Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 04 2021

Page 1

MAGASIN 4 2021 DEKKET OVER BLÅLYSENE

SPARER TID FOR PASIENTENE

EN HJELPENDE HÅND

Staten ønsket ikke egne legebiler, men Stiftelsen Norsk Luftambulanse ga ikke opp kampen.

Det er nå vitenskapelig bevist at slag­ ambulansen i Østfold har spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag.

Spesiallaget system hjelper legehelikopteret enda raskere og tryggere frem til pasientene.

SIDE 14

SIDE 28

SIDE 36

Infarkt i uvær «Heldigvis» fikk Marit Kappfjell (65) hjerteinfarkt i 2021. To år tidligere hadde ikke legehelikopteret kunnet hente henne. SIDE 6


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Hanna Norberg

OPPLAG 305 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Thomas Kleiven

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell ­organisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 4000 støttebedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er et operatørselskap som driver lege­helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

2


LEDER

Hjerteinfarkt sjekker ikke værmeldingen Det finnes ikke dårlig vær, sies det. Men for akutt syke pasienter gjør det nettopp det.

F

or luftambulansetjenesten er været en konstant utfordring. Lenge har det vært sånn at 1 av 10 oppdrag med legehelikop­ teret blir avlyst på grunn av været. Det utgjør en risiko for pasientene. Derfor jobber vi i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse iherdig for å utvikle nye løsninger som gjør at vi kan rykke ut med legehelikopteret også i dårlig vær. De siste årene har det skjedd en stor utvikling på dette området. Vi har plas­ sert over 137 værkamera­ stasjoner rundt omkring i ­Norge,­slik at mannskapet på basene kan se hvordan været er der de skal fly. I tillegg har vi etablert mange GPS-baserte flyruter, slik at helikopteret kan «fly i blinde», uten visuell sikt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

Med litt flaks er det skyfri himmel og vindstille den dagen du får et hjerteinfarkt. Men hjerteinfarkt og andre alvorlige tilstan­ der sjekker ikke værmeldingen før de slår til. Da Marit Kappfjell (65) fikk hjerteinfarkt i påsken i år, viste det nordnorske været seg fra en dårlig side.

Takket være både værkameraer og flyruter kunne legehelikopteret likevel fly henne til sykehus. Det er ikke sikkert det reddet livet hennes, men det reddet ganske sikkert livs­ kvaliteten. Les hele historien på side 6. Noen ganger er været likevel for dårlig for helikopteret. Derfor har vi i stiftelsen vært pådrivere for at helikopterbasene også skal ha en legebil stående. I dårlig vær og når avstandene er korte, er bil vel så ­effektivt som luftveien. Historien om legebilen kan du lese mer om på side 14. Akuttmedisin handler ikke minst om å bringe sykehusets avanserte behandling ut til pasientene. På veiene i Østfold har vi ­derfor hatt vår egen slagambulanse, der hjerneslag kan diagnostiseres og behandles allerede på vei til sykehuset. Nå har forsker­ ne­våre kommet i mål med analysene, og det vitenskapelige beviset er klart: Slag­ ambulansen sparer livsviktig tid for pasien­ tene. Studien viser at fire ganger så mange pasienter får riktig behandling innenfor den første, gyldne timen. Det er vi utrolig stolte av. Les mer om det banebrytende arbeidet på side 28. Tusen takk for din støtte! Vi hadde ikke fått til dette uten dere.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3


Øyeblikket VANNØYA

Skiftende skydekke Dersom man plasserer et kamera på Vannøya, retter det mot nord og trykker på utløseren, kan dette bildet bli resultatet. Vannøya ligger i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke, helt ut mot storhavet. Bildet er tatt en skyet kveld i mai i år.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Værkamera

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 35 000 bilder hver dag.

Over 135 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.

5


Ingen å miste

Hjerteinfarkt sjekker ikke værmeldingen før det kommer på besøk. Hjerteinfarkt kan komme en skyfri sommerdag. Men det kan også komme i skikkelig nordnorsk uvær. Da Marit Kappfjells hjerte sviktet, var været egentlig for dårlig for legehelikopteret. Men heldigvis kom infarktet i 2021. TEKST HANNA NORBERG  FOTO THOMAS T. KLEIVEN

FOTO  ANDERS NORDGAARD DAHLE

H

un hadde kjent det i et halvt år allerede. I fjor sommer hadde hun beiset hele huset, vært høyt og lavt, opp og ned stigen. Det hadde vært så lett. Men så, en ukes tid senere, ble alt tungt. Det gikk ikke over. Gjennom høsten og vinteren ble det stadig mer slitsomt å flytte føttene. En dag ringte Marit Kappfjell til eldstedatteren og sa: – Jeg tror jeg brygger på et hjerteinfarkt.

GIKK IKKE TIL LEGEN Påsken 2021 var rolig. Det var bare Marit og mannen, John Kappfjell, i det brunbeisede huset på Majavatn, helt sør i Nordland fylke. De hadde riktignok besøk av sønnen sin, men pensjonistparet Kappfjell hadde rolige dager. I tillegg var været elendig, så det var ikke så mye å finne på.

6

Flyr «i blinde». I lavt skydekke og dårlig sikt kommer ikke legehelikopteret frem. Takket være et nytt navigasjonssystem kunne det likevel fly da Marits hjerte sviktet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

7


Ingen å miste

SE VIDEO AV HELIKOPTERET

Det fløy fra Brønnøysund, forbi de Syv søstre, inn Vefsn­fjorden, over Mosjøen og til Majavatn. Se på www.norskluftambulanse.no

FOTO  ANDERS NORDGAARD DAHLE

Formen til Marit var som den pleide: Å være sliten var den nye normalen. Men til legen ville hun ikke dra, hun er da ikke hy­ pokonder, heller. Det går jo som regel bra! Det gikk bra helt til 1. påskedag 2021. Da begynte Marit Kappfjell å svette noe vold­ somt. Like etter kom trykket i brystet. Og så strålingen utover i armen. Da skjønte både hun og mannen hva som var i ferd med å skje.

KUNNE IKKE SKJEDD I 2019 Det er lurt å få hjerteinfarkt når himmelen er skyfri. Da kan legehelikopteret fly rett ut til pasienten, uten problemer. Men hjerteinfarkt sjekker ikke værmel­ dingen før det kommer. Marits infarkt lå og lurte i over et halvt år før det slo til. Det valg­ te en dag med lavt skydekke, snøbyger og vind. En dag med ekte nordnorsk møkkavær. Trykket i brystet var ikke til å ta feil av. – Det var ikke som på film. Det var ikke SÅ vondt, men det var som å ha en ti kilos sekk på brystet. Som raskt ble til en 50 kilos sekk. Ektemann John var rask med å ringe etter hjelp. Ambulansen fra Trofors, et tettsted 45 kilometer unna, var snart på vei. Men hjerteinfarkt er alvor. Hjerteinfarkt haster. Fra Majavatn til universitetssykehuset i Tromsø er det 83 mil. Til Trondheim er det 30. Mange mil i ambulansebil tar tid. Livsviktig tid.

KAN FLY «I BLINDE» Klokken 12.18 går alarmen inne på luft­ ambulansens base i Brønnøysund, på Helgelandskysten, rett vest for Majavatn. Ambulansen fra Trofors er på vei til pasien­ ten, men kan også helikopteret komme? I 2019 kunne det ikke det. I 2021 kan det. Når crewet på basen mottar meldingen om Marit, begynner de straks å se på mulighetene for å fly til Majavatn. Utenfor basen ligger skye­ ne tett nedpå fjellene. Crewet har akkurat vært ute på oppdrag og vet at været er utfordrende.

8

Ruskevær. Ved Majavatn var været bedre, men ute ved kysten på Helgeland var været egentlig for dårlig til å fly.

«Det var ikke som på film. Det var ikke SÅ vondt, men det var som å ha en ti kilos sekk på brystet. Som raskt ble til en 50 kilos sekk.» MARIT KAPPFJELL

Pilot i Norsk Luftambulanse Helikopter, Anders Nordgaard Dahle, forteller om vurderingene crewet gjorde den ruskete aprildagen tidligere i år: – Vi hadde kommet tilbake fra et annet oppdrag litt over en time før, og hadde god førstehåndskunnskap om været langs kysten. Det ble umiddelbart klart at vi ikke kunne fly direkte til Majavatn, på grunn av fjellkjeden mellom kyst og innland og været som «lå nedpå». Men det finnes heldigvis alternativer. Cre­ wet sjekker værkameraene i området. De siste årene har Stiftelsen Norsk Luftambulanse satt opp kameraer som viser været på 137 ulike steder i Norge. Kameraet i Sandnessjøen bekrefter at det er lavt skydekke og for dårlig sikt. Men kameraet i Mosjøen viser at været er bedre innerst i fjorden. Kameraet i Trofors viser at det er flyvær. Hva gjør de da?

TOK OMVEI FOR Å KOMME FREM I mange år har Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse jobbet med å lage forhåndsbestemte flyruter over hele Norge. Dette er vanlig ved flyplasser, og gjør at rutefly kan fly i dårlig sikt og lave skyer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

9


Ingen å miste

Men legehelikoptrene skal sjelden til fly­ plassen. De skal alle andre steder. Derfor har stiftelsen nå et nett av slike forhåndsbestem­ te ruter rundt om i landet. Det gjør at legehe­ likopteret kan fly «i blinde» gjennom skydek­ ket, ved hjelp av GPS og instrumenter. Det er ikke mer enn to år siden stiftelsen finansierte en slik flyrute fra basen i Brønnøy­ sund, forbi fjellkjeden Syv søstre og inn Vefsn­ fjorden til Mosjøen. I fjor var den ferdig god­ kjent av Luftfartstilsynet og klar til å tas i bruk. Kan de kanskje fly denne nå, og så fly visuelt sørover langs E6 til Majavatn? Det er en skikkelig omvei, men de vil likevel trolig spare mye tid for Marit. Crewet ser for seg at hun bør flys til St. Olavs hospital i Trondheim. De fyller ekstra drivstoff og letter fra basen klokken 12.33.

EN FØRSTE GANG FOR ALT Omtrent samtidig som legehelikopteret letter, er ambulansen på plass hjemme hos Marit på Majavatn. Dette er ikke bare en historie om hvor viktig det er at legehelikopteret kommer og henter pasienten. Det er også en historie om et helsevesen i et langstrakt land som ­fungerte optimalt. Det var ambulansepersonellet Anneline Øren (24) og Johnny Odd Elden (60) som kom først frem til Majavatn den dramatiske aprildagen. En solfylt dag i juni, et par ­måneder etter Marits hjerteinfarkt, svinger den samme ambulansen opp foran huset til ­ekteparet Kappfjell. Anneline og Johnny Odd har tatt turen til Majavatn for å møte Marit igjen for første gang siden infarktet. De blir tatt imot med kaffe, jordbær, ­vaniljeboller og åpne armer av et smilende og takknemlig ektepar. – Plutselig var dere bare her! utbryter Marit og tenker på den gangen for få uker siden, da hun lå på sofaen i stua og kjente det voldsomme trykket i brystet.

10

Helter i gult. Ambulansepersonellet Johnny Odd Elden og Anneline Øren rakk først frem til Marit Kappfjell. De satte i gang behandlingen før legehelikopteret kom.

«Jeg tror vi fikk nødanropet kvart over tolv og at vi var ferdig med trombolysen kvart over ett.» ANNELINE ØREN (24), AMBULANSEPERSONELL

Anneline smiler bredt. For henne var også dagen spesiell. Det var aller første gang hun ga den livreddende, blodfortynnende behandlingen trombolyse. – Å ja, så dette var spennende for deg også? spør Marit, med et lurt smil. Alvoret virker fjernt nå, men det var høyst reelt den påskedagen. Trombolyse­ behandling kan bare gis i spesielle tilfeller og krever grundige forberedelser. Ambulanse­personellet må blant annet ta EKG av hjertet og få godkjenning til å gi trombolysen. Selve behandlingen krever både mye utstyr og flere typer medisin. – Jeg tror vi fikk nødanropet kvart over tolv og at vi var ferdig med trombolysen kvart over ett, forteller Anneline. Hun og makker Johnny Odd har fått mye skryt for innsatsen de gjorde før lege­

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Kan fly «i blinde»

Siden 2006 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse og datterselskapet Norsk Luftambulanse Helikopter gradvis bygget opp en rekke GPS-baserte innflygningsruter i lav høyde. Med sine forhåndsdefinerte flyruter til og fra lokalsamfunn

og sykehus gir det topp moderne navigasjonssystemet Point-In-Space (PINS) mulighet til å fly sikkert når sikten er dårlig. Navigasjonssystemet gjør det mulig å fly i dårlig sikt eller til og med i blinde, eksempelvis gjennom tåke og

lavt skydekke, og så lavt som 60 meter over bakken, hvilket reduserer risikoen for farlig ising på rotorbladene.  Utviklingen gjøres i tett samarbeid med den statlige Luftambulansetjenesten HF og de regionale helseforetakene.

Gledelig gjensyn. En solfylt dag et par måneder etter hjerteinfarktet møter ekteparet Kappfjell igjen ambulansepersonellet. Alle fire er takknemlige for at det endte så godt.

helikopteret var på plass, både fra helsepersonell og fra ekteparet Kappfjell. – Jeg har mange ganger tenkt at vi skal stikke innom og takke dere, sier John. Takknemligheten går også motsatt vei: – Jeg husker jeg takket både deg og mannen din for at dere ringte så fort, sier Anneline og ser på Marit. – Det er så mange som tenker at det sikkert går over. Særlig hvis man ikke har så vondt. Men for oss er det veldig viktig at de varsler så tidlig som mulig. Marit rister lett på hodet og ler: – Jeg har tenkt at det skal gå over siden i høst, jeg!

PASIENT «LEVERT PÅ SØLVFAT» Det gikk over til slutt. Ti minutter etter at trombolyse­-

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

behandlingen var ferdig i stua hjemme hos Marit og John, landet legehelikopteret på Majavatn togstasjon. Da hadde legehelikopteret flydd den nye GPS-ruten fra basen i Brønnøysund, nord­ over og forbi fjellene «De syv søstre», inn Vefsnfjorden og til Mosjøen. Derfra hadde de god nok sikt til å følge E6 sørover til Majavatn. Det høyteknologiske systemet gjør at legehelikopteret kommer trygt frem, i tillegg til at man slipper uforutsigbarheten i å ikke vite om man må avbryte oppdraget eller om man kommer frem. Slik utforutsig­ barhet kan stjele verdifull tid for pasienten. Systemet med værkameraer og instrument­ flyging er finansiert av støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Pilot Anders Nordgaard Dahle forteller at de kom frem takket være den nye teknologien:

11


Ingen å miste

FOTO  KENT ENG

Trygt frem. Anders Nordgaard Dahle var piloten som fløy helikopteret i det dårlige været: – Vi kom trygt frem takket være det nye systemet.

– Det var ene og alene værkameraene og muligheten for instrumentflyging som gjorde at vi kom frem til Majavatn denne dagen. Været langs kysten var dårlig, og det var marginalt med sikt. I verste fall ville vi blitt nødt til å snu, men med den nye ruten kunne vi komme trygt frem. Ambulansepersonellet fikk beskjed om at helikopteret var på plass, og kjørte de få hundre meterne ned til stasjonen med Marit. – Der fikk vi pasienten «levert på sølv­ fat», skryter Nordgaard Dahle. – Vi kunne fortsette til Trondheim etter et kort bakke­ opphold for å få pasienten om bord. Klokken 13.39 lettet helikopteret og satte snuten sørover. På de 30 milene til trønder­ hovedstaden møtte de motvind og fortsatt varierende vær. Underveis sjekket de været via kameraer i både Trones, Snåsaheia, Steinkjer, Levanger og Trondheim. Klokken 15.09 landet de på St. Olavs hospital. Fire timer etter at John Kappfjell varslet nødetatene, var kona Marit ferdig hjerte­ operert. På de fire timene har hele kjeden av nødetater vært involvert. Ekteparet Kappfjell er så imponert over luft­ ambulanse, ambulanse og sykehus at de må ty til sterke nordnorske gloser for å beskrive gleden. Det egner seg ikke på trykk, men oversatt blir det omtrent slik: – De gjorde en vanvittig god jobb!

12

Imponert over Norge. Per Arnell er leder i den svenske luftambulansetjenesten,

– Dette hadde vi ikke klart i Sverige En som er imponert over både norsk ambulansepersonell og stiftelsens innsats for pasientene, er svenske Per Arnell.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Værkameraer i hele Norge

H

137 værkamerastasjoner over hele landet sørger for at pilotene har god oversikt over været på kritiske punkter langs flyruten. En typisk værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer som er montert i en boks og plassert i ulike retninger. Disse tar bilde hvert 15. minutt.

På luftambulansens baser kan crewet velge hvilke kameraer de vil se bildene fra. Før et oppdrag sjekkes ofte værkameraene på den ruten de skal fly.

Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Meteorologisk Institutt og Avinor.

Til sammen tar værkameraene cirka 35 000 bilder hver dag.

Værkamerastasjonene er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

men jobber også som anestesilege på basen i Brønnøysund. Han er imponert over utviklingen i den norske luftambulansetjenesten. an er virksomhetssjef for den svenske luftambulansen i Västra Götalands län, området som strekker seg fra Gøteborg til norskegrensen og som er hjem for 1,8 millioner mennesker. I tillegg til å være sjef i Sverige, jobber også Arnell som anestesilege i den norske luftambulansetjenesten og er stasjonert på basen i Brønnøysund. Det var han som var på jobb den dagen Marit Kappfjells hjerte sviktet. – Dette var uten tvil et oppdrag man ikke kunne ha gjennomført uten innflygings­ rutene og værkamerasystemet, som Stiftel­ sen Norsk Luftambulanse har utviklet. I Sverige hadde vi ikke klart å gjennomføre et oppdrag under slike værforhold. Arnell har jobbet som luftambulanse­ lege ved Brønnøysund-basen siden 2003 og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

«Det har skjedd en fantastisk utvikling i disse årene, særlig når det gjelder tekno­ logi og bruken av den. Jeg er impo­ nert over systemet i den norske luft­ ambulansen.» PER ARNELL

har derfor sett utviklingen i den norske luft­ ambulansetjenesten på nært hold. – Det har skjedd en fantastisk utvikling i dis­ se årene, særlig når det gjelder teknologi og bru­ ken av den. Jeg er imponert over systemet i den norske luftambulansen. Det er fremfor alt viktig for pasienten. I mange tilfeller kommer de nor­ ske pasientene til akutt behandling mye kjappe­ re enn pasientene i Gøteborgregionen gjør. Arnell fremhever særlig systemet med værkameraer og innflygingsruter, som er fi­ nansiert av støttemedlemmene og støttebe­ driftene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse: – Det er sjelden det er så mange dager på rad med så dårlig vær som det var på Helge­ landskysten i påsken i år. Vi hadde kanskje 15 oppdrag og kansellerte bare ett av dem på grunn av været. For ti år siden hadde vi måttet kansellere ti turer. Den svenske luftambulansesjefen er også opptatt av å rose de andre nødetatenes innsats denne hustrige aprildagen i 2021. – Denne dagen fungerte hele kjeden, fra 113-sentralen, ambulansetjenesten, luftam­ bulansen og til sykehuset som tok imot pasi­ enten. Det er gjerne dette som er utfordringen i helsevesenet, å få alt til å fungere optimalt. Og det gjør det ofte i Norge. Vi har en lang vei å gå for å komme til samme nivå i Sverige. – Hva hadde skjedd dersom helikopteret ikke kunne flydd ut til pasienten i dette tilfellet? – Det er jo alltid et spørsmål om tid. Vi sparte mye tid på at ambulansen hadde star­ tet behandlingen før vi kom. De gjorde en fantastisk innsats, og dermed kunne vi bare laste pasienten inn i helikopteret og starte på turen til sykehuset. Hvert minutt teller. – Hvor avgjørende var det at helikopteret kunne fly i det dårlige været? – Forskjellen var ikke nødvendigvis liv eller død i dette tilfellet. Det var heller snakk om hvor stor skaden på hjertemuske­ len ville bli. Dersom hjertesvikten er stor, orker man nesten ingenting etterpå. Kan­ skje orker man veldig lite resten av livet. Men dersom man kommer til sykehus og får riktig behandling, kan man i beste fall red­ de hele hjertemuskelen. Det kan være for­ skjellen mellom å ha et liv og ikke ha et liv.

13


Historien om LEGEBILEN

DEKKET OVER Staten ønsket ikke egne legebiler, men Stiftelsen Norsk Luftambulanse ga ikke opp kampen. TEKST  INGVILD K. VEDERHUS  FOTO  ARKIV

BLÅLYSENE 14

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


A

larmen går hos luftambulansen. 113-sentralen trenger bistand: En pasient er kritisk syk og har behov for legehjelp. På luftambulansebasen vurderer pilot, redningsmann og anestesilege blant annet været, pasientens tilstand og hvordan de skal få legen ut til pasienten raskest mulig. Skal de ta helikopteret eller bilen? – Legebilene er et kjærkomment supplement og en ekstra ressurs for hele den akuttmedisinske tjenesten. Av og til må det litt mer medisinskfaglig kompetanse til for å gjøre den lille forskjellen for pasienten, sier Vegard Landsem, ledende redningsmann i Norsk Luftambulanse AS og fag­ ansvarlig for legebilene.

En legebil skiller seg fra en ambulanse først og fremst fordi en spesialutdannet anestesi­lege er med. Den brukes ikke til transport, men bidrar i håndteringen av de mest kritisk syke og alvorlig skadde pasientene. Dersom det er kort avstand, dårlig flyvær eller vanskelig å lande der pasienten er, kan en utrykning i legebil være mer effektivt enn helikopter. Legebilene er i dag stasjonert ved alle landets luftambulansebaser og ved basene til Forsvarets 330-skvadroner. Men veien frem til at legebilene ble en del av det offentlige helsetilbudet har vært lang.

TRUSE PÅ TAKET

Jens Moe hadde en visjon om å bedre akuttmedisinen utenfor sykehus. I 1978 stiftet han Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Allerede da han var legestudent i Tyskland noen år tidligere, etablerte Moe Norges første legebemannede bilambulanse i Oslo, den såkalte «Ni-bilen». Senere slo Jens Moe seg ned i Drøbak. Dersom ambulansetjenesten ringte, rykket han ut med sin private Volvo, som var innredet med blålys, sirener og litt medisinsk utstyr.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

Moderne legebil. I dag er legebilene på luftambulansebasene finansiert av staten. Sånn har det ikke alltid vært. FOTO  ERLAND KROKEN

Det var flere enn Moe som så behovet for å få spesialisthelsetjenesten raskt ut til pasienten. I 1980-årene kjøpte luftambu­ lansebasen i Stavanger «utrykningsbilen» hans. Volvoen ble innredet med litt mer medisinsk utstyr og rykket ut med lege ved behov. Etter hvert startet også basen i Lørenskog med legebil. Men staten var ikke begeistret, og legebilene ble ikke godkjent som utryknings­ kjøretøy. Det stoppet imidlertid ikke ut­ rykningene; en underbukse ble brukt til å dekke over blålysene til vanlig. Når alarmen gikk, ble underbuksen fjernet og bilen kjørte det den kunne – med sirene og blålys.

RYKKER UT I DÅRLIG VÆR Det var Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierte legebilene, og etter hvert investerte de i legebiler på flere helikopterbaser. Det var ikke tvil om at legebil var nyttig for å hjelpe flere pasienter. – Legebilen har mer avansert medisinsk utstyr og medikamenter enn ambulansene, og legen har kompetanse til å bruke det. Dermed kan avanserte prosedyrer gjennomføres i felt, som for eksempel å starte liv­ reddende intensivbehandling, gi smertelindring eller narkose, eller bidra til bedre overflytting og transport for pasienten, forklarer Vegard Landsem. Legebilen rykker ut til hendelsen eller skadestedet med redningsmann og lege. Ved dårlig flyvær kan den også kjøre ambulansen eller helikopteret i møte. I 2018 sto legebiler for cirka 2000 av 7000 årlige oppdrag på basene i Norge. Samme år tok det offentlige over finansieringen av legebilene. Fortsatt finansierer Stiftelsen Norsk Luftambulanse legebilene ved Luftforsvarets baser for 330-skvadronen.

15


Min hjertesak

Det er ikke spektralsteiner som flytter brødrene Dahle gjennom tid og rom: Piloten og redningsmannen suser gjennom luften i legehelikopteret og jakter på hva som er best for pasienten. TEKST OG FOTO  MARIANNE WENNESLAND

E

tter en uke på vakt på basen på Ål svinger pilot Anders Nordgaard Dahle (45) bilen inn på Lørenskog hvor broren er på jobb. Kort tid etter lander redningsmann Thomas Nordgaard Dahle (43) utenfor. Begge jobber i luftambulansetjenesten og deres hjertesak er et spørsmål de stadig stiller seg selv: «Hvis vi setter en stoppeklokke rundt halsen på akutt syke og skadde, hva er da riktig å gjøre?» Dette spørsmålet mener de må være en rød tråd i absolutt alle beslutningsprosesser i og rundt luftambulansetjenesten, og at det bør gå foran alt annet.

BEGYNNELSEN

Brødrene Dahles engasjement oppstod i et stuevindu i Nordland og er siden formet av utdannelser og erfaring:

16

«Vi er litt arvelig belastet: Faren vår var ambulanse­ arbeider i Mo i Rana. Når han fikk oppdrag, sprang vi til vinduet for å se om han slo på blå­ lysene.» ANDERS NORGAARD DAHLE

– Vi er litt arvelig belastet: Faren vår var ambulansearbeider i Mo i Rana. Når han fikk oppdrag, sprang vi til vinduet for å se om han slo på blålysene. Senest i dag hørte jeg sirener, og kikket over kanten av helikopterlandingsplassen på Ullevål for å se hva som skjedde, forteller Anders, som drømte om å fly legehelikopter, tok ­pilotutdanning og startet i Norsk Luftambulanse Helikopter i 2015. Med seg i bagasjen har han forsvarets befal- og krigs­ skole, syv år med rutetrafikk med helikopter for Lufttransport og en masteroppgave i luftfartsledelse om luftambulansetjenesten. Blålysene traff broren med et litt annet utfall: Thomas jobbet som brannmann i ­elleve år. Samtidig utdannet han seg til ambulansearbeider og sykepleier: – Jeg var fornøyd med det og hadde ingen planer om å jobbe i luftambulansetjenesten, men så tipset Anders meg om

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

17


Min hjertesak

opptaket for redningsmenn. Denne jobben inneholder både det praktiske med å redde mennesker, som jeg kjenner fra brannvesenet, og det medisinske fra sykepleier­ utdanningen min. Og så var jeg litt påvirket av Anders når det gjelder flygingen. Da ble det litt som et Kinder-egg, sier Thomas. Han hadde syv års erfaring som ­redningsmann for Lufttransport da han startet i Norsk Luftambulanse samtidig med broren, og har siden spesialisert seg innen anestesi- og intensivsykepleie.

BAKGRUNN I kjølvannet av ambulanseflykrisen i 2018 satte Stortinget ned et ekspertutvalg som skulle utrede hvordan luftambulanse­ tjenesten i Norge bør driftes i fremtiden. Våren 2021 kom utvalget med sin anbefaling. Den vil vektlegges når Stortinget skal fatte sine beslutninger om veien videre for den norske luftambulansetjenesten, og engasjerer derfor brødrene Dahle. Ekspertutvalget anbefaler blant annet at luftambulanse­ tjenesten skal fortsette med å bli lagt ut på jevnlige anbud, og at legehelikoptertjenesten skal driftes av to operatører – kommersielle eller ideelle – for å unngå monopol.

DRIVKRAFTEN Med hjerte for pasientens beste og solid erfaring fra legehelikoptertjenesten, er det to forhold som bekymrer brødrene Dahle: At ordningen med konkurransepregede anbudsrunder skal fortsette, og en todeling av landets legehelikoptertjeneste: – Når vi er på jobb trenger vi å ha fullt fokus på pasientene. Vi som er redningsmenn og piloter er ansatt hos helikopter­ operatøren som har vunnet det siste anbudet. Jeg har vært med på flere anbuds­ runder der vi lurer på om arbeidsplassene våre kommer til å bli solgt videre; hvem vi skal jobbe for og hvordan det blir. Det stjeler tid og fokus som burde vært forbeholdt pasientene, mener Thomas og understreker at det ikke er slik at så lenge han beholder lønn og arbeidsvilkår, så er det samme hvem han jobber for:

18

Engasjert bror 1. Thomas Nordgaard Dahle jobber som redningsmann i luftambulansetjenesten. Han søkte på jobben etter å ha blitt inspirert av pilotbror Anders.

«Vi har en stor forskningsgruppe og flere operative som tester hva som faktisk funge­ rer best medi­ sinsk, flyoperativt og redningstek­ nisk.» THOMAS NORGAARD DAHLE

– Jeg har jobbet for både en kommersiell og en ideell aktør. Selv om begge opererer på kontrakt med den norske stat, så er det en forskjell. For å ta en parallell: Mange mener at barnehager bør driftes av ideelle aktører, fordi de ikke tar ut utbytte. Det er der vi er i dag i legehelikoptertjenesten. Vi har en ideell eier – Stiftelsen Norsk Luftambulanse – som investerer hver krone i tjenesten, og i tillegg samler inn penger tilsvarende en TV-aksjon i året til forskning, utvikling og trening. Derfor synes jeg at man bør få på plass et varig samarbeid mellom det offen­ tlige og den ideelle aktøren, slik at vi som mannskap kan ha fullt fokus på pasienten. Anders er ikke sikker på at ekspertut­ valgets anbefaling om to ulike operatører i legehelikoptertjenesten gagner pasienten: – Vi er et så lite land at vi ikke har råd til at legehelikoptermiljøet deler seg og måles på hvem som gjør det best. Hvis en base finner en god måte å gjøre noe på medisinsk, redningsteknisk eller flyoperativt, så må de

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Engasjert bror 2. Anders Nordgaard Dahle jobber som pilot i luftambulansetjenesten, noe han alltid har drømt om. Begge brødrene engasjerer seg sterkt i hvordan fremtiden for luftambulansen skal se ut.

andre få høre om det. På den måten kan vi lære av hverandre og yte det beste for pasienten sammen. Det kan ikke være slik at man ikke får vite om gode løsninger fordi man har ulik arbeidsgiver som konkurrerer mot hverandre om anbud, sier han. – Mitt drømmescenario for fremtidens luftambulansetjeneste er at vi har en sterk, robust og kompetent stat som setter premissene for tjenesten og som omfavner samarbeidet med ideelle aktører, slik at det blir et tospann med gode synergier hvor man høster av de erfaringene luftambulanseleger, piloter og redningsmenn opparbeider oss daglig. Kvaliteten på tjenesten som møter pasienten ligger ikke i hvilken helikoptertype vi har, men i kompetansen til og samarbeidet mellom oss som jobber der.

VEIEN VIDERE Brødrene har ikke tenkt til å sitte med hendene i lomma i påvente av politiske avgjørelser. Begge har engasjert seg i å

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

«Mitt drømme­ scenario for frem­ tidens luftambu­ lansetjeneste er at vi har en sterk, robust og kompe­ tent stat som setter premissene for tjenesten og som omfavner samar­ beidet med ideelle aktører.» ANDERS NORGAARD DAHLE

fremskaffe mer fakta om hva som egentlig gir pasienten en best mulig luftambulansetjeneste. Anders leder et prosjekt som kartlegger hvilke værforhold som fører til at legehelikopteroppdrag må avbrytes. Thomas jobber halv tid på utviklingshelikopteret til Stiftelsen Norsk Luftambulanse: – Vi har en stor forskningsgruppe og flere operative som tester hva som faktisk fungerer best medisinsk, flyoperativt og redningsteknisk. Dette får vi til fordi stiftelsen har investert i et eget helikopter som vi kan bruke til forskning og utvikling, sier Thomas, som støttes av Anders i at fakta er avgjørende for fremtiden: – Både for å forbedre oss internt og å spille det inn i politiske beslutningsprosesser. Det er viktig at alle prioriteringer og beslutninger baseres på hva som faktisk fungerer best. Alt vi gjør bør være et regnestykke som slutter med = pasienten. Det som er best for pasienten, er det som er best for luft­ambulansetjenesten.

19


Trening Varslevett

Redningsmenn i luftambulanse­ tjenesten må kunne mestre tøffe forhold i vill, norsk natur. TEKST OG FOTO  ROLF MAGNUS W. SÆTHER

20

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Prosjektet «Tette kompetansegapet»

Skal få alle redningsmennene i luftambulansetjenesten opp på et godt grunnleggende redningsteknisk nivå. Består av fem kursbolker: Urban redning, eelveredning, «rescueswimming», skredredning og ferdsel på isbre.

Finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer. Fullført i løpet av 2021. Fra og med 2020 har nye redningsmenn fått obligatorisk opplæring i redning i vill norsk natur og i urbane forhold. Dette er nå en del av en seks måneders grunnutdanning før de kan begynne å jobbe i luftambulansetjenesten.

På Folgefonna trener de på å ta ansvar for mannskap og pasienter på isen.

D

et er som å gå inni en melkekartong. Tåka gjør det umulig å se stort annet enn ryggen på førstemann i taulaget. Redningsmannen stikker isøksen gjentatte ganger ned i sørpelaget for å kjenne om det er trygt å sette ned foten. Plutselig gir snøen etter og avslører en bresprekk som kan være 20-30 meter dyp. Folgefonna, som er Norges tredje største isbre. En gruppe redningsmenn fra Norsk Luftambulanse trosser tåke, regn og frisk bris for å øve på trygg ferdsel og å redde pasienter på breen. – En som ikke kan svømme, vil ha trøbbel med å redde en som holder på å drukne. Den samme tankegangen gjelder på isbreen. Dersom man er god i dette miljøet, frigjør man kapasitet til å ta seg av pasienten, sier Stein Møller, rednings­ teknisk rådgiver i Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

«Dersom man er god i dette miljøet, frigjør man kapasitet til å ta seg av pasienten.» STEIN MØLLER

REDNINGSMANNEN HAR ANSVARET Dersom legehelikopteret får et oppdrag på en isbre, er det redningsmannens ansvar å sørge for sikkerheten til mannskap og pasienter. – Redning på isbre er noe mannskapene i luftambulansetjenesten sjelden kommer ut for. Men nettopp derfor er gjentatt trening viktig for å holde ferdighetene ved like, forteller Kjetil Leknes, som leder den operative treningen i Norsk Luftambulanse. Plutselig letter tåka og avdekker en lang nedoverbakke av is, som ender i loddrette stup på brekanten. For gruppen gjelder det å velge en rute over isen som unngår de mest risikable partiene. – I dag får kursdeltakerne øve på å bruke stegjern, isøks og sikringsmidler. Nede på blåisen får de prøve å heise opp en pasient som ligger nede i en bresprekk, forteller Leknes.

21


Trening

Kjølig klasserom. Instruktør Stein Møller lærer redningsmennene å ta ansvar for sikkerheten på isbreen.

ULIKT FERDIGHETSNIVÅ Gjennom den årlige treningsleiren «Camp Torpomoen» har Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse siden 2011 gitt mannskapene i luftambulansetjenesten grunntrening i ferdsel og redning under tøffe forhold.

Men redningsmennene i luftambulansen har forskjellig bakgrunn. Noen er eksperter på å klatre, men ikke så flinke til å dykke. For andre er det motsatt. – I en travel arbeidshverdag er det vanskelig å finne tid til å øve nok på alle de ferdighetene man skal ha som redningsmann, sier Lasse Fossedal, som er redningsteknisk fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I fjor bestemte stiftelsen at noe måtte gjøres. Prosjektet «Tette kompetansegapet» ble til. I løpet av 2021 skal alle redningsmenn i Norsk Luftambulanse kurses i elveredning, fridykking på grunt vann, urban redning, skredredning og ferdsel på isbre. Responsen har vært formidabel, og i løpet av året vil over 50 redningsmenn ha tatt kursene.

22

Langt ned. Redningsmennene trener på å berge en person som har falt ned i en bresprekk.

«Med økt ferdsel har vi også fått flere mennesker som trenger hjelp på vanskelig tilgjengelige steder. Derfor er denne treningen viktigere enn noen gang.» LASSE FOSSEDAL

– Takket være bidragene fra våre støttemedlemmer har vi i år løftet alle redningsmenn i luftambulansen opp på et godt nivå av grunnleggende ferdigheter, sier Fossedal.

TURISME GIR FLERE OPPDRAG Kursene blir godt mottatt blant redningsmennene. I tåkehavet på Folgefonna surkler det i våte sko, men stemningen er positiv. – I løpet av én dag har jeg fått tilført betydelig kompetanse på alt som har med ferdsel og redning på bre. Jeg føler meg tryggere på at jeg kan ta gode avgjørelser når jeg har med meg pilot og lege ut på breen, sier redningsmann Sindre Aslaksen, som til daglig jobber ved basen i Arendal. Og breferdighetene kan han og kollegaene få enda mer bruk for i tiden som kommer. – Nordmenns friluftsliv har forandret seg under pandemien. Mange ferdes nå på isbreer, elver, i juv og bratte fjell. Med økt ferdsel har vi også fått flere mennesker som trenger hjelp på vanskelig tilgjengelige steder. Derfor er denne treningen viktigere enn noen gang, sier Lasse Fossedal.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Turtips

«Sjekk værmeldingen og planlegg en tur du vet at du klarer. Ikke ta sjanser.» KJETIL LEKNES

Godt fjellvett. Kjetil Leknes er redningsmann i Norsk Luftambulanse og utdannet tindeveileder. Han har en klar oppfordring til alle som skal på tur: Forbered deg godt!

– Ikke ta sjanser! I år er det ekstra mange som har funnet frem turtøyet og begitt seg ut i naturen. Stadig flere av dem trenger hjelp. TEKST  ERLAND KROKEN FOTO  FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

H

østen er en flott årstid for turer i skogen, på vidda og i fjellet. Redningsmann Kjetil Leknes i Norsk Luftambulanse opp­ fordrer til å planlegge turen godt: – Sosiale medier som Facebook og Instagram er fine steder å finne inspirasjon til for eksempel fjellturen, men jeg vil advare mot å bruke glorifiserte bilder, tatt av andre, mellom regnbyger og vindkast, som det eneste planleggingsverktøyet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

Leknes er også leder av operativ trening i luftambulansen, og er opptatt av at turfolket må forberede seg før sekken hektes på ryggen. – Les om turen du ønsker å gå i forskjellige medier, gjerne i etablerte turbøker eller forum, og snakk med noen som har gått der før. Studer kartet. Sjekk værmeldingen og planlegg en tur du vet at du klarer. Ikke ta sjanser, sier Leknes, som også er utdannet tindeveileder og har utallige timer i fjellet. – Mobildekningen blir stadig bedre rundt om i landet. Last ned appen Hjelp 113, og husk å ta med nødlader. Den skal bare brukes i nød, ikke til å legge ut den fantastiske solnedgangen på sosiale medier. Leknes har vært på mange oppdrag for å hente folk som trenger hjelp på fjellet: – Det å ha med seg riktig utstyr er viktig. Jeg anbefaler spesielt en vindsekk. Det å beskytte seg mot kulda kan være livreddende. Ellers må liggeunderlag og selvfølgelig førstehjelpssaker med. Dette er utstyr som kan redde deg hvis uhellet er ute, sier Leknes.

23


Turtips Varslevett

Livredder i sekken Du bør alltid ha med deg en vindsekk eller fjellduk på turer, sommer som vinter. Vindsekken er en pose i tynt stoff som er vindtett. Det finnes også varianter som er vanntette på én side for å holde regn og snø ute. Vindsekken isolerer og gir beskyttelse for vær og vind, og er god å ha når du tar pause. Den kan også fungere som en levegg for vinden, og skulle du bli værfast eller slite med å grave deg ned i snøen, er vindsekken en livredder og livsforsikring. Du får vindsekker i mange prisklasser og ulike størrelser. Det er viktig at den er lett og enkel å bruke.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


ILLUSTRASJONER  ADAM DEVARNEY/MORON EEL

Overtråkk

Åpne sår

Gode sko som gir støtte til anklene er viktig! Ikke gå dem inn på turen, det må du gjøre på forhånd for å unngå vonde gnagsår.

Legg press på såret. Har du ikke plaster, kan du bruke det du har for hånden, for eksempel en t-skjorte.

Den vanligste skaden i fjellet er overtråkk. Hva gjør du? Det kan være lurt å ikke ta av skoen. Fjellstøvelen er komprimerende i seg selv. Hvis du tråkker over, bør du snøre støvelen litt hardere. Kjøl ned hvis mulig. Litt elvesand i en pose kan være et alternativ til ispose. På vinteren kan du bruke snø.

Er flengene store eller dype, må du prøve å fylle såret med kompress for så å stramme med forbindinger rundt.

Brudd Brudd kan være vanskelig å se. Det viktigste du kan gjøre, er å gjøre det så komfortabelt som mulig for den skadde. Bruddstedet skal holdes i ro. Hev bruddstedet forsiktig. Kjøl ned hvis det er mulig. Spjelk dersom du vet hvordan dette gjøres. Bruk det som er tilgjengelig, for eksempel stokker eller staver. Ved åpent brudd: stopp blødning og legg press på.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

25


Turtips

Trygg på tur Primus. Ingenting er som et varmt måltid når du har vært lenge ute.

Ikke alle turer går som planlagt. Det kan du planlegge for.

Dunjakke. Veier lite, men verdt sin vekt i gull når du vil holde varmen.

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Førstehjelpsutstyr. Utvalgt av eksperter. Gir du et ek­ stra bidrag på 495 kroner, får du pakken tilsendt!

Kart og kompass. Disse to går aldri tom for ­batteri. Lær deg å bruke dem!

Drikke. Hvor ble det av den neste bekken? Med drikkepose i sekken har du alltid nok vann.

Hjelp 113. Ringer du nød­ etatene med denne appen, ser de automatisk din nøyaktige posisjon.

Mat. Det er bedre å ha med litt for mye enn litt for lite. Del med en venn!

26

Lue og votter. Jo høyere, desto kaldere. Ta alltid med disse.

Vindsekk. Ingenting er smartere enn denne når det blåser kaldt og du trenger en pause.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Forskning

FORSKER I STIFTELSEN

Kåret til «Årets ambulansearbeider» Mona Guterud trodde hun bare skulle holde et innlegg på konferansen og ante ingenting om overraskelsen. TEKST VIBEKE BUAN  FOTO HELGE FAGERHEIM BUGGE

J

eg ble så overrasket. Dette var kjempemoro! Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ambulansearbeider ved Oslo universitetssykehus. Det var en ydmyk Mona som tok imot prisen på en digital fagkonferanse for ambulansearbeidere: – Det er en pris for ambulansearbeidere i alle helseforetakene, og det er så mange som fortjener en sånn påskjønnelse. Jeg føler ikke at jeg gjør noe ekstraordinært, jeg gjør jobben min.

«EN BANEBRYTER OG BROBYGGER» Mona Guterud har lang fartstid i ulike roller

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

«Jeg føler ikke at jeg gjør noe ekstraordinært, jeg gjør jobben min.» MONA GUTERUD

i helsesektoren. Før hun kom til Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet hun 14 år i ambulansetjenesten, før hun i 2018 ble ansatt i stiftelsen – først som fagutvikler og deretter som stipendiat. Hun har fagbrev i ambulansefaget, en bachelor i sykepleie, helselederutdanning og en master i pre­ hospital akuttmedisin. Juryen hadde over 40 nominerte å velge blant da de skulle kåre Årets ambulansearbeider 2020. Her er deres begrunnelse for at det i år var Guterud som skulle få utmerkelsen: «Mona Guterud er en banebryter og en brobygger i ambulansefaget. Hun har et brennende engasjement for at ambulansefaget skal bli et enda mer samkjørt fag med like prosedyrer fundamentert på evidens­ basert medisin. Mona er opptatt av økt styring over eget fag for ambulansepersonell. Doktorgradsarbeidet i prehospital håndtering av hjerneslag er et ledd i dette. Mona evner å se hvordan små detaljer i møtet med en pasient kan være med å forbedre et helt system, og hvordan de store linjene i forskning og forbedringsarbeid kan bidra til å hjelpe enkeltpasienter. Som forsker er hun effektiv, strukturert og selvoppofrende».

– EN DEL AV ET FLOTT TEAM Juryen består av representanter fra de fire regionale helseforetakene i Norge, samt EMS Norway, som er en uavhengig interesseorganisasjon for norsk ambulansetjeneste. Om Mona Guterud skriver de også: «Hun er faglig dyktig, ydmyk, ærekjær, inkluderende og en stor inspirator å jobbe sammen med. Kombinasjonen av sterk faglig interesse, dyktighet og tilgjengelighet gjør Mona til en svært ettertraktet og god kollega». Selv fremhever prisvinneren sam­ arbeidet med kollegene: – Jeg blir så ydmyk over at det jeg gjør blir lagt merke til, at jobben min kan inspirere noen, og at min innsats betyr noe. Det er stort. Jeg er takknemlig for alle jeg har rundt meg, jeg er en del av et flott team med fantastiske folk både i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse og på Oslo universitetssykehus.

27


Slagambulanse

SLAGAMBULANSEN SPARER TID FOR PASIENTENE Det er nå vitenskapelig bevist at slagambulansen i Østfold har spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag: Fire ganger så mange får behandling innen én time. TEKST  GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

F

or første gang har vi nå norsk, vitenskapelig dokumentasjon på nytteverdien av slagambulansen – sju år etter at den begynte å rulle i Østfold som et forskningsprosjekt, med CT-skanner og trombolyse­ behandling om bord. Tallene viser at denne ambulansen har sørget for at hele 15,2 prosent av pasientene fikk behandling innen én time etter at symptomene startet. Dette er fire ganger så mange som for slagpasienter som ble hentet av vanlig ambulanse, ifølge studien som forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå har publisert.

RASKERE BEHANDLING Hvorfor fokuset på den første timen? Fordi behandling som gis i dette tidsrommet har bedre effekt og gir bedre utfall for pasienter

28

«Disse minuttene kan avgjøre om en pasient kan snakke, gå eller jobbe igjen etter hjerneslaget.» KARIANNE LARSEN

med hjerneslag – en sykdom der to millioner hjerneceller går tapt hvert minutt. Og resultatene fra driften av den første norske slagambulansen er overbevisende: Hjerneslagpasientene som er blitt hentet med slagambulansen i Østfold, har fått behandling mellom 17 og 21 minutter raskere enn de som måtte kjøres til sykehus. – Disse minuttene kan avgjøre om en pasient kan snakke, gå eller jobbe igjen etter hjerneslaget, konstaterer Karianne Larsen, stipendiat og nevrolog i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er forskeren som har hatt ansvar for å strukturere og analysere dataene før publisering. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er også den viktigste årsaken til uførhet. Derfor er tidlig behandling nøkkelen til pasientenes fremtid.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Sparer livsviktig tid

Hjerneslagprosjektet er et forskningssamarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Sykehuset Østfold HF og Oslo Universitetssykehus.

Slagambulansen eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er den eneste i Norge. Det er våre støttemedlemmer og givere som betalte anskaffelsen og driften i prosjektperioden.

TID FRA FØRSTE SYMPTOM TIL BEHANDLING

118 MINUTTER MED VANLIG AMBULANSE

101 MINUTTER MED SLAGAMBULANSEN 17 MINUTTER SPART SNLA

TID FRA NØDANROP TIL BEHANDLING

74 MINUTTER MED VANLIG AMBULANSE

53 MINUTTER MED SLAGAMBULANSEN 21 MINUTTER SPART SNLA

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

29


Slagambulanse

Resultatene fra studien indikerer også at pasientene som ble hentet og behandlet i slagambulansen, oftere kunne sendes hjem uten behov for lengre opphold på institusjon, sammenliknet med dem som ble hentet i vanlig ambulanse.

VIKTIGE DATA FRA NORSKE FORHOLD Karianne Larsen tok over som doktorgradsstipendiat på slagambulansen etter at Maren Ranhoff Hov disputerte. Siden 2017 har forskerne samlet inn data for å få svar på spørsmålene de har stilt seg: Er det mulig å behandle hjerneslag utenfor sykehus? Er det trygt å starte en slik proppløsende behandling uten en slagekspert til stede? Sparer det tid? – Man skulle kanskje tro det var åpenbart at man sparer livsviktig tid når man kan sette i gang behandlingen i ambulansen, men det er så mye vi ikke klarer å forutse. Uten data kan vi bare tro, men vi er nødt til å vite. Det var derfor med en viss stolthet vi kunne publisere funnene våre før sommeren. Vi fant ut at det både er mulig, at det er trygt og at vi sparer tid, sier Kristi G. Bache, hovedveileder og tidligere forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse. Dette er den første studien som er gjort på slagambulanser i Norden, og en av svært få studier som er gjort utenfor store byer på verdensbasis. – Det finnes flere slagambulanser internasjonalt, men nesten alle er stasjonert i store byer der avstanden er kort til nærmeste sykehus. Nå har vi endelig vitenskapelige data fra norske forhold. Ved å vise at slagambulanser reduserer tid til behandling også utenfor storbyene, kan modellen være generaliserbar til lignende områder i Norge og utlandet, sier Karianne Larsen. En annen viktig forskjell på slagambulansen i Østfold og slagambulansene som finnes i utlandet, er bemanningen. De fleste

30

ute i verden har med nevrologer og røntgenleger eller radiografer fra sykehusene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk helt nye veier: De bemannet slagambulansen med én anestesilege og to ambulansearbeidere.

«Vi fant ut at det både er mulig, at det er trygt og at vi sparer tid.» KRISTI G. BACHE

– Dette teamet er spesialtrent til å behandle alle akutte medisinske og traumatiske tilstander, inkludert hjerneslag. – Dette er en fordel, da vi vet at nesten halvparten av slagalarmene som ambulansene får, viser seg å være andre akutte tilstander, forteller Larsen.

SAMARBEIDER MED FHI I 2017 sørget prosjektet for en milepæl i verdensklasse: Da ga en anestesilege i slagambulansen for aller første gang trombolysebehandling til en slagpasient utenfor sykehus. Nå vet vi også nøyaktig hvor mye tid som spares med denne løsningen. Resultatene fra forskningen har nylig blitt publisert i en vitenskapelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Neurology. Der oppsummerte Karianne Larsen og hennes forskerkolleger i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sine data fra transport og behandling av 440 pasienter i Østfold. Men forskerne i stiftelsen er langt fra ferdige: De fortsetter arbeidet med å finne enda bedre måter å hjelpe slagpasientene på i fremtiden. Stiftelsen samarbeider nå med Folke­ helseinstituttet om en helseøkonomisk analyse som skal gi solid dokumentasjon på samfunnsnytten av slagambulansen: – Slagambulansen er en unik forskningsplattform for både diagnostikk og behandling, fordi vi kommer så tidlig ut til pasientene og har mulighet til å sette diagnosen ute i felt. Dette gir også mange muligheter for videre livsviktig forskning på den akutt syke hjernen, forklarer Larsen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Hjerneslag

Hver dag får 40 personer hjerneslag i Norge. Rask og riktig hjelp er helt avgjørende for pasientene, fordi opp mot to millioner hjerneceller kan gå tapt hvert minutt.

blodpropp i hjernen, resten skyldes hjerneblødning. Symptomene er like, men behandlingen mot blodpropp er farlig for en pasient med hjerneblødning

Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er også den viktigste årsaken til uførhet.

Derfor må pasientene undersøkes med CTeller MR-maskin før behandlingen starter. Før slagambulansen har dette kun vært mulig å gjøre inne på sykehus.

Rundt 90 prosent av hjerneslagene skyldes

ANDEL PASIENTER SOM FIKK BEHANDLING INNEN 1 TIME FRA FØRSTE SYMPTOM

ANDEL PASIENTER SOM FIKK BEHANDLING INNEN 1,5 TIME FRA FØRSTE SYMPTOM

ANDEL PASIENTER SOM FIKK TROMBOLYSEBEHANDLING

15,2 PROSENT MED SLAGAMBULANSEN

42 PROSENT MED SLAGAMBULANSEN

81 PROSENT AV PASIENTENE I SLAGAMBULANSEN

3,7 PROSENT MED VANLIG AMBULANSE

25 PROSENT MED VANLIG AMBULANSE

59 PROSENT AV PASIENTENE I VANLIG AMBULANSE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

31


Helikopter

Tidligere har han bygget en H135, som er det nest vanligste legehelikopteret.

NESTEN NØYAKTIG KOPI Terry bestilte glassfiberskall og de mekanis­ ke komponentene fra Tyskland, og satte i gang det møysommelige arbeidet med å ­bygge en ganske nøyaktig kopi i skalaen 1:5. Han 3D-printet utvendige detaljer og den medisinske innredningen i helikopteret.

Bygget modell av legehelikopteret Terry Røyneberg har brukt tre år på å bygge et to meter langt modellhelikopter. Nå skal leketøyet opp og fly. TEKST  ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO  TERRY RØYNEBERG

T

erry Røyneberg er en tilsyne­ latende vanlig familiefar fra Gvarv i Telemark. Men på fri­ tiden har 55-åringen en noe «nerdete» hobby: Han bygger store modellhelikoptre. – Som ambulansearbeider ved Syke­ huset Telemark jobber jeg mye turnus, og har derfor ofte fri når de andre i familien er på jobb og skole. I alenetiden oppholder jeg meg mye i hobbyrommet, der jeg finpirker på helikoptermodeller, sier han. I løpet av de siste 20 årene har han ­puslet sammen flere modellhelikoptre – ­og flydd dem. Det nyeste prosjektet er et gult legehelikopter av typen Airbus H145 T2. Dette er den vanligste helikoptertypen i luf­ tambulansetjenesten i Norge. – I ambulansetjenesten samarbeider vi jevnlig med mannskapene i luftambulansen. Derfor falt det meg naturlig å bygge en ­modell av helikopteret de bruker, og jeg syns H145 er en veldig flott maskin, sier Terry.

32

«Den skal opp og fly, bare jeg får gjort de siste justeringene på elektronikken.» TERRY RØYNEBERG

– Jeg fikk god hjelp av mannskapet på luftambulansebasen i Arendal med å skaffe bilder av helikopteret og det medisinske utstyret inni. – Derfor har inventaret blitt såpass nøyaktig gjenskapt. Jeg liker å lage det tett opp til originalen, selv om det aldri blir 100 ­prosent, sier han. Modellen fikk kjennetegnet LN-OOT, oppkalt etter legehelikopteret som tidligere var stasjonert i Arendal. I dag er denne ­maskinen mest å se i Bergensområdet.

SKAL OPP I LUFTA Etter tre år med koselig pirkearbeid er ­helikopteret endelig ferdig. Nå står den svære farkosten i familiens hage i Gvarv. Det er ikke noe lite hagemøbel: Fra den ene tuppen til den andre måler helikopteret hele to meter. Terry er medlem i Norsk Luftsports­ forbunds modellflyavdeling, og har de nød­ vendige sertifikater for å fly så store helikoptre. – Den skal opp og fly, bare jeg får gjort de siste justeringene på elektronikken. Det er viktig at alt er i orden, for det kan være ­risikabelt dersom noe går galt med en så stor modell. Etter at bilder av modellen begynte å spre seg i sosiale medier, har mange lagt merke til den, og kommet med rosende tilbakemeldinger. – Det er spesielt hyggelig å få positive kommentarer fra kolleger i helsevesenet. Jeg skulle gjerne gjort helikopteret enda mer lik originalen. Men selv om jeg har tatt noen snarveier, er jeg godt fornøyd med resultatet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Småpirk. Røyneberg har tegnet det medisinske utstyret digitalt og 3D-printet detaljene.

Pilotprosjekt. Cockpiten i Airbus H145 er velkjent for ansatte i luftambulansetjenesten.

Stor fugl. Terry Røyneberg har bygget et modellhelikopter som måler to meter mellom rotortuppene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

33


Forskning

«Jeg håper forskningen kan bidra til at luftambulansen blir brukt best mulig.» ANNE SIRI JOHNSEN

D

et har Anne Siri Johnsen ­forsket­på. Hun er overlege ved Oslo universitetssykehus og ­stipendiat i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse. I juni avla hun doktorgraden ved Universitetet i Stavanger. I løpet av et år skjer flere ulykker der nød­etatene i et distrikt ikke har nok ressur­ ser til å håndtere alt alene. I tillegg til brann­vesen og politi kan Sivilforsvaret og andre være involvert. Ofte har luft­ ambulansen en sentral rolle. – Det har ikke har vært forsket syste­ matisk på bruk av helikopter ved store ulykker i Norge, sier Johnsen.

BEHANDLER PÅ STEDET

Levert graden. Overlege Anne Siri Johnsen har avlagt doktorgraden ved Universitetet i Stavanger.

Ny doktorgrad om luftambulansen Ved store ulykker er det viktig å vite hvordan vi kan bruke ressursene våre best mulig. Hvordan blir luftambulansen brukt ved slike ulykker i Norge? TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  JON TONNING

34

For å finne ut mer om dette gjennomførte Johnsen en spørreundersøkelse blant leger, redningsmenn og piloter i luftambulanse­ tjenesten og i Forsvarets redningstjenestes 330-skvadron. Hun gikk også gjennom journaler fra fire helikopterbaser i Norge i perioden 2000 til 2016. Luftambulansen – altså legehelikopter og redningshelikopter – bringer spesialisert personell ut til skadestedet. De kan også frakte ekstra personell og utstyr. Ofte er det trafikkulykker i grisgrendte strøk, og ulyk­ kene skjer oftest om sommeren. Det er ofte vanskelige forhold på ulykkesstedet, hvor samarbeid og kommunikasjon med andre nødetater kan være krevende. Johnsen fant også ut at luftambulansepersonell behandler flere skadde på skadestedet enn de frakter til sykehus.

VIKTIG FOR FREMTIDEN I samarbeid med europeiske leger utarbei­ det Johnsen en felles mal for rapportering på www.majorincidentreporting.net. Målet er at mange skal ta den i bruk, slik at man kan bygge opp en internasjonal kunn­ skapsdatabase. – Jeg håper forskningen kan bidra til at luftambulansen blir brukt best mulig. Erfaringene kan tas med i planlegging av øvelser og i utvikling av retningslinjer for respons i store ulykker, sier Johnsen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


MIN DOKTORGRAD

Hva slags behandling får alvorlig skadde utenfor sykehus? Alvorlige skader er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. Hva slags behandling får alvorlig skadde pasienter før de kommer på sykehus? Det skal lege og stipendiat Inger Marie Waal Nilsbakken se på. TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  PRIVAT

Hva forsker du på? Jeg forsker på behandling av alvorlig skadde pasienter utenfor sykehus i Norge. Hvert år blir cirka 8000 personer så hardt skadet at de fraktes til syke­ hus og tas imot av et traumeteam. Mange av disse er unge. For traumepasien­ tene er både tid og kvalitet på behandlingen avgjørende for om de overlever og om de blir helt friske. De må komme raskest mulig til riktig behandling. I dag måles kvaliteten på behandling av traumepasienter utenfor sykehus på hvor lang tid det tar fra 113 blir varslet til ambulansen er fremme hos pasi­ enten. Jeg skal undersøke om helsetjenesten oppfyller nasjonale mål på tid. Jeg skal også se på hvordan andre ting spiller inn for hvordan det går med ­pasientene: Hvilken behandling får de utenfor sykehus? Blir de fraktet med bil, helikopter eller ambulansefly? Kommer pasientene til lokalsykehus før de overføres til et større sykehus med traumesenter? Og jeg skal undersøke om det er forskjeller mellom distriktene og sentrale strøk.

Hvordan skal du finne ut av det? Vi skal gjennomføre tre studier med data fra Nasjonalt traumeregister, som har informasjon om alvorlig skadde pasienter som er tatt imot på sykehus i Norge siden 2015.

Hvorfor er dette viktig? Det har ikke vært gjort lignende studier på den prehospitale tjenesten for traumepasienter i Norge. Vi har en spredt befolkning, og mange steder er det langt til sykehus. Tidvis tøffe værforhold kan gi utfordringer for organisering av og tilgang til hjelperessurser. Og de siste årene har det vært økende ­sentralisering av sykehusfunksjoner. På bakgrunn av dette er det interessant å undersøke om det er forskjeller. Forhåpentligvis kan vår studie gi ny kunn­ skap som kan være viktig for videre forbedring av traumebehandlingen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

35


Digital assistent

EN HJELPENDE HÅND I HELIKOPTERHVERDAGEN

Spesiallaget system hjelper legehelikopteret enda raskere og tryggere frem til pasientene: – Så vidt vi vet er vi de første i verden som har fått det til. TEKST  INGVILD K. VEDERHUS  FOTO OG ILLUSTRASJON  SPOON AGENCY


F

or de ansatte i luftambulansen er de norske værforholdene en konstant utfordring. Jens Fjelnset er pilot i Norsk Luftambulanse Helikopter. For å kunne gjøre jobben sin best mulig er han avhengig av å forstå været. Været påvirker om det er forsvarlig å fly og hvilken rute som fører ham raskest til pasienten. Kort sagt: Hvor lang tid det går før en kritisk syk eller skadet pasient får hjelp. – Mesteparten av jobben vår skjer ikke i cockpit. De vurderingene vi gjør før vi flyr ut til pasienten, er utrolig viktige for ut­ førelsen av oppdraget, forteller Fjelnset. Når alarmen går, samles crewet på basen kjapt på observasjonsrommet. Obs-rommet, som det kalles, er et relativt enkelt og lite rom med flere PC-er, skjermer og monitorer koblet til ulike datasystemer.

– Jo større utfordring været utgjør, desto mer tid bruker vi på planlegging og tolking av data. Inne på obs-rommet jobber de tre i crewet på spreng. Flygeren jakter info om vær- og lan­ dingsforhold. Legen samler opplysninger om hendelsen og pasienten i helseforetakenes datasystemer. Redningsmannen undersøker terreng og fremkommelighet til skadestedet.

DE FØRSTE I VERDEN? For piloten er vær og rutevalg det viktigste. Nå har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet et system som skal få legehelikopteret enda raskere ut til pasienten: Oppdragsassistenten.


Digital assistent

Oppdragsassistenten er et digitalt system som skal hjelpe crewet til raskt å få bedre oversikt over «vær og føreforhold», slik at de kan bruke mindre tid i planleggings­ fasen. Oppdragsassistenten samler og henter data fra værstasjoner, værkamerastasjoner, Meteorologisk institutt, Statens kartverk og Statens vegvesen. Systemet finner automa­ tisk den beste ruten. Det gir også relevant info om værforhold, terreng og fremkomme­ lighet. All informasjon kommer automatisk opp på et dashboard i obs-rommet. – Så vidt vi vet er vi de første i verden som har fått til dette, i hvert fall på de heli­ koptrene vi flyr. Det bidrar til økt sikkerhet, forteller Åge Kirkestuen, redningsmann og prosjektleder for Oppdragsassistenten. Når alarmen går på basen, popper informasjon om pasientens posisjon opp på kartet. Det sendes også direkte til ­helikopterets navigasjonssystem. – Crewet får info om landingssted, ­flytid og beregnet bruk av driv­ stoff. På sikt kan systemet automatisk fortelle 113-sentralen hvor lenge det er til de er fremme hos pasienten og hvor lang tid det er til de er fremme ved sykehuset, sier Bjørn Fossen, systemsjef i Norsk Luftambulanse Teknologi. Det finnes også mye tilgjengelig data som kan være nyttig for crewet. Dataene har tidligere ikke vært satt i system, men har vært opp til hver enkelt ansatt å finne frem til. – Nå blir informasjonsinnhentingen ­automatisk, men det vil fortsatt være opp til crewet å tolke dataene, gjøre en vurdering og ta en beslutning, sier Åge Kirkestuen. Etter hvert skal også kunstig intelligens brukes i systemet. Målet er å forbedre infor­ masjonsflyten på obs-rommene og hjelpe crewet i vurderingene som gjøres før og under hvert oppdrag.

38

Nyttig verktøy. Oppdragsassistenten er et digitalt system som skal hjelpe crewet til raskt å få bedre oversikt over «vær og føreforhold», slik at de kan bruke mindre tid i planleggingsfasen på basen.

«På sikt kan systemet fortelle 113-sentralen hvor lenge det er til de er fremme hos pasienten og hvor lang tid det er til de er fremme ved sykehuset.» BJØRN FOSSEN, SYSTEMSJEF

GIR ØKT SIKKERHET Oppdragsassistenten bygger på vær­ kamerasystemet. Siden 2013 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansiert over 135 værkamerastasjoner, som sender cirka 35 000 værbilder i døgnet. Ideen til systemet kom fra Jens Fjelnset.

– Før jobbet vi mer eller mindre i blinde med tanke på været. På de store fly­plassene får man gode værrapporter døgnet rundt, men vi skal nesten aldri dit. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Fakta Oppdragsassistenten

Et nytt system som skal hjelpe crewet til å få bedre oversikt over «vær og føreforhold».

Med på laget er også helikopterprodusenten, 113-sentralene og luftfartsmyndigheter.

Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og datterselskapene Norsk Luftambulanse Helikopter og Norsk Luftambulanse Teknologi.

Samler all data. All informasjon om værforhold, terreng og fremkommelighet kommer automatisk opp på en skjerm. Systemet finner også den beste ruten for legehelikopteret.

– Vi flyr alle de andre stedene, der vi ikke har rapporter om været. Dermed var det opp til den enkelte flygers kreativitet å finne mest mulig detaljer om værforholdene, sier Fjelnset. Tilfeldig og mangelfull informasjon gjorde at crewet ofte måtte fly ut for å sjekke de faktiske forholdene. Det ble noen bomturer. Noen ganger ble oppdraget overført til andre baser. Andre ganger måtte ambulansen kjøre for å møte et annet helikopter, eller den måtte kjøre til sykehuset uten å få bistand fra et lege­ helikopter i det hele tatt. For pasienten kan

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

«Med denne løsningen har vi fått en hjelpende hånd. Det blir som en automatisert co-pilot som ikke påvirkes av søvn eller dagsform.» JENS FJELNSET, PILOT

derfor den nye oppdragsassistenten ut­ gjøre en stor forskjell. Systemet er finansi­ ert av midler fra støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Dette prosjektet ville ikke vært mulig uten støtten fra stiftelsen og det tverrfaglig arbeidet mellom ansatte i selskapene, sier Åge. Pilot Jens Fjelnset er også fornøyd: – Med denne løsningen har vi fått en hjelpende hånd. Det blir som en automati­ sert co-pilot som ikke påvirkes av søvn eller dagsform, og som kanskje kommer med forslag til veivalg du selv ikke ville tenkt på.

39


Høyt og lavt

Prisverdig innsats. FoU-direktør Tom Hanssen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse delte ut prisen til klinikksjef Pål Madsen ved Helgelandssykehuset.

Klinikksjef Pål Madsen fikk Marit Ribes minnepris I over 30 år har Madsen vært med på å redde liv, både på bakken, i lufta og til sjøs. TEKST  VIBEKE BUAN  FOTO  HELGELANDSSYKEHUSET

M

an blir ydmyk når man mottar en slik æresbevisning, med tanke på alle de gode kollegene som jobber med akutt- og transportmedisin. Jeg setter veldig stor pris på å få denne prisen, sier Madsen. Pål Madsen er klinikksjef for Prehospital klinikk ved Helgelandssykehuset og mottok nylig Marit Ribes minnepris. Prisen deles ut årlig til personer som har utvist særlig stort engasjement og som har gjort en forskjell innen akuttmedisin og flymedisin.

FRA LEGE TIL LEDELSE I over tre tiår har Pål Madsen arbeidet med akuttmedisin, de fleste av årene i Nord-­ Norge. Han har jobbet som anestesilege på ulike sykehus, på ambulansefly og helikopter, på Forsvarets redningshelikopter og i bilambulanse. Han har også vært sjeflege i

40

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Nytt navn Norsk Luftambulanse består av tre enheter, hver med sin spisskompetanse og kjernevirksomhet. Morselskapet Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver forskning og utvikling, og eier to datterselskaper. Disse to selskapene har nå fått nye navn. Operatøren på

alle Norges tolv helikopterbaser, som drifter basene på oppdrag fra staten, heter nå Norsk Luftambulanse Helikopter. Tidligere har vi brukt Norsk Luftambulanse AS, og det vil du fortsatt kunne se i enkelte juridiske sammenhenger. Selskapet som driver innovasjon og drift av teknologiske løsninger, og eier og drifter baseeiendommer, heter nå Norsk Luftambulanse

Teknologi (tidligere omtalt som NLA Solutions). Med navnebyttene ønsker vi å få gode, norske navn som dekker virksomheten enda bedre, og som tydelig viser Norsk Luftambulanses profil og identitet.

FOTO ODA HVEEM

Norsk Luftambulanse AS og divisjonsdirektør ved det som da het Ullevål universitetssykehus – for å nevne noe. Mange i fagmiljøene kjenner også Madsen som medisinsk rådgiver i Luftambulanse­ tjenesten HF. Der var han i en årrekke, før han i fjor begynte som klinikksjef for Prehospital klinikk ved Helgelandssykehuset.

– Jeg er veldig glad i Nord-Norge. Å jobbe med akuttmedisin i denne landsdelen er spennende. – Her er det langt til regionsykehus, og både luftambulanse, ambulansebåt og bilambulanse er viktig, sier Madsen, som fikk overrakt prisen i september.

«PRISVERDIG ENGASJEMENT» Marit Ribes minnepris ble opprettet i 1992, til minne om flysykepleier Marit Ribe, som omkom i en ambulanseflyulykke ved Langfjelltind i Troms 14. november 1989. – Jeg husker Marit Ribe som en engasjert flysykepleier som var opptatt av samarbeid. Samarbeid mellom aktørene i den akuttmedisinske behandlingskjeden er så avgjørende. Det å jobbe operativt i transportmedisin og luft­ ambulansetjenesten har mange elementer som man ikke lærer på legestudiet. Der har jeg lært veldig mye av ambulansepersonell og redningsmenn, og det vil jeg takke dem for, sier Madsen. Marit Ribes minnepris deles ut av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i samarbeid med Marit Ribes familie. Juryen skriver følgende i sin begrunnelse: «Pål Madsen har utvist en særegen interesse for akuttmedisin i Norge, og spesielt innen luftambulansetjenesten. Han har solid erfaring og svært tydelige meninger om tjenestens drift og utvikling. Han har hatt et prisverdig engasjement i mange år, og har påvirket alle organisatoriske ledd innen luftambulanse. Pål har hatt omsorg for sine kolleger, og har alltid kvaliteten i tjenesten som fokus. Pål Madsen nyter stor respekt, ikke bare fra kolleger i Luftambulansetjenesten HF, men også hos sine medisinske kolleger i tjenesten, alle andre profesjoner i tjenesten og hos myndighetene».

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

Ny redaktør. Hanna Norberg har tatt over som redaktør for magasinet.

Redaktørbytte for magasinet Hanna Norberg (39) har tatt over etter Randi J. Buckley som redaktør av magasinet.

H

anna har lang fartstid i norsk presse og media, og har også skrevet flere bøker. Hun kjenner godt til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, både som mangeårig bidragsyter til nettopp magasinet og som forfatter av boka «Reddet», som ble gitt ut i forbindelse med 40-årsjubileet til stiftelsen i 2018. Siden i fjor sommer har Norberg vært fast ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Randi Buckley har fått nye oppgaver som fungerende kommunikasjonsdirektør.

41


Støttespillere

I

2015 hadde Stranda-bedriften Fileks AS plassert ut 30 klesbokser rundt omkring på Vestlandet. Gründer og initiativtaker, Plamen Petkov, var spent på mottagelsen. Ville nordmenn bruke disse hvite innsamlingsboksene? tenkte bulgarske Petkov, som kom til Norge i 2013 uten å kunne et ord norsk. Sammen med kone og barn etablerte han seg på Vest­ landet og vakre Stranda, lærte seg språket, og med stort pågangsmot startet det som i dag heter Fileks AS.

BETYDELIG ARBEIDSPLASS

Retur. Stadig flere bruker de hvite boksene fra Fileks til å levere tøy og tekstiler.

Samler inn tøy og tekstiler – og stadig større støtte Har du sett de hvite innsamlingsboksene til tøy og tekstiler som står rundt omkring på Vestlandet? Her kan du gi bort det du ikke har bruk for – og samtidig støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST  ERLAND KROKEN  FOTO  PRIVAT

42

I dag har bedriften 360 bokser over hele Vestlandet, er blitt en betydelig arbeidsplass med fast ansatte og ungdommer som hjelper til, og selskapet vokser stadig. Det gjør også støtten til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse og Barnekreftforeningen. – Vi er veldig glade for å kunne bidra på denne måten. Vi kaller det sirkulær økonomi. I tillegg støtter vi to organisasjoner som vi virkelig er opptatt av. Innsamlet tøy og tekstiler blir hentet og oppbevart på lagre. Hit kommer store ­trailere som leverer tekstilene til Øst-­ Europa for videre foredling. At klesboksene er hvite med fin design, og med logoene til de to organisasjonene, er helt bevisst. – Vi ønsker at disse boksene skal være fine å se på, forteller Petkov, som har et klart svar på hvorfor de valgte Stiftelsen Norsk Luftambulanse som en av mot­ tagerne av støtte: – Vi har valgt å støtte organisasjoner som betyr noe for folk flest. En stadig bedre luftambulanse og pasientbehandling er livsviktig, avslutter Plamen Petkov.

HAR DERE PLASS TIL EN KLES­ INNSAMLINGSBOKS FRA FILEKS? Selskapet jobber hele tiden med å få ut­ plassert flere bokser. Jo mer innsamlet tekstil og tøy, desto mer støtte får Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Ta gjerne kontakt med Erland Kroken, e-post: erland.kroken@norskluft­ ambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Slik kan du støtte oss når du handler hos Flügger

Si i kassen at du ønsker at din andel skal gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I butikken registreres din rabatt og støtte.

Flügger gir i tillegg 5 % til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Denne ordningen gjelder også når du handler på nettet ved å bruke rabattkoden FA894753 på www.flugger.no.

Du får automatisk 20 % rabatt på ordinære Flügger- og Fiona-produkter.

Fargehandel med veldedig andel Fargehandelen gir både rabatt til kundene og støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST OG FOTO  ERLAND KROKEN

H

ar du hørt om Flügger-­ andelen? Dersom du går til fargehandelen og sier at du ønsker å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse, får du alltid 20 prosent rabatt når du handler maling og verktøy i en Flügger-butikk. I tillegg til dette gir fargehandelen 5 prosent av beløpet til stiftelsens livsviktige arbeid.

ENKELT Å GI SIN STØTTE Ordningen kalles Flügger-andelen og ble lansert for fire år siden. Mannen med ideen, Steffen Kristian Eide i Flügger Norge, er en svært stolt og fornøyd representant for konseptet og selskapet: – Vi ønsket rett og slett å ta et tydelig samfunnsansvar ved å støtte gode formål. Det er så mange gode formål, og tanken var å gjøre det enkelt for folk å støtte sin lokale forening. Det synes jeg vi har fått til, smiler han. Flügger samarbeider i dag med nesten 1000 ideelle organisasjoner, idrettslag og korps. Alle mottar støtte etter at kundene forteller butikken hvem de ønsker å gi sin andel til. – Siden oppstarten har vi gitt mer enn 1,8 millioner kroner i støtte til gode formål, forteller Eide når vi vi treffes i butikken på Bislett i Oslo. Bak disken er butikksjef Henriette Aas travelt opptatt med å hjelpe kunder.

STOR GAVESJEKK TIL STIFTELSEN

Fargeglede og giverglede. Steffen Kristian Eide i Flügger Norge er stolt bidragsyter.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

Flügger er kjent for kvalitetsprodukter, og er etter 125 år på markedet et velkjent merkenavn. Selskapet er danskeid, og har over 400 butikker i Norge, Sverige, Danmark, Polen, Island og Kina. Flügger-andelen er nå et konsept som har blitt lansert i samtlige nordiske land. – Vi er veldig glade for å få med Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Flügger-andelen, og ekstra hyggelig var det at den første gavesjekken var på nesten 10 000 kroner etter bare noen få måneders innsamling. Det betyr at mange har fått med seg fordelen og sagt at de ønsker å støtte nettopp stiftelsens arbeid, forteller Steffen Kristian Eide.

43


Livreddende førstehjelp

Livsviktig kunnskap. Engasjerte BI-studenter i Bergen fikk opplæring i livreddende førstehjelp i fadderuken.

Ferske studenter fikk livsviktig kunnskap Da studentene ved BI i Bergen startet studieåret, fikk de et lynkurs fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I løpet av to dager var over 1000 personer innom. TEKST OG FOTO  ERLAND KROKEN

44

E

t titalls unge mennesker står i en stor halvsirkel like ved høyskolen BI i sentrum av Bergen. Mange av dem har flyttet hjemmefra for aller første gang og har akkurat installert seg på rommet i studentkollektivet. Det er studiestart og fadderuke ved høyskolen BI i Bergen. Vi er fire personer fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse som er i byen for å gi de ferske studentene livsviktig kunnskap. Vi presenterer oss, og spør om noen av dem har appen «Hjelp 113» på telefonen sin? Noen få hender løftes forsiktig. Vi forklarer hvorfor det er så viktig å varsle 113 raskt. Dersom man bruker appen til å ringe 113, får nødetatene automatisk informasjon om nøyaktig hvor du befinner deg. Informasjonen får mange av hendene til å lete frem

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


AKUTT-ABC

Ta Akutt-ABC og lær livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc

Hender skyter i været. Én student svarer. – Helt riktig. Det du må gjøre er å sjekke om personen er våken, forklarer Fossedal, før han roper: – Hei, er du våken?

Han slår på «Anne». I minuttene som følger viser han det viktigste man kan gjøre, blant annet hvordan man legger en person i sideleie.

Sideleie. Bjørn Hovland (mørk jakke) i Stiftelsen Norsk Luftambulanse følger nøye med.

Den erfarne redningsmannen forteller også kort om hvordan man skal gjøre hjertelungeredning. Deretter blir gruppen sendt til neste stasjon. Der står leder av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanses regionråd i vest, Bjørn Hovland. Han bidrar frivillig til stiftelsens arbeid. På bakken foran ham ligger 20 røde tepper. Gruppen av studenter går sammen i par og setter i gang med å øve på å legge den andre i stabilt sideleie. Bjørn følger nøye med og gir tilbakemeldinger. – Jeg synes de er kjempeflinke. Mange av studentene har vært på førstehjelpskurs tidligere, men dette er viktig repetisjon for dem.

1000 PERSONER PÅ TO DAGER mobiltelefonen fra lomma og laste ned appen, som både er gratis og anbefalt av Helsedirektoratet.

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP Snart er det klart for neste gruppe studenter. En ny halvsirkel dannes. På et lite bord foran dem ligger en Anne-dukke. Tidligere rednings­mann og nå fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Lasse Fossedal, ser utover gruppen med skarpt blikk. Han har erfaring fra tusenvis av oppdrag med legehelikopteret. Rundt oss troner de syv fjellene i høstsola og minner om flotte fritidsmuligheter. – Tenk at du er på tur innover i fjellet her, kanskje fra Fløyen. Langt inne på fjellet finner du en person som ligger bevisstløs og med ansiktet ned i lyngen. Du er alene. Hva gjør du?

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

BI-student og fadder. Tuva Andersson syntes det var flott å kunne ha minikurs i livsviktige førstehjelpstips for de nye studentene.

I løpet av to dager er over 1000 studenter innom Stiftelsen Norsk Luftambulanses lynkurs i livreddende førstehjelp. I løpet av 20 korte minutter får BI-studentene livsviktig påfyll av kunnskap. Direktør ved BI i Bergen, Elisabeth Anfinsen Seim, er svært glad for bidraget fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse: – Dette er vi kjempeglade for. Det at studentene lærer å ta vare på hverandre, og ikke minst får livsviktig kunnskap, er vi på BI svært takknemlig for. Tusen takk! Andreårsstudent i økonomi, Tuva Anderson, er også takknemlig for bidraget. Hun har «fadder» trykket på brystet og synes det er veldig fint at BI-studentene får tilbud om et minikurs i førstehjelp i fadderuken: – Dette var veldig nyttig, men jeg håper jeg ikke får bruk for denne kunnskapen, sier student Anderson og smiler.

45


Slik virker

Redningsbøyen som slippes fra helikopteret Mannskapet i luftambulansetjenesten har fått enda et hjelpemiddel for å redde personer som ligger i vannet. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO BALTIC

Lett å kaste. Livbøyen slippes ned til personen som ligger i vannet. Den blåser seg opp auto­ matisk. Den er formet som en rugbyball, og er derfor lett å kaste langt og med presisjon. Når livbøyen treffer vannet, sørger en inne­ bygd gassbeholder for å blåse den opp på fem sekunder, slik at personen i nød kan holde seg flytende i sjøen til hjelpen kommer frem.

Flytehjelp. Det er luftambulanse­ legens oppgave å slippe bøyen ut av den åpne sidedøren. Deretter kan helikopter eller redningsbåt komme til unnsetning og hente pasienten opp av vannet. Bøyens oppgave er å gi noe å flyte på i de kritiske sekundene og minuttene før hjelpen når frem.

Anker. Vanlige flytemidler, som for eksempel en red­ ningsvest, forsvinner lett i vinden fra helikopteret eller av strømninger i vannet. Denne rednings­ bøyen har et drivanker som holder bøyen på plass.

Ekstra sikkerhet. Redningsbøyen heter Baltic LifeSaver og er et kjent produkt for mange båteiere. Den svenske hesteskobøyen har lenge vært brukt som ekstra sikkerhet om bord på forskjellige båttyper.

Testperiode. Livbøye i legeheli­ kopteret er helt nytt. Nå skal Norsk Luft­ambulanse teste dette på fire baser i ett år. Prosjektet er gjort mulig med støtte fra Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse.

Strobelys. Bøyen har blinkende strobelys. Disse gjør den enkel å oppdage i mørket.

46

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021


Takk for din støtte! Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

Ta gjerne kontakt med oss.

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på.

Testamentarisk gave Mange mennesker har et engasjement de ønsker skal leve videre. De finner gjerne glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Med en testamentarisk gave bidrar du til at vi redder flere liv i fremtiden enn hva vi kan i dag. norskluftambulanse.no/testament

Gi en gave Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

Bli støttemedlem Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss

En gave til alle anledninger Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

Støtt som bedrift Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2021

47


Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Støtt vårt arbeid!

Gi et bidrag og få neste års kalender! Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter. Gi et bidrag i dag!

kr

325,-

Gi et bidrag i dag!

norskluftambulanse.no/kalender

Varmelomme for mobiltelefonen Sammen med kalenderen får du en praktisk, foret lomme. Den hjelper deg med å ta vare på batteriet i kulda. Fin å ha når du ikke har lommer, eller mobilen ligger i sekken. Størrelse: 11x 20 cm.