Page 1

FORSKNING

Tallenes taler, Jo Røislien DE VIKTIGE MINUTTENE

Tord (16) ble truffet av farens jaktvåpen MEDLEMSFORDELER

Lær førstehjelp på barn – gratis

Farlig utdatert Et 32 år gammelt direktiv er hva redningsetatene har å forholde seg til når de skal samarbeide ved et stort ulykkessted. Norsk Luftambulanse har derfor initiert egne kurs for å sikre en bedre og mer samordnet krisehåndtering. Siden 1999 har 21 000 redningsarbeidere deltatt. Norsk luftambulanse magasin         nr. 1 20122

2


Ønsket om å redde liv – så mange som mulig

 K 

Åslaug Haga generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

atastrofehåndtering:   22. juli 2011 opplevde vi den svarteste dagen i moderne norsk tid. Kommisjonsrapporten som fulgte, avdekket sørgelig nok at mye kunne vært annerledes den dagen. Deler av beredskapen sviktet. IKT- og meldingssystemer var foreldet, kommunikasjonen brøt sammen, etater som jobber side om side manglet felles rutiner for håndtering av krisesituasjoner, og planene for redningsarbeid var utdaterte. En del av kritikken kommer dessverre ikke som en overraskelse på oss som jobber med akuttberedskap. Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan stille seg fullt og helt bak 22. juli-kommisjonens konklusjon om at «det er en utfordring at dagens utdanning for redningspersonell stort sett gjennomføres etatsvis. Skal redningsper-

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør Åslaug Haga

2 

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

sonell samhandle optimalt på et skadested, er opplæring og utdanning på tvers av etatene nødvendig». Det var derfor vi startet kursene Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS). Helt siden 1998 har vi gitt slik tverretatlig opplæring og mulighet for samtrening gjennom våre TAS-kurs. Her får brannmannskaper, politifolk og helsepersonell et felles kompetanseløft i katastrofehåndtering. Mer enn 21 000 redningspersonell fra kommuner i alle landets fylker har deltatt. Det unike ved TAS-kursene er at de som møter hverandre på skadestedet får trent sammen på realistiske og praktiske øvelser i egen kommune. Vi har også plassert ut bårer i alle kommunene. Flere av disse var i bruk på Utøya 22. juli i fjor. Videre påpeker kommisjonen at «de operative håndbøkene og manualene må oppdateres og harmoniseres opp mot samarbeidspartnerne». Direktivet som ligger

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Terje Heiestad

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99


Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 720 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin. Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser.

til grunn for samarbeidet og som er det viktigste verktøyet for samhandling og ledelse ved større ulykker er fra 1980, og er fortsatt gjeldende 32 år senere!

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

24

1617 20 74689

8 Trykksak 6

4

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Foto: Adrian Øhrn Johansen/Felix Features

Norsk Luftambulanse har i årevis arbeidet for å oppdatere nasjonale retningslinjer for katastrofehåndtering, og nå tror vi at myndighetene kommer til å ta tak i saken. Vi vet at øvelse, riktig utstyr og gode planer effektiviserer innsatsen. Bruker vi kortere tid, redder vi flere liv. Norsk Luftambulanse har praktisk erfaring fra utallige ulykkessteder, fra gjennomføring av hundrevis av kurs for tusenvis av redningspersonell, og vi har forskere som forsker på katastrofehåndtering. Vi bidrar gjerne når myndighetene nå skal og må sette seg ned og revidere planer og lage felles retningslinjer. For Norsk Luftambulanse handler det om ønsket om å redde liv. Så mange som mulig. Det er det vi jobber med hver dag.

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

3


Kristiane Gullingsrud Bækken (20) mottok Livredderprisen 2011 av generalsekretær Åslaug Haga.

Foto: Bjørn Carlsen

Stort oppmøte, kaker og kaffe da Dombåsbasen inviterte til 25-års jubileumsfest.

Dombåsbasen 25 år 9.juni inviterte luftambulansen på Dombås til folkefest. 25-års markeringen ble nok et bevis på at folket i regionen virkelig er opptatt av sin base. Under markeringen ble blant annet jubileumsboka «Folkets base», skrevet av Asbjørn J. Amble, lansert. Mange benyttet anledningen til å ta med seg et eksemplar. De mange besøkende fikk servert kaffe og jubileumskake og fikk høre hyggelig hilsningstaler. Det at mannskap og helikopter var ute på oppdrag under hele jubileumsfeiringen, var det få som tenkte på. Det er slik det skal være. Dombåshelikoptret er ute og redder liv.

Kristiane (20) fikk livredderpris Under en joggetur i oktober i fjor hørte Kristiane Gullingsrud Bækken rop om hjelp. Ei 12 år gammel jente hadde falt uti den strie Hallingdalselva. Bækken hoppet de 7-8 meterne ned fra brua ut i den iskalde elva, og reddet jenta i land. – Det hun gjorde var både livreddende og modig, sa generalsekretær Åslaug Haga da hun overrakte Livredderprisen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse deler hvert år ut livredderprisen. Prisen går til en legperson som ikke har helsefaglig yrke eller utdanning, og som har bidratt til å redde liv. Etter vurdering av flere verdige kandidater går Livredderprisen 2011 til Kristiane Gullingsrud Bækken fra Flå i Hallingdal. Komiteen ble imponert over Bækkens handlinger. «Prisvinnerens resolutte handling forhindret en

mulig tragedie. Her var et barn i ferd med å drukne. Til tross for at det må ha opplevdes skremmende å hoppe 7-8 meter ned i en iskald elv, nølte ikke prisvinneren. Hun klarte å få barnet på land, uskadd», skriver komiteen i sin begrunnelse. – Jeg rakk ikke å tenke. Jeg handla på instinkt. Det så ikke ut som hun ville klare seg alene. Derfor hoppa jeg bare uti, sier Bækken. Prisvinneren skadet seg da hun klatret over rekkverket på broa. Hun vred kneet så kraftig at hun gikk på krykker i to uker etterpå. Likevel trosset hun smertene og hoppet etter tolvåringen. – Det gir en god følelse at jeg har redda et liv. Det hadde vært veldig gøy å treffe jenta igjen, sier Gullingsrud Bækken. Norsk Luftambulanse oppfordrer familien til 12-åringen om å ta kontakt.

Tid er hjerne! 14. juni holdt Stiftelsen Norsk Luftambulanse folkeaksjon i byene Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger, Arendal og Oslo. Målet var å lære befolkningen symptomene på hjerneslag. – Hvis flere kan dette og varsler medisinsk nødtelefon 113 vil liv bli spart, slår generalsekretær Åslaug Haga fast. 40 personer får hjerneslag hver dag. Det er den tredje største dødsårsaken i Norge og en av hovedgrunnene til uførhet. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for å flytte behandlingen ut til pasientene for å spare tid og dermed liv.

40 pappfigurer med budskap var med på å visualisere hvor mange som blir rammet av hjerneslag hver dag.

4 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


KJENDISMEDLEM

Lufttransport trener på Torpomoen dende prehospitale medisinske prosedyrer, redning i bratt lende, elveredning og trening knyttet til bilulykker der passasjerer blir sittende fast. Sjef redningsmann i Lufttransport, Thomas Dahle, sier han er svært godt fornøyd med det nye samarbeidet og berømmer stiftelsen for å stille med økonomiske ressurser til viktig trening. – Utviklingssenteret gir oss alle de muligheter vi kan drømme om og vil bli benyttet mye framover, sier Dahle.

Foto: Scanpix

I august trente åtte redningsmenn fra Lufttransport på utviklingssenteret til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i Hallingdal. Lufttransport og Norsk Luftambulanse er de to operatørene som flyr på oppdrag fra helseforetakene. – Dette er en viktig milepæl for stiftelsen. Vi støtter utviklingen av luftambulansetjenesten uavhengig av landsdel og operatør. For oss er alle pasienter like viktige, sier utviklingssjef Jan Thormodsæter i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Redningsmennene øver på både livred-

Medlem siden 21.06.2007:

linn skåber Linn Skåber (42) er en av landets mest kjente skuespillere, tekstforfattere og humorister. Hun har vært med som skuespiller på en rekke forestillinger, revyer og filmer, og kjent fra «Nytt på nytt» på NRK. Nå er hun tilbake til Oslo Nye Teater og spiller en av hovedrollene i Ingemar Bergmanns «Scener fra et ekteskap».

Foto: Jan Thormodsæter

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk Luftambulanse? – Fordi jeg føler at det er en trygghet i å være medlem, og at jeg ser at Norsk Luftambulanse hele tiden er på jobb i helikopter som flyr over meg.

2234

Norsk Luftambulanses baser har hatt en travel sommer. I løpet av juni, juli og august har våre baser hatt 2234 oppdrag med legehelikopter.

Foto: Norsk Luftambulanse

I beredskap på Ekstremsportveko For 15. året på rad kastet folk seg utfor fjellvegger og utøvde ekstremsport under Ekstremsportveko på Voss i slutten av juni. Tusenvis av atleter og tilskuere var samlet. Stiftelsen stilte for første gang på festivalen med eget utviklingshelikopter.

Har du lært førstehjelp? – Nei, men jeg vil gjerne. Har planer om å ta kurs på NRK. Har mareritt om å være førstemann på et ulykkessted og ikke kunne hjelpe. Har du opplevd at skuespillere har skadet seg under en forestilling? – Ja da vi spilte Utlendingen på Centralteatret for en del år tilbake. Skuespiller Bartek Kaminski fikk skulderen ut av ledd, vi stoppet forestillingen og spurte om det var en lege i salen. Lege kom opp, brakk skulderen tilbake på plass og Bartek fortsatte å spille forestillingen ferdig. Hva har vært dine viktigste minutter? – Da jeg skjønte hvor konkret en fødsel er. – Ungen skal ut! Hvem vil du helst bli reddet av…? – Norsk Luftambulanse. Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

5

I p s


Det skulle bare være en fredelig jakttur i fjellet. Tord skulle få bli med sin far på jakt. Ett hagleskudd senere var turen forandret til et mareritt. Tord var truffet av hagl fra farens våpen.

 de viktige minuttene

Tekst og foto Lars-Erik Vollebæk

6 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


7

Foto: Norsk Luftambulanse

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


Bykle

Norsk Luftambulanses base

Stavanger sykehus

OPPDRAGET

Sirdalen

pasienten

UTSTYR

Jaktulykke, haglskuddskade

Hovedsekk, backboard, medikamentkoffert og ultralydmaskin

Pasient Navn og alder: Tord Djukastein Kulen, 14 år. Skader: Truffet med hagl på høyre side av brystkassen, på halsen og i øyet.

MANNSKAP Lege: Nils Petter Oveland Flyger: Per Audun Starheim Redningsmann: Lasse Fossedal

Det er lite som minner om dramaet på fjellet denne sommerdagen i juni. Tord Djukastein Kulen (16) rusler rundt på verandaen i feriemodus. Den to år gamle huskyen ligger langflat i skyggen mens Tords far, Reinhardt Kulen (54), er på vei hjem med tilbehør til spekematen. Men Tord er ikke helt som alle andre sekstenåringer. Han har ikke startet dagen med å sove lenge og late seg. Sammen med sin firbente turkamerat har han tilbakelagt en flere timers lang tur i fjellet. Og de som er kjent i Vest-Norsk natur, vet at det ikke er som å spasere på flate gangstier. Her er det bratt, veldig bratt. Fascinasjonen for natur og jakt har gått i arv fra far til sønn. For mange hadde kanskje interessen kjølnet betraktelig etter dramaet i Sirdal halvannet år tidligere. I verste fall kunne Tord ikke ha vært i stand til å gå tur i det hele tatt. Tord er bare 14 år når han blir med faren og noen kamerater på rypejakt. Dette er opplæringsjakt og Tord skal jakte med hagla som faren har arvet etter sin onkel. I jaktlaget på fem er det to unge gutter, derfor har de en nøye gjennomgang av hva de skal gjøre. Faren har vært jeger i 30 år og han og kameratene har alltid satt sikkerhet i første rekke. De observerer en flokk med ryper som lander i nærheten av en liten kolle og bestemmer seg for å gå manngard mot flokken. Tord og faren går ved siden av hverandre. Begge går mot det punktet de har planlagt å møtes og begge er egentlig sikre på hvor de har hverandre. Plutselig skremmer Tord opp en fugl. Han ser faren heve geværet 40 meter unna. Så ser han et skarpt blink – som en blitz, før alt blir svart.

8 

Dramatisk melding Ved Bykle i Setesdalen har luftambulansen landet for å hjelpe ambulansepersonellet med å vurdere en hjertepasient. Pasienten hadde det etter forholdene bra, men ble lastet inn i helikoptret for å flys til sykehuset. Da kommer meldingen til lege Nils Petter Oveland og hans kolleger; «person skutt med hagle». Mannskapet på helikoptret avgjorde raskt å prioritere skuddskaden. Hjertepasienten ble lastet tilbake i ambulansen og de tok av i retning Sirdalen. – Når vi får melding om skuddskader tenker vi også automatisk sikkerhet. Vi vet jo ikke hva som er bakgrunnen for skytingen, forteller anestesilegen om bord, Nils Petter Oveland. Heldigvis får de raskt avklart at det dreier seg om en ulykke og minutter senere kretser de over jaktlaget og leter etter et sted å lande. Den verste dagen i mitt liv Reinhardt har skutt etter en rype og sekunder senere hører han sønnen skrike. I det øyeblikket skjønner han hva som har skjedd. – Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt, og det er umulig å beskrive den følelsen jeg fikk der og da. Jeg slang fra meg hagla og løp, forteller han. Tord er truffet i høyre del av brystet, på halsen og i ansiktet. Han blør, har vondt og er redd. Men han er bevisst og får med seg det som skjer. Faren kaller inn de andre i jaktlaget og en av dem løper opp på nærmeste høyde for å få mobildekning. En av de andre har hatt en ledende stilling i brannvesenet og yter førstehjelp. For Reinhardt blir det noen kaotiske minutter. I panikken og redselen som råder spør han sønnen; hva gjorde du der? Du skulle ikke ha vært der?

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

flytid

distanse

minutter fra Bykle til Sirdalen

kilometer i luftlinje

16 86 – Hvis det er noe jeg kunne ønske usagt så er det akkurat det. Det var nemlig ikke Tord sin feil. Det var jeg som hadde gått feil. Det var mitt ansvar. Det har vi snakket om mange ganger etterpå, forteller han. I det fjerne hører de helikoptret. Det kan ikke lande tett inntil, men de setter av legen og lander litt lenger borte. Hjertet og lunger ok Når Oveland kommer fram, finner han en ung gutt med store smerter. Han blør gjennom klærne. Han går systematisk fram og kan konstatere flere hull i huden der hagl har gått inn. Øyet er skadet. I slike situasjoner må legen konsentrere seg om det viktigste først. Tord puster godt og har normalt blodtrykk. Han ser hvor haglet har gått inn, men finner ikke noen utgangssår. Selv om det virker stabilt, er det skader på indre organer Oveland frykter mest. Med tanke på hvor haglet har truffet er han bekymret for lungene og hjertet. – Lungene holdes utfoldet fordi det er et lite vakuum mellom lungeveggen og lungen. Hvis det kommer luft imellom, på grunn av for eksempel et skudd, så kan lungen falle sammen. Det kan fort utvikle seg til en livstruende tilstand, forklarer Oveland. Likeledes er det med hjertet. – Hjertet ligger inne i en sekk. Dersom det går hull på hjertet, kan det blø ut i hjertesekken og det kan føre til at hjertet pumper dårlig. Det kan også være livstruende. Oveland bestemmer seg for å undersøke Tord med ultralyd. Han undersøker hjertet først, og kan i løpet av sekunder konstatere at det ikke er blod i hjerteposen og at hjertet slår normalt og er velfylt (noe som tyder på at det er normal mengde blod som


«Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt, og det er umulig å beskrive den følelsen jeg fikk der og da. Jeg slang fra meg hagla og løp.»  Reinhardt kulen (54)

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

9


ultralyd i LUFTAMBULANSETJENESTEN

sirkulerer i kroppen til Tord). Så undersøker han lungene. Undersøkelsen viser raskt at begge lungene er «i vegg». Det har altså ikke kommet luft eller blod mellom lungeveggen og lungen. Men helt øverst på den ene lungen finner han en liten mengde luft, og noterer seg dette. En suksesshistorie I løpet av minutter konstaterer Oveland og kollegene at Tord, tross dramatikken, er ganske stabil og at han skal flys til Stavanger Universitetssykehus. På vei inn melder Oveland fra om skadene, inkludert resultatet av ultralydundersøkelsen. Den bittelille mengden luft i brysthulen rapporteres. – Det er en skade jeg aldri ville ha fanget opp med stetoskopet. Nå var den ikke så farlig i seg selv, men Tord skulle i narkose, og da er det ekstremt viktig å være klar over slike forhold. Ved hjelp av ultralyd kunne jeg raskt konstatere at hjertet og lunger fungerte bra, og det er veldig viktig informasjon å formidle til sykehuset, forteller Oveland. Nils Petter Oveland er en foregangsfigur i bruk av ultralyd utenfor sykehus. Det er tema for hans doktorgradsarbeid. Han har testet ut og etablert kurs for luftambulanseleger i bruk. Han er involvert i et internasjonalt nettverk som forsker på temaet og sammen med flere har han stått i spissen for å innføre bruken av dette i luftambulansetjenesten i Norge. – Tidligere var dette teknologi som bare kunne brukes på sykehus. Nå har maskinene blitt små og de er mulig å ta med seg. Det lille apparatet er blitt godkjent for bruk under selve flygningen, noe som gjør at vi kan undersøke og overvåke pasienten underveis til sykehuset. For Tords vedkommende viste det seg nyttig, for å utelukke alvorlige indre

10 

skader, og det plukket opp en liten luftlomme utenfor lungen som man måtte være oppmerksom på inne på sykehuset, forteller en entusiastisk Oveland. Kaotisk For en far som ved en tragisk ulykke har skutt på sitt eget barn, blir verden kaotisk. Reinhardt husker ikke detaljer fra det som skjedde etter skuddet. Han husker at helikoptret kom og at han snakket med mannskapet. Han husker også at han gjerne ville følge sønnen til Stavanger. Det fikk han. Tilfeldighetene denne dagen ville ha det til at redningsmannen på vakt i Stavanger var Lasse Fossedal. Han jobber til vanlig i Bergen. Kunnskap om skytevåpen og ammunisjon er ikke obligatorisk for redningsmennene, men Fossedal er kanskje tjenestens mest ivrige jeger. Det viste seg å være svært nyttig. – Hagleammunisjon finnes i en rekke variasjoner. Noen inneholder mange, små hagl mens andre inneholder færre og tyngre. Det kan være avgjørende for hva slags skader de forvolder. Jeg snakket med dem og fant ut at de hadde brukt en type ammunisjon som var kraftig – med stor anslagsenergi. Da skal vi være veldig oppmerksomme fordi det øker risikoen for at haglet har laget alvorlige skader, forteller Fossedal. Antakelsen viste seg også å stemme. Hos Tord ble det funnet hagel som hadde gått tvers igjennom brystveggen, gjennom lungen og stoppet helt bak mot ryggen. Hagel som er der den dag i dag. – Jeg husker det oppdraget godt. Jeg husker vi fløy inn. Det var en flott dag og et fantastisk område. I det vi lander så værer vi den tragiske stemningen som rår, forteller han. Fossedal er også imponert over den unge pasienten.

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Foto: Svein G. Lunde

I forbindelse med innføring av ultralyd i luftambulansetjenesten er det etablert og gjennomført tre kurs i Norge for leger i tjenesten. Kurset er gjennomført i samarbeid med et internasjonalt fagmiljø med danske professor Erik Sloth ved Universitetet i Århus i spissen. Ved skader gjennomføres undersøkelsen etter en på forhånd definert protokoll kalt FATE (Focused Assessed Transthoracic Eccocardiography). Undersøkelsen innebærer at man undersøker hjertet og lunger etter et spesielt definert mønster. I tillegg kan buken undersøkes for å se etter blødninger.

– Jeg husker han sa til faren sin; nå må du ta det med ro pappa, det går bra. Kunne fått elefant Hjemme på verandaen på Voss har ulykken kommet litt på avstand. Reinhardt minnes det han kanskje gruet seg mest til, nemlig å ringe kona og fortelle. Men nyheten hadde nådd Voss før han rakk å ringe. Blant annet ble ulykken referert på radio kun kort tid etter. Heldigvis tok politiet hånd om media, sånn at den ulykkesrammede familien slapp. Reinhardt får ikke fullrost verken politiet eller helsevesenet nok. – Politiet var veldig flinke og ryddige. Vi var helt ærlige om det som hadde skjedd og de opptrådte veldig profesjonelt, forteller han. Helsevesenet får også svært gode karakterer. – Det var rett og slett veldig imponerende. Hjelpen kom raskt, på sykehuset ble vi møtt av store ressurser og har blitt fulgt veldig godt opp. Vi har overhode ingenting å utsette, sier han. Tord har kommet fra ulykken med minimale skader. Han har litt redusert syn på høyre øye uten at det plager ham. Og han er heller ikke skremt fra jakt og friluftsliv. Først skal han gjøre unna sertifikatet på traktor, deretter skal han ta jegerprøven. Til høsten skal han på jakt med faren på nytt. En god ting som kom ut av ulykken ligger og strekker seg i skyggen. Det var nemlig ikke noe selvfølge at Tord skulle få hund. Men etter ulykken var det ikke lenger noe diskusjonstema i familien. – Tord fikk hund. Og som en av kameratene til faren humoristisk kommenterte: Hvis du hadde ønsket deg en elefant så tror jeg nesten du kunne fått det også!


«Tord fikk en hund etter ulykken. Men hadde han ønsket seg en elefant, så hadde han nok nesten fått det også.»  Reinhardt kulen (54)

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

11


Farlig utdatert

1980 12 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


Retningslinjene for nødetatene i Norge er farlig utdatert. Redningsetatene forholder seg til et direktiv fra 1980 når de skal samarbeide ved et stort ulykkessted. – Det er pinlig at ikke myndighetene har tatt tak i dette, sier Åslaug Haga. – Vi har erfaring og kunnskap fra felt og fra hundrevis av kurs for redningstjenesten – og vi deler gjerne. AKTUELT

Tekst Kristine Grønli Schjerven Foto scanpix og terje heiestad

2012

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

13


Instruktør Tor Erik Tømte på kurs i Kautokeino, en av 178 kommuner som hittil har deltatt på TAS-kurs i regi av Norsk Luftambulanse, som omfatter katastrofehåndtering.

Antall TAS3 kurs hittil i hele Norge 178 av 436 kommuner har hittil deltatt på TAS3-kurs. 10 10

21

14

19

27

03

14

10

15

07

04

05 04

03

00 01 04

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

04 av 18 07 av 22 00 av 01 10 av 22 14 av 26 15 av 21 01 av 15 04 av 18 03 av 15 04 av 15 05 av 27 07 av 34 03 av 26 27 av 38 19 av 25 14 av 24 21 av 45 10 av 25 10 av 19

olk forventer en innsats av en forberedt, veltrent og samordnet redningstjeneste i år 2012, men slik er det altså ikke. God katastrofehåndtering forutsetter samhandling mellom nødetatene, sier Jan Einar Andersen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han og Trond Vigerust fikk ideen til kurset som i dag kalles TAS3 (tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid) og som kurser brann, politi- og ambulansepersonell i katastrofehåndtering. Så langt har Stiftelsen Norsk Luftambulanse lært opp 21000 redningsarbeidere. - rett og slett Pinlig De nasjonale felles retningslinjene for nødetatene som foreligger, er farlig utdatert. Det som i dag er gjeldende er et direktiv, fra 1980. – Det er rett og slett pinlig at ikke myndighetene har tatt tak i dette, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Åslaug Haga. I 2004 kom utkast til en redningshåndbok, en utvidet versjon av direktivet. Den har vært ute på høring i to runder, men den er fortsatt ikke sluttført. – Så i dag fungerer det slik at de tre nødetatene har hver sine manualer med hvert sitt språk. Frivillige har også sin egen. Så når alle møtes på et ulykkessted, dukker det opp misforståelser fordi man ikke forstår hverandre fullt ut. Og sånn kan vi ikke ha det, sier Andersen.

14 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Må på banen Norsk Luftambulanse etterlyser initiativ fra myndighetene, og ikke minst, oppdaterte manualer. – Styrken til Norsk Luftambulanse er at vi har over femten års erfaring med å jobbe med samhandling på skadested. Mannskapet i legehelikoptrene har sett det meste av både bra og dårlig katastrofehåndtering. De erfaringene vi har vil være nyttige når nye retningslinjer for katastrofehåndtering skal utformes, sier Haga. Hun mener at Norsk Luftambulanse sitter på gode løsninger når det gjelder katastrofehåndtering. – Vi har et ferdig utviklet produkt som vi har prøvd ut i hele Norge og som fungerer. Vi har så langt hatt 21 000 redningsarbeidere på kurs. Nå er det Stiftelsen Norsk Luftambulanse, altså medlemmene, som betaler for kursene. Viktig forskning Stiftelsen jobber også kontinuerlig med forskning for å effektivisere redningsarbeidet og dermed redde flere liv. Marius Rehn tar sin doktorgrad hos Norsk Luftambulanse og har med sin forskning bidratt til effektivisering. Noe av det aller viktigste ved ulykker der antall skadde overstiger tilgjengelige ressurser, er å prioritere pasientene. Dette kalles triage. – Dette er en av de viktigste jobbene på et skadested. Ingen er


Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Alexandra Bech Gjørv, leder av 22. juli-kommisjonen la frem «22. juli-rapporten» 13. august.

22. juli-rapporten:

Kommunikasjonen mellom etatene var ikke god nok

tjent med at en lettere skadd person blir fløyet til sykehus med luftambulansen, mens det ligger en hardt skadd litt lenger bort som kunne trengt det mye mer, sier Marius Rehn. Katastrofetriage er en viktig del av kursene som holdes i regi av Norsk Luftambulanse og bør implementeres i en ny håndbok, mener Rehn. – Det finnes i dag ingen nasjonal standard for prioritering og merking av pasienter. Dette er et alvorlig hull i den norske katastrofeberedskapen, sier Rehn. Trenger nytt utstyr/ Kompetansen finnes Det finnes heller ingen standard for pasientevakuering. – Et eksempel er at båresystemer i ambulanser ikke passer sammen. Nyutviklede feltbårer er billige og passer i alle ambulanser, sier Rehn. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjennom sitt kurs utviklet et system for både katastrofetriage og optimalisert pasientevakuering basert på internasjonalt anerkjente prinsipper. Men det er egentlig ikke Norsk Luftambulanse sitt ansvar. Det er justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for å samordne redningsetatene. – Nå har de muligheten til å sette seg til ferdig dekket bord. Erfaringene er så gode at beslutningstagere bør vurdere å benytte dette systemet som en standard. Eventuelt kan et annet system velges, men for all del; velg!, utfordrer Åslaug Haga.

22. juli-kommisjonen etterlyser i likhet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse felles retningslinjer for nødetatene. Skal redningspersonell samhandle optimalt på et skadested, er opplæring og utdanning på tvers av etatene nødvendig, heter det i rapporten som ble lagt frem 13. august. – Det har vært mangel på felles retningslinjer, og ikke minst på muligheter for å trene sammen, i mange år. Derfor tok vi tak for 13 år siden og innførte kurs (TAS) for redningspersonell på tvers av etatene. Samarbeid er nøkkelen, sier generalsekretær Åslaug Haga i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Kommisjonen bemerker at det ikke er nok med nasjonale retningslinjer i seg selv, men at disse også må øves på og implementeres hos nødetatene. 22. juli var det mangelfull kommunikasjon mellom helse og politi. Denne kommunikasjonssvikten førte til en unødig forsinket framrykning av helsepersonell til området der de skadde ble fraktet til. Kommisjonen sier at det ikke fikk fatale konsekvenser i den konkrete situasjonen.

Grete Faremo, justis- og beredskapsminister

Samarbeid er viktig Justis- og beredskapsdepartementets samfunnssikkerhetsmelding fra juni 2012 tar sikte på å fastsette nasjonale retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten, brann- og redningsetaten og politiet. – Det er avgjørende at alle myndigheter og virksomheter samarbeider på tvers av sektorer i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering, sier justisog beredskapsminister Grete Faremo. Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

15


Realistisk øvelse. Alle etater i gang pü katastrofekurset i Kautokeino.


Bli med på øvelse Se video av katastrofeøvelsen i Kautokeino! Scan koden, eller gå inn på: http://vimeo.com/48528772

Når minuttene teller En buss med 27 skoleelever har kjørt av veien og havnet på siden. To personer ligger fastklemt under bussen, og inne i bussen ligger elevene strødd. Med 3,5 timer til nærmeste sykehus, er liv og død blitt et spørsmål om tid. AKTUELT

Tekst Kristine Grønli Schjerven Foto Terje Heiestad

Vi er i Kautokeino kommune i Finnmark. Det er Norges største fylke, men samtidig det minste i folketall. Det er 3,5 time til nærmeste sykehus. Det gir redningsmannskapet her en ekstra tøff utfordring ved en katastrofe. For det kan skje, også i Kautokeino. Det bor ikke mer enn 3000 mennesker her, men om sommeren kjører flere hundre turistbusser gjennom kommunen med ett mål for øyet; Nordkapp. – Det er helt utrolig at det ikke har skjedd en større bussulykke her ennå. Det kommer til å skje. Vi vet bare ikke når, sier brannmann Roger Hætta. Han og 40 andre redningsarbeidere fra Kautokeino kommune er samlet for å øve på katastrofehåndtering. Norsk Luftambulanse står for opplæringen. Tre instruktører fra henholdsvis brann, politi og helse Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

17


«Det er helt utrolig at det ikke har skjedd en større bussulykke her ennå. Det kommer til å skje. Vi vet bare ikke når.» 

skal lære dem om kommunikasjon, felles språk og lederansvar. Brannfolkene har først og fremst ansvaret for å få pasientene fortest mulig ut av bilvraket. I dag er det en buss med 27 skoleelever som har kjørt av veien og havnet på siden, et realistisk scenario om ulykken skulle skje. To personer ligger fastklemt under bussen, og inne i bussen ligger elevene strødd rundt. Under øvelsen har markørene på seg hjelmer. Sikkerhet kommer alltid først, både på øvelse og når det virkelig smeller. når det haster Det er hektisk aktivitet på ulykkesstedet. Alt handler om tid. Jo raskere man blir fraktet til sykehus, jo større forutsetninger har man for å overleve. Men her i Kautokeino må ting gå enda raskere på ulykkesstedet, fordi det er lang vei til sykehuset. – Vi vet at redningsarbeiderne får kortere responstid nå som de har vært gjennom øvelser som dette. Forhåpentligvis vil det bidra til å redde flere liv, sier Thomas Hansen, ledende instruktør fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Før noen kan ta seg inn i bussen, må brannvesenet sikre den, sørge for at den ligger stødig og ikke utgjør fare for redningspersonellet. Det er politiet som kommer først til ulykkesstedet denne gang. Kristine Hefre Tobro på 24 år må umiddelbart ta på seg rollen som innsatsleder. Hun har kun to års fartstid i politiet., men i dag har hun det overordnede ansvaret ved ulykkesstedet. Måten hun tar ledelse og samarbeider med de andre nødetatene på, er livsviktig for de skadde. De fleste innsatsledere har mange års erfaring, men på grunn av lite ressurser og store avstander må Tobro også være forberedt på å ta den store og krevende jobben ved en ulykke. Da er det greit å ha vært gjennom en øvelse som dette. – Å være innsatsleder innebærer et stort ansvar. Vi har en overordnet rolle på skadestedet, og for at vi skal kunne fylle den rollen på en god måte, må vi vite hvilke oppgaver de andre etatene har, sier Kristine Hefre Tobro. Før ambulanse og brannvesen kommer til stedet, har Tobro og hennes politikollega raskt skaffet seg oversikt og konstatert at det er flere hardt skadde inne i bussen. De to som ligger fastklemt under den, er livløse. I tillegg er det en reell brannfare ettersom kjøretøyet lekker drivstoff. Det haster! Mange skadde Ambulanse og brannvesen er på plass kort tid etter, og brannfolkene får kontroll på diesellekkasjen og kan starte arbeidet med å

18 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

brannmann Roger Hætta

komme seg inn til de innestengte passasjerene. Mens markørene gjør det så realistisk som mulig ved å gråte og rope på hjelp, jobber brannvesenet seg gjennom bussens store frontrute. Bare sekunder senere er de inne. Det er tydelig at de fleste ikke hadde på seg bilbelte, noe som er påbudt også i buss. Skoleelevene ligger strødd rundt. Noen sitter fastklemt i setet. En annen har blitt kastet opp i luften og havnet bak et gitter, også han sitter fastklemt. Da kommer det vanskelige spørsmålet: Hvem haster det mest med? Redningspersonell kaller dette «triage»; kanskje den viktigste jobben på et ulykkessted med mange skadde. Det handler om å gjøre en sortering etter hvem som er hardest skadd og hvem som kan vente. Ambulansepersonellet konstaterer raskt at en person inne i bussen er død. Han får et teppe over seg. De som kan gå selv, blir raskt hjulpet ut av bussen og får tilsyn av helsepersonell. – Selv om de ser tilsynelatende uskadd ut, kan de ha indre skader, som blødninger. De har vært gjennom en voldsom krasj og velt, og når det er døde involvert i en ulykke, blir alltid de tilsynelatende uskadde også observert og sendt til sykehus for undersøkelser, sier ambulansearbeider Ole Anthoni Hætta. 40 kuldegrader De skadde blir pakket inn i bobleplast for å holde varmen. Den gir isolasjon, fuktsperre og vindly. I dag er de heldige. Det er 10 plussgrader ute. Det er imidlertid ikke uvanlig med 40 minus om vinteren. – Skrekkscenariet for redningsmannskapet her er at det skjer en ulykke når frosten er som verst, sier Hansen. Avhengige av flyevakuering Den raskeste måten til sentralsykehus er luftveien, men selv med helikopter tar det minst to timer fra alarmen går til pasienten er på sykehuset i Tromsø. Hardt skadde som trenger traumebehandling, er helt avhengige av redningshelikopter og luftambulansen. Eventuelt kan man kjøres med ambulansebil til Alta og ta ambulansefly derfra. – Med ambulansebil ville det tatt rundt fem timer til Tromsø. Da ville det vært for sent for mange, sier ledende instruktør i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Thomas Hansen. Etter 40 minutter er alle de skadde evakuert. I dag var det kun en øvelse, men det kommer til å bli en realitet. Spørsmålet er bare når.


Det er kaos inni i den «forulykkede» bussen. «Skadde» personer ligger strødd. Øvelsen er svært realistisk.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

19


20 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


62° 04,13’N 9° 07,27’Ø

Trondheim 10 mi n 20 mi n

Dombås

Førde 10 mi n 20 mi n

Bergen

10 mi n

10 mi n

20 mi n

20 mi n

Lørenskog 10 mi n

Stavanger

20 mi n

10 mi n

Arendal

20 mi n

10 mi n 20 mi n

H

elikopterbasen på dombås: Ulykker og plutselig sykdom rammer når som helst og hvor som helst. Men selv når hendelsene tar en pause, er det langt fra stille for redningsmannskapet ved luftambulansebasen på Dombås. Tekst Erland Kroken 

  Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

21


«Vi er et drev i ei girkasse. Et tannhjul i et stort system, og er helt avhengig av godt samarbeid med de andre utrykningsetatene og de frivillige hjelpekorpsene for å redde liv og helse. Uten dette samarbeidet, kunne ikke vi gjort vår jobb.» Håkon Nordseth, (53), redningsmann i Norsk Luftambulanse AS siden 1987

E   Luftambulansebasen på dombås   Norsk Luftambulanse opererer legehelikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen på Dombås er en av 8 baser Norsk Luftambulanse AS opererer.   Basen åpnet offisielt i 1987   Dekker store deler av Oppland, inn mot svenskegrensen, opp mot Trøndelag, og ut mot vestlandet. Store naturområder med mye fjell og store avstander.   Mellom 500-600 utrykninger i året med helikopter eller legebil.   Ansatte som er knyttet til basen: 4 piloter, 8-10 leger og 4 redningsmenn.   Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier basebygget. Basesjef: Tom Hanssen Medisinsk ansvarlig: Sindre Mellesmo, Sykehuset Innlandet, klinikksjef St Olavs Hospital Trondheim. Adresse: Blæstervegen, 2660 Dombås.

se håkon nordseth fortelle om livet på Dombåsbasen. Gå inn på: http://vimeo.com/48284546

22 

tt døgn på en luftambulansebase kan være så mangt. Alarmen kan gå når som helst. Ut og fly, til og fra og tilbake igjen, i mange timer. Ulykker og plutselig sykdom rammer når som helst og hvor som helst. Og det kan, heldigvis, være ganske stille. Norsk Luftambulanse magasin besøkte luftambulansebasen på Dombås i et slikt døgn. Hendelsene tok en pause. Men selv om det dette døgnet ikke var behov for luftambulansen, var det langt fra stille. 25-års jubileum Luftambulansen på Dombås er historien om folkelig engasjement og pågangsmot. I 1985 ble landsskytterstevnet arrangert i Lesja, en kommune med knappe 900 innbyggere. Under hele arrangementet stod helikoptret til Norsk Luftambulanse stasjonert med mannskap. Ideen om å få til en fast base i området var født. I 1986, i vinterferien, etablerte Norsk Luftambulanse en vinterbase på Dombås. Også dette ble en stor suksess med bred støtte hos politikere og befolkningen. De lange avstandene til sykehus var noe befolkningen i Dombås og omliggende kommuner hadde levd med i alle år. Målrettet ble det jobbet for en permanent base, og i juni 1987 åpnet basen. I dag, 25 år etter åpningen av luftambulansebasen på Dombås, er den folkelige støtten fortsatt like stor. Mer enn 50 % av alle innbyggerne i blant annet Dovre, Lesja, Skjåk og Sel er medlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Og slik har det vært i alle år. – Dette er vi utrolig ydmyke over. En tillitserklæring vi hver dag prøver å håndtere på best mulig vis. Derfor er jeg svært opptatt av å fortelle om hvor viktig samarbeid er med de andre utrykningsetatene, de frivillige redningsgruppene, og våre lokale støttespillere. De glemmes så ofte når redningsinnsatsen omtales, sier en engasjert redningsmann Håkon Nordseth.

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Han sitter i sofaen og gestikulerer med hendene. Mannen oser av entusiasme og engasjement selv etter 25 år som redningsmann. Jobben er en livsstil Håkon Nordseth er redningsmannen som har hovedfag i biokjemi. Han har noen eksamener og vekttall, som han sier. Biologi ble likevel aldri hans fagfelt. Ambulansevaktene i studietiden vakte interessen for et nytt fagfelt og ikke minst luftambulansen. 25 år etter, er han like entusiastisk og engasjert. Jobb og fritid har i alle år gått i ett for 53 åringen. – Det er en livsstil. Familien har i alle år feriert og brukt tid i fjellheimen, men i mai i år var jeg faktisk i syden for aller første gang. Måtte jo til og med ordne pass, noe jeg ikke hadde. Nå er jeg utsjekket på bruk av solseng, ler Håkon. Noen timer tidligere, klokken er 1250. Basesjefspilot Morten Jystad (41) møter oss i døra i treningsklær. – Vi må få trent litt, det har gått i ett det siste døgnet, forteller han og plukker med seg håndkleet og drikkeflasken. Norsk Luftambulanse magasin har akkurat ankommet luftambulansebasen på Dombås og skal være flue på veggen i ett døgn. Det vi ikke visste, og det vet man aldri, er at dette døgnet ble et rolig døgn. Ingen alarmer fra AMK. Ingen livsviktige utkallinger for å redde liv og helse på 24 timer. Men i timene før vi kom, var det svært travelt. – Mannskapet vi tok over etter, jobbet så mye at de ble det vi kaller utflydd to ganger i løpet av sist helg. Da blir de rett og slett pålagt hvile, forklarer piloten i det han jogger opp trappen til treningsrommet. Morten Jystad er en ivrig mosjonist. Treningsrommet er en integrert og gjennomtenkt del av hangaren. Redningsmann Håkon setter seg på romaskinen. Hangaren fylles av «Euphoria» den svenske vinnerlåten fra Melodi Grand Prix.


1

Foto: Norsk Luftambulanse

2

3

dombås-profilen:

Håkon Nordseth Fargerik, sterke meninger, kunnskapsrik, utrolig engasjert og faglig dyktig. Samarbeidets mann. I midt-Norge er han nærmes som kjendis å regne. 53-årige Håkon Nordseth, redningsmann på Dombås, er en mann alle kjenner. Siden 1987 har han jobbet med å redde liv for Norsk Luftambulanse. Hele tiden med hjerte i Dombås. Han er en yndet foredragsholder. Kunnskapene om fjell, natur og redning er viden kjent. Håkon er svært opptatt av samarbeid utrykningsetatene i mellom og de frivillige redningsgruppene. – Vi er et tannhjul i et stort system, sier han. Engasjementet brukes ikke bare i jobbsammenheng. Han er like engasjert i lokalmiljøet, enten det er idrett, speidervirksomhet eller friluftsliv.

4

5

6

1. Tekniker Magnus Madsen (30) har en travel dag. 2. Dombåshelikopteret inn for landing. 3. En yngre utgave av Håkon Nordseth med pasient underhengende. 4. Anestesilege Tore Dahlberg får hjelp av redningsmann Håkon Nordseth til å gå gjennom medisinske prosedyrer. 5. Pilot Morten Jystad sørger for at helikoptret er ryddig. 6. Tverretatlig samarbeid i Alvdal. Mannskapene hilser på kollegaene i de andre etatene. Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

23


Livretten Mannskapet liker å lage mat, men opplever ofte at den må stå igjen når alarmen går. Vi ble fortalt at de ofte lager både fisk og kjøtt til middag. Noen spesiell livrett hadde de ikke. Vi fikk være med på middag utenfor basen. Italienskinspirert måltid ble det med Ravioli, spagetti og vegetar pizza. God mat, god service hos Rosa Napoli. Karakter:

Dombåsbasen 25 år I juni ble jubileumsboka «Folkets base» utgitt. Boka er en fortelling om luftambulansens 25 år på Dombås ført i pennen av Asbjørn Amble. Boka kan du få tilsendt gratis. Bestill via sms, send BOK til 09044.

Anestesilege Tore Dahlberg (61) venter med å trene. Han går gjennom medikamenter og rydder i utstyret. – Jeg trener jeg også, smiler han, - men venter til litt senere i dag. Jeg synes det er greit å ha full oversikt over medikamenter og utstyr. Når vi må rykke ut er det viktig å vite alt er i orden, smiler legen. Han har lang erfaring ute i felten, både fra fjellheimen i Norge og mer enn 10 år på Svalbard. Samarbeid Etter vel 1 time og 20 minutter kommer en gjennomsvett redningsmann og pilot ned trappen. Klare for dusjen. Det er en tirsdag, vaktuka startet et døgn tidligere. Helt til neste mandag bor, lever, trener, redder, øver, spiser og sover disse tre karene sammen på basen. Tre forskjellige personligheter som sammen utgjør et unikt, livreddende team. Klokken nærmer seg 1545. Pilot Jystad har gått gjennom planene og hva de skal gjøre. En øvelsestur står på programmet kombinert med et besøk på et kurs i tverretatlig samarbeid som Norsk Luftambulanse arrangerer i Alvdal. Et kurs der utrykningsetatene trener sammen. Dombåsbasen ligger vakkert til, rett nedenfor hovedfartsåren E6 som passerer gjennom Dombås. Rundt landingsplassen er det grønne og store jorder. I det fjerne breker sauene fra nærmeste bondegård. På fjelltoppene rundt ligger snøfillene og minner om en vinter som klamrer seg fast. Redningsmann Håkon går rundt helikoptret og ser at alt er OK, rotorene starter og sakte løfter maskinen seg mot en gråblå himmel. Basen ligger stille tilbake. Selve basebygget ble åpnet i 1991 under en storslått

åpning. Det er kanskje en av de flotteste basene, med god plass, stor hangar, og fine fasiliteter for mannskapet. Klokken 1820 lander legehelikoptret. Piloten setter i gang med etterfylling av drivstoff før maskinen trilles inn i hangaren på tralla. Praten går livlig etter et hyggelig og vellykket besøk i Alvdal. – Det er alltid hyggelig å treffe kollegaene i de andre etatene, sier Håkon Nordseth. Lege Dahlberg kommer bærende på to bager, i hånden holder han radioen. Fortsatt ingen alarmer. Klokken er blitt 1900. – Vanligvis er vi flinke til å ordne middag. 90 prosent av middagene ordner vi selv, sier Dahlberg. Han foreslår likevel at vi tar middagen på den lokale pizzeriaen denne kvelden. Det begynner å bli sent. Noen minutter senere sitter tre uniformskledde og to sivile fra Norsk Luftambulanse magasin rundt bordet på Rosa Napoli. Det går i Ravioli og spaghetti. Vi er bare noen hundre meter fra basen. Familieliv? Nede på basen etter middagen setter mannskapet i gang med kontorarbeid. Håkon Nordseth tar en telefon til kona. De bor på et småbruk i Oppdal. Hvordan er det å ha et vanlig familieliv med en slik jobb? – Det går egentlig ganske fint. Vi er jo borte i en hel uke, men så er vi jo hjemme igjen i 14 dager. Det hender det er noen møter eller kurs i denne perioden, men i det store og hele, fungerer det. Pilot Morten sier det samme når jeg spør ham. Hjemme i Trondheim har han kone og en sønn. – Det er mer utfordrende når ungene er små, sier han. Anestesilege Tore Dahlberg,

Crewet på vakt på dombås Pilot Morten Jystad Alder: 41. Jobbet i NLA: Siden 2008. Bakgrunn: Fra forsvaret, fallskjermjeger, utdannelse og praksis fra sivil luftfart i Norge. Basesjefspilot for Dombåsbasen. Fritid: Familie, trening, jakt og friluftsliv, bor i Trondheim.

24 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Anestesilege Tore Dahlberg Alder: 61 Jobbet som luftambulanselege: Siden 2007, overlege på Gjøvik sykehus. Bakgrunn: Har jobbet som allmennpraktiker, 10 år på Svalbard. Interessert i prehospital virksomhet, fjellmedisin. Fritid: Familie, 3 voksne barn, friluftsliv, lavinehunder. Bor på Gjøvik.

Redningsmann Håkon Nordseth Alder: 53 Jobbet i NLA: Siden 1987. Bakgrunn: Hovedfag biokjemi, ambulansebakgrunn. Fritid: Familie, friluftsliv, fjelliv, jobber mye for ideell virksomhet som frivillige redningsgrupper og idrettslag. Bor i Oppdal.


Morten Jystad

1 min 10 sek

NLa-Mesterskapet i fjernstyrt helikopter Norsk Luftambulanse magasin har startet fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med fjernstyrt modellhelikopter. Regler: Styre et fjernstyrt modellhelikopter fra bakken ved føttene – fly 5 meter fremover, lande på et bord, og fly tilbake. Resultat: Konkurransen i Dombås bar preg av tekniske utfordringer, og kun pilot Morten Jystad fikk notert godkjent tid med 1,10 minutt. Hittil etter tre basebesøk med flykonkurranse leder pilot Svenn Arild Dyvik Østrem hele konkurransen med 28 sekunder.

som også jobber som overlege på Gjøvik sykehus når han ikke er ute flyr legehelikopter, er enig. Hjemme på Gjøvik har han samboer og voksne unger. Oppfølging fra teknisk avdeling Klokken er 2230 da tekniker Magnus Madsen (30) fra Norsk Luftambulanse AS kommer inn døra. Han har hatt en travel dag, som fortsatt ikke er ferdig. Dagen før kom han til Dombås, videre bar det til en annen base og nå tilbake igjen på Dombås. Det er mye å gjøre for teknikerne. Helikoptrene skal følges tett opp. Det er bare å hive seg over arbeidet. 30-åringen finner frem deler og utstyr, og tar seg så vidt det er en kopp kaffe før jobben kaller. En bryter i helikoptret må skiftes. Pilot Jystad melder til AMK at helikoptret er «satt på bakken» noen minutter. Det vil si at det ikke kan utkalles før bekreftelse er gitt. – Vi har utrolig

dyktige teknikere som strekker seg langt for å løse oppgavene, sier Jystad. Tekniker Magnus Madsen har jobbet 5 år i Norsk Luftambulanse AS. Før det har han blant annet skrudd på biler. – Jeg er ikke spesielt interessert i helikopter eller luftfart, men synes det er veldig moro å skru, og å få ting til å virke rett og slett. – Det er jo moro med helikopter også da, man får jo flydd en del, smiler 30 åringen. Norsk Luftambulanse AS har en egen teknisk avdeling som håndterer 8 baser. Klokken 2400 letter helikoptret i et sommergrått nattemørke. En kjapp kontrolltur for å se at alt er i orden. Etter noen minutter lander maskinen. Alt er OK. En halvtime senere er det nattestille på basen. Dagen etter Klokken er 0800 når tekniker Magnus er i gang med kaffen. Helikoptret står i hangaren. Natten er gått uten alarm. Resten av mannskapet kommer en etter en. Det er tidlig pensjonsalder for de som jobber som operative i luftambulansetjenesten. Redningsmenn og piloter kan jobbe til de er 58 år, men kan søke om ytterligere to år. – Hva tenker du om å bli pensjonist om fem år? Håkon Nordseth tygger brødskive med sommersalat. – Jeg frykter ikke pensjonisttilværelsen i det hele tatt. Jeg har i alle år holdt på med så mye annet ved siden

av jobben at det blir ikke noe problem. Overgangen kan nok være en utfordring likevel, dette er en altoppslukende jobb for de aller fleste, og det er ikke bare å bli «satt på bakken», sier han ettertenksomt. 41 åringen Morten Jystad tenker ikke så mye på pensjonisttilværelsen. Etter noen raske frokostbrødskiver ber han Håkon og Tore møte til internundervisning. Prosedyregjennomgang og terping står på programmet. – Vi må øve hele tiden, forteller han. Klokken er nærmere 11 når de setter i gang med debriefing. Oppdragene og de operative øvelsene som er gjennomført de siste dagene gås igjennom. Hva kunne vært gjort bedre? Hva var bra? Dette livet er ikke helt ulikt å være en toppidrettsutøver, med trening og øving,? Spør jeg. Mannskapet humrer. – Ja kanskje, smiler Håkon Nordseth. – Vi prøver å vinne hver gang vi også. Forskjellen er at vi vinner hver gang vi redder et liv. Det er litt av en medalje, det også, smiler redningsmannen som har vært med på utallige oppdrag siden 1987. I bilen nedover Gudbrandsdalen, etter ett døgn på luftambulansebasen på Dombås, tikker en tekstmelding inn fra fotografen som ble igjen på basen. Legehelikoptret er i full sving, to større oppdrag tett etter hverandre. Slik er det hele tiden, neste oppdrag nærmer seg konstant med 60 sekunder i minuttet.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 2 2012

25


8

4

5

6

7

Tallenes taler

9

3

1

2

Jo Røislien kan ingen ting om akuttmedisin. – En kjempestor fordel når man skal jobbe i Norsk Luftambulanse, mener han. FORSKNING

Tekst og foto Lars-Erik Vollebæk 


9

3

4

6

Mange ville satt penger på at et program om tall, matematikk og statistikk ikke ville bli spesielt godt mottatt. Skeptikerne tok grundig feil og programmet «Siffer» ble satt opp i beste sendetid på NRK1. Programleder Jo Røislien snakket, intervjuet, demonstrerte og utfordret seerne i matematikk. Røisliens smittende engasjement var en avgjørende faktor for suksessen. Så hva i alle dager gjør denne mannen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Jo Røislien (40) har jobbet mye og hardt for å kunne formidle matematikk uanstrengt på TV. Han har doktorgrad i sannsynlighetsregning og til daglig sysler han med matematikk på høyt plan, samtidig som han arbeider med biostatistikk. Her kommer Stiftelsen Norsk Luftambulanse inn. Med det største forskningsmiljøet på prehospital akuttmedisin i Europa, er det viktig og ønskelig at det vitenskapelige arbeidet som utføres er på best mulig vitenskapelig nivå. Han skal bidra til at forskningen som legene gjennomfører skal ha en bunnsolid og korrekt bruk av statistikk og beregningsmetoder. Og ambisjonsnivået til Røislien er det ikke noe å si på: – Vi bør ha ambisjoner om å bli best i verden. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har absolutt en mulighet til å komme opp på et internasjonalt toppnivå. Og det vi gjør skal vi eksportere og lære bort til andre, mener han. Kan ikke medisin Han er særdeles begeistret for matematikk som analytisk verktøy. – Det gir oss mulighet til å fjerne oss fra subjektiv tro til objektive sannheter. Han innrømmer gladelig at han ikke kan noe om medisin, og mener det er mindre viktig, snarere en fordel. – Jeg er ikke lege, men liker å regne. Det er praktisk og løser et problem. Når det gjelder behandling og det som gjøres i medisinen, er mitt utgangspunkt at jeg ikke er så opptatt av om det virker eller ikke. Jeg er derimot opptatt av at vi skal vite om det vi finner ut når vi tester det, er riktig eller ikke. Når medisinerne skal utføre en behandling så skal vi kunne si med sikkerhet om det er bra å gjøre eller ikke. Da snakker vi om vitenskap, ikke tro, sier han. På mange områder i samfunnet hersker det en kultur som tilsier at alt kan være rett bare man kan begrunne det godt nok. Det er ikke riktig, mener Røislien. – En naturlov som gravitasjonen er et eksempel på noe man ikke trenger å diskutere.

5

7

2

8

Slik er matte. – Man diskuterer ikke om to pluss to er fire. Det er bare det. Det er ingenting å diskutere. Forskning på akuttmedisin er mer sammensatt enn et enkelt regnestykke, men målet er å teste behandlingene med så gode vitenskapelige metoder og så god forskning at det er hevet over enhver tvil at behandlingen har noe for seg. Kjempevanskelig – Forskning på akuttmedisin er kjempevanskelig, fremholder Røislien. Det er et område der mye av behandlingen er basert på antakelser om at det virker. Forklaringen ligger blant annet i de begrensede mulighetene man har til å gjøre såkalte randomiserte studier. – I en randomisert studie kan man sammenligne to forskjellige metoder. Du velger ut en gruppe individer, og gir halvparten en type behandling og den andre halvparten en annen. Hvem som får hvilken behandling er tilfeldig og ikke kjent for den som gjennomfører undersøkelsen. Så sammenligner du resultatene i etterkant; hvem gikk det best med? Da er det lett å regne, sier Røislien. I akuttmedisin er det veldig vanskelig å gjennomføre slike studier og det gjør at vi må finne andre metoder for å finne ut om det vi gjør virker eller ikke, sier han. For ham, som matematiker, er dette en kjempespennende utfordring. Og ikke minst er det svært viktig å utvikle god vitenskap innenfor akuttmedisin for å komme bort fra en praksis som, i mange tilfeller, er dårlig eller mangler helt vitenskapelig grunnlag. – Jeg liker å bruke årelating som eksempel. Det var noe man drev med i tusenvis av år. Alle var helt enig i at det var riktig behandling. Så begynte man å regne på det og det ble etter hvert klart at dette var direkte livsfarlig, og man sluttet med det. Vi må sikre oss at vi ikke gjør noe lignende i dag, sier han. Skulle bli musiker Det var ikke matematiker Jo Røislien skulle bli når han ble stor. Han skulle bli popstjerne. Og han ble faktisk det også. Han hadde kontrakt med et stort plateselskap og slo seg opp som musiker og låtskriver. Plater har det blitt og Røislien ble popstjerne i Russland. – Vi hadde gode kontakter mot Russland og spilte flere ganger på store arenaer flere steder, forteller han.

1

Jo røislien Født 28. juni 1972 i Lillehammer. Var programleder for det populærvitenskapelige TV-programmet «Siffer»som gikk på NRK1 høsten 2011. Er matematiker, biostatistiker, forfatter og forsker innen medisin. Er utdannet sivilingeniør i industriell matematikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og har doktorgrad i geostatistikk fra samme sted. Etter endt utdannelse begynte Røislien som forskningsveileder ved Rikshospitalet og senere forsker ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo. Han jobber for Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset i Vestfold, og samarbeider blant annet med Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning på UiO. kilde: wikipedia

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

27


«Tenk så utrolig mange feilkilder det er innen medisinen! Vi må forske og teste om behandlinger virker.»  jo røislien

Selv om det klassiske popstjernelivet er over, er musikk viktig for Røislien. Han spiller fortsatt og komponerer for andre artister. Populærkultur er viktig, og Røislien mener den får for liten anerkjennelse. – Tenk så fort pop-musikk endrer seg! Bransjen har en enorm evne til nytenkning og kreativitet. Her har vi andre mye å lære av formidling, slik at vi også kan nå fram med våre egne budskap, sier han. Foruten vitenskapen er nemlig Røislien levende opptatt av å formidle og forklare det han driver med til vanlige folk. – Kunnskapsformidling dreier seg om at den som mottar et budskap skal forstå, sier han. Hvis ikke mottakeren forstår, er kommunikasjonen på en måte feilslått. Og formen må være tilpasset dem som skal høre på. Når jeg som akademiker skal kommunisere kunnskap til andre, må jeg derfor bruke det «språket» og de metodene som gjør at jeg kan bli forstått. Vi må alle forholde oss til at Lady Gaga er en premissleverandør innen populærkulturen, og alle kunnskapsformidlere må lære og tilpasse seg for å nå igjennom med sitt eget budskap i et slikt landskap, fremholder han. De mørke krokene Da Jo Røislien tok skrittet over i Norsk Luftambulanse, valgte han en delvis tilværelse i de virkelig mørke krokene innen forskning. Det er lite forskning på akuttmedisin i utgangspunktet og det er vanskelig forskning. Men i den profilerte matematikerens hode, er vanskelig det samme som morsomt. – Det er veldig morsomt fordi utfordringene er store. Husk at jeg som matematiker ikke er så opptatt av hva svaret blir eller hvilke konsekvenser det får for pasientbehandlingen til slutt. Min jobb er å sikre at vi stiller de rette spørsmålene, at vi leter etter svar på riktig måte og at det svaret vi kommer opp med kan etterprøves og testes. Så får legene ta forskningen inn over seg og til syvende og sist endre praksis overfor pasientene, sier han. Han synes møtet med Norsk Luftambulanse har vært morsomt. Blant annet fordi motivasjonen blant de som skal læres opp til å bli forskere er veldig høy. – En doktorgrad er en forskerutdanning. Innen medisin så begynner man gjerne ganske sent på dette arbeidet, og motivasjonen er ofte på topp. Det

28 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

er inspirerende mennesker å samarbeide med, synes han. Røislien mener at medisinsk praksis som drives basert på personlig erfaring og synsing, er livsfarlig. – Tenk så utrolig mange feilkilder det er innen medisinen! Vi må forske og teste om behandlinger virker. Jeg minner igjen om årelating. Den ble drevet i tusenvis av år og alle hadde en personlig mening om og erfaring med at det virket. Det er grunn til å tro at vi i dag også driver med ting som forskning kommer til å vise at faktisk ikke virker, fremholder Røislien. En sjenert gutt Selv om Jo Røislien sikkert hadde smakt på kjendistilværelsen som musiker, skulle det et program om matematikk til for å gjøre han til rikskjendis. Etter Siffer-suksessen har tilværelse hans endret seg. Det er et stykke fra en traust akademisk tilværelsen på Universitetet i Oslo til å bli bedt om autografer og få vurdert antrekket på rød løper under prisutdelingen Gullruten. Røislien var nominert til pris for både årets beste magasinprogram og årets beste nye programserie. Det ble ikke pris, men Røislien sikret seg omtale i kjendispressen som den best kledde for kvelden. – Det var en stor overgang. Jeg går ikke ut på byen lenger, jeg går på restaurant. Der får jeg sitte i fred. Og ja, jeg må skrive autografer. Men det er jo litt hyggelig også når folk kommer bort og vil ha autograf og bilde, medgir han. Også på hjemmebane har livet endret seg. Før jul kom Elise til verden. Et ekte kjærlighetsbarn, unnfanget i San Fransisco. – Det er bare kjempekoselig. For utenforstående så kan det virke som om Jo Røislien er født til et liv i rampelyset. Selvsikker, kunnskapsrik og flink. Han krever likevel å bli trodd når han sier at han både er sjenert og dårlig med tall. – Jeg er i bunn og grunn en litt sjenert kar. Og trives egentlig godt inne i mitt eget hode. Den delen du ser på TV, er mitt alter ego som jeg tar fram når jeg trenger en utadvendt fyr, forteller han. Han avfeier også at det er koketteri når han hevder at han er dårlig med tall. – Det er helt sant. Jeg er ikke så god på tall. Det synes jeg ikke er så viktig heller. Vi har jo kalkulatorer. Utfordringen er jo å svare på det virkelig viktige spørsmålet; hva er regnestykket?


5

4

1

8

6

3

2

9

7

9

6

2

7

4

1

8

3

5

4

3

1

6

8

9

5

7

2

6

7

4

1

2

5

9

8

3

6

8

9

4

2

7

2

5

4

7

6

1

1

7

9

2

9

3

6

1

5

7

8

1

5

9

6

3 8 6

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

29


Fra venstre redningsmann Sondre Bjartland, anestesilege Terje Strand og pilot Bo Conneryd.

FLYGER REDNINGSMANN LEGE

I motsetning til i et ordinært rutefly, er leger også en del av mannskapet i et ambulansehelikopter. Hva er den beste avgjørelsen i kritiske situasjoner når det også blir et spørsmål om pasientsikkerhet? KOMPETANSEHEVING

Tekst Lars-Erik Vollebæk 

30 

  illustrasjonsfoto Terje Heiestad

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


Foto: Erland Kroken

doktorgraden min

Foto: Lars-Erik Vollebæk

2

Prosjektleder og flyger Bo Conneryd underviser. Lege Stephen Sollid følger med.

«Hvis vi er på vei til et sykehus med en svært syk pasient og havner i dårlig vær, må både flygeren og legen ombord ta viktige avgjørelser sammen.»  stephen sollid Aeromedical Crew Resource Management (ACRM) er navnet. Det er et treningsopplegg som tar inn over seg det som skiller luftambulansetjenesten fra tradisjonell flytrafikk. I Norsk Luftambulanses helikoptre er det et mannskap på tre; flyger, anestesilege og redningsmann. Dette er forskjellige personellgrupper som skal jobbe sammen. Det gir andre utfordringer enn om to flygere skal jobbe sammen. Tradisjonell CRM er i utgangspunktet rettet mot best mulig samarbeid mellom flygende personell, det handler utelukkende om flysikkerhet. ACRM er et opplegg hvor man tenker bredt. Her skal både flysikkerhet, pasientsikkerhet og redningsteknisk sikkerhet kombineres med mål om minst mulig total risiko. Både teknisk personell, ledelsen og andre blir involvert i et felles opplegg for kontinuerlig flytrygging. Hensyn til sikkerhet og pasient Anestesilege og fagsjef Stephen Sollid forklarer noen forhold som skiller luftambulansetjenesten fra ordinær flytrafikk. – Hvis vi på vei til et sykehus med en svært syk pasient og havner i dårlig vær, er det mange avgjørelser som må tas. Vi kan velge å fly til et annet sykehus enn vi hadde tenkt, eller vi kan fortsette å fly på instrumenter. Det første kan bety at vi kommer til et sykehus som kanskje ikke har de behandlingsmulighetene pasienten trenger. Det andre kan bety at vi må lande et annet sted

enn planlagt, at det vil ta lenger tid og at vi kanskje ikke har mulighet til å snu hvis pasienten blir dårligere. Uten pasient er flygeren suveren i å bestemme hva vi skal gjøre. Men når vi har en syk pasient, må legen være med på denne bestemmelsen. Vil pasienten tåle lengre flytid? Kan vi snu og fly tilbake? Kan pasienten tåle å komme til et mindre sykehus i påvente av bedre flyvær? I en slik situasjon er det viktig at mannskapene har trent godt sammen, snakker samme språk og er i stand til å ta den beste avgjørelsen både med tanke på flysikkerhet og pasientsikkerhet, forklarer Sollid. Kursopplegget har eksistert noen år. Norsk Luftambulanse inngår i et europeisk samarbeid og mannskapet er godt i gang. I tillegg til å ha gjennomført kurset, har en gruppe vært igjennom instruktørkurs sammen med personell fra Østerrike, Tyskland og Sveits. De første kursdeltakerne hadde «eksamen» hos Nordic Air Ambulanse i Danmark. Nå i høst skal første kurs med interne instruktører holdes i Norge og hele ACRM-systemet implementeres i Norsk Luftambulanse. Prosjektleder Bo Conneryd er fornøyd: – Prosjektet innebærer at alt flyvende personell skal trenes. I tillegg jobber man med å modifisere eksisterende kurs slik at det passer best mulig for norske forhold. Arbeid med sikkerhet i luftambulansetjenesten er svært viktig og er en kontinuerlig prosess. Dette er et skritt videre, forklarer Conneryd.

- Evaluering og kunnskap kan redde menneskeliv Navn: Sabina Fattah Alder: 28 Tittel på forskningsprosjektet: Improving pre-hospital medical major incident management in the acute phase through systematic reporting and evaluation Forsker på: Målet er å utvikle et standardisert rapporteringsskjema for bruk etter alvorlige medisinske hendelser. Rapporteringsskjemaet skal tjene som verktøy for å gjøre det mulig å evaluere og dele erfaringer fra det medisinske arbeidet som skjer utenfor sykehus under en alvorlige hendelser. Denne kunnskapen skal man kunne bruke til å bedre beredskapen og dermed redusere konsekvensene av fremtidige hendelser. Forskningsinstitusjon: Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) og Forskningsog utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hvorfor forsker du på dette? Det finnes i dag ikke noe godt rapporteringsskjema for det medisinske arbeidet som gjøres utenfor sykehus under alvorlige hendelser, som for eksempel store ulykker, naturkatastrofer og terrorangrep. Skal man være godt forberedt på å håndtere fremtidige alvorlige hendelser, må man ha et godt verktøy for å trekke ut læringspunkter fra de hendelser som allerede har skjedd.  Hva kan kunnskapen brukes til? Gjennom systematisk god rapportering, evaluering og bedre beredskap vil kunnskapen kunne redde menneskeliv og effektivisere bruken av ressurser i alvorlige hendelser. 

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

31


O Oddvar Uleberg Alder: 38 Stilling: Fagsjef medisinsk utvikling Arbeidssted: Trondheim/Drøbak

LIVREDDEREN

ddvar Uleberg husker gjerne de trivelige oppdragene som anestesilege. Som da han fikk servert lefser av den skadde mannen som ventet på morfinsprøytens virkning.

1

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

– Det har blitt så mange oppdrag, og det er vanskelig å peke på ett enkelt. Men selvsagt er det alvorlig når barn er innblandet. Men særlig husker man enkelte oppdrag hvor folk plutselig får livet snudd på hodet på grunn av skade eller sykdom. Og store hendelser utenom det vanlige, som store branner og ekstreme ulykker. Det finnes også enkelte trivelige oppdrag. Jeg husker spesielt ett, der en mann hadde falt og slått seg kraftig. Mens vi satt og ventet på at morfinen skulle få sin virkning fikk vi servert lefser. Da vi var ferdige med å spise, var mannen så smertefri at han selv klarte å gå til helikopteret. Det var like greit at vi takket ja til lefsene, for det var det siste måltidet vårt den dagen. Vi jobbet tolv timer i strekk på én lefse …

2

Hva liker du best ved denne jobben?

– Utfordringene. Det å stadig teste grensene sine. Jeg lærer ofte noe nytt om noe jeg trodde jeg visste fra før, men så får man erfare det fra en annen vinkel. For eksempel er en sykehuslege sjelden

32 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

helt alene på jobb. I denne jobben står man oftest alene som lege, og man erfarer at logistikk kan være mer utfordrende enn medisinen når man skal ta en riktig beslutning raskt. Og selvfølgelig hadde jeg ikke klart meg uten teamet. Det heter seg at «ingen dag er lik», men egentlig er denne jobben temmelig rutinepreget. Det gjør ingenting når man omgir seg med så mange trivelige mennesker. Det byr blant annet på mye faglig humor – på godt og vondt.

3

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

– Som sagt er det mye rutine. Vi følger en ukeplan hvor vi skal sjekke utstyr, sjekke helikopter og bestille nytt utstyr. Så bruker vi en del tid på dokumentering mens vi venter på nye oppdrag, samt en del briefing og debriefing etter oppdrag. Videre har vi jevnlig faglig oppdatering, hvor hver enkelt av oss foredrar for de andre om forskjellige temaer. For eksempel forbereder vi oss på snøskred om vinteren, og båtulykker om sommeren. Og siden jobben er fysisk krevende, prøver vi å få til en daglig treningsøkt.


Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

33


Foto: Lars-Erik Vollebæk

4

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

– Man er en del av et team, og uten dem kan man ikke gjøre en god jobb. Samtidig er vi en liten del av et stort velfungerende system med blant annet ambulansepersonell, brannvesen og politi. Mange ganger er mye av jobben gjort når vi kommer fram.

5

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

– Jeg ville bli pilot, men jeg ser for dårlig. Og ifølge min mor ville jeg tidlig bli lege. Jeg fikk tidlig interessen for det akutte og endte sikkert opp som anestesilege på grunn av at min mor var anestesisykepleier og min far var politi. Det var nok uunngåelig. Det er en legegjerning hvor man ser at det man gjør virker umiddelbart.

6

Har du et skjult talent?

– Overhodet ikke! Jeg har jobben og er trebarnsfar. Jeg er flink til å lage ablegøyer hjemme, til min kones store fortvilelse. Vi sørlendinger er relativt avbalanserte av oss … Når jeg en gang får tid, har jeg lyst til å begynne å padle kajakk. Jo forresten – jeg er ganske god med språk. Jeg snakker både tysk og engelsk, og er god til å etterligne dialekter.

«En sykehuslege er sjelden alene på jobb. I denne jobben står man oftest alene som lege, og man erfarer at logistikk kan være mer utfordrende enn medisinen når man skal ta en riktig beslutning raskt.»  34 

Oddvar Uleberg norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1980

Gnisten ble tent tidlig. Etter endt utdanning i 1999, bestemte Oddvar seg for å spesialisere seg innen anestesi, samt at han ville ut og fly. Tre år senere var han i lufta. Han har siden jobbet i Tanzania og Sverige, og som helikopterlege i Australia og Norge.

Fra kurs i bruk av ultralyd. Til venstre legekollega Ann-Elin Tomlinson og Oddvar Uleberg. Sørlendingen Oddvar Uleberg liker seg svært godt som anestesilege i luftambulansetjenesten. Oddvar Uleberg foran «kontoret». Legens arbeidsplass er bak med pasienten, mens flyger og redningsmann sitter foran.


Full frihet i alle retninger Hver gang et helikopter faller ned, spør vi oss hvordan det kunne skje. Burde vi ikke heller spørre oss hvordan i all verden det klarte å lette? VISSTE DU AT:

Tekst TORBJØRN EKELUND 

D

  illustrasjon Terje Tønnessen/Byhands

et er faktisk veldig sjelden at et helikopter faller ned av seg selv, hvis det skjer er det stort sett vi mennesker som har gjort noe galt, sier Erik Normann, som er flygesjef i Norsk Luftambulanse. – Men det du sier er for så vidt sant. Helikopteret har ikke en form man umiddelbart forbinder med å fly. Det samme sies jo om humla, som er så klumpete i formen, at det er utrolig at den i det hele tatt kan lette. – Men likevel kan altså helikopteret fly? – Ja, og det er egentlig ikke noe hokus pokus ved det. På et fly står vingene fast, mens de på et helikopter er i bevegelse. Hvert rotorblad på helikopteret fungerer som en vinge. Mens et fly må ha fart for at luften skal passere vingen, svinger helikopteret vingene sine selv. Selve ideen kommer nok fra naturen, det finnes fuglearter som fint klarer å stå helt stille i lufta og de er ikke avhengige av en rullebane for å kunne lette.

– Det må være et av de største praktiske fortrinnene ved et helikopter – at det tar av rett opp i lufta? – Helt klart, og det var nok også den opprinnelige motivasjonen da helikopteret først ble konstruert. Leonardo da Vinci laget tegninger av en slags luftskrue, men på den tiden manglet de materialer og teknologi. Russeren Igor Sikorsky utvandret til USA og laget det første brukbare helikopteret i 1939. Et av hans viktigste mål med helikopteret var at det skulle kunne utføre ting som et fly ikke kunne gjøre. Det å redde liv og helse har alltid vært en viktig tanke bak bruken av helikopter. Både i krig og i sivil sammenheng. Hvor mange rotorblader er det på et helikopter? – Det kan variere. Det har faktisk vært helikoptre som har flydd med bare ett. Historisk er det vanligst med to, men nå er det mest normalt å ha mellom to og fem. Våre har fire.

– Hvilken funksjon har den lille halerotoren? – Den har å gjøre med en av Newtons lover, som sier at for hver kraft finnes det en motkraft. Når rotoren på helikopteret dreier rundt, blir selve skroget uvegerlig trukket i motsatt retning, noe som selvsagt umuliggjør flyving. Det var Igor Sikorsky som utviklet halerotoren også, og målet hans var nettopp å stoppe denne rotasjonen. – Halerotoren utgjør med andre ord hovedrotorens motkraft? – Riktig. Uten den ville helikopteret bare snurret i en voldsom hastighet. – Den har ingenting med selve styringen å gjøre? – Nei, men når vi hovrer, altså står stille i lufta, og deretter skal snu, da må vi bruke halerotoren. Hvis vi skal svinge den ene veien, slipper vi litt opp, hvis vi skal svinge den andre veien må vi tilføre enda mer kraft.

Hva er forskjellen på et fly og et helikopters manøvrering? – Forskjellen er ganske liten hvis du flyr forover i mer enn 100 km/t. Da er helikopteret som et veldig ustabilt fly. Men når det står stille er det helt andre prinsipper som gjelder. Piloten har en stikke mellom beina som bestemmer retningen kraften skal virke i, hvis han skyver den forover, går helikopteret forover. Så har han en spak på venstre side av setet som han kan løfte opp eller senke ned. Og to pedaler som styrer halerotoren. Spaken på venstre hånd bestemmer hvor mye kraft hovedrotoren skal produsere. Hvis piloten løfter den stiger helikopteret, hvis han senker den faller det. Og pedalene korrigerer retningen. – Hvilke fordeler har et helikopter sammenlignet med et fly? – En god helikopterpilot har like god kontroll på helikopteret sitt som du har på bilen din. Han kan kjøre inn mellom to portstolper eller lukeparkere. Det har til og med landet et på Mount Everest.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

35


I beredskap på Birken Slik kan du støtte oss

Når til sammen 24.000 syklister skal tilbakelegge 94 kilometer fra Rena til Lillehammer, er det klart det kan skje ulykker og oppstå sykdom. I tillegg til arrangørens gode beredskap på bakken, var legehelikoptret på plass. På fredagsbirken var det legehelikoptret fra Dombåsbasen som ble flyttet for anledningen. På lørdag stilte Norsk Luftambulanse med et dedikert helikopter og mannskap, finansiert av Codan forsikring.

For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. Gave via internett Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

Gave på SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200. Medlem Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00. Støttebedrift Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. info For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

36 

Her er Birkebeinersyklistene om lag halvveis i løypa. De passes på av både Røde Kors-mannskaper og legehelikoptret.

Gravemaskinen ble vunnet av…. I forrige utgave av magasinet skrev vi om bedriften PON Equipment som markedsfører Caterpillar anleggsmaskiner i Norge. Bedriften ønsket å bidra inn i formålsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det ble gjort på en annerledes og spennende måte: PON Equipment ga bort en splitter ny gravemaskin til en markedsverdi på kr 250 000,-. Avtalen var at gravemaskinen, eller «gavemaskinen» som den ble kalt, skulle loddes ut. Loddene ble solgt via sms. Hele 7900 lodd ble solgt, noe som ga et flott bidrag.

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Heldig vinner av gravemaskinen ble Gevir Kommunikasjon i Kristiansand.

Foto: Pon Equipment AS

fastgiver Faste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Foto: Norsk Luftambulanse

Konto for gave Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.


Foto: Christina Fjellstad/Kongsberg Maritime Foto: ConocoPhillips

Ann-Karin Bjerkan og Ingunn Gould overrekker 125.000 kroner til Marte Ramborg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

EKO-fiskefeltet i Nordsjøen.

ConocoPhillips – alle ansatte er medlemmer Oljebransjen har høyt fokus på sikkerhet. Hos ConocoPhillips i Stavanger er visjonen null skader og null uønskede hendelser. Siden 1985 har bedriften dekket medlemskapet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for sine ansatte.

Rett før ferien ble en ny avtale inngått for nok et år. Nesten 2000 ansatte er medlemmer. ConocoPhillips er veteranen i norsk oljebransje. Det er mer enn 40 år siden selskapet fant Ekofisk-feltet, Norges første

Bestill Norsk Luftambulanses kalender 2013 Nå er det på tide å tenke på planleggingen av neste år. Norsk Luftambulanses kalender er Norges mest solgte, og kalenderen for 2013 kan bestilles nå. Enten via tilbudet som fulgte med dette magasinet, eller ved å ringe vår medlemsservice på telefon 64 90 43 00. Siden år 2000 har tusenvis av medlemmer støttet ekstra ved å bestille kalendere. I løpet av høsten skal ett av bildene kåres til «Årets Norsk Luftambulanse bilde 2013» via våre Facebook-sider. Følg med på: http://www.facebook.com/#!/ norskluftambulanse

Bildene til 2013-kalenderen er tatt av tre fotografer, fra v. Fredrik Naumann, Haakon Harriss og Terje Heiestad.

kommersielle oljefelt. ConocoPhillips er et av verdens største oljeselskap og har hovedkontor i Houston, Texas. Hovedkontoret i Norge ligger på Tananger utenfor Stavanger.

Raus gave fra de ansatte i Kongsberg Maritime Norsk Luftambulanse fikk en veldig hyggelig melding midt på sommeren: de ansatte i Kongsberg Maritime AS i Norge ville gi sin sommergave til ideelle formål, og en av de fire organisasjonene som fikk penger var Norsk Luftambulanse. Ann-Karin Bjerkan og Ingunn Gould overrakte årets sommergave på vegne av de ansatte i Kongsberg Maritime. – Disse pengene skal vi bruke for å styrke innsatsen ved hjerneslag, der vi vet at om vi sparer tid, sparer vi liv, sa en takknemlig leder for kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Marte Ramborg. – Det velges ut fire organisasjoner som de ansatte kan stemme på. I år var det Norsk Luftambulanse, Redd Barna, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Blå Kors som ble valgt ut. Formålet med en slik ordning er å skape engasjement blant de ansatte, sier kommunikasjonsrådgiver Christina Fjellstad. Kongsberg Maritime har 1830 ansatte i Norge. Bedriften leverer blant annet navigasjons- og styringssystemer til båter og offshoreinstallasjoner.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

37


Frådene vannmasser ved ett av anleggene til E-CO. Her fra anlegget på Solbergfoss.

E-CO Energi og Stiftelsen Norsk Luftambulanse:

Sammen om lokalt kompetanseløft  I vår sponsorstrategi er vi opptatt av samarbeidsavtaler hvor det er en lokal forankring, gjerne med en partner som har en miks av å være en nasjonal aktør, sier Torill Berdal, HR & kommunikasjonsdirektør i E-CO Energi. SPONSOR 

Tekst Erland Kroken 

38 

  Foto Fredrik Naumann/Felix Features, E-CO ENERGI

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

– Avtalen med Stiftelsen Norsk Luftambulanse er derfor et skikkelig samarbeid vi er stolte av, sier Torill Berdal. – Det er kanskje ikke tilfeldig, sier hun ettertenksomt, – selskapets verdier er engasjert, skikkelig og skapende. Skikkelig er et ord som kanskje ikke så mange bedrifter har trukket inn sine verdier. Med skikkelig mener vi at vi skal opptre med respekt og ansvarlighet i alle sammenhenger. Vi sitter på hennes kontor i niende etasje på C.J. Hambros plass i Oslo. Tinghuset i Oslo er nærmeste nabo. De tre siste årene har E-CO støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. Fokuset har vært å bidra til økt kompetanse hos utrykningsetatene i Hallingdal. Et område hvor selskapet har mange ansatte. E-CO har gjort det mulig for Stiftelsen Norsk Luftambulanse til å kunne gi økt kompetanse til ambulansepersonell, brannfolk og politi. En skikkelig avtale som passer sponsorstrategien.


Lang historie E-CO er et selskap med lang historie. Allerede i 1892 ble selskapet etablert under navnet Christiania Elektricitetsværk. I 1930 skiftet bedriften navn til Oslo Lysverker. Etter krigen og frem til 1980-tallet økte behovet for vannkraft og selskapet gjennomførte flere store kraftutbygninger i blant annet Hallingdal, Aurland, Askim og Gudbrandsdalen. I 1991 endret navnet seg til Oslo Energi. I 2001 skiftet selskapet navn til E-CO Energi. Bedriftens store oppgave i alle disse

årene har vært å omdanne vann til strøm. Fornybar energi med minst mulig naturinngrep. – Hallingdal er et sentralt område for vår virksomhet og mange av våre ansatte jobber i regionen. Vel 70 av våre ansatte jobber i Hallingdal, forteller Torill Berdal som selv bor i Asker. Hun serverer rykende varm kaffe. «Water is life» står det på koppen. Hun forteller at med hytte i Ål i over 20 år og begge foreldre fra Sogn føler hun sterk tilknytning til de viktigste E-CO-områdene. Hvorfor sponse? – Hvorfor valgte dere å gå inn på en avtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse? – Det var flere grunner. Prosjektet «Livreddere i Hallingdal» hvor Stiftelsen Norsk Luftambulanse er bidragsyter, er et godt prosjekt. Prosjektet hvor de profesjonelle livredderne brann, politi og ambulansepersonell får kompetanseløft, samt det at

Torill Berdal HR & kommunikasjonsdirektør Jobbet i E-CO siden 2006 Bor i Asker Friluftsmenneske med hytte i Ål

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

39

Foto: E-CO

– Det var naturlig for oss å støtte Norsk Luftambulanses arbeid. E-CO har kontorer spredt over store områder og våre ansatte tilbringer mye tid på veiene. Det å kjøre bil er noe av det farligste våre ansatte gjør. Norsk Luftambulanses innsats er uvurderlig om ulykken skulle være ute, forteller Torill Berdal.


Dette er et skikkelig samarbeid, synes Torill Berdal i E-CO. I bakgrunnen ser vi Oslo Rådhus hvor bedriftens eier sitter, Oslo Kommune.

E-CO Energi Norges nest største kraftprodusent Kjernevirksomhet er eierskap, drift og utvikling av vannkraftanlegg. Eies av Oslo kommune. Ca 170 ansatte. Hovedkontor: C. J. Hambros plass i Oslo. Omsetning: 3,5 milliarder kroner. Årlig kraftproduksjon: Ca. 10 TWh, som tilsvarer forbruket til 500 000 husstander. Adm. direktør Tor Olaf Rimmereid Inngikk i 2010 en treårig sponsoravtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

40 

befolkningen generelt i Hallingdal skal bli enda flinkere livreddere, er en viktig oppgave vi ville være med på. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) har svært høyt fokus i bedriften vår, og er noe vi jobber kontinuerlig med. Målsetningen er null ulykker og ingen skader, enten det er på jobb eller i fritiden. Samarbeidet med Norsk Luftambulanse har styrket vårt arbeid på akkurat dette feltet. Dette gjennom besøk av en egen instruktør fra Norsk Luftambulanse som har vurdert våre anlegg, forteller hun. – Sist men ikke minst, alle i Hallingdal er jo glad for luftambulansebasen på Ål. – fått mer regn enn selv vi ønsket oss Torill Berdal er svært opptatt av arbeidsmiljøet i bedriften. – Vi har lavt sykefravær, noe vi er glade for. Oppgavene til våre ansatte er ganske forskjellige, mange jobber i vannkraftanlegg langt inne i fjellet. Her er det digre turbiner, kilometer med rør og store vannmasser, mye elektronikk og data. Andre jobber ute, som damvokterne som blant annet har som oppgave å overvåke vannreservene. I Hallingdal har vi ca 1 600 millioner kubikkmeter med vann i reserver. Dette er faktisk nok

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

til å dekke det årlige strømforbruket for ca 200 000 familier i Norge. – Er dere i godt humør og smiler bredt når sommeren er regnfull? – Normalt er regn bra og nedbørsfattige dager utfordrende, men i år har vi nok fått enda mer regn enn det vi ønsket oss. Kraftprisen styres av flere elementer. Det handler om magasinbeholdning, temperatur, oljeog kullpris, CO2-pris, industriproduksjon, forbruksutvikling og mange andre ting, kort sagt tilbud og etterspørsel. – Fornybar energi er i vinden, bokstavelig talt. Tenker dere utover vannkraft i fremtiden? – Strategien vår åpner opp for flere fornybare energikilder. Vindkraft vurderes, men foreløpig er vårt hovedfokus vannkraft. Vi går ut på verandaen i kontorbygget for å ta bilder. Utsikten over byen er formidabel i det vakre været. I det fjerne ser vi Oslo Rådhus hvor eieren til E-CO sitter, Oslo kommune. Mens fotografen tar bilder, snakker vi om omdømme. Om det er viktig for et selskap som E-CO? Selvfølgelig er det viktig, bekrefter hun. – Vi er nøye med hvem vi ønsker å samarbeide med, avslutter hun.


Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

Region Øst

20120613 20120614 20120615 20120616 20120617 20120618 20120619 20120620 20120621 20120622 20120623 20120624 20120625 20120626 20120627 20120628 20120629

Oslo Øst Oslo Øst Moelv Sarpsborg Lørenskog Lørenskog Gjøvik Dombås Vestby Kongsvinger Oslo Vest Oslo Vest Asker Bærum Bærum Ås Drøbak

Dato

Klokkeslett

22.09 10.00 - 15.30 26.09 17.00 - 22.30 03.10 10.00 - 15.30 13.10 10.00 - 15.30 17.10 17.00 - 22.30 20.10 10.00 - 15.30 20.10 10.00 - 15.30 24.10 17.00 - 22.30 27.10 10.00 - 15.30 27.10 10.00 - 15.30 31.10 17.00 - 22.30 03.11 10.00 - 15.30 10.11 10.00 - 15.30 14.11 17.00 - 22.30 17.11 10.00 - 15.30 21.11 17.00 - 22.30 24.11 10.00 - 15.30

20120647 20120648 20120649 20120650 20120651 20120652 20120653 20120654 20120655

Bergen Stavanger Bergen Stavanger Bergen Sandnes Bergen Sandnes Bergen

21.10 03.11 03.11 04.11 04.11 17.11 17.11 18.11 18.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Sør

20120669 20120670 20120671 20120672 20120673 20120674 20120675 20120676 20120677

Nesbyen Notodden Tønsberg Mandal Arendal Hemsedal Flekkefjord Kristiansand Rauland

06.10 06.10 06.10 13.10 10.11 24.11 24.11 01.12 08.12

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Vest

Region Midt-Norge

20120640 20120641 20120642 20120643 20120644 20120645 20120646

20120691 20120692 20120693 20120694 20120695 20120696 20120697

Stavanger Bergen Stavanger Bergen Egersund Florø Sandnes

29.09 29.09 30.09 30.09 20.10 20.10 21.10

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Trondheim Trondheim Namsos Ålesund Ålesund Trondheim Trondheim

13.10 14.10 03.11 17.11 18.11 01.12 02.12

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Nord

20120710 20120711 20120712

Honningsvåg Bodø Tromsø

09.10 25.10 15.11

17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30

Nye kurs vil bli satt opp til våren.

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted? Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg! Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted. Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato. Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset. Send forespørsel til: e-post:medlem@ norskluftambulanse.no, telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.:

Dato:

Medlemsnummer: Etternavn: Fornavn: stiftelsen norsk luftambulanse Svarsending 4012 0093 Oslo

Ev. andre familiedeltakere: adresse: Postnr.: Poststed: Tlf. arbeid:

tlf. privat:

   41 41

norsk luftambulanse         nr. 1 2012

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


Norsk Luftambulanses trafikksikkerhetstips

Sikre-varsle-hjelpe! Som førstemann på skadestedet kan du bidra til å redde liv og å redusere skade.

42 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012


01

02

03

04

05

06

Ta på deg refleksvesten. Det er viktig at du synes.

Sørg for at vedkommende puster. Bevisstløse som sitter i bil kan også kveles. Løft hodet opp i en nøytral posisjon og skyv underkjeven frem og lytt etter pust.

Sikre skadestedet ved å sette ut varseltrekant, helst 150 meter foran ulykkesstedet. Det er viktig at ikke flere biler blir involvert i ulykken.

Pakk inn den skadde. Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, selv om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde, hindrer du nedkjøling.

Førstemann på skadestedet Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjeden. Uten at du sikrer skadested og varsler, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin. Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

Varsle medisinsk nødtelefon 113. Følg deres råd.

Stopp synlige blødninger med å presse mot såret.

Lasse Fossedal (53) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 24 år. Han har vært på utallige oppdrag med én oppgave for øye – å redde liv og helse. «Vi rykker ut til de alvorlige trafikkulykkene. Nesten alltid er ulykken oppdaget og varslet av en tilfeldig sjåfør eller forbipasserende. Jeg har sett folk hente fram utrolig handlekraft og vilje til å hjelpe i slike situasjoner. Jeg har også sett folk som nesten blir handlingslammet. Dersom alle tenker gjennom muligheten for at det faktisk blir oss som kommer først til ulykken, og lærer de grunnleggende tiltakene vi bør gjøre, er det mye enklere å handle hvis situasjonen skulle oppstå. Kjør forsiktig!.» Scan inn koden og se vår «trafikkulykke»-video direkte på din mobil: Du kan se alle våre førstehjelpsvideoer på www.viktigeminutter.no

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

43


Lær førstehjelp på barn – gratis Det er vårt verste mareritt. Ungen blir blå i ansiktet. Får ikke puste. Det siste du vil er å føle deg maktesløs. Som medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du delta på gratis førstehjelpskurs. MEDLEMSFORDEL 

Tekst Marianne Alfsen/Felix Media 

At førstehjelp på barn er annerledes enn på voksne er det få som vet.

Dine medlemsfordeler Som medlem i Norsk Luftambulanse bidrar du til å redde liv, gjennom å støtte forskning på og videreutvikling av den akuttmedisinske kjeden – apparatet som settes i sving for å hjelpe når ulykken er ute. I tillegg har du medlemsfordeler som kan hjelpe deg hvis du blir syk på reise:  edisinsk rådgivning under M utenlandsreise Alarmsentral 24 timer i døgnet Tilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise Gratis førstehjelpskurs Et nyttig medlemsblad fire ganger årlig

44 

  Foto Fredrik Naumann/Felix Features

– Førstehjelp er ferskvare. Vi anbefaler faktisk folk å ta kurs én gang i året, sier akuttsykepleier Lisbeth Imset, og ser utover foreldregruppa som er samlet på Vinterbro utenfor Oslo. De er på kurs i livreddende førstehjelp på barn i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. At førstehjelp på barn er annerledes enn på voksne er det få som vet. En fersk undersøkelse i regi av Codan Forsikring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse viser at så mange som ni av ti nordmenn ikke kan førstehjelp på barn. Seks av ti kan knapt førstehjelp overhodet. Av disse har halvparten hjemmeboende barn. – Det burde være selvsagt for foreldre å kunne førstehjelp. Vi kjøper bilseter, sikrer kontakter og låser inn vaskemidlene, men det er ikke like selvsagt å lære oss de enkle grepene som kan redde egne og andres unger i en akutt situasjon, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Åslaug Haga. Tør ikke prøve – De første sekundene er det livsviktig at vi gjør noe. Vi kan ikke vente på hjelp fra andre. Å ta kurs er den beste måten å forberede seg på, mener Lars Opsahl, pappa til Kristian på 10 måneder og kursdeltaker på Vinterbro. – Jeg har vært redd for å gjøre noe feil, men dette kurset hjelper på sikkerheten, supplerer kona Magdolna Solheim. Lisbeth Imset er klinkende klar i sitt råd:

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

– Ikke nøl med å handle når et barn trenger førstehjelp. Litt er bedre enn ingenting. Mange barn blir underbehandlet utenfor sykehus fordi folk ikke har tort gjøre noe, forteller hun. Tidlig i hendelsesforløpet må du også skaffe hjelp. De fleste springer til naboen, ringer slekta, men glemmer det viktigste: Å ringe nødnummeret 113 – som fører dem rett til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). – Uansett hva som har skjedd, kan du ringe 113. Det er ingen grunn til å tenke at du ikke skal bry dem unødvendig, understreker Imset. Så har du en jobb å gjøre. I en situasjon der livet rakner foran øynene på deg, vil gode forberedelser hjelpe deg å automatisk aktivere det stedet i hjernen der førstehjelpskunnskapen er lagret. Egen teknikk på barn – Første bud er å sørge for frie luftveier, sier Lisbeth Imset, og viser hvor lite som skal til – et par fingre under barnets hake og en hånd på pannen, som skyver hodet bakover – og åpner det livsviktige pusterøret i halsen. Noen ganger er det nok. Men ikke alltid. De fleste barn som trenger hjerte-lungeredning er blitt livløse etter kvelning, fordi de for eksempel har satt noe i halsen, har vært utsatt for drukning eller har fått en allergisk reaksjon. – Hjerte- og lungeredning på barn er an-


Kursleder Lisbeth Imset fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse demonstrerer hjerte-lungeredning på barn for Magdolna Solheim og Kristin Rørvik (med sønnen Oliver på fanget)

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

45


Magdolna Solheim og Lars Opsahl er foreldre til Kristian på 10 måneder. De hadde mange spørsmål om førstehjelp på barn til kurslederen fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I forgrunnen ser vi Hanna (13 måneder) som utforsker Anne-dukken.

nerledes enn på voksne, fortsetter Imset, og viser på «Anne-dukken» hvordan hjertekompresjoner gjøres med én håndbak og ikke mer kraft enn at brystkassen trykkes en tredjedel sammen. På et spedbarn brukes kun to fingre. Det er latter når den enkelte kursdeltaker fikler med «Anne-dukkene». Blåser og tester hjertekompresjoner. Først fem innblåsninger, så 30 kompresjoner. Så to innblåsninger og 30 kompresjoner så lenge det trengs. Bak latteren ligger et tydelig alvor. Kurslederen tvinger alle til å bevege tankene inn i mørke rom vi normalt unngår. Tanken på hvor fort gjort det er at vårt kjæreste eie havner i livsfare – og at utfallet kan stå og falle på om vi makter å yte livreddende førstehjelp. – Gi dere ikke med hjerte-lunge-redningen før ambulansen er kommet og de profesjonelle kan overta, sier Imset. – Hvor ofte har du utført hjerte-lunge-redning på barn, spørres det. – Sist jeg gjorde dette var for en måned siden. På en trafikkulykke, svarer Imset. Den ubehagelige virkeligheten trekkes enda litt lenger inn i det solfylte rommet. Dette er ikke bare teori. Kunnskapen foreldrene tilegner seg i dag redder menneskeliv – barneliv – hver dag.

46 

norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

Gå på kurs i høst! Organiserte kurs: Se også side 41. Her kan du gå på gratis førstehjelpskurs tilpasset medlemmer med omsorg for barn: T  rondheim: 8. september, 14. oktober og 2. desember Kristiansund: 22. september Namsos: 3. november Ålesund: 17. november Ål i Hallingdal: 8. september Fyresdalen: 8. september Drammen: 15. september Arendal: 10. november Kristiansand: 1. desember Rauland: 8. desember S  tavanger: 30. september og 4. desember B  ergen: 30. september, 4. desember og 17. desember Egersund: 20. oktober Florø: 20. oktober

Sandnes: 17. desember Oslo Øst: 22. september Oslo Vest: 3. november Lørenskog: 20 oktober Gjøvik: 20. oktober Dombås: 24. oktober Bærum: 17. november Drøbak: 24. november R  egion Nord: Ingen oppsatte kurs, se under på privat kurs. Privat kurs: Klarer du å samle minst 10 venner eller kolleger som er eller vil bli medlemmer, kommer vi til deg og holder kurs gratis. Kursene varer fem timer. Send forespørsel til: E-post: medlem@norskluftambulanse.no Telefon: 64 90 43 00.

Fullstendig kursoversikt Last ned fullstendig kursoversikt ved å scanne koden til venstre. Du kan også finne den på: www.norskluftambulanse.no/kurs_2012/


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:  remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling  remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2012) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin. Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger.  Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring.  For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støtte-medlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

  Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge. Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff. Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.   A. Enkeltpersoner    B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn    C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin         nr. 3 2012

47


Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

Foto: Erland Kroken

Aksjonsdag for hjerneslag Kunnskap om symptomer på hjerneslag er viktig å kunne. 14.juni arrangerte Norsk Luftambulanse aksjonsdag flere steder i landet. Foran Stortinget stod 40 pappfigurer i helfigur for å illustrere hvor mange som blir rammet hver eneste dag. Norsk Luftambulanse møtte sentrale politikere og byens befolkning med budskapet denne dagen.

Scan inn koden og se vår «hjerneslag»video direkte på din mobil.

NLA Magasin nr 3-2012  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 3-2012

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you