Dyrevelferd

Dyrevelferdserklæring

«For oss omfatter ikke dyrevelferd bare god helse og gode fysiske forhold, men også mentalt velvære og mulighet for dyrene til å utøve sin naturlige, artsspesifikke atferd. Dyrene

skal gis mulighet for positive opplevelser og følelsen av å

mestre sine omgivelser.»

Utdrag fra dyrevelferdserklæringen

i Norsk Kylling

Norsk Kylling har bygd, og skal vedlikeholde og utvikle et kompetansemiljø med en egen avdeling for dyrevelferd. Vi skal sørge for kontinuerlig kompetanseheving på alle nivå i vår verdikjede.

Norsk Kylling skal være foretrukken leverandør på grunn av vår ledende posisjon innen dyrevelferd, og vi vil stille de samme krav til våre leverandører som vi gjør til oss selv.

Vi lytter til og inviterer dyrevernorganisasjoner inn i våre utviklingsplaner, tar dem med inn i vår verdikjede, og søker å oppnå en åpen og tillitsbasert dialog rundt dyrevelferd.

Vi skal gjennom vår avtale med aktuelle fôrleverandører sikre utvikling av spesialtilpasset fôr for vår kyllingtype, og med dette sikre god dyrevelferd.

Alle sykdomstilfeller og avvik som bonden opplever skal straks følges opp av veterinær ved Norsk Kylling, og alle bønder skal være trygge på at de får hjelp dersom de behøver dette.

Vi skal ikke bruke antibiotika i fôr eller som forebyggende behandling. Til behandling av syke dyr skal antibiotika brukes etter prinsippet «så lite som mulig, men så mye som nødvendig.»

Vi skal revidere disse retningslinjene regelmessig, slik at de samsvarer med utvikling i forskning, etikk, vitenskapelige fakta, regelverk, prosedyrer og fremtidige krav fra våre kunder og vår eier.

Kjell Stokbakken Administrerende direktør Hilde Talseth Direktør for bærekraftig innovasjon

Merete Forseth Fagsjef dyrevelferd Are Denstad Direktør økonomi og forretningsutvikling

Gunnar A. Aarvold Fabrikkdirektør Gisle Ranum Salgs- og PU-direktør

Gøril Kvernmo Organisasjonsdirektør

Thomas Haltland Logistikksjef Tor Inge Lien Produksjonssjef oppstrøm

ECC-standard for alle våre kyllinger fra august 2022

Vi er de første i verden som legger om hele produksjonen til ECC

ECC

European Chicken Commitment (ECC) er en internasjonal dyrevelferdsstandard utviklet av 26 og støttet av 37 dyrevernorganisasjoner i hele Europa.

Bonden om ECC

ECC er veldig bra fordi vi merker at det gir økt trivsel, både for kyllingen og for oss som bønder.

Marianne og Kai Moxness, bønder Norsk Kylling

Krav i dyrevelferdsstandarden

Kyllingtype

Siden 2018 har vi brukt den saktevoksende kyllingtypen Hubbard.

Miljøberikelser

Vi har flere typer miljøberikelser i alle kyllingfjøs.

Tredjepartskontroll

Vi revideres årlig av en ekstern tredjepart for å sikre produksjon i henhold til ECC-krav.

Dagslys

Alle kyllingfjøs har lys med dagslysspekter.

Fjøs bygd de siste årene har i tillegg krav om vindu.

Bedre plass

Med ECC-krav har kyllingen 32 % bedre plass enn standard kyllingproduksjon i Norge.

Vår saktevoksende kyllingtype Hubbard vs. standardkylling i Norge

15% mindre daglig vekst

41% lengre liv

40% lavere daglig dødelighet*

58% bedre helse*

76% lavere transportdødelighet**

vokser saktere

har sunnere appetitt (fordi den vokser saktere)

har sterkt hjerte

har større vinger

Kyllingtype

har mindre bryst

har større lår

har god balanse (pga. proporsjonal kropp)

har sterke bein

Vi ser at kylling som vokser saktere, har det bedre. Derfor er kyllingtypen like viktig som omgivelsene. I

2018 gikk vi over til Hubbard, som vokser saktere og lever lenger. Denne kyllingtypen har dokumentert

bedre dyrevelferd enn standardkyllingen som er vanlig å produsere i Norge.

**Produksjonsresultater

*Produksjonsresultater for 2021 fra Kjøttets Tilstand 2022, sammenligning av totaldødelighet og sykdomskassasjoner.

for 2022 fra Animalia.

Miljøberikelser lar kyllinger være kyllinger

Miljøberikelser er elementer som er utformet for at kyllingene skal være aktive og utføre naturlig atferd. Sammen med Dyrevernalliansen og Animalia har vi utarbeidet en standardisert miljøberikelsespakke. Den består av en kombinasjon av elementer som legger til rette for aktivitet.

PLATTFORMER

Store plattformer gir fuglene mulighet til å komme opp i høyden og skue ut over flokken, eller søke ly under dem.

HØYBALLER

Populære klatreapparater som også brukes til å plukke i, ligge inntil for ly eller spise av.

STRØBAD

Et kar fylt med torv eller strø brukes til strøbading. Dette tilfredsstiller behovet for å stelle fjørdrakten.

HAKKESTEINER

Dekker fuglenes naturlige behov for å hakke, i tillegg til at de gir nødvendige næringsstoffer.

VAGLER

Fuglene slapper ordentlig av når de kan vagle på kanten av strøbadene.

Miljøberikelser

Tredjepartskontroll av ECC-krav

Vi

har

valgt

Animalia til å gjennomføre årlig kontroll på at vi etterlever alle kravene i ECC

Revisjon av hver enkelt slaktekyllingprodusent

Revisjon av Norsk Kylling

Skriftlig rapport etter hvert besøk

Individuell oppfølging av bønder i etterkant av revisjon

Animalia har ansvar for revisjon i henhold til ECC-krav i Norge. Animalia er landets ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon. Som en nøytral bransjeaktør, tilbyr de bønder og fjørfenæringa kompetanse gjennom husdyrkontroller og helsetjenester, fagsystemer, FoU-prosjekter, e-læring og kursvirksomhet, kommunikasjon og annen kunnskapsformidling.

Tredjepartskontroll

Dagslys i alle fjøs

Dagslys

Alle kyllinger i verdikjeden har dagslys

Gjennom et lysprosjekt har vi utviklet en energieffektiv LED-lys-teknologi spesielt tilpasset kyllingens behov. Lysstyrken øker med 150 % sammenlignet med lovkravet

Alle kyllingbønder som leverer til oss har installert disse spesialutviklede lysene i sine fjøs

Vi har i løpet av de tre siste årene bygd 16 fjøs med vindu. Alle nye fjøs bygges med vindu.

Bilde tatt av bonde Snorre Hellesvik i visningsfjøs i Meldal

Kyllinger kan se et bredere spekter av lys enn det vi mennesker kan.

Godt dagslys er derfor ekstra viktig for at kyllingene skal kunne utøve sin naturlige atferd

Bedre plass til kyllingene

Bedre plass

Tetthet [kylling/kvm]

Fordi vi er opptatt av dyrevelferd og at kyllingene har det bra, har vi gitt kyllingene våre ekstra mye plass.

God plass er viktig for at kyllingene skal ha frihet til å utøve naturlig atferd.

-23%

-32%

Lovpålagt krav for standard kyllingproduksjon i Norge

Norsk Kylling 2020 Norsk Kylling fra 2022

ECC gjør meg stolt av å være kyllingbonde!

Sølvi hadde egentlig tenkt å slutte med kyllingproduksjon. Men da Norsk Kylling endret til Hubbard, bestemte hun seg for å fortsette.

Skapt for å være aktiv

- Hubbard er en kylling som har et helt annet liv. Du ser det på den, hører det på lydene og måten kyllingen responderer på det vi gjør i fjøset. Når kyllingen har det bra, er det mye artigere å være kyllingbonde. Overgangen til Hubbard og ECC har gjort noe med yrkesstoltheten hennes. - Først og fremst gjør den meg stolt. Da Norsk Kylling gikk foran og sa at vi skulle bli verdens beste på dyrevelferd, så tenkte jeg yes, det vil jeg også bli. Jeg er stolt av å være leverandør til Norsk Kylling og ikke redd for å åpne dørene til fjøset. Jeg vet at kyllingene mine har det bra, og det gjenspeiler hvordan jeg har det som bonde.

Enklere å drive med tydelige krav og retningslinjer

ECC har gjort arbeidshverdagen enklere. - Kravene og retningslinjene gjør arbeidet mer strukturert. Det er ikke tvil om hva vi skal gjøre, og når ting må endres får vi alltid hjelp. Med støtte fra Norsk Kylling installerte hun lys med dagslysspekter i fjøset. Hun valgte selv å sette inn vinduer. - Den økonomiske støtten gjorde gjennomføringen mye enklere, men når jeg nå ser gevinsten av tiltakene, er det noe jeg ville gjort uansett. Det er jo så mye bedre å være i fjøsene med dagslys og den nye belysningen. Jeg fikk et mye bedre arbeidsmiljø og kyllingen fikk det bedre.

- En annen positiv gevinst av ECC-standarden er miljøberikelsene. Med torv, plattformer og høyballer får kyllingene et mer aktivt liv. Miljøberikelsene har skapt et helt nytt liv i fjøset. Hadde ikke kyllingen brydd seg om det, så hadde de heller ikke brukt dem. For Sølvi starter arbeidet med å aktivisere kyllingene fra første dag. - Det er viktig å få kyllingene rundt i hele fjøset, og vise dem hvor vannet og fôret er. Sammen går vi rundt i fjøset og blir kjent.

Bedre plass

Mer plass i fjøset er også en positiv konsekvens av overgangen til ECC.

Det gir kyllingen enda bedre muligheter til å røre på seg.

- Bedre plass er bedre dyrevelferd, men det gir også bedre kylling og mindre dødelighet. Den økonomiske modellen til Norsk Kylling er en uvurderlig forutsetning for å lykkes med verdens beste dyrevelferd.

Sølvi Øvergård, bonde Norsk Kylling

Dyrevernalliansen om Norsk Kyllings overgang til ECC

I forhold til minimumskravene i norsk lovverk, så har disse kyllingene det milevis bedre. De har mye bedre

plass, de har mye dagslys

som gjør at de blir mer aktive, og de er av en rase som ikke vokser

like fort som de vanlige kyllingene i norsk produksjon. Det gjør at de har bedre helse og er en friskere og mer aktiv liten fugl.

Live Kleveland til NRK om Norsk Kyllings

overgang til ECC sommeren 2022.

Kleveland er grunnlegger og

kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

God dyrevelferd i hele verdikjeden

Ansatte med høy faglig kompetanse

Kunnskap og kompetanse om dyrenes behov er helt essensielt for god dyrevelferd. Vi har strenge krav til kompetanse i hele verdikjeden.

Bønder med kunnskap og erfaring

Nivået på norske kyllingbønder er svært høyt. Vår oppgave er å gi de så gode rammebetingelser som mulig.

Riktig kyllingtype

Et godt kyllingliv forutsetter gode gener. Vi skal kun ha kyllingtyper som er forenlig med våre krav til helse og dyrevelferd.

Godt miljø

Vi stiller strenge krav til fjøset kyllingene oppholder seg i.

I dette ligger blant annet naturlig lys, varme, ventilasjon og tilgang på fôr og vann.

God plass

Kyllingene har behov for plass for å kunne leke seg og utøve naturlig atferd. Med vår kyllingtype og ECC-krav har kyllingen 32 % bedre plass enn standard kyllingproduksjon i Norge.

Miljøberikelser i fjøs

For å dekke kyllingenes naturlige behov, har vi innført spesialtilpassede pakker med miljøberikelser slik at kyllingene kan hakke, klatre og strøbade

Skånsom transport

Dyrevelferd

er fundamentalt for oss som matprodusent.

Vi

Ansvarlig produksjon på rugeriene

Kyllingene oppholder seg i rom med gode lysforhold. Spesialtilpasset dagslysspekter sikrer at lyssettingen er tilpasset kyllingens behov. Lys

Rugeriene våre har klimakontroll, som sikrer riktig luftkvalitet. Klima

Helse og hygiene

Vi har strenge krav og gode rutiner for å forhindre at kyllingene blir syke.

Alle ansatte må gjennomføre dyrevelferdskurs. Det sikrer skånsom håndtering av kyllingene. Kompetanse

Bøndene mottar nøkkeltall fra rugeriet samme dag som resultater og informasjon er tilgjengelig. Dette brukes til forbedringstiltak og utvikling. Utvikling

Ansvarlig produksjon i fjøs

Foreldredyrrugeri

Lys og klima

Godt inneklima og riktig lys gir kyllingen bedre helse og et aktivt liv.

Vann og fôr

Riktig mengde vann og godt sammensatt fôr av høy kvalitet gir kyllingen energi og næringsstoffene den trenger.

Et tørt og fint strø å gå på gjør det behagelig for kyllingene. Det reduserer også risikoen for smittespredning. Underlag

Miljøberikelser

Miljøberikelser stimulerer til aktivitet og naturlig atferd hos kyllingene.

Bondens håndtering

Bondens tilstedeværelse i fjøset er viktig for kyllingenes velferd. En trygg og rolig bonde som håndterer kyllingene skånsomt, gir et stressfritt liv for kyllingene.

Slaktekylling

Rugeegg

Ansvarlig dyretransport i verdikjeden

Vi har 67 % kortere transporttid enn det lovpålagte kravet. Gjennomsnittlig transporttid er 1,5 timer. Kort tid

Våre kyllinger har 19 % bedre plass under transporten enn det lovpålagte kravet. Lav tetthet i transportburene gir kyllingene bedre plass til å legge seg ned. God plass

Klima

Kompetanse

For å gi kyllingen en best mulig reise er vi opptatt av god temperatur og luftkvalitet. Bilene har klimaskap med backup-systemer, slik at kyllingene er sikret stabilt klima under hele transportetappen.

Alle som er involvert i flyttingen av kyllingene til transportbur har gjennomført praktisk og teoretisk kurs. Der lærer de om skånsom håndtering, og hva som er viktig for at kyllingene ikke skal oppleve stress.

Sensorer med live-overvåkning gjør at sjåføren har full kontroll på miljøet i bilen under transporten. Overvåkning

Disse tiltakene gjør at vi har hele 76 % lavere transportdødelighet sammenlignet med landssnittet.

Slaktekylling

Slaktekyllingrugeri

Rugeegg

Slakteri

Foreldredyrrugeri Oppal

Ansvarlig produksjon i slakteri og foredlingsanlegget

Foreldredyrrugeri

På slakteriet møter kyllingene et mottaksrom spesialtilpasset for å minimere stress. De forblir i samme transportbur fra de reiser fra fjøset til de er bedøvet.

Blått lys i slakteriet har en beroligende effekt på kyllingene. Lys

Lite støy

Slaktekyllingrugeri

Rominndeling i mottaksområdet gir lavt støynivå. Dette skaper et så rolig miljø som mulig.

Slaktekylling

Alle som jobber med levende kylling på slakteriet gjennomgår spesialtilpasset opplæring og må bestå eksamen. Kompetanse

Skånsom bedøving

Markedsledende slakteteknologi bedøver kyllingene skånsomt med CO2-gass gjennom fem faser før de avlives under full bedøvelse.

Rugeegg

Oppal

Slakteri

Avdeling for dyrevelferd

Kunnskap og kompetanse om dyrenes behov er avgjørende for ansvarlig matproduksjon. Derfor har vi en dedikert dyrevelferdsavdeling som jobber med dyrevelferd og dyrehelse hos høner, haner, egg og kyllinger.

10 2 veterinærer produsentkontakter 1 agronom

Her er avdelingen representert ved Bodil, Miriam, Jo, Hanne, Camilla, Merete, Tove Elin, Harald, Sigrid og Hilde

Slik jobber vi med dyrevelferd

Avdeling for dyrevelferd er ansvarlig for at dyrevelferdserklæringen vår implementeres i hele verdikjeden. Sammen med bøndene sikrer vi at våre retningslinjer, bransjens og myndighetenes krav følges.

Avdeling for dyrevelferd har daglig kontakt med bøndene. Alle bønder har jevnlig besøk av veterinær med gjennomgang av fuglene og fjøset.

Vi har i samarbeid med bøndene utviklet et eget datasystem for datafangst og analyse. Systemet brukes til å følge produksjonen og som underlag for utvikling og forbedringsarbeid.

I samarbeid med bøndene har vi utarbeidet retningslinjer for beste praksis på gård, med krav til blant annet temperatur, lys, luftkvalitet og luftfuktighet.

Doktorgrad om dyrevelferd

Dyrevelferd er et vidt begrep, som favner både god fysisk

helse, mulighet til å utøve naturlig atferd, samt positive følelser og mestring. I mange år har hovedfokus vært på helse, og god helse er selvsagt grunnleggende for et godt liv.

Vi ønsker imidlertid å utvide fokuset fra bare å måle negative velferdsindikatorer, som for eksempel sykdom, til å inkludere positive velferdsindikatorer som løping og lek, gjennom kyllingens liv. Slik kan vi jobbe enda bedre med tilpassing av fjøs og rutiner basert på atferd og behov.

Merete Forseth

Fagansvarlig dyrevelferd i Norsk Kylling

Doktorgradskandidat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Prosjekttittel: Bwell – Assessment of Broiler Welfare in a Medium-Slow Growing Hybrid

Doktorgrad om dyrevelferd

I doktorgraden forsker Merete på

Dyrevelferd

Fysisk helse Følelser Naturlig atferd Utvikling og bruk av programvare med kameraovervåkning, gjør at vi med større grad av sikkerhet kan identifisere positive velferdsindikatorer hos kylling. Kamera gjenkjenner atferden til hver enkelt kylling, som løping, strøbading og lek.

dyrevelferden

til

mer

sakte-

Den første forskningsartikkelen i doktorgraden omhandler kassasjonsårsaker* hos to kyllingtyper. Ved bruk av data har Merete sammenlignet kassasjonstall for den mer

saktevoksende kyllingen Hubbard, og den konvensjonelle hurtigvoksende kyllingen Ross.

Ved å beskrive årsaker til og forekomst av kassasjoner, og estimere effekten av kyllingtype på de vanligste kassasjonsårsakene, gir artikkelen viktig kunnskap om forskjellen mellom kyllingtypene.

Forskningen viser at Hubbard har gjennomgående mye lavere forekomst av de vanligste sykdommene vi ser hos slaktekylling, og at kyllingtype har store konsekvenser for dyrehelse, dyrevelferd, økonomi og bærekraft i hele verdikjeden.

voksende kylling. Målet er å finne transparente og pålitelige metoder for overvåkning og dokumentasjon av dyrevelferd. Les

Comparison of Carcass Comdemnation Causes in Two Broiler Hybrids Differing in Growth Rates

Forskningsprosjekter på dyrevelferd

TEiCON

Tools for Eimeria Control er ledet av Veterinærinstituttet. Prosjektet skal bidra til utvikling av bedre diagnostiske verktøy og innhente data for å styrke bærekraften i norsk slaktekylling- og kalkunproduksjon. Hovedfokuset er tarmsykdommer, slik at vi fortsatt kan produsere fjørfe med minimal bruk av antibiotika.

FORELDREVELFERD

Innovasjonsprosjekt ledet av bransjeorganisasjonen Animalia. Fokus på god velferd hos avlsdyr i slaktekyllingproduksjon gjennom optimalt fysisk miljø og stell. Prosjektet vil gi kunnskap om dyras preferanser, med mål om å tilrettelegge for optimal velferd i fjøs.

APEC-Seq

Prosjekt ledet av Veterinærinstituttet med mål om å identifisere risikofaktorer for sykdom hos slaktekylling i første leveuke, gjennom systematisk analyse av data.

Resultatene vil bidra til forbedret dyrehelse og dyrevelferd, tilrettelegging for bærekraftig matproduksjon, reduksjon av matsvinn og økt tillit til hvitt kjøtt.

FUNCTILIGHT

Internasjonalt forskningsprosjekt ledet av Wageningen University & Research.

I 2022 var vi med i en rekke forskningsprosjekter med fokus på helse og velferd hos fjørfe. Vi har et tett samarbeid med forskningsmiljøer, faginstanser, bransje- og dyrevelferdsorganisasjoner for å få innspill, utvikle oss og dele erfaringer.

Utvikling av lysprogrammer til bruk i fjøs for slaktekylling og oppal for å fremme

naturlig atferd, helse og ytelse. Prosjektet vil gi innsikt i preferansene og behovene til fjørfe hva angår lys.

Årlig ekstern revisjon av dyrevelferd

Målet vårt er toppkarakteren A i etisk regnskap A

Etisk regnskap

Et etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på rugeriet, i fjøs, under transport og på slakteriet.

Kontrollpunkter for hvert område omfatter bygningsmessige forhold, utstyr, rutiner, vår atferd og dyrenes atferd. I Norge er det bransjeorganisasjonen

Animalia som reviderer etisk regnskap.

Tor Inge Lien, produksjonssjef oppstrøm

Vi bygger nytt rugeri for enda bedre dyrevelferd

Dyrevelferd er høyeste prioritet for det nye rugeriet

Dyrevelferd

Vi er opptatt av at kyllingen klekker i et rolig og behagelig miljø. Alle løsningene velges derfor med omhu for å sikre den beste dyrevelferden.

Fôr og vann

I det nye rugeriet vil kyllingen ha tilgang på mat og vann fra den klekkes.

Teknologi

Verdensledende teknologi som gir optimalt klima for kyllingen og reduserer stress.