Ostrakon volum 4 by Norsk Egyptologisk Selskap

Volum 4, vår 2012 www.egyptologi.no

Ostrakon Norsk egyptologisk selskaps bulletin

Mumiedatabasen IMPACT - Mellom Nilen og Rødehavet - Sørgeritualer

Volum 4, vår 2012

Innhold 2. Fra leder og redaksjon 3. Store norske leksikon: en ny kunnskapsarena for Norsk egyptologisk selskap? Anders Bettum

8. Oversikt over aktiviteter høsten 2012 9. Egyptisk lørdag, Universitetsmuseet i Bergen 11. Undervisning ved UiO og UiB høsten 2012 13. Norsk egyptologisk selskaps reise til London 23. Mellom Nilen og Rødehavet, et kulturlandskap i endring Gidske Andersen, Knut Krzywinski, Richard H. Pierce

35. Se opp for IMPACT! Anne Håbu

39. Akk og ve! Sorgens rituelle kraft Pål Steiner

Forsidebilde: Terrakottamodell av en sørgekone i nå i Louvre (E 2747). Kilde Wikimedia commons.

Volum 4, vår 2012

Fra lederen

Fra redaksjonen Velkommen til fjerde nummer av Ostrakon! Vi er igjen glade for å kunne tilby et spennende nummer som viser bredden i fagfeltet. I dette Kjære alle.

nummeret får vi høre mer om databaser for mumieforskning, om østørkenens biologi og levekår,

Sumaren er her, og Norsk egyptologisk

om oppdatering av egyptologifeltet i Store norske

selskap lever i beste velgåande. I Oslo meldte

leksikon, og om sørgekoner. Flere av bidragene

mange si interesse for kurs i egyptisk språk og

ble presentert på fjordårets årssymposium.

religion, og i Bergen har ein hatt sedvanlige innslag av diverse karakter. Egyptisk laurdag

Redaksjonen har med dette nummeret blitt

ved Universitetsmuseet i Bergen må trekkjast

enige om å akseptere noe lengre artikler enn tid-

fram som eit spesielt vellukka arrangement.

ligere, delvis fordi det er blitt fremmet et ønske

Dessutan arrangerte NES ekskursjon til

om det, men også fordi vi på denne måten kan

London i mars, der ein besøkte diverse

nærme oss de magiske 50 sidene per nummer

smalingar. Viktigast av alt var nok besøk og

som gjør det mulig å søke om tidsskriftsstøtte hos

dialog med «storebror» Egypt Exploration

Norsk kulturråd. Vi håper også dette vil inspirere

Society, og går det slik NES ynskjer, er det

medlemmer og venner av NES til å publisere sine

ikkje lenge til EES arrangerer studiedag i

tekster hos oss.

Noreg.

Deadline for neste nummer er 1. oktober. Vi tar imot bidrag av alle slag; for eksempel artikler,

Til sist vil eg ynskje Egypt lykke til med val og vegen vidare!

bokanmeldelser, reisebrev og leserkommentarer. Redaksjonen takker for alle bidrag. God lesning, Jane Skjoldli & Pål Steiner NES.bulletin@gmail.com

God sumar til alle! Reinert Skumsnes

Volum 4, v책r 2012

Store norske leksikon: en ny kunnskapsarena for Norsk egyptologisk selskap? Av Anders Bettum

Volum 4, vår 2012

Norsk egyptologisk selskap var fra begynnelsen av tenkt å være en faglig ressurs for alle som måtte interessere seg for Det gamle Egypt her til lands. Vi startet veldig tidlig med en diskusjon om hvordan fagbegreper og person- og stedsnavn burde skrives på norsk, og kom godt i gang med å etablere en norsk standard for navn på guder og konger. Mange av oss har også diskutert den åpenbare mangelen på oppdatert norsk faglitteratur om egyptologi, uten å finne et naturlig forum for en kvalitetshevning på dette området. Det nye, nettbaserte Store norske leksikon står nå fram som en mulighet med mange fordeler. I januar i år ble jeg kontaktet av Marte Ericsson

borte, isteden fikk jeg tilsendt en stor pappeske

Ryste, som er redaktør for SNL med ansvar for

fra Kunnskapsforlaget en gang i måneden, med

bl.a. fagportalen Historie. Hun kunne fortelle

rykende ferske leksikonbind rett fra trykkeriet.

at SNL var i gang med en storstilt omorganise-

Det var en stor avgjørelse som jeg aldri angret

ring av leksikonet, som bl.a. inkluderte en kva-

på.

litetssikring av artiklene fra den gamle papirutDa jeg noen år senere begynte å interessere

gaven før relanseringen av nettleksikonet nå i

meg for Det gamle Egypt var Store norske lek-

2012. Jeg tok umiddelbart på meg oppdraget.

sikon et selvfølgelig sted å starte. Jeg hadde alSom 16-åring gjorde jeg mitt livs så langt

lerede lest noen skjønnlitterære bøker av typen

største investering. Jeg hadde arvet noen peng-

«historisk fiksjon» (Pauline Gedge), og ville un-

er etter min oldemor, og Store norske leksikon

dersøke nærmere hva som var «historie» og

hadde en kampanje på det som skulle vise seg å

hva som var «fiksjon» i disse bøkene. Det var

bli den nest siste utgaven av papirleksikonet.

teologen Hans M. Barstad som hadde skrevet

Hele verket utgjorde 16 bind, inklusiv et nøk-

de fleste leksikonartiklene om Det gamle Egypt

kelbind. I tillegg skulle jeg få et ettbinds leksi-

og Mesopotamia. Det er det fortsatt.

kon på kjøpet, dersom jeg bare undertegnet

Nye tider

kontrakten som forpliktet meg til å kjøpe de øvrige 16 bindene. De flotte skinninnbundne

Kunnskapsforlagets papirleksikon står stadig

bøkene med gullsnitt var umulige å motstå, og

på hedersplassen i bokhylla hjemme i stua,

jeg undertegnet kontrakten. Arvepengene var 4

Volum 4, vår 2012 men det begynner å bli lenge siden sist jeg slo

Det er både litt vemodig og samtidig veldig til-

opp noe i det. Wikipedia har for lengst overtatt

fredsstillende å gå løs på Barstads gamle artik-

som lettvint kilde til faktakunnskap, og disku-

ler, som begynner å bli ganske så utdaterte og

sjonene rundt leksikonets framtid har rast i

dessuten vitner om en kristen teologisk tilnær-

norske medier (gå for eksempel til

ming til den gammelegyptiske religionen som

www.forskning.no og søk på «leksikon»). Det

ikke lenger er akseptabel. Men det er ikke bare

nye nettleksikonet ligner Wikipedia i format,

Barstad som har bidratt. Her ligger også artik-

med den forskjell at 300 betalte fagpersoner

ler fra den gamle klassisk filologen Leiv

kvalitetssikrer alle endringsforslag som kom-

Amundsen og store navn fra religionsvitenska-

mer inn fra publikum. Det som ikke slipper

pen som Herman Ludin Janssen, Sigurd Hjelde

gjennom sensuren i selve artikkelteksten kan

og Saphinaz-Amal Naguib.

imidlertid tas med som en diskusjon i et eget kommentarfelt under hver artikkel. Til forskjell

Norsk egyptologisk selskap som mini-

fra papirutgaven er det ikke lenger noen be-

redaksjon for fagområdet ‘Det gamle

grensninger på hvor mye stoff hvert fagområde

Egypt’

kan inneholde. Hyper-medie formatet legger imidlertid noen andre føringer, for eksempel ønsker man heller flere kortere artikler lenket sammen enn én lang, det er ønskelig med en flatere struktur i overskrifts-hierarkiet, og det oppfordres til en mer utstrakt bruk av bilder, referanser og lenker både internt i leksikonet og til andre nettsteder. I dag har fagområdet Det gamle Egypt 146

146 artikler høres kanskje mye ut, men når man begynner å utforske sidene oppdager man snart at fagfeltet er ganske dårlig dekket. Det er begrenset hvor mye kapasitet jeg selv har til å skrive nye leksikonartikler, og det er opplagt at flere skribenter må involveres dersom en 3000 år lang historie og 200 år med faghistorie skal dekkes på en brukbar måte. I møte med Marte Ericsson Ryste luftet jeg idéen om å bruke NES

artikler, med alt fra flere sider lange

aktivt som en slags «mini-redaksjon» for Det

«hovedartikler» om styresett, litteratur eller

gamle Egypt, noe hun var positiv til.

religion til korte tekstsnutter hvor oppslagsordet defineres med en setning eller to. Etter at jeg overtok som fagansvarlig har jeg jobbet mest med å få oversikt og omorganisere de eksisterende artiklene, samt luke ut feil og innarbeide standarder for datering, skrivemåter, osv.

Flere NES-medlemmer har allerede blitt spurt om å skrive leksikonartikler om deres respektive fagfelt og fått status som medlemmer i mini-redaksjonen. Blant de som har takket ja er Henrik Torkveen, Kjersti Rønaasen og

Volum 4, vår 2012 Reinert Skumsnes. Oppfordringen om å bidra

som medforfatter. Eksistensen av en fagansvar-

går imidlertid ut til alle. Gå til http://snl.no/,

lig sørger også for at bidragene har en mye

opprett en brukerkonto, og sett i gang. Nøl

lenger levetid enn på Wikipedia. Det er også

ikke med å sende inn forbedringsforslag der-

svært tilfredsstillende å se bidraget på «trykk»

som du har en spesiell forkjærlighet for en be-

nærmest umiddelbart etter innsending, og

stemt farao, epoke, gud, tekst, monument, geo-

oppleve at det blir lest, redigert, kommentert

grafisk sted eller egyptolog, og ikke er helt for-

og diskutert «live» fra dag én. SNL har inklu-

nøyd med det som står i leksikonet i dag. Et

dert morsomme funksjoner som «Hva skjer i

«forbedringsforslag» kan være alt fra å rette

leksikonet nå» på forsiden, hvor du kan følge

opp en skrivefeil til en fullstendig omskrivning

den kontinuerlige aktiviteten i leksikonet. Man

av den eksisterende artikkelen. Man kan også

kårer også «ukas artikkel», som en gulrot for

sende inn forslag til nye artikler eller proble-

forfattere av nye artikler. Nevnte jeg at redak-

matisere «faktakunnskapen» ved å starte dis-

sjonsmedlemmene blir honorert? –De som bi-

kusjoner i kommentarfeltet under artiklene.

drar i vår egyptologiske «mini-redaksjon» vil

Forbedringsforslag og forslag til nye artikler vil

bli honorert med kr 434,67 pr. 1000 endrede

bli redigert av undertegnede, og legges så fort-

tegn, med et tak på 20 000 tegn. Honoraret ut-

løpende ut på sidene.

betales på slutten av året. Er man aktiv på sidene får man altså publisert i en av landets vik-

Honorert publisering

tigste kunnskapskanaler, man får umiddelbar respons og mottar et julegratiale på opp imot

For unge akademikere som vil opp og frem her

9000 kroner. En bedre «deal» er det vanskelig å

i verden kan det være avgjørende å vise til pub-

få som norsk egyptolog!

likasjon av fagstoff. Selv populærvitenskapelige artikler kan være vanskelig å få publisert, sær-

Jeg har kost meg veldig med denne jobben

lig innen et så lite fagfelt som egyptologi hvor

de månedene jeg har drevet med det. Mye kan

det er så få publiseringskanaler. Publisering på

gjøres i sofaen hjemme på kveldstid med lapto-

for eksempel Wikipedia er lite attraktivt fordi

pen i fanget, som å lese artikler eller kommen-

det er så anonymt, og fordi det en har skrevet

tarer og rette opplagte feil. Så langt har det

neppe overlever uka før det har blitt skrevet

vært sparsommelig med faglige bidrag på side-

over av noen andre. Til forskjell fra mange and-

ne andre enn mine egne, noe som for så vidt

re nettleksikon kommer forfatterens navn ty-

har passet godt i startfasen. Nå er det imidler-

delig fram på SNL. Dersom man har redigert

tid klart for litt mer «action» på sidene. Først

mer enn 30 % av en artikkel, blir man ført opp

ut er Kjersti Rønaasens nye artikkel om Ma’at, 6

Volum 4, vår 2012 som publiseres så snart Norsk nettleksikons

Store norske leksikon er drevet av prosjektet

nye web-profil er klar. Jeg håper så mange som

Norsk nettleksikon. Norsk nettleksikon er star-

mulig fra NES-miljøet vil bidra, både som for-

tet av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen, og job-

fattere, kritikere og lesere.

ber for spredning av kunnskap på Internett. Norsk nettleksikon overtok driften av Store

Min visjon for fagområdet Det gamle Egypt på SNL er at det det skal bli en grundig, oppda-

norske leksikon fra Kunnskapsforlaget i oktober

tert og autorativ kilde for faktakunnskaper om

2010.

Det gamle Egypt, til glede for skoleelever og -

Fra Om Store norske leksikon. (18.04.2012) i Store nors-

lærere, journalister og alle de som vil sjekke

ke leksikon. Hentet fra hjemmesiden.

hvor mye Pauline Gedge eller Wilbur Smith egentlig vet om egyptisk historie. Jeg kan også se for meg at gode SNL artikler kunne vært tatt i bruk i undervisningen ved universitetene i Bergen og Oslo. Studentene finner uansett fram til slike kilder, og nå har vi mulighet til å gi dem et skikkelig innhold. Like viktig er nettstedets potensielle funksjon som levende forum for alle egyptologi-interesserte i Norge. Sist men ikke minst ønsker jeg meg en artikkelsamling som reflekterer norsk egyptologisk forskning og faghistorie. Ønsker du å delta i mini-redaksjonen for fagområdet Det gamle Egypt på Store norske leksikon? Skriv til anders.bettum@ikos.uio.no.

Volum 4, vår 2012

Program for høsten 2012 Deler av programmet for høsten er under planlegging. Både i Oslo og Bergen tilbys det undervisning i Egyptisk språk ved universitetene; mellomegyptisk ved UiO og koptisk ved UiB (se side 12-13). I Bergen holdes klubbkvelder hver måned med filmer og foredrag. Følg med på nettsidene og Facebook-gruppen for oppdatert informasjon, endringer kan forekomme.

August: Bergen (Ad-Fontes). «Petrie, the Man Who Discovered Egypt» Vi viser BBC dokumentaren fra 2012 om den berømte arkeologen Flinders Petrie. Filmen er produsert i samarbeid med Egypt Exploration Society, og forteller historien bak mannen som utviklet de første vitenskaplige kronologier for Egypt og Levanten, og som gikk mot strømmen i sin søken etter egypternes hverdagsliv i en tid da arkeologer flest var på skattejakt.

20. September: Oslo, KHM Under arrangementet Henrik Bull inviterer: vennskap vin og viten, en kulturell kveld i historisk museum vil Anders Bettum snakke om sin avhandling, Liv død og gjenoppstandelse. «Religiøs symbolikk i den lagvise oppbygningen av egyptiske mumier». September: Bergen Siri kleppe forteller om Isis i faraoisk tid og i antikken.

Oktober, Bergen Synnøve Thue forteller om byer og urbanisering i Egypt og omegn. November, Bergen Årsmøtet vil arrangeres i Bergen i november, i Universitetsmuseets kulturhistoriske samlinger. Har du lyst til å bidra? Meld din interesse på våre Facebook-sider eller til norsk.egyptologisk.selskap@gmail.com! Desember, Bergen. Vi viser animasjonsfilmen Prinsen av Egypt, med en kort innledning om synet på Egypt i bibelske kilder av Jane Skjoldli.

Bilder: 1. Petrie @EES, 2. Egypt-samlingen, KHM i Oslo 3. Shali-fortet i Siwa, av willytronics / Wikimedia commons , 3. Stillbilde fra Prinsen av Egypt 8

Volum 4, vår 2012

Egyptisk lørdag på Universitetsmuseet i Bergen For tredje år på rad inviterte Universitetsmuseet i Bergen til egyptisk temadag. Den 14. april var De kulturhistoriske samlinger fulle av Egypt-relaterte aktiviteter for store og små. Ved tidligere egyptiske dager har enkeltmedlemmer av NES blitt invitert til å holde korte foredrag for de besøkende. Nytt av årets arrangement et tettere samarbeid mellom NES og universitetsmuseet, hvor lokallaget i Bergen var med på planlegging og gjennomførelse av dagen. Et tettere samarbeid mellom NES og museet tjener begge; museet kan gi sine besøkende et faglig sterkt tilbud, og NES får mulighet til å nå ut til et større publikum. Årets egyptiske lørdag hadde et delt program for barn og voksne. På den måten kunne voksne la barna delta i egyptiske eventyr om de faglige innleggene ble for lange. For barna var det høytlesning av egyptiske myter og eventyr, samt et skreddersydd Osiris-mysterie hvor barna fikk lage et Osiris-bed fylt med bomull og frø. Som vanlig gjennomførte man også de avsluttende ritende for mumifisering av en fisk, som over de foregående Engasjerte barn lager Osiris—bed formet som Osiris’ oppstykkede kroppsdeler, blant annet et øye og en hånd.

40 dagene hadde blitt tørket ut i et bad av salt. Vidar Edland og Lisa Vanvikaas, som viste og forklar-

te mumifiseringsprosessen for publikum, har også bygget en nydelig kopi av en av samlingens mumiekister for fiskens videre reise. Mumifiseringen er et fengende skue både for store og små, inspirert av et lignende opplegg utført jevnlig med kyllinger ved kulturhistorisk museum i Oslo. Hovedbidragene fra NES var en stand i lobbyen og tre foredrag. Foredragene vi holder her er populærvitenskaplige. Vi tok sikte på å lokke frem en dypere interesse og engasjement for det gamle Egypt hos de besøkende med engasjerende og eggende tema. Vidar Edland snakket om pyramider, Reinert Skumsnes om klær og Pål Steiner om fest og lek i det gamle Egypt. Foredragene ble godt mottatt, og vi håper vi med dette har gitt grobunn for spirende interesse hos alle som var til stede. Etter fordragene var det duket til mat fra Egypt og omegn i Krypten, museets stemningsrike kjeller. Som tidligere år hadde publikumsavdelingen laget et utvalg av lekre egyptiske småretter. Vi takker for samarbeidet og gleder oss til egyptisk lørdag neste år! 9

Volum 4, vår 2012

Over: Vidar Edland og Lisa Olivia Vanvikaas viser og forklarer hvordan de gamle egypterne utførte mumifisering . Over: Vidar Edland viser stolt frem fisken som ble mumifisert for anledningen.

Under: Bordet er dekket med deilig mat fra Egypt og omegn!

Under: Pål Steiner forteller ivrige deltakere om fest og lek i det gamle Egypt

Tekst: Pål Steiner Bilder: Eli Kristine Økland Hausken

Volum 4, vår 2012

Undervisning ved Universitetet i Oslo høsten 2012 Våren 2012 har vært et spennende semester for egyptologi-interesserte i Oslo, med undervisning i i både religion og språk. Overraskende nok ble det rekordoppslutning på begge kursene, noe jeg har beskrevet i detalj annetsteds. Dessverre kan vi ikke forvente at egyptologien får like stor plass til høsten. REL 2270 - Midtøstens religioner i gammel tid tilbys bare annethvert vårsemester, og blir følgelig ikke aktuelt igjen før i 2014. Når det gjelder språk, søkte vi instituttet om å få bruke Henrik Torkveen som timelærer for et 20 studiepoengs kurs i gammelegyptiske hieroglyfer på bachelor nivå (REL 3181). Dessverre fikk søknaden avslag. Jeg kan imidlertid bruke av min egen undervisningstid neste semester og holde kurset selv. Det blir selvfølgelig ikke det samme uten Henrik, men jeg synes vi skylder de entusiastiske studentene vi har hatt dette semesteret en mulighet til å ta eksamen. Jeg regner med at kurset vil bli organisert som en lesegruppe hvor vi møtes en gang i uka og går gjennom utvalgte tekster i fellesskap. Fokus vil da ligge mer på religionshistorie og filologisk metode enn på grammatikk. En morsom konsekvens av vårens oppslutning rundt egyptologien i Oslo er at Senter for Islam- og Midtøstenstudier har fått øynene opp for oldtiden. Senteret har foreslått å vie en av sine fredagsseminarer til dette temaet. Datoen for seminaret er enda ikke bestemt, men det blir neppe før til høsten. Anders Bettum

Hieroglyfer fra Seti 1. grav, (AN228263001 ) © The Trustees of the British Museum 11

Volum 4, vår 2012

Undervisning ved Universitetet i Bergen høsten 2012

€N€KOYCDq) €CBO

-€TMNTPMNKHM€ -

VIL D U lÆRE KOPTISKf H osten 2012 vil det bli un derviSi i koptisk ved rdigionsvitcoskap (AHKR). Koptisk representerer den siste &sen av det egyptiske sprlk, da hieroglyfisk skrift var pl \Id ut av bruk, og van e En rundt år 300- 1000 evt.

......... ,.... "'......."' .... ,.... " .... '... ... ~·,y.""r'

v.~,....,....,

.... , ... , """.. ....~\ .. ,,.~ ... , •• -r;"'" """''-'I'''~,""", t'~", n""''fTO' ,"'fli ,

r <'

r .... '_

-..... ~' ......

' ... " ...

......... ....... n'--r">d\

.~~:->.,,;.~y..,...~....~~ .:.

Spd ket gjØT bruk av del grc::skc alfabetet

med linebokstavCI" fra dcmotisk egyptisk. Vi skal fokusen:: på dialekten Sahidisk , som

..... . (. T-.\. "

hadde Slorst litteræ rt nedslagsfelt.

(U· ~N Nt',..

.... no lrY(tl>N Det v:ar spesielt d e kristne som gjorde bruk ....... _ ....... ~C"_>m_'""!~"-

av koptisk, og språket er fremdde5 li turgisk

.;&.... .-............... _

,nv.-.....: _

språk i d en koptiske kirken. Viktige tidlige

"''''-QC

.,J..t(' ~~""'CU"'",",,''''''''·'~

.,.. rtn.-... n .. r-o{' n_"""h?..... ·

skrifter, som Thomasevangdiet, Eordigger kun i si n hdhc:t p5 koptisk, sammen mal e n rekke kj c: n c rskc: tekster

·• .o.l~<1'rNoOo-!.I

..... ·...._nno:uø...e- rY.

..<I"t'"f_"'~""""''''''f .. ~"'1Wf'UfI ..... tOT_-'_ .. _ ...

V" ..

(.Ol"! TfIC'f"uof"'l~..,...,.., Of ....... r • tVf ..................... A.f

En Na g

H ammacli biblioteket, som Johannes' hemmelige bok og Filipscvangdiet. Vi

besitte r agsa sentrale tekste r innen Manikc:isrnc n og d e t cgy pli s kc klostervesen et.

Koptisk bor va:re av in tc:rc:sse for alle som er opptatt av egyptisk språk, bibelen, tidlig kristen dom og antikken generelt.

HTIP:j/ J.M P/KOPTISK FAGETS NETTSIDE

CHRISTIAN.BULL@AHKR.UIB.NO RETT EVENTUELLE SPØRSMÅL PÅ E- POST TIL FAGANSVARLIG 12

Volum 4, vår 2012

Norsk egyptologisk selskaps reise til London

Guppen samlet foran inngangsdøren til magasisnene på British Museum. Fra høyre: Jane, Siris, Frode, Synnøve, Pål og Reinert.

Norsk egyptologisk selskap har lenge ønsket å arrangere ekskursjoner til byer med viktige egyptologiske sa-

Det var lagt opp til et tett program av aktivite-

mlinger. I år passet det svært godt å

ter. Mandag 26. mai møttes seks NES medlemmer på trappen til British museum for første

reise på en første tur til London, da

post, som var et besøk ved museets hovedsam-

Synnøve Thue studerer til sin mas-

ling. Med vår bakgrunn fra forskjellige egypto-

tergrad ved University College Lon-

logiske felt, arkeologi, historie og religionshis-

don (UCL). Hun introduserte NES for

torie, kunne vi dra nytte av hverandres spesiali-

fagmiljøet i byen. I reisefølget var

seringer. Besøket ble derfor svært lærerikt for

Frode Lyngbø, Jane Skjoldli, Pål Stei-

alle. Synnøve loset oss gjennom samlingen og gav oss innholdsrik bakgrunnsinformasjon om

ner, Reinert Skumsnes, og Siri M.

hvordan samlingen ble til. Pål fortalte om my-

Kleppe. 13

Volum 4, v책r 2012

Siri og hennes mor, Randi leter gjennom skuffer p책 Petrie museum of Egyptian archaeology.

Volum 4, vår 2012 ter på Shabakasteinen, og Reinert tok for seg kunsthistorie som dateringskriterium. Siri var på kontinuerlig jakt etter Isis som hun skrev bacheloroppgave om i samme semester. Etter lunsj var det tid for å spasere til vår storebror, Egypt Exploration Society, sitt hovedkontor. Kontoret ligger bare noen kvartaler unna, i en liten idyllisk sidegate med tidligere industrihus omgjort til moderne private boliger. Vi ble møtt av en svært gjestfri Chris Naunton, som for kort tid siden be ansatt som direktør for selskapet. Han gav oss et foredrag om selskapets historie, nåværende aktiviteter og satsingsområder. Naunton hadde akkurat vendt tilbake fra inspeksjon i de ulike utgravningslokalitetene som EES driver, og gav oss full oppdatering. Spesielt interessant var Angus Grahams arbeid i Luxor, som indikerer at Theben under Amonhotep III gjennomgikk store endringer. Byens nye planløsning kan til og med ha vært forbilde for Akhenatons nye hovedstad Amarna noen år senere. Vi ble ellers vist rundt i lokalet, og ikke minst i det omfattende biblioteket. Det ble diskutert mulighetene for å samarbeide om en EES studiedag i Bergen. Dagen ble avsuttet med god mat og drikke i fargerike Soho.

Bilder til venstre: University College London. Lunsj i parken utenfor UCLs arkeologiske institutt. Skuff med smykker og skuff med shabtier på Petrie museum of egyptian archaeology. Bilder til høyre: Synnøve, Frode og Jane i Petrie-museet. Besøk ved utstillingen for levantinsk arkeologi UCL, arkeologisk institutt. 15

Volum 4, v책r 2012

Volum 4, vår 2012 Tidlig tirsdag morgen gav Synnøve omvisning på UCL, og vi besøkte biblioteket og det arkeologiske institutt, som også har en fin samling av arkeologisk materiale. Inne på campus ligger også Petrie-museet som vi fikk ha for oss selv hele formiddagen. Vi ble tatt i mot av Tracey Golding, som gav oss en omvising og en introduksjon til Flinders Petrie, og til samlingens innhold og historie. Ellers fikk vi frie tøyler til å studere samlingen i detalj, med fri adgang til skuffer og skap. I motsetning til British Museum er hele Petrie-samlingen tilgjengelig i utstillingslokalet. Den inneholder funn gjort av legendariske Petrie, og består i hovedsak av hverdagslige gjenstander. Ved siden av store mengder keramikk, var samlingen av klesplagg særlig oppsiktsvekkende, og spesielt inntrykk gjorde en hvit tunika innvevd med gulltråd fra Det gamle riket. Svettemerker i drakten gav en særlig følelse av nærhet, til tross for de 4500 år som har gått siden plagget ble brukt. Neste post på programmet var av flere sett på som turens høydepunkt. Tilbake på British Museum, denne gang for å besøke selve samlingen som er lagret i magasinene, ble vi tatt i mot av Derek Welsby som er kurator for den nubiske samlingen. Welsby tok oss med forbi

Bilder over: Gruppen samlet utenfor UCL arkeologisk institutt. Under: NES utforsker levantinsk keramikk på arkeologisk institutt.

bibliotek og studieplasser, og inn i det første magasinet, som var en stor hall hvor organisk Bilder til på neste side: materiale lagres. Her oppbevares enorme Øverst: Besøk hos Egypt Exploration Society. Direktøren Chris Naunton forteller om selskapets historie og pågående prosjekt.

mengder kister som står stablet i hyller, og

Under: Jane, Frode og Pål studerer keramikk i Petrie museet.

Volum 4, v책r 2012

Volum 4, vår 2012 skap fulle av statuer og møbler av tre. Vi besøkte så magasinet for keramikk og deretter ett for papyrus, hvor vi vikk se nærmere på den berømte matematiske Rhind-papyrusen. Det var særlig spennende da Welsby tok oss med til laboratoriet hvor hans egne funn fra Sudan forskes på. Til forskjell fra Egypt er det fremdeles unntaksvis mulig å ta med gjenstander ut fra Sudan. I laboratoriet hadde de ellers flere hundre menneskelige levninger som akkurat hadde blitt fraktet ut fra Sudan, og vi fikk en lærerik introduksjon om forskningen. Hans kollegaer undersøkte der og da en kropp. Nok en gang skapte klær engasjement, og vi sparket i gang en aldri så liten diskusjon om den dødes sosiale tilhørighet og levekår. Besøket ved museet ble avsluttet i kjelleren hvor tyngre gjenstander oppbevares. Der står det rader av Sakhmet-statuer, steler og fragmenter fra monumenter. Vi fikk se (og høre) nærmere på steingongonger og bergkunst fra Sudan. Under hele besøket ble vi oppfordret til å vende tilbake til samlingen for å studere og forske på de store mengdene av upublisert materiale, en anledning som NES medlemmer ikke bør la gå fra seg. Turen var svært vellykket og gav mersmak! Bilder, Øverst: Reisefølget foran inngangen til British Museum. Midten: Reinert undersøker titler på en falsk dør. Underst: Siri og Jane studerer malerier fra Nebamuns grav. Bilder på neste side, øverst: Synnøve forteller om samlingens historie. Neste side, under: Pål forteller myten om soløyet foran Amonhotep 3.s Sakhmetstatuer. 19

Volum 4, v책r 2012

Volum 4, vår 2012 Current Research in Egyptology 2012 I tilknytning til Londonturen passet noen på å få med seg konferansen Current Research in Egyptology. Dette er en årlig konferanse for unge fremadstormende egyptologer, som i år ble holdt i Birmingham. Det var omkring 60 foredragholdere fordelt over tre dager som tematisk dekker de fleste felt i faget. Pål Steiner og Reinert Skumsnes holdt innlegg om henholdsvis amarnatidens ikonoklasme og dronningers rolle i Det gamle riket. Sistnevnte vil du kunne lese mer om i neste nummer av Ostrakon. Slike konferanser er en viktig arena for nettversbygging og for å holde seg oppdatert på forskingsfonten. Det var mange interessante bidrag, men på ingen måte avskrekkende. Norge hevder seg bra. Kjekt var det også å kjent med vår danske kollega Rune Olsen som i sitt bidrag utdypet om rollen til medjayene. Av foredragene vil vi trekke frem blant annet Ken Griffith som med støtte fra Egypt Exploration fond rekonstruerer dødeboksfragmenter i sentidsgraven til Karakhamon i Asasif. For hvert fragment som graves frem søker Griffith etter ord i Thesaurus Linguae Aegyptiae, og kan med dette verktøyet på få sekunder identifisere hvilket kapittel fra dødeboken fragmentet stammer fra. Daniel Soliman presenterte Leidens forskning på symboler og identitesmerker på ostraka i Deir el Medina. Sist, men ikke minst var det interessant å høre Tony Leahy som presenterte sitt livsverk om øverstepresten i Heliopolis.

Bilder, over: Pål i Petrie museum, Reinert i British Museum. Neste side: Reinert vandrer i Petrie museet. 21

Volum 4, v책r 2012

Volum 4, vår 2012

Mellom Nilen og Rødehavet, et kulturlandskap i endring Gidske L. Andersen, Uni Miljø, Uni Research Knut Krzywinski, Institutt for Biologi, UiB & Uni Miljø, Uni Research Richard H. Pierce, Professor emeritus UiB

I det som engang het Etbai, landområdet mellom Nilen og Rødehavet i Egypt og Sudan, har de lokale Bejastammene formet og holdt i hevd et kulturlandskap over tusener av år. Her finnes mange kulturminner som vitner om de pastorale nomadenes - først kalt Medjay, så Blemmyes, nå Beja – og deres interaksjoner med omliggende kulturer, først de egyptiske kongedømmer, men ikke minst grekerne og romerne. Ytre faktorer har endret seg, men hele tiden har det vært en stabil kjerne av landskapsskjøtsel og ressursutnyttelse knyttet til den nomadiske livsførselen. Sentralt i denne tilpassingen til det tørre landskap er bruken av naturressursene, spesielt akasietreet. Hva skjer med dette landskapet når menneskene som har formet det i stadig større grad forsvinner eller endrer sin bruk? Fig. 1. Facsimile i EES sin samling ‘birds in Acacia’ fra graven til Khnumhotep II i Beni Hasan. Malt i 1891 av M W Blackden. © Egypt Exploration society. 23

Volum 4, v책r 2012

1\1

62,5125

~~~_~-~

250

375

500

"'''''''liiiiliiiiliiii~''''''~i Kilometers

{:?

Sleder nevnt i tekslen Nilen

Projecti on: Geographie Datum: WGS84

r--I '----

Figur 2: Kart over Etbai med omtrentlig stammeinndeling (stammeinndeling modifisert etter Manger, 1989). 24

Internasjonale grenser

Omstridt omr책de

Stamme territori um omtrentlige grenser

Volum 4, vår 2012 2000 m høye fjell og dype daler lokale fuktig-

Etbai

hetsgradienter. Under regnstormer kan de tør-

Det østlige Sahara tilhører verdens største, tør-

re elvedalene eller wadi’ene, drenere så mye

reste og varmeste ørken. Ordet ørken, (desert)

vann at de flommer og i sjeldnere tilfeller druk-

har sin opprinnelse i det latinske desertum og

ner folk og dyr. Selv sjeldne men mindre flom-

indikerer absolutt fravær av mennesker: De

mer resulterer i lokal fuktighet og wadiene liv-

fleste assosierer ørken med uendelige uberørte

nærer permanent en overraskende mengde

og ugjestmilde områder av sand og sanddyner.

trær, hovedsakelig akasietrær (figur 3).

Men det meste av Sahara er grus og fjellørken.

I dette området lever ulike grupper av pasto-

Begrepet kulturlandskap indikerer dessuten et

rale Beja nomadestammer: i sør Beni Amer,

landskap formet av menneskers bruk og skjøt-

Hadendowa, Amar Ar, Bisharin og lengst nord

sel gjennom lang tid. Umiddelbart høres det

Ababda (se figur 1). Disse har streifet omkring i

derfor ut som en selvmotsigelse å snakke om

dette landskapet i flere tusen år - og Macaza

ørkenen som et kulturlandskap, men ørkenen

lengst nord, i flere hundre år. Gjennom sin

er et mangfoldig biomiljø og langt fra ubebodd.

bruk og skjøtsel av naturressursene har de formet det som i dag kan karakteriseres som et

Etbai ligger i fjellene øst for Nilen i et ørken-

kulturlandskap.

landskap som er frodigere enn områdene vest for Nilen (den vestlige ørken; figur 2). Det skyl-

Et kulturlandskap blir til

des blant annet at fuktig luft fra Rødehavet fra tid til annen presses opp over fjellene og skaper

Det tar tid å forme et kulturlandskap. I et regi-

dugg og oreografisk nedbør. Rødehavsfjellene

onalt perspektiv er det indikasjoner på at den

strekker seg gjennom hele Etbai, fra Eritrea i

nomadiske pastoralismen utviklet seg allerede

sør til nord i Egypt, og skaper med sine opp til

for 5500 år siden, da Sahara tørket ut etter en

Volum 4, vår 2012 ca. 5000 år lang, fuktigere periode, også omtalt

der måtte nå til for å livnære samme mengde

som det grønne Sahara. Fra denne tiden er det

dyr. Store nedbørshendelser ble nå sjeldnere og

funn etter det som muligens er den første se-

selv om gress og urter er foretrukket som beite,

songavhengige bevegelsen med tamme dyr i

krevde det etter hvert stor innsats og tilbake-

Acacus-fjellene i Libya. En rekke arkeologiske

legging av lange distanser for å få tilgang til

og arkeobotaniske undersøkelse i den vestlige

det. Trærne derimot er der hele tiden og repre-

ørken viser hvordan savannelandskapet gradvis

senterte en stabil ressurs. Det er derfor enkelt å

tørket ut og etterlot i vest noen få områder

forstå at trærne ble den essensielle ressursen i

med permanent vegetasjon. Selv om det er få

de lange, tørre periodene som er regelen i dette

undersøkelser i øst som fokuserer på den fukti-

ørkenlandskapet.

ge holocen-perioden, vitner blant annet funn Mens den vestlige ørken ikke lenger egner

fra Sodemein Cave og Tree Shelter i det nordli-

seg for en pastoral nomadisme, er naturforhol-

ge Etbai om menneskelig aktivitet og dyrehold

dene i Etbai fortsatt godt egnet. Et av de få per-

i et langt frodigere miljø. Det er grunn til å tro

manente sporene dette levesett etterlater seg

at savannevegetasjonen i Etbai strakk seg et

gjennom tidene er gravkulturen. Dessuten gir

godt stykke lengre nord enn i den vestlige ør-

også enkelte historiske kilder oss en idé om

ken på denne tiden.

hvem det var som streifet i dette området den Med tørken trakk vegetasjonen seg sammen

gangen. De tidligste kildene nevner gruppen

i de mest gunstige dalene og fuktkrevende ar-

Medjay, et pastoralt folk som assosieres med

ter forsvant sammen med gress og annen un-

den såkalte Pannegravkulturen. Mens man tid-

dervegetasjon. Tettheten av busker og trær

ligere kun kjente disse gravene fra Nildalen er

minket til slik den er i dag med fra noen ti- til

det nå klart at langt de fleste finnes spredd i

hundre-meter mellom enkelttrær. Større områ-

ørkenområdene i Etbai. De fleste pannegravene

Volum 4, vår 2012

Figur 4: Akerataheil - den områdespesifikke sylinderformete gravtypen som kjennetegner Blemmyenes gravskikk i den gresk-romerske perioden.

er små og uanselige steinringer men det finnes overgangsformer til de mer dominerende sylinderformete gravene som kjennetegner den

den islamske perioden.

gresk-romerske perioden (figur 4). ØrkenfolkeVårt innblikk i fortiden starter med nåtiden.

ne kalles i denne perioden for Blemmyer og står både i opposisjon til og samhandler med

Observasjoner i dagens Etbai gir oss et ramme-

Nildalens folk. I denne perioden trekker de el-

verk for å pusle sammen bitene fra en fragmen-

lers spredte nomadiske gruppene noen ganger

tert fortid til en plausibel, om enn mangelfull

sammen og skaper tettsteder, driver gruver og

tankemodell. Dagens tilgjengelige opplysning-

kontrollerer karavanerutene. Blemmyene vide-

er, både skriftlige og arkeologiske, så vel som

refører den gamle egyptiske religion og benyt-

de vi kan tenke oss til gjennom sammenlignba-

ter templer i fjellene. Men vi kjenner også til at

re etnografiske studier, kan med rimelighet tol-

de hadde avtale med og fikk ta med seg gude-

kes dithen at dagens befolkning i Etbai deler en

statuer til årlige religiøse festligheter. Blem-

mange tusen år lang felles historie og kultur-

myenes gravkultur ser ut til å vare helt inn i

arv. Dette gjelder så vel livsstil og økonomi som forhold til «naboer» i Nildalen.

Bilde på foregående sider: Figur 3: Et typisk wadi landskap med akasietrær, fra Wadi Diib nord i Etbai (se Figur 2 for lokalisering).

Vi forestiller oss at disse folkegruppene had27

Volum 4, vår 2012 de en lignende pastoral økonomi, muligens

Skjøtsel gjennom hele livet fra frø til

først basert på kveg og senere på hold av sauer,

frukt

geiter og kameler, hele tiden tilpasset en gradTrær generelt og akasietreet spesielt er en

vis uttørking av landskapet. Vi forestiller oss at

svært viktig komponent både i ørkenens øko-

deres sosiale relasjoner har vært tuftet på

system og i det nomadiske levesettet (se tekst-

grunnleggende slektskapsnettverk, formet og

boks). Dette gjenspeiles i utsagn som «når det

utviklet gjennom møter som mante frem grup-

siste treet forsvinner kommer jordens under-

peidentiteter som var funksjonelle på flere ni-

gang», eller «Akasie kan leve uten regn. Uten

våer. Disse identitetene viser seg i skriftlige kil-

akasietrær vil det ikke være noe liv i ørkenen.

der som merkelapper, ofte vanskelige å feste til

Ingen vil være i ørkenen da.». Ørkenens folk

spesielle arkeologiske rester. Uten strengt re-

høster ikke bare godene som trærne byr, det er

sonnement og tilfeldige funn ville vi ikke ha

lange tradisjoner for en aktiv skjøtsel. Allerede

kunnet hevde at disse merkelappene virkelig

i Det egyptiske nye rike (1600 fvt.) finnes det

ble brukt av ørkenboerne selv og at de ikke var

illustrasjoner som viser hvordan trær blir skjøt-

kunstige og skapt av utenforstående.

tet gjennom beitebruk, risting med gjeterstaEn forbindelse mellom Beja, Buja og Blem-

ven og styving – akkurat slik vi fremdeles ser

my virker sikker, selv om vi ikke kan være sik-

det i dagens Etbai (figur 5). I sin enkleste form

ker på at gruppene de henviser til var på sam-

består gjetingen kun av å føre dyrene rundt i

me nivå, som for eksempel slekt, stamme, alli-

landskapet mens de beiter litt her og der på det

anse eller sammenslutning. Sammenhengen

som finnes av busker og trær, og i sjeldnere til-

med Medjay er fortsatt ikke fullt så sikker men

feller gress og urter. Men i de tørreste periode-

alle fire gruppene er trygt forankret i Etbai.

ne er vegetasjonen begrenset og gjeterstaven brukes da til å riste greiner slik at blader,

Det er således sterke indikasjoner på at det

blomster eller belger faller ned (figur 4). Belge-

har vært en kulturell kontinuitet i Etbai i flere

ne er det mest verdsatte fôret og blir høstet,

tusen år, i et naturmiljø som har tilbydd til-

lagret og spesielt gitt til ungdyrene.

strekkelig naturressurser til å opprettholde et nomadisk levesett. Over tid har dette formet

En annen mer omfattende form for høsting

dagens kulturlandskap.

av fôr er å klatre opp i treet og hogge av grener av en viss størrelse som ikke er tilgjengelige nedenfra (figur 5). Slik styving av treet gjøres vanligvis med jevne mellomrom, men ikke oftere 28

Volum 4, vår 2012

Figur 5: Skjøtsel gjennom tusener av år. Øverst: Skjøtsel av trær i Det egyptiske nye rike (ca. 1600 f.v.t.). Nederst: De samme skjøtselsformene - beiting, risting og styving - praktiseres den dag i dag.

Acacia tortilis: Acacia tortilis er det mest utbredte og dominerende treet i hele Etbai. Disse akasietrærne skaffer mennesker og dyr skygge, brensel, fôr og materiell til redskaper og bygging. Men aller viktigst er at de er tilstede når ingenting annet kan gro. Med lange røtter, dypt plantet i fuktige jordlag overlever trærne mange år uten nedbør. I kortere perioder kaster de bladene, men størstedelen av året er treet grønt, og dyrene kan forsyne seg av treets viktige fôrprodukter – bladene, knoppene, blomstene og belgene. Sammen med disse godsakene og en deilig svalende skygge i et ellers hett landskap blir treet et tiltrekkende landemerke for tamme og ville dyr. Strøfall på bakken og gjødsel fra dyrene forbedrer jorden under treet og holder på natteduggen. Trærne er en viktig forressurs for ville og tamme dyr og nærings- og vannforhold skaper positive ringvirkninger på flere næringsnivåer. Enkeltstående trær blir derfor ofte med god grunn sett på som små øyer av biodiversitet.

Volum 4, vår 2012 enn annethvert år, og i enkelte områder kun på

skjøtsel og bruk. Et velskjøttet tre er slik flora-

en viss tid av året. Frekvensen må ikke være

en beskriver det med en eller to hovedstammer

hyppigere enn at treet bærer frukt mellom hver

som er fri for smågrener opp til der kronen

gang; det vil si annethvert år eller sjeldnere.

starter. Kronen er ofte klart definert med en nedre grenhøyde som er bestemt av hvor høyt

Trær som ser ut til å tørke ut blir også

opp kamelen selv kan nå de grønne bladene.

«behandlet» med styving. Oftest kommer det

Hvis treet styves ofte er ikke alltid kronen vel-

nye, grønne skudd og kronen fornyes. Noen

definert, men bare en duskete ansamling av

sier at hvis treet ikke styves blir det for topp-

nye grønne grener (se også figur 5). Stopper

tungt og kan velte i sterk vind eller under en

skjøtselen opp er det synlig på lang avstand

flom, og i verste fall dø. Styving er derfor ikke

(figur 7).

bare en aktiv skjøtselsform for å høste fôr, men også for å forynge og forlenge treets levetid.

Det brennes i ørkenen

Skjøtsel av treet starter allerede i de tidligste

Produksjon av trekull basert på de spredte

livsstadiene. Frø fra husdyrgjødsel spirer best

trærne har vært sett på som den viktigste faren

og siden frøplantene er svært sårbare, ikke bare

for ressursene og livsgrunnlaget til den noma-

for tørken, men også for beite og nedtramping

diske befolkningen. Det er imidlertid flere må-

blir de tatt vare på. Å miste det ene eller de få

ter å lage trekull og ikke alle er like ille. I for-

grønne skuddene som sikrer vekst av røttene

bindelse med styvingen blir grenene liggende

slik at treet kan få jevnere eller stabil tilgang til

igjen å tørke på bakken mens bladene raskt blir

vann kan være dødsstøtet for det lille treet.

spist. Grenene er en viktig brenselsressurs for

Derfor kan man se frøplanter/ungtrær som er

husholdningen, og kan enten brukes som de er

inngjerdet med steiner, kanskje med noen tor-

eller brennes til trekull som lettere kan fraktes.

nete greiner på toppen for å hindre beite.

Trekull er spesielt aktuelt fra de større grenene. Den eldste metoden for å produsere trekull er

Senere beskytter smågreiner hovedstammen

sannsynligvis nettopp den som i Sudan kalles

mot ringbarking ved gnaging av spesielt bei-

ferkabas på det lokale Beja språket. Tørr ved

tende esler og harer. Når ungtreet har blitt så

samles og settes fyr på i et bål. Når forbren-

høyt at beitepress nedenfra minker er neste

ningen er kommet passelig langt blir den stop-

skjøtselsfase «omskjæring» (figur 6). Alle side-

pet ved å rake trekullbiter ut av bålet til avkjø-

greiner på nedre delen av stammen blir fjernet

ling eller ved å legge på sand.

for at: «treets hovedstamme skal styrkes og gi treet bedre vekst». Slik blir treet formet av

I områdene med god kontakt og kommuni30

Volum 4, vår 2012

Figur 6: «Omskjæring» av det unge treet, for å styrke det, øke veksten og gi det en ønsket form optimal for senere bruk.

kasjon til byer, og dermed et nesten umettelig

enn ferkabas, men utbytte er større og veden

kommersielt marked for trekull, er andre og

kan være i større biter og trenger heller ikke

mer effektive metoder i bruk. Den vanligste av

være (helt) tørr. En siste metode som først ble

disse blir kalt kamina (caminus på latin betyr

observert i 2011 kalles deeb og er en videreut-

ovn), og ble sannsynligvis introdusert til områ-

vikling av kamina-metoden, men i motsetning

det av romerne. For romerne var Etbai svært

til denne er deeb en permanent grop og kan

viktig for gjennomgående handelsruter og som

brukes flere ganger. Det blir da lettere og lage

kilde for verdifulle bergarter som granitt og

kull og flere trær kan hugges og brennes.

porfyr, metaller som gull og kobber, og edelste-

Et kulturlandskap i endring

ner som smaragd/beryll. I forbindelse med disse aktivitetene var store mengder energi på-

Bejaene i Etbai har aldri levd helt isolert eller

krevd, til alt fra å koke mat, til bad, og til smed-

utelukkende av sine dyr, men har til en hver tid

og gruve-arbeider. De romerske enhetene had-

samhandlet med folk utenfra. Det nomadiske

de egne smeder og trekullbrennere. Studier av

levesettet er fleksibelt og har alltid utnyttet de

trekullfunn fra romerske installasjoner indike-

mulighetene som fantes. De drev tidvis jord-

rer at kullet ble produsert ved kamina. Meto-

bruk i Nildalen eller i innlandsdeltaer som

den og forberedelsene er teknisk mer krevende

Gash og Tokar. De var soldater for dem som 31

Volum 4, vår 2012

Figur 7: Slik ser treet ut etter at skjøtselen har stoppet opp.

ville betale for deres sverd eller var

stammene og Ababda kom Macaza hit fra Saudi

«gjestearbeidere» slik som i dag i havnen i Port

bare for noen hundre år siden. Deres avhengig-

Sudan.

het til trærne er tydeligvis mindre enn Bejaenes og de har nå helt sluttet med sitt tradisjonelle

I dag er Etbai i endring og spesielt i den

levesett. Dette bærer trærne preg av (se figur

egyptiske delen preges utviklingen av moderni-

7). Myndighetene og maktapparatet legger byr-

sering, sedentarisering og innflytelse fra en sta-

der til et allerede vanskelig levesett for Ababda

dig økende turisme, der de i dag også finner

og Bishari i Egypt. Militæret er sterkt tilstede

noe arbeid. Blant Ababda i nord har folk flest

og ser knapt at de er gjester i et gammelt kul-

bosatt seg enten i byene langs kysten eller Nil-

turlandskap. To store nasjonalparker er oppret-

dalen. Kun få Abadi-familier driver fortsatt

tet men siden miljømyndighetene synes å ha

med dyrehold i fjellene og de beveger seg lite,

misforstått menneskets rolle i dette landskapet

men det er likevel ikke kommet så langt som

er det lagt restriksjoner på den tradisjonelle

blant Macaza som lever nord for Ababda (se

bruken av trær. Ikke bare nomadene men også

figur 2) der det nå ikke er noen familier igjen i

trærne og landskapet som sådan lider under

fjellene. Noen få er å finne langs kystslettene

denne mangel på kunnskap.

og lever av turisme. I motsetning til Beja32

Volum 4, vår 2012

Historiske miljødata fra den kalde krigen: Frigitte, høyoppløselige «spion»- bilder fra den amerikanske CORONA-satellitten, som opererte mellom 1965 og 1972, har vist seg å være en verdifull kilde til å studere miljøkonsekvenser av de endringsprosessene, klimatiske og sosiokulturelle, som har pågått i Etbai de siste 40-50 årene. Siden kortlevde urter og gress kommer og forsvinner igjen i forbindelse med nedbør, er det nettopp endringer i populasjoner av tørketålende trær som er den beste indikatoren på langtidsendringer i landskapet. Studier viser at trærne blir flere hundre år gamle og vi vet også at forholdene for etablering av nye trær oppstår ytterst sjeldent og er en flaskehals. På CORONA bildene kan vi se enkelttrær, og sammen med kartlegging av trærne i felt, gjerne supplert med data fra andre satellittbilder tilgjengelig via f.eks. Google Earth, kan analyser i geografiske informasjonssystemer (GIS) gi et godt bilde av hva som har skjedd de siste ca. 50 årene. Studier i den egyptiske delen av Etbai viser at hovedtrenden er en sterk reduksjon i antall trær (figur 8). På de fleste av de undersøkte lokalitetene i perioden 1965-2003 overgår antallet døde trær langt antallet nye trær. Dette kan skyldes menneskelig aktivitet eller klima. Mye tyder på at klima ikke har skylden.

Figur 8: Allerede på 60-tallet tok Corona satellitten bilder med ca. 2 meters oppløsning og sammen med kartlegging i felt ca. 40 år senere er det tydelig hvilke trær som har forsvunnet i perioden. I dette tilfellet viser bildene 2 lokaliteter med stor negativ endring (se Figur 1 for lokalisering). De svarte prikkene i bildet fra Abu Ghusun viser trær utenfor lokaliteten (avgrenset av stiplet linje). .

Volum 4, vår 2012 I Sudan derimot kan man fremdeles finne

Anbefalt litteratur:

tradisjonell nomadisk pastoralisme i langt stør-

Andersen, G. L., 2007, Long-term dynamics of

re grad, men antallet tradisjonelle nomader i

wadi trees in a hyper-arid cultural landscape,

fjellene reduseres kraftig fra år til år. Selv om

Universitet i Bergen, Bergen.

tørke oftest blir nevnt som en grunn til at folk gir opp den nomadiske driften, kan det virke

Barnard, H. & K. Duistermaat (red.), i trykk,

som at sosio-økonomiske faktorer som margi-

The History of the Peoples of the Eastern Desert,

nalisering, fattigdom, urbanisering og globali-

Cotsen Institute of Archaeology.

sering er bakenforliggende og langt viktigere Hobbs, J. J., 1989, Bedouin life in the Egyptian

årsaker. Selvsagt må disse sees opp i mot det

wilderness. University of Texas Press, Austin,

klimatiske bakteppe der lange tørker og stor

Texas.

variabilitet er normalt og gjør det vanskelig å skille normal klimatisk variasjon fra endring.

Krzywinski, K. & R. H. Pierce (red.), 2001, De-

Det er derfor høyst usikkert om man kan spore

serting the desert a threatened cultural land-

noen klimatisk endring. Når eldgamle teknik-

scape between the Nile and the sea, Alvheim og

ker for å leve med og i gjentatte og lange tørre

Eide Akademisk Forlag, Bergen.

perioder forsvinner, blir det også vanskelig å Murray, G. W., 1967, Dare Me to the Desert, Al-

leve under slike klimatiske forhold. Med da-

len & Unwin, London.

gens utvikling vil det nomadiske levesett sannsynligvis forsvinne også fra denne delen av Et-

Sidebotham, S., M. Hense & H. M. Nouwens.

bai, og det vil påvirke kulturlandskapet og mil-

2008, The Red Land: The Illustrated Archae-

jøet på lang sikt.

ology of Egypt's Eastern Desert, The American University in Cairo Press, Kairo.

Akasietrærne vil neppe helt forsvinne men trærne og landskapet vil gradvis endre karakter

Tregenza, L. A. 2004, The Red Sea Mountains of

ved at det eldgamle levesett i ørkenlandskapet

Egypt and Egyptian Years, The American Uni-

forsvinner. Og kanskje er vi snart, for første

versity in Cairo Press, Kairo.

gang på flere tusen år, tilbake til et ørkenlandskap i ordets opprinnelig forstand – et landskap tomt og ubeboelig for mennesker

Volum 4, vår 2012

SE OPP FOR IMPACT! Av Anne Håbu

Figur 1. Kvinnemumien “Nofret” slik den er utstilt i Kulturhistorisk museum i dag. Mumiemasken som er plassert på hodet tilhører ikke

Kulturhistorisk

museum bidrar

mumien originalt, men ble funnet oppi kisten sammen med denne da den kom til Norge i 1889. Foto: Kulturhistorisk museum.

med scan og røntgenbilder av en av sine egyptiske mumier i den verdensomspennende

mumieda-

I juli 2011 mottok Kulturhistorisk museums direktør et brev fra Western Ontario University i Ca-

tabasen IMPACT. Denne nyoppret-

nada, med spørsmål om museet ønsket å delta på

tede databasen har til hensikt å

et prosjekt ved navn IMPACT: Radiological

samle alle radiografiske opptak av

Mummy Database. Saken ble videreformidlet til

mumier

meg med et ønske om at jeg kunne se på prosjek-

for sikker bevaring og

tilgjengeliggjøring for forskning

tet og vurdere om det var av interesse. Grunnen til dette er at jeg i 2003 undersøkte og konserver-

innen feltet. 35

Volum 4, vår 2012 te en mumie i forbindelse med utstillingen

IMPACT er plassert ved University of Western

«Mumien lever! Evig liv i det gamle Egypt», og

Ontario, Department of Anthropology og

dermed opparbeidet noe kompetanse innen

består av to databaser:

feltet. Prosjektet så interessant ut, og jeg anbe-

PACs database som består av radiologiske

falte at vi skulle bidra.

data, dvs. CT-scan og røntgen. Her er store datamengder lagret på serveren, brukeren kan

Hva er IMPACT?

se en grafisk representasjon uten å måtte laste IMPACT står for Internet-based Mummy Pictu-

ned store mengder originale data. Dette sparer

re Archiving Communication Technology, og

brukeren for spesialisert programvare eller å

går ut på at alle institusjoner som har i sin be-

måtte ha stor lagringskapasitet, samtidig blir

sittelse røntgen eller CT-scan av mumier skal

også dataene og bidragsyterens opphavsrett

kunne legge dem inn i en sentral database. IM-

(intellectual property rights) beskyttet. Denne

PACT, som drifter databasen, vil sørge for sik-

databasen er tilgjengelig for forskere som har

ker oppbevaring og forvaltning av dette billed-

fått innvilget søknad om et vitenskapelig

materialet. Hensikten med prosjektet er ifølge

forskningsprosjekt av IMPACTs forskningsko-

nettsiden deres som følger:

mité. Context database der informasjon samles vedrørende mumienes proveniens, datering,

“The IMPACT Radiological Mummy Database is a large-scale, multi-institutional collabora-

mumifiseringsdetaljer,

tive research project devoted to the scientific

metriske tester, skader, restaureringer og asso-

study of mummified remains, and the mummi-

sierte artefakter. Denne databasen er tilgjenge-

fication

traditions

lig for alle.

through

non-destructive

that

produced medical

them, imaging

metriske-

non-

Komiteen som vurderer søknadene om bruk

technologies.

av PACs database består av representanter fra

IMPACT focuses on the body, made artifact

University of Western Ontario, Quinnipiac

through cultural or natural intervention, in

University, Canadian Museum of Civilization

bioarchaeology, epidemiology, and social ar-

og St. Luke’s Mid America Heart Institute.

chaeology studies of past human societies and Kulturhistorisk museums bidrag

their genetic and cultural descendants.”

Ved Kulturhistorisk museum har vi to egyptiske mumier, Dismutenibtes og en kvinnemumie 36

Volum 4, vår 2012

Figur 2. Tverrsnitt av “Nofrets” hodeskalle. Merk hvordan bihulen

450 i alt. Disse opptakene ble digitalisert i de-

på venstre side er åpnet for påfylling av flytende harpiks,

sember 2011, og er oversendt IMPACT, sammen

sannsynligvis i to omganger. R på bilde står for right, altså mumiens

med skriftlig dokumentasjon av mumien, som

høyre side. Opptak: Sentrum Røntgeninstitutt.

røntgenrapporten, katalogtekst fra utstillingen uten identitet, som vi kaller «Nofret». I 2003

samt relevante deler av en artikkel skrevet av J.

ble «Nofret» røntgenfotografert og CT-scannet

Lieblein i 1890, i forbindelse med den første

som en del av konserverings- og dokumenta-

undersøkelsen.1

sjonsprosessen i forbindelse med at den skulle

Det er et mål at museets andre egyptiske

stilles ut. Vi har nå digitalisert CT-scannene og

mumie, prestedatteren Dismutenibtes, også

røntgenbildene som da ble tatt. CT-scannene

skal undersøkes, dokumenteres og konserveres.

skulle i utgangspunktet være digitaliserte, men

Det samme gjelder en peruansk mumie i muse-

en teknisk feil da opptakene ble gjort førte til

ets eie. Denne mumien har i motsetning til de

at vi kun har røntgenbilder av hvert opptak, ca. 37

Volum 4, vår 2012 to egyptiske mumiene aldri vært åpnet. Dette

miljøet også, og det er å håpe at Kulturhistorisk

vil da heller ikke være nødvendig med dagens

museums bidrag vil være med på å åpne noen

teknologi, den kan undersøkes på en ikke-

porter i den forbindelse.

destruktiv måte ved hjelp av røntgen og CTscan. Alle fremtidige data fra disse mumiene vil

1. Takk til Henrik Torkveen som har oversatt denne teksten

bli oversendt IMPACT.

på en utmerket måte.

Hva vil IMPACT bety? Referanser Når store mengder data og billedmateriale av Lieblein, Jens 1890, “Om en af H.M. Kongen til

mumier blir samlet og tilgjengeliggjort sikres

det etnografiske Musæum skjænket ægyptisk

forskere en unik mulighet til å skaffe en over-

Mumie” Forhandlinger (Det Norske videnskaps-

sikt over og dessuten bedrive komparativ forsk-

akademi) Bind nr: 1890 no. 5.

ning innen feltet. En felles database vil også forenkle samarbeid mellom forskere på tvers av institusjoner og landegrenser. En annen årsak til at IMPACT er av stor verdi er at databasen prøver å samle alle gamle radiografiske opptak av mumier, og derved sørge for at de ikke går tapt. Mumier har blitt røntgenfotografert i om-

http://www.impactdb.uwo.ca

trent hundre år, og mange museer innehar eldre billedmateriale som er lite kjent. Anne Håbu Det er liten tvil om at IMPACT representerer et

Konservator NKF-N

stort steg fremover innen den grenen av egyp-

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

tologi som involverer forskning på mumier. Men en database blir ikke større enn den mengde informasjon som legges inn i den. Dersom alle museer og forskningsinstitusjoner på et internasjonalt plan tar ansvar for å bygge opp disse databasene ved å bidra, vil de ulike fagmiljøene kunne få et enestående verktøy til bruk i forskningen. Forhåpentligvis vil IMPACT kunne komme til nytte innen det norske fag38

Volum 4, vår 2012

Akk og ve! Sorgens rituelle kraft Av Pål Steiner

Reinert Skumsnes

Et sentralt konsept i det egyptiske begravelsesritualet var den dødes transfigurasjon, som skulle gjøre det mulig for den døde å blant annet vandre fritt ut fra gravkammeret til dagslyset. Ritualet opprettholdt livet, og var en forutsetning for en vedvarende kontakt med levende slektninger. Til tross for dette var overgangsritualet inn i døden preget av kvinners sørgeriter (fig. 1), hvor sørgesanger fremmet en skjebne som sto i diametral kontrast til ritualets formål. Her beskrives et dystert alternativt verdensbilde, med svært negative skildringer av døden. Hvorfor inkorporerte egypterne slike dystre skjebner i sine ritualer og i sin kunst? 39

Volum 4, vår 2012 te er sannsynligvis slekt og venner. Prestene og

Sørgeritualer

sørgesangerne er derimot profesjonelle aktører

Sørgekoner har alltid hatt en sentral plass i

i denne sammenhengen. Men hva betyr det

egyptisk religion. Små terrakottafigurer som

egentlig at man sørger ved en begravelse? Vi

sannsynligvis forestiller sørgekoner ble plassert

kan anta at de følelsesmessige utbruddene er

i graver allerede i predynastisk tid, en praksis

utrykk for virkelig sorgfølelse, men samtidig vet

som man også finner igjen i den romerske peri-

vi hvordan menneskers utløp for sorg, sørging,

oden (tekstboks, s. 45). Det er imidlertid først

er nedfelt i tradisjoner. I Egypt, i oldtiden som i

og fremst i graver fra overgangen mellom det

dag, kan sørging være ritualisert adferd som

18. og 19. Dynasti vi finner bilder og tekster som

dirigeres av profesjonelle gråtekoner. Jeg har

skildrer sørgeritualer. I gravscener ser vi hvor-

nylig utforsket denne tematikken fra et kompa-

dan sørgende kvinner, og av og til menn, jamrer

rativt perspektiv i en artikkel i Khaos (Steiner

og bærer seg samtidig som prestene utfører sine

2012), og vil her se nærmere på sørgeritenes

ritualer. Under munnåpningsritualet som blir

plass i egyptiske begravelsesritualer. Hvorfor gis

utført foran graven får vi innblikk i denne dyna-

de sørgende så stor plass i ritualene? For å

mikken som utspiller seg mellom de sørgende

komme nærmere et svar skal vi først se på hva

og prestene (fig. 2). Vi kan med stor sikkerhet

bildene av sørgende kommuniserer til dem som

fastslå at bildene skildrer ritualer som faktisk

gjester graven, deretter skal vi se nærmere på

ble utført. Den rituelle praksisen blir beskrevet

hva sørgekonene kommuniserer til de øvre ritu-

også i ikke-rituelle tekster, som for eksempel i

aldeltagerne.

en harpesang sunget under gravfester.

Sørgeritualenes visuelle kommunikasjon

Du har sett disse begravelsesprestene kledd i sine panterskinn. De heller libasjoner på bak-

Deltagelse i en begravelse er et uttrykk for til-

ken. Deres brød er offerbrød. Sangerinnene er i

hørighet til den avdøde. Derfor er hvem og hvor

tårer (når) deres mumier stilles opp fremfor Ra

mange som deltar et uttrykk for den avdødes

og deres mennesker er i jammer. (Fra Neferho-

plass i samfunnet. I tillegg tyder enkelte tekster

teps grav, TT50, Hari 1985: pl. 27)

på at dette synliggjorde hvor godt likt en per-

Her får vi også et lite innblikk i hvem som del-

son var. Med tanke på at det neste steget den

tar. Prester utfører ritualer. Sangere gråter,

døde tok etter bisettelsen var reisen i det hinsi-

mens den avdødes mennesker jamrer. Sistnevn-

dige, mot domstolen foran Osiris, kan det godt

Figur 1. Sørgekoner i Ramoses grav i Theben (TT 55), Dynasti 18. Gruppen av sørgende står ved veien hvor gravfølget passerer. Her gråter barn, unge piker, og en eldre dame. Foto. The Yorck Project: 10.000

tenkes at de sørgende utgjorde en klar demonstrasjon på den dødes gode livsførsel. De

Meisterwerke der Malerei, 2002. Wikimedia Commons. 40

Volum 4, vår 2012

Figur 2. Amenemopets bisettelse, Theben (TT41), overgangen mellom Dynasti 18-19. Over: Munnåpningsritual. Under: Statueprosesjon. Fra Assmann 1991, pl. 40.

sørgende kunne således underbygge den dødes mulighet å ende opp med vektskålene i balanse. En slik kobling mellom sørging og moral

med både bilder og tekst i flere graver i Theben,

kan vi gjenkjenne i en didaktisk tekst, også den

men er kanskje best bevart i Neferhoteps grav

fra Det nye riket. Her står en formaning:

(fig.3). En tydelig sosial struktur kommer til

Du skal ikke overse dine «naboer» (på) dagene

syne i bildet av bisettelsen. Ved inngangen til

av deres nød,

graven er mumien stilt opp på høykant og tre

dersom (du vil at) de skal omgi

deg i [ditt øyeblikk?] . Du skal ikke feire din

prester utfører et offer og renselsesritual. En

fest uten dine «naboer», dersom (du vil at) de

kvinne, den dødes kone Meritra, omfavner mu-

skal omgi deg med jammer på dagen for begra-

miekisten. To tjenestepiker kneler ved offerga-

velsen. (Hagen 2005: 136)

vene. Lenger unna mumien, bak presten som

Ordet som her er oversatt som naboer» (sAHw),

heller ut libasjoner, opptrer en forsamling sør-

impliserer ofte et avhengighetsforhold og lar

gende kvinner og menn i en kaotisk klynge. Det

seg derfor gjerne bedre oversette med det eng-

er blitt antatt at alle i forsamlingen er profesjo-

elske «dependants». Det er altså ansatte i hus-

nelle sørgende (Wickett 2010: 145), men det er

holdingen og tilsvarende som jamrer omkring

mer trolig at gruppen består av slekt, venner og

den døde. I selve sørgesangen, som vi snart vil

naboer av den døde. Innad i denne forsamling-

se nærmere på, omtales den døde som «en som

en er kjønn ikke en faktor. Tvert imot ser det ut

var rik på mennesker», og det er nettopp dette

til at slike klynger skaper sosialt samhold, inti-

poenget bildet her formidler.

mitet og likhet mellom forskjellige mennesker, kvinner og menn, eldre og yngre (jf. fig. 1-3).

Slike beskrivelser stemmer godt overens 41

Volum 4, vår 2012

Kvinner og barn med spedbarn.

Flokk sørgende, både menn og kvinner. Ledet av to ”respondenter” lengst til venstre.

Prest utfører renselse. To tjenerinner sørger.

Neferhoteps kone Meritra omfavner mumien foran graven.

Figur 3. Nefrerhoteps bisettelse (TT49), sent i Dynasti 18. Satt sammen fra Davies 1933, pl. 23-24. Den som gråter for deg er en ungjente som ikke har

Antropologer omtaler slike grupper som sorg-

en mor. …

fellesskap.

Veklage er på hennes armer. Hennes beskytter sover.

To kvinner bak forsamlingen i Neferhoteps scene skiller seg imidlertid ut med sine stiliserte positurer. Det er sannsynlig at disse to er rituelle eksperter som leder forsamlingen inn i sorg. Deres sang, som er gjengitt under, skaper en dyster ramme av lidelse som omkranser forsamlingen. Det er betegnende at kvinnene her titulert «respondenter» (wSbwt), som i oversettelse samsvarer med den moderne tittelen gitt andrestemmen i moderne sørgeritualer i Luxor (jf. Wickett 2010: 27). Lengst bak, plassert ved elvebredden, men allikevel del av den samme sørgescenen, er en forsamling sørgekvinner med jenter og spedbarn. Deres korte sang er stort sett ødelagt, men det som kan leses gir oss en pekepinn på

Figur 4. Sørgende kvinner og barn med spedbarn i fatler ved elvebredden. Fra Khaemhats grav i Theben (TT57), sent i Dynasti 18. ©Schott-Archiv (Ägyptologie der Universität Trier), nr. 1975.

hvem de er. 42

Volum 4, vår 2012 Her er det en annen klasse av personer som

resultat at han kommer inn i det hinsidige hvor

kommer til orde. Disse kvinnene ser ikke ut til

han dømmes i positiv favør og får en plass i

å være del av familien, men har allikevel et for-

evigheten. I tillegg formidler det bildet av ritua-

hold til den avdøde som de omtaler som be-

let det samme for besøkende ved graven, som

skytter (fig. 4). Sett i sammenheng med den øv-

må tenkes å ville utføre offerkult for ham på

rige gruppen av sørgende ser vi hvordan fysisk

grunn av hans kommuniserte verdighet. Visuell

avstand fra den døde fungerer som markør for

retorikk kan altså forklare tilstedeværelsen av

sosial nærhet. I bildet beveger vi oss fra enken,

de forskjellige grupperingene som deltar i ritua-

via storfamilien, til profesjonelle sørgekoner, og

let. Vi kan omtale dette som ritualets ytre reto-

lengst bort til andre i samfunnet. At også fattige

rikk. Ritualet har imidlertid også en tilsvarende

foreldreløse sørger over Neferhotep er et reto-

retorikk som blir kommunisert i deltagernes

risk grep i bildenes visuelle kommunikasjon,

adferd og i sørgesangenes tekst.

men også i ritualets kommunikasjon, forutsatt Sørgesangenes tematikk: Mellom klage og

at bildene forestiller tilnærmet virkelige ritua-

anklage

ler. På denne måten fremstilles Neferhotep som filantrop; alle sørger for Neferhotep. Dette er en

I begravelsesritualet for Neferhotep vises hvor-

alternativ måte å kommunisere den dødes livs-

dan hans kone, Meritra, omfavner mumiekisten

førsel og moralitet, noe som ellers ble formidlet

foran graven mens prestene utfører sine ritua-

i selvbiografiske inskripsjoner. I slike biografier

ler. Meritra har ansiktet tett opp til mumiens

omtaler den døde seg selv i standardiserte ter-

maske, nærmest i et kyss. Nedtegnet over hen-

mer: «Jeg har gitt brød til de sultne, klær til de

ne er hennes hjerteskjærende veklage til sin av-

nakne. Jeg har forsørget mine brødre» (Hayes

døde mann:

1947), eller mer ekstravagant, «Jeg er visselig en

Jeg er din søster Meritra.

støtte for de gamle, en amme for barn, en som

Å, du store person!

snakker på vegne av foreldreløse, og et varmt

Ikke forlat Meritra!

skjul for den som er kald i Theben» (Simpson

Er din tilstand god, far?

1974: pl. 14).

Er det virkelig bra at du skilles fra meg? Hvorfor gjør du dette?

Vi ser altså hvor viktig det er å ikke bare stu-

Skal jeg vandre alene?

dere ritualet som et ritual, men også som bilder

Men, se! Skal jeg følge etter deg?

av et ritual. Bildene i graven er kommunikasjon

Å, han som elsket å prate med meg!

om den døde fra den døde. Ritualet underbyg-

Du er stille! Du snakker ikke!

ger den dødes eksemplariske livsførsel, med det 43

Volum 4, vår 2012 Ettersom tekstene er nedtegnet i nyegyptisk språkdrakt, istedenfor mellomegyptisk som er vanlig i gravinskripsjoner, får tekstene en muntlig karakter. Meritras ord, ansikt til ansikt med den døde, beveger seg fra personlig tiltale, nærmest som om hun forventer å bli gjenkjent av ham, over til anklagende (virtuelle) spørsmål, som om dette er noe den døde selv har valgt. Det skapes en aura av tilstedeværelse og spontan dialog mellom den døde og de etterlatte. Mot slutten går ordene over i resignasjon, når hun bekrefter mumiens livløshet. Samtidig som dette pågår, utfører prestene livgivende ritualer, men effekten av disse er ikke synlig for Meritra. En lignende resignasjon kan gjenkjennes hos de to kvinnene som sitter på knærne ved offerbordet foran mumien. Deres ytringer er korte: Vår hyrde har blitt tatt bort fra oss. Han forlater sine tjenere.

Den store forsamlingen av sørgende naboer og venner ledes, som vi har sett, av to kvinner. Tittelen «sangere» som ellers er brukt om de Sørgekoner hadde også en plass blant gravgods. Terrakot-

som leder sørgeritualet viser oss at tekstene ble

tafigurer av sørgende er funnet til alle tider. Fra predynas-

sunget. Tittelen «respondenter» som er brukt

tisk tid har vi figurer av kvinner, tilsynelatende med fuglehoder. Ettersom Isis som sørgekone omtales som glente,

her indikerer at sangen er antifonisk, hvor de to

kan figurene forestille henne. Figurene holder armene i

synger vekselvise ytringer, enten med hverand-

været, og er kledd i et hvitt skjørt, akkurat slik som sør-

re eller med enken. Respondentene synger på

gekoner. I senere tider har figurene form som jamrende

vegne av de øvrige sørgende, og har med sik-

kvinner, som oftest med en hånd til hodet (jf. forsiden).

kerhet som oppgave å fremskynde sorg hos for-

1. Predynastisk figur. Brooklyn Museum. (07.447.505 ),. 2 . Pelizaeus museet (5467)

romersk tid.

3-4:

Første mellomtid,

samlingen gjennom dystre skildringer. Her er

KMKG - MRAH (E.7119B). 5. Bahariya-oasen, grav 54, romersk

det tale om relativt formaliserte sørgesanger,

tid. Foto: Kenneth Garrett.

Volum 4, vår 2012 som mangler den intimiteten som vi gjenkjen-

deres formål er nettopp å bringe de andre sør-

ner i Meritras ord.

gende til tårer (Gamliel 2010: 80). Det blir sagt

Ytring av respondentene:

at en skikkelig sørgekone i dagens Egypt skal

Jammer! Jammer!

kunne få stein til å gråte, forteller Wickett

Intakt! Intakt! Intakt! Intakt!

(2010: 107).

Veklage uten ende!

Sangens tekst vektlegger motsetningen mel-

Akk, for et tap!

lom hvem den døde var i livet og hans nåvæ-

Den gode hyrde går mot evighetens land.

rende tilstand. Som Meritras ord står også res-

Du har blitt båret bort! Han som var rik på mennesker.

pondentenes sang i kontrast til munnåpningsri-

Du er i landet som elsker ensomhet!

tualet som prestene utfører, noe Lüddeckens

Han som elsket å strekke beina for å gå.

(1943: 114) også bemerket i sin studie av denne

Er hemmet, bundet, murt inne!

sørgesangen. Det eneste positivt ladete ytringen

Han som var rik på fine linklær,

i sangene er det fire ganger gjentatte ordet

som elsket klær.

«intakt» (aD), som synes å henspille på mumi-

Ligger i gårsdagens forkastete klær!

ens legemlige intakthet, og som er et gjennomSangen bygger på motsetninger, og skal forstås

gangselement i sørgesanger. Men ordet kan

som en vekselsang mellom respondentene. Til-

også bety oppstykket. Sørgesangene fokuserer

svarende antifon struktur er typisk for sørge-

altså på de negative sidene av døden i motset-

sanger i flere kulturer, og er et karakteristisk

ning til det som man normalt antar er ritualets

trekk i sørgesanger av Isis og Neftys fra gresk-

formål og gravens funksjon, nemlig å sikre den

romersk tid. Selv om de to respondentene ikke

døde et godt etterliv. Meritra står tett opp til

identifiseres direkte med gudinnene her, er det-

sin manns mumie mens hun leter etter livstegn

te et tolkningsnivå som må ha vært påtakelig

og kaster ut spørsmål som aldri vil bli besvart.

for deltagerne. Teksten er følelsesmessig ladet,

Den døde er urørlig og stille. Kontrastene kom-

men intonasjon og kroppslig fremførelse spiller

mer enda sterkere frem i respondentenes sang.

med sikkerhet en like stor rolle som selve orde-

Her beskrives dødsriket som «landet som elsker

ne. Denne siden av ritualene er ikke synlig i

ensomhet», mens den døde i sin tilstand som

gamle gravmalerier, men etnologer har kunnet

mumie er «hemmet, bundet og murt inne».

observere hvordan dyktige sørgekoner på et Utover det 19. Dynasti kan man finne tilsva-

øyeblikk kan bringe tilhørere (og etnologer) inn

rende dystre beskrivelser av etterlivet. Få steder

i en dyp sorgtilstand. Sørgekonenes dramatiske

skildres den dødes skjebne så uhyggelig som i

fremførelse styrer i praksis deltagernes sorg, og 45

Volum 4, vår 2012

Figur 5. Mutnofret sørger over sin mann Nefersekheru i hans grav i Zawyet Sultan. Utklipp fra Osing 1992: 54-57, pl. 36.

fordi mørket er også om dagen.(?)

graven til Nefersekheru i Zawyet Sultan. En sce-

Måtte den gode få innånde luft!

Akk og ve! Intakt!

ne i denne graven viser den dødes mumie som Mutnofret sier:

ligger utstrakt på en båre (fig. 5). Ved siden av

Den høylytte er stille. Han snakker ikke.

mumien sitter den dødes kone Mutnofret i to(!)

Den selvbevisste er ubevisst.

bilder, en på hver side av kisten. Hun sitter på

Den ordrappe(?) er en som sover;

kne og holder en hånd foran ansiktet. Med til

som legges (i ro) for evigheten. Å!

venstre i bildet er også to glente-prestinner og (Klagekonene sier):

andre sørgende kvinner. Som i Neferhoteps bi-

Akk og ve!

settelse, hvor sørgekoner og Meritra synger

Å! Det som sengen som er under deg gjør,

vekselvis, så har vi også her en vekselsang mel-

det har din amme gjort.(?)

lom enken Mutnofret og klagekonene.

Måtte hun vende deg rundt og vekke (deg) Mutnofret sier:

(fra) din søvn så du våkner og hører min

Kapteinen har gått ned i stillhet.

stemme!

Den våkne er falt i søvn.

Bortrøvet er hyrden til evighetens land,

Natten er søvnløs.

uendelighetens by.

Han er trett hver dag.

Bortgjemt er de som er i Vest og vond er deres tilstand.

Klagekonene (lit. kvinnene som sitter) sier:

Hvor holdt tilbake er (ikke) han som har

Huset i vest er dypt og mørkt.

vandret hen til dem.

Ingen dør, ingen vindu, er i det.

Han kan ikke fortelle om sin tilstand.

Ingen solskinn til å lyse opp.

Han hviler på sin ensomme plass.

Ingen nordavind til å roe hjertet.

Evigheten tilbringer han i mørke.

Solen står ikke opp deri.

(Osing 1992: 54-57, pl. 36)

De vil ligge stille hver dag , 46

Volum 4, vår 2012 dier av sørgeriter antyder også at slike ritualer er fleksible nok til å formidle alternative religiøse verdensbilder, slik som kan være tilfellet her (Steiner 2012). Avslutningsvis vil jeg imidlertid argumentere for at den dystre død var integrert i egyptisk kosmologi og et nødvendig element i gravritualene. Dystre beskrivelser av underverdenen har

Figur 6. Fotende av Mumiedeksel på kisten til Iy-Neferti. Hvor man normalt finner Isis og Neftys er døtrene som klagekoner. En av dem sier: «ikke forlat (meg)!» Foto: Allen, J. P. (2005). The art of medicine in ancient Egypt. Nr. 9. (Takk til Anders Bettum for bildet).

fellestrekk med andre middelhavskulturer. I egyptiske kilder finnes det imidlertid lite sammenligningsgrunnlag; men tekstene står ikke

De negative betegnelsene som her løftes frem,

alene. I Dødeboken, kapittel 175, ankommer

kan deles i to: 1. enkens personlige karakteris-

den døde, identifisert med Osiris, til dødsriket

tikker av den døde som stille, sovende og trett.

hvor han møter skaperguden Atum. Den døde

2. klagekonenes negative beskrivelse av under-

er forundret over denne plassen han har kom-

verdenen. Tilsynelatende negerer enkens klage

met til, og innleder en dialog med Atum.

dermed forestillinger om en vellykket overgang

Det som Osiris sier til Atum:

til etterlivet, hvor munnåpningsritualet skulle

Hvorfor skal jeg reise gjennom ørkenen i det

bringe tilbake den dødes livskraft, taleevne og

stille land? Den har ikke vann. Den har ikke

bevegelsesevne. I tillegg synes klagekonene å

vind. Det som finnes der er kun et veldig dyp, et

negere positive forestillinger om underverde-

veldig mørke, <og en veldig uendelighet>.

nen.

(Atum:) Man lever der med ro i hjertet. (Osiris:) I tillegg kan man ikke oppnå seksuell

Hvorfor så dystert?

nytelse der. … (Atum:) Du skal ha millioner av millioner; en

Det dystre og utradisjonelle bildet av døden

lang tid på millioner <av år>. Deretter skal jeg

som sørgesangene formidler er aldri blitt til-

ødelegge alt som jeg har skapt. Denne jord skal

fredsstillende forklart. Ettersom det 18. dynasti

vende tilbake i Nun, i det uendelige flodvannet

var en kosmopolitisk periode, så er en tenkelig

akkurat som i sin urtilstand. (Men) jeg er den

teori at den dystre underverdenen var resultat

som skal bli igjen, sammen med Osiris, ...

av innflytelse fra andre kulturer i det østlige

(Etter p.Cha, kap. 175, 11-22)

Middelhavet, som alle var preget av tilsvarende

Det dødeboken kapittel 175 viser oss er at et

Hades-lignende forestillinger. Komparative stu-

dystert dødsrike ikke var helt fremmed for 47

Volum 4, vår 2012 et rituelt virkemiddel som tok sikte på å bringe den døde og de deltagende inn i liminalfasen; inn i mytisk urtid. Klagesang har kraft til å snu verden på hodet, bringe kosmos tilbake til sin urtilstand, for så å starte det hele på nytt og derigjennom gi nytt liv til den døde. Elementer i sørgesanger av Isis og Neftys fra ptolemeisk tid viser nettopp hvordan kosmos nullstilles, som i dette gjengitte utdraget:

Figur 7. Isis og Neftys sørger mens Anubis balsamerer Bennanitu. Fra Bennanitus grav i Bahariya-oasen, gresk-romersk tid. Foto: ©Henk Bril.

Jeg er en kvinne som er virksom for sin bror. Din hustru av din (egen) mor.

egyptisk kosmologi. Det er derfor ikke nødven-

Måtte du komme ilende til meg!

dig å lese klagesangenes innhold som utrykk for

Jeg lengter etter å se ditt ansikt,

personlige følelser som overstyrer tradisjonelle

for det er så lenge siden jeg har sett ditt ansikt. Mørket har lagt seg over oss og er i mitt ansikt,

egyptiske dødsforestillinger, slik for eksempel

til tross for at Ra er i himmelen.

Assmann (2005: 122-3) tolker sangene. Ser man

Himmelen har blitt ett med jorden,

nærmere på den narrative strukturen i kapittel

og jorden har blitt skyggelagt i dag.

175, så ser vi at beskrivelsen av en dyster under-

Mitt hjerte brenner,

verden knyttes til en omvelting av kosmos og

fordi du uberettiget har separert (deg).

retur til urtilstanden, med en ny påfølgende

Mitt hjerte brenner,

skapelse.

fordi du har snudd ryggen til meg; Selv om du ikke har kunnet finne ondt hos meg.

Dette sammenfaller også med rituelle tekster

Opphakket er de to regioner, veiene er forvillet,

fra gresk-romersk tid, hvor vi har klagesanger

mens jeg leter fordi jeg lengter etter å se deg.

sunget i tempelritualer av prestinner i rollene

Jeg er som en by uten festning,

som Isis og Neftys som helbreder Osiris. Selv

for jeg er bekymret over hvorvidt du elsker meg.

om gudinnene ikke nevnes med navn i Mut-

Kom! Vær ikke alene! Vær ikke borte!

nofrets sang har man her valgt å vise to bilder

Se! Din sønn, Horus, skal drive Seth til slakthu-

av Mutnofret, noe som tyder på at hun kropps-

set. (Etter Faulkner 1933: linje. 6.27-7.13)

liggjør begge gudinnene i ritualet. Det sentrale

Tilstanden som de to gudinnene skildrer kan vi

spørsmålet blir imidlertid hva hun oppnår med

også kjenne igjen i en annen rituell tekst fra

å fremme et dystert bilde av døden. Forklaring-

Sentiden, hvor det fortelles at kaos brøt ut i ver-

en kan være at anti-kosmologisk tematikk var

den idet Osiris døde. 48

Volum 4, vår 2012 Han angrep Osiris i Nedit under et tre på dag

som kan benyttes for å få oppmerksomhet og

17 av den første måneden i oversvømmelsesårs-

hjelp fra høyere makter, det være seg guder el-

tiden. Det var da den store udåden mot ham

ler den døde selv.

ble innledet; da ble han kastet i vannet. Så kom Nun (urvannet) og lå seg over ham

Klagens gjennomslagskraft vekkes imidlertid

(Osiris). Han kom for å berge hans skjulte

ved å beskrive den dødes tilstand som noe som

skikkelse, og han lukket ham inn i sitt indre.

truer kosmisk balanse; noe som best gjøres ved

Så hørte Ra dette og kom ilende.

å assosiere den rituelle situasjon med et mytisk

Shu og Tefnut gråt voldsomt og de sa:

forbilde. Gråt og sørgesang er også med på å

Hvilken udåd! Hvilken urett! … Sorg!

skape en liminaltilstand, og bringe kosmos til-

Man skal si dette om nattet før dagen blir til.

bake til sin urtilstand. Denne funksjonen lar seg

Da vil sorg bli ropt ut i himmelen og det vil bli

best underbygge dersom man ser på sorgens

klaget på jorden. Guder og gudinner vil holde

rolle i helbredelsesformularer. I magi er inver-

sine hender til hodet (i sorg). Jorden vil bli ett med himmelen. Solen vil mørkne på sin plass,

sjons-retorikk et virkemiddel som kan brukes

og vil ikke lenger komme frem. Månen vil ikke

for å overtale gudene til handling og for å

røre seg. Underhimmelen vil være skjult. Him-

bringe verden tilbake til en urtilstand hvor man

melen vil være ødelagt. Landet vil være bruk-

kan trekke på urtidens krefter for eksempel for

ket, og Nilstrømmen vil ikke lenger flyte mot

å helbrede. Derfor kan det sies i en formular

nord. Syd, nord, vest og øst vil være i kaos. Alt

som skal fremskynde fødsel at dersom kvinnen,

man skal høre er klage og gråt. Ba-ånder skal

som er identifisert med Isis, ikke føder i tide, så

forbli i sine huler. Guder og gudinner, mennes-

vil jord og himmel opphøre å eksistere

ker, de åndeliggjorte (Axw), de døde, små og

(Borghouts 1978: 40, 70). Men klageropene er i

store dyr skal gråte voldsomt.

magiske tekster ikke kun en reaksjon, men også

(Etter Herbin 1988)

et virkemiddel. I helbredelsesmagi for skorpiKlage som rituelt virkemiddel

onstikk er det gudinnene Isis, Neftys og Selkis som påkalles, og samles rundt den lidende, som

Det kan altså hevdes at sørgesangene spiller på

er identifisert med Horus:

forbildet fra Osirismytologien; men hvorfor?

Så kom Neftys gråtende; Hennes hyl gjennom-

Sørgesangene er ikke bare en beskrivelse av

strømmet papyrusmarsken

denne dødstilstanden som den døde, eller Osi-

Selket sa: Hva? Hva? Hvem er det som virker

ris, befinner seg i før ritualene er gjennomført.

mot sønnen Horus?

Den rituelle effekten av klagen er gudenes opp-

Isis! Be du mot himmelen, så vil Ras mannskap

merksomhet. Veklage er altså et virkemiddel

komme til å stoppe opp. Ras båt vil ikke seile 49

Volum 4, vår 2012 videre så lenge Horus ligger på sin side.

dermed for de det skulle angå hvor høyt elsket

Da sendte Isis sin stemme mot himmelen, og

den avdøde var. Som et ritualretorisk grep er

hun skrek mot båten av millioner (av guder),

disse faktorene rettet mot guder som snart skal

slik at solen (Aton) fortøyde overfor henne

dømme den døde. Samtidig henvender bildene

uten å bevege seg fra sitt sted. (Etter Sander-

seg til gjenlevende gravkultens utøvere som vi-

Hansen 1956: kol. 206-7)

suell retorikk, ganske sikkert for å fremme kul-

Igjen påkaller altså veklage guder som vil assis-

tisk engasjement.

tere, og det gjøres gjennom å stanse universets Litteratur

gang. Effekten av klageropet blir at solbåten

Assmann, Jan. Das Grab des Amenemope, TT 41, Mainz, 1991.

stopper, og guden Thot som er styrmann, kom-

Assmann, Jan. Death and Salvation in Ancient Egypt. N.Y., 2005.

mer for å hjelpe barnet. Thot sier «Frykt ikke!

Borghouts, J. F. Ancient Egyptian magical texts. Leiden: 1978.

Frykt ikke! Guddommelige Isis. Neftys, lag ikke jammer! Jeg har kommet fra himmelen med li-

Davies, Norman de Garies. The Tomb of Nefer-hotep at Thebes PMMA. N.Y., 1933.

vets pust for å helbrede barnet for hans

Faulkner, Raymond O. The Papyrus Bremnser-Rhind (BM 10188). Brussel: Bibliotheca Aegyptiaca III, 1933.

mor» (Sander-Hansen 1956: kol. 219-20). Sam-

Gamliel, Tova. «Performed Weeping: Drama and Emotional Management in Women's Wailing.» The Drama Review 54, no. 2 (2010): 70-90.

menlignet med en annen scene fra Neferhoteps bisettelse, når gravfølget krysser Nilen på vei

Hagen, Fredrik. «”The Prohibitions”: A New Kingdom Didactic Text.» JEA 91 (2005): 125-64.

mot graven, så kan vi faktisk se at styrmannen

Hari, Robert. La tombe thébaine du père divin Neferhotep (TT50). Genova, 1985.

av fergen som frakter kisten omtales som Thot,

Hayes, William C. «Horemkha'uef of Nekhen and His Trip to It-Towe.» JEA 33 (1947): 3-11.

og at dette også er en rolle som spilles av lesepresten under munnåpningsritualet.

Herbin, François-René. «Les premières pages du papyrus Salt 825.» BIFAO 88 (1988): 95-112.

Konklusjon

Lüddeckens, Erich. «Untersuchungen über religiösen Gehalt, Sprache und Form der ägyptischen Totenklagen.» MDAIK, no. 11 (1943): 1-188.

Når vi stiller spørsmålet hvorfor veklage,

Osing, Jürgen. Das Grab des Nefersecheru in Zawyet Sultan, Archäologische Veröffentlichungen. Mainz: von Zabern, 1992.

selvbegredelse og dystre skildringer av den dødes skjebne inkorporeres i ritualer, og blir evig-

Sander-Hansen, C. E. Die Texte der Metternichstele, Analecta Aegyptiaca. København, 1956.

gjort i gravmalerier eller som klagende terra-

Simpson, William Kelly. The terrace of the great god at Abydos : the offering chapels of dynasties 12 and 13, The Pennsylvania-Yale expedition to Egypt. New Haven, 1974.

kottafigurer i gravkammeret, så kan altså et svar ligge i klagens kraft som en form for bønn.

Steiner, Pål. «Ritual og motritual: Veklage som en (kvinnelig) rituell genre.» CHAOS 57 (2012).

Sangenes tekster, de sørgendes antall, sammensetning og selvbegredende adferd underbygger

Wickett, Elizabeth. For the living and the dead : the funerary laments of upper Egypt, ancient and modern. London, 2010.

hvor ille det er å miste den avdøde, og viser 50

Ostrakon Volum 4, vår 2012

Norsk egyptologisk selskap er en ideell forening med formål å fremme kunnskap om det gamle Egypt og de tilgrensende oldtidssivilisasjoner. Selskapet er landsdekkende, men er særlig tilknyttet fagmiljøene og de egyptiske samlingene i Norge. Norsk egyptologisk selskap har som særlig formål å bygge opp allmenn interesse og faglig virksomhet innen egyptologi, samt å knytte kontakter mellom studenter, profesjonelle og andre med det gamle Egypt som interesseområde.

Vil du bli medlem? Logg inn på nettside www. egyptologi.no Der finner du påmeldingsskjema og annen informasjon.

NES-Styret 2012 Leder, Reinert Skumsnes Nestleder, Henrik Torkveen Sekretær og informasjonsansvarlig, Synnøve Thue Kasserer, Pål Steiner 1. Vara, Lisa Vanvikaas 2. Vara, Anders Bettum

Kontakt: norsk.egyptologisk.selskap@gmail.com

Redaktører for dette nummeret av Ostrakon er Jane Skjoldli og Pål Steiner Kontakt / bidrag: NES.bulletin@gmail.com

Deadline for neste nummer av Ostrakon er 1. oktober www.egyptologi.no

Ostrakon Utgitt av Norsk egyptologisk selskap ISSN 1893-5303 51