel i bakgården. Det var mange som kom for å slå av en prat og noen var nysgjerrige på hva det innebærer å være med i styret. Det var sosialt, og også fint for å rekruttere nye styremedlemmer og avmystifisere litt.

Nora Kristine har blitt veldig glad i Oslo, og hun elsker at det skjer ting i området.

Hun har en mastergrad i samfunnssikkerhet og jobber som konsulent i PwC. Mye av det hun lærer som styremedlem i Øvre Foss 8 på Grünerløkka, kan hun overføre til jobben sin.

Styret i Øvre Foss 8 består av styreleder og to styremedlemmer som alle er rundt 30 år. De møtes fysisk til møter, eller tar det digitalt på plattformen Styrerommet. Nora Kristines ansvar er å holde ringeklokker og postkasser oppdatert med riktige navn, samt å støtte og

– En venninne og jeg har Wine Wednesday en gang i måneden. Da velger vi oss en vinbar og utforsker et nytt område i byen. Jeg har blitt veldig glad i Oslo, og er glad for at jeg bor i et borettslag der jeg kan banke på hos naboen hvis det er krise. Det å være med på å skape et godt bomiljø, er både gøy og lærerikt.

BYTT DØRER & SKUFFER!

- få moderne fulldempende dør- og skuffesystemer

Vi skifter også benkeplater

25ÅR I NORGE

RING MEG PÅ 970 53 157 for en GRATIS befaring og en hyggelig kjøkkenprat!

Lennart Forskvist Salgskonsulent, HerjedalsKjøkken

Fotballens fantastiske samfunnskraft

Det er ikke bare Norges mest populære idrett. Toppklubbene har også en unik rolle i lokalsamfunnene. De skaper liv, engasjerer og gjør en positiv forskjell.

TEKST OG FOTO: Fredrik Saltbones

Fire elever fra Haugerud skole har fått invitasjon til Vålerengas hjemmebane. Her har de gode minner. I fjor vant de nemlig Community Champions League – en litt uvanlig fotballkonkurranse.

– Vi ble skikkelig glade da vi vant. Det var utrolig kult å representere Haugerud på en så god måte, sier Laureta Peci Dautaj (15) og mimrer til finalen som ble spilt her på Intility Arena. Community Champions League er et initiativ fra Vålerenga, som – i tillegg til fotballkamper – handler om å skape gode holdninger og vise verdien av å bry seg om andre.

Ett av mange initiativ

Ligaen arrangeres for 9. trinn i Oslo, der ulike skoler konkurrerer mot hverandre. Deltakerne får ikke bare poeng for resultatene på fotballbanen, men også for å opptre i god fair play-ånd, og å bidra med positive ting i lokalmiljøet sitt.

– Vi måtte oppføre oss bra for å få være med på kampene. Møte opp i timene, høre på lærerne og ikke bryte reglene, sier Jad Omed Hussein (15).

For å få poeng for sosiale bidrag pyntet de rundt skolen, måkte snø, skrev hyggelige meldinger og gjorde hyggelige ting som for eksempel å hente kaffe til lærerne.   – Vi var gode på banen, men vi visste at vi også var avhengig av sosiale bidrag og fair play. Alle bidro med det, og det ble veldig god stemning på skolen, sier Mohammed Osman Ali (15).

Ansvar utenfor banen – Jeg er ikke den som ser mest på fotball, men

jeg ble skikkelig engasjert. Jeg sto og heiet og fikk ansvar for å organisere de sosiale bidragene. Jeg har lært hvordan man inkluderer folk og samler en gruppe. Det tar jeg med meg videre. Alle spiller en rolle når man skal samarbeide, sier Madina Wared (15).

Haugerud skole har vært med siden Community Champions League ble arrangert for første gang i 2018. Miljøarbeider Mats Haugen mener det er veldig verdifullt å være med. – Initiativet bidrar til å forme ordentlig gode ungdommer. Ved å være med på dette lærer de noe som vil hjelpe dem å ta gode valg senere i livet, slik at de blir gode bidragsytere til samfunnet. Vi ser at mange av deltakerne i etterkant tar ansvar i de lokale idretts- og fritidsklubbene, sier Haugen.

Initiativet fra Vålerenga Samfunn er bare ett av mange som norske toppklubber står bak. De fleste klubbene har én eller flere ansatte på heltid som jobber systematisk med inkludering, miljø og sosial utvikling.

OBOS blir hovedsponsor

Norges Fotballforbund har over 400 000 aktive medlemmer og er dermed den største idretten i Norge. Toppklubbene spiller en sentral rolle i lokalsamfunnene sine.

De skaper engasjement, stolthet og tilhørighet – og gir byene et felles samlingspunkt i hverdagen. Samtidig tar klubbene et viktig samfunnsansvar gjennom konkrete tiltak som styrker fellesskapet. Denne kombinasjonen er bakgrunnen for at OBOS nå øker støtten til norsk fotball.

OBOS blir hovedsponsor i Eliteserien

Fra og med 2026-sesongen blir OBOS hovedsponsor for Eliteserien. Avtalen varer til 2028, med opsjon på forlengelse til 2030. OBOS fortsetter samtidig som hovedsponsor for OBOS-ligaen.

Samarbeidet innebærer økt satsing på fotballaktiviteter for barn og unge gjennom toppklubbene og deres samarbeidsklubber. Breddetiltak som OBOS-camp og OBOS Miniligaen videreføres.

Gjennom de 32 klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen får OBOS tilstedeværelse over hele landet – i byer og lokalsamfunn der selskapet bygger boliger og har mange medlemmer.

Laureta Peci Dautaj (i midten) og vennene fra Haugerud skole vant fjorårets Community Champions League. Premien var 10 000 kroner til hele 9.-trinnet.

←

De fleste norske eliteklubber har egne ansatte som jobber dedikert med samfunnsengasjement. Jannicke Aas er daglig leder i Vålerenga Samfunn.

Fra og med 2026-sesongen går OBOS inn som hovedsponsor i Eliteserien.

– Kraften i fotballen er unik. Den engasjerer bredt og samler folk på en helt egen måte. En fotballtribune er klasseløs og et slags tverrsnitt av samfunnet, noe som gjør at fotballens profil passer veldig godt med vår egen. Kort fortalt vil denne avtalen hjelpe oss med å nå både våre kommersielle og samfunnsbyggende mål, sier Rasmus Aarflot, sponsorsjef i OBOS.

– Gjennom de 32 klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen får OBOS tilstedeværelse og gode samarbeidspartnere i alle de delene av landet hvor vi bygger boliger og har mange medlemmer. Vi har alltid vært opptatt av å ta samfunnsansvar gjennom å skape gode nabolag og støtte lokale foreninger og lag som gir tilbud til unge. Denne avtalen vil styrke dette arbeidet ytterligere, sier sponsorsjefen.

Enorm samfunnsøkonomisk gevinst

Norske toppklubber har i mange år jobbet godt med samfunnsansvar, og Norsk Toppfotball (NTF) er en del av FN-initiativet «Fotball for målene». Det innebærer at fotballen forplikter seg til å bruke sine plattformer for å fremme de 17 bærekraftmålene, der sosial bærekraft og inkludering er en sterk prioritering.

Et av de viktigste tiltakene er Gatelagene, som er et landsdekkende lavterskeltilbud for mennesker med rusutfordringer, der alle klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen deltar. Her får deltakerne mulighet til trening, struktur i hverdagen, fellesskap og mestring. Ifølge analyser fra Oslo Economics skaper Gatelagsprosjektet en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 670 millioner kroner årlig.

– Når mennesker finner veien tilbake til arbeid, arbeidstrening og aktiv deltakelse i samfunnet, reduseres samtidig belastningen på kriminalomsorg, helsevesen og NAV. Gatelagene er et tydelig bevis på fotballens samfunnskraft, langt utover det som skjer på banen, sier Lene Carr, bærekraftansvarlig i Norsk Toppfotball.

Bruker fotballens kraft

Både selve fotballen og klubbenes sterke posisjon blir brukt i arbeidet med å bidra til en positiv forskjell.

– Fotballen er et kraftfullt verktøy i seg selv, men i mange av prosjektene våre bruker vi i like stor grad Vålerenga-identiteten. Stadion blir en annerledes møteplass, der folk kan kjenne på tilhørighet og bli en del av en fotballfamilie, sier Jannicke Aas, daglig leder i Vålerenga Samfunn.

– Mange av deltakerne våre har hatt en krevende oppvekst eller livssituasjoner og kanskje mistet litt troen på det offentlige systemet. Da betyr det mye å møte oss i en annen ramme – gjennom idretten og fellesskapet, sier Aas. Viking FK vant Eliteserien i fjor. Stavangerklubben har de siste årene også fått mye ros for samfunnsarbeidet.

– For mange er «Viking-drakten» inngangsporten til et fellesskap de kanskje ellers ikke ville hatt. Det skaper konkrete ringvirkninger med bedre psykisk helse, sterkere nettverk og i flere tilfeller overgang til jobb eller utdanning, sier Svein Helge Liknes, leder for samfunnsengasjement i Viking.

I Fredrikstad er Netan Sansara, daglig leder i FFK Samfunn, enig.

– Det er barn og unge i Fredrikstad som lever i fattigdom og utenforskap. Vi kan ikke redde alle, men alle kan hjelpe noen – og det er det vi prøver å gjøre hver dag, sier Netan Sansara. – FFK er en enorm stolthet her i byen. Det er stas å være på stadion. Det er stas å ha logoen på brystet. Den kraften kan vi bruke som et verktøy for å få ungdom i aktivitet, i jobb og inn i fellesskapet. Mye av det vi gjør, handler egentlig ikke om fotball. Men vi bruker identiteten og fellesskapet rundt klubben til å løse reelle utfordringer i samfunnet. → obosbladet@obos.no

Søk om støtte fra OBOS Gir tilbake

Trenger dere støtte til drakter, utstyr eller arrangementer? Søk om midler til det du brenner for fra OBOS gir tilbake.

Søknadsfrist 15. juni

obos.no/girtilbake

Apotek

Farmasiet – Norges største apotek på nett

Hos Farmasiet finner du alt fra resept og reseptfrie legemidler til velværeprodukter – levert raskt hjem til deg.

Bestill trygt og enkelt, enten du trenger faste medisiner eller apotekfavoritter i hverdagen.

Farmasiet pakker din ordre på 24 timer, slik at du får varene når det passer deg.

Les mer på obos.no/farmasiet

Medlemsfordel:

20 % rabatt på ordinære varer

Reise

Drømmeferie med Apollo

Hos Apollo finner du ferieopplevelser som passer for alle, med avganger fra din nærmeste flyplass. Enten du planlegger sommerferie eller vil sikre deg en vintertur, kan du bestille reisen allerede nå og få opptil 500 kroner i rabatt per person.

Barnefamilier vil trives på Mondo Family-hotellene, hvor barna kan delta i barneklubb eller svømmeskole, mens de voksne får litt etterlengtet egentid. For deg som liker å holde deg aktiv i ferien, tilbyr Apollo Sports-hotellene en perfekt kombinasjon av sol, bading og varierte treningsmuligheter.

Les mer på obos.no/apollo

Medlemsfordel:

Opptil 500 kr rabatt per person på pakkereiser

Reise

Cruisekontroll hele veien til Danmark

Kjør bilen om bord og la sjåføren bli med på moroa.

Som OBOS-medlem får du nå 50 % rabatt på bilen og 20 % rabatt på alle standardlugarer. Tilbudet gjelder på seilinger mellom Oslo og København, både én vei og tur/retur, frem til 30. desember 2026.

Bestillingsfrist 27.mai.

Les mer på obos.no/gonocl

Medlemsfordel:

Opptil 15 % rabatt på båtreiser mellom Oslo og København

Transport

Rabatt langs veien

Circle K er et av landets største energistasjonsnettverk og tilbyr moderne stasjoner, kvalitetsdrivstoff og en rekke praktiske tjenester som gjør reisen enklere. Som OBOS-medlem får du ekstra gode priser når du fyller drivstoff eller lader bilen hos Circle K.

Husk å registrere medlemsnummeret ditt i Circle K-appen for å sikre deg rabatten hver eneste gang du fyller eller lader.

Les mer på obos.no/circlek

Medlemsfordel:

45 øre per kWh rabatt på hurtiglading og 38 øre rabatt per liter drivstoff

Bolig

Eldre bolig? Rabatt på

energirådgivning fra Eeffy

Med energirådgivning fra Eeffy får du en objektiv vurdering av boligens energitilstand og en helhetlig plan for hvilke tiltak som lønner seg – og i hvilken rekkefølge.

Målet er å redusere strømforbruket, øke komforten og styrke boligens verdi over tid. Som OBOS-medlem får du en eksklusiv medlemspris.

Les mer på obos.no/eeffy

Medlemsfordel:

Spar 6000 kr på energirådgivning

Fornøyelsesparker

TusenFryd

Sesongen åpner 25. april, og SpeedMonster feirer 20-årsjubileum i 2026!

Som OBOS-medlem får du inntil 30 % rabatt på inngangsbilletter til TusenFryd.

Billetter bestilles på nett, og rabatten gjelder for datofestede billetter til dem over 120 cm.

Les mer på obos.no/tusenfryd

Medlemsfordel:

Inntil 30% rabatt på gjeldende lukepris

Kultur

Gi meg hånden

En aldrende far kaller familien hjem til seg for å fortelle dem om et skjebnevalg. Det blir et følelsessterkt møte mellom ham, de tre døtrene, to barnebarn og et svigerbarn.

Arne Lygres nye stykke – med et stjernelag av skuespillere på scenen – er den perfekte teateropplevelsen å dele på tvers av generasjoner.

• Spilles: 26. mars–20. juni

• Billetter: Nationaltheatret.no

Medlemsfordel:

25 % rabatt ved bestilling i april

Transport Dekkhotell hos Vianor

Spar tid, plass og tunge løft med dekkhotell hos Vianor! Å skifte dekk kan være slitsomt. Dessuten tar de stor plass, enten du har de i boden eller i garasjen. Vianor tilbyr en komplett løsning som forenkler ditt dekkhold. Dekkhotell inkluderer: Oppbevaring (6 mnd vår-høst/høst-vår), hjulskift – korrekt lufttrykk og vask, kontroll av dekkene – digital mønsterdybdemåling, gratis etterstramming av bolter/muttere etter 100 km, automatisk SMSinnkalling til hjulskift (vår/høst) og forsikring av dekkene dine under oppbevaring av dekkhotellet.

Les mer på obos.no/vianor

Medlemsfordel:

20 % rabatt på dekkhotell

Kultur

Sommerens festivalfest i Stavanger

Utopia, Stavangers største musikkfestival, går av stabelen 28.–29. august!

Med artister som Highasakite, Steve Aoki, Tobias Sten, Ari Bajgora, Vinni, Bjørn Eidsvåg med Stavanger Symfoniorkester, Roc Boyz og mange flere, er Utopia blitt stedet for fantastiske konserter, magiske opplevelser og landets gladeste festivalpublikum!

Medlemsfordel:

20 % rabatt på festivalpass

Kultur

Verdenskjent forestilling –i ny drakt

Én av verdenslitteraturens mest gripende historier, Les Misérables, er i denne versjonen ikke musikal, men en rå teaterform. Forestillingen har allerede gått sin seiersgang i Danmark, der den fikk strålende kritikker og ble smykket med den gjeve teaterprisen Reumert for Årets Samspill i 2025.

I høst og vinter har den spilt for fulle hus på Det Norske Teatret, og nå er endelig turen kommet til Stavanger og Rogaland Teater!

• Spilles på hovedscenen t.o.m. 30. april

Medlemsfordel:

25 % rabatt

Kultur

La Bayadère –en magisk ballettreise

Vakker som Svanesjøen, eventyrlig som Nøtteknekkeren. Bli med på en magisk ballettreise med La Bayadère i Operaen. Opplev slående vakre ensemblescener, virtuose soloer og store følelser i denne sagnomsuste klassikeren.

• Tid: 17. april–14. mai

• Sted: Den Norske Opera & Ballett

• Billetter: obos.no/operaen – billetter i salg nå

Medlemsfordel: 20 % rabatt på billetter og omvisning

Kultur

Se magiske Matilda på Trøndelag Teater

Opplev Matilda – en storslått musikal om mot, fantasi og om å stå opp mot urettferdighet!

Møt kloke Matilda, snille Miss Honey, de sprø foreldrene hennes og den fryktinngytende rektor Trunchbulli en historie full av varme, humor og fantastisk musikk. Passer like godt for voksne som for barn.

• Spilles på Hovedscenen fra 6. februar 2026

• Varighet: Ca. 2 timer 30 minutter, inkludert pause

• Passer for absolutt alle

Medlemsfordel:

20 % rabatt

Foto: Ingrid Marie Slettemoen

Kultur

Pippi på sirkus

Tjolahopptjolahej, tjolahoppsan-sa!

Dette er ein godtepose av fengande nyskriven musikk frå ABBAlegenda Björn Ulvaeus, song, dans – og ekte sirkusartistar.

Ein ellevill sirkusmusikal for alle mellom 3 og 113 år!

• Tid: 18. april – 27. juni

• Sted: Det Norske Teatret, Hovudscenen

Kultur

Slottsfjell – sommerens store høydepunkt

Opplev store nasjonale og internasjonale artister, unike opplevelser og en av verdens største nattklubber denne sommeren.

Etter utsolgt festival og publikumsrekord i fjor er Slottsfjell nok et år klare for å ta festivalen til nye høyder. Ikke gå glipp av årets høydepunkt, midt i Norges beste sommerby!

• Tid: 9. og 10. juli

• Sted: Slottsfjell, Tønsberg

• Billetter: slottsfjell.no/billetter

Medlemsfordel:

Festivalpass uten Natten til earlybird-pris

Medlemsfordel:

20 % rabatt på alle ordinære forestillinger

Kultur

Velkommen til Miniøya 2026!

Barnas egen festival går av stabelen 6. og 7. juni i Tøyenparken i Oslo. Miniøya byr på et spennende program med musikk, teater, litteratur, dans og morsomme aktiviteter.

Programmet inkluderer Hkeem, Agnete, Trond-Viggo Torgersen, Sangfoni, Death By Unga Bunga, Zimmermann, Ævestaden og Drakånis. Sirkustruppen The Flying Seagulls fyller et eget område i parken med forestillinger, sirkuskunster og lek gjennom hele helgen.

Medlemsfordel: 20 % rabatt på billetter

Ragn-Sells hjelper deg eller ditt boligselskap med god avfallshåndtering, som er til det beste for miljøet, under ryddingen eller oppussingen.

Container til fastpris uansett vekten på avfallet

Bestill utstyr for en rekke typer avfall i nettbutikken

Ved bestilling i nettbutikken kan fakturaen sendes rett til fakturamottak.

Bestill ved å scanne QR-koden eller besøk ragnsells.no

NB! Hjelp oss med å unngå branner på gjenvinningsanleggene, kast aldri batterier sammen med annet avfall.

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 5700 tilbakemeldinger

Erfaring, trygghet og kvalitet!

Med snart 40 års erfaring og markedsledende ekspertise innen balkongløsninger, tilbyr Balco trygghet, bærekraft og økt bokvalitet – fra første skisse til godkjent ferdigbefaring.

Ta kontakt – vi hjelper deg i gang. Les mer på www.balco.no

Nytt drømmebad starter hos Flisekompaniet

Finn inspirasjon, fliser og eksperthjelp – alt på ett sted. OBOS medlemmer får:

-20% på fliser

-15% på VVS produkter Gratis 3D-tegning av bad

Dine medlemstilbud

Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse finner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.

Flere fordeler

• Skann QR-koden med mobilkameraet ditt, og se alle fordelene dine.

Ferie og reise

Bestill din drømmereise

APOLLO: 350 til 500 kroner i rabatt per reisende ved kjøp av charter-pakkereiser. Les mer på → obos.no/apollo

Hoteller i hele verden

BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil 20 % rabatt på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern

Båtreiser Oslo-København

GO NORDIC CRUISELINE: Spar opptil 15 % på båtreiser mellom Oslo og København med Go Nordic Cruiseline. Les mer på → obos.no/gonocl

Grand Curiosa

GRAND CURIOSA: Inntil 20 % rabatt på overnatting. Les mer på → obos.no/grandcuriosa

Strawberry

STRAWBERRY: 15 % rabatt på hotellrom for OBOS-medlemmer alle dager. Les mer på → obos.no/strawberry

Feriehus i Europa

NOVASOL: 6–10 % rabatt på leie av hytter i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol

En verdig avskjed

FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i rabatt på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i rabatt på nytt navn på gravstein og 10 % rabatt på kister og urner. Les mer på → obos.no/fonus

Høyskolen Kristiania

HØYSKOLEN KRISTIANIA: 20% rabatt på emner og studier på nett, erfaringsbasert master, MBA og Master of Science in Financial Management. Les mer på → obos.no/hk

Trenger

du advokat?

LEGALIS: Rabatterte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis

Banken for OBOS-medlemmer

OBOS-BANKEN: Få ett av markedets beste betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obos.no/bank

Forsikring

TRYG: Markedets kanskje aller beste forsikringer med inntil 23 % rabatt. Tlf. 91 50 40 40. Les mer på → tryg.no/obos.

Apotek

Apotekvarer helt hjem

FARMASIET: 20 % rabatt på ordinære varer på farmasiet.no. Les mer og se vilkår på → obos.no/farmasiet

Bolig

Landets

største møbelkjede

BOHUS: 15 % rabatt på alle varer til ordinær pris hos Bohus. Les mer på → obos.no/bohus

Eeffy

EEFFY: Få 6000 kroner avslag på energirådgivning og detaljert energimerking av boligen din. Les mer på → obos.no/eeffy

Elon

ELON: 12 % rabatt på produkter innen hvitevarer, småelektronikk, personlig pleie, belysning og lyd. Les mer på → obos.no/elon

Farger til hjemmet ditt

FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, trebeskyttelse, tapet og utstyr i butikk og på nett. Les mer på → obos.no/flugger

Hadeland Glassverk

HADELAND GLASSVERK: Inntil 30% rabatt på aktiviteter og varer. Les mer på → obos.no/hadeland

HTH

HTH: Få 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe. Les mer på → obos.no/hth

Tekstil og interiør til hjemmet

KID INTERIØR: 30 % rabatt på alle varer til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid

Bonus på byggevarer

MAXBO: Fra 15% bonus på alle ordinære varer i alle Maxbobutikker. Les mer på → obos.no/maxbo

OBOS Bostart

BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart

OBOS Deleie

DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie

Selg

boligen din trygt

og enkelt

OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5000 kroner avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no

OBOS Forkjøpsrett

FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsrett gir deg som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsrett

OsloBolig

OSLOBOLIG : Som medlem kan du benytte deg av forkjøpsrett på flere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig

Solceller på taket

OTOVO: 5000 kroner i rabatt ved kjøp av solcelleanlegg. Spar penger og hjelp miljøet. Les mer på → obos.no/otovo

Samsung

SAMSUNG: Inntil 30 % rabatt på Samsung­produkter. Les mer på → obos.no/samsung

Kjenn deg ekstra trygg

SECTOR ALARM: Spar opptil 5670 kr første året ved nytegning av brann­ og innbruddsalarm. Les mer på → obos.no/alarm

Smart strømstyring

TIBBER: Nye kunder får 600 kroner i bonus i nettbutikken Tibber Store. Les mer på → obos.no/tibber

Trenger du rørlegger?

VVS NORGE: 15 % rabatt på rørleggertjenester både på timesatser og nødvendige rørdeler hos Bademiljø, Comfort og øvrige konsepter i VVS Norge. Les mer på → obos.no/vvsnorge

Sport

Anton Sport

ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på nett og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport

Vinter til fjells

HAFJELL, KVITFJELL & OPPDAL: 5–10% rabatt på fullpris ved kjøp av heiskort online. Les mer på → obos.no/hafjellkvitfjell

SK Brann Kvinner

SK BRANN: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/skbrann

Eik Tønsberg

EIK TØNSBERG: 50 % rabatt alle billettkategorier på alle hjemmekamper i 2. divisjon og i NM. Inntil fire billetter per medlemskap. Les mer på → obos.no/eiktonsberg

Trening

EVO: Fast lav månedspris til 369,- i måneden. Les mer på → obos.no/evo

Fredrikstad Fotballklubb

FREDRIKSTAD FK: 100 kroner for voksne og 35 kroner for barn på FFK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/ffk

Grorud IL

GRORUD: 50 % rabatt på billetter til Grorud ILs hjemmekamper i 2. divisjon. Inntil fire billetter per medlemskap. Les mer på → obos.no/grorudil

HamKam

HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam

Kolstad Håndball

KOLSTAD HÅNDBALL: Opp til 50% rabatt på alle hjemmekampene til Kolstad Håndball i hjemlig liga, NM og Europa. Les mer på → obos.no/kolstad

KFUM

KFUM: 100 kroner for voksne og 50 kroner barn på KFUMs hjemmekamper. Les mer på → obos.no/kfum

Svømming på Lambertseter

LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgene. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv

LSK Kvinner

LSK KVINNER: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lskkvinner

Lyn 1896

LYN 1896: OBOS-billetten på hjemmekamper i OBOS-ligaen: Voksne 100 kroner og barn 50 kroner. Les mer på → obos.no/lyn1896

Lyn Damer

LYN DAMER: 25 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lyndamer

Lørenskog Ishockey

LØRENSKOG ISHOCKEY: 25 % rabatt på billetter til hjemmekamper. Les mer på → obos.no/lik

Alle kamper i OBOS-ligaen

OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på alle kamper. Les mer på → obos.no/fotball

Skeid

SKEID FOTBALL: 30 kroner avslag på ordinær pris (210 kroner) OBOS-feltet. Les mer på → obos.no/skeid

Vinteropplevelser hele året

SNØ: 20 % rabatt på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno

Sparta Sarpsborg

SPARTA SARPSBORG: 50 % rabatt på hjemmekampene i Sparta Amfi. Inntil fire billetter per medlem. Les mer på → obos.no/ spartasarpsborg

Stabæk Fotball Kvinner

STABÆK FOTBALL KVINNER: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/stabaekfotball

Storhamar Ishockey

STORHAMAR ISHOCKEY: 50 % rabatt på hjemmekamper, inkludert sluttspillet. Les mer på → obos.no/storhamar

Storhamar Håndball

STORHAMAR HÅNDBALL: 50 % rabatt på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/sh

Viking

VIKING : 25 % rabatt på alle billettkategorier (unntatt VIP) på hele stadion på hjemmekampene i Eliteserien. Les mer på → obos.no/viking

Vålerenga Damer

VÅLERENGA DAMER: 25 % rabatt alle billettkategorier, inntil fire billetter på per kamp på hjemmekampene i Toppserien. Les mer på → obos.no/vifdamer

Ny!

Vålerenga Fotball Elite

VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga

Vålerenga Ishockey

VÅLERENGA ISHOCKEY: 50 % rabatt på hjemmekamper, inkludert sluttspillet. Les mer på → obos.no/vifishockey

Kultur

Teater for alle

DEN NATIONALE SCENE: 25 % rabatt på inntil to billetter per oppsetting. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns

Opplev magien i operahuset

DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % rabatt på forestillinger, omvisning og i operabutikken. Les mer på → obos.no/operaen

Scenekunst midt i Oslo

DET NORSKE TEATRET: 20 % rabatt på ordinære forestillinger. Tlf. 22 42 43 44. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret

Trening

EVO gir deg trening uten bindingstid og tilgang til alle sentre. Som OBOS­medlem får du fast lav pris og sparer over 1600 kroner første året. Les mer på → obos.no/evo

Besøk Kistefos

KISTEFOS: 25 % rabatt på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos

Norges hovedscene

NATIONALTHEATRET: 20 % rabatt ved kjøp av to billetter. Tlf. 22 00 14 00. Les mer på → obos.no/nationaltheatret

Museet om Nobels fredspris

NOBELS FREDSSENTER: 25 % rabatt på inngangsbilletten. Tlf. 483 01 000. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter

Hele byens teater

OSLO NYE TEATER: 20 % rabatt på ordinære forestillinger. Tlf. 22 34 86 80. Les mer på → obos.no/oslonye

Roseslottet

ROSESLOTTET: 20 % rabatt på inntil fem inngangsbilletter per medlem. Les mer på → obos.no/roseslottet

Moderne og klassisk

ROGALAND TEATER: 25 % rabatt på alle forestillinger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51 91 90 90. Les mer på → obos.no/rogalandteater

Norsk kulturhistorie

NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % rabatt på inngangsbillett og 10 % rabatt i museumsbutikken. Tlf. 22 12 37 00. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum

Nøtterøy kulturhus

NØTTERØY KULTURHUS: 20 % rabatt på konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/notteroy

Film er best på kino!

ODEON KINO: 15 % rabatt på kinoforestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon

Oslos historie

OSLO MUSEUM: 20 % rabatt på Bymuseet, 25 % rabatt på oslobilder.no, 15 % rabatt på leie av lokaler og 10 % rabatt i museumsbutikken. Les mer på → oslomuseum.no

Spesialmuseum for ski

SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % rabatt på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem

Dinnershow

WALLMANS OSLO: 20 % rabatt på inntil seks billetter hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans

Magiske teaterøyeblikk

TRØNDELAG TEATER: 20 % rabatt på inntil to billetter per forestilling per medlem. Les mer på → obos.no/trondelag

Kulturell opplevelse

HENIE ONSTAD KUNSTSENTER: 20 % rabatt på inngangsbilletter. Les mer på → obos.no/henieonstad

Transport

Leiebil i Norge

AVIS: Inntil 30 % rabatt på leiebil i Norge hos Avis. Les mer på → obos.no/avis

Lading og drivstoff

CIRCLE K: 38 øre rabatt per liter drivstoff og 45 øre/kWt i rabatt på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek

Trygt frem i Oslo

OSLO TAXI: 10 % rabatt på kjøring med Oslo Taxi via bestilling i Taxifix-appen. Les mer på → obos.no/oslotaxi

Fornøyelsesparker

Høyt & Lavt

HØYT & LAVT: 20 % rabatt på dagskort for klatring. Les mer på → obos.no/hoytoglavt

Norges største akvarium

AKVARIET I BERGEN: 25 % rabatt på billetter. Inntil to voksne og tre barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet

Bjørneparken

BJØRNEPARKEN: 20–30 % rabatt på inngangsbilletter til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken

Hunderfossen

Dekk, felger og bilservice

VIANOR: 20 % rabatt på dekkhotell + rabatter på dekk, felg, batteri m.m. Les mer på → obos.no/vianor

Abonnement

Tilbud på strømmetjeneste

STRIM: Hos Strim får du 30 dager kostnadsfri Strim og 10 % rabatt. Les mer på → obos.no/strim

Mobilabonnement

TALKMORE: 10 % rabatt på Familieabonnement med datadeling, 20 % rabatt på alle enkeltabonnement med månedsavgift. Les mer på → talkmore.no/obos

HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOSmedlemmer på inntil fem billetter per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen

Magi og spenning for alle

KONGEPARKEN: Spesialpris for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/kongeparken

Legoland

LEGOLAND: Besøk barnas danske ferieparadis med to for én på inngangsbillett hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland

Norges største fornøyelsespark

TUSENFRYD: 25–30 % rabatt på inngangsbilletter til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd

Ny sesong i Operaen

Gjør deg klar – mandag 4. mai kl. 11 lanseres sesongen 26/27 i Operaen! Billettene går i salg torsdag 7. mai kl. 11, men abonnerer du på Operaens nyhetsbrev får du tilgang til et 24timers forsalg. Som OBOS-medlem får du 20 % rabatt på billetter. Les mer på → obos.no/operaen

Foto: Erik Berg

Bilder som beveger

Gjennom prosjektet Foto i bevegelse får mennesker med ulike utfordringer oppleve mestring, kreativ utfoldelse og samhold.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

Mellom fargerike, grafittidekkede murbygg, rett rundt hjørnet fra utestedene Blå og Ingensteds ved Akerselva, ligger X-Ray Ungdomskulturhus. Der holder Stiftelsen Unike til, en organisasjon som skal tilby en kunstnerisk arena for personer med spesielle behov.

– Først og fremst er dette et fristed hvor de finner sammen og får holde på med noe de elsker. Det er mange ulike kreative talenter her, forteller Rakesh Khati, kunstnerisk ansvarlig i Stiftelsen Unike.

I dag er det nyvinningen Foto i bevegelse som de oppmøtte får bryne seg på. Her skal deltakerne utforske fotografi i skjæringspunktet mellom natur, dans og koreografi, og kostymedesign.

Med støtte fra OBOS gir tilbake, har Stiftelsen Unike fått dette tilbudet på beina som en ny måte for elevene å uttrykke seg kreativt på.

– Vi skaper tre ulike bevegelser, eller settinger, som de skal ta bilder av. De tre kategoriene er vann, natur og broer. I disse ulike settingene kler elevene seg opp i flotte kostymer, og får øve på å skape virkningsfulle bilder hvor bevegelse er i fokus, sier Khati.

OBOS støtter Foto i bevegelse

• Foto i bevegelse er et tilbud fra organisasjonen Stiftelsen Unike, som jobber med folk med spesielle behov.

• Målet med prosjektet er å tilby deltakerne en ny måte å utfolde seg på kreativt.

• Midlene fra OBOS brukes blant annet til nytt utstyr.

Et gratis tilbud

Helt siden 2011 har det eksistert et kreativt tilbud til personer med spesielle behov, da under navnet Er det plass for meg?. For et drøyt år siden, på vinteren i 2025, ble dette tilbudet videreført i en ny organisasjon som ble døpt til Stiftelsen Unike.

→ For Elin Bernatek har fotograferingen gitt henne både synlighet og selvtillit.

OBOS GIR TILBAKE

Målet er tydelig: Å tilby deltakerne et trygt sted å være, hvor både deres kreative talenter og sosiale ferdigheter utvikles. Og viktigst av alt, skal tilbudet være gratis for alle.

– Elevene har ulike bakgrunner og ulike forutsetninger. De kommer fra forskjellige bydeler og boforhold. Men her, gjennom dans, musikk, teater og foto, finner de felles interesser og muligheter til å utforske hva de liker aller best å holde på med, forklarer Khati. Han understreker at selv om den faglige og kreative utviklingen er viktig, så er det nettopp det trygge rommet til å oppdage egne interesser og hva en selv vil holde på med, som er det viktigste med Stiftelsen Unike.

– Derfor er alle produksjoner og prosjekter vi setter i gang, basert på elevenes ønsker og behov. Det er de som bestemmer hva vi skal gjøre her.

– Før lå jeg hjemme og gjorde ingenting Prosjektet Foto i bevegelse er intet unntak. Elevene i Stiftelsen Unike var selv med på å forme idéen, og ønsket å jobbe ute i naturen sammen med en fotograf. →

←

Deltakerne får selv bestemme hvilken kreativ rolle de vil utføre, basert på hva de selv føler de er gode på.

←

Foto i bevegelse er et viktig fristed. – Her blir de med spesielle behov sett for det de kan, sier Rakesh Khati.

En av de som er bak kamera, er fotograf og blogger Elin Bernatek. Hun har tatt bilder i over ti år, hvor hennes store lidenskap er å fotografere og løfte fram mennesker.

– Det gøyeste med å komme hit er å få være sammen med så mange ulike folk, og å få vist dem fram på en måte de kanskje ikke visste at de kunne bli vist fram på, sier Bernatek.

For henne er det viktig at alle er med, at alle får muligheten til å få sitt øyeblikk i rampelyset. Hun er derfor veldig bevisst på å sikre seg bilder av alle som møter opp og bidrar.

– Samtidig respekterer jeg de som ikke vil bli tatt bilde av, for det er det jo ikke alle som vil, tilføyer hun.

Bernatek har vært påkoblet prosjektet i drøye seks år, siden det fortsatt het Er det plass for meg? . For henne har det vært en livsendring å komme inn i fellesskapet på X-Ray Ungdomskulturhus og få utfolde seg kreativt.

– Før lå jeg hjemme på sofaen og gjorde ingenting. Nå har jeg blitt løftet opp og vist fram. Fotograferingen har gitt meg både synlighet og selvtillit.

Mening og mestring for mange

Foruten fotograferingen til Bernatek, er det også andre roller som skal fylles i produksjonene til Foto i bevegelse.

De ferdige bildene er en sammensetning av flere komponenter, slik at alle elevene får brukt sine kreative styrker underveis.

Noen fotograferer, andre designer kostymer, noen koreograferer til motivene, enkelte synger, og andre skriver og redigerer.

– Vi prøver å bruke de ulike talentene til elevene i dette prosjektet. Noen er veldig flinke til å ta bilder, mens andre er flinke til å designe eller lage musikk. Alle skal få muligheten til å bidra med sin styrke, forklarer Khati.

Det er derfor mange som får kjenne på den samme mestringsfølelsen og meningen som Bernatek føler. Og det merker også Khati på deltakerne.

– Det er så mye glede å spore når de selv får velge hva de vil jobbe med. Jeg gleder meg alltid til å komme hit og være sammen med dem, fordi de gir så mye god energi tilbake. Det er masse kjærlighet og mange gode klemmer her, oppsummerer han. → obosbladet@obos.no

Send inn og vinn Flax-lodd! Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 1. mai til obosbladet@obos.no

KRYSSORD

Kryssord

Fyll inn tall i de åpne rutene slik at hver linje, hver kolonne og hvert felt bestående av 2 × 3 ruter inneholder alle tallene fra 1 til 6. De fargede rutene danner en tallkombinasjon som du sender inn.

Sudoku 1 53 2 5 6 4 2 6 4 123465 546312 214653 365241 452136 631524

FERIEMAGE BEKYMRE BABY FISKEREDSKAP MIDJE ALFAKRØLL STYRTREGNE OGSÅ KALT

BRITE BANE MATE BÅND SORT

SKRANKE SMERTEANFALL PUBLIKUM

PERIODE JORDER FARSOTT VOKALER UVENTET SKRIKENDE DUFTENE BEGLO LYDENE EN TJELTA BORTI NETTLESER

PLUTSELIG KRAFT ATOMENE HELTEN

Løsninger 05/2025

→ Kryssord

→ Sudoku 62 34 12 26 41 63 3145 62 2563 14 1 6 3 2 4 5 5421 36 4 2 1 6 5 3 6354 21

BRYGGE I OSLO USIKKERT

VÆRE OVERFYLT RYGG SKJEVT POL. PARTI

HJELPEKILDE SJELEKVAL

KV. NAVN UNDER DEKK PREG DAGDRIVERI

TOTENBYGD PENGENE NITRIST NORSK FORFATTER PYTT

DATAPLATE HATT VONDT RUNDT BRØD YPPET BUKT TRE SKOGSDYR

ENSOM FIREHJULING SVAKHET KNA HEFTIG MINKE

HALSPASTILL VEMMELIG KJØTT ELVENE ANSTRØK LYSDIODE FØ GREKER HUND BLÅSEINSTRUMENT VERKTØY TING BATTERI ASTRONOMISK ENHET

INDRE KJØKKENREDSKAP KORT FYLKE SIDEMANN

TRUT KARENE HOLDE HUS FORFEDRENE KEISER GRESK BOKSTAV EN RYGG RO FINT OPPFØRER DAGER INVITERE TIDL. PARTI

ARBEIDSLAG INTERNETT

PUNKETE

KRYSSORDVINNERE № 5: Hilde F. Berg, Trondheim; Kristian Norheim, Skien; Eva Bjørnstad, Oslo

TENNISKAMPDEL ØNSKET

INSTRUMENTET MENET RÅ

SUDOKUVINNERE № 5: Jostein Sørensen, Kragerø; Merete Kristensen, Sperrebotn; Solveig Øwre, Sandnes

Agneta Soleim Redaktør og innholdsansvarlig

Siste ordet

Nesten beredt

Beredskapslageret mitt tappes. Sakte, men sikkert.

ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands

Vi blir stadig minnet på at det kan være lurt å ha et beredskapslager, og jeg har et inntrykk av at det er svært ulikt hva folk prioriterer å bunkre opp i kjeller og loft.

Jeg så en videosnutt i sosiale medier der noen hadde sørget for alt – og enda litt. Det fikk meg til å tenke over hva jeg hadde lagret til neste pandemi eller strømbrudd som inntreffer.

Jeg begynte med tre pakker våtservietter, fyrstikker og et par bokser sodd. I fjor høst kjøpte jeg seks 20-liters vannbeholdere som opptar halve boden min. Jeg kjøpte brus og litt ekstra hermetikk i Sverige. Og da min datter skulle selge dopapir for russegruppa, slo jeg til på nesten alle rullene. Kjekt å ha, som Øystein Sunde synger. Jeg fikk også levert et stort lass ved som er stablet opp i garasjen.

Det røyk noen sekker av veden i vinter og vinen jeg la ned i boden har også fått bein å gå på. De siste kubbelysene brant ned i januar og dopapiret har minket uke for uke. Våtserviettene røyk på den siste hytteturen med kjæresten. Og batterier har jeg helt glemt å kjøpe inn. Kaffen på hylla minker dag for dag. Og brusen jeg hamstret i Sverige har gått ut på dato for seks måneder siden. Jeg tror den svenske osten hadde lengre holdbarhet. Kattemat har jeg ikke nok av, de pelskledde søtnosene spiser jo også kjapt opp lageret jeg har sørget for. Jeg har kjøpt en solcelle-radio som også kan lade mobilen. Jeg mistenker at den kan bli en viktig brikke i mitt snart ikkeeksisterende lager. Hvis postselskapet greier å levere den, da.

PDF på nett

Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no

Sosialt facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos

Mitt blad

Er dere flere enn ett OBOSmedlem i familien, slik at dere mottar flere blader enn dere trenger? Har du flyttet? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.

Tips oss!

Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive? Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no

Annonsesalg

HS Media

Terje Korsmo

Tlf: 936 03 715

E-post: tk@hsmedia.no

Spørsmål og svar

Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsrett? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90

App

Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet ditt.

Trykk

Svanemerket er det offisielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekraftig skogbruk uavhengig av land.

OBOS-bladet blir trykket med mål om å minimere bladets karbonavtrykk.

Neste nummer: 17. juni

Hos oss får alle medlemmer samme gode sparerente.

Gi sparepengene et trygt sted å vokse, med gode vilkår fra første krone.

Hos oss får du trygg og forutsigbar avkastning på sparepengene dine.

Les mer og start sparing nå.

For de som har gjort sine første investeringer i eiendom og de som har eid eiendom i familien i flere generasjoner.

Vi gjør det enklere – enten du eier eller leier utleiemegleren.no