Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 05 2021

Page 1

MAGASIN 5 2021 HJELP, VI HAR SAMME APP

EN HJERTELIG HISTORIE

DIAGNOSE I DATASPILL

Den ene ble skadet på fjellet. Den andre ved sjøen. Begge trengte akutt medisinsk hjelp. Begge ble reddet av appen «Hjelp 113».

Det kan gå i tusen knas, men gjør likevel jobben sin: Å pumpe blod rundt i kroppen. Les historien om hjertet vårt.

Stiftelsen skal forske på om et dataspill vil gjøre ambulanse­studentene flinkere til å gjenkjenne symptomer på hjerneslag.

SIDE 6

SIDE 12

SIDE 20

Høydetrening Luftambulansen får stadig flere oppdrag som innebærer søk og redning. På stiftelsens årlige treningscamp får mannskapet i legehelikoptrene øve på kompliserte oppdrag og livstruende skader. SIDE 28


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Hanna Norberg

OPPLAG 305 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVERFOTO Marius Svaleng Andresen

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

LEDER

Staten setter høye krav. Det er bra. Vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse setter enda høyere krav. Det er fordi vi mener at en så samfunns­ kritisk og livsviktig tjeneste som luft­ ambulansen alltid kan bli bedre.

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse

Det er alltid noe vi kan forbedre oss på.

Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell ­organisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 4000 støttebedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­ miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er et operatørselskap som driver lege­helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Aldri godt nok

Vårt oppdrag

Hva er en god nok luftambulansetjeneste for det norske folk?

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

D

et er typisk norsk å være god, sa Gro. Den norske luftambulansetjenesten er allerede god, skikkelig god. Faktisk er det en tjeneste i verdensklasse. For oss er det ikke godt nok. Hvorfor ikke? Fordi det ikke er godt nok for pasienten. Altså for deg og meg. Det er staten som finansierer luftambulanse­ tjenesten. Derfor er det også staten som setter krav til hvordan tjenesten skal være. Hva som er godt nok. De setter for eksempel krav til hvor ofte mannskapet skal trene på ulike typer oppdrag.

Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Det er også årsaken til at vi bruker store ressurser på den årlige treningscampen for mannskapet på legehelikoptrene. I løpet av fem uker får leger, piloter og redningsmenn trene sammen på kompliserte scenarioer, også sammen med andre nødetater. Dette gjør vi ikke for å møte statens krav. Vi gjør det for å bli bedre. I år var redningsoppdrag ett av de sentrale elementene. Det er fordi luft­ ambulansen får stadig flere oppdrag som innebærer søk og redning. På side 28 kan du se bildene og lese mer om årets treningscamp. Vi har også et annet viktig mål for frem­ tiden. I oktober fikk Norge ny regjering. I deres erklæring fremgår det et ønske om statlig overtakelse av luftambulansen. I tillegg ønsker de å utrede modeller for samarbeid med ideelle organisasjoner. Målet er å avskaffe anbud i tjenesten. Dette kan du lese mer om på side 14. Dette har lenge vært et mål for oss. Vi ønsker å videreutvikle vårt samarbeid med det offentlige, og vi håper politikerne ser hvilke enorme verdier det norske folk bidrar med til luftambulansetjenesten. Det er en gave ingen politikere bør takke nei til. Det er en gave fra det norske folk, til det norske folk. Vi ønsker deg en god og trygg førjulstid. Ta vare på hverandre.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3


Øyeblikket

Fakta Værkamera

HIMMELTIND

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 35 000 bilder hver dag.

Over 135 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.

Høyt henger de Dette værkameraet tar bilder av flyforholdene på Vestvågøy i Lofoten. Disse fjelltoppene er en del av Himmeltindan, som ligger rett ved den populære Hauklandstranda. Lysene viser Europavei 10, som går fra Å i Lofoten til Luleå i Sverige – en strekning på 880 kilometer.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

5


Gjensynsglede. Hans Petter Nauf (t.v) og Øystein Sjølyst ble kjent på et sykehusrom i februar. Her møtes de igjen på stranden der Sjølyst skadet seg.

Ingen å miste

Den ene ble skadet på fjellet. Den andre ved sjøen. Begge trengte akutt medisinsk hjelp. Begge ble reddet av appen «Hjelp 113». Og så havnet de på samme rom på sykehuset – samtidig. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

7


Ingen å miste

Fakta Hjelp 113

Appen «Hjelp 113» er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsedirektoratet. Den sender automatisk dine koordinater til nødsentralen, enten du ringer 110, 112, 113 eller legevaktsentralen fra appen. Ved å benytte seg av din nøyaktige posisjon

kan luftambulansen og andre nødetater komme raskere til skadestedet.

hjelp mens du venter på ambulanse eller legehelikopter.

«Hjelp 113» gir også oversikt over registrerte hjertestartere i nærheten. Ved hjelp av video kan sentralen avgjøre om situasjonen er akutt eller ei, i tillegg til at det blir enklere for personellet å gi

«Hjelp 113» er gratis å laste ned og bruke. Appen har over 1,9 millioner nedlastninger. Du finner den i App Store og Google Play.

H

er var det, sier Hans Petter Nauf. 35-åringen peker mot bakken. Mellom lyng og kratt skimtes svart kull. Det er restene fra bålet som kastet rundt på familiefarens liv.

20 MINUS Storfamilien hadde samlet seg på Skrim­ fjellet for å ake, kaste snøball og grille pølser. Februardagen var beinkald, men da sola tittet frem hoppet små og store familiemedlemmer i ytterklærne. Det de ikke visste var at noen hadde fyrt opp bål i akebakken på et tidligere tidspunkt. Ilden hadde smeltet snødekket, og da kuldegradene tok over ble den våte snøen til hard is. Nå sto bare hullet igjen. Det var en islagt felle i et hvitt landskap.

8 MINUS Noen dager tidligere, noen mil lenger sør: Også i lavlandet var det kaldt. Men det hindret ikke Øystein Sjølyst (71) i å gå sin faste tur på kyststien mellom Larvik og Helgeroa. I sommermånedene kryr det av folk i området, men Sjølyst foretrekker vinterens ro. Denne februardagen bestemte han seg for å tråkke utenfor stien. Han ville gå tur helt nede i fjæra.

ALPIN START På Skrimfjellet var Hans Petter Nauf klar for aking. Med en unge på fanget kastet han seg av gårde på en blå akemadrass. Tilskuerne ga velvillige dytt, farten ble høy. Etter et par meter roterte madrassen 180 grader. Med ryggen først skjøt de bortover det harde underlaget. Latterhylene hang i fjellufta. Noen dager tidligere hadde sønnen fortalt hvor sterkt han ønsket å kjøre tog og helikopter. Ingen av disse fremkomstmidlene er en del av hverdagen hjemme på Nauf gård.

8

Bålrester. I dag er forkullet ved alt som er igjen av ishullet der Hans Petter Nauf brakk ryggen.

– Vi kan begynne med det letteste: Vi kan ta toget en dag. Så tar vi helikopter senere, hadde pappa Hans Petter sagt beroligende.

BRUDDET Etter sekunder med glede endte aketuren på Skrimfjellet med et brak. Naufs rygg var det første som traff iskanten. Han forstod ikke hva han traff. En bil? Ei hytte? Det føltes som å bli most inn i en fjellvegg. Like ved sto hele storfamilien. Søsteren Marte kan fremdeles våkne på nettene av brorens hyl. Det er også en annen lyd hun husker altfor godt: lyden av en ryggrad som knekker. Hun skjønte fort at dette var alvor.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Tilbake på fjellet. I høst var Hans Petter Nauf tilbake på Skrimfjellet med samboer Marlene og sønnene Hans og Edvind.

– Det var helt grusomt. Det konstante hylet startet i samme sekund som det smalt.

113 Istedenfor å løpe til broren, tok Marte frem mobiltelefonen. Der fant hun fort frem til appen «Hjelp 113». Med den krevdes bare to tastetrykk før samtalen med nødsentralen var i gang. – Vi trenger hjelp, for her har det gått galt. Skikkelig galt, ropte hun i tele­fonen. Appen sender automatisk innringerens nøyaktige posisjon til rednings­ etatene. Derfor visste nødsentralen akkurat hvor ulykken hadde skjedd, bare

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

«Vi trenger hjelp, for her har det gått galt. Skikkelig galt.»

sekunder etter at Naufs skriking startet. For Marte var det en stor lettelse å slippe å beskrive hvor de var. For hvordan forklarer du egentlig veien til en parkeringsplass på fjellet? Hva er adressen? Hvilken bom skal ambulansen kjøre gjennom? Hvilke av veiene fører opp akkurat dit?

FALLET Nede ved sjøen i Vestfold gikk Øystein Sjølysts tur mot slutten. Han hadde hygget seg langs strendene nær Larvik, og var bare noen minutter unna bilen da ulykken rammet. 71-åringen tråkket på en issvull, gled og ble liggende urørlig.

9


Ingen å miste

Fakta Nedkjøling

I kaldt vær kan du havne i livsfare selv på korte turer. De færreste klarer seg gjennom en natt hvis de blir liggende utendørs uten ekstra klær. Er du alene på tur? Da er det spesielt viktig å ikke miste bevisstheten. Dersom

Umiddelbart kjente han at noe var alvorlig galt i hofta. Han prøvde å bevege seg, men var sjanseløs. Sjølyst lå utenfor allfarvei – hva nå? Heldigvis hadde han mobiltelefon med «Hjelp 113-appen» i lomma. Et kvarter senere ble han funnet av ambulansepersonellet, som hadde fått GPS-koordinatene til ulykkesstedet.

Mange pasienter forteller om en opplevelse av varme etter å ha blitt veldig kalde. Mange kler da av seg. Dettes skyldes at nervene ytterst i huden sender «feilaktige» signaler til hjernen.

SAMME APP, SAMME ROM

Luftig transport. Søsteren Veronika tok dette bildet like før Hans Petter Nauf ble flydd av gårde med luftambulanse.

På sykehuset ventet mer smerte og flere komplikasjoner. Årsaken til Naufs smerter viste seg å være fire brudd i ryggen. Det var en alvorlig skade, men han ble heldigvis ikke lam. Oppholdet på sykehuset hadde også et annet lyspunkt: Nauf havnet nemlig på samme rom som Øystein Sjølyst, som skulle få sin knuste hofteskål operert etter fall­ ulykken nær Larvik. De to fant tonen og kom seg gjennom oppholdet sammen. – Det var ikke bare hyggelig på sykehuset. Derfor var det kjærkomment da Hans Petter kom og begynte å prate. Da ble det veldig trivelig, sier Øystein Sjølyst. I dag har Sjølyst en fot som er tre centimeter for lang, mens Hans Petter Nauf fremdeles har fire brudd i ryggen. Til tross for alt det vonde, deler de gleden over å ha fått hjelp da de trengte det som mest. Nå er det utenkelig for dem å dra på tur uten «Hjelp 113». De anser appen som en gratis livsforsikring.

HELIKOPTERET

URETTFERDIG

En time etter at ryggen knakk, lettet luft­ ambulansens legehelikopter med Hans Petter Nauf på båra. Han var lettet, men livredd. Verken bein eller tær kunne beveges. – Jeg var redd på en merkelig måte. Redd for at hele livet ville bli ødelagt. – Også var jeg kald. Det føltes som om jeg kom til å fryse i hjel. Var dette måten jeg skulle daue på? Tilbake på Skrimfjellet så familien legehelikopteret lette. De var enormt lettet over å kunne gi ansvaret videre, men også enormt redde for hva som nå skulle skje. – Der og da får du ikke gjort noe mer. Vi sto helt slappe igjen. Derfor var det veldig

Et halvt år senere er familien Nauf tilbake på Skrimfjellet. Hans Petters sønn, 6-­åringen Hans, husker godt vinterdagen da alle var så lei seg, og pappa hadde så vondt. På Skrimfjellet ser de på restene av bålet som lagde hullet der ulykken skjedde. – Jeg hørte at du ropte høyt, sier Hans. – Har du ropt så høyt noen gang? spør pappa Hans Petter. – Nei. – Det er godt vi får god hjelp i dette landet, sier Hans Petter Nauf, og ser på sønnen sin: – Men det var litt dårlig gjort at pappa fikk flydd helikopter før deg.

10

Dersom kjernetemperaturen i kroppen blir lavere enn 30 grader, trenger du umiddelbar hjelp. Herfra er veien kort til rytmeforstyrrelser på hjertet, som igjen

kan etterfølges av hjertestans.

godt å vite at han var i de beste hender, sier Naufs andre søster, Veronika Steinsholt, som også var på Skrimfjellet.

REDSELEN På Skrimfjellet var det mange som hørte hylene fra Hans Petter Nauf. Det ble hentet tepper, soveposer og vann. Samboeren Marlene (33) satte seg på huk. Tok kjærestens hode på fanget. Prøvde å finne en posisjon som ikke var for vond for ham å ligge i. – Det var så skremmende å høre ham hyle, men samtidig ikke få gjort noe med det. Han hadde så vondt, sier Marlene. Da de trodde hylingen ikke kunne bli verre, kom krampen. Den startet i beinet og økte i styrke oppover ryggen. – Jeg tenkte: Hva om han blir lam? Da vil livet bli snudd opp-ned fra nå av, sier Marlene. Hans Petter Nauf lå på fanget til sam­boeren og tenkte at han hadde gått sine siste skritt, mens han hylte til stemmen ikke lenger bar.

du besvimer, mister du samtidig evnen til å ta vare på deg selv.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Familiehytte. På Skrimfjellet har familien Nauf tilgang på hytte. Hytteturen i februar endte svært alvorlig. Her leker Hans og Edvind foran foreldrene.

Kartkoordinater. Fordi Øystein Sjølyst brukte appen «Hjelp 113» da han ringte etter hjelp, fikk nødsentralen umiddelbart informasjon om hans posisjon.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Turglad. Øystein Sjølyst elsker kyststien mellom Helgeroa og Stavern, like ved Larvik. Men i februar ble turen alt annet enn hyggelig.

11


Historien om

VET DU HVOR DIN NÆRMESTE HJERTESTARTER ER? Appen «Hjelp 113» har et kart som viser alle registrerte hjertestartere. Der kan du se hvor din nærmeste hjertestarter befinner seg. Slik sparer du livsviktige sekunder når ulykken er ute.

HJERTET

HJERTEFør tenkte man at hjertet var følelsenes senter. Nå er kunnskapen høy om hjertemuskelen; den livsviktige pumpen.

Noen mennesker er født med hjertefeil, eller får det senere i livet. Ved hjertesvikt pumper hjertet litt dårligere, og det kan skje akutt, være kronisk eller noe som går over. Hjerteinfarkt rammer ofte plutselig. På 1900-tallet økte antall hjerteinfarkt voldsomt, og mot slutten av 1900-tallet ble hjerte- og karsykdommer dominerende på listen over kroniske sykdommer.

Aristoteles. Allerede før Kristus skal grekeren ha observert at pulsen stiger når følelsene blir for mange.

I dag har vi mye kunnskap om hjertet. Hjertet er cirka like stort som knyttneven din, delt i fire kamre, med hjerteklaffer som åpner og lukker seg.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS ILLUSTRASJONER ISTOCK

MEDISIN 12

D

u kjenner kanskje noen du vil beskrive som godhjertet? Kanskje har du opplevd å være «hjertens enig med noen», eller å få «hjertet knust»? Vi har mange metaforer rundt hjertet, som lenge var assosiert med mye mystikk. Allerede før Kristus skal Aristoteles ha observert at pulsen stiger når følelsene blir mange. Han mente at sjelen og intellektet satt i hjertet, mens andre mente at hjertet var stedet motet satt. Etter hvert forsto man hjertets livsviktige funksjon: en pumpe som forsyner kroppens organer med blod. Først i 1628 lanserte legen William Harvey teorien om blodomløpet. Etter å ha gjort eksperi­ menter på ulike dyrearter oppdaget han at hjertet fungerte som en pumpe i et kretsløp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Slik kan blodet strømme i riktig retning, forsyne celler og vev med oksygen og næringsstoffer, og kvitte seg med avfalls­ stoffer. Hjertet pumper blod til kroppens organer 60 til 80 ganger i minuttet. Slutter det å slå, stoppes blodtilførselen. Da teller hvert sekund, fordi skadene kan bli så store. Hjertestans skyldes som oftest hjerte­ infarkt; at blodtilførselen i en åre blir stoppet. I dag kan vi ringe 113 og få hjelp til hjerte- og lungeredning frem til vi får medisinsk nødhjelp. Nødetatene har med seg avansert utstyr og medisiner, som kan få hjertet i gang igjen.

600 000 NORDMENN Hjertesykdom kommer i mange former.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Hvert år får 13 000 nordmenn hjerte­infarkt. Ifølge Folkehelseinstituttet skyldes økningen et høyt forbruk av sigaretter og tobakk, at vi er mindre aktive og at vi spiser mye fett, sukker og ferdigmat. Fra 2018 har imidlertid antallet som rammes av akutt hjerteinfarkt gått ned. Et stort fokus på forebygging kan ha bidratt til det. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse lever 600 000 nordmenn med ulike hjerte- og karsykdommer. Heldigvis kan mange tilstander forebygges og behandles.

NY KUNNSKAP Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til forskning på uventet hjertestans utenfor sykehus. Forskerne ser blant annet på om luftambulansepersonell kan bruke en teknikk der man blokkerer hovedpulsåren med en liten ballong, slik at blodtrykket til hjertets blodårer og hjernen øker. Dette kommer i tillegg til å gjøre hjertekompresjo­ ner, og man tror da at hjertekompresjonene kan få bedre effekt.

William Harvey. Den britiske legen lanserte teorien om blodomløpet i 1628.

KILDER LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE, NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN, FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN, FOLKEHELSEINSTITUTTET, LEGEFORENINGEN, STORE NORSKE LEKSIKON, STORE MEDISINSKE LEKSIKON, STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

13


Aktuelt FREMTIDEN FOR LUFTAMBULANSEN

Ønsker ikke anbud. – Vi mener at ordningen med kommersielle anbud ikke er til det beste for pasienten, sier Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Åpen invitasjon til samarbeid Regjeringen ønsker slutt på anbuds­prosesser i luftambulansen. – Vi er glade for at den nye regjeringen ønsker å se på modeller for samarbeid med ideell sektor, sier Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST STEN MAGNE BERGLUND OG HANNA NORBERG FOTO INGAR NÆSS OG ARBEIDERPARTIET

14

Fakta Luftambulanse­ tjenesten

D

et var mye spenning knyttet til hva den nye regjeringen ønsket å gjøre med luftambulansetje­ nesten da Hurdalsplattformen ble lagt frem ved regjerings­ skiftet i oktober. Svaret kom i erklæringen fra Arbeider­ partiet og Senterpartiet: «Regjeringen vil forberede statlig overtakelse av luft­ ambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle organisasjoner for å avskaffe anbud i tjenesten». – Dette kan leses som en åpen invitasjon til fortsatt samarbeid med ideelle organ­ isasjoner, som Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse, sier samfunnskontakt i stiftelsen, Gunn Lyngvær. Formuleringen i regjeringsplattformen får også generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, til å smile: – Vi er glade for at den nye regjeringen ønsker å se på modeller for samarbeid med ideell sektor. Det har vært et mål for Stiftel­ sen Norsk Luftambulanse lenge. I dag er det staten som har ansvaret for luftambulansetjenesten, mens driften av både ambulansefly og legehelikopter jevn­ lig settes ut på anbud. – Vi mener at ordningen med kommer­ sielle anbud ikke er til det beste for verken pasienten, luftambulansetjenesten eller de ansatte, sier Lossius.

Luftambulansetjenesten har siden 1988 vært organisert og finansiert av staten gjennom selskapet Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste HF, som eies av de fire regionale helseforetakene.

Helseforetakene har det medisinske ansvaret, og stiller med leger og sykepleiere. Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud.

omfattende samarbeid mellom staten og oss, der vi har levert beredskap, forskning og teknologiske løsninger til hele akutt­ kjeden. Dette er i dag forankret i det offent­ lige, og vi ønsker å videreutvikle dette til et varig samarbeid i formelle rammer. Men det er viktig at denne spesialisthelsetjenesten er offentlig, slik regjeringen nå foreslår, mener generalsekretær Lossius.

MER HELSE FOR HVER KRONE Samfunnskontakt i stiftelsen, Gunn Lyng­ vær, håper også at tiden for anbud er over: – Anbudene har vært et usikkerhets­ moment i tjenesten. Nå ligger alt til rette for at det blir en kontinuitet og langsiktighet i luftambulansen. Lyngvær er også tydelig på at Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker et formelt og

Ønsker samarbeid. Gunn Lyngvær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse håper at tiden for anbud er over.

Luftambulansetjenesten HF har per i dag kontrakt med to operatører: Norsk Luftambulanse AS er operatør for legehelikopter (13 baser) og Babcock Scandinavian Air Ambulance AS er operatør på ambulansefly (lokalisert syv steder).

langvarig samarbeid med staten, både som operatør av legehelikoptrene og som en stiftelse med fokus på medisinsk forskning og utvikling. – Vi er en ideell aktør som ønsker å løse en tjeneste for staten. Det er en komplisert og ressurskrevende oppgave å drifte et fly­ selskap. Vi har allerede 40 års erfaring med dette og mener vi er godt egnet til å drifte denne tjenesten også i fremtiden, påpeker Lyngvær, som også fremhever stiftelsens rolle i samarbeidet: – I løpet av disse fire tiårene har Stiftel­ sen Norsk Luftambulanse vært med på å utvikle og stadig forbedre den norske luft­ ambulansetjenesten, takket være det norske folk. Dersom staten samarbeider med oss, får de mer igjen for hver eneste offentlige krone de bruker på luftambulansen.

VIL SAMARBEIDE MED STATEN Tidligere i år presenterte et regjerings­ oppnevnt utvalg sin utredning av luft­ ambulansetjenesten. Deres konklusjon var at man bør fortsette med kommersielle anbud, men med enkelte justeringer. Denne rapporten har siden vært på høring. Norsk Luftambulanse har levert grundige hørings­ svar om hvordan man kan få til et langvarig samarbeid mellom det offentlige og ideelle – uten å gå via anbud. Dette har blitt anerkjent av ekspertutvalget som gjennom­ førbare løsninger. Siden Norsk Luftambulanse ble etablert for over 40 år siden har det utviklet seg et

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Skal se på samarbeid. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de ønsker å utrede modeller for samarbeid om luftambulanse med ideelle organisasjoner. I oktober ble plattformen presentert av statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

15


Min hjertesak

Har du gå- eller fly­avstand til nærmeste sykehus? Luftambulanselege Dag Frode Kjernlie brenner for at du skal få rask helsehjelp uansett hvor du bor i landet. Men han innrømmer at hjertet banker litt ekstra for Norges nest største fylke. TEKST INGVILD K. VEDERHUS

D

FOTO FREDRIK NAUMANN

ag Frode Kjernlie er en erfaren anestesilege og luftambulanselege. Hans hjertesak er å bedre det akuttmedisinske tilbudet til pasienter i distriktene, og da særlig i fylket Innlandet. Det innebærer å styrke både ambulanse- og luftambulansetjenesten i fylket, i tillegg til å slå sammen noen av de tett beliggende sykehusene i Mjøsregionen til ett hovedsykehus.

16

– Disse to sakene er tett knyttet sammen. Jeg vil at folk skal ha et godt tilbud selv om de bor langt unna sykehus. – Mye av det jeg brenner for gjelder jo i resten av landet også, men mitt hjerte banker litt ekstra for Innlandet, fordi jeg har jobbet som fagperson og fløyet luft­ ambulanse her i 25 år.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

17


Min hjertesak

Begynnelsen

Kjernlie håper man på sikt kan få bedre hjerteinfarktbehandling og mer avansert hjerneslagbehandling. Han håper også på et større traumemiljø (helsepersonell som jobber med livreddende behandling av de alvorligst skadde pasientene). Før sommeren erklærte daværende helseminister Bent Høie at Hamar og Gjøvik sykehus blir lagt ned, og at et nytt hovedsykehus skal bygges på Moelv i Ringsaker. Det må man kompensere for i distriktene, mener Kjernlie. – Dersom vi får samlet sykehusene, må vi styrke både luftambulansetjenesten, ambulansetjenesten og de lokalmedisinske sentrene.

De siste 13 årene har Kjernlie jobbet ved luftambulanse­ basen på Dombås. Enda lengre har han hatt ansvar for ambulansetjenesten i Innlandet og jobbet ved akuttmedisinsk avdeling på sykehuset i Gjøvik. – Jeg elsker jobben min som luftambulanselege. Jeg er veldig glad i å komme ut fra sykehuset innimellom, og samarbeidet mellom redningsmann, pilot, lege, pasient og øvrige instanser tiltaler meg. Den lange erfaringen fra akuttmedisin har gjort Kjernlie svært engasjert i at de som bor i Innlandet skal ha gode akuttmedisinske tjenester.

DAG FRODE KJERNLI

Drivkraften Det er også vedtatt å etablere en ny luftambulansebase i Elverum. Kjernlie mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en essensiell brikke i arbeidet med å styrke luftambulansetjenesten. – Det er veldig viktig å ha en ideell stiftelse som finansierer faglig og teknologisk utvikling. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har spilt en viktig rolle gjennom årene.

Bakgrunn Innlandet er Norges nest største fylke. Fra distriktskommunene er det store avstander til nærmeste sykehus. Sykehusene ligger imidlertid tett rundt Mjøsa; det er sykehus i Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum, og små lokalsykehus i Tynset og Kongsvinger. I 15 år har det vært debatt og utredninger om sykehusene bør slås sammen.

Stiftelsen har blant annet finansiert kostbare utviklingsprosjekter som har endret hverdagen til de som jobber i luftambulansetjenesten.

Kjernlie har vært en pådriver for å samle fagressursene i sykehusene rundt Mjøsa. – Befolkningen i Mjøsbyene får uansett svært kort reisetid på nye motorveier. Med et nytt felles hovedsykehus får vi større og bedre fagmiljøer, bedre bemanning og flere funksjoner. Der kan vi behandle flere av de alvorlige, tidskritiske tilfellene som i dag må sendes til Oslo eller Trondheim.

18

«Befolkningen i Mjøsbyene får uansett svært kort reisetid på nye motorveier. Med et nytt felles hovedsykehus får vi større og bedre fagmiljøer, bedre bemanning og flere funksjoner.»

Brenner for faget. Luftambulanselege Dag Frode Kjernlie er svært engasjert i akuttmedisin. Han mener luftambulansen aldri hadde kommet dit den er i dag dersom utviklingen av den bare skulle vært offentlig finansiert. FOTO PRIVAT

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Moderne avanserte navigasjonshjelpe­ midler gjør at man kan fly i dårligere vær, og utplassering av avanserte kameraer gjør flysikkerheten bedre. – Den teknologiske utviklingen de siste årene har vært enorm. Luftambulansen hadde aldri kommet dit vi er dersom dette bare skulle vært offentlig finansiert.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Kjernlie understreker at moderne teknologi gir ambulansetjenesten mange muligheter til raskere og bedre behandling utenfor sykehus. – Med video-overføring fra ambulanse til sykehus eller legevakt, kan legen være med på å bedømme om pasienten bør sendes direkte til regionsykehus eller lokalsykehus, eller bli hjemme. Ny teknologi gjør det også mulig å ta avanserte blodprøver og få svar allerede ute hos pasienten. Med ultralyd kan ambulansepersonell se inn i pasienten. Det er en viktig utvikling. Kommunene har også et viktig med­ ansvar for akuttberedskapen, fordi lege­ vakter og lokalt brannvesen er de første til å rykke ut, påpeker Kjernlie: – Disse bør også videreutvikles. Det er på sin plass med et sterkere samarbeid og et mer helhetlig blikk, slik at pasientene kan få enda raskere og bedre hjelp.

Veien videre Sykehusstriden i Innlandet går nå inn i siste fase, der planene skal finpusses. – Det har vært en voldsom prosess og nå ser fagmiljøet frem til at det blir ro. Avgjørelsen om et hovedsykehus støttes av ledelsen i Sykehuset Innlandet, et stort flertall av distriktskommunene, fag­ miljøene, pasientorganisasjonene og politikerne, forteller Dag Frode Kjernlie. En ny sykehusstruktur vil imidlertid ikke være på plass før i 2028-29, dersom det blir vedtatt. Kjernlie håper at den nye luft­ ambulansebasen kan bli etablert i løpet av et par år og bidra til ro: – Jeg tror det vil bidra til å roe ned befolkningen og vise at myndighetene har en intensjon om at akuttberedskapen skal bli bedre på sikt.

19


Forskning

Fakta GameStroke

Et interaktivt spill som lar brukeren øve på klinisk undersøkelse av hjerneslagpasienter. I GameStroke møter spillerne 3D-animerte personer som viser ulike symptomer på hjerneslag.

Spillet er utviklet av seniorforsker Maren Ranhoff Hov i samarbeid med kollega Fredrik Kaupang i Norsk Luftambulanse og universitetslektor og paramedic Astrid Harring ved OsloMet.

Forskerne måler om trening med GameStroke gir bedre resultater enn tradisjonell simuleringstrening.

I

et klasserom på universitetet OsloMet står legen, forskeren og underviseren Maren Ranhoff Hov. Hun viser en ­gruppe studenter hvordan de skal spille et nytt spill på telefonen. Ikke en helt ­vanlig dag på jobben – men nok en viktig dag i arbeidet med å gi slagpasienter raske­ re og bedre hjelp når det haster som mest. Foran henne sitter studenter i para­ medisin. Spillet de skal lære seg heter ­GameStroke, som på norsk betyr «Slag­ spillet». Målet er at spillet skal gjøre det ­enkelt og underholdende å trene på klinisk undersøkelse av hjerneslagpasienter. Det store spørsmålet er: Kan trening med spillteknologi gi like god læring som den tradisjonelle simuleringstreningen?

KAN GAMING HJELPE SLAGPASIENTENE? Det er ikke ofte Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserer dataspill. Men nå skal ambulansestudenter øve seg på å stille presise diagnoser på pasienter med mistenkt hjerneslag, slik at de kommer raskere til riktig behandling. TEKST GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

20

FOTO FREDRIK NAUMANN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

MØTER 3D-ANIMERT PASIENT Maren Ranhoff Hov deler sin arbeidstid mellom rollene som seniorforsker i Stiftel­ sen Norsk Luftambulanse, lege ved nevro­ logisk avdeling på Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis i paramedisin ved OsloMet. I dette prosjektet vil alle de tre arbeidsgiverne ha stor nytte av resultatet. – I spillet GameStroke kommer du hjem i stua til en 3D-animert pasient, som viser forhåndsprogrammerte slagsymptomer. Som spiller skal du registrere disse symptomene ved å bruke skalaen som i dag er forbeholdt slagspesialistene inne på sykehuset. Den kalles NIHSS, og er en serie sjekkpunkter som er grundig forankret i internasjonal forskning. – Hvordan vinner du et spill som GameStroke? – Først og fremst ved å gjenkjenne symptomene og gi dem en helt riktig range­ ring på skalaen. Du får også plusspoeng hvis du klarer å gjøre det på relativt kort tid, men det er presisjon som teller mest. Og jo mer du spiller, desto bedre blir du.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Forskningsspill. Lege og forsker Maren Ranhoff Hov skal finne ut om gaming kan gi god læring. Med på forskningsprosjektet er studentene (f.v.) Annelin Elde Sætre, Sunniva Kalleberg, Enid Marie Vatne og Mabel Irene Vatne.

«I spillet Game­ Stroke kommer du hjem i stua til en 3D-animert pasient, som viser forhånds­ programmerte slagsymptomer.» MAREN RANHOFF HOV

HALVPARTEN FÅR SPILLE FØR TESTEN Studentene blir delt i to grupper. Den ene gruppen får laste ned GameStroke og bruke spillet som trening. Den andre gruppen må nøye seg med tradisjonell simulerings­ trening. Noen uker senere skal studentene i begge grupper testes i hvor raskt og riktig de gjenkjenner slagsymptomer. – Når vi analyserer resultatene av forskningen, kan vi se om det er forskjell på de som har trent tradisjonelt, og de som har trent med GameStroke. Vår hypotese er at det vil være enklere, morsommere og mer effektivt å trene med appen, sier Maren Ranhoff Hov.

21


Forskning

Førstehjelp

Hans oppfordring er klar: Dersom du noen gang ser en livløs person, så gjør noe. Du kan være den personen som bidrar til å redde liv.

VIKTIG Å STARTE Sollid har følgende råd til hva man skal gjøre når man ser en bevisstløs person: – Det første man må gjøre, er å se etter livstegn. Rist forsiktig i vedkommende, bruk høy stemme og se om personen puster normalt. Rop gjerne på hjelp, men det viktigste er å ringe 113 og å gjøre som de sier. Der får du profesjonell hjelp, mens helsepersonell er på vei.

Ny teknologi. Universitetslektor ved OsloMet, Astrid Harring, viser studentene Sunniva Kalleberg (t.v.) og Annelin Elde Sætre hvordan hjerneslagspillet fungerer.

Lars Væråmoen er en av studentene som nå bruker GameStroke til å øve. – Den store fordelen er at pasienten på skjermen viser oss helt presise symptomer, der alle ser akkurat det samme. Når vi selv skal simulere i klasserommet for å øve der, må vi ofte simulere selv, basert på skisser på et skjema. Da blir det mer tilfeldig hvordan symptomene presenteres, for ingen av oss har møtt en slagpasient i virkeligheten, forteller Væråmoen.

VIL GI OPPLÆRING TIL HELE LANDET Maren Ranhoff Hov forteller at ideen til spillet kom i forbindelse med den forrige hjerneslag-appen hun arbeidet med: eStroke. Den bruker illustrasjoner for å lære ambulansearbeidere å bruke nettopp NIHSS-skalaen i undersøkelsen av slag­ pasienter. eStroke-appen var sentral i et forskningsprosjekt der 250 ambulansearbei­ dere og 30 leger brukte appen i det daglige

22

«Vi håper helse­ myndighetene kan rulle ut eStrokeløsningen for ambulanse­ personell i hele Norge.» MAREN RANHOFF HOV

Undervisningsapp. Spillet «GameStroke» går ut på å gjenkjenne viktige symptomer på hjerneslag.

arbeidet. Med seg på laget har hun para­medic og forskerkollega Astrid Harring ved OsloMet. – Vi håper helsemyndighetene kan rulle ut eStroke-løsningen for ambulanse­ personell i hele Norge. Dette er en kompleks og omfattende undersøkelse, som krever mye øvelse og hyppige repetisjoner for å kunne gjøres både raskt og korrekt. Derfor er det viktig med grundig forskning og ut­ vikling, slik Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå gjør, påpeker Maren Ranhoff Hov. – I en hektisk hverdag kan det gå både dager og uker mellom hver gang en ambu­ lansearbeider møter en slagpasient. Derfor trenger vi et verktøy som gjør det enkelt og morsomt å øve jevnlig. Det var noe av årsaken til at vi utviklet GameStroke, som gjør treningen til en lek på telefonskjermen. Vi håper den kan bli et tillegg til opp­ lærings- og treningsprogrammet til ambulansepersonell over hele landet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Hjelp til! Stephen Sollid er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hans klare oppfordring er å gjøre det du kan i nødsituasjoner – uansett hvor mye du kan.

– Gjør noe – Hjertestans skjer som regel hjemme. Da er det du som må starte behandling av din kjære, sier sjeflege Stephen Sollid. Les hans råd til hva du kan gjøre når et hjerte stopper. TEKST RANDI BUCKLEY

FOTO KYLE MEYR

A

lvorlige ulykker skjer som regel utenfor sykehus. Da kan din innsats være avgjørende for om en person overlever eller dør. Brutalt, men sant. – Når noen overlever hjertestans, er det fordi noen har gjort noe. Så enkelt, men også så utfordrende, sier sjeflege Stephen Sollid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Sollid understreker at det ved hjertestans er utrolig viktig å starte hjerte- og lungeredning med en gang. Jo tidligere man starter, desto større er sjansen for å få hjertet i gang igjen. Sollid har jobbet som luftambulanselege i 16 år. Selv kan han nesten ikke huske en vakt han ikke har rykket ut til hjertestans eller livløse personer. Så er også hjerte­ sykdom det luftambulansetjenesten rykker ut på oftest.

EKSTREMT UTFORDRENDE – Hjertestans skjer vanligvis i hjemmet. Da må pårørende starte behandling på en av sine kjære. Det er ekstremt utfordrende, sier Sollid, som selv har opplevd hvor belasten­ de det er å gjenopplive en av sine nærmeste. Han anbefaler uansett at man gjør det man kan, selv om man er usikker på hvordan man gjør hjerte- og lungeredning (HLR): – Dårlig HLR er mye bedre enn ingen HLR. Den eneste feilen du kan gjøre, er ikke å gjøre noe. På de neste sidene kan du lære mer om hjerte- og lungeredning.

23


Hjerte-lungeredning Dataspill

AKUTT-ABC Det har skjedd en ulykke. Adrenalinet pumper. Pulsen er høy. Hva gjør du? AKUTT-ABC lærer deg hvordan du kan bidra til å redde liv.

Legg personen på ryggen og åpne luftveiene Løft haken frem med to fingre og bøy hodet lett bakover med den andre hånden. Sjekk om personen puster normalt – se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Legg personen i sideleie hvis pusten er normal etter ett minutt. Fortsett nøye obser­vasjon av pusten.

Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting Hvis det ikke er noen reaksjon: Ring 113! Rop også gjerne på hjelp.

Hold kontakten med 113 De ansatte på 113-sentralen kan veilede deg i hva du skal gjøre mens du venter på at hjelpen fra nødetatene kommer.

Start hjertelungeredning med 30 brystkompresjoner Plasser hendene midt på brystet. Brystkompresjonene skal være 5-6 cm dype med en takt på 100 kompresjoner i minuttet. Ved mistanke om kvelning/drukning: start hjerte-lunge­redning med 5 innblåsninger. Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

2 innblåsninger etterfølger brystkompresjonene Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem. Dekk hele personens munn med din munn slik at det ikke lekker luft på sidene. Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes når brystkassen hever seg. Unngå å blåse for kraftig. Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til profesjonell hjelp kommer.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

25


Førstehjelp

MIN DOKTORGRAD 3

9

Den sikre siden Er førstehjelpspakken din komplett og klar til bruk?

Når hjertet slutter å slå

4

5

TEKST HANNA NORBERG FOTO JON TONNING

Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning, og dermed hjelpe flere til å overleve hjertestans? Det vil lege og stipendiat Bjørn Hoftun Farbu se på.

10

Sjekk den i dag, så er du klar for å hjelpe når uhellet er ute. Dette kan den gjerne inneholde:

TEKST VIBEKE BUAN

FOTO PRIVAT

Hva forsker du på?

1. Engangshansker 2. Tøykutter 3. Plaster i ulike størrelser 4. Gasbind 5. Trekant-tørkle/fatle 6. Pinsett 7. Appen «Hjelp 113» 8. Munn-til-munn-maske 9. Saltvannsoppløsning til rens av sår 10. Sterile kompresser

Jeg forsker på plutselig og uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus, og om en ny metode kan få flere hjerter til å begynne å slå igjen. 7

Hvordan skal du finne ut av det? Når vi gjør hjerte- og lungeredning med hjertekompresjoner, forsøker vi å pumpe blod rundt i kroppen. Med en teknikk som kalles REBOA vil luft­ ambulansepersonell samtidig blokkere hovedpulsåren med en aortaballong, slik at blodtrykket til hjertets blodårer og hjernen øker. Vi tror kompresjonene da får bedre effekt, og at det er større sjanse for at hjertet kommer i gang. All annen behandling gis som vanlig. REBOA har lenge blitt brukt inne på sykehus, og de senere årene også utenfor sykehus, men da for å behandle store blødninger. Dette er første forskningsprosjekt på bruk av aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus, og er så langt et samarbeid med St. Olavs hospital, luftambulansetjenesten i Trondheim og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Tidligere har stipendiat Jostein Rødseth Brede og medarbeidere vist at luftambulansepersonell trygt kan gjøre REBOA-behandling utenfor syke­ hus ved hjertestans, og at den ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lunge­ redning. Nå skal vi videreføre arbeidet i en klinisk studie hvor flere sykehus tar i bruk REBOA som tilleggsbehandling ved hjertestans. Jeg skal undersøke ulike effekter av behandlingen.

1

Det er praktisk å ha førstehjelpspakke både i bilen, i tursekken og hjemme. 2

6

8

Hvorfor er dette viktig? Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av uventet hjertestans uten­for sykehus. Mange er ganske friske ellers, sett bort fra deres akutte hjerte­ tilstand. Men dessverre dør fire av fem pasienter. Dersom vi med denne behandlingen klarer å bedre overlevelsen, kan vi redde flere liv.

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

27


Øvelse

Stadig høyere andel rednings­oppdrag De siste årene har luftambulansen fått stadig flere redningsoppdrag. Nå innebærer nesten 1 av 10 helikopteroppdrag søk eller redning av personer – enten på fjellet, i vannet eller i ulendt terreng. I løpet av fem uker fikk hele luftambulansen trene på kompliserte operasjoner og livs­truende skader på stiftelsens treningsleir i Hallingdal. TEKST HANNA NORBERG

28

FOTO JON TONNING OG MARIUS SVALENG ANDRESEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

29


Øvelse

«Skutt på jakt.» To venninner har vært på jakt. Ved et uhell har den ene jegeren fyrt av et vådeskudd – som har truffet den andre. Personen er truffet i brystet, og tilstanden er kritisk. Dette var en av øvelsene under årets camp. Her har pilot Arne Utby, redningsmann Joakim Voytovich og anestesilege William Ottestad rykket ut til ulykken. Jaktvenninene blir spilt av to ansatte i stiftelsen, Kirsti Strømmen Holm og Stine Wilmann (som underveis i «behandlingen» ble byttet ut med en dukke, se bildet til høyre). På bildet til venstre gjennomfører crewet en debrief, slik rutinen er etter alle oppdrag. Her deltok også instruktør Nils Johan Berg, som hadde det medisinske ansvaret under denne øvelsen.

30

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

31


Øvelse

Fakta Camp Torpomoen

Gjennomføres ved Ål i Hallingdal. I år deltok 57 piloter, 42 redningsmenn og 47 leger, i tillegg til 30 frivillige fra Norske alpine redningsgrupper (NARG).

gjennomføres i tett samarbeid med Norsk Luftambulanse Helikopter og helseforetakene (der anestesilegene er ansatt).

Årlig treningsuke for mannskapet i luftambulansetjenesten.

Camp Torpomoen er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og

Campen gir mannskapet på legehelikoptrene mulighet til å trene

utover den øvingen som normalt foregår på basene. Å trene uforstyrret og fokusert sammen med et større antall kollegaer skal bidra til å styrke samarbeidet i crewet og øke standardiseringen av tjenesten.

Målet er stadig høyere kvalitet på luftambulansetjenesten, samt styrke sikkerheten for både pasienter og personell.

Mot nye høyder. For syv år siden hadde luftambulansen 368 søk- og redningsoppdrag, mens det i fjor ble registrert 771 slike oppdrag. Tallene er hentet fra Luftambulansetjenesten HF, som er ansvarlig for all luftambulansedrift i Norge. Ved redningsoppdrag koordinert av Hovedredningssentralen samarbeider luftambulansen ofte med frivillige hjelpekorps. Under trening på Torpomoen trente mannskapet fra Norsk Luftambulanse sammen med Norske alpine redningsgrupper (NARG). På bildet over øver en redningsmann fra luftambulansen og en frivillig i NARG på underhengende redning. Deltakerne på årets treningsleir fikk beskjed om at det hadde skjedd «en ulykke med hangglider», der pasienten lå svært vanskelig til i terrenget. Bildet til høyre viser klatrer i NARG, Urpu Hapuoja, som var med på øvelsen. På bildet under er (fra venstre) redningsmann Anders Kroken, pilot Kjell Ove Frøyset, lege Kristin Fagereng og Ole Johan Sæther fra NARG Romsdal.

32

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

33


Øvelse

Sammen om redning. Assisterende redningsteknisk sjef i Norsk Luftambulanse, Espen Witzøe, fremhever betydningen av luftambulansens samarbeid med annet redningspersonell: – Når vi skal løse komplekse oppdrag sammen, der tid og liv står på spill, er det viktig å ha et godt samarbeid. Da er det lurt å trene sammen, og derfor var Norske alpine redningsgrupper (NARG) med på årets treningscamp for luftambulansen. Jeg synes vi samarbeider veldig godt. Vi har det samme fokuset og de glir lett inn i våre rutiner. Men det er likevel viktig å trene sammen, slik at vi får optimalisert samarbeidet. På den måten kan vi komme raskest og tryggest mulig frem til pasienten. På bildet under øver luftambulanselege Toril Munthe Strickert fra Kirkenes-basen sammen med Halvor Hagen, som er profesjonell tindevegleder, klatrer og frivillig i NARG.

Hva synes deltakerne fra Norges nye legehelikopterbase? I sommer var det ett år siden Norsk Luftambulanse tok over driften av basen i Kirkenes. For flere av de ansatte var det derfor første gang de var med på stiftelsens treningscamp. Hva er dommen fra legen, piloten og redningsmannen? TEKST MARIANNE WENNESLAND OG HANNA NORBERG

FOTO MARIANNE WENNESLAND

«Lærte mye nytt» Tord Glaser (40) Pilot At pilot Tord Glaser jobber i Norsk Luftambulanse er ingen tilfeldighet: – I 2001 dro en kamerat og jeg på besøk til luftambulansebasen i Bergen, fordi vi syntes det virket som en spennende arbeidsplass. Etter en omvisning ble vi enige om at vi skulle jobbe sammen i Norsk Luftambulanse om 20 år; han som lege og jeg som pilot. Glaser forteller at han tok pilotutdanning i Forsvaret og at han har flydd helikopter for dem i mange år – helt frem til han ble ansatt i Norsk Luft­ ambulanse i mars i 2021. Der jobber også kameraten, som lege, som avtalt: – I sommer gikk vi vår første vakt sammen i Bergen, ganske nøyaktig 20 år etter at vi tok hverandre i hånden på at det var her vi ville jobbe. Til vanlig jobber Glaser på basen i Kirkenes, noe han trives godt med. I september var han med på Camp Torpomoen for første gang. – Hva har du fått ut av å delta på årets camp? – Å få være med på dette har gitt meg muligheten til å lære mye nytt, fordi vi har hatt en god kombinasjon av teori og praksis. Det har også blitt satt av god tid til noen av oppgavene, der jeg som nyansatt har hatt mulighet til å stille mange spørsmål underveis.

34

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

35


Øvelse

Fakta Kirkenes-basen

Forsvarets helikopter ble satt inn i ØstFinnmark under innfasingen av ny operatør for ambulanseflyene i 2018. Beredskapen ble forlenget på grunn av koronapandemien.

Landingsplass og hangar i Kirkenes er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom innsamlede midler fra støttemedlemmer og bedrifter.

Norsk Luftambulanse overtok som sivil operatør 15. juli 2020, på to måneders varsel. Basen er permanent.

I løpet av det første året ble det gjennomført 294 oppdrag med legehelikopteret ved Kirkenes-basen.

«Unik mulighet»

«Treningen bedrer samarbeidet»

Toril Munthe Strickert (41) Lege

Harald Bettum (46) Redningsmann

Toril Strickert er overlege ved anestesiavdelingen på Stavanger ­Universitetssjukehus, og har over ti års fartstid fra deres anestesi- og ­intensivavdeling. Strickert har også erfaring fra ambulansetjenesten og Røde Kors hjelpekorps. I år tok hun med seg jobben opp i lufta da hun takket ja til å jobbe halv tid som luft­ambulanselege ved Kirkenes-basen: – Jeg tilhører kullet som startet med opplæringen nå i vår. Som en del av opplæringen har vi gjennomført et program sammen med redningsmenn og piloter. Det inneholdt blant annet trening i helikoptersimulator, elveredning, skred, sikring i fjellvegg og ikke minst praktiske øvelser med helikopter­ redning i fjell og vann. – Vaktstart i Kirkenes ble nå i høst. Jeg hadde turnustjeneste i Tromsø og Karasjok, så å jobbe på Kirkenes-basen er et kjærkomment gjensyn med området.

«Dette var førstereis på campen for min del, og det har vært en sann fornøy­else, både å delta og å bli kjent med kollegaer fra hele landet.»

Som resten av mannskapet er Harald Bettum relativt fersk i Kirkenes, men ikke i legehelikoptertjenesten. I ti år har han vært redningsmann i Norsk Luftambulanse. Han er også en erfaren camp-deltaker. Bettum har vært med på Camp Torpomoen siden 2011, og snakker derfor av erfaring når han forteller om sin campopplevelse: – Det overordnede målet for campen i alle disse årene har vært å optimalisere 3-crew-konseptet, og det synes jeg de har oppnådd. Bettum sikter til et viktig prinsipp i luftambulansetjenesten:

«Treningen sammen med Norske Alpine Rednings­ grupper (NARG) under årets camp har vært veldig nyttig.» HARALD BETTUM

TORIL MUNTHE STRICKERT

I legehelikopteret er det et viktig prinsipp at mannskapet alltid består av tre personer; en anestesilege, en pilot og en redningsmann. Alle tre har klare roller og oppgaver i løpet av et oppdrag, og det er livsviktig at dette samarbeidet fungerer sømløst, helt uavhengig av hvem man er på vakt sammen med. Dette er derfor alltid en viktig del av øvelsene på campen. Redningsmann Bettum vil også trekke frem det sosiale aspektet: – En bonus er at vi også blir bedre kjent med kollegaer – piloter, leger og redningsmenn – som vi sjelden jobber sammen med.

– Hvilke forventninger hadde du til Camp Torpomoen? – Jeg hadde hørt veldig mye positivt om campen fra andre leger, rednings­ menn og piloter. Som ny i tjenesten er campen en unik sjanse til både å møte luftambulansepersonell fra hele landet og øve på komplekse scenarioer – både i lufta og på bakken – sammen med mer erfarne kollegaer og instruktører.

– Hva har du fått ut av å være med på årets camp? – Treningen sammen med Norske Alpine Redningsgrupper (NARG) under årets camp har vært veldig nyttig. Jeg tror slik samtrening bedrer samarbei­ det i skarpe aksjoner.

– Hva har du fått ut av å delta på årets camp? – Dette var førstereis på campen for min del, og det har vært en sann fornøy­ else, både å delta og å bli kjent med kollegaer fra hele landet. Det er utrolig viktig for oss som er ferske i tjenesten å ha en møteplass hvor vi kan treffe mer erfarne kollegaer, som kan gi oss gode innspill og råd. Selv om man er erfaren som lege, så er det mye av det redningstekniske som er helt nytt, så det har vært utrolig nyttig å øve med luftambulansepersonell fra hele landet, og ikke minst andre faggrupper som Norske Alpine Redningsgrupper (NARG). – Er det noe spesielt du vil trekke frem? – Scenarioene har vært virkelighetsnære og høyst relevante med tanke på problemstillinger vi ofte møter. Men det er også en god mulighet til å øve på hendelser vi sjelden opplever. Det gir en større trygghet, noe som er viktig fordi vi må jobbe selvstendig med avanserte problemstil­ linger. Det er kanskje særlig viktig i Finnmark, på grunn av de lange avstandene. Da må vi kunne levere avansert medisinsk behandling, noen ganger i flere timer før pasienten kan leveres til sykehus.

36

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

37


Ildsjeler

Fakta Regionråd

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har fem regionråd i Norge: I nord, sør, øst, vest og midt. Hvert regionråd har eget styre og frivillige som jobber for formålet til stiftelsen. De frivillige i regionrådene er representanter for alle våre støttemedlemmer og givere i hele landet.

Regionrådene sikrer lokal forankring og tilstedeværelse i hele landet. De er aktive pådrivere for å sette luftambulansens problemstillinger og muligheter på dagsordenen overfor politikere, innbyggere og næringsliv lokalt.

arbeid for å heve den medisinske kompetansen blant helsepersonell som motivasjon for sitt engasjement: – I senere tid har Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse fått på plass akutthjelpere ved 82 brannstasjoner i 33 kommuner i Nord-Norge. Hvor viktig er ikke det?

– En ambulanse kan være utenfor kommunen i mange timer i løpet av en dag. Tidligere var det ingen beredskap igjen da det skjedde. – Men så begynte stiftelsen å lære opp brannfolk og annet personell i distriktene. Disse kalles akutthjelpere og kan starte livreddende behandling før ambulanse eller luftambulanse er på plass. Det er avgjørende.

FJORDER, FJELL OG VÆR

Engasjert i luftambulansen. Under sykkelrittet Arctic Race of Norway stilte Øistein Sollund (t.v.) og Kjell Johansen opp for å informere folk langs løypa om arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Begge er regionrådsmedlemmer, noe som betyr at de jobber frivillig for stiftelsen.

Frivillig på fritiden Hvorfor ønsker noen å bruke fritiden sin på Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Ildsjeler i Nord-Norge brenner for at akutt syke og skadde skal få best mulig hjelp, uansett om de har lang eller kort vei til sykehus. TEKST OG FOTO MARIANNE WENNESLAND

38

J

eg har engasjert meg som frivillig i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fordi de har veldig mange prosjekter som kommer befolkningen til gode. Det sier Bjørgun Haugland. Hun er leder for stiftelsens regionråd i Nord-Norge, og jobbet tidligere som paramedic ved Universitetssykehuset Nord-Norge. I løpet av sine 31 år i ambulansetjenesten fikk hun god nytte av stiftelsens arbeid. – Det som virkelig utviklet min kunnskap i min jobb i ambulansetjenesten var kursene til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse, sier Bjørgun Haugland. Hun sikter da til kursene for helsepersonell, som blant annet omhandler tverretatlig

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Representant i nord. Bjørgun Haugland er leder for stiftelsens regionråd i nord, som dekker fylkene Nordland og Troms og Finnmark.

akuttmedisinsk samarbeid og avansert medisinsk livredning utenfor sykehus.

FORANKRET I FRIVILLIGHET Stiftelsen Norsk Luftambulanse har et nettverk av frivillige over hele landet. Disse er representanter for våre støttemedlemmer. De er organisert i fem regionråd; Nord, Midt, Øst, Sør og Vest, og er en viktig del av vårt ideelle arbeid. Våre frivillige velger styret i stiftelsen og er aktive pådrivere for å sette luft­ambulansens problemstillinger og muligheter på den lokale politiske dagsordenen. Regionrådsmedlem Kjell Johansen er også tidligere ambulansearbeider ved ­Universitetssykehuset Nord-Norge. I likhet med Haugland trekker han frem stiftelsens

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

«Vi må stå på, slik at vi får likt helsetilbud i hele landet. Luftambulanse er viktig når vi bor i et grisgrendt område.» ØISTEIN SOLLUND, REGIONRÅDSMEDLEM OG TIDLIGERE PARAMEDIC

Nord-Norge utgjør rundt 35 prosent av Norges areal og har en befolkningstetthet på 4,3 personer per kvadratkilometer, mot et landsgjennomsnitt på 16. At folk i landsdelen skal få livsviktig akuttmedisinsk hjelp uansett vær og avstand til sykehus engasjerer Øistein Sollund. Han er regionrådsmedlem og tidligere paramedic ved Nordlandssykehuset: – Vi må stå på, slik at vi får likt helse­ tilbud i hele landet. Luftambulanse er viktig når vi bor i et grisgrendt område. Vi har også mye dårlig vær og snø. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har fått på plass 39 vær­ kamerastasjoner og 25 GPS-ruter i vår landsdel. Dette gjør det mulig for luft­ ambulansen å komme frem til pasientene i dårlig vær, og arbeidet med å utvide dette systemet fortsetter, sier Sollund, og får støtte av regionrådsleder Haugland: – Ikke bare har vi en spredt befolkning, men vi har jo også mange fjell og lange fjorder. Der vanlig ambulanse må kjøre rundt, kan legehelikopteret løfte pasienten over og starte behandling. Da blir også veien til sykehus mye kortere. Det er fantastisk viktig. Vil du vite mer om regionrådenes arbeid? Ta gjerne kontakt med oss på e-post: ingvild.overaas@norskluftambulanse.no

39


Slik virker LUFTFARTSHINDRE

Vil forebygge ulykker med hinderoversikt

Millioner av hindre. Den nye databasen består av flere millioner luftfartshindre. Dette er nå Norges mest komplette oversikt over luftfartshindre. I tillegg kan programmet vise større fartøyer og plattformer på sjøen, løypestrenger og midlertidige fareområder.

Luftfartshindre er en konstant trussel for sikkerheten i luftambulansetjenesten. Nå har stiftelsen vært med på å utvikle en database som viser flere millioner hindre.

Verdensledende. Norsk Luftambulanse har i en årrekke vært langt fremme i arbeidet med å kartlegge slike luftfartshindre. Mannskapet i lege­ helikopteret har tilgang til digitale kart, som blant annet viser hindre i luften.

TEKST ÅGE VEGARD KIRKESTUEN OG HANNA NORBERG

Viktig verktøy. Legehelikoptrene lander ofte på steder de ikke har landet før. Det kan være i boligområder, på parkeringsplasser, gårdsbruk, på fjellet eller andre steder i naturen. Derfor er en oversikt over lufthindre et svært viktig verktøy for sikkerheten til de som er om bord.

Det beste for mannskap og pasient. Dette er mulig fordi stiftelsen eier selskapet Norsk Luftambulanse Teknologi, som gjør selve programmeringen av kartløsningen. Den korte veien fra idé til løsning er til det beste for både mannskap og pasient.

Samarbeid. Forbedringen er et godt eksempel på hva man får til når Stiftelsen Norsk Luftambulanse er så tett knyttet til det operative mannskapet i luftambulansetjenesten.

Ulike hindre. Luftfartshindre er blant annet kraftlinjer, mobilmaster, kirkespir og andre objekter som stikker opp fra bakken, og som ikke alltid er enkelt å få øye på fra helikopteret.

40

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

Finansiert av støttemedlemmer. Dette hadde ikke vært mulig uten stiftelsens støttemedlemmer. Arbeidet med den nye databasen er finansiert av innsamlede midler.

41


Millionstøtte

Aase (96) ga to millioner i gave Da 96 år gamle Aase Jevanord frontkolliderte på 90-tallet, våknet hun opp i legehelikopteret. Tre tiår senere gir hun to millioner kroner i gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

L

a oss hoppe nesten 30 år tilbake i tid. Det er tidlig på 1990-tallet, og årets siste dag er nær ved å bli livets siste for ekteparet Aase og Egil Jevanord fra Lørenskog. «Romjula er en fin tid», tenker Aase, der hun sitter i den nesten nye bilen på vei til hytta på Golsfjellet. Det er en kald ettermiddag. Snart skal nyttårsrakettene skytes opp. Mannen Egil er sjåfør, og de er i godt humør begge to. De ler og småprater, og gleder seg til å komme til drømmestedet på fjellet. Begge to har nylig blitt pensjonister etter et langt arbeidsliv. Det er lite trafikk, men glatte veier i vinterkulda. Det er når de nærmer seg Bagn at det skjer. En bil i motgående kjøreretning kommer over i deres fil. Egil rekker ikke å tenke før de to bilene frontkolliderer. Så blir alt svart.

«DA ER JEG VEL DØD» De overlever frontkollisjonen, på mirakuløst vis. Etter langvarig sykehusopphold og rehabilitering, bestemmer ekteparet seg for å støtte gode formål – dersom det er penger igjen etter dem. I høst ga Aase et bidrag på hele 2 millioner kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

42

«Jeg våknet ikke før jeg var inne i legehelikopteret. Det blinket i blå lys og det bråkte veldig. Jeg forsøkte å spørre om hvor jeg var, men ingen svarte.»

Raus pengegave. Etter at Aase Jevanord (96) og mannen overlevde

en frontkollisjon på 1990-tallet, ble de enige om å støtte gode formål. Nå har Aase gitt to millioner kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

AASE JEVANORD

Magasinets journalist møter 96-årige Aase på Lørenskog sykehjem. Hennes store kjærlighet, mannen Egil, døde for noen få år siden. De fikk 70 år sammen. Den vitale 96-åringen forteller med inn­ levelse om hva som skjedde den dramatiske nyttårsaftenen for 30 år siden. Kroppen hennes skranter litt etter flere brudd og ei vond hofte, men hode og humør er det intet å si på. Hun husker bilulykken som om den var i går: – Jeg våknet ikke før jeg var inne i legehelikopteret. Det blinket i blå lys og det bråkte veldig. Jeg forsøkte å spørre om hvor jeg var, men ingen svarte. De hørte meg

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

ikke. Da husker jeg at jeg tenkte: «Da er jeg vel død, da», smiler Aase og humrer.

TÅKE HINDRET LANDING Historien om denne ulykken for nesten 30 år siden er utrolig nok svært aktuell i dag. Da legehelikopteret med Aase om bord tok av, ville de fly til det som i dag heter Akershus universitetssykehus på Lørenskog. Men der lå tåken tett, og helikopteret måtte snu og fly til Lillehammer i stedet. Når Aase får vite at det å kunne fly i all slags vær er et av Stiftelsen Norsk Luftambulanses store mål, og at organisasjonen stadig

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

finner bedre løsninger på dette området, blir hun stille og blank i øynene: – Jeg er så glad for at disse pengene kommer til nytte. Det er en stor glede for meg å vite at dette kommer godt med. Hennes store gave er et livsviktig bidrag. Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse, Hans Morten Lossius, blir svært ­imponert når han får høre om den store ­gaven fra Aase Jevanord: – Det er helt fantastisk at Aase ønsker å bidra til vår forskning og u ­ tvikling på denne måten. Nå kan vi satse enda hardere på arbeidet for syke og skadde utenfor sykehus. Tusen hjertelig takk, Aase.

43


Smånytt

GARTNERHALLEN Organisert som et samvirkeselskap med over 1000 norske grøntprodusenter som eiere. Landets største leverandør av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter.

62-åringen har selv en historie som fort­ satt preger ham. Som 16-åring i 1975 holdt han på å miste livet i en alvorlig MC-ulykke i Hokksund. Etter to år inn og ut av syke­ hus, og flere operasjoner, kunne han igjen leve et tilnærmet normalt liv. 46 år senere er den ene ankelen fortsatt litt stiv. – Det å få rask og riktig hjelp er derfor noe jeg er opptatt av.

DYRKER GODT LIV

Julegave. Arve Gladheim er glad for å kunne gi årets julegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Dyrker og redder liv Gartnerhallen sier de dyrker et godt liv, men de er også opptatt av å redde liv. Derfor går årets julegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

H

vert år gir Gartnerhallen et beløp i julegave til et samfunnsnyttig formål. I år går jule­gaven til Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse. – Vi jobber tett med bøndene, og er opptatt av at de vet hva de skal gjøre dersom en ulykke eller sykdom plutselig skulle ramme. Ikke minst er vi opptatt av at hjelpen kan komme fort frem. Derfor synes vi det er ekstra stas å gi årets julegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det sier organisasjonssjef i Gartner­ hallen, Arve Gladheim, når vi treffer ham på hovedkontoret ved Kalbakken i Oslo.

44

Fakta Slik kan din bedrift gi en julegave Stiftelsen Norsk Luftambulanse mottar stadig flere julegavebidrag fra bedrifter. Kontonummer: 1617 20 74689. Skriv «GAVE» i emnefeltet. Ønsker dere å vite mer? Send en e-post til erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Gartnerhallen ble etablert i 1930 som et grossistselskap for frukt- og grøntselgere i Oslo-området. Senere har organisasjonen utviklet seg til å bli en landsomfattende samvirkeorganisasjon med over 1000 eiere. I dag er Gartnerhallen landets største leverandør av frukt, bær, grønnsaker og poteter. I 2021 vil de få en omsetning på omtrent 3 milliarder kroner. Selskapet har også utfordringer. Klima, konkurranse fra utlandet og tilgang på ar­ beidskraft er elementer de har fått erfarin­ ger med de siste årene. Men Arve Gladheim lever opp til navnet sitt. Han er optimist: – Det er stort fokus på helse og sunnhet blant forbrukerne, og det er lett å koble det­ te til frukt og grønt. Gartnerhallens visjon er at vi dyrker et godt liv, sier han og smiler.

Populær kalender Hvert år lager Stiftelsen Norsk Luftambulanse en egen vegg­kalender. Dersom man støtter stiftelsen med 325 kroner, får man kalenderen som takk.

O

gså i år har tusenvis av privat­ personer og bedrifter gitt et ekstra bidrag til stiftelsens formål, og dermed fått kalen­ deren tilsendt i posten. De siste årene har kalenderen blitt trykket hos Merkur Trykk i Oslo, og 2022-versjonen er intet unntak. Frode Østby er prosjektleder på trykkeriet og synes det er en hyggelig oppgave å produsere stiftel­ sens kalender. Han håper at mottakerne har glede av de flotte bildene gjennom hele året. Du kan fortsatt få din egen kalender for neste år. Gå inn på nettsiden norskluft­ ambulanse.no/kalender eller se baksiden av magasinet for mer informasjon.

Prøvetrykk. Merkur Trykk i Oslo synes det er en hyggelig jobb å trykke kalenderen. Her dobbeltsjekker Frode Østby (t.v.) og Finn Natvik kvaliteten på årets utgave.

Raus gave fra Bonheur Bonheur ASA gir 100 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.

IMPONERT OVER STIFTELSEN Selv om omsetningen er stor, er det liten administrasjon i selskapet. – Vi er bare 15 ansatte på kontoret. Årsaken er at produktene går direkte fra produsentene til leverandørene. Vår viktigste oppgave er å planlegge produksjonen, slik at det er best mulig overensstemmelse mellom det som produseres og det markedet etterspør. På denne måten unngår vi overproduksjon og svinn, forteller Gladheim, og avslutter: – Jeg er imponert over den forskning og utviklingen som Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse gjør, slik at man kan redde flere liv. Vi er glade for å kunne bidra.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

D Vindpark. Bonheur satser på fornybar energi. Denne vindparken ligger 57 km nord for Tyskland.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

et børsnoterte selskapet Bon­ heur ASA har et eget system for å støtte ideelle formål. De har organisert denne innsatsen i noe de kaller Fred Olsen Social Engagement Group. Gruppen består av engasjerte ansatte som bruker fritiden på å velge ut og følge opp formålene de støtter. – Det er fantastisk av selskapet å bidra på denne måten. Dette er rett og slett en livsvik­ tig gave, som gjør at vi kan jobbe for en enda bedre behandling av pasientene. Tusen takk, sier en ydmyk generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

45


Støttespilleren

KARI BIRGITTE JULIN BORGERSEN Kari ble støttemedlem i 1992 og bor i Hokksund. Hun jobber som kontormedarbeider og bruker fritiden til hagearbeid, lesing og strikking. Kari er gift og har en voksen sønn.

Takk for din støtte! Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

Ta gjerne kontakt med oss.

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på. Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Årets beste julegave til de ansatte? Gi et gavebidrag og få vår fine førstehjelpspakke som takk. Ønsker dere åtte eller flere pakker? Da sendes de pakket inn som julegave.

Kari Birgitte (57) fra Hokksund er en av dem som har støttet oss lengst. TEKST ERLAND KROKEN

norskluftambulanse.no/bedriftsstotte-forstehjelpspakke/ Ta kontakt på 64 90 43 00 eller send e-post til erland.kroken@norskluftambulanse.no

FOTO PRIVAT

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse igjen og igjen? Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en stadig bedre luftambulansetjeneste. Alle kan få bruk for det. Det er rett og slett en viktig tjeneste i dette landet. Arbeidet deres er noe jeg heier på.

Har du selv hatt bruk for luftambulansetjenesten, eller vært den som har måttet ringe etter hjelp? Nei, heldigvis – og det håper jeg at jeg slipper. Det nærmeste jeg har vært er da legehelikopteret landet i hagen til naboen for noen år siden.

Har du appen «Hjelp 113» på telefonen?

Hokksund

Å ja, den har jeg hatt i flere år.

Gi en gave

Bli støttemedlem

Leser du magasinet, og følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med?

Vår ambisjon er at alle pasienter skal få best mulig hjelp, så raskt som mulig. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet.

Ja det gjør jeg. Ellers følger jeg med på Facebook og leser nyhetsbrevene som kommer på epost. Jeg pleier også å bestille kalenderen. Det er jo helt frivillig å støtte ekstra.

Hvor feires julehøytiden? Med den nærmeste familien i Hokksund. Det er så koselig. Jeg ønsker alle en riktig god jul!

46

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021

norskluftambulanse.no/stott-oss

En gave til alle anledninger Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

47


Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

GOD JUL Støtt vårt arbeid!

Gi et bidrag og få neste års kalender! Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter. Gi et bidrag i dag!

kr

325,-

Gi et bidrag i dag!

norskluftambulanse.no/kalender

Varmelomme for mobiltelefonen Sammen med kalenderen får du en praktisk, fôret lomme. Den hjelper deg med å ta vare på batteriet i kulda. Fin å ha når du ikke har lommer, eller mobilen ligger i sekken. Størrelse: 11x 20 cm.