Page 1

Varmblod

NORSK

01 18

Nytt

TEMA: DEN UNGE SPRANGHESTEN SLIK UNNGÅR DU SPISERØRFORSTOPPELSE TENK SMITTEVERN SPORT & AVL GJENNOM 2018 AVLERPORTRETTET: RGS HORSES


LEDER

Det har vært stor aktivitet både regionalt og sentralt der en stor del av populasjonen har deltatt på utstilling og tester i hele landet. Vi merker interesse for norskavlet ridehest hos rytterne og flere av våre oppdrettere har solgt avkom til utlandet som det blir utrolig spennende å følge videre. Norsk Varmblod sin posisjon på rankinglisten til World Breeding for Sporthorses holder seg og bekrefter at norsk oppdrett holder mål – også etter internasjonal standard. Deltakelsen i VM for Tribiani fra Anne Solberg, som for øvrig var årets oppdretter i i 2016 bekrefter dette. Vi ser at norske oppdrettere følger med i det internasjonale markedet og jobber målrettet for å lage attraktive hester til sporten. Det er all grunn til å være stolte av resultatet! Det er etterspørsel etter gode hester og optimis-

FOTO: SIRI WALEN SIMENSEN.

Et godt år avsluttes me i avlen - vi gleder oss over at 2018 årgangen ser ut til å bli større enn på mange år! MYE Å GLEDE SEG TIL Vi ser fremt et nytt år med flere spennende planer. Sett av siste helg i mars til hingstekåring som vil vil finne sted i nye rammer på Vallemyrene Ridesenter. På programmet står også unghestklasser og Elitefinale. Unghest treningene med Silje Bakken er godt etablert og fortsetter på nyåret med verdifull økonomisk bistand fra NV til flere ekvipasjer. På denne måten støtter foreningen norske oppdretter for å styrke unghest utdanning og etterspørsel i markedet.

2 • NV NYTT 1/18


INNHOLD 0118 En altoppslukende lidenskap.................. 4 La smittevern bli en del av hverdagen.......................................... 12 Den unge spranghesten........................22 Hva ser en topprytter etter..................30 Løshoppingsteknikk ..............................36 Glimt fra Eliteskuet 2018....................... 42 Årets vinnere..........................................44 Spiserørforstoppelse............................. 52 Årsmøtet tok i år en stor beslutning som innebærer en ny regionstruktur med færre regioner. Dette blir satt ut i livet fra 2019 - vi håper og tror det kan gi ny giv til aktivitet og en mer funksjonell drift. Samarbeidet med Agria er styrket gjennom en ny tre års avtale der medlemsfordelen gjenopptas. Dette trer i kraft fra nyttår. Alle aktiviteter og gode resultater er avhengig av stor deltakelse fra frivillige, tillitsvalgte og sponsorer. Styret takker for alle verdifulle bidrag ved lokale og sentrale arrangement. Vi gleder oss til å ta fatt på nye spennende oppgaver i 2019. Med ønske om en riktig god julefeiring og et fremgangsrikt nyttår til alle hestevenner

Mette Hansson Leder

Norsk Breeders Trophy & Breeders Open.....................................54 Glimt fra hingstekåringen 2018............ 62 Hallmesterskap sprang og dressur ..... 76 Kortnytt...................................................80

KOLOF ON Medlemsblad for Norsk Varmblod Redaktør: Rebecca Ballestad-Mender Grafisk design: www.nygaardgrafisk.dk Forsidefoto: Forsidefoto: Stutteri B's I am a Rock e. Negro/Romanov. Oppdretter Stutteri B ved familien Brekke. Norsk Varmblod Postboks 10, 2091 Hurdal Stambokkontoret: stambok@norskvarmblod.no eller telefon: 97 55 59 02 Mandag 17:00 til 19:00 Onsdag 10:00 til 14:00 Torsdag 10:00 til 14:00 Generelle henvendelser: post@norskvarmblod.no www.norskvarmblod.no


Med hoppeføllet RGS Springbreak Satine e. Springbank/Fiorino på hoppen Go2 Fuji fikk RGS Horses ved Silje Marie Fagertun Kristiansen og Frode Kristiansen årets gangartsføll på hoppesiden for andre år på rad.

EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP To år på rad har hoppeføll fra RGS Horses og Silje Marie Fagertun Kristiansen danset rundt i arenaen under Eliteskuet. To år på rad har Silje og hennes familie fra Bardu hoppet av glede over å stå som oppdrettere av årets gangartsføll på hoppesiden. – For meg er avl en altoppslukende lidenskap, sier Silje.

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

4 • NV NYTT 1/18


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

"Det er en styrke at jeg kjenner hoppelinjene så godt." I 2017 var det RGS Ranums Rochelle som gikk av med seieren som beste hoppeføll på gangartssiden, i år var det RGS Springbreak Satine. To år på rad har Silje og hennes mann Frode tatt den lange turen fra Bardu til Eliteskuet i Vestfold – med full uttelling. GENUINT AVLSINTERESSERT Skrur man tiden noen tiår tilbake, ser man liten Silje, dypt engasjert i tre gyngehester. De ble stelt, pusset og håndtert etter alle kunstens regler. Dette med hest var altoppslukende for lille Silje. Det er det ennå, skjønt gyngehestene er byttet ut med dansende, varmblods ridehest. Etter en kort periode med My Little Pony, kom en traverhoppe inn i Siljes liv. – Det

skyldtes at faren min fikk det rådet at travere var rimelige å skaffe seg. Traver ble det – og føll også. – Det var da jeg skjønte at det var dette jeg ville holde på med, jeg ville avle på hest. Jeg er rett og slett genuint avlsinteressert, på grensen til at det er en altoppslukende lidenskap for hest. Jeg tror det egentlig bare er hestefolk som kan fatte hvor dypt dette går, reflekterer Silje. HOPPEN SOM STARTET DET HELE Siljes hesteomgivelser gikk ut på ridning, det var det som opptok henne. Trenerens svenske varmblods syntes Silje var de fineste hun hadde sett. Dermed så hun til Sverige da tiden kom for å skaffe seg ridehest og avlshoppe. I

S

Vakker, feminin og velgående – årets hoppeføll gangart 2018; RGS Springbreak Satine.


I 2008 så hingsteføllet RGS Bealicious Celebration dagens lys. Prefikset står for gårdsnavnet Ranum gård – og Silje. – Vårt første føll ble riktig fint, og jeg valgte å gå for samme gode kombinasjon flere ganger, forteller Silje videre. I 2010 ble hoppeføllet RGS Cenzuel født, i 2011 kom RGS Cenzation. Celine ble etter hvert solgt som ridehest, men Silje avlet videre, blant annet på

"Det er viktig å tenke at når man kjøper en hest, så kjøper man seg en kamerat."

Da Silje fikk føll på sin første hest, en traverhoppe, skjønte hun at det var avl hun ville holde på med. – Jeg er genuint avlsinteressert, på grensen til altoppslukende. (Foto: Privat)

Skåne fant hun Celine e. Nactus/Guinness, drektig med Sandakan, en dag i 2007. – Jeg falt fullstendig, hoppen hadde et så godt vesen og gemytt. Det er noe jeg vektlegger veldig i avlen. I tillegg var hun godt bygget, og av gammel, god og prestasjonssterk stamme.

Storrammet, vakker og velgående – fjorårets vinner på g e. Revolution/Nactus på hoppen RGS Cenzuell var andre

6 • NV NYTT 1/18


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

egenavlede Cenzuell e. Ampere/Nactus og Go2 Fuji e. Fiorano/Del Piero som har Anne Gina Fredriksen som oppdretter – hoppene som står som mødre til hver av Siljes vinnerføll. EN GANG TIL FOR CELINE I år er Celine tilbake i avlsboksen hos Silje. – Avkommene hennes har gjort det så bra at hun bare mangler ett poeng i forhold til å kunne bli Elitehoppe. Derfor har hennes eier og jeg blitt enige om at vi vil prøve å få til noe den hoppen fortjener – nemlig Elitestatus. Men det er en lang vei frem mot et velgående føll. Første bud er drektighet. – Etter

gangartssiden for hoppeføll, RGS Ranums Rochelle e generasjon egenavlet for Silje.

første inseminasjon, fikk hun en kjempeinfeksjon. Den var så heftig at ikke engang dyrlegen sov om natten! Sove om natten gjorde heller ikke Silje. Det skyldtes ikke bare bekymringen, men også fordi hun jobbet intenst med å få hoppen frisk igjen og inseminere på nytt. -Jeg longerte henne om natten, gikk jevnlig tur med henne døgnet rundt, alt for at hun skulle få tømt livmoren, få alt pusset ut. Vi fikk høre at sjansene for å lykkes var minimale, og vi ga nesten opp. Infeksjonen gikk over, og i forbindelse med en rutinesjekk av tennene, så tenkte vi at vi kunne jo sjekke henne for egg samtidig. Vi hadde egentlig ingen tro på at vi skulle ha flaks her, men jammen oppdaget ikke dyrlegen et egg. Det ble veldig emosjonelt, tårene stod da! Celine fikk en enkelt sjanse til å bli drektig – og klarte det. Med Quaterhit som far blir blodskombinasjonen ganske lik Sandakan. - Tanken er litt å avslutte som vi begynte. Denne prosessen har vært en tøff opplevelse. Følelsene sitter både utenpå og inni Silje. Hun vil gjerne takke sin dyrlege Hege Hasvold for at det så langt ser lyst ut. – Hege hjelper meg med stort og smått. Hun står på sent og tidlig for å passe på «eggene», og viser et utrolig engasjement som er godt å føle på for en hesteeier. FUNKSJON, GANG OG GEMYTT Silje forteller om sin avlsfilosofi: - Jeg vil avle funksjonelle hester med tre gode gangarter og godt gemytt. De skal ha kapasitet og være arbeidsvillige. Man kommer ingen vei hvis hesten ikke vil! De må også ha korrekt eksteriør, dette har med holdbarheten å gjøre. Den perfekte hesten finnes ikke, men man må prøve så godt man kan slik

NV NYTT 1/18 • 7

S


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

Silje har lånt tilbake sin gamle avlshoppe Celine, som har fått gå som sportshest en stund, for å få et føll til. – Hun mangler ett poeng for å kunne bli Elitehoppe. Det fortjener hun å bli, smiler Silje. (Foto: Privat)

RGS Ranums Rochelle ble solgt under Eliteskuets auksjon i 2017, til Stall-K. 8 • NV NYTT 1/18


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

at man forhåpentligvis avler et steg frem for hver generasjon. Når det gjelder hingstevalg, tenker Silje på hoppen. – Hvilke egenskaper har hun, hva vil jeg avle frem? Jeg kjenner hoppelinjene godt, og det er en styrke. Jeg vet hva jeg kan bruke. Jeg faller jo også for hingster, men det er fordi de har egenskaper som kan passe hoppene. Hestene blir ikke bedre enn rytterne, det må man også tenke på når man avler. Man kan ikke avle noe som bare 10 % av rytterne vil lykkes med. Derfor velger jeg bort de skarpeste hingstene. RØDE, BRUNE – OG GULE Med tre barn og fulltidsjobb som sykepleier, holder Silje hesteavlen under kontroll når det gjelder mengde. – Jeg kan ikke avle mye. Føllene skal følges opp, de skal håndteres og ivaretas. Jeg tenker heller kvalitet fremfor kvantitet. I 2019 venter vi tre føll, normalt har vi bare ett i året. Silje selger gjerne hestene allerede som føll. Rochelle fikk ny eier i Stall-K ved fjorårets auksjon i forbindelse med Eliteskuet, og Satine har også fått ny eier. Likevel, dette med antall hest er en utfordring for Silje akkurat slik det er for de fleste innen sporten. – Jeg har fått en liten forkjærlighet for små, gule også. Jeg har en vallak som jeg har som min ridehest, og da jeg ville ha to gule, gikk jeg selvsagt for en ung hoppe av god stamme. Jeg avler ikke fjordhest – ennå, må jeg si. For det er en flott rase som det er viktig at vi bevarer! ET FAMILIEPROSJEKT Det er Silje som står i fremste rekke når det gjelder hesteholdet på Ranum gård, men familien står tett sammen. – Jeg er

S NV NYTT

"Vi ville ta turen fra Bardu til Eliteskuet i Vestfold for å vise at vi gjør noe rett."

– En fantastisk ting med å avle er å få gode tilbakemeldinger fra kjøpere. Det bekrefter at arbeidet er verdt det, sier Silje. Her er RGS Celebration, Siljes første NV-oppdrett. (Foto: Privat)

1/18 • 9


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

Siljes hester lever i landlige, idylliske omgivelser på Setermoen i Bardu kommune. – Hestene går delvis på utegang, de sier selv fra når vær og vind gjør at de vil inn. Om sommeren har de store områder med variert terreng å gå i – de blir sterke og sunne. (Foto: Privat)

Ridehesten på Ranum gård har fått selskap av to gule. – Jeg har fått en liten forkjærlighet for små, gule også. Jeg har en vallak som jeg har som min ridehest, og da vi ville ha en til måtte det selvsagt bli en ung hoppe med godt avlspotensiale. (Foto: Privat) 10 • NV NYTT 1/18


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

lidenskapelig opptatt av hest og avl, men jeg har god hjelp i familien min. De heier på meg! Mine to eldste barn har blitt såpass store at de begynner å kunne hjelpe litt til. Og mannen min, Frode, er uunnværlig. Silje ler: - Og ikke minst er han glad i å kjøre på tur! Det kommer godt med når vi kjører 180 mil én vei for å være med på Eliteskue! Men vi har det slik at den beste ferien, den har vi når vi drar på tur med hestene våre! Siljes mamma Solfrid Fagertun er også en viktig brikke i den daglige driften av avlsvirksomheten. Hun har flere viktige roller, både som stallpike, sponsor og barnevakt. -Selv om hun i utgangspunktet ikke er hestevant, gjør hun en kjempejobb i stallen. Hun tar hester inn og ut og hjelper til med fôring. Hun er nesten 70, men sier at så lenge hun føler seg komfortabel og trygg med hestene, så vil hun gjerne. VI KAN HER I NORGE Siljes hester lever i landlige, idylliske omgivelser på Setermoen i Bardu kommune. –

Siljes interesse for hest og avl har forplantet seg videre i familien. – Vi hygger oss sammen med hestene, og døtrene mine elsker hestene, noe jeg også tror er gjensidig, smiler Silje. (Foto: Privat)

De lange turene med hoppe og føll fra Bardu til Eliteskuet i Vestfold er nøye planlagt fra Siljes og Frodes side. – I tillegg har vi hester som gemyttmessig takler det godt. Og for egen del – vi synes at den beste ferien er når vi setter oss i bilen og drar på tur med hestene! (Foto: Privat)

NV NYTT 1/18 • 11


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

- Jeg vil avle funksjonelle, holdbare hester med tre gode gangarter og godt gemytt, sier Silje om sin avlsfilosofi.

Hestene går delvis på utegang, de sier selv fra når vær og vind gjør at de vil inn. Om sommeren har de tilgang på et fantastisk terreng, de har bekker og bakker og blir kjempefint muskulert – og sunne og friske. Jeg har hatt føll stående i Danmark, men fikk dem tilbake uhåndtert og ustelte. Da tenkte jeg at dette kunne jeg gjøre bedre selv. Silje forteller: - Jeg mener det er viktig å tenke igjennom at når man kjøper en hest, så kjøper man en kamerat. Det man ønsker seg er kvalitetstid. Da er det lurt å tenke over hva man vil ha og hva som er viktig. For de aller fleste kjøpere er gemytt og at de er godt håndtert veldig viktig, de fleste vil oppdage at det er vel verd å heller legge noe mer i hesten for å sikre seg dette fremfor å bare tenke kroner og øre. Det er klart at det er dyrere å ha hest i Norge, men vi i Norge kan få det til. Vi har mark og terreng. Vi kan fint gjøre det viktige grunnleggende arbeidet med føll og unghester, håndtere dem. Det vi mangler når det gjelder videre utdannelse, det kan vi heller få ved å sende dem ut når de har kommet til det alderstrinnet, sier Silje som selv legger ned alt det grunnleggende arbeidet i unghestene med daglig håndtering, longering og tømmekjøring. For trening under rytter har hun et godt samarbeid med danske Pia Pedersen. – Hun kommer til meg når ridning står på programmet, og jeg har også muligheten til å sende hester til henne. MED PLANLEGGING GÅR LANGE TURER GODT To ganger har Silje tatt med seg føll og hoppe fra Setermoen til Eliteskuet sørpå. Silje og Frode planlegger den lange turen ned i minste detalj for at turen skal bli skånsom

12 • NV NYTT 1/18


EN ALTOPPSLUKENDE LIDENSKAP

-Jeg tror egentlig at bare hestefolk skjønner hvor dypt dette med hestene sitter i oss, sier Silje.

og positiv for hestene. – Det lar seg gjøre å kjøre så langt, såfremt man planlegger godt. Hestene må være i god form, og så lader vi opp i forkant med nøye fôring der vi passer på at hestene virkelig får alt det de trenger. Under kjøring får de grøt hver tredje time, og de har fri tilgang til vann hele tiden. Siljes hester har tatt turen godt. - Hver gang har hestene vist seg godt og med overskudd. At de etter transporten løper inn på hengeren er også et godt tegn – da kan de ikke ha hatt det annet enn godt der! Vi ville aldri ha tatt slike turer dersom vi så at det gikk utover dyrevelferden, og det er

klart at ikke alle hester kan takle sånt. Det går mye på gemyttet – hvilket jo er noe jeg avler på. Er de rolige og harmoniske, så takler de slike ting bedre. To ganger har de kjørt denne turen. Og to ganger har de vunnet det aller gjeveste. – Det var aldri gitt at det ville bli et slikt resultat. Men vi ville ta den turen for å vise at det var ikke bare tilfeldig at vi ved utstillinger her i nord fikk så gode poeng. Vi ville ta den turen for å vise at vi gjør noe rett, vise at det avles gode hester ikke bare i Norge, men også nord i Norge. Vi kan få det til her i Norge!

NV NYTT 1/18 • 13


14 • NV NYTT 1/18


2018 ble et år preget av flere utbrudd av både salmonella og kverke i hestemiljøet, med store følger både for den enkelte og for hestesporten generelt. Smittsomme sykdommer vil trolig bli et økende problem, men det er mye hestefolket kan gjøre for å forebygge.

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

LA SMITTEVERN BLI EN DEL AV HVERDAGEN En særegen utfordring for hestesporten er den utstrakte reisingen som gjøres i miljøet, til stevner, treninger og ulike samlinger. Dette innebærer en smitterisiko og bidrar til at smitte kan blir spredt over store avstander på kort tid. Kunnskap om og gode rutiner for smittevern er derfor svært viktig. ET ØKENDE PROBLEM – Innen hestesporten har vi ikke de samme tradisjonene som landbruket ellers når det gjelder smittevern, fastslår veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell. Mejdell, som selv også er

rytter, er veterinærspesialist innen dyrevelferd, etikk og regelverk, og har fagansvar for dyrevelferd og for hest ved Veterinærinstituttet. – Vi må nok påregne at sykdommer som salmonella og MRSA blir et økende problem for oss i Norge. Disse bakteriene er ganske vanlige i utlandet, og med stor reisevirksomhet både hos mennesker og hester øker sjansen for å dra smitte med hjem. Import av levende dyre, dyreprodukter og fôr innebærer også en risiko. Det kan være vanskelig for hesteeieren å oppdage disse smittestoffene for det er

NV NYTT 1/18 • 15

S


at vi har en strategi også i hestenæringen for å forebygge utbrudd.

Økt reising utenlands der smittepresset er større, import av dyr og fôr samt mye reising innenlands bidrar til at risikoen for smittespredning og sykdommer er økende.

ikke uvanlig at både dyr og mennesker er friske smittebærere. Grunnen til at vi ser så alvorlig på utbrudd av for eksempel salmonella i Norge er for det første at den smitter til mennesker, og for det andre at vi har en husdyrbestand som er så godt som fri for denne sykdommen. Dette er en stor fordel for landbruksnæringen og for norske forbrukere. Derfor er det viktig

SMITTSOMME SYKDOMMER Det finnes sykdommer som er veldig smittsomme for hester. For å minske spredning av smitte og begrense utbrudd, er disse sykdommene meldepliktige. Sykdommene er delt i gruppe A, B og C etter hvor alvorlige de er. Eksempler på smittsomme sykdommer som kan finnes i Norge er hesteinfluensa, kverke, resistente stafylokokkbakterier (MRSA), ringorm og salmonellose. I utlandet er disse langt vanligere enn hos oss. Sykdommene smitter på ulike måter. Vanligste smittevei for eksempel for kverke er dråpesmitte.. Smitte kan også skje indirekte via for eksempel krybber, drikkekar, vann. Mennesker og insekter kan også overføre kverkebakterien mellom hester. Hesteinfluensa smitter også via dråpesmitte. MRSA kan smitte ved direkte kontakt mellom dyr og mennesker og via infiserte støvpartikler og utstyr som har vært i kontakt med smittet dyr/menneske. Salmonellabakterier skilles ut med avføring og smitter ved at man får bakteriene inn i munnen. HJEMME PÅ STALLEN Dyrehelseforskriften gir flere regler og krav innen temaet smittevern. Hestehold omfattes imidlertid ikke av dyrehelseforskriftens begrep «næringsrettet dyrehold». I denne forskriften beskrives hygienekrav for næringsrettede dyrehold, som sluser og muligheter for å rengjøre hender, utstyr, skifte fottøy og klær. Dette er gode og viktige tiltak, selv om det kan være litt mer

16 • NV NYTT 1/18


LA SMITTEVERN BLI EN DEL AV HVERDAGEN

Sykdommene smitter på ulike måter. Vanligste smittevei for eksempel for kverke er dråpesmitte. Smitte kan også skje indirekte via for eksempel krybber, drikkekar, vann.

vanskelig å gjennomføre i hestenæringen der trafikken er av en annen karakter. Har man en syk hest på stallen bør denne holdes atskilt fra de friske. Persontrafikken inn og ut av stallen bør reduseres, i alle fall rundt den syke hesten. Mattilsynet kan komme med pålegg når det dreier seg om en meldepliktig sykdom. Det kan dreie seg om smittesluser med skifte av klær og støvler og desinfiserende fotbad. Det er viktig å etablere gode rutiner, med tiltak som er enkle og gjennomførbare. Mulighet for håndvask og å sørge for at hver hest har sitt eget utstyr, er en god begynnelse. Å samle opp møkk fra områder med persontrafikk og luftegårder er også viktig. Der det er mulig bør man vurdere å gruppere hestene på stallen ut fra om det

er hester som reiser ut eller hester som ikke reiser ut. Personer som regelmessig besøker ulike staller bør oppfordres til å skifte klær/skotøy. VIT HVA SOM ER NORMALEN Vet du hva som er hestens normaltemperatur, så er det lettere å fastslå om hesten din har feber. Ta temperaturen to ganger daglig på samme tidspunkt i løpet av tre-fire dager – da får du et grunnlag for å vite hva akkurat den hestens normaltemperatur er. Vanligvis ligger temperaturen hos en hest i ro mellom 37.5 og 38°C, føll kan ligge noe høyere (opp til 38.5°C). Husk også alltid å sjekke at alle vaksinasjoner er i orden, og ta med deg de nødvendige papirene som viser dette.

NV NYTT 1/18 • 17

S


å vise noen kliniske sykdomstegn. Den vil skille ut bakterier i møkk, men ikke nødvendigvis hele tiden. Ellers er feber, kolikk og diaré vanlige symptomer på salmonellose. Får hesten diaré, vil mengde salmonellabakterier i avføringen øke sterkt. Derfor er det grunn til å være ekstra aktsom overfor hester med diaré.

Det er viktig å etablere gode rutiner i det daglige, med tiltak som er enkle og gjennomførbare.

UT OG REISE Især ved konkrete sykdomsutbrudd bør man aller først tenke igjennom om den turen man tar med hesten er nødvendig. -Det er klart at så lenge man ikke har full oversikt og kontroll over et utbrudd, så er det å bli hjemme det tryggeste, sier Mejdell. Reiser man, så er det grunnleggende utgangspunktet at kun friske hester skal ut blant andre hester. Hesten skal være feberfri, den skal ikke ha neseutflod eller diaré. Det bør heller ikke være sykdom på stallen. Hester kan være smittefarlige i inkubasjonsperioden. En hest kan være salmonellainfisert uten

GODE VANER PÅ REISEN -Det handler om å tenke på de små tingene, innleder Mejdell. – Ta med deg alt du trenger hjemmefra– grime, hodelag med bitt, sal, schabrack, belegg, dekken, børster og hovkrok, fôr, fôrkrybbe, vannbøtte, slik at du kan unngå å låne av andre. At du har med eget greip er en god vane, og hold din hests møkk i din hestehenger eller legg det på anvist sted, der ikke andre hester kommer til. Har du plass, ta gjerne med egen trillebår også. Må man låne utstyr, så bør man vaske og desinfisere det før man bruker det – og etter. Det er en fordel hvis du kan unngå å låne boks, eventuelt paddock. – Unngå å la hester dele drikkekar med fremmede hester, dekk eventuelt til drikkekar og krybbe som er der fra før. Ved stevner og lignende unngå å la felles vannslanger komme i kontakt med drikkevannet til hesten din, så ikke dypp slangen ned i vannet. -Pass også på at hestene ikke kommer i direkte kontakt med hverandre og unngå at de lukter på hestemøkk. Selv bør man la være å klappe andre hester. Vask hendene og sjekk støvlene for møkk hvis du har hjulpet til med en annens hest, sier veterinæren. GOD HYGIENE ER VIKTIG God hygiene er viktig, både i det daglige og

18 • NV NYTT 1/18


LA SMITTEVERN BLI EN DEL AV HVERDAGEN

ved stevner og treninger. Vær nøye med håndvask, spesielt mellom håndtering av ulike hester. God håndvask betyr vask i minst 30-40 sekunder, i lunkent til varmt vann og med såpe. Tørk deretter med et rent håndkle. Det er ikke alle steder det er så enkelt å få til en god håndvask. Håndsprit kan være et alternativ hvis håndvask ikke er mulig, men effekten av håndsprit er dårligere på

Reiser man ut med hest, så er det grunnleggende utgangspunktet at kun friske hester skal ut blant andre hester.

tilgrisede hender. Pass også på klær og støvler, ikke tråkk rundt med hestemøkk under sålene. -I det daglige kommer man langt med å vaske det som tåler det, med varmt vann og såpe, forteller Mejdell. I tilfeller hvor desinfeksjon er nødvendig er det viktig med god mekanisk rengjøring først, ellers vil effekten av desinfeksjonsmiddelet bli dårlig. Vær oppmerksom på at høytrykksspyling faktisk kan bidra til å spre eventuelle sykdomsbakterier i miljøet. -I en boks vil det for eksempel være kriker og kroker, det er ujevne overflater på vegger og gulv der det lett samles skitt og støv; det må vaskes med såpe og skrubbes og deretter få tørke før desinfisering. MATTILSYNET SKAL HA MELDING OM DYREANSAMLING Dyrehelseforskriften gir arrangører ulike plikter i forbindelse med ansamlinger av dyr. I sommer ble denne forskriften justert og utvidet. Både treninger, samlinger, utstillinger og kåringer faller inn under begrepet dyreansamling, og det overordnede med reglene i forskriften er at disse skal gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring mellom dyrene. Forskriftens § 10 er sentral for hestesporten. Denne hjemler blant annet at ansvarlige for dyreansamlinger skal sende en melding til Mattilsynet om arrangementet senest 7 dager i forveien. – Dette har vært et krav lenge, men vi vet at få er klar over det, sier Fredrik W. Andersen, veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet. -Den informasjonen som Mattilsynet får via meldingen er svært nyttig for Mattil-

NV NYTT 1/18 • 19

S


På tur er det viktig å ha med alt man trenger av utstyr selv – unngå å låne av andre.

Ved utbrudd av salmonella er håndteringen av hestemøkk spesielt viktig, siden bakterien skilles ut med avføringen. Arrangøren skal søke løsninger som gjør det mulig i størst mulig grad at hest og mennesker tråkker i annens hestemøkk. Begrenser man og merker områder besøkende hester kan ferdes på, er det lettere å sørge for god håndtering av hestemøkken. Arrangøren kan stille til disposisjon greip og trillebår for fjerning av møkk i slike soner, utstyr som bør vaskes og desinfiseres etter stevneslutt.

synet dersom det skulle oppstå et sykdomsutbrudd, og denne meldingen er en måte å bevisstgjøre arrangøren for smitterisiko ved dyreansamlinger, sier Andersen.

SMITTEMESSIG SKILLE FRA PERMANENT DYREHOLD Et nytt krav som er kommet til med revisjonen er i dyrehelseforskriftens § 10 fjerde ledd; dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra permanent dyrehold.

SMITTEVERNTILTAK I meldingen skal arrangør opplyse om sted, omfang og tidsrom for dyreansamlingen. Det skal også gjøres tiltak for å hindre smitteoverføring, tiltak det skal opplyses om i meldingen som sendes til Mattilsynet. Her gir Veterinærinstituttes Cecilie Mejdel, noen tips. -Et viktig tiltak for arrangøren er å legge til rette for at det er mulig å gjennomføre god håndhygiene. Håndsprit kan være et tiltak, men igjen er det grunn til å understreke at god effekt er avhengig av at hendene er rimelig rene i utgangspunktet. Både permanente og innleide stevnebokser bør være vasket og desinfisert mellom bruk.

Forskriftens § 10 er sentral for hestesporten. Denne hjemler blant annet at ansvarlige for dyreansamlinger skal sende en melding til Mattilsynet om arrangementet senest 7 dager i forveien.

20 • NV NYTT 1/18


LA SMITTEVERN BLI EN DEL AV HVERDAGEN

-For dyreansamlinger med hest betyr dette ideelt sett at tilreisende hester ikke skal oppstalles i staller som brukes av hester som står permanent i stallen, innleder Andersen. – Dette er ikke alltid så lett, derfor tillater vi vanligvis kompensatoriske tiltak. Disse må beskrives i meldingen om dyreansamlingen til Mattilsynet. Aktuelle tiltak kan for eksempel være at tilreisende hester står i egen del/seksjon av stallen, at det er tette vegger mellom boksene, at man har gjennomtenkt trafikk mellom boksene slik at man ikke går fra en boks til en

annen uten vask av støvler og hender, at man gjør en vask og desinfeksjon av bokser før og etter bruk, bruker annet drikkekar både i boks og ute, møkker av paddock før og etter bruk, har separat utstyr, stiller krav til klesskift, håndvask, har god «styring» på hvor hester og folk beveger seg eller andre tiltak som kan redusere smitterisikoen. Det er vanskelig å gi en fullstendig liste over tiltak da disse vil variere i fra stall til stall. Ta kontakt med det lokale Mattilsynet for veiledning og hjelp med dette, råder Andersen.

Det overordnede med reglene i dyrehelseforskriften er at dyreansamlinger skal gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring mellom dyrene. Et viktig punkt er å redusere hestemøkkens potensiale som smittekilde – som ved å begrense og merke områder besøkende hester kan ferdes på. NV NYTT 1/18 • 21


22 • NV NYTT 1/18


DEN UNGE SPRANGHESTEN Lytt til hesten, tenk rak hest, tenk form og balanse – og gjør ting enkelt for unghesten, slik at den forstår. Jennifer Fogh Pedersen gir råd om ridningen av den unge spranghesten.

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

NV NYTT 1/18 • 23


DEN UNGE SPRANGHESTEN

GJØR DRESSURARBEIDET Sprangrytteren poengterte dressursiden av arbeidet: - Vær disiplinert med deg selv, gjør ditt dressurarbeid med spranghesten. Forleng stigbøylene dine for å komme mer rundt hesten, kom tilbake med overkroppen, ha hånden på høykant. For å kunne innvirke rett, må du sitte rett. Med unghester er det viktig å variere treningen hele tiden: - Tempovekslinger er viktig, det gir hesten noe å jobbe med og den holder fokus på rytteren. Stå i lett sete, sitt ned, Kort stegene, forleng stegene. Når du kjenner at den korter stegene sine, så ri den frem, uten at overgangen blir for voldsom.

"Vær disiplinert med deg selv, gjør ditt dressurarbeid med spranghesten." -Lytt til hesten, ta tingene sakte, ikke forser noe, er et viktig råd fra sprangrytter Jennifer Fogh Pedersen.

Unghester vokser i perioder. I blant vokser de fra hverandre. -Vurder din unghest hvordan den er der og da – er den klar til den oppgaven du vil gi den? Eller skal den ha en pause? Det er viktig å lytte til hestene, sier Jennifer. - Hestene er unghester i alderen 3-6 år. Først som 7-års er de sterke og ferdige. En unghest må først lære seg hva den skal – det vil si hoppe over. Så kan de bli fortrolige med fyll etc. Ta tingene sakte, ikke forser noe som helst.

NÅR DU BEGYNNER Å HOPPE Når du begynner å hoppe er det viktig at hesten er mellom hånd og sjenkel. I tillegg skal hesten ha en god grunngalopp, god skulderfrihet og bevege seg fra bakben over ryggen til kontakten. Mot hinderet skal man tenke slik: - Sitt stille, vend rundt svingen, la hinderet komme til deg. Hold hesten sammen, mellom hånd og sjenkel. Når hesten blir eldre, kan du ri mer galopp i den, sier Jennifer som understreker at hesten også må få tenke: - Man kan presentere hinderet for hesten så bra som mulig. Resten er opp til hesten – den må også tenke. Jennifer har noen råd om tempo: - Tenk på ditt tempo. Ikke ri for fort. Dagens ung-

24 • NV NYTT 1/18


DEN UNGE SPRANGHESTEN

Dressurarbeidet må til, selv om det er en spranghest. – Gjør ditt dressurarbeid med spranghesten. Jobb med din sits og håndstilling, varier treningen, sier Jennifer.

"For å kunne innvirke rett, må du sitte rett." hester er veldig atletiske, det er viktig at de ikke mister balanse og rytme. Få jevne galoppsprang til hinder, hold rytmen, samme tempo, samme steg. Men dette er ikke det samme som å ri hesten kort, hester som er ridd kort vil jeg ri i en større galopp, la hesten få større steg og la dem gå en lengre form. Jennifer understreker: - Bevar ro og over-

blikk. Med unghester er det viktig å gjøre ting enkelt; gjør én ting av gangen. VIKTIG MED RAK HEST Jennifer poengterer viktigheten av en rak hest. Målet er en rak hest som tar lik kontakt på begge tøyler. -Tenk rakriktning, form og balanse. Fra naturens side er hestene på forparten.

NV NYTT 1/18 • 25

S


DEN UNGE SPRANGHESTEN

Det er viktig at hesten er foran sjenkel og at de reagerer når vi ber den gå frem. - Det er viktig at hesten går av bakken av seg selv, ikke at du må gi sjenkel for å få den over, sier Jennifer.

"Lær hesten til å gå uten sjenkeltrykk, bruk sjenkelen bare kjapt når du trenger den." Med ridningen ønsker vi å engasjere den mer bak, men det beror også på hvordan hesten er bygget. Det som er viktig er at hesten trykker av likt med begge bakben – det vil si at hesten er rak. Det er viktig at hesten ikke går skjevt inn mot hinder, da vil den ta av med ulikt trykk i bakbena. Det er skulderen man må flytte på for å

gjøre hesten rak. - Styr skulderen for å holde hesten rak, få utvendig skulder på plass. Det er skulderen vi må flytte på for å holde hesten rak, dette kan du trene på ved å ri litt innenfor sporet. Hvis hesten ikke er fremme til kontakten, så vil unghesten gjerne åle seg litt og gjøre det vanskelig å holde den rak. Men jobb med det, unghesten må få forstå, sier Jennifer. - Du kan også jobbe med rakheten på en volte. Klapp den på utvendig skulder, det oppfordrer hesten til å ta kontakt på innvendig. HOLD HESTEN FORAN SJENKEL Det er viktig at hesten er foran sjenkel og at de reagerer når vi ber den gå frem. -

26 • NV NYTT 1/18


DEN UNGE SPRANGHESTEN

Lær hesten til å gå uten sjenkeltrykk, bruk sjenkelen bare kjapt når du trenger den. Gi sjenkel – få reaksjon, så la den være. Hvis hesten ikke reagerer for sjenkel, da får du den ikke frem, da vil den gjerne legge inn et steg til mot hinder og da komme for nære, sier Jennifer Det er ikke noe mindre viktig at en spooky hest lærer seg å reagere frem. - Den må være så dressert at den går frem, hvis ikke vil sjansen være stor for dårlig opplevelse på hinder. Hold jevn galopp hele veien, ha god grunnleggende rytme. Ikke jag hesten de tre siste stegene før hinder – hesten må være foran sjenkel. Det er viktig at hesten går av bakken av seg selv, ikke at du må gi sjenkel for å få den over – det må ikke bli sånn at man holder dem med sjenkel og så at de dør når du slipper.

NÅR HESTEN VIL VÆRE HØY I NAKKEN Noen hester kan ha en tendens til å gå i høy form, men senker da ryggen og går derfor ikke gjennom kroppen. De kompenserer for dette med å bli rask i beina. - Med slike hester må man virkelig ha fokus på å jobbe fra bakbena over ryggen til kontakten. Gjør halvparader, med setet – og vær rask til å gi etter forholdningen. Ri et langsommere trav, gjenta halvparader. Få hesten til å ta kontakten, bli lengre i halsen, ikke bare trave opp og ned. Samtidig må du huske å ri hesten rak – det krever mye konsentrasjon! Etter hvert vil hesten ta lengre, rundere steg fremfor å løfte beina opp og ned. Ta deg tid. Hver gang du får rett reaksjon, så klapp hesten din, lyder det fra Jennifer.

S

En rak hest er like viktig i sprang som i dressur. Målet er en hest som tar lik støtte på begge tøyler og som trykker av likt med begge bakben i avspranget.

NV NYTT 1/18 • 27


DEN UNGE SPRANGHESTEN

En ting er at man kjenner og ser at hesten gjør rett. Men hesten sier også ting på andre måter. - At en hest fnyser og pruster er bra. Det viser at hesten er åpen for kommunikasjon. Og når hesten senker halsen i korte sekvenser, da spør den deg: - Er det slik du mener? Da må du straks gi etter i hånden, da forstår den det.

"Hold fast i systemet, så hesten føler seg trygg i det." Jennifer poengterer kontinuitet: - Hold fast i systemet, så hesten føler seg trygg i det. Hesten skal kunne korte og lenge. Om man letter litt i hånden, skal hesten strekke seg frem og ned, ikke springe avgårde. Og gjør også den samme jobben i galoppen, få hesten til å lenge seg også her. Bom foran og bak hinder kan være et godt hjelpemiddel for hester som gjerne vil være høy i nakken over hinder. Dette er også bra for de som er litt for raske. - Det er mange fordeler med bommer – så lenge man vet hva man vil oppnå. En bom bak og foran hinderet er en enkel variant av bruk av bommer, men den kan hjelpe hesten både med sprangkurven og teknikken, sier Jennifer og legger til: - En markbom litt ut fra hinderet gjør at de ikke går av for nære. Hvis hesten samtidig er forsiktig, da vil de fort begynne å vri seg. 

28 • NV NYTT 4/17


DEN UNGE SPRANGHESTEN

Jennifer Fogh Pedersen Født: 1980, Danmark Bor: Osterholz-Scharmbeck, Tyskland. Driver: Jennifer Fogh Sportpferde Motto: A winner never quits and a quitter never wins. Ridd siden hun var 4 år gammel, vant Nordisk som junior. Landslagsrytter både i sprang og dressur som junior. Adskillige seire og plasseringer i nasjonshoppinger og internasjonale Grand Prix-klasser. Trent hester som Andiamo, Calato, Crelido og Ulrich Z. Har stor unghesterfaring, og er kjent for å få til også de litt vanskeligere hestene. Er ofte å se på norske, internasjonale stevner. Var testrytter og holdt clinic under NVs hingstekåring 2018.

NV NYTT 1/18 • 29


Når Jennifer Fogh Pedersen skal vurdere en unghest, reflekterer hun aller først over avstamningen, så ser hun på hesten. Og der er det eksteriør, avstamp, galopp og innstilling som betyr noe for den danske topprytteren.

30 • NV NYTT 1/18


HVA SER EN

topprytter ETTER Hun reflekterer over avstamningen, så ser hun på hesten. Eksteriør, avstamp og galopp, innstilling – det er hva Jennifer Fogh Pedersen ser etter i den unge spranghesten.

AVSTAMNINGEN GIR EN OPPFATNING Når Jennifer Fogh Pedersen står foran en unghest, er avstamningen det første leddet som gir noen info om individet: - Som rytter når jeg bedømmer unghester, så begynner jeg med å spørre om stammen. Da gjør jeg meg et lite bilde av hva jeg kan forvente, men avstamningen er heller ingen garanti for hva jeg vil oppleve. Det neste Jennifer gjør er å betrakte hesten: - Jeg ser på hestens type, på dens eksteriør. Er den i oppoverbakke eller nedoverbakke? Lange bakben, korte bakben? En del hester med lange bakben er likevel atletiske. Det er viktig med god skulderfrihet, er hesten låst i framdelen, mister den elastisitet og kommer ikke opp i skuldrene.

NÅR HESTEN HOPPER Når hesten hopper, er måten den satser på viktig fastslår Jennifer. - Det er viktig at hesten er kvikk fra bakken, at hesten har et godt avtrykk. Hester med svakt avtrykk endrer seg ikke så mye. De kan bli bedre, men ikke så mye som ønsket. Den danske rytteren poengterer hvor viktig det er at hesten har en god galopp. Og er hesten liten, er det enda mer viktig med en stor, god galopp, med godt avstamp. Dagens baner setter sine krav til hestene: - Stor galopp er viktig, for tidene er så korte, selv i grunnomgangen. Hesten må være naturlig kvikk, det er tusendelene som skiller vinneren fra nummer fem. Er hesten langsom, så har den allerede tapt.

NV NYTT 1/18 • 31

S


HVA SER EN TOPPRYTTER ETTER

GOD INNSTILLING TAR HESTENE LANGT Kapasitet er en egenskap som ikke nødvendigvis synes ved unghestbedømmelsen. Det er viktig med kapasitet, men en del kan også komme med tiden. Med kapasitet vet man aldri helt, den man ikke trodde noe på kan etter hvert hoppe helt fantastisk. Mye sitter i hodet, som for eksempel Eric Lamazes hest First Lady. Om den sa de at det var en god 1,45 m hest, men den gikk OL! Den manglet ikke kapasitet, men det aller viktigste var at den ville. Mange hester blir gode fordi de har så god innstilling. Jennifer oppsummerer: - Når grunnkvaliteten er ok, så er innstilling det viktigste. Jennifer legger til: - Man må ta med at hestene må være sterke. Dagens sportshester flyr verden rundt. Den ene dagen er

de i 35 graders varmen. Uken etter går de innendørs. De går flere 1,60 m runder på én dag, går på forskjellige baner og underlag. Hestene må ikke være så følsomme at de gir opp fordi de kjenner på litt muskelverk – for det gjør de! Det har med innstilling og vilje å gjøre. SAMARBEID ER VIKTIG Jennifer understreker: - 60 % kommer fra moren, det er viktig at hoppene har prestasjoner. Hun forteller videre om Danmark: - Vi har mange gode dressurhester, også hopper, men ting er helt annerledes på sprangsiden. Der er situasjonen en helt annen i Sverige. Danske hingster får flotte sprangavkom i Sverige, for der er hestene gode på morssiden.

32 • NV NYTT 1/18


HVA SER EN TOPPRYTTER ETTER

teter som også samarbeider med avlen. I Sverige holder de sammen på en helt annen måte, helt fra avlen til toppsporten. Det er bare hvis man jobber sammen at man kan løfte seg. HVA SER MAN VED LØSHOPPINGEN Jennifer lar seg ikke imponere av unghesten som løshopper til over hinderstøttene. - Hesten må ha litt blod, men den må være regulerbar. Disse gale hestene som løshopper helt vilt, de vil man ikke ha. Jennifer legger til: - Når det gjelder sprang­ egenskaper, så tror jeg at hestene må hoppes under rytter for å virkelig vise seg. Ikke alle hester vil la seg løshoppe, men så er de supre med rytter. Jennifer mener likevel at å ta føllet eller den helt unge hesten til visninger er positivt. - For eieren og oppdretteren er disse visningene et mål. De gjør at man tar i dem, jobber med hestene. Hester som er håndtert og transportert og vant til litt, er lettere å jobbe med senere.

Jennifer sammenligner Sverige og Danmark. – Det er bedre kvalitet på spranghestene i Sverige enn i Danmark, kvaliteten er ikke god nok i Danmark, og vi ser at det blir færre og færre spranghingster i Herning. Systemet er ikke så annerledes, men sprangsporten har gått ned i Danmark. I Sverige er det et veldig tett samarbeid mellom unghestryttere og oppdretter. Både i Norge og Sverige er man flinkere til å samarbeid ryttere imellom. I Danmark gjør man sitt, er ikke åpne for dialog – man jobber ikke sammen. I dressuren er det annerledes, der har man sterke kapasi-

RYTTEREN MÅ LAGE INDIVIDUELLE PLANER Jennifer understreker at det er rytterens oppgave å utvikle hesten videre – og at hver hest krever sin individuelle plan: Rytteren må lage planen. Hestene er veldig forskjellige, selv om man har en ens gruppe hester av moderne type, så krever de forskjellige løp i sin utdannelse likevel. Det krevet et team for å produsere en god hest sier Jennifer. - Man må også ha profesjonelle rundt seg, man må ha god hovslager, gode veterinærer. En dårlig hovslager kan ødelegge alt. Et proft team kan veie opp negative forhold i hesten – som f.eks. Maikel van der Vleutens Arrera. Den har

NV NYTT 1/18 • 33

S


det potensial hesten har, og ta hensyn til hestens stamme og gener. Jennifer fortsetter: - Man kan ha forventninger, men jeg vil ikke dømme hestene for tidlig. Jeg har hatt halvbra hester som jeg lært at har blitt veldig bra med tid. Men har hesten f.eks. et svakt avtramp så er dette noe som er vanskelig å forbedre i særlig grad.

utrolig skjeve bein. Men den vant i Miami – fordi den matches hele veien av et proft team. GI UNGHESTEN TID Som unghestrytter må man ha evnen til å tøyle sine ambisjoner og gi unghestene tid. Hvor mye varierer fra individ til individ, og avstamningen har gjerne noe å si her. – For eksempel tar hester etter Viego og Nabab gjerne litt tid. Man må ta med seg slike ting og bruke det positivt i systemet og treningen av hesten. Så lenge du vet om det, så vet du hva du skal. Har hesten lange bakben, så vet du hva du skal forbedre – det hele henger på hvor godt du trener. Ridningen handler jo om å få frem

TROR PÅ TID OG FEIL Jennifer gjester gjerne Falsterbo med unghestene. – Det gir en bra utviklingsvei, det er passelig vanskelig og et godt steg mot Zangersheide. Vi ser ellers at de danske championatene og for eksempel Bundeschampionatet, de som vinner her, de blir ofte ikke de som vinner her. Vinneren av 5-års championatet i Danmark ser man sjelden som vinner i Grand Prix. Jennifer tror årsaken ligger i systemet rundt unghestene. - Vi har ulike system. I for eksempel Belgia og Falsterbo teller feilene. I Danmark har vi poenghopping, de som hopper mest flashy og høyt vinner. Men det synes ikke jeg gir et rett bilde, jeg synes feilsystemet er bedre. Jeg sier «tja» til systemet i Tyskland, der får 5-åringen bare lov til å gå poenghopping. Hestene blir kanskje mindre konkurransemindede, man rir saktere, alt skal være så korrekt. I en vanlig feilklasse så lærer hesten en annen innstilling. Jennifer råder derfor til at man ikke skal legge ned all energi på å vinne unghestklasser med poeng, men at man tenker på målet med unghesten. – Det er jo ikke det som er målet. Og hestene utvikler seg forskjellig, noen trenger mer tid. Vi ser f.eks. ikke Nabab-hestene til bedømninger med poeng, de kommer først når de er 7-års.

34 • NV NYTT 1/18


LØSHOP

36 • NV NYTT 4/17


PPINGSTEKNIKK -Hver hest har sitt individuelle grunnsprang. I konkurranse vil den alltid søke tilbake til det, derfor er teknikkøvelser viktig i løshopppingen. Det er som om vi sier til hesten at «det er smidigere å gjøre det slik» - «Ok, da gjør vi det slik», sier hesten, sier den svenske sprangdommeren Lasse Berglund.

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Når Lasse Berglund jobber med unghester og løshopping, jobber han med hestens teknikk. Han er selv avler, han er trener og sprangdommer og en sterk profil innen avl og ridning i Sverige. I år var han dommer på sprangsiden under Eliteskuet, og han holdt også en clinic med tema løshopping. KOM ROLIG INN Løshopping er en viktig start for de unge spranghestene – og det finnes forskjellige måter å gjøre det på. – Jeg har reist mye og sett hvordan det løshoppes rundt om i verden. Det er mange løsninger, jeg følger det hollandske systemet. Jeg bruker en

travbom, så to rekker og deretter en oxer. Hesten skal komme sakte inn; hesten slippes nesten ved travbommen for å ikke få for mye fart. Hvis hesten får for mye fart, blir den spent. Det er viktig å ikke herje for mye med hestene, man må ikke jage eller stresse dem. Det er viktig at hesten kommer inn i balanse, uten for mye fart. Da klarer den ikke hoppe.

"Med 2-åringen så løshopper jeg én gang i måneden, og gir den ikke så mange sprang."

NV NYTT 1/18 • 37

S


Svenske Lasse Berglund er avler, sprangdommer og trener. Under årets clinic ved Eliteskuet, tok han opp temaet løshopping av unghesten.

Lasse understreker at tingene skal gjøres rolig. Men samtidig mener han det ikke er helt rett å si at hesten må være helt avspent. – Jeg tror ikke på det. Den må ha en viss anspenthet for å kunne jobbe i det. Ellers fungerer det ikke på banen.

"Studer unghestens grunnkvalitet under løshoppingen for å finne ut hva den trenger å hjelpes med." BRUK LØSHOPPINGEN RETT Med løshopping både jobber man med hestens teknikk og forbereder den til unghesttester. – Med 2-åringen så løshopper jeg én gang i måneden. Da vil de være klare til 3-års testen. Man behøver ikke trene mer. Under selve treningen skal unghesten ikke hoppe lenge. Den skal ha relativt få sprang, man høyner heller fortere. Å trene hesten over galoppbommer er ikke noe Lasse anbefaler. – Det er ikke noe poeng med det. De vil ofte bare løpe alt de

kan. Sett heller opp hinder, er Lasses råd. Når hesten begynner å ris, har Lasse et råd i forhold til løshoppingen. – Løshopp hesten, og skriv hva hesten gjør bra og dårlig. Ri den så i en måned og løshopp den igjen og noter de samme punkter – og sammenlign. Det sier noe om utviklingen av hesten, om man trener den rett under sal og om hva man bør jobbe med. DET VIKTIGE ER AT HESTEN RETTER SINE FEIL I 10 år har Berglund vært piskefører ved svenskenes hingstekåring Bruksprovet. – Man lærer seg å se i øynene på hesten på veien inn om den vil hoppe eller ei.

"Det er viktig at hesten kommer inn sakte og i balanse." - Hvis hesten stopper, så ikke jag den. Da klarer den ikke tråkke inn under seg, og det må de gjøre for å kunne ta av. River den, så er det helt ok. Det avgjørende er hva den gjør nesten gang. Retter den seg,

38 • NV NYTT 1/18

Det er viktig


LØSHOPPINGSTEKNIKK

da er det en god hest! Men legg merke til hvilken feil den gjør når den river, ikke bare at den river. I neste sprang kan den gjøre en annen feil som gjør at den river, men har den rettet den første feilen, så er det likevel positivt. Det viktige er at hesten ikke gjør samme feil to ganger. I 10 år har Berglund vært piskefører ved svenskenes hingstekåring Bruksprovet. – Man lærer seg å se i øynene på hesten på veien inn om den vil hoppe eller ei. - Hvis hesten stopper, så ikke jag den. Da klarer den ikke tråkke inn under seg, og det må de gjøre for å kunne ta av. River den, så er det helt ok. Det avgjørende er hva den gjør nesten gang. Retter den seg, da er det en god hest! Men legg merke til hvilken feil den gjør når den river, ikke bare at den river. I neste sprang kan den

gjøre en annen feil som gjør at den river, men har den rettet den første feilen, så er det likevel positivt. Det viktige er at hesten ikke gjør samme feil to ganger. PISKEFØRERENS OPPGAVER En piskefører må ikke gå for mye på. – Om hesten titter eller stopper, så er ikke det noe uvanlig. La den stoppe, men trykk på neste gang, så la den slappe av uten at du trykker på. Slipper du ikke opp, så risikerer du at den vil løpe og gå i bunn. Timingen av piskeførerens trykk er viktig. – Det kan være en hest som hopper ganske greit, men trenger litt trykk over hinderet for å strekke på seg og gå frem. Vanligvis har jeg en piskefører ved første og en ved andre hinder, og på en slik hest vil jeg gå

Det er viktig at man ikke jager eller stresser hestene under løshoppingen.

at man ikke jager eller stresser hestene under N løshoppingen. V NYTT 1/18 • 39

S


LØSHOPPINGSTEKNIKK

Berglund følger det hollandske systemet for løshopping. – Hesten skal komme sakte inn; hesten slippes nesten ved travbommen for å ikke få for mye fart.

"Retter hesten en feil den har gjort, da er det en god hest." Tar unghesten av skjevt, kan det skyldes at den har utviklet seg skjevt muskelmessig, for eksempel grunnet en hovbyll som man ikke oppdaget. - Dagens sport er så tøff, vi kan ikke gjøre alt i ridningen. Hos oss bruker vi derfor vekter for å rette opp eventuelle skjevheter, forteller Lasse.

på ved andre hinder når hesten går opp i luften, kanskje også når den er i luften, for å få den til å strekke på seg. TEKNIKKØVELSER Når unghesten hopper, må man studere og vurdere dens grunnkvalitet for å finne ut hva den trenger å hjelpes med. – Vi vil at hesten skal backe av mot hinderet og så trykke til så den hopper opp med bakbena. Hesten skal hoppe opp og så kicke ut med bakbena, det hollenderne kaller «elastic scope». Hopper hesten slik, trenger den ikke ta fart for å hoppe. Hvis hesten hopper med høy form, må man trene den på å senke halsen. – Legg en bom bak okseren. Da titter hesten ned over hinderet, og da senker den nakken. Det igjen gjør at bakbena kommer ut. Da vil hesten forstå at det går an å hoppe sånn. Hopper hesten for nært, ruller Lasse ut en

40 • NV NYTT 1/18


LØSHOPPINGSTEKNIKK

markbom. – Jeg legger den omtrent 70 cm foran hinderet, da lærer de å ta av rett. Noen hester tråkker av skjevt i avspranget. – Tråkker de ulikt, vil de hoppe skjevt. Man kan legge bommer i en V for å få den til å tråkke likt, men vi må også tenke over hvorfor den tråkker skjevt. Det er fort gjort at en unghest for eksempel har en hovbyll som åring som ingen oppdager. Men den kan gjøre at den går litt skjevt og dermed utvikler muskulaturen litt ujevnt. Et

menneske ville da gå til en fysioterapeut. For hestene kan det å vekte dem være en hjelp. Dagens sport er så tøff, vi kan ikke gjøre alt i ridningen – derfor bruker vi vekter hvis det trengs for at den skal utvikle seg likt. Vi begynner med ¼ kg i en måned, så ½ kg – og så ¼ kg når den har rettet seg. Man bruker aldri mer enn ½ kg, sier Lasse. Hvis hesten trenger å styrke seg i lenden, er et hjelpemiddel å bruke gjord på hesten slik at den trekker seg opp i magen.

HØYDE OG PLASSERING AV HINDER • Det bør være minst 10 m bak siste hinder. • Det bør være fri sikt etter siste hinder for å ikke forstyrre hesten i spranget. •  Avstanden mellom hinderne skal være ett galoppsprang. For stor hest er det ca. 6,80-7 m. • Makshøyde for en 3-års stor hest er 1,30 m. Makslengde okser er 1,20 m. • Lag en kurve ut av hjørnene som er naturlige for hesten å galoppere i. • Pass på at det ikke sitter skåler igjen på hinderstøttene. De kan skade hesten.

SLIK GJØR DU DET: • Helst ha tre piskeførere; en som stopper etter hinderne, en som driver for å passe på at hesten har god galopp mot hinderne og en som er ved hindrene for å korrigere. • Lei hesten en runde rundt banen i skritt først slik at hesten vet hvordan alt er. Da unngår man at den blir overrasket.

-Hver hest har sin grunnteknikk. Man må se an hver enkelt hest og se hva man må jobbe med teknisk under løshoppingen, sier Lasse.

• Vær nøye med at hesten skal stoppe på sporet etter å ha hoppet for å roe seg og få tid til å fokusere.

NV NYTT 1/18 • 41


Glimt fra E 20 42 • NV NYTT 1/18


Eliteskuet 018 NV NYTT 1/18 • 43


Ă…rets v


vinnere


ELITESKUEVINNERE 2018

Eliteskuevinnere 2018 Agria Føllchampionat, Sprangbetonte hoppeføll Khaleesi by KFarstad e. Humberto Ask/Catoo. Eier og oppdretter Kathrine Farstad.

Agria Føllchampionat, Sprangbetonte hingsteføll S.E. Pirouz e. Tobajo Picez/Diarado. Oppdretter Åse Berit Jamne, eier Åse Berit Jamne og Tormod Bakke Johnsen.

46 • NV NYTT 1/18


ELITESKUEVINNERE 2018

Agria Føllchampionat, Gangartsbetonte hoppeføll RGS Springbreak Satine e. Springbank II VH – Fiorano. Eier og oppdretter RGS Horses v/ Silje F. Kristiansen.

Agria Føllchampionat, Gangartsbetonte hingsteføll Stallbuas Sensation e. Schöner Stern/De Noir. Eier og oppdretter Tone Beate Pedersen.

NV NYTT 1/18 • 47


ELITESKUEVINNERE 2018

2 årige hopper, sprangbetont avstamning Nelia Reina by KFarstad e. Eurocommerce Napels – Hamlet. Eier og oppdretter Kathrine Farstad.

2 årige hopper, gangartsbetont avstamning Dille Zatisfaction e. Blue Hors Zalabaster – United. Oppdretter Carolin Dille, eier Marianne Engvoll.

48 • NV NYTT 1/18


ELITESKUEVINNERE 2018

2 årige hingster/ vallaker, gangartsbetont avstamning Gabriel e. Dante Weltino – Sergeant Pepper. Eier og oppdretter Kristin Holm.

Årets hoppe, Norsk Varmblod – presentert av Helgstrand Dressage Oma’s Thara (NV 1998) e. Oma’s Lemond – Højvangs Lukas. Oppdretter Tarald M. Oma, eier Connie C. Lorentzen. Hoppen ble vist av Catharina Lorentzen Lund.

NV NYTT 1/18 • 49


ELITESKUEVINNERE 2018

Årets hoppe, åpen klasse – presentert av Kees van de Oetelaar Libel G (Holst 2007) e. Clearway – Coronado. Eier familien Havnegjerde. Hoppen ble fremvist av Stutteri B.

50 • NV NYTT 1/18


ELITESKUEVINNERE 2018

Elitefinalevinnere 2018 4-årige gangartshester Stallknektens Verdi e. Vivaldi/Ampere. Oppdretter Kjetil Skaugen, eier Eline Lode.

3-årige gangartshester Generosity of XLNZ e. Bradley Beach/Gribaldi. Oppdretter og eier Eirin Emaus.

NV NYTT 1/18 • 51


TEKST: AGRIA FOTO: SHUTTERSTOCK

Spiserørsforstoppelse oppstår hvis fôr ”bakes sammen” i spiserøret. Hesten viser ofte kraftig irritasjon og generell uro, slår med hodet, sperrer opp kjevene og kaster seg rundt i boksen. Mengder av fôrblandet spytt kommer ut både av nesebor og munn.


NÅR HESTEN FÅR SPISERØRFORSTOPPELSE STRESS VANLIG ÅRSAK Stress er en vanlig årsak til spiserørsforstoppelse, for eksempel når hesten settes inn i boksen etter en kraftig prestasjon og samtidig både er oppjaget og sulten. På grunn av stress og anstrengelser er munnhulens slimhinner oftest tørre. Tørt fôr, for eksempel høy, som spises hurtig, kan lett feste seg i spiserøret. Hunger er i seg selv en stressfaktor. Mange hester spiser roligere hvis den samlede mengden fôr spres på et større antall foringstider per døgn. Hestens magesekk er liten i forhold til kroppsvolumet. Hester er skapt for å spise så godt som uavbrutt. Visse spiserørsforstoppelser oppstår hvis hesten kommer seg løs i stallen om natten og får i seg store mengder betfôr eller pelletert fôr som ikke blir bløtlagt. Andre årsaker er misdannelser og skader på spiserøret. ALLTID TILGANG TIL VANN Det er fint hvis hesten alltid, også når den er ute, har tilgang til vann. Da kan den bløte opp fôret, slik at passasjen gjennom spiserøret blir lettere. Ikke gi fôr tett etter en anstrengelse. Se til at hesten har kommet ned til hvilepuls og fått mulighet til å drikke før den fores etter konkurranse eller harde treningsøkter. For en hest som transporteres

hjem etter en nettopp avsluttet konkurranse eller en hard treningsøkt, er et fullt høynett under transporten en fare. ALLTID ALVORLIG En spiserørsforstoppelse er alltid en alvorlig fare – og veterinær skal tilkalles så snart som mulig. Spyttavsondringen fortsetter uten at hesten kan svelge noe av spyttet. I enkelte tilfeller kan hesten få fôrblandet spytt ned i lungene, noe som gi alvorlige følger. En langvarig spiserørsforstoppelse hemmer i tillegg blodtilførselen til vevene i spiserøret, og dermed kan disse bli skadet og bli skjøre. Ethvert inngrep krever stor forsiktighet. Derfor er det direkte uegnet at du selv prøver å løsne fôrproppen med en slange gjennom svelget. HVA GJØR JEG? Mens du venter på veterinær, kan du selv forsøke å løsne fôrproppen med forsiktig massasje langs hestens spiserør. Du masserer hele veien fra strupehodet til det stedet spiserøret løper inn i brysthulen. At hestens tenner er i god stand, er en forutsetning for at den skal kunne tygge og svelge på normalt vis. Ved gjentatte spiserørsforstoppelse som ikke kan forklares av andre årsaker, skal man la veterinær kontrollere hestens munn og om mulig undersøke spiserøret med fiberoptikk.

NV NYTT 1/18 • 53


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN

2018 ✒

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Sprang Breeders Open for 4-åringer, presentert av Kees van de Oetelaar. Vinner: Bull’s On Air (Azteca VDL/Tobajo Picez), eier og oppdretter Bull Sporthorses v/Connie Bull. Rytter: Solveig Fotland Newermann.

54 • NV NYTT 1/18


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

Breeders Open og Norsk Breeders Trophy for 5-åringer presentert av Oxer Eiendom: Breeders Open vinner: Noblesse-Noblige GL-FDV (BWP) e. Galisco van Paemel/ Bengale. Eier og rytter: Anne Line Røysi.

Norsk Breeders Trophy vinner: SG’s Diamant e. Diarado/ Love 2 U. Oppdretter Hanne Myhrer Dyngeland rytter Martine Myhrer Dyngeland.

NV NYTT 1/18 • 55


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

Breeders Open og Norsk Breeders Trophy for 6-åringer presentert av Champion: Breeders Open vinner: Tajulla (DWB) e. NV-kårede Acolino/Crelido, rytter Stein Endresen.

Norsk Breeders Trophy vinner: Asaks Dior e. Diarado/Laurin, oppdretter Asak Hestesenter ved Hege Hjelkrem og Jan Tønnesen, rytter Thea-Marie Tangen.

56 • NV NYTT 1/18


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

Breeders Open for 7-åringer: Quevara van de Vlierbeek Z (ZANG) e. Quintus/ Omar. Eier og rytter Fredrik B. Seim.

Beste NV-hest, på andreplass: Ramir de Revel e. Diamant de Revel/Fanal Prydsholm, oppdretter Molland Gård ved Robert Ruud, rytter Pål Flam.

NV NYTT 1/18 • 57


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

Dressur

4-års klassen: Papillon e. Charmeur/L’Espoir (DWB), eier og rytter Camilla Sønsteby Holen. Foto: Privat

Beste norske: Stallknektens Verdi e. Vivaldi/Ampere, oppdretter Kjetil Skaugen, eier Siri Oftedal Lode, rytter Eline Lode. Foto: Tom Braathen Photography

58 • NV NYTT 1/18


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

5 års klassen: Vinner Breeders Open Fabergé e. Fürstenball/ Bergamon (OLD), oppdretter Charlotte Berg, eier Frank Robert Paulsen, rytter Kristina Johansen. Foto: Helene Gjerde Aamdal

Beste NV: Skjæløys Zackarias e. Blue Hors Hertug/Depardieu, oppdretter Maren Katrin Antonsen/ Elina Lundblad. Foto: Helene Gjerde Aamdal

NV NYTT 1/18 • 59


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

6-års klassen: 6 års klassen: Vinner Breeders Open: Florentino af Hvarre e. (DWB), rytter Carina Nysæther Johansen. Foto: Carsten Morell

Norsk Breeders Trophy vinner: Skoglys Rihanna e. Royal Olymp/Stall-K’s Dynamit, oppdretter Else Hasvold, rytter Maren Knappe. Foto: Nina Eliassen

60 • NV NYTT 1/18


NORSK BREEDERS TROPHY & BREEDERS OPEN 2018

7-års klassen: Vinner Breders Open: La Costa Majlund e. Tailormade Lancelot/ Sir Oldenburg (DWB), eier og rytter Moy Susanne Birkenes. Foto: Privat

Vinner Norsk Breeders Trophy: Maro’s Fabergée e. Fassbinder/Romanov, oppdretter Linn Næss Evensen, eier og rytter Silje Tornevik. Foto: Privat

NV NYTT 1/18 • 61


GLIMT FRA

hingste

62 • NV NYTT 1/18


ekåringen 2018 NV NYTT 1/18 • 63


KÅREDE

hingster Faberge e. Fürstenball/Bergamon (OLD) f. 2013: Godkjent for 2 år. Oppdretter Charlotte Berg Jacobsen, eier Frank Robert Paulsen. Eksteriørindeks: 8,5. Gangartsindeks :9,1.

64 • NV NYTT 1/18


GLIMT FRA HINGSTEKÅRINGEN 2018

Indoletto e. Indoctro/Caletto I (HOLST) f. 2008. Kåret med 3. premie. Eier og rytter: Erik Preben Strand. Eksteriørindeks 8,5. Gangartsindeks 9,1.

Elitefinalen: Vinner av 4-års klassen: Billie Jean e. Tobajo Picez/Matula, eier og oppdretter Mette Wilson.

NV NYTT 1/18 • 65


GLIMT FRA HINGSTEKÅRINGEN 2018

Elitefinalen: Vinner av 5-års klassen: Tobajo Pius e. Tobajo Picez/Check In, oppdretter Tobajo Sporthorses, eier Arne Henning Bøhn.

Gangart: Vinner 4-års klassen M.Y. Santiago e. Sunny Boy/Leandro, oppdretter Line Molversmyr, eier Stall Svestad ved Therese Andersen og June Therese Honnens.

66 • NV NYTT 1/18


GLIMT FRA HINGSTEKÅRINGEN 2018

Gangart: Vinner 5-års klassen M.Y. Labaila e. Sunny Boy/Leandro, eier og oppdretter Line Molversmyr.

To Elitehingster: Earl e. Escudo/Lanthan (HANN), eier Stutteri ML ved Lillian og Cato Strand.

NV NYTT 1/18 • 67


GLIMT FRA HINGSTEKÅRINGEN 2018

To Elitehingster: Royal Olymp e. Roh­diamant/Florestan I (OLDB) (avdød), eier Stutteri ML. Foto: Lillian Strand

Årets Dressurhest: Tobajo Picez.

68 • NV NYTT 1/18


GLIMT FRA HINGSTEKÅRINGEN 2018

Årets oppdretter: Stutteri Skogly ved Else Hasvold og Maren Knappe.

NV NYTT 1/18 • 69


Glimt

FRA HINGSTEKÅRINGEN 2018

70 • NV NYTT 1/18


t

N

NV NYTT 1/18 • 71


Fra kåring til sølv i Nordisk Holsteinerhingsten Indoletto oppnådde kåringsgrad under årets kåring, blant annet på bakgrunn av gode sportsresultater. Etter årets kåring har Indoletto og hans rytter Erik Preben Strand bare fortsatt å prestere – blant annet med sølv i nordisk for UR på hjemmebane i Drammen.

72 • NV NYTT 1/18


NV NYTT 1/18 • 73


I sommer tok ekvipasjen individuelt sølv i Nordisk på hjemmebane i Drammen.

74 • NV NYTT 1/18


EGENPRESTASJONER – OG PRESTASJONSSTERK STAMME Indoletto ble kjøpt inn til Norge som 6-åring av Eirik Berenten. Erik har selv tatt hingsten, som er avlet av Manfred von Allwoerden og Jan Tops, frem i sporten. Sammen har de deltatt i to EM for junior, et for UR, tre Nordisk. I år ble innsatsen i Nordisk for UR kronet med sølv, og ekvipasjen hadde også flere meget sterke resultater under årets EM. De har også bronse fra NM junior 2016 og bronse fra INM UR 2017. Sammen har de gått Nations Cup for junior med nullrunder, og hingsten har gått feilfritt og blitt plassert i CSI3* 1,45 m. Foreløpig har duoen konkurrert til og med CSI3* 1,50 m. I tillegg til egen god karriere i sporten, har hingsten sterke prestasjonsstammer både på fars- og morssiden. Moren Fine Kiss gikk selv 1,60 m Grand Prix og har deltatt i både EM og VM. Flere søsken av Indoletto på samme mor presterer også internasjonalt, og morsstammen preges av prestasjon både i sport og avl. Indoctro (Capitol I/Caletto II) har adskillige avkom på toppnivå, deriblant VDL Groep Arera C og Helle M’Lady. -En passe stor hingst av god type, med godt uttrykk og god kroppsbygning. Hesten viste også særdeles godt lynne under hele arrangementet, lød det blant annet i vurderingen av hingsten som ble kåret med 3. premie.

NV NYTT 1/18 • 75


Vinner 4-års klassen

Vinner 5-års klassen

Vinner 6-års klassen

76 • NV NYTT 1/18


HALLMESTERSKAP SPRANG OG DRESSUR 2018 SPRANG Vinner 4-års klassen Sky’s Khaleesi (NWB) e. Cabachon, oppdretter, eier og rytter Karianne Christoffersen. Vinner 5-års klassen Noblesse-Noblige GL FVD (BWP) e. Galisco Van Paemel x Bengale, rytter Anne Line Røysi, eier DRS AS. Beste NV: SG’s Diamant e. Diarado/Love 2U2, eier og oppdretter Hanne Myhrer Dyngeland. Rytter Martine Myhrer Dyngeland, nummer 5. Vinner 6-års klassen Tajulla (DWB) e. Acolino/Crelido, rytter Benedikte S. Endresen, eier Stall Bergan. Beste NV: Asaks Dior e. Diarado/Laurin, oppdretter Asak Hestesenter ved Hege Hjelkrem/ Jan Tønnesen, eier Torunn Nilsen Tangen. Rytter Thea-Marie Tangen nummer syv.

NV NYTT 1/18 • 77


HALLMESTERSKAP SPRANG OG DRESSUR 2018

Vinner 4-års klassen

Vinner 5-års klassen

Vinner 6-års klassen

Vinner 7-års klassen

78 • NV NYTT 1/18


HALLMESTERSKAP SPRANG OG DRESSUR 2018

DRESSUR Vinner 4-års klassen Shania V e. Bøgegårdens Santiago/Rubenstein, eier og rytter Lise Mordal. Vinner 5-års klassen Christianslunds Fürstino e. Fürstenball/Cape Town S (DWB), rytter og eier Trude Kasparek Hestengen. Beste NV: Tobajo Pallad e. Tobajo Picez/LA Totien, oppdretter Tobajo Sporthorses, rytter Anna Svanberg, nummer åtte. Vinner 6-års klassen Højgaardens Santos e. San Amour/Friendship (DWB), eier og rytter Carmen Grønvold Johannesen. Beste NV: Beste NV: Skoglys Rihanna e. Royal Olymp/Stall K’s Dynamit, oppdretter Else Hasvold, rytter Maren Knappe. Vinner 7-års klassen Strandagergårds Deluxe e. De Noir/Sam Sam (DWB), rytter Trude Kasparek Hestengen, eier Hestengen Dressage. Beste NV: Maro’s Fabergée e. Fassbinder/Romanov, oppdretter Linn Næss Evensen, eier og rytter Silje Tornevik, nummer fem.

NV NYTT 1/18 • 79


KORTNYTT NV-HOPPEN SHELBY MED TOPPRESULTATER Med NV-hoppen Shelby e. Stakkato/ Zacharias, oppdretter Anne Ramberg har Mira Høidal fra Hvaler har gjennom sesongen 2018 innkassert flere toppresultater. Sammenlagt vant de overlegent Equality Line Trophy i Baltic Cup, i store tur. Premien for det var blant annet en sal verdt 55

000 kroner. Sesongens kanskje gjeveste seier var da de toppet resultalisten i junior/UR-klassen under Elmia Horse Show i Sverige. Der møtte de Sveriges aller beste ekvipasjer i aldersklassen, men den helnorske ekvipasjen viste dem alle bakskoene.

80 • NV NYTT 1/18


ALLE FOTOS: REBECCA BALLESTAD-MENDER

VAKSINEGJENNOMBRUDD KAN REDDE FØLL Etter forskning over flere tiår står forskere overfor det de tror kan være et gjennombrudd når det gjelder vaksine mot lungebetennelse (rhocococcus equi) hos føll. Vaksinen er utviklet av amerikanske forskere ved Texas A&M Universitet og ved Harvard Medical School. Denne formen for lungebetennelse er den vanligste lungebetennelsen hos føll over et par ukers levealder. Infeksjonen kan også påvirke ulike organ i hesten som øyne, ledd, ben og hjerne og dødeligheten ligger mellom 2040 %. Per dags dato er det ingen godkjent vaksine mot sykdommen, og behovet er stort. Det er nødvendig å gjøre mer tester, men foreløpig ser det ut til at forskningen har ledet til en trygg og virksom vaksinestrategi. 

NV NYTT 1/18 • 81


KORTNYTT Hesten skiller mellom menneskets lyder

En gruppe forskere fra universitetet Sussex har funnet tegn på at tidligere teser om at hester ikke skiller mellom harde og milde mennesker ikke stemmer. Forskerne tok for seg 28 rideskolehester og fulgte hvordan de reagerte på stemmer i hver sin ende av skalaen – latter og mer knurrende stemme, som man bruker hvis man skjenner på noen. Det ble brukt to mannlige og to kvinnelige stemmer. Hestene ble utsatt for én stemme av gangen, mens de stod på en utendørs ridebane. Lyden kom fra en høyttaler gjemt i vegetasjonen på 15 meters avstand. Forskerne fant at hestene inntok en frys posisjon over tydelig lenger tid etter å ha hørt knurrende stemme sammenlignet med latter. Dette sier forskerne kan tyde på at negative stemmer kan føre til mer årvåken adferd hos hesten – og kan bli oppfattet som mer truende. Hestene holdt ørene frem over lengre tidsrom og beveget ørene mindre som en respons på negative stemmer, hvilket indikerer mer årvåkenhet. Hestene viste ingen endring i denne adferden om stemmen var kvinnelig eller mannlig – hvilket kan tilsi at hestene oppfatter negative stemmer som like truende, uansett kjønn. Forskerne forteller at frys-reaksjonen var den normale reaksjonen hvis trusselen kom fra langt hold og var relativt mild. Sterkere trusler kunne lede til at hesten selv kom med lyder, at den søkte å unngå situasjonen eller viste mer aggressiv adferd. 

82 • NV NYTT 1/18


En hest som pruster er en glad hest Hester pruster først og fremst av hygieniske årsaker, men prusting sier også noe om hestens sinnstilstand har en gruppe franske forskere funnet. Forskerne studerte 48 skolehester i ulike situasjoner, der adferd og kroppsspråk ble observert mens hestene prustet. Dette ble vurdert i forhold til velferdsindikatorer. Forskerne fant at hestene prustet mye i situasjoner som man

anser som positive for hester, som når de fikk mat. Hestene prustet også mer ute i paddock enn i stallen. Hestene som var permanent ute prustet mer. Hester som ble utsatt for høyere grad av stress, prustet mindre. Forskerne mener at prusting kan være en indikator på positive følelser hos hestene. 

NV NYTT 1/18 • 83


KORTNYTT

STRESSET HEST BLUNKER MINDRE Forskere fra Canada har konstatert at hvordan hesten blunker kan si oss mennesker noe om hestens stressnivå. En stresset hest blunker mindre, men beveger mer på øyelokkene enn hva en rolig hest gjør.

84 • NV NYTT 1/18


Unghest-VM Tine Schermann/ Reventon ble beste norske ekvipasje i Unghest-VM med en 32. plass.

Av den norske delegasjonen unghester til Unghest-VM i Zangersheide ble det flere nullrunder til ekvipasjene som deltok i trøstefinalene. For Karianne Christoffersen/Bushwacker e. For Feeling/Corofino II ble fasit en sterk syvendeplass, mens Liselotte Lefdal/Carter e. Catoo/Carry og Magnus Aalberg/Iejantien du Muze tok 20. og 22. plass. I 6-års klassen gikk Tajulla (DWB) e. Acolino/Crelido feilfritt med Stein Endre-

sen med en 36. plass som resultat. Fire ekvipasjer gikk videre til A-finalene for 5- og 6-åringer. Beste norske resultat stod Tine Schermann/Reventon e. Chacco-Blue/Rabino for med en 32. plass etter en bom ned. Victoria Gulliksen/Ibiza e. Cardento/ Kojak pådro seg to riv. I 6-års klassen fikk Stein Endresen/Happy Feets Heartbeat e. Heartbeat/Baloubet du Rouet to riv. 

NV NYTT 1/18 • 85


Lik oss pĂĽ facebook

Norsk Varmblod Nytt  
Norsk Varmblod Nytt  
Advertisement