GK4 - Landskap | Systemer: Bynaturlaboratorium

Systemer: Bynaturlaboratorium

Bynaturlaboratorium Tangen sentrum | Nesodden

GK 4 Landskap Våren 2021 1

Kurs 61-143

Systemer: Bynaturlaboratorium GK 4 Landskap - Våren 2021

Institutt for urbanisme og Landskap

2

Systemer: Bynaturlaboratorium

Innhold

Natur som inspirasjon

4

Kursbeskrivelse

9

Kontekst - Tangen sentrum

15

Samarbeid med kommune

19

Analyse og planforslag

20

Workshop: Form, rom, sanser og atmosfære

31

Student prosjekter

35

Shared spaces

36

Ein stad kvar menneske og natur møtes

42

Et ferieparadis i hverdagen

48

I hjertet av Nesodden

54

Systemer: Bynaturlaboratorium

63

3

Natur som inspirasjon Nuno Almeida

Naturens kraft og egenskaper har vært hovedinspirasjonen for planleggingen av andre år i det nye masterprogrammet for landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Naturen har enestående egenskaper med vannhåndtering, å regulere mikroklima, CO2reduksjon, luftrensning, matproduksjon, biodiversitet samtidig som den gir oppholdsrom av enorm sosiale og helsemessig betydning.

Bynaturlaboratoriumet bygger på forståelsen av naturlige systemer i landskapet (geologi, hydrologi og økologi) fra forrige semester. Vi undersøker hvordan grunnleggende kunnskap spiller en viktig rolle i hvordan man utformer design. Å utforske og forstå et steds karakter og identitet gjennom å studere hva som påvirker og avgrenser landområdet, historisk og kulturell betydning og urbane og sosiale sammenhenger, alt sett med en naturbasert tilnærming var hovedpunktene i kurset. Det ble gjort med studentene gjennom forskjellige oppgaver, workshoper, forelesninger og et hovedprosjekt som ble utviklet gjennom hele semesteret.

Tangen sentrum på Nesodden ble valgt som et relevant småskala urbant sentrum med skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, handel og rådhus, men den viktigste kvaliteten for kurset er dets beliggenhet inn mot større skogområder. Det gir en fantastisk mulighet til å utvikle en ny type offentlig rom i Osloområdet.

Gjennom semesteret undersøkte, testet og videreutviklet studentene hva bynatur kan være. De utviklet forskjellige konsepter, alle med former for natur som bærende element.

Gjennom ideer om shared spaces til å definere hjertet av Nesodden, de unike mulighetene til et sted hvor folk og natur møtes og en ny visjon for et hverdagens ferieparadis har studentene utviklet fascinerende og ambisiøse forslag for Tangen sentrum.

Skisse: “Shared spaces” > 4

Systemer: Bynaturlaboratorium

5

Natur som inspirasjon

6

Systemer: Bynaturlaboratorium

Samarbeidet mellom Nesodden kommune og AHO har vært avgjørende og har bidratt til ekstra motivasjon for studentene. Mille Astrup Rønning og Marit Askbo fra kommunen har deltatt både i planlegging av seminarer med viktig bakgrunnsinformasjon fra stedet og de har bidratt i presentasjoner av studentenes prosess og ferdige prosjekter. Deres deltakelse har gitt større dybde og interesse i diskusjoner og formgiving.

Parallelt med utviklingen av studioprosjektene har vi hatt flere inspirerende gjesteforelesninger som utdyper hovedtemaet bynatur. Forståelse av landskaps- og stedsanalyse med Hanne Johnsrud, viktigheten av brukermedvirkning i designprosessen med Aslaug Tveit. Vi har latt oss overraske over Kenneth Balfelt og hans erfaring med brukermedvirkning i København og vi har latt oss inspirere av Rasmus Astrup og SLAs nyvinnende arbeid for å komme til kjernen av hva bynatur er. Signe Becker har vist oss hvordan scenografi er viktig i offentlige rom, Sonja Dümpelmann har lært oss om utviklingen for bytrær i New York og Berlin og vi har blitt kjent med franske Coloco, deres samarbeid med Gilles Clement og arbeidet med urban økologi.

Et utdrag av studentenes arbeid gjennom semesteret er vist i dette heftet og blir også vist i en utstilling ved Tangenten, organisert sammen med Nesodden kommune.

En stor takk for innsatsen til de mange involverte, fra kommunen, lærere, forelesere og spesielt til studentene med deres sterke og inspirerende arbeider!

< Illustrasjon: Et samlet Tangen “Ein stad kvar menneske og natur møtes” 7

«Men også menneskeformede landskap kan ha god økologisk funksjon.

Det gamle, mosaikkformede kulturlandskapet med kantsoner, dammer, bekker, våtmark og skogholt leverte mange økosystemtjenester.

Det var et historisk formet økosystem som fungerte godt etter menneskenes formål: Rik produksjon av mat og før, gode betingelser for pollinatorer, brukbar tilgang på rent vann, rikt dyre- og planteliv, inkludert vilt og fisk, og et estetisk tiltrekkende landskap.»

Sigmund Hågvar 8

Systemer: Bynaturlaboratorium

Kursbeskrivelse

1. ANALYSE OG PLANFORSLAG Det finnes mange måter å skaffe seg kunnskap på. Metodene som vi velger å benytte, og spørsmålene vi stiller underveis, setter avtrykk på den informasjonen vi sitter igjen med. Gjennom stedsanalyse er målsetningen å benytte den kunnskapen vi samler om stedet og dets mennesker, sosiale og naturgitte forutsetninger – til å utfordre stedets muligheter – til å forme argumenter for videre utvikling, og til å treffe valg for veien videre.

Kilder og metoder som benyttes og utprøves i denne fasen inkluderer: - kartstudier (historiske og tematiske geografiske kart); - egne observasjoner på stedet (romlige studier, foto, skisser, sanseopplevelser, oppmåling og tellinger) - form og volumstudier (fysisk modell, 1:500, snitt 1:500/ 1:200 og planskisser 1:1000) - brukerdialog (målgruppeanalyse, medvirkningsprosesser, sosiokulturell analyse, argumentasjon og formidling) - strategianalyse (styrker, svakheter, muligheter og begrensninger) - diagram (skjematisk representasjon av informasjon, strategisk og taktisk formidling) Konsept og planforslag (Utforske muligheter) Hva hvis? Med det vi har lært om stedet til nå – hva hvis vi tenker litt videre?

Hvordan henger gammelt og nytt sammen i fremtiden? Hvilke elementer kan vi bygge videre på? Hvordan ser Nesodden om 50-100 år? Hvilke elementer mangler eller er det for mye av? Hvor mye plass krever de ulike programmene (en lekeplass, en grønn korridor, en gate, et fortau, et tre? og kan vi flytte rundt på eller prioritere plassen annerledes enn i dag? Finnes det strukturer i omgivelsene som vi kan kople oss på og forsterke? Eller kan vi forme nye forbindelser? Test og argumenter

9

Kursbeskrivelse

2. PROSJEKTUTVIKLING (FORM, ATMOSFÆRE OG DESIGN) Vi må forlate planen og fugleperspektivet for å utforme et sted. Zoome inn og innta øyehøyde. Her lever vi mennesker, her renner vannet og vokser vegetasjonen frem. Her gjenkjenner vi en fasade, eller kjenner sola som steker på pannen. Her møtes vi for å feire høytider eller treffe noens blikk på gaten. Her lener vi oss tilbake på en benk under en trekrone eller veiver panisk for å stoppe en buss. Vi beveger oss i ulike tempo, inn og ut av byrom, langs fasader, gjennom hager og parker, over gater. Vi kjenner årstidene på kroppen og snubler i brøytekanter. En kantstein er ikke lenger en linje på papiret, men en uoverstigelig barriere for rullestolen vi er bundet til. En grønn linje er ikke lenger grafikk, men en hekk som kan skjerme, innramme, skjule, hindre eller invitere til opphold.

Lengden, høyden, linjeføringen og fargen på en vegg kan lukke eller lede blikket. Flater, punkter, linjer og volum kan kombineres og varieres på utallige vis. Samspillet mellom variabler og hvordan de er organisert gir den samlede visuelle effekten og romlige opplevelsen. Gjennom form øvelser utvikles evnen til å komponere gode rom.

Vi bruker alle sanser når vi opplever et rom og ønsker derfor å bruke dette i analysen og videre i formgiving av prosjektet.

Form, rom og atmosfære Hvordan sanser vi omgivelsene? Hva består stedet av? Konseptet gir føringer for overordnede formgrep – punkter, linjer, flater og volum. Og kombinasjonen av disse, i romlige forløp og mønstre. Men der den grønne forbindelsen kanskje fremstår som en linje i konseptet, finnes en verden av variasjoner, som avhengig av hvordan de er organisert gir ulike romlige virkninger. Linjen viser seg kanskje å være en rekke av enkelttrær, som står med lik avstand, eller i en varierende rytme. De er høye eller lave, de har en kronestruktur som brer seg ut over gaten og danner tak, eller kanskje er de søyleformede og smale, eller kanskje er de ulike, gruppevis. Løvverket er tett, eller lett. Stammene rette, eller krokete. Der konseptet viser et åpent volum, en plassdannelse – dykker utformingen ned i flatene som omgir volumet.

En vertikal flate er kanskje en massiv fasade, blåmalt, eller gjennomhullet av innganger og uteserveringer. Flaten består kanskje av en hekk, eller en rekke trær med ensartet krone, åpen mot omgivelsene ved stammen.

Den horisontale flaten, bygulvet, består kanskje av mange ulike flater, Bilde: Et annerledes semester med munnbind og hjemmeundervisning > 10

Systemer: Bynaturlaboratorium

11

Kursbeskrivelse

abstraksjon av kart i akvarell

12

Systemer: Bynaturlaboratorium

regelmessige heller, ulike felt for gress, brosten, asfalt? Deler av flaten er kanskje hevede former som danner sittekanter, eller senket ned for å samle opp vann.

Hva kan dette bli for slags sted å være? Hva kan foregå her? Hva gjenkjenner vi ved det og hva ville vi kalt det? Hvor oppholder vi oss – hvordan og hvor lenge? Hvilke avgrensninger trengs? Hvordan beveger vi oss rundt her? Hvor og hvor fort? Hvordan beveger regnvannet seg- og ikke? Hvilke rom beveger vannet og vegetasjonen og vi oss inn i, gjennom og ut av? Hvordan oppfatter hva som er innenfor eller utenfor? Er ulike funksjoner strengt adskilt eller flyter de sammen? Visuelt eller funksjonelt?

Formmessig beskriver konseptet de grunnleggende visuelle elementene som styrer opplevelsen av rom, og forløp av rom – punkter, linjer, flater og volum – og for hvilken ønsket effekt disse er organisert for å oppnå – diversitet, enhet, genus loci.

3. PRESENTASJON OG REPRESENTASJON Ulike formater og flater ivaretar på ulikt vis prosjektets konsept og målgruppe. Digitalt, analogt, muntlig, visuelt, tekstlig og grafisk. Alle har sine muligheter og begrensninger. Å være bevisst på hvem mottaker av materialet er tidlig, gir nyttige føringer for presisjon, vektlegging og formidlingsflate. Skal prosjektet presenteres for kommunen, lokalt historielag, utbygger eller idrettsforening? Skal det presenteres i et møte, på nett eller oversendes på papir? Er det oppgitt spesifikke krav til innhold eller format?

< Abstraksjon av kart i akuarell (Julie Hjelt Wold) 13

+

14

Systemer: Bynaturlaboratorium

Kontekst: Tangen sentrum Erik Munkebye

Nesodden ligger innerst i Oslofjorden. I første rekker omkranset av fjorden og i andre rekke av byområdene rundt Oslo sentrum. Selve Tangen sentrum ligger tilbaketrukket inn i landet, langs bevegelseslinjen mellom Flaskebekk og Granholt (og videre mot fergekaia). Senteret ligger i møtet mellom småhusbebyggelsen og store skogs- og turområder. Prosjektområdet ligger geografisk sentralt, men mer perifert i forhold til befolkningstettheten.

Om Nesoddtangen kan man beskrive bebyggelsen som hovedsakelig hytter og småhus, hovedsakelig først utviklet langs vannet, deretter innover i landet. Denne utviklingen har nådd Tangen sentrum hvor den møter Skoklefallskogen. Topografisk er det her stigningen fra vannet flater ut og vi er oppe på ryggen. Veinettet på Nesoddtangen kan beskrives som to nordsørgående hovedlinjer, litt tilbaketrukket fra hver sin vannlinje, med et fåtall tverrforbindelser og kryss. Tangen sentrum ligger noen hundre meter sør for der hovedlinjene møtes, men ikke i et krysningspunkt.

I dette området er det lagt flere attraksjoner som ikke finnes andre steder på Nesodden. Rådhus, bibliotek, helsetjenester, handel og servering langs Vestveien og i en linje med terrengformene ligger ungdomsskole, barneskole og barnehage. Dette er steder som trekker folk av forskjellig alder og til forskjellige tidspunkter til Tangen sentrum. Dagens Tangen sentrum er tradisjonelt tilrettelagt så bilen får mye plass. Det ble ansett som en nødvendighet tidligere og gir en viss mening ettersom sentrum også skal være mål for folk i et stort område. Nylig gjennomførte parallelloppdrag viser utvikling av skolene som nærmiljøsenter og fortetting med boliger. De peker også mot at framtidig utvikling tilrettelegges mer for myke trafikanter og miljøvennlig mobilitet.

15

Kontekst: Tangen sentrum

orenkling

her har jeg valgt å bare tegne de elemnetene H NFOFS FU WJLUJHTU J CJMEFU * EF nFTUF CJMEFOF FS et konstruksjonene som er det mest sentrale.

Skisser fra stedet: Sofie Randall King

Bebyggelse og veinett gir den ene delen av stedsforståelsen, men en like viktig del av stedsforståelsen kommer gjennom naturområdene. Det er gammel skog med store kvaliteter i variasjon av skogstype som forgrener seg ned mot Flaskebekk og mot store skogområder sørover. Sammen med naturkvalitetene i seg selv, er skogen også en stor ressurs som tur- og rekreasjonsområde.

Denne uvanlige plasseringen hvor sentrum er sentralt, men også i periferien og i møte med naturen gjør Tangen unikt og det unike ligger i muligheten til å bevare og styrke naturen i møtet med sentrum.

Bilde fra befaring: “Et ferieparadi i hverdagen“ > 16

Systemer: Bynaturlaboratorium

17

Samarbeid med kommunen Marit Askbo og Mille Astrup Rønning

Nesodden kommune v/ planavdelingen har med stor glede deltatt i semesteroppgavearbeidet i samarbeid med AHO. Vi takker for samarbeidet og gleder oss over de flotte oppgavene som studentene har levert.

Tangen sentrum er kommunesenteret på Nesodden og det er behov for flere møteplasser, tjenester, næring og boliger i sentrum. Nesodden kommune jobber aktivt med stedsutvikling for å sikre at utvikling i Tangen sentrum skal være fremtidsrettet, samtidig som kvalitetene stedet har tas vare på.

Oppgavene viser at studentene har satt seg godt inn i Nesoddens historie og Tangen sentrum som sted. Oppgavene studentene har levert imponerer og peker tydelig på hvilke herlighetsverdier som får komme frem når arealene mellom bygg og funksjoner blir prioritert med den menneskelige skala i sentrum.

Vi ønsker studentene lykke til videre i studieløpet og etter hvert i arbeidslivet.

Vi gleder oss til å hente inspirasjon fra studentenes oppgaver når vi arbeider videre med stedsutvikling og områdeplanlegging fremover!

Bilder fra berfaring: “Ein stad kvar menneske og natur møtes” > 18

Systemer: Bynaturlaboratorium

19

Analyse og planforslag Landskapsanalyse

20

Systemer: Bynaturlaboratorium Turnettverket “Et ferieparadi i hverdagen“

Turnettverk sommer På hver side av Nesoddtangen går kyststien med fine badeplasser og enkelte spisesteder. Bak Tangen sentrum finnes også et populært turnettverk rundt Skoklefalltjern og innover marka.

Turnettverk vinter På vinterstid finnes skiløyper i Skoklefallskogen som strekker seg lenger innover på Nesoddlandet. Det finnes også en alpinbakke et stykke sørvest for Tangen sentrum.

Diagramet viser terrengets retning, og hvordan den blir brutt av vestveien ved tangenten.

I en større skala ser man at høydene henger sammen med større landskapsformer som hovedsakelig strekker seg fra NV mot SØ. Her kan man for eksempel lede vann mot skoklefalltjernet eller mot kysten.

“I Hjertet av Nesodden” < Nesodden naturtyper “Ein stad kvar menneske og natur møtes” 21

Analyse og planforslag Stedsanalyse og medvirning

Oppsummering av medvirkning “I Hjertet av Nesodden” I medvirkningsprosessen kom det fram at alle aldre ønsket flere aktiviteter og oppholdssteder i sentrum. Vi ser at det var flere ønsker fra unge og voksne, hvor det ser ut som om de eldre var litt underrepresenter. Vi ser at det er et oppdelt sentrum, og vi ønsker å skape steder som knytter alle aldersgrupper sammen.

1800 - 1500 f.kr Veidefolk Sjøfart 1800-1500 f.kr Jordbruk Fiske

1100 Etablert samfunn

1100

Veidefolk Etablert samfunn Sjøfart Historisk utvikling Jordbruk “I Hjertet av Nesodden” fiske 22

1900 Iseksport Intekt på vinteren 1900

Iseksport Intekt på vinteren

190 Indu

190

Indu

Systemer: Bynaturlaboratorium

Voksne

Ungdom

Barn

Bruker analyse: “Shared spaces”

Småbarn

Byggene og aktivitetene er lagt opp slik at de voksne og eldre blir trukket opp mot kjøpesenteret i nord, mens barn blir trukket mot barneskolen og skoklefallskogen i sør.

00 ustri

1900 Reiser til og fra Oslo

1950 Reetablering trebebyggelse 1950

ustri

Reiser til og fra Oslo

reetablering trebebyggelse

00

1900

senere tid Feriehus Strandliv senere tid Befolkningsvekst Kuntsnermiljø Feriehus

strandliv beflokningsvekst kunstnermiljø

23

Analyse og planforslag Hva hvis...?

Hva hvis? Med det vi har lært om stedet til nå – hva hvis vi tenker litt videre?

Hvordan henger gammelt og nytt sammen i fremtiden? Hvilke elementer kan vi bygge videre på? Hvordan ser Nesodden om 50-100 år? Hvilke elementer mangler eller er det for mye av? Hvor mye plass krever de ulike programmene (en lekeplass, en grønn korridor, en gate, et fortau, et tre) og kan vi flytte rundt på eller prioritere plassen annerledes enn i dag? Finnes det strukturer i omgivelsene som vi kan kople oss på og forsterke? Eller kan vi forme nye forbindelser? Utforske muligheter!

24

Systemer: Bynaturlaboratorium

Hva hvis vi produsere rmat til Nesodden i sentrum? “Shared spaces“

Hva hvis Tangen blir sentrum for biodiversitet? “Ein stad kvar menneske og natur møtes”

25

Analyse of planforlag

Hva hvis Tangen blir som Oslo? “Et ferieparadi i hverdagen“

Hva hvis vi Tangen sentrum blir en stor park? “I hjertet av Nesodden“ 26

Systemer: Bynaturlaboratorium

Hva hvis sentrum sitt hovedfokus er kunst, samt tilby arealer for flerbruk med et økologisk perspektiv? “I hjertet av Nesodden“

Hva hvis vi bygge Vestveien under baken? “Shared spaces“ 27

Analyse of planforlag

Leporello: oppsummering av analyse of planforslag “Ein stad kvar menneske og natur møtes” 28

Systemer: Bynaturlaboratorium

Leporello: registrering av vegetasjon fra stedet “Ein stad kvar menneske og natur møtes”

29

3.2 Form og atmosfære, tekst og bilder

De tynne, nakne greinene skaper et slør.

Trærne ser svarte ut mot den lyse himmelen.

De tynne, nakne greinene skaper et slør. Trærne ser svarte ut mot den lyse himmelen.

Ragnhild Haave

30

Systemer: Bynaturlaboratorium

Workshop Form, rom, sanser og atmosfære Carly Troncale og Erling Christoffer Forfang Som et avbrekk fra stadig mer detaljfokus i prosjekteringen hadde vi midt i semesteret to workshoper. Rom & Form og Sanser & Atmosfære ga muligheten for hver enkelt til å ta et steg tilbake og få ny inspirasjon.

Utfordringene med pandemien begrenset ikke bare studentenes fellesskap og samarbeid, men også mulighetene til å oppsøke prosjektområdet på Nesodden. Dermed ble målet i første uke av workshopene en stedsspesifikk analyse i hver students eget nærområde. Studentene ble oppfordret til å oppholde seg lenge på valgt sted, å sitte ned, å ta seg tid til å se, å lytte, å føle, å måle og å ta på ting på deres valgte studiested. Prosessen ble dokumentert med skisser i plan, snitt, perspektiver og tekster før det ble diskutert i grupper.

Oppstarten av hver workshop ble fulgt opp uken etter med mål om å bearbeide opplevelsene og tilbakemeldingene rettet mot gruppeoppgaven på Tangen.

Oppgaven for den andre del av workshopen Rom & Form var å lage en konseptmodell. Det er en fase i utviklingen hvor man jobber kjapt og intuitivt med konseptet for prosjektet ved hjelp av forenklede former laget med lett tilgjengelige materialer.

Andre del av workshopen Sanser & Atmosfære var å dra tilbake til valgt studiested og ta bilder som viste atmosfæren sammen med å skrive en tekst hvor studenten formidler en atmosfære den ønsker å ta med inn i sitt gruppeprosjekt på Tangen.

Resultat ble et rikholdig mangfold av poetiske landskapsbeskrivelser og bilder som vi håper studentene vil kunne bygge videre på når de beskriver og dokumentere prosjekter i framtiden.

31

Workshop

Konseptmodell

Fra oppgaven vi hadde om å lage en konseptmodell. Her brukte jeg bakepapir Utprøvninger som jeg festet til en plate og hang opp ned. Deretter brukte jeg en sytråd som jeg knøt rundt flaten på og flyttet frem og tilbake for å skape ulike variasjoner.

Konseptmodellen skulle representere det bevegelige og organiske i prosjektet, samt å vise hvordan bruk av organiske kurver skaper lys og skygge.

Bynaturlaboratorium - WORKSHOP KONSEPTMODELL

er

m-

Utgangspunkt i å skape en porøs form. Et tykt A4 ark brettet frem og tilbake i flere retninger flere ganger for å skape en mer bevegelig og kanskje skjør overflate. Formen er også åpen.

Lek av lys og skygge samt geometriske former for å skape rom Gruppe 1- Julie, Stian, Iselin, Sofie og Didrik

Utgangspunkt i å skape en porøs11 form. Et tykt A4 ark brettet frem og tilbake i flere retninger flere ganger for å skape en mer bevegelig og kanskje skjør overflate. Arket ble så krøllet sammen flere ganger.

Formen er også åpen og labil.

Konsepemodeller fra workshop Form og rom 32

Systemer: Bynaturlaboratorium

Skoene knitrer på en smal grussti som beskjedent viser vei inn i det værutsatte terrenget.

Det er de ytre kreftene som dominerer landskapet.

Bølgene dundrer mot de tunge bergene som det skjøre terrenget vokser ut fra.

De gule stråene som stikker opp fra den sorte steinen kneler for vinden i det den passerer videre.

Krattet beskytter mot den ulende vinden.

Bølgeskvulpet fyller rommet med en repeterende røst.

Malene Karlsen Strøm

33

34

Systemer: Bynaturlaboratorium

Studentprosjekter

Shared spaces

Didrik Leslie Hembery Iselin Listou Nordsletten, Julie Hjelt Wold Sofie Randall King Stian Stange

Ein stad kvar menneske og natur møtes Even Kristensen Katrine Liene Malene Karlsen Strøm Tomine Haaland Furelid

Et ferieparadis i hverdagen Frida Suzanne Karlsson Lajla Bækø Markus Hovden Torsvik Ragnhild Haave Tara Lu Christensen Steihaug

I hjertet av Nesodden Fredrik Svendgård Julie Haukland Karlsen Thea Brendesæter Zeri Emilie Botani

35

Shared spaces Didrik Leslie Hembery, Iselin Listou Nordsletten, Julie Hjelt Wold, Sofie Randall King, Stian Stange

Å definere sentrum handler om å skape en respekt for stedet, og å gi en følelse av å komme ”til” noe. Sentrum i dag føles ikke sammenhengende, og oppleves som en gjennomfartsåre. Vi ønsker å gi Tangen en sterkere stedsidentitet.

Et av grepene for å oppnå dette er å danne et gjennomgående bygulv i hele sentrum. Et annet grep er å bruke fortetting av vegetasjon som ”inngangsporter” fra omgivelsene rundt.

Bygulvet er brutt opp av et helhetlig geometrisk formspråk hvor vegetasjon, kanter og terreng er inspirert av eksisterende konstruksjoner på stedet.

Vegetasjonen er kontrasterende og bryter opp det geometriske.

Målet er å jevne ut trafikkhierarkiet, skillet mellom ute og inne, det private og det offentlige, det naturlige og konstruerte.

Tangen sentrums store eksisterende rom blir nå identifisert og inndelt i et bredt spekter av romlige opplevelser. Disse rommene er veldig varierte, både i høydenivåer, grad av åpenhet, beplanting og funksjoner.

Sentrumsområdet skal tiltrekke seg både mennesker og andre arter, og være attraktivt hele året. De store vegetasjonsfeltene med blomstrende arter fungerer som et bindeledd mellom bylivet og naturen.

Planforslag Tangen sentrum - illustrasjonsplan > 36

Systemer: Bynaturlaboratorium

37

Shared spaces

“Pravinen - axionometri“

Snitt gjennom “Momenten“ og “Podelunden“ 38

Systemer: Bynaturlaboratorium

Vinterstemning

39

Illustrasjonsplan “Shared Spaces“ 40

Systemer: Bynaturlaboratorium

41

Ein stad kvar mennesker og natur møtes Even Kristensen, Katrine Liene, Malene Karlsen Strøm, Tomine Haaland Furelid

Velkommen til Tangen Sentrum, et sted hvor mennesker og natur møtes.

Nye Tangen er et sted hvor du kan oppleve naturen på nært hold, samtidig som du handler inn til fredagstaco, leverer barn i barnehagen eller tar et slag “Hopp-i-havet” med Bestefar på amfikanten. Her kan man sitte i le for vinden en kjølig høstmorgen, eller i skyggen for sola på en varm sommerdag.

Vårt ønske er å skape et mer samlet sentrum, der man trekker vegetasjonen inn i sentrum og sentrum inn i naturen. Noe vi også ønsker for Tangen sentrum er å skape et mangfold av oppholdsrom som byr på varierende tilbud og setter fokus på Tangens stedsidentitet.

Sentrums nærhet til naturen er en sterk kvaliet vi ønsker å bevare. Noe annet vi har hatt fokus på er å imøtekomme og forsterke befolkningens ønske om å møtes og danne et fellesskap.

Planforslag Tangen sentrum - illustrasjonsplan > 42

UTKIK

KS PLA

SS

LO SAM

EN

KN

YTTIN

G

KJ

TO R

G

ØP E

SE

NT E

R

AM FI

BU SS

LO

MM E

ØN

BU SS

GR

MM E

“KUNST STI”

UTE GALLERI

Systemer: Bynaturlaboratorium

TO R

G

RA

MP

E

L

TI

BILVEG

NG

A RG

E OV

SP AC

N

IN

IN

GN

LE

BE

E

T

ER ER VIT

NE

IN

AN R

D RE AE

EN RD

SH

GÅ

STE

LE

ØN

KU

M

IS

GS STI OG SK

M

LE

SKU

OM

GD

UN

KO M

K

IOTE

UN

UTE

EN

BIBL

OP

PA

BIL VEG

PH

AL

DS

OM

RÅ

DE

G

RIN

KE

ER

LL

R PA

KJE

GS

IN

ER

RK

ORGANISERT AKTIVITET

SKOG

STI

AKTIVITETSONE

SO

LTRA

NE

INFI KJELLER

NG

GA

VEG TIL P-PLASS &

SJON

SON

E

VA

NN

BÅ

VE

LP

LA

SS

NIN GA VV UTS TR EK

TASJON ING AV VEGE

ING ER

NE

SKOGSTI

JO AS

UTSTREKN

DT

ÅN

SH

NN VA ER

SO

TR FIL

IN

NG GA

BILVEG

OV

EG

EN

ETA

OP

SJO

N

I

NS

ON

TASJ

VEGE

E ON

G AV

KNIN

RE UTST

TE

AN

RR EN

G

G NY

HEV A

EG GV M

SK NE

O NN

R BA

GJE

E

NG GA

N

E EG

OPPMARKERT SYKKELBA

UL

EV

NE

GL

N KO SO NE

JE AS SS

PA NO

BIL VEG

EN GJ

INE

M

ZIPL

GG BY

ULE

SK

TRAPP

JO AS

TR FIL

IN STI

E

ON NS

OG SK

TILRE

TTEL

SNUPLASS

G

RIN

E RK

PA

GE HA

LE

LA

SS

NE

RN

JON VEGETAS

BA

NG AV

KNI UTSTRE

E OG

P-P

AG

&

EH

HA GE

ESKU

NE

RN

BA R

R BA

L BA

TIL

I TI

G

VE

VE

NY

NY

43

AGT

STI

Ein stad kvar mennesker og natur møtes BIBLIOTEKSHAGEN

GLIMMERBERGET

Bibliotekshagen gjev eit skjerma område, det gjeve biblioteket ein uteavdeling med pergola slik at det kan brukast når det regnar. Det gjeve biblioteket ein ny bruk, folk som vanlegvis ikkje ville gått på Biblioteket har moglegheit til å opphalde seg i bibliotekets uteområde og låne bøker som står plassert ute i flyttbare bokkasser.

Skateplassen tilbyr eit større område med hardt betongdekke, slik at det blir mulig å nytte seg av aktivitetar på hjul. På staden finner man ein topografi som kan minne om holmane. Dette er for å skape eit meir spennande landskap. Amfiet strekker seg også ned hit, og skapar eit rom man kan opphalde seg i og observere/ delta i aktivitetane.

SKRAVLETORGET

LEIKEKLYNGA

Skravletorget er utforma for å kunne brukast av alle. Her er det tilrettelagt med hard belegning, ramper, sittekanter, flyttbare bord og stolar slik at det kjem tett på naturen. Det er også utforma slik at det er plass til større arrangement som marked, små festivalar og 17 mai feiring m.m

Leikeklynga er ein leikeplass for barn og vaksne. Plassen leikelement er inspirert av skog og natur. Holmane rundt gjev leikeplassen ein meir romleg følelse.

Planforslag Tangen sentrum - illustrasjonsplan > 44

Systemer: Bynaturlaboratorium

Bibliotekshagen

Vårsprettplassen

Snitt gjennom “Skravletorget“ 45

SKOKKLE

BL

O

M

ST

ER

V

E EI

N

B

BLÅBÆR

PERGOLA

BIBLIOTEKSHAGEN

SKRAVLETORGET

INNGANG TIL BIBLIO

SKOGSTEPPET

VE

ST

VE

IE

N

SYKKELPARKERING

BLÅBÆRSTIEN

OPPHALDZONE

Illustrasjonsplan “Ein stad kvar menneske og natur møtes” REGNBED

SKRAVLETORGET

46 SYKKELPARKERING

TANGEN SENTER

Systemer: Bynaturlaboratorium

A M F I H U G G D UT I F J E L L

GLIMMERBERGET

KLUKKEBEKKEN

EFALLSKOGEN BARNESKULE REGNBED

BLÅBÆRSTIEN SOLKANTEN

VÅRSPRETTPLASSEN AKTIVITETSBANE

FLEIRBRUKSBANE

RSTIEN

GRASFLATE REGNBED

SYKKELPARKERING

HOLMANE LEIKEKLYNGA

OTEK

TUFTEPARKEN

KONGLESTIEN

OPPHALDZONE

BIBLIOTEK

TANGENTEN

SYKKELPARKERING PARKERINGSPLASS

47

Et ferieparadis i hverdagen Frida Suzanne Karlsson, Lajla Bækø, Markus Hovden Torsvik, Ragnhild Haave, Tara Lu Christensen Steihaug

Tangen sentrum har mistet mye av Nesoddens stedsidentitet i sin utbygging.

Vi ønsker derfor å tilbakeføre noe av dette og har valgt å kalle vårt prosjekt ”FERIEPARADIS I HVERDAGEN”.

Da Nesodden er tett knyttet til Oslo, føler vi dette dekker innbyggernes storbybehov og at Tangen sentrum bør tilby noe annet.

Målet med prosjektet er derfor å dyrke det unike ved Nesodden. Vi ønsker å hente inspirasjon fra tiden da Nesodden var en svært populær feriekommune og overføre noe av denne atmosfæren av ferieidyll til Tangen sentrum.

Tangen sentrum er i dag svært bilbasert med en dominerende vei som skjærer gjennom sentrum og store parkeringsplasser. Videre består sentrum av store, effektive samlebygg som kommunehus, skole, barnehage, kjøpesenter osv.

Utfordringen vår blir derfor å skape et ferieparadis i en hverdagskontekst.

Vi har valgt 3 hovedelementer vi mener underbygger konseptet og som bidrar til mer stedsidentitet i Tangen sentrum: 1. Hagekultur 2. Nærhet til vann 3. Kunst

Planforslag Tangen sentrum - illustrasjonsplan > 48

8

Systemer: Bynaturlaboratorium 1. ENGTORGET 2. EPLEBAKKEN 3. TORGPLASSEN 4. TANGENGATA 5. VANNSPEILET 6. SKOLEHAGE 7. IDRETTSHAGE 8. UTSIKTSHAGER 9. HEMMELIG HAGE

2

3

1

4

7 5 6

9

49

Et ferieparadis i hverdagen

Engtorget - modell - materialbruk belegning

Snitt gjennom “Vannspeilet“ 50

Systemer: Bynaturlaboratorium

“Engtorget“

“Vannspeilet - vinter“ 51

EPLEBAKKEN

TORGPLASSEN

TANGENGATA

Illustrasjonsplan “Et ferieparadis i hverdagen” 52

Systemer: Bynaturlaboratorium

ENGTORGET

53

I hjertet av Nesodden Fredrik Svendgård, Julie Haukland Karlsen, Thea Brendesæter, Zeri Emilie Botani

Vårt prosjekt er et forslag om et fremtidsrettet og nyutviklet Tangen sentrum lokalisert i hjertet av Nesodden.

Forslaget vårt er tilrettelagt med opphold, samling og nærhet til naturen i tankene. Vi har valgt en retning som beveger seg fra et fragmentert sentrum i dag, til et mer samlet og grønt parkrom der trafikken ikke lenger er en splittelse og en hindring i sentrum.

I hjertet av Nesodden er et prosjekt som fokuserer på brukerne, verdier i landskapet, i tillegg til å klare og skape en solid forbindelse mellom sentrum og omkringliggende natur. Vi har skapt et bevegelsesmønster som bryter med tidligere struktur og vil skape et bevegelig parkrom som også kan tilby ulike fasiliteter for sine brukere.

Nye Tangen sentrum vil føre deg gjennom et atmosfærisk parkrom hvor lyden av trafikk er byttet ut med sildrende vann og fuglekvitter, helt fra Galleri vanntårn til begynnelsen av Skoklefallskogen.

Et bevegelig og åpent parkrom der naturen møter sentrum.

Planforslag Tangen sentrum - illustrasjonsplan > 54

Systemer: Bynaturlaboratorium

55

i hjertet av nesodden

Amfiet er et knutepunkt og et viktig grep som knytter sentrum sammen.

Snitt 56

Systemer: Bynaturlaboratorium

En vanlig dag

Lokalt marked

Kunstutstilling

Tangen Festivalen

Rom for ulike aktiviteter i sentrum 57

Kunstig elv

Sittekanter integrert i terreng

Amfi

Torget

Samlingsåren

Nedgang til parkeringsgara

Nesoddspeilet

Sykkelparkering

Illustrasjonsplan “I hjertet av Nesodden” 58

Systemer: Bynaturlaboratorium

Sykkelparkering

Opphold Uteservering

Lekeplass

asje

Påbygg i glass (kantine)

Kunstpassasjen

Uteservering

59

60

Systemer: Bynaturlaboratorium

Konseptmodell: ny topografi med vegetasjon som bryter opp harde store flater i sentrum.

Konseptmodell: ny topografi med vegetasjon som bryter opp harde store flater i sentrum.

Konseptmodell: ny topografi med vegetasjon som bryter opp harde store flater i sentrum.

Konseptmodell & stemningsfoto Konseptmodell & stemningsfoto

Konseptmodell & stemningsfoto

61

62

Systemer: Bynaturlaboratorium

Systemer: Bynaturlaboratorium 61-143 GK4 Landskap - vår 2021 LÆRERE Kursansvarlig: Nuno Almeida Studio lærer: Nuno Almeida, Erik Munkebye, Carly Troncale, E. C. Forfang Digital tegning: Dale Wiebe Frihåndstegning: Tine Aamodt SENSORER Mille Astrup Rønning og Marit Askbo (Nesodden kommune), Elisabeth Sjødahl og Hanne Johnsrud FORELESERE Hanne Johnsrud, Aslaug Tveit, Halvor Ellefsen, Jens Noach, Eva Ellefsen, Jon Erik Børresen, Kenneth Balfelt, Rasmus Astrup, Signe Becker, Sonja Duempelmann and Miguel Georgieff.

STUDENTER Julie Hjelt Wold, Markus Hovden Torsvik, Fredrik Svendgård, Malene Karlsen Strøm, Tara Lu Christensen Steihaug, Stian Stange, Iselin Listou Nordsletten, Katrine Liene, Even Kristensen, Sofie Randall King, Frida Suzanne Karlsson, Julie Haukland Karlsen, Dridrik Leslie Hembery, Ragnild Haave, Tomine Haaland Furelid, Zeri Emilie Botani, Lajla Bækø

63

64