24
bulletin 4-2014
Historikk
Gategods i Bergen | Av Einar Høgmo, markedsansvarlig Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Tekniske elementer knyttet til etableringen av vann og kloakk har gitt særpreg til Bergens gater. Dette gategodset har vært med på å gi byen sin egen identitet, fordi utforming og fargebruk har vært ulikt andre byer i Norge. Utformingen av hydranten, kjeftesluket og bekkalokket med kapsellokk (lokk i lokk) er elementer vi begynte å bruke i Bergen tidlig på 1900-tallet. Nå har vi også fått et nytt spesiallaget bekkalokk, med en design som gjenspeiler motiver fra byen, populært kalt kulturbylokket.
Historikk I Bergen blir kaller vi kumlokk benevnt som for bekkalokk eller bekkelokk. Uttrykket kommer av at man la lokk over bekken. I gater og smau ble det benyttet trelokk før en begynte å benytte støpegods. Trelokkene ble flittig brukt av ungene til å spille syl*, til stor fortvilelse for vedlikeholdsetaten. Helt frem til 1960 årene lå det fremdeles trelokk i lite trafikkerte smitt og smau i byen.
Wilsons tegning av avløpslokk som nå er kalt Bergenmodell.
Fra begynnelsen av 1900-tallet startet man å bygge kummer i gråstein og sement, dekket med malmlokk. Ingeniør Ralph Wilson i Bergens vand- og kloakkvæsen designet i 1913 lette lokk i ramme så som kloakklokk, kapsellokk, gatevannssluk, rister og rammer i jern. I 1929 ble lokkene kjøresterke.
* Å spille syl (kaste kniv) var en guttelek. Så lenge «bækkelokkene» (kumlokkene) i byen var av tre, var dette den foretrukne arenaen for spillet, som fulgte strenge ritualer med forskjellige kast som måtte gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Man utførte øvelsene etter tur, den som tapte måtte ofte «gnage pinn», d.v.s. med tennene trekke opp en pinne som var slått ned i jorden.
Bekkalokk for kloakk var runde, mens lokkene for vann var firkantet med hull for kapsellokk. I 1972 ble Bergen slått sammen med nabokommunene, som brukte bekkalokk tilpasset Norsk Standard. Frem til 1981 brukte vi det såkalte Bergenslokket eller Bergen modell med diameter 640 mm, som er 4 mm mindre enn Norsk Standard. I 1974 leverte Ulefos jernstøperi de første flytende rammer. To år senere kom Furnes jernstøperi etter og Bergenslokket ble produsert etter Norsk Standard. I 1983 gikk man helt over til kumlokk med NS-standard og alle kummer med den gamle typen lokk ble skiftet ut. Fra 1990 begynte Furnes å levere lettere lokk, hvor materialet var duktilt støpejern. Bergens svar på Leonardo da Vinci Ralph L. Wilson (1872-1951) var mannen som bygget opp det moderne vann- og kloakkvesenet i Bergen. Han ble ansatt i Bergen kommune i 1900 og fungerte fra starten som branningeniørens assistent for vannverket. Da vann- og kloakkvesenet ble skilt ut fra brannvesenet i 1909, ble Wilson den første lederen for dette, en stilling han hadde frem til han gikk av for aldersgrensen i 1941. Til å begynne med var han nesten alene, staben var på tre mann. Wilson var en systematiker av rang. Han
fikk målt opp og beregnet alt som hadde interesse for vann og avløpsløsninger for byen. Wilson utarbeidet i 1913 den første omfattende plan for kloakksystemet i sentrum. I 1916 reiste han til Amerika og fikk med seg alt nytt innenfor mange disipliner, så det var ikke bare vann og avløp som nytte godt av turen, men også havnevesenet, veivesenet, sunnhetsvesenet og elektrisitetsverket. I 1918 la han frem en hovedplan for vannforsyningen til byen. Begge planene kom til å ligge til grunn for vann- og kloakksystemet i de sentrale bystrøk frem til 1990-årene. Wilson var en mann med mange interesser. Han var tidlig ute med å fotografere og filme. Det er et stort billedarkiv etter han til stor glede for alle fotointeresserte. I tillegg var han en glimrende pianist. Bergen er spesiell Bekkalokk med kapsellokk har sin fordel ved at man enkelt kan betjene stengekraner og brannventiler fra gateplan. Sikkerhetsmessig er det en stor fordel at man slipper å gå ned i kummene. BILDE Det spesielle lokket med motiv fra kjente elementer i byen ble første gang snakket om i 1992. Det gikk fire år før saken kom opp på nytt. Lokket