Space me by NTNU

Tone Pernille Østern (red.)

Sanselig liten kunnskapsbok Space Me En bok til ungdommene på 8. og 9. trinn som har deltatt i forsknings- og utviklingsprosjektet SpacE ME skoleåret 2011-12, samt deres foreldre og lærere.

Takk til elevene for engasjement og deltakelse i prosjektet!

Program for lærerutdanning, NTNU 2012

2012 © Program for lærerutdanning, NTNU Font: Times New Roman Bokdesign: Tone Pernille Østern Omslagsfoto: Edel Mari Halseth Omslag og trykk: NTNU-trykk

Innholdsfortegnelse

side

Med unge mennesker i verdensrommet – Space Me ............................. 4 Reisen til evigheten ...................................................................................... 6 Storyline om mennesket i verdensrommet................................................. 8 Naturfaglig sløyfe som multimodal forelesing ......................................... 10 playbackteater – fortelling og opplevelse som læring............................. 12 cyborg me – midtsidecollage av Robert Øfsti......................................... 14 Newtons lover ............................................................................................ 16 Science Theatre Workshop ........................................................................ 18 ett verdensrom i bevegelse forestillingen Space Me .......................................................................... 20 en virtuell verden. elevene på 8. trinn på Huseby skaper teater.......... 22 Å se bakover og framover samtidig. pedagogisk dokumentasjon i Space Me ................................................................................................. 24 presentasjon av forfattere og prosjektteam ............................................. 26 Samarbeidspartnere og støttespillere ....................................................... 28

ace

e m

Bildekreditering ......................................................................................... 30

11 2 0 – 3

Tone pernille Østern

Med unge mennesker i verdensrommet – Space Me Universet er gåtefullt og fantasieggende. I læreplanen til naturfag står det om verdensrommet at «Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon».

Undersøkende læring Nysgjerrighet, undring og fascinasjon er ord som inviterer til kunstnerisk og pedagogisk arbeid basert på undersøkende læring, noe som også læreplanen i naturfag oppfordrer til. SPACE ME som forsknings- og utviklingsprosjekt ved lærerutdanningen tar utgangspunkt i at naturfagene har en utfordring med å fange interesse hos elevene og at kunstfagene er marginalisert i skolehverdagen. Hvordan kan kunnskap og læringsprosesser i begge fagfeltene forstås annerledes når man lar dem gripe inn i hverandre?

Opplevelse og kunnskap SPACE ME undersøker hvordan opplevelse og kunnskapsutvikling henger sammen når elever lærer. Prosjektet har til hensikt å sette objektiv kunnskap i kontakt med subjektive erfaringer og egen kreativitet. Verdensrommet er uendelig, men hva betyr egentlig det? Hvordan kan Newtons lover forstås i hverdagen? Hva kan man undres over når det gjelder verdensrommet?

Lærerutdannere, lærere og kunstnere Prosjektteamet består av en gruppe lærerutdannere, lærere og kunstnere som alle har satt sitt preg på prosjektet. Les mer om oss sist i denne boken. har vært viktige samarbeidspartnere i prosjektet. Vi kom klokere tilbake fra reisen med elevene. Deler av kunnskapsturen har vi samlet i denne boken – en sanselig liten kunnskapsbok om SPACE ME.

alex Strømme

Reisen til evigheten Hva skjer med et romskip som har gått tom for drivstoff? Vel, hvis det ikke blir påvirket av tyngdekraften til stjerner eller planeter vil det fortsette i samme retning og med samme fart i all tid.

To menneskeskapte satellitter I 2012 er to menneskeskapte satellitter i ytterkanten av vårt solsystem. Det har vært mulig å kontrollere dem fra jorda siden de ble skutt opp fra Cape solsystem. Ingen andre menneskeskapte gjenstander har noen gang vært så langt borte fra jorda. Men nå har de snart brukt opp drivstoffet sitt og de er så langt unna at vi snart vil miste kontakten med dem. Likevel – disse satellittene vil fortsette sin ferd ut i verdensrommet, med samme fart og samme retning som de har nå. Det vil ta titusener av år før de vil passere nærmeste stjerne, og sannsynligvis vi de fortsette sin ferd i millioner av år.

Gullplater på ferd inn i uendeligheten Begge satellittene har en gullplate festet på utsiden. Platen inneholder lyd, bilder og beskrivelser av mennesker og livet på jorda. Sannsynligvis vil ikke funnet, vil det være om så lang tid at alle nålevende mennesker, ja kanskje hele menneskeheten for lengst vil være døde. Kanskje har til og med sola eksplodert og slukt jorda. Men - det mest sannsynlige er at de vil fortsette sin ferd inn i uendeligheten.

Reisende Høres det litt trist ut? Kanskje det da er en trøst å vite at noe av oss, gullplatenes informasjon om hvordan jorda og menneskene er i vår tid, likevel vil leve evig? Navnet på satellittene er Voyager 1 og Voyager 2, som betyr reisende. Man kan si at de er reisende i verdensrommet, med menneskets

anna-Lena Østern

Storyline om mennesket i verdensrommet I undervisningsmetoden storyline skaper elever og lærere en fortelling

Interaktiv cyborg Tema for storylinedagen var mennesket i verdensrommet. Som start på dagen møtte elevene Cyborg; den dansende, interaktive menneskemaskinen. Utfordringen til elevene var: Hvordan skape og trene en cyborg for en lang reise i verdensrommet?

Å designe en cyborg for sin ekspertrolle. Ekspertgruppene designet hver sin cyborg med collageteknikk. Til hjelp for presentasjonen av sin cyborg i plenum, hadde elevene en lærer i rolle som den entusiastiske astronomiprofessoren Per Arne Grønn Kierkegaard. Han hjalp elevene med å løfte fram og sette ord på ideene i det de hadde skapt.

Hva venter i rommet? Elevene forberedet deretter, på ulike vis, cyborgen for reisen ut i det ukjente. I gravitasjonsrommet utforsket elevene opplevelse av tyngdekraft i bevegelse. De skapte også det første møtet med ukjente vesener gjennom teater. Dokumentasjon av reisen skulle sendes tilbake til jorda. Noen elever studerte matinntaket og fordøyelsen til cyborgen, mens andre beskrev reiseruten gjennom vårt solsystem.

sammen. Cyborg-designene og de intergalaktiske passene ble en dokumentasjon av arbeidet. Passene fulgte elevene gjennom hele SPACE ME Det intergalaktiske passet har nå fått funksjon som bokmerke i denne boken.

Foto: Bente Skille

alex Strømme

Naturfaglig sløyfe som multimodal forelesing SPACE ME-prosjektet har hatt et klart naturfaglig tema: verdensrommet. Et av elementene var en forelesning der det naturfaglige fokuset var veldig tydelig.

Hva sier læreplanen i naturfag? Et av hovedområdene i læreplanen i grunnskolen heter «Verdensrommet». Elevene skal kunne beskrive universet, gjenkjenne noen stjernebilder, gjengi myter og sagn, gi en oversikt over romteknologisk utstyr og presentere hovedtrekk i romfartens historie. Det står også at «Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon». Den multimodale forelesningen prøvde å formidle disse elementene.

Kunstfag og naturfag i kombinasjon En av målsetningene i SPACE ME var å kombinere kunst- og naturfag, og dermed sette et kunstnerisk preg på også de naturfaglige delene. Forelesningen var derfor bevisst preget av ulike virkemidler. I tillegg - og minst like viktig - skulle fortellinger appellere til fantasi og undring, samtidig som eksisterende kunnskap og erfaring hos elevene ble utfordret. Det var et ønske om at foreleseren og publikum var i dialog. Dette skjedde både ved at det ble stilt spørsmål som krevde muntlige svar, men også ved at elevenes erfaringer, følelser og faglige kunnskap ble utfordret, uten at de måtte svare. Dette ble blant annet gjort ved at foreleseren fortalte om egne, personlige opplevelser og knyttet disse opp til faglige poenger, kombinert

Jorda, solsystemet og uendeligheten Utgangspunktet for forelesningen var stjernehimmelen slik vi kan se den med det blotte øyet, og betydningen stjernebildene har hatt i vår kultur i tusener av år. Deretter ble historien om satellittene Voyager 1 og 2 brukt til å fortelle om solsystemets oppbygging. Rammen for hele forelesningen var jordas og menneskenes betydning i verdensrommet. Hvem er vi? 10

audun Mollan Kristoffersen

playbackteater – fortelling og opplevelse som læring ser de en instruktør som trimmer med pensjonister. Jentene får en plutselig innskytelse; de begynner å danse en gravitasjonsdans de lærte seg i SPACE ME-prosjektet. Hele trimgruppa stopper opp og ser forbauset på dem.

Fortellinger spilles tilbake Historien ble fortalt under en playbackteaterforestilling knyttet til SPACE ME-prosjektet ved Huseby skole. I forestillingen utspiller hendelsen seg på nytt, spillt av noen skuespillere og en musiker. Playbackteater er en form for improvisasjonsteater som handler om å spille tilbake publikums fortellinger.

Noe nytt i egen fortelling Skuespillerne og musikeren spiller ikke fortellingen tilbake akkurat som den var i virkeligheten; de «maler» fortellingen på nytt gjennom musikk, ord og bevegelse. På den måten kan noe nytt sees i egen fortelling. Playbackteater bygger på at fortelling føder fortelling. Slik bygges en playbackforestilling opp gjennom en rekke fortellinger som hektes på hverandre. I SPACE ME-prosjektet var temaet for playbackforestillingen elevenes fortellinger om opplevelse av stjernehimmelen, av litenhet og det å være «som på en annen planet», samt opplevelser av selve prosjektet.

Spilt tilbake som en gave Playbackteater er en måte å lære på. En egen fortelling kan bli forsterket historie ved Husebybadet spillt tilbake sa en av dem: «Vi syntes synd på de eldre som gjorde slike kjedelige trimbevegelser, så vi ville gi dem en gave». Også i playbackteater spilles historien tilbake til fortelleren som en gave.

Foto: Bente Skille

amete i d s n e n å

G A L

le ly .. .og det b

Voyag e r 1 e r7

s...

Overflatetemperaturen på Merkur varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden

n gul ost C n u m o u n og helium b ogen t l hydre r le e s s w v a a n s s m o r ld satt men om im s, m a s spa me n e nts elig k a s s , ce ved a n d i t y of er ho r e t i ti m Jup e

! G R O B

eter m o l i k 6 7 r e r 34

månen er e

21,9 k g t u ng

BORG ME CY Robert Ã&#x2DC;fsti

Janniche Lund-Teigås og Ingrid Hjorth

Newtons lover Det har vært et sentralt motiv gjennom hele SPACE ME-prosjektet å formidle hvordan vi mennesker er påvirket av krefter som gjelder i hele universet. Fokus har spesielt vært på tyngdekraftens betydning. Mot slutten av 1600-tallet utga Isaac Newton et berømt verk om universelle krefter som blant annet inneholder det som kalles «Bevegelseslovene». Newtons 1. og 3. lov beskriver hvordan man beveger seg i vektløshet.

Newtons første lov Newtons første lov kan virke litt merkelig. Har du noen gang opplevd å kaste en ball som bare fortsetter og fortsetter uten å stoppe? Nei, og det er fordi ting på jorda blir påvirket av ytre krefter, for eksempel tyngdekraften eller luftmotstanden. Men ute i det lufttomme verdensrommet vil ting kunne sveve bortover i evig tid og i en rett linje. Det er derfor Voyager 1 og 2 vil fortsette utover i verdensrommet i det uendelige, hvis de ikke kolliderer med noe.

Newtons tredje lov Hvis man dytter hånda mot en person med en kraft, vil det virke en like stor kraft fra personen tilbake på hånda som dytter. I vektløs tilstand betyr det at om man dytter til, for eksempel en annen romfarer, så vil begge to bli skjøvet rett fra hverandre i hver sin retning.

Demonstrasjon av lovene Den mest spektakulære demonstrasjonen av Newtons tredje lov var kanskje litt vann. En gummipropp hindret luften i å komme ut. Når trykket inne i

Newtons 1. lov Et legeme vil forbli i ro eller fortsette med konstant fart i en rettlinjet bevegelse inntil en ytre kraft pĂĽvirker det.

Newtons 3. lov NĂĽr det virker en kraft pĂĽ et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft fra legemet (kraft = motkraft).

Ran peleg

Science Theatre Workshop Science theatre combines science and drama, in this workshop the use of mime and physical theatre to demonstrate how physical laws affect us.

Motion, gravity and mime In the workshop, Newton’s laws of motion and gravity was investigated by ways of physical theatre and mime. Also elements that encompass the aesthetics of a dramatic performance were explored. The workshop started with a mime piece about how objects move on the earth, on the moon and on a spacecraft. The way objects move in the spacein a straight line unless acted upon by a force. We don’t experience this on earth very often since there is always gravity present and often also friction. Can you think of situations where bodies move as if there is no force acting on them on earth?

Action and reaction Illusions in mime, such as a wall or a heavy suitcase, succeed thanks to Newton’s third law. This law states that whenever we exert a force on an object (action), that object exerts a force on us (reaction). If I push a real wall, the wall pushes me back. In mime, I can’t push a real wall because it is not there. But I pretend that an imaginary wall pushes me back – the reaction.

Drama pieces In the next stage of the workshop the pupils created drama pieces on visiting space with a spacebus. How would things be different on a spacecraft orbiting the earth. How would we brush our teeth? How would we eat? craft? After all a spacecraft that orbits the earth is still close to earth, so how come the astronauts don’t experience gravity? 18

Tone pernille Østern

et verdensrom i bevegelse - forestillingen Space Me Kunstneriske ideer springer ofte ut av personlige opplevelser. Lysten til å skape en danseforestilling om verdensrommet startet en gang jeg som skoleungdom skled av sykkelen en vintermorgen og ble liggende på ryggen. Over meg så jeg den mest fantastiske stjernehimmel! Stjernene gnistret seg rett inn i kroppen og vekket en livslang undring over universet.

Unges fortellinger som inspirasjon Men det må noe spesielt til for å gå fra idé til forestilling. For meg ble dette spesielle fortellingene fra ungdommene på Huseby og Rosenborg skole i løpet av SPACE ME-prosjektet. Fortellingene uttrykte en undring over universet som kom til å prege hele forestillingen.

Kroppen i universet Min egen undring dreiet seg rundt hvor avhengig menneskekroppen er av de fysiske lovene i verdensrommet. Forestillingen ble et dansende univers om kroppen i samspill med de fysiske kreftene i universet. Musikk er en kunstnerisk kraft som påvirker mennesker. Musikken til SPACE ME fyller og forandrer rommet med lyder, rytmer og melodier. Med -

Et bevegelig verdensrom I et romskip reiste publikum gjennom et planetlandskap som forandret seg mellom hvert stopp. I et enormt univers i stadig bevegelse kan mennesket virke lite og utelatt. Samtidig er alle mennesker store: så lenge hjertet pulserer liv i oss, har vi med oss et eget rom av opplevelser, fortellinger, minner, følelser, erfaringer og tanker. Mennesket er både sitt eget univers, og en del av det uendelige universet.

Kine Walbye

en virtuell verden Elevene på 8. trinn på Huseby skaper teater Elevene på 8.trinn har hatt en periode i norskfaget hvor de har jobbet med ideer om den virtuelle verden i forhold til virkeligheten. Tema for 8. trinnets årlige «Ferskisrevy» er valgt med inspirasjon av SPACE ME-prosjektet. I arbeidsperioden var eksistensielle spørsmål i fokus. Elevene var aktive og positive mens de jobbet med sine innslag. Det er morsomt å jobbe kreativt!

Speiler ungdommenes verden En fredag hadde alle grupper framføring. Her viste elevene innslag som med litt justering og støtte av lærerne vil kunne brukes i forestillingen. Innslagene elevene viste var blant annet sanger, rapp, sketsjer og realityparodier. Hvilke innslag som blir med i forestillingen, og hvordan de settes sammen har med regien å gjøre. Rammene for forestillingen er det dramalæreren, norsklæreren og resten av arbeidsgruppen som har ansvar for. Innholdet i elevenes innslag gjenspeiler ungdommenes verden - både i virkeligheten og i den virtuelle verden de lever i. Kanskje vi skal kalle forestillingen «SPEIL ME»?

Regi på en forestilling av ungdommer En mulig ramme for forestillingen er å følge de to ungdommene Maria og vesenet Zorg, og Flash, en som vil utrydde alle romvesen. Elevene har improvisert denne situasjonen i timene. Kanskje er det scenisk virkningsfullt å la de «virkelige» ungdommene bli sugd inn i dataspillet og spillets vesener komme ut i «virkeligheten»? På den måten kan vi la det bli en slags veksling mellom de to verdenene. I skrivende stund er forestillingen ikke ferdig. Den vises i juni 2012.

Foto: Nora Sitter

Nora Sitter

Å se bakover og framover samtidig Pedagogisk dokumentasjon i SPACE ME Å dokumentere kunstneriske læreprosesser, som den i SPACE ME, gir over det vi har gjort. Gjensynet med dokumentasjonene; tekstene, bildene, og snakke om hva det er vi faktisk har vært med på.

visningen på denne måten kalles det pedagogisk dokumentasjon. Felles ikke så eller hørte mens vi sto midt oppi læringssituasjonene. Under storyline-dagene på Rosenborg- og Huseby skole ble den pedagogiske dokumentasjonen i form av cyborgene igangsatt av en lærer-i-rolle, løftet elevene og professoren fram ulike mulige egenskaper ved cyborgen.

Forandringsverktøy Pedagogisk dokumentasjonen kan også brukes som forandringsverktøy, der resultatet av forandringen er synliggjøring, samt nye spørsmål for videre utforskning. Hva kunne vi ha gjort annerledes? Hvordan skaper vi enda merksomme på hvordan vi arbeider sammen og hvordan vi lærer. Gjennom arbeid med pedagogisk dokumentasjon kan det skapes øyeblikk her og nå, der vi ser både bakover og framover samtidig. Både elever og lærere kan dermed bli medvirkende til utvikling av det læringsmiljø de delKanskje kan nye innsikter til og med ha betydning for morgendagens skole.

Professoren:

Dataingeniør! Det er virkelig en utdannet fyr dere har med.

Eleven:

Det er ei dame.

Professoren:

Som også er språkviter?

Eleven:

Ja, sånn at hu kan kommunisere med andre skapninga.

Foto: Bente Skille

Professoren:

Og her har vi hjerne og kropp.

Eleven:

Ja, man træng jo det for å fikse jetpacken.

Professoren:

Jetpacken? Hva er det?

Eleven:

Det er sånn flyvegreier man flyr med (viser med armen; opp og ned).

Professoren:

Aha! Flott. Den viktigste egenskapen til denne cyborgen her er altså denne jetpacken her (peker mellom beina på cyborgen). Det vi trodde var noe annet, he, he. Fiffig plassering. (Latter fra salen).

Forfatterpresentasjon Tone Pernille Østern er prosjektleder for SPACE ME. Hun har vært frilans dansekunstner i mange år, og er fra år 2009 førsteamanuensis i estetiske fags didaktikk ved Program for lærerutdanning, NTNU. Hun har lærerutdanning fra Finland samt doktorgrad i dansekunst fra Teaterhögskolan i Helsingfors. I Trondheim har hun vært sentralt i etableringen av Inclusive Dance Company, Danselaboratoriet, MultiPlié dansefestival og DansiT. Alex Strømme er dosent i naturfagdidaktikk ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han har bakgrunn som biolog og har arbeidet med baserte undervisnings-ressurser i naturfag. Strømme er opptatt av mangfold i undervisningsmetoder, men har i de senere år vært spesielt interessert i undersøkende metoder i undervisning og læring. Anna-Lena Østern er lektor i litteratur, drama og teater, og professor i fagdidaktikk i estetiske fag ved Program for lærerutdanning, NTNU fra 2007. Hun er leder for NAFOL, Nasjonal forskerskole for lærerutdanning. I forkant av SPACE ME gjennomførte Østern sammen med Alex Strømme et lignende storylineprosjekt med tema «Vann som ressurs» ved Huseby og Kolstad skole år 2009-11. Robert Øfsti har vært lærer i kunst & håndverk og formgivingsfag/mediefag i over 30 år, sia 2003 på Program for lærerutdanning, NTNU. Han har arbeimaleri, akvarell, collage og skulptur. Han har også jobba som journalist i NRK Trønderradioen. Audun Mollan Kristoffersen har master i spesialpedagogikk med kunstnerisk vinkling, og jobber som spesialpedagog på Dalgård skole og ressurssenter. I 2009 ble han uteksaminert i playbackteater fra «Center for Playback Theatre». Han er kunstnerisk leder for playbackteaterkompaniet Teater Momentum i Trondheim. Janniche Lund-Teigås er student ved Program for lærerutdanning, NTNU 2011-2012, med bakgrunn bachelor i biologi, retning etologi, økologi og 26

evolusjonsbiologi. Hun har i tillegg idrett som andrefag og ønsker å kombinere naturfag og biologi med utendørsaktiviteter. Ingrid Hjorth var involvert i SPACE ME som lærerstudent i naturfag på Rosenborg skole. Hun har mastergrad i bioteknologi fra NTNU og bygger på med praktisk pedagogikk år 2011-12 for å bli realfagslærer. Ran Peleg is a Ph.D. student at the Department of Education in Technology and Science at Technio - Israel Institute of Technology. He is an active performer of Science Theatre. Ran graduated from Cambridge University with an M.Eng. in Chemical Engineering before turning to dance, theatre and mime studies. He is now focusing on the use of theatre for science teaching, which is the topic of his research. Kine Walbye er lærer i engelsk, drama, No2 og fransk på Huseby skole. Hun har utdanning fra universitetet og har arbeidet som lærer i 29 år. Gjennom samarbeid med ulike instanser utenfor skolen har hun høstet erfaringer med tverrfaglige prosjekter der det kunstneriske/kreative aspektet har hatt fokus i tillegg til elevenes faglige utvikling. Et sterkt og engasjert lærerteam har vært grunnstammen i dette arbeidet. Nora Sitter er lektor i nordisk litteratur og stipendiat i estetiske fags didaktikk ved Program for lærerutdanning, NTNU. Hun skriver en doktorgradsavhandling med utgangspunkt i SPACE ME-prosessen. Prosjektet hennes har arbeidstittelen pedagogisk dokumentasjon som transformativt potensial i estetiske læringsprosesser.

Resten av prosjektteamet i SPACE ME Bente Skille (fotograf) Luis Della Mea (musiker) Gilles Berger (scenograf) Pekka Stokke (videoscenograf) Berit Haltvik With (kostymedesigner) Mari Flønes (danser) Arnhild Staal Pettersen (danser) Lærere på Huseby og Rosenborg skoler Flere lærerstudenter i naturfag, estetiske fag og idrett ved Program for lærerutdanning, NTNU, 2011-12 27

Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning, (www.ntnu.no/plu/space-me)

prosjekteier av forsknings- og utviklingsprosjektet SPACE ME

Inclusive Dance Company (www.dance-company.no)

prosjekteier og produsent for forestillingen SPACE ME

Teaterhuset Avant Garden (www.avantgarden.no)

co-produsent og scene for forestillingen SPACE ME

Cirka Teater (www.cirkateater.no)

co-produsent og verksted for forestillingen SPACE ME

DansiT (www.dansit.no)

produksjonssted for forestillingen SPACE ME

Huseby og Rosenborg ungdomsskole

prosjektskoler

Støttespillere Norsk kulturråd Kunstløftet for barn og unge (ved Norsk kulturråd) Sør-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune SPACE ME var et fylkeskunstnerprosjekt i Sør-Trøndelag (Tone Pernille Østern, skapende fylkeskunstner år 2011)

Bildekreditering Omslag Edel Mari Halseth SPACE ME logo Robert Øfsti side 5 Øverst: Alex Strømme Nederst: Inclusive Dance Company side 7 NASA side 9 Begge: Bente Skille side 11 Øverst: NASA Nederst: Inclusive Dance Company side 13 Alle: Bente Skille side 14-15 (midtsidebilde) Robert Øfsti side 17 NASA side 19 Begge: Monika Schäffer Nyhagen side 21 Begge: Bente Skille side 23 Alle: Nora Sitter side 25 Bente Skille side 29 Nora Sitter