Hytteeieren påsken 2022

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | Mars 2022 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

STORT påske­ kryssord

Økt støtte til solceller på hytta

Herangtunet: Dra til Valdres og se verden!

Vi besøker

Jorun Stiansen på Ørnefjell

Som medlem av Norsk Hyttelag får du fast -20 % rabatt på alle kjøkken fra AUBO.

Du får mer hos Montér

DRØMMER DU OM NYTT KJØKKEN?

VI HJELPER DEG!

Mye har skjedd på kjøkkenfronten de siste årene - og trendene endres stadig.

Utvalget er stort hos oss, både når det gjelder fronter, innredning, benkeplater og hvitevarer.

AUBO kjøkken har høy kvalitet, gjennomtenkt design og fornuftige priser. Med gode skap- og innredningsløsninger er muligheten for å gjøre ulike kombinasjoner så stor, at det er så godt som skreddersydd.

Hos oss får du hjelp fra A til Å, med rådgiving, planlegging og leveranse.

INNHOLD

Innhold 6

Reis til Valdres og se verden!

Midt mellom Fagernes og Beitostølen ligger et av Norges mest spektakulære hotell.

10

På tur i tømmerrenna Langs elva Otra går en gammel tømmerrenne som har blitt til tursti. s06

14

Jorun Stiansen Et liv uten hytta på Ørnefjell er utenkelig!

På Herangtunet får du en smak av den store verden, fred og ro – og en av Valdres’ beste restauranter.

20

Stort påskekryssord!

Finn løsningssetningen og vinn flotte premier!

24 s22 Vet du forskjellen på fjellrev, polarrev og arktisk rev?

s10 Bli med på en av Norges mest spesielle turer langs elva Otra.

Sørlandsbyene Husker du navnet på alle byene, og vet du hva navnene betyr?

26

Hytteadvokaten Kan hyttenaboen ta seg til rette og grave grøft til vann, avløp eller fiber over din tomt?

s28 Aldri før har det vært så mye hyttebygging i Norge.

Forside: Jorun Stiansen foran hytta på Ørnefjell.

s38 Idyllen slår sprekker i Fredrikstad.

hytteeieren

Gjør det selv Slik bygger du din egen solseng

Foto: Egil Furre

Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: Edda Grafisk AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@eddapresse.no, 922 10 891)

4

30

Les mer på www.norskhyttelag.no

LEDEREN

Pengegaloppen Kostnadene ved å eie en hytte er i ferd med å bli så store at hyttetradisjonene våre er truet. Utviklingen har pågått en stund, men nå skyter den fart. Norsk Hyttelag frykter nå at flere vil få problemer med å beholde hytta i årene fremover.

I 2015 fikk vi ny lov om tomtefeste som ga grunneier rett til å gjennomføre et såkalt engangsløft. Mange fikk brev om økt festeavgift, og nå er maksimalsatsen økt til 13 500 kroner for en tomt på ett mål.

I 2015 begynte også de første kommunene å omtaksere alle hytter for å øke grunnlaget for eiendomsskatten. I år er det Fredrikstad og Porsgrunn som har vært mest ivrige – i alle fall om vi skal dømme etter antall fortvilte henvendelser til hytteadvokaten.

Den største utfordringen akkurat nå, er trolig strømprisene. Det er dyrt å betale for oppvarming av en hytte som må holdes frostfri gjennom vinteren når strømprisen bikker 2 kroner per kWh. Hyttene får heller ikke glede av strømstøtten som regjeringen har innført.

Enda verre skal det blir når den nye modellen for nettleie blir innført.

Den skal nemlig belønne alle som greier å ha samme forbruk time for time og dag for dag, mens den straffer alle som har et strømforbruk som varierer gjennom året.

Ordningen virker skreddersydd for å gjøre det dyrere for hyttefolket.

Om du skrur på varmeovnen og lager mat samtidig, kan fastleddet mangedoble seg – uavhengig av om det er første dag i påskeferien eller en tirsdag du er på hytta alene.

Nå varsles det at kommunene har et etterslep på 250 milliarder kro-

Audun Bringsvor lover å fortsette kampen for lavere kostnader, som her på Hundorp i Sør-Fron kommune.

ner på vedlikehold av vannledninger. Tar vi med etterslepet på avløp, kan vi plusse på 350 milliarder til.

Dette skal utbedres, og regningen går til alle som har innlagt vann.

Selvkostprinsippet, heter det.

relativt lite for de fleste av oss.

Men hva skjer når de nye takstene for formuesskatt er klare? Jo, det tar nok ikke lang tid før disse «rettferdige takstene» også legges til grunn for eiendomsskatt.

Nye skjær i sjøen Nå foreslår Regjeringen en ny modell for verdifastsettelse av hytter for formuesskatt. Den baserer seg på avansert maskinlæring, og skal ta med faktorer som strandlinje, utsikt og avstand til alpinbakke når den beregner hva hytta er verdt.

Formålet er å få mer nøyaktige og mer rettferdige takster.

Kjemper for lavere kostnader For den enkelte hytteeier er det vanskelig å gjøre noe med totalkostnadene. Heldigvis er du medlem i Norsk Hyttelag. Dermed bidrar du til at vi kan påvirke politikerne til å moderere de verste forslagene.

Men det vi vet, er at mer rettferdige takster ikke betyr at de høyeste takstene skal settes ned. Det betyr utelukkende at de laveste takstene skal heves. Dette vil ramme nesten alle med eldre hytter, særlig hytter med god beliggenhet.

Hvor mye dette betyr for hver enkelt av oss, er det vanskelig å si noe om. Formuesskatten betyr nok

Mens vi jobber med politikerne, håper jeg du bruker hytta så mye som mulig. Det hjelper kanskje ikke så mye på totalkostnadene, men jo mer du bruker hytta, jo lavere blir kostnaden per hyttedøgn. Alle monner drar ...

Ha en riktig god påske!

Med hyttehilsen Audun Bringsvor Generalsekretær

PÅSKENUMMERET

5

REPORTASJE I skogen finner du stillhet og ro – og et av Norges mest spennende hotell!

6

HYTTEEIEREN

Treretters middag i en av Valdres’ flotteste restauranter.

Rommene er fordelt på flere hus. Her finner du alle suitene.

Herangtunet

Reis til Valdres og se verden!

Midt mellom Fagernes og Beitostølen. Like ved fylkesvei 51 gjennom Valdres, men likevel helt bortgjemt i skogen, finner du et av Norges mest spektakulære hotell.

Bli med til London, New York, Aspen og Roma. Bli med til Herangtunet.

Tekst og foto: Audun Bringsvor

I 2007 tok nederlandske Marie José og Marco fri fra hektiske jobber i Amsterdam og reiste til Norge. På Heggenes, et steinkast fra kommunehuset i Øystre Slidre, visste Marco om et gammelt bygdetun med noen gamle, litt nedslitte bygninger. Her ville de bygge Norges første boutique-hotell.

Store kontraster De gamle bygningene ser fortsatt ut som de gjorde i 2007. I alle fall på utsiden. Innvendig har paret forvandlet rom for rom slik at du lett kan tro at du er i New York, eller i Roma. Helt til du

ser ut vinduet, for der står fortsatt den dype, norske skogen.

Du kan kle på deg og gå tur i området rundt Herangtunet. Eller du kan kle av deg og gå i badstuen eller sitte i badestampen og titte inn i stillheten mens roen siger inn over deg. Husk å reservere tid om du vil ha bastu og stamp for deg selv.

Når kvelden nærmer seg, kan du gå inn i den gamle hovedbygningen og høre hva det er til middag. Her går det ikke i kjøttkaker og norsk tradi-

sjonsmat. Plutselig befinner du deg i en av Valdres’ aller beste restauranter, og gulvet er laget av gamle nederlandske ostehyller! Vi fikk treretters middag, og både maten og dagens vinpakke fikk terningkast seks.

Aktivitetsferie Hotellet tilbyr en lang rekke aktiviteter, både sommer og vinter.

Sommerstid kan du bli med på vandreturer i Jotunheimen, låne sykkel, kajakk eller fiskeutstyr, eller kanskje ta en runde på golfbanen. På vinterstid er

Frankrike

▲

Nederland PÅSKENUMMERET

7

REPORTASJE

New York det hundekjøring og kanefart som er mest populært.

suite. Litt dyrere, betydelig større – og enda mer spektakulære.

De fleste av aktivitetene skjer på Beitostølen, og kan like gjerne oppleves der. Vi synes Herangtunet er så fint at du gjerne kan bruke tiden på hotellet, før du reiser videre.

London-suiten minner om en eksklusiv herreklubb med fløyel, lær, marmor og granitt. Tapeten har naturligvis krokodilleskinnsmønster. New York-suiten er en industriell oase som minner om Ellis island på slutten av 1800-tallet.

Badet er i stål og betong, men likevel varmt og innbydende. Roma-suiten lar deg leve «La dolce vita» i en blanding av jadegrønt og mørk aubergine. Her har du freskomalerier i taket og eget boblebad. Og du vil garantert elske kaffemaskinen!

Rom for fantasien Det mest unike med Herangtunet, er uansett de fantastiske rommene!

Bor du på det norske rommet, får du tømmervegger, lærstoler og reinsdyrskinn. Det franske rommet har himmelseng med fløyel, lysekrone av krystall og ekte vintage tapet. Det islandske rommet er som et hvitt sanatorium, og du kan ligge i sengen og se rett ut i skogen.

Hvis du først er på Herangtunet, håper jeg du har råd til å spandere på deg en

Vi ble vist rundt av Jorge, som kunne fortelle at Aspen-suiten er den aller mest populære. Den er inspirert av en mountain lodge i Colorado, og interiøret er dominert av skinn, lær og treverk. Vi gledet oss til å se baderommet med et gammeldags badekar av tre.

Fyr opp badestampen, hopp inn og finn roen. Et glass med favorittdrikken din anbefales.

8

HYTTEEIEREN

Fakta Herangtunet Boutique Hotel Vølsbuvegen 17, Heggenes Telefon 61 34 61 65 no.herangtunet.com Rom fra 1 255 per natt Suite fra 2 195 per natt Herangtunet er medlem av De historiske.

Restauranten er åpen for ikke-boende, men forutsetter at du ringer på forhånd.

– Nei, Aspen-suiten får dere dessverre ikke se, beklaget Jorge. – De som bor der, har nok ikke sjekket ut enda.

Da må vi nok tilbake, skal du se. Og neste gang booker vi Aspen-suiten, så har vi den for oss selv. n

Du kan slappe av på benkene bak hovedhuset etter badestampen!

Roma

PÅSKENUMMERET

9

REPORTASJE Det er spektakulært når tømmerrenna går langs elva og over en hengebro.

10

hytteeieren

Tømmerrenna i Vennesla Like nord for Vennesla ligger det en helt spesiell attraksjon. Her har man restaurert og vernet en gammel tømmerrenne. Dermed har du en helt unik tursti som tar deg fra Steinsfossen og opp forbi Kringsjå kraftstasjon gjennom mørke tunneler og over luftige hengebroer.

Tekst og foto: Audun Bringsvor

Audun Bringsvor har testet tømmerrenna for Norsk Hyttelag.

Venndølene har transportert tømmer på elva Otra i uminnelige tider.

Da elven ble tørrlagt på grunn av kraftproduksjon, ble det nødvendig å bygge en tømmerrenne for å frakte tømmeret det siste stykket ned til Venneslafjorden. Tømmerrenna ble bygd mellom 1952 og 1957, og hele prosjektet er rett og slett enestående.

Selve renna slynger seg langs elva Otra. For at tømmeret ikke skal stanse opp, har renna konstant fall og ingen krappe svinger. Dermed er den lagt gjennom tunneler i fjellet, over hengebroer og helt inntil fjellsidene. Det betyr også en svært enkel og behagelig tur for deg og meg.

PÅSKENUMMERET

11

▲

Enkel dagstur Selve tømmerrenna er cirka fire kilometer lang hver vei. Turen tar drøyt

REPORTASJE

Den første tunnelen er ganske grei.

Turen starter ved Steinsfossen.

to timer til sammen, og passer fint for både store og små. Det er mange fine pauseplasser underveis. Men helt fritt for utfordringer er det likevel ikke ...

Like etter utgangspunktet ved Steinsfoss, kommer vi til en lang hengebro. Den er solid nok, men oppleves nok litt luftig av mange – særlig om du ser nøye på de litt morkne plankene og de litt rustne festene. Det sies at da renna var i bruk, tok det omtrent en uke fra vannet ble satt på om våren til renna hadde trutnet nok. Da er det kanskje ikke så overraskende at det er noen sprekker her og der siden renna har vært «tørrlagt» siden 1981.

12

hytteeieren

Den andre tunnelen er litt verre – lommelykt anbefales.

Etter en liten stund, kommer du til den første tunnelen. Den er kort og grei, og først og fremst en utfordring for de av oss som synes det er litt krevende å gå krumbøyd. Den neste tunnelen er litt mer utfordrende. Den er såpass lang at de fleste vil synes det er krevende å gå krumbøyd. Her gjelder det å passe på hodet så en ikke stanger i taket – eller rett og slett legge seg ned og krabbe på alle fire. Tunnelen er lang og helt mørk, så her blir du veldig glad for en hodelykt eller en lommelykt.

Fantastisk utsikt Er det litt storforlangende å kreve utsikt, når selve tømmerrenna er

Det er godt å se lyset i enden av tunnelen.

For at tømmerrenna skal være tygg å gå i må vannet ledes ut i elva.

så spektakulær i seg selv? Uansett er det flott å nyte utsikten til elva Otra fra alle mulige vinkler. Plutselig dukker det også opp et tog langs elva. Det er Setesdalsbanen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Nå er det bare en 8 kilometer lang strekning som gjenstår, og den er i dag drevet som museumsjernbane.

Det er vel verdt å kombinere turen på tømmerrenna med et besøk på Setesdalsbanen med en påfølgende historisk togreise fra Grovane til Røyknes med damplokomotiv og gamle trevogner. Som bonus får du

en fantastisk utsikt til tømmerrenna du nettopp har vandret på. Vi anbefaler å sjekke togtidene på forhånd – Setesdalsbanen drives på dugnad og har begrenset med avganger.

Kringsjå kraftstasjon Omtrent halvveis i tømmerrenna kommer du til Kringsjå, som er en nedlagt kraftstasjon. Kringsjå var et av de første vannkraftverkene på Sørlandet og sto ferdig like før 1900.

Nå er kraftstasjonen nedlagt og den steinmurte dammen ute av drift, men murene, demningene og den gamle steintippen er fortsatt intakte og imponerende n

Fakta • Parkering på Steinsfoss.

• Kjør FV 405 nordover fra Vennesla til Kringsjåvegen.

• Det er skiltet mot Steinsfoss og Tømmerrenna.

• Parkeringsplassen ligger like etter at du har kjørt over broen over Otra og Venneslafjorden.

PÅSKENUMMERET

13

INTERVJUET 14

hytteeieren

Et liv uten hytta på Ørnefjell er utenkelig!

Kjært barn har mange navn, sies det. Da Jorun Stiansen vant Idol i 2005 og sjarmerte hele landet, ble hun Idol-Jorun. I fjor høst vant hun nasjonens hjerter igjen med sin deltagelse i Stjernekamp, og plutselig ble hun Stjernekamp-Jorun. Men visste du at hun ganske ofte reiser til fjells og er hytte-Jorun?

Tekst: Audun Bringsvor. Foto: Privat

Hva driver hele Norges Jorun med om dagen?

I høst var jeg med på Stjernekamp på NRK, noe som var en helt fantastisk opplevelse. I tillegg holder jeg på å utvikle et foredrag jeg har drømt om i mange år. Sang og musikk er fortsatt en stor lidenskap, og dessuten er jeg veldig aktiv i sosiale medier og aller mest på Instagram som jeg synes er veldig moro å drive med.

I tillegg bruker jeg mye tid på min jobb i Postkodelotteriet sammen med Tom Stiansen. Lotteriet har som målsetning å samle inn penger til veldedige organisasjoner, og to ganger i året får Tom og jeg dele ut millioner av kroner til gode formål. Dette er en jobb jeg virkelig elsker å drive med.

Hvor ligger hytta?

Hytta ligger på Ørnefjell, cirka 12 minutter sør for Hovden i Setesdal, og cirka 3 timer nord for Vennesla. Hytta er i bruk hele året, men aller mest i skisesongen.

Hovden sentrum. Vi dro tilbake på hytta og spiste jordbær fra det serviset vi fortsatt har der oppe. Det var sol ute og varmt, og jeg husker følelsen, iveren, gleden – og smaken av de søte jordbærene. Da var hyttekosen på maks!

Fortell om ditt første minne fra hytta.

Oj. Det var vanskelig. Jeg har jo så mange gode og sterke minner fra hytta vår. Men jeg husker godt da jeg var fire år gammel og vi hadde kjøpt det jeg syntes var verdens største jordbær i

Var du og familien ofte på hytta i barndommen? Å ja, hver sommerferie, hver vinterferie, hver påske og noen høstferier var obligatorisk tilbrakt på hytta på Ørnefjell. Og jeg elsket det.

For oss som følger deg på Instagram, ser det ut som om du er mye på hytta.

Under Stjernekamp var avstemnin­ gen så vidt avsluttet, og så deler du koselige hyttebilder. Betyr hytta mye for deg?

Hytta er det kjæreste vi har i familien, vil jeg si. Pappa bygde hytta egen­ hendig i 1985, og den betyr veldig mye for oss alle, og spesielt for han og meg. Her har jeg tilbrakt hver sommer og vinterferie og påskeferie siden jeg bokstavelig talt gikk i bleier. Hytta er stedet hvor jeg lader batteriene aller best!

Det var Joruns pappa som bygde hytta, og dette er det aller første innlegget i hytteboka.

PÅSKENUMMERET

▲

Etter Idol-seieren i 2005, føk jeg rett til fjells så fort jeg fikk sjansen, og jeg husker at jeg satte utrolig stor pris på den stillheten og roen som er på hytta.

Den roen finnes ikke andre steder, så hytta er virkelig uvurderlig.

15

INTERVJUET Kan du beskrive en typisk hytte­ sommer?

På sommeren gikk det i å stå opp med en gang min bror og jeg hørte bjellelyden fra sauene som gikk forbi hytta hver dag. Vi hoppa ut av senga og sprang ut for å mate og kose med sauene. Etterpå var det frokost med mamma og pappa rundt kjøkkenbordet, og så var det ut i skauen ved hytta for å leke i en hytte som pappa hadde snekra.

Vi brukte også å slenge oss i pappas hjemmesnekra slynge eller huske. Så lagde jeg kanskje steintroll (jeg samla på stein og ELSKA å lage steintroll), før det gjerne ble en badetur med hele familien nede ved broa i kulpene med påfølgende fisketur på kvelden.

gode minnene vi har sammen der oppe fra alle de årene.

Etter fisketuren var det felles middag, før vi spilte Yatzy alle sammen før leggetid. Noen ganger tok vi ekstra kjøreturer fra hytta og opp til Hovden eller ned til Haukeligrend. Eller til Bø Sommarland – da var det ekstase når mamma foreslo det, kan du tro. Men det var alltid digg å komme tilbake på hytta igjen, husker jeg.

Og så er det jo slik at vi ofte er der alle fire sammen. Men da holder pappa seg mest i sofaen eller i skiløypa, mens mamma koser seg i sofaen med kryssord. Og da blir det Egil og jeg som holder orden og disker opp med middag til de gamle på kvelden.

Er mamma og pappa like glade i hytta?

Hytte på fjellet har alltid vært pappa sin drøm. Mamma hadde nok mest lyst på hytte ved sjøen, men pappa fikk gjennom viljen sin – haha! Men jeg vet at begge to er himla glade for hytta på Ørnefjell når de ser tilbake på alle de

16

hytteeieren

Selv elsker jeg fjellet, og er kanskje mer en vinter-person enn en sommer-person, så jeg er veldig fornøyd for å si det mildt! Skjønt, det kan jo kanskje være hytta sin skyld at jeg har blitt så glad i vinteren ...

Hvem er det som er hyttesjef i dag?

Jeg har vært så heldig å få lov til å overta hytta fra foreldrene mine, men den vil nok alltid føles som «deres hytte» så lenge de fortsetter å bruke den. Men nå er det nok jeg og samboer Egil som bruker hytta absolutt mest, og når vi er på Ørnefjell føles det som vår egen hytte.

Nå er det i stadig større grad Egil og jeg som har ansvaret for alle praktiske ting som må gjøres på hytta. Og det er jo også naturlig, siden det er vi to som bruker hytta aller mest.

Er det høy standard og mye luksus på Jorun Stiansens hytte?

Nei, hytta vår er så tradisjonell og gammeldags som du får det. Det er en

liten og veldig enkel hytte, men den har et tonn av sjel og sjarm. Inventaret er både gammelt og retro, og har en herlig nostalgi som jeg elsker. Det er innlagt strøm, men ikke innlagt vann. Og vet du hva? Det går faktisk veldig greit.

Jeg synes det er koselig å hente vann fra enten bekken eller vannposten som ikke er så langt unna hytta. Og nå har vi til og med fått oss en liten pumpe-dusj i boden ved toalettet, så nå har vi alt vi trenger her på Ørnefjell!

Har du noen ting eller gjenstander på hytta du er spesielt glad i?

Steintrollet jeg lagde da jeg var seks år er humor. Det har sin faste plass i vinduskarmen ved kjøkkenbordet.

Og så er det hytteboka, selvfølgelig, med mange gode minner nedskrevet, sammen med alle barndomsbildene som henger rundtforbi på hytta. Og så er jeg veldig glad i serviset, det gamle brune serviset, som er over 40 år gammelt og har vært i familien i mange år.

Hvordan hadde livet vært uten hytta?

Nei, et liv uten hytta på Ørnefjell er utenkelig! Det stedet har betydd så mye og betyr fremdeles så innmari mye for meg. Jeg er så takknemlig for å ha et sted å dra til når jeg har lyst på en forandring fra det vanlige livet hjemme. Hyttelivet er spesielt og noe som ikke kan kopieres. Hytta har en sjel, en lukt, en helt egen energi – og en ro som jeg virkelig føler og verdsetter en haug

Rundt omkring på hytta henger koselige barndomsbilder.

Jorun har tilbrakt mange sommer­ ferier på hytta på Ørnefjell

Jorun bygger bilbane sammen med storebror.

Hver påske var det skirenn sammen med naboene på påskeaften.

På hytta hadde pappa bygd slynger og husker som det var gøy å leke med.

▲

PÅSKENUMMERET

17

INTERVJUET

Inventaret er tradisjonelt og retro, men har en herlig nostalgi som jeg elsker, sier Jorun.

Broderiet er det mamma som har laget.

når jeg er der, og som jeg savner når jeg ikke er der.

Dessuten var det på hyttetur jeg møtte Egil for aller første gang, han som nå er min kjæreste og samboer. Jeg tror det var i 2009 at vi møttes på after-skien på Hovden. Vi fant nettopp ut at Egil har vært på hytta nesten hver sesong nå i 12 år, så det var litt stas! Det betyr enormt mye for meg at han også har blitt bitt av hytte-basillen. Egil koser seg (nesten) like mye som jeg gjør på hytta, og det er jeg takknemlig for.

Da er kanskje dette et dumt spørsmål ... men blir det bypåske eller hytte­ påske på Jorun i år?

Påsken feires ALLTID på hytta, og tradisjonen tro blir det nok sammen med Ma og Pa og Egil.

Da vi var små, var det alltid skirenn på påskeaften, og så fikk vi Stjernepose i premie etter rebus og quiz i skogen som andre hyttenaboer hadde laget til oss ungene i hyttefeltet. Pappa var alltid med og gikk sammen med meg, og det var ekstra stas, husker jeg. Og da vi kom tilbake til hytta etter skirenn og påskerebus, så hadde mamma gjemt påskeegg på hytta som jeg og min bror måtte lete etter.

Nå driver vi ikke med skirenn på påskeaften lenger, men det hender fortsatt at mamma gjemmer påskeegg til oss. Og det er fortsatt like koselig. n

18

hytteeieren

Selv en enkel hytte uten innlagt vann fortjener et innbydende baderom.

Tid til litt kos med mamma før Jorun måtte ut og samle flere steiner.

NORGE RUNDT Foto: TV2

Endelig har Øyunn og Levi overtatt somerhytta Det begynner å bli en stund siden Levi Try og Øyunn Krogh vant sesong 4 av sommerhytta på TV2, og dermed også hytta de selv hadde bygd. Likevel har de ikke formelt overtatt hytta før nå. Årsaken er at det har tatt tid å få seksjonert hyttefeltet ved Lyseren i Enebakk kommune. Dette har skapt problemer for paret, som også er på boligjakt. I dag deler de rom i et kollektiv, og drømmer om å kjøpe egen leilighet. Men for å kunne bruke hytta som sikkerhet, må de ha skjøte, og skjøtet blir ikke utstedt før seksjoneringen er i orden.

På skattetoppen i Kragerø

Åpner hyttene for ukrainske flyktinger

Foto: Audun Bringsvor

Foto: Eirik Helland Urke

Krigen i Ukraina gjør at vi forventer en strøm av flyktninger til Norge de nærmeste ukene og månedene. Kommuner over hele landet forbereder seg på å ta mot flyktningene, og kommuner som Risør og Løten har spurt hytteeierne om hjelp. En av de som stiller opp, er Thomas Seltzer (bildet).

– En hytte er jo et ordentlig hjem, og vi har tusenvis av dem, sier han til NRK. I tillegg til å stille sin egen hytte på Budor til disposisjon, oppfordrer han andre til å gjøre det samme. – Bypåske er undervurdert, smiler han.

Kragerø Blad har gått gjennom skattelistene i Kragerø og funnet de 10 eiendommene som betaler mest i eiendomsskatt. Ikke overraskende består hele topplisten av hytter. Disse 10 hyttene betaler til sammen 740 000 kroner i eiendomsskatt hvert år. Helt på topp ligger hytta til Nick Walter Tollefsen på Lille Ærøy med en eiendomsskatt på 95 000 kroner i året.

Utfordringer for løypekjøring i påsken

Foto. Audun Bringsvor

Er det slike skiløyper vi kan vente oss til påske?

Stadig flere løypelag melder nå om økonomiske utfordringer før påskeferien. Det er først og fremst økte dieselkostnader som skaper problemer. En moderne løype­maskin kan bruke så mye som 30 liter diesel i timen, og det er mange kilometer med løyper som skal prepareres.

I tillegg sliter mange løypelag fortsatt med ettervirkninger etter pandemien. Grasfjell Tur og Løypelag som kjører løyper mellom Rauland og Gaustatoppen, får normalt betydelige bidrag fra Skinnarbu Nasjonalparkhotell. Nå har hotellet vært koronastengt, og støtten har uteblitt to år på rad.

PÅSKENUMMERET

19

KRYSSORD 20

hytteeieren

Vinn sett med to kopper og to tallerkener i bøk Vi trekker en heldig vinner som får et sett med kopp og tallerken i bøk fra Espegard. Produktene er laget av heltre bøk og passer like godt på turen som rundt bålpanna. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 30.04.2022.

Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

Husk løsningssetningen samt navn, adresse og medlemsnummer.

PÅSKENUMMERET

21

22

HYTTEEIEREN

NATUREN RUNDT OSS

Vulpes lagopus Vet du hva som er forskjellen på en fjellrev, en polarrev og en arktisk rev? Det er faktisk ulike navn på samme art, men den kalles gjerne fjellrev i Sør-Norge, og polarrev lenger nord eller på Svalbard.

Tekst: Audun Bringsvor. Foto: Jonathan Pie

Fjellreven regnes som utrydningstruet i Norge, Sverige og Finland, men regnes som livskraftig andre steder i verden, blant annet på Svalbard. De største truslene for fjellreven, er dårlig tilgang på mat, oppsplitting av fjellnatur og konkurranse fra rødrev eller rømt oppdrettsrev.

Fjellreven er godt egnet til et liv i arktiske strøk og i høyfjellet. Pelsen har den beste isolasjonen som er målt blant pattedyr, og på Svalbard sier man at den fint tåler 40 kuldegrader uten å måtte bruke ekstra energi på å holde varmen.

Ellers er fjellreven en romantiker. Et fjellrevpar holder sammen hele livet.

De oppdrar ungene sammen og forsvarer sitt felles territorium. De lever og yngler i hovedsak på land, men det er ikke uvanlig å støte på fjellreven ute på fjordisen på jakt etter mat.

Om du har lyst til å møte fjellreven, kan du reise til Langedrag Naturpark.

Her har de nemlig et avlsprosjekt for å redde denne utrydningstruede arten.

Avlsdyrene er fanget inn ulike steder i landet for å sikre genetisk variasjon, og prosjektet skal utvikle metoder

for å tilbakeføre valper til naturen der fjellreven har forsvunnet.

På bedringens vei På slutten av 1990-tallet ble fjellreven ansett som utryddet på Dovrefjell.

Bestanden har senere vært ned mot 50 voksne individer og kanskje 100 valper.

I 2020 rapporterte Norsk institutt for naturforskning at bestanden hadde økt til 203 voksne fjellrever, som er det klart høyeste antallet i nyere tid!

Om du vil gjøre fjellreven en tjeneste, er det tre råd som gjelder: •

•

•

Ta alltid med søppel og matrester tilbake fra turen. Du gjør ikke fjellreven en tjeneste ved å legge ut matrester, snarere tvert imot.

Meld fra om du ser en fjellrev eller oppdager et hi. Dette loggføres på artsobservasjoner.no og hjelper myndighetene til å overvåke revens leveområder.

La reven være i fred. Skulle du møte på en fjellrev, så nyt øyeblikket. Men vis hensyn, hold avstand og ikke følg etter den. Reven er sky og nærkontakt med mennesker kan i verste fall føre til at den rømmer fra området for godt. n

PÅSKENUMMERET

23

Sørlandsbyene

NAVNET FORTELLER

Våren er på vei, og mange av oss begynner å drømme om Sørlandet.

Kan du navnet på alle byene langs sørlandskysten? Kanskje bruker du også reglen «Lille grimme Arne trenger ris» for å gi hukommelsen en håndsrekning. Fortvil ikke; vi gir deg oversikten over alle byene, hva de heter og hva navnet kommer av. God fornøyelse!

Kristiansand

Mandal Like vest for dagens bysentrum, ved utløpet av Skogsfjorden, lå det et handelssted som ble kalt Vester Risør allerede på 1300-tallet.

Dagens by stammer fra 1500-tallet, noe som kanskje gjør byen til Sørlandets eldste. Da Vester Risør fikk fornyet ladestedsprivilegiene sine i 1662 under kjøpstaden Kristiansand, ble navnet endret til Mandal. Navnet kommer trolig fra norrønt Morn eller Marr, som betyr sjø, vann eller hav. Her

24

HYTTEEIEREN

Foto: Jeezus903

Foto: Audun Bringsvor

har Mandalselva gitt navn til Mandalen, som igjen har gitt navn til Mannefjorden, og til slutt også til byen Mandal.

Det var kong Christian IV som grunnla byen i 1641, og det var også han som ga byen navnet Christianssand. I 1877 fikk byen dagens skrivemåte med K i stedet for Ch.

Risør

Foto: Trygve Ruud

Risør har fått navnet sitt fra øya Risøya som er bevokst med kratt eller ris. Opprinnelig het byen Øster-Riisøer for å skille den fra Mandal som på den tiden ble kalt Vester Risøer.

Tvedestrand Grimstad

Arendal

Foto: Colliekar

Foto: Krg

Stad-endingen i Grimstad betyr ikke by, men båtstø eller landingsplass (fra norrønt stǫð). Grim kommer fra gården Grøm, som igjen har fått navnet fra elva Gró – som betyr «elva som vokser fort».

Grimstad, eller Grømstad som byen opprinnelig ble kalt, betyr altså båtplassen under gården ved elva som vokser fort.

Om ikke Mandal er Sørlandets eldste by, så er det Arendal, og navnet kommer trolig av det norrøne ordet for ørn. Første gang vi leser om Arendal, er i et tollregnskap fra 1528. I middel­alderen var byen kjent som «Nidaros a Øgdum», og den nedre del av Arendalsvassdraget heter fortsatt Nidelva.

Lillesand

Foto: Erik Mykland

Ladestedet Tvedestrand ligger på grunnen til de gamle gårdene Berge, Gliddi, Mykkebostad og Tveite, og det er gården Tveite som har gitt stedet sitt navn. Norrønt þveit betyr et mindre jordstykke.

Foto: Carsten R

Byen het egentlig bare Sanden helt frem til 1600-tallet. Etter at Christian IV grunnla Kristiansand, ble det nødvendig å kalle Sanden for Lillesand for å tydeliggjøre forskjellen. Lillesand ble opprettet som bykommune i 1837.

PÅSKENUMMERET

25

HYTTEADVOKATEN

Graving over naboens eiendom

Dialog fremfor rettsmidler I dag ønsker de fleste å ha innlagt strøm og vann på hytta. Hjemmekontorets tidsalder har også gjort det aktuelt for stadig flere å legge fiber. Ledninger og rør krever ofte graving, og gravearbeider kan reise en rekke juridiske spørsmål.

Tekst: Sanne Kjær Bygholm i Kvale Advokatfirma DA

Kan du for eksempel grave på hyttenaboens eiendom når beliggenheten er ideell for rørtrasé? Hva gjør du hvis du oppdager at hyttenaboen graver på din egen eiendom uten tillatelse? Og har du noen forpliktelser overfor hyttenaboen når du graver i egen grunn?

Når kan jeg grave på hyttenaboens eiendom?

Utgangspunktet er klart: Ingen har rett til å sette i gang tiltak på andres eiendom uten samtykke eller hjemmel.

Man snakker om eiendomsrettens negative side, som innebærer at den som har eiendomsrett som hovedregel kan nekte andre rådighet over grunnen.

Partene må derfor inngå en avtale.

Samtidig finnes det unntak. Rådighet over andres eiendom kan være tillatt uten samtykke for eksempel ved ekspropriasjon eller ved hevdet bruksrett. Privatpersoner har samtidig bare rett til å ekspropriere etter enkeltvedtak fra kommune eller statsforvalter, og en slik prosess kan være omfattende. Dersom du har behov for å legge ledninger eller rør over hyttenaboens eiendom, er det i de aller fleste tilfeller mest praktisk å lage en avtale med naboen.

Har naboen krav på kompensasjon?

Innholdet i avtalen bestemmes av

26

hytteeieren

hva du blir enig med grunneier om.

Gjennom forhandlinger kan dere avklare hvor ledningene eller rørene skal legges, om det er spesielle områder som skal unngås og hva slags kompensasjon som skal ytes for at du får ha anleggene dine på grunneiers eiendom.

Dersom det avtales at grunneier skal tilkjennes et vederlag, kan lignende avtaler i hyttegrenda gi veiledning for hva som er en rimelig sum. For den nærmere fastsettelsen kan man se på arbeidets omfang, og graden av ulempe for grunneier. Det kan være lurt å undersøke om også andre hyttenaboer eller grunneier selv ønsker å være med på oppkobling, slik at totalkostnadene fordeles på flere.

Du kan også bli enig med grunneier om at det skal ytes andre typer kompensasjon. For eksempel kan man avtale at den som graver, skal tilbakeføre det berørte arealet til samme stand som før arbeidene ble påbegynt. Hvis dere blir enige om en slik løsning, innebærer det kanskje at du må plante tilbake epletrær som midlertidig måtte fjernes fra grunneiers eiendom under gravingen. Uavhengig av avtalen er det også viktig å være oppmerksom på at du kan komme i erstatningsansvar overfor grunneier dersom gravingen skulle medføre uforutsette skader.

Selve avtalen trenger ikke være skriftlig, men skriftlige avtaler er den mest praktiske måten å dokumentere ordningene man har blitt enige om i ettertid. En klar og tilstrekkelig detaljert nedskriving kan forebygge tvister.

Rettspraksis viser at nettopp upresise avtaler kan være kilde til konflikt.

Et eksempel fra 2019 er en sak som gikk helt til lagmannsretten fordi en hyttenabo var uenig med hyttefeltets vann- og avløpslag om hva som var innholdet i en avtale om legging av rør på hans eiendom. Konkret var det blant annet spørsmål om hvilke trær som kunne felles når avtalen som et minimum gjaldt fem/seks større trær.

Lagmannsretten uttalte at det måtte ha vært innlysende for grunneier at også mindre trær i nærhet til de større trærne ville bli felt. Felling av de mindre trærne måtte derfor anses å være i tråd med avtalen. Grunneier forsøkte forgjeves å anke saken til Høyesterett.

Naboen graver på eiendommen min uten tillatelse. Hva kan jeg gjøre?

Dersom du oppdager at hyttenaboen graver på din grunn, er det viktig først å forsikre deg om at det ikke har oppstått noen misforståelser. Både du og hyttenaboen kan ha tatt feil av eiendomsgrensen, eller det kan ha oppstått en akutt situasjon som

En skigard på Breisjøseter markerer tomtegrensen.

Foto Ole Husby.

krevde umiddelbare tiltak. Dialog er som regel en god forsikring mot unødvendig konflikt. Skulle dere likevel være uenige om hvorvidt hyttenaboen har rett til å grave på din eiendom, er det viktig å vite at noen ekspropriasjon ikke kan komme på tale med mindre det har vært en forutgående prosess der du har vært involvert. Er det uenighet om hvorvidt det foreligger en hevdet bruksrett eller avtale som gir hjemmel til rådighet, må spørsmålet avklares juridisk.

Dersom hyttenaboen ikke innretter seg etter pålegg om å stanse arbeider på eiendommen din, kan du i ytterste konsekvens begjære midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning er en midlertidig rettsavgjørelse som innebærer at den som avgjørelsen retter seg mot, må innrette seg umiddelbart.

I begjæringen må du sannsynliggjøre

at hyttenaboen ikke har hjemmel til å grave på din eiendom, og at det er nødvendig å stanse arbeidene, for eksempel for å unngå skade. For at forføyningen skal kunne tas til følge er det også et vilkår at den ulempe som hyttenaboen blir påført ved et pålegg om umiddelbar stansing, ikke står i åpenbart misforhold til den interesse du har i at forføyning blir besluttet.

Dersom hyttenaboenes arbeider har påført eiendommen din skader, kan du kreve erstatning. Forutsetningen er at du har lidd et økonomisk tap som følge av arbeidene, for eksempel i form av utgifter til reparasjon.

Har jeg noen forpliktelser overfor hyttenaboen når jeg graver på min egen eiendom?

I utgangspunktet kan man gjøre som man vil på sin egen eiendom. Loven

oppstiller samtidig visse grenser, blant annet for å verne naboer. Etter naboloven skal man generelt ikke ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboen. Skader og ulemper må tåles til en viss grad, og hvorvidt tålegrensen er overskredet, beror på en konkret interesseavveining.

Dersom graving eller andre tiltak på egen eiendom kan være til skade eller ulempe for hyttenaboen, plikter du uansett å varsle hyttenaboen innen rimelig tid før arbeidet iverksettes. I tillegg må du sørge for tilstrekkelige tiltak mot ras, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og lignende på naboeiendommen. Er du usikker på om arbeidene vil påvirke naboen overhode, kan det være både lurt og hensynsfullt å sende et varsel på forhånd. n

PÅSKENUMMERET

27

ARTIKKEL

Rekordår for hyttebygging

Aldri før har det vært så stor byggeaktivitet i Hytte-Norge som i 2021. Ifølge ferske tall fra SSB ble det gitt 8762 igangsettingstillatelser for fritidsbygg i 2021. Dette er en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med året før.

Hytteboomen kommer ikke som noen overraskelse på generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Vi regnet med en økning sammenlignet med 2020, forteller han, men at vi skulle nærme oss 9 000 igangsettingstillatelser, er langt høyere enn forventet.

En igangsettingstillatelse er siste steget i søknadsprosessen før bygging kan starte, og statistikken er derfor en god indikasjon på byggeaktivitet. Den nye statistikken gjelder søknad om nye fritidsbygg og utvidelser av hytter i form av tilbygg og påbygg. Et tilbygg er

28

hytteeieren

en utvidelse av byggets grunnflate og påbygg er en utvidelse i høyden.

Søker tryggheten på hytta – Vi har fått mange nye hytteeiere inn i det gode selskap de siste årene, sier Bringsvor. – Vi har egentlig sett en utvikling over flere år hvor folk bytter ut Syden-ferien med en mer aktiv og bærekraftig ferie her hjemme. Og så fikk vi en korona-pandemi på toppen som virkelig gjorde at folk fikk øynene opp for det trygge og gode hyttelivet!

Mange har søkt til et annet hjem i fjell-

heimen, ved sjøen eller dypt i skogen når hverdagen er utrygg. Anbefalingen om hjemmekontor har også gitt folk mulighet til å bruke hytta mye mer, noe som i seg selv øker verdien av å ha tilgang til en hytte.

Bygger nytt og pusser opp gammelt – I pandemiens første år så vi en stor økning i hyttesalget, forteller Bringsvor. – I pandemiens andre år ser vi at folk i større grad tar hammer og planker fatt for å pusse opp eller utvide hytta. Nå håper han at hytteeierne vil ta hyttene og hyttekommunene i

Når det bygges nytt, bygges det gjerne tett.

Som her på Sjusjøen i Ringsaker kommune.

Kartet viser igangsettingstillatelser per kommune i 2021.

Kilde: Byggstart.no/SSB/Norsk Hyttelag.

Foto: Audun Bringsvor

Her er de 20 kommunene med flest igangsettingstillatelser i 2021: Kommune Vinje Flå Ringebu Nesbyen Oppdal Nord-Aurdal Gausdal Øyer Sirdal Hol Ål Nore og Uvdal Gol Gran Rollag Flesberg Krødsherad Lindesnes Bykle hyppig bruk også etter at pandemien er over. – De nye tallene tyder i alle fall på at nordmenn i større grad vil velge hyttetur i årene fremover, avslutter han.

Tillatelser 249 237 205 202 196 184 178 168 161 153 133 121 121 119 117 114 109 107 106

Foto: Anusha

Vinje på topp Vinje kommune stikker avgårde med seieren for flest igangsettingstillatelser. Her ble det gitt igangsettingstillatelse til 249 hytter og hytteutvidelser.

Dette utgjør en økning på hele 65 % fra fjoråret.

På de neste plassene følger Flå, Ringebu og Nesbyen kommune. Blant kommunene med størst økning, finner vi Nord-Aurdal. Her ble det gitt 184 igangsettingstillatelser i 2021, noe som er en tredobling siden 2020. n

PÅSKENUMMERET

29

GJØR DET SELV

Foto:: piqsels

Gjør det selv:

Slik bygger du din egen solseng Mens du venter på sommeren, kan du benytte ventetiden til å designe og bygge din egen solseng. Fra Montér har vi fått en oppskrift som gjør det lett å tilpasse både størrelse og utseende, slik at solsengen står i stil med hytta, brygga eller båten – og er akkurat passe lang til deg!

30

hytteeieren

1 Sidestykker Mål og tegn opp sidestykkene på 300 mm brede hobbyplater. Skjær ut med stikksag og puss ujevne kanter med sandpapir. Lim sammen platene med trelim slik at du får to hele sidestykker på 1800 x 800 mm som er speilbilder av hverandre. Skru dem i tillegg sammen med treskruer 3,5x30. Husk at hobbyplatene må overflatebehandles for utendørs bruk.

2

3

Montering Kapp opp 32 lekter 23x48 mm til 600 mm lengder. Legg den første helt ned til bakken og skru fast i fotenden.

Fortsett å montere lektene oppover med 23 mm mellomrom (bruk gjerne en lekt på høykant for å få riktig avstand). Den siste lekten fester du som et toppbord. Om det stikker forbi noen millimeter av hobbyplatene, sager du bort det overskytende først slik at toppbordet får ordentlig feste.

Lekter Kapp til 3 lekter i 23x48 mm til 428 mm lengder. Skru fast sidestykkene til lektene med rustfri terraseskrue 4,2x55 som vist på tegningen.

Husk å pusse over alle ujevne og flisete kanter med sandpapir. Har du brukt trykkimpregnert materiale, må du olje, male eller beise etter en sesong. Solsengen kan gjerne bygges i Kebony, Møre Royal eller tilsvarende.

Send oss gjerne et bilde av din solseng når den står ferdig!

PÅSKENUMMERET

31

Oppussing ARTIKKEL

Elektrikerens tre beste tips Gode forberedelser hjelper deg å unngå budsjettsprekk når du skal pusse opp på hytta. Her er noen av de vanligste fellene hytteeiere går i. Å pusse opp har nærmest blitt en del av den norske folkesjela. Vi har store og små prosjekter gående, og gjør alt fra å male vegger til å totalrenovere hele hytta. Og pandemien har ikke lagt noen demper på oppussingsiveren, snarere tvert imot.

Om du skal i gang med et litt større prosjekt, er det lurt å lytte til gode råd fra kompetente håndverkere som kan hjelpe deg å sikre gode, trygge og smarte løsninger i forbindelse med oppussingen.

– Før i tiden hadde den typiske mannen i gata mer kompetanse på typiske oppgaver i håndverkerfaget, eller i alle fall len nær bekjent med peiling. Nå er det ikke alltid slik lenger, forteller Rolf Langeland fra Elfag-bedriften Askestad-Aas Elektro. – Dessuten har løsningene blitt mer kompliserte og regelverket strengere, så det er mye mindre du har anledning til å gjøre selv.

Når det kommer til det elektriske, har Langeland tre gode tips til deg som vurderer å pusse opp på hytta.

1

Involver elektrikeren tidlig i prosessen Elektriske installasjoner finnes i stort

Ikke tro du kan gjøre elektrikerjobben selv.

Foto: Elfag

sett alle rom. Samtidig er det elektriske ofte det siste som må på plass. Å vente til slutt med å involvere elektrikeren, er nok en av de vanligste feilene folk gjør.

deg, og du unngår å måtte gjøre om på ting senere. Dette gjør prosessen veldig mye mer effektiv, samtidig som resultatet blir bedre, forsikrer Langeland.

– For oss er det essensielt å være med fra begynnelsen. Å involvere en elektriker tidlig i prosessen, slik at vi vet rekkefølgen på oppgavene, er utrolig effektivt. Da vet vi hva du kan forvente

Om du involverer elektrikeren tidlig i prosjektet, kan det åpne seg en verden av muligheter. Elektrikeren kan nemlig tipse deg om innfelte lamper, skjulte ledninger og varmekabler i gulvet.

Dersom elektrikeren blir involvert for sent, kan dette resultere i at gulv må rives opp og vegger åpnes for å realisere de samme løsningene. Et godt samarbeid med elektrikeren kan spare deg for store unødvendige utgifter i oppussingen.

2 Lavere strømregning og høyere komfort med en smart termostat.

Foto: Elfag

32

hytteeieren

Lag et budsjett og hold deg til det I mange tilfeller blir jobben dyrere enn først antatt. Noen ganger handler det om uforutsette utgifter, mens det andre ganger dreiser seg om dårlig planlegging og gjennomføring. En klassisk feil er å gape over for mye – du tenker på helheten, fremfor å ta det steg for steg.

Det kan få kostbare konsekvenser.

Fakta

Eksempler på løsninger elektrikeren kan hjelpe deg med: • • • •

• • • •

Innfelte lamper Skjulte ledninger Varmekabler i gulvet Smart plassering av stikkontakter (for eksempel i gulv under bord, pop-up stikkontakt i benkeplaten eller ladeskuff på kjøkkenet) Hovedbryter for lys i hele boligen ved inngangsdør og ved seng Strøm i kjøkkenøya Nattlys i gangen Smartstyring av varme fra app

Rolf Langeland har erfaring fra både små og store oppussingsprosjekter.

Foto: Elfag

3

– Du må tørre å gå steg for steg. Å planlegge godt er utrolig viktig, både med tanke på økonomi og på selve gjennomføringen. De fleste håndverkere er flinke til å gi fastpriser på ting og å gjøre ting forutsigbart for deg.

Samtidig er det lurt å sammenligne priser og tjenester på forhånd, slik at du vet at du gjør de rette valgene.

Vær kritisk, sett opp et budsjett og hold deg til det. Da unngår du de store kostnadsoverskridelsene og de irriterende forsinkelsene, presiserer Langeland.

Ikke gjør elektrikereller rørleggerjobben selv Den siste oppussingsfellen skiller seg fra de andre. Der de to første punktene handler om selv å være ansvarlig for budsjettering, planlegging og involvering av riktige håndverkere, handler det siste punktet rett og slett om å trekke seg tilbake.

måte, kreves det nesten alltid besøk av en rørlegger eller elektriker. Nye regler for boligsalg gjør det også enda viktigere enn før å ha riktig dokumentasjon på alt arbeidet som er utført på hytta.

– Om du tenker på å gjøre ting selv, så er utgangspunktet at du ikke skal gjøre det. Ofte må vi rette opp i arbeid som

hytteeieren har utført selv. De timene vi bruker ekstra på dette, er som regel langt dyrere enn det du har spart på å gjøre det selv, sier elektrikeren.

– Når det er sagt, så støter vi av og til på arbeid som kunden har utført selv og som holder veldig god kvalitet, forteller Langeland. – Men det gjør det ikke lovlig av den grunn. n

Elektrikeren kan hjelpe deg med smarte løsninger du kanskje ikke hadde tenkt på selv.

Foto: Elfag

For å utføre arbeid på rørsystemet eller det elektriske anlegget på en lovlig

PÅSKENUMMERET

33

ARTIKKEL

Enova øker støtten til solceller på hytta!

I februar lanserte Enova flere nye støttetiltak, inkludert en vesentlig økning av solcellestøtten.

Egenprodusert strøm er blitt stadig mer attraktivt, og skyhøye strømpriser har virkelig satt fart på denne trenden.

For å få enda flere nordmenn med på solcelletoget, har Enova nå økt støtten. «Økningen betyr nesten dobbelt så mye i støtte for de som installerer store solcelleanlegg, og ordningen gjelder også for hytteeiere,» forteller generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Taket for hvor mye man kan få i støtte er hevet til 47 500 kroner, en økning på hele 21 250 kroner. Støtten er avhengig av hvor stor kapasitet anlegget har, og dette måles i kilowattpeak eller kWp. Tidligere fikk man 7500 kroner pluss 1250 kroner per kWp installert effekt, opptil 15 kW. Det betyr at maksimalt støttebeløp per hytte var 26 250 kroner. Med de nye satsene får man nå 2000 kroner per kWp, opptil 20 kW. Dermed er maksimalt støttebeløp per hytte nå oppe i 47 500 kroner.

Enova håper at dette vil lokke flere

34

hytteeieren

nordmenn til å ta i bruk solkraft, som de tror vil ta en stadig større markedsandel i årene fremover.

Ingen støtte til hytter utenfor strømnettet Det er imidlertid viktig å merke seg at tilkobling til strømnettet gjennom en såkalt plusskundeavtale har vært et krav for å få støtte. En plusskundeavtale innebærer at man selger overskuddsstrømmen tilbake til strømnettet. «Hytter som ligger utenfor strømnettet kan derfor dessverre ikke få støtte til installasjon av solceller,» forklarer Bringsvor. «Dette er imidlertid ikke noe nytt. Da støtte til hytteeiere ble innført i 2018, var dette også et krav.» Hensikten er at produsert strøm ikke skal gå til spille, men kunne komme andre til nytte. Økningen hjelper uansett størrelse Ikke alle hytteeiere ønsker et stort solcelleanlegg til hytta. Mange setter pris på et mindre anlegg og også for disse vil økningen i støtte være svært

gunstig. Ettersom støtten nå øker til 2000 kr per kWp installert effekt, fra tidligere 1250 kr per kWp, vil også de som ønsker seg et mindre anlegg tjene på støtteøkningen.

I tillegg til økt støtte til solkraft, innførte Enova også noen nye støtteordninger. Blant dem var støtte til strømstyring: Dersom man anskaffer et smart strømstyringssystem til hytta, kan man nå få inntil 10 000 kroner i støtte.

Her er alle endringene: • Solcellestøtten økes til 2000 kroner per kWp installert effekt, opptil 20 kW (i tillegg til 7500 kroner i grunnstøtte) • Smart strømstyring støttes med 10 000 kroner for smarte styringssystemer, for hytter så vel som hus • Smart varmtvannsbereder støttes med opptil 5000 kroner • Tiltaksbonus - om du kombinerer væske-til-vann-varmepumpe, akkumulatortank og vannbåren varme, kan du få inntil 40 000 kroner n

– Liten og praktisk elbillader for alle biltyper Norskprodusert elbillader for nordisk klima.

Ladeboksen er klartgjort for fremtidens behov med blant annet innebygget 4G.

Kontakt oss i dag!

5

års garanti

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten på sitt arbeid, materialer og utstyr i 5 år.

Smarte løsninger på elfag.no

HYTTEPOLITIKK

Frykter hopp i formuesskatten Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Vi leverer selvangivelsen digitalt, og nesten alle opplysninger om oss og alt vi eier, ligger i Altinn. Likevel fremstår ligningsverdien på hytter fortsatt som et helt tilfeldig lotteri. Nå vil Finansdepartementet utvikle en ny verdsettelsesmodell som skal tas i bruk fra 2024.

«Det er to store utfordringer med forslaget fra Finansdepartementet», sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. «For det første skal hytteeierne være forsøkskaniner for en helt ny og uprøvd teknologi, og for det andre har ingen oversikt over hvilke konsekvenser dette kan få for norske hytteeiere.» Han er spesielt bekymret for de som eier eldre hytter.

Med strandllinje på Lovund.

Foto Audun Bringsvor

Skatten kan øke med 40 000 kroner I dag betaler du formuesskatt ut fra ligningsverdien på hytta, og den er ofte basert på historiske byggekostnader. For eldre hytter har ligningsverdien blitt justert opp flere ganger, men er fortsatt relativt beskjeden i forhold til omsetningsverdien. «Men så lenge du ikke har tenkt å selge hytta, hjelper det lite at omsetningsverdien er høy,» sukker han.

Tenk deg at du har en gammel hytte ved sjøen. Det var kanskje dine gamle foreldre som bygde hytta på 60-tallet, eller kanskje du kjøpte hytta for 500 000 kroner på 80-tallet.

Da kan ligningsverdien ligge på rundt en million kroner, og formuesverdien etter rabatt på rundt 300 000 kroner.

Verdien på hytta er avhengig av mye mer en historisk byggekostnad. Du kan ha pusset opp hytta og økt verdien på den måten. Dessuten utgjør bygningsmassen bare en del av verdien. Alle eiendommer i strandsonen har hatt en voldsom prisutvikling, og om du i tillegg holder til i et område som har blitt utbygget og dermed mer attraktivt de siste årene, kan hytta ha mangedoblet seg i verdi.

Sett at hytta nå er verdt 15 millioner kroner, og at den nye verdsettelsen treffer omtrent så godt som byråkratene lover. Da må du plutselig ut med 40 000 kroner ekstra i formuesskatt – hvert år. «Det er ikke alle med dyre hytter som har god råd,» sier han. «Om du nettopp har kjøpt en hytte til 15 millioner, har du sikkert råd til litt formuesskatt, men om du har arvet en enkel hytte som tilfeldigvis ligger ved sjøen, kan det være vanskelig å tåle et slikt skattesjokk.»

Ber Regjeringen fjerne formuesskatten I en høringsuttalelse påpeker Norsk Hyttelag flere svakheter i det nye forslaget. «Det virker som om konsulentene ikke har tatt inn over seg de mange særtrekkene ved norske hyttetradisjoner,» forklarer Bringsvor.

36

hytteeieren

Det finnes 500 000 hytter i Norge. Hvert år omsettes ca 25 000 av disse. Men konsulentene greier bare å finne meningsfulle omsetningstall for snaut 4 000 av disse. Det betyr at min og din hytte skal verdsettes av en datamaskin som ikke har tilgang til mer enn 10 prosent av landets hytter som underlag. Konsulentene mener selv at modellen er vesentlig bedre enn dagens modell fordi den «bare bommer i om lag halvparten av tilfellene».

«Vi mener at skatteinntektene fra formuesskatt på fritidsbolig er for små til å forsvare de store ulempene og kostnadene ved en slik verdsettelsesmodell,» sier Bringsvor.

«Derfor har Norsk Hyttelag foreslått at man i stedet fjerner formuesskatt på fritidsbolig i sin helhet. Da vil hele behovet for en slik eksperimentell verdsettelsesmodell bortfalle.» n

Ny nettleie – igjen!

Norsk Hyttelag har skrevet om den nye modellen for nettleie tidligere. Departementet har nemlig bestemt at nettleien skal endres slik at det blir dyrere å bruke mye strøm på en gang, og NVE har foreslått en modell som har fått mye kritikk.

Den nye nettleien skulle egentlig vært innført fra 1. januar i år, men ble heldigvis stanset i siste time. «Begrunnelsen var at det ikke var hensiktsmessig å innføre endringen samtidig som strømprisene var på et historisk høyt nivå, men mange av oss var også glade for en ny sjanse til å justere litt mer på regelverket,» sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Mange organisasjoner har sendt gode forslag til Olje- og energidepartementet tidligere. Men nå har flere organisasjoner gått sammen med nettselskapene om å sende en felles anbefaling.

«Det er veldig positivt med en løsning som hele bransjen stiller seg bak,» sier Bringsvor, «og nå har ikke departementet andre alternativ enn å lytte.»

Svakheter med gammel modell Det var først og fremst to store svakheter med den gamle modellen.

For det første var den basert på et nærmest religiøst prinsipp om at energileddet ikke skulle være høyere enn nettselskapets marginalkostnader, og at fastleddet dermed

måtte bli tilsvarende høyere. I tillegg hadde behovet for en utjevning av det samlede forbruket ført til en modell hvor hver enkelt husstand ble belønnet for et helt flatt forbruk – og tilsvarende hardt straffet om én eneste time i løpet av en måned hadde litt høyere forbruk.

Ny nettleie fra 1. juli Den 17. mars mottok departementet en anbefaling signert av 11 nettselskap og 18 forbrukerorganisasjoner. Vi regner nå med at disse anbefalingene legges til grunn for ny nettleie fra 1. juli, om ikke innføringen blir ytterligere utsatt.

Dette er hovedpunktene i anbefalingen: • Fastleddet skal maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter.

• Tidsdifferensieringen av energileddet må forenkles vesentlig, helst med en lettfattelig differensiering mellom dag/kveld/natt/helg.

• Fastleddet skal fortsatt være delvis avhengig av husstandens behov for kapasitet

(høyeste samtidige forbruk), men ikke baseres på maksforbruket i én enkelt time.

Spesielt viktig or hytteeiere Jo større variasjon du har i forbruket, jo hardere blir du rammet av den nye modellen. «Og er det noe som har variasjon i forbruket, så er det jo hyttene våre,» forklarer Bringsvor.

«Derfor er denne endringen spesielt viktig for landets 600 000 hytte­ eiere.»

Samtidig er det klart at hyttene også utgjør en stor belastning på strømnettet vårt. Det er ikke vanskelig for et nettselskap å betjene 1000 hytter med et jevnt årsforbruk på 5000 kWh hver, men problemet oppstår når alle skal varme opp hyttene hver fredag – eller på påskeaften når alle kommer hjem fra skitur og skal dusje mens påskelammet står i ovnen. «Hele strømnettet må jo dimensjoneres for den ene dagen i året da forbruket er på det høyeste,» forklarer Bringsvor, «og det må også den nye nettleien ta høyde for.» n

Den gamle modellen for nettleie gjorde det nødvendig å stå opp midt på natta om du hadde behov for å bruke strøm.

Foto: Unsplash

PÅSKENUMMERET

37

NORGE RUNDT NORGE RUNDT Fredrikstad har nylig omtaksert kommunens 4400 hytter, og nå forbereder hytteeierne seg på skattesjokk.

Ifølge kommunen har omtakseringen ikke hatt som formål å øke inntektene, men å gjøre skatten mer rettferdig. «Våre beregninger viser foreløpig at mer rettferdig i praksis betyr å flytte skattebyrde fra helårsboliger til hytter,» sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Skattelistene viser at 1 av 5 hytter i kommunen må betale 15 000 eller mer i eiendomsskatt. Den gjennomsnittlige Fredrikstad-hytta er taksert til 6,3 millioner kroner, noe som gir årlig eiendomsskatt på drøyt 11 500 kroner. Nå ber Norsk Hyttelag kommunen om å redusere skattesatsen for fritidsboliger ved budsjettjusteringen som er planlagt til sommeren.

Mange av landets løypelag består av frivillige som bruker fritiden sin til å lage skiløyper for deg og meg. På Raufoss ville dugnadsgjengen i Vestre Toten løypelag bygge en bro for å legge bedre til rette for skiløype. I stedet for å applaudere eller å spørre om løypelaget trengte hjelp fra kommunen, reagerte kommunen med å utstede et byggesaksgebyr på 5720 kroner. Norsk Hyttelag var blant de som reagerte kraftig, og generalsekretær Audun Bringsvor kalte vedtaket «meningsløst og mot sin hensikt». Nå har kommunen tenkt seg om. De opprettholder riktignok gebyret, men innvilger samtidig en ekstraordinær støtte til løypelaget på nettopp 5720 kroner.

Foto: 1560Pal

Klagestorm i Porsgrunn Også Porsgrunn har økt eiendomsskatten betydelig, men her er bystyret med Arbeiderpartiet i spissen tydelige på at de ønsker å ramme hytteeierne.

«Vi ønsker alle lavest mulig eiendomsskatt, men problemet har vært at hytter [...] har hatt eldre og lavere takster enn boliger,» sier gruppeleder Trond Ingebretsen til Porsgrunns Dagblad.

Foto: Lars Mæhlum.

Mange huseiere får ikke strømstøtte Som følge av de høye strømprisene, får alle landets huseiere dekket 80 prosent av den del av strømutgiftene som overstiger 70 øre. Men ordningen gjelder ikke for strømregningen på hytta, noe som har gitt store ekstrakostnader for mange hytteeiere.

På Larkollen er forvirringen nå total. Her viser det seg at 25 helårsboliger er registrert som fritidsbolig, og dermed går eierne glipp av strømstøtte.

Samtidig er det andre som er heldigere. Cirka 130 hus som er registrert som helårsbolig, brukes nemlig som hytte. Disse får automatisk strømstøtte, selv om hytteeieren allerede har fått støtte på hjemmeadressen.

38

hytteeieren

Foto: Løypelaget.

Foto. Thomas M. Hansen.

Skattesjokk i Fredrikstad

Dugnadsgjeng slipper gebyr

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring

Inntil 40% rabatt hos Montér

Som medlem i Norsk Hyttelag får du alltid 20 prosent rabatt på det som kanskje er Norges beste hytte­ forsikring. Som totalkunde får du i tillegg 15 prosent kundebonus. Vi forteller deg mer om dine fordeler når du ringer oss på 67 20 60 01.

Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlems­ kortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjeva­ rer og fast lavpris).

Få 10 prosent rabatt på takstiger

Inntil 25% rabatt hos Elfag-elektrikeren

Har du hatt besøk av feier og fått pålegg om å montere takstige? Fortvil ikke. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 10 prosent rabatt på alle stiger til alle typer tak (også torvtak). Om du bestiller sammen med naboen, får dere også 10% rabatt på montering.

Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du 10 prosent rabatt på time­ prisen (ordinært kr 925 ,-) og hele 25 % rabatt på materiell.

Gratis juridisk rådgivning

Gratis teknisk rådgivning

Dette er en medlemsfordel vi håper du aldri har bruk for. Likevel er det kanskje den viktigste fordelen.

Hytteadvokaten kan hjelpe deg med alle juridiske utfordringer du får på hytta.

Våre erfarne eksperter gir deg råd og veiledning om små og store utfordringer på hytta. Send oss en e-post, og vi gir deg gode råd og smarte løsninger – eller veileder deg videre til eksperter og fagfolk om nødvendig.

Medlemsbladet Hytteeieren Fire ganger i året får du medlemsbladet Hytteeieren i postkassa. Her kan du lese artikler, reportasjer og nyttig stoff som er spesielt relevant for deg som er hytteeier. Hytteeieren kommer ut før påske­ ferien, før sommerferien, før høstferien og før juleferien.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

NYHET: Få 15 prosent rabatt på kart og turutstyr fra Kartbutikken.no.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett.

Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

Flere medlems­

fordeler Se flere rabatter og medlems­fordeler på norskhyttelag.no.

Ellevill bademoro for hele familien.

Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

20% i fabrikkutsalget 20% hos Mester Pizzeria

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no.

PÅSKENUMMERET

39

Tar du godt vare på hytta di?

Da tar vi godt vare på deg.

WaterCircles baserer seg nemlig på den enkle tanken at ansvarsfulle kunder har færre uhell.

Og siden færre uhell gir færre utbetalinger, kan vi gi kundene våre lavere premier. Og mer personlig service.

Siden du er medlem av Norsk Hyttelag regner vi deg som én av dem som tar ekstra godt vare på hytta si.

Da får du også ekstra gode betingelser hos oss.

Hvor gode de er får du vite om du ringer oss på 67 20 60 50.

watercircles.no/norskhyttelag