36
Vannspeilet 4-2018
Nye fagartikler i tidsskriftet VANN
Antimikrobiell resistens i og fra | Av Carsten U. Schwermer og Wolfgang Uhl, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Antimikrobiell resistens (AMR) er en global utfordring som kan medføre store negative konsekvenser, både helsemessige og økonomiske. NIVA har undersøkt tre kommunale avløpsrenseanlegg med hensyn til forekomst av utvalgte antibiotikaresistente bakterier (ARB) og antibiotikaresistensgener (ARG). Vannprøver ble tatt både fra råvannet og etter rensing. I tillegg ble det tatt vann- og biofilmprøver fra resipienten tilknyttet ett av anleggene. Resultatene er nærmere beskrevet i to artikler som nå er både publisert og akseptert i tidsskriftet VANN.
Figur: Samspill av kilder, spredningsveier (piler), drivere og skjebne til antimikrobiell resistens (AMR). Blant annet er det ukjent hvor mye kommunale avløpsanlegg bidrar til spredningen av antibiotikaresistente bakterier (ARB) og antibiotikaresistensgener (ARG) i miljøet gjennom utslipp til resipienter.
Spredning av antimikrobiell resistens (AMR) er en økende trussel for helsetilstanden til både mennesker og dyr, og dermed en utfordring for hele verdenssamfunnet. Forskningsstudier tyder på at AMR ikke lenger er begrenset til sykehusmiljøer. AMR er også knyttet til det ytre miljøet som er påvirket av antropogene faktorer og som kan ha en sentral rolle i spredning av resistens til sykdomsfremkallende bakterier. En forståelse om spredning av AMR krever dermed en helhetlig tilnærming, der human- og dyrehelse samt miljø sees i sammenheng - en såkalt «onehealth approach» (se figur om spredningsveier av AMR mellom mennesker, dyr og det ytre miljøet). I forbindelse med den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 20152020, vil miljømyndighetene skaffe bedre kunnskap om antibiotikaresistens
i naturmiljøet, samt undersøke aktuelle tiltaksløsninger. Kommunale avløpsrenseanlegg som «hotspots»? I denne sammenheng debatteres det internasjonalt hvorvidt kommunale avløpsrenseanlegg er såkalte «hotspots» for utvikling av AMR. Videre diskuteres det om spredning av AMR til det ytre miljøet også skjer gjennom vannutslipp til det akvatiske miljøet, og via slam til jordforbedring i landbruket (se illustrasjonen). Det antas nemlig at avløpsrenseanlegg byr på gode vekstforhold for antibiotikaresistente bakterier (ARB), samt at de fremmer utbytte av antibiotikaresistensgener (ARG) mellom ulike bakteriepopulasjoner. For tiden er det imidlertid store kunnskapshull om situasjonen for AMR i avløpsrenseanlegg. Blant annet er
det ukjent hvilken effekt ulike behandlingsmetoder og -betingelser har på AMR i avløpsvannet, hvor mye AMR som slippes ut, hvilket seleksjonstrykk resistensdrivere (antibiotika, tungmetaller og biosider) utøver, og, ikke minst, hvilken helserisiko vannutslipp til miljøet har for mennesker og dyr. Spesielt gjelder dette ved overføring av resistens fra miljøbakterier til sykdomsfremkallende bakterier. Avhengig av risiko potensialet som utgår fra AMR-induserende faktorer (dvs. ARB, ARG og resistensdrivere) i utslippsvannet, er kunnskapen rundt dette grunn leggende for videre vurderinger om egnete tekniske metoder for fjerning av AMR-induserende faktorer fra utslippsvannet. Slik at utslipp av menneskeskapt AMR fra kommunale avløpsrenseanlegg til det ytre miljøet forhindres eller reduseres.