OBOS-bladet 1 2026

Nytt liv

Fra industri til boliger og aktivitet –gamle bygg kan romme nye behov. → 12

Redaktøren

Bygg for framtiden

Mye tyder på at det vil bygges mindre nytt i årene som kommer. Økte byggekostnader, strengere klimakrav og knappere ressurser gjør at ombruk av materialer og videreutvikling av eksisterende bygg blir stadig viktigere. Det ansvaret tar OBOS på alvor.

– OBOS’ formål er å skaffe boliger til medlemmene, samtidig som vi må ta et klima- og miljøansvar. Vi må hele tiden finne kostnadseffektive løsninger og gode tiltak som gjør bygg mer miljøvennlige for framtiden. Det er en balanse mellom miljø og kostnader, men som boligbygger kan vi gjøre flere tiltak for å spille på lag med naturen, sier miljødirektør i OBOS, Birgitte Molstad, i denne utgaven.

For å bevare verdier og sikre god standard må eldre bygg vedlikeholdes og oppgraderes.

Det forlenger levetiden, gjør byggene tilpasset nye krav og reduserer kostnader og belastningen på naturen.

Et eksempel er Nøstebukten Brygge i Bergen, det tidligere TV 2-bygget. Her er store deler av materialene fra det gamle bygget demontert, bearbeidet og brukt på nytt i et nytt boligprosjekt – med sjøen og naturen tett på. Hele området får et løft i det nye prosjektet, noe som innbyggere vil dra god nytte av.

Oksenøya bruk i Bærum og Nydalen Trykkeri i Oslo er lignende transformasjonsprosjekter, der eksisterende bygg får nytt liv som boliger og møteplasser.

Vi har valgt å se nærmere på hvordan vi skal bygge i framtiden og hvordan vi kan sette naturen først i denne utgaven av OBOS-bladet.

Agneta Soleim Redaktør

❶ Aktuelt: Naturens premisser

Det er en balanse mellom miljø og kostnader, men som boligbygger kan OBOS gjøre flere tiltak for å spille på lag med naturen. Side 12

Ett spørsmål, bare 10

Om naturen fikk ta plass 12 Kronikken 22

OBOS’ nye konsernsjef 24 →

1. desember 2025 tok Marianne Gjertsen Ebbesen over som konsernsjef i OBOS. Hun sykler så ofte hun kan fra huset på Stabekk til kontorene på Ulven.

INNHOLD

❷ Bolig

Hjemme 38

Glasshallene i Nydalen 40 OBOS Eierkollektiv 44

På omslaget

Glasshallene i Nydalen skal transformeres til nye boliger, omgitt av en frodig park.

Foto: Einar Aslaksen

Ansvarlig redaktør

Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no

Redaktør

Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no

Redaksjonen

Eilert Fredlund Bjander eilert.fredlund.bjander@obos.no

Fredrik Saltbones fredrik.saltbones@obos.no

Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no

Bidragsytere i dette nummeret

Adrian Birk Israelsson

Anne-Kristine Kronborg

Anine Willums Karp

Birgitte Molstad

Caroline Korsvoll

Einar Aslaksen

Eivind Senneseth

Emilija Dubauskaite

Erlend Wessel Carlsen

Hanne Aardal

Ida Anett Danielsen

Jan Tore Eriksen

Jon Arne Berg

Julie Hrnčířová

Kathrine Hovind

Lasse Fløde

Lekny Havik Skjærseth

Magnus Berg

Marianne Gjertsen Ebbesen

Martin Bergesen Newslab

Oscar Grønner

Pernille Münster

Silje Pileberg

Thomas Skjennald

Tore Weldingh

Øistein Gamst Sandlie

Medlemstilbud

Vibeke Skretting medlemsservice@obos.no

Design og art direction Bielke&Yang

Trykk Stibo Complete

Opplag 434 907 ISSN 0807-9323

Utgitt av OBOS, Standardveien 1, Pb. 393 Alnabru, 0614 Oslo

Tlf. 22 86 55 00 obosbladet@obos.no

Fjernvarme er Oslos egen, kortreiste oppvarmingsløsning

Visste du at nesten 30 prosent av byggene i Oslo varmes opp med fjernvarme? Det betyr pålitelig, rimelig og miljøvennlig

oppvarming for byggene – og komfortabel, vannbåren varme for de tusenvis av menneskene som bor og jobber der.

I tillegg gir fjernvarmen økt

energisikkerhet til Oslo - den avlaster strømne et og frigjør elektrisitet til viktige formål, som elektrifisering av bilparken og ny grønn industri.

Kort fortalt er fjernvarme varmt vann som sendes ut til bygg gjennom et underjordisk rørne . Vannet blir i stor grad varmet opp av lokal energi som ellers ville gå til spille – i Oslo henter vi varme fra avfallsforbrenning, datasenter og til og med fra kloakksystemet under byen vår.

Vi har ambisiøse vekstplaner for fjernvarmen i Oslo. Og med gode, stabile rammevilkår kan vi få det til.

Vi inspireres av København og Stockholm hvor nesten alle bygg varmes opp med fjernvarme.

Vil du vite mer? Du finner oss på Hafslund.no.

Marianne Gjertsen Ebbesen Konsernsjef OBOS

LEDER

Må vi bygge mindre boliger?

→ Hvor mange boliger skal bygges – og hvor store bør de være?

Etter flere år med et tøft nyboligmarked er dette et av de store spørsmålene landets utbyggere nå stiller seg, og spørsmålet handler både om mindre boliger i antall og mindre boliger i antall kvadratmeter.

Ambisiøse mål møter et krevende marked Regjeringen har målsatt igangsetting av 130 0 00 boliger innen 2030. Det er ambisiøst, og jeg med flere i bransjen er veldig glade for en tydelig retning. Vi har lenge bedt om større politisk oppmerksomhet for å løse boligutfordringene vi ser i mange områder i landet, og da fortjener et slikt mål ros fra oss utbyggere. Vi håper den politiske oppmerksomheten på området fortsetter slik vi har sett gjennom 2025. Samtidig har bystyret i Oslo, som er landets største pressområde, regulert over 4000 boliger gjennom fjoråret. Også her er det på plass med ros, for dette betyr at reserven av byggeklare prosjekter blir stadig bedre.

Så langt, så bra, men det var dette markedet da. Nyboligmarkedet er i ubalanse og kostnader er den variabelen som slår aller hardest inn i ligningen. Byggekostnadene er nå så høye at enkelte steder er prisen for å bygge én kvadratmeter like høy som betalingsevnen i markedet, og det er før tomtepris, finanskostnader og rekkefølgekravene fra kommunen er tatt inn i regnestykket. Det vil ta tid å få ned kostnadene og det betyr dessverre at det også fremover vil bli bygget færre boliger enn for noen år tilbake, til tross for at reguleringene har skutt litt fart enkelte steder.

Færre husholdninger

Den andre store variabelen som påvirker markedet framover er befolkningsutviklingen. Kurven peker ikke like bratt oppover som de foregående tiårene. I dag er det flere steder vi bygger langt mindre boliger enn det er behov for. Vi vil gjøre alt vi kan for å øke byggetakten, men ser vi på befolkningsframskrivingene viser de at utviklingen flater ut eller at vi kan oppleve en liten nedgang. Flyktningene fra Ukraina kan også påvirke tallene ytterligere om det blir en fredsløsning og mange kan vende hjem. Med framskrivingene av befolkningsutviklingen viser prognoser at i 2050 vil kun tre kommuner ha behov for 1000 nye boliger årlig framover, mens 190 kommuner trenger mindre enn 20 nye boliger.

Disse tallene må vi følge nøye med på når nye boligprosjekter skal planlegges, slik at markedet holder seg i best mulig balanse. Det er i alles interesse at vi bygger boligene det er behov for, der det er behov for dem. Og da er vi inne på mindre boliger i form av størrelse. Historien viser at OBOS var en avgjørende bidragsyter til at boligene fikk en ny standard i etterkrigstiden, vi bidro til at standarden økte betydelig og at boligene nettopp ble tilpasset behovet. Familier fikk mulighet til å kjøpe og flytte inn i boliger med flere egne soverom, noe som var revolusjonerende for mange på den tiden. Det er derfor ikke noe mål for oss å gå i motsatt retning og gjøre boligene mindre, men vi må ta inn over oss hva betalingsevnen og befolkningssammensetningen nå krever. Et stikkord her er familie. Omlag halvparten av husholdningene i Norges største by består av én person og det påvirker både behovet for plass og betalingsevnen. Så ja, vi må bygge litt mindre boliger også i størrelse framover.  Det er nedfelt i vårt formål å tilby medlemmene våre boliger som passer deres behov. Som ny konsernsjef er også dette mitt viktigste oppdrag. I dette ligger det å tilby riktig antall boliger, boligene folk trenger og boliger de har råd til å kjøpe. Jeg har store ambisjoner og ingen skal tvile på at OBOS fortsatt skal være den aktøren som alltid holder byggetakten så høy som markedet tillater. For ikke å snakke om vår helt unike reserve av 100 000 boliger vi allerede har bygget som medlemmene har forkjøpsrett på. Den reserven er viktigere enn noen gang.

Illustrasjon: Jon Arne Berg/byHands

Delegat til generalforsamlingen i OBOS

Hele landet Er du OBOS-medlem som ikke bor i et OBOS-tilknyttet borettslag? Da kan du melde deg som delegat til generalforsamlingen i OBOS, som avvikles digitalt 9. juni kl. 17. Frist for å melde deg som delegat er 10. mars. Du finner mer informasjon og påmeldingsskjema på → obos.no/delegat

Bo i bokollektiv

Oslo OBOS lanserer eierkollektiver på Ulven i Oslo. Her kan du kjøpe eget rom og eie en andel av store fellesarealer. Det blir fire til fem rom i hvert kollektiv med fellesarealer på over 100 kvadratmeter. Noen av rommene får også egen balkong og bad. Prosjektet gir en rimeligere inngang til boligmarkedet, med priser fra 1,7 millioner kroner og som OBOSmedlem har du forkjøpsrett. → obos.no/obos-eierkollektiv

Medlemsvekst

Hele landet Det ble en sterk medlemsvekst for OBOS i 2025. Totalt endte vi på 640 048 medlemmer ved utgangen av året. Hele 32 883 nye medlemmer valgte å bli en del av OBOS-fellesskapet i Norge og Sverige. → obos.no/medlemsfordeler

Millionstøtte til idrett og kultur

Hele landet Vi bygger muligheter – også innen kultur og idrett. Derfor gir OBOS hvert år tilbake til samfunnsnyttige formål gjennom blant annet søknadsordningen OBOS gir tilbake. 122 idrettslag og kulturtilbud fikk til sammen tre millioner kroner i støtte fra OBOS før jul. Felles for alle som har fått støtte, er at pengene skal bidra til å styrke oppvekstmiljøene og forebygge utenforskap. Høstens tildeling bidrar til å styrke de lokale fritidstilbudene til nesten 40 000 barn og ungdommer i store deler av landet. Ønsker du å søke om midler til laget ditt? Neste søknadsfrist er 15. juni 2026. → obos.no/girtilbake

Ny konsernsjef i OBOS

Hele landet Marianne Gjertsen Ebbesen er ansatt som ny konsernsjef i OBOS og erstatter Daniel Kjørberg Siraj. Ebbesen startet i jobben 1. desember 2025. Den nye toppsjefen i OBOS kommer fra jobben som konserndirektør for Boligutvikling Trehus i Norge og Sverige. Hun har vært i OBOS i snart sju år og har tidligere vært konserndirektør for Bank og Boligkjøpsmodeller. Bli bedre kjent med Marianne Gjertsen Ebbesen på side 26. → obos.no/ny-konsernsjef

OVERSIKTEN

↑ Kjersti Grønseth, også kjent som @forbrukerfrue driver nabolagsbakeriet Daglig Brød sammen med mannen Paul. Les mer på side 58

Kjøpesentervekst

Oslo OBOS’ syv kjøpesentre hadde sterk vekst i 2025 med 11 prosent flere besøkende og en samlet omsetning på 5,4 milliarder kroner. Lambertseter Senter satte ny rekord med 1,6 milliarder. Næringslokalene i boligprosjektet Bølgelengden, med Kiwi som største leietaker, ble i høst en del av senteret. Utvidelsen ga også senteret to nye utendørs torg. Tveita nådde 1,3 milliarder i omsetning. Også kjøpesenterne på Holmlia og Oppsal økte kraftig i vekst. God lokal tiltrekningskraft, nye leietakere og solid førjulshandel ga en sterk avslutning og godt utgangspunkt for besøk i 2026. → obos.no/populaere-kjopesentre

For mange OBOS-blad?

Hele landet Du kan enkelt avbestille antall blader i OBOSappen ved å trykke på Medlem og deretter ikonet øverst til høyre, eller logge inn på obos.no Her får du full oversikt og kan enkelt gjøre endringer.

Sitter du i styret i et borettslag eller sameie?

Med Mittanbud XL får du en dedikert prosjektveileder. Vi hjelper deg med å finne seriøse håndverkere, og guider deg trygt gjennom hele prosjektet – enten det gjelder rehabilitering av fasade, utskifting av vinduer, nytt tak eller oppussing av oppganger og fellesarealer.

Planlegger du et større prosjekt i borettslaget?

Store prosjekter krever mer innsats. Med Mittanbud XL får du personlig veiledning og oppfølging. Vi innhenter tilbud fra tre kvalitetssikrede bedrifter med erfaring fra lignende borettslagsprosjekter.

”Vi i Mittanbud XL veileder deg gjennom anbudsprosessen og holder deg i hånden frem til ferdigstillelse av prosjektet”

- Elsebeth Skau, prosjektveileder i Mittanbud XL

Klar for å finne solide håndverksbedrifter på 1-2-3? Legg ut prosjektet gratis på mittanbud.no/xl eller scan QR-koden!

Anne-Kristine Kronborg Førsteamanuensis

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Bygningsarbeid

→ På Etterstadsletta ble det bygd boliger og utdannet bygningsarbeidere på en gang.

Våren 1947 var 13 ungdommer i sving på en byggeplass i Oslo. Elevene ved Oslo Yrkesskole hadde fått en oppgave utenom det vanlige: Bygg en blokk for OBOS! Tiltaket var et eksperiment hvor de vordende murerne ble sendt ut på en ekte byggeplass, på Etterstad. Kommunen bidro med penger slik at elevene fikk vanlig lærlingelønn. Arbeiderbladet besøkte byggeplassen og slo fast at dette representerte «nye veier i yrkesopplæringa», og en «verdifull innsats i boligreisinga». En vinn-vinn-situasjon i en tid der det var mangel på både boliger og bygningsarbeidere, der boligreising sto øverst på dagsorden.

Einar Gerhardsen formulerte det slik i det første nummeret av Bonytt etter krigen, i 1946: «Av alle oppgaver som må løses, vil jeg her bare nevne boligsaken. Men den er vel også den største, og på mange måter den som ligger hjertene nærmest. Og ingen oppgaver er mer krevende enn denne, for de boligene vi bygger i dag vil komme til å danne rammen om nordmenns dagligliv i generasjoner.»

Husbanken ble etablert i 1946, og det ble stiftet boligbyggelag over hele landet. Boligbyggelagene i Hamar, Fredrikstad, Tønsberg og Laksevåg, som i dag er en del av OBOS, er alle fra 1946. Med Husbanken og boligsamvirket på plass var det bare å bygge. Alle gode arbeidskrefter trengtes, også de ferske. Utbyggingen av Etterstad startet, og den foregikk i tråd med tidens byplanidealer. Resultatet ble nesten 1000 boliger i lave og frittliggende blokker, i parkmessige omgivelser. Og det er like fint der i dag. Slik gjorde de unge murerne som statsministeren ville: bygge gode rammer rundt folks hverdagsliv i generasjoner.

↑ Stein på stein bygdes blokkene på Etterstad. De vordende murerne hadde dreis på murerskje og mørtel, og bygningsarbeidernes typiske hodeplagg var også på plass. Arbeidsantrekket for øvrig, derimot, tyder på at HMS ikke sto på pensum den gang.

Foto:

Naturen først I framtiden må vi bygge med og ikke mot naturen

Side 14

Vedlikehold av boligen Godt for miljøet – og økonomisk lønnsomt

Side 24

Ett spørsmål, bare

En naturlig utvikling

Hvordan kan byutvikling skje på naturens premisser?

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Julie Hrnčířová

– For at byene skal tåle økte klimaendringer, må de bygges på naturens premisser. Det handler om tre ting: Å la naturen være formgiver, å sidestille naturen med annen infrastruktur og å involvere befolkningen. Ved å la naturen være formgiver, kan vi planlegge og utvikle byen etter hvor vannet renner og samler seg. Vann og landskap bør gi føringer for arealpolitikken og for hvor og hvordan vi bygger i framtiden.

– Naturen bryr seg ikke om tomte- og bydelsgrenser. Før i tiden bygget vi på naturens premisser, men i dag er det veier, eiendomsgrenser og baner som styrer byutviklingen. Den infrastrukturen vi har lagt til grunn, tåler ikke klimaendringene og mengdene nedbør som kommer i framtiden. Naturens egen infrastruktur håndterer vann, klima og biomangfold selv. Derfor må vi gi plass til den.

– Det ligger et stort potensial i områder med åpne grå arealer, parkeringsplasser og asfaltflater som er under kraftig transformasjon. Områder som Hovinbyen og Groruddalen kan være utgangspunkt for «renaturering» – å skape nye blågrønne strukturer og økosystemer. Det kan være å få bekkene ut av rør, grave opp asfaltplasser og sette av områder for overvanningshåndtering. I tillegg til å være sosiale møteplasser, kan bynaturen ha flere funksjoner, som å forsinke og samle opp vann, og legge til rette for større biomangfold. – Å utvikle byen på naturens premisser betyr ikke å se bort fra menneskelige behov, og kan snarere skape ansvarsfølelse og bidra til tilhørighet, forankring, lek og læring.

Eksperten

NAVN: Sigrid Legernes Teigen (27)

BAKGRUNN: Nyutdannet arkitekt fra NTNU

ELLERS: I diplomoppgaven «Generalplan 2.0» har hun og Greta Gleisner Birkeland forsket på fremtidsscenarier for Oslo og hvordan byutvikling kan skje på naturens premisser: – Å sette naturen først i byutviklingen skaper et spennende mulighetsrom og nye spørsmål vi som arkitekter og planleggere må besvare. Vi må tørre å stille nye spørsmål, vi må tenke helhetlig og langsiktig, og legge til rette for at disse prosessene får skje naturlig.

Mor OBOS

Marianne Gjertsen Ebbesen er ny konsernsjef

Side 26

→

– Tross tiår med «kontroll», viser økte klimaendringer at vannet og naturen fortsatt styrer. Hva om vi lot den komme først? spør arkitekt Sigrid Legernes Teigen.

Fra boligkrise til boligdrøm

Forkjøpsretten har i snart

100 år vært nøkkelen til bolig

Side 32

AKTUELT

Om naturen fikk ta plass

I framtiden må vi bygge med og ikke mot naturen. Hvordan skal vi få det til?

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Einar Aslaksen

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo holder til i et tidligere transformatorverksted for Oslo Lysverk. Transformasjonen ble gjort av Jarmund / Vigsnæs Arkitekter i 2001.

→

– Vi har en reell klimakrise. Alle er enige om at vi må ta noen grep, men i stedet for å finne løsninger som faktisk gir resultater, leter man heller etter løsninger som gjør at vi kan fortsette akkurat som før, sier Line Ramstad. Hun er direktør for Oslo arkitekturtriennale (OAT), en internasjonal arkitekturfestival med base i Oslo. Det er en arena for utforskning, utvikling og formidling av arkitektur og byutvikling. Til høsten åpner den niende utgaven av festivalen, med tittelen «Hva om naturen kommer først?».

Natur og miljø

Triennalen engasjerer både det norske og det internasjonale miljøet av arkitekter og byaktører, og inviterer også publikum til å delta. Gjennom et stort internasjonalt nettverk kommer bærekrafteksempler fra hele verden. Ramstad har selv bodd og jobbet i jungelen på grensen mellom Thailand og Myanmar i mange år, med bærekraftig arkitektur som verktøy for stedsutviklingen.

sette «naturen først» ikke er at vi skal tilbake til steinalderen. Nye byggeteknikker og materialer som betong, stål og jern, er det vanskelig å komme utenom.

– Slike materialer er ikke bærekraftige i seg selv, men en bevisst bruk av dem kan forlenge et byggs levetid. Vi kan dessuten bruke og gjenbruke dem på en god måte.

– Tror du vi kan oppnå en bærekraftig arkitektur og byggebransje?

Line Ramstad er direktør for Oslo arkitekturtriennale – en arkitekturfestival som åpner i september 2026 med spørsmålet «Hva om naturen kommer først?» Festivalen samler folk og kompetanse fra innog utland til debatter, samtaler og foredrag i Sofienberg kirke – som i disse dager transformeres fra kirke til kulturhus. →

– Målet er å få folk til å snakke sammen på tvers av siloer. Ved å stille spørsmålet «Hva om naturen kommer først?», snur vi hierarkiet på hodet og får en helt annen samtale. Spørsmålet utforsker en framtid der byer bygges med og ikke mot naturen. Før bygget vi hus tilpasset naturen, orientert i hensyn til sol, vann, vindretning og snø. Når vi bygger for framtiden, må vi ta med oss dette videre. Vi får ikke et dårligere liv om vi setter naturen først, men vi må tilpasse oss mer. I framtiden må vi å jobbe med naturen istedenfor å prøve å styre den.

Gjenbruk og ombruk av materialer, transformasjon og lokal bærekraft er viktige prinsipper for å oppnå en bærekraftig arkitektur og byggebransje i framtiden, mener hun. – Når vi spør «Hva om naturen kommer først?» under triennalen, mener vi at det er hensiktsmessig å utforske spørsmålet på flere nivåer: Materialer, transformasjon, planlegging, system. Vi skal diskutere verdigrunnlaget som valgene våre er basert på, men også vise reelle løsninger på hvordan vi kan snu fra å tilpasse naturen til byggene, til å heller bygge på naturens premisser, sier hun.

Ramstad understreker at poenget med å

– Ved å utfordre tradisjonelle arkitektoniske og byplanleggingsmessige metoder kan vi få det til, men vi må tørre å stille spørsmål når vi ser at rammeverket vi har ikke gir de resultatene vi ønsker. Men om vi skal ha sjans til å stoppe den rådende utviklingen, må vi ta ansvar – nå!

Fra grått til grønt

I OBOS sine nye lokaler på Ulven i Oslo, sitter Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS. Fra åttende etasje har hun god utsikt over Hovinbyen. Det gamle industri- og næringsområdet er et eksempel på det som kalles transformasjon

←

– Da OBOS kjøpte trykkeriet i Nydalen var tanken å rive det og bygge nye boliger, men med tiden har vi blitt bedre til å vurdere hva vi skal rive og og hva vi skal beholde. Med erfaringene vi har, og etter påtrykk fra byantikvaren, valgte vi å bevare det, sier Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS.

←

Ombruk av den eksisterende bygningsmassen er en bærebjelke i det nye boligprosjektet Nydalen trykkeri.

fra grå til grønne områder. Slik transformasjon er et viktig bidrag for å løse klima- og naturutfordringene i bransjen.

– OBOS sitt formål er å skaffe boliger til medlemmene, samtidig som vi må ta et miljøansvar. Vi må hele tiden finne kostnadseffektive løsninger og gode tiltak som gjør bygg mer miljøvennlige for framtiden. Det er en balanse mellom miljø og kostnader, men som boligbygger kan vi gjøre flere tiltak for å spille på lag med naturen.

Før byggingen i Hovinbyen startet, viste en opptelling at det ikke fantes insekter på Ulven.

– Nå er det heldigvis insekter her, og det er mye grønnere enn det var før. Som du ser har boligprosjektene grønne gårdsrom, og området har flere parker, sier hun og peker.

– Folk glemmer hvor grått det faktisk var, og da har man jo lykkes.

Planlegging, planlegging, planlegging

Det er tøffe tider i bygge- og boligbransjen. Det er vanskelig å selge boliger, byggekostnadene er høye, materialene er dyre, og byggebransjen

gjennomgår en drastisk omstilling. Veien mot det grønne skiftet er lang, og den krever kunnskap, kompetanse og samarbeid.

– Det er tøft, men jeg velger å se på det som en spennende utfordring. Bransjen må først og fremst jobbe sammen skal vi sette naturen først. Sammen må vi øke kompetansen og bevisstheten rundt bærekraft. Vi piloterer, tester og prøver, og vi involverer fagmiljøer for å lære mer. Vi er åpne for samarbeid og vi strekker oss for å dytte bransjen framover. Hvis vi lærer og erfarer noe som kan implementeres hos andre aktører, får det totalt sett en stor klimaeffekt.

– Hvilke tiltak kan OBOS og bransjen gjøre?

– Først og fremst må vi bruke mer tid i planleggingsfasen. Vi må tenke på naturen allerede når vi investerer i tomter, og det gjør vi i større grad nå enn for noen år siden. Vi har for eksempel hatt med arborister på tomtebefaringer. Dersom det er dyrket mark, sårbar natur eller biologisk mangfold vi skal ta vare på, må vi ta det med i vurderingen. Tomter med verdifull natur har potensielt lavere

markedsverdi, og da kan også verdifull natur få være i fred i større grad enn før, forklarer Molstad.

Hun utdyper at OBOS i dag prøver å bygge mer i tråd med topografien på tomtene enn før, og vurderer å bygge rundt koller, bekker og trær istedenfor å meie dem ned.

Grønt er ikke alltid grønt

Molstad er opptatt av at enkelte tiltak ikke behøver å koste noe.

– Vi snakker om at miljø koster så mye, noe det kan gjøre, men det behøver ikke å koste noe ekstra hvis vi planlegger godt. Det aller beste er selvsagt å redusere mengden materialer, og ikke kjøpe mer enn man trenger. Det sparer kostnader, det reduserer fotavtrykket til bygget både med tanke på utslipp og materialbruk, og det sparer naturen.

Et konkret eksempel på hvordan svinn kan reduseres, er å ta i bruk standardiserte, prefabrikkerte elementer. Molstad forklarer at OBOS har hatt prosjekter som på denne måten har spart opptil 28 prosent konstruksjonsvirke

Glasshallene skal transformere til et levende bomiljø med rundt 150 leiligheter.

← I rehabiliteringen av Grensen 9B hadde Mad arkitekter som mål å benytte ombruksmateriell så langt som mulig. – Resultatet var en klimagassreduksjon på 93 prosent sammenlignet med et nybygg, sier Arne Myklestad, konsernsjef i Mad arkitekter.

→ Mesteparten av materialene som ombrukes i boligprosjekter er trevirke, tegl, fasadeplater og isolasjon, men også mange andre mindre bygningsmaterialer.

sammenlignet med tradisjonelt byggearbeid av eneboliger og rekkehus.

– En annen lavthengende frukt, er å velge de riktige buskene og plantene til uteområdene i boligprosjekter og parker. Å kjøpe planter som egner seg og er stedstilnyttet det norske lokalmiljøet, er det ikke nødvendigvis kostnadsdrivende.

Ombruk og gjenbruk

Molstad forteller at OBOS siden 2021 har jobbet systematisk med klimagassreduksjon i sine prosjekter. Målet er å redusere utslippene fra nye bygg med 45 prosent innen 2026. Skjønt nye bygg blir det ikke like mange av framover. Ifølge en rapport som Sintef har gjort for Riksantikvaren, vil rundt 80−90 prosent av den eksisterende bygningsmassen i Norge fortsatt stå i 2050. Det betyr at en stor del av boligene vi skal bo i i framtiden allerede er bygget. Hva betyr det for OBOS? – Det betyr at forvaltningsdelen til OBOS blir stadig viktigere. Og det betyr at vi må bidra med kunnskap og råd til boligselskapene

om riktig vedlikehold, slik at deres eiendommer kan stå lenger. Når vi bygger nytt der det allerede står bygg, må vi vurdere å gjenbruke og ombruke mer materialer enn før. Nøstebukten brygge i Bergen er et eksempel på et pilotprosjekt der målet vårt er en betydelig reduksjon i CO2-utslipp, forteller Molstad.

Hun tilføyer at gjenbruk av materialer fortsatt er dyrt og tidkrevende, men at bærekraftselementet veier opp og er avgjørende for OBOS. Det er nemlig ikke alltid at materialer kan ombrukes direkte, men avfallsprodukter kan likevel få en verdi som innsatsfaktor i nyproduksjon.

– Men ombruk er ikke løsningen alene, og så langt har vi erfart at regelverket for ombruk ikke er godt nok.

Fra trykkeri til boliger

I og ved de gamle trykkerihallene i Nydalen er et nytt område i ferd med å transformeres fra grått til grønt. Her skal rundt 700 boliger reises i årene som kommer. Grøntarealer er et sentralt element i prosjektet, hvor hele 66

prosent av eiendommen er satt av til grønne omgivelser. Ombruk av den eksisterende bygningsmassen er også en bærebjelke i det nye boligprosjektet. Planen er at glasshallene skal gjøres om til nye boliger, butikker, restauranter og livlige soner for idrett og aktivitet.

– Å bygge nye boliger i eksisterende bygg krever at vi må finne nye løsninger for å møte krav til eksempelvis mengden dagslys. Dette er en utfordring som arkitektene er i full gang med å løse.

Molstad mener vi må se på reglene og rammeverket for hvordan bransjen kan bygge bærekraftig i framtiden og tilpasse seg det grønne skiftet.

– Folk elsker de gamle Frogner-leilighetene hvor det ikke er ventilasjonsanlegg, som ikke er energieffektive og ikke har nok dagslys i forhold til dagens standard. Hvis vi skal sette naturen først, mener jeg at det er på høy tid å se på kravene som stilles. Noen ganger er systemet og rammeverket rundt til hinder for nødvendig innovasjon. Det gjør det vanskeligere for bransjen å bidra til det grønne skiftet.

→ OBOS flyttet fra hovedkontoret på Hammersborg Torg i fjor. Nå er rehabiliteringen av de ikoniske byggene i gang. Rehabiliteringen reduserer utslippet av klimagasser betydelig kontra å bygge nytt.

Det

finnes en balanse mellom miljø og kostnader, men som boligbygger kan vi gjøre flere tiltak for å spille på lag med naturen.

Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS

Dersom vi skal sette naturen først, må vi kanskje redefinere hva som er bra nok?

Framtidens arkitektur

Arne Myklestad er enig. Han er konsernsjef i Mad og Sane, som er ledende innen ombruksarkitektur og -design i Norden. Selskapet har som mål å skape arkitektur på «lokalmiljøets, klimaets og naturens premisser». Han sitter i et møterom på kontoret i Pilestredet, hvor de fleste materialene og møblene er gjenbruk.

– Det er lett å tenke at et nytt bygg eller en ny bolig må ha nye møbler, nytt kjøkken eller nytt bad. Å fjerne noe som fortsatt er funksjonelt for at det skal bli penere, er en sinnssyk kostnad for klimaet. Hvis en kunde vil bytte vinduer og ventilasjonsanlegg, spør vi alltid hvorfor. Hvis vi ikke må bytte, lar vi det være. Ombruk er noe av det viktigste vi arkitekter kan bidra med i klimakampen.

Mad lever som de lærer. For noen år siden åpnet de kafeen byMad for å utforske mulighetene og løsningene som ligger i ombruk. Erfaringene har de tatt med seg for å optimalisere kommende ombruksprosjekter.

Skyve bransjen framover

– Målet vårt er å jobbe i forkant og pushe bransjen mot en ny standard. Bransjen er i en omstillingsfase: I tillegg til at vi skal tilpasse

oss det grønne skiftet, må vi også tenke kommersielt og lønnsomhet – tiltakene må regnes hjem, sier Myklestad.

Han legger til, som andre har nevnt før, at god planlegging er noe av det viktigste bransjen kan gjøre for å bli grønnere.

– Vi må forstå samfunnets og menneskets behov, og ikke prøve å være smartere enn naturen. I altfor lang tid har vi gått imot naturens premisser. Ombruk, og det å ta hensyn til naturen, er ikke noe nytt, men vi har glemt prinsippene i minst 50 år.

Ifølge Myklestad er «naturen først» et veldig enkelt prinsipp, men at man i arkitekturen har tenkt på mennesket først og hvordan man kan skape gode byer for mennesker.

– Vi skal ikke bare lage bygg, men også alt det som kommer i tillegg – bakgårdene, parkene, nabolaget – alt det som kan skape relasjoner, trygghet og sjel. Mennesket er en del av naturen, og hvis vi planlegger rundt hvordan mennesker vil ha det, får vi en god by og en god arkitektur.

– Hvis en stor del av boligene vi skal bo i i framtiden allerede er bygget – hva skal arkitektene gjøre?

– Boligene har forandret seg veldig de siste hundre årene, men mennesket har jo ikke endret seg. Nå står vi midt i et paradigmeskifte. Vi går fra å bygge mye nytt til

å  transformere og bevare eksisterende bygninger. Det å gjøre ombruksprosjekter innebærer også mye tegning for å bevare og tilpasse gamle elementer, som for eksempel å tegne nye boliger i tidligere næringsbygg. Han tror vi blir nødt til å bo mer kompakt i storbyene i framtiden, at det blir mer skreddersøm og flere fellesarealer.

– Og det som bygges nytt, må være robust for å tåle bruk til forskjellige tider og situasjoner. Vi må generelt redusere byggekostnader, og kutte ut alt som er fordyrende og ikke har noen verdi i for bokvaliteten.

Dialog og samarbeid

Myklestad mener at det har en verdi å møtes og diskutere hvordan bransjen kan tilpasse seg det grønne skiftet sammen.

– Dialog er viktig. Mad har satt i gang en «regulatorisk sandkasse» der vi inviterer blant annet utbyggere og politikere til å diskutere: Hva hvis ikke reglene kom først, men at vi startet med å bygge boliger som er bra for mennesker og så analyserte hvilke regler vi bryter? Hensikten bak kravene for høy standard er sikkert gode, men når de stables oppå hverandre har man nesten ikke annet enn krav igjen. Noen ganger slår disse bokvaliteten i hjel, og da har man prioritert reglene først –ikke naturen. → obosbladet@obos.no

Øistein Gamst Sandlie Konserndirektør forvaltning og rådgivning OBOS

Lønnsom bærekraft

Vedlikehold av boligen kan både være godt for miljøet – og økonomisk lønnsomt.

For de fleste av oss er boligen den største investeringen vi gjør. Samtidig medfører det å eie bolig betydelige løpende kostnader, enten man bor i borettslag eller har en selveierleilighet.

Forsikring, strøm, oppvarming og kommunale avgifter utgjør for de fleste mange tusen kroner hver måned.

Allerede fra overtakelsesdagen starter slitasjen, og etter noen år melder behovet for vedlikehold seg. For å holde de månedlige kostnadene nede velger mange å utsette nødvendig vedlikehold. Men er dette egentlig lønnsomt på lang sikt?

Vedlikehold øker prisen

I OBOS ser vi at godt vedlikeholdte borettslag og sameier gjør at leilighetene er mer lettsolgt og selges til en høyere kvadratmeterpris.

Vi ser også at det ved verdivurdering i forbindelse med salg er stadig vanligere å etterspørre en vedlikeholdsplan, slik at kjøper skal kjenne til framtidige vedlikeholdsbehov.

Det kan derfor være lønnsomt å ha en vedlikeholdsplan og å følge denne med løpende vedlikehold, framfor å vente lengst mulig. Forsikringsselskapene er også opptatt av byggets tilstand. Med stadig økende forsikringsutbetalinger, blant annet som følge av vannskader, kan eiendommer som har en god vedlikeholdsplan og som følger denne, dokumentere lavere risiko og dermed oppnå lavere forsikringspremie.

Mange borettslag og sameier bruker vedlikeholdsplanen som dokumentasjon og forhandler ned prisen på forsikring, ved å vise til at de følger sin vedlikeholdsplan.

I OBOS er det OBOS Prosjekt som tilbyr vedlikeholdskartlegginger for borettslag og sameier. I tillegg er vi i ferd med å lansere tjenesten Mitt Bygg. Dette er en digital vedlikeholdsplan som styrene kan hente opp i styrerommet.

Bærekraftige oppgraderinger Mesteparten av energien vi bruker til å varme opp boligene våre, kommer fra strøm,

som i Norge i hovedsak produseres CO2nøytralt. Dersom den norske boligmassen brukte betydelig mindre strøm, kunne den frigjorte energien benyttes til å erstatte fossile energikilder, og behovet for nye vindkraftutbygginger ville blitt redusert.

Dette forutsetter at mange boligeiere med lav energimerking gjennomfører bærekraftige oppgraderinger. Men er slike tiltak økonomisk lønnsomme?

En energikartlegging av boligen kan gi svar på dette. Kartleggingen viser hvor mye energi som kan spares ved tiltak som utskifting av vinduer og dører, etterisolering av fasade og tak, eller installasjon av varmepumpe. Mange av disse oppgraderingene kvalifiserer for støtte fra Enova eller kommunen og gir ofte også tilgang til rimeligere, grønne lån. Sammen med reduserte energikostnader innebærer dette at investeringen i mange tilfeller kan være tilbakebetalt i løpet av få år. Resultatet er et kinderegg: En mer bærekraftig bolig, lavere energikostnader og økt verdi når boligen en dag skal selges.

Mariannes metode

– De fleste boligene vi skal bo i framover er allerede bygget, sier Marianne Gjertsen Ebbesen. Den nye konsernsjefen i OBOS har grønne ambisjoner for framtiden.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren

– Jeg er tydelig og klar på hva jeg tenker og hvor vi skal, men alltid med et smil. Det har vært min metodikk i arbeidslivet.

Marianne Gjertsen Ebbesen har hatt lederroller i OBOS siden 2018, blant annet som konserndirektør for Bank og Boligkjøpsmodeller. 1. desember tok hun over som konsernsjef i OBOS.

– Norges behov for nybygde boliger er på vei nedover, og det betyr at vi må bli enda flinkere til – og tydeligere på – hvordan vi skal ta vare på de boligene som allerede er bygget. Det er en ny æra som ligger foran oss nå. Det er fortsatt mørkt utenfor vinduene i 10. etasje i Construction City på Ulven i Oslo. Marianne Gjertsen Ebbesen sitter ved et langt møtebord og ser ut på morgenrushet. Bilene suser forbi på Ringveien, og en kø av røde og hvite lys kjører over broen og ut mot E6. Hun er tidlig på’n. Mens noen fortsatt strever med å gni nattesøvnen ut av øynene, har OBOS sin nye konsernsjef syklet den snaue timen fra hjemmet på Stabekk og til kontoret på Ulven. Hun har allerede parkert sykkelen i sykkelgarasjen og skiftet fra treningstøy og signalgul vindjakke til svart bukse, vinrød dressjakke og pumps. Nå har hun en full kaffekopp og en papirlapp med noen punkter foran seg.

Personlig engasjement

– Det er mange som spør meg om hva som blir annerledes med meg som konsernsjef. OBOS har eksistert i snart 100 år. Formålet vårt har alltid vært – og kommer til å være – å bygge og forvalte boliger. Jeg vil nok fokusere enda mer på miljø og bærekraft enn min forgjenger. – Jeg er personlig bekymret for det vi ser rundt oss, og for at vi ikke klarer å agere nok. Jeg har alltid tenkt at alle kan gjøre noe, og vi i OBOS er så store at vi faktisk kan gjøre en forskjell. Vi kan påvirke verden rundt oss og stille krav til dem vi jobber sammen med. Som Norges største boligbyggerlag kan vi bruke makten vi har på en god måte, og jeg som konsernsjef har mulighet til å bruke den på en måte som sørger for at vi tar enda bedre vare på miljøet rundt oss.

Hun er rett i ryggen. Hendene ligger rolig på bordet foran henne. Blikket er fast, men

smilet er mykt, og hun skal snart forklare hvorfor.

– Dette er også et personlig engasjement. Jeg har lyst til at mine barn, barnebarn og oldebarn skal ha et godt sted å leve. Vi må ta vare på naturen og den verdenen vi lever i. Jeg tror at jeg, og mange med meg, blir bedre mennesker av å være i naturen.

Gjør det selv

Marianne Gjertsen Ebbesen vokste opp i Asker på det glade 70-tallet, med mamma, pappa og to søsken. Huset og hagen grenset mot skog, jorder og badevann. Foreldrene var aktive og mye ute i naturen, og Marianne husker mange turer og bål. Hun tror oppveksten la grunnlaget for at hun ble så glad i naturen. – Asker som samfunn eksploderte på 70-tallet, og nye boligfelt ble bygget side om side med småbruk og gårder. Foreldrene mine var innflyttere. De var aktive i lokalmiljøet og idretten, og jeg holdt på med alt fra teater til ski og orientering. Var det noe man savnet i nærmiljøet ordnet man det bare selv. Det har jeg tatt med meg til OBOS også. Hvis du tenker at «her skulle det ha vært ...» så bare gjør det selv. Det verste som kan skje er at det ikke blir noe av, men da har man i hvert fall prøvd. Marianne så opp til storesøsteren sin, og hun hadde et rom med ungdomsmøbler, brun sovesofa og tapet på veggen. Etter å ha mast en stund på foreldrene, fikk Marianne tapet med hvite og brune striper, brun sovesofa og puter i brun kordfløyel.

– Det var vel ikke et søtt rom, akkurat, men jeg var jo et 70-tallsbarn og syntes det var kjempestas. Da a-ha slo gjennom, hengte jeg opp a-ha-plakater på veggene. Broren til en venninne av meg kjente Morten Harket, og det var jo selvfølgelig helt fantastisk. Jeg var ordentlig fan, forteller hun. →

Portrettet

NAVN: Marianne Ebbesen Gjertsen (53)

JOBB: Ny konsernsjef i OBOS

FAMILIE: Bor på Stabekk med ektemannen Frank. Har to barn; Viktor (24) og Selma (21)

– Dette er også et personlig engasjement. Jeg har lyst til at mine barn, barnebarn og oldebarn skal ha et godt sted å leve. Vi må ta vare på naturen og den verdenen vi lever i.

Marianne Gjertsen Ebbesen, konsernsjef i OBOS

→ En bolig og et hjem Mariannes boligreise startet i 1994, på vei hjem fra en fest. Hun og kjæresten Frank snakket om faren til en kamerat som nettopp hadde kjøpt to leiligheter på Majorstua. Da Marianne hørte hva han hadde betalt for leilighetene, begynte hun å regne på det.

– Jeg har ledd av det i ettertid, for det sier jo litt om meg, at jeg begynner å regne ut hvor mye det koster å kjøpe en bolig på vei hjem fra fest, sier hun og ler.

– «Det er jo bare tull at vi kaster leiepengene ut av vinduet i stedet for å kjøpe vår egen bolig!», sa jeg. Dagen etter ringte jeg til foreldrene mine og sa at vi skulle kjøpe leilighet. Vi kjøpte en leilighet på 39 kvadratmeter i Vika. Den var liten og hadde ingen gode løsninger, men den var vår og vi trivdes kjempegodt. Så flytta vi til en OBOS-leilighet på Silkestrå på Skøyen. Den lå i første etasje, og utenfor var det en gressplen som var omtrent like stor som dette bordet, sier hun og ser utover det avlange møtebordet.

– Der bodde vi i åtte-ni år, og da barna begynte på skolen, kjøpte vi et hus på Stabekk. Der bor vi fortsatt.

– Hva er forskjellen på en bolig og et hjem?

– OBOS bygger boliger, men det er de som flytter inn i boligene som skaper et hjem. For meg er et hjem et sted der jeg kan senke skuldrene og slappe av. Et sted det er naturlig å invitere venner til, og der er familien min er. Nå som barna har flyttet ut har huset endret seg. Plutselig ble det veldig stille.

– Det er en omvelting i livet når barna flytter. Da eldstemann skulle flytte, klarte jeg nesten ikke å snakke om det uten at jeg

begynte å gråte, men så lo jeg litt samtidig. Jeg er jo glad for at de flytter, at de gjør noe de har lyst til, klarer seg og har det bra, men for meg er det jo en epoke i livet som er over. Selv om jeg alltid har jobbet ganske mye, så har jeg brukt utrolig mye tid på barna. Når barna flytter ut, blir det så klart at det du har levd for i så mange år, er så definitivt over. Plutselig ble det veldig tomt. Når jeg kommer hjem, er det ikke alltid noen der. Eller, katten er jo der, da. Den har jo aldri fått så mye kos som nå. Ha-ha-ha. – Når barna flytter, blir det viktig å fylle tiden med noe, sånn at ikke all tiden som frigjøres brukes til å surre rundt, scrolle på mobilen, jobbe lenger eller se på TV. Frank og jeg fant ut at vi måtte finne på noe sammen, så vi begynte med pianoundervisning. Vi er ikke spesielt gode, men det er jo et morsomt prosjekt.

Treneren på laget

Det blir ikke mye tid til å scrolle og surre rundt framover. Som ny konsernsjef får Marianne Gjertsen Ebbesen ansvar for mange folk, store verdier og ikke minst mange medlemmer. Hun gleder seg.

– Jeg er privilegert som skal få lede OBOS. Det er et solid og sunt selskap med gode, grunnleggende verdier. Det å ta OBOS inn i framtiden, og forvalte og utvikle det videre, er et stort ansvar og et stort privilegium. Jeg er stolt over at jeg får gjøre det.

– Hva slags leder er du?

– Jeg tror kollegaer og forretningsforbindelser ser på meg som tydelig og direkte, men alltid med et smil. Det har vært min metodikk i arbeidslivet – at jeg er tydelig og klar på hva jeg tenker og hvor vi skal, men med et smil.

Jeg er lærende og nysgjerrig, men jeg evner også å ta beslutninger – også beslutninger som folk ikke liker. Når det er sagt så ønsker jeg å lære og lytte før jeg tar avgjørelser, i alle fall der det er mulig. For å bruke en sportsmetafor så ser jeg mer på meg selv som treneren for laget enn kapteinen. Det å være med på å utvikle mennesker og organisasjoner – det motiverer meg. Jeg synes det er gøy å se at folk lykkes.

Gammelt og nytt

Hun reiser seg, tar med seg den beige ullkåpa og går ut i bygget som har blitt OBOS’ nye hovedkvarter. Selv om bygget er nytt, er mye av inventaret gjenbruk fra det gamle kontoret på Hammersborg Torg. OBOS hadde som ambisjon å gjenbruke så mye som mulig i forbindelse med flyttingen til det nye hovedkontoret. – Målet var 70 prosent gjenbruk, men resultatet ble enda bedre. Det er jo ingen som tenker over at skrivebordene i kontorlandskapet eller stolene i kantinen er brukt. I tillegg til miljøaspektet er det også økonomisk, og det skaper signaleffekt til både ansatte, medlemmer, kunder og samarbeidspartnere. Fra takterrassen har hun utsikt over hele Oslo. Det er OBOS til høyre og venstre, foran og bak. Det er høye og lave blokker, nytt og gammelt, stort og smått. Det blåser friskt på toppene, sies det, og den nye konsernsjefen surrer ullskjerfet tettere rundt halsen.

– Gjenbruk, sier hun og smiler.

– Det er skjerfet til datteren min. Hun lot det bli igjen hjemme da hun flyttet ut, og det er jo ingen vits i å kjøpe et nytt et når jeg har dette fra før. → obosbladet@obos.no

Marianne Gjertsen Ebbesen har godt utsikt over byen og boligene fra takterrassen på OBOS sitt nye hovedkvarter på Ulven i Oslo.

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål.

Du tenker kanskje ikke på dem hver gang. Men dørene er alltid der, midt mellom livets avgjørende øyeblikk. Som når man endelig er tilbake i hjemmets trygge favn etter det store eventyret. Det er for slike anledninger vi skaper dørene våre.

Ta våre svalgangsdører, for eksempel. De er det perfekte valget for leilighetsbygg der man vil lukke døren og få fred og ro. Og samtidig få beskyttelse mot både vær og vind og innbrudd.

Les mer på daloc.no

Hver eneste av våre dører har et tydelig formål, og slik har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Å skape trygghet og trivsel – å redde liv. På samme måte har også selskapet vårt et viktig formål: å hjelpe deg å lykkes med prosjektene dine fra start til slutt.

Birgitte Molstad Miljødirektør OBOS

Ressursene teller

→ Rett mengde, rett sted – slik bygger vi smartere.

Vi hører det ofte: Å bygge klima- og miljøvennlig er dyrt. Og ja, det koster ofte litt mer. Men hvordan skal vi klare å bygge på naturens premisser når økonomien er stram, uten at prislappen løper løpsk? Skal vi lykkes, må vi finne en god balanse mellom klima, miljø og kostnader. Det er ikke alltid enkelt, men det er fullt mulig – hvis vi planlegger smart og tenker litt som før i tiden, da vi var mer nøysomme og brukte ressursene med omtanke.

Vi skal fortsatt bygge trygge og gode hjem i OBOS. Men for hver gang vi «slår i en ekstra spiker for sikkerhets skyld» jobber vi litt mindre for miljøet – det blir til slutt mange spiker som egentlig ikke trengs. Skal vi bygge på naturens premisser handler om å bruke akkurat det vi trenger – verken mer eller mindre I OBOS vil vi utfordre oss selv og hele bransjen til å bygge smartere: Mindre sløsing, mer effektiv bruk av materialer og løsninger som gjør at vi får mest mulig ut av ressursene. Det er bra for naturen og miljøet – og det sparer lommeboken for unødvendige kostnader.

Så neste gang du står og vurderer om du skal ta med «en ekstra for sikkerhets skyld», stopp opp et øyeblikk og spør deg selv: Trenger jeg virkelig denne?

Små valg gjør stor forskjell – både for deg, lommeboken din og for miljøet.

Fra boligkrise til boligdrøm

Forkjøpsretten har i snart hundre år vært en nøkkel til bolig for OBOS-medlemmer. Men hvordan oppsto den, egentlig?

TEKST: Fredrik Saltbones

«Gratulerer – du har fått boligen!»

Uten budrunde. Uten stress.

Slik oppleves forkjøpsretten for tusenvis av OBOS-medlemmer hvert eneste år. Men ordningen som i dag føles helt selvsagt, har ikke alltid vært der.

For å forstå hvorfor OBOS innførte forkjøpsretten, må vi spole nesten hundre år tilbake – til en tid da folk sto i kø i årevis for å få sitt eget hjem.

Fra boligkaos til boligkø OBOS ble stiftet i 1929 for å løse et akutt boligproblem i Oslo.

– Den gangen var det ikke snakk om forkjøpsrett, men om å skaffe flest mulig rimelige boliger til folk som bodde trangt og utrygt, forteller bolighistoriker Anne-Kristine Kronborg.

De første prosjektene på 1930-tallet var dyre, og organisasjonen var liten og sårbar. Først etter andre verdenskrig kom det store vendepunktet: Husbanken ble etablert og ga finansiering til boligbyggingen.

I samarbeid med Oslo kommune, som stilte med tomter, kunne OBOS bygge boliger i rekordtempo. Likevel klarte man ikke å holde tritt med Oslo-beboernes behov. Boligmangelen var fortsatt prekær, og folk sto i kø i årevis for å få sin egen bolig.

Men hvordan skulle man egentlig avgjøre hvem som skulle få bolig først?

Forkjøpsretten ble gradvis innført Det var her forkjøpsretten begynte å ta form. Ikke som et lovverk eller en medlemsfordel, men som et rettferdighetsprinsipp.

– Folk sto i kø i årevis, og OBOS måtte rett og slett finne en måte å dele ut boligene på, sier Kronborg.

Når en bolig ble solgt på den tiden, ble den ikke lagt ut på markedet slik vi kjenner det i dag. Selgeren leverte den tilbake til OBOS, som så utpekte den neste kjøperen – basert på ansiennitet.

– Det var rett og slett en måte å organisere boligkøen på. Alle medlemmer som ennå ikke hadde fått bolig, ble regnet som boligsøkere. Forkjøpsretten sørget for at fordelingen ble rettferdig og solidarisk, fortsetter Kronborg.

Fra prinsipp til lov

Dette var en helt annen situasjon enn i dag, OBOS hadde både ansvar for boligbyggingen og kontroll over videresalget. Forkjøpsretten ble derfor et verktøy for å opprettholde en rettferdig og solidarisk fordeling av knappe ressurser.

Etter hvert som praksisen med forkjøpsrett spredte seg, ble det nødvendig med klare

Slik fungerer forkjøpsretten

Du bygger ansiennitet fra den dagen du melder deg inn i OBOS. Uansett hvor lenge du har vært medlem, kommer ansienniteten din godt med – du går foran alle som ikke er medlem. Med kun én dag ansiennitet kan du:

• Velge å kjøpe bolig før salgsstart i et nytt boligprosjekt.

• Tre inn i avtalen og kjøpe bruktbolig etter at siste bud er akseptert av selger i en budrunde.

• Hvis flere OBOS-medlemmer ønsker å kjøpe samme bolig, er det medlemmet med lengst ansiennitet – og som har meldt forkjøp innen fristen – som får kjøpe boligen.

→

Anne-Kristine Kronborg er arkitekturhistoriker og jobber med by- og bolighistorie. Hun forteller at forkjøpsretten ble innført for å håndtere køen av folk som ville kjøpe bolig.

↓

Dette bildet er tatt på et tildelingsmøte på Oppsal på 1950-tallet. I salen ventet folk spent på å få vite hvilken leilighet de skulle bli tildelt.

Foto: Lars Petter Pettersen

regler som alle kunne følge. På 1960-tallet ble forkjøpsretten derfor formelt innarbeidet i lovverket for borettslag.

– Med lovfestet forkjøpsrett fikk borettslag og medlemmer et felles rammeverk å forholde seg til. Reglene forteller hvem som har rett til å tre inn i et salg, hvordan frister skal fungere, og hvordan man avgjør hvem som får boligen når flere ønsker forkjøpsrett samtidig. Dette gjorde prosessen mer ryddig, rettferdig og forutsigbar for alle parter, fortsetter hun.

Elsket og hatet

For noen var forkjøpsretten nøkkelen inn i boligmarkedet. For andre ble den en kilde til frustrasjon og tapte drømmeboliger.

– For å få en attraktiv bolig på 60- og 70-tallet måtte du gjerne ha vært medlem i 15–20 år. Mange snakket om en slags OBOS-adel, fortelle Kronborg.

For å få de mest attraktive leilighetene måtte man ofte ha vært medlem lenge. For

de heldige med gamle medlemskap var ordningen gull verdt. For de uten kunne den føles urettferdig.

Likevel var ideen fortsatt solidarisk: Boligene skulle fordeles rettferdig, ikke selges til høystbydende.

Fra solidaritet til medlemsfordel

På 1980-tallet ble boligpolitikken endret fullstendig. Husbanken trakk seg tilbake, prisreguleringen ble gradvis fjernet, og OBOS gikk fra å være et boligpolitisk verktøy til å bli en aktør i det åpne markedet.

Da gikk også forkjøpsretten fra å være et fordelingsverktøy til å bli en medlemsfordel. Desto lenger du har vært medlem, desto lenger fram i køen står du. Men også nye medlemmer har vunnet med bare noen dagers medlemskap.

Forkjøpsretten gir medlemmer en konkret fordel i et tøft marked – og for mange unge er det helt avgjørende for å komme inn. Tidligere

↖

På 1980-tallet ble boligpolitikken snudd på hodet. Prisreguleringen og subsidiene forsvant – og boligkjøpere måtte for første gang konkurrere i et åpent marked.

↑

Etterstad 1 – det aller første OBOS-borettslaget – sto ferdig i 1931.

Foto: Sebastian S. Bjerkvik / OBOS

Foto:

I 1958 ble den 12 etasjer høye blokka i Langbølgen borettslag på Lambertseter bygget. I denne perioden ble forkjøpsretten lovfestet i borettslagsloven.

←

På 1950-tallet kunne man vente i mange år for å få kjøpt bolig. Mange sto i boligkø. Løsningen på denne utfordringen ble at OBOS-medlemmene med lengst ansiennitet fikk mulighet til å kjøpe først. På denne måten ble forkjøpsretten innført.

handlet det om solidaritet og behov. I dag handler det om mulighet.

En ordning med ny betydning

Selv om boligmarkedet har forandret seg totalt, har forkjøpsretten beholdt sin relevans. Den gir OBOS-medlemmer en reell fordel for å komme seg inn i boligmarkedet.

– Forkjøpsretten er fortsatt et av de viktigste argumentene for å være medlem i OBOS. Det skal lønne seg å være en del av fellesskapet.

I dag kan over 640 000 medlemmer benytte seg av forkjøpsrett på mer enn 90 000 boliger over hele Norge.

Fra å være et solidarisk køsystem til å bli en moderne medlemsfordel er forkjøpsretten fortsatt en nøkkel til boligdrømmen for nye generasjoner. → obosbladet@obos.no

Slik bruker du forkjøpsretten din

1. SJEKK OBOS-MEDLEMSKAPET DITT.

For å ha forkjøpsrett på en bolig fra OBOS, må du være medlem og ha betalt kontingenten for medlemskapet. Sjekk på Min side eller i OBOS-appen.

2. SKAFF DOKUMENTASJON PÅ FINANSIERING.

For å bruke forkjøpsretten din må du dokumentere finansieringen av hele kjøpesummen. OBOS-banken kan hjelpe deg med finansieringen.

3. MELD FORKJØP INNEN FRISTEN.

Alle boliger fra OBOS har en frist for å melde forkjøp. Fristen finner du på hver enkelt bolig. Dokumentasjon på lån og egenkapital må være sendt inn før fristen går ut.

Boligsameiet på Frogner innhentet flere anbud og valgte Z-Clix. Sameiet sparte derved halve prisen i forhold til laveste anbud de mottok på komplett bytte. Alle vinduene i bygget ble oppgradert i desember 2025.

NYHET:

BORETTSLAG OG SAMEIER KAN NÅ SPARE

MILLIONER PÅ OMBRUK AV VINDUER

– Bærekraft i praksis; anbefalt av bl.a. Oslobygg KF og Husbanken

Nordseterhjemmet Vinduer fra 1983 – oppgradert av Z-Clix for Oslobygg KF sommeren 2025

– Fiks ferdig passivhusstandard på vinduer

– Halv pris av komplett vindusbytte

– Bruk leiligheten som normalt mens arbeidene pågår

– Kvalifiserer til 20 % støtte fra Oslo kommune

– 90 % mindre klimaavtrykk

– Testet ved Sintef

– Garanti

Kontakt oss for gratis demonstrasjon og befaring.

stig@z-clix.no

TLF: 40 40 55 54

industri til nye boliger

Side 40

Side 44 Smart transformasjon I Nydalen blir gammel

Et nytt bokonsept

OBOS lanserer Eierkollektiv, en sosial måte å bo på

Hjemme

hos

Utsøkt utsikt

TEKST: Eilert

Fredlund Bjander FOTO: Eivind Senneset

– Hvordan endte dere opp i Løypetona?

– Vi har bodd i området siden 1994, i en enebolig like borti her, og ville ikke flytte langt fra nabolaget. Selve eneboligen ble etter hvert altfor stor for oss. Vi brukte knapt halve. I tillegg var det mye som måtte gjøres med stor hage og så videre, så av praktiske hensyn tenkte vi umiddelbart at denne leiligheten ville bli perfekt da vi oppdaget den, sier Nils.

– Hvor lenge har dere bodd i leiligheten og hvordan trives dere?

– Vi kjøpte leiligheten tilbake i november 2023 og kunne endelig flytte inn 7. oktober i fjor. Så vi har kun bodd her i snaue fire måneder, men vi trives skikkelig godt. Vi var på jakt etter en fin leilighet på ett plan med sjøutsikt, og denne leverer på alle fronter. Vi synes størrelsen er passelig, utsikten er nydelig og standarden er toppmoderne, fortsetter han.

– Hvilken stil har dere gått for i innredningen?

– Jeg vil beskrive den som ganske rolig, med gjennomgående lyse farger og små kontraster. Vi gikk for standardfargen på vegger og kjøkken. Jeg tror den het eggehvit, for vi synes den var så fin. Vi er veldig glad vi ikke gjorde noen endringer der, siden alle møblene fra huset passet fint inn i paletten. Det går i mørkt tre på møbelfronten, i eksempelvis reoler, skjenker, spisebord og salongbord, forteller Marianne.

– Hvilken del av leiligheten liker dere best?

– Den åpne kjøkken- og stueløsningen er utrolig trivelig. Særlig kjøkkendelen er fantastisk. Den minner nesten om et maleri med den utsikten over vannet. Også liker vi løsningen på hovedsoverommet, med walk-in closet inn til badet. Det er veldig praktisk, avslutter hun.

Her kjøpte vi

HVEM: Nils Marton Aadland (63) og Marianne Aadland (58)

HVOR: Frekhaug

PROSJEKT: Løypetona

BYGGEÅR: 2025

ARKITEKT: ABO Plan og Arkitektur AS

HJEMME

↑

Nils og Marianne måtte vente en stund på innflyttingen i leiligheten, men er strålende fornøyd med resultatet. – Vi fikk god oppfølging av OBOS Block Wathne underveis. Det er en stor investering å kjøpe bolig, og da føltes det trygt hos et stort firma med et godt renommé.

❶

Beliggenheten

Leiligheten ligger på Frekhaug utenfor Bergen, med flott sjøutsikt over Askøy og Laksevåg. I nærheten er det også flere turmuligheter. – Ikke minst bor vi nærme golfbanen, som er viktig, siden vi golfer begge to, sier Nils.

❷

Boligen

Leiligheten er 116 kvadratmeter stor, bestående av tre soverom, to bad, gang og en åpen kjøkken- og stueløsning. I tillegg har de én bod i leiligheten og én i garasjen.

❸

Tilvalg

Nils og Marianne har gjort noen tilvalg på kjøkkenet, med blant annet skap som går helt opp i taket og nye skuffer for oppbevaring. De har også gjort et tilvalg på spotter i tak, samt på stikkontaktene i leiligheten.

En mektig makeover

Glasshallene i Nydalen er et unikt bygg med masse særpreg. Når det nå transformeres til nye boliger, omgitt av en frodig park, skal det komme hele Oslo til gode.

TEKST: Martin Bergesen FOTO: Jan Tore Eriksen

– Jeg fikk en katedralfølelse.

Det var første befaring i Schibsteds gamle trykkerihaller for arkitekt Atir Khan. Papiravisene hadde flyttet ut, og det var på tide å forvandle et av Nydalens mest ikoniske bygg.

En gang fylte trykkerimaskiner hallene og pumpet ut tusenvis av aviser hver dag, men de ble flyttet ut av byen. Alt som sto igjen var monteringsplassene i betonggulvet og et enormt drag av betong, glass og stål. Mektige søyler strakk seg opp langs veggene mot det buede taket, mens dagslyset fra de store vinduene slepte seg over gulvet.

– Jeg så skjelettet og arkitekturen for det det var. Det var utrolig fascinerende, sier Atir.

Sammen med prosjektleder Olav Fåsetbru Kildal er han tilbake i industrikatedralen for å gi en omvisning i det som blir både et nytt boligprosjekt og et samlingssted for Nydalen og resten av Oslo.

I årene som kommer skal OBOS bygge rundt 150 leiligheter i de enorme hallene, mens en stor park og et frodig nabolag skal omslutte dem og endre områdets fargepalett fra grå til grønn.

Samtidig skal sørsiden av hallene åpnes opp slik at 4000 kvadratmeter i første etasje kobles direkte på parken, med planer om alt fra servering til fritidstilbud for ungdom, servicetilbud og ulike kulturaktiviteter.

Stål, glass og betong Alt Atir og kollegene gjør, tar utgangspunkt i byggets unike kvaliteter. I 1997 var dette et påkostet nybygg, samtidig som det sto i stil

med den industrielle røffheten som preget datidens Nydalen.

– Det er mye stål, glass og betong, og den identiteten skal vi bevare. Boligene som skal inn her blir noe forfinet mot det røffe, og det skaper en interessant kontrast, sier Atir.

Vi er på sydsiden av vesthallen, den som vender mot Sandakerveien og BI, i andre etasje. Atir peker opp på de lange betongsøylene.

– Det er jo spesielt disse som er synlige i dag. De er runde og store, og blir en viktig del av arkitekturen.

Betonggulvet Atir står på skal derimot rives – i hvert fall i de to første aksene innover i bygget. Da blir takhøyden i den delen av hallen som vender mot parken hele 20 meter.

Ved å bevare de store bastionene av teglstein som stikker ut av bygget mot Sandakerveien, men rive betonggulvet som skiller etasjene, får bygget her også to høye rom med skråvegger som kan bli fellesrom.

– Dette kan for eksempel bli arrangementslokaler, forteller arkitekten.

Ivaretar romfølelsen

Ved å åpne opp på denne måten bevares den solide romfølelsen, også etter at store deler av de åpne hallene har blitt fylt med leiligheter.

– Denne typen rom finner man færre og færre av i Oslo, forklarer prosjektleder Olav Fåsetbru Kildal.

Han utdyper at det er lett å bli dratt inn i det mektige rommet, både med høyden og lyset, samt sporene som sitter igjen etter produksjonen som har skjedd her.

Om Glasshallene

• Et av tre kvartaler i Trykkeriet Nydalen som totalt kommer til å romme omtrent 700 boliger.

• Det kommer i tillegg en flott, offentlig park på omtrent 15 mål.

• OBOS samfunnsarena har planer om et aktivitetshus for barn og unge.

• Det blir over 300 kvadratmeter med fellesarealer tilknyttet boligene.

• Salgsstart var 3. februar 2026.

De voldsomme dimensjonene i stål, glass og betong, gjør trykkerihallene i Nydalen helt unike. Opprinnelig skulle de rives, men nå blir de i stedet gjenbrukt for å skape flotte boliger.

← Partner i Grape Architects, Atir Khan, har jobbet mye med delene av bygget hvor det planlegges kafeer, aktiviteter og kulturtilbud. Her med prosjektleder i OBOS Nye Hjem, Olav Fåsetbru Kildal.

→ Buede dragere i taket og høye betongsøyler er en del av særpreget som skal tas vare på videre. Deler av Vestre Glasshall får en imponerende takhøyde på 20 meter etter ombyggingen. →

Arkitektene har forstått strukturen til bygget veldig godt, og gjort en del grep som spiller på lag med den for å lage gode boliger.

– De har også pekt ut potensialet for å utnytte takhøyden og lage særegne toppleiligheter, noe jeg synes har vært veldig spennende. De har respekt for bygget, men er ikke redde for å tilføre nye ting, sier Kildal.

Grønne og gode gårdsrom Ulike sider av hallene får ulike uttrykk. Det tekniske bygget midt mellom hallene skal rives, og i høyde med det som i dag er andre etasje, kommer det et grønt gårdsrom døpt Trykkerihagen.

Den blir en frodig kontrast til bygningsmassen, hvor blant annet høydeforskjellen ned til parken under, skal bidra til å gi beboerne sitt eget pusterom.

– Parken rundt er et offentlig gode for Nydalen i sin helhet, mens gårdsrommet blir et mer skjermet uterom for beboerne, forteller Kildal.

Delen av Vestre Glasshall som vender mot Sandakerveien får et urbant uttrykk, hvor dagens vegger flyttes inn og de runde søylene eksponeres mot utsiden av bygget, med store balkonger mellom dem.

På siden som vender mot Trykkerihagen skal søylene bevares på innsiden, slik at de løper gjennom mange av leilighetene.

– Det blir en atypisk løsning som gjør at du kommer tett på en del av de gamle hallene. Det samme gjelder dragerne i taket, som blir synlige i de øverste leilighetene, sier Atir.

Et løft for hele Oslo

I Østre Glasshall etableres det et portrom og en passasje fra Avistunet i øst, samtidig som det fokuseres på å tilby hyggelige og fleksible møteplasser utenfor leilighetene.

– Målet med Glasshallene er å skape et sted hvor folk ikke bare skal kunne bo godt, men også leve godt. Et sted hvor beboerne skal føle at de er en del av noe større. Boligene er også koblet på de rause fellesarealene i

samme bygg, som du da kan gå tørrskodd til året rundt, sier Kildal.

Der noen fellesområder er spesifikt for boligene i Østre Glasshall – inkludert en innglasset vinterhage i sjette etasje – blir andre områder åpnet opp for alle boligene i Glasshallene.

– Her blir det for eksempel arealer som kan være fine til barnebursdager og selskaper som du ikke har plass til i leiligheten. I tillegg kommer en gjesteleilighet som du kan leie når du får besøk, sier Atir.

Det er ennå en stund til de første beboerne kan flytte inn. Innflyttingen skal etter planen skje i 2028. Transformasjonen av området vil uansett være kjærkommen. Som Kildal sier:

– Dette er jo et lukket industriområde nå, så det å åpne og tilgjengeliggjøre det og se det fylles med liv, det ser jeg fram til.

Og ifølge Atir kommer det til å bli et løft for hele Oslo.

– Sammen med parken kan dette bli en ny destinasjon for hele byen, så det er veldig interessant å jobbe med. → obosbladet@obos.no

En ny måte å eie på

Nå er det mulig å kjøpe seg et eget rom i kollektiv, og få tilgang til over 100 kvadratmeter med fellesareal. Dette er nyvinningen OBOS Eierkollektiv.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

Målet med konseptet er å gi unge en rimeligere inngangsbillett til boligmarkedet i Oslo, og samtidig tilby en mer sosial hverdag med nye bekjentskaper.

OBOS Eierkollektiv retter seg mot unge voksne under 35 år, hvor du kan kjøpe et rom i ett av totalt seks bokollektiv på Ulven. Dette er en sosial boform med fokus på deling og fellesskap, men hvor man eier sitt eget rom.

– Mange unge vil bo sentralt, men de aller færreste har råd til det. Vi tror denne løsningen vil åpne boligmarkedet for flere som i dag leier, men som gjerne vil eie noe eget. Så vi er veldig spente på å se hvordan dette går, forteller Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for Boligutvikling Storby i OBOS.

Hvorfor eierkollektiv?

Men hvorfor bygger OBOS noe så «radikalt» som dette?

Etter hvert som boligprisene fortsetter å stige, og da særlig i Oslo, trengs det nye idéer for å hjelpe unge inn på boligmarkedet.

– Siden det er så vanskelig å kjøpe bolig i byen i dag, har vi utfordret oss selv til å drive innovasjon og være kreative. Fins det andre måter å bo på, hvor vi er mer sosiale og deler mer, samtidig som vi har egne, private rom? Vi tror det, forklarer Randa.

Resultatet er altså OBOS Eierkollektiv, hvor rommene du kan kjøpe varierer i størrelse fra rundt 8 til 16 kvadratmeter. Enkelte av dem får også egen balkong og eget bad.

Med på kjøpet får beboerne tilgang til flotte og nøye planlagte fellesarealer på over 100

kvadratmeter, utarbeidet ved hjelp av eksperter fra både OBOS og IKEA.

– Du får med andre ord stor plass å boltre deg på, i et fellesareal som er skreddersydd for funksjonalitet og trivsel. I tillegg er alt helt nytt og holder en høy standard.

Studerte eget kollektiv

Selv om OBOS Eierkollektiv er unikt i norsk sammenheng, er det ikke en idé som har sprunget ut av ingenting.

I fire år har OBOS studert kollektivmåten å bo på, blant annet med studieturer til andre land og med et eget kollektiv i OBOS Living Lab. Det har vært en testarena for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

– Det er fem år siden første gang vi diskuterte muligheten for å selge boliger i kollektiv, og vi startet testing av boformen på OBOS Living Lab for tre og et halvt år siden. Så vi har i flere år forsket på om dette er en boform for framtiden når det gjelder penger, miljø og det sosiale, utdyper Randa.

Da Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune skulle se over og godkjenne konseptet, var det med andre ord et solid faglig grunnlag de fikk servert.

Randa påpeker at terskelen for å få OBOS Eierkollektiv godkjent var særlig høy, fordi den økte graden av deling førte med seg strengere krav.

– Det er en omfattende prosess, og kommunen brukte et halvt år på vurderingen. De omtalte at, «Et slikt boligkonsept må tilføre kvaliteter man ellers ikke har mulighet til å

Dette er OBOS Eierkollektiv

• Totalt kommer det seks kollektiv, hver med fire eller fem private rom.

• Du eier ditt eget rom, og deler fellesarealer som stue og kjøkken med de andre beboerne i eierkollektivet.

• I tillegg får du tilgang til takterrasse, stort felles møterom og kjøkken, fellesvaskeri og fine uteplasser. Du kan også leie eget gjesterom.

Basert på funn fra årevis med forskning i OBOS

Living Lab, er fellesarealene i eierkollektivene delt inn i flere soner, slik at de blir enklere å bruke og får tydelige funksjoner.

←

Hvert rom i kollektivene har ulik utforming, og varierer i størrelse fra 8 til 16 kvadratmeter. De største, som dette på bildet, har både eget bad og egen balkong. Rommene leveres også med fastmonterte garderobeskap.

oppnå med en singel leilighet». De landet på at konseptet vårt holder «særlig høy kvalitet», så vi har en offentlig myndighet som går god for dette, noe som er helt avgjørende.

Viktigheten av det sosiale

Prosjektleder og arkitekt i OBOS Living Lab, Daniel Silva, har vært med å lede mye av forskningen som i dag har muliggjort eierkollektivene. Han forteller at utgangspunktet for konseptet, utover det å skaffe boliger til unge, er å kunne tilby dem en mer sosial hverdag. – Den demografiske utviklingen viser at det blir flere single husstander i Oslo, og behov for flere naturlige møteplasser i byen. Før møttes man på posten, i banken, i matbutikken og i oppgangen. Nå er mye av dette digitalisert, vi har mista det å treffe hverandre på gateplan, forklarer han.

Silva understreker at OBOS Eierkollektiv derfor kan fylle et tomrom som virker å være i stadig vekst i dagens samfunn. Tall fra SSB viser eksempelvis at det stadig blir færre personer i norske husholdninger.

– Det å dele et bofellesskap med andre gir et miljø som man ikke finner så ofte lenger. Bare det å kunne si hei til noen på morgenen, vil tilføre mye i hverdagen for mange.

Han trekker fram ei jente som bodde i kollektivet på OBOS Living Lab, som sa følgende om det sosiale:

«Bare det å gå ut av rommet sitt og føle den familiesummingen fra fellesarealet, den satte jeg skikkelig pris på».

Flere ulike oppholdsrom

Så, utover rommene beboerne kan kjøpe og eie selv, hvilke fasiliteter kommer egentlig i fellesarealene?

Silva forklarer at de bevisst har delt inn fellesområdene i ulike soner og funksjoner, i stedet for ett stort oppholdsrom.

– Vi har systematisk kjørt tester på alle arealer, som kjøkken, stue og gang. Vi har erfart at mange føler at de opptar et helt rom når de er der. Derfor har vi lagt opp til flere ulike oppholdssoner, slik at du kan ha gjester uten at de andre føler at de må sitte på rommet sitt.

Fellesarealene i OBOS Eierkollektiv består av en gang med egne private skap tilhørende hvert rom, et gjestetoalett, et kjøkken med spiseplass for alle i kollektivet, en stue, samt mindre sosiale soner for 2-3 personer.

Beboerne får også tilgang til øvrige fellesarealer i borettslaget, som felles takterrasse, fellesvaskeri, fellesstue, gjesterom og flere møterom som kan bookes.

Med på laget er IKEA, som har sendt ut eksperter for å optimalisere garderobe- og oppbevaringsløsningene for beboerne. Bygg & Boligstyling gjorde møbeluttaket hos IKEA og møblerte fellesarealene. De stylet også soverommene til foto og visning, slik at potensielle kjøpere kan få en idé om hvordan rommene kan møbleres.

– Dessuten har vi utarbeidet en slags manual for kollektivet, hvor beboerne får verktøy og forskningsbaserte tips til hvordan de kan flytte inn og bo sammen på best mulig måte. For dette er jo helt unikt, her har vi måttet innovere fra A til Å for å realisere OBOS Eierkollektiv, avslutter Silva. → obosbladet@obos.no

Vårrusken fyller 50 år

Og du kan bli med!

Rusken inviterer alle i Oslo til å delta på byens største ryddedugnad.

Vi leverer ryddeutstyr direkte til borettslag, velforeninger og frivillige.

www.rusken.no for påmelding

BYTT DØRER & SKUFFER!

- få moderne fulldempende dør- og skuffesystemer

Vi skifter også benkeplater

25ÅR I NORGE

RING MEG PÅ 970 53 157 for en GRATIS befaring og en hyggelig kjøkkenprat!

Lennart Forskvist Salgskonsulent, HerjedalsKjøkken

Med snart 40 års erfaring og markedsledende ekspertise innen balkongløsninger, tilbyr Balco trygghet, bærekraft og økt bokvalitet – fra første skisse til godkjent ferdigbefaring.

Ta kontakt – vi hjelper deg i gang. Les mer på www.balco.no

Tore Weldingh Administrerende direktør

OBOS-banken

Den grønne drømmen

→ En innsats for bærekraft kan resultere i grønt lån og bedre betingelser. Også hvis det er borettslaget som oppgraderer.

I OBOS har vi noe vi kaller grønt triangel. Det betyr at de som forvalter borettslagene, de som bistår borettslagene med prosjektering og vedlikehold, og vi som låner dem penger samarbeider ekstra tett. Målet er å gi norske borettslag og sameier et samlet tilbud som er bedre for økonomien og miljøet.

Ved å forene kunnskapen om både kundene, vedlikehold og bærekraft, blir vi veldig gode. Og det seneste året har vi hjulpet en rekke borettslag og sameier med store og små prosjekter fra det grønne triangelet.

Rosinen i den grønne pølsen er hvis oppgraderingen også gjør at borettslaget eller sameiet kvalifiserer for grønt lån.

Grønt er best

Grønt lån har gode betingelser. Og hvis borettslaget eller sameiet har grønt lån, kan beboerne ofte oppnå det samme for sitt private lån. Vi har til og med ringt opp kunder aktivt for å fortelle at de kunne få grønt lån og bedre betingelser.

Det er mye man kan gjøre: Bergvarme, fjernvarme, solceller på taket, fasadeoppgradering, energilagring og geotermos. Mulighetene er mange og mange av oppgraderingene kan søkes støtte til.

Vedlikehold av de husene vi bor i er en av de viktigste faktorene hvis vi skal nå de utslippskuttene vi har sagt at vi skal nå. Og den dagen vi ikke får Norgespris på strøm lenger, er vinnerne de som allerede har gjort utbedringene som gjør at boligen er mer gjerrig og grønn når det kommer til strøm.

Slik får borettslaget grønt lån

• Klassifiseringen BREEAM Very Good eller bedre, Svanemerket eller energimerke A eller B.

• Beboerne kan få grønt lån på sitt private boliglån.

• Borettslaget kan også få grønn finansiering for andre rehabiliteringsprosjekter eller investeringer i fornybare løsninger.

↑ Les mer om grønn finansiering på obos.no.

Og de finnes. I et borettslag på Lutvann i Oslo ble det installert bergvarme, der det hentes varme 200 meter ned i bakken og opp til leilighetene. Dette gir borettslaget en årlig besparelse på 1,1 million kWh. I forkant av prosjektet fikk sameiet rådgivning av forvaltning, likviditetsanalyse fra banken, prosjektledelse av OBOS Prosjekt underveis og til slutt, finansiering i OBOS-banken, med grønt lån, og de beste betingelsene.

Strøm i banken Å produsere egen strøm eller varme er ikke bare bra for egen økonomi, det er også bra for resten av samfunnet. Myndighetene ønsker at vi i stadig større grad skal bidra til strømfellesskapet ved å produsere strøm selv. Det betyr at vi belaster strømnettet mindre og utnytter mulighetene bedre. God beredskap er det også. For vi må forberede oss på at strømmen kan forsvinne.

Det siste nye nå er å ha egne batteripakker slik at man kan bruke av oppspart strøm når strømmen er som dyrest. Strøm i banken, rett og slett. Det finnes også mulighet til å selge tilbake til strømnettet, og det kan jo være en liten inntektskilde også. Hvis vi sparer penger, strøm og energi uten å bli helt asketiske i livsstilen, så er det en aldri så liten grønn drøm. Og i motsetning til mange andre drømmer, kan denne bli virkelighet. Det har vi lært oss i det grønne triangelet.

Urban perle

Tanya trives i vakre omgivelser på Øvre Silkestrå

Side 52

Varmt hvetebrød På Ekeberg står folk i kø for fersk bakst

Side 58

3 tips

Stylingspesialisten

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Lasse Fløde

Maiken Richardsen-Nordeng er interiørdesigner, og sammen med Signy Ragnarsdóttir driver hun Vik boligstyling der de hjelper folk med styling av bolig før salg.

– Vårt beste tips er å ikke vente med å fikse opp hjemme til boligen skal selges. Etter at vi har gjort jobben vår, er det veldig mange som sier: Hvorfor har vi ikke gjort dette før? Nå ble det jo så fint her!

Friske øyne

Når Maiken og kollegaen Signy kommer inn i boligen, legger de merke til andre ting enn de som bor der.

– Vi kan finne bilder og gjenstander som er gjemt i et skap, som vi løfter fram og henger opp. Jeg er ikke tilhenger av å kaste seg på alle mulige trender, så istedenfor å kjøpe nye ting, kan det være fint å prøve å se sine egne ting med et nytt blikk. På den måten kan noe du allerede har, komme til sin rett.

Ikke glem detaljene

Før en boliug skal innredes og styles, anbefaler Maiken å stille seg to spørsmål: Hvem er du, og hva er behovet ditt?

– Hvis du er glad i å lage mat, skal du kanskje ha overskap med plass til alt kjøkkenutstyret, selv om du synes det er fint med luft og åpne hyller. Alle hjem har kriker og kroker som kan utnyttes, for eksempel til oppbevaring og hyller, og vegger som passer perfekt til alle bildene du har stående. Smale ganger og rom, får nytt liv med bilder på veggene.

↑

Maiken Richardsen-Nordeng (37) er interiørdesigner, og driver Vik boligstyling sammen med Signy Ragnarsdóttir. De hjelper folk med styling av bolig før salg.

Tepper og gardiner: – Gardiner fra gulv til tak og store tepper gjør det lunt i boligen, og fører til bedre akustikk i et rom. Store tepper er dyrt, så et tips er å sette sammen to mindre og rimeligere tepper.

Møteplassen

Sverres kaffebar handler like mye om folk som om kaffe

Side 61

Nytt blikk på framtiden

Vi bygger mer enn boliger – vi bygger nye tankesett

Side 61

INSPIRASJON

Gammelt og nytt: – Ikke kast deg på alle trender, men bruk det du allerede har. Det er en kunst å blande gammelt og nytt, billig og dyrt, og denne miksen skaper et autentisk uttrykk.

Bildevegger: – Det er mange som har masse fine bilder stående, men som ikke tør å henge dem opp. Det er ikke farlig å prøve, og et feilslått spikerhull er ikke verdens undergang. Resultatet blir veldig bra.

Grønn perle

Tanya Badendyck (50) hadde ingen planer om å flytte til Øvre Silkestrå. Nå bor hun omgitt av grønne parker, hyggelige naboer og et fugleliv helt utenom det vanlige.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Pernille Münster STYLING: Kathrine Hovind

← (Forrige oppslag)

Fra Øvre Silkestrå er det kort vei og mange snarveier og stier til Majorstuen, Frogner og Skøyen. Den frodige vegetasjonen i området gir livsgrunnlag for mange forskjellige insektarter og et rikt fugleliv.

→ Tanya er glad i farger og blomster, både innendørs og utendørs.

←

Lyse vegger og

møbler gjør det enkelt å variere med farger og interiør etter sesong og humør

– Jeg klamret meg fast til klassiske bygårder og leiligheter med stukkatur og rosetter i mange år, men det ble upraktisk å ha barn i en leilighet uten tilgang til balkong eller uteområder. Det var mange som anbefalte meg å sjekke ut Øvre og Nedre Silkestrå. Jeg hadde aldri bodd i et slikt borettslag før, og jeg så på det som et eksperiment i begynnelsen. Men jeg ble forelsket i stedet, og nå har vi bodd her i seks år. Området er bilfritt, og tett på både skolen, naturen og byen. Det er perfekt for oss.

Rikt fugleliv

Borettslaget Øvre Silkestrå er tegnet av arkitektene Anker & Hølaas og sto ferdig i 1983. De okergule lavblokkene ligger ved gårdsanlegget til Skøyen gård, omkranset av Frognerparken, Den engelske park og store grøntområder. Byggene er organisert rundt fire tun, og det er både hageparseller og lekeplasser her. Alle førsteetasjene har markterrasse, og det var avgjørende for at valget falt på leiligheten. – I sommerhalvåret føles leiligheten dobbelt så stor. Jeg setter stor pris på å omgi meg

med planter og blomster – det gjør meg rett og slett glad. Faunaen og fuglelivet er rikt her på Silkestrå, og selv om det er et veldig stille borettslag, er det et vanvittig fuglekvitter her, sier hun og legger til at hun absolutt ikke klager.

– Det er helt nydelig.

Kreative kvadratmetere

Leiligheten er på 82 kvadratmeter, og det er en rullestolvennlig bolig uten terskler, men med en ekstra stor gang og store døråpninger. Da hun kjøpte leiligheten i 2020, så hun at den hadde et stort potensial. Med to hjemmeboende barn og kun to soverom til rådighet, måtte hun imidlertid tenke kreativt rundt kvadratmeterne.

– I gangen var det en uforholdsmessig stor walk-in-garderobe som nå har blitt til et oppholdsrom for barna. Siden vi fortsatt trenger garderobeplass i gangen – og for å gjøre det så budsjettvennlig som mulig – kjøpte jeg skapstammer på Ikea og fikk en snekker til å tilpasse garderoben med shinnoki-finerplater.

←

Tanya Badendyck har kjøpt skapstammer på Ikea, og en snekker har kledd dem med shinnoki-plater fra Fritzøe, noe som skaper et eksklusivt og skreddersydd uttrykk.

←

Tanya Badendyck ønsker å bli boende på Øvre Silkestrå og drømmer om å kunne bygge en innglasset balkong eller et vinterisolert rom.

→

Tanya har en forkjærlighet for fine lamper og den lyse, nordiske stilen.

Den samme løsningen har jeg på soverommet mitt, der det har blitt bygget skap og hyller rundt sengen. Jeg synes resultatet har blitt smakfullt og fint – og mye rimeligere enn å få en møbelsnekker til å gjøre hele jobben.

Et hjem

– Dette er et hjem for meg og barna, med en blanding av gammelt og nytt, rimelig og dyrt. Budsjettet tillater meg ikke å gjøre alt jeg drømmer om nå, men jeg gjør litt selv også. I sommer prioriterte jeg å få laget en ny platting med spesialtilpasset benk og blomsterkasser, og jeg malte soverommene og gangen. Leiligheten er lys, med stue og kjøkken i ett. Det store spisebordet har mange funksjoner i løpet av en dag. Her spises, jobbes, tegnes

og lekes det. Lyse vegger og møbler gjør det enkelt å variere med farger og interiør etter sesong og humør.

– Jeg elsker den lyse og nordiske stilen, men trekkes også mot mønstre, blomster og farger, og jeg synes generelt at vi burde omgi oss med mer farger. Jeg har heldigvis boder der jeg oppbevarer interiør, slik at jeg kan bytte ut elementer når jeg synes det blir kjedelig.

Fint fellesskap

Tanya Badendyck er administrerende direktør og produsent i produksjonsselskapet Paradox og er mye på reise. For å få hverdagen til å gå opp, er hun glad for at hun har flytoget og nærbutikken like ved – og at hun kjenner mange i nabolaget.

– Naboene kjenner hverandre og hjelper hverandre, så om jeg er forsinket fra jobb eller det oppstår noe, vet jeg at barna er trygge. I bygårdene jeg har bodd i før, har naboene knapt nikket til hverandre, mens her har folk en genuin omsorg for hverandre. Jeg setter pris på fellesskapet.

Tanya har byttet bolig mange ganger, men Silkestrå er stedet hun har bodd lengst – først på Nedre Silkestrå, og nå på Øvre Silkestrå. – Jeg har lyst til å bli boende her, og drømmer om å kunne bygge en innglasset balkong eller et vinterisolert rom. Jeg tror det kan være positivt for bomiljøet og menneskemiksen om flere hadde kunnet bygge ut og bo her lenger.

– Dette er ikke et sted du flytter fra hvis du ikke må. → obosbladet@obos.no

Andre boller

Det er ikke bare naboene som elsker dem. Folk kommer langveisfra for å smake på bollene til Kjersti og Paul.

TEKST: : Hanne Aardal FOTO: : Leikny Havik Skjærseth

– Vi har hatt besøk fra Stockholm, og for noen uker siden kom det noen flygende fra London. Nylig ble vi også nominert til prisen Oslos beste bolle. Det gjør at man blir ydmyk, sier Paul Grønseth (41).

I mars for snart et år siden forlot han markedsføringsbransjen for å finne ut hva han skulle gjøre videre. Bare noen uker senere hadde han åpnet nabolagsbakeriet Daglig Brød nederst i Ekebergskrenten i Oslo. I lokalet til det

som på kveldstid er en pizzarestaurant, gikk surdeigsbrød og kanelboller unna som – ja, varmt hvetebrød.

– Jeg sto opp klokka 4-4.30, bakte, sto i kassa og gjorde alt selv. Det ble fort veldig mye, så da sa jeg til Kjersti: «Nå trenger jeg deg her i bakeriet!» Få dager senere hadde hun søkt om permisjon fra konsulentjobben og tatt ferie, slik at hun kunne ekspedere mens jeg fortsatte å bake, forteller Paul.

←

I ukedagene går det i surdeigsbrød, rundstykker og kanel- og kardemommeboller. Med helgen kommer kremboller med alskens toppinger, inspirert av reiser til byer som New York og København.

→ Kjersti og Paul har vært gift i 16 år, har tre barn og driver bakeriet Daglig Brød i Ekebergskrenten.

– Vi prøver å ikke snakke om jobb etter kl. 16. Det går ikke sånn kjempebra, sier de og ler

FAGFOLK

Familien først

Han og kona Kjersti Grønseth (42) drev Daglig Brød også fra 2015 til 2020. Den gangen tilbød de både hjemlevering og levering til bedrifter, og fra å starte hjemme på sitt eget kjøkken, ble det etter hvert stordrift og millioninvesteringer. Dessverre gikk de konkurs i koronatiden og måtte legge ned.

– Vi sa egentlig at vi aldri skulle gjøre dette igjen. Forrige gang hadde vi små barn, og i starten var det Paul som gjorde alt, inkludert å kjøre ut varene. Da jeg var på sykehuset med vår nyfødte datter og håpet at vi skulle få noen dager sammen, hadde han ikke tid fordi han måtte levere brød, forteller Kjersti.

– I dag er familielivet en mye mer naturlig del av merkevaren. Sønnen vår hjelper til med varelevering, og har vi planer som gjør at vi må stenge tidligere, gjør vi det. På 17. mai holdt vi bare åpent på morgenen, og det hadde kundene forståelse for. Det virker som om de setter pris på å bli invitert inn i livet vårt. Paret er enige om at det har vært viktig å ta innover seg at de er et lite, familiedrevet bakeri. Noen eiendomsinvesteringer som gir månedlige leieinntekter har dessuten gitt dem en annen økonomisk situasjon.

– Det er veldig fint å kunne drive bakeriet sammen. Vi prøver å fordele oppgavene utfra styrkene våre. Mens Paul er daglig leder og markeds­ og salgssjef, har jeg ansvaret for HR, økonomi og IT. Ingen av oss baker så mye lenger, men da vi begynte med kremboller, var det Paul som sto for smakskombinasjonene –der er han utrolig god! sier Kjersti.

Lange køer

Totalt er det ti ansatte som jobber enten fullt eller deltid i bakeriet. I helgene, når de saftige bollene med sitronkrem og salt karamell frister i disken, er det ofte lange køer utenfor.

– Responsen har vært overveldende. Vi har verdens fineste kunder som kommer igjen og igjen. Da kjølerommet vårt tok kvelden, og deigene hang nedover hyllene fordi de hadde hevet altfor mye, stilte naboene opp og bar inn nye kjøleskap, forteller Paul.

– Menneskemøtene er det beste med jobben. Øyeblikk der folk sier: «Jeg kom hit for et brød, men det var terapi jeg trengte». Sånn sett tilfører vi kanskje noe mer enn bare boller og brød – selv om de har terapeutisk effekt, de også. → obosbladet@obos.no

Nytt drømmebad starter hos Flisekompaniet

Finn inspirasjon, fliser og eksperthjelp – alt på ett sted.

OBOS medlemmer får:

-20% på fliser *

-15% på VVS produkter

Gratis 3D-tegning av bad

*Rabatten gjelder kun privatkjøp kontant i våre butikker. Ikke kampanjevarer og fast lavpris.

Pernille Münster Frilansjournalist og fotograf

På samme side

Sverre Colbjørnsens kaffebar handler like mye om folk som om kaffe.

MIN TING

– Et viktig mål med Kiosk! var å unngå å bli en sånn gentrifiserende kraft som bare trekker folk fra andre deler av byen. Vi ville være en del av nabolaget, forteller Sverre Colbjørnsen (39), daglig leder i den bitte lille kaffebaren på Galgeberg.

Det ble ikke bare med ambisjonene. Restaureringen av lokalene ble muliggjort gjennom folkefinansiering: Kiosk! har hele 64 medeiere – de fleste med en ørliten eierandel og adresse i nærheten.

– Nabolaget eier oss, bokstavelig talt, forteller Colbjørnsen engasjert.

Like viktig som å skape et inkluderende sted, var det for Colbjørnsen og medgründerne å servere ordentlig god kaffe. Han har selv ti års erfaring som barista i noen av Oslos beste kaffebarer.

– Jeg føler vi har fått til begge deler. Det kommer stadig turister som har lest om kaffen vår, mens folk som har bodd på Vålerenga i alle år stikker innom for en svart kaffe. De sier sånn: «Ja, den er litt dyrere, men den er veldig god, da», forklarer Colbjørnsen.

Stedet er lett å kjenne igjen på Galgeberg, de knøttsmå lokalene ligger i en nedlagt Mobil Oil-bensinstasjon. Med bare åtte kvadratmeter å boltre seg på, satte det naturlige begrensninger for hvordan stedet kunne utformes.

– Jeg er veldig fornøyd med hvordan vi har snudd baren. Når du kommer inn her, står du på en måte bak disken – det var rett og slett ikke plass til noe annet. Men det gjør at man møtes mer som likeverdige, uten den avstanden der baristaen står bak baren og skal fortelle deg hva som er bra.

OBOS Nett leverer 100 % fiber til borettslag og sameier for internett og TV-tjenester.

obos.no/fiber Stabilt og raskt fibernett

Anine Willums Karp

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

OBOS Living Lab

Nytt blikk

→ Vi bygger mer enn boliger –vi bygger nye tankesett.

Framtiden krever at vi tenker annerledes. At vi beveger oss fra bruk og kast til bruk, ombruk og videre bruk. Det er ikke alltid lett, og ofte koster det mer enn de vanlige løsningene, men prisen for å fortsette som før blir enda høyere. Både for økonomien, miljøet og ressursene vi deler.

I OBOS utforsker vi derfor nye veier, sammen. I OBOS Living Lab starter vi hver ombygging med spørsmålet: Hva kan få nytt liv? Det kan være en dør, et vindu, et kjøkken eller andre materialer som har flere liv å gi. Det sparer ressurser, kutter utslipp og åpner for et mer sirkulært tankesett.

Sammen med OBOS Ventures utforsker vi også nye løsninger som kan bli en del av morgendagens standard. Vi samarbeider med små og store aktører som utfordrer vanene våre og deler erfaringer åpent, slik at både OBOS og bransjen kan lære av det vi tester.

Dette skjer ikke bare i Living Lab. Flere OBOS-prosjekter har tatt store steg – som Nøstebukten Brygge og Construction City, der ombruk var en integrert del av planleggingen. Ringvirkningene er mange: Mindre avfall, mer innovasjon, nye måter å jobbe på og et sterkere fellesskap. Og kanskje viktigst: En holdning som sprer seg gjennom hele organisasjonen. En tro på at «nytt» ikke alltid betyr «fra fabrikken», men «fra hverandre».

Vi vet at endring tar tid, men vi kan teste, lære og løfte hverandre. Slik bygger vi ikke bare framtidens boliger, men framtidens måte å tenke på.

Illustrasjon: Oscar

Grønner

Fotball og festival

Dette skjer denne våren og sommeren

Side 66

Supermedlem

Inger (70) sparer mye på å bruke medlemsfordelene

Side 68

Kultur

Det ingen ser

Ballettsolist Grete Sofie Borud Nybakken har ofte danset med smerter. – Jeg har skjult det bak et smil, stålsatt meg og sluppet ut tårene når jeg er alene, sier hun.

TEKST: Silje Pileberg FOTO: Einar Aslaksen

På profilsiden hennes hos Nasjonalballetten står alle hovedrollene og prisene ramset opp. Grete Sofie Borud Nybakken (33) er helt i toppsjiktet, både i norsk og europeisk ballett.

Men livet har ikke alltid vært enkelt.

– Det er suksessen vi ser. Den store, mørke siden er det ingen som snakker om. Jeg skylder de som kommer etter meg, å være åpen om det, sier hun.

Begynte å danse som fireåring Nybakken har alltid gått grundig til verks, noe du straks ser når du går inn i leiligheten hun deler med ektemannen: et strøkent, nydelig hjem, der en hel vegg er dekorert med sirlige notater. Våren 2026 har hun hovedrollen i Ibsens Hedda Gabler på Hovedscenen for tredje gang, og hun forbereder seg godt.

– Jeg har lest flere doktoravhandlinger om Hedda for å prøve å skape min versjon av henne.

Hun begynte med ballett allerede som fireåring, inspirert av en kusine. Hun hadde talent og drev seg selv framover. Foreldrene støttet henne, men pushet ikke.

Som 15-åring flyttet hun til London for å gå på danseskole. Det var da skadene begynte: først en hofteskade, som tvang henne ut på tilskuerbenken i atten måneder. Så ble det noen måneder med dans, før en ny skade inntraff.

Hedda-rollen har vært et fristed Etter at hun begynte i Nasjonalballetten i 2011, ble det klart at hun hadde cøliaki og flere andre matallergier. Etter hvert fikk hun også vite

Grete Sofie Borud Nybakken (33)

HVA: Ballettsolist, har hovedrollen i «Hedda Gabler»

HVOR: Den Norske Opera & Ballett

MEDLEMSFORDEL: 20 prosent rabatt

at hun hadde den sjeldne sykdommen kronisk losjesyndrom.

– Ofte når jeg danset kunne jeg ikke føle føttene mine. Jeg bestemte meg egentlig for å legge opp, men så var jeg heldig og fikk hjelp. Hun fant en lege som hadde perfeksjonert operasjonen som forbedrer problemet. Men helt borte ble smertene ikke.

Høsten 2017 hadde hun sin første hovedrolle i Hedda Gabler, til strålende kritikker.

– Hvordan klarte du å danse så bra når du hadde det så vondt?

– Heldigvis var smertene verst da jeg danset lange, klassiske partier på tå. Hedda-rollen ble et fristed. Det er kanskje også derfor det er en av mine favorittroller.

I mer klassiske roller bet hun tennene sammen, forklarer Nybakken.

Dine medlemsfordeler Få OBOS-rabatt på det du trenger

Side 73

– Vi dansere jobber mye alene og har ansvaret for å ta vare på oss selv. Jeg tror jeg er over gjennomsnittet sta, og derfor har jeg nektet å gi meg når ting har vært tøft, sier Grete Sofie Borud Nybakken.

Last ned OBOS-appen

Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler

MEDLEM

– Så gråt jeg når jeg var alene. Jeg har vokst opp i en kultur hvor man ikke skal klage. Du kan godt gråte, du må bare ikke slutte å jobbe.

Vendepunktet kom med korona

Det som var en ulykke for mange andre, ble en lykke for henne: I 2020 kom koronapandemien, og alle scener stengte.

– Endelig klarte jeg å lappe meg sammen. Jeg måtte stoppe lenge nok til at kroppen fikk stabilisert seg.

Men hun kom ikke unna et knallhardt arbeid med psyken. Hun hadde presset seg selv i årevis. Da hun fikk Tom Wilhelmsen Opera & Ballettpris i 2019, som innebar en stor sum penger, tok hun seg råd til å gå til psykolog. – I dans skal vi prestere akkurat som toppidrettsutøvere, men uten det samme apparatet til å støtte oss. Uten ordentlig mental hjelp, hadde det ikke løsnet for min del.

Nå er hun ikke lenger sint på kroppen sin, og selvfølelsen er bedre, forklarer hun.

– Da presterer jeg bedre på scenen også.

Helheten teller

Hun jobber fortsatt for å lære seg å lytte til kroppen og justere belastningen når hun trenger det. Å investere i egen helse er det beste hun kan gjøre for å levere det som forventes av henne, forklarer hun.

– Restitusjon er et effektivt virkemiddel. Morgen og kveld skriver hun dessuten ned ting hun er takknemlig for.

– Det har gjort meg flinkere til å legge merke til positive ting og tenke mindre negativt.

Kunsten å passe på seg selv

I tillegg jobber hun med å dømme seg selv slik hun dømmer andre.

– Det perfekte vi streber etter når vi aldri. Gjør jeg en teknisk feil i en forestilling, prøver jeg å huske at det er helheten som teller.

Samtidig kjenner hun på et ansvar. Hun møter mange yngre dansere som hun kjenner seg igjen i: De er engstelige for ikke å prestere godt nok, og sinte på seg selv.

– Da forteller jeg at jeg sliter, jeg også. At mye av jobben vår er å holde oppe en fasade.

I kunstverdenen er det få som berømmer deg for å ta vare på deg selv, legger hun til.

– Det prøver jeg å snu. Jeg skal jobbe hardt, men hvis magefølelsen sier at nok er nok, så er det kanskje det. → obosbladet@obos.no

KULTUR: Bli med inn i Den Norske Opera & Ballett. På de daglige omvisningene får du et innblikk i operahusets mange rom og det som skjer bak scenen før teppet går opp. Les mer på obos.no/operaen

KULTUR: 30 prosent rabatt for deg og inntil tre gjester på entré til Skimuseet/ Hopptårnet i Holmenkollen kultur- og turistanlegg. OBOS-medlemmer får også 100 kroner i avslag på Kollen-svevet.

KULTUR: Se pingviner og sjøløver, fisker og krypdyr hos Akvariet i Bergen. Dette er Norges største akvarium og som OBOS-medlem får du 25 prosent rabatt på inngangsbillett. Les mer på obos.no/akvariet

En rå og gripende musikal

Oslo Milja og Julius er forelsket, men kjærligheten brister. Milja står igjen alene med et nyfødt barn – uten penger og uten mulighet til å forsørge det. I Oslo Nye Teaters UNGEN møter vi en velferdsstat som knaker i sammenføyningene, og spør: Hva gjør man når ressursene mangler? Premiere 4. februar – spilles til 25. mars.

Medlemsfordel: 20 % rabatt

Ishockey

Hele landet Kampen om seriegullet tilspisser seg i EHL når ligaen går inn i den avgjørende fasen. Det blir trøkk, harde taklinger og spenning på isen. Som OBOS-medlem får du rabatt på hjemmekampene til Storhamar, Vålerenga, Sparta Sarpsborg og Lørenskog Ishockey.

Medlemsfordel: 25–50 % rabatt

Momentium

Ålesund På Løvenvold Theater i Ålesund er det duket for humorsesong når Anne Kat Hærland presenterer «Don’t panic 2.0», et skarpt og aktuelt show om kunstig intelligens. I tillegg byr Espen & Rune på lattergaranti med deres klassiske karakterhumor.

Medlemsfordel: 20 % rabatt

Gjør deg klar til festivalsommeren

Hele landet Sommeren er tiden for gode minner, musikk i solnedgangen og fellesskap foran scenen. Også i 2026 kan OBOSmedlemmer oppleve mer for mindre, med medlemsfordeler på flere av landets mest populære festivaler.

OBOS samarbeider med festivaler over hele landet fordi vi mener at kultur skaper liv i byene våre. Festivaler samler mennesker på tvers av alder, bakgrunn og interesser – og gir opplevelser som lever lenge etter siste låt.

Foto:

DIVERSE: Last ned OBOS-appen!

Få medlemsbeviset rett i lomma og hold deg oppdatert på medlemsfordelene og medlemskapet ditt. Du finner den i App Store og Google Play.

Som OBOS-medlem får du inntil 20 prosent rabatt på billetter til: Miniøya 6.–7. juni, Slottsfjell 9.–10. juli, Jugendfest 21.–22. august, Utopia 28.–29. august og Festningen 4.–5. september.

For OBOS handler dette om mer enn rabatter. Vi vil gjøre kulturopplevelser tilgjengelige for flere. Et levende kulturliv gjør byen til et bedre sted å bo.

Sikre deg festivalpass til hyggelig medlemspris og gjør deg klar for festivalsommeren 2026. Se detaljer og kjøp billetter på obos.no eller i OBOS-appen.

PÅ PROGRAMMET

Sesongstart fotball

→ I 2025 var det fotballfeber over hele landet, med flere rekorder på norske tribuner. Nå står en ny sesong for tur med harde taklinger, jubelscener og høydramatikk!

Storhamar

Håndball

Hele landet Etter en dramatisk avslutning vant Storhamar Håndball cupgull i romjula. Nå venter en spennende siste halvdel i ligaen, hvor alt kan skje! Klarer laget fra Hamar å forsvare fjorårets seier? Ta med venner og familie til OBOS Arena for å oppleve spenningen når alt skal avgjøres! Som OBOSmedlem får du 50 prosent på alle hjemmekampene til Storhamar Håndball.

Foto: Fredrik Olastuen

Supermedlemmet

Det finnes antakelig ikke mange som er like flink til å bruke medlemsfordelene i OBOS som Inger Hardmo (70). Men hvor mye sparer hun, egentlig?

TEKST OG FOTO: Fredrik Saltbones

– Jeg er enig i at jeg er en superbruker, og det synes jeg er kult også, sier Inger Hardmo med et stort smil.

Vi treffer henne hjemme i huset på Bestum, vest i Oslo, der hun har bodd sammen med ektemannen de siste 30 årene.

I og utenfor huset finner vi mange spor etter flittig bruk av OBOS-medlemsfordeler.

Dekkene på bilen er skiftet hos Vianor. Veggene er malt med maling fra Flügger. Møbler og interiør er kjøpt på Kid Interiør, Bohus og Maxbo. Og alarmen er fra Sector Alarm.

Alt er handlet med OBOS-fordeler.

– Å betale unødvendig mye liker jeg ikke. Jeg liker å være smart, sier hun.

Oppvokst i dagligvarehandel

Inger Hardmo er opprinnelig fra Sverige, men flyttet til Norge for 38 år siden. I oppveksten drev faren en dagligvarebutikk. Å følge med på priser og tilbud ble derfor en naturlig del av hverdagen.

– Da jeg skulle flytte til Norge, syntes pappa det var helt forferdelig.

– Hvorfor?

– Fordi det var så dyrt her, ler hun.

Hun legger kjapt til:

– Jeg flyttet fra en liten by i Sverige til hovedstaden i Norge. Prisforskjellene var derfor store på den tiden.

Mange medlemsfordeler

Som OBOS-medlem har du rundt 120 medlemsfordeler. I tillegg til forkjøpsretten på bolig får du gode rabatter og tilbud på alt fra

strøm, forsikring, bank, reise, kulturliv, interiør og strømmetjenester.

Et gjennomsnittlig OBOS-medlem benytter seg av én til to fordeler i løpet av ett år. Men Inger er ikke noe gjennomsnittlig medlem.

– Hva tror du hindrer folk i å bruke fordelene?

– Latskap, helt enkelt. Og at man glemmer det. Mange tror kanskje ikke at man sparer så mye. Men i løpet av ett år blir det en god del, sier Hardmo.

– Føles trygt å bruke fordelene

Men det handler ikke bare om å spare penger: – OBOS har gjort en god kvalitetssikring når de har valgt ut samarbeidspartnere. Det er aktører man kan stole på. Så det føles trygt å handle med medlemsfordelene.

Listen over fordeler Inger og ektemannen benytter seg av, er lang.

Hun er blant annet totalkunde i OBOS-banken, har forsikring hos Tryg, kjøper legemidler på nett fra Farmasiet og har mobilabonnement hos Talkmore. Og treningsklærne handler hun hos Anton Sport.

Én gang i året drar ekteparet på golftur til Danmark. Da reiser de alltid med Go Nordic Cruiseline. Selvfølgelig med OBOS-rabatt.

OBOS-banken er favorittfordelen – Det er mange gode fordeler, men jeg er aller mest fornøyd med OBOS-banken. De har veldig god rente på sparekonto for medlemmer, samtidig som man har 24 gebyrfrie uttak. Det er min favorittfordel – det blir mye penger i løpet av ett år.

Inger Hardmos favoritt-fordeler

OBOS-BANKEN: Veldig god rente på sparekonto og 24 uttak gratis, forklarer Inger.

TRYG FORSIKRING: Attraktive forsikringsprodukter og god skadebehandling.

FARMASIET: Hadde ikke tenkt på å kjøpe legemidler på nett før Farmasiet kom inn som en OBOS-fordel. Det er veldig gunstig og enkelt.

ANTON SPORT: Tre ganger i uken er jeg på treningssenteret. Derfor trenger jeg treningsklær. Fint med ekstra god bonus.

MAXBO: Mannen min, Kjetil, er handy, og han handler mye på Maxbo. Han sparer mange hundrelapper i året.

KULTUR: OBOS-rabatten på kulturarrangementer er hovedgrunnen til at jeg ble medlem i utgangspunktet. På kjøpet fikk jeg forkjøpsrett som kan komme til nytte.

Inger Hardmo bor på Bestum i Oslo. Hun bruker OBOSfordelene flittig. Huset er naturligvis beskyttet av Sector Alarm – betalt med OBOS-rabatt.

←

Ingers engasjement har smittet over på ektemannen.

→ Kjetil Storvik har snekkerbod i kjelleren. Der har han mye verktøy, men det hender stadig at han trenger noe nytt. Da bruker han OBOS-fordelen hos Maxbo.

Medlemskontingenten i OBOS på 200 kroner betalte hun for første gang i 2007. Inger har definitivt ikke angret. Ikke ektemannen Kjetil Storvik, heller. Men selv om han har vært OBOS-medlem i 48 år, er han ikke like oppildnet som kona.

– Jeg liker å provosere litt, fordi Inger er så overentusiastisk: Hun er så glad i OBOS-fordelene at hun kjøper billetter til en konsert som er OBOS-sponset, uansett om det er verdens kjedeligste artist, sier Storvik.

– «No-brainer» å være medlem

Han får kontant svar fra kona, som sitter ved siden av ham i sofaen:

– Nei, det gjør jeg visst ikke! Vi har kanskje ulike interesser, bare. Jeg kjøper billetter til det jeg synes vi skal gå på!

Begge bryter ut i latter. Stemningen er god. Og selv om Kjetil ikke er like engasjert som kona, er også han glad i å bruke fordelene.

– Medlemskapet er jo så billig. Hadde det kostet 2000 kroner i året, hadde man vært mer opptatt av å spare det inn igjen, men 200 kroner er jo ingenting. Det sparer vi inn veldig

fort. Å være OBOS-medlem er «no-brainer», mener Kjetil – og stiller et spørsmål ut i lufta: – Vet alle hvor mye de sparer på dette her?

Sparer flere tusen i året

Hans favorittfordel er Maxbo, der han ofte handler materialer, verktøy, maling og diverse utstyr. Men han trekker også fram Vianor som en fordel han er blitt glad i.

–  Bare hos Maxbo og Vianor får jeg rabatter som overstiger medlemskontingenten mange ganger i løpet av ett år, sier Kjetil Storvik.

– Hvor mye sparer dere til sammen i løpet av ett år, tror dere?

– I snitt vil jeg tro at vi sparer cirka 5000 kroner i året takket være OBOS-medlemskapet, ved bruk av rabatter hos Maxbo, Go Nordic Cruiseline, Kid Interiør, Bohus og konserter, forteller Inger.

– Fordelen med OBOS-rabatten er at jeg bare trenger å kjøpe ett produkt for å få en god rabatt. Ikke tre for to, eller to til halv pris. Og jeg trenger heller ikke å vente på kampanjeperioder og risikere at det jeg vil kjøpe blir utsolgt. → obosbladet@obos.no

-LA OSS HJELPE DEG!

-LA OSS HJELPE DEG! FOR VÅREN?

FOR VÅREN?

-LA OSS HJELPE DEG!

-LA OSS HJELPE DEG!

– LA OSS HJELPE DEG!

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

CONTAINER TIL VÅRRYDDING

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

GRØNTTJENESTER

GRØNTTJENESTER

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

GRØNTTJENESTER

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

I over 90 år har vi stått til tjeneste for våre kunder.

Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren.

La oss gjøre jobben!

La oss gjøre jobben!

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

I over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis!

Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis!

23 17 22 00 vk.no

Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til vårrydding, gartnertjenester, graving og asfaltering. Vi hjelper alt fra store bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor.

La oss gjøre jobben!

La oss gjøre jobben!

Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

La oss gjøre jobben!

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis!

Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

Ta kontakt med oss i dag! Befaring er selvfølgelig gratis! Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no

23 17 22 00 vk.no

23 17 22 00 vk.no

VINTERTJENESTER | FEIING OG SPYLING | CONTAINERUTLEIE | GARTNERTJENESTER | GRAVING OG ASFALTERING

VINTERTJENESTER | FEIING OG SPYLING | CONTAINERUTLEIE | GARTNERTJENESTER | GRAVING OG ASFALTERING

VINTERTJENESTER

FORNY KJØKKENET

Vi sprøytemaler innredninger i vårt romslige malerverksted i Jerikoveien 26, ved Alnabru i Oslo. Med grundig forarbeid og fagmessig sprøytemaling, blir gamle og slitte overflater som nye, det seg være kjøkkenfronter, møbler, innredninger, dører, porter, etc.

For prisoverslag på sprøytelakkering, ta kontakt med Malermester Knem & Næsvik: tlf + 47 905 42 145 | mail firmapost@nasvik.no web www.nasvik.no

Transport Avis

Planlegger du hyttetur, skitur eller en helg på fjellet? Som OBOS-medlem får du inntil 30 % rabatt på leiebil i Norge hele året.

Slik får du OBOS-rabatten:

• Oppgi rabattkode ved bestilling: O250801

• Ved utlevering av bil må du vise OBOSbeviset, førerkort og betalingskort

• Bestill på avis.no eller ring 66 77 10 10

Les mer på obos.no/avis

Medlemsfordel:

Inntil 30 % rabatt på leiebil i Norge

Sport

Anton Sport

Dra innom en av Norges råeste sportsbutikker. Hos Anton Sport finner du et stort utvalg av klær og utstyr innenfor de beste merkevarene.

Som OBOS-medlem får du 20 prosent bonus når du handler i Anton Sport sine fysiske butikker og i nettbutikken. Bonusen du samler opp, kan du bruke som betalingsmiddel i butikk og på nett. 100 bonuspoeng tilsvarer 100 kroner.

Les mer på obos.no/antonsport

Medlemsfordel: 20 % bonus på alle ordinære priser

Bolig

Samsung

Hos Samsung finner du kvalitetsprodukter til hjemmet og hverdagen – fra TV-er og smarttelefoner til nettbrett, wearables, skjermer, PC-er og hvitevarer.

• Inntil 30 % rabatt på Samsung-produkter.

• Ekstra gode tilbud i forbindelse med egne kampanjer – følg med for gode kampanjer gjennom året.

Les mer på obos.no/samsung

Medlemsfordel:

Opptil 30 % rabatt og en rekke gode kampanjer gjennom året

Bolig

Maxbo

Hos Maxbo finner du alt du trenger til snøryddingen og vinterstellet.

• Fra 15 % bonusopptjening på alle varer hos Maxbo både i butikk og på nett, på ordinære priser.

• For å få fordelene med bonusopptjening hos Maxbo, må du først bli medlem i MaxBonus for deretter å registrere OBOS-medlemskapet ditt.

Les mer på obos.no/maxbo

Medlemsfordel:

Fra 15 % bonusopptjening

Sport EVO

Hos EVO får du topp moderne treningssentre med alt du trenger for effektiv styrke- og kondisjonstrening. Sentrene er åpne 365 dager i året, og du trener helt uten bindingstid – slik at du kan tilpasse treningen til din hverdag.

Som OBOS-medlem får du rabattert pris på medlemskap og fri innmelding. Du får tilgang til alle EVO-sentrene i Norge, slik at du kan trene der det passer best for deg.

Les mer på obos.no/evo

Medlemsfordel:

Fast lav månedspris til kr 369 i måneden

Bolig

Sector Alarm

Sikre hjemmet ditt mot innbrudd og brann med boligalarm. Som OBOS-medlem kan du spare opptil 5817 kroner det første året med alarmpakke for leilighet.

• 0 kr for installasjon av alarmpakke for leilighet. Verdi 2490 kr.

• Du kan i tillegg velge tre valgfrie produkter som røykvarsler, bevegelsesdetektor, magnetkontakt, fjernkontroll eller smartplugg.

• Forutsetter at du bor i en OBOS-leilighet. Abonnement på vektertjeneste på 429 kr per måned tilkommer (ordinær pris: 629 kr).

Les mer på obos.no/alarm

Medlemsfordel:

Spar opptil 5817 kroner det første året

Fornøyelsesparker

Akvariet i Bergen

Planlegger du tur til Bergen i år, anbefaler vi å ta turen innom Akvariet!

På Akvariet finner du de rareste og flotteste skapninger fra tropisk regnskog, fjæresteinene, de store havdypene og arktiske strøk. Her får du ekte dyr og ekte opplevelser.

• 25 % rabatt på inngangsbillett.

• Rabatten gjelder for inntil to voksne og tre barn på ordinære dagsbilletter.

Les mer på obos.no/akvariet-i-bergen

Medlemsfordel:

25 % rabatt

Kultur

Henie Onstad –opplevelser for alle

Gå ikke glipp av den kritikerroste utstillingen til kunstfotograf

Tom Sandberg, «Verden vibrerer», på Henie Onstad Kunstsenter. Den står til 1. mars.

«Verden vibrerer» er en utstilling som jeg tror vil glede både ung og gammel, lek og lærd. — Mona Pahle Bjerke, NRK

Kombiner gjerne utstillingen med et besøk i kunstlabben for barn eller i kafeen. Velkommen til en minnerik opplevelse.

Medlemsfordel:

20 % rabatt på inntil fem inngangsbilletter. Bruk rabattkode «OBOSxHenieOnstad».

Kultur

Mesteraften: Tetley/McGregor/Lynch

En tredelt feiring av moderne ballett! Glen Tetley kalles brobyggeren mellom klassisk og moderne dans. Hundre år etter hans fødsel hyller Nasjonalballetten ham med verker av tre generasjoner koreografer: Tetley selv, Wayne McGregor og Samantha Lynch.

• Tid: 28. februar–26. mars

• Sted: Den Norske Opera & Ballett

Billetter: obos.no/operaen – billetter i salg nå

Medlemsfordel: 20% rabatt

Foto: Erik Berg

Kultur

Se magiske Matilda på Trøndelag Teater

Nå kan du se Matilda – en magisk og morsom musikal om mot, fantasi og alt som er bra med å være litt annerledes! Møt kloke Matilda, snille Miss Honey, de sprø foreldrene hennes og den fryktinngytende rektor Trunchbull i en historie full av varme, humor og fantastisk musikk.

Spilles på Hovedscenen fra 6. februar 2026

Varighet: Ca. 2 timer 30 minutter, inkludert pause.

Medlemsfordel:

20 % rabatt

Kultur

Til stjernene fell ned

Det er sommar. Det er bryllaup. Familien har samla seg for å feire Sylvia og Marek. Musikken dundrar og glas klirrar, men under latteren og dansen ulmar alt det som aldri har blitt sagt.

Beth Steels kritikarroste «Til stjernene fell ned» er eit varmt, vittig og nådelaust familiedrama om kjærleik, stoltheit og tilhøyrsle.

• Premiere: 8. mai 2026

• Billettar: dns.no

Medlemsfordel: 25 % rabatt

Kultur

Sagaen om Isfolket

Opplev Margit Sandemos kultklassiker i en storslått og underholdende versjon på Nationaltheatrets hovedscene!

Den episke bokserien Sagaen om Isfolket har i tiår blitt slukt, skjult og elsket. Nå er Isfolket vekket til live – på teateret, hvor du nå ikke bare kan lese, men tre inn i Margit Sandemos verden.

Flere forestillinger i salg – spilles fram til 11. juni 2026!

Billetter: nationaltheatret.no

Medlemsfordel:

20 % rabatt

Sport

Bli med på Kollen-festen!

Opplev spenningen når verdenseliten inntar Holmenkollen. Det er knyttet stor spenning til det nye 5-mil formatet som testes i Holmenkollen for første gang.

I tillegg blir det en fullspekket helg når verdenscupen i kombinert skal avgjøres, og det tradisjonelle hopprennet i Kollen er tilbake på søndagen.

Dato: 13.–15. mars

Medlemsfordel:

25 % rabatt

Kultur

Velkommen til Kit Kat Klub!

Musikalen Cabaret hadde premiere på Broadway på 60-tallet og har vist seg å ha ei kraft som gjer den like potent, underhaldande og skremmande no som gjennom heile etterkrigstida.

Vi er i Berlin, tilbake på 30-talet, i ei brytningstid der byen både har ei forlokkande tiltrekkingskraft samstundes som den politiske einsrettinga får fotfeste. Kontrastane er store mellom det frigjorte kunstnarmiljøet og samfunnet ellers. Sara Khorami spelar nattklubbdronninga Sally Bowles.

Premiere: 17. oktober

Medlemsfordel: 20 % rabatt på ordinær pris

Sport

Håndballfest i Trondheim

Opplev håndball i verdensklasse når Kolstad Håndball inviterer nasjonal og internasjonal motstand til Trondheim. Norges beste lag byr på trøkk, fart og spenning.

Fyll hallen med familie og venner, og opplev store idrettsøyeblikk. Som OBOS-medlem får du opptil 50 % rabatt på alle hjemmekamper.

Medlemsfordel: 30–50% rabatt på billetter

Foto: Benjamin Korn

Dine medlemstilbud

Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse finner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.

Flere fordeler

• Skann QR-koden med mobilkameraet ditt, og se alle fordelene dine.

Ferie og reise

Bestill din drømmereise

APOLLO: 350 til 500 kroner i rabatt per reisende ved kjøp av charter-pakkereiser. Les mer på → obos.no/apollo

Hoteller i hele verden

BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil 20 % rabatt på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern

Båtreiser Oslo-København

GO NORDIC CRUISELINE: Spar opptil 15 % på båtreiser mellom Oslo og København med Go Nordic Cruiseline. Les mer på → obos.no/gonocl

Grand Curiosa

GRAND CURIOSA: Inntil 20 % rabatt på overnatting. Les mer på → obos.no/grandcuriosa

Strawberry

STRAWBERRY: 15 % rabatt på hotellrom for OBOS-medlemmer alle dager. Les mer på → obos.no/strawberry

Feriehus i Europa

NOVASOL: 6–10 % rabatt på leie av hytter i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol

En verdig avskjed

FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i rabatt på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i rabatt på nytt navn på gravstein og 10 % rabatt på kister og urner. Les mer på → obos.no/fonus

Høyskolen Kristiania

HØYSKOLEN KRISTIANIA: 20% rabatt på emner og studier på nett, erfaringsbasert master, MBA og Master of Science in Financial Management. Les mer på → obos.no/hk

Trenger

du advokat?

LEGALIS: Rabatterte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis

Banken for OBOS-medlemmer

OBOS-BANKEN: Få ett av markedets beste betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obos.no/bank

Forsikring

TRYG: Markedets kanskje aller beste forsikringer med inntil 23 % rabatt. Tlf. 91 50 40 40. Les mer på → tryg.no/obos.

Apotek

Apotekvarer helt hjem

FARMASIET: 20 % rabatt på ordinære varer på farmasiet.no. Les mer og se vilkår på → obos.no/farmasiet

Bolig

Landets

største møbelkjede

BOHUS: 15 % rabatt på alle varer til ordinær pris hos Bohus. Les mer på → obos.no/bohus

Elon

ELON: 12 % rabatt på produkter innen hvitevarer, småelektronikk, personlig pleie, belysning og lyd. Les mer på → obos.no/elon

Farger til hjemmet ditt

FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, trebeskyttelse, tapet og utstyr i butikk og på nett. Les mer på → obos.no/flugger

Hadeland Glassverk

HADELAND GLASSVERK: Inntil 30% rabatt på aktiviteter og varer. Les mer på → obos.no/hadeland

HTH

HTH: Få 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe. Les mer på → obos.no/hth

Tekstil og interiør til hjemmet

KID INTERIØR: 30 % rabatt på alle varer til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid

Bonus på byggevarer

MAXBO: 15 % bonus på alle ordinære varer i alle Maxbobutikker. Les mer på → obos.no/maxbo

OBOS Bostart

BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart

OBOS Deleie

DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie

Selg boligen din trygt og enkelt

OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5000 kroner avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no

OBOS Forkjøpsrett

FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsrett gir deg som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsrett

OsloBolig

OSLOBOLIG : Som medlem kan du benytte deg av forkjøpsrett på flere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig

Samsung

SAMSUNG: Inntil 30 % rabatt på Samsung­produkter. Les mer på → obos.no/samsung

Kjenn deg ekstra trygg

SECTOR ALARM: Spar opptil 5670 kr første året ved nytegning av brann­ og innbruddsalarm. Les mer på → obos.no/alarm

Smart strømstyring

TIBBER: Nye kunder får 600 kroner i bonus i nettbutikken Tibber Store. Les mer på → obos.no/tibber

Trenger du rørlegger?

VVS NORGE: 15 % rabatt på rørleggertjenester både på timesatser og nødvendige rørdeler hos Bademiljø, Comfort og øvrige konsepter i VVS Norge. Les mer på → obos.no/vvsnorge

Sport

Anton Sport

ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på nett og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport

Vinter til fjells

HAFJELL, KVITFJELL & OPPDAL: 5–10% rabatt på fullpris ved kjøp av heiskort online. Les mer på → obos.no/hafjellkvitfjell

Solceller på taket

OTOVO: 5000 kroner i rabatt ved kjøp av solcelleanlegg. Spar penger og hjelp miljøet. Les mer på → obos.no/otovo

SK Brann Kvinner

SK BRANN: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/skbrann

Trening

EVO: Fast lav månedspris til 369,- i måneden. Les mer på → obos.no/evo

Fana Håndball Elite

FANA HÅNDBALL ELITE: 50 % rabatt på billetter til håndballkamper. Les mer på → obos.no/fanahandball

Fredrikstad Fotballklubb

FREDRIKSTAD FK: 100 kroner for voksne og 35 kroner for barn på FFK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/ffk

HamKam

HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam

KFUM

KFUM: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på billetter til KFUM sine hjemmekamper på Ekeberg. Les mer på → obos.no/kfum

Kolbotn Fotball Kvinner

KOLBOTN FOTBALL KVINNER: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane → obos.no/kolbotnfotball

Svømming på Lambertseter

LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgene. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv

LSK Kvinner

LSK KVINNER: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lskkvinner

Lyn Damer

LYN DAMER: 25 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lyndamer

Lørenskog Ishockey

LØRENSKOG ISHOCKEY: 25 % rabatt på billetter til hjemmekamper. Les mer på → obos.no/lik

Alle kamper i OBOS-ligaen

OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på alle kamper. Les mer på → obos.no/fotball

Romerike Ravens

ROMERIKE RAVENS: 2 for 1 på billetter til Romerike Ravens’ håndballkamper. Les mer på → obos.no/romerikeravens

Røa Fotball Elite

RØA FOTBALL ELITE: 25 % rabatt på inntil seks billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/roafotball

Skeid Fotball

SKEID FOTBALL: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på A-lagets hjemmekamper. Les mer på → obos.no/skeid

Vinteropplevelser hele året

SNØ: 20 % rabatt på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno

Stabæk Fotball

STABÆK: 25 % rabatt på billetter til Stabæk Fotballs hjemmekamper i OBOS-ligaen. Les mer på → obos.no/stabaek

Stabæk Fotball Kvinner

STABÆK FOTBALL KVINNER: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/stabaekfotball

Storhamar Ishockey

STORHAMAR ISHOCKEY: 50 % rabatt på hjemmekamper, inkludert sluttspillet. Les mer på → obos.no/storhamar

Storhamar Håndball

STORHAMAR HÅNDBALL: 50 % rabatt på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/sh

Viking

VIKING : 188–293 kroner for voksne og 75–112 kroner for barn på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/viking

Vålerenga Damer

VÅLERENGA DAMER: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/vifdamer

Vålerenga Fotball Elite

VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga

Vålerenga Ishockey

VÅLERENGA ISHOCKEY: 50 % rabatt på hjemmekamper, inkludert sluttspillet. Les mer på → obos.no/vifishockey

Kultur

Teater for alle

DEN NATIONALE SCENE: 25 % rabatt på inntil to billetter per oppsetting. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns

Opplev magien i operahuset

DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % rabatt på forestillinger, omvisning og i operabutikken. Les mer på → obos.no/operaen

Scenekunst midt i Oslo

DET NORSKE TEATRET: 20 % rabatt på ordinære forestillinger. Tlf. 22 42 43 44. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret

Besøk Eidsvollsbygningen

EIDSVOLL 1814: Barn under 18 år har gratis inngang. Les mer på → obos.no/eidsvoll1814

Besøk Kistefos

KISTEFOS: 25 % rabatt på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos

Litteraturhuset Fredrikstad

LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD: 20 % rabatt til utvalgte arrangementer der Litteraturhuset Fredrikstad er arrangør. → obos.no/litteraturhusetfredrikstad

Norges hovedscene

NATIONALTHEATRET: 20 % rabatt ved kjøp av to billetter. Tlf. 22 00 14 00. Les mer på → obos.no/nationaltheatret

Museet om Nobels fredspris

NOBELS FREDSSENTER: 25 % rabatt på inngangsbilletten. Tlf. 483 01 000. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter

Norsk kulturhistorie

NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % rabatt på inngangsbillett og 10 % rabatt i museumsbutikken. Tlf. 22 12 37 00. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum

Nøtterøy kulturhus

NØTTERØY KULTURHUS: 20 % rabatt på konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/notteroy

Film er best på kino!

ODEON KINO: 15 % rabatt på kinoforestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon

Oslos historie

Latter

LATTER: 20–30 % rabatt på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/latter

OSLO MUSEUM: 20 % rabatt på Bymuseet, 25 % rabatt på oslobilder.no, 15 % rabatt på leie av lokaler og 10 % rabatt i museumsbutikken. Les mer på → oslomuseum.no

Hele byens teater

OSLO NYE TEATER: 20 % rabatt på ordinære forestillinger. Tlf. 22 34 86 80. Les mer på → obos.no/oslonye

Roseslottet

ROSESLOTTET: 20 % rabatt på inntil fem inngangsbilletter per medlem. Les mer på → obos.no/roseslottet

Moderne og klassisk

ROGALAND TEATER: 25 % rabatt på alle forestillinger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51 91 90 90. Les mer på → obos.no/rogalandteater

Spesialmuseum for ski

SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % rabatt på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem

Dinnershow

WALLMANS OSLO: 20 % rabatt på inntil seks billetter hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans

Magiske teaterøyeblikk

TRØNDELAG TEATER: 20 % rabatt på inntil to billetter per forestilling per medlem. Les mer på → obos.no/trondelag

Kulturell

opplevelse

HENIE ONSTAD KUNSTSENTER: 20 % rabatt på inngangsbilletter. Les mer på → obos.no/henieonstad

Transport

Leiebil i Norge

AVIS: Inntil 30 % rabatt på leiebil i Norge hos Avis. Les mer på → obos.no/avis

Lading og drivstoff

CIRCLE K: 38 øre rabatt per liter drivstoff og 45 øre/kWt i rabatt på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek

Trygt frem i Oslo

OSLO TAXI: 10 % rabatt på kjøring med Oslo Taxi via bestilling i Taxifix-appen. Les mer på → obos.no/oslotaxi

Dekk, felger og bilservice

VIANOR: 20 % rabatt på dekkhotell + rabatter på dekk, felg, batteri m.m. Les mer på → obos.no/vianor

Abonnement

Tilbud på strømmetjeneste

STRIM: Hos Strim får du 30 dager kostnadsfri Strim og 10 % rabatt. Les mer på → obos.no/strim

Mobilabonnement

TALKMORE: 10 % rabatt på Familieabonnement med datadeling, 20 % rabatt på alle enkeltabonnement med månedsavgift. Les mer på → talkmore.no/obos

Fornøyelsesparker

Høyt & Lavt

HØYT & LAVT: 20 % rabatt på dagskort for klatring. Les mer på → obos.no/hoytoglavt

Norges største akvarium

AKVARIET I BERGEN: 25 % rabatt på billetter. Inntil to voksne og tre barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet

Bjørneparken

BJØRNEPARKEN: 20–30 % rabatt på inngangsbilletter til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken

Hunderfossen

HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOSmedlemmer på inntil fem billetter per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen

Magi og spenning for alle

KONGEPARKEN: Spesialpris for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/kongeparken

Legoland

LEGOLAND: Besøk barnas danske ferieparadis med to for én på inngangsbillett hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland

Norges største fornøyelsespark

TUSENFRYD: 25–30 % rabatt på inngangsbilletter til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd

Opplev Carls

På Carls, Oslos storstue for liv og arrangementer, skjer det alltid noe. Enten du vil teste det populære pubkoret, se fotball eller nyte en god pizza. Som OBOS-medlem får du rabatt på pizza, kaffe, shuffleboard og billetter til pubkoret. Les mer på → obos.no/carls

Bandyen som ble rosa

De valgte navnet og fargene selv og har til og med fått sin helt egen sang. Pink Panthers er en liten suksesshistorie som viser at bandy også er jentenes idrett.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

Små skøyter flyr ivrig over isen idet jentene i rosa og grønt piler ut på banen. Det er fortsatt et par minutter til treningen starter, men de fleste er allerede godt i gang med å rase fra seg i et imponerende tempo.

Kveldsmørket og kulden har for lengst senket seg over anlegget på Hundsund på Snarøya, hvor en av fotballbanene må seg kledd i hvitt i vinterhalvåret. I den blanke overflaten får en kraftig mannestemme gjenklang idet han roper jentene bort til seg:

– Kom igjen, jenter. Samling rundt meg, så setter vi i gang!

Trener Martin Mortensen får de fort over i skøyting mer ordna former. Jentene i Pink Panthers er ikke vonde å be. Det er tydelig at bandygleden er til stede i den rosa klubben.

En voldsom vekst

For de unge jentene, som er er ti og elleve år gamle, står skøyteteknikk i fokus. Å gå baklengs, akselerasjon til toppfart, svinger og bråstans er noe av det som står på menyen.

Selv danser Martin rundt mens han instruerer, åpenbart en dreven herremann på isen.

OBOS støtter Pink Panthers

• OBOS er hovedsponsor av Snarøya Sportsklubb og Pink Panthers.

• Pink Panthers får blant annet midler til å gjennomføre jentecup i innebandy i januar.

• I cupen samles flere lag i regionen og beskrives som høydepunktet for Pink Panthers.

– Jeg har spilt bandy selv i mange år og digger sporten. Jeg elsker det her, forteller han. Og det er han ikke alene om. På Snarøya har bandyen lenge hatt en sentral posisjon i miljøet. Det som kanskje er mer nytt, er at også jenter strømmer til for å ta fatt på den litt røffe og fartsfylte idretten.

→ Bandy er en populær idrett blant jentene på Snarøya, som trener opptil tre ganger i uken.

OBOS GIR TILBAKE

– Det å opprette Pink Panthers har vært en liten suksesshistorie for Snarøya Sportsklubb. Det var to ildsjeler som dro i gang det hele, og da var det omtrent ingen jentespillere i klubben. Nå har vi over 120 aktive jentespillere, så det har vært en voldsom utvikling, sier han.

«Du burde begynne på bandy»

De rosa panterne støtter opp om treneren sin. Det er kjekt å være så mange som står på skøyter sammen. På laget, som består av 2014og 2015-kullet, er de drøyt 30 spillere. Men mer enn spillere, er de først og fremst venninner.

– Det gøyeste med bandy er samholdet vi har her, for det er veldig hyggelig, forteller elleve år gamle Amelia.

Både hun og lagvenninnen Emma startet med bandy delvis fordi så mange andre jenter begynte å ta skøytene fatt.

– Jeg begynte på bandy fordi jeg alltid har likt å stå på skøyter, men også fordi veldig mange av vennene mine gikk på bandy. Så sa de: «Du burde begynne på bandy», og jeg bare: «Okey». Så da begynte jeg på bandy, jeg også, og det trives jeg med, forklarer Emma. →

←

Jentene har det gøy sammen, også når det er tid for kamp. – Vi spiller ofte en kamp i uken, og det gøyeste da er jo å vinne, sier Filippa.

Hva er egentlig bandy?

På tampen av treningen går jentene over til en skuddøvelse hvor skøytene omsider får hvile og køllen inntar hovedrollen. Også den må de lære seg å håndtere, for å klare å finne nettmaskene med ballen.

Og ja, det er ball og ikke pøkk det er snakk om. Selv om bandy ved første øyekast kan virke ganske likt som den mer etablerte storebroren ishockey, er det noe helt annet.

De ti år gamle lagvenninnene Julia, som er datteren til trener Martin, og Filippa, forklarer i korte trekk hva forskjellene er.

– I bandy er banen mye større, og vi skøyter litt annerledes med bredere svinger. Vi bruker også andre køller enn i ishockey, og ball i stedet for pøkk, sier Julia.

Filippa nikker og supplerer:

– Nå er vi syv spillere på banen, men når vi blir eldre begynner vi først med nierspill, og så med elleveverspill. Nesten sånn som i fotball!

På mange måter er likhetene med fotballen mye større enn med ishockeyen, fottøyet

til tross. Reglene i bandy og fotball er nærmest identiske, med blant annet offside, frispark, frislag og straffe ved forseelser.

Jentene bestemmer

Før jentene pakker sammen for dagen, setter Martin dem i gang med en avsluttende hastighetsløype rundt noen kjegler. Det koker godt i kulden, også på sidelinjen hvor et par mødre ser på. De tramper i takt til en festlig «tune» på mobilen, som faktisk er Pink Panthers helt egen kjenningsmelodi.

– Hele gimmicken rundt Pink Panther-greiene har fått god appell. Jeg tror både jentene og apparatet rundt digger det, sier Martin.

At de gjør det er kanskje ikke så rart, når det er de 120 aktive jentene som selv har fått bestemme navnet til satsingen.

– Det var de som kåret fram Pink Panthers-navnet, for vi måtte jo finne et morsomt navn til dette. Det var da vi fikk de kule, rosa kontrastene mot det grønne, som er fargen til Snarøya Sportsklubb. → obosbladet@obos.no

På lag med kvinnene i kampen for like muligheter!

OBOS Block Watne har i 12 år sponset kombinertlandslaget, og heiet fram kvinnene. Dette vil vi fortsette med fram til 2030, for at kvinner skal få like muligheter i idretten.

Foto: Flawia Krawczyk

Arven din kan påvirke andres liv

Ved å gi en testamentarisk gave kan du utgjøre en stor forskjell for de som trenger det mest.

Hvorfor gi en testamentarisk gave

– Det gir en mulighet til å reflektere litt. Over hva du faktisk har av verdier etter et langt liv, og hva du ønsker skal skje med dem. For mange betyr det å se hvor godt livet har vært, og hvor mye du faktisk kan gi videre til andre, forteller advokat Marianne Blystad.

Blystad er tilknyttet SOS-barnebyer og bistår mange i prosessen med å skrive testamenthvor også ideelle formål tilgodeses. Hun sier:

«Blant dem som tar kontakt er det flere som sier de opplever det som meningsfullt å selv få bestemme hva arven etter dem skal gå til.»

Å testamentere til noen du aldri har møtt

En testamentarisk gave vil bidra til at du etterlater deg noe som vil gi en totalt fremmed et bedre liv. Det er et valg Blystad synes det står stor respekt av.

Du har mulighet til å hjelpe dem som kommer til verden med uheldige kort på hånden. Jeg har selv sett at den støtten nytter og bidrar til utvikling, sier hun.

«Det SOS-barnebyer gjør gir ringvirkninger langt utover hver enkelt barndom. Barn som får en trygg oppvekst, blir voksne som kan gi sine egne barn omsorg og nærhet.»

Altså hjelper ikke en testamentarisk gave bare ett barn her og nå, men også kommende generasjoner av barn.

Ønsker du å vite mer om arv og testament?

Besøk SOS-barnebyer.no/ testament eller kontakt oss for en uforpliktende prat.

Epost: arv@sos-barnebyer.no

Telefon: 23 35 39 00

Foto: Siri Ø. Eriksen

Send inn og vinn Flax-lodd!

Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 10. mars til obosbladet@obos.no

KRYSSORD

Kryssord

Fyll inn tall i de åpne rutene slik at hver linje, hver kolonne og hvert felt bestående av 2 × 3 ruter inneholder alle tallene fra 1 til 6. De fargede rutene danner en tallkombinasjon som du sender inn.

Sudoku 56 1 5 2 5 4 1 6 2 15 215634 634152 123465 456213 562341 341526

VIRALT INNHOLD TALL KJØKKENUTSTYR SYNTHESIZER

HUSVILL EIMEN SUPPLERER

LYSRØRGASS NIGERIA SKALK OVERGANG TYPE BIL STIKKE MYNTER

FORSEGLING BUNTEN

Løsninger 04/2025

→ Kryssord

→ Sudoku 243 16 52 361 4532 61 6214 35

1 4 2 6 5 3 3651 42

2 3 6 5 1 4 5143 26

KNOKKELTRÅDER

MATERIALE VARMT ROM KRAFT MALM PADLETEAM

ER JULEN BYGGET PUSSER GAMMEL MYNT

ENERGISPARING BØYNING

GRØNNSAKEN SPØK ESTE

OMRÅDE I EUROPA PAPEGØYE

HUNDREÅR FURU JØKEL VISES

STYRTREGNE FRYST SAL KURER DATATAST

BOBKJØRERE KUENE NAGET HÅN

STEMMEN SPRÅK UFF

"DRILLO" OLSEN

SKRIK HÅRSVEIS TEKST RØYSER

OPPLAGT (SLANG)

LANDBRUKSHØGSKOLE TV-KANAL SEG STIEN BOKSEUTTRYKK

MØBEL KV. NAVN

OPPSLAGSVERK UPRESIS

LAND I ASIA VRANG RYGG EKTE VIRKELIG (SLANG) ANSES

LØVTRÆRNE BARNEPIKE FIR ?

KRYSSORDVINNERE № 4: Ellen Grøthe, Sandvika; Terje Johnsen, Oslo; Oddvar Nielsen, Trollåsen

BIBELSK NAVN SKOLE

TEKNISK UKEBLAD ARVEENHETENE

SUDOKUVINNERE № 4: Marie Louise R. Moen, Oslo; Marit Heien Hukkelås, Oslo; Andreas Blikeng, Olsvik

Eilert Fredlund Bjander Innholdsprodusent og historieforteller

Siste ordet

Fargets kval

Har du noen gang stått med en fargevifte i hånden, forberedt på å måtte ta et valg? Da har du kjent på ekte maktesløshet.

ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands

Arbeidet jeg så mest fram til da jeg nylig pusset opp leiligheten min, eller i hvert fall så på uten å miste all viljestyrke, var å male veggene. Endelig en ganske enkel oppgave for ganske store resultater, tenkte jeg. Jeg tok feil.

Om et par internettsøk over alle mulighetene tok vinden ut av seilene mine, så knakk Maxbos fargevifte masten og styrte skipet på grunn. Utallige fargenyanser brettet seg ut foran øynene mine i det som viste seg å være et umulig farvann å navigere.

«Nei, hvilken av de 74 identiske sjatteringene av blå skal jeg gå for, da?». Litt blindere for hvert minutt som gikk, og det ble noen minutter, måtte jeg til slutt forsøke meg på et valg. Resultatet var en liten helgardering: tre fargeprøver til soverommet. Blåfargen jeg

trodde var mest riktig, og som jeg malte hele rommet med, viste seg å være «feil» den også uten kontrasten fra de to andre jeg testet. Å velge farge til stuen var like kjekt. I jakten på en dus og rolig grønnfarge ble jeg gjenforent med min kjære fargevifte. Igjen ble jeg stående og stirre øynene møre og gode på de evige fargenyansene i håp om en åpenbaring. Igjen landet jeg på å teste tre farger, bare at nå så jeg umiddelbart at ingen av dem var riktige etter noen strøk på veggen, og lot det ligge. Rimelig mett på hele opplegget kjøpte jeg deretter en grønnfarge litt på magefølelsen, og den viste seg å være en innertier! Moralen her er at i fargenes grenseløse univers, er det enkle ofte det beste. Jo færre valg, desto bedre. God læring før runde to på soverommet.

PDF på nett

Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no

Sosialt facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos

Mitt blad

Er dere flere enn ett OBOSmedlem i familien, slik at dere mottar flere blader enn dere trenger? Har du flyttet? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.

Tips oss!

Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive? Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no

Annonsesalg

HS Media

Terje Korsmo

Tlf: 936 03 715

E-post: tk@hsmedia.no

Spørsmål og svar

Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsrett? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90

App

Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet ditt.

Trykk

Svanemerket er det offisielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekraftig skogbruk uavhengig av land.

OBOS-bladet blir trykket med mål om å minimere bladets karbonavtrykk.

Neste nummer: 7. april

Hos oss får alle medlemmer samme gode sparerente.

Gi sparepengene et trygt sted å vokse, med gode vilkår fra første krone.

Hos oss får du trygg og forutsigbar avkastning på sparepengene dine.

Les mer og start sparing nå.

Markedets smarteste bereder

Energieffektiv

Markedets laveste varmetap med 30% mer isolasjon.

Smartest

Bruker KI til å lære seg forbruket ditt. Varmer vannet når strømprisen er lav.

Produsert i Norge Kvalitet i hver minste detalj og 10 års garanti på trykktanken.