En godt bevart villmarkshemmelighet Austheiene har alt en lykkelig hund og eier kan ønske seg

En godt bevart En godt bevart villmarkshemmelighet villmarkshemmelighet

Lagbildet på siste etappe ned til Hovden. Fra venstre: Kjartan T. Aakre, Balder (engelsk pointer), John Petter Nordbø og Baijas (samojed).

Austheiene har alt en lykkelig hund og eier kan ønske seg. Her kryper villmarka helt inntil hytteveggen. På nesten alle hyttene er det lov å ta med hunden inn. Det beste av alt er at du mest sannsynlig for hele herligheten for deg selv.

TEKST & FOTO John Petter Nordbø

Nå skal jeg avsløre en aldri så liten hemmelighet. En hemmelighet som flere definitivt burde kjenne til. De fleste suser nemlig bare forbi i bil, uten å legge merke til at denne hemmeligheten finnes. De fleste har ikke engang hørt om Austheiene. Folk velger heller å suse forbi for å gå på Hardangervidda, Rondane eller Jotunheimen sammen med haugevis av andre, fremfor å trekke inn fjellufta i Austheiene mutters alene.

Min påstand er at Austheiene må være det fjell og skogsområdet i SørNorge med det beste tilbudet sammenlignet med hvor få folk som bruker det. Her er det 12 turisthytter, hundrevis av kilometer med rødmerkede stier og svært variert natur, samt en rik og spennende kulturhistorie. Austheiene er dessuten veldig godt tilrettelagt for oss hundeeiere. Nå jobber undertegnede i Turistforeningen, og er neppe helt upartisk, men den jobben AustAgder Turistforening har gjort med tilrettelegging for oss hundeeiere er helt suveren. Likevel er det ingen folk her. En rekke av turisthyttene har bare et par hundre overnattinger i året. Det er godt under én person i snitt hver dag. Du kan gå dagevis uten å møte folk, selv om du holder deg på rødmerket sti og går fra hytte til hytte. Kontrasten til Hardangervidda noen mil lenger nord er slående.

Nå lurer du helt sikkert på hvor dette paradiset ligger. Austheiene er definert som det fjell og skogsområdet som ligger mellom Setesdal i vest, og Arendals og Skiensvassdraget i øst. I sør ligger de store skogsområdene nord for Arendal, mens i nord troner høyfjellsplatået rundt Hovden, med Sæbyggjenuten (1507 moh) og Kvannefjellet (1537 moh) som de bokstavelige høydepunktene.

Vi bestemte oss for å legge snaue tre uker av ferien til Austheiene. Planen var å krysse Austheiene på langs fra Dølemo i Åmli i sør til Hovden i nord. Det er ikke en spesielt ambisiøs plan. Du kan sannsynligvis ta de ca. 200 kilometerne vi gikk på ei uke hvis du gir bånn gass. Men poenget med ferien var ikke å ha klampen i bånn. Snarere tvert imot. Planen var å senke skuldrene og bli kjent med en ny og for oss ukjent del av Norge. Den planen var en klar innertier.

Fra Dølemo helt i sør starter du i et klassisk agdersk skogsterreng. Her troner store furu og grankjemper innimellom myrer og idylliske skogstjern. Noe av det som skiller dette skogsområdet fra andre skoger er de mange blankskurte svabergene og fjellsidene som mange steder løper helt uti vannene. Det gir en haug med perfekte badeplasser i sommervarmt vann. Det magre jordsmonnet gjør at skogen ikke er spesielt tett, og det er snarere forvridde og gamle furutrær som dominerer fremfor den tettvokste granskogen. Det som slår meg mens vi vandrer fra vann til vann med fiskestanga er hvor urørt alt er. Den rødmerkede stien er godt merket, men nesten ikke opptråkket. Det er svært få andre synlige stier, og det finnes nesten ikke gamle leirplasser å se.

Her er idylliske små myrvannn med svaberg som i skjærgården, lange myrdrag og skogkledde knauser. Innimellom krokete og tilårskomne fjellbjørketrær står noen majestetiske grankjemper preget av alderen. Her har sannsynligvis mange av disse krokete kjempene fått stå i fred og brukt hundrevis av år på å vokse seg store i skrinn og sur myrjord. Det er fantastisk å se at disse trærne fortsatt står, og at de ikke er jevnet med jorda av skogsmaskinenes brøl som så mange andre steder.

Hvis du vandrer nordover vil stien ta deg én eller flere turer opp over tregrensa omtrent hver dag, og vi fant ofte oss selv gående langs en rygg eller egg med storslått utsikt i alle himmelretninger. På østsiden fra Telemark skjærer det inn en rekke dype daler, med stupbratte 500–600 meter høye fjellsider. På vestsiden finner man Setesdal, og de mer rolige og viddepregede fjellformasjonene i Setesdal Vesthei.

Helt i nord løfter landskapet seg ordentlig høyt over havet. Etter et par uker med strålende vær fikk vi smake på den lunefulle høyfjellssommeren. Her er notatet fra dagboka etter etappen mellom Bjørnevasshytta til Berdalsbu: «Når vinden uler i hetta, mørke skyer lurer over hodet på deg, og dråpende dundrer i bakhodet er det lett å føle seg liten. Veldig liten. Etter et par ukers marsj gjennom landskap der det har vært mye trær, var følelsen av høyfjellets tilstede

Ankerdram og kaffe i sola etter endt marsj.

værelse monumental. Uansett hvor mange turer jeg går slutter aldri naturens krefter og dimensjoner å imponere med.»

Etter 2,5 ukers loffing i Austheiene gikk vi løs på den siste etappen til Hovden fra Tjørnbrotbu med blandede følelser. Det er alltid godt å komme frem til sivilisasjonens goder: en dusj, burger, rene klær og alt det andre man gjerne ser frem til. Likevel snek det seg inn en tomhetsfølelse. Et eventyr var over, og snart var det slutt på å pakke sekken hver morgen, sale på kløven og rusle videre. Dette livet er kanskje rutinemessig, men samtidig så fritt som man kan ønske seg.

Austheiene ligger der og venter på deg. Sannsynligvis er det knapt en sjel der oppe idet jeg skriver dette akkurat nå, selv om det er høysesong. Sannsynligvis kan du gå i dagevis uten å treffe mer enn en håndfull mennesker. Sannsynligvis kan du strekke deg på sofaen på hyttene uten å være bekymret for at noen andre trenger sitteplassen. Det er ganske fint å tenke på når man sitter på kontoret.

Pointeren Balder nyter livet innendørs etter turen i regnværet. På de aller fleste hyttene i Austheiene er det ei sikringshytte der det er lov å ta med hunden inn.

FAKTA

HYTTER TILRETTELAGT FOR HUND I AUSTHEIENE

• Skarsvassbu – enkel gapahuk utenfor hovedhytta. • Grunnetjørnsbu – lov med hund i ny og flott sikringsbu • Mjåvasshytta – lov med hund i nytt anneks • Hengeltjørnloftet – tillatt med hund på loftet • Granbustøyl – lov med hund i sikringshytte • Nutevasshytta – lov med hund i sikringshytte • Nystøyl – lov med hund i sikringshytte • Hovstøyl – tillatt med hund i sikringsbu • Bjørnevasshytta – hund kan ligge i mellomgangen ved vedbod/do. • Berdalsbu – tillatt med hund i sikringshytte • Tjørnbrotbu – tillatt med hund i sikringsbu

De aller fleste hyttene har selvbetjent proviantlager.

Gammel dyregrav ved Nørdre Gjuvvatn, nord i Austheiene. Disse ble brukt til å jakte villrein.

Villrein og rovdyrhistorie

Det som kanskje ikke så mange vet er at Austheiene har en villreinstamme. Sammen med Setesdal Vesthei på vestsiden av Setesdalen utgjør dette Europas sørligste stamme. Få ting slår et glimt av fjellets nomade, og får du øyne på villreinen er det bare å ta vare på det spesielle øyeblikket. Villreinen gjør selvfølgelig også at det er viktig å ha ekstra god kontroll på hunden.

Fra gammelt av var Austheiene et rikt habitat for de to største rovdyrene våre. Både ulv og bjørn var tallrike, og på midten av 1800tallet var det hundrevis av bjørner bare i Aust Agder. I dag svinger det bare streifdyr innom i ny og ne. Når man vandrer gjennom heiene i dag er det få ting som vitner om det yrende livet som var her tidligere. Støler og fjellgårder var spredd over alt, og naturressursene ble utnyttet til fulle gjennom jakt, fiske, sanking og beitebruk. I dag er det bare noen få sauer igjen, og mange av beitene er ikke brukt på mange tiår.

Siden det er verken folk, fe eller rovdyr igjen er det vanskelig å forestille seg hvordan livet var her oppe, den gangen da ulv og bjørn faktisk var noe folk hadde grunn til å frykte. I de skrinne heiene var folk helt avhengige av maten fra husdyrene for å overleve. Rovdyrene ble gjerne en konkurrent som ønsket å sette til livs de samme dyrene, og bøndene ble nødt til å passe godt på dyrene sine. Saueog storfeflokkene ble passet på av tøffe gjetergutter i 812årsalderen, som fikk en utdanning til fjells som er fjern fra dagens komfortable liv bak skolebenken. I «Vandringer i Setesdal Austhei» utgitt av Aust Agder Turistforening skildres kampen mot rovdyrene som en kamp på liv og død: «Ulveflokkene kunne være «fæle» om vinteren. Jo kaldere det var, desto verre var de, sa folk. I strenge kuldeperioder, når dyrene gikk rundt og sultet, kunne de til slutt miste all frykt for mennesker. De søkte seg inn til gårdene, der geitene ofte gikk ute. De kunne bryte seg inn i fjøs og stall, enten ved at de kom seg opp på taket hvor de gravde seg inn, eller at de presset seg gjennom dårlige murer under fjøset og opp gjennom gulvet.»

Polarhundforsikring

Unikt tilpasset deg og din polarhund

Siberian Huskyforsikring Samojedhundforsikring

Grønlandshundforsikring Alaskan Malamuteforsikring

Nå har alle polarhunder fått sin egen forsikring!

NKK-MEDLEM 10 % RABATT

April 2019 lanserte vi rasehundforsikringer! Vi har sett på ulikhetene mellom rasene og basert på skadestatistikk, risiko og behov har vi tilpasset forsikringen slik at den skal passe hver enkelt rase. Som kunde hos Agria Dyreforsikring får du nå tjenesten FirstVet – hjelp av veterinærer og spesialister direkte på mobilen, helt kostnadsfritt! Det er ingen begrensning på antall videosamtaler, og du får hjelp uansett årsak. Send kodeord FIRSTVET til 2240, og last ned appen.

Ta kontakt med oss for en god forsikring til din hund, enten via vårt kundesenter på telefon 24 12 40 00 eller våre nettsider på agria.no. Du kan også kontakte en av våre flinke forsikringsagenter! Få tilsendt en oversikt ved å sende SMS med kodeord AGENT til 2240.

SMS med kodeord AGENT til 2240

Trygghet i lomma – last ned våre 2 populære apper: Følg Agria på: Anbefalt av: