200 millarder og 1

Page 1

Jakten på dybdelæring - og evig liv

-det flerfaglige prosjektet 200 milliarder og 1 red. Tone Pernille Østern, Alex Strømme og og

Jesper Aagaard Petersen


©Institutt for lærerutdanning, NTNU og Inclusive Dance Company Publiseringsdato: 17.09.2017 Publiseringssted: https://issuu.com/ntnu5/docs/200_milliarder_og_1 Bilder fra undervisning: Arne Hauge Bilder fra forestillingen samt portretter: Daniel Almli For å sitere denne e-boka: Østern, T.P., Strømme, A. & Petersen, J.A. (2017). Jakten på dybdelæring - og evig liv. Det flerfaglige prosjektet 200 milliarder og 1. E-bok. https://issuu.com/ ntnu5/docs/200_milliarder_og_1, Trondheim: Institutt for lærerutdanning, NTNU.


Takk til: Elever, lærere, kunstnere, lærerutdannere, andre hjelpere, samarbeidspartnere og støttespillere som gjorde det kunstneriske, naturfaglige og religionsfaglige forsknings- og utviklingsprosjektet 200 milliarder og 1 og denne e-boka mulig. Mellom forråtnelse, død og liv et sted, der dukker poesien opp. Når og på steder du minst kan forvente det. Naturen bryter ned og bygger opp igjen, på nytt og på nytt. Fra liv til død og til liv igjen. (Ane Aass, tekstforfatter i 200 milliarder og 1)

https://www.ntnu.no/ilu/200milliarder https://www.dance-company.no/200-milliarder-og-1


Innholdsfortegnelse Jeg, min kropp og døden av Kristian Olsø

Forvirrende, men vakkert av Gabriel Baadsvik Callanan

Jakten på dybdelæring gjennom flerfaglighet

Dansen og jeg av Arnhild Staal Pettersen

av Tone P. Østern, Jesper A. Petersen og Alex Strømme Døden i snøen av Synne Brenne Bondevik Drømmen om evig liv av Alex Strømme Kropp, død og evig liv av Jesper A. Petersen og Gerd-Kristin Flormælen Dystert av Maren Sofie Pedersen Livets sirkel av Alex Strømme og Arnfinn Hillmo Rotte Rapport av Bleron Hasani og Marius Mattson logg rotteprosjekt av Markus Storrø Evig liv som scenisk samtidskunst for ungdommer av Tone og Kjerstin Myren Bjelland Den kulturelle skolesekken (DKS) av Elin Hennie 200 milliarder og 1 av Kristian Oslø

Å fortelle flere fortellinger i en og samme forestilling av Frode Eggen Musikk midt imellom død og liv av Luis Della Mea Video som et ekstra lag av følelser av Pekka Stokke Å fortelle en historie scenografisk av Gilles Berger Etikk – de store spørsmålene av Jesper A. Petersen Å undervise for dyp, sanselig og kritisk forståelse av Tone P. Østern, Jesper A. Petersen og Alex Strømme Relasjonell og distribuert prosjektledelse – Tone Pernille Østern Presentasjon av forfattere og hjelpere



Jeg, min kropp og døden Kristian Olsø

Hvert sekund produserer et menneske 17 millioner nye celler. Menneskekroppen er satt sammen av organisk og uorganisk materiale. Er man den samme personen når man blir født som når man dør?

Forståelsen av døden varierer med de ulike religioners grunnsyn. Min bestemor er gammel, men er hun den samme personen som hun var når hun var liten? Jeg tror både ja og nei.

Hun har vokst mye på 71 år. Hun har levd ett langt liv. Men noe ved henne har ikke forandret seg. Hun er forsatt like streng.



Jakten på dybdelæring gjennom flerfaglighet Tone Pernille Østern, Jesper Aagaard Petersen og Alex Strømme


Biologifaget vil streve etter å gi en naturfaglig forklaring av fenomenet død. Alle levende organismer nedbrytes når de dør. Det biologiske materialet blir brukt til nye organismer, for eksempel en frosk. På den måten får vi ”evig liv” ved at vårt biologiske materiale resirkuleres. Våre atomer blir brukt på nytt og på nytt og på nytt.

Religionsfagene åpner for filosofisk undring. Å møte døden er vanskelig, og i alle kulturer har mennesker grublet over døden som fenomen. I mange religioner håper man på å gjenoppstå etter døden, men gjerne som noe helt annet enn en frosk. Man har utviklet ulike begravelsesritualer, avhengig av om man tenker seg at døden er slutten, eller om den er starten på et ”evig liv” et annet sted.

Kunstfagene åpner for å undersøke og uttrykke seg rundt et tema ved hjelp av musikk, dans, teater, visuelle uttrykk og film. Fantasi, fakta, fiksjon og personlige erfaringer blandes til ulike uttrykk, som kanskje kan vekke følelser og tanker. Det kan være en engasjerende, berørende og lærerik prosess å jobbe kunstfaglig rundt et tema.


Når et tema undersøkes fra flere ulike fag, oppstår flerfaglighet. Man får flere perspektiver, forstår ofte mer, og kan gå mer i dybden. I 200 milliarder og 1 ble død, forråtnelse og nytt (biologisk) liv gjenstand for utforskning og undring på en sammensatt og helhetlig måte.



Døden i snøen Synne Brenne Bondevik Jeg har vært og sett stykket “200 milliarder og 1” på Teater Avant Garden den 6.oktober 2016. Denne forestillingen var en del av prosjektet vi var med på med samme navn. Jeg visste at det skulle handle om uendelig liv og døden, men var litt usikker på hva de mente med det før jeg så forestillingen.

Forestillingen handlet om to forskere som var på Mount Kenya og lette etter svaret på uendelig liv. Det var en plante der (Lobelia Telikii) som kunne overleve minusgrader, så fryst ned og opp igjen, også leve videre. Mens forskerne var på fjellet kom det et snøskred og en av de ble tatt. Gjennom dans og musikk fortalte de hva som skjedde. På scenen var det et telt, forskerutstyr, noen frosker og en dukke som skulle forestille en nedfryst mann. Det var mye musikk med høye lyder og mye sterkt lys.


Jeg syntes det var en spennende forestilling med et spennende tema. Det finnes ingen svar på det de framførte, men likevel ble det en fin forestilling. Da forestillingen startet med at de våknet, kledde på seg og pusset tennene, var det helt tydelig hva som skjedde, men etterhvert var det som om det hoppet litt fram og tilbake, og da var litt vanskelig å skjønne hva som skjedde. Når han ene ble tatt av snøskred og hun andre prøvde å få kontakt med han var det litt vanskelig å forstå hva de mente og prøvde å få fram. Dansingen og bevegelsene var litt utydelig og det ble vanskelig å følge med.

Denne forstillingen minnet meg på hvordan livet er og hvor underlig det er at vi lever. Det hele synes jeg er et mysterium. Vi trenger alle de 200 milliarder cellene og mikroorganismene i tarmen for å leve, med om det kommer en til blir kroppen ødelagt. Det er utrolig hvordan vi mennesker lever og om det finnes uendelig liv.

Forestillingen var fin og jeg likte å se den. Det var gøy å se noe utenom det vanlige og lære noe nytt. Håper dere fikk mange gode tilbakemeldinger og fornøyd publikum, det var jeg.


Drømmen om evig liv Alex Strømme


Luften er tynn på 4300 meters høyde. Over meg troner toppen på Mount Kenya. Selv om jeg står midt på ekvator, er det snø og rim rundt meg. Himmelen er svartlilla, og det lille lyset kommer fra myriader av klare stjerner. Foran meg er denne spesielle planten som heter Lobelia telekii. Den inneholder flere liter av en merkelig væske som kanskje inneholder nøkkelen til evig liv… Jeg har egentlig ikke et ønske om å leve evig; jeg vet ikke om det er riktig for vitenskapen å få det til heller. Men da jeg var i slutten av tyve-årene, og i begynnelsen av min forskerkarriere som lovende biolog, var jeg tent av muligheten til å prøve å få til det svært mange mennesker har strebet etter i alle tider. Riktig nok var drømmen om evig liv virkelig kun en drøm og langt, langt unna å bli oppnådd. Men jeg hadde et berettiget håp om å finne en metode som kunne få dypfrosset vev til å tine opp uten å bli ødelagt, uten at cellene ble sprengt innenfra av frosset vann. Det ville være et fantastisk mål i seg selv!


Væsken fra planten på Mount Kenya inneholder store mengder av et stoff som insekter også benytter seg av om vinteren og som gjør at de kan overvintre selv den strengeste vinter. Hjemme på laboratoriet gjorde jeg forsøk med væsken på blant annet nyrevev fra fisk og blodceller og fikk mange spennende resultater. Men jeg lærte også at selv om man av og til kan snuble over ting som gjør at forskningen gjør byks framover, så vokser naturvitenskap som regel framover med bitte små skritt. Av og til oppleves det også som om veien går bakover…

Selv om vi kan forske på et felt, er det dermed riktig at vi gjør det? Hvem arbeider vitenskapen for, for seg selv eller for menneskenes beste? Heldigvis er det nesten alltid det siste, men det er viktig å ta stilling til slike spørsmål.

Jeg klarte ikke å skape evig liv etter turen på Mount Kenya, men jeg fikk opplevelser og erfaringer som har gjort meg til den jeg er. Det er også spennende at min historie 30 år senere skulle gi inspirasjon til forestillingen 200 milliarder og 1, der kunstnere ga drømmen om Lobelia telekii et nytt liv!



Kropp, død og evig liv Jesper Aaberg Petersen og Gerd Kristin Flormælen Noen er redde for døden – sin egen eller andres. Det kan være foreldre, venner eller et kjæledyr som de er redde for at skal dø. Andre tenker nesten aldri på døden. Hvis man ikke tenker på det, betyr det kanskje ikke så mye.


Men mennesket har alltid hatt døden nær. Alt i naturen blir født en gang, og alt som fødes, skal dø til slutt. Vi har en kropp, kroppen er en del av naturen og vil dø og råtne.

Men er vi kun en kropp? Hvor går vi hen når vi drømmer? Hvor kommer nye mennesker og dyr fra? Er døden virkelig slutten? Alle disse spørsmålene blir en viktig del av de forskjellige religionenes fortellinger om mennesket, gudene og universet.

Kristne sier at kroppen ligger i graven og venter på kjødets oppstandelse, mens sjelen er hos Gud. Buddhister i Tibet og Mongolia skjærer kroppen i biter og gir stykkene til gribber som en del av naturens kretsløp. De gamle egypterne balsamerte faraoenes og de adeliges kropper slik at de skulle vare evig og styrke sjelen i etterlivet. Hinduer kremerer kroppene for å sette sjelen fri og sikre en rask gjenfødsel.

Alle mener noe om liv, død og etterliv. Når vi arbeider med døden i religionstimene, har vi forskjellige utgangspunkter og ulike forutsetninger. Ved å lære om de mange fortellingene utvikler vi en oppfatning av hva vi mener skjer etter døden. Vi øver oss også på å se og vise respekt for andres oppfatninger av døden.


Dystert Maren Sofie Pedersen

Livet er ikke bare perfekt og herlig. Livet gir oss situasjoner vi helst ikke vil ha, som døden. Ingen vet hva som skjer, eller når det skjer. Det sikreste med livet er at vi alle kommer til og dø en gang, men det er ingenting å være redd for.


Vi lever livet med familien, venner og slektninger i flere år sammen, helt til døden kommer. Det er ikke noe morsomt når et dødsfall rammer familien, men vi alle visste at det skulle skje. Hjertet slutter å slå, og sjelen din forlater kroppen din. Det som skjer med kroppen er at den råtner etter lengere tid, men man kan aldri finne ut hva som skjer med sjelen din for de døde kan dessverre ikke fortelle oss det. Du kan selv velge å bli lagt hel i en kiste eller om du vil kremeres. Hvis du vil kremeres så legger de kroppen din i en stor peis og brenner kroppen din til akse, etter de gjør det så legger de asken din i en urne. Det kan være flott for familien din at du blir begravet for da har de en grav for å besøke deg. I begravelsen din er det nok mange som gråter over deg, og har på seg svarte klær. De har med seg røde roser for å legge på kisten din når du senkes nedi jorden. Presten står ute ved din familie og sier: « Til jord har du kommet, til jord skal du bli». Du føler nok ingenting når du dør, men du vet sikkert at nå er det på tide. Det er ingen skam å være redd for å dø, men du trenger ikke å bekymre deg over døden for det er ikke sikkert at du kommer til å dø i en ung alder. Personligheten din kan være i hjertet til de du kjenner, men de kan aldri oppleve den samme personligheten din som i noen andre.


Det er stor forskjell på tro og vitenskap og man må ikke tro på alt du hører, kanskje du har din egen oppfatning av hva som kommer til å skje når du dør. Vitenskapen sier at du råtner og at små dyr/ nedbrytere begynner å spise deg opp og legge egg. Til slutt ligger det bare bein og skjellet igjen, men at du ikke blir igjen født. Det er jo fakta at skjellete ligger igjen til slutt. Noen har en tro som sier at du blir igjen født, og sånn er livet hele tiden, mens andre troer sier at du kommer til helvete hvis du gjør onde gjerninger og at du kommer til himmelen hvis du gjør gode gjerninger. Alle får lov til å tro på hva de vil, men man burde også være oppmerksom på alt du hører eller leser.

Min mening er at man kommer til himmelen uansett hva som skjer eller hva du gjør i livet. Det kan jo hende at noen er gode og snille men gjør onde gjerninger fordi de får beskjed om det eller så blir du slått eller kastet ut av huset.

DET ER DYSTERT



Livets sirkel

Alex Strømme og Arnfinn Hilmo


Da så vi at den [rotta] sakte ble spist opp. Jeg syntes det var litt rart å se hvordan et liv blir til nytt liv og hva som skjer når man dør. Det var litt ekkelt å se.

Sitatet over kommer fra en jente som har vært med på klassens forsøk med å observere nedbrytningen til en rotte over noen uker. Dette var et litt annet forsøk enn det de var vant til i naturfaget, og i likhet med de fleste andre medelevene vekket det undring og følelser hos henne. Noen likte forsøket, mens andre syntes det var meningsløst og lite lærerikt, i hvert fall der og da. Kanskje ble likevel også disse elevene mer bevisst på hva naturfaget kan innebære?


Ordet ”biologi” betyr læren om det levende. Det vitenskapelige studiet av døden kalles ”thanatologi” og er en tverrfaglig vitenskap med elementer fra både psykologi, etikk, sosialantropologi, biologi og medisin. Strengt tatt er 200 milliarder og 1 er godt eksempel på et thanatologi-prosjekt! Ved å studere død og nedbrytning kunne elevene få innblikk i ”liv” i biologisk i forstand og ”livet” i et mer filosofisk og eksistensielt perspektiv. Prosjektet viser hvordan ett tema – døden – kan gripe inn i andre temaer og læringsmål i naturfag, samtidig som det berører mennesker på tvers av kulturer, religioner og tidsepoker.

Den multimodale forelesningen ”Døden og livet etterpå” var elevenes første møte med prosjektet. Der fikk de se, ta på og lukte på en død rotte som hadde blitt kompostert. En film med kravlende larver viste hvordan det hadde skjedd, og hvordan de kunne gjenskape prosessen selv og bestemme hvordan det skulle foregå. Hensikten var ikke å vekke avsky, men skape et spekter av opplevelser og følelser. For mange er slike opplevelser viktige ankere for videre læring.


Alt liv dør og alt liv er avhengig at noen har dødd før. Død er en forutsetning for liv! Forestillingen, forelesningen og forsøket i det flerfaglige prosjektet 200 milliarder og 1 er bidrag til at elevene kan se nye sammenhenger og kanskje gi mer mening til begrepet ”Circle of Life”.




Rotte Rapport Bleron Hasani og Marius Mattson

Hensikt med prosjektet: Vi skulle finne ut hva som skjedde når vi lar en dø rotte ligge oppi et akvarium inne i en garasje i noen uker. Rotten som vi forsket på var en Moser rotte. Vi fikk rotten av May Britt Moser. Vi fikk besøk av en filosof, biolog, kameramann og en danser.

Hypotese: Vi trodde at rotten kom til å bli spist av mange små insekter. Vi trodde det fordi rotta er dø og da vil mange insekter lete etter mat og et sted å legge egg.

Utstyrsliste: Moser rotte, akvarium, skalpellkniv, trillebår, spade og hansker.


Fremgangsmåte:

Det første vi gjorde var å bære ut akvariet til garasjen vi skulle ha rotten i. Så hentet vi en trillebår og en spade som vi skulle hente jord med. Vi tok også med noen pinner som vi skulle legge rotten på slik at jord ikke skulle feste seg fast på den. På denne måten kunne vi se hvilke insekter som spiser den. Vi måtte først skjære opp magen på Moser rotten så nedbrytningsprosessen skulle gå fortere. Når vi skulle skjære og plukke opp rotten, måtte vi ha på hansker så vi ikke fikk bakterier som ikke er bra for oss. Nå måtte vi bare vente noen uker for at rotten skulle forråtne.



Resultat: Rotten hadde noen insekter festet til seg og som spiste den. Det kunne ha vært flere men vi la rotten i garasjen for at ingen skulle røre den. Garasjen hadde ikke så mange åpninger så det var vanskeligere for insektene å komme til rotten. Det som var bra med at den lå i garasjen var at den kunne ligge i fred, men ulempen var at insektene hadde det vanskeligere å komme seg inn i garasjen.

Konklusjon: Vi lærte at rotten burde ligge ute så insektene kunne komme seg enklere til den. Det som var igjen av rotta var pels, tenner og skjellet. Insektene, bakteriene og larvene hadde for det meste spist opp alt av kjøtt og innvoller. Det fine var at rotten ga på en måte nytt liv til larvene og de andre insektene. Vår hypotese var derimot riktig. Vi trodde ikke at det skulle være så lite insekter.



logg rotteprosjekt Markus Storrø Jeg syntes rotteprosjektet er ganske spennende fordi det er noe annet enn det andre vi holder på med på skolen og det er noe jeg ikke kan så mye om.

Jeg synes det er litt heslig med alle insektene og dyrene som spiser av den og den rare lukten som kommer, men jeg synes også det er litt kult fordi det blir til noe nytt, ikke noe nytt som jeg blir så glad for, men det er nødvendig. Jeg synes det er litt heslig rart at rotta døde på den måten den gjorde.

Men jeg har lært mye og håper på og få lære mere om det så jeg syns det er bra rotta døde så vi fikk et innblikk i hva som skjer etter døden.


Død og evig liv

som scenisk samtidskunst for ungdommer Tone Pernille Ă˜stern og Kjerstin Myren Bjelland


Samtidskunst er annerledes enn mange læringsaktiviteter i skolen. Samtidskunst inviterer til å oppleve, delta og kjenne noe. Man ønsker ofte å vekke undring, følelser og tanker, uten å gi noen klare svar. Elevene ble invitert til forestillingen 200 milliarder og 1 på Teaterhuset Avant Garden som en del av prosjektet. En gutt skrev i sin anmeldelse av forestillingen etterpå:

Jeg syntes forestillingen var litt for uklar, det var vanskelig å skjønne hva det handlet om men samtidig fikk det meg til å lure / undre på ting. Og det er jo en fin ting. Det synes også vi er en fin ting: å undre seg, å bli nysgjerrig, å lure på noe. Det er noe skolen forsøker å bidra til. I scenekunst setter man sammen mange ulike uttrykksformer til en forestilling, for eksempel musikk, dans, skuespill, tekst, video og scenografi. I 200 milliarder og 1 undersøkte scenekunstnerne prosjektets temaer gjennom disse uttrykksformene. Ønsket om å stoppe døden ble til et snøras med buldrende musikk og strobelys. Snøen ga oss kulden vi trengte for å leke med ideen om å fryse celler og skape evig liv. Men hvordan skal man unngå at cellestrukturen fryser? Ved hjelp av videodesign og scenografi kunne danseren og skuespilleren ”krype inn” i en celle. Ved hjelp av video på en iPad kunne skuespillerens ansikt råtne og bli spist av larver, akkurat som i et rotteeksperiment elevene gjorde i klasserommet.


Samtidskunst kan oppleves litt vanskelig, nettopp fordi man selv må tolke hva den betyr. Men døden er også vanskelig. Å møte døden vekker sterke følelser, og man kan ikke forstå den. Ulike mennesker og kulturer møter døden på helt ulike måter. Det er mange som har forsøkt å unngå døden og drømt om evig liv, til ulike tider og i ulike kulturer. Både døden, drømmen om evig liv og samtidskunsten deler det at det ikke finnes noen klare svar.

Forestillingen 200 milliarder og 1 forsøkte å få i stand en scenisk opplevelse knyttet til temaene død, forråtnelse, nytt biologisk liv, samt drømmen om evig liv – på kunstens vis for å skape undring og reaksjon, uten å gi noen entydige svar.



Den kulturelle skolesekken Elin Hennie Noem Den kulturelle skolesekken forkortes DKS og er en ordning som oppsto i 2001. Rikskonsertene hadde fram til nå spredt musikk rundt om i skolene og landet. Nå ble det bestemt at kulturtilbudene i tillegg skulle vise hele bredden av kulturuttrykk: scenekunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film og kulturarv. Stortinget understreket som et viktig prinsipp at alle barn og unge måtte få oppleve profesjonell kunst og få mulighet til å utforske og utfolde seg med egne skapende egenskaper. Forskning viser at opplevelser som vekker glede og andre følelser, stimulerer både lyst til å lære og nysgjerrighet hos barn og unge.

DKS blir finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping. I 2015 var det 210 millioner kroner.

Alle kunstnere som vil på turné i DKS, må melde inn bidraget sitt. DKS velger ut og formidler videre til skolene teaterbesøk, konserter, forfatterbesøk, og også besøk til kulturformidlere som kunstmuseum, vitenskapsmuseum, kino og folkemuseum.



I 2015 bestemte Stortinget at alt arbeid med DKS skulle samordnes. Rikskonsertene opphørte, og Kulturtanken tok over formidling av kunst og kulturtilbud til skolene i Norge. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen sa dette

Å bli kjent med ulike kunst- og kulturuttrykk er en viktig del av grunnutdanningen til elevene våre. Kunst er viktig for å forstå oss selv og samfunnet vi lever i, og bidrar til dannelse, forståelse, læring, mestring. Omleggingen skal bidra til at kunst og kultur blir bedre integrert i elevenes arbeid.

DKS passer på å velge ut tilbud som kan passe inn i arbeidet med skolefagene. Derfor ble “200 milliarder og 1” valgt ut av alle innmeldingene. Det gir læringen en ekstra dimensjon når man ser at elevenes bidrag fra de ulike fagene blir uttrykt i en forestilling av profesjonelle kunstnere.



Ă… fortelle flere historier

i en og samme forestilling Frode Eggen


Jeg er klovn, historieforteller og skuespiller. Jeg er godt vant med å fortelle historier gjennom skuespill og bruke kroppen gjennom det.

Da jeg kom inn i denne prosessen, var det skrevet en tekst som var utgangspunkt for prøvene og som senere skulle bli til forestilling. Koreografen hadde også ideer til hvordan dette skulle ta form på scenen. Oppgaven til utøverne var å gjøre disse ideene levende. Jeg stilte med åpenhet og villighet til å prøve og feile.

Dans er en uttrykksform som er uvant for meg. Dans er annerledes enn å jobbe kroppslig som skuespiller.


For min del handlet arbeidet med forestillingen 200 milliarder og 1 om å tørre å hoppe ut i det man i utgangspunktet føler at man ikke kan - og bli værende der lenge nok til at det blir komfortabelt. Det hjelper å bli pushet og det hjelper å bli ivaretatt av kollegaer. Jeg prøver mislykkes - prøver igjen - mislykkes - prøver igjen helt til jeg har noe som ser ut som dans. Noen ganger kan dansen fortelle en historie, andre ganger er det abstrakt eller et bilde på noe.

I arbeidet med å lage forestillingen ønsket vi å fortelle flere historier:

o Historien om de to forskerne på ekspedisjon (fiksjon) o Fortellingen og Alex som har vært på ekspedisjon på ordentlig (faktabasert) o Den biologiske fortellingen om hva som skjer når kroppen dør (faktabasert). Det var viktig for oss å finne en balanse mellom disse historiene. Prosessen handlet i stor grad om å prøve og feile og ta vare på det vi syntes funket. Å ta vare på hverandre i prosessen er også viktig. Vi skaper materiale i felleskap. Dans, musikk, skuespill og video skal spille på lag, ta plass og inspirere hverandre.



Vi laget denne forestillingen for ungdommer. Jeg er egentlig ikke sĂĽ opptatt av hvem vi lager noe for. Man skal uansett ta publikummet sitt pĂĽ alvor, tenker jeg.Â



200 milliarder og 1 Kristian Olsø Klassen 9c var på Teater Avant Garden og så forestillingen 200 milliarder og 1.

Jeg syntes forestillingen var spennende, men også underlig.

Det var nok flere temaer i forestillingen alt fra evig liv til døden. Menneskene har alltid prøvd å skaffe evig liv, men aldri klart å finne en løsning og det gjorde de ikke i forestillingen heller. Men det var kanskje noen forslag i forestillingen?

Når temaet var evig liv så er jo motsetningen døden og det temaet ble også tatt opp i forestillingen.

Froskene var kanskje ett bilde på disse temaene, om vinteren ligger de i dvale og om våren vekkes de igjen til livet.

Jeg syntes forestillingen var litt for uklar, det var vanskelig å skjønne hva det handlet om, men samtidig fikk det meg til å lure/undre på ting. Og det er jo en fin ting.


FORVIRRENDE, MEN VAKKERT Gabriel Baadsvik Callanan Jeg skal anmelde 200 milliarder og 1, det er en forestilling som ble vist den 6 oktober på Avant Garden med to andre 9 klasse grupper. Vi dro inn til salen, det var en liten sal, men scenen var relativt stor. Bakerst i det høyre hjørnet var det satt opp et telt, mens til venstre hjørne var musikkmannen. Han hadde masse instrument og miksebord.

Det var veldig forståelig på starten, det var tøft hvordan de byttet mellom stemmen til skuespilleren og Alex. Så ble det forvirrende, det kom strobelys (som de gjerne kunne sagt noe om) det skulle visst nok være et snøskred, etter det forsto jeg ingenting, men det var fint å se på. Etter forestillingen var ferdig stilte vi og de andre klassene noen spørsmål til skuespillerne og musikeren, vi fikk noen interessante svar på spørsmålene vår. Det var en forvirrende framføring men det var vakkert å se på. Jeg hadde ikke hatt noe imot å sett den igjen.


Dansen og jeg Arnhild Staal Pettersen Jeg heter Arnhild og jeg er dansekunstner. Det betyr at jeg arbeider med dans på ulike måter og at det er jobben min. Jeg er 38 år og har danset hele mitt liv. Jeg trenger å danse for å ha det bra, og jeg er takknemlig for at det er jobben min.


Sammen med Frode og Luis var jeg med som utøver i forestillingen «200 milliarder og 1». Når jeg ser tilbake på arbeidet med forestillingen, tenker jeg på det som en reise i å formidle en idé befestet i biologi, forskning, dans, musikk, video og tekst ved en konkret, men fiktiv historie. Dette ble til en improvisert, koreografert og regissert samtidsforestilling. Det var en ganske kompleks oppgave. Jeg ble veldig glad i forestillingen, men tenker også at vi kanskje kunne ha tatt noen andre valg som hadde gjort forestillingen litt annerledes.

Å skape forestillingen var en interessant,

spennende, fin og vanskelig prosess på en gang. Hvordan skulle vi klare å samle alle trådene og formidle det vi ønsket, på en poetisk måte, samtidig som historien skulle bli forstått?


Vi gikk mange runder. Prøvde, kastet, beholdt. Det var struktur og kaos, glede og frustrasjon. I en slik prosess er man til stede med hele seg hele tiden. Man er aktiv og lyttende, sterk og sårbar på samme tid. Du er i stadig dialog både med deg selv og de andre i gruppa. Du foreslår og gir av deg selv samtidig som du også respekterer og aksepterer de andres meninger og innspill til de valgene vi tar i fellesskap. Det å arbeide fram en sceneforestilling er en utrolig levende, ekte, livgivende og utviklende, men også krevende prosess.



Musikk midt imellom død og liv Luis Della Mea


Når jeg ser folk som danser, så har jeg lyst å spille til det de gjør. Det er den måten vi pleier å arbeide for å skape en forestilling i Inclusive Dance Company. Siden jeg også er danser, så liker jeg å blande musikk og dans i nye uttrykk.

Noen ganger har jeg lyst til at musikken tar hovedrollen. De fleste ganger liker jeg likevel at musikken er sånn at den er der, men du merker ikke at den er der. Og den skaper en stemning.


Da jeg laget musikken til «200 milliarder og 1», ble jeg inspirert av noen ord i fortellingen, noen bevegelser i dansen og hva forestillingen handler om: liv og død. Det er små detaljer som gir meg en impuls til å skape musikk: et ord her, en bevegelse der, et bilde i videoen.

Jeg har alltid stilt meg eksistensielle spørsmål om hvor vi kommer fra, hva som er meningen med livet og hva som skjer etter at vi dør. Det har bestandig vært en inspirasjon for meg.

For meg er musikk en opplevelse, en reise. Musikken er ikke noe du trenger å forstå, men bare oppleve. Jeg ønsket at musikken i «200 milliarder og 1» skulle skape en mørk, kjølig og distansert stemning blandet med dybde og nærhet. Jeg tenker at det er akkurat de stemningene som ligger mellom død og liv.



Video som et ekstra lag av følelser Pekka Stokke


Jeg lager video og kunstprosjekter på samme måte som jeg lager mat. Når jeg lager mat, bruker jeg å åpne kjøleskapsdøra og stå og stirre inn i skapet til jeg ser et par ting som jeg tror kan passe sammen. Så blander jeg dem og prøver om det blir godt. Ofte blir det bare rart, men av og til blir det bra. Hver gang lager jeg noe nytt, og etter en del år har jeg lært meg en del ting som funker.


Sånn er det med kunstprosjekter også. En

effektene. Skuespillere, scenografi og lyd

må bare øve og øve på ting en tenker kan bli

skal spille sammen. Da må jeg prøve å forstå

bra, så blir det alltid noe bra til slutt.

hva de andre synes forestillingen handler om, hva de føler om historien. Så kan jeg blande

Kunstprosjektene mine handler ofte om lys og bilder. Jeg går alltid og kikker på ting og prøver å finne ut om det er noe kult med det jeg ser, samler opp bilder i hodet.

Skyggen av stolpene under brua, refleksen i glasset som lager en firkant med sollys på asfalten, skyene i Trondheimsfjorden som er grå på hundre måter samtidig, måten en grønn heisekran blir til en grønn slange når den speiles i Nidelva.

Video på scene skal ofte fungere som et ekstra lite lag av signaler og historier som ligger oppå og inne i de andre

det med mine egne greier.



Å fortelle en historie scenografisk en frosset struktur som gir rom for både død og liv

Gilles Berger Som scenograf søker jeg bestandig å skape en spenning mellom utøverne og rommet. I 200 milliarder og 1 fant jeg veien ved å skape et konkret bilde som forteller en historie, men som samtidig ga utøverne muligheter til å uttrykke seg ved å bruke scenografiske objekter.


Min rolle som scenograf er å skape rom som

tolkningsmulighetene ved dramaet

støtter både tematikk og regi i en forestilling.

multiplisert. Er Alex død? Levende? Er vi i

Scenografien gir utøverne konkrete, fysiske

datid, nåtid, fremtid?

muligheter til å fortelle en historie i samspill med de andre elementene. Med min

Det scenografiske resultatet i 200 milliarder

scenografi prøver jeg å fortelle den samme

og 1 ble mer skulpturelt enn jeg er vant med,

historien som regissøren, men på en annen

men det ga mange muligheter til spill. Stativet

måte med fysiske materialer. Jeg arbeidet ut

ga fysiske muligheter til samspill mellom

fra ideen om å skape en representasjon av

skuespilleren og danseren. Samtidig fungerte

biologen Alex, frosset i en struktur som kunne

det som støtte til videoprojeksjonen.

være både laboratorium, kiste, snøhule eller cellestruktur. På den måten kunne den

Min arbeidsprosess inneholder to etapper:

scenografiske strukturen representere både

Den første er å samle materiale rundt tema,

tid, rom, situasjon og drama på en og samme

se på alle muligheter til å løse oppgaven og

gang. Ved å splitte (skulpturen) Alex og

definere en vei, en ramme. Jeg må tenke og

stativet i biter, ble samtidig

artikulere en konkret løsning som jeg kan


lande på. Dette er en fase der vi jobber mye sammen i kunstnergruppen. Den andre etappen er å bygge fysisk, i atelieret. Da er jeg alene og bygger det vi har blitt enige om med resten av gruppen.

Tematikken i 200 milliarder og 1 var spennende og en historie verdt å dele. Temaet appellerer til refleksjon og til å stille eksistensielle spørsmål. Temaet reflekterer også vårt liv gjennom forskning.



Etikk – de store spørsmålene

Jesper Aagaard Petersen Howard Gardner heter en kjent filosofisk pedagog som synes at undervisning i skolen alltid dypest sett skal berøre de store temaene. Store temaer er sånt som liv og død, fred og krig, og natur og menneske. Ofte er dette temaer som presenterer etiske dilemmaer. Gjennom å organisere undervisning som undersøkende læring, kommer man ofte i kontakt med slike store temaer.


Også i 200 milliarder og 1 dukket det opp etiske dilemmaer. Dette er dilemmaer som ikke lett lar seg løse, men som har en funksjon nettopp som spørsmål. Spørsmålene åpner for diskusjon fra ulike perspektiver. I 200 milliarder og 1 dukket det opp reaksjoner, særlig knyttet til rotteeksperimentet. En forelder reagerte sterkt på at elevene skulle bruke en død rotte for å kunne studere forråtnelse, og ba oss avbryte rotteprosjektet. Forelderen foreslo isteden at klassen kunne ha hatt rotta som kjæledyr. Vi valgte likevel å gå videre med rotteprosjektet. Hva syns du – var det feil?

Også en elev reagerte på lignende måte, da prosjektet var gjennomført, og skrev slik om rotteprosjektet:

Jeg lærte egentlig ikke noe nytt, annet enn at måten forskere ser på dyr/velger å bruke dyr på er helt på jordet, men det er min mening. Flere meninger om dette er at jeg syntes det er sløsing av liv. En rotte er like mye verdt som et menneske. Uansett om den hadde hatt et godt liv og liksom skulle dø snart uansett. Det var ikke en god nok grunn til å drepe rotta. Vi kastet den bare i søpla. Jeg syntes dette prosjektet bare var dumt, men gjort er gjort.


Det var også flere elever som reagerte på at det var levende frosker med i forestillingen. I sine anmeldelser av forestillingene var det noen elever som syntes det var helt forkastelig å ha levende frosker på scene – bare til bruk i et kunstprosjekt! Dyreplageri, skrev de. Men vi passet godt på froskene og matet dem med levende mark flere ganger per dag. Etterpå spurte vi elevene hva de syntes vi skulle gjøre med froskene når forestillingsperioden var over:

a) prøve å plante froskene ut i naturen igjen, selv om det var sent på høsten b) ta livet av dem og bruke dem for disseksjon i naturfagundervisning, eller c) prøve å få dem til å overleve i akvariet hele vinteren, og plante dem ut til våren.

Det var flertall blant elevene for alternativ a, og prosjektets biolog fraktet froskene ut til et tjern. Vi håper de overlevde og overvintret.


Det var også flere andre etiske spørsmål knyttet til prosjektets tematikk. Disse var kanskje litt vanskeligere for elevene å få øye på, kanskje fordi de ikke var så konkrete som rotta og froskene. Et stort etisk spørsmål er for eksempel knyttet til det faktum at forskere forsøker å finne metoder for at mennesker skal kunne leve evig. Er det riktig?

Hva syns du?


Å undervise for dyp, sanselig og kritisk forståelse Tone Pernille Østern, Jesper Aagaard Petersen og Alex Strømme


Da 200 milliarder og 1 var avsluttet, sa en av naturfaglærerne som var med i prosjektet:

- Elevene kommer til å huske det prosjektet her, fordi det var spennende og litt annerledes [...] Kanskje noen har lyst å bli forskere for eksempel. Opplevelse av spenning og engasjement er en forutsetning for dybdelæring. Å se larvene krype i rotta under forråtnelsesprosessen i skolelaboratoriet, eller på filmen av skuespilleren Frodes ansikt, skapte slik spenning hos elevene. De følte noe; vemmelse, i dette tilfellet. Vi forstår dybdelæring som læring som engasjerer elever (lærere og forskere) relasjonelt, sosialt, kognitivt, kroppslig og emosjonelt. Mer overflatisk læring fokuserer på pugging av fakta og konsepter og kan oppleves ganske abstrakt og distansert. Dybdelæring er orientert mot opplevelse av mening og mot å relatere teoretiske konsepter til egne, konkrete erfaringer. Læringen føles nærmere gjennom at man kjenner noe. Gjennom 200 milliarder og 1 har vi lært mer om undervisning som kanskje kan lede til dybdelæring:


- Undervisningen er elevsentrert, prosjektbasert og flerfaglig. Det er perspektivene fra flere fag som skaper spenning i materialet.

- Undervisningen er organisert som undersøkende dialoger mellom elever og lærere, der lærerne legger til rette for meningsfulle og engasjerende prosjekter.

- Undervisningen er relatert til noe som er nært (det er noe som skjer med rotta i klasserommet, ikke bare i boka).

- Elevene involveres kroppslig, praktisk og multimodalt (de ikke bare tenker, men gjør, lukter, kjenner, ser, hører og kjenner noe) og får uttrykke seg på ulike måter.

- Kunnskap forstås som verdiladet og den produseres gjennom refleksivt engasjement. Kunnskap lades med forskjellig verdi avhengig av hvilket fagperspektiv man ser fra.

- Læringen settes i relasjon til livsmål, og etiske perspektiver integreres i undervisningen (for eksempel holdbar framtid med respekt for alt levende).



RELASJONELL OG DISTRIBUERT PROSJEKTLEDELSE

– å være idébærer, impulsgiver, kreativ leder, koreograf, prosjektleder og forsker


Utdrag fra forskningsintervju med prosjektleder til 200 milliarder og 1, Tone Pernille Østern. Intervjuet gjennomført 03.02.2017:

Intervjuer: Det seneste temaet med liv og død syns du at det er slikt som du har hatt med 
 deg?

Tone:

Nei, det med død er et tema som smyger seg inn. Men om man leser prosjektbeskrivelsen som jeg skrev så er det fremst et mylder av liv og mikroorganismer og bakterier, 200 milliarder altså, men samtidig er jeg en, meg. Derfor heter det 200 milliarder og 1, for jeg oppfatter meg som en kropp, et menneske, meg. Det at det handler så mye om død, det kom underveis. Jeg oppfatter det mere som innspill fra andre. Det er et koreografisk utforskende prosjekt, sånn at hver og en som deltar transformerer uttrykket. Jeg gir en impuls, så blir den transformert av videokunstner, av musiker, av tekstforfatter, av alle – og jeg vil si at det med forråtnelse, det kom helt klart fra biologen. Det kom derfra. Og det kom mye gjennom den ideen med den rotta. Og det at det


ble mye om død, det kom fra Alex og Ane. Og så kom Jesper inn i prosjektet og han på en måte, han hadde nok først tenkt at det handlet mer om kropp, men så kom temaet døden gjennom Alex, og da endret han, Jesper, til at det skulle handle om død og begravelse. Og da ble det et prosjekt som handlet om død og forråtnelse og nytt liv. Det med nytt biologisk liv kommer fra meg, mens det med forråtnelse kommer fra Alex, og det med død kommer fra Alex, Jesper og Ane. Det er jeg glad for. For meg er det et selv-aksjonsprosjekt også. Jeg prøver å sette meg selv på spill som koreograf. Jeg prøver i høyest mulig grad å være åpen for de innspillene som kommer, for å gi slipp på min kontroll og min makt, og se hva som skjer. Jeg syns det ble fint. Alle sammen rørte ved meg – Alex, Jesper, kunstnerne, lærerne, elevene, publikum. Jeg kjenner at jeg lever, når jeg får skape sammen med andre. Jeg bar ikke med meg ideen om forråtnelse, men jeg bar med meg ideen om at vi hele tiden omformes, at vi er materiale som hele tiden omformes. De andre tok ideen videre og satte den ut i live. Arnhild, Luis, Frode, Gilles, Pekka, Anniken. Jeg er heldig som får oppleve det.


Relasjonell og distrubuert ledelse for meg: Bevege meg Lytte Sanse og kjenne etter Være var for stemninger Være tilstede Gi impulser som åpner for at andre kan skape Distribuere eierskap og ansvar La de andre skape meg som leder (ikke være statisk) Bevege Tilby en tydelig struktur som trygghet Gi omsorg Berøre Forstå andres perspektiver Tenke Tenke selvkritisk på mine egne fordommer og min egen makt Gi forslag Ta helhetsansvar Ta kritikk Synliggjøre prosjektets ulike deler og dimensjoner Peke på helhet og sammenhenger på tvers av prosjektet Åpne for transformativ læring Skape bevegelse


Presentasjon av forfattere og hjelpere i produksjonen av e-boka

Bleron Hasani er elev ved Åsheim ungdomsskole i Trondheim. Da han deltok i 200 milliarder og 1, gikk han på 8. trinn.

Marius Mattson er elev ved Åsheim ungdomsskole i Trondheim. Da han deltok i 200 milliarder og 1, gikk han på 8. trinn.

Maren Sofie Pedersen er elev ved Åsheim ungdomsskole i Trondheim. Da hun deltok i 200 milliarder og 1, gikk hun på 8. trinn.

Kristian Olsø er elev ved Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim. Da han deltok i 200 milliarder og 1, gikk han på 9. trinn.

Synne Brenne Bondevik er elev ved Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim. Da hun deltok i 200 milliarder og 1, gikk hun på 9. trinn.

Gabriel Baadsvik Callanan er elev ved Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim. Da han deltok i 200 milliarder og 1, gikk han på 9. trinn.

Markus Storrø er elev ved Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim. Da han deltok i 200 milliarder og 1, gikk han på 9. trinn.


Tone Pernille Østern er dansekunstner og professor i kunstfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Kunstfagdidaktikk handler om hvordan man kan undervise i kunstfagene. Tone var prosjektleder, koreograf og forsker i prosjektet.

Alex Strømme er biolog og dosent i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Fagfeltet handler om hvordan biologi/naturfaget omsettes fra vitenskap til undervisning i skolen. Alex var naturviter og forsker i prosjektet.

Jesper Aagaard Petersen er religionsviter og førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Her jobber han med religionsfagets rolle i skolen og i samfunnet. Jesper var antropolog og forsker i prosjektet.

Arnfinn Hilmo er lærer ved Blussuvoll skole og underviser i naturfag, matematikk og kroppsøving. I tillegg jobber han som praksiskoordinator og partnerskapsleder ved lektorutdanningen ved NTNU (ILU). Arnfinn var lærer for prosjektklassen mom deltok i 200 milliarder og 1 ved Blussuvoll.

Kjerstin Myren Bjelland er lærer ved Blussuvoll ungdomsskole og underviser i norsk, samfunnsfag og sal & scene drama. Hun var lærer for prosjektklassen som deltok i 200 milliarder og 1 ved Blussuvoll.


Arnhild Staal Pettersen er dansekunstner og daglig leder for DansiT, et regionalt kompetansesenter for dans i Trondheim og Midt-Norge. Arnhild var skapende og utøvende danser i prosjektet.

Gerd-Kristin Arnesen er lærer ved Åsheim ungdomsskole og underviser i naturfag, KRLE og matematikk. Gerd-Kristin er lektor med hovedfag i biologi. Hun var lærer for prosjektklassen som deltok i 200 milliarder og 1 ved Åsheim.

Elin Hennie Noem er lærer ved Charlottenlund ungdomsskole og underviser i musikk og scenefag. Elin er lektor med opprykk med hovedfag i musikk. Hun var førstekonsulent i Den kulturelle skolesekken i Trondheim kommune som formidlet 200 milliarder og 1 til skolene i Trondheim kommune.

Frode Eggen er frilans scenekunstner og jobber med ulike prosjekter innen scenekunst og film. Han er også sykehusklovn. Frode var skuespiller, scenekunstner eller danser eller litt av alt dette i 200 milliarder og 1. Gina Sandberg er skapende video- og scenekunstner. Hun har stått for visuell design av eboka og videoen fra prosjektet.


Gilles Berger er scenograf. Sammen med Anne Marit Sæther dannet han Cirka Teater i Trondheim i 1984. Gilles’ varemerke er spektakulære scenografiske løsninger som utfordrer skuespillernes fysiske uttrykk – også i 200 milliarder og 1. Pekka Stokke er lys- og videokunstner med fokus på scenedesign, arkitektur, installasjon og skulptur. I 200 milliarder og 1 laget han videokunsten som var en del av forestillingen. Luis Della Mea er del av Inclusive Dance Company fra 2004, samt frilans dansekunstner og musiker. Luis var komponist og utøvende musiker i 200 milliarder og 1.

Torlaug Løkensgard Hoel har vært professor i norskdidaktikk ved Insitutt for lærerutdanning, NTNU. Norskdidaktikk handler om hvordan man kan undervise i norskfaget. Hun har språkvasket tekstene i e-boken.

Øvrige forskere tilknyttet prosjektet: Thomas Dahl, professor fra Institutt for lærerutdanning, NTNU

Staffan Selander, professor emeritus fra Stockholms universitet


Øvrige prosjektdeltakere som ikke har skrevet i eller vært medhjelper for e-boka, men som like fullt har hatt viktige oppgaver tilknyttet prosjektet: Rundt 80 elever ved Åsheim og Blussuvoll skoler (to prosjektklasser)

Marit Bente Nygård, lærer Åsheim skole Ane Aass, scenetekstforfatter Annike Arnøy, lysdesigner Ingrid Rognes Solbu, produsent Teaterhuset Avant Garden Anna-Lena Østern, professor emerita i kunstfagdidaktikk, deltar som forsker i prosjektet og har gjennomført forskningsintervjuer

Elen Øyen, har fungert som forskningsassistent og transkribert forskningsintervjuer

Daniel Almli, fotograf som har tatt bilder av forestillingen, portrettbilder av prosjektteamet, samt filmet forestillingen. Arne Hauge – fotograf som har tatt bilder fra undervisningen på Blussuvoll og Åsheim ungdomsskoler Tintin Rosvik, bildedesign


Samarbeidspartnere og støttespillere i 200 milliarder og 1 Det er mange ulike institusjoner som samarbeider for å få til et så pass stort flerfaglig og kunstnerisk forsknings- og utviklingsprosjekt som 200 milliarder og 1. Disse kalles samarbeidspartnere. I tillegg til at mange mennesker bruker av sin arbeidstid inn i prosjektet, trenges det også direkte finansiering til den kunstneriske delen av prosjektet for å kunne gjennomføres. De som har gitt penger kalles støttespillere.

Type to enter text

Institutt ved universitet. Instituttet utdanner lærere og bedriver forskning, utviklingsarbeid og forskningsformidling. Var prosjekteier av FoUprosjektet 200 milliarder og 1.


Institutt ved universitet. Instituttet utdanner lærere og

Institutt for lærerutdanning, NTNU

https://www.ntnu.no/ilu

bedriver forskning, utviklingsarbeid og forskningsformidling. Var prosjekteier av FoUprosjektet 200 milliarder og 1. ved universitet. Instituttet utdanner lærere og bedriver forskning, utviklingsarbeid og forskningsformidling. Var prosjekteier av FoU-prosjektet 200 milliarder og 1.

Blussuvoll ungdomsskole og

Blussuvoll og Åsheim er ungdomsskoler i Trondheim

Åsheim ungdomsskole

kommune. Skolene var prosjektskoler i 200 milliarder

https://

og 1. De ble med fordi lærerne og ledelsen ved

www.trondheim.kommune.no

skolen syntes prosjektet var relevant med tanke på elevenes læring, samt fordi det er utdanningspolitisk ønskelig med tettere forsknings- og utviklingssamarbeid mellom skoler og lærerutdanninger.


Inclusive Dance Company

www.dance-company.no

Et trondheimsbasert dansekompani på det frie scenekunstfeltet. Kompaniet består av Tone Pernille Østern, Arnhild Staal Pettersen og Luis Della Mea og har eksistert siden år 2000. Inclusive Dance Company er interessert av å jobbe undersøkende med dans i dialog med samtiden og samfunnet. Kompaniet var prosjekteier av forestillingen 200 milliarder og 1.

DansiT

DansiT arbeider for økt aktivitet og synlighet av

- Senter for dansekunst i Trondheim og Midt-Norge

dansekunst i regionen, og etablerer kontakt mellom

www.dansit.no

regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere og organisasjoner/institusjoner. DansiT var coprodusent for forestillingen 200 milliarder og 1 gjennom å tilby produksjonslokaler for å skape forestillingen, samt promotering av den.


Teaterhuset Avant Garden

Teaterhuset Avant Garden er ett av landets tre

(TAG)

programmerende teatre. TAG viser nyskapende

www.avantagarden.no

prosjektbasert scenekunst fra hele verden. Programmet settes sammen av utvalgte forestillinger produsert av lokale, norske og internasjonale kompanier. TAG var co-produsent for 200 milliarder og 1 gjennom å tilby visningslokale til forestillingen, inklusive teknikere til å forberede for og avvikle forestillingen, samt promotering av forestillingen. TAG bidro også med sin dramaturg for å ha en publikumsamtale om forestillingen på premieren.


Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsning

Den kulturelle skolesekken (DKS) i Trondheim kommune

https://

som skal bidra til at alle skoleelever i Norge skal få møte profesjonell kunst og kultur av ulike slag. Kulturtanken (før Rikskonsertene) fikk i 2016 det

www.trondheim.kommune.no/

nasjonale ansvaret for ordningen. DKS i Trondheim muliggjorde at 200 milliarder og 1 kunne bli vist for Blussuvoll og Åsheim skoler, gjennom å tilby forestillingen i sitt repertoar høsten 2016.

Støttespillere Vi takker for støtte til prosjektet fra

Norsk kulturråd, post for dans

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Trondheim kommune