Redaktøren Har du god turkarma?

Layout Elisabeth Høisveen

Redaktør John Petter Nordbø

Trykkeri Merkur Grafisk AS, Oslo

Neste utgave 1. desember

Materiell frist 1. november

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten? Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.

Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observasjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.

Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonskomiteens eller styrets syn.

Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.

Har du

GOD TURKARMA?

Jeg er ikke religiøs. Snarere tvert imot. Det er likevel noen enkle leveregler jeg forsøker å leve etter. Én av dem er turkarma. Det tror jeg på. Begrepet karma kommer fra India og betyr ifølge Store Norske Leksikon: «Karma er læren om at handlinger gjort mot andre har konsekvenser for en selv i dette eller senere liv.» På norsk har vi et uttrykk som passer godt: «Som man reder, ligger man».

Min erfaring er at dette kan overføres til turlivet. Hvis du oppfører deg godt, tar vare på de du møter, rydder opp etter deg og er vennlig innstilt, vil du bli belønnet med gode opplevelser. Jeg forsøker alltid å tenke på dette når jeg treffer folk ute på tur, enten det er på ei turisthytte, på en fjelltopp eller på en badeplass ved et vann: Hva kan jeg gjøre for at opplevelsen skal bli best mulig for de jeg møter i naturen? Det trenger ikke å bety at du skal ofre din egen opplevelse eller gjøre store ting, men handler heller om respekt og å ta hensyn til de andre som er til stede. En liten gest som å dele sjokoladen du har med i sekken med den sultne langturvandreren du møter på turisthytta kan gi en belønning tilbake i form av takk

nemlighet og brede smil. Dessuten ligger det i turkarmaens natur at det neste gang vil være din tur.

Min erfaring tilsier nemlig at turkarmaen jevner seg ut over tid. Den ene gangen er det du som «ofrer» noe, tilbyr den ene ledige sengen, tar en ekstra runde med oppvaskbørsten eller henter vann i pøsregnet før frokost. Neste gang er det noen andre som gjør det lille ekstra for deg.

Jeg har spesielt én episode som sitter spikret fast i minnet. Det er noen år siden nå. Jeg var på tur til Luksefjell i Skiendistriktet. Målet var turisthytta Solumhytta, som ligger midt i skogen nordøst i Luksefjell, med fritt utsyn over Økteren. Turen inn er ikke spesielt lang, du trenger rundt en halvtime fra parkeringen. Det var likevel godt å komme frem, siden sommerheten virkelig hadde meldt sin ankomst. I tillegg hadde jeg rotet rundt på gruslagte skogsbilveier lenge før jeg endelig fant den riktige parkeringsplassen.

Da jeg kom frem til hytta oppdaget jeg at en stor dugnadsgjeng var i ferd med å endevende hytta. Hyggelige pensjonister var høyt og lavt, med malerkoster, vaskebøtter og hammere. «Ja, ja. Dette blir sikkert trivelig, men da blir det vel neppe særlig fredelig her i kveld», tenkte jeg.

Jeg ble ønsket hjertelig velkommen, og forsikret om at de ikke skulle være ferdig før kvelden kom. Da skulle hele følget reise hjem igjen. Jeg ble stående litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Det føltes ikke naturlig å sette seg ned å slappe av i sola, mens hele gjengen jobbet så svetten silte. Dugnadslederen så sikkert usikkerheten, og spurte om jeg kunne gjøre dem en tjeneste. De hadde nemlig ikke klart å få med alt malingen fra bilen. Oppdraget mitt ble å hente malingen på parkeringen. Det betød en ny tur tilbake til bilen igjen, med påfølgende retur. Jeg tok et magadrag, og snudde fjellstøvlene nedover igjen.

Vel tilbake på Solum etter endt oppdrag ble jeg overøst med takknemlighet, og en oppfordring om å nyte resten av ettermiddagen og kvelden. Jeg ble sendt ut på topptur til vakre Vardefjell (799 moh), og koste meg i kveldssola. Da jeg kom tilbake noen timer senere hadde turkarmaen slått til. Hytta var tom, nymalt og skinnende ren med den umiskjennelige lukta av grønnsåpe. Men dugnadsgjengen hadde ikke reist fra alt. På kjøkkenet sto et herremåltid og ventet på meg, med en liten lapp der det sto «Takk for hjelpen». På bordet ventet en kjele med deilig hjemmelaget suppe, ferskt brød og ordentlig smør. I tillegg var det lagt igjen en pakke med kokekaffe og et stort kakestykke til dessert. For en opptur! Det var bare å varme suppa og sette seg smilende til bords.

Denne oppturen hadde jeg aldri fått hvis jeg ikke hadde tenkt på turkarmaen og bestemt meg for å gjøre det lille ekstra. Da fikk jeg også det lille ekstra tilbake. Den kvelden var alle fornøyd. Dugnadsgjengen reiset hjem med god samvittighet for vel utført oppdrag, mens jeg kunne nyte sommerkvelden i skogen med fylt mage og skikkelig kaffe i koppen.

Dette er bare én av flere episoder som viser det samme. Mønsteret er påfallende og enkelt å tyde: Spre litt glede og hjelpsomhet, og turlivet viser seg gjerne fra sin beste side tilbake. Husk på turkarmaen din.

INNHOLD

02 Redaktøren Har du god turkarma?

06 Fagernes Tradisjonen tro var det duket for årsmøte og utstilling

10 Nye filmer om grønlandsk sledehundkultur Fem velproduserte og påkostede filmer

11 Tips Slik får du kaffen til å vare lenger på langtur

11 Ting & tang fra styret Norsk Polarhundklubb søker etter tillitsvalgte

12 Prosjekt Nansenslede Når ferden går til utilgjengelige deler av Svalbard …

20 Slutt på båndtvang Sjekk lokale regler

20 Bronsemerke på Bambles kommunetopp Søndagstur i akkurat passe vårtemperatur til Hørsfjell

22 For et fjell og for en turgjeng Seks på to bein og ni på fire bein på tur til Hægefjell

24 Høstens vakreste eventyr Program for høstsamlingen

26 Medlemsbilder Innsendte bilder fra våre medlemmer

28 En godt bevart villmarkshemmelighet Austheiene har alt en lykkelig hund og eier kan ønske seg

34 Hundevennlige DNT-hytter (og noen andre også)

36 Obersten – Amundsens lederhund

40 Avl og oppdrett På samojedhund