{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade.

Page 1

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | Desember 2019 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

TEMA: BEITOSTØLEN – Navnet forteller: Valdresflye – Hyttehos Arne Hjeltnes – Vinter på Beitostølen

ÅRETS JULEGAVETIPS

Skiløyper i fare Omkamp om eiendomsskatten


MEDLEMMER AV NORS ALLTID GODE RABATT Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

FAST MEDLEMSRABATT

-20% PÅ KJØKKEN FRA

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.


SK HYTTELAG HAR TER HOS MONTÉR

-20% -30% -36% -40%

PÅ BAD OG GARDEROBE PÅ BALKONGDØRER PÅ BYGNINGSISOLASJON PÅ SPIKER OG SKRUER


Innhold

Hold deg oppdatert

6: Omkamp om eiendomsskatten JULENUMMERET

8: Skiløypene er i fare 10: Hytteeierne får vegnavnet tilbake

Gå ikke glipp av viktig informasjon fra Norsk Hyttelag: 1 Klikk deg inn på norskhyttelag.no

12: Vinter på Beitostølen

2 Velg «Min side»

16: Årets store julekryssord

3 Logg deg inn med ditt medlems nummer og passord

18: Hyttehos Arne Hjeltnes 22: Kirker som er verdt en omvei 24: Til topps med Via ferrata 25: Navnet forteller: Valdresflye 28: Våre beste julegavetips 30: Norges første juletrefest?

4 Sjekk at opplysningene vi har registrert er riktige. Sjekk spesielt e-postadresse og hyttekommune 5 Kryss av for at du vil motta nyheter på e-post og sms, ellers har vi ikke lov til å holde deg oppdatert

LEDEREN

Vi vil være mer på hytta! Når vi spør hytteeiere hvor mye de bruker hytta, blir vi stadig overrasket. Antall overnattingsdøgn øker for hvert år, både på fjellet og ved sjøen. Det er mange årsaker til det; vi har mer fleksible jobber, pensjonistene er sprekere, hyttene er større og standarden blir stadig bedre. I tillegg har hyttekommunene vært flinke til å utvikle et spennende helårstilbud flere steder. I arbeidet med dette medlemsbladet besøkte vi Beitostølen. Tidligere måtte vi vente til feriene før skiløyper og bakker åpnet, men i år var det full aktivitet i både langrennsspor og skitrekk den 1. november. Likevel er det ikke vinteren som er høysesong på Beitostølen. Hotellene melder om høyest belegg i juli, når Jotunheimen er på sitt beste. Og nå bygges det nye og bedre sykkelstier for å gjøre området enda mer attraktivt vår og høst. Langs kysten er man også opptatt av å utvikle tilbudet til hyttefolket. De vil gjerne ha oss på besøk selv

om badetemperaturen faller under trivselsgrensen. Det blir stadig færre uisolerte hytter med sommervann og stadig flere helårshytter også her, og da må aktivitetstilbudet stå i stil. Denne utviklingen er utelukkende positiv for både hytteeiere og hyttekommuner. Det er ingen grunn til at flotte hytter skal stå tomme store deler av året. Jo mer vi bruker hytta, jo flere arbeidsplasser kan vi sikre lokalt, og det er liten tvil om at fast jobb er mer attraktivt enn sesongarbeid. Svikter skiløypene Det er likevel bekymringsfullt at fjellkommuner som bruker store ressurser på å skape nye aktiviteter, ikke har noen plan for å sikre gode skiløyper. De fleste løypelag i Norge drives på dugnad med svært usikre inntekter, store svingninger fra år til år og liten eller ingen hjelp fra kommunen. Det som er mest skremmende, er likevel at nesten ingen sikrer langsiktig rett til løypekjøring.

I verste fall kan det bety at dine skiløyper blir stengt neste vinter, uten at du kan gjøre noe fra eller til. Dette er ekstra ille når vi ser at nye hyttefelt legges ut for salg til rekordpriser, mens løypelaget opererer med etteller toårsavtaler med grunneierne. Norsk Hyttelag ønsker nå at hytteeiere og løypelag skal få lovfestede rettigheter til å etablere, drifte og vedlikeholde skiløyper. Dagens rettstilstand er rett og slett uholdbar. Takk for at du er medlem i Norsk Hyttelag! Hyttehilsen fra Audun Bringsvor, generalsekretær

Forside: På ski ved foten av Bitihorn. Foto: Beitostølen Resort Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: PoliNor Fagpresse AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@polinor.no, 922 10 891)

4

hytteeieren

Les mer på www.norskhyttelag.no


ÅRETS JULEGAVE KINDLING CRACKER – en helt ny og ufarlig måte å kløyve småved på. Kindling Cracker snur bokstavelig talt opp ned på det hele. Her er eggen vendt oppover og man kløyver med en butt hammer. Slik kan både gammel og ung kløyve opptenningsved til bålkosen, uten å være redd for å skade seg på en skarp øks. Garantert en hard favoritt under juletreet. espegard.no


BEITOSTØLEN

Foto: Audun Bringsvor

Omkamp om eiendomsskatt på Beitostølen

Det har blitt vanskeligere å finansiere gode skiløyper på Yddin etter at eiendomsskatten kom.

Det er lønnsomt å være medlem av Norsk Hyttelag. I 2016 vedtok kommunestyret i Øystre Slidre at det skulle innføres eiendomsskatt i kommunen, også på fritidsbolig. Norsk Hyttelag mobiliserte raskt, både for å holde hytteskaten på et moderat nivå og for å sikre at skatteinntektene også kom hyttefolket til gode.

Rådmannen gikk inn for en skattesats på 3,5 promille. Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag husker fortsatt møtet på rådhuset i Heggenes: – Vi argumenterte sterkt, ikke bare for en skattesats på 2 promille, men for en handlingsregel som fastsatte skattesatsen til 2 promille i hele planperioden. En gjennomsnittlig hytte på Beitostølen betaler i dag ca 3 500 kroner årlig i eiendomsskatt. Om rådmannen hadde fått flertall for sitt forslag, hadde skatten vært på 6 000 kroner i året. Det betyr at hver hytteeier har spart 5 000 kroner i løpet av 2018 og 2019. – Om du er medlem i Norsk Hyttelag allerede, så kan du vel si at du har fått valuta for kontingenten, smiler Bringsvor, og om du ikke er medlem, så er det vel kanskje på tide?

Øystre Slidre vil øke skatten i 2020

Nå vurderer kommunen å bryte sin egen handlingsregel og vedta en skatteøkning i 2020. – Vi vil advare kommunen mot å øke skattesatsen nå, sier Bringsvor, men vi forstår begrunnelsen for økningen. Det er nemlig slik at regjeringen har vedtatt en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent for alle takstene. Om kommunen beholder skattesatsen på 2 promille, betyr det

Det betyr at hver hytteeier har spart 5 000 kroner i løpet av 2018 og 2019. – Om du er medlem i Norsk Hyttelag allerede, så kan du vel si at du har fått valuta for kontingenten, smiler Bringsvor, og om du ikke er medlem, så er det vel kanskje på tide?

6

hytteeieren

en redusert skatteinngang på 30 prosent, cirka 4,5 millioner kroner.

Om kommunen skal endre skattesatsen slik at inntektene ikke reduseres, må de øke skattesatsen til 2,86 promille. – Nå mistenker vi at Øystre Slidre benytter anledningen til å øke skatten likevel, for eksempel ved å «runde av oppover» til 3 promille, sier Bringsvor. – Vi ser at det samme er i ferd med å skje i flere kommuner rundt om i landet, og oppfordrer både hytteeiere og lokalpolitikere til å være våkne.

Redusert konfliktnivå

Da Øystre Slidre innførte eiendomsskatt, skjedde det med relativt lavt konfliktnivå. Det et tre grunner til det: • En moderat skattesats med hand- lingsregel mot skatteøkning. • Et relativt forsiktig nivå på takstene. • Et næringsfond med 60 prosent av inntektene fra eiendomsskatten som blant annet skulle gå til desti- nasjonsutvikling. Vi er redde for at kommunen nå gjør en del ukloke grep som kan øke konfliktnivået. – Vi merker oss at fondet som


Foto: Audun Bringsvor

Audun Bringsvor skryter av ordfører Odd Erik Holden, men oppfordrer samtidig kommunen til å ta mer ansvar for skiløypene

hvert år får tilført 9 millioner kroner fra eiendomsskatten, ikke betyr 9 millioner friske kroner til næringsutvikling, påpeker Bringsvor. – En stor del av bevilgningene fra næringsfondet er jo kostnader kommunen har hatt i mange år. Et eksempel er kommunens kontingent til Destinasjon Valdres og Valdres Natur- og kulturpark. Denne var tidligere betalt over ordinære budsjetter, nå betales den gjennom øremerkede midler fra eiendomsskatten. Rett skal være rett. Næringsfondet bidrar også med alt fra tilskudd til Beitostølen stadion og leieavtaler for skiløyper til ny sti- og løypeplan og støtte til Beitostølen Utvikling. – Likevel er det ikke bra om hyttefolket betaler 12 millioner hvert år og ikke merker at de får mer igjen enn de gjorde tidligere, sier Bringsvor og oppfordrer lokalpolitikerne til å synliggjøre at næringsfondet faktisk bidrar med friske penger til gode formål.

av ansvaret med regulering, tilrettelegging og grunneieravtaler. Det kan kommunen være stolte av, og andre kommuner lære av! Likevel ser vi at andelen som betaler frivillig løypeavgift har gått ned etter at eiendomsskatten ble innført. Nå frykter vi at skiløypene blir dårligere og dårligere, særlig utenfor Beitostølen-området, som en konsekvens av at eiendomsskatten ble innført.

Nå foreslår Norsk Hyttelag at Øystre Slidre tar over all finansiering av løypelagene. Når antallet frivillige løypebidrag synker, øker urettferdigheten. Noen få betaler svært mye for det fellesgodet skiløypene er, mens andre er gratispassasjerer. Men eiendomsskatten er ikke frivillig, og derfor bør skiløypene i hele kommunen finansieres av næringsfondet og ikke av gaver. Tar du utfordringen, ordfører? n

Norges beste skiløyper?

Øystre Slidre har lenge hatt noen av landets beste skiløyper. Vi i Norsk Hyttelag har også vært veldig fornøyde med at kommunen har tatt en stor del

Foto: Audun Bringsvor

En skibru over fylkesvegen er god bruk av skattepenger.

jul

7


SPØR ADVOKATEN Foto: Audun Bringsvor

Skiløyper i fare Gjenstridige grunneiere, familiekrangler, misunnelse, dårlig kommunikasjon, utbygging og næringsdrift skaper utrygge føreforhold for Norges skiløyper. De færreste forstår hvor kortsiktige og usikre løypeavtalene er. – Nå foreslår vi en lovfestet rett til skiløyper over hele Norge, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Nordmenn er født med ski på bena, men det hjelper lite hvis skiløypene forsvinner, sier Bringsvor. Det er mange som kjøper hytte i et område med flotte skiløyper, og som tar det som en selvfølge at skiløypene alltid vil være der. Men det er ingen selvfølge. Det er ingen lovfestet rett til skiløyper og kommunene vegrer seg for å ekspropriere grunn. Dermed er dine skiløyper avhengig av grunneiernes velvilje. Løypene kan bli borte som dugg for solen uten at noen kan gjøre noe med det.

Avtalene solide som korthus

Løypelag over hele landet legger en enorm innsats for dagen for å skaffe finansiering, inngå grunneieravtaler, forberede sesongen – og ikke minst preparere løyper. Noen løypelag har noen få, store grunneiere å forholde seg til, mens andre må forhandle med over 100 ulike grunneiere. Da skal det ikke mye til før noe skjærer seg. På Geilo sperret en grunneier like godt

8

hytteeieren

hele skiløypa rundt Ustedalsfjorden med kjetting og til sammen tolv trær. Konflikten eskalerte da kommunen utbedret en turvei rundt vannet. Grunneieren krevde da 350% økning i sin økonomiske kompensasjon, noe Hol kommune ikke kunne godta. Saken endte i retten. I Tuddal i Telemark har flere grunneiere solgt hyttetomter med flotte skiløyper. Til slutt ble irritasjonen og misunnelsen for stor blant de grunneierne som ikke hadde solgt hyttetomter, delvis fordi de mente utbyggerne tjente gode penger på å «selge skiløyper over annen manns grunn». Det ble ikke oppnådd enighet om kompensasjon, og grunneierne stanset all løypekjøring på til sammen syv sentrale strekninger i kommunen. Både Gaustaløypa og den populære Sjåvatnrunden ble stengt, og tusenvis av hytteeiere rammet. På Venabygdsfjellet i Gudbrandsdalen har løypelaget hatt en avtale med Venabygd Grunneierlag om kjøring av løyper. Problemet er at noen av

løypene går over eiendommer som ikke er eid av medlemmer i Grunneierlaget, men løypelaget får ikke vite hvilke dette gjelder. Kommunen oppfordret derfor løypelaget til å lage en privat reguleringsplan, noe de gjorde. Arbeidet med ny plan kostet flere hundre tusen, men da planen var ferdig fikk kommunen kalde føtter som følge av motstand fra grunneierne, og takk seg fra hele planarbeidet. Resultatet ble at hele styret i løypelaget så seg nødt til å trekke seg. I Gjevilvassdalen i Oppdal har striden om den populære skiløypa rast i flere år etter at grunneiere ønsket å brøyte veien hvor skiløypa lå. Løypelaget fikk medhold i både tingretten og lagmannsretten, men saken endte i Høyesterett. Her kom retten overraskende til motsatt resultat, og grunneierne fikk lov til å brøyte veien hvor det tidligere gikk skiløype. Nå vil Oppdal kommune redde skiløypa med ny reguleringsplan – og om nødvendig også ekspropriasjon av hele veien 16 uker hvert år.


Hallingdalsløypa er en sammenhengende skiløype fra Geilo til Norefjell. Løypa kunne vært på sammenhengende 140 kilometer, men har et upreparert parti ved Liaset i Nes kommune hvor en grunneier motsetter seg maskinpreparering. Valdres har også sin langløype i traseen til Valdresmarsjen. Skiløypa er på 65 kilometer og går fra Beitostølen til Danebu. Også denne er bare nesten sammenhengende; en grunneier på Pilset synes han fortjener en økonomisk kompensasjon som løypelaget ikke har mulighet til å betale. – Listen er nesten uendelig, forklarer Bringsvor, men det største problemet er ikke de stedene hvor det er konflikt, men alle de stedene hvor hyttefolket aner fred og ingen fare mens utfordringene lurer like under overflaten.

Vil lovfeste retten til skiløyper

– Vi i Norsk Hyttelag ønsker nå å lovfeste retten til skiløyper over hele Norge, slår Bringsvor fast. – Vi mener at maskinpreparering av skiløyper bør være en del av allemannsretten, på samme måte som annen ferdsel. Skiturer i skog og mark er ikke luksus, men en viktig del av vår felles kulturarv.

setter han. – Det er svært mange kommuner som ikke har en gjennomtenkt sti- og løypeplan. Det reguleres stadig nye hyttefelt, men det reguleres ikke skiløyper – det overlates til utbyggere og hytteeiere å finne ut av selv. Og når det oppstår konflikt, så er kommunene redde for å bruke den verktøykassen de har: Vi har svært få eksempler på kommuner som har brukt ekspropriasjon eller inngrepsløyve for å sikre skiløypene. Det er noe galt når en enkelt grunneier kan stenge en 100 kilometer lang skiløype som har eksistert i en mannsalder på grunn av en fillesak. Vi vil naturligvis respektere eiendomsretten, men vi må endre balansen slik at løypelagene får flere rettigheter. På Sjusjøen er det nå mer enn 6 000 hytter og et fantastisk løypenett. Så lenge allmenningene selger hyttetomter for harde livet, er de opptatt av å legge til rette for gode skiløyper. Men hva skjer når det ikke er flere regulerte hyttetomter å selge? Kan hytteeierne på Sjusjøen stole på at allmenningene fortsatt stiller grunn til rådighet for løyper, eller vil rådighet vike for grådighet? – Retten til skiløyper er utvilsomt en av de aller viktigste kampsakene for oss hytteeiere i årene fremover, avslutter Bringsvor. n

– Vi mener også at kommunene må ta en større del av ansvaret for skiløypene, fort-

Foto: Audun Bringsvor

Audun Bringsvor på utkikk etter Hallingdalsløypa.

Foto: Audun Bringsvor

Løypa skal egentlig være sammenhengende fra Beitostølen til Danebu.

jul

9


NORSK HYTTELAG HJELPER DEG

Foto: Sigbjørn Larsen

Hytteeierne får vegnavnet tilbake

John Johansson (til høyre) viser Audun Bringsvor hvorfor områdenummerering fører til håpløs skilting

Vi har tidligere skrevet om hytteeierne i Trysil som mistet vegnavnene sine og fikk en svært forvirrende nummerering i stedet. Verken hyttefolk, gjester eller nødetatene fant frem, og frustrasjonen var stor. Norsk Hyttelag har tatt opp saken med Trysil kommune, og nå melder kommunen at skiltsaken er løst!

Jättenöyd

«Jeg er jättenöyd med den gode støtten vi har fått fra Norsk Hyttelag,» sier leder av Trysilfjell Hytteeierforening, John Johansson, som er svært lettet over at denne saken nå har fått en lykkelig slutt. Adresser og skilting har vært en sann røre i flere hytteområder i Trysil, men kanskje aller verst i området til Trysilfjell Hytteeierforening. I stedet for å gi alle vegene sitt eget navn, så har kommunen fjernet vegnavnene og nummerert alle hyttene i hele feltet i en stor røre. Dette har ført til en rekke misforståelser. – En ting er at posten kjører feil og at besøkende ikke finner frem, men når til

10

hytteeieren

og med ambulansen må gjøre vendereis og kjøre tilbake til utgangspunktet for å få «los» inn i feltet, så er det lett å tenke seg at dette kan få katastrofale konsekvenser, sier Johansson. – Norsk Hyttelag har tatt opp saken i møte med ordføreren, og vi er glade for at problemet nå er løst til alles beste, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Nå har vi fått beskjed om at Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift i sitt møte den 20. november valgte å lytte til hyttefolket og vedta ny adressering av hele feltet.

Legger opp til spleiselag

Endringen blir ikke gratis. Vedtaket vil medføre noe ressursbruk til planlegging, men den største kostnaden blir

utskifting av selve skiltene. – Det er mulig at hytteeierne må være med på å dekke deler av regningen, sier Johansson. Totalkostnaden i det store hyttefeltet er beregnet til 300 000 kroner. – Det er mye penger, men det er verdt det og vi har midlene klare, sier Johansson. – Det viktigste er at vi nå får denne jobben gjort. Han regner med at det vil kunne ta et år før hele arbeidet er ferdigstilt. Hytteeierne vil bli tatt med på råd i prosessen. Allerede en uke etter vedtaket i Hovedutvalget møter representanter fra Trysilfjellet kommunen om saken. Alle hytteeierne vil få vegnavn og vegnummer i stedet for dagens områdenummerering, og alle vil etter hvert få brev fra kommunen om hva som blir deres nye adresse. n


NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Nyhet!

rsikring o f s i t a r G veri mot ID-ty inkludert

Den beste hytteforsikringen er den som er tilpasset din fritidsbolig. Vi gir deg gode råd om hvilken forsikringsdekning du bør velge, og som medlem i Norsk Hyttelag er du sikret gode vilkår og god pris. Medlemmer i Norsk Hyttelag får prisgaranti. Blir du Select-kunde, får du også 15 prosent kundebonus på alle dine forsikringer.

Ring oss på 67 20 60 01 watercircles.no/norskhyttelag

jul

11


Vinter på

Beitostølen Strålende sol fra skyfri himmel over Bitihorn. Hvite vidder og fantastiske skispor så langt øyet kan se. Kan det bli vakrere og mer norsk vinter enn på Beitostølen? Vi fikk Atle Hovi, hotelldirektøren som står bak mesteparten av det som foregår på Beitostølen, til å fortelle oss hvordan det hele begynte.

12

hytteeieren


jul

13

Foto: Morten Helgesen


Foto: Audun Bringsvor

BEITOSTØLEN

Foto: Beitostølen Resort

Det er fortsatt aktiv reindrift på Beito.

Atles far, Steinar Hovi ble født på en gård i Rogne, ikke langt fra Beitostølen. I ung alder tok han svennebrev som kunstsmed. Han var også god på ski, og nysgjerrighet og eventyrlyst brakte ham etterhvert til Skottland og Østerrike, der han arbeidet som skilærer i alpinbakkene. Plantet skilt med “Skiskole” i bånn av bakken – I 1965 kom «fadern» til Beitostølen med et skilt hvor det stod “Skiskole” og planta det i bånn av bakken, forteller Atle. – Og de som skulle lære å stå på ski, hadde jo ikke utstyr, så han kjøpte inn sko i størrelse 43 til herrer og 38 til damer og så begynte han skiutleie. Og så hadde de ikke lue og votter, så da bygde han sportsbutikk. Etter hvert måtte han innlosjere alle sammen også, og så begynte han å bygge Hovi-hytter i 1975. Hele tiden puttet han alt han tjente tilbake i bedriften. I dag har vi 2 500 senger som vi skal fylle hver dag. «Fadern» gikk bort i 2013. Alle

14

hytteeieren

Steinar Hovi ønsker fortsatt velkommen.

savnet ham, og vi mest selvfølgelig. Da satte vi opp en statue av ham utenfor hotellet, så nå står han der med skiene sine og ønsker folk velkommen slik han pleide. I dag er det 18 restauranter og 38 butikker på Beitostølen. Den vesle bygda har litt under 400 bofaste innbyggere men eventyrlige 42 000 gjestedøgn i løpet av året. – Og da kommer alle hytteovernattingene i tillegg, smiler han. Erling Stordahl, Kong Olav og Odd Grythe – Erling Stordahl har også vært en utrolig viktig mann for Beitostølen, forteller Atle. Det var han som tok initiativ til ridderrennet på Beitostølen. Han ringte Kong Olav og spurte om han ville være ledsager. Stordahl hadde opprinnelig sett for seg en lengre trase. – Dersom du halverer løypelengden skal jeg bli med, sa Kong Olav, og slik ble det. Og når Kongen hadde sagt ja, var det jo lett og ringe til statsministeren og få han også med, humrer Hovi. Erling Stordahl, Kong Olav og ridderrennet fikk nasjonal oppmerksomhet

og alle skulle på ski til Beitostølen etter dette. Helsesportsenteret som Stordahl fikk bygget på Beitostølen bidro også til at stedet utviklet seg videre. Så kom Røde fjær-aksjonen med Odd Grythe som programleder. I løpet av sendingen fra Beitostølen ble det samlet inn over åtte millioner kroner. Etter hvert fikk vi også vårt første World Cup-arrangement her på Beitostølen, og skieliten åpner skisesongen her oppe hvert år. Alt dette har utvilsomt bidratt til at Beitostølen har blitt en skimetropol, sier Atle Hovi. I dag leder han Beito Resort-konsernet fra sitt kontor på Radisson Blu-hotellet, med både hotelldrift, alpinanlegg, hytter, leiligheter og forretningslokaler. Det er vel trygt å si at Atle, sammen med sin bror, fortsetter å utvikle Beitostølen i sin fars skispor. – Hyttefolket er våre beste ambassadører Selv om Beito Resort-konsernet fokuserer mest på «turister», de som må overnatte på hotell, er han veldig


Foto: Audun Bringsvor

Foto: Sigbjørn Larsen

Foto: Beitostølen Resort

klar over at hyttefolket også er viktige for Beitostølen. Ikke bare bidrar de til å fylle opp svømmebasseng og alpinbakker, barer og restauranter, butikker og vinmonopol. – Hyttefolk er blant mine beste kunder, sier Hovi. – Når de skal arrangere noe spesielt eller feire sine åremålsdager kommer de gjerne til hotellet. Ingen er større patrioter enn hyttefolket. De er våre beste ambassadører. Takket være de mange hytteeierne utvikler Beitostølen seg videre. Hadde du tatt bort hyttene, hadde du også tatt bort markedet for butikker og servicetilbud, fremholder Hovi. Det snør lett ... Hvite små dunlette fjon kommer dansende ned fra himmelen i den friske fjell-lufta. Jeg gleder meg til å slå opp vinduet og se utsikten mot Bitihorn og solen speile seg i vindusglasset, få på meg skia og komme meg ut i langrennsløypene. For mange er Beitostølen et must hver eneste vinter, og jeg kjenner allerede duften av fjellørret og ryper i nesen. Jeg hører lyden av knitrende

bjørkeved på peisen. Lange frokoster og herlige skiturer fra bommen ved Bjorli og innover mot Bitihorn. Den vakre utsikten fra de høyeste partiene av løypa. Rypeflokken som flyr opp, og kanskje en flokk reinsdyr et stykke unna ... Blir du med? n

Foto: Sigbjørn Larsen

Hytteliv på Beitostølen.

jul

15


KRYSSORD

Foto: Aud Eva Bergo

16

hytteeieren


Kaffeavtalen 2020 Vi trekker ut tre heldige vinnere som får 2020-koppen fra Circle K. Koppen gir deg gratis varm drikke på alle Circle K-stasjoner over hele landet ut 2020. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 31. desember. Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo. Husk løsningssetningen samt navn, adresse, telefon og medlemsnummer.

jul

17


«Hyttehos» Arne Hjeltnes på Beitostølen

18

hytteeieren

Foto: Privat


Han har reist verden rundt med Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Arne Brimi. Han har bodd flere steder i Norge, men forbindes mest med Voss, hvor både dialekten og lokalpatriotismen kommer fra. Men det er på hytta på Beitostølen at Arne slapper av og lader batteriene. Hvorfor ble det Beitostølen?

Svigerforeldrene mine kjøpte hytte der på 80-tallet, oppe i lia oppafor Kiwien. Den gang var det bare veg om sommeren dit. Vi hadde etablert oss med små barn og synes det var fantastisk på Beitostølen og reiste mye dit, og barna lekte mye ute sommer som vinter. Så begynte de andre søsknene til kona å få unger, og så ble det litt fullt på svigerforeldrenes hytte, og så kjøpte vi vår egen hytte. Vi kjøpte to gamle hytter og fikk en flink snekker fra Ryfoss som het Ove Bunde til å hjelpe oss og det ble veldig fint. Like foran oss lå det en stor gammel hytte som Hunton fabrikker hadde for sine ansatte, og da den kom til salgs tenkte vi at vi ville kjøpe en del av eiendommen for å unngå at vi skulle få en hytte rett framfor oss. Så endte det med at vi kjøpte hele hytta. Igjen fikk vi hjelp av Ove Bunde, så nå har vi fått oss et veldig fint sted på Beitostølen som hele familien liker å bruke.

Skiturer og naturopplevelser

Beitostølen er helt perfekt. Jeg er jo glad i litt mer utfordrende slalåmbakker i og med at jeg er fra Voss, så det hender jeg tar noen turer til Voss. Likevel mener jeg at Beitostølen må være det perfekte sted å ha hytte, fordi det er så lett og bruke og så mange ting du kan gjøre hele

året. Vi er flinke til å bruke naturen. For kort tid siden var jeg på Valdresflye og gikk på ski. Vi går mye på ski, for eksempel inn til Bygdin som har blitt veldig koselig, med nye eiere som har laget flott uteservering i påsken med shuttlebuss hjem hvis du vil ta deg et glass. Og så går vi på topper. Fint å gå på høsten. Vi bruker mange forskjellige tilbud på Beitostølen, både restauranter og underholdning. Ellers er jo Beitostølen helt på kanten av Jotunheimen og det er nesten ingen grenser for hva du kan gjøre og oppleve her sånn rent naturmessig.

Et fristed

Hytta for meg er et fristed. Hytta ser helt annerledes ut enn huset vårt. Der er det en helt annen atmosfære. Jeg tror det er et eller annet sånn psykologisk for mange det å reise en fredag fra byen og arbeid og så kommer du til et fristed der du kan slappe av og kose deg.

Målmann

Arne har vokst opp på Voss. Det vil si det var der han bodde lengst av de ni stedene familien med legefar og lærermor flyttet rundt til i barne- og ungdomstiden. Moren er fra Voss og faren fra Ulvik. Arne er en ihuga målmann og bruker konsekvent nynorsken. Han mener at språket vårt ville komme til

å lide og ikke bli så rikt hvis nynorsken blir valgfri i skolen. Kjartan Fløgstad sa det veldig bra en gang: «Hvis du skal bli frisør eller lærer trenger du ikke lære noe om Sør-Amerika.» Jeg tror det er viktig med et godt grunnlag – både i geografi og i norsk. Arne har også skrevet diktsamling på nynorsk og boken har tittelen: «Den sumaren eg fylte diesel». Det muntre blikket ligger sjelden langt unna når det gjelder Arne Hjeltnes. I en av episodene i «Gutta på tur» hadde Arne Brimi lagd til en multedessert. Kameraet lå tett på multegryta i sluttsekvensen. Plutselig falt det oppi et par godt synlige mygg. Da kom det fra Arne: – Og har du ikke mygg, kan du bruke flågå!

TV-karriere

Jeg var tekstforfatter i et reklamebyrå. Nabobyrået jobbet med at NRK skulle fornye seg. Det var Ingebrigt Steen Jensen. Han klekte ut ideen om at alt skulle foregå på et hotell og jeg debuterte med skjult kamera som «Ærlige Arne» i samme program som Gerhard Helskog debuterte i. Bjørn Sand (Stutum) var mentor. Han var fantastisk flink, sier Arne. Han hoppet snart videre til TV2, først som markedsmann senere som

jul

19


REPORTASJE ARTIKKEL Foto: TV2

programleder. Det var på en brainstormingstur til La Gomera at Dan Børge ansatte Arne Hjeltnes som markedssjef i TV2 for alt som ikke var program. Alt som «pakket inn» TV2 var det da Arne som fikk ansvaret for. Da han ble tatt ut til å gå et moroskirenn på Torgalmenningen i Bergen sentrum, traff han Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang på kvelden. – Det ble til at vi ble sittende og prate og fikk god kontakt.

Gutta på tur

Resten er historie: «Gutta på tur» er en av de mest populære TV-seriene noensinne. Det var egentlig en trang start, minnes Arne. TV2-sjefene var skeptiske, han kokken var det jo ingen som skjønte hva sa. Samtidig fikk Dæhlie og Ulvang en «rundhåndet sum» hvert år fra TV2 for å være tilknyttet kanalen uten at så mye skjedde. Brimien var kokk for landslaget når de var ute og reiste, og så var det Bjørn som sa at vi kunne dra opp til han kokken som pleier å hjelpe oss og skyte noen ryper og koke de, det blir bra vet du. Og han der

20

hytteeieren

Arne kan sikkert være med å lage de programmene. – Ja, så ble det til at vi dro opp og lagde fem små innslag som skulle gå i God morgen Norge. Vi koste oss veldig og fikk en fin tone og så var det Vegard som sa at neste år så kan vi dra opp på hytta mi. Som tenkt så gjort. Vi lagde en times program og det var ingen som så på, men vi hadde det veldig hyggelig. Så var det igjen Vegard som sa vi drar og besøker Smirnoff, det blir kult. Vi fikk nå til slutt så vidt lov til å dra og besøke Smirnoff i Kazakhstan og lagde et program fra Skottland og et fra en kamerat i Frankrike. Vi hadde holdt på i to år da disse programmene gikk i reprise i julen og antall TV-seere gikk til himmels. Etter det sa TV2-ledelsen: «Reis hvor dere vil!» Så da feis vi av gårde og inviterte gjester, og programmene ble veldig populære. Men det tar tid å forandre folks vaner, og det gjelder også TV-vaner. Det sies gjerne at folk flest bare har en tre-fire middager som de lager. Arne ler, selv

har han gått i lære hos Arne Brimi og han og Heine Totland dro Norge rundt og møtte mange raringer som lagde mye god mat. Matkultur og norsk kultur har Arne vært opptatt av å formidle.

Solgte fisk i Hong Kong

Det var kona Cathrine som ga Arne ideen om å dra til Hong Kong. Hun hadde vært der og kunne fortelle mye bra om stedet. – Jeg hadde alltid ønsket meg å jobbe for Norge i utlandet og hadde søkt flere slike jobber uten å få dem. Nå fikk jeg muligheten til å bli Norges fiskeriutsending i Hong Kong. Alle synes jeg var sprø som sa opp en fast jobb i TV2 for å selge fisk i Hong Kong, men det er noe av det smarteste jeg har gjort. For etter det suste jeg inn som konsernsjef for 300 dyktige mennesker i det digitale markedsføringsbyrået Creuna. Mellom slagene var han to år i New York som Innovasjon Norges representant i verdensmetropolen. – Jeg blir


Det handler om at teknologien om bord i fartøyene for å fange og frakte levende fisk har blitt mye bedre. Nå pumpes fisken levende inn i skipet fra trålen, så fraktes den for eksempel til anlegget vårt i Mehamn. Der pumpes den inn i anlegget, bedøves og slaktes og er ferdig filetert og pakket på tre minutter. Slikt blir det høykvalitetsmat av fremfor å sende fisken rundt halve kloden med fly før den kommer tilbake fra Kina. Det handler også mer og mer om miljøet og karbonavtrykket. – Ja, du kan si at det er OK å frakte laksen med passasjerfly som går likevel, men hadde det gått like mange fly uten norsk fisk i kjelleren? spør Arne. – Vi har satset spesielt på hyse i Mehamn, forteller Arne. Den selges blant annet til England. Målet er at når du går inn på en pub i London om ti år og bestiller fish & chips vil det stå at fisken er fisket i Finnmark og produsert i Mehamn, smiler Arne. Nå gjelder

det bare å få tak i mer fisk. Derfor er Arne på vei til Austevoll. Der er det noen fiskeskippere han kjenner … – Jeg tror drivkraften er å skape noe som kan gi resultater, sier Arne. Da jeg var sentralstyremedlem i Høyre satte ikke Erna meg til å lage de store utredningene om fremtiden. Jeg var mer opptatt av praktisk politikk der og da. Jeg kom med i Høyre da Kåre Willoch vant valget, og synes det var fryktelig stas. – Hva er din største politiske seier? – At norske bønder får selge egenprodusert øl og sider på flaske, sier Arne. Julen skal som vanlig tilbringes på hytta på Beitostølen. Alltid på Beitostølen! Da blir det pinnekjøtt! Selvsagt fra Voss! sier Arne. n

lett engasjert og hopper ofte på nye ting, av og til mener folk litt for mange og for ofte, smiler Arne litt unnskyldende. Men hva er det den mannen ikke har gjort, tenker jeg. Han har en imponerende merittliste innenfor medier og næringsliv. – Men hva er det villeste du har gjort?

Fiskeforedling i Mehamn

– Det var nok å satse alle sparepengene mine på fiskeforedling i Finnmark! smiler Arne. Det holdt på å gå skikkelig galt i et år, men nå ser det litt bedre ut. I 2016 kjøpte Arne filetfabrikken i Mehamn som ble lagt ned av Kjell Inge Røkke to år tidligere, fylte lokalet med topp moderne maskiner og satte i gang. Men det å bygge opp industriarbeidsplasser i Norge tar lenger tid og er dyrere enn alt annet jeg har gjort, erkjenner Arne. – Takket være at prisene på frossenfisk har vært så høye på verdensmarkedet, var det en stund mer lønnsomt for fiskerne å sende fisken ut av landet, men nå er det i ferd med å snu, sier Arne.

«Vi lager det meste for de fleste» Skreddersydde løsninger for hus og hytter KJØKKEN – SOVEROM – STUE – BAD – GARDEROBE

Telefon: 32 74 30 51 – Mobil: 99 55 88 88 – www.uvdals.no

jul

21


Foto: Aud Eva Bergo

Foto: Aud Eva Bergo

Kirker verdt en omvei

Lyskapellet

Når du kommer til Beitostølen sørfra langs fylkesvei 51, er det lett å gå glipp av de flotte kirkene langs veien. To av kirkene er såpass spesielle at de absolutt er verdt en omvei, enten du stopper underveis eller reiser på kirkebesøk. Hegge stavkirke Du har kanskje sett skilt til Hegge stavkirke i det du passerer bygda Hegge like nord for Heggenes i Øystre Slidre. Kirken er trolig bygd rundt 1216, men døpefonten er datert til 1100-tallet, så trolig har det vært en eldre kirke på samme sted. Dronning Sonja var til stede da kirken markerte sitt 800-årsjubileum for noen år siden. Altertavlen i Hegge kirke ble skåret av Eistein Guttormsen Kjørn rundt 1780. Det er en rikt utsmykket altertavle med en rekke figurer og motiver fra Moses og Aron til Getsemanehagen og Kristus på korset. Under den strabasiøse ferden med altertavlen over Valdresflya «falt Judas av». Figuren ble senere funnet igjen kraftig bleket. – Ja, nå har han fått den rette Judas-fargen, utbrøt presten. På noen av stavene på loftet finner vi utskårne hoder av de gamle norrøne

gudene. Jeg synes at et av hodene minner svært mye om Odin. Kanskje var dette en helgardering fra kirkebyggerne som ikke helt torde stole på Kvitekrist? Om du leter på den andre søylen på sydsiden (fra koret) kan du også finne en gammel runeinnskrift. Her står det at «Erlingr Arnason risset disse runer». Lyskapellet på Beitostølen Like ved helsesportsenteret på Beitostølen kan du besøke det økumeniske Lyskapellet. Lyskapellet er en moderne kirke som ble åpnet på slutten av 90-tallet. Det var Erling og Anna Stordahl som tok initiativ til å bygge kapellet, og de satte av midler til prosjektet i sitt testamente.

Lyskapellet er åpent hver dag fra klokken 7 om morgenen til 10 om kvelden og det er gratis inngang. Med jevne mellomrom inviterer også Fjellpresten på Beitostølen til «Den Gyldne Time» i Lyskapellet. Det er en stund med ord og toner til ettertanke, og alle er hjertelig velkomne. Ta kontakt med Fjellpresten eller Turistkontoret for informasjon om når neste Gyldne Time arrangeres. n

Foto: Beitostølen Resort

Den fantastiske glassmosaikken er designet av kunstneren Ferdinand Finne etter visjon av Kirsten Rostbøll, og det er glasskunstneren Harald Stephan som har utført arbeidet. Hegge stavkirke

22

hytteeieren


RENSEANLEGG TIL HUS- OG HYTTEAVLØP Visste du at med et renseanlegg fra Biovac kan du skylle ned i doen på hytta - akkurat slik du gjør hjemme? Våre avløpsrenseanlegg passer sammen med alle typer vannklosett. Biovac® renseanlegg finnes i mange forskjellige utførelser og har derfor mange plasseringsmuligheter. Anleggene klarer alle typer jordforhold og kan enten graves ned eller plasseres i et frostfritt rom. Våre standard renseanlegg kommer i størrelser fra 1 til 10 hus/hytter. Større renseanlegg leveres også på bestilling. Vi har anlegg for både gråvann og samlet avløpsvann. Ta kontakt for å finne det anlegget som passer best for deg og din eiendom. Gratis og uforpliktende befaring. Kontakt oss på telefon: 63 86 64 60, eller e-post: salg@biovac.no

Biovac har riktig løsning for ditt avløp, uansett krav eller behov Biovac Environmental Technology AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: salg@biovac.no

www.biovac.no


ARTIKKEL

Via Ferrata på Synshorn Med utgangspunkt i Valdresflye kan du gå noen av Norges flotteste fjellturer. Besseggen er en av de mest populære turene i Norge. Rasletind er en av de enkleste 2000-toppene. Eller hva med Mugnetind, Bitihorn, Knutshøe eller Tjørnholstind? Og like bak ligger alle toppene i Jotunheimen og venter. Synshorn er en annen relativt lett tilgjengelig topp rett ved Bygdin. Fra parkeringsplassen tar det ca 2-3 timer å nå toppen på 1 477 meter over havet. Siden 2015 har det også vært mulig å nå toppen ved hjelp av en Via Ferrata som tar deg 400 høydemeter opp fra fylkesveien. Via Ferrata er et italiensk ord som betyr «vei av jern». Det innebærer

at en klatrerute i fjellet sikres med permanente bøyler, stiger, broer og stålwire, slik at det er trygt å bestige fjellet selv uten klatreerfaring. Vi anbefaler Via Ferrata Synshorn for alle med normalt god fysikk – og ikke alt for mye høydeskrekk. Den nedre aldersgrensen er 14 år. – Det er ingen øvre aldersgrense, smiler primus motor Tor Erik Grønholen, den eldste jeg har hatt med til topps var en sprek dame på 86 år. Etter

å ha nådd toppen på Synshorn fikk hun spørsmål om det hadde vært slitsomt. – For å være helt ærlig, så ble jeg mer sliten av kjøreturen fra Oslo enn av klatreturen, var svaret. Turen til topps tar ca 4 timer. Du bør ha med egne fjellsko og hansker, og låner klatresele og hjelm av guiden. Det finnes også en litt mer utfordrende oransje løype for de tøffeste. På Synshorn er det kun lov til å klatre sammen med guide. n

Fakta Via Ferrata i hele landet Det er ikke bare på Synshorn det finnes Via Ferrata. Kanskje finnes det en Via Ferrata i nærheten av deg? Her er våre favoritter: Himmelstigen, Odda Tysso, Tyssedal Straumsfjellet, Setesdal Hoven, Loen Nissegarden, Lom Munkstigen, Leksvik Røggjin, Hemsedal Magma Geopark, Flekkefjord Trogfjell, Åmli Flakk, Birkeland Hegneknuten, Gautefall Ravnfloget, Vega Romsdalsstigen, Åndalsnes Færder nasjonalpark, Tjøme Øyfjellet, Mosjøen Jøssingfjord, Lund Synshorn, Valdres

24

hytteeieren Foto: Synshorn.no


Foto Jarle Wæhler/Statens Vegvesen

Navnet forteller: Valdresflye Vegen over Valdresflye på fylkesveg 51 er en av våre 18 nasjonale turistveger. Strekningen mellom Garli og Hindsæter er 49 kilometer lang, og turen er like spektakulær uansett om du kjører den mellom høye brøytekanter i påskeferien eller på tørr asfalt om sommeren. Veien er normalt vinterstengt fra desember til april, men normalt forsøker Vegvesenet å åpne veien til påske. Det høyeste punktet langs veien er 1 389 meter over havet, noe som gjør Valdresflye til Norges nest høyeste fjellovergang etter Sognefjellsvegen. Vegen er en viktig ferdselsåre mellom Valdres og Ottadalen, og langs veien passerer du både Besseggen og Bitihorn, Bygdin og Gjende.

Hvor kommer navnet fra?

På vegskilt leser vi både Valdresflya og Valdresflye. Ifølge Det norske akademis ordbok er Valdresflya riktig form, men på Valdres-dialekt heter det nok Valdresflye. Fly er rett og slett en fjellslette, gjerne dekket av stein, reinlav, småkjerr og myrer.

eller rideveg. Om vi stoler på Vågslids tolkning, betyr Valdres «sletten hvor det går hesteveg gjennom». Neste gang du kjører over Valdresflye, kjører du altså over «fjellsletten ved den skogkledte engen hvor hestevegen går». n

Valdres er ifølge et gammelt leksikon satt sammen av Vald og Les. Vald kommer fra det tyske Wald som betyr skog, mens les betyr beitemark. Dermed skulle Valdres bety skogbeite. Om vi slår opp i Allkunneboka hevder E. Vågslid at navnet Valdres kommer fra det gammelnorske vollr som betyr eng eller slette og dres som betyr kløv-

Foto Audun Bringsvor

jul

25


I Sarpsborg kommune har takstnemnda utarbeidet nye takster på 22 000 ulike eiendommer. De endelige takstene vil bli sendt ut i løpet av mars. De nye takstene vil danne grunnlaget for eiendomsskatten i 2020, og kommunen regner med å ta inn til sammen 220 millioner kroner i eiendomsskatt. Når de nye takstene trer i kraft, foreslår kommunedirektøren at skattesatsen skal reduseres fra 5 promille til 3 promille. Han foreslår samtidig å fjerne bunnfradraget. Norsk Hyttelag frykter at dette vil bety en skatteskjerpelse for de fleste hytteeierne i kommunen.

Vil skattlegge hytter i nye Stavanger

Foto: Jarle Vines

Nå har Rennesøy og Finnøy blitt en del av Stavanger kommune, og snart blir det hytteskatt i hele kommunen. I intensjonsavtalen sto det klart og tydelig at det ikke skulle innføres eiendomsskatt utenfor bymessig strøk i Finnøy og Rennesøy, men nå ber kommunedirektør Per Kristian Vareide politikerne om å se bort fra løftene. Om vi skulle ha holdt det vi lovte «ville det betydd at ingen skulle betalt eiendomsskatt for fritidsboliger, verken i Rennesøy eller i Finnøy, noe som ville kostet oss store beløp» sier kommunalråd Dag Mossige – som om det er et godt argument for å løpe fra løftene sine.

Færder kommune anmelder hytteeiere

26

Etter at Tjøme og Nøtterøy slo seg sammen til Færder, har kommunen hatt fokus på ulovlig hyttebygging. Nå varsler kommunen at de vil politianmelde de groveste sakene. – Vi vurderer to til fire konkrete saker for anmeldelse nå, sier rådmann Torill Eeg. Norsk Hyttelag har tidligere bistått en rekke hytteeiere på Tjøme med byggesaker, og presiserer at det hytteeieren ikke er noen av våre medlemmer som nå risikerer anmeldelse.

Foto: Adobe

Unge hytteeiere i nye hytter Tall fra Prognosesenteret viser at gjennomsnittsalderen for eier av nye fritidsboliger har falt fra 51 til 49 år i løpet av de fire siste årene. – I statistisk sammenheng er dette dramatisk, sier Bjørn-Erik Øye til DN. Samtidig stiger gjennomsnittsalderen for eiere av brukte hytter. Dette kan tyde på at yngre hytteeiere ønsker enkle, lettstelte og vedlikeholdsfrie hytter, men også at de søker mot nyere hytteområder med bedre infrastruktur og mer aktivitet.

Foto: Norsk Hyttelag

Foto: Wikimedia/Bjoertvedt

Nye takster i Sarpsborg

Foto: Audun Bringsvor

NORGE RUNDT

NORGE RUNDT

Tvedestrand øker eiendomsskatten igjen Det har vært mye bråk rundt eiendomsskatten i Tvedestrand. Først valgte kommunen ulike takstmodeller for bolig og fritidsbolig, noe som førte til forskjellsbehandling på grensen til det komiske. Deretter gikk de bort fra forslaget om lavere skattesats til hytteeiere, for deretter å øke skattesatsen ut over det som var avtalt. Nå gjør de det igjen om rådmannen får viljen sin. Han foreslår nemlig å øke skattesatsen fra 4 til 5 promille i 2020, selv om regjeringen har varslet en maksimal skattesats på 4 promille fra 2021. Så lite kan altså et håndtrykk være verdt ...


SAFIRE OLEJKAMIN

REFINE GRAVITASJONSFILTER

14L/

40L/

minutt

GASSVANNVARMER

døgn

84%

M/AUTOTENNING

effektiv

28kW nom.effekt

1995,3995,SOLCELLEPANEL

360W ALL BLACK, Mono

FRA 20 990,SOLCELLEPANEL 500 Watt, Mono

Filtrer vann uten behov for trykkvann eller strøm. La tyngdekraften gjøre jobben.

SOLCELLEPANEL 275 Watt, Mono

SOLCELLEPANEL

310 Watt, HOTSPOT FREE Monokrystallinsk

Optimert for delvis skygge!

FRA 2795,LITHIUMBATTERI

HEAT 100Ah 12V, Bluetooth

8895,BM1

FRA 4195,LITHIUMBATTERI 100Ah, LiFePo4 12V

FRA 5995,TRiUS

Batterimonitor, 350A

12V & 230V Radio DAB+/FM/BT

FRA 695,-

FRA 995,-

FRA 1195,-

FRA 3395,-

SRNE MC2420N10

AGM SOLAR

MPPT Laderegulator

EKSTREMT LAVT EGETFORBRUK

FRA 795,-

CINDERELLA

Gasstoalett m/display

FRA 32 895,-

350Ah Batteri

FRA 4695,HEATLUX

Koketopp, 4 bluss

FRA 2095,-

WWW.SPARELYS.NO POST@SPARELYS.NO 904 11 590 (MAN - FRE 09:30-15:30)

jul

27


TING & TANG

Julegavetips

Atle Antonsen: 101 ord du trodde du kunne Er det riktig av oss å anbefale Atle Antonsen ordbok bare fordi han definerer ordet Hytte for oss? Ja, det er det. Boken inneholder også 100 andre ord samt flotte illustrasjoner av Fredrik Skavlan.

Mobilprinter til hytta Nå kan du ønske deg en liten mobilprinter som kan skrive ut bilder direkte fra telefonen. Både HP, Polaroid og Canon har gode printere til litt over tusenlappen. Kanskje kan du fornye hytteboka? Du vet at et bilde sier mer enn tusen ord ...

Lokalpatriotisk termometer Alle hytter i Norge må vel ha et termometer med lokal tilpasning. Det finnes heldigvis termometer med lokale vær-uttrykk for nesten alle steder i landet. Vi har funnet disse på littnorge.no til 590 kroner. Finner du ikke et termometer fra ditt sted, kan du lage et med dine egne ord og uttrykk!

Blåserør til peisen Synes du det kan være tungvint å holde fyr i peisen? Sist vinter tok vår peispuster fyr mens vi desperat forsøkte å få liv i bålet igjen. Da byttet vi den ut med et smart blåserør. Det tar ikke fyr, du styrer luften nøyaktig dit den skal, og den er mye mer effektiv. Dette peisrøret fant vi på Hyttebutikken til 595 kroner.

Varmelaken Selv om du har ring-hytta-varm, panelovner og stor peis, kan det være litt kaldt å legge seg under dyna første kvelden på hytta. Fortvil ikke; løsningen er et elektrisk varmelaken. Skru på strømmen et par timer før du skal legge deg, og det er garantert varmt og deilig. Vi har testet et laken fra Beurer til 500 kroner, som passer til enkeltseng eller i fotenden på dobbelseng. Det finnes også større varmelaken til dobbelseng

28

hytteeieren


Elektrisk snøspade Produktet du ikke visste fantes, og derfor heller ikke ønsket deg – før nå! Dette er en mellomting mellom en spade og en snøfreser. Du bruker den omtrent som en spade, men i stedet for at du risikerer ryggen hver gang du kaster snøen opp og til side, kaster freser-enheten snøen inntil 6 meter fremover. Husk lang skjøteledning, for dette er morsomt. Vi kjøpte vår snøspade hos Jula til 999 kroner.

Nå koser vi oss! Solcelle utelampe

Årets vinanbefaling fra oss er en deilig rødvin fra Piemonte. Det vil si, anbefalingen er utelukkende basert på etiketten. Vi syntes nemlig at «God Jul, da!» var et hyggelig navn; en perfekt vin å ta med som vertinnegave når du skal på julebesøk. Lurer du forresten på hva #NKVO betyr? Det er en hashtag, eller emneknagg som det heter, som står for «Nå koser vi oss». 140 kroner på Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Trenger du en utelampe på hytta? Denne lampen fungerer fint om du ikke har strøm – eller om du vil bruke elektriker til å strekke ledninger. Den har integrert solcellepanel og batteri. Batteriet lades på dagtid, og en sensor sørger for at lampen automatisk tennes når det blir mørkt. Avhengig av hvor mye sol lampen har fått, vil den levere 35 lumen i 6-8-timer. Akkurat denne lampen fant vi på Hyttetorget til kun 299 kroner.

For ordens skyld vil vi også anbefale et alkoholfritt alternativ. Den musserende Apple & Williams Pear gir deg overraskende friske og fruktige bobler. Vel verdt polprisen på 63 kroner flasken!

Pepperkakehus

Kakerulle

Det er kanskje litt mye jobb å bake pepperkakehus på hytta? Fortvil ikke. Hos IKEA får du nå ferdigstekte pepperkakehus til bare 30 kroner. Huset leveres naturligvis flatpakket, så monteringen og pyntingen må du stå for selv.

Gjør litt ekstra stas på julebaksten i år med en kakerulle. Med kakerullen er det lett å lage lekre mønster på deigen før kakene går i ovnen. Den lille kakerullen fant vi hos Søstrene Grene til 45 kroner, kjevlen fant vi hos Annas rom til 189 kroner.

Overvåkningskamera Dette overvåkningskameraet fra arlo er en av de billigste kameraløsningene vi har sett – denne løsningen får du for under 4 000 kroner (ikke inkludert sim-kort/ mobilabonnement). Kameraet kan brukes utendørs og har 4G-tilkobling, slik at det fungerer uten trådløst nett. Det har bevegelsesdetektor, nattsyn, HDoppløsning, mikrofon og høyttaler – og kan leveres med solcellepanel for opplading. Vi antar at batteriet har en levetid på ca 2 måneder (avhengig av temperatur og bruk), så om du besøker hytta sjeldnere må du gå for en ladeløsning.

jul

29


ARTIKKEL

Foto: Sigbjørn Larsen

På juletrefest i Norges første hytte! Da Norges første hytteeier, Thomas Heftye, inviterte husmannsungene rundt Frognerseteren til juletrefest, ble det ikke spart på konfekten. Barna fikk oppleve eventyrkongen Peter Christen Asbjørnsen og oppdagelsesreisende som fortalte historier fra Afrika.

I gjesteboka for Heftye-villaen kan vi den 1. januar 1877 lese: «Ti børn fra de Sæteren omliggende husmannspladse vare forsamlede ved juletræet. Derefter fortalte Asbjørnsen nogle eventyr og Du Chaillu viste gorillajakt i Afrika.» Den storslagne villaen ved Frognerseteren var bygget ti år tidligere av eieren, Thomas J. Heftye. Den rike forretningsmannen hadde Frognerseteren, i likhet med Sarabråten i Østmarka, som feriested og et sted for å samle venner og forretningsforbindelser. Sarabråten brukte han mest om sommeren, mens Heftye-villaen på Frognerseteren var i bruk hele året, også – tydeligvis – i juleog nyttårshelga.

Heftye på Sarabråten, og nå var han tydeligvis tilbake i Norge. Hvordan han «... viste gorillajakt i Afrika» for barna på juletrefesten er ikke lett å si, men lysbilder var det i alle fall ikke. Og ikke film fra prosjektor. Men kanskje plansjer med tegninger eller flanellograf? Eller kanskje Du Chaillu selv skisserte mens han fortalte? Paul B. Du Chaillu skriver om sitt besøk hos Heftye i sin bok «Skandinavia, midtnattsolens land,» som utkom i 1883: Om vinteren, då träden digna under snön ock isnålarna, är det på båda dessa platser utomordentligt vackert. De angenäma dagar, jag tilbragt på Frognersäteren och Sarabråten, höra

sannerligen icke till mina minst behageliga minnen från Norge.» n Kilde: oslobilder.no, Even Saugstad

Fakta Heftye-villaen Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen på Frognerseteren etter tegninger av arkitekt Schirmer. Den regnes som Norges første hytte, og ble en forløper og et forbilde for senere hytter i skog og fjell. Thomas Heftye var en ivrig friluftsmann, og var sammen med blant andre P. Chr. Asbjørnsen og Aa. O. Vinje med og stifte Den Norske Turistforening i 1868.

Heftye var en meget sosialt engasjert person, så det er ikke overraskende at han inviterte husmannsbarna til juletrefest. Thomas Heftye var en nær venn av P. Chr. Asbjørnsen, og både barna og eventyrsamleren selv frydet seg nok over fortellerstunden i villaen. Den franskfødte amerikaneren Paul Belloni Du Chaillu (1835 – 1903) var omtalt som intet mindre enn oppdagelsesreisende. Sommeren 1872 besøkte han Her sitter Per Chr. Asbjørnsen, halvparten av duoen Asbjørnsen og Moe, på tunet foran Heftye-villaen.

30

hytteeieren


Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring. Bestill nå og få gratis forsikring mot ID-tyveri inkludert.

Besøk glassverket på Hadeland og få medlemsrabatter i bakeri, fabrikkutsalg og pizzarestaurant!

Få inntil 40 % rabatt på byggevarer fra våre 130 byggevarehus.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett. Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Ellevill bademoro for hele familien. Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

Besøk Beitostølen og få 2-for-1 på kjøring i bobbanen 2-for-1 i svømmeanlegget på Radisson Blu

20 % rabatt på kjelkekjøring i Skarslia Ski- og Akesenter.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no.

Mer enn 60 års erfaring som formidler av feriehus

Lei ut med DanCenter Tjen penger på å leie ut feriehuset ditt når du ikke bruker det selv. DanCenter gir deg: • Lokal representasjon • Rådgivning fra eksperter • Bred europeisk markedsføring • Trygghet for betaling • Forsikring av hus og innbo Besøk hjemmesiden vår www.leiuthytta.dancenter.no Eller kontakt oss på Tlf.: 22415240 Epost: norge@dancenter.com

jul

31


Retur: Norsk Hyttelag Bogstadveien 46 A 0366 Oslo

Opplev Vestlandet

uthvilt

med madrasser fra Coronet!

Hos oss får du madrasser og seteputer laget etter mål til hus, hytter, bobiler, campingvogner, båter m.m. Vi spesialtilpasser ligge- og sittekomforten etter dine ønsker og behov!

MADRASSER

OVERMADRASSER

Standard størrelser som produseres:

Standard størrelser som produseres:

75/190

90/190

75/190

120/200

75/200

90/200

75/200

150/200

80/190

90/210

75/210

160/200

85/190

91/213

90/200

180/200

80/200

120/200

90/210

182/213

85/200

91/213

Få plass til flere på hytta med våre etasje- og familiesenger! Størrelse og farge velger du selv.

Sov bedre med Coronet! TRYSIL FAMILIESENG Priser:

kr 3500,-

90/200

kr 3500,-

120/200

kr 3900,-

150/200

kr 4200,-

75/75/200

kr 5990,-

90/90/200

kr 5990,-

90/120/200 kr 6500,90/150/200 kr 7500,-

Skumplast / fjærmadrasser • Allergivennlige barnemadrasser

VOSS FAMILIESENG Priser:

75/75/200

kr 4400,-

90/90/200

kr 4400,-

90/120/200 kr 4800,90/150/200 kr 4800,-

Dyner og puter • Sengetøy

SALG DIREKTE FRA FABRIKK

CORONET MADRASSER AS Arna Industrihus - 5265 Ytre Arna • Tlf. 55 24 80 60 / 55 24 73 73 Produksjon av Coronet madrasser • www.arna-coronet.no

Åpningstider: Mandag - fredag 09 - 16 Torsdag ............. 09 - 19 Lørdag .............. 10 - 15

RETT VEST AS

75/200

Profile for Norsk Hyttelag

Hytteeieren julenummeret 2019  

Hytteeieren er medlemsbladet til Norsk Hyttelag. Hytteeieren sendes til samtlige medlemmer i Norsk Hyttelag samt utvalgte samarbeidspartnere...

Hytteeieren julenummeret 2019  

Hytteeieren er medlemsbladet til Norsk Hyttelag. Hytteeieren sendes til samtlige medlemmer i Norsk Hyttelag samt utvalgte samarbeidspartnere...

Advertisement