NLA magasin nr 4-2012 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

FORSKNING

For mye og for god hjelp. Et problem? LIVREDDEREN

Redningsmann Trond Vigerust har drømmejobben TEKNOLOGI

Gikk seg vill – reddet av iPhone-app

Hjerteinfarkt 2469 meter over havet Sesongens 33. topptur ble ikke som planlagt for Jan Egil Lærum (59). På vei opp Galdhøpiggen er hjertet hans i ferd med å svikte. Livet hans er prisgitt en kjede mennesker på rett sted til rett tid. Og en kamerat som aner uråd. Norsk luftambulanse magasin nr. 1 20122

De frivillige kan gå foran!

yråkratisering: Deler av debatten etter 22. juli-kommisjonens rapport har handlet om byråkratisering, ansvarspulverisering og handlingslammelse. Hvis et system gjør oss mer opptatt av å gjøre ting riktig, enn å gjøre de riktige tingene, er det et dårlig system.

Åslaug Haga generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Også byråkratene selv har uttrykt frustrasjon over utviklingen. Dette er folk som gjennomgående er meget lojale, engasjerte på sitt felt, og særdeles kompetente. Vi sløser med samfunnets ressurser når vi drukner disse dyktige menneskene i registreringer, dokumentasjon og rapporteringskrav. Verre er det at mekanismene som byråkratiet utsettes for gjenspeiles i politikken. Erfaring tilsier at belønningen er større ved å sitte stille i båten enn å utsette seg for kritikk ved å handle. Jeg som tidligere politiker tar min del av ansvaret for det, og vet at det er politikerne selv som har skapt systemene. Men jeg vet også at det bare er på politisk nivå man kan ta rev i seilene for å snu skuta. Trøsten er at det finnes måter å overkomme systemet

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør Åslaug Haga

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

og byråkratiets treghet på. Én måte er å trekke på de frivillige og ideelle organisasjonene i større grad enn i dag. Disse er ikke bundet av byråkratiets mange ledd for å sette ideer ut i livet. Vi har friheten til å handle før «alt er på plass». Det skal aldri skje på bekostning av sikkerhet eller gjeldene lovverk, men mange store fremskritt skyldes initiativ fra «våghalser» i privat regi. For en tidligere byråkrat og politiker er det vidunderlig å nyte «friheten» i en frivillig organisasjon som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sammen med folk som gløder, som sprenger grenser, og som ikke minst er like kompetente fagfolk som dem man finner i hvilket som helst embetsverk. Frivilligheten kan og vil brukes, og vi kan vise til viktige resultater. At luftambulansetjenesten i Norge eksisterer i sin nåværende form er takket være ildsjeler, leger og ambulansefolk som ikke gav seg, og senere påtrykk fra de mange medlemmene som skulle strømme til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Forslaget om å innføre helikopterbasert legetjeneste møtte hard og direkte motstand

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Privat

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 720 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin. Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

fra det offentlige som kalte det «luksusmedisin». Men folkelig engasjement og den helsemessige gevinsten som legehelikoptrene gav, førte til at Norge som en av de første i verden innførte en nasjonal og offentlig finansiert luftambulansetjeneste. Nå er det en selvfølgelig del av helsetjenesten. Slik er det ikke i våre naboland Sverige og Danmark som enda ikke har en enhetlig, landsdekkende luftambulansetjeneste. Våre kurs i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid er et annet eksempel på hva en stiftelse som Norsk Luftambulanse kan få til. Legebiler på alle legehelikopterbaser et tredje. Og vi har mange flere, les om GPS-innflyging på side 36.

Vårt oppdrag

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

1617 20 74689

8 Trykksak 6

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Foto: Terje Heiestad

Selv om vi skal tilfredsstille både myndighetenes og egne krav til etterrettelighet og forvaltning av midler, kan frivillige og ideelle organisasjoner være mer fleksible enn det offentlige byråkratiet. Jeg håper denne forfriskende debatten baner vei for forenkling og mer handlekraft. For vi har mye ugjort.

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Asle Stensæter (39) er en av mange sprekinger som jobber i luftambulansen. I sommer fullførte han for andre gang det som blir kalt verdens tøffeste triatlon, Norseman Xtreme Triatlon. Konkurransen består av 3,8 km svømming, 180 km sykkel og 42 km løping med mål på Gaustadtoppen. – Det var tøft denne gangen også, ikke minst er det en utfordring på det mentale planet, forteller den allsidige 39 åringen. Til daglig er han redningsmann på luftambulansebasen i Bergen. – Neste år stiller jeg ikke til start, da tror jeg at jeg skal velge en annen konkurranse, avslutter Stensæter.

Foto: Erland Kroken

Sprek redningsmann

Fornøyde representanter fra Lufttransport AS tar i mot de nye legebilene. Fra v. Tor Helge Edorsen, Lufttransport AS, Lilly Ann Elvestad og Åslaug Haga fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og Thomas N. Dahle, Lufttransport AS.

Legebiler til Ålesund, Tromsø og Brønnøysund Legebil har i alle år vært et viktig supplement til helikoptret på luftambulansebasene. Når været er for dårlig eller når avstanden tilsier det, brukes legebilen for å frakte spesialisten raskest mulig til pasienten. Medisinsk er legebilen utstyrt med det samme som et legehelikopter. Det er anestesilegen og redningsmannen som rykker ut

Årets Norsk Luftambulanse-bilde

Foto: Erland Kroken

Vinner av årets Norsk Luftambulansebilde Terje Heiestad.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

når de må bruke fire hjul. Legebilene er i sin helhet finansiert av medlemmer, givere og bedrifter. Nylig ble tre nye legebiler satt i drift på legehelikopterbasene Ålesund, Brønnøysund og i Tromsø. Disse har hatt legebiler tidligere, men får nå den nye generasjonen biler, spesialtilpasset for tjenesten. De tre basene opereres av Lufttransport AS.

Nå kan din bedrift eller du som privatperson bestille et eksklusivt Årets Norsk Luftambulanse-bilde. Bildet er kåret som årets flotteste Norsk Luftambulanse-bilde av medlemmer og våre Facebook-venner. Kåringen skjedde i forbindelse med kalenderprosjektet 2013 hvor vi hadde invitert tre dyktige fotografer til å ta bildene til neste års kalender. De tre er Terje Heiestad, Fredrik Naumann og Haakon Harriss. Hver fotograf valgte ett av sine bilder til kåringen. Terje Heiestad gikk av med seieren med flest stemmer. Bildet er flott innrammet, og produsert i en eksklusiv, nummerert serie. Bildet koster kr 9 500,-. – Vi håper riktig mange bedrifter benytter denne anledningen til å bestille en spesiell julegave til bedriften. Her støtter bedriften en god sak ved å kjøpe et flott bilde som kan pryde veggen, sier Marte Ramborg, leder for kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Bildet kan bestilles ved å kontakte medlemsservice 64 90 43 00.

KJENDISMEDLEM

Trondheimbasen 25 år Foto: Helge Skodvin/Gyldendal

1.januar 2013 fyller luftambulansebasen i Trondheim 25 år. Før oppstarten i 1988 var det mange som mente at det måtte holde med Forsvarets helikoptre ute på Ørlandet, fem mil unna. Det var rett og slett ikke behov, mente noen. Samtidig var det mange som med engasjement og entusiasme ønsket en luftambulansebase til byen. Beslutningen ble tatt og luftambulansebasen ble åpnet offisielt 1. januar 1988. Helt siden starten har Elin Staveli vært en viktig person. I dag er hun regionsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse region midt, med kontor på basen. Elin er også basesjef og det som heter flyplassjef. Hun har vært med på å bygge opp basen, og er blitt kalt «luftambulansens mor» i lokalavisa. Jubileet ble markert i sommer, da rådsmøtet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble avholdt i Trondheim. I 2012 vil basen ha et sted mellom 800-1000 utrykninger med legehelikopter eller legebil.

Medlem siden 26.09.1990:

Gunnar Staalesen Gunnar Staalesen (65) er en av landets mest leste og kjente forfattere. Bergenseren er kanskje mest kjent for Varg Veumbøkene, som også er filmatisert. I høst er han aktuell igjen med en ny Varg Veum roman, «Der roser aldri dør». I 22 år har han vært medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Arkivbilde: Norsk Luftambulanse

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk Luftambulanse? Jeg følte at det var riktig å støtte dette arbeidet, og siden har jeg vært medlem.

100194

mennesker liker pr. 16. oktober Norsk Luftambulanse på Facebook. Følg Norsk Luftambulanse på www.facebook/norsk-luftambulanse

Foto: Norsk Luftambulanse

Semiaden ved Semsvannet 16.september gikk Semiaden av stabelen ved Semsvannet i Asker. Dette årlige familiearrangementet trekker hvert år mange deltagere til turløype med poster og underholdning. Norsk Luftambulanse var også dette året tilstede med stand og informasjon.

Har du lært førstehjelp? Jeg er vel rimelig trygg på grunnferdighetene selv om det er lenge siden jeg har hatt opplæring. Jeg husker vi hadde det både i speideren og på skolen. Nå nylig deltok jeg i en rundløype med quiz, og der fikk jeg en oppfriskning med førstehjelp. Veldig nyttig. Har Varg Veum opplevd eller hatt nytte av luftambulansen? Varg kommer som regel for sent han. Ambulansen er ofte på plass når han kommer. Men det er jo i bøkene. I filmene er det hakket mer actionpreget, og der har vel luftambulansen vært i bildet. Hva har vært dine viktigste minutter? Jeg har heldigvis ikke opplevd påtrengende livsfare, og mine viktigste minutter er nok mer rettet mot det positive i livet som å være med på fødsel til egne barn, men også å sitte ved dødsleie til en av mine nærmeste, har vært viktige minutter for meg. Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Hjerteinfarkt 2469 meter over havet Galdhøpiggen skulle bli sesongens 33. topp for turentusiast Jan-Egil. Istedet blir turen en kamp for å overleve. På vei opp Norges høyeste fjell, er hjertet hans i ferd med å svikte. At Jan-Egil lever i dag, er prisgitt en kjede mennesker som tro til da det gjaldt – på rett sted til rett tid. Og en kamerat som ante uråd. DE VIKTIGE MINUTTENE

Tekst Marianne Alfsen/Felix Media

Foto privat og Fredrik Naumann/Felix Features

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Legehelikoptret fra luftambulansebasen på Dombås måtte lande på én meie og holde rotoren i gang da de skulle hente hjerteinfarktrammede Jan-Egil Lærum ned fra Galdhøpiggens bratte fjellside i august i år.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Luftambulansebasen

Dombås Juvasshytta Galdhøpiggen

OPPDRAGET pasienten

UTSTYR

Hjerteinfarkt

Hovedsekk, medikamentveske, suppleringssekk og hjertestarter. Båra ble tatt ut for å få ned vekta

Pasient Navn og alder: Jan Egil Lærum, 59 år. Skader: Tett blodåre, som ble blokkert ut med stent på Ullevål sykehus.

FÆRRE DØR AV HJERTEINFARKT Grafen viser antall døde av hjerteinfarkt og angina pectoris per 100 000 personer. 350

MeNN kVINNeR

300 250 200 150 100 50 0

1990

2000

2010

KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET

MANNSKAP Lege: Torbjørn Mæhlum Pilot: Ole Anders Listad Redningsmann: Christen Tellefsen

Galdhøpiggen, 17. august 2012. Hvor blir det av Jan-Egil? Petter snur seg. Noen titalls meter ned i ura sitter Jan-Egil på en stein og stirrer ut i luften. Petter stusser. Kameraten som alltid pleier å ligge først i løypa – det ligner ikke ham å ta seg en hvil sånn helt uten videre. Petter snur. Vel fremme ved steinen skjønner han med en gang at noe er galt. Jan Egil klager over smerter i brystet og den venstre armen. – Jeg var sikker på at jeg hadde kolikksmerter, for jeg hadde drukket så mye vann på veien, forteller Jan-Egil Lærum (59). – Jeg har mye å takke denne mannen for, fortsetter han, og klapper kameraten Petter Harald Juul (66) på ryggen. For kjeden av mennesker som reddet Jan-Egils liv da han fikk hjerteinfarkt på vei opp Galdhøpiggen, begynte med Petter. Med en kamerat som ante uråd. Som med fast hånd holdt Jan Egil tilbake, ba ham slappe av da han ville snu og gå tilbake for egen maskin, ikke ville ta inn over seg at noe alvorlig – potensielt dødelig – var i ferd med å skje med kroppen hans. En kamerat som slo alarm. – Hvem hadde trodd at dette skulle skje Jan-Egil? Han som er i så god form, sier Petter, og rister på hodet. For Jan-Egil er et ihuga turmenneske. Det er toppturer det går i. Galdhøpiggen skulle bli sesongens 33. topp. De 10 påkrevde toppene i Telemark Turistforenings konkurranse «Ti-toppern i Grenland» var for lengst unnagjort. Da vi møter Petter og Jan-Egil, er det bare gått en måned siden den dramatiske dagen på Galdhøpiggen. Tonen er lett og spøkefull mellom de to kameratene, der de nyter hjemmebakte horn i høstsolen. Men bak glimtet i øynene ligger alvoret. Vissheten om at Jan-Egils liv var prisgitt en kjede av mennesker som tro til når det

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

23 65 flytid

minutter fra basen på Dombås, inkludert stopp ved Juvasshytta for å losse tungt utstyr

distanse

kilometer i luftlinje

gjaldt. Vissheten om at noen ganger betyr minutter forskjellen mellom liv og død. Mellom god helse og kronisk sykdom resten av livet. Tung tur Været var sånn passelig da de tre venneparene fra Porsgrunn la ut på tur fra Juvasshytta, via Styggebrean til toppen av Galdhøpiggen – 2469 meter over havet. En utfordrende tur som krever brefører og taulag; minst 3,5 timer gjennom steinur og over isbre, før en bratt klatretur opp «piggura» til toppen av Norges høyeste fjell. Normalt bare barnemat for toppturentusiasten Jan-Egil. Men ikke denne dagen. Sekken føltes tung. Kroppen tyngre. Jan-Egil ble gjennomsvett og sleit med å holde tempoet over breen, men avfeide det med at kroppen var preget av lite søvn og mye jobbstress den siste tiden. På vei over Styggebrean begynte brystet å verke. På andre siden av breen tok følget av seg tau og isbrodder, før de fortsatte opp den siste og bratteste etappen mot toppen. Men Jan-Egil ble sittende. Kroppen lystret liksom ikke lenger. Det gjorde vondt. Da satte Petter den livreddende «kjedereaksjonen» i gang. Han fikk først fatt i breføreren, som via sambandet kontaktet en annen brefører høyere opp. Det hadde seg nemlig slik at 250 Gjensidige-ansatte i samme øyeblikk var på vei ned fra Galdhøpiggen – med to leger i følget. Etter seks-syv minutter kom de Jan-Egil til unnsetning. – Det var helt tilfeldig at vi var der akkurat da. Vi hadde til og med hjertestarter med oss, forteller Astrid Thokle Hovden, rådgivende lege for Gjensidige. Hun ga Jan Egil nitroglyserin. Han var bevisst og oppegående, men han ble ikke bedre. Uten at verken

Da kameraten Jan-Egil Lærum (t.h.) fikk hjerteinfarkt på Galdhøpiggen, gjorde Petter Harald Juul alt riktig – han satte umiddelbart igang den medisinske «kjedereaksjonen» som gjorde at Jan-Egil kom fra hendelsen uten varige men. De to toppturglade kameratene er ikke blitt mindre turglade av opplevelsen.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

«Det føltes så betryggende og befriende da vi hørte lyden av helikoptret.» Petter harald juul

Tegn PÅ akutt hjertesykdom Smerter i brystet Smertene kan gå videre til arm, hals, mage og rygg Plutselig og uventet slapphet Pustebesvær Muligheten til å overleve et hjerteinfarkt er veldig gode om man kommer raskt til behandling. Akutt hjertesykdom krever øyeblikkelig hjelp.

Ring

113 Se video:

Eller gå inn på www.viktigeminutter.no

Jan Egil eller Petter fikk det med seg, ba Thokle Hovden og legekollega Jostein Grimsmo – som har sitt hovedvirke på hjertesykehuset Feiringklinikken – breføreren kontakte luftambulansen over sambandet. Mobiler fungerer dårlig i området. – Vi skjønte raskt at det måtte være noe med hjertet og var glad for at vi tilfeldigvis var tilstede. Det er jo litt guffent å være så høyt til fjells når slikt skjer. Da er det utrolig flott at man kan få hjelp av luftambulansen, sier Thokle Hovden. Betryggende og befriende – Det føltes så betryggende og befriende da vi hørte lyden av helikoptret, minnes Petter. – Jeg hadde fortsatt ikke skjønt alvoret, og var sikker på at de skulle hente en fyr fra Gjensidige-følget, som hadde tråkket over og satt på en stein ved siden av meg, supplerer Jan-Egil, og smiler hoderystende av hvordan hans ellers så klare hode nektet å ta inn over seg at han var alvorlig syk. At hjertet kunne svikte. Legehelikoptret fra Dombåsbasen kunne ikke lande i den bratte fjellura, men tok bakken med én meie og holdt rotoren i gang, mens anestesilege Torbjørn Mæhlum hoppet ut og hjalp Jan Egil inn i helikoptret. Det ser dramatisk ut, men er rutine for en garvet luftambulansepilot. Før ankomst hadde redningsmannskapet satt igjen den tunge båra ved Juvasshytta – for at helikoptret skulle bli lett nok til å kunne fly i over 2000 meters høyde. – Jo tidligere pasienten får hjelp, jo mindre er sjansene for celledød og eventuell hjertestans, sier Mæhlum om hvorfor det var så viktig å få startet behandlingen av Jan-Egil umiddelbart.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

– Det er alltid vanskelig å si sikkert, men det hadde sannsynligvis avgjørende betydning for det gode utfallet at Jan-Egils kamerat reagerte, stoppet ham fra å gå videre og slo alarm, mener Mæhlum. Helikoptret landet ved Juvasshytta der anestesilegen tok EKG og kunne konstatere uregelmessigheter. Ved ankomst til sykehuset på Lillehammer, var EKG-resultatene enda dårligere. Det var ikke lenger tvil – et infarkt var pågående. Jan-Egil ble derfor sendt direkte videre til Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Før resten av turfølget hans hadde kommet seg ned igjen til Juvasshytta, var Jan-Egil ferdigbehandlet i Oslo. En trang blodåre i hjertet, som forårsaket infarktet, ble blokkert ut med stent. Englevakt? En måned senere er Jan-Egil frisk og rask, om enn fortsatt sykemeldt en periode. At han kom raskt til behandling gjorde at infarktet ble stanset og han unnslapp senskader. – Jeg er ikke religiøs, men kanskje jeg hadde englevakt. – Nei, pappa, du hadde de riktige folka rundt deg når det gjaldt, sier Jan-Harald Lærum (36). Jan-Egils sønn er selv anestesilege ved Sykehuset Telemark, og vet godt hvor viktig det var at så mange mennesker og instanser tok rask affære. – Pappa var i gode hender hele veien. Han har et arr i hjertet nå, men ingen andre skader, sier han. Nå forbereder Jan-Egil seg på flere toppturer. – For oss er sesongen aldri over, og dette har ikke tatt turgleden fra meg. Jeg er kanskje litt mer betenkt over å gå i områder uten mobildekning og jeg må holde meg unna is og kaker som jeg er så glad i. For øvrig skal jeg leve som før. Leve godt.

Jan-Egil Lærums sønn, Jan-Harald Lærum (t.h.) er selv anestesilege. Han vet godt hvor viktig det var at faren fikk rask og kyndig hjelp da han ble rammet av hjerteinfarkt på Galdhøpiggen. At minutter kan bety forskjellen på liv og død, på god helse og kronisk sykdom resten av livet.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

- En ubeskrivelig god følelse å redde et liv I juni fikk brannmannskapene på Bindalseidet utstyr og utvidet opplæring i førstehjelp. Tre uker senere reddet de livet til Svein Åsaunet (62). AKTUELT

Tekst og foto tom hanssen

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

FINNMARK

«Mens du venter på ambulansen» « Mens du venter på ambulansen» er et prosjekt der lokale førstehjelpere tar hånd om alvorlig syke eller skadde pasienter inntil profesjonell hjelp kommer fram. Dette er et supplement til den allerede eksisterende beredskapen i kommunene. M annskapene disponeres av medisinsk nødtelefon 113 og sendes ut for å yte livreddende førstehjelp og tilsyn mens pasienten venter på ambulanse eller helikopter.

Sør-Varanger Kautokeino Karasjok

TROMS

Berg Lenvik Torsken Tranøy Dyrøy Sørreisa NORDLAND

Bindal Lurøy Rødøy Træna

l Allerede i beredskap l Planlegges i 2013

Bindal nord-TRØNDELAG

Leka Vikna Nærøy Fosnes Flatanger

MØRE og ROMSDAL

Aure

SØR-TRØNDELAG

Roan Åfjord Bjugn Frøya Hemne

SOGN og FJORDANE

Gulen Askvoll Fjaler Hyllestad og Solund

OPPLAND HORDALAND

Masfjord

BUSKERUD

Nore & Uvdal Flesberg Rollag

Lesja Skjåk Vågå Sel Dovre

AUST-AGDER

Bykle Valle Bygland Evje & Hornes Iveland

om deltagere i prosjektet «Mens du venter på ambulansen» fikk brannmannskapet i bygda Bindalseid, kunnskap og utstyr for å kunne gi hjelp til alvorlig syke eller skadde i påvente av at medisinsk personell kommer frem. Det viste seg å være nyttig for familien Åsaunet.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Det var på mange måter en helt vanlig julidag hjemme på gården hos Vigdis og Svein Åsaunet på Bindalseidet helt sør på Helgelandskysten. Med 50 dyr i fjøset og en grasavling som snart skulle høstes, var det mer enn nok å henge fingrene i. – Alt var som vanlig bortsett fra at jeg hadde fått noen smerter i armene som plaget meg en del. Jeg hadde derfor bestemt meg for å ta en tur til legen for å få skikk på det før onna startet for alvor. Mer husker jeg ikke fra den dagen og fra dagene som fulgte, sier den sindige gårdbrukeren, og overlater til kona å fortelle hva som skjedde. – Svein hadde fått time hos legen som holder til i kommunesenteret Terråk, en biltur på knappe fire mil herfra. Han var ikke helt i slaget og ba derfor meg kjøre. Akkurat det er vi veldig glade for i dag, sier hun og smiler til mannen. Hjertestans i tunnel – Vi hadde kjørt noen kilometer og var inne i den 600 meter lange Hestnes tunnel i Lysfjord da jeg hørte noen merkelige lyder fra Svein. Da jeg kikket til side så jeg at hodet hans hadde falt framover og jeg skjønte med en gang at noe var alvorlig galt, forteller hun. Midt inne i fjellet og uten telefon bestemte Vigdis seg for å kjøre videre og se om hun fant folk som kunne hjelpe henne med å varsle 113. – Jeg kjørte med en hånd på rattet. Med den andre holdt jeg hodet til Svein og ga han med jevne mellomrom harde slag i brystet. Jeg prøvde etter beste evne å beholde fatningen og tenke rasjonelt, men jeg handlet vel mer eller mindre på impuls, sier hun. Etter å ha kjørt en knapp kilometer samtidig som hun forsøkte å holde luftveiene åpne på ektemannen, kom hun fram til bebyggelsen i Lysfjord. Til alt hell var det folk hjemme. De trodde det var posten som kom og fikk litt av et sjokk da de kom ut og fikk se oss. Men de summet seg fort, fikk varslet AMK i Namsos og satte i gang med hjerte-lungeredning. Vi er dem stor takk skyldig, sier Vigdis og Svein. Førstehjelperne alarmert Dermed gikk alarmen; ambulansen som er stasjonert på Terråk ble varslet, luftambulansen i Brønnøysund fikk beskjed om å sette kursen mot Bindal og brannmannskapene på Bindalseidet fikk sin første «førstehjelperalarm». – Vi slapp det vi hadde i hendene, kjørte til brannstasjonen og hentet hjertestarter og oksygen og kjørte til Lysfjorden. På veien utover fikk vi informasjon om hva som hadde skjedd og var forberedt på det som møtte oss. Vi kunne derfor gå rett på hjerte-lungeredningen,

«Jeg kjørte med en hånd på rattet. Med den andre holdt jeg hodet til Svein og ga han med jevne mellomrom harde slag i brystet. Jeg prøvde etter beste evne å beholde fatningen og tenke rasjonelt, men jeg handlet vel mer eller mindre på impuls.» vigdis åsaunet, kona til svein

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

«Vi samarbeider tett med de ulike helseforetakene og AMK-sentralene i utvelgelsen av områder der vi bør få på plass førstehjelpsgrupper.»

leder for region og produksjon Lilly Ann Elvestad i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

samtidig som vi koblet opp hjertestarteren, forteller Terje Bøkestad og Jim Aarmo. To ganger ga brannmannskapene Sveins hjerte elektriske støt. – Det var en utrolig følelse å oppdage at hjertet hans hadde begynt å slå igjen, at vi kunne kjenne puls. Da ambulansen og senere luftambulansen kom fram, pustet Svein selv. Vår jobb var gjort, nå var det bare å vente i spenning, sier førstehjelperne. Innoperert hjertestarter Svein ble fløyet til St. Olavs Hospital i Trondheim. Der fikk han intensiv behandling og det ble konstatert at han hadde hatt et såkalt ventrikkelflimmer, en tilstand der hjertet står og vibrerer uten å pumpe blod rundt i kroppen. Han har nå fått operert inn en hjertestarter som overvåker hjertet og som gir elektriske støt dersom det igjen skulle begynne å flimre. – Etter hvert fikk vi stadig mer positive nyheter fra Trondheim. Svein var i ferd med å komme til hektene og alt tydet på at det ville gå bra. Etter hvert skjønte vi at vi hadde vært med å redde livet til en god kompis og sambygding. En ubeskrivelig god følelse, sier Bøkestad og Aarmo, som skynder seg å legge til at det var mange som skal ha honnør for at dette ble en gladhistorie. – Vigdis sin snarrådighet, folkene som satte i gang med hjerte-lungeredning og helsepersonellets innsats – alt fungerte perfekt. Utrolig heldig – Jeg husker absolutt ingen ting fra disse julidagene, men jeg har skjønt at det var dramatisk og at jeg har vært utrolig heldig. Det er mange å takke for at jeg fikk se Bindalseidet igjen, smiler Svein. – Ikke minst er jeg utrolig takknemlig for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse valgte å etablere en førstehjelperberedskap i bygda. Det skaper trygghet og i mitt tilfelle – redder liv, sier han. – Dette er en flott historie og en oppmuntring til oss for å jobbe videre, kvitterer generalsekretær Åslaug Haga i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Skal vi lykkes med oppdraget vårt som er å redde liv, er det viktig at pasienten blir tatt hånd om før luftambulansen rekker fram. Det være seg av lekfolk som kan førstehjelp, en godt fungerende ambulansetjenste og en god lokal legeberedskap. For å styrke kjeden som redder liv ytterligere, har vi valgt å satse på prosjektet «Mens du venter på ambulansen» og utdanne førstehjelpere som kan supplere den lokale beredskapen og som kan gjøre en innsats når ambulanse og lege er langt unna. Dette er mannskaper som virkelig kan gjøre

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

en forskjell når minuttene teller. Svein Åsaunet er et levende bevis på at det fungerer, slår Åslaug Haga fast. – Etablerer et sikkerhetsnett Ved å utdanne førstehjelpere i kommunene etablerer vi et sikkerhetsnett som kan utgjøre forskjellen på liv og død, sier leder for region og produksjon Lilly Ann Elvestad i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. To år er gått siden oppstarten av pilotprosjektet «Mens du venter på ambulansen» i seks kommuner i Troms. I sommer ble førstehjelpere i sju kommuner i Midt-Norge satt i beredskap og i høst kom ordningen på plass i et område i Hordaland og Sogn og Fjordane. Reddet liv – Vi har tatt utgangspunkt i den lokale brann- og redningsberedskapen og gitt mannskapene en utvidet opplæring i førstehjelp. I tillegg til god trening har vi utstyrt dem med blant annet hjertestarter, oksygen og en del annet materiell. Førstehjelperne er tilknyttet de lokale brannstasjonene, i noen kommuner supplert med sykepleiere. Ressursen disponeres av alarmsentralen 113 og/eller legevakten. De blir sendt ut for å yte livreddende førstehjelp og tilsyn mens pasienten venter på ambulanse og lege, forklarer Elvestad. Hun er ikke i tvil om at dette er en styrking av den lokale akuttberedskapen. – Totalt har det vært nærmere 200 utrykninger og vi kan slå fast at mannskapene har reddet flere liv. I tillegg har mange pasienter fått god hjelp på grunn av innsatsen til førstehjelperne. Trapper opp Det er bakgrunnen for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå vil trappe opp arbeidet med å få på plass denne beredskapen rundt om i landet. – Vi samarbeider tett med de ulike helseforetakene og AMK-sentralene i utvelgelsen av områder der vi bør få på plass førstehjelpsgrupper. Ut fra en prioritert liste vil vi intensivere arbeidet med å utdanne mannskaper og målet er at vi i løpet av 2013 skal ha over 500 førstehjelpere i beredskap. Ikke helsepersonell Elvestad mener det er viktig å understreke at dette er en ordning som kommer i tillegg til den allerede etablerte beredskapen. Dette er ikke helsepersonell, men førstehjelpere som kan gi livsviktig hjelp i påvente av at helseressursene skal komme fram. Det er entusiaster som står i beredskap for å hjelpe andre og for å skape trygghet i hjembygda si, sier hun.

Fra lanseringen av prosjektet «Mens du venter på ambulansen» som Fagforbundet støtter, fra venstre stasjonsleder ved Oslo hovedbrannstasjon Bjørn Lind, Norges kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Åslaug Haga og leder i Fagforbundet Jan Davidsen.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

58° 58,81’N 5° 45,26’Ø

Trondheim 10 mi n 20 mi n

Dombås

Førde

10 mi n

20 mi n

Bergen 10 mi n

10 mi n 20 mi n

20 mi n

Lørenskog 10 mi n

Stavanger

20 mi n

Arendal 10 mi n 20 mi n

elikopterbasen i stavanger: - Luftambulanse er luksusmedisin, sa helsedirektøren for 31 år siden og ville hindre luftambulansebasen i Rogaland fra å åpne. I dag er basen den nest travleste i landet. Tekst Erland Kroken

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

«Helsedirektøren forsøkte rett og slett å stoppe åpningen av luftambulansebasen.» Svein arne hapnes

T Luftambulansebasen i stavanger Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen i Stavanger er en av 8 baser Norsk Luftambulanse AS opererer. Basen åpnet offisielt i 1981. Dekker i hovedsak Rogaland, opp mot Haugesund, øyene i området, deler av vest Agder. Mottar ca 1500 alarmer i året, hvorav ca 300-400 er med legebil. 80 % primæroppdrag, og 20 % sekundæroppdrag (transport mellom sykehus) Ansatte knyttet til basen: 10 leger fra Helse-Stavanger, 3-4 piloter, 3-4 redningsmenn. Basesjef: Britt Ingrid Abrahamsen Medisinsk ansvarlig: Svein Arne Hapnes, Stavanger Universitetssjukehus. Adresse: G. Bloch Thorsensgate 10, 4011 Stavanger.

Se video fra luftambulansebasen i stavanger Scan koden eller gå inn på: http://vimeo.com/50278929

ilbake til 4.juni 1981: telefonen ringer hos fylkeskommunens ledelse i Rogaland. Dagen etter skal luftambulansen i Stavanger åpne. Den er fra Helsedirektoratet i Oslo. – Dette må dere stoppe. Vi vil ikke ha noen luftambulanse i Stavanger. Tidligere hadde daværende helsedirektør, Torbjørn Mork, kalt luftambulanse for luksusmedisin. Noe som vi ikke hadde råd til. Noe som ville gå utover pasientene. Dagen etter åpnet likevel det som i dag er landets nest travleste base. – Det er utrolig å tenke på dette i dag. Motstanden var formidabel, og helsedirektøren forsøkte rett og slett å få stoppet åpningen. Støtten lokalt var stor, og det var mange viktige pådrivere, forteller medisinsk ansvarlig på luftambulansebasen i Stavanger Svein Arne Hapnes (62). Han var med for 31 år siden. – Kunne du forestille deg den gang, hvordan luftambulansetjenesten ville se ut i 2012? – Overhodet ikke. Hadde noen sagt til meg i 1981 at tjenesten skulle bli en nasjonal tjeneste, godt faglig forankret medisinsk og operativt, og at vi skulle bli en naturlig del av helse-Norge, ville jeg sagt at vedkommende var helt på viddene. Vi sitter i sofagruppen inne på basen. Hapnes smiler bredt. Siden oppstarten i 1981 har han jobbet med prehospital virksomhet, og vært knyttet til basen. Teknikerlærlinger på besøk Et døgn tidligere. Det er liv og røre i hangaren. Stemmen til assisterende regionsjef Britt Ingrid Abrahamsen gjaller i den tomme hangaren. Helikoptret er ute på oppdrag. Hun står på knærne foran en liten gruppe lærlinger i flyteknikk. På timeplanen i dag står opplæring i hjerte-lungeredning og besøk på basen. Foran henne ligger

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Anne-dukken. Slik skal dere gjøre, sier hun, og viser hvordan. I det fjerne hører vi helikoptret nærme seg. En ambulanse står ved siden av landingsplassen. Pasienten blir avlevert og transportert inn på sykehuset som ligger rett bak basen. Pilot Per Audun Starheim fyller drivstoff, ser over maskinen. Vel inn i hangaren får teknikerlærlingene hilse på mannskapet og studere maskinen nærmere. Anestesilege Andreas Jørgensen og redningsmann Jørn Holmestrand gjør klart medisinsk utstyr til neste oppdrag og begynner å tenke på lunsj, da går alarmen igjen. Det er under et kvarter siden de landet. En mulig hjertestans melder AMK sentralen. Pasienten er ikke så langt unna basen. De bestemmer seg for å bruke legebilen. Med blålys og sirener farer de av gårde fra basen, legen og redningsmannen. Under en halvtime senere er legebilen tilbake. Helt uten helikopterlyd, men med samme medisinske innhold og kompetanse. Redningsmann Jørn har hatt en travel start på vakten. Han var akkurat kommet da alarmen gikk for helikopterturen. To utrykninger på under en time. – Det skjer ofte det, sier han. Vaktkabal På en luftambulansebase er det konstant en pilot, en anestesilege og en redningsmann på vakt. Tre personer som lever tett på hverandre hele døgnet, hele året. Hele tiden klare til å rykke ut for å redde liv og helse. Vanlig rutine er vaktskifte på mandager, etter en uke på vakt. Men uforutsette ting skjer også for redningsmannskapene. Sykdom, bryllup, begravelse og jubileer for eksempel. Redningsmann Jørn har steppet inn for å få kabalen til å gå opp. – Egentlig har jeg friuke, men vi stiller jo opp for hverandre, sier han. Holmestrand har selv i

stavanger-profilen: Britt Ingrid Abrahamsen I 1996 fikk hun jobb i Stiftelsen Norsk Luftambulanse region vest i kamp med 36 menn. Norsk Luftambulanses legendariske «levende logo», nestleder den gang, avdøde Lasse Hermansen, ansatte Britt Ingrid. Bakgrunnen fra organisasjonsliv og Norsk Folkehjelp var viktig. Stavangerjenta har de siste 16 årene fått være med på å prege Norsk Luftambulanse fra Stavangerbasen. Hun er et utpreget organisasjonsmenneske med et stort hjerte for redningstjenesten. Uttallige ganger har hun holdt foredrag, vært på bedriftsbesøk og stått på stand for å markedsføre og informere. Hun har jobben som hobby, og blir ofte kalt «baså» - forkortelse på basesjef på utpreget rogalandsdialekt. Hjemme bruker hun tiden på stort hus og sønnen på 7 år. –Nå er jeg også blitt fotballmor, ler hun. 3

1. Pilot Per Audun Starheim har god utsikt fra arbeidsplassen. 2. Besøk fra barneavdelingen på sykehuset Eline (4) og mamma snakker med redningsmann Jørn Holmestrand. 3. Underhengende trening. 4. Britt Ingrid Abrahamsen viser flytekniker-lærlinger riktig hjerte-lungeredning. 5. Stavangerbasen har også landingsplass på basebyggets tak. Sykehuset i bakgrunn.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Trening er viktig for redningsmannskapet på luftambulansebasen. Redningsmann Jørn Holmestrand og hans kollegaer trener på rutiner og prosedyrer hver gang de er på vakt. Her under trening underhengende i Stavanger.

«Utstyr lastes inn og på noen få minutter er helikoptret i lufta igjen. Alarmen er gått. AMK har meldt om en pasient som mulig er rammet av hjerneslag.» 22

hele sommer ikke kunnet jobbe. En nesten avrevet akillessene satte han ut av spill i flere uker. Nå er den leget. På Stavangerbasen går anestesilegene på vakt ett døgn av gangen som eneste luftambulansebase i landet. Hver morgen kommer det en ny lege på vakt. Legene er ansatt på Stavanger Universitetssjukehus. Flyplassjef Britt Ingrid Abrahamsen (44) er kanskje mest kjent som assisterende regionsjef, region Vest, i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Rollen som basesjef har hun og hatt i mange år, men det mange ikke vet, er at hun også er flyplassjef. Hun forteller: – Eieren av base må ha en flyplassjef som skal være godkjent av Luftfartstilsynet. Det er en mangesidig oppgave, jeg sørger for at landingsplassen på taket er i sikkerhetsmessig stand, at vi driver etter gjeldende regelverk og prosedyrer. Jeg har overoppsynet over helikopterbevegelser. Det skal være trygt å ta av og lande på basen. Siden 1996 har jobben vært en livsstil for Britt Ingrid. – Jeg har drømmejobben, smiler hun. Sammen med kollega og kurskoordinator, Janne Lisbeth Bådholm Støylen har hun kontor inne på selve basen. Klokken nærmer seg 14 da anestesilege Andreas Jørgensen har funnet frem treningstøyet og gjør seg klar for en økt

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

i trimrommet. I lomma henger radioen. Livsnerven mot AMK sentralen. Når han ikke flyr luftambulanse jobber han inne på sykehusets anestesiavdeling. Avbrutt trening Klokken nærmer seg 16 da helikoptret letter mot en skyfri himmel. I det fjerne ligger skumle mørke skyer. Trening står på programmet. Jevnlig skal det trenes, og avsjekkes at alt er OK. – Treningen skal loggføres og noteres, det er et sirlig program som skal følges. Det er viktig at vi er à jour forteller pilot Per Audun før maskinen letter. Egentlig hadde han tenkt å bli jagerflyer, men han har aldri angret på at han ble helikopterpilot. Etter 19 år i forsvaret gikk han over til Norsk Luftambulanse. Bare 10 minutter senere kommer helikoptret tilbake. Lander. Utstyr lastes inn og på noen få minutter er helikoptret i lufta igjen. Alarmen er gått. AMK har meldt om en pasient som mulig er rammet av hjerneslag. Litt over halv fem lander helikoptret. Ambulansen står ved siden av landingsplassen, klar til transport de få meterne opp til sykehuset. Det hele foregår raskt. Redningsmann og lege følger pasienten inn på akuttmottaket, mens pilot tar seg av helikoptret. Det går en ny halvtime, klokken er ganske nøyaktig 17 da maskinen igjen løfter seg mot himmelen over oljehovedstaden. Endelig får de gjennomført den pålagte treningen.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Forskermiljø Flere av anestesilegene som er knyttet til luftambulansebasen i Stavanger er også forskere. Norsk Luftambulanse finansierer i dag et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin. En av stipendiatene, Håkon Abrahamsen, kommer innom basen. Han forsker på pasientsikkerhet i luftambulansetjenesten. En presentasjon skal forberedes. Klokken er 1745 da helikoptret lander etter treningen. Det er bytte av anestesilege. Andreas Jørgensen har avtalt med Thomas Lindner, slik at han tar kvelden og natten som kommer. Både Andreas og Thomas bor i Stavanger. Det er lett å ordne seg i mellom.

Livretten Hva spiser redningsmannskapet på en luftambulansebase? Vi har utfordret basene til å vise oss hva de spiser. Ofte må middagene stå igjen fordi alarmen går. Vi fikk servert «Pers Surprise», en spennende rett etter pilot Per Audun Starheims hode. Oppskrift: 600 gram lammekjøtt/ kylling 200-300 gram Jarlsberg 200-300 gram Gouda Ett glass fetaost 1 sitron Oregano Salt Pepper Hvitløk Del kjøtt og ost i terninger. Bland alt sammen. Del ut på 9 ark bakepapir, pakk inn til poser. 200 grader i ca 45 minutter. Serveres sammen med Provence poteter. Kommentar: Dette var en spennende og morsom rett. Imponerende av kokk og pilot Per Audun. Vi gir den første sekseren på vår turné. Karakter:

Debrifing Mannskapet er samlet etter den underhengende treningen. De sitter i sofagruppen. – Hvordan opplevde du å sitte slik? Var det en grei måte å komme til på? Pilot Per Audun leder debrifingen. Han stiller spørsmål, og gir tydelige tilbakemeldinger og synspunkter. Diskusjonen går. Ros og ris. Var det noe vi kunne gjort bedre? Per Audun setter øynene i kollegaene. Radioen ligger stille på bordet mellom dem. Det nærmer seg middag, og neste utrykning kan komme når som helst. På TV’en sendes stoff om landskampen i fotball som kommer senere på kvelden. Per Audun starter middagsforberedelsene. Klokken er 20 da vi setter oss rundt bordet og spiser «Pers Surprise». Per Audun får skryt for sine kokkekunnskaper. – Vi er ganske flinke til å ordne middag selv, smiler han. Alarm igjen Klokken er 2215 da kveldsidyllen og fotballkampen avbrytes. Radioen ljomer. Alarm. Alle tre retter ryggen, lytter. Nok en legebilutrykning. Anestesilege Thomas og redningsmann Jørn tar med seg utstyret og forsvinner i et blålig inferno ut i høstmørke Stavangergater retning Sandnes. Nok en hjertestans er meldt. En halvtime senere er de tilbake. Pasienten er tatt hånd om. Nærmere midnatt er det ro. Rett bak basen ligger sykehuset med nattmørke vinduer.

Neste dag På morningen er det vaktbytte for legene. Thomas Lindner går av, og gir stafettpinnen til anestesilege Stian Skotheim (33). Han er fersk som luftambulanselege, og har jobbet på basen siden juni. – Jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten, det å kombinere sykehusjobben med dette er på mange måter en drøm jeg har hatt lenge, smiler Skotheim som var ferdig utdannet lege i 2006. Medisinsk ansvarlig for basen, anestesilege Svein Arne Hapnes (62) setter seg ned i sofaen med en kaffekopp. Kontoret hans er på basen. – Vi har vært opptatt av å rekruttere yngre leger inn i systemet, og veldig glade for at vi har fått inn engasjerte og dyktige folk som blant annet Stian og Andreas, sier han. – Hva er spesielt med basen her medisinsk? – Vi har mange hjertepasienter og en del bruddskader. Hele 150 000 mennesker gikk til Prekestolen i sommer. Vi er jo kalt «Prekestolekspressen», ler han, – Hele 24 ganger var vi der i løpet av tre sommermåneder. Ellers har vi vår del av alvorlige skader, såkalte multitraumer. Gledelig er det at vi ser nedgang i trafikkulykker, sier Hapnes som har selv har vært med på uttallige oppdrag. – Hva vil du si om utviklingen i luftambulansetjenesten? – Nesten utrolig. At tjenesten er blitt nasjonal, hadde jeg ikke trodd i 1981. I dag er dette en tjeneste med høyt faglig nivå i alle ledd. Jeg er og svært glad for godt og tett samarbeid med brann, politi og ambulanse, med AMK sentralen i Stavanger, samt Hovedredningssentralen og 330-skvadronen ute på Sola. I tillegg samarbeider vi med frivillige redningsgrupper, sier Sandnesmannen. Legebilutrykning igjen Rett før 1130 går alarmen nok en gang. Enda en gang viser legebilen seg å være det raskeste middelet ut til pasienten. Anestesilege Stian drar ut på sitt første oppdrag denne vakten sammen med redningsmann Jørn. Pilot Per Audun setter seg på kontoret og gjør kontorarbeid i mens. Støtten til Norsk Luftambulanse i Roga-

Crewet på vakt i stavanger Pilot Per Audun Starheim Alder: 42 Jobbet i NLA: Siden 2008 Bakgrunn: Forsvarets flygeskole. 19 år i forsvaret. Fritid: Familie, gift to barn, idrett, er trener i fotball Tasta IL.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Redningsmann Jørn Holmestrand Alder: 55 Jobbet i NLA: Siden 1987 Bakgrunn: Politimann, en av ildsjelene bak Arendalbasen. Fritid: Familie, idrett, lokalt engasjement, håndballsupporter. Bor i Arendal.

Anestesilege Andreas Jørgensen Alder 34 Jobbet som luftambulanselege: I Helse-Stavanger, siden 2010. Bakgrunn: Utdannet lege 2006. Fritid: Familie, gift to barn. Bor i Stavanger.

Den satt! Pilot Per Audun Starheim jubler over å ha klart å sette ny rekord med fjernstyrt helikopter. Lege Stian Skotheim (t.v.) og redningsmann Jørn Holmestrand (t.h.) kan bare applaudere. Starheim var rask med å sende kollega Østrem en SMS og informere om at han nå er på 2. plass.

land er formidabel. Over en fjerdedel av innbyggerne i landsdelen er medlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Assisterende regionsjef Britt Ingrid Abrahamsen sitter på kontoret sitt med besøk. En bedrift vurderer å gi gave. Veldig spennende, synes Britt Ingrid. Klokken 1200 samles alle legene som er knyttet til Stavangerbasen. De setter seg på det store møterommet. Fag og oppgaver skal drøftes. Fotografen får lov til å ta ett bilde. Besøk fra barneavdelingen Rett før vi reiser fra Stavangerbasen ringer det på døren. Barneavdelingen på syke-

Anestesilege. Thomas Lindner Alder: 45 Jobbet som luftambulanselege: I Helse-Stavanger, siden 2004. Ansatt også som Medisinsk fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Bakgrunn: Tysk, også jobbet på Sea King. Fritid: Gift, to barn. Bor i Stavanger.

huset lurer på om de kan få komme inn og se på helikoptret. – Barneavdelingen er alltid velkommen, sier Britt Ingrid. Redningsmann Jørn tar i mot lille Eline på fire og moren. Fireåringen er brannskadd og går jevnlig til behandling på sykehuset. Det er stor stas å få se helikoptret. Lille Eline lyser opp. Redningsmann Jørn tegner og forteller, og gir Eline en liten gave som takk for besøket. På vei hjem sitter vi stille og tenker. Om vi fant svaret? Hvorfor hele Rogaland og omegn bryr seg om sin base? Vi er ganske sikre – det er ett ord: Trygghet.

Anestesilege Stian Skotheim Alder: 33 Jobbet som luftambulanselege: I Helse-Stavanger, siden 2012. Bakgrunn: Utdannet lege 2006. Fritid: Gift, ett barn. Bor i Stavanger.

NLa-Mesterskapet i fjernstyrt helikopter Norsk Luftambulanse magasin har startet fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte modell helikopter. Regler: Fly helikoptret fra landingsplaten fra bakken – ved føttene – til en ny landingsplate, stående på et bord fem meter unna. Helikoptret skal starte fra bakken – lande på platen 5 meter unna, og fly tilbake og lande igjen. Hvor lang tid bruker de? Resultat: 1. Per A Starheim Stavanger 24,4 sek 2. Svenn Arild Dyvik Østrem Arendal 28,0 sek 2. Stian Skotheim Stavanger 28,0 sek 3. Jørn Holmestrand Arendal 39,0 sek Konkurransen i Stavanger bar preg av et mannskap i toppform og fine forhold. Vi fikk en ny bestetid: pilot Per A. Starheim med imponerende 24,4 sekunder. Dermed ser topp 3 slik ut etter fire basebesøk.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Den vanskelige prioriteringen Noen pasienter får for mye og for god hjelp. Hvorfor er det et problem? FORSKNING

Tekst og foto lars-erik vollebæk

Rett pasient til rett behandling til rett tid. Det er leveregelen for dem som arbeider med hardt skadde pasienter. Det høres tilforlatelig ut, men i virkeligheten viser det seg å være komplisert og svært vanskelig. Blir du skadet, for eksempel i trafikken, skal du få den hjelpen du trenger. Blir du hardt skadd betyr det kanskje at du fraktes direkte til et stort sykehus og blir møtt i døra av et helt team av helsepersonell klare til innsats. Får du mindre skader sendes du kanskje til et annet sykehus med litt mindre ressurser, men samtidig de ressursene du faktisk trenger. Får du skrubbsår havner du kanskje på en kommunal legevakt som kan rense såret og forsikre seg om at det ikke er noe mer som er galt. Så enkelt er det i teorien. Og langt på vei fungerer det sånn også. Men om man begynner å gå systemet etter i sømmene, vil man finne at det ikke alltid fungerer helt etter planene. Og faktisk så vil man finne at det ikke alltid engang foreligger gode planer. Det er funnene i doktorgradsarbeidet til Marius Rehn. Han disputerte i september, og har sett på sammenhengen mellom den prioriteringen som gjøres ute i felten og de ressursene som mobiliseres inne på sykehusene for å ta imot pasientene. – Når helsepersonell ankommer et skadested må de gjøre en prioritering om hva slags behandling som skal settes i gang, og hvor pasienten skal fraktes. I tillegg må det avgjøres hva slags beredskap sykehusene skal ha når denne pasienten kommer fram. I min avhandling har jeg sett på hva som faktisk gjøres, og hva som kan gjøres bedre, forteller Rehn.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

For mye ressurser Utgangspunktet er ved første øyekast ikke så galt. Rehn fant nemlig ut at veldig mange skadde møtes av for store ressurser når de meldes inn til sykehuset. Såkalte traumeteam utgjøres av en bredt sammensatt gruppe og kan bestå av opp til 15 spesialister. Når pasienter som ikke har behov for et komplett traumeteam blir møtt av det, kalles det overtriage. Men er det egentlig et problem at pasienter får mer oppmerksomhet enn de strengt tatt trenger? Både ja og nei, i følge Rehn. – For den enkelte pasient er det bare en fordel. Men vi skal huske på at de personene som utgjør traumeteamet tas vekk fra annet arbeid når alarmen går. Det kan indirekte bli et problem for andre pasienter. Dessuten så er det et problem at man faktisk bruker ressurser som det viser seg at man strengt tatt ikke trenger, forklarer han. Studien til Rehn viser at det er en massiv forekomst av overtriage ved de to sykehusene som er med i studien; Oslo universitetssykehus, Ullevål og Stavanger universitetssykehus. Verre er det når det forekommer undertriage. Det betyr at hardt skadde pasienter ikke blir møtt av et traumeteam, men viser seg å faktisk kunne trenge det. – Det utgjør selvfølgelig en risiko for den pasienten det gjelder. Studien viser heldigvis at forekomsten av undertriage er mindre enn overtriage.

Marius Rehn i høyteknologiske omgivelser på Akershus Universitetssykehus. Han brenner også for å gi hardt skadde pasienter best mulig behandling utenfor sykehus.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Marius Rehn disputerte i september, som i sitt doktorgradsarbeide har sett på sammenhengen mellom den prioriteringen som gjøres ute i felten og de ressursene som mobiliseres inne på sykehusene for å ta imot pasientene. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Som særdeles friluftsinteressert var det naturlig å feire doktorgraden med en tre ukers ekspedisjon over Baffin Island i Canada. Foto: Privat

«Som forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse synes jeg det er en plikt å formidle det jeg forsker på. Vi driver pasientnær forskning og målet er at det vi gjør skal få en eller annen praktisk konsekvens for pasientene.» Marius Rehn Fra minedykking til anestesi Marius Rehn er i full sving på Ahus. Kledt i grønt og for anledning i arbeid på dagkirurgisk senter. Han er i gang med sin utdanning for å bli spesialist i anestesiologi. At han har endt som lege med doktorgrad kan synes noe underlig med tanke på hvordan yrkeskarrieren startet. – Å bli minedykker i forsvaret var en suveren skole for meg. Der lærte jeg nøyaktighet, disiplin og å jobbe sammen med andre, forteller han. Etter å ha vært under vann, fikk han luft under vingene da han ble redningsmann på 330 skvadronen. Helsearbeid utenfor sykehuset var midt i blinken. Å bli lege var en naturlig forlengelse og at han endte opp som Phd-stipendiat hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse er bare naturlig med tanke på hans engasjement for skadde og syke utenfor sykehus. – Mitt arbeid bygger videre på et annet vitenskapelig arbeid som er gjort tidligere. Slik er vitenskap, alle er med og legger sten på sten. Å forske på triage er interessant fordi jeg vet hvor vanskelig det er. Dessuten er det forskning på systemer som er interessante både for pasientsikkerhet og samfunnsøkonomi, sier han. Veien er målet Marius Rehn har, som alle andre som tar en phd.-grad, fått spørsmålet om det er godt å være ferdig. Rehn synes i motsetning til mange at det ikke var noen spesiell lettelse. – Det er veien som er målet. Jeg har hatt det kjempeinteressant som phd.-stipendiat. Jeg har en veldig glede av det akuttmedisinske

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

miljøet og jeg liker de folka som jobber der. Å forske på heltid i over to år var helt greit, men nå synes jeg det er veldig interessant å være tilbake hos pasientene, sier Rehn. Raskere er best Akuttmedisin utenfor sykehus har vært igjennom forskjellige faser med hensyn til tidsbruk gjennom tidene. I en periode var filosofien å gjøre minst mulig utenfor sykehus, men få pasienten inn så fort som overhode mulig. I en annen fase var det stor oppmerksomhet om å gjøre en del tiltak før pasienten ble transportert. – Vi vet at tiden er viktig. Studier viser at spesialiserte sykehus med god kompetanse på behandling av skadde øker sjansene for å overleve. Derfor må pasientene raskt til det sykehuset som har den nødvendige kompetansen for hvert tilfelle. Det krever at det gjøres en god jobb og enhetlig jobb utenfor sykehus. Derfor må vi lage systemer for dette. Når studien viser at det forekommer betydelig overtriage, tror Rehn det skyldes flere ting. – Personalet vurderer kanskje feil faktorer, og forskjellige personer vurderer samme pasient på veldig forskjellig måte. Vi må huske på at det ofte er dramatiske situasjoner og avgjørelser skal tas raskt. Men dette understreker også behovet for en felles, enkel og god modell for triage utenfor sykehus, sier han. Ved Stavanger Universitetssykehus har man derfor innført en standardisert modell utenfor sykehuset og et todelt traumeteam på sykehuset. Det betyr at enkelte skadde pasienter møtes av et begrenset team. Hvis det viser seg at pasienten er mer skadd enn antatt, alarmeres hele teamet umiddel-

bart. I Rehns studie har dette vist seg å være effektivt. – De fleste fikk den hjelpen de faktisk hadde behov for uten at sykehuset brukte unødig mye ressurser. Jeg tror dette kan være veien å gå for organisering inne på sykehus. Men det fordrer selvfølgelig at triage utenfor sykehus fungerer, sier han. Ansvaret pulveriseres Det er ingen opplagt uenighet om at det bør finnes et felles triage-system. Det er nærliggende å spørre hvorfor dette ikke har blitt innført for lenge siden. – Det er et systemansvar, men akkurat hvor ansvaret ligger, er utydelig. Dessuten er det lite formaliserte krav til faglig, klinisk veiledning av hverandre. Det er mange som jobber veldig alene og autonomt der ute. Her inne på sykehuset har jeg 50 kolleger og det er gode muligheter for faglig utveksling. Der ute er man mye alene, og da blir det vanskelig å innføre gode, felles systemer, mener Rehn. Friluftsinteressert Marius Rehn er levende interessert i akuttmedisin utenfor sykehus. Egentlig er han interessert i å være mest mulig utendørs når han har fri også. Da han leverte doktorgraden sin stod feiringen for tur. Og han nøyde seg ikke med en bedre middag og god drikke. Han satte seg på fly til den kanadiske villmarken og la ut på en tre uker lang skitur i polare omgivelser. – Dette har jeg drømt om siden jeg var barn. Jeg er levende opptatt av polarhistorie og endelig fikk jeg dratt på en skikkelig

ekspedisjon, forteller han. Forberedelsene hadde foregått i lang tid, uten at han hadde fortalt det til noen. Bortsett fra kona selvfølgelig. – Jeg gikk med ryggsekk fylt med 20 kg bly når jeg hentet i barnehagen. Mange reagerte kanskje på hvor svett jeg var når jeg kom fram. I tillegg så gikk jeg mye turer med pulk. Da fikk jeg god trening samtidig som jeg fikk være sammen med barna. Det er nok ikke fritt for at enkelte kikket rart på meg når jeg kom i ekspedisjonsskoa som jeg måtte gå inn. De er kjempestore og vekker litt oppsikt i urbane strøk, sier Rehn lattermildt. Turen var i følge ham selv helt fantastisk. Med lange dager på ski, isbjørnobservasjoner nesten hver dag og minus 40 grader om natta. Vil påvirke I tillegg til å skrive sine vitenskapelige artikler og avhandling, har Marius Rehns navn vært å finne på kronikkplass i de store avisene i tillegg til at han er en hyppig brukt foredragsholder. – Målet med å ta en phd.-grad er jo ikke bare å få tittelen. Målet er å påvirke samfunnet, og da må man engasjere seg. Samfunnet bruker enormt mye penger på helse, og da har forskere et ansvar for å være tydelige om hva de finner ut, sier han. Rehn har blant annet engasjert seg kraftig i arbeid med felles retningslinjer for arbeid på skadested. Han har også engasjert seg i diskusjonen om innkjøp av nye redningshelikopter. – Som forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse synes jeg det er en plikt å formidle det jeg forsker på. Vi driver pasientnær forskning og målet er at det vi gjør skal få en eller annen praktisk konsekvens for pasientene, avslutter Rehn. Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Hva er en phd? Målet for stipendiatene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er å få en phd-grad. Det er et imponerende stykke arbeid som man ved avslutningen må stå til rette for offentlig. doktorgradsdisputas

Forkortelsen phd står for Philosophiae doctor (latin) eller doctor of Philosophy om man vil. Graden er den høyeste akademiske grad man kan oppnå. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har over 20 phd-stipendiater som jobber mot sin grad. Det tar om lag 3 år (fulltid) å arbeide fram en doktorgrad. Samtlige av doktorgradsstipendiatene er tilknyttet et universitet. De praktiske sidene ved en doktorgrad betyr at man først velger seg ut et tema. Deretter starter man å gjøre forskningsstudier som munner ut i vitenskapelige artikler. Disse blir publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Det betyr at andre kompetente forskere gjennomgår forskningen, for å vurdere at den holder tilstrekkelig vitenskapelig standard. Når man har publisert 3-4 artikler skrives en avhandling basert på disse. Avhandlingen sendes til det aktuelle universitetet hvor en bedømmelseskomite avgjør om avhandlingen holder tilfredsstillende nivå for en doktorgrad, og om den er funnet god nok til å kunne forsvares offentlig.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Forsvares Hvis bedømmelseskomiteen godkjenner arbeidet, består trinn to i at avhandlingen skal forsvares offentlig gjennom en disputas. Dette er en offentlig diskusjon om temaet. Det oppnevnes to eller tre opponenter, som er eksperter på det temaet som avhandlingen omhandler. Under en disputas skal doktoranden (kandidaten til graden) først gjøre en kort presentasjon av hovedlinjene i avhandlingen. Deretter foregår det en planlagt utspørring. Det tradisjonelle er at den som er førsteopponent forholder seg til de store, overordnede aspektene ved arbeidet mens andreopponenten ofte konsentrerer seg mer om detaljer. Det er ikke uvanlig at en slik utspørring foregår i 3-4 timer. I tillegg til de oppnevnte opponentene gis det mulighet for spørsmål fra salen. Når disputasen er ferdig vurderes den sammen med bedømmelseskomiteen for å se om det samlet sett er grunnlag for å tildele graden phd. Kilde: Wikipedia

En doktorgradsdisputas er en høytidelig affære. Her under disputasen til Erik Zakariassen ved Universitetet i Bergen. Her er Zakariassen (th) sammen med rektor Sigmund Grønmo og universitetsdirektør Kari Tove Elvebakken. Zakariassen er nå fagsjef for forskning i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Foto: Privat

doktorgraden min

Foto: Norsk Luftambulanse

Hardt skadde trenger gode systemer

Det første kurset i bruk av ultralyd for leger i luftambulansetjenesten ble holdt i Stavanger i fjor og ble initiert av Nils Petter Oveland.

Ultralydforskning vekker oppsikt Forskningsarbeidet til Nils Petter Oveland vekker internasjonal oppsikt. Sin siste vitenskapelige artikkel har han fått på trykk i en av verdens mest prestisjetunge tidsskrift innen sitt fagområde. Luftambulanselege og forskningsstipendiat Nils Petter Oveland siktet høyt når han skulle sende inn sin siste forskningsartikkel; «Using Thoracic Ultrasound to Accurately Assess Pneumothorax Progression During Positive Pressure Ventilation». Han sendte manuskriptet til tidsskriftet CHEST, som er en av de ledende tidsskrift i verden innen lungemedisin. Tilbakemeldingene var entydige; Ovelands forskning vil endre medisinsk praksis å prege videre forskning på dette området. CHEST ville gjerne trykke artikkelen. – Det er klart at det er stas å få en artikkel på trykk i et så velrenommert tidsskrift, sier Oveland. En labyrint Publisering av vitenskapelige artikler foregår på en bestemt måte, og det eksisterer tusenvis av medisinske tidsskrifter. Det eksisterer en rangering av tidsskriftene som blant annet reflekterer kvaliteten på

forskningen de publiserer og CHEST er et tidsskrift med stor tyngde. Når et manuskript sendes til et tidsskrift gjennomgår det en såkalt fagfellevurdering. Det betyr at det er andre meget erfarne forskere og klinikere som går igjennom manuset kritisk før det aksepteres for publisering. Mange forskere prøver å få publisert sine arbider i CHEST, men under 10 prosent av manusene aksepteres for publikasjon. – Dette vitner om at Oveland har gjort et meget godt vitenskapelig arbeid. At stipendiater i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør seg bemerket på denne måten bekrefter at vi driver forskning av høy kvalitet, sier Hans Morten Lossius, forskning- og utviklingssjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Presenteres internasjonalt I oktober presenterte Oveland sin forskning på den internasjonale konferansen EuSEM (European Society for Emergency Medicine) i Tyrkia. Presentasjon på internasjonale kongresser er viktig med tanke på å gjøre forskningen kjent. EuSEM er en anerkjent kongress for akuttmedisinsk personell.

Navn: Thomas Kristiansen Alder: 35 Tittel på forskningsprosjektet: Epidemiology and management of traumatic injuries: – a population-based study of the burden of disease and assessment of selected trauma systems components

Forsker på: Forekomst og behandling av ulykker og skader. Jeg har sett på hvordan behandlingen av hardt skadde er organisert. I tillegg har jeg sett på dødsulykker på nasjonalt nivå og hvordan risiko fordeler seg i ulike landsdeler og fordelt på by og land. Forskningsinstitusjon: Universitetet i Oslo/ Stiftelsen Norsk Luftambulanse Hvorfor forsker du på dette? Ulykker er en av de ledende dødsårsaker i befolkningen og rammer ofte unge friske mennesker. Alvorlige skader utgjør en stor del av den akuttmedisinske hverdag og er et utfordrende felt hvor riktig ressursbruk og høy kompetanse kan utgjøre forskjell på liv og død. Som lege med interesse for akuttmedisin oppleves derfor denne forskningen som spesielt viktig og meningsfull. Å sikre at hardt skadde pasienter får en optimal og likeverdig behandling i hele Norge, krever robuste system basert på kunnskap om forekomst, risiko og effektiv behandling. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som mål å sikre at alle får tilgang til likeverdige og gode prehospitale tjenester, uavhengig av bosted. Hva kan kunnskapen brukes til? Denne kunnskapen er nødvendig for å best mulig organisere akuttmedisinske ressurser. Formålet med traumebehandling er jo å få rett pasient til rett sted på rett tid. Det krever riktig behandling på skadested og rask transport til riktig sykehusnivå. I tillegg kreves det et godt system for rehabilitering i etterkant. Studier fra mange deler av verden viser at organisering av traumebehandlingen har store konsekvenser for liv og helse.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

M Trond Vigerust Alder: 49 Stilling: Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS og utviklingsansvarlig for Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS), et kurskonsept i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Arbeidssted: Lørenskog og Dombås

LIVREDDEREN

ANGE oppdrag har brent seg fast i hukommelsen til Trond Vigerust. Det mest spesielle av dem alle var det han ble innkalt til i romjula 2004. Trond var på vakt da tsunamien rammet Thailand. Tekst kristine grønli schjerven foto privat og haakon harriss

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

– Det er veldig mange oppdrag jeg husker, oppdrag som på en eller annen måte brenner seg fast i hukommelsen. Men det er ett oppdrag som var veldig spesielt, og det var da jeg var på vakt i romjula 2004. Ullevål sykehus fikk en henvendelse fra Utenriksdepartementet via Helse Øst. Norge trengte et medisinsk team til Thailand. Tsunamien hadde lagd enorme ødeleggelser og de visste at nordmenn var rammet. Det de ikke visste var omfanget av katastrofen. Ullevål sykehus syntes det var mest naturlig å henvende seg til lederen for luftambulanseavdelingen. Fra helikopterbasen på Lørenskog var vi to leger og to redningsmenn som dro sammen med to sykepleiere fra ambulanseflyet. Vi hadde også med oss psykiatere fra Ullevål. Oppgavene våre ble først og fremst å spore opp nordmenn, finne dem som lå på sykehus og klargjøre disse for transport hjem til Norge. Det var et veldig annerledes oppdrag enn hva vi var vant til her hjemme hvor vi først og fremst utøver førstehjelp og livreddende behandling. Vi var der i over en uke, og vi jobba lange dager. Vi møtte utallige skjebner. Alle hadde enten mista noen, var skadd eller savna noen av sine kjære. Det tok nok litt tid før vi skjønte alvoret og hva som egentlig hadde skjedd. På vei hjem

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

var jeg usikker på om det, for min egen del, var lurt at jeg ble med. Jeg var fullstendig utmattet. Men i ettertid er jeg fornøyd for at jeg fikk bidra. Jeg lærte mye på det oppdraget.

Hva liker du best ved denne jobben?

– Mangfoldet. Som redningsmann jobber du både flyoperativt, medisinsk og redningsteknisk. Jeg liker å være en del av et team på tre som består av pilot, lege og redningsmann. Måten vi samarbeider på gir resultater for pasienten og vi får være tilstede for andre når de er i en vanskelig situasjon. Samtidig er jobben utfordrende. Jeg jobber halvparten på Dombås og halvparten på Lørenskog. På Dombås flyr vi mer i fjellet og vi har lengre turer, noe som gjør at vi må behandle pasienten litt annerledes. Så jeg trives med å jobbe delt. Det gir mer mangfold. I tillegg til å jobbe 80 % som redningsmann har jeg også en 40 % stilling der jeg jobber med et tverretatlig kurskonsept for politi, helse og brann. Dette kurset gir vi bort til kommunene takket være støtte fra medlemmer og givere. Der får jeg brukt min operative erfaring. Siden jeg er på oppdrag mange steder i landet ser jeg forskjellene på hvordan nødetatene jobber. Vår målsetning er at alle etatene skal bli mer samkjørte og dermed mer effektive.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Foto: Privat

Trond Vigerust (nummer to t.h.), i arbeidet etter tsunamien i Thailand i 2004.

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

– Som en del av et team på helikopterbasen er det en god del rutinemessige oppgaver vi skal gjennom når vi er på vakt. Dette innebærer å sjekke utstyr og sørge for at alt er i tipp topp stand. Når vi er på vakt må vi sørge for at alt er klart til utrykning. Vi lager middag sammen og trener i treningsrommet. Med en gang alarmen går vet vi ikke hva som venter. Da er det plutselig helt uforutsigbart. Det kan være et oppdrag der vi skal flytte et altfor tidligfødt lite barn på 500 gram i kuvøse til å hente ut en pasient fra en fjelltopp. Og det er det som gjør denne jobben så spennende.

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

– Jeg kunne ha sagt det medisinske utstyret eller helikoptret, men det er jo helt klart kollegaene. Vi er helt avhengige av hverandre i teamet. Jeg assisterer flygeren i luften, legen er pilotens øyne under helikoptret når jeg henger under med underhengende tau og legen er avhengig av at jeg og piloten tilrettelegger og hjelper til med pasienten på bakken. Det er ganske stort å få være en del av et sånt team. Vi kjenner hverandre godt, så det kan bare være et blikk eller et nikk så vet vi hva den andre tenker. En av de store fordelene vi hadde som team i Thailand var at vi kjente hverandre godt. Det gir styrke i kritiske situasjoner, at man stoler på hverandre og vet hva man står for.

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

– Jeg føler meg veldig privilegert. Jeg har faktisk aldri kunne tenkt meg et annet yrke. Jeg kunne sikkert ha prøvd noe annet i ett år eller to. Men skulle jeg på nytt valgt et yrke for livet er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt dette igjen. Tenk å få jobbe tett med to så markerte yrker som pilot og anestesilege. Samtidig har jeg mitt eget fagfelt

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1978

For meg er livreddere mennesker som redder liv og gjør en kjempeinnsats uten å ha det som en jobb. Jeg er en bitteliten brikke i en lang kjede som kanskje kan redde liv om vi gjør jobben vår. Jeg bestemte meg for yrkesvalget da jeg var 15 år. Jeg var så imponert over de som fløy rundt og redda liv og ble fascinert av Jens Moe og den kommende luftambulansetjenesten. Jeg ble aktivt med i Røde Kors Hjelpekorps og tok alle mulige kurs, dykkerutdannelse i Forsvaret og etter hvert fikk jeg jobb på ambulanse.

som er redning. Jeg har drømmejobben og ville ikke bytta det bort for alt i verden. Jeg husker så godt da jeg fikk jobben, 28 år gammel. Det var så stort. Hobbyene mine som ung var å dykke, klatre og jeg jobba frivillig med førstehjelp gjennom Røde Kors. Også fikk jeg plutselig en jobb som inneholdt alt dette og mye til.

Har du et skjult talent?

– Ikke som jeg vet om, så det må i så fall være godt gjemt. Men jeg er fornøyd med at jeg ikke har ti tommeltotter. Jeg tok nylig over familiegården på Dovre og har bosatt meg her, så da kommer det kanskje godt med å være litt praktisk anlagt. Jeg elsker å bruke hendene, lage ting, bygge og holde på.

pokso

ffuC

Laryngoskop

laryngoskop

trachealtube cuff

7.0 mm

Åpne luftveier Intubasjon er en viktig del av det medisinske arbeidet leger i luftambulanseTrachealtube tjeneste utfører. Men hva er det, egentlig? VISSTE DU AT:

Tekst TORBJØRN EKELUND

illustrasjon TERJE TØNNEsSEN/Byhands Intubasjonsinstrumenter

ntubasjon er navnet på en prosedyre som man utfører når pasienten ikke puster godt nok selv, forklarer Thomas Lindner, som er medisinsk fagsjef hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Dere hjelper pasienten med å puste? – Ja, vi hjelper kroppen med å få luft inn i lungene – og ut igjen. At kroppen ikke selv klarer å puste er en vanlig tilstand ved mange skader eller sykdom. Bevisstløshet, selvsagt, men også ved skader på hodet, hjerte- og lungeområdet og ved alvorlige infeksjoner. Pasienter som legges i narkose får også intubering, men da er det gjerne godt planlagt og det foregår i kontrollerte omgivelser på et sykehus.

– Hvordan, rent praktisk, foregår intubasjon? – Den viktigste formen for intubasjon i luftambulansetjenesten er at vi legger et plastikkrør, en såkalt trachealtube, vanligvis gjennom munnen og svelget og ned i pusterøret, slik at vi får blåst inn luft. Vi bruker et verktøy som heter laryngoskop. Med det åpner vi munnen, tar tungen til siden og trekker fram larynx, selve inngangen til pusterøret. For å kunne gjøre dette trenger man lang erfaring og mye trening under observasjon. Når slangen er på plass i pusterøret blåser vi opp en liten ballong som ligger rundt røret. Den gjør forbindelsen tett. – Hvordan kan dere vite at røret er riktig plassert? – Det kan vi blant annet se ved at pasientens brystkasse hever

behandlingsprinsipp

seg når vi blåser inn luft. Vi måler dessuten co2-en som kommer ut av lungene og lytter for å sjekke at pustelydene er slik de skal være. Jeg må også nevne at vi bruker narkosemedikamenter hvis pasienten er bevisst, fordi dette inngrepet er ganske smertefullt. Dessuten brukes muskelavslappende medikamenter som gjør innsyn til luftrøret enklere. – Er intubasjon alltid et akutt inngrep? – Ikke alltid på sykehus, men for luftambulansen er det alltid akutt. – Når en person slutter å puste selv, hvor langt tid har dere på å redde vedkommende? – Pustestans og sirkulasjonsstans er to forskjellige ting. Hjertet kan slå selv om du har

sluttet å puste, men du kan ikke puste hvis hjertet har sluttet å slå. Hvis en person har sluttet å puste, men hjertet fortsatt slår, kan vedkommende leve i noen minutter, fordi det fortsatt er surstoff i blodet. Hvis også hjertet har stoppet snakker vi bare om veldig få minutter. – Det hender vel også at pasienter har skader som gjør at dere ikke kommer til gjennom munnen? – Det gjør det, for eksempel ved alvorlige ansiktsskader. Da må vi gå inn gjennom halsen. Hvis du kjenner på strupehodet ditt så er det en liten tupp der. Rett under den er det litt mykere og dypere, og der går vi inn. Da skjærer vi opp pusterøret, legger inn et rør og gjør nøyaktig den samme prosedyren.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Slik kan du støtte oss For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. Gave via internett Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

fastgiver Faste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Næringslivet støtter nyutvikling

Gave på SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200.

Banebrytende ny teknologi gjør nå at Norsk Luftambulanses legehelikoptre kan fly fram til sykehuset med pasienten – selv med svært dårlig sikt. I Trondheim ble næringslivet med på dugnad for å finansiere teknologien. Norsk Luftambulanse AS er det første helikopterselskapet i Europa som har fått godkjent instrumentbasert innflygning til landingsplasser på sykehus og andre relevante landingsplasser for legehelikoptre. Vanligvis er dette kun mulig inn mot flyplasser. Resultatet er at antallet avbrutte oppdrag som følge av dårlig vær kan reduseres, og flere pasienter kan flys direkte til sykehuset. Dette sparer viktige minutter for hardt skadde og alvorlig syke pasienter. I oktober 2012 er 17 ruter operative: Arendal, Bergen,

Medlem Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00. Støttebedrift Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. info For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlems-service 64 90 43 00.

Foto: Marte Ramborg

Konto for gave Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Egersund, Evje, Flekkefjord, Oslo (Ullevål), Fredrikstad, Gjøvik, Haugesund, Kristiansand, Levanger, Lørenskog, Namsos, Ringerike, Stavanger, Stord og Trondheim. Rutene til Elverum, Skien, Tønsberg, Førde, Lillehammer, Nordfjordeid og alternativ rute til Oslo (Ullevål) er godkjent og settes i drift i høst. Disse er valgt ut ifra hvor behovet er størst. Ruter prioriteres etter hvor ofte helikoptrene lander på et gitt sted, kombinert med hvordan lokale værforhold har en tendens til å være. Alle rutene er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanses medlemmer og givere. I Midt-Norge har også næringslivet trått til. Med Sparebank 1 SMN i spissen, har næringslivet bidratt med midler til viktig teknologisk forbedring av sin lokale luftambulansetjeneste.

Regionsjef Elin Staveli takket hjertelig for gaven fra næringslivsdugnaden, representert ved spesialrådgiver Svein Rosvik i Sparebank 1 SMN.

Foto: Erland Kroken

Gratiskurs for bedrifter i Hallingdal

Irene Hynne Thorstensrud fra 3M Norge forteller at bedriften har en klar policy på hva de støtter. De siste årene har 3M Norge vært en fast støttespiller til Norsk Luftambulanses formålsarbeid.

3M med gavebidrag 3M Norge har i flere år gitt et gavebidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanses formålsarbeid. Rett etter sommerferien bidro bedriften nok en gang. Bedriften som har sitt hovedkontor på Skjetten rett utenfor

Oslo og startet virksomheten i Norge i 1962. Markedene som bearbeides er industri, helse, kontor/ konsument, olje og gass, trafikk og sikkerhet, kommunikasjon og vern. 3M er kanskje mest kjent for sine Post-It

blokker, men har i tillegg en rekke merkevarer i sortimentet. Bakgrunnen for å støtte Norsk Luftambulanse i sin tid, var at selskapet hadde mange selgere i på veien, og de ønsket å løfte fokuset på sikkerhet.

Profitek AS meldte inn ansatte

dette er «livreddere i hallingdal» IIllustrasjonsfoto: Profitek AS

Bergensbedriften Profitek AS meldte 130 ansatte kollektivt inn i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i sommer. Bedriften som er en betydelig leverandør innen systemintegrasjon, elektro og miljø, omsetter totalt for vel 620 millioner kroner og har over 600 ansatte i Norge og Sverige. – Vi har mange bedrifter som har meldt sine ansatte kollektivt inn, og slik utøver et viktig samfunnsansvar og sikrer sine ansatte kunnskap og medlemsfordeler. Det er plass til flere bedrifter, ta gjerne kontakt med oss, sier markedskonsulent Erland Kroken.

Prosjektet «Livreddere i Hallingdal» avsluttes 31. desember. Det treårige nasjonale pilotprosjektet har som mål at 5000 hallinger skal ha gjennomført kurs i grunnleggende førstehjelp, og at de skal være i stand til å redde liv og helse i de aller første minuttene før ambulansen kommer. 28-29.november inviteres det til siste innspurt i opplæringen på Torpomoen like ved Ål. Da er det bedriftene i Hallingdal som er målet. Via annonser og annen markedsføring inviteres Hallingdalbedrifter til å delta på et gratis fire timers kurs 28. eller 29. november. – Kurset for bedriftene er lagt opp som et stasjonskurs, hvor vi legger opp til tre forskjellige stasjoner. Temaene er blant annet hjerte-lungeredning og fokus på trygg bilkjøring. Vi har til og med invitert på gratis middag, sier en entusiastisk assisterende regionssjef i Sør, Knut Fonneløp Storhaug, i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som er svært spent på responsen.

Målsetning: I løpet av tre år skal 40% av hallingene mellom 13-66 år lære livreddende førstehjelp. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Hallingdal, utrykningsetatene, bedrifter og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Prosjektet avsluttes 31.desember etter tre år.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Tar samfunnsansvar hver eneste dag – Å ha et godt omdømme er svært viktig. Vårt samarbeid med Norsk Luftambulanse har styrket vår profil, sier administrerende direktør i Toyota Norge, Lars Erik Årøy. Toyota Norge:

Toyota oyota er verdens T største bilprodusent, og ble etablert i Japan i 1937. Selger ca 10 millioner biler årlig på verdensbasis. Toyota har i flere år vært på toppen av omdømme- og kundetilfredsmålinger. Toyota har et selvstendig forhandlernett med 2500 ansatte. Toyota Prius er i dag verdens mestselgende hybridbil.

Dette er Toyota hybrid Toyotas hybrider kombinerer sømløst flere energikilder: En effektiv bensinmotor og en elektrisk motor med generator og batteripakke. Bilene kan kjøre på bensinmotor alene, elektrisk motor alene, eller med en kombinasjon av begge. Toyotas hybridbileiere er Toyotas mest fornøyde kunder.

Tekst Erland Kroken

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

I løpet av de seks siste årene har Toyota opplevd finanskrise, medieutfordringer og et marked i vekst. Men en ting har Toyota holdt fast ved uansett: samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Et slikt langsiktig engasjement er viktig for oss, sier generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse. I dag er administrerende direktør, Lars Erik Årøy (49) i Toyota Norge glad for at bedriften tidlig satset på miljøteknologi, sikkerhet og det å ha bevisst forhold til samfunnsansvar. Toyota har i mange år vært helt i toppen i de årlige kundetilfredsmålingene. – Å ha et godt omdømme er utrolig viktig. Vårt samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse de siste seks årene har vært med på å styrke vår profil gjennom «Trygg på veien»- konseptet, sier Årøy. – For oss har avtalen med Toyota vært viktig og verdifull. At de har valgt å være lojale over tid, viser at Toyota Norge virkelig mener det de sier om å ta samfunnsansvar. Jeg, og mange med meg, forbinder Toyota med pålitelighet. Det passer godt sammen med oss, sier generalsekretær Åslaug Haga. Trygg på veien Årøy forteller at bedriften har tradisjon for langsiktighet, og at samfunnsansvar lenge har vært en viktig strategisk pilar. Sammen med Stiftelsen Norsk Luftambulanse har Toyota de siste årene hatt radioreklame om trygghet på veien, avisannonser, arrangert kundedager med fokus på sikkerhet og førstehjelp ute hos forhandlerne, laget egen førstehjelpspakke til bilen, utviklet egen refleksvest, og gitt en ruteknuser til alle nybilkjøpere med trygghetsbudskap. Et kreativt tiltak med stor suksess var en nettkampanje hvor man kunne gjette hvor tung en gjenstand i bilen blir i et kollisjonsøyeblikk. For

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

vekten mangedobles når en gjenstand kommer i full fart. Det er derfor man skal være bevisst på ikke å ha løse gjenstander i bilen. – Responsen på den kampanjen var veldig hyggelig, og vi økte trafikken til våre nettsider betydelig. Håper virkelig folk lærte at det er viktig å pakke bilen riktig, smiler Årøy. Alt sammen gjennomført innenfor budskapet «Trygg på veien». Da avtalen ble inngått for seks år siden trillet det vel 700 stk av hybridmodellen Toyota Prius på norske veier. Siden den gang har salget eksplodert og i dag finnes over 15 000 hybridmodeller fra Toyota og Lexus, biler som har lavere utslipp enn vanlig bensinmotorbiler, ute på norske veier. Hybridbiler slår an – Det har vært en utrolig utvikling. I år vil sannsynlig 30 % av bilene fra vårt personbilsalg være biler med hybridteknologi. Stadig nye modeller lanseres nå med hybridløsninger. Og når vi ser på hele verden, har Toyota nå solgt 4,3 millioner biler med denne tekniske løsningen. Mer miljøvennlig, mindre utslipp og trygge og sikre biler, forteller Lars Erik Årøy. – Vi har en nullvisjon om utslipp, og jobber mot det hver eneste dag. I 2009-2010 fikk Toyota stort medietrykk. Mangler og feil ved Toyota-modeller ble omtalt i avisene nesten daglig. Hele Toyota-organisasjonen stod rakrygget gjennom hele stormen. – Det var tøffe tider. Men alle som jobbet med Toyota var opptatt av én ting – å løse oppgavene til kundenes tilfredshet. Vi tapte nok noe salg på de som vurderte Toyota den gang. Vi kom godt videre, og når stormen la seg, normaliserte tingene seg. Jeg mener det er fordi vi har en god bedriftskultur og et sterkt eksternt omdømme. Et omdømme vi jobber med hver eneste dag, avslutter Lars Erik Årøy.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Direktør for direktekanalen i Codan Forsikring, Ane W. Syvertsen, og leder av kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Marte Ramborg, gir tommel opp for samarbeidet om å verve nye medlemmer gjennom forsikring.

Bedre fordeler med samarbeid Når Codan Forsikring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse tar samarbeidet videre, blir det en vinn-vinn-vinn-situasjon for Codan, kunden og Norsk Luftambulanse. STØTTER

odan har støttet Norsk Luftambulanse gjennom flere år, først og fremst ved å finansiere ekstra beredskap på Birkebeinerarrangementene. – Vi er svært godt fornøyd med samarbeidet, og er stolte over å være med på å styrke beredskapen under disse store mosjonsarrangementene, sier Ane W. Syvertsen, direktør for direktekanalen i Codan Forsikring. Norsk Luftambulanse stiller med et fullt bemannet legehelikopter under Birkebeinerrennet, løpet og rittet, noe som kommer i tillegg til arrangørens gode beredskap.

Forsikringskundene blir medlemmer –Bakgrunnen for samarbeidet er sammenfallende interesse i å forebygge skader og tilby rask og god bistand når hjelpen trengs. Nå løftes samarbeidet til nye høyder. – Vi ønsker å styrke vår profil på samfunnsansvar og mener at Stiftelsen Norsk Luftambulanse passer som hånd i hanske med Codans samfunnsoppdrag. Vi er svært glade for at vi nå kan videreutvikle samarbeidet, og vi håper både våre kunder og stiftelsens medlemmer vil like det. Alle som tegner barneforsikring gjennom Codan Forsikring får, helt uten ekstra kostnad, et familiemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

–Vi tilbyr også medlemmene i stiftelsen rabatt på alle forsikringer, sier Ane W. Syversen i Codan Forsikring. Leder av kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Marte Ramborg, er svært glad for et samarbeid som nå løftes ytterligere. – Codan Forsikring tenker sikkerhet og trygghet, noe som gjør at vi passer godt sammen. Gjennom samarbeidet får Codan forhåpentligvis enda flere fornøyde kunder, barnefamiliene som tegner forsikringer får viktig informasjon og gratis førstehjelpskurs som del av medlemsfordelen. Og Norsk Luftambulanse får viktige medlemmer. Her vinner alle, sier hun. Syvertsen forteller at barneforsikringsmarkedet i Norge er ganske annerledes enn ellers i Norden. – Dette er et voksende marked. I dag har nesten halvparten av norske barnefamilier en barneforsikring. Det har vært en økning de siste årene, og vi merker at stadig flere foreldre ønsker å forsikre ungene sine. Det er jo noe vi ikke liker å tenke på, at ungene kan skade seg. Hun forteller at forsikringen er et supplement til det offentlige, og at den kan dekke for eksempel tannskader og ombygging av hjem. – Vi håper kundene våre setter pris på dette, avslutter Syvertsen.

Codan Forsikring Codan Forsikring tilbyr alle typer skadeforsikringer til privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet har nærmere 300 ansatte ved kontoret på Skøyen i Oslo og i Bergen. Codan Forsikring er en del av et av Skandinavias største forsikringsselskap og selskapet er 100 prosent eid av britiske RSA Group.

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

Dato

Klokkeslett

26.01 30.01 02.02 09.02 16.02 06.03 09.03 16.03 20.03 06.04 10.04 13.04 17.04 20.04 27.04 22.05

10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30

26.01 26.01 27.01 27.01 09.02 09.02 10.02 10.02 02.03 02.03

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region øst

20130501 20130502 20130503 20130504 20130505 20130506 20130507 20130508 20130509 20130510 20130511 20130512 20130513 20130514 20130515 20130516

Oslo Øst Oslo Øst Lillehammer Gjøvik Drøbak Lørenskog Lørenskog Fredrikstad Bærum Oslo Vest Oslo Vest Moelv Drøbak Ås Bærum Halden

Region Vest

20130517 20130518 20130519 20130520 20130521 20130522 20130523 20130524 20130525 20130526

Bergen Stavanger Bergen Stavanger Sandnes Bergen Sandnes Bergen Haugesund Stavanger

20130527 20130528 20130529 20130530 20130531 20130532 20130533 20130534 20130535 20130536

Haugesund Stavanger Sandnes Bergen Sandnes Bergen Nordfjordeid Stavanger Nordfjordeid Stavanger

03.03 03.03 16.03 16.03 17.03 17.03 13.04 13.04 14.04 14.04

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Kongsberg Flå Drammen Tønsberg Dalen i Telemark Kristiansand Mandal Grimstad Arendal Åseral

12.01 26.01 16.02 16.03 16.03 13.04 27.04 04.05 25.05 01.06

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

26.01 27.01 16.03 17.03 13.04 06.04 25.05

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Midt-Norge

20130547 20130548 20130549 20130550 20130551 20130552 20130553

*Trondheim Trondheim Trondheim Trondheim Levanger Molde Ålesund

Ålesund Trondheim Trondheim

26.05 08.06 09.06

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

22.01 27.02 12.03 10.04 14.05

17.00 - 21.30 17.00 - 21.30 17.00 - 21.30 17.00 - 21.30 17.00 - 21.30

Region Nord

20130557 20130558 20130559 20120560 20130561

Mosjøen Bodø Tana Stokmarknes Finnsnes

Nye kurs vil bli satt opp til høsten.

Region Sør

20130537 20130538 20130539 20130540 20130541 20130542 20130543 20130544 20130545 20130546

20130554 20130555 20130556

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted? Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg! Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted. Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato. Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset. Send forespørsel til: e-post:medlem@norskluftambulanse.no, telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45.

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.:

Dato:

Medlemsnummer: Etternavn: Fornavn: stiftelsen norsk luftambulanse Svarsending 4012 0093 Oslo

Ev. andre familiedeltakere: adresse: Postnr.: Poststed: Tlf. arbeid:

tlf. privat:

41 41

norsk luftambulanse nr. 1 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

FØRSTEHJELP VED AKUTT HJERTESYKDOM

En akutt hjertesykdom kan ramme både kvinner og menn i alle aldre. Tilstanden skyldes oftest problemer med blodstrømmen i hjertemuskelen og vil kreve legehjelp svært raskt!

Andre symptomer kan være at man uventet blir helt slapp. De fleste opplever pustebesvær.

ring 113

De vanligste tegnene på akutt hjertesykdom er smerter midt i brystet. Smertene kan stråle videre til armer, hals, mage og rygg.

Noen minutter kan utgjøre store forskjeller på hvordan man klarer seg.

Mistenker du en hjertesykdom MÅ du straks ringe 113. Mulighetene til å overleve f. eks. et hjerteinfarkt er veldig gode når man kommer raskt til behandling.

H jertesykdom Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjeden. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle hjelperne gjort jobben sin.

Lasse Fossedal (53) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 24 år. «Vi rykker ut når medisinsk alarmtelefon melder om alvorlig sykdom eller skade. Ofte kan det være en pasient som har smerter i brystet, har blitt kraftløs og føler smerter i armen. Dette kan være en hjertesykdom og det haster å få hjelp. Å få varslet medisinsk nødtelefon raskt er viktig. De første som kommer til en som er blitt plutselig syk, tar ofte ansvar og er med på å redde liv. Jeg oppfordrer alle å lære førstehjelp. Da er det lettere å handle riktig om sykdom eller skade inntreffer.» Scan inn koden og se vår «akutt hjertesykdom»-video direkte på din mobil

Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Du kan se alle våre førstehjelpsvidoer på www.viktigeminutter.no

me r e r tn nse a sp ula d i b e rb ftam a am k Lu s s t l to Nor s r n e elsen a d ft Co Sti

Codan Forsikring Forsikring -Codan så er du godt dekket

-Eksklusiv så errabatt dutilgodt dekket alle medlemmer av Norsk Luftambulanse

il t n n i Få tt a b a r l i 1F5å%innitne dabatt å p r 15%ikriinneger! rså d fop r! ge n i r k i s for

Eksklusiv rabatt til alle medlemmer av Norsk Luftambulanse Ring 06300 eller gå inn på codanforsikring.no Ring 06300 eller gå inn på codanforsikring.no

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Gikk seg vill – reddet av suksess-app De gikk seg vill i Nordmarka, venninnene på 84 år. Det begynte å bli mørkt, de var kalde og redde. Takket være Norsk Luftambulanses app, ble damene funnet i god behold. - Dette var som en trygghetsalarm, mener Evelyn Bø. TEKNOLOGI

Tekst Erland Kroken

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

2. mai i år legger Evelyn Bø og venninnen Kari, to spreke, voksne damer på 84, ut på det de håper skal bli en flott skogstur i Nordmarka. Det er vakkert vårvær. Starten går fra Kleivstua og målet er Myrsetra, vel 12 km unna. I starten er turterrenget fine stier, men etter hvert må de gå i tunge myrer. På kartet ser de etterpå at dette området heter Helvetesmyra. Noen timer senere er de fremme på Myrsetra.

App/applikasjon til smarttelefon En app, eller applikasjon, er små dataprogram som kan installeres på smarttelefoner som for eksempel iPhone eller Android-telefoner. Apper til smarttelefoner er blitt svært populære å bruke.

– Vi har gått oss vill For å unngå å tråkke i den tunge myra tilbake, bestemmer de seg for å ta en annen vei. Og ganske sikre på at de har funnet rett sti, legger de av gårde. Timene går, og plutselig stopper stien. Det begynner å bli mørkt. De ringer til Kleivstua: «– Vi har gått oss vill.» Klokken er 21 da telefonen ringer tilbake. «Nå kommer hjelp» er beskjeden fra Kleivstua, de har ringt politiet. Men hvor er dere? Evelyn forteller hvor de har gått, og prøver å forklare etter beste evne hvordan det ser ut der de står. De står ved et tjern, men det er mange små tjern og myrer i Krokskogen. Heldigvis har de med seg mat, drikke og

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

ekstra genser i sekkene. Tiden går. Så ringer telefonen igjen. Det er politiet som gir beskjed om at leteaksjon er igangsatt. De prøver igjen etter beste evne å forklare hvor de er. Det er blitt mørkt, og de begynner å bli litt redde. Bruker Norsk Luftambulanse-appen Så får Evelyn en idé. Hun husker at hennes svigerdatter bare en uke tidligere, hadde hjulpet henne å laste ned en såkalt applikasjon eller app til iPhonen hennes som heter «Hjelp 113-GPS» fra Norsk Luftambulanse. Hun klikker på ikonet og ser at kartposisjonen kommer opp. Hun klikker ikke på «113» knappen som også er synlig litt lenger ned i selve telefonbildet. Ingen av dem er alvorlig skadet eller syke, tenker hun. Kari skriver opp referansen. Så ringer hun politiet og gir dem kartposisjonen. – Jeg snakket med en svært hyggelig politimann, og da jeg sa jeg kunne gi ham kartposisjonen, var det som om jeg hørte at han senket skuldrene, forteller Evelyn. Klokken 0049 blir de to venninnene funnet av frivillige fra Ungdommens Røde Kors.

SCAN MED DIN SMART-TELEFON! Last ned 113-appen VED Å brukE QR-koden under:

Evelyn Bø (84) og venninnen Kari gikk seg vill i Krokskogen i Nordmarka. Men heldigvis hadde Evelyn Norsk Luftambulanses-app for smarttelefoner som gir kartreferansen der man er. Da redningsmannskapet fikk oppgitt posisjonen hvor de befant seg, ble de funnet raskt.

Kartposisjonen hun hadde oppgitt stemte på en prikk, får de vite. – Da jeg våknet dagen etter var kroppen helt stiv, og jeg drakk mengder med vann. Det er rart hvordan kroppen reagerer, sier hun ettertenksomt. Hun er svært takknemlig for hjelpen de fikk. Vi sitter hjemme hos Evelyn i Bærum noen måneder etter denne hendelsen. Veggene er fylt med familiebilder og gode minner. Mannen døde for tre år siden. Fritidsproblemer er det tydeligvis ikke for den aktive og spreke damen. Hun liker å reise, noen dager etter vårt besøk reiste hun til Budapest. Hun leser fransk og bruker tid med familien som teller tre voksne barn, åtte barnebarn og ett oldebarn. – De tar så godt vare på meg så, ler hun. Genial app – Det var barna mine som mente jeg burde skaffe meg en iPhone, og jeg synes jo slike nye saker er veldig spennende. Telefonen fikk jeg i desember i fjor og jeg ble umiddelbart begeistret. Hun bruker telefonen til både å ta bilder og filme. Flere apper er nå lastet ned.

– Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg fikk denne «Hjelp 113»-appen på telefonen. Mitt forhold til medisinsk nødtelefon 113 er svært godt. Med en syk mann i flere år, var 113 til stor hjelp for meg, og spesielt dette at operatørene gir råd og hjelp er noe jeg forteller til alle, smiler hun. – Men at denne appen også ga kartposisjonene tenkte jeg lite over. Det er jo rett og slett genialt, sier hun entusiastisk. Trygghetsalarm Hun har og en idé som hun gjerne deler med andre. – Har du «Hjelp 113»- appen på en smarttelefon, og du passer på å ha telefonen med deg hele tiden, så har du faktisk en enkel trygghetsalarm. Og så synes jeg det er flott at det er Norsk Luftambulanse som har laget denne appen, sier hun. – Jeg er jo medlem. Hun forteller at hun nylig har hatt en nabo som snublet inne i eget hjem og brakk bekkenbenet og ble liggende lenge før hjelpen kom. – Er man våken og bevisst, får man varslet 113 om hjelp, sier hun. Takk til magasinet «Vi over 60» for tips.

norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Over 70 000 har lastet ned «Hjelp -113-GPS» Norsk Luftambulanse har stor suksess med sin applikasjon «Hjelp 113-GPS» til smarttelefoner. Siden 2010 har mer enn 70 000 lastet ned appen som hjelper deg med kartreferansen der du befinner deg. Appen gir deg riktige posisjoner, slik at du kan oppgi din kartreferanse til for eksempel medisinsk nødtelefon 113. Dermed kan redningsmannskapene finne deg raskere. Ofte er man på steder man enten ikke kjenner, ikke har kjent adresse eller er langt ute i naturen. En liten huskeliste når du har lastet ned app-en: Husk telefonens GPS-system må være aktivert. Ofte kalt «posisjons-/stedstjenester». Appen bruker både telefonens systemer og GPS for å finne riktig kartreferanse. Kartreferansen som kommer opp er likt det som medisinsk nødtelefon bruker. «Hjelp 113-GPS» lastes ned gratis.

Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2012) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin. Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring. For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge. Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff. Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia. A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012

Foto: Fredrik Naumann, Felix Features

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

takk for i år! Vi ønsker våre medlemmer, bedrifter og givere en riktig god jul og godt nytt år. Takk for støtte og bidrag i året som snart er over. Bildet viser Norsk Luftambulanses mannskap som trener ved Hallingdalselva.