Dette innebærer at dersom vilkårene for å påberope seg hevd foreligger fra vann- og avløpsverkets side, skulle den godtroende kjøper allikevel ikke kunne ekstingvere (utslukke) vann- og avløpsverkenes rettigheter til å ha ledningene liggende.
3.10.4 Hevdslovas regler Etter lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd (hevdslova) § 2 hevder den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng eiendomsrett. På samme måte vil den som bruker eller har en ting som om han var bruksrettshaver hevde bruksrett på samme vilkår som for hevd av eiendomsrett. Dette gjelder også for særlige bruksretter som veirett og annet, jf. hevdslova § 7. Dette innebærer i utgangspunktet at et vann- og avløpsverk kan hevde rett til å ha sine vann- og avløpsinstallasjoner liggende over annen manns grunn, dersom de har ligget der i over 20 år. Hevdslova § 7, jf. henvisningen til bestemmelsene i §§ 2-6, innebærer blant annet at dersom vann- og avløpsverkene er gitt en særskilt rett til å ha ledningen liggende over eiendommen, kan det ikke hevdes. Dette følger av hevdslova § 5. Dersom servitutten ikke viser seg av en fast innretning, som f.eks. kumlokk eller annet synlig tegn på anlegg i grunnen vil hevdstiden være 50 år, jf. hevdslova § 8. Bestemmelsen i hevdslova § 5 innebærer at det må utøves en rådighet som er i strid med hva hevderen egentlig har rett til, dersom det skal kunne hevdes. Så lenge det skjer en bruk som er rettmessig, har rette eier ingen foranledning til å gripe inn. Om vann- og avløpsverket som bruker, tror at det har rett til å ha ledningene liggende over grunneierens eiendom, er likegyldig dersom bruken for grunneieren fremtrer som utslag av den rett som grunneieren har gitt vann- og avløpsverket. Dette innebærer at et vann- og avløpsverk som i sin tid har blitt tilstått en rett til å ha ledningen liggende over den eiendom som senere er solgt, ikke i utgangspunktet kan påberope seg hevdslova direkte. Hevd kan imidlertid også være et rettsvernssurrogat. Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger skriver om dette på s. 609 i boka ”Tingsrett” 6. utgave 2007: ”En rettighet som er utøvet i hevdstid på en slik måte at hevd ville ha inntrådt dersom det ikke hadde foreligget lovlig adkomst, skal ha samme beskyttelse som en hevdet rettighet. f.eks.: A gir B rett til å bygge hytte i utmarken. B utnytter retten og har hytte der i mer enn 20 år uten at noe blir tinglyst. B´s rett vil her være beskyttet for eks. i forhold til S som kjøper A´s eiendom – endog om S skulle være i god tro (uvitende om at B har en festerett og er eier av hytta). Det er her ingen grunn til å stille B svakere enn hvor han med urette har trodd at han har festerett. Dessuten kan det pekes på at hvor det bygges på ”ekte hevd”, vil det ofte foreligge en uklanderlig adkomst, men dokumentene er gått tapt, og de som var med på transaksjonen er døde”. Dette innebærer følgelig at der et vann- og avløpsverk ville ha hevdet etter 20 år (synbar innretning) dersom det i utgangspunktet ikke hadde opprinnelig rett til å ha ledningene liggende, vil man allikevel si at vann- og avløpsverket har hevdet rettsvern når samme periode har gått når vann- og avløpsverk hadde slik rett på anleggelsestidspunktet, men hvor dokumentasjonen for dette har gått tap. Det foreligger som Falkanger påpeker ovenfor, ingen saklig grunn til å stille det vann- og avløpsverk som vitterlig har blitt tilstått en rett, dårligere enn det vann- og avløpsverk som ikke kan vise til noen hjemmel for sin rett til å ha ledningene liggende. I de tilfeller der det ikke har vært mulig for kjøperen å konstatere at det foreligger en slik rett for vannverket ved kjøpet av eiendommen, fordi innretningene har vært skjult i terrenget og han heller ikke har fått kunnskap om retten på annen måte, vil den ordinære hevdstid være 50 år og det vil også være tilfellet for hevd av rettsvern.
277