DIP virker

DIP virker!

Designdrevet Innovasjonsprogram – en gyllen mulighet for norsk nÌringsliv

Statusrapport 2012

DIP virker … og nå begynner jobben!

Norge er det første landet i verden som har lansert et program for designdrevet innovasjon. På gitte vilkår gir programmet økonomisk støtte til oppstart av pilotprosjekter i næringslivet og i offentlige foretak, der strategisk design benyttes som innovasjonsverktøy allerede i idéutviklingsfasen. Programmet er primært rettet inn mot etablerte selskaper.

I pilotprosjektene benyttes helt nye metoder for idéutvikling hvor brukerne bringes aktivt inn i prosessene, og hvor resultatene i neste omgang skal bringes videre til realisering av nye produkter og tjenester. Målet er å bidra til økt konkurranseevne og ny vekst i stadig mer krevende markeder, ved at treffsikkerheten i innovasjonsprosjektene øker kraftig.

Enorm interesse og oppsiktsvekkende resultater Siden starten i 2009/ 2010 er 53 pilotprosjekter igangsatt og flere skal følge. Hele 341 selskaper fra 70 forskjellige bransjer har så langt søkt om støtte til slike prosjekter. Interessen er enorm!

Resultatene fra de første prosjektene begynner å komme nå i 2012. Mange

av dem er oppsiktsvekkende og majoriteten er brakt videre til realisering.

Små investeringer i den nye metodikken har resultert i betydelige FoU-investeringer for å realisere idékonseptene som er kommet ut av programmets pilotprosjekter. Samtlige selskaper har fått øynene opp for verdien av designdrevet innovasjon som metode og ønsker å videreutvikle sin kompetanse på metodikken gjennom nye prosjekter. Selskapene understreker også at disse resultatene hadde uteblitt uten støtte gjennom programmet.

Slik kommer erfaringene næringslivet til gode Den største og viktigste oppgaven ligger fortsatt foran oss. Vi skal sikre at alle resultater og beskrivelser av

prosesser og erfaringer kommer hele næringslivet til gode i årene som kommer. Etter hvert som resultatene blir frigjort, starter arbeidet med å videreformidle kunnskapen om designdrevet innovasjon gjennom publikasjoner, seminarer og kurs. Parallelt skal vi iverksette nye pilotprosjekter

i bransjer og områder med store, uløste utfordringer.

I denne rapporten viser vi hva Norge har i vente, og vi kan allerede nå slå fast at DIP har stor effekt hos Norsk Designråds målgrupper.

DIP virker!

Jan R. Stavik

Skule Storheill

Adm. direktør Norsk Designråd

Direktør FoU og Innovasjon Norsk Designråd

3

Kort sagt

Kort sagt:

Dette er DIP Med Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) igangsetter vi pilotprosjekter (Design Pilot) hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. Hensikten er å teste ut helt nye innovasjonsverktøy som kan gi økt konkurransekraft og enda større brukertilfredshet.

Designdrevet innovasjon er en systematisk og brukerdrevet prosess. Den benyttes i en idéfase med henblikk på å utvikle nye produkter, serviceytelser, forretningsprosesser eller organisasjonsformer. Metoden som benyttes avdekker brukernes adferd, praksis, potensielt behov, herunder ikkeerkjente eller latente. Brukere kan være forbrukere, kunder, medarbeidere, foretak, samarbeidspartnere, leverandører eller andre samfunnsborgere.

Prosessen benytter designkompetansen helt fra prosjektstart, i idéfasen, for å etablere brukerfokuset.

I metoden er det systemer for å omgjøre innsamlet informasjon til nye forretningsmuligheter via konkrete idéskisser, prototyper og løsningsbeskrivelser.

sialiseringsfaser, med gode forutsetninger for en vellykket lansering i markedet.

Design Pilot er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Målet er å bringe frem forslag til løsninger som er så unike og interessante at de bringes videre inn i forsknings-, utviklings- og kommer-

5

Hele 53 selskaper er nå underveis!

En av hovedaktivitetene i DIP er igangsetting av pilotprosjekter basert på søknader om støtte fra selskaper i Norge. Disse er organisert under prosjektnavnet Design Pilot.

De første prosjektene ble igangsatt i 2010 og nye er igangsatt både i 2011 og 2012. Design Pilot støtter kun den innledende idéutviklingsfasen i et

Fra avsluttet Design Pilot-prosjekt til lansering kan det gå fra 1 til 4-5 år, avhengig av kompleksitet og FoUutfordringer. Illustrasjonene viser hvor mange prosjekter som er underveis, hvor langt de er kommet og hvilke hovedbransjer de sokner til.

innovasjonsprosjekt. Denne fasen har normalt en varighet på inntil ett år.

Etter avsluttet Design Pilot-prosjekt vurderes resultatet av selskapet og man tar beslutningen om hvorvidt idékonseptet skal realiseres og bringes over i en FoU- og implementeringsfase. Målet er å bringe prosjektet frem til lansering.

Bransjefordelt: Tall i 1 000 nok Fase:

6

Helse, medisinsk utstyr og bioteknologi 3880

Energi, miljø, olje og gass 2350

Lansering på gang Implementering igangsatt FoU igangsatt

Biota Guard AS

Roxar Flow Measurement AS

Hafslund Strøm AS

Salto as

HomeControl AS

MOVE ABOUT AS

NTE Holding as

Medema-gruppen AS

Laerdal Medical AS

Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold HF

TOPRO AS

Akershus universitetssykehus HF

LESS AS

Oslo universitetssykehus

Laerdal Medical AS

SERO AS

Sonitor Technologies AS

Poliform AS

Vestdavit AS

Ulstein Power & Control AS

Maritime Robotics AS

Timm AS

Regatta

Design Pilot idéutviklingsprosjekt igangsatt

Gurskøy AS

4 3 2 1

Maritim 2120

Breeze Tekstil AS

H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS

Norsk kirkegårdsservice AS

Annen B2B-/ B2C-industri 2045

H. Aschehoug &Co (W. Nygaard) AS

TINE SA

Rindalshytter AS

NorDan AS

Grove Knutsen & Co AS

Keep-it Technologies AS

Scandinavian Business Seating AS

Nødhjelp 935

Luxo AS (Senere del av Glamox ASA)

Senter for fredsstudier (CPS)

ROFI Industrier AS

Marin og akvakultur 2150

Norges Røde Kors

OCEA AS Avdeling Aquaservice

Mentum AS

Nofima AS

Sogn Aqua AS

Ocea AS

IKT og telekommunikasjon 1100

Sjøtroll Havbruk AS

Zenitel Norway AS

Trådløse Trondheim AS

Offentlige tjenesteleverandører 2340

Q-Free ASA

Munch-museet

Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

Oslo kommune utdanningsetaten

Utlendingsdirektoratet

Vinmonopolet

Deichmanske bibliotek

Hele 341 selskaper fra 70 ulike bransjer har så langt søkt om støtte til pilotprosjekter.

Interessen er enorm!

Bransjefordelt:

Tall i 1 000 nok

Andre private tjenesteforetak 1345

7

DIP resulterer i store FoUinvesteringer En viktig måte å måle om DIP gir resultater som ellers ville ha uteblitt, er å avklare om Design Pilot-prosjektene utløser beslutninger om videreutvikling gjennom FoU, implementeringsaktiviteter og investeringer. Design Pilot-prosjektene fra første utlysningsrunde ble gjennomført i løpet av 2010. De fleste av disse prosjektene er underlagt klausul om konfidensialitet av hensyn til konkurranseforhold og IPR. Men felles for flertallet av dem er at resultatet fra Design Pilot har vært så vellykket at de er brakt over i konkrete prosjekter for videre oppfølging og FoU (se side 6-7).

Noen eksempler: Følgende tre selskaper er blant dem som har besluttet å bringe sine resultater fra Design Pilot over i en FoU-fase og har søkt om FoU-støtte gjennom SkatteFUNN, BIA eller MAROFF.

estimert til hele 75 millioner kroner.

Til sammenligning var samlet støtte til Design Pilot-prosjektene til de samme tre selskapene i sin tid på 1 million kroner!

• Ulstein Group ASA • Zenitel Norway AS • Sjøtroll Havbruk AS Samlet verdi av de planlagte FoUinvesteringene i disse tre selskapene, inklusive eventuell støtte fra Norges forskningsråd, er i første omgang

I dette tilfellet kan vi slå fast at DIP har gitt høy effekt hos selskapene og samtidig gir god avkastning på investert statlig krone.

8

En million kroner i DIP-støtte har resultert i 75 millioner kroner i planlagte FoU-investeringer.

FoU-investeringer 75 mnok

Dip-støtte 1 mnok

9

Et systematisk og vel fungerende samarbeid og en god rollefordeling DIP retter seg primært mot etablerte selskaper som ønsker et taktskifte innen sitt forretningsområde.

Selv om det er tidlig i programmets levetid, ser vi tydelig at idéutviklingsprosjektene som støttes av Design Pilot i neste omgang resulterer i søknader om støtte til oppfølgingsprosjekter med fokus på FoU-utfordringer. Det

10

viser seg at virkemidlene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge fungerer svært godt som et oppfølgingssystem for innovasjonsprosjekter, som starter med idéutviklingsprosjekter fra DIP og er basert på designdrevet innovasjonsmetodikk.

Siden 2010 er det derfor etablert et godt samarbeid mellom Norsk Designråd,

Norges forskningsråd og Innovasjon Norge når det gjelder oppfølging av selskaper som kan behøve finansiell assistanse i sin videreføring av Design Pilot-prosjekter. I tillegg medfører samarbeidet konkret kompetanseoverføring mellom partene, basert på en tydelig rollefordeling og innsikt i hverandres faglige konsepter.

DIP bidrar til mange oppfølgingssøknader hos Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Norsk Designråd

Norges Forskningsråd Innovasjon Norge

MAROFF

IFu-Ofu

DIP

SkatteFUNN

BIA

Andre NFR-/ IN-programmer og finansieringsordninger

Idéutvikling

FOU og implementering

Lansering

11

Status og fremtid I løpet av utlysningene for Design Pilot 2009, 2010 og 2011, har vi mottatt hele 341 søknader, til en samlet verdi av 154 mnok fra over 70 ulike bransjer! Hittil har søknadene resultert i utdeling av 19 millioner kroner, til totalt 53 prosjekter.

Flertallet av disse prosjektene er brakt over i FoU/ utviklingsfase. På grunn av konkurranse og IPRforhold er prosjektene taushetsbelagt frem til lanseringstidspunkt. Norsk Designråd har i flere av tilfellene undertegnet konfidensialitetsavtaler med bedriftene for å sikre innsikt og dokumentasjon mot lekkasjer utad, inntil lansering. Det viktige arbeidet med å systematisere all innhentet informasjon om prosesser og resultater starter derfor opp i 2012. Dette materialet skal da etappevis tilrettelegges for ulike kanaler.

Erfaringene fra Design Pilot-prosjektene skal i årene som kommer videreformidles og følges opp med fokus på følgende temaer : • Presentasjon av sluttresultater fra de deltagende selskaper • Presentasjon av bedriftscases som viser innovasjonsprosessen som er benyttet • Presentasjon av metoder som er benyttet, basert på designdrevet innovasjonsmetodikk • Bevisføring og presentasjon av hvilken kompetanseoppbygging det enkelte selskap har oppnådd gjennom deltagelse i DIP og i hvilken grad

12

metodikken bringes videre som et nytt verktøy i selskapenes fremtidige måte å jobbe på • Presentasjon av hvilke fallgruver og problemer man eventuelt har opplevd i forhold til gjennomføring av prosjektene • Presentasjon av hvilke virkemidler fra henholdsvis Innovasjon Norge og Norges forskningsråd som er benyttet for å virkeliggjøre ideene som er oppstått gjennom Design Pilotprosjektene

Hovedaktiviteter i 2012 Publisering av resultater Hovedintensjonene med DIP er å høste erfaring av pilotprosjektene og videreformidle dette til norsk næringsliv.

Alle selskaper som har mottatt bevilgning til DIP-prosjekter skal følges opp med besøk og intervjuer. Vi skal få tilgang til prosess og metodeerfaringer, materiell som er benyttet i prosessene, cases og evaluering av resultater.

All innhentet informasjon skal organiseres, bearbeides og tilrettelegges for de medier som skal benyttes med hensyn til videreformidling av alt erfaringsmateriale til øvrig næringsliv på nasjonalt nivå. Dette arbeidet starter i 2012.

Våre publiseringsaktiviteter vil i 2012 være presentasjon via digitale medier, med hovedfokus på en egen nettside

om DIP. Dette for å kunne fange opp prosjektene fortløpende og raskt få vist resultater. Denne nettsiden er nå etablert og vil bli løpende oppdatert.

forskningsråd tas et skritt videre når det gjelder oppfølging av avsluttede Design Pilot-prosjekter i utviklingsog kommersialiseringsfasen.

I tillegg til samarbeidet som er etablert med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om Design Pilot-utlysninger og saksbehandling av bedriftssøknader, er det etablert konkrete kompetanseoverførende tiltak for partnerne i 2012.

Publisering og videreformidling

Design Pilot, utlysning Utlysning av nye Design Pilot-midler er igangsatt og søknadsfristen er satt til 31. mai 2012. Det kan forventes så mange som 60 - 90 søknader. Programmet vil ha midler til å igangsette 10 - 15 nye pilotprosjekter med oppstart ved årsskiftet 2012/ 13.

Aktiviteter fra og med 2013 Fra og med 2013 vil antall frigjorte prosjektresultater skyte fart og øke.

Dette vil gi Norsk Designråd anledning til å utnytte innsamlet informasjon til videreformidlingsarbeid, forskningsprosjekter og kopling opp mot internasjonale innovasjonspartnere og EU-initiativer innen designdrevet innovasjon i næringslivet.

Design Pilot, utlysninger Nye utlysninger ønskes gjennomført basert på samme plattform som tidligere, men hvor profilen i større grad retter seg mot internasjonalt aktive bedrifter. Virkemiddelsamarbeidet med Innovasjon Norge og Norges

Det anslås at antall bedrifter med resultater som kan frigjøres har vokst til minimum et tyvetalls prosjekter i løpet av 2013. I tillegg til videreutvikling av publiseringsaktivitetene som blir etablert i løpet av 2012, vil det bli utarbeidet publikasjoner, rapporter, film og underlag for seminarer rettet inn mot næringslivet og virkemiddelapparatet. Mulighetene for større fellesarrangementer med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge vil bli vurdert.

Metoder og verktøy Vi mener at prosjektgrunnlaget ved utgangen av 2013 vil være tilstrekkelig for at arbeidet med å utvikle konkrete «verktøykasser» og metodekonsepter kan begynne. Dette vil legges opp slik at stadig nye erfaringer kan integreres fortløpende. Formålet er å skape grunnlag for følgende aktiviteter rettet mot næringslivet innen utgangen av 2013 og videre fremover: • Oppslagsverk for «Hjelp til selvhjelp» • Fagpresse • Workshops • Kurs og seminarer • Rådgivningstjenester • Eventuelle Cluster-samlinger

Simulert fremdrift av DIP-resultater og -aktiviteter

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Lansering Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering Lansering

Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering Lansering

Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering Lansering

Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering Lansering

Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering Lansering

Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering

Utlysning

Idéprosjekt

Utvikling og implementering

Utlysning

Idéprosjekt

13

Dette sier brukerne: Vestdavit utvikler løfteutstyr, kalt davit, for sjøsetting av redningsbåter, og er verdensledende innenfor avanserte davitsystemer egnet til utføring av offshore redningsoperasjoner i vanskelige værforhold. Kundene er innenfor marinen, offshore- og seismikkindustrien. Vestdavit holder til i Bergen.

Vestdavit AS Fra Design Pilot prosjektrapport: «Informasjonen som brukerundersøkelsene ga, var helt avgjørende for å kunne identifisere produktforbedringer og nye muligheter. Vi brukte mye ressurser og tid på brukerundersøkelsene, men vi opplever at dette var en riktig prioritering som ga oss verdifull input.

Vi opplever at designdrevet innovasjon er riktig metodikk 14

for å utvikle nye produkter.

Det er ekstremt viktig både å få brukernes innspill inn i prosessen og å ha en metodisk tilnærming. På denne måten reduseres risikoen for å utvikle gale løsninger betydelig.

For oss i Vestdavit har Design Pilot vært en vekker for det tekniske miljøet i bedriften, som nå bedre forstår verdien av

design som en del av innovasjonsprosessene. Vi kommer til å gjennomføre flere utviklingsprosesser i årene som kommer, og vi vil bygge videre på de gode erfaringene vi har fått gjennom Design Pilot.»

Ulstein Power & Control AS tilbyr produkt og tjenester innen bruinstrumentering, styrings- og overvåkingssystem, kraftpakker og integrert kommunikasjon til det internasjonale maritime markedet. Selskapet er en del av Ulstein Group ASA. Ulstein Group ASA er en internasjonalt anerkjent skipsbygger og leverandør av skipsdesign og integrerte systemløsninger for skip.

Ulstein Group ASA Fra Design Pilot prosjektrapport:

“Denne prosessmetoden er ny for Ulstein og den maritime industrien. Gjennom å utvikle konseptuelle løsningsbeskrivelser legger metodikken grunnlaget for radikale innovasjoner, snarere enn inkrementelle. Vår erfaring tilsier at prosjektet kan ha stor relevans mot lignende komplekse innovasjonsprosesser i andre bransjer som f.eks. oljeindustrien og helsesektoren.

Design Pilot-prosjektet har vært og er av stor betydning for Ulstein. Det har satt tanker og ideer i sammenheng, som tidligere har vært stykkevis og delt gjennom hele organisasjonen.

Designdrevet innovasjon har vært grensesprengende og samtidig gitt realistiske resultater.

Kompetanseutvekslingen gjennom Design Pilot-prosjektet har vært stimulerende og bidratt til

å kunne iverksette et større og mer konkret prosjekt.

Visjonsprosjektet og helhetsbildet skapt via Design Pilot-prosjektet har vært helt avgjørende for videre satsing på innovasjon innen avanserte skipsbroer i Ulstein.”

”Designdrevet innovasjon har vært grensesprengende og samtidig gitt realistiske resultater.”

15

Zenitel er et telekommunikasjonsselskap som holder til i Oslo. Et av Zenitels viktigste merkenavn er Stentofon, som har tatt steget over til IP-teknologi og leverer intercomsentraler, apparater og tilhørende software i segmenter som industri, bygningssikkerhet og infrastruktur.

Zenitel Norway AS

Designit AS (Servicedesignbyrå)

Fra Design Pilot prosjektrapport :

Partner Kaja Misvær peker på DIP som en ny trendsetter :

«En av erfaringene med designdrevet innovasjon som metode er hvor godt dette ble mottatt i bedriften. Det har vært fint å få kompetente mennesker til å se oss litt fra utsiden. Gjennom prosjektet har vi klart å innføre begrepet “brukerdrevet utvikling”. Å få innført dette begrepet og 16

Designit er et internasjonalt design- og innovasjonsselskap med hovedkontor i København og avdelingskontor i Oslo. Byrået har vært og er utøvende konsulenter for 5 av i alt 53 igangsatte Design Pilotprosjekter.

forståelse for tankegangen vil helt klart styrke vår innovasjonsevne for fremtidige prosjekter. Uten den finansielle støtten gjennom Design Pilot, hadde ikke prosjektet blitt satt i gang.”

“Vi har opplevd en stor endring i næringslivet og markedet for design etter at Design Pilot-programmet kom på banen. Det er en større forståelse for viktigheten av å dra inn brukerne tidlig i innovasjonsprosesser. Det er også en større tillit til oss som designere og åpenhet for å

bruke design som verktøy for innovasjon på strategisk nivå i bedriftene - hvor det anerkjennes at vi har en viktig og verdiskapende rolle. Design Pilot prosjekter har vært en viktig inngang for spennende og langvarig samarbeid med bedrifter som ikke tidligere har brukt design.”

Les mer

Les mer:

Dette er DIP Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) er en satsning fra regjeringen. Programmet introduserer en ny metode for næringlivet. Den er basert på en systematisk og brukerdrevet tilnærming, som benyttes i en idéfase med henblikk på å utvikle nye produkter, serviceytelser, forretningsprosesser eller organisasjonsformer. Metoden som benyttes avdekker brukernes adferd, praksis, potensielt behov, herunder ikke-erkjente eller latente. Brukere kan være forbrukere, kunder, medarbeidere, foretak, samarbeidspartnere, leverandører eller andre samfunnsborgere.

Prosessen preges av at man benytter designkompetansen helt fra prosjektstart, i idéfasen, for å etablere brukerfokuset. I tillegg er det systemer for å omgjøre innsamlet informasjon til nye forretningsmuligheter via konkrete idéskisser, prototyper og løsningsbeskrivelser som designere har unik kompetanse på å gjennomføre.

Regjeringens satsning på DIP I Innovasjonsmeldingen (Stortingsmelding nr. 7. 2008-2009) har regjeringen beskrevet følgende satsning på designdrevet innovasjon: «Det eksisterer i dag ikke noen målrettede virkemidler innenfor design som stimulerer til en systematisk og brukerrettet tilnærming allerede fra idéfasen i bedriftenes innovasjonsarbeid. Regjeringen har derfor foreslått 10 mill. kroner i 2009 til et nytt designprogram som skal stimulere til kompetanseoppbygging og investeringer i idéfasen basert på systematiske brukerstudier og designmetodikk, såkalt DIP (Designdrevet Innovasjonsprogram). DIP vil blant annet, gjennom pilotprosjekter, bidra til økt kunnskap om prosesser og nytteverdi av designdrevet innovasjon. Gjennom informasjonsspredning skal dette stimulere næringslivet til økt satsing på denne metodikken.»

Hva utløste satsningen på DIP? I 2009 gjennomførte Synovate en landsomfattende næringslivsundersøkelse. Den avdekket følgende: • Kun 13 % av norske bedrifter gjennomfører brukerunder- søkelser i tilknytning til sine inno- vasjonsprosesser.

• Bedrifter som aktivt benytter designmetodikk i sine prosesser har mer enn dobbelt så høy innovasjonsgrad som andre bedrifter, uansett bransje.

• Fire ganger så mange designbrukere søker om patentbeskyttelse, sammenlignet med bedrifter som ikke bruker designmetodikk i sine innovasjonsprosesser.

Formålet med DIP Ved å tildele midler for å gjennomføre en idéfase som er forankret i kunnskap om designdrevet innovasjonsmetodikk, søker man å igangsette prosjekter som styrker innovasjonsog konkurranseevnen til næringsliv og offentlige tjenesteforetak. Selskaper som ønsker å iverksette prosjekter basert på slik kunnskap, og som vil gjøre sine erfaringer tilgjengelige for andre, kan søke økonomisk støtte til idéfasen.

DIP er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd, Innovasjon Norge og

Norges forskningsråd. Hensikten med prosjektet er å: • Bidra til at norske foretak og offentlige institusjoner blir mer innovative og bringer frem flere konkrete og konkurransedyktige innovasjoner.

• Bidra til utvikling av konkrete metodeverktøy og prosedyrer, som skal ligge til grunn for rådgivning og nye foretaksrelaterte tjeneste- programmer.

• Høste ny kunnskap og nye erfaringer knyttet til praktisering av designdrevet innovasjonsmetodikk, både for det enkelte foretak og på nasjonalt nivå, gjennom spredning av erfaringsmateriale til øvrig næringsliv.

Det er også en målsetning å stimulere til nettverksbygging mellom aktører på tvers av bransjer og temaer, og til nært samarbeid mellom selskaper og miljøer for FoU og design.

Norsk Designråd skal sørge for oppfølging og spredning av ny kunnskap og oppnådde resultater gjennom seminarer, foredrag, workshops og publikasjoner, både i egen regi og gjennom deltagende selskapers nettverk, etter hvert som resultatene materialiserer seg i årene som kommer.

17

Regjeringen satser videre på DIP og har bevilget nye 10 mnok til programmet i 2012.

Hvem kan søke om støtte?

DIP-tilskudd kan gis til alle juridiske enheter, som for eksempel vare- og tjenesteytende foretak, organisasjoner, offentlige foretak, private eller offentlige institusjoner, herunder også utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Størrelse på foretaket eller geografisk lokalisering er likegyldig. Men, programmet sikter seg inn mot etablerte foretak som ønsker å styrke sin konkurranseevne eller sitt servicenivå ved å skape nye løsninger for sine brukere. Involvering av brukere og fokuset på designmetodikk i idéfasen er sentralt i prosjektet.

Det ytes kun tilskudd til prosjekter som har minst ett deltagende foretak med målsetting om å videreutvikle resultatene av idéfasen frem til introduksjon av en ny løsning. Det forutsettes at dette foretaket enten er prosjektansvarlig eller hovedsamarbeidspartner.

Utenlandske samarbeidspartnere kan gjerne inngå i prosjektet. Det avgjørende er at de bidrar til å fremme designdrevet innovasjon i private og offentlige foretak i Norge.

Se resultatene pr. dato!

Siden lanseringen i 2009, har regjeringen gitt nye bevilgninger til DIP-programmet hvert år. I løpet av

18

denne 3-årsperioden kan vi oppsummere følgende: • Totalt 341 søknader til en samlet verdi av 154 mnok fra 70 ulike bransjer er mottatt.

• Faktisk utdeling er pr. dato ca. 19 millioner kroner til totalt 53 prosjekter, fordelt på vareproduserende næring og tjenesteforetak, både i privat og offentlig sektor.

• Flertallet av disse prosjektene blir brakt over i FoU/ utviklingsfase etter avsluttet idéutviklingsprosjekt som Design Pilot støtter. Av hensyn til konkurransesituasjonen og IPR, er prosjektene taushetsbelagt frem til antatt lanseringstidspunkt, en prosess som ofte kan ta fra 1 til 4 år etter avsluttet Design Pilot-prosjekt.

• Regjeringen satser videre på DIP og har bevilget nye 10 mnok til programmet i 2012. Søknadsfristen for bedriftsstøtte gjennom Design Pilot er i 2012 satt til 31. mai.

DIP øker bedriftenes investeringsvilje Pilotprosjektene som gjennomføres med midler fra DIP, avdekker nye muligheter for satsning og trygger satsningen gjennom sterk brukerinvolvering og systematisk tilnærming til endelig produkt eller tjeneste. Man påviser hva som bør forbedres eller utvikles for et eller flere markeder, før brukerne i disse markedene selv har opplevd et behov og skaper etterspørsel.

En slik aktiv tilnærming til brukerne gir et viktig konkurransefortrinn. Men tankesettet og metodene som benyttes er nye for mange. Og det anses som ressurskrevende og risikabelt å satse på noe nytt, spesielt når man må ta en sjanse med egne midler, uten å ha gode nok kunnskaper i startfasen, og ikke vet hvordan man avdekker og bekrefter/ avkrefter et potensial. Det er heller ikke kultur for å benytte design på en metodisk og strategisk måte i Norge.

Det viser seg at man med relativt lave tilskudd til designdrevet innovasjon kan forløse store prosesser i selskapene. Resultatene av en slik idéfase avdekker ofte muligheter som er så åpenbare, at ledelsen beslutter å investere større beløp av selskapets egne midler i prosjektet. Satsningen på designdrevet innovasjon realiserer også flere gode FoU-prosjekter, med høyere verdi for sluttbruker og foretak, enn hva man ville oppnådd med tradisjonelle innovasjonsmetoder.

Sist, men ikke minst, viser det seg at de som gjennomfører en designdrevet innovasjonsprosess tar kunnskapene og erfaringene med seg for å bruke dette videre i nye prosjekter.

DIP kommer hele næringslivet til gode I kontrakten med selskapene som mottar DIP-støtte, ligger det en avtale om detaljert rapportering fra prosjek-

tene, tilgang til prosessmateriale og skisser, samt oppfølgingsintervjuer med bedrift og utførende designkonsulenter. På den måten får vi en stor mengde informasjon fra alle faser og på alle nivåer, uansett bransje og virksomhet. Når alle disse erfaringene kan gjøres tilgjengelige, avhengig av hensyn til konkurrenter og IPR, vil vi i Norsk Designråd utvikle og tilby caseog prosess-presentasjoner, i tillegg til opplæringsmetoder, som kommer næringslivet og det offentlige til gode i arbeidet for å lykkes med designdrevet innovasjon.

Resultatene så langt er over all forventning. Når tre Design Pilotprosjekter (Ulstein, Sjøtroll, Zenitel – side 15-16) får til sammen 1 mnok i DIP-støtte i 2010/ 11 og resultatet utløser 75 mnok i FoU- aktiviteter, tør vi nesten ikke tenke på hva det samlede, positive resultatet av de nå igangsatte 53 prosjektene blir.

Det er ingen tvil om at DIP er en gyllen mulighet for vekst både i næringslivet og det offentlige. Se hva de involverte i de seks første selskapene vi presenterer sier om sin erfaring med DIP-midler, det finner du på sidene 22 til 33 i denne rapporten.

En designdrevet innovasjonsprosess begynner med systematiske behovsstudier i idéfasen. Designkompetansen følger hele prosjektet frem til lansering.

Idégenerering

Idéavklaring

Idéfasen Avdekke brukerbehov

Utvikling

Introduksjon

Vekst

Konseptdefinisjon

Identifisere Muligheter

19

DIP-metoden, steg for steg Når en bedrift gjennomfører en Design Pilot med støtte av DIP-midler, etableres det et prosjekt som går igjennom en idéutviklingsfase på en metodisk og systematisk måte. Hensikten er å avdekke muligheter ved å gå i tett dialog med brukerne og komme frem til et konsept som er realiserbart. I neste fase bringes dette konseptet over i en utviklingsfase, før kommersialisering og endelig lansering. Følgende fremstilling illustrerer gangen i en Design Pilot:

20

Fase 1 definering av fokus

Det første og avgjørende steget er å definere en tydelig problemstilling eller et område som skal ses på med nye øyne. Prosjektets mål må være tydelig rettet inn mot å skape helt nye løsninger som utfordrer både virksomheten og dens brukere.

Fase 2 Utføring av brukerstudier

Målet med denne fasen er å få økt innsikt i både erkjente og ikkeerkjente brukerbehov. Identifisering av brukerbehov i idéfasen kan omfatte både brukerinvolvering, metoder for brukerobservasjoner og intervjuer. Dette arbeidet utføres vanligvis av en eller flere designere, som både har kunnskap, evne og vilje til å se problemstillinger og muligheter fra et brukerperspektiv.

I tillegg kan fagekspertise innen for eksempel antropologi, etnologi, sosiologi og annet benyttes.

DIP-metoden styrker grunnlaget for riktige beslutninger i risikofylte innovasjonsprosjekter.

Fase 3 Oversetting

Fase 4 sortering og verifisering

Fase 5 valg av konsept

I denne fasen skal økt brukerinnsikt omgjøres til konkrete muligheter.

Designeren har en unik kompetanse og arbeidsteknikk i forhold til å oversette innsikten fra forrige fase til visuelle løsningsalternativer.

Etablerte løsninger utfordres og nye muligheter skisseres og begrunnes. Gjennom evnen til å visualisere forslag, skapes de første mulige «prototypene» på fremtidige varer, tjenester eller forretningsmodeller.

Nå er tiden kommet til å teste ut de alternative løsningsforslagene for å avdekke hvilke muligheter som ligger i den enkelte løsningen og hva slags utfordringer den vil kunne by på. Ved å trekke inn brukerne og fagmiljøene på nytt, får man verdifulle tilbakemeldinger i arbeidet med å velge ut det idékonseptet som har størst tilslutning og potensial.

Designeren har lang erfaring i å lede prosesser hvor man utfordrer etablerte sannheter.

I den siste delen av Design Pilotprosjektet skal man fatte beslutningen om hvilket konsept man ønsker å realisere og bringe videre over i en utviklings- og kommersialiseringsfase. Det konseptet man velger byr ofte på tekniske eller organisatoriske utfordringer som man må finne løsninger på. Både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd kan ha støtteordninger som det kan være aktuelt å søke på i den sammenheng.

Resultatet av Design Pilotprosjektet bringes over i en utviklings- og lanseringsfase.

21

Norges Røde Kors

Kan design gi bedre håndtering av katastrofer?

Hva i all verden har katastrofeberedskap med design å gjøre tenker nok de aller fleste av oss.

Kanskje fordi vi først og fremst forbinder ordet design med avstemte former og linjer, klær og ting som er flotte å se på? I så fall er det på høy tid å understreke at design er så uendelig mye mer. Vi snakker for eksempel om innovasjoner som initieres og styres av potensielle brukere, prosesser med metodisk tilnærming til en problemstilling, eller, som her i prosjektet til Norges Røde Kors, utvikling av verktøy som er skreddersydd for å drille mannskap til å håndtere større katastrofer. Og DIP var en sentral faktor for å kunne gjennomføre hele prosjektet.

Norges Røde Kors meldte sin interesse for DIP i forbindelse med utviklingen av et hjelpemiddel for å kunne bli enda bedre på rask ansvarsfordeling og oppgaveløsning når katastrofer inntrer. De så blant annet et behov

22

for å teste ut piloten i felt, noe som ville være relativt kostnadskrevende.

I en kommentar i søknaden sier de at uten støtte fra DIP vil de måtte se seg fornøyde med en mindre avansert versjon og eventuelt revidere tiltaket på et senere tidspunkt.

Støtten ble innvilget og nødhjelpskoordinator Toon Vanderhove sier at de er veldig fornøyde med hvordan prosjektet ble finansiert og gjennomført. Utviklingskostnadene fordelte seg temmelig nøyaktig 50/50, med halvparten fra DIP og halvparten fra Norges Røde Kors’ egne midler.

En krevende utviklingsprosess - Prosjektet var et samarbeid mellom oss og K Kunnskap Kommunikasjon, som har spesialisert seg på «learning by doing», sier Toon. - Selve utviklingsprosessen var krevende i forhold til mengden detaljer som skulle stemme, vi arbeidet tett med K for at de skulle få tilstrekkelig med informasjon. Det første vi gjorde var å gjennomføre en workshop hos oss, forteller han.

I workshopen ble prosjektets mål, innhold, deltagere, rammefakto-

rer, metode og evaluering kartlagt i samarbeid med representanter fra målgruppen. – Dette var viktig for at vi alle skulle ha et felles og tydelig «bilde» av ønsket identitet, visjon og intensjon med prosjektet, sier Lasse Hamre, som er prosjektleder i K. Disse beslutningene dannet grunnlaget for videre konseptutvikling i K, som la spesielt vekt på å utarbeide en alternativ og kreativ løsning for læringsmetoder.

Rollespill i flere faser - Materiellet ble laget som en simulator for deltagere i Task Force, en gruppe medarbeidere som er tilknyttet Norges Røde Kors og samarbeider om krisehåndtering ved, for eksempel, store naturkatastrofer. Hver enkelt medarbeider har helt konkrete oppgaver som han eller hun skal utføre innenfor et minimum av tid, forteller Lasse.

Han beskriver løsningen de kom frem til som «House of cards». Det er et rollespill i flere faser og består av ca.

50 kort. Når deltagerne har diskutert og løst utfordringene i én fase, setter de kortene sine sammen som et slags byggverk. Denne handlingen blir igjen symbolsk for en del av jobben Task Force gjør under katastrofer, nemlig bygging av feltsykehus, forklarer han.

Testing og samarbeid på detaljnivå Den første modellen av spillet ble testet ut i brukergruppene. Deltagerne ble så intervjuet og rollespillet ble justert i henhold til innspillene som kom, før det ble prøvet ut av gruppen igjen.

- Designdrevet innovasjon er en metode som krever høy grad av samarbeid mellom deltagerne i prosjektgruppen. Noe som er svært hensiktsmessig for et slikt prosjekt, hvor man trenger en god forståelse av virkeligheten for å oppnå ønsket effekt. Den enkelte medarbeider i Task Force sitter med mye fagkompetanse som ikke er formalisert, og alle detaljer i rollespillet må være relevante og helt riktige for å unngå at han eller hun mister fokus på oppgaveløsningen.

«House of cards» er en simulator hvor målet er å bli gode på samhandling. Det var derfor en forutsetning at de som utviklet undervisningsmateriellet utforsket rollene i Task Force og relasjonene mellom medarbeiderne der grundig, sier han.

En tilnærmet realistisk øvelse på møterommet Toon understreker at man er veldig fornøyde med «House of cards». Man opplever at brukerne liker rollespillet, de deltar aktivt og gir positive tilbakemeldinger. Målet er at de ulike aktørene skal kjenne seg enda tryggere i rollene sine i forhold til å ta raske beslutninger i felt, og spillet bidrar til å holde kunnskapen vedlike.

Han forteller at de også bruker spillet under presentasjoner og da opplever atskillig større engasjement enn ved en vanlig powerpointpresentasjon.

Lasse Hamre sier at folk lærer lite av det de blir fortalt, men mye av det de erfarer. – Metoden vi har benyttet i «House of cards» gir deltagerne helhetlige og engasjerende læringsopplevelser som overlever reisen fra undervisningssituasjonen til den praktiske hverdagen, avslutter han.

Dette er House of cards Hver deltager får 6 kort hver ordnet kronologisk etter katastrofens ulike faser og hvert kort beskriver en konkret rolle i Task Force. Kort 0 inneholder en overordnet beskrivelse av rollen, kort 1 – 5 inneholder en beskrivelse av rollens ansvar og oppgaver i de konkrete fasene av katastrofen. Prosesslederen har egne kort, som han/ hun bruker for å lede gruppen gjennom prosessen. På bordet ligger 5 actioncards, disse beskriver en helt konkret katastrofe som er caset i simulatortreningen. For hver ny fase gruppen går inn i, trekker de et nytt actioncard og får vite om utvikling og hendelser i katastrofen. For hver fase må de ulike rollene og gruppen ta stilling til hva de vil gjøre for å håndtere hendelsene på best mulig måte.

23

Sjøtroll Havbruk AS

– Designpiloten ga oss overraskende mange og nye innfallsvinkler!

Sjøtroll Havbruk AS, som nå er en del av Lerøy-konsernet, er Norges - og dermed verdens, ledende anlegg for oppdrett av ørret. De gjennomførte en designpilot med DIP-midler det første halvåret av 2010. Målet var å avdekke hvilken profil ørret faktisk har i ulike markeder og hva som skal til av produktutvikling, produksjonsmetoder og emballasjeløsninger for å få løftet denne i forhold til laks, rett og slett beskrivelse av et nytt forretningskonsept. Med på prosjektet var designbyrået Maritime Colours AS, som har jobbet med problemstillingen både før, under og etter piloten.

Slik fant man hovedretningen Sofie Blich er Senior Advisor/ Industridesigner i Maritime Colours og en av dem som hørte om muligheten for å få tildelt DIP-midler til et innovasjonsprosjekt.

– Vi tenkte umiddelbart på Sjøtroll da vi hørte om DIP. Og designpiloten ble et utrolig spennende prosjekt for et fantastisk flott produkt, sier hun.

– Vi gjennomførte tre faser, én med undersøkelser, én med analyser og én med ideer. Metoden baserte seg på intervjuer og workshops med blant annet professorer, kokker, forbrukere, produktansvarlige hos Sjøtroll og representanter fra Brand Management Group. Prosessen var veldig lærerik og interessant for oss alle, med avdekning av mange svar og mulige retninger. Disse evaluerte vi ned til én hovedsatsning, som etter hvert har fått en del interessante forgreninger, forteller hun.

Derfor søkte man DIP – Forskjellen mellom ørret og laks er stor, og kunnskapen om den ene fisken er ikke direkte overførbar til den andre. Fremfor å søke om mer tradisjonelle FoU-midler, syntes vi det

24

var spennende å ta i bruk designdrevet metode. Målet var å komme frem til strategier for å utvikle nye, internasjonale forretningskonsepter for ørret, sier Ole Jan Flatråker. Han var tidligere salgssjef hos Sjøtroll og er nå ansatt i Hallvard Lerøy AS, som har kjøpt 50,7 % av aksjene til Sjøtroll.

Ole Jan mener DIP-midlene og designpiloten var meget viktig for å få høyere fokus på ørret som et kvalitetsprodukt.

– Vi fikk 300 000 kroner i DIP-støtte til et idéutviklingsprosjekt og gjennomførte en prosess som involverte mange brukere og bransjegrupper på en grundig måte. Den fikk oss til å sette prosjektet på dagsordenen internt og holde fokus på det. Brukerinvolveringen og metoden ga oss utrolig mange gode ideer og innspill til hvilke retninger vi kunne, og kan, velge å gå, forteller han.

dette vil være en del av et unikt ferdigvarekonsept for ørret som medfører betydelige investeriger.

Prosjektet anses å ha et stort potensial på verdensbasis og er også innvilget midler fra Skattefunn, sier Ole Jan. Han forteller videre at de gjennom DIP-prosjektet også har identifisert behov for ytterligere FoU på områder som nye bedøvelses-, slakte- og produksjonsmetoder, nytt logistikksystem og emballasjeløsninger som ivaretar produktkvaliteten på en optimal måte og gir forbrukerne riktig opplevelse av produktet i butikk.

Idéprosessen var nyttig også på andre måter.

Hva ble konklusjonen?

Det endelige konseptet man besluttet å satse på, var ørret i naturell form med umiddelbar bearbeiding og ny emballasje.

- Hovedgrunnen til at vi valgte det konseptet, er at brukere i alle grupper etterspør mest mulig fersk fisk, sier Ole Jan. – Tidligere fjernet vi beina i fisken på tradisjonell måte,

og fikk ut to loiner i ulike bredder. Et av innspillene fra designpiloten fikk oss til å se på muligheten for å fjerne beina på en måte som gjør at loinene blir like og produktet mer ensartet.

Dette er så interessant, både i forhold til produktutnyttelse, oppfattelse og emballering, at vi etter idéfasen har jobbet mye med å forsøke å løse de produksjonsteknologiske utfordringene som endringen medfører. Vi er enda ikke i mål, men godt i gang, og

Mye spennende som skjer De konseptuelle løsningene fra Design Pilot-prosjektet har dannet et godt grunnlag som er blitt videreforedlet til den første produktlanseringen som planlegges, og prosessen skapte et fokus som igjen genererte mange andre nyttige prosesser og spennende produktløsninger.

- I og med at vi har fått nye eiere, er det blitt en del endringer de siste par årene. Men også de nye eierne har tatt godt i mot innspillene fra designpiloten, og Maritime Colours er fortsatt vår samarbeidspartner på design, så her kommer mye spennende til å skje i tiden som kommer, avslutter Ole Jan.

– Det var utrolig spennende å se hvordan eksterne konsulenter tilegner seg kunnskap om det spesifikke produktet, og faktisk kommer tilbake med helt nye innfallsvinkler etter dialog med brukerne – muligheter som vi etter mange år i bransjen overhodet ikke har tenkt på. Vi har også lært mye om hvor viktig design er, både som metode og identitetsskaper, sier Ole Jan, og legger til at han er imponert over nytteverdien av dialogen med brukergruppene og den systematiske tilnærmingen.

25

Campusguiden

DIP utløste prosjekt for innendørs navigasjon Det er ofte en utfordring for nye studenter å finne frem på høyskoler og universiteter.

Dette inspirerte Trådløse Trondheim, som søkte DIPstøtte til et pilotprosjekt for innendørs navigasjon. Stedet prosjektet skulle utprøves på, var NTNUs største universitetsområde, Campus Gløshaugen.

NTNUs fakulteter og avdelinger er spredt over flere områder i og utenfor Trondheim sentrum, men både arkitekt- og sivilingeniørutdannelse foregår i stor grad på Gløshaugen.

Tre av elleve biblioteker under NTNUs Universitetsbibliotek ligger her, og flere studentorganisasjoner, bokhandel, kantiner og andre serviceenheter har sine lokaler her, i tillegg til følgende fakulteter: •

•

•

• •

Arkitektur og billedkunst (fire av fem institutter) Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Ingeniørvitenskap og teknologi (seks av ti institutter) Naturvitenskap og teknologi Institutt for økonomi- og teknologiledelse

Derfor var DIP helt avgjørende Thomas Jelle er daglig leder for Trådløse Trondheim, og en av initiativtagerne til å søke om DIP-midler til Campusguiden, som er prosjektnavnet på navigasjonsapplikasjonen.

- DIP-støtten var avgjørende for oss i den første fasen med Campusguiden.

Vi hadde et spennende konsept uten etablert troverdighet, og manglet finansiering til å prøve det ut. DIPmidlene ble utløsende for å få frem

26

«proof-of-concept», hvor målet var å avdekke teknisk realiserbarhet, opplevd brukernytte, kostnad og kommersielt potensial, sier Thomas.

DIP-midlene som ble tildelt var kr 300 000,- og skulle kun benyttes til arbeid i idéfasen. Summen åpnet muligheten for å gjennomføre en designdrevet innovasjonsprosess, med metodisk brukertesting og systematisk tilnærming frem til et endelig resultat. Prosessen og dokumentasjonen ga underlag for en videre finansiering av det første steget, som har en total kostnadsramme på 1,6 millioner.

Thomas forteller at de i løpet av idéfasen utviklet en applikasjon som ble testet ut i flere iterasjoner på brukerne, med svært gode tilbakemeldinger.

– Med bakgrunn i prosjektet ble det også gjort beregninger for hva en fullskala applikasjon for NTNUs Campus ville koste. I tillegg er det gjort beregninger for andre bygg, disse er definert som markedet til Campusguiden. Med tanke på kommersielt potensial er det gjort overordnede undersøkelser blant andre universiteter, høyskoler, flyplasser, kjøpesentre og sykehus. Undersøkelsene viser at det er stor interesse for Campusguiden, sier han.

Slik testet man prosjektet Thomas Jelle forteller at det i hovedsak er benyttet én innleid designer i prosjektet, Berit Alvestrand. Hun har hatt ansvaret for design av brukergrensesnitt, knapper, flater etc., i tillegg til at hun har ledet prosessen med brukertester.

Berit Alvestrand forteller at de det første året jobbet mest med konseptutredning, det var viktig å illustrere konseptet og gjøre det attraktivt.

– Da applikasjonen begynte å bli ferdig, gjennomførte vi over 20 brukertester, før, under og etter justeringer.

Testene inkluderte intervjuer for å kartlegge interessen, sittende tester med oppgaver i forbindelse med orientering og forståelse av grensesnitt og konsept, pluss diverse tester på ren navigasjon. I et par av testene gikk vi fysisk etter brukerne rundt på campus, de snakket høyt om utfordringene de møtte under navigasjon og vi noterte.

Til slutt hadde vi en gjennomgang hvor brukerne fortalte hvordan opplevelsen av prosessen og produktet hadde vært, hvilke forventninger de hadde i utgangspunktet og hvordan disse ble møtt med produktet, forteller hun.

Ved å gjøre tekniske tilpasninger til de 1 800 trådløse nettverkssenderne på Campus Gløshaugen, har Trådløse Trondheim klart å skape en navigasjonsopplevelse som er like presis innendørs som GPS er utendørs.

Thomas legger til at de også hadde brukertester i prototypfasen.

– Campusguiden ble lansert i «lukket beta». Det innebar at hundre brukere fikk adgang til å kjøre applikasjonen på sin egen mobiltelefon og ga oss tilbakemeldinger etter bruk, sier han.

Innovasjon på høyt nivå Den første fasen ble avsluttet den 31. august 2011, med lansering av verdens største arena - og verdens første universitet, med innendørs navigering. Thomas Jelle sier at resultatet av idéprosessen er et grunnlag for en «radikal» innovasjon, den er ny i den bransjen de tilhører. Prosessen har også gitt ideer til andre løsninger som kan tenkes å bli videreutviklet på et senere tidspunkt.

- Neste fase i prosjektet har et budsjett på 6,5 mnok. Vi tror imidlertid at verdien hos potensielle bygningseiere i like stor grad ligger innenfor drift/ vedlikehold og en mer effektiv utøvelse av kjernefunksjoner. Vi regner derfor med at kommersialiseringsprosjektet som vi holder på med nå bare er en liten del av noe mye større. Hvor mye vi har behov for av finansiering senere er ennå uvisst, sier Thomas, og legger til at de har kontakt både med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd i denne fasen.

- Potensialet for prosjektet vårt er relativt stort, for eksempel regner ABI Research i New York med at markedet for innendørsposisjonering kommer til å passere markedet for GPS allerede innen 2015. Vi er usikre på om det går så fort, men vi merker interesse også internasjonalt, både blant samarbeidspartnere og kunder.

Vi har hatt besøk fra Las Vegas og kundehenvendelser fra Dubai. Uken før påske var vi med i en innovasjonskonkurranse i Frankrike, hvor vi fikk mye oppmerksomhet og vakte interesse blant store internasjonale aktører, forteller han.

Design i et helhetsperspektiv - Vi har benyttet brukerdrevne designprosesser tidligere og er godt kjent med metoden. Men etter prosessen med Campusguiden har vi lært enda mer og ser definitivt verdien av design i et helhetsperspektiv. Vi er veldig takknemlige for å ha fått støtte fra DIP og dermed muligheten til å gå i gang med dette prosjektet, som vi jo har veldig stor tro på og allerede nå har avdekket et stort utviklingspotensial for, avslutter Thomas Jelle.

27

NorDan

– Design Pilot har vært en stor aha-opplevelse for oss!

Johannes Rasmussen er markedsdirektør og tredje generasjon på eiersiden i NorDan, det var hans bestefar som i 1926 grunnla den norske hjørnestensbedriften. Da forslaget kom om å gjennomføre en innovasjonsprosess med direkte fokus på brukernes ønsker, var Johannes udelt positiv. – Men, sier han, – hadde ikke Norsk Designråd trodd på oss, vært proaktive og fortalt om muligheten for DIP-midler, så hadde ikke vi i NorDan satt i gang et slikt prosjekt – som jo viste seg å bli både lærerikt og viktig for oss.

Med designere fra Helen Hamlyn Centre og Kadabra produktdesign som samarbeidspartnere, kom det frem mange nye muligheter.

For å kunne utnytte disse best mulig, har vi nå løftet ansvaret for produktutvikling opp på lederplan og investert i et helt nytt research-senter.

Samme produkt, viktige brukerforskjeller Johannes Rasmussen forteller at NorDan i utgangspunktet er en typisk norsk familiebedrift, med eiere og ledere som har vært sterkt involvert i produkt- og industriutvikling sett ut fra funksjon og kostnader, ikke brukernes unike opplevelser. Designpiloten og alle innspillene fra brukerne ble derfor en aha-opplevelse for dem.

– Allerede i søknadsprosessen falt en del elementer på plass for oss, det var klargjørende blant annet å måtte formulere hva som var hensikten, ambisjonene og målsetningen med

28

et slikt prosjekt. Selve prosessen og metoden som ble benyttet var også veldig interessant. Designerne var tydelige på hva de ønsket av oss, og de tok ansvaret for hele den metodiske tilnærmingen med involvering av både norske og britiske brukere.

Industridesigner Jan Walter Parr i Kadabra sier at nettopp det flerkulturelle var noe av det mest utfordrende og spennende i denne prosessen. – Vi jobbet parallelt i Norge og England, og selv om produktene er like, viste det seg at brukernes opplevelser er ganske forskjellige. Det skyldes i stor grad ulikheter i kultur, klima og graden av produktkjennskap. Når man

setter mange slike opplevelser inn i en sammenheng, utkrystalliserer det seg problemstillinger og muligheter som kan få konsekvenser både for produksjonsteknologien, produktenes utforming og hvordan man angriper markedene, forteller han.

Derfor har brukerne så ulike behov Det var litt av en prosess de to byråene hadde ansvaret for, med gjennomføring av intervjuer, gruppediskusjoner, observasjon av intuitiv bruk og oppgaveløsning med prototyper, fremprovosert adferd og observasjon av daglig bruk i hjemmet. Blant brukerne var det personer i rullestol, med leddgikt, foreldre og barn, studenter i liten leilighet, familier i større hus, folk med estetisk fokus og blinde.

– De fleste mennesker som bor i en eller annen form for leilighet eller hus har vinduer, det interessante er hva de bruker vinduene til og hvordan de løser behovet, sier Jan Walter.

Se noen av problemstillingene!

Paradokset med vinduer, er at de er produkter som helst ikke skal ses.

De skal gi minst mulig varmetap, optimale lysforhold og god lyddemping.

Sikkerheten må ivaretas i forhold til innbrudd og eventuell glassbrekkasje.

Man skal se gjennom dem og helst ha minst mulig forstyrrelser av rammer og andre elementer.

Andre viktige detaljer er for eksempel om de bør åpnes nede, oppe eller sideveis, hva slags håndtak er best, hvor mye styrke skal man bruke, hva med folk som har redusert grep i hendene eller sitter i rullestol, hvordan ivaretar man sikkerhet for alle målgrupper i forhold til brann og hva med generell sikkerhet når det gjelder barn? Hvilke såkalte smarte funksjoner kan inkorporeres i dagens vinduer og eventuelt erstatte eller avlaste andre kjente interiørløsninger?

Slik oppsummeres DIPprosessen - Etter designpiloten sitter vi igjen med masse inspirasjon og en fantastisk idébank. Noen forslag har vi valgt å ta videre, andre må vi forske litt mer på før vi eventuelt satser på dem. Vi har sterkt fokus på brukernes ønsker i produktutviklingen og bygger nytt research-senter for kunne jobbe raskt. Vi har også fått kunnskap og interesse for hvordan vi kan jobbe med designkompetanse som en del av verdiskapningen, sier Johannes.

I samarbeid med Kadabra har NorDan allerede gjennomført en rekke forbedringer på detaljer som gir brukerne enda bedre opplevelser, og en helt ny vindusmodell er under utarbeidelse.

– NorDan viste oss stor tillit ved å gi oss frie tøyler og la oss ta hele ansvaret for den brukerdrevne prosessen.

Vi tror at de har lært mye, blant annet

er de blitt klar over en ny arbeidsmetode og de har fått et nytt vokabular i forhold til hva de kan tilføre produktene sine og si om dem. De er også blitt gode designkjøpere og har lagt grunnlag for en spennende satsning ved at de har oppgradert både produktutvikling og FoU internt, sier Jan Walter.

NorDan utvilker, produserer og markedsfører vinduer. De ble etablert i 1926, har rundt 1 400 ansatte og en omsetning på en og en halv milliarder kroner.

Hovedkontoret ligger i Rogaland, de har 8 fabrikker og produksjon i 3 land. I Norge er de ledende med rundt 30 % markedsandel, i Sverige har de drøyt 10 % av markedet og øker, i Skottland og England har de også opplevd sterk vekst og er ledende innenfor lavenergisegmentet med sitt «high performance NTechproduktsortiment».

29

Deichmanske bibliotek

– DIP ga oss et fundament i reelle brukerbehov Oslos nye hovedbibliotek er prosjektert. Navnet blir nok fortsatt Deichmanske, biblioteket skal ligge i Bjørvika og stå ferdig i 2017. I planleggingsfasen har man vært enige om de grunnleggende premissene for bygget og at tjenestebildet skal moderniseres. Men hvilke nyskapende tjenester et moderne bibliotek skal tilby, for å bli en genuin attraksjon med stor verdi for brukerne, var ikke gitt. Med bidrag fra DIP gjennomførte man omfattende studier av brukernes behov og lot disse være førende i dette ambisiøse utviklingsprosjektet.

- Det var et mål å gjøre Deichmanske bibliotek ledende i utviklingen av fremtidens folkebibliotek, sier utvikler Reinert Mithassel. - Vi ser for oss at Deichmanske skal være den foretrukne møteplassen og det største litteraturhuset for aktive og engasjerte Osloborgere. På den måten vil institusjonen generere forskjellige typer aktiviteter rundt seg store deler av døgnet, sier han.

Den viktige prosessen En av de store utfordringene under planleggingen av et nytt hovedbibliotek, med en så omfattende

30

målsetting, er å vite hvilke tjenester brukerne ønsker. Like viktig er det å avdekke hvilke tjenester de ikke vet at de ønsker, men som de vil komme til å benytte seg av.

- DIP-midlene og Design Pilotprosjektet vi gjennomførte, har vært utrolig viktig for oss og det nye hovedbiblioteket, sier Reinert. – Uten disse midlene ville vi hatt en helt annen prosess, med mindre grad av fundament i reelle brukerbehov. Vi hadde antageligvis gått inn i prosjektet med våre tillærte holdninger, på en lite metodisk måte, med et sluttresultat som i større grad ville ha vært basert på egne antagelser. Isteden har vi nå fått et reelt styringsdokument, et verktøy, som forteller hva brukerne våre virkelig setter pris på og vil ha nytte av. Dokumentet avdekker muligheter og gir definerte retningslinjer for den endelige løsningen, forteller han.

Slik brukte man DIP-midlene DIP-midlene var på totalt 400 000 kroner og ble i sin helhet benyttet til et pilotprosjekt som ble styrt og drevet av profesjonelle servicedesignere i Livework.

– Det ble blant annet gjennomført intervjuer, workshops og observasjoner med representanter fra de ulike brukergruppene, hele 15 definerte grupper. Vi opplevde prosessen som veldig ryddig. Designernes kompe-

tanse kom spesielt til uttrykk i forhold til å konkludere hvilke kjerneinnsikter som er vesentlige, avdekke funksjonelle ideer og bestemme retninger i tråd med brukernes oppfatninger og behov, forteller Reinert.

I prosessen, som involverte alle ansatte ved hovedbiblioteket, kom man frem til rundt 200 ideer som svarte på de identifiserte brukerbehovene.

Disse 200 ble konkretisert ned til 17 ideer og 5 konseptretninger, og var grunnlaget for en tjenestevisjon, som vil bidra til å virkeliggjøre strategien man har valgt fordi: •

•

•

•

•

Tjenestene danner plattformer hvor folk kan møte andre, skape noe sammen og dele med hverandre.

Tjenestene fremhever de ansatte og deres ekspertkunnskap.

Tjenestene er synlige i bybildet i Oslo og legger til rette for samarbeid mellom Deichmanske bibliotek og andre aktører.

Tjenestene sørger for at det fysiske og digitale beriker hverandre.

Tjenestene presenterer samlingen på relevante og overraskende måter.

Se hva det nye biblioteket vil tilby!

Strategien går i korthet ut på å styrke kjernetilbudet, aktivere kildeuniver-

set og å være i kontinuerlig endring og utvikling. Biblioteket skal møte utfordringene blant annet gjennom førsteklasses service, skreddersydde lokaler, servering, bevaring av tradisjon og et rikholdig arkiv. Man ser også for seg å tilby ansattes kompetanse i nye sammenhenger, i stor grad presentere seg på en virtuell plattform, bli mer tilgjengelig gjennom økt selvbetjening og et opplegg for smart bruk av digitale kanaler og sosiale medier.

- Det er også interessant å tenke seg Deichmanskes tjenester som en del av andre tilbud i nærheten, både gjennom internett og løsninger for smarttelefon. Beliggenheten i Bjørvika er midt i smørøyet, der folk flest ferdes.

Det vil derfor også være naturlig å legge til rette for spennende aktiviteter i helgene, forteller Reinert, som bruker den etablerte tjenestevisjonen aktivt og trekker den inn i sammenhenger nesten daglig.

Derfor var Design Pilot så viktig - Designpiloten var viktig for oss på flere plan og servicedesign vil bli aktivt benyttet videre i prosjektet. I tillegg til å gi oss en helhetlig kartlegging av brukerne, deres adferd, behov og visjoner, fant vi de beste ideene og klarte å ramme dem inn med forståelige begreper gjennom denne prosessen. Videre lærte vi metoden for den brukerdrevne prosessen, slik at vi

kan gjennomføre den selv ved senere anledninger. Men det aller viktigste fra denne fasen, er brukernes egne utsagn. Disse har stor verdi for oss, ikke minst fordi våre brukere er de samme menneskene som stemmer ved politiske valg. Det er en veldig styrke for oss å kunne legge frem disse ønskene og behovene på vegne av byens borgere, sier han.

Hvordan bevarer man sjelen?

Selve flytteprosessen blir også en utfordring. – Det praktiske ved flyttingen har vi gode løsninger på, og både de som jobber ved Deichmanske bibliotek i dag, innholdet og tjenestene blir med videre til Bjørvika. Vi håper og tror at vi også skal klare å videreføre den sjelen som er i det gamle bygget, først og fremst ved å utvise respekt for den fantastiske kulturarven vi er satt til å forvalte. Og dét tror jeg vi kommer til å klare enda bedre i tidsriktige, tilpassede lokaler, avslutter Reinert Mithassel.

Fakta om Deichmanske bibliotek Da Carl Deichman døde i 1780, testamenterte han hele boksamlingen sin til innbyggerne i hovedstaden og ønsket at bøkene skulle lånes ut gratis. Dette var starten på Deichmanske bibliotek, som formelt ble etablert i 1785, er Norges største folkebibliotek og eies av Oslo kommune. Den fysiske samlingen i biblioteket teller i dag ca. 800 000 enheter. Antall ansatte er 260.

31

Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold

– DIP er gull verdt!

Rikke Aune Asbjørnsen er rådgiver i Fagavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og en av dem som var sterkest involvert i implementeringen av brukerdrevet metode ved Kysthospitalet i Stavern.

– Brukernes behov er helt essensielt i utviklingen av fremtidens helsetjenester, og for dem som tar disse utfordringene er DIP-midlene gull verdt, sier hun.

Kysthospitalet, eller Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, tilbyr lymfekreftpasienter et spesialtilpasset rehabiliteringstilbud over syv uker. Tilbudet hjelper dem å takle tiden etter endt kreftbehandling på best mulig måte. Ved hjelp av tjenestedesign har man kommet frem til brukerrettede tjenester som gjør at pasientene føler seg trygge, fornøyde og godt ivaretatt i helsesystemet.

virkning ved utforming av behandlingslinjer, sier hun.

Et svar på Samhandlingsreformen

- Utviklingen av tjenestene ved Kysthospitalet er forankret i kunnskapsbasert praksis og har alltid hatt pasientens beste for øyet. Men pasientens behov og opplevelser fra A til Å har aldri tidligere vært kartlagt, forteller Rikke. – Vi ønsket å benytte en designmetodikk som legger vekt på å skape funksjonelle, effektive og brukervennlige løsninger. Denne designkompetansen fant vi hos Livework og Lavrans Løvlie.

- I juni 2009 lanserte regjeringen Samhandlingsreformen, for å bidra til at pasienter og brukere møter en helsetjeneste som ivaretar god kvalitet i behandlingen, uansett hvem som har ansvaret for de enkelte deltjenestene, sier Rikke Aune Asbjørnsen.

Hun forteller at prosjektet på Kysthospitalet tok utgangspunkt i de utfordringene som ble skissert i reformen. – Vi hadde som ambisjon å skape et eksempel som viste hvordan nye metoder for brukermedvirkning kunne svare på noen av de sentrale utfordringene det norske helsevesenet ville møte ved implementering av Samhandlingsreformen. Samtidig ønsket vi oss spisskompetanse på design av «pasientforløp», og hadde som mål å introdusere en ny metode for brukerkunnskap og brukermed-

32

Derfor ble løsningene effektive og brukervennlige I løpet av en periode på 7 måneder gjennomførte man blant annet intervjuer med pasienter, ansatte ved klinikken, fastlege og representanter fra Radiumhospitalet og Kreftforeningen.

- Brukerens behov er det primære fokuset til enhver designer. Da vi jobbet med Kysthospitalet designet vi tjenester for å gi pasientene en best mulig opplevelse. En bonus er at metodene vi bruker kan medføre endringer som gir store, positive gevinster også når det gjelder økonomi og effektivitet, fordi ansatte og pasienter jobber bedre sammen og driften dermed blir mer effektiv, sier Lavrans.

Slik prøvde man ut ideene Gjennom intervjuene fikk man et helhetlig bilde av pasientenes behov både under sykdomsforløpet og etter at de var blitt friske. Med utgangspunkt i disse, kom man opp med en del forslag til forbedringer. Et par av ideene ble prøvd ut for å se hvordan de ville fungere i virkeligheten.

- I den første prototypen designet vi nye kontaktflater til en målsettingssamtale mellom pasienten og en ergoterapeut, forteller Lavrans. – Vi deltok, observerte og innhentet tilbakemeldinger. I den andre prototypen lagde vi en film, hvor to pasienter fortalte om oppholdet ved klinikken og delte sine tanker om fremtiden.

Vi samarbeidet tett med ansatte ved Kysthospitalet for å ivareta pasientsikkerheten og den helsefaglige kvaliteten. Utprøvingen ga oss tilbakemelding på ideene og vi så hvordan de innvirket på rehabiliteringstilbudet som helhet, forteller Lavrans.

I arbeidet kom det frem at det er et like stort sjokk for kreftpasienter å bli friske, som å bli syke. De trenger å opparbeide en forståelse av at de ikke bare kan reise hjem og fortsette der de var. Da kan rehabiliteringstilbudet bidra til at de kommer seg raskere tilbake til hverdagslivet. Noen av de øvrige behovene var for eksempel å møte noen som har opplevd det

Ansatte ved Sykehuset i Vestfold.

Ill. foto: Morten Rakke Photography

samme, at maten er like viktig som resten av tilbudet, å få «noe» som kan forklare situasjonen for de pårørende og at pasientene får en tydelig, «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet.

seg til omgivelsene, delta på kveldsaktiviteter, spise sunn, god mat og få medisinsk støtte, sier hun.

Rikke forteller at målet for den røde tråden er «Tilbake til det vanlige livet».

Erfaringene med prosjektet er udelt positive og pasientene gir gode tilbakemeldinger på tilbudet, som er utviklet som et resultat av den brukerdrevne prosessen.

– Ved blant annet å bryte ned rehabiliteringstilbudet i de viktigste delene, kan vi lettere forklare pasientene hvordan aktivitetene bidrar til at de enklere og raskere kommer tilbake til livene sine igjen. Dette tilbudet består av fysisk trening, sosialt samvær, undervisning i ulike former, å forholde

Hva betydde DIP for prosjektet?

– Vi opplever helheten i tilbudet som tilfredsstillende, også i praksis.

Dette handler ikke bare om kartlegging av behov, brukerne er driverne i prosessen selv, de er delaktige i

hele helsetilbudet ved Kysthospitalet.

De opplever at livskvaliteten øker, blant annet gjennom opplevelsen av kontroll, mestring og forutsigbarhet. Konklusjonen totalt sett er at brukermedvirkning, både i utvikling av tilbudet og som en del av tilbudet er nødvendig, og at det bør brukes innenfor hele helsesektoren, sier Rikke.

- Vi opplever at mange er interessert i å høre om prosjektet. For eksempel har vi hatt flere aktører på studiebesøk hos oss. Vi har vært intervjuet i ulike medier og vi har presentert prosjektet med poster på en interna-

sjonal kvalitetskonferanse. Hvorvidt man skal satse på et slikt prosjekt eller ikke, er nok ofte et spørsmål om ekstra midler. På grunn av midlene fra Norsk Designråd og DIP fikk vi mulighet til å integrere nye metoder for brukermedvirkning i forbedringsarbeid og utvikling av behandlingslinjer. DIP-midlene var både utløsende og avgjørende for at vi kunne gjennomføre en så vellykket, profesjonell prosess og oppnå et så godt resultat, avslutter Rikke Aune Asbjørnsen.

33

Design Pilot har på tre år nådd ut til mer enn 70 ulike bransjer i Norge.

Alle bransjer har nytte av Design Pilot Næringsmiddelindustrien Miljørettede virksomheter Verkstedindustrien IKT-løsninger Fairtrade-virksomhet Nye materialer Olje- og gassvirksomhet Thermo- og elektrobransjen Universell utforming/ Design for alle Pasientflytsystemer Pasientvelferd Samfunnssikkerhet Logistikk VVS-bransjen Medisinsk utstyr Kirurgisk utstyr Sosiale medier Verdikjede-effektivisering Automatisering- og robotsystemer Reiseliv og destinasjonsutvikling Sport & fritid Tekstilbransjen Helsekost Primærhelsetjenesten 34

Energiøkonomisering HMS-løsninger Fiskeoppdrett – havbruk Hotell og restaurant Opplevelsesindustrien Internett og bredbåndsløsninger Transportsektoren Bilbransjen Fly og luftfartøy Redningsutstyr Familie og barn Senior- og eldresektoren Sykehusdrift Maritime bedrifter Offshore-utstyr Utdanning og skoletjenester Barnehage Møbelbransjen Belysning Bygg og anlegg Kommunesammenslåinger E-læring Humanitære organisasjoner Katastrofeberedskap

Overvåkingsutstyr Løsninger for funksjonshemmede Avfallshåndtering Miljøvern Post Teknologiselskaper Bioteknologi Naturmedisin Kirkegårdservice Telekommunikasjon Audiovisuelt utstyr Oljevernberedskap Intelligent emballasje Interkommunalt samarbeid Utlendingsdirektorat Politiet Konsulentbransjen Navigasjon Statlig varehandel Nettbutikk Landbasert oppdrett Museum Verdi-og personsikring El-bil

Bevilgninger i perioden 2009-2011 Prosjekter fordelt på utlysningsår 2009

2010

Antall søknader Søknadsbeløp i mnok:

180 80

81 80

Antall igangsatte prosjekter Tildelte midler i mnok:

17 5.7

20 6.065

2011 I alt 80 34

341 154

16 53 6.5 18.265

i % av antall søknader 15 % 12 %

Prosjekter fordelt på hovedregioner Region Midt/nord 2009 : Antall prosjekter: 2 Tilskudd mnok: 0.75 2010 : Antall prosjekter: 6 Tilskudd mnok: 1.95 2011 : Antall prosjekter : Tilskudd mnok:

Forholdet mellom bedrifter som har mottatt midler, fordelt på antall ansatte

Mer enn 200 ansatte

10 til 200 ansatte

Mindre enn10 ansatte

0 0

Region Vest

Region Sør/øst

2009 : Antall prosjekter: 6 Tilskudd mnok: 1.95

2009: Antall prosjekter: Tilskudd mnok:

2010 : Antall prosjekter: 3 Tilskudd mnok: 0.845

2010: Antall prosjekter: 11 Tilskudd mnok: 3.27

2011 : Antall prosjekter: 5 Tilskudd mnok: 1.65

2011: Antall prosjekter: 11 Tilskudd mnok: 4.85

9 3

35

Igangsatte Design Pilot-prosjekter 2010 -12

Prosjekt antall periode

Ansatte Sted Deltagende virksomheter tittel Design Pilot støtte Navn på foretak etabl.

Maritim Gurskøy AS 2008 11 Gurskøy Inventas Ålesund AS Timm AS 1772 9 Oslo Hareide Design Mill, CTC Nordic AS Ulstein Power & Control AS 2008 70 Ulsteinvik AHO (Part of Ulstein Group ASA) Poliform AS 1954 53 Ålesund Inventas Ålesund AS Vestdavit AS 1982 18 Laksevåg Industridesigner Ingunn Halland Maritime Robotics AS 2005 6 Trondheim Kadabra AS

Regatta 1988 10 Ålesund Studio Håvold

Gurskøy accommodation ladder GS 8000 Moortech U-Bridge Vision - (UBV)

2011 2010 2010

425.000 250.000 400.000

Boat Feder Module System Sekunder fra å bli slukt av havet Ubemannet maritim farkost for maritim forskning og havovervåkning Float Comfort

2010 2011/12 2011/12

250.000 330.000 200.000

2011/12

265.000

Helse, medisinsk utstyr og bioteknologi Sonitor Technologies AS 1997 18 Oslo Kadabra AS SERO AS 1963 29 Billingstad Designit Oslo AS Laerdal Medical AS 1940 420 Stavanger Inhouse designere, Arc Giraff AS,

VisCo AS Oslo universitetssykehus 1826/2009 19000 Oslo Livework Nordic AS Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold HF 2002 250 Stavern Livework Nordic AS

LESS AS 2003 6 Kapp K8 Industridesign AS Akershus universitetssykehus HF 1961 6200 Lørenskog Kadabra AS TOPRO AS 1996 220 Gjøvik Kadabra AS Laerdal Medical 1940 420 Stavanger Inhouse designavdelinger Medema-gruppen AS 1993 140 Skytta Inventas Oslo AS

Sensorteknologi i hjemmetjenesten N/A Ny generasjon HLR opplæring

2011/12 2011/12 2010

350.000 350.000 325.000

Leve best - med demens: skreddersydd informasjon

2012

650.000

Empowering the patient - Pasienten som premissgiver i behandlingslinjen Stativ til Less båresystem Mobil Medisinsk Service Fremtidens rullator Nye resusiteringshjelpemidler for nyfødte Night Care

2010

425.000

2011/12 2012 2012 2012 2011/12

230.000 610.000 270.000 400.000 270.000

Energi, miljø, olje og gass NTE Holding as 2008 143 Steinkjer HomeControl AS 2003 1 Ås Hafslund Strøm AS 2000 30 Oslo Salto as 2010 2 Oslo

MOVE ABOUT AS 2007 3 Snarøya Roxar Flow Measurement AS 1987 487 Stavanger Biota Guard AS 2005 3 Tananger

Kadabra AS Energi display 2010 350.000 Agder Energi Innovasjon AS, Skift AS Utvikling av ”Intelligent Energy Monitoring System” 2011/12 150.000 Designit Oslo AS Sammen om en grønnere fremtid 2011 320.000 Accendo Produktdesign AS, Proxll AS, SALTO Power 2012 460.000 Park & Charge AB Inspire Greenworks A mobility consept for car sharing 2010 450.000 Tellus Software AS Fieldmanager SIP 2012 200.000 Kadabra AS, SLIP AS Biota Guard Expert Center 2012 420.000

Offentlige tjenesteleverandører Deichmanske bibliotek 1785 260 Oslo Livework Nordic AS, Veiviser - morgendagens bibliotek

Simon Clatworthy AS Vinmonopolet 1922 1876 Oslo Logica UX Interaktiv selvbetjening Utlendingsdirektoratet 1998 1000 Oslo Designit Oslo AS Førstelinjeprosjektet Oslo kommune utdanningsetaten N/A 12000 Oslo Livework Nordic AS Samarbeid mellom skole og næringsliv om nye

opplæringsløpPolitiets data- og materielltjeneste (PDMT) 2004 286 Oslo GW Design AS Kuttbeskyttelse til Politiet Munch-museet 1963 90 Oslo Innovate AS Munchs verden - Fremtidens museum

36

2010

400.000

2012 2012 2010

300.000 450.000 420.000

2012 2012

210.000 560.000

Prosjekt

periode Navn på foretak etabl.

Ansatte Sted Deltagende virksomheter tittel Design Pilot støtte

IKT og telekommunikasjon Q-Free ASA 1984 240 Trondheim Devoteam daVinci AS Førstemann - kooperative ITS-systemer Trådløse Trondheim AS 2006 6 Trondheim NTNU, Katie Kulseng og Campusguide

Berit Alvestrand (designere) Zenitel Norway AS 1992 89 Oslo Kadabra AS UTURN

2011 2011

350.000 300.000

2011/12

450.000

Marin og akvakultur Sjøtroll Havbruk AS (Senere del av Lerøy ASA) Ocea AS Sogn Aqua AS Nofima AS Mentum AS OCEA AS Avdeling Aquaservice

1979

250

Bekkjarvik

Maritime Colours AS

Fremtidens ørret-produkt

2010

300.000

2007 2007 2008 2005 1985

58 6 470 4 13

Kolbeinsvik Bjordal Ås Rælingen Straumgjerde

Inventas Bergen AS Maritime Colours AS DesignHub, Norgesmøllene AS Kadabra AS Inventas Ålesund AS

Ny generasjon fôrflåte Fra human oppdrett til human foredling Mitt personlige frokostbyggesett Hygienisk spiseopplevelse i naturen FTS - Fisketransportsystem

2012 2012 2012 2012 2011/12

300.000 330.000 570.000 400.000 250.000

Nødhjelp Norges Røde Kors 1865 249 Oslo K Kunnskap Kommunikasjon AS Internasjonal katastrofeledelse ROFI Industrier AS 1985 48 Molde Kadabra AS User needs in Shelter Camps Universitetet i Tromsø, 2002 6 Tromsø Livework Nordic AS Turning the Center for Peace Studies into an Senter for fredsstudier (CPS) International Resource through Service Design

2010 2011/12 2011/12

105.000 280.000 550.000

Annen B2B-/ B2C-industri Luxo AS 1937 350 Oslo Stephan Copeland Studio 360 LED Task Light 2010 400.000 (senere del av Glamox ASA) Scandinavian Business Seating AS 2007 450 Oslo Designit Oslo AS Arbeidslivsformer i endring: 2011 330.000

Scenarier og konsepter for framtida Keep-it Technologies AS 2001 5 Ås Techni AS, UMB Dynamisk datostempling - Holdbarhetsindikator 2011/12 370.000 Grove Knutsen & Co AS 2003 23 Oslo Inventas Oslo AS Systemløsninger for økt arbeidsflyt 2010 150.000 NorDan AS 1926 803 Moi Kadabra AS/ Helen Hamlyn Centre UK Vindu for alle 2010 250.000 Rindalshytter AS 1964 20 Rindal Studio Wullum, Oxygen Smått er smart 2011 270.000 TINE SA 1928 5675 Oslo Designit Oslo AS Mesterkokkens hemmelighet 2011/12 275.000

Andre private tjenesteforetak

H. Aschehoug &Co (W. Nygaard) AS 1934 183 Oslo Making Waves AS 4L - nettbasert læring 2010 Norsk kirkegårdsservice AS 2009 2 Arendal A2 Design Fremtidens gravsted 2011 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS 1934 183 Oslo N/A Eksamenstrening 2012 Breeze Tekstil AS 2006 90 Bodø Designit Oslo AS Logistikkonsept for tekstiler i helseinstitusjoner 2010

400.000 175.000 370.000 400.000

37

Slik sørger vi for effektiv gjennomføring av DIP Norsk Designråd har programansvaret for DIP, og samarbeider med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge om markedsføring av programutlysninger og saksbehandling av innkomne søknader.

Gjennom arbeidet med å utvikle programmet fra starten av, i 2009, har vi tilegnet oss kunnskap og god erfaring på alle områder som kreves for å drifte programmet både juridisk, praktisk og finansielt. Dette innebærer blant annet at vi har utarbeidet effektive rutiner for å håndtere et hundretalls søknader og god prosjektoppfølging som ikke krever store administrative kostnader.

Programerfaringen gjør oss godt rustet til å påta oss så vel videre oppfølging av DIP, som nye bedriftsrettede programinitiativer i fremtiden.

Programmet for gjennomføringen av DIP er i hovedsak basert på kompetanse og gode rutiner innenfor følgende områder:

Juridisk plattform

Kontrollrutiner

Saksbehandling

Arkiveringsrutiner

Utlysningsrutiner

Oppfølgingsrutiner

Statsstøtteregler

Kredittsjekk

Evalueringskriterier

Bevilgningsbrev/ avslag

Hjemmel for eventuelle sanksjoner

Prosjektregnskaper

Saksbehandlingsrutiner

Korrespondanse

Elektronisk søknadsskjema

Bedriftsbesøk og intervjuing

Sluttrapporteringer

Beslutningskriterier

Markedsføring

Avtaler om konfidensialitet Publisering av resultater

38

Kalenderår 1 1

Utlysning av Design Pilot (ND)

2

Informasjonsmøter og rådgivning til søkere (ND, IN)

3

Søknadsfrist

4

Trinn 1 saksbehandling (ND)

Pr. aktuelt kalenderår

Kalenderår 2 12

Oppstartede Design Pilot-prosjekter

13

Innlevering av sluttrapporter (ND)

Godkjenning av prosjektregnskap.

Godkjenning av prosjektrapport.

Oppfølging av evnt. avvik fra prosjektavtale.

Søknadssystemet stenges og søknader skrives ut 14

Utbetaling (ND, NFR)

15

Oppfølgingsmøter (ND )

Prekvalifisering av samtlige søknader – hovedkriteriene 5

Trinn 2 saksbehandling (ND, NFR)

Gjennomgang av alle søknader – samtlige utvalgskriterier – rangering med begrunnelser 6

Avsluttes innen utgang av aktuelt kalenderår.

Trinn 3 saksbehandling (ND, NFR)

Utbetaling av resterende 1/3 av støtte til godkjente prosjekter.

Intervju og prosjektgjennomgang med hver bedrift og utførende designbyrå.

Tidsbegrensede konfidensialitetsavtaler undertegnes.

Prosjekt- og prosessmateriell utleveres ND.

Ny gjennomgang av rangerte søknader- endelige og begrunnede innstillinger til kandidater for finale 7

Kredittsjekk av finalistene (NFR)

8

Trinn 4 saksbehandling – programstyret (ND, NFR, IN)

Gjennomgang av begrunnede innstillinger fra saksbehandlingsgruppen – samtlige søknader.

Rangering av finalister i hht kriterier.

Vedtak om hhv avslag og bevilgninger.

9

Utsendelser til alle søkere (ND, NFR)

10

Utbetaling (ND, NFR)

11

Design Pilot-prosjektene starter

Tilbudsbrev om bevilgning.

Avslagsbrev.

Aksept på tilbud/ undertegnede bevilgnings-kontrakter.

Utbetaling av 2/3 av støtte forskuddsvis.

Kalenderår 3 Påfølgende kalenderår kjennetegnes av to hovedaktiviteter: 16

Utviklings- og kommersialiseringsperiode

Resultatet av Design Pilot-prosjektet bringes over i en FoU-fase med henblikk på senere realisering/ lansering hos den enkelte bedrift.

17

Videreformidling av prosjekterfaringer

Så snart innsamlet prosjektinformasjon frigjøres av den enkelte bedrift, igangsetter ND sine aktiviteter ved å publisere resultater og erfaringer fra de enkelte prosjekter i en rekke formater, på ulike flater og gjennom forskjellige tiltak.

39

Våre nettsider blir fortløpende oppdatert med informasjon om DIP. Følg med på www. norskdesign.no/DIP

Vi har gjort mye... … men vi er likevel bare i startgropa. Allerede i løpet av 2013 forventer vi å doble antall resultater som kan offentliggjøres. Disse resultatene kommer fra bedrifter som påbegynte og gjennomførte Design Pilot-prosjekter i 2010. Flere av disse prosjektene er i sluttfasen av, eller akkurat ferdig med, en lengre periode med FoU, og er i, eller nærmer seg nå, fasen for kommersialisering.

Vi er med rette stolte av å kunne slå fast at satsningen på designdrevet innovasjon er en suksess. Et stort løft og en gyllen mulighet for næringslivet kan oppsummeres med to enkle ord: DIP virker!

40

DIP virker Utgitt av Norsk Designråd/ mai 2012 Opplag: 4 000 Redaktør: Skule Storheill, Norsk Designråd Tekstforfatter: Gry Larsson Grafisk design og lay-out: Heidi Eldor, K Kunnskap Kommunikasjon AS Trykk: Scanprint

Hausmanns gate 16, NO-0182 Oslo Telefon: + 47 23 29 25 50 E-post: firmapost@norskdesign.no www.norskdesign.no Vi fremmer bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.