Nytt i Uka 07.12.22

Mørenett med strømhjelp til Ukraina

Mørenett ønsker å hjelpe Ukraina med materiell og utstyr for reparasjon, gjenoppbygging av strøm nettet, og med utstyr for nødstrømsforsyning.

Behovet er stort og utviklingen i den senere tid viser dette tydelig. Det er nå anslått at halvparten av ukrainsk ener giinfrastruktur er øydelagt av russiske missil og droner, heter det i ei pressemelding.

Samarbeid

I Norge samarbeider NVE, bransjeorganisasjonen REN og nettselskapa om å samle inn og transportere aktuelt utstyr. Mørenett deltar i dette samar beidet, og i første omgang blir det sendt nødstrømsaggregat.

– Transporten starter 2. desember og vi håpar at ut styret kommer raskt på plass og blir til nytte. I denne om gang donerer Mørenett et nødstraumsaggregat på 140 kW.

Dette vil kunne forsyne rundt 30 husstander eller f. eks. deler av et sykehus med strøm, sier Arve Hovdenakk, divisjonssjef montasje i Mørenett.

Mørenett vil også vurdere nye sendinger av reparasjons materiell og utstyr fremover i tid.

– Mørenett sitt bidrag løser ikke Ukraina sine utfordrin ger med kraftforsyning, men ei norsk samarbeidsløsning kan være til stor nytte inn i en vinter som ser ut til å bli særs krevende, sier Hovdenakk.

Kåre Stig Nøstdal ksn@nyttiuka.no

Ny bok fra Harald Grytten

Bok nummer fire i serien «sett fra krakken min», kom fersk fra trykkeriet for ei drøy uke siden.

Den fjerde boka i denne bok serien spenner, på lik linje med de tre foregående, over et bredt spekter av tema.

– Jeg er egentlig ganske så fornøyd med resultatet, fortel ler Harald, og er samtidig klar på at det allerede er besluttet å lage en bok nummer fem.

– Det er jeg helt sikker på, men kanskje kommer det også en bok seks og syv, avslører han.

Bokserien er en samling av artikler som tidligere har vært på trykk i Nytt i Uka, men er fylt på med både litt ekstra bilder og tekst. Boka er til salgs på utvalgte bokhandlere i Ålesund.

Kåre Stig Nøstdal ksn@nyttiuka.no

Nå får 3. klassinger svømme gratis

Nå kan alle barn på 3. trinnet i Ålesund kom mune bade eller svømme gratis, så mye de vil, til og med 15. august 2023, går det frem av ei pressemel ding.

Siden barn i 3. klasse er un der 10 år, må de ha med seg en voksen over 18 år som har ansvar for barna. De som er med betaler vanlig pris og en voksen kan ha med inntil 3 barn. Moa svømmehall har navnelister over alle elever på 3. trinn i kommunen. Slik har de oversikt over hvem som kan benytte seg av tilbudet.

Skal øke svømmeevnen De fleste barneskolene i kom munen starter med svømme undervisning i 3. klasse. Det er kommunalområdet oppvekst og svømmehallen på Moa som har samarbeidet om å få til dette.

– Vi ønsker å prøve ut denne ordninga for at barna skal bli trygge i vann og lære å svøm

me, og for å gi foresatte bedre anledning til selv å lære barna å svømme. Dersom elevene og de foresatte bruker ord ningen, vil dette være et viktig tillegg til undervisninga til sko lene, forteller fagleder for Moa svømmehall, Endre Helgå. Ved sesongslutt vil kommu

nen evaluere om dette er ei ordning som skal videreføres.

– Vi håper tilbudet blir godt mottatt og mye brukt, sier Anders Lindbeck, rådgivar oppvekst.

Kåre Stig Nøstdal

ksn@nyttiuka.no

Harald Grytten med bokserien «sett fra krakken min» Foto: Anne Solveig B. Trandal

Arve Hovdenakk, divisjonssjef montasje i Mørenett. Foto: Mørenett

Anders Lindbeck og Endre Helgå Foto: Ålesuund kommune

Slik vil vi ikke ha det!

Med et bakteppe av krig og uro i Europa, går AS Norge så det griner. Vi tjener så mye penger at enkelte der ute tar til orde for at vi burde dele med land som trenger det mer. Noen bruker til og med betegnelsen krigsprofitør på landet vårt, noe som selvsagt bare er tull.

Men mens den norske staten vasser i penger, blir det stadig flere nordmenn som ikke har nok til helt vanlig livsopp hold. I følge SSB falt omtrent ti prosent av den norske befolkningen innenfor deres definisjon av fattige. Og det var i oktober. Det er ingen grunn til å tro at andelen av fattige – i alle fall av dem som føler seg slik – er synkende nå inn mot jul. Kanskje den tiden av året hvor forskjellene mellom folk blir enda mer tydelige.

En ny type fattige

Fattigdommen i Norge er ifølge matsen

tralen.no ikke livstruende, men mange står ofte i en risiko for både feilernæring og psykiske plager. De synlige fattige er ofte rusavhengige, hjemløse eller tig gere, men de usynlige fattige kan være din nabo, klassekamerat, venn eller kol lega, sier de.

Økte forskjeller

Stadig flere står frem og forteller sine historier, og særlig vanskelig er det for dem som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Gapet mellom de sosiale ytelsene og prisveksten i Norge den siste tiden gjør nok adventstiden ganske så mørk for mange. Og ingen av dem dette går ut over, har anledning til å leie PR-byråer for å tale sin sak, men er prisgitt oss i media for å få satt lys på temaet. Noe som heldigvis blir gjort, og som også er en viktig del av vårt sam funnsoppdrag.

Treffer åpenbart ikke

Og mens fattigdommen brer om seg i et omfang vi må langt tilbake i tid for å ha sett maken til, og det serveres historier

som får selv garvede journaliser som Fredrik Solvang til å ta til tårene på direktesendt TV, hva gjør norske myn digheter? Tja! Nå er det aller viktigste å få strammet så mye til at man får bukt med en galopperende prisstigning og eventuelle store rentehopp.

boligmarkedet: Nå skal det kuttes i skat tefradraget for BSU-sparing, fra 20 til 10 prosent. På dette sparer AS Norge ca. 600 millioner. Penger de tar fra unge som forsøker å legge seg opp nok til i fremtiden å kjøpe seg egen bolig. For ei skam!

Får som fortjent

Rammer skeivt

Og selvsagt er det viktig, det skjønner de fleste av oss. Men det er også vanske lig, og akkurat nå rammer det fryktelig skeivt. At det siste utspillet som kom nå i helga kan komme fra en sosialde mokratisk regjering, er rett og slett helt uforståelig. Nå vil de nemlig gjøre det enda litt vanskeligere for unge uten be midlede foreldre, å komme seg inn på

Nå har Arbeiderpartiet flere målinger som viser ned mot 15 prosent oppslut ning. Og selv om partisekretær Kjersti Stenseng innrømmet til Dagbladet sist uke at hun sover dårligere om natta, nekter hun å erkjenne at partiet er i kri se. Men det er de! Og det som er verre: de er også er i ferd med å dra med seg en stor del av den norske befolkningen inn i en dyp krise. Men som de sa for en del år siden, og som kanskje er i ferd med å få en litt ny mening: «Alle skal med!»

– Eller var det: «Alle skal ned»?

OPPLAG/DEKNING

Nytt i Uka kommer ut hver onsdag i et opplag på ca. 34.000. Postkassedistribusjon i Ålesund, Sula, Giske, Stordal og Liabygda. Butikkdistribusjon i Hareid, Sykkylven, Vestnes og Stranda.

Nytt i Uka arbeider under Vær varsom-plakaten sine regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også melde inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for vurdering –www.pfu.no - Adresse: Rådhusgata 17, 0158 Oslo

Kåre Stig Nøstdal ksn@nyttiuka.no Redaktør

Sist fredag var det svært mange som benyttet seg av muligheten til å skaffe seg gratis klær i regi av Suppebilen, i Korsatunnelen. Foto: Kristian Moe

De usynlige fattige kan være din nabo, klassekamerat, venn eller kollega ...

Arne Sundnes, Ålesund sjukehus/Brattvåg, født 8.6. 1929, døde 25.11. 2022

Olaug Ragnhild Svinø, Ålesund, født 2.8. 1934, døde 24.11. 2022

Ingeborg Hjorthol, Buas Sykkylven, født 14.11. 1934, døde 27.11. 2022

Jo Aron Kvinge Rogne, Barentshavet, nord for Bjørn øya, født 16.5. 1996, døde 15.11. 2022

Kari Langseth, Ørstaheimen, født 23.6. 1937, døde 24.11. 2022

Permann Midtbust, Ålesund sjukehus, født 18.8. 1934, døde 24.11. 2022

Ingeborg Kjerstad, Langevåg, født 6.8. 1927, døde 25.11. 2022

Åse Brathaug, Ålesund sjukehus, født 24.1. 1947, døde 25.11. 2022

Øyun Hoff, Ålesund sjukehus/ Ellingsøy, født 26.12. 1926, døde 23.11. 2022

Odd Magne Vadset, født 5.4. 1958, døde 17.11. 2022

Hans Norvald Ulstein, Ulsteinvik/Skeide, født 1.7. 1939, døde 25.11. 2022

Aslaug Ræstad Godø, Spjelkavik, født 26.6. 1945, døde 26.11. 2022

Marit Aksnessæther, Ålesund, født 6.11. 1941, døde 25.11. 2022 Gerd Aas, Vestnes, født 14.1. 1931, døde 28.11. 2022

Eli Karin Bjørkavåg, Aspehau gen, født 25.7. 1948, døde 28.11. 2022

Norleif Huldal, Herøy omsorgs senter/Fosnavåg, født 5.5. 1932, døde 27.11. 2022

Arne Bednorz, født 2.8. 1969, døde 26.11. 2022

Tor Alv Brenne, Volda/ Folkestad, født 18.2. 1935, døde 28.11. 2022

Ingeborg Hansine (Lillemor) Kehr, Haugesund, født 29.10. 1953, døde 28.11. 2022

Ole Karl Vollset, Hellesylt, født 10.5. 1937, døde 29.11. 2022

Terje Nedregaard, Sandnes, født 16.5. 1942, døde 20.11. 2022

Aage Sletne, Skedsmo, født 1.4. 1942, døde 26.11. 2022

Edvin Johan Paulsen, Buas Sykkylven, født 3.12. 1930, døde 30.11. 2022

Sonja Helene Pettersen Valde, Skodje, født 24.3. 1956, døde 30.11. 2022

Tordis Skjerven, Stryn omsorgssenter, døde 30.11. 2022

Rolf Harald Albertsen, Ålesund sjukehus/Jensvika, født 20.11. 1939, døde 1.12. 2022

Hildur Vollset, Volda sjukehus/ Hellesylt, døde 2.12. 2022

Sigrun Margit Bakkevoll, Buas Sykkylven, født 11.6. 1931, døde 2.12. 2022

Anne Marie Sørgård, Haram omsorgssenter/Hildre, født 15.12. 1944, døde 1.12. 2022

Hun blir ny viserektor

NTNUs styre vedtok torsdag å tilby Anne-Lise Sagen Major (49) stillingen som viserektor ved NTNU Ålesund. Hun avlø ser Annik Magerholm Fet, går det frem av en pressemelding Sagen Major kommer fra en stilling som avdelingsleder innovasjonsstøtte i Ålesund kommune. Hun har også hatt stilling som framtidsnavigatør i kommunen, en koordinator jobb for forskning og innova sjon.

49- åringen har sin ut danning innen farmasi fra Universitetet i Oslo, og fra Eid genössische Technische Hoch schule i Zürich i Sveits, der hun tok doktorgrad. Oppholdet i Sveits varte i ti år, der hun job bet i farmasøytiske foretak.

Etter å ha flyttet tilbake til hjembyen Ålesund har hun også jobbet 10 år i Helse MidtNorge, både som forskningssjef i Sykehusapotekene og som prosjektleder for Helseplattfor men i Helse Møre og Romsdal. I tre år var hun i tillegg postdoc ved NTNU. Sagen Major er gift og har tre barn. – Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben og å være med på å utvikle NTNU i Ålesund videre. Det har skjedd veldig mye bra etter fusjonen for seks år siden, og det skal bli spennende å ta del i framtidas forskning og utvikling i Ålesund. Dette er en fin og god studieby, som har plass til enda flere studenter, sier Sagen Major.

Guro Hammer Røn og Syver Skeide fikk Sparebanken Møres spillerstipend. Foto: Sunnmøre Fotballkrets

Prisdryss på Fotballgallaen

Under årets Fotballgalla på lørdag delte Sunnmøre Fot ballkrets ut nærmere 200 000 kroner til klubber og enkeltper soner.

Der ble det klart at AaFK Fortuna-spiller Guro Hammer Røn og Hødd-spiller Syver Skei de stakk av med Sparebanken Møres spillerstipend på 10 000 kroner.

Det ble også delt ut Spare banken Møres dommestipend på 10 000 kroner, som gikk til dommertalentet Karoline Lande fra Emblem IL.

Andre prisvinnere var: Årets kvalitetsklubb: Langevåg IL

Årets jenteklubb: Blindheim IL Årets miniarrangør: SIF/Hessa IL Årets Fair play-klubb: Gurskøy IL Årets Drømmetrener: Rebekka Johnsen, Ørsta IL NFFs honorære lederstipend: Roar Blindheim, IL Valder og Kari Mette Sundgot, IL Hødd.

I tillegg ble det delt ut til skudd til fem klubber som gjen nom det siste året har utmerket seg med dommerutdanning og dommerutvikling. Klubbene som fikk tilskudd var: Skodje IL, Mauseidvåg og Solevåg IL, Hasundgot IL, Brattvåg IL og Aksla IL.

Geir Vik til Bjorli Utvikling

Geir Steinar Vik blir ny destina sjonssjef og daglig leder i Bjorli Utvikling AS, kommer det frem av en pressemelding.

Han kommer fra jobben som konsulent i Gagn, og har

Alfa Begravelsesbyrå AS - Vi er her når du trenger oss

Døgnvakt: 70 16 92 20

tidligere vært administrerende direktør i AaFK.

Vik tiltrer for fullt i stillingen fra 1. april, men skal fram til den tid være tilknyttet Bjorli på deltid som konsulent.

Foto: Pressefoto

Uniform på jobbendagen

Tirsdag arrangerte Heime vernet «Uniform på jobbendagen».

Markeringen var frivillig for alle som tilhører Heimevernet, og som fikk tillatelse fra sin sivi le arbeidsplass eller studiested til å bære uniformen på jobb, universitet eller skole, heter det i en pressemelding.

– Situasjonen i Europa viser oss at det er viktigere enn noen gang å ha et sterkt og synlig heimevern. På kort varsel stil

ler Heimevernet opp når For svaret og det sivile samfunnet trenger det. Menneskene er vår viktigste ressurs, derfor vil jeg at soldatene skal bære uni formen med stolthet, og håper Uniform på jobben-dagen vil vise befolkningen at Heimever net er en del av den nasjonale beredskapen, sier generalma jor Elisabeth Michelsen, sjef i Heimevernet.

Geir Steinar Vik blir daglig leder i Bjorli Utvikling AS. Foto: Arkivfoto

Anne-Lise Sagen Major Foto: privat

26-åring skal lede Maritimt Forum Nordvest

Elise Fiske blir ny daglig leder for Mari timt Forum Nordvest. Hun går inn i en nøkkelrolle for den samlede maritime næringen på Nordvestlandet og tiltrer i stillingen 1. mars 2023, går det frem av ei pressemelding.

Elise Fiske er opprinnelig fra Fræna, men er bosatt i Ålesund. Hun har er faring fra ulike stillinger i helsevese net kombinert med tidligere politisk engasjement både lokalt og regionalt. Gjennom sitt politiske virke har hun opparbeidet seg god kunnskap om de politiske prosessene og har et stort nett verk.

– Vi er overbevist om at Elise vil være en sterk og tydelig stemme for den nor ske maritime næringen, med hjelp fra alle de 130 medlemsbedriftene våre, sier Dag Vikestrand, styreleder i Maritimt Forum Nordvest.

Hun tar over som daglig leder etter Arnfinn Ingjerd, som har hatt stillingen i snart 14 år. I en overgangsfase frem mot sommeren 2023 vil disse to jobbe sammen. Fiske vil i sin nye jobb også dra veksler på et godt sammensatt styre med bred erfaring og kontaktflate, ifølge pressemeldingen.

Tatt opp i Norges dokumentarv

Arkivet etter Vikebygda Sanitetslag 1925–2016 er tatt opp i registeret for Norges dokumentarv, ifølge en presse melding.

Dette skjer etter nominasjon fra inter kommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS.

Norges dokumentarv er et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet. De utvalg te dokumentene som tas inn i registeret er på grunnlag av nominasjoner fra ar kiv, museum og bibliotek.

Vikebygda Sanitetslag ble tatt opp i re gisteret under et lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo forrige torsdag, og

i tildelingsbrevet står det følgende: «Gjennom de lokale sanitetsforenin gene rundt omkring i hele Norge har primært kvinner lagt ned en stor dug nadsinnsats gjennom mange år for å bygge opp (primærhelse)tjenester som vi i dag tar for gitt. Arkivet etter Vike bygda sanitetslag illustrerer hvordan de små sanitetslagene var brikker i et større arbeid som til sammen var med å utvi kle velferdssamfunnet i første halvdel av 1900-tallet. Arkivet etter Vikebygda Sanitetslag, som fortsatt er aktivt, er et utmerket eksempel på arbeidet og inn satsen til Norske Kvinners Sanitetsfore ning sine lokallag nasjonalt.»

Elise Fiske. Foto: Maritimt Forum Nordvest

Fra venstre: Britt May Hollås, Fylkesleder Sanitetsforeningen i Møre og Romsdal, Marit Bjørn stad, Organisasjonsleder NKS, Reidun Heimen Heltne, Leder Vikabygd sanitetslag, Åsta Vadset, Rådgiver privatarkiv, Interkommunalt arkiv Møre og Romsdal, Jesper Sode Hansen, Daglig leder, Interkommunalt arkiv Møre og Romsdal. Foto: Jesper Sode Hansen

Sparte minst 12 millioner kron

Etter nærmere 70 år var avløps røra i Fjelltunvegen 51/55 over modne for utskifting. Men i stedet for å skifte ut røra, bestemte borettslaget seg for å fornye dem. Det sparte de mange millioner kroner på.

De gamle, rustne stål-avløpsrøra i Bo rettslaget Fjelltunvegen 51/55 har blitt fora med 6 millimeter helstøpt epoxy på innsida. Den glatte epoxyen gjør at avløpet nå fungerer like godt som nye rør, til tross for at diameteren på røra er redusert med 12 millimeter. Arbeidstida var også dramatisk kortere enn ved tra

disjonell rørutskifting – og langt mindre støyende og inngripende. Og rosinen i pølsa: prisen!

– Tradisjonell rørfornying koster gjerne rundt en halv million kroner per leilighet. For våre 30 leiligheter kunne vi da regna med en pris på 15 millioner kroner. I stedet ser det ut som vi havner ned mot 2,5 millioner kroner! – med alle tilleggsutgifter. Attpåtil får vi 50 års garanti, forteller en storfornøyd styrele der i borettslaget, Tor Skorgevik.

Tilfeldigheter

Det var borettslagets vaktmester, Hans Jacob Indrestrand, som også er beboer og tidligere styreleder i borettslaget,

som ved en tilfeldighet ble kjent med at selskapet Olimb driver rørfornying for Ålesund kommune.

– Jeg så bilen deres og spurte hva de holdt på med. Da de hadde forklart at de laga nye rør inni de kommunale rø rene, og at dette var mye rimeligere enn å skifte dem ut, spurte jeg om dette også kunne gjøres innendørs. Og det kunne det selvsagt, forteller Indrestrand.

Da Indrestrand seinere oppdaga rust på flere avløpsrør i borettslaget, som ikke har skifta rør siden det stod ferdig i 1953, var han ikke sein med å undersøke muligheten for å fornye røra i stedet for å skifte dem ut. Han fant blant unna ut at det er hundrevis av borettslag over

hele landet som har utført rørforny ing de siste 12-13 åra – tilsynelatende uten en eneste klage. Det underlige var imidlertid at Sunnmøre var en stor, hvit flekk på dette kartet – her var det ikke ett eneste borettslag som hadde utført rørfornying. Utskifting er det imidlertid mange som har fått gjort – og mer eller mindre brukket den økonomiske ryg gen på.

– Da vi begynte å vurdere rørforny ing, kontakta vi OBOS, som er forret ningsfører for borettslaget. Svaret vi fikk, var at de prinsipielt ikke anbefaler rørfornying – uten at det var mulig å få en forklaring på hvorfor, opplyser sty relederen.

LADESTASJONER

Jan Arve Skogtrø fra Moldskred AS (prosjektleder for rørfornyinga), Hans Jacob Indrestrand (vaktmester i Borettslaget Fjelltunvegen 51/55) og Tor Skorgevik (styreleder i borettslaget) er storfornøyde med rørfornyinga som Olimb har utført. Styrelederen antar at de har spart minst 12 millioner kroner på å fornye i stedet for å skifte ut. Arbeidet gikk dessuten langt raskere og var mye mindre inngri pende. Og resultatet har blitt minst like bra. Foto: Kenneth Kamp

Slik forklares rørforny ing i en brosjyre fra Olimb:

• En foring (strømpe) føres inn i eksisterende rør og herdes. Når dette gjøres med riktige pro dukter og riktig metode, er resultatet i praksis et nytt rør inni det gamle.

• Det gamle avløpsrøret blir først renset, slik at røret får tilbake sin origi nale diameter. Deretter blir foringen vrengt inn i røret og herdet til et nytt rør inni det gamle.

Alle grener til kjøkken, sluk, WC og andre påkoblinger til stammer blir også fornyet.

• Fordelen med foringer at de fremstår som selv stendige rør etter reha bilitering og fungerer uavhengig av tilstanden på det gamle røret. Det rehabiliterte anlegget har 50 års levetid.

• På nettsida si opplyser Olimb at de er Norges største selskap innen rørfornying – og at de var de første som begynte med dette.

Allerede i 1977 prøvde

Her ser vi et ferdig-fornya avløpsrør, med helstøpt (blått) epoxy-rør på innsida av det gamle stålrøret. Foto: Borettslaget Fjelltunvegen 51/55

de ut verdens første strømpeforing på et avløpsrør i Ragna Niel sens vei i Oslo. Dette røret opplyses å fungere like bra i dag.

• På 2000-tallet begynte Olimb å utvikle meto der for fornying av innvendige avløpsrør i bygninger. I 2010

fikk de, som første leverandør i Norge, teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk for disse metodene. Sju år seinere kom det en rap port fra SINTEF der de konkluderte med at et rehabilitert (rørfornyet) anlegg er like godt som et helt nytt anlegg.

er på rørfornying

Fagkyndig og strukturert

Styret i borettslaget bestemte seg imidlertid for at de likevel ville se videre på rørfornyinga og kontakta konsulentselskapet Moldskred AS, som påtok seg å være prosjektleder. Etter å ha gjort nødvendige undersøkelser, ble det bestemt at Olimb skulle få oppdraget med å utføre rørforny ing i borettslaget.

– Vi synes det er viktig at andre borettslag også blir oppmerksomme på denne muligheten, som kan spare dem for store summer. Men vi vil pre sisere at det er utrolig viktig å ha en fagkyndig prosjektleder. Den delen av arbeidet kunne aldri styret ha gjort selv, og Moldskred har gjort en veldig god jobb for oss. Også Olimb fortjener det aller beste skussmål: De har vært utrolig profesjonelle og strukturerte og har utført job

ben på en slik måte at vi nesten ikke har merka det. Hver eneste ettermiddag har de også rydda ordentlig opp etter seg, forteller de to svært så fornøyde representantene for borettslaget.

Vekk med overflatevannet

I tillegg til at hele røropplegget i borettslaget er fornya for en svært rimelig penge, har man fått kopla vekk overflatevannet fra avløpet. Dermed blir det mindre belastning på det kommunale renseanlegget, noe som er et uttalt mål for kom munen.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

AESby.no

Molde fikk 46 millioner –null og niks til Ålesund

Det statlige selskapet Enova delte nylig ut 100 millioner kroner til energieffektivisering av kommunale boliger. Molde fikk nesten halvparten. Og Ålesund fikk ingenting. 17 kommuner fikk støtte til til sammen 57 prosjekter da Enova delte ut penger til ener gieffektivisering av kommunale boliger. Molde kommunale eiendom fikk 46 av de 100 mill lioner kronene som lå i potten, fordelt på 30 prosjekter. Åle sund fikk ikke noe som helst.

– Jeg må si at vi ble veldig overraska da vi så hvordan pengene hadde blitt fordelt, sier daglig leder for Ålesund kommunale eiendom (ÅKE), Bjørnar Helland.

Søkte og fikk avslag Han opplyser at ÅKE søkte om 3,5 millioner kroner, fordelt på to prosjekter: ett i Ratviks vingen og ett i Markvegen. Det ble gjort ved å fylle ut det de oppfatta som et ganske stan dardisert søknadsskjema, og de følte seg sikre på at søknad skriteriene ble oppfylt.

– Det er ikke godt å si hva Molde har gjort og som ikke vi har gjort. Trolig har de søkt på spesielle tiltak som har bedre dokumentert effekt enn mer tradisjonelle tiltak, men det

vet vi ikke. Derfor vil vi be om innsyn i saka hos Enova, og vi kommer til å bruke resultatet til å sende en bedre søknad neste gang, sier Helland.

Gratulerer Molde

Ei anna side av saka, ifølge Hel land, er at støtten fra Enova gis med krav om to tredeler i egenfinansiering. De 46 millio nene til Molde innebærer altså at kommunen selv må legge 92 millioner kroner på bordet.

– Vi må bare gratulere Molde, men at én kommune får nesten

halvparten av en slik statlig pott, samtidig som mange ikke får noe som helst, mener vi ikke er bra. For vår del, hadde vi ikke hatt budsjett til å dekke egenkapitalen om vi hadde fått så mye støtte som Molde fikk. De to prosjekta vi søkte på, er imidlertid viktige, og vi hadde håpet å få støtte der, sier ÅKEleder Bjørnar Helland.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

– Molde får mest ut av pengene

Moldes søknader var de som best oppfylte kriteri ene for tildelinga, opplyser Enova.

Enovas pressesjef, Eiliv Flakne, har denne forklaringa på hvorfor Molde kommune fikk nesten halvparten av potten til energieffektivisering av kom munale boliger:

der skilte seg ut, får vi imidler tid ikke vite: – Alle søknader om støtte fra Enova regnes som forret ningssensitiv informasjon og er unntatt fra offentlighetslova. Det eneste som er offentlig, er selve tilskuddsbrevet og over sendelsesbrevet til dem som får innvilga støtte, opplyser pressesjefen.

der faktisk var de beste? spør Nytt i Uka/aesby.no.

– Enova forholder seg til at alle søknader til oss regnes som forretningssensitiv informasjon og at disse er unntatt fra of fentlighetslova. Hjemmelen for dette framgår av offentligfor skrifta, paragraf 1, tredje ledd, svarer pressesjef Eiliv Flakne.

RENS - VASK

– Midlene ble delt ut etter en konkurranse som handla om å få mest mulig energieffektivitet for hver støttekrone. Søkna dene fra Molde kommune var de som best oppfylte disse kri teria.

Forretningssensitivt

På hvilken måte Moldes søkna

Ikke etterprøvbart

– Men er det ikke bare bra at andre kommuner får vite hva Molde gjør rett når det gjelder energieffektivisering, slik at de selv kan gjøre det bedre? Og er det ikke viktig at Enovas vedtak er åpne og etterprøvbare, slik at alle kan se at Moldes søkna

Det er mulig å klage på avslag på innsyn i Enovas dokumen ter. Det er da Enovas eiere, klima- og miljødepartementet, som behandler klagen.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

Bjørnar Helland er daglig leder for Ålesund kommunale eiendom. Foto: Ålesund kommune

Ålesund kommune fikk ikke noe som helst, mens Molde fikk nesten halvparten av den statlige potten fra Enova. Foto: Arkiv

Eiliv Flakne, pres sesjef hos Enova. Foto: pressefoto

Ålesund får studenthotell

Eiendomsselskapet Bo Coliving har tatt initiativ til å åpne studenthotell og bar i Rasmus Rønnebergs gate. Om somme ren blir det lagt opp til ordinær hotelldrift for turister.

Det vil bli studentbar i første etasje med egne drivere, og utleie av stu denthybler i resten av bygget.

– Vi ønsket å ta vare på sjarmen og kvalitetene til gamle Atlantica når vi nå gjør dette om til studenthybler. Bygget er unikt i Ålesund og vi vil at det skal være et sosialt møtepunkt for alle studenter, sier Leif Martin Klakken i Bo Coliving.

Nå jobbes det med å ferdigstille før ste etasje til offisiell åpning av student baren 8. desember. Den nye driveren, Monica Sandøy, ser frem til åpningen. – Vi får et samlingssted for studenter i første etasje, med sosiale soner, shuf fleboard, bar og diskotek, men også lese- og studiesoner etter hvert. Dette tror vi blir en oase for studentene, midt i sentrum, noe som vil fremme Ålesund som studentby, uttaler Sandøy. Hotellet skal hete Four Monkeys og har 73 hybler i ulike størrelser, samt bar og restauranttjenester i første eta sje.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

Bypakke-prosjekt ferdigstilt

Bypakke-prosjektet om å bygge en ny snuplass for buss på Slin ningen, er nå ferdigstilt, melder kommunen i en pressemelding. Anlegget på Slinningsodden innebærer snuplass og holdeplass for buss, nye fortau, sikringsgjerde og lysmaster. Fremmedarter i naturen er fjernet, og det har blitt skiftet overflatemasse på lekeplassen ved siden av snuplassen slik at den skal bli tørrere. Fotballbanen har fått ny grus , og i tillegg skal det settes opp gjerde mot lekeplassen.

Ifølge kommunen skal dette sørge for at bussen bruker kortere tid fra Slin ningsodden til sentrum, ettersom bus sen blir «ferdig tilpasset» ved avgang og kjører direkte til sentrum uten unødven dige stopp. Dermed kan det spares opp til en tredjedel av reisetida på enkelte avganger.

Selv om holdeplassen nå er ferdig, trenger FRAM litt tid til å legge om til nytt kjøremønster. Det blir lagt opp til oppstart for nye ruter fra 1. januar 2023.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

Den nye snuplassen på Slinningen er nå ferdig. Foto: Bypakke Ålesund.

F.v. Helene Vorren, avdelingsingeniør Ålesund kommune, Martin Hessen, gruppeleiar for drift, miljø og samferdsel i Ålesund kommune, Jan M. Myrstad, byggeleiar Ålesund kommune, Asle Dra bløs, anleggsleiar ACO anlegg og Peder Skylstad, maskinførar ACO Anlegg. Foto: Bypakke Ålesund

Foto: Pressefoto

Daglig leder

søkes til et vikariat på 4 år, med stor mulighet for fast ansettelse Opplæringskontoret ble etablert i 1992. Kontoret har 70 medlemsbedrifter som gir opplæring i 11 fag innen Hotell, Restaurant- og Matfag. Kontoret er organisert og drives i henhold til opplæringsloven og egne vedtekter.

ARBEIDSOPPGAVER

• Følge opp lærlinger og medlemsbedrifter.

• Bidra til å rekruttere nye medlemsbedrifter, lærlingplasser- og lærlinger.

• Samarbeide med videregående skoler og Fylkeskommunens utdanningsavdeling.

• Ansvar for budsjett, formidling, rapporter, samt sikre Opplæringskontorets økonomi gjennom god økonomistyring.

FOR STILLINGEN KAN VI TILBY:

• Stor frihet til å påvirke egen arbeidsdag

• Konkurransedyktige betingelser.

• Pensjonsordning

• Sentralt kontorlokale i Ålesund

KVALIFIKASJONER OG PERSONLIGE EGENSKAPER:

• Du må ha gode sosiale ferdigheter og kunne kommunisere bra med ungdommer.

• Du må gjerne ha erfaring fra veiledning/opplæring.

• Du må ha fag eller svennebrev innen et av restaurant og matfagene.

• Du må like å arbeide med mennesker, du er omgjengelig og skaper tillit

• Du kan arbeide selvstendig.

• Du er positiv, fl eksibel, strukturert og løsningsorientert

• Du bør ha gode IT-ferdigheter og evner til å bruke sosiale verktøy

• Du har sertifikat kl. B, samt disponerer egen bil

Nærmere informasjon ved leder i styret Aina Aalen Bjerkvik, 958 76 776, eller daglig leder Geir A. Stenseth 900 13 952. Søknad sendes på e-post til post@matfag.org Tiltredelse 1. april 2023. Søknadsfrist med CV er 31. desember 2022.

Lade Entreprenør har sitt satsingsområde mot forsikringsmarkedet og har langsiktige avtaler med flere forsikringsselskaper.

Vi utfører skadetaksering og utbedring av skader til forsikringskunder i distriktet.

Tømrer

96 50 77 44

SEKSJONSLEDER MANNSKAP

Kyrkjevegen 181 6230 SYKKYLVEN

Kyrkjevegen 181 6230 SYKKYLVEN

Egenskaper

ARBEIDSOPPGAVER:

Vi søker en selvstendig tømrer med lang og bred erfaring i håndverkerfaget (tømrer, flislegger, maler).

Vi tilbyr

ENTREPRENØR AS 96 50 77 44

VI UTFØRER OMBYGGING -REHABLITERING - TILBYGG - NYBYGG - Hus - Hytter - Industri og næringsbygg -

ENTREPRENØR AS 96 50 77 44

ENTREPRENØR AS 96 50 77 44 Kyrkjevegen 181 6230 SYKKYLVEN

VI UTFØRER OMBYGGING -REHABLITERING - TILBYGG - NYBYGG - Hus - Hytter - Industri og næringsbygg -

• Personalansvar for mannskap og vedlikeholdslag

Kyrkjevegen 181 6230 SYKKYLVEN

Vi ønsker at du som søker er serviceinstilt, arbeidsvillig og effektiv og kan gjennomføre arbeidet selvstendig fra a til å.

Kyrkjevegen 181 6230 SYKKYLVEN

Søkere må beherske norsk muntlig og skriftlig. Arbeidsområdet er nærliggende kommuner.

VI UTFØRER OMBYGGING -REHABLITERING - TILBYGG - NYBYGG - Hus - Hytter - Industri og næringsbygg -

• Rekruttering og sammensetning av arbeidslag

VI UTFØRER OMBYGGING -REHABLITERING - TILBYGG - NYBYGG - Hus - Hytter - Industri og næringsbygg -

VI UTFØRER OMBYGGING -REHABLITERING - TILBYGG - NYBYGG - Hus - Hytter - Industri og næringsbygg -

Du vil ha mulighet til å påvirke din egen arbeidssituasjon. Gode vilkår til rette person.

Interessenter bes ta kontakt for nærmere informasjon med Kenneth Lade, tlf. 965 07 744.

Søknad med CV og attester kan sendes på e-post til: post@ladeentreprenor.no

• Årlige arbeidsplaner

• Kompetansestyring og -utvikling

KVALIFIKASJONER:

• Høyere utdanning, min. bachelor

• Erfaring fra ledelse med personalansvar

• Gode ferdigheter i digitale verktøy/ systemer

KONTAKTPERSON:

Trond Røren, avd.leder, mob. 951 98 966 Søknadsfrist 18. desember Se nettsidene for full utlysning og elektronisk søknadsskjema.

www.kystverket.no/jobb

Opplæringskontoret for Hotell, Restaurant- og Matfag Møre og Romsdal

Ønsket seg ei slik bokmåtte lage den selv

Ei bok som i tekst og bilder beskriver alle sider av det moderne Sunnmøre –hvorfor er det ingen som har laga ei slik før? undra Gro Kibsgaard-Petersen. Så laga ho boka selv. «Tett på Ålesund & Sunnmøre» er resultatet av jakta på ei bok som ikke fantes:

– I fjor sommer gikk jeg i bokhandelen for å kjøpe med meg ei gavebok om Ålesund og Sunnmøre, som jeg skulle ta med meg til utlandet. Men boka jeg hadde sett for meg, fantes ikke, forteller Gro Kibs gaard-Petersen, som til daglig er kommunikasjonsrådgiver i Kystverket.

På nyåret bestemte hun seg rett og slett for selv å skrive og lage den etterlengta boka. Der ville hun presentere byen og regionen sin ut fra fire hoved perspektiv: Naturen, kulturen, reiselivet og næringslivet.

Store endringer

– Naturen er jo skildra før og er stort sett ganske uforandra, men på de tre andre områda har det vært store endringer på få år. Særlig i kulturlivet er det utrolig mye som har skjedd og som gjør det mer attraktivt og berikende å bo her, sier hun.

Selv om Gro har hatt fire ho vedtema i tankene når hun har skrevet boka, er den ikke tema tisk inndelt. I stedet starter hun boka i Ålesund, forteller om og beskriver ulike sider ved hjem byen, før hun tar leserne med på en reise rundt om på hele Sunnmøre. Undertema som er aktuelle for store deler av Sunnmøre, som for eksempel fiskeoppdrett, tar hun for seg med utgangspunkt i et sted der det er ekstra relevant.

Inviterte til innspill

Noen av fotografia i boka er det hun selv som har tatt, men de fleste er tatt av andre, både profesjonelle fotografer og

amatører. Underveis gjorde hun dessuten det hun mener er et uvanlig grep, nemlig at hun midt i prosjektet gikk ut og et terlyste tema og historier som burde være med i boka.

– Jeg fikk mange fine innspill og er helt rørt over engasje mentet for boka, sier hun blidt.

For og om Sunnmøre Med unntak av de fleste bilda, er det Gro selv som har gjort arbeidet med boka – fra a til å: prosjektledelse, research, tekstforfatting, art director på diverse fotoshoots og delaktig i den grafiske utforminga. Vide re har hun gitt ut boka på eget forlag, og nå gjør hun jobben med bokavtaler og direktesalg. Hele den økonomiske risikoen for boka, som foreløpig er tryk ket i 2000 eksemplarer, har hun også tatt selv.

– Boka tar leserne med på en

geografisk reise gjennom hele Sunnmøre, slik regionen fram står i dag. Den er både for oss som bor her, for dem som besø

ker oss og og for dem som har lyst å vite litt mer om regionen vår. Kort sagt er det ei bok som jeg mener Sunnmøre trenger,

AESby.no

sier Gro Kibsgaard-Petersen. Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

Lansering av «Tett på Ålesund & Sunnmøre» på Hotel 1904. Foto: privat

Gro Kipsgaard-Petersen med den vidtfavnende praktboka om Ålesund og Sunnmøre i dag. Foto: Kenneth Kamp

Fargestifter for f

Fargestifter basert på naturlige, giftfrie og miljøvennlige ingredi enser – og som også ligger godt i små barnehender. Det var det Punam Rødset på Ellingsøya ville lage.

Hvorfor må alle fargestifter være basert på petroleumsprodukter? Og hvorfor må de være utforma som en blyant, som små barn ofte har vanskelig for å holde rett? Slike spørsmål stilte Punam Rødset seg. Så satte hun seg ned for å lage far gestifter som løste begge problemene på en gang. Og ikke bare det: ideen ble til firmaet Scandinavian Crayon Company. – Selv om det er jeg som står for den daglige drifta, så er det viktig for meg å få fram at jeg har fått fantastisk god hjelp fra familie og venner. Det er deres innsats som har gjort det mulig for sel skapet å vokse, poengterer hun.

Engelske Punam flytta til Ellingsøya for fire år siden, sammen med ekte mannen, som kommer fra Stordal. Hun forteller at hun lenge har vært dypt be kymra for klima- og miljøkrisa – og ikke minst hvordan den vil påvirke framtida for deres to små barn.

Den skremmende framtida – Jeg har alltid likt å se natur-dokumen tarprogramma til David Attenborough. Men det er skremmende når han fortel ler om hvordan verden bli helt annerle

des for min tre år gamle sønn enn den er i dag. Den ene dyrearten etter den andre vil forsvinne, og klimaet vil bli stadig verre. Det skremmer meg, og jeg klarer ikke å sitte i ro og ikke prøve å gjøre noe med det. For jeg tror at den eneste løsninga, er at vi alle gjør litt for å snu utviklinga i ei anna retning, sier hun.

Fargestifter ble den vesle biten i det store miljøpuslespillet som Punam be stemte seg for å forandre til noe bedre:

– Da barna var hjemme under pande mien, ville de gjerne tegne. Da slo det meg at alle fargestifter var basert på pa rafin, som er et petroleumsprodukt. Og attpåtil var de pakka inn i plastikk!

Ergonomiske og miljøvennlige

Dessuten merka hun seg at den da tre år gamle sønnen, Theo, som egentlig var ivrig etter å tegne, ble frustrert og gav opp fordi han ikke klarte å holde farge stiftene ordentlig. Og når han hadde lyst til å fargelegge store flater, var det tung vint med de smale fargestiftene.

Det måtte da være mulig å lage farge stifter som var basert på naturlige råva rer og som ikke kom fra petroleum? Og som var gode å holde i også for dem som ikke har kontroll på blyantgrepet?

Bi- og rapsvoks

Etter å ha eksperimentert i et års tid, hadde Punam kommet fram til en blan ding av bivoks, og voks av rapsolje og litt kokosolje, samt (i all hovedsak) naturli

Theo har alltid likt å tegne, men da han var yngre syntes han det var vanskelig og frustrerende å holde vanlige fargestifter. Nå koser han seg med fargestiftene som mamma lager. Foto: privat

Bi- og raps-/ kokosvoks smeltes sammen med (i all hoved sak naturlige) fargepigmenter og helles i 3D-printa silikonformer. Foto: privat

ge fargepigmenter. Det hele ble smeltet sammen til fargestifter med dråpeform: gode å holde i hånden, med en spiss til tynne streker og en solid base som kan brukes på store flater.

Rundt 20 prosent av blandinga er bi voks, som i tillegg til å være viktig for konsistensen, gir en god, naturlig lukt. Rapsvoksen kommer fra rapsolje, mens kokosvoksen ikke kommer fra kokos plantasjer der kokospalmene hogges ned, men fra småbruk der kokosnøtte ne høstes naturlig, som tillegg til andre avlinger.

– Helst ville jeg brukt bare europeisk rapsvoks, men femti prosent av rapsen i verden produseres i Ukraina, og på grunn av krigen er det mangel på dette. Derfor må vi bruke litt kokosvoks også,

men vi er veldig nøye på hvor den kom mer fra. Når det gjelder fargepigmente ne vi bruker, er over 90 prosent av dem helt naturlige, og målet er å komme opp på 100 prosent. Et par muligheter vi ser på, er å utvinne fargepigment fra mat avfall og fra sjøgress, opplyser Punam.

Kan formes om igjen Fargestiftene lages ved å smelte sammen ingrediensene og blandinga i en silikonform. Helst ville Punam ha brukt noe anna enn silikon til å forme dem, men inntil videre er dette det mest egna materialet hun har funnet. Dessu ten, poengterer hun: Silikonformene kan brukes hundrevis av ganger og avgir ikke mikroplast. Når spissen på fargestiftene slipes

ned, er det enkelt å klippe eller skjære til ny spiss. Eventuelt kan man også smelte dem om hjemme og bruke sili konformer til å lage helt nye fargestifter.

Håndlaga og CE-merka

Alle fargestiftene blir håndlaga på El lingsøya og pakkes i pappesker som produseres i Sverige. Fargestiftene er garantert gift- og petroleumsfrie og har fått CE-godkjenning etter laboratori

etesting.

– Å tegne er en aktivitet som er positiv for barnas utvikling og som bidrar til at de blir fokuserte, avslappa og kreative. Da er det fint at de kan ha miljøvenn lige fargestifter som er gode å holde i og som til og med lukter godt, sier Punam Rødset.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

Ekteparet Punam og Knut Rødset med barna Theo og Athena. Foto: privat

Har flydd høyt i 20

I år er det 20 år siden film- og animasjonsselska pet Fuglefjellet starta opp i Ålesund.

Filmeventyret til Fuglefjellet starta i 2002 ved at gründer Leif Johan Holand bestemte seg for å etablere et filmselskap i Ålesund, noe som ikke fantes enda på den tida. Da Holand hadde starta opp, ble han oppsøkt av den maritime industrien som ønsket filmer av båter som kunne brukes til markedsføring. Deretter ballet det på seg med at underleverandører til de store maritime selskapene også ville ha filmer.

– De første 5–6 årene lagde vi nesten bare filmer til den maritime bransjen, sier daglig leder i Fuglefjellet, Toivo Nilsen.

– Etter hvert ville de også ha filmer av båter før de var ferdigbygd, og vi måtte ansette folk fra spillbransjen som kunne 3D. Da begynte vi å lage litt animasjoner også. Siden har vi utvidet til å produsere filmer til flere bransjer, og nå leverer vi til møbelindustrien og fiskeriog aquakulturen. I tillegg lager vi litt til TV og annet næringsliv, forteller Nilsen.

Produksjon til utlandet Toivo Nilsen opplyser også om at mange av kundene Fuglefjellet har, er globale selskaper med tilholdssted i Norge, som Ekornes og Kongsberg. Det betyr at en god del av produksjonene som lages hos Fuglefjellet går til utlandet.

– Vi lager kanskje 50–60 prosent av produksjonene våre til utlandet eller til bruk i utlandet, og vi har sikkert levert filmer på over 20 språk, anslår Toivo. – Hvilke typer filmer lager dere? – I den videste forstand er det salg- og markedsfø ringsfilmer, men i alle varianter. Det kan være alt fra korte reklamefilmer til bruk i sosiale medier til en mye større reklamefilm. Vi kan også lage kortdokumentarer som er laget for å bygge omdømme, svarer Fuglefjellets daglige leder.

– Jeg vil nesten si at vi lager verktøy, skyter markeds sjef og kreatør, Kai Morten Thuen inn. Enten det er verk tøy for salg, markedsføring, omdømmebygging eller informasjon. Jeg vil også si at vi har en rådgivende rolle i hvordan vi rådgir kundene våre til å få ut budskapet og fortelle deres historie på best mulig måte, forklarer han.

Holdt på å gå konkurs Selv om Fuglefjellet har holdt det gående i 20 år, har det ikke vært uten problemer på veien. På et tidspunkt holdt selskapet på å gå konkurs på grunn av noen dyre gyrostabiliserte kuler som ble brukt til filminnspilling. – På den tida var vi blant de eneste selskapene som filmet fra helikopter. Da satt Leif i døra med en gyrosta bilisert stang og et vanlig kamera, og filmet ut døra. Men så kom disse kulene, innleder Toivo.

Fuglefjellet tok sjansen på de gyrostabiliserte kulene.

Selskapet ble kjent nasjonalt og inter nasjonalt, men med feil finansiering og kapasitetsmangel, holdt det på å gå fryktelig galt.

– Vi måtte bare legge ned den avdelin ga for å berge Fuglefjellet, for da hadde vi et underskudd som var fryktelig ube hagelig, foreller Toivo Nilsen.

Ser lyst på fremtida

Heldigvis for Fuglefjellet fikk de kon troll på ting etter nesten-konkursen, og rendyrket selskapet til å bli et film- og animasjonsselskap, og driften kunne fortsette. Siden oppstarten for 20 år siden har Fuglefjellet vokst betraktelig, den teknologiske utviklingen har vært enorm, og tilgjengeliggjøringen av film

Daglig leder hos Fuglefjellet, Toivo Nilsen. Foto: Kristian Moe

Opptak for Stokke i 2016 - Kunder fra Stokke i trappa,

har endra seg dramatisk. Et godt eksem pel som Toivo trekker frem for å under streke endringene innen teknologien, er at i startfasen til Fuglefjellet kjøpte de et kamera til 900 000 kroner, som de på den tida syntes leverte bilder av fantastisk kvalitet. Men sammenlignet med bildene man kan få i dag med et kamera til en brøkdel av prisen, var de «helt ræva», ifølge Toivo selv.

– Hvordan har det vært og fått være med på alt dette?

– Det har vært utrolig kult og gøy. Det har hele tiden vært utvikling på alle fagområdene innenfor film, og den tek nologiske utviklinga har vært helt klart størst. Men vi ser fortsatt at teorien og erfaringen er like mye verdt enda tross

utviklinga innen teknologi. Det er deilig. Også har vi fått vært med på å fortelle mange store og viktige historier, og job bet med fantastiske mennesker og be drifter. Når jeg tenker på alt vi har fått oppleve, blir jeg veldig stolt, sier han med et smil.

– Nå smiler vi godt og ser lyst på frem tida. Vi er i en god posisjon til å bli mer synlige selv, og vi skal vokse som sel skap. I tillegg har vi noen artige sidepro sjekter på gang, så vi gleder oss til 2023 og årene fremover, røper Toivo Nilsen.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

produsent Toivo sitter, regissør Tore står og Espen og Rolf er fotografer. Foto: Fuglefjellet AS

Omsatte eiendommer i Giske og Sula

Giske:

Rønnebergbakkane 10 (Gnr 183, bnr 179) er solgt for kr 2.100.000 fra Tonje Roald Jønsson til Ottar Johannes Sekkeseter (25.10.2022)

Nørestranda 479 (Gnr 1, bnr 199) er overdratt fra Solveig Finstad til Berit Finstad Hansen, Reidun Finstad Rørvik og Sigbjørn Finstad (26.10.2022)

Skjongneset 32 (Gnr 186, bnr 60) er solgt for kr 4.740.000 fra Fredrik Gilsvik og Ingvild Kristine I Naas til David André Molnes og Stine Bae Molnes (28.10.2022)

Markevegen 10 B (Gnr 1, bnr 704, seksjon 10) er solgt for kr 3.510.500 fra Helge Bjørn Roald til Anita Breivik (31.10.2022)

Syvermarka 1 (Gnr 185, bnr 378, seksjon 2) er solgt for kr 3.300.000 fra Helene Klodvik Vin nes til Henrik Nørve (01.11.2022)

Skjongvika 17 (Gnr 186, bnr 311) er solgt for kr 6.950.000 fra Stein Erik Rørvik til Lina Ulla og Mikal Farstad Dyb (01.11.2022)

Markevegen 18 B (Gnr 1, bnr 732, seksjon 4) er solgt for kr 3.250.000 fra Arnt Erik Blind heimsvik og Charlotte V Blindheimsvik til Maiken Wedlog Fjeldseth (01.11.2022)

Valderøyvegen 245 (Gnr 186, bnr 47) er overdratt fra Dagmar Flaaen til Arvid Henry Flaaen, Birger Otto Flaaen, Gunnvor O Ramnefjell, Hermod Flaaen og Iris Wenche Molnes (02.11.2022)

Lykkebrauta 12 (Gnr 185, bnr 44) er solgt for kr 2.550.000 fra Britt Oddhild Rørvik til Kirills Ivaskins (02.11.2022)

Gjøsundremane 41 (Gnr 7, bnr 168) er overdratt fra Oddvin Kåre Gjøsund til Brita Elisa Gjøsund (07.11.2022)

Grytolmarka 13 (Gnr 185, bnr 389) er solgt for kr 4.400.000 fra Ane Blindheim Brandtzæg og Eirik Brandtzæg til Jonas Dimmen Andersson og Paulina Mlynarczak (07.11.2022)

Gnr 183, bnr 86 er overdratt fra Astrid Egseth til Arild Magne Egseth, Elin Merethe Egseth, Stig Rune Egseth og Svein Ola Egseth (07.11.2022)

Overdragelsen omfatter også Øvre Nordstranda 42 (Gnr 183, bnr 256)

Overdragelsen omfatter også Gnr 183, bnr 436

Rokkevegen 48 C (Gnr 186, bnr 36, seksjon 3) er solgt for kr 4.750.000 fra Lina Ulla og Mikal Farstad Dyb til Eli Karin Giske Rørvik (08.11.2022) Ågnegjerdet 2 (Gnr 1, bnr 603, seksjon 3) er solgt for kr 2.990.000 fra Mathea Aurora Syversen og Tobias Hovde Vebenstad til Sandra Runde (08.11.2022)

Gjerdet 19 (Gnr 185, bnr 339, seksjon 7) er overdratt fra Lillian Valderhaug til Lindis S V Skul

Illustrasjonsfoto fra Ågnegjerdet. (Arkiv)

stad, Robert Valderhaug og Siv Lydia Valderhaug (09.11.2022)

Markevegen 12 B (Gnr 1, bnr 704, seksjon 9) er solgt for kr 3.240.000 fra Helge Bjørn Roald til Gunnhild J Indreeide (15.11.2022)

Ågnegjerdet 44 (Gnr 1, bnr 622) er solgt for kr 650.000 fra Mallavika As til Andreas Hovland (17.11.2022)

Gøymyrane 10 (Gnr 124, bnr 133) er solgt for kr 2.990.000 fra Jorunn Olaug Støbakk, Odd Jarle Støbakk og Rannveig Elisabeth Godø til Cris tina Z K Støylen og Henning Støylen (23.11.2022)

Gøymyrane 10 (Gnr 124, bnr 133) er overdratt fra Eli Ruth Støbakk til Jorunn Olaug Støbakk, Odd Jarle Støbakk og Rannveig Elisabeth Godø (23.11.2022)

Gnr 124, bnr 572 er solgt for kr 1.000.000 fra Knut Ole Hansen til Kenneth André Alnes og Roar Alnes (24.11.2022)

Sula:

Fyllingvegen 110 B (Gnr 99, bnr 359, seksjon 3) er solgt for kr 2.700.000 fra Ellen Synnøve Langø og Sindre Langø til Andrea Østbø (26.10.2022)

Kristiangarden 12 C (Gnr 63, bnr 216, sek sjon 3) er solgt for kr 400.000 fra Asbjørg Sunde Rinnan, Karsten Ivar Sunde, Kirsti Annbjørg Sunde og Liv Sunde Braaten til Andreas W Kalvatn Sveder (31.10.2022)

Kristiangarden 12 B (Gnr 63, bnr 216, seksjon 2) er solgt for kr 400.000 fra Asbjørg Sunde Rinnan, Karsten Ivar Sunde, Kirsti Annbjørg Sunde og Liv Sunde Braaten til Aleksander Ove K Sveder (31.10.2022)

Kristiangarden 12 A (Gnr 63, bnr 216, seksjon 1) er solgt for kr 400.000 fra Asbjørg Sunde Rinnan, Karsten Ivar Sunde, Kirsti Annbjørg Sunde og Liv Sunde Braaten til Anita Madeleine K Sveder (31.10.2022)

Kristiangarden 12 D (Gnr 63, bnr 216, seksjon 4) er solgt for kr 400.000 fra Asbjørg Sunde Rinnan, Karsten Ivar Sunde, Kirsti Annbjørg Sunde og Liv Sunde Braaten til Diana Madeleine Kalvatn (31.10.2022)

Fyllingvegen 104 (Gnr 99, bnr 167) er solgt for kr 3.650.000 fra Anne Erstad til Eirik Marius Skjegstad og Fride Kjerstad Knutsen (01.11.2022)

Salget omfatter også Gnr 99, bnr 249 Vågnesvegen 120 A (Gnr 94, bnr 418) er solgt for kr 1.400.000 fra Rune Håvold og Tore Håvold til Ålesund Boligutvikling As (01.11.2022) Grønmyrhaugen 25 (Gnr 91, bnr 29, seksjon 5) er solgt for kr 3.350.000 fra Marie Vårdal til Adnan Faisal Alahmad og Shirin Shikhmos (02.11.2022)

Tingstadhaugen 10 (Gnr 87, bnr 113) er overdratt fra Bernt Lars Hauge og Kari Anne Hauge til Oskar Apiwang-Hauge (02.11.2022) Fløtabakkane 9 (Gnr 63, bnr 164, seksjon 4) er solgt for kr 2.950.000 fra Vegard Furseth Nilsen til Oddfrid Jorunn Liaskar og Svein Liaskar (02.11.2022)

Karlbakken 14 (Gnr 87, bnr 75) er solgt for kr 2.605.000 fra Edel Marie Bjørge til Jurij Poliakov og Liudmila Poliakova (07.11.2022)

Andel av Gnr 97, bnr 4 er overdratt fra Thorbjørg Slyngstad til Thorstein Slyngstad (07.11.2022)

Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 103, bnr 15

Overdragelsen omfatter også Stads neshaugane 34 (Gnr 111, bnr 57)

Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 114, bnr 9

Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 114, bnr 9

Midtre Lambertgard 5 A (Gnr 109, bnr 618, seksjon 5) er solgt for kr 2.550.000 fra Niks Aivis Rudaks til Kristin Humlen (08.11.2022)

Furneset 8 (Gnr 66, bnr 69, seksjon 1) er solgt for kr 2.590.000 fra Amanda Lovise Bjørge og Mats Andreas Sandvik til Matiullah Safi (08.11.2022)

Gnr 109, bnr 273 er overdratt fra Gerd Olga Østrem til Therese Østrem Vasset (09.11.2022)

Overdragelsen omfatter også Løkeda len 20 (Gnr 109, bnr 274)

Overdragelsen omfatter også Gnr 109, bnr 314

Gnr 109, bnr 273 er solgt for kr 3.650.000 fra Therese Østrem Vasset til Molvær Bygg As (09.11.2022)

Salget omfatter også Løkedalen 20 (Gnr 109, bnr 274)

Salget omfatter også Gnr 109, bnr 314 Blomvikvegen 28 (Gnr 76, bnr 119, seksjon 2) er solgt for kr 4.590.000 fra Boliga real As til Daniel Bowlby og Heidi Aasen Bowlby (10.11.2022)

Andersgarden 7 (Gnr 97, bnr 65) er solgt for kr 4.650.000 fra Henden As til Lina M Brathaug Frantzen og Ole Brathaug Frantzen (10.11.2022)

Rystene 2 B (Gnr 63, bnr 182, seksjon 3) er solgt for kr 3.010.000 fra Caroline Sofie Bjørge til Sondre Løvoll Strømme (11.11.2022)

Stadsnesvegen 125 (Gnr 99, bnr 333, seksjon 1) er overdratt fra Astrid Olaug Nielsen til Anette Skovbo Nielsen, Erlend Hellberg og Ulrik Skovbo Nielsen (14.11.2022)

Stadsnesvegen 125 (Gnr 99, bnr 333, seksjon 1) er solgt for kr 2.400.000 fra Anette Skovbo Nielsen, Erlend Hellberg og Ulrik Skovbo Nielsen til Ann-Helen Nordahl (14.11.2022)

Åregjerddalen 17 (Gnr 99, bnr 298) er solgt for kr 2.535.000 fra Irene Aasebø, Jon-Pet ter Åsebø og Rønnaug Åsebø til Lindis Danielsen og Odd-Harald Danielsen (15.11.2022)

Makrellberget 5 (Gnr 65, bnr 19) er solgt for kr 5.790.000 fra Jannicke Lillebø og Ronny Åsen Knoff til Kine Mari Langva og Oddbjørn Molvik (16.11.2022)

Andel av Søre Holsmyra 8 (Gnr 92, bnr 225) er overdratt fra Tone Måseidvåg Reite til Terje Reite (17.11.2022)

Fyllingsjøen 11 (Gnr 99, bnr 348, seksjon 1) er solgt for kr 2.650.000 fra Roger Tage Esping til Natalie Dybdal Fylling og Ole Martin Garmann Lien (21.11.2022)

Kilde Norkart

3 år

Sigve Hungnes Vatnehol

Hurra for flotte, flinke Sigve som fylte 3 år 2.12. Vi er kjempeglad i deg. Klemmer fra farmor, farfar, Rander, Lucas, Jonas, Tobias & Aleksander.

Ålesundselever fikk innovasjonshyllest

Lørdag ble den skandina viske finalen i First Lego League avholdt i Oslo. Blant de 49 deltakende lagene var Generatorene fra Volsdalen skole.

Og elevene fra Volsdalen skole høstet mye skryt fra både dom merne og arrangører for sine fenomenale innsats i finalen.

– Generatorene har virkelig imponert oss med sine krea tive løsninger og sterke konkur

ranseglød. Vi håper gjengen fra Ålesund og alle de andre lagene fortsetter å være nys gjerrig på teknologi og realfag i fremtiden, sier Thea Moen, som er sponsorsjef for Equinor Morgendagens helter, i en pres semelding.

Årets tema har vært «Super powered», og lagene har derfor jaktet på de beste energiløsnin gene. Laget fra Volsdalen har sett nærmere på hvordan man kan utnytte energien i alt reg net i Ålesund til å lage strøm til

bygninger.

– I årets skandinaviske finale har vi sett utrolig mange spen nende prosjekter som utforsker framtidens energiløsninger. Det er nettopp Ålesund-gjen gen og andre unge mennesker med kreativitet og energi vi trenger i fremtiden, fortel ler Stian Elstad, daglig leder i FIRST Scandinavia.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

7 år

Alina Holmem Tafjord Hipp hurra for gulljenta vår som fyller 7 år den 6. desember. Vi digger deg! Stor klem fra mamma, pappa og Casper.

10 år

Jonas Svinø Vatnehol

Hurra for flotte, flinke Jonas som fylte 10 år 6.11. Vi er kjempeglad i deg! Klemmer fra farmor, farfar, Lucas, Tobias, Rander, Sigve & Aleksander.

Send alle typer hilsener til både nett- og papiravis på folk.nyttiuka.no

Generatorene fra Volsdalen skole leverte strålende innsats under den skandinaviske finalen i First Lego League. Foto: Endre Igland

Det starta med en bursdagspresang

Så snart julematen har fått sige ned og det nye året har starta, rei ser Arne Opheim (72) til Argentina for å bestige Aconcagua – det høy este fjellet i verden utenfor Asia.

Med en bakgrunn som aktiv mellom distanseløper helt fram til for noen få år siden, har Arne Opheim alltid holdt seg i god form. I 30-årsalderen tok han bre- og breførerkurs, og han har gått Jostedalsbreen på langs mange ganger. Ekstrem-aktiviteter som å bestige noen av verdens høyeste fjell og gå på ski over Grønland, begynte han imidlertid ikke med før etter han fylte 60:

Kilimanjaro

– Det starta med at jeg fikk en tur til Kilimanjaro i 60-årsgave av kona mi og sønnen min. I 2011 reiste sønnen min og jeg sammen av gårde. Selv om vi gikk ganske rolig, kom vi oss opp på tre da ger, mens de fleste bruker fire. Deretter brukte vi tre dager til på nedoverturen, forteller Arne.

Kilimanjaro er Afrikas høyeste fjell, med høyeste punkt på 5895 over havet. Fjellet, som består av tre sovende vulka ner, ifølge Wikipedia, ligger i Tanzania, helt på grensa mot Kenya. Fjellet grenser også til den store nasjonalparken Seren geti, der Arne og sønnen dro på safari da de var vel nedkommet fra fjellet.

Damavand

Hele opplevelsen frista Arne til å prøve seg på flere høye fjell rundt i verden, og i 2017 ble han oppfordra av en kamerat til å prøve seg på Damavand. Dette 5671 meter høye fjellet i nærheten av Irans hovedstad, Teheran, er ifølge Wikipedia den høyeste vulkanen i Asia og den nest høyeste vulkanen på den østlige halv kule (etter Kilimanjaro). Det er det 12. høyeste fjellet i verden.

Også turen opp og ned Damavand var en stor opplevelse, og året etter var han

klar for en litt annen type utfordring: En 28 dager lang skitur over Grønland, fra vest til øst:

– Det gikk veldig fint! Vi var ni deltake re i ei gruppe, med to damer i 30- og 40åra som guider. Vi dro med oss to pulker hver med mat og utstyr, på til sammen 75 kilo. I snitt gikk vi ni timer for dagen, men av og til mindre og av og til mer. Distansen var på 57 mil, som er nøyaktig like langt som fra rådhuset i Ålesund til rådhuset i Oslo når man kjører over Dombås, forteller Arne.

Grønland

Vel framme på østsida av Grønland, var det mange som viste stor glede over en delig å få spenne av seg skia. Det gjorde også Arne – men turen hadde ikke vært tyngre enn at han kunne ha fortsatt etter en liten pause:

– Om det hadde vært noe mål med å gå tilbake igjen, og om jeg hadde fått et par hviledager først, så skulle jeg gjort det!

Aconcagua

Nå er han klar for ny utfordring: Ameri kas høyeste fjell, Aconcagua, som med sine nesten 7000 meter også er det høyeste fjellet i verden utenfor Hima laya. For å akklimatisere seg til høyden underveis, er det lagt opp til å bruke til sammen 16 dager opp og ned fjellet. Reisen starter fra Ålesund 2. januar, og etter planen er han hjemme igjen 27. I Argentina skal de først være noen dager i byen Mendoza (for øvrig kjent som Argentinas vinhovedstad), der de skal proviantere og bli kjent før de starter ferden mot det øverste punktet på den vestlige halvkule.

– Vi er elleve menn og fire damer, i alderen 27 til 72 år, som skal forsøke å nå toppen. I gjennomsnitt er det bare en av tre av dem som prøver, som lykkes. Aconcagua blir av og til kalt «Dødens fjell» fordi det har vært ganske mange som har omkommet gjennom åra. Der

På toppen av Damavand, 5671 meter over havet. Foto:

for er det satt opp et slags legekontor på 4 200 meter, der man må ha klarsignal fra helsepersonell for å få gå videre, opplyser han.

Arne, som opprinnelig kommer fra Loen, er for øvrig gift med kreftsykeplei er (og nå klinikksjef) Jorun Bøyum, som nylig ble portrettintervjua i Sunnmørs posten. Der fortalte hun blant anna den fornøyelige historia om hvordan hun «kapra» Arne for nærmere 50 år siden.

Med sine 72 år er Arne klart eldst i rei sefølget som skal opp Aconcagua, men det skal også være med en mann på 65 og ei dame på 60. Den eldste som noen gang har vært på toppen, var 84 år.

– Kanskje jeg prøver meg på verdens rekorden om tolv år, humrer Arne Op heim.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

privat

På veg opp Damavand i Iran, den høyeste vulkanen i Asia. Foto: privat

En stille kveld på Grønland – med latrinen(!) i bakgrunnen. Foto: privat

Vel framme på austkysten, i tettstedet Tasiilaq. Foto: privat

NY TURBOK

FOR ÅLESUND OG SUNNMØRSKYSTEN

OPPTUR YTRE SUNNMØRE Ny bok i den populære OPPTUR-serien frå Selja Forlag. Boka inneheld 160 kremturar både sør og nord for Ålesund.

Heile kysten er med: Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Sula, Ålesund, Giske, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy.

Alle turane er teikna på yfoto. Boka viser nøyaktig kvar turane startar og kvar dei går.

Kr 498,-

i bokhandel, andre utsalsstader og på www.selja.no. Bruk gjerne QR-koden.

Blåtimen i Aalesund sentrum

Når byens kakofoni er på hell, og de fleste som har arbeidet i byen drar inn på landet, er det fantastisk å rusle rundt om i gatene og langs havna og nyte lysene som trer frem på bygnin gene. Vi nærmer oss jul.

Jugendstilbyen blir enda vakrere, sjøl om det ikke er kommet et snøfnugg. Men det kommer nok og vil rense lufta, ihverfall ei stund.

Vi har ikke noe butikktak over byen, så vandringen ut og inn på butikker gir oss pusterom med en friskhet av luft fra sjøen.

En god del bilder ble tatt denne førjulsvandringen i en liten del av byen, men vi har ennå ikke gått over Hellebroa.

Einar Welle, Aalesund sentrum

INNSPILL

Sett fra krakken min

Harald Grytten

Det holder med Moljå og Braadbenken!

Moljå og Braadbenken

Vi er ad åre blitt vant med å se bilder fra Moljå. Ja, så ofte ser vi dem at det kan bli van skelig å skille det ene fra det andre. Og kanskje er det slik med dagens bilde også?

Det er tatt fra Skansekaia, så det er selve Moljegapet vi ser fremst på bildet. Og sannsynligvis er det en tysk fotograf som står bak det. Bildet blei i si tid offentliggjort i et tysk magasin, med følgende knappe tekst: «Norwegen. Hafe neinlauf. Aalesund.» (Norge. Hav neinnløp. Ålesund.)

1904

Årstallet på bildet er 1904, et vel kjent år i byens historie. Det er ikke så lett å avgjøre ved å se på bildet, for det vi har av bebyggelse langs sjøen, blei stående uberørt av Bybrannen akkurat her. Likeså med husa vi skimter oppe i ven stre bildekant.

Men følger vi ei linje fra disse husa og litt mot høyre, vil vi finne et hus som ligner på ei brakke, reist umiddelbart etter at det brente. Og dette styrker vissheten om at bildet er tatt like etter By brannen.

Braadbenken

Legg ellers merke til Braadbenken på Moljå. Vi har den i midtpartiet av det store bildet, også har vi tatt den ut og forstørret den på bildet nedenfor. Og det forstørra bildet forteller oss at det er en fin «re konstruksjon» av Braadbenken, den Kjell Skorgevik ved Aalesunds Museum sto i spissen for å sette opp for nåkken år siden.

Braadbenken var – som vi har skrevet før i forskjellige anled ninger – et sted der man kunne behandle den nederste delen av utsida på ei skute. Ved hjelp av trosser og gangspill fikk man «krenget» skuta over mot kaia der Braadbenken var innretta – det vil si at man fikk lagt skuta over på sida så man kunne behandle den sida på fartøyet som da blei blottlagt for sjø. Så snudde man skuta slik at baugen kom mot satt vei, krenget skuta inn mot Braadbenken og foretok samme behandlinga på utsida.

En slik Braadbenk – et lite skipsverft, kunne man kanskje si om den – var ikke bare å finne på Moljå. Men det var her vi hadde den siste Braadbenken i Ålesund.

Kulturminne?

Nåkken trekker på skuldrene viss vi sier at Braadbenken er et kul turminne. Nåkken fnyser. Det er dette med kultur de ikke liker i denne sammenhengen.

Nei, kultur – mener de – har nå

Moljegapet 1904.

kke med besteklærne og finstasen å gjøre. Man må værsågod å være nyvaska og stelt på håret når man skal drive på med kultur. Det som ikke inspirerer til reinslighet og godlukt, bør ikke settes i forbin delse med kultur.

Og Moljå og Braadbenken rek ker ikke opp i så måte. For der har det brukt å lukte både gammel sjø, tran, sur fisk, måseskit og råt ten tare og tauverk, pumpelukt, dass og dallar om en annen.

Faste installasjoner?

Men kanskje går det an å forsøke seg med en langt mindre ambisiøs betegnelse enn kulturminne?

Og ganske straks dukker det opp et begrep fra kunst- og kul tur-sfæren: Faste installasjoner!

Koffor ikke kalle både Moljå og Braadbenken for faste installasjo ner?

Det holder!

Det er no ellers ikke nødvendig å kategorisere Braadbenken og Moljå. De klarer seg godt uten til leggsbetegnelsene kulturminne eller faste installasjoner.

Det holder med Moljå og Braad benken!

Her mangler julepynt mellom husa

I Keiser Wilhelms gate

er det ingen girlandere mellom husa øst for Kiper viktorget.

Vi vet at det er flere som synes det er litt trist og at de gjerne skulle sett at det i alle fall ble hengt opp slik julebelysning i ett kvartal til.

Det er Lions Club ÅlesundBorgund som henger opp girlanderne og en god del an nen julebelysning i bysentrum –men altså ikke ikke her.

– For at vi skal klare å henge opp disse, er vi helt avhengig

av støtte fra de som driver butikk i de ulike områdene. Vi ber om mellom 1.000 og 2.000 kroner fra hver av dem, men det har det ikke vært vilje til i disse kvartalene, forteller Per Stein Bjørkedal hos Lions.

– Klarer vi å få med oss tre til fire av de som driver i dette om rådet, skal vi klare å få hengt opp julebelysning også her.

Men det blir nok først til neste år, sier han.

Kåre Stig Nøstdal ksn@nyttiuka.no

Foto: Einar Welle

Ålesunderne brukte mer penger på Black Week

Ålesundere handlet for mer enn 670 millioner under Black Week! Det var over 22 millioner mer enn i fjor. – Når vi korrigerer for inflasjonen, ser vi imid lertid en nedgang i Ålesund på 3 prosent, mot en nedgang på 6,3 prosent nasjonalt, forteller Anna Gran Berild, banksjef i DNB i Ålesund.

Yngre mer forsiktige – Den yngste aldersgruppen (18-24 år) stram met inn forbruket sitt betydelig hardere enn

Lærte opp eldre i FRAM-appen

Nylig fikk eldre i Ålesund kommune opplæring i bruk av Fram-appen, informerer Fram om i en pressemelding.

– Dersom seniorer fortsatt skal kunne være aktive og del tagende i samfunnet, er det viktig at de får mulighet til å styrke sin digitale kompetanse, sier prosjektleder for Ålesund kommunes «Fole kjekt å vere sosial og digital», Synnøve Opsahl Melseth.

Denne måneden har Fram vært med på å gi digital opplæ ring til eldre i samarbeid med kommunen.

– Vi har hatt ulike arrange ment gjennom året, men det har lenge vært et ønske fra seniorene å lære mer om reiseapper som Fram, opplyser Melseth.

Første runde med opplæring var 25. november på Moa bi bliotek, før Nærmiljøkafeen på Harøya, Ørskog frivilligsentral og Brattvåg hadde samme opp legg noen dager senere.

– Det er bra at dette er på agendaen. Vi kan vise mulig heter og tips i bruk av Framappen, både når det gjelder rutesøk og billettkjøp, sier rådgiver i markedsseksjonen til Fram, Christoffer Fatland Lie.

På kurset tok kursdeltakerne med seg sine egne smarttelefo ner og nettbrett slik at de fikk prøve ut appen selv og lære i praksis. Lie opplevde at mange mente det var mye å følge med på, og forteller også at et viktig mål for Fram er at det skal være enkelt å ta buss.

– Vi vil gjøre det vi kan for å bidra til inkludering for alle, og da må det være enkelt å ta buss. Det digitale skal ikke være ei hindring for å bruke kollektiv transport, sier han.

– Ett av elementene i tilbu det er å bygge å bygge digital kompetanse hos seniorer for å forebygge digitalt utenforskap. Prosjektet har også som mål å legge til rette for aktivt med borgerskap, avslutter Synnøve Opsahl Melseth.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

de øvrige aldersgruppene. Denne gruppa tok økonomiske grep allerede i sommer og stram met inn også på ferien, sier hun.

Den eldste aldersgruppen (60-79 år) var de som handlet for mest i år, med en økning fra i fjor. Kvinner i Ålesund handlet for mer enn menn, slik de også gjorde i resten av Norge.

Kåre Stig Nøstdal ksn@nyttiuka.no

Stopp i julebelysning ved torget. Foto: Kåre Stig Nøstdal

Muligheter og tips til bruk av FRAM-appen ble demonstrert. Her er gruppa på Moa bibliotek. Fra venstre: Harriet Lange, Synnøve Melseth, Anne Schmedling, Eli Hjelle og Christoffer Fatland Lie. Foto: Else Britt Ervik/Møre og Romsdal fylkeskommune

LOKALE

Hvorfor graves det? Hvem har ballen?

Hvem har fått ny jobb? Hva skjer i mitt nabolag? Hvilken butikk åpner her? Hva vil du lese om? Tips oss!

Tett på byen Få oss rett i mobilen:

Åpne kamera i smart-telefonen din

Legg QR-koden i ramma på bildevisningen

Trykk på lenken som blir synlig – og last ned appen.

Gammeldags julestemning for Bymisjonen

«Hjem til jul»-konserten i Ålesund kirke skal gjenska pe julestemninga fra 1950og ’60-tallet. Overskuddet går til Kirkens Bymisjon.

Det blir mye fin julemusikk og koselig julestemning, både uta for og inne i kirka, lover tre av ildsjelene som står bak «Hjem til jul», Lise Ødegård, Hallvard Fremstad og Pål Bakke.

– Jula er høytid for konserter, og kjente artister reiser land og strand rundt og holder jule konserter i kulturhus og kirke rom. Disse kan fort bli dyre og ekskluderende for mange, og vi ønsker å være en motvekt til dette. Derfor tar vi bare en symbolsk hundrelapp for å komme inn, og alt overskuddet går til Kirkens Bymisjon, som også får en del fribilletter de kan dele ut, opplyser Lise.

De av publikum som føler de har råd til det, oppfordres også til å gi et ekstra bidrag ved å vippse direkte til Bymisjonen.

Viktig arbeid for inklude ring

– Kirkens Bymisjon gjør et enestående arbeid for inklude ring for byens innbyggere og fortjener all den drahjelp de kan få. Vi håper virkelig at flest mulig kommer til konserten og på den måten kan bidra til det gode arbeidet som blir gjort, sier hun videre.

Tidligere har det blitt arran gert «Hjem til jul»-konserter på Bymisjonssenteret i Parkgata, men der har det ikke vært plass

til alle som har ønska å få dem med seg. I år blir konsertene derfor flytta til Ålesund kirke.

– Tenk så gøy det hadde vært å fylle kirka to kvelder og gjenskape litt av stemninga fra 1950- og 60-tallet, drømmer Pål.

Julestemningsgaranti

Det blir to konserter siste helga før jul. På de mest kjente julesangene blir det selvsagt allsang, og arrangørene gir 100 prosent julestemningsgaranti!

Artistene på årets «Hjem til jul»-konsert blir Maria Klokk

Fremstad, Vilde Ødegård Pet tersen, Lise Ødegård, Eli Jen sen og Anna Bjånes på vokal, Nikolas Fehr (orgel), Galyna Bondarenko (fiolin), Stefan Ol sen (gitar), Bjørn Helge Lervåg (bass), koret Gutta Boyz med Terje Vågnes, Morten Oksavik, Harald Volstad og Roar Mele, pluss ålesundsnissen Richard von Løwensprung. Hallvard Fremstad skal være musikalsk ansvarlig, mens Pål Bakke stil ler som konferansier.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

Julenatt i Pinsekirka

Tradisjonen tro blir det «Julenatt» i Pinsekirka i år også.

I år er det 14. året på rad at Pinsekirka Filadelfia på Moa setter opp si populære «Julenatt»-forestilling. I løpet av de 13 første åra har mer enn 30 000 mennes ker sett forestillingene, går det fram av ei pressemelding.

«Julenatt» er ei familieforestilling som

tar oss tilbake til år 0 og Bibelens his torie om vismennene og hyrdene som drar i vei for å finne den nye kongen som skal være født i Betlehem. I år er det til sammen rundt 70 aktører invol vert i forestillinga – i alder fra spedbarn til over 70 år. Det hele blir regissert av Ingrid Rødset, mens Geir Harald Eikrem fra Sula er kapellmester.

Det har også blitt en tradisjon at det

settes opp tre gratis skoleforestillinger, og slik blir det også i år, på fredag 9. de sember. Disse forestillingene er allerede fullbooka med rundt 1300 barn. Lørdag 10. og søndag 11. desember blir det så ordinære forestillinger for alle som set ter pris på litt tradisjonell julestemning.

– Dette er en veldig populær forestil ling som treffer folk langt utenfor pinse menigheten. Hvert år fyller vi kirka flere

ganger, og det kommer til og med folk helt fra Oslo for å få det med seg, opp lyser Mirjam Boge, som er prosjektleder for «Julenatt» og barne- og familiepastor i Pinsekirka Filadelfia.

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

Fra «Julenatt»-forestillinga i Pinsekirka i 2021. Foto: Svein-Are Tollås, Salt

Hele pinsekirka blir pynta til jul. Foto: SALT / Svein-Are Tollås

Vokalistene Maria Klokk Fremstad (t.v) og Vilde Ødegård studerer til vanlig i Bergen og Oslo, men kommer hjem til jul for å underholde og skape julestemning i Ålesund kirke 16. og 17. desember. Her synger de på fjorårets «Hjem til jul»-konsert, som fant sted på Bymisjonssenteret. Foto: pressefoto

Ildsjelene bak Hjem til jul-konsertene: (F.v.) Morten Oksavik, Harald Volstad, Lise Ødegård, Roar Mele, ålesundsnissen, Hallvard Fremstad, Eli Jensen, Terje Vågnes, Stefan Olsen og Pål Bakke. Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Storkoste seg med teknologi

74 ivrige jenter samlet seg på Ålesund bibliotek til en ordentlig teknologifest da Girl Tech Fest ble arrangert i Ålesund for første gang.

Girl Tech Fest er et samarbeid mellom Ålesund bibliotek, E-Teams Ålesund kommune og Newton Møre, og skal sørge for å øke jenters interesse for teknologi og realfag. Bakgrunnen for initiativet er at når jenter kommer i 10-årsalderen, så mister de interessen for teknologi, mens guttenes interesse vedvarer. Målet med Girl Tech Fest er dermed at jentene skal ha det gøy med teknologi slik at interessen for det varer lenger og at de fatter interesse for tek nologi.

– Vi vet at det å få prøve teknologi, med praktiske oppgaver og lek er med på å øke jentenes interesse. De må for stå hvordan teknologien fungerer og hva den kan brukes til. På Girl Tech Fest

får jentene prøve selv, være kreative og nyskapende – de får møte rollemodel ler og skaper relasjoner med kvinner de kan relatere seg til, sier bibliotekar ved Ålesund bibliotek, Katrine Solberg.

Opplegget på Girl Tech Fest var delt inn i fire stasjoner med varierte aktivi teter: en stasjon med koding, en stasjon der elevene fikk bruke VR-briller, en gamingstasjon og en lekestasjon. De 74 jentene var delt inn i grupper og rullerte mellom stasjonene slik at de fikk prøve ut alt.

Nytt i Uka snakket blant annet med 5.-klassingene Emma, Carolina og Nora, som alle storkoste seg med Girl Tech Fest.

– Det er kjempegøy å være her. Vi er litt interesserte i teknologi fra før av, og her får vi holde på med all den teknolo gien og prøve ut masse forskjellige ting, sier de med et stort smil.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

Det var mange fornøyde jenter som deltok på Girl Tech Fest. Foto: Kristian Moe

Her driver jentene på med koding av elektriske baller. Foto: Kristian Moe

Legg turen innom den lille Butikken på hjørnet for å sikre deg julens mest velsmakende gaver.

Ting du kan gjøre i Ålesunds-området

Her finner du en liten smakebit av det du kan gjøre i Ålesundsområdet i tiden som kommer.

Anne Solveig Berge Trandal

Bokkino på Ålesund bibliotek Onsdag 7. desember // Ålesund bibliotek

Nå Tennes Tusen Julelys

Onsdag 7. desember // Kulturhuset Varde – Nørvasundet Mannskoret Varde med dirigent Walter Stiegler arrangerer sin tradisjo nelle og stemningsfulle julekonsert. De fremfører kjente og kjære julesanger. I år har de fått med seg damekoret KorHenne som gjestekor med dirigent Askjell Molvær. Servering av kaker og kaffe og loddsalg i pausen.

Torsdsgsquiz

Torsdag 8. desember // T2 Ålesund

Julekonsert med Mariah Juarez

Torsdag 8. desember // Fole Festlig (Rorbua i Vegsundet)

DJ Rastyn & Juarez

Fredag 9. og lørdag 10. desember // Fole Festlig (Rorbua i Vegsundet)

Trygve Skaug // Seine Natt

Fredag 9. desember // Ålesund kirke

ÅRETS JULEKASSER

Butikkens matkasser er den perfekte gaven til venner, familie eller kolleger. La deg friste av våre favoritter fra hyllene eller plukk med det du måtte ønske selv. Vi skreddersyr den perfekte gaven for deg. Bestiller du på forhånd gjør vi alt klart for henting.

Julekonsert Onsdag 7. desember // Misjonssalen, Myrabakken, Ålesund NSP-AID arrangerer julekonsert med lokale krefter. Ole Andreas Høyberg er en artist som mange kjenner, og som også har vakre julesanger på repertoa ret. Tusenfryd er et stort barnekor fra Emblem. Valle barnekor er et litt min dre barnekor, men som har gode røs ter i korbenkene. Elisabeth Emblem fra NSP-AID leder konserten, og Per Gunnar Hamnøy informerer om arbei det til bistandsorganisasjonen som har aktiviteter i Kenya og Etiopia.

Ord og tona i ventetida Onsdag 7. desember // Teaterfabrikken i Ålesund

Bli med inn i «Julekuleboble» der historier og musikk flettes sammen og gir oss en forventning om det som kommer. I sofaen i Biblioteket på Tea terfabrikken serveres det gløgg og pep perkaker. Astrid leser fra både Prøysen og Juleroser, mens Karoline og Vasco har leitet fram nye og gamle sanger.

Julemesse på Borgund vgs Torsdag 8. desember // Borgund vidaregåande skole

Her blir det salg av flotte elevarbeid fra restaurant og matfag, bygg og an leggsteknikk, design og håndverk og fra avdeling YO. Inngang øst ved resep sjonen og parkering ved Borgundhal len.

Putti Plutti Pott // Jugendteateret

Trygve Skaug er igjen klar for å reise ut på veien med sin turné "Seine Natt Desember". Trygves juleplate, med samme navn, blir betegnet som et tid løst og annerledes julealbum, og det bærer også konsertene preg av. Dette er en julekonsert uten gull, glitter og nisser. Trygve kombinerer sine egne julesanger med klassisk julemusikk i ny musikalsk drakt.

Margot i 100 over 80

Fredag 9. og lørdag 10.desember // Arbeideren kulturhus

Førjulskonsert for de eldre

Fredag 9. desember // Eidet omsorgssenter

Fredag 16. desember // Ørskog omsorgssenter

Sparebanken Møre, avdeling Diger nes, i skal i år arrangere førjulskonser te for de eldre. Fjorårets konsert ble en suksess, til stor glede for de eldre, som sang og danset.

Førjulskonsert i Skodje kyrkje Fredag 9. Desember // Skodje kyrkje

Magnolia Red // T2

Fredag 9. desember // T2, Ålesund Magnolia Red er sterkt påvirket av det mangfoldige og værharde norske nord-vestlandet, hvis sterke kontraster av fjord og fjell, storm og stille, gjen speiles i et dynamisk og variert musi kalsk univers som blir beskrevet som både gjenkjennbart og annerledes på samme tid.

Adventskonsert med Respons

Fredag 9. desember // Emblem Bedehus

Emblem U og Respons inviterer til adventskonsert! Fri entré – kollekt. U-kafé med julegrøt etter konserten.

Førjulskonsert i Skodje kyrkje

Fredag 9. Desember // Skodje kyrkje

Her får du nøye utvalgte delikatesser, god kaffe, varm sjokolade og gløgg, ferske bakervarer og byens luneste julestemning.

I nettbutikken vår finner du i tillegg ta-med-mat og matkasser som du kan kjøpe på nett og hente i butikken. Besøk:

Torsdag 8. desember – søndag 11. desember // Parken kulturhus

For 31.året på rad kan du oppleve julestemning gjennom Per Asplins musikal Putti Plutti Pott og julenissens skjegg, med Jugendteateret.

Førjulskonsert med Steinar Engel brektson og Sissel Lunde Sundby.

Open Mic

Fredag 9. desember // Terminalen Byscene

apotekergata5.no

Fra premieren til Putti Plutti Pott 2. desember på Parken kulturhus. Foto: Anne Trandal

Ålesunds-området

Jul med Elvis & Beatles

Lørdag 10. desember // Ingebrigt

Davik-huset

Yngve Fritiof Kristiansen (sang og gitar) og Johan Christer Novsjø (Sang) tar for seg det repertoaret til to av ver denshistoriens mest berømte artister.

Zoran

Lørdag 10.desember //

Terminalen Byscene

På lørdag står Zoran bak spakene og spiller opp til fest. Han har i løpet av de siste årene blitt en av Norges mest populære klubb-DJs.

Steinar Engelbrektson og Sissel

Lunde Sundby

Lørdag 10. desember //

Pizza King på Vestnes

Unagi-jul

Lørdag 10. desember //

Fellesverket Dragen

Cosplay Ålesund og Unagicon invi terer til julekos hos Dragen i Ålesund Sentrum. Her blir det grøt, film, verk sted, kos og hygge. Kom gjerne, selv om du bare vil henge!

Julenatt i Pinsekirka

Lørdag 10. og søndag 11. desember //

Pinsekirka Filadelfia Ålesund

«Julenatt» er ei familieforestilling som tar oss tilbake til år 0 og Bibelens historie om vismennene og hyrdene som drar i vei for å finne den nye kon gen som skal være født i Betlehem. I år er det til sammen rundt 70 aktører involvert i forestillinga – i alder fra spedbarn til over 70 år. Det hele blir regissert av Ingrid Rødset, mens Geir Harald Eikrem fra Sula er kapellmes ter.

Håvard og Bøtteballetten med eget Elvis-show

Lørdag 10. desember // Vikascena

På Vikascena i Spjelkavik er det Håvard og Bøtteballetten som står for undeholdningen sammen med "Elvis"

Teaterlørdag // Nissen som mista trua på seg sjøl Lørdag 10. desember // Arbeideren

Dette er en musikkteaterframvis ning for hele familien. Den baserer seg på den gamle fjøsnissetradisjonen og viser at vennskap og tilhørighet kan hjelpe med å finne trua på seg selv, en ten en er menneske eller nisse.

Julejazz med Hilde Louise Orchestra

Søndag 11. desember // T2 Ålesund

Pikenes julekonsert

Søndag 11. desember // Spjelkavik kirke

Piker, vin og sang inviterer til årets julekonsert i Spjelkavik kirke. Sammen med Taretausene byr de på nydelige juletoner og julestemning.

Julekonsert med Ensemble Dalí Søndag 11. desember // Ålesund kirke

Ensemble Dalí sine julekonserter er et pusterom der stillheten rammer inn musikken og gir plass til å være til ste de i øyeblikket. De gir deg de vakreste julesangene og noen perler du kanskje ikke kjente til fra før. Sammen med dirigent Tim Ferguson og organist Wil

liam Fielding ønsker de å gi publikum ro i sjelen i en ellers travel advent- og førjulstid.

Julestemning på Fjellstua

Søndag 11. desember //

Fjellstua Ålesund

Det blir julekonsert med sanger Mat hias Tvedten og pianist Tor Øyvind Hummelsund, pluss gjester. Kuppelen er pyntet, lysene skinner fra sentrum, og lyden av julemusikk vil garantert få deg i julestemning.

Vinteromvisning med verksted for barnefamilier

Søndag 11. desember //

Jugendstilsenteret og Kube

Det inviteres til stemningsfull vandring for barnefamilier i Jugend stilsentere. Der får man se på ulike jugendmotiver og høre om tradisjoner som hører vinteren til. Det blir besøk på Apotekergården, og man får lære mer om jugendstilen og historien til huset. Hvem var det som bodde i denne apotekergården, og hvorfor ser det ut som det gjør? Her finner man både ugler, vikinger og naturen.

Julekonsert med Moljegapet

Mandag 12. desember // Skarbøvik kirke.

Det blir tradisjonelle og kjente jule toner. Pianist og kulturkolelærer Siri Gauslaa vil være korets akkompagna tør denne kvelden. Grethe Kielland, korets musikalske leder, vil lede publi kum gjennom kvelden. I forbindelse med Ålesund kulturskoles 50-årsmar kering vil denne konserten gjennom føres i samarbeid med kulturskolen, som èn av de ca. 50 konserter, som kulturskolen skal ha ila skoleåret. Moljegapet har også tidligere sam arbeidet med lærere og elever ved kulturskolen. I år blir det samspill og solosang med både Siri og Grethe, samt sang- og pianoelevene Johanne Strømsnes, Alicja Wisniewska, Synne Blom-Bakkebø, Hermine Kejzar, Sofie A. Ellingsen og Niels Kretschmer, i til legg til korets egne avdelinger.

Bergen filharmoniske orkester

Mandag 12. desember // Parken kulturhus

Sonoko Miriam Welde er solist i Max Bruchs vakre, populære og eviggrøn ne fiolinkonsert. Bergen Filharmo niske Orkesters sjefdirigent Edward Gardner dirigerer.

UKM Kick-off!

Onsdag 14. desember // Arbeideren kulturhus

Christmas with Nordic Tenors

Onsdag 14. desember // Parken kulturhus

Julekonsert med Mju Vocal

Onsdag 14. desember // Misjonssalen Ålesund

Julekonsert med gruppa Mju Vocal i Misjonssalen Ålesund. Konserten har fått navnet "Den hjartevarme jula" .

*Med forbehold om eventuelle feil og endringer.

Send gjerne tips på e-post: anne@nyttiuka.no

70 kvinnestemmer i jule-samklang

På årets utgave av «Pi kenes julekonsert» har damekoret Piker, vin og sang invitert med seg Tare tausene.

Hele 70 kvinnestemmer vil fylle skipet i Spjelkavik kirke når Piker, ving og sang slår seg sammen med Taretausene un der det avsluttende fellesnum meret på «Pikenes julekonsert» på søndag.

Piker, vin og sang er et da mekor som ble stifta i 2004 av noen sangglade venninner. Snart 20 år seinere har de vokst til et stort kor med 50 kvinner og et bredt repertoar, fra pop og showmusikk til jazz og klassisk. Av og til drar koret på utenlandstur, og de har vært med på flere internasjonale korkonkurranser, der de har hevda seg ganske bra. Beste resultat er en andreplass, som de fikk et i en konkurranse litt utafor Barcelona, et par år før pandemien, opplyser Elisabeth Gundersen og Monika Waags holm i korstyret.

Tradisjon

«Pikenes julekonsert» er en godt innarbeida tradisjon som har blitt avholdt på litt ulike steder gjennom åra. I år blir det altså i Spjelkavik kirke, og med seg har «Pikene» invitert et anna damekor, Taretausene.

Taretausene ble stifta i 1999 av noen «gressenker» på Godøya med ektemenn på sjøen. Også de har vokst med åra og har i dag rundt 30 med lemmer.

– «Pikene» og Taretausene har samarbeida godt tidligere, på prosjektet Funky Music i 2015, da vi nesten fylte Parken kulturhus. Begge kora synger variert musikk, og en stund hadde også begge to Solveig Håvik som dirigent, noe som gjør at det er lett for oss å sam arbeide musikalsk, forteller de

to «pikene»

Piker, vin og sang dirigeres i dag av Ioana Maria Precup, mens Taretausene dirigeres av Ina Furnes. Det blir også én hane i kirka på søndag: pianist Johan Sewerin.

Egne versjoner

Publikum vil få høre et bredt utvalg av julesanger, både norske, svenske, engelske, amerikanske – og én fransk. Mange av sangene er velkjente, men framføres i korenes egne,

Ny utstilling i gammelt bygg

Frem til jul vil Gamleskulen på Eikrem i Sula være åpen for verksteds utsalg.

Til daglig har fem kunstnere virksomhet på Gamleskulen. Mariann Sæbjørnsen (maleri), Aud Dybdal Rogne (maleri), Laila Moen Martinsen (maleri), Sonja Reite (maleri) og AnneBritt Ertresvåg (maleri og keramikk) blir alle å finne i verkstedene sine i denne før julstida for å stille ut sine verk og vise besøkende hva de jobber med. I tillegg er Kirsti Teigen Lillebostad (filtmaker)

gjesteutstiller i år. – Hos oss får dere se kunst i et mangfold av former. Akva reller, akryl og oljemalerier, keramikk og ull/filt arbeider. Du vil kjenne på en god stress fri atmosfære, i gamle koselige lokaler, lover Anne-Britt Ertres våg.

Hun opplyser også om at de fleste av kunstnerne som stiller ut i år, har holdt til på Gamles kulen i 10 år. Samtidig avslører hun litt av hvilke typer maleri og bilder publikum kan forven te seg når de tar turen innom.

– Mariann (Sæbjørnsen) jobber hovedsakelig med Åle sundsbilder. Vi andre kan by

på både natur og fantasi. Jeg jobber også med oljemalerier, forteller Ertresvåg.

– Er det noe nytt med årets utstilling?

– Det nye av året er at vi har mye keramikk og mange, flotte nye bilder. Utvalget er veldig variert. I tillegg samarbeider vi om å koke og lage såper, som er miljøvennlige med gode ingre dienser i, sier hun.

Alle er hjertelig velkomne til å besøke Gamleskulen, med gode turmuligheter i nærområ det, samt åpen museumskafé i regi av Mauseidvåg Vel.

Kristian Moe kristian@nyttiuka.no

gjerne litt jazzete versjoner, opplyser Elisabeth og Monika.

– Fjorårets julekonsert ble avlyst på få dagers varsel på grunn av innstramming i pan demireglene, så nå gleder vi oss veldig til endelig å få holde

Anne-Britt

Ertresvåg er en av fem kunst nere som daglig holder til på Gamlesku len på Eikrem. Hennes utstilling byr på både malerier og keramikk. Foto: Privat

julekonsert igjen!

Kenneth Kamp kenneth@nyttiuka.no

Piker, vin og sang har invitert med seg Taretausene til årets utgave av «Pikenes julekonsert». Foto: pressefoto

Elisabeth Gundersen og Monika Waagsholm er styremedlemmer i Piker, vin og sang. Foto: Kenneth Kamp

F.v. Ina Furnes, dirigent for Taretausene; Johan Sewerin, pianist; og Ioana Maria Precup, dirigent for «Pikene». Foto: pressefoto

Stjernehimmelen

Torbjørn Urke

Adventsstjerner 2022

Advents-stjerner dette året er den bjarte planeten Jupiter og meir og meir den raude planeten Mars. Planeten Jupiter er på sørhimme len framover mot jul kl. 18-19-20. Dei to planetane lyser roleg og sterkare enn dei fleste blinkande stjernene.

Den raude planeten Mars tek no over Jupiters briljante himmelsyn og går et ter kvart tidleg opp i nordaust alt i 1718-tida. Mars når snart sør ved midnatt. Mars har no plassert seg i nærleiken av Sjustjernene. Leitar ein etter raude stjerner, kan ein ta feil av stjerna Alde baran og planeten Mars. Men lysstyrken skil dei. På illustrasjonen har eg òg gjeve Aldebaran kraftig raudfarge. Men den store lysstyrken åt Mars no i november 2022 og heile adventstida, skulle vel sik re mot samanblanding av dei to «raude stjernene» som no har funne kvarandre for ei tid.

Eg vonar illustrasjonen av Sjustjer nene vert tydeleg nok på trykk i avisa. Dei er til høgre for Mars og noko høgare enn Aldebaran. Sjustjernene er eit godt, gamalt norsk namn, men i astronomilitteraturen ser eg at dei meir og meir heiter Pleiadene.

Eg har på illustrasjonen plassert Må nen tett attmed Mars den 8. desember.

I 6-tida torsdag 8. desember er det fullmåne og ikkje nok med det. Månen dekkjer (okkulterer) planeten Mars i 5-6 tida! Er det klarver denne morgonen har eg tenkt å sette klokka på vekkjing. Dette «synet» ynskjer eg å få med meg, og den vesle kikkerten må ligge klar!

Liv på Mars?

I hundrevis av år har det vore folk som hevda at det budde folk på planeten Mars. Den berømte astronomen Perci val Lowell (1855-1916) hadde teleskop som «viste han at Mars hadde kanalar» og desse kanalane kunne ikkje ha laga seg sjølve, der måtte bu folk som hadde laga desse kanalane. Lowell heldt fram teorien om kanalar og skapningar som hadde bygt dei.  Men eventyrskriben tar dikta vidare om Lowells teleskopvisjonar, og folk trudde og folk las. Etter kvart tok derfor både vitskapsfolk og folk flest til å tvile på Lowells teoriar. Med betre teleskop «såg dei» at kanalteorien, måtte avvisast. Men heilt fram til 1950-talet vart det i USA gjeve ut bø ker som hevda at: There IS life on Mars, jf. bildet av dagens bok, ei særs interes sant bok.

Radiospøk i 1938 om Marsinvasjon i USA

Det skapte panikk over heile USA då radiomeldingar fortalde at det hadde landa «Mars-buarar» i USA og dei inva derte no landet. Tusenvis av folk trudde på «spøken» og reiste i full fart heimatt for å take farvel med familien. Det heile var ein Halloween-spøk som vart meir enn spøk for mange. Når ein googlar Ha loween 1938 med radio-program, kjem heile historia fram. Utruleg historie!

Kunnskapen om Mars er interessant. Eit google-søk viser både bilde og ny hende. Mine astronomi-tidsskrift fortel at der framleis skal finnast «restar av vatn». Vatn er ein føresetnad for liv, og spørsmålet om levande mikrobar o.l. på Mars, er enno eit spørsmål der ikkje siste ordet er sagt. Og mest av alt vil eg her nemne den leseverdige boka: «Pla netane» av Dava Sobel. Endeleg ei solid fagbok omsett til god norsk. Ei forstan dig julegåve!

Stjernene og kystrutene

På illustrasjonen ser me «Tvllingane»: Castor og Pollux. Frå desse to klare stjer nene har me no fått to Havila-kystruter som og ber namnet Castor og Pollux. Ja, stjerna Capella òg har no vorte Havilakystrute.

Stjernebildet Orion står i sør-aust i adventstida og seinare i desember i sør ved midnatt. Orion vert jaga av Sirius, himmelens klaraste fiksstjerne. Googlar ein Orion får ein heile historia. Sit ikkje inne heile tida, når me har klarver, nyt stjernehimmelen!

Torbjørn Urke tu@tussa.com

Boka frå 1955 har ein dristig tittel «There is Life on Mars». Astronomen Percivall Lowell stilte seg open for dette spørsmålet då han i teleskopet i 1894 såg «canali» på Mars. Illus trasjonen på boka viser kanalar som vart tolka som «prov» på menneskeleg aktivitet på Mars. I vitskapen er det ikkje alltid utan vidare enkelt å tolke splitter nye bilde.

Denne norske utgåva av «Planetane» av Dava Sobel, er mi beste boktilråding. Ei flott julegåve som er til sals hjå Cappelens forlag. Her kan ein m.a. lese seg opp om nyare forsking om Mars, på norsk endåtil!

På illustrasjonen er fullmånen torsdag 8. desember innteikna før han dekkjer (okkulterer) planeten Mars i fem-seks-tida om morgonen. Eit artig, ikkje heilt uvanleg fenomen. Både Mars og stjerna Aldebaran har raudleg fargeskjær. Betelgeuse, stjerna oppe til venstre på Orion, har òg ein raudleg farge.

Adoptivskipet Tamesis

Det var advent på Steinholtskulen ein gong på femtitalet. Noko særleg markering av førjulstida var det lite av. Stort sett gjekk det ut på å lage farga papirlenker til juletrefesten i romjula og «til-ogfrå-lappar» med små teikningar og hol til å tre banda gjennom.

Å ha eit adoptivskip var ei spennande ordning i mange skular. Dette var i dei åra då den norske handelsflåten var av dei største i verda. Norske skip segla på alle hav, og dei var kjende for å vere velhaldne og nymåla, reine og flotte, ofte i sterk kontrast til utanlandske rust holkar. Både mannskap og offiserar var hovudsakleg norske. I hamnene kom ”velferden” og sjømannspresten om bord, og med seg hadde dei etterlengta post, mellom anna frå klassene som adopterte skipet.

”Vårt” skip heitte Tamesis og var eit Wilhelmsenskip. Alle båtane i reiarla get Wilhelm Wilhelmsen hadde namn som begynte på T. Det var spennande å få brev frå båten med forteljing om kva hamner dei var innom, og læraren brukte peikestokken og viste på kartet kvar båten segla rundt i verda. Det var som eit eventyr, men også svært lærerik geografikunnskap.

Spesielt to episodar hugsar eg godt i samband med adoptivskipordninga. Den eine var gleda då vi fekk ei heil kasse appelsiner sendt frå mannskapet. Kassa var av tre, ho var delt i to rom og kvar einskild appelsin var innpakka i tynt silkepapir med mønster på. Dei uli ke produsentane hadde kvar sitt merke på desse papira, og ei stund var det po pulært å samle på slike appelsinpapir, slik mange også samla på serviettar. Vi la dei varsamt i esker og bytta oss i mel lom for å få størst mogeleg samling.

Gjett om det var stas då læraren entra klasseromet med ei diger trekasse full av appelsiner! Snakk om glede, sjøl om frukta absolutt bar preg av å ha vore lenge på reis. Kamp om kassa vart det også, for om vi sette ho på høgkant og sydde eit rynka trekk rundt, vart ho det finaste nattbord. Eg hadde forresten med to slike til Volda som «møblement»

då eg flytta på hybel der.

Elevane brukte å sende brev til Ta mesis, aviser laga vi også. Der skreiv vi nytt i frå gamlelandet, teikna eller klipte ut bilete frå aviser og vekeblad som vi limte inn i våre eigne, heimelaga aviser.

Så var det ein gong då avisene som vanleg var samla inn av læraren før ut sending. Han ville vel sjekke at arbeidet var skikkeleg gjort. Etter ei tid kom han inn i klasseromet og bad Randi og Ves lemøy bli med inn på lærarromet, og då forstod vi det var alvor. Og så Veslemøy og Randi då! I lag med ho Preste-Anna oppfatta vi dei som  favorittane til læra rane! Kva i all verda hadde dei gjort?

Jau, saka var at akkurat då var kandi datane til Miss Norway presenterte i Det Nye, fine jenter kledde i tekkelege bade drakter som dekte godt både brystparti og anna som kunne vere vågalt. Det var ikkje snakk om bikini og minibadedrak

ter som blir brukte no! Alle jentene stod beskjedne i like, svarte badedrakter og så var det eit ekstra portrettbilete av andleta over. Men dette vart for dryg kost for læraren vår! Og slikt vart nok for sterke saker for sjøfolk i utanriksfart!

Veslemøy og Randi fekk streng be skjed om å fjerne missene og erstatte dei med noko meir sømeleg, og dei så gjorde.

I god tid før jul laga vi julebrev og pak ka inn julegåver som vi sendte til skipet. Det vart ein del lestar og slips som for med posten, og lange brev, sjølsagt, for det sa læraren var det viktigaste.

Nesten alle jentene merka pakken med ”Til yngstemann om bord”. Vi had de vel inst inne ein romantisk draum om at ein flott, ung sjømann skulle få pakken vår. Det var mange som for til sjøs kort tid etter konfirmasjonen den tida, altså i 14-15 årsalderen. Tøft nok for

Hørte jeg riktig, ordfører?

Torsdag 28.11. fulgte jeg deler av bysty rets møte på nettet, noe som er et flott tilbud fra Ålesund kommune. Kommu nebudsjettet – årets viktigste sak – var på sakslista.

I løpet av debatten ble det levert ca. 40 verbale forslag. Disse ble det ikke votert over, men etter forslag fra ord føreren ble de sendt til behandling i formannskapet.

Uten å kunne sitere ordføreren

ordrett, sa hun omtrent som så: «Vi oversender de verbale forslagene til formannskapet, som kan se på disse sammen med representanter fra de re levante avdelinger i administrasjonen. De fleste gruppelederne sitter i for mannskapet. Sitsen blir ivaretatt, så det vil sikkert være greit.»

Hørte jeg riktig? Dette gjelder ca. 40 forslag som blir levert til kommunens høyeste myndighet og som forventes

å bli tatt opp til votering. Hvorfor skal disse bli avgjort i en annet forum? Og administrasjonen skal være med å vurdere forslagene! Dessuten fikk en bystyrerepresentant ordet og foreslo at alle forslagsstillerne måtte få delta i be handlingen. Hvilket samrøre. Hva slags kommunal komite skal dette bli?

Bare én representant, Senterpartiets Kirsti Dale, reagerte på forslaget. All ære til henne for det. Men fikk hun svar

eventyrlystne unge, for ordninga var slik at dei fekk fri heimreise først etter å ha vore om bord i 18 månader.

Ingen opplevde å få kontakt med ”yngstemann om bord”, men Tamesis prosjektet var spennande og lærerikt, og eg kjenner enno litt av spenninga når eg tenkjer på når læraren drog ned kartet og viste oss seglingsrutene.

I dag får ikkje elevane høve til å opp leve dette. Det finst nesten ikkje norske sjøfolk att i utanriksfart. Den stolte nor ske sjømannsstanden vart utkonkurrert av billeg utanlandsk arbeidskraft, hand skrivne brev blir nesten ikkje sendt len ger,  men mange ville nok likt Veslemøy og Randi sine misser.

Reidun Klock Tjervåg

på sitt spørsmål om hvordan de 40 ver bale forslagene ville bli behandlet? Ville det bli behandlet som vanlige oversen delsesforslag?

Mitt spørsmål er: Hvorfor behandler ikke bystyret forslag som er levert til bystyret? Var ordførerens forslag om oversendelse til formannskapet et resul tat av makelighet (kortere møtetid) eller en form for manipulasjon?

Kjell Skorgevik

Skribentane som mottok appelsinkasse til jul. Foto: Reidun Klock Tjervåg

Sentral plassering, god tilkomst og parkering.

6 stk store kontor plasser, wc, kjøkken, kopirom.

Totalt 228 m2

Ledig omgående.

St if te lS en

Gjertrud Daae Kvalnes

Søkomekstrapengertil Jul!

Gjertrud Daae Kvalnes bestemte før sin død at avkastningen av hennes formue skal fordeles på enslige og/eller eldre i Ålesundregionen, særlig til minstepensjonister som har det vanskelig økonomisk.

Også uformuende uførepensjonis ter og ins titusjoner for eldre kan søke om midler til f.ek s. sosiale fellestilt ak.

Antall søkere og økonomisk bakgrunn for den enkelte vil være best emmende for utdelinger.

Sø knadsfrist: fredag 9 desember 2022

Sø knad med kopi av Skattemelding for 2021, kontaktadresse og kontonummer sendes til st iftelsens forretningsfører: Advokat Bjørn-I var Borgund, Kongens gate 19, 60 02 Ålesund.

Søknad kan også sendes pr e-post:borgund@jus.as Innsendte opplysninger behandles konfidensielt!

Ellers

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

En flott plass å jobbe, der man treffer masse hyggelige folk og kollegaer. Stor og flott parkering!

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Tre nøtter til Askepott

Hva ønsker du deg til jul?

Jeg blir glad for og setter pris på alt jeg får.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Hyggelige kollegaer, god mat til lunsj og at jeg slipper å kjøre gjennom bommen for å komme til jobb.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Tre nøtter til Askepott Hva ønsker du deg til jul? Bluetooth hodetelefoner

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

At det er et område i stor utvikling. Kjekt å være med på den utviklingen.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Begge deler.

Favorittjulefilm?

Hjemme alene

Hva ønsker du deg til jul?

Faktisk ingenting. God mat og god stemning.

Halvor Bakkes julekolleksjon med sengklær

Birgit Innselset, varehussjef Øyvind Akerø, butikksjef

Pute fra den nye kolleksjonen til Rebell. fra kr 319,-

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Å få være med på reisen med å utvikle næringsparken, se veksten og hvor bra vi gjør det. Det er veldig hyggelig her.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Begge deler.

Favorittjulefilm?

Grinchen

Hva ønsker du deg til jul? En håndstøvsuger fra Ryobi.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset? Lokalt, og utrolig kjekke folk fra hele området. Veldig kjekke kollegaer, og god service på alle plasser. Pinnekjøtt eller svineribbe?

Ja takk, begge deler

Favorittjulefilm?

Hjemme alene

Hva ønsker du deg til jul?

Dunpledd med norsk dun, til å ha med i sekken på tur.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Her er så åpent, fint og lokalt. Kjekke folk rundt om og topp kollegaer.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Begge deler, men i år blir det mest pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Love Actually

Hva ønsker du deg til jul?

Snø

Årets-

FARGERIK

E

Lise-Mari Hansen, butikksjef

Runa Midthaug, butikksjef

Metabo drill m/ gratis ekstra 4.0 AH batteri. Lett og kompakt. Kr 1995,-

Summit XL massasjebad for 9 personer.

gavetips

Årets gavetips fra Fargerike Årets

gavetipsfra Polarbad

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Møtene med kundene som kommer igjen fordi de trives og synes servicen de får er toppers. Også at vi alltid har et smil på lur.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Ja takk, begge deler.

Favorittjulefilm?

Grinchen med Jim Carey er jo skøy Hva ønsker du deg til jul?

Skjeggkrem (oaks) som jeg bruker ofte

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset? Masse kjekke kunder, fine dager og variert arbeid. Pinnekjøtt eller svineribbe?

Begge deler

Favorittjulefilm?

Tre nøtter til Askepott Hva ønsker du deg til jul? At alle er snille og greie og at vi har det godt.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

At her er mye folk og aktivitet rundt på senteret, mange å prate med og en imponerende vekst. Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Reisen til julestjernen Hva ønsker du deg til jul? Snø

Marius Bloomdalen, butikkmedarbeider

Marita Haaheim-Carlsen, daglig leder

May Britt Sorthe, butikkselger

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

At det er en plass der folk fra forskjellige steder kan samles. Et møte punkt for god shopping, god mat og aktiviteter som Epic, som har blitt populært på rekordtid. Kjekt å samarbeide med de andre bedriftene for å utvikle Digerneset som et godt handelssentrum.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt. (og kake)

Favorittjulefilm?

Grinchen og Home Alone

Hva ønsker du deg til jul?

God middag og julekos med familien. Kvalitetstid. Med alderen handler julen mer om å gi enn å få, og å spre glede.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

At her er mye av det man trenger, og at vi holder til nært kundene våre. Det er viktig for oss at mange pendler forbi eller har ærender på Digerneset. Tilgjengelighet.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Begge. Til og med melkeribbe (pinnekjøtt kokt i melk)

Favorittjulefilm?

Mange! The Holiday og Hjemme alene-filmene. Hva ønsker du deg til jul? Hvit jul på hytta med fin familietid. Og: fred.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Masse hyggelige kunder og kollegaer. Rolig og god stem ning. De virker som at kundene har god tid og koser seg her.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Ja takk, begge deler

Favorittjulefilm?

Home alone og Love actually Hva ønsker du deg til jul? Nye langrennsklær

Digernes

Karolina Kaupaite, butikksjef

Cato Slinning, butikksjef

Hanne Alvestad, banksjef Digernes

Gavekort (til den som har alt)

Fond i gave. Opprette sparing i fond eller BSU for ungdom.

Hoka Clifton Klæbo-edition kr 1.999, -. En kjempegodt dempet treningssko!

SBM

KANONPRIS PÅ SPABAD!

KANONPRIS

KANONPRIS PÅ SPABAD!

KANONPRIS SPABAD!

PARTIKJØP!

PARTIKJØP!

Dimensjon 215 x 180 x 80cm. Vannkapasitet 800 liter. Vekt 320kg. Plug&Play eller fast tilkobling. Gecko InYj elektronikk. Gecko 300 dispaly. 2 speed 3 hk pumpe. 2 Kw heater (3 kw ved fast tilkobling). 220~240V/50~60HZ. ≤15Ampere (16-20Ampere fast tilkobling). PVC Kabinett. Isolasjon Termos R10. Rammeverk. Skimmer renseanlegg. Ozon rensing. Låsbart og isolert lokk. Acryl overflate. 2 stk Luftregulatorer. 24 Jets. LED-belysning. Tømmeventil.

Låsbart og isolert lokk. Acryl overflate. 2 stk Luftregulatorer. 24 Jets. LED-belysning.

NB – Plug&Play og fast tilkobling må KUN tilkobles strømkurs med egen jordfeilbryter.

NB – Plug&Play og fast tilkobling må KUN tilkobles strømkurs med egen jordfeilbryter.

fast tilkobling). PVC Kabinett. Isolasjon Termos R10. Rammeverk. Skimmer renseanlegg. Ozon rensing. Låsbart og isolert lokk. Acryl overflate. 2 stk Luftregulatorer. 24 Jets. LED-belysning. Tømmeventil. NB – Plug&Play og fast tilkobling må KUN tilkobles strømkurs med egen jordfeilbryter.

LED-belysning. Tømmeventil. NB – Plug&Play og fast tilkobling må KUN tilkobles strømkurs med egen jordfeilbryter.

* Fritt

* Elektrikerkostnader er ikke inkludert.

* Elektrikerkostnader er ikke inkludert. * Fritt levert forutsetter kjørbar vei. Inn/oppbæring og eventuelt kran er ikke

* Elektrikerkostnader er ikke inkludert.

* Elektrikerkostnader er ikke inkludert.

* Fritt levert forutsetter kjørbar vei.

* Fritt levert forutsetter kjørbar vei. Inn/oppbæring og eventuelt kran er ikke inkludert.

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Jeg er positivt overrasket over hvor mye som er her, stort

utvalg og kjekke kunder og folk.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Tre nøtter til Askepott ( i lag med barnebarna)

Hva ønsker du deg til jul?

Raske briller og snø på fjellet

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Fellesskapet. Samholdet mellom butikkene. Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa

Hva ønsker du deg til jul? Nye sko

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

At man blir godt kjent med de andre som jobber her.

Godt samhold mellom bedriftene.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt

Favorittjulefilm?

Hjemme alene

Hva ønsker du deg til jul?

Play Station 5

Brages Bil

JuleYaris’en kr 219.000, -

Velkommen til oss

Alle

Janne Britt, NK

Even Maråk, bruktbilselger

Kristine Andersen, prosjektselger

beløp)

KIDINTERI ØR

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Alle de kjekke kundene våre!

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Pinnekjøtt, men svineribbe ved siden av.

Favorittjulefilm?

Home Alone.

Hva ønsker du deg til jul?

Jeg fryser alltid på føttene så ønsker meg tøfler!

Hva er kjekt med å jobbe på Digerneset?

Det er en veldig fin atmosfære her på Digernes, ikke fult så kaos som på andre store kjøpesenter, selv om man får alt man trenger og mye mer her. Så ønsker man en julehandel med litt lavere skuldre og mindre bulker i bilen, så legger man den til Digerneset.

Pinnekjøtt eller svineribbe?

Definitivt pinnekjøtt. Jeg dropper svineribba bare for å få plass til litt mer pinnekjøtt.

Favorittjulefilm?

Tre nøtter til Askepott.

Hva ønsker du deg til jul? Masse tid med barn og familie... og en tur til New York.

Sengesett av egyptisk bomull. Den flotteste kvalitet til noen du vil unne en luksuriøs følelse. Eller et deilig pelspledd. På halv pris nå!

EPI C AKTIVPARK

Iselinn Skorpen, butikksjef

Cecilie Lund, parkleder

Gavekort fra Epic Aktivpark er den uslåelige gaven i år. Hva slår egentlig kombinasjonen av aktivitet og moro for hele familien. Kan kjøpes online eller fysisk her hos oss på Digernes.

Årets gavetips fra KID

Digernesdagene 2022 –

Mye har skjedd siden 2008, da Wenaas Kapital først presenterte sine planer om å bokstavelig talt flytte fjell for å påbegynne utvik lingen av området vi i dag kjenner som Digerneset Næringspark.

Da vi kom på besøk en tidlig desember morgen, ble vi tatt varmt imot av ansatte innen både detaljhandel, trening og fri tid, dagligvare, bygg, bil og bank. På Digerneset finner man nemlig det meste.

Stort mangfold, gode tilbud og gratis

parkering

Her kan man starte dagen med en ry kende kopp kaffe og dagsferske bakeva rer, før man fortsetter turen gjennom julepyntede og romslige butikklokaler. Gratis parkering gir et godt grunnlag for suksess, uansett om du ønsker å få unna gjort julehandelen, vil gi barna en episk hoppeopplevelse, lurer på hvor tung den drillen egentlig er, eller kanskje skal prøvekjøre en ny drømmebil.

Hurra for Digerneset!

Blant de vi snakket med på rundturen, var det mange som uttrykte glede over

å få jobbe akkurat på Di gerneset. For her er det god plass, spennende muligheter, og mye hjerterom.

Fornøyde kunder som setter pris på en hyggelig og stressfri handleopplevelse, og områdets praktis ke beliggenhet – som gjør et besøk hit lett tilgjengelig for de fleste – trekkes fram som gode eksempler på hva Digerne set har å by på.

Digernesdagene

for alle

Snart smeller det! Fra torsdag til søndag denne uken arrangeres Digernesda gene for aller første gang, og her vil det bli masse ekstra gøy for både store og små!

ALLE VINTERSKO BARN, DAME OG HERRE

Mina-Elisabeth Sandvik Marked, Nytt i Uka

Julemagi hos Europris

Hos Europris Digernes venter en magisk opplevelse.

Her finnes nemlig en portal som tar deg til den stemningsfulle jule hagen, der dyktige ansatte har stått på for å skape julestemning for både store og små, i hele det 160 m² store utstillingsarealet.

O’ jul med din nisse

Det første man legger merke til er de rundt 1000 nissene, som titter frem fra alle kriker og kroker i lokalet. I sentrum av hagen inviteres publi kum til å besøke en storslått jule landsby, og i Godtekroken bugner det av smakfulle søtsaker. Julelyse

ne i taket ligner en glitrende stjer nehimmel, og plutselig finnes den der, følelsen man har gått og ventet på …

Hagemagi året rundt

Det er forresten heller ikke slik at denne hagen ligger i dvale resten av året. Vi kan glede oss til å besøke både påskehagen og sommerhagen når den tid kommer.

Men nå er det jula som står for tur, og har du ikke helt funnet stem ninga ennå – ja, da anbefaler vi en tur innom julehagen hos Europris!

Mina-Elisabeth Sandvik Marked, Nytt i Uka