bulletin 4-2012
Siri Haug, Christian Valdes, Halfdan Småbråten, Jo Inge Dalland og Muntadhar Karim.
stillingshjemler i noen av deltagerkommunene på det aktuelle tidspunkt, var det ikke annet å vente. I 2. runde ble det ansatt 1 ingeniør og 3 mastere. Nå i siste periode sitter prosjektet igjen med tre av disse fire. Alle tre er aktive jobbsøkere, og bare dager etter samlingen vår, kunne Siri meddele at Oslo kommune hadde ansatt henne for 2 år i første omgang. Traineene ble under kebabgildet spurt om de følte seg attraktive når de nå søkte jobber, noe de kunne skrive under på. – Vi føler en veldig positiv innstilling til oss i de kommuner hvor vi har søkt jobb. Kommunene vi har snakket med er oppriktig interessert i oss og det vi har jobbet med i traineeprosjektet. – Føler at vi er svært ettertraktet hos de private også, nettopp fordi vi har kjennskap til flere av kommunene fra innsiden. Vi kjenner de som jobber i kommunene og vi kjenner litt til hvordan de tenker og jobber. Dette er nyttig kunnskap for de rådgivende ingeniørene. Hvordan er innstillingen til å jobbe i kommune etter å ha deltatt i prosjektet? – Vi er mer interessert i kommunen som arbeidsgiver nå, for prosjektet har gitt oss positive opplevelser forbundet med det å jobbe i det offentlige.
– Inntrykket er at det er litt mer avslappet i kommunene enn i det private, ikke så mye forventning om overtid og det å fakturere timer – noe som betyr litt for oss, blant annet siden ikke så mange av oss har barn, enda… – Vi ser helt klart samfunnsnytten av å jobbe med vann– og avløpstjenestene i kommune. Det er jo livsviktig! – Tro nok vi ville ha søkt på nytt, alle sammen, selv om vi nå også er kjent med prosjektets utfordringer! Hvor går vi herfra? Prosjektet i sin nåværende form, som et interkommunalt prosjekt i regi av 12 kommuners samarbeidet i Vestfold, blir avsluttet i henhold til prosjektplan 1. mars neste år. Det blir i disse dager gjennomført en sluttevaluering av prosjektet i regi av Telemarksforskning. Det er også tidligere gjennomført en underveisevaluering for å korrigere prosjektet. Så langt har ikke Vestfoldkommunen tatt mål av seg til å fortsette ordningen uten 12K som drivkraft, til det vil en slik ordning trolig kreve for mye ressurser av den enkelte kommune, spesielt i selve rekrutteringsfasen. I tillegg koster det noe å drive ordningen, og hvor ligger vi i løypa i forhold til hva som kan dekkes over gebyrene?
Flere av deltagerkommunene er dog ikke fremmede for at det er slik det må foregå fremover, for fordelene er mange. I en tid da det å ansette rett person på rett plass til rett tid er et suksesskriterie, er det viktig å vite så mye som mulig om den eller de som skal ansettes. Det handler ofte mer om god kjemi og omgjengelighet, om å være engasjert og om å passe inn i teamet enn fagkunnskaper alene. En av erfaringene i prosjektet er nettopp at mye kan læres, så lenge den som skal lære er motivert og interessert. Slik motivasjon er ikke alltid lett å kartlegge i løpet av et ordinært intervju, ei heller en persons evne til å lære og til å tilegne seg kunnskap og kultur. Traineeprogrammet i Vestfold har hatt god søkning. Vi som har deltatt og bidratt fra kommunene, har fått et innblikk i en måte å rekruttere på som ikke er så vanlig i offentlig sektor, og som stiller høyere krav til kommunene enn det som har vært gjengs. Men kanskje er denne måten fremtiden og sågar redningen for den offentlige VAsektoren, mens vi alle venter på at antallet utdannede VA-ingeniører tar seg opp og tilfredsstiller etterspørselen? Rederforbundet fortalte om sitt populære traineeprogram på Norsk Vanns samfunnsdag under fagtreffuka i oktober. Et flott program med mange spennende elementer og sterke aktører og bidragsytere i ryggen. Kan vi se for oss at en samlet, selvkostfinansiert vann– og avløpsbransje (les: Norsk Vann) med bistand fra de mange små og store private aktørene i markedet sammen kan skape noe liknende?! Det er lov å håpe!
41