__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Norsk Vann bulletin nr 2 juni 2012

Vannhensyn inn

Stikkledninger

Erstatningssaker

FoU-behovet

i kommuneplanen

i offentlig vei

etter vannskader

i VA-sektoren

4–7

11

16–17

24


2

bulletin 2-2012

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vann i møte med styre og fagkomiteer Norsk Vann har nylig hatt sitt årlige møte med styre og fagkomiteer. Møtet fant sted på idylliske Høsbjør, i Ringsaker, den 29. og 30. mai.

Til sammen deltok 40 personer på årets arrangement. På dagsorden var det blant annet informasjon om dagsaktuelle saker fra Norsk Vann, gjennomgang og diskusjon rundt organiseringen og hva vi skal jobbe med i fortsettelsen, et innblikk i de nyeste resultater fra BedreVA, nyheter om studentprosjekter fra NTNU, om Norsk Vanns satsing på rekruttering og FoU arbeid. Alle fagkomiteer og styre hadde i tillegg egne møter. Arrangementet er et viktig tiltak for å opprettholde godt samarbeid på tvers av komiteene, noe også deltagerne ga uttrykk for. Engasjementet og innsatsen var det ingenting å utsette på disse to dagene. Selv når dagsorden var gjennomført på tirsdag, fortsatte faglige diskusjoner til langt på kveld. Norsk Vann ønsker å takke deltagerne for innholdsrike og matnyttige dager og for en imponerende vilje og engasjement til å jobbe for best mulig vilkår, kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling, til felles beste for VA bransjen!


bulletin 2-2012

direktørens hjørne j Nå må vi satse mer på forskning og utvikling Vann- og avløpssektoren hadde en stor teknologisk utvikling på 1970- og 1980-tallet. I denne perioden var det en omfattende utbygging av vann- og avløpsanlegg i Norge, og det var behov, vilje og kompetanse til å utvikle nye tekniske løsninger tilpasset norske forhold. Seinere har bransjen i stor grad basert seg på teknologien som ble utviklet den gang. Dette har gitt trygge og forutsigbare løsninger i en verden med relativt stabile rammebetingelser og naturgitte forhold.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Tradisjonelle VAløsninger er ikke bærekraftige i forhold til nye utfordringer…

Helt stille har likevel ikke den teknologiske utviklingen i VA-sektoren stått de siste 10-årene. Gode eksempler er utviklingen av teknologi for fornyelse av ledningsnett uten oppgraving (No-dig) og den lange rekken av prosjektrapporter fra Norsk Vann med veiledninger for kvalitetsforbedring og utvikling. Norsk Vanns prosjekter er i hovedsak finansiert av VA-verkene selv. Utover dette er VA-forskningen i hovedsak finansiert av universitetene og gjennom EU-prosjekter. Norske myndigheter og leverandørindustri, som tidligere har bidratt til finansiering av FoU innenfor vann og avløp, er nå i liten grad med. Leverandørindustrien har klart uttrykt at de er avhengig av et hjemmemarked (les: norske VA-virksomheter) hvis de skal satse tyngre på teknologiutvikling.

Tradisjonelle VA-løsninger er ikke bærekraftige i forhold til nye utfordringer knyttet til fortetting, fritidsbebyggelse, overvannshåndtering, energibruk, osv. For 2 år siden tok Norsk Vann initiativet til forskningsnettverket «VAnnforsk». Hensikten med nettverket er å synliggjøre behovet for forskning og utvikling knyttet til vann og avløp og arbeide for å fremme FoU innen vann- og avløpsområdet i et helhetsperspektiv og i hele verdikjeden. Nettverket har bra oppslutning fra teknologileverandører og forskningsinstitusjoner, men trenger flere sluttbrukere (VAvirksomheter) for å sikre at det er nyttbar teknologi som utvikles. Rekruttering er en av de største utfordringene i VA-sektoren. Forskning, utvikling og innovasjon er viktige virkemidler for å få ungdom interessert i å jobbe i sektoren. Norske VA-virksomheter bruker bare 2–3 promille av omsetningen til FoU. Dette er mye lavere enn sammenlignbare bransjer, og langt fra tilstrekkelig til å sikre den rekruttering og bærekraft som er nødvendig for å levere disse samfunnsviktige tjenestene i framtiden. Det påhviler alle i sektoren et ansvar for å bidra i arbeidet med FoU og rekruttering. Bli med i en viktig fellesdugnad for å løfte i flokk!

Klimaendringer og økte krav til effektivitet og bærekraft har nå aktualisert behovet for ny satsing på FoU i VA-sektoren.

God sommer! Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 30. august 2012. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV INNHOLDET

15

25

Tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer

FoU og innkjøp i offentlig sektor

18-19

28-29

Nytt fra EUREAU

Kontrollordning for spredt avløp

20 Slam – fra avfall til produkt i EU

22 Rettighetene til vannkildene må sikres

30-33 Fremmedvann og investeringskostnader

36-37 Lean i VA-forvaltning?

23

44-46

Velg riktige sensorer og måleutstyr

Opplæringsplaner for VA-personell

3


Eksempel fra Sandnes kommune

Vannhensyn inn i kommuneplanen

Mange kommuner vil i de kommende årene bli stilt overfor tidenes satsing på vannmiljø i Norge. I henhold til vannforskriften skal det utarbeides forvaltningsplaner for alt vann. Vannhensyn og tiltak i forvaltningsplanene skal forankres i kommunale planer. Det er et formidabelt arbeid som kommunene skal gjøre i henhold til vannforskriften. Det vil være viktig å formidle erfaringer fra pilotprosjektene, samt utveksle erfaringer underveis, for å få til gode løsninger i den planfasen vi er inne i nå. Denne artikkelen handler om erfaringer fra Sandnes kommune i forbindelse med at forvaltningsplan for Figgjovassdraget skulle implementeres i ny kommuneplan.

Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune, | Av i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften

Figgjo – et nasjonalt laksevassdrag Ved siste rullering av kommuneplanen for Sandnes kommune ble vannforvaltningsplanen for pilotområdet Figgjo forsøkt innarbeidet så langt en så det mulig. Figgjovassdraget er et verna vassdrag og et nasjonalt laksevassdrag. Elvas nedbørsfelt ligger i 6 kommuner; Bjerkreim, Gjesdal, Time, Sandnes, Klepp og Sola. Den indre delen av vassdraget er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet bortsett fra noen områder

som benyttes til drikkevannsforsyning og kraftproduksjon. Andre deler av vassdraget er preget av eldre og nyere industrivirksomhet, særlig gjelder dette Ålgård i Gjesdal kommune og Figgjo-/Ganddalsområdet i Sandnes kommune. I ytre deler av vassdraget drives et intensivt jordbruk. Den høyest prioriterte tiltakstypen i vannområde Figgjo er derfor tiltak som medfører redusert/endret gjødsling og redusert avrenning. Slike tiltak er bl.a. redusert mineralgjødsling, bruk av buffersoner/fangdammer der det gjødsles med husdyrgjødsel,

begrense gjødsling etter 1. august, ugjødsla randsoner og naturlige vegetasjonssoner. I nedbørfeltet til Figgjo er det også områder med høy byggeaktivitet. Forvaltning av vassdragsnære arealer i tråd med miljømålene er svært viktig for å ivareta økologien i disse områdene. I tillegg må både flom, tørrlegging og avrenning av forurensende stoffer fra urbaniserte områder unngås.


5

bulletin 2-2012

/1&+) 41/5. +) 5700

5CPFPG

UKUGP VT HQTHTCO WO VKFGP

/KNLĂŽRNC

PHQT5C

PFPGU 8GFVCVV  UGRVG ODGT  

Kommuneplanprosess i Sandnes Arbeidet med ĂĽ fĂĽ vannforvaltningsplanen for Figgjo inn i ny kommuneplan startet med en gjennomgang av planen og tiltakene som var prioritert. Det ble deretter diskutert pĂĽ hvilket nivĂĽ innholdet i forvaltningsplanen kunne eller burde tas inn i kommuneplanen. Det var viktig ĂĽ vurdere hvordan forvaltningen av vannforekomsten skulle ivaretas i kommuneplanen og hvordan juridisk forpliktelse kunne oppnĂĽs. En del av temaene i forhold til vannhensyn har tradisjonelt ikke vĂŚrt med i kommuneplan-

arbeidet. Loven ble derfor gütt etter i sømmene for ü se om og hvor det kunne vÌre mulighet for ü ta inn slike bestemmelser. Det ble ganske raskt konkludert med at plan- og bygningslovens mulighet for ü etablere hensynssoner kunne vÌre et viktig verktøy. For de enkelte hensynssoner kan det etableres ett sett med bestemmelser eller retningslinjer. Retningslinjer vil ikke vÌre bindende pü samme müte som bestemmelser, men vil likevel vÌre retningsgivende for forvaltningen.

Alle konkrete enkelttiltak og vannhensyn i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for Figgjo ble vurdert i kommuneplanprosessen. Tiltak som kunne knyttes opp mot arealbruk, som kantsoner og gjødslingsfrie soner, ble vurdert spesielt i forhold til arealdelen. Men ogsü andre typer vannhensyn nevnt i forvaltningsplanen ble tatt med i vurderingene. Blant annet gjelder det tiltak som kan stilles i forbindelse med nye plan- og byggeprosjekt, som lokal overvannshündtering, vassdragsnÌr arealbruk, motvirke avrenning fra byggeomrüder, osv.

Ăœ


6

bulletin 2-2012

Vannhensyn i Kommuneplan for Sandnes 2011-2021 100 meters hensyns-/vernesone for Figgjo. Retningslinjene for verna vassdrag henvises til som bestemmelser. Ny retningslinje for hensynssonen: Figgjovassdraget skal forvaltes iht. «Forvaltningsplan for Figgjo». I området mellom Bråstein og Foss-Eikeland må det tas særskilt hensyn til at dette er viktig leveområde for elvemusling. For inngrep og virksomhet i nedslagsfeltet som kan medføre tilslamming av elvebunnen, skal forurensningshindrende tiltak vurderes og gjennomføres. Krav til lokal overvannshåndtering tas inn i generelle bestemmelser om overvannshåndtering Tilknytningsplikt til vann og avløp for hytter tas inn i bestemmelser for fritidsbebyggelse. I tillegg til 100metersbelte til sjø ble det laget hensynssoner for 100metersbelte til alle de viktigste vassdragene med særlige bestemmelser om byggstørrelser. Mål, samt strategier og tiltak for å nå målene, både lokale miljømål samt mål i Vannforvaltningsplanen for Figgjo og Vannforskriften, beskrives i miljødelen av kommuneplanen. Vurderinger av tilstand og mål for vannkvalitet/økologi tas inn i miljødelen og på temakart. I generelle retningslinjer vises det til at retningslinjer og forvaltningsregler som framgår av kommuneplanens miljødel skal legges til grunn ved planlegging og gjennomføring av tiltak. I retningslinjer for miljøvern, som skal legges til grunn for arealforvaltningen, henvises det til – kapittel i miljødelen om strategier i forhold til vannforurensning, hvor også krav i vannforskriften og forvaltningsplanen for Figgjo er beskrevet. – miljødelen og retningslinjer for avbøtende tiltak i forbindelse med anleggsarbeid, masseuttak og massedeponier.

Politisk forankring Forslag til implementering av helhetlig vannforvaltning i kommuneplanen ble først lagt fram for kommuneplankomiteen. I tillegg til å legge fram arbeidsgruppens forslag til endringer i kommuneplan for å ivareta vannhensyn generelt og Figgjo spesielt, var det viktig å benytte anledningen til å informere politikerne om arbeidet i forhold til vannforskriften og forvaltningsplaner for vann både i Figgjo og i resten av Norge. Endringer i kommuneplanen i forhold til vannhensyn For at bestemmelsene i kommuneplanen skal holdes på et nivå som ansees som fornuftig og hensiktsmessig blir det ikke foreslått å ta inn detaljerte bestemmelser for hvert enkelt tiltak som nevnes i vannforvaltningsplanen. Forvaltningsplanen og den kongelige resolusjonen sier tydelig at vedtak om tiltak skal iverksettes av ansvarlig sektormyndighet. Ved kommuneplankomiteens behandling i forkant av endelig planforslag ble det klart at arealbruk, hensynssoner og bestemmelser ikke var fullt og helt utredet for


bulletin 2-2012

7

alle forhold i tilknytning til vannhensyn og forvaltningsplan for Figgjo. Noen av forslagene til implementering av vannhensyn ble derfor ikke innarbeidet i endelig kommuneplan. Andre vannhensyn ble tatt med men ble mindre forpliktende og ikke så bindene som først foreslått. Årsaken til dette er nok ikke bare politisk vilje, men også administrasjonens syn på hvordan vannforvaltning kan eller bør implementeres i en kommuneplan. Etablering av kantvegetasjon- og gjødslingsfrie soner var et av vannhensynene som ikke ble ansett å være tilstrekkelig vurdert i forhold til behov, aktuelle bredder samt konsekvenser. Det ble bestemt at slike tiltak måtte utredes før det eventuelt var aktuelt å ta saken opp igjen ved neste rullering av kommuneplanen. Retningslinjer om gjødslingsfrie soner ble imidlertid gitt til hensynssonen for Figgjovassdraget i kommuneplanen for nabokommunen Klepp.

Veien videre - konklusjoner Diskusjonen om hvilket nivå vannforvaltningsplanene skal forankres på i kommuneplanen kommer sikkert til å fortsette i neste planrullering. Kommuner med felles vannforekomster bør i neste planfase samarbeide mer om implementering av vannforvaltningsplanen i kommuneplanene. Det bør også innhentes eksempler fra andre kommuner i 1. planfase og gjøres en vurdering av hvordan vannforvaltningen er integrert i kommuneplaner. Behovet for konsekvensutredninger av nye tiltak i henhold til § 12 i vannforskriften (ny aktivitet eller nye inngrep) bør også avklares nærmere. I neste omgang vil dette gi nyttig informasjon og veiledning når vannforvaltningsplanene for hele Norge skal implementeres.

Storkommunene tar ansvar |Av Einar Melheim, Norsk Vann VA-folk fra de største norske kommunene hadde sin årlige VASK-samling i Trondheim 23. og 24. mai. Hovedhensikten med møtet er erfaringsoverføring mellom kommunene. På samlingen presenterer alle kommunene noen viktigste utfordringer som grunnlag for drøfting av erfaringer. Dette viser at de store kommunene i stor grad har de samme utfordringene. Her er noen av temaene som ble drøftet. Overvann Ansvar, finansiering og håndtering av overvann er et fagområde som trenger snarlig avklaring. Staten må avklare hvem som skal være sentral overvannsmyndighet og hvilke overvannstiltak som kan finansieres innenfor selvkost. Overvannshåndtering må være tema i alle kommunale arealplaner og kommunene må fordele ansvaret internt. Det bør legges større vekt på vann som et verdiøkende element ved eiendomsutvikling, i boligområder, osv Viktig å komme med innspill til Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann. Stikkledninger Eierskap og ansvar for stikkledninger er uklart i mange kommuner. Mange huseiere er ikke klar over at de eier stikk-

ledninger, ofte sammen med nabo(er), og det oppstår konflikter når det er behov for vedlikehold eller fornyelse. Noen kommuner har vedtatt å overta eierskapet til stikkledninger ut av veigrunn. Det pågår et Norsk Vann prosjekt som vurderer hvordan forvaltningen av stikkledninger kan bli bedre, herunder grensesnitt kommune – privat og hva som kan gjøres for å redusere lekkasjer og feilkoblinger. FoU, innovasjon, anskaffelser og rammeavtaler med rådgivere De store kommunene ønsker å bidra til innovasjon og teknologiutvikling i VAsektoren. Ved store anskaffelser er det mye å spare på økt bevissthet om design og kontraktsformer. Kommunene ønsker også å utvikle bedre modeller for rammeavtaler med rådgivere hvor det kan legges større vekt på kvalitet, og mindre på pris. VASK besluttet å nedsette et arbeidsutvalg med representanter for kommunene Tromsø, Trondheim og Bergen som skal se nærmere på disse utfordringene og komme med forslag til tiltak, inkludert prosjektforslag til Norsk Vann.


VA I SAMFUNNET

8

bulletin 2-2012

50 meter på en bæsj? |Av Audun Sørsdal, Oslo VAV Vann- og avløpsetaten i Oslo hentet i mai æresprisen IWAs sInnovation Award, Europe & West Asia 2012 for markedsføringskampanjen; «Make it stick». Kampanjen er tidligere tildelt «Den gyldne pil» for beste informasjonstiltak i Oslo kommune.

Vi har ofte viktige saker vi ønsker å formidle, men om vi snakker som byråkrater eller ingeniører fra vår tekniske verden når vi sjelden fram.

ifter plakater i bussene med overskrifter som «DRITTBUSS» og «MØKKABIL». Illustrasjoner viste bybusser og renovasjonsbiler som ble kjørt på biogass fra kloakk

Møter vi publikum «på deres egen banehalvdel» og setter oss i deres sted vil det vi har på hjertet bli bedre forstått og husket. Om vi i tilegg spisser budskapet så det skiller seg ut og overrasker vil vi i en langt sterkere grad påvirke holdninger og etterlate kunnskap.

Kampanjen hadde tre mål: 1) Oslos innbyggere skulle lære at vi nå lager drivstoff av kloakk 2) De skulle oppfatte Oslo kommunen som kreativ og nytenkende 3) De skulle mene at Oslo kommunen tar miljøansvar.

Drittbusser På åpningsdagen for biogassanlegget ved Bekkelaget avløpsrenseanlegg ble byens innbygger møtt med

Det er mange interessante sider ved et biogassanlegg, vi valgte en historie: En buss kjører 50 meter på en bæsj, det er du som leverer. Dette er en helt annen historie enn

Visste du at en buss kan kjøre 50 meter på en bæsj? Budskapet ble underbygget ved å gi utregningen: Anleggets årlige produksjon / dager i et år/ personer som «leverer til anlegget»/ drivstofforbruk pr mil)= 2.2 * 10 m3 / 365 / 280 000 / 4 m3 = ca 50 meter. «Med deg i tankene» og «Takk for at du gir av deg selv», avsluttet for å gjøre det klart at det var den enkelte innbygger som sto for råvarene.

at vi vil produsere gass tilsvarende 2 millioner liter drivstoff, eller at dette kan drive 80 bybusser et år, eller hvor mye vi begrenser byens CO2 utslipp osv, osv. En enkel historie som er overraskende og enkel vil bli husket og viderefortalt. Et slikt budskap vil alltid ha noen typiske egenskaper: • Det er enkelt • Det er overraskende • Det er konkret (lett å huske, lett å gjenfortelle) • Det er troverdig • Det spiller på følelser Miljø- og utviklingsministeren, som bor i sentrum, tok til seg budskapet og brukte det i sin tale under åpningen og i senere intervju: «Jeg driver bussen opp Akersgata, og så tar min kone over opp til St. Hanshaugen». – et av mange tilfeller hvor vi erfarte at historien fikk egne ben å gå på. Vi lyktes med kampanjen. Journalister forsto, besøkende forsto, og reisende i bussene forsto. Vår erfaring var: Finn kjernen i det du skal formidle, hold deg til denne, dropp resten.


bulletin 2-2012

Informasjon til lokalpolitikere |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Lokale folkevalgte bør ha god kunnskap om vann og avløp, som et viktig kommunalt tjenesteområde. Etter hvert kommune- og fylkestingsvalg er det viktig med opplæring av de folkevalgte på vann- og avløpsområdet. Denne opplæringen må først og fremst skje i regi av den enkelte kommune eller VA-selskap. Som et lite bidrag til opplæring av lokale folkevalgte, har Norsk Vann våren 2012 sendt informasjonsmateriell om VA til ordførere, ledere av kommunenes «tekniske hovedutvalg» samt til fylkestingspolitikere. Informasjonsmateriellet er brosjyren «Viktige vannsaker» samt informasjonsark om rapporten «Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunene og avløpsanleggene».

Norsk Va nn

s Dersom noen av Norsk Vanns ndt medlemmer ønsker å få tilsendt flere eksemplarer av dette gen informasjonsmateriellet til egen bruk overfor folkevalgte, er det bare å ta kontakt med sekre-tariatet i Norsk Vann!

Prosjekt Rapport

B15

2011

Vannfors kriftens ø konomisk for komm e konsek unesekto venser ren og av løpsanleg gene

Vannforsk riften, som norsk ret gjennomfø t, skal sik rer EUs re en hel vanndirek Erfaringer hetlig van tiv i viser at nforvaltni kommunen er sentra ng i Norge es deltak lt for å få . else i pla til en hel Tiltak på narbeidet hetlig van avløpsom nforva råd det for altn et er ma or at mil ltniin ng. nge steder jøm ømålene for van avgjørend ann nfo e forrek eko e om ms ste ten ne e kan nås . Målet me d prosjek tet «Vannf ens økonom orskriftiske konsek Kostnader venser for kommunes til adm ad inistrat ektoren og arbeid i kom ivt avløpsanleggene» mu nen e har vært Ut fra erfa å fremska nærmere ringer så ffe kunnskap langt i vannom om ressur som forv rådene, ant sbruk entes av as det at minimum kommunen avløpssekt halv e pa par og ten av de oren og drø 120 vannom fte aktuell incentiver rådene e e i Nor for å sikr trenger pro ge e en kostna effektiv gje sjektled dstle er i hel nnomføring stilling, me av arbeide ns den øvr t. ige halvparten Kostnadst tren ger all prosjektleder i halv Ett av de stilling. ing Dette viktigste svarer 90 tilfunnene en er at kos årsverk og i rapporto en årli tnadsdata kostnad på g i svært lite grad fore ca. 70 mill ligger for n m . kroner på arbeidet vannforsk landsbasis. etter riften. Kos si For øvrig tnadstalle i rapporten kommunalt ne nal er derfor planarbeid i reg basert på rekke foru i av vannom en tsetninger, n rådet, gir som et utgangspu grove esti nkt for disk m ter ma en årlig kos usjon og arbeid i åre tnad på me videre ne fremove m llom 20 og 40 r. En klar anbefaling mill. kr. fra prosjek tet er at nadstall og kostøkonomiske Tiltakskos vektlegges forhold må tnader i langt stør Det er van re grad enn det til nå skelig å fast er gjort, s e kos sett tall for tilta i det frem tnadsarbeidet k som vil tidige etter van kr ves på kre munale avlø nforskrifte kommå skje n. Dette psanlegg i regi av og på anle i spredt beb både stat digheter, gg lige mynyggelse. vannregion Uli Ulike reg eksempler myndighet nekommuner. viser at det er og t ig er trol snakk om investeringe r med en nåverdi på noen tita lls mill m iarder

Nors

k Va

Rappnn o B15

rt

2011

Vann fo for ko rskriften s øk mmun esek onomisk toren e og av konsekve løpsan ns leggen er e

aker

Vanns e g i t V ik

Småp dryp

Bransjeinnspill til Mattilsynets arbeid Norsk Vann var invitert til å holde innlegg på Mattilsynets samling for tilsynspersonell på vannforsyningsområdet 6.-7. juni på Gardermoen. Norsk Vann var representert ved Johnny Sundby fra MOVAR og Norsk Vanns vannkomite, samt Toril Hofshagen fra sekretariatet i Norsk Vann. De holdt sammen et dialogforedrag som baserte seg bl.a. på innspill og tilbakemeldinger fra vannverkene og deres rådgivere til Norsk Vann i forkant av samlingen. Hovedbudskapet fra Norsk Vann til de drøyt 100 i salen, var at vannverkene ønsker seg et aktivt og faglig sterkt Mattilsyn på drikkevannsområdet. Vannverkene og Mattilsynet har ulike roller inn

mot felles mål, som er å skaffe innbyggere og næringsliv god vannforsyning til riktig pris og på non-profit basis. Rammebetingelser, fag og teknologi er i stadig utvikling, og det er viktig med nær dialog mellom myndighet og bransje. Forutsigbarhet og enhetlighet er viktig i myndighetsutøvelsen, og det betinger regelverksavklaringer, skriftlige rutiner og normer (jf. god desinfeksjonspraksis). Faglig kompetanse er aller viktigst, og Norsk Vann mener det er behov for økt, sentral kompetansestøtte for Mattilsynets mange distriktskontor. Norsk Vanns innlegg på samlingen kan lastes ned fra www.norskvann.no>Norsk Vann mener>Andre interessesaker.

9


RAMMEBETINGELSER

10

bulletin 2-2012

Behov for tolkninger av ny lov |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg trer i kraft 1. juli 2012. Norsk Vann har tatt opp med Miljøverndepartementet at enkelte merknader til loven kan gi grunnlag for tolkninger, og at dette må avklares nærmere. Fredag 16. mars ble lov om kommunale vass- og avløpsanlegg sanksjonert av Kongen i statsråd. Den nye loven regulerer eierskapet til vann- og avløpsanleggene og viderefører gebyrbestemmelsene fra den gamle lov om kommunale vass- og kloakkavgifter fra 1974. Den nye loven gir bestemmelser om at alle nye vann- og avløpsanlegg skal være eid av kommu-

nen, samt at andelslagsmodellen kan videreføres. I Stortingets høring av lovforslaget 27. oktober 2011 tok Norsk Vann opp tre uklarheter i merknader til lovforslaget § 1. Uklarhetene ble dessverre ikke nærmere avklart gjennom Stortingets behandling av loven.

Norsk Vann tok opp disse utfordringene i brev til Miljøverndepartementet 26. mars, og ba om et møte for nærmere drøfting. Møtet ble avholdt 7. juni og departementet vil komme med en skriftlig tilbakemelding til Norsk Vann. Departementets svar blir publisert på norskvann.no når det foreligger.

Regelverksendringer |Av Elin Riise, Norsk Vann Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg trer i kraft fra 1. juli 2012

Endringer i vannforskriften og forurensningsforskriften

Etter den nye lovens § 1 skal: • Nye vann- og avløpsanlegg være eid av kommuner. • Salg/overdragelse av eksisterende vann- og avløpsanlegg bare skje til kommuner. • Vesentlig utvidelse eller sammenslåing av eksisterende private anlegg bare skje med tillatelse fra kommunen.

Tre rettsakter hjemlet i vanndirektivet gjennomføres nå i norsk rett gjennom endringer i vannforskriften og forurensningsforskriften.

Loven gjelder ikke for mindre vann- og avløpsanlegg og anlegg eid av annet offentlig organ eller for næringsvirksomhet o.l. som ikke er knyttet til kommunale anlegg. Med mindre vann- og avløpsanlegg menes separate avløpsanlegg som er mindre enn 50 pe (personekvivalenter), og som ikke er tilknyttet offentlig nett, jf. forurensningsforskriften § 12-1. Videre omfattes mindre behandlingsanlegg for drikkevann der vannforsyningssystemet forsyner mindre enn 20 husstander/hytter, eller mindre enn 50 personer eller tilsvarende.

Rettsaktene er: • Direktiv 2008/105/EF om miljøkvalitetskrav innenfor vannpolitikken, som etablerer miljøkvalitetsstandarder for vann og prioriterte stoffer • Direktiv 2009/90/EF om tekniske spesifikasjoner for kjemisk analyse og overvåking av vanntilstand • Kommisjonsbeslutning 2009/915/EF om interkalibrerte grenseverdier for klassifisering av miljøtilstand Norsk Vann avga høringsuttalelse til Miljøverndepartementets forslag 22.12.2011.


bulletin 2-2012

Stikkledninger i offentlig vei |Av Harald Bergsagel, Stavanger kommune Fra 01.07.2012 overtar Stavanger kommune eierskapet til private stikkledninger i offentlig gate/vei. I en artikkel i Norsk Vanns bulletin nr 4 i 2010 informerte vann- og avløpsverket i Stavanger kommune om prosessen frem til bystyrets møte 01.11.2012 hvor de i sak 108/10 gjorde følgende vedtak: «Stavanger kommune overtar vederlagsfritt private stikkledninger for vann og avløp ut av offentlig gate/vei. Vann- og avløpsverket legger frem sak for Kommunalstyret for miljø og utbygging som bestemmer hvordan overtakelsen skal gjøres og fra hvilket tidspunkt den skal gjelde». Bystyret slår fast at vi skal overta, men ønsker en avklaring på hvordan overtakelsen skal skje og fra hvilket tidspunkt den skal gjelde.

Veien videre I følge bystyrets vedtak var det et tema som måtte utredes før kommunalstyret kunne fastsette tidspunkt for overtakelsen: Hvordan gjennomføre overtakelsen? Det var to alternativer: 1. Inngå individuelle avtaler med alle eiendomseierne/abonnentene. 2. Gjennomføre overtakelsen ved å skrive brev til den enkelte eiendomseier å informere om bystyrets vedtak.

Hva gjør vi? Etter at kommunalstyret gjorde sitt vedtak var det ikke naturlig å sende pålegg om utbedring av stikkledninger dersom vi har påvist at feilen er i offentlig gate/ vei. Det vil si at vi nå benytter tiden frem til 1. juli til å gjøres oss kjent med de nye oppgavene våre og hvordan disse kan løses. Utgangspunktet vårt er videre at alle våre abonnenter skal nås med

«Stavanger kommune overtar private stikkledninger ut av offentlig gate/ vei fra 1.07.2012. Overtakelsen gjennomføres som beskrevet i saksfremlegget».

Foto: Christen Ræstad

Begge disse alternativene ble vurdert, og vi landet på alternativ to. Før endelig sak ble lagt frem for kommunalstyret, ble alternativ to også vurdert juridisk. Denne konkluderte med at ved å tilskrive hver enkelt eiendomseier kombinert med annonsekampanje i den lokale pressen, ville dette være en farbar vei forutsatt at vi la til rette for at det skulle være lett å reservere mot at kommunal overtakelse. Kommunalstyret bestemte i møte 17.04.2012 at:

informasjon. Sammen med en lokal konsulent blir det nå utarbeidet informasjonsmateriellet som skal benyttes. Blant annet en brosjyre som skal sendes adressert til alle husstander i kommunen og annonsetekst til den lokale pressen. Det er planlagt et «stunt» – som skal filmes - i en gate der vi skal male hovedledninger og stikkledninger i gaten. Samtidig har vi utarbeidet en strategi for å informere kommunens servicetorg, den administrative ledelsen og andre som bør/ må kjenne til overtakelsen. På kommunens internettsider vil vi legg ut informasjon om overtakelsen, svar på «spørsmål som ofte blir stilt» og navn, nummer og e-postadresse til de mest sentrale personene. Hele informasjonsopplegget vil starte i begynnelsen av juni.

11


RAMMEBETINGELSER

12

bulletin 2-2012

VA i Stortinget |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann har deltatt med innlegg i 3 av Stortingets komitéhøringer våren 2012, for å fremme VA-sektorens interesser. Høringene gjaldt klimameldingen, Kommuneproposisjonen for 2013 samt stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune. Norsk Vanns innlegg kan leses i sin helhet på www.norskvann.no i tillegg til at høringene kan avspilles fra Stortingets videoarkiv på www.stortinget.no.

Stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune Kommunal- og forvaltningskomiteen arrangerte 20. mars høring av stortingsmeldingen «Meld. St. 12 (2011-2012) Stat og kommune – styring og samspel», som Kommunal- og regionaldepartementet har lagt frem. I sitt innlegg hilste Norsk Vann debatten om forholdet mellom stat og kommune velkommen. Norsk Vann pekte på at stortingsmeldingen som er lagt fram, er holdt på et overordnet nivå, og at det i liten grad er gått inn på de spesifikke utfordringene for den enkelte kommunale tjenestesektor. Norsk Vann gjorde derfor komiteen oppmerksom på en del særskilte forhold ved statens styring av kommunesektoren på vann- og avløpsområdet, og presenterte forslag til hvordan meldingen kan følges opp med konkrete tiltak. Norsk Vanns forslag var knyttet til: Økt statlig koordinering og ansvarsavklaring Økt påvirkning av rammebetingelser fra EU Utredning av konsekvenser for kommunesektoren Vann og avløp som utviklingsområde

Klimameldingen Energi- og miljøkomiteen arrangerte 14. mai høring av stortingsmeldingen «Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk», som Miljøverndepartementet har lagt frem. Det var stor interesse for høringen og avsatt kun 5 minutter per organisasjon. Norsk Vann pekte i sitt innlegg på at VA-sektoren har potensiale til å bli energinøytral gjennom energieffektivisering og produksjon av fornybar energi. En forutsetning vil være at Enovas virkemidler innrettes slik at potensialet i VA-sektoren kan utnyttes. Norsk Vann stilte seg dessuten bak KS sin uttalelse om behov for nye virkemidler for klimatiltak i kommunesektoren, samt Biogassalliansens uttalelse om behov for en nasjonal, tverrsektoriell biogasstrategi.

Einar Melheim og Toril Hofshagen har deltatt på tre høringer i Stortinget denne våren.

Kommuneproposisjonen 2013 Kommunal- og forvaltningskomiteen arrangerte 21. mai en felles høring av Kommuneproposisjonen 2013 (Prop. 110 S (2011-2012)) og Dokument 8:63 S (2011-2012), som er et representantforslag om incentiver for å få fortgang i arbeidet med en mer effektiv og robust kommunestruktur. I sitt innlegg tok Norsk Vann opp behovet for økt interkommunalt samarbeid på vann- og avløpsfeltet fremover, fordi sektoren står overfor store rekrutteringsproblemer samtidig som det er behov for økt innsats på en rekke felter som ledningsfornyelse, klimatilpasning, gjennomføring av vannforskriften og teknologiutvikling. Norsk Vann foreslo at det bør etableres statlige incentivordninger for å stimulere til gode samarbeidsløsninger på vann- og avløpsområdet. I tillegg understreket Norsk Vann kommunenes behov for at statlige myndigheter får på plass hensiktsmessige rammebetingelser for vann- og avløpstjenesten i kommunene, som: Nedsette et sektorlovutvalg for å utrede hva som er kommunenes ansvar som tilbyder av vannog avløpstjenester og hva som er innbyggernes rettigheter Utpeke en nasjonal overvannsmyndighet og sørge for et «klimatilpasset» regelverk Bidra med statlige incentivordninger for å sikre gjennomføring av vannforskriften i kommunene


bulletin 2-2012

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre formelle henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener.

NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU Et utvalg, ledet av professor Fredrik Sejersted, har foretatt en gjennomgang av Norges avtaler med EU og vurdert deres betydning for det norske samfunnet. Utvalgets arbeid ble lagt frem 17. januar 2012 i form av «NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU». Utenriksdepartementet har hatt NOU 2012:2 på høring, for å sørge for at utvalgets arbeid blir kjent og at det gis anledning til å komme med vurderinger og synspunkter.

«Gjennom NOU 2012:2 er det lagt et viktig grunnlag for den videre debatten om Norges forhold til Europa. Norsk Vann hilser debatten velkommen og bidrar gjerne med våre erfaringer fra vann- og avløpsområdet. Vi mener bl.a. det er behov for at norske myndigheter spiller en mer aktiv rolle i påvirkning av EU-institusjonenes arbeid med regelverket, sørger for økt samhandling med norske interesseorganisasjoner om aktuelle norske posisjoner og sørger for tilfredsstillende utredning av konsekvensene av nytt regelverk.»

Da EUs regelverk i stor grad er styrende for rammebetingelsene for norsk vann- og avløpssektor, har Norsk Vann 4. mai avgitt en høringsuttalelse til NOU 2012:2. Uttalelsens hovedbudskap er som følger:

Saker på høring |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Saker på høring blir fortløpende lagt ut på norskvann.no > Høringer, med lenker til høringsdokumentene og med frist for når Norsk Vann trenger innspill og synspunkter fra andelseierne.

Rapport om det offentlige kartgrunnlaget På oppdrag fra Miljøverndepartementet, har Kartverartverunnket utarbeidet rapporten «Det offentlige kartgrunnparlaget. Innhold, rutiner og ansvar». Miljøverndeparrist tementet har sendt rapporten på høring med frist for innspill 26. august 2012. I rapporten er det allabl.a. pekt på behovet for opplysninger om installarsjoner i bakken og vurdering av om det bør foredskriftsfestes en generell registreringsplikt for ledta ninger i grunnen, herunder vurdere ledningsdata som del av det offentlige kartgrunnlaget. Norsk Vann vil avgi en kort uttalelse til rapporten vedr. ledninger i grunnen og behov for registreringsplikt. Vi ber om at synspunkter og innspill fra Norsk Vanns andelseiere sendes toril.hofshagen@norskvann.no innen 10. august.

Det offent

lige kartgr

Innhold, ru

Rapport til

Miljøvernd

unnlaget

tiner og an

epartemen

tet

Kartverket 20. mai 20

12

Side 1 av 44

svar

13


NYTT FRA MYNDIGHETENE

14

bulletin 2-2012

Klif støtter Rana kommune i selvkostspørsmål |Av Elin Riise, Norsk Vann I et svarbrev til Indre Helgeland kommunerevisjon av 15. april i år støtter Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) at Rana kommune har akkumulert overskudd i selvkostfond. Klif peker på at oppbyggingen av et selvkostfond i stor grad har vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Rana kommune har siden 2003 hatt overskudd på vann- og avløpstjenestene. Årsaken har først og fremst vært utsettelse av store investeringer til nye anlegg for avløpsrensing og vannbehandling. I første rekke skyldes forsinkelsene manglende avtaler knyttet til fallrettigheter for vannbehandlingsanlegget og manglende avklaringer om dispensasjon fra sekundærrensekravet fra Fylkesmannen. Et hovedrenseanlegg stod imidlertid ferdig sommeren 2011 og et nytt

stort anlegg er under planlegging. Byggingen av renseanlegg har blitt prioritert, og nå er det også innhentet anbud for å sette i gang arbeider med opprydding på ledningsnettet. Klif påpeker at Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester angir en veiledende grense på 3-5 år for hvor lenge et overskudd i gebyrinntektene kan overføres. Rana kommunes overskudd var ved utgangen

av 2010 på 32,4 millioner kroner. 16,4 millioner er fra 2003-2005, det vil si ut over den veiledende 3-5 års perioden. I følge KOSTRA er gebyrnivået for 2010 10 % over selvkost og i følge kommunen 4 % høyere i 2011. Akkumulert overskudd vil være tappet i 2015, selv med den gebyrøking som er planlagt. Spørsmålet Klif fikk forelagt fra kommunerevisjonen var om overskuddet måtte betales tilbake til innbyggerne i Rana kommune. Etter Klifs vurdering hadde Rana kommune i perioden 2003-2010 beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Videre er de utsatte tiltakene allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det ville derfor etter Klifs vurdering være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer.

Kobber som biocid til vannbehandling blir ikke tillatt etter 1. februar 2013 |Av Morten Nicholls, Mattilsynet EU direktiv 2012/78/EU har fastsatt at kobber, med CAS-nummer 7440-50-8, ikke er tillatt som biocid aktivt stoff i vannbehandlingsprodukter etter 1. februar 2013. Dette har sammenheng med Biociddirektivet 98/8/EC, som etablerer godkjenningskrav for en rekke produktgrupper, også desinfeksjonsmidler. Direktivet gjennomføres gradvis ved at de som hadde aktive stoffer registrert på markedet pr mai 2000 fikk en frist for å levere søknad om vurdering av stoffene for mulig oppføring på direktivets positivliste (Annex I). Alle søkere (for aktive stoffer) ble registrert i et evalueringsprogram og dette programmet ga grunnlag for at stoffet og tilhørende produkter fortsatt kunne være på markedet i en overgangsperiode (under eventuelle

nasjonale regelverk). (Regulation (EC) No 1451/2007) Kobber ble meldt inn i programmet i bl.a. produktgruppe 2, 4 og 5 og kunne således benyttes i desinfeksjonsmidler (produktgruppe 2, 4 og 5) under nasjonale krav fram til det var ferdig vurdert i de aktuelle produktgruppene. Fra det tidspunkt skulle produktene godkjennes iht biociddirektivets krav (implementert i Norge gjennom biocidforskriften). For en rekke stoffer har imidlertid de som meldte inn stoffene i evalueringsprogrammet enten ikke levert søknad innen fristen eller trukket

søknaden. For en rekke stoffer, deriblant kobber i produktgruppe 2, 4 og 5, publiserte Kommisjonen 13.1.2009 en notis om at dersom det innen 3 mnd ikke meldte seg nye interessenter så ville det bli tatt en beslutning om at aktuelle stoffer ikke skulle oppføres på direktivets positivliste for den/de aktuelle produkttypene. For kobber meldte det seg ingen til å overta ansvaret, og kobber i disse produkttypene ble derfor omfattet av Kommisjonsbeslutningen av 12 februar 2012 (2012/78/EU). Det betyr at kobber skal ut av markedet som biocidaktivt stoff i produkter i tre aktuelle produktgrupper innen 1.2.2013.


bulletin 2-2012

Tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer |Av Brita Toppe, prosjektleder Mattilsynet Mattilsynet gjennomfører i perioden april til oktober et nasjonalt tilsynsprosjekt på produksjon og omsetning av avfallsbaserte gjødselvarer. Denne typen gjødselvarer skal være trygge å bruke, og virksomhetene som omsetter/avhender produktene skal følge regelverkets krav. Gjennom prosjektet vil Mattilsynets styrke sin tilsynskompetanse og det vil bidra til mer enhetlig forvaltning på dette fagområdet.

Mattilsynets langtidsplan for tilsyn prioriterer i 2012 avfallsbaserte gjødselvarer. Dette er organisk gjødsel, kompost og jordforbedringsmidler produsert med utgangspunkt i matavfall, slam, biorest eller annet organisk avfall. Deponiforbudet og ønsket om økt resirkulering av næringsstoffer har ført til en økning i denne typen gjødselproduksjon, og avfallsbaserte gjødselvarer erstatter eller supplerer kjemisk gjødsel på flere områder. Det er mange nye produkter i markedet. Prosjektets hovedmål er god regelverketterlevelse ved de virksomheter som produserer og omsetter avfallsbaserte gjødselvarer – avfallsbaserte gjødselvarer skal være trygge å bruke. Prosjektet skal videre bidra til økt tilsynskompetanse i Mattilsynet og mer enhetlig forvaltning. Dialogen mellom Mattilsynet, andre fagetater (Klif, fylkesmann og kommune) og bransjen skal bedres. Prosjektet omfatter fem regioner: Oslo, Akershus og Østfold, Rogaland og Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland og Trøndelag og Møre og Romsdal. Innledningsvis vil Mattilsynet skaffe seg oversikt over alle virksomheter som produserer eller omsetter avfallsbaserte gjødselvarer i de fem regionene. Videre skal tilsyn gjennomføres ved minimum 30 % av anleggene, men i mange av distriktene regner vi med at alle aktuelle virksomheter får besøk.

Alle tilsynene er avtalte tilsyn, der Mattilsynets distriktskontor i forkant orienterer bedriften om tidspunkt for tilsynsbesøket. Hvordan virksomheten oppfyller regelverkets krav vil være i fokus, og det er utarbeidet en er utarbeidet en felles mal som Mattilsynet skal følge under tilsynene. Kvalitetskravene i gjødselvareforskriften står sentralt, men det skal i tillegg føres tilsyn etter forskrift om animalske biprodukter der dette er aktuelt. Inspektørene som deltar i tilsynet har fått felles opplæring og kalibrering i forkant av tilsynsperioden. Bransjen har mange ulike aktører og det er stor spennvidde i produksjonsmetoder. I prosjektet skal det føres tilsyn med alt fra enkle jordblandingsanlegg til store, teknisk avanserte biogassanlegg. Det forventes at bedriftene registrer den gjødselvaren de omsetter/

avhender og at nødvendig informasjon blir gitt til inspektørene som møter i tilsynet. Når tilsynet er gjennomført vil den enkelte virksomhet få tilsynsrapport fra Mattilsynet. Avdekkes forhold som er uakseptable i forhold til regelverkets krav, vil det varsles vedtak om pålegg. De generelle resultatene fra tilsynsprosjektet vil innen 1. desember 2012 oppsummeres og presenteres i en sluttrapport. Rapporten skal inneholde anbefalinger for fremtidig tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer. Mattilsynet vil i eget møte orientere bransjen om resultatene i rapporten. Kontaktperson i Mattilsynet Prosjektleder Brita Toppe Telefon: 55 21 57 08 / 482 54 298 brita.toppe@mattilsynet.no

Mattilsynet skal gjennomføre tilsyn med produksjon og omsetning av avfallsbaserte gjødselvarer, bl.a. avløpsslam.

15


RAMMEBETINGELSER

16

bulletin 2-2012

Erfaringer fra behandling av erstatningssaker etter vannskader |Av Ann Janette Hansen, Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har de siste fem årene registrert åtte nedbørhendelser hvor flere boliger fikk skader. Skader knyttet til fire i disse nedbørhendelsene gjøres i disse dager til gjenstand for rettsmekling i Fredrikstad tingrett. Partene er foreløpig enige om at 215 skadeadresser skal behandles. Skader som er knyttet til tilbakeslag som skyldes utilstrekkelig vedlikehold på kommunal ledning vil kommunen fortsette å erstatte, i tråd med Altadommen RT. 2011 s. 1304. Ved behandling av disse sakene vurderer kommunen alltid årsaken til skaden etter kommunens egne undersøkelser. Når årsaken til skaden er avdekket, vurderes saken videre, i tråd med skadeserstatningslovens bestemmelser.

Ledningseieres ansvarsgrunnlag for tilbakeslag følger av forurensingsloven § 24a. Anleggseier er ansvarlig, uten hensyn til skyld, for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Dette er et såkalt objektivt ansvar, hvor skadelidte ikke trenger å påvise at noen har opptrådt uaktsomt. Flere kommuner har vedtatt standard abonnementsvilkår, hvor det objektive ansvaret i forurensningsloven § 24a er fraveket, jf. pkt 3.14: «Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o.l.) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.» I RT 2007 s. 431 (Stavanger-dommen) behandlet Høyesterett spørsmålet om ansvarsfraskrivelsen til Stavanger kommune var i strid med avtalelovens bestemmelse i avtalelovens § 36. Etter denne bestemmelsen kan urimelige avtaler settes til side. Saken gjaldt til-

bakeslag som følge av kraftig regnvær. Høyesterett kom i denne saken frem til at Stavanger kommunes ansvarsfraskrivelse ikke var i strid med avtaleloven. Saksforholdet i Alta-dommen, RT 2011 s. 1304, var om Alta kommune hadde anledning til å fraskrive seg ansvaret for et objektivt sett manglende vedlikehold. Partene var enige om at vedlikeholdet objektivt sett var utilstrekkelig. Årsaken til tilbakeslaget var en proppdannelse i den kommunale ledningen. Høyesteretts flertall avgjorde at kommunen ikke hadde anledning til å fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensingsloven § 24a, som skyldes utilstrekkelig vedlikehold. Ansvarsfraskrivelsen ble satt til side etter avtalelovens § 36. Fredrikstad kommune erstatter skader som skyldes proppdannelser i ledningsnettet. Dette gjorde vi også før Alta-dommen. Vi mener dette er i tråd med det Stavanger kommune selv anførte i Stavangerdommen, jf RT 2007 s. 431 premiss (24): «Ansvarsfraskrivelsen innebærer en rimelig og fornuftig avgrensning av kommunens ansvar i forhold til abonnentene. Det er ingen fraskrivelse av hovedforpliktelsen om at kommunen er ansvarlig for tilbake-

slag som følge av stopp i hovedkloakken. Eksempelvis utbetalte kommunen erstatning til denne grunneier i 2002 da det var tilbakeslag av avløpsvann. Ansvarsfraskrivelsen innebærer ingen reell uthuling av virkeområdet for forurensningsloven § 24a.» Høyesterett la vekt på dette jf. premiss 46: «Eksempelvis fikk eieren av Jærgaten 62 i 2002 erstatning for oversvømmelse som følge av tilbakeslag på grunn av feil ved avløpsnettet.» I Fredrikstad kommune har vi holdt fast ved det som ble anført i Stavanger-dommen, og erkjent ansvar når eksempelvis fett, vaskefiller kvister, planker o.l. har funnet veien inn i våre ledninger, og ført til tilbakslag. Når det er tvil om tilbakeslaget skyldes det private sanitæranlegget, er vi mer tilbakeholdne med å erkjenne ansvar. Vi ber om ytterligere dokumentasjon i saker hvor det ikke er tidsmessig sammenheng mellom skaden og vedlikeholdsproblemer på den kommunale ledningen. Et eksempel på dette er når boligen har fått tilbakeslag noen dager før en tilstopping på den kommunale ledningen. I slike tilfeller er gjerne tilstoppingen på den kommunale ledningen et resultat av vedlikehold på den private ledningen. «Proppen» har forskjøvet seg til den kommunale ledningen, og skapt problemer på denne i etterkant av tilbakeslaget. Det er ikke alltid forsikringsselskapene registrerer dette som en svikt på den private ledningen. Når kommunen mistenker at problemet ligger på den private stikkledningen, ber vi om mer dokumentasjon i saken. Etter forurensningsloven § 59 er det anleggseier som har bevisbyrden, dvs. at den


17

bulletin 2-2012

som eier ledningen (kommunen eller huseier) må bevise at tilbakeslaget ikke skyldes egen ledning. Dersom kommunen kan dokumentere at det ikke foreligger et vedlikeholdsproblem på sin ledning, og godtgjør en annen skadeårsak, bør ansvar avvises.

Ved henvendelse om tilbakeslag så kan det være lønnsomt å kontrollere de kommunale kummene. Dersom det ikke er behov for vedlikehold på kommunens ledning, er utgangspunktet at feilen ligger på den private eiendommen. Hvis kommunen mottar påstand om at det er utført tiltak på den kommunale ledningen, så bør kommunens saksbehandler be om å få se den utførendes tillatelse til å forestå vedlikeholdet. Kommunen bør ha strenge regler for hvem som har tilgang til kommunale hovedledninger med installasjoner. Ved å innføre bestemmelser om at det kun er kommunes ansatte, eller den de gir fullmakt til, som har tilgang på kommunale ledninger, vil kommunen få kontroll på driftsforstyrrelser på egne ledninger. På den måten kan kommunen enklere avvise ansvarsforespørsler som skyldes andre forhold. Dersom tilbakeslag i bolig skyldes kraftig nedbør eller forhold på den private stikkledningen, avviser Fredrikstad kommune ansvar med henvisning til Stavanger-dommen. Tilbakeslag som skyldes kraftig nedbør, kjennetegnes ofte ved at vannet trekker seg tilbake, gjerne

Foto: Christen Ræstad

I vurderingen om det foreligger manglende vedlikehold på den kommunale ledningen, vektlegger kommunen følgende forhold: • Har det vært behov for vedlikehold eller tiltak på kommunens ledninger eller installasjoner? • Er det registrert driftsforstyrrelser på kommunal ledning? • Hvilke boliger er berørt? • Har kommunen avdekket oppstuvning når kummer på begge sider av skadestedet er kontrollert? ut av sluket, straks nedbøren avtar. Skader som er knyttet til mye nedbør, meldes til kommunens eget forsikringsselskap, og kommunens vedlikeholdsplaner vedlegges. Dette kan være vedlikeholdsplan for overløp, pumpestasjoner og spyleplaner. I den grad kommunen har nedbørsmålere oversendes data fra disse også. I de sakene kommunen erkjenner ansvar, må skadelidte dokumentere sitt økonomiske tap . Forsikringsselskapet trer inn i skadelidtes stilling etter forsikringsavtaleloven §§ 4-2 og 4-3, men de oppnår ingen bedre stilling enn skadelide selv ville hatt. Det er greit å være klar over at forsikringsvilkårene i enkelte tilfeller strekker seg lengre enn det ansvaret kommunen har for å dekke tapet til skadelidte. Skadelidte har krav på å få dekket sitt økonomiske tap. Det er ingen grunn til å erstatte et udokumentert krav. Kommunen går alltid gjennom kravet, og en gammel sko erstattes som en gammel sko. Egeninnsats erstattes dersom det kan dokumenteres tapt arbeidsfortjeneste eller annet økonomisk tap, men kommunen utviser et visst skjønn.

Dersom kommunen har anledning til å få fradragsført moms, ber vi forsikringsselskapet sørge for at fakturaer adresseres til kommunen. Kommunene kan ikke påregne og få fradragsført moms, dersom fakturaen er adressert skadelidte eller forsikringsselskapet. Dette bør forsikringsselskapet orienteres om, og når kommunen erkjenner ansvar bør det tas forbehold om rett stilet faktura. I den grad forsikringsselskapet ikke retter seg etter dette, trekker vi mva fra erstatningsbeløpet. Etter skadeserstatningsloven § 5-1, 2 ledd skal erstatningssøkende etter beste evne begrense skaden. I saker hvor kommunen erkjenner ansvar, har vi innført en praksis hvor forsikringsselskapet undertegner en erklæring av aksept av erstatningsbeløpet. Her tas det forbehold om å komme tilbake til saken, dersom det viser seg at det private sanitæranlegget ikke er i samsvar med lov, forskrift og standard abonnementsvilkår. Dette vil kunne være med på å ansvarliggjøre forsikringsselskapet.


INTERNASJONALT

18

bulletin 2-2012

Nytt fra EUREAU |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Våren 2012 har EUREAU arbeidet med påvirkning av EUs arbeid med bl.a. evaluering av vanndirektivet og utforming av vannpolitikken fremover, samt regelverket for offentlige anskaffelser.

Norsk VA-sektor styres i stor grad av rammebetingelser fra EU, da så å si alt regelverk på vann- og avløpsområdet er omfattet av EØSavtalen. EU-direktiver som drikkevannsdirektivet, avløpsdirektivet, vanndirektivet, grunnvannsdirektivet, slamdirektivet, innkjøpsdirektivene mv. er alle implementert i norske lover og forskrifter. Norsk Vann påvirker EUs regelverk gjennom deltakelse i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. Norsk Vann er representert i EUREAUs styre og de tre fagkommisjonene. Se «www.norskvann.no > Om Norsk Vann > Internasjonalt» for nærmere informasjon om de norske representantene. EU-institusjoner som Kommisjonen og Parlamentet er lydhøre for synspunkter fra interesseorganisasjoner som EUREAU. Påvirkningen skjer gjennom møter og dialog, gjennom avgivelse av såkalte «Position Papers» og gjennom skriftlige bidrag i EUs konsultasjoner; «Contributions to EU consultations».

Våren 2012 har EUREAU avgitt følgende uttalelser: • Position on Water Efficiency in Buildings • Position on the Water Blueprint • How the revision of the Fertiliser Regulation should promote sustainable use of sludge in agriculture (se side 20) • Initial position paper on amending Directives 2000/60/EC and 2008/105/EC as regards priority substances in the field of water policy • Position on the EC legislative proposals of Public Procurement Directives and a Directive on Service Concessions • Development of EUREAU Position on the Directive on alternative dispute resolution • Response to the EC Questionnaire on the Fitness Check on Water Policy • Response to Water Blueprint Policy Options Questionnaire Alle uttalelser fra EUREAU, både «Position Papers» og «Contributions to EU consultations» kan lastes ned fra www.eureau.org under menyvalget «Documents». På hjemmesidene er det også mye annet informasjonsstoff og mulighet for å abonnere på EUREAUs nyhetsbrev «WaterNews».


bulletin 2-2012

Ny generalsekretær i EUREAU |Av Einar Melheim, Norsk Vann EUREAU har ansatt Almut Bonhage som ny generalsekretær. Hun er tysk statsborger, god i språk og har en bred internasjonal bakgrunn. Almut startet i jobben 7. mai.

Etter en omfattende utvelgelsesprosess blant 50 søkere ble Almut Bonhage i april ansatt som generalsekretær i EUREAU. Hun er 42 år og er utdannet historiker fra universitetet i Basel i Sveits. Hun har en mastergrad i Europeiske studier fra universitetet i Warszawa og diplomstudier i finansiering og informasjon fra universitetene i Fribourg og Zurich. Ved siden av studiene har Almut bl.a. arbeidet som redaktør og generalsekretær i den sveitsiske europabevegelsen. Siste årene har hun vært engasjert som konsulent og lobbyist i Brussel for sveitsiske universiteter som ønsker bedre beslutningsprosesser for EU’s finansiering av forskning. Norsk Vann bulletin har stilt Almut Bonhage tre spørsmål like etter at hun startet arbeidet i EUREAU. Hvorfor ønsker du å arbeide i VA-sektoren? Vann er ved sin natur et viktig og interessant tema. Et stort antall europeiske politikkområder henger

direkte eller indirekte sammen med VA-tjenester og vann er derfor høyt rangert på den europeiske dagorden. Etter noen få dager i din nye jobb, hva anser du å være hovedutfordringene i europeisk vannforsyning og avløpsrensing? På den ene siden vannforsyning med god kvalitet til en akseptabel pris og på den andre siden utvikling av finansieringsmodeller som legger til rette for full kostnadsdekning av infrastruktur og drift. Hvorfor er det viktig å ha en organisasjon som EUREAU til å drive lobbyvirksomhet for vannsaker i Brussel? En rekke lovmessige reguleringer av VA-sektoren gjøres ikke av den enkelte nasjon, men på felles europeisk nivå. Gjennom EUREAU kan VA-sektoren snakke med en stemme og derfor få større gjennomslag i lovgivningsprosessen.

Almut Bonhage er ansatt som ny generalsekretær i EUREAU

EUREAU er den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. EUREAU styres av «Board of Manangement» hvor medlemlandene i EUREAU har en representant hver. Sekretariatet har 4 ansatte og holder til i Brussel. Norsk Vann er representert i styret, eksekutivkomiteen, de tre fagkomiteene og en av arbeidsgruppene.

Inngangspartiet til EUREAUs nye kontorer i Brussel. I bakgrunnen EU-parlamentet.

19


INTERNASJONALT

20

bulletin 2-2012

Slam – fra avfall til produkt i EU |Av Arne Haarr, VEAS EUREAU er engasjert i pågående prosesser i EU som kan bety nye muligheter for teknologi- og produktutvikling for slam og slambaserte produkter. Avfall som tilfredsstiller bestemte kriterier vil kunne endre status til et produkt, og kanskje kan slambasert gjødsel i fremtiden bli en handelsvare over landegrensene i EU? Fertiliser Regulation EU-kommisjonen startet høsten 2011 arbeidet med å revidere gjeldende forordning om gjødsel (EC 2003/2003). Forordningen, som regulerer fremstilling og kvalitet av uorganisk mineralgjødsel, foreslås utvidet til også å omfatte organisk gjødsel, jordforbedringsmidler etc., inkludert gjødsel basert på organisk avfall og avløpsslam. Det er opprettet 4 arbeidsgrupper med deltakere fra EUs medlemsland, samt representanter fra berørt industri. Undertegnede representerer EUREAU i gruppen som behandler risikofaktorer som miljøgifter og hygiene – WG3. Her er for øvrig også norske Mattilsynet representert, som representant fra et EØS-land. Gjødsel som omfattes av forordningen kan fritt handles over grensene i EU/EØS-området, men nasjonale myndigheter kan regulere bruken ut fra nasjonale hensyn, for eksempel for å begrense tilførsel av næringsstoffer pr arealenhet. Formålet med revisjonen er å etablere et felles regelverk for mest mulig av all gjødsel som brukes i medlemslandene, og slik sikre fri flyt i EU.

utnyttelse av bla. biogass. I tillegg understrekes behovet for økt kildekontroll både av hensyn til slamkvalitet og vannresipient. Det er også henvist til End of Waste-prosessen (EoW), der EUREAU ønsker velkommen muligheten for at slambasert gjødsel kan endre status fra avfall til produkt, og at dette kan være et viktig insentiv for produktutvikling, samt for å bedre slamkvaliteten.

Ambisjonen i WG3 har vært å etablere èn liste for miljøgifter og tungmetaller, med tilhørende grenseverdier, som skal gjelde alle gjødselvarer i en ny forordning. Utgangspunktet for diskusjonene har vært innspill fra bl.a. medlemslandene, som har bidratt med sine respektive nasjonale parametere og grenseverdier i nasjonale regelverk. EUREAU har spilt inn et eget posisjonspapir, der det pekes på at slam må forvaltes som en ressurs, og at en bærekraftig forvaltning av disse også vil kunne gi en økt

End of Waste EUs Avfallsdirektiv åpner for at visse avfallstyper, på gitte vilkår og etter bestemte behandlings- og kvalitetskrav, kan endre status fra å være et avfall til igjen å bli et produkt. I 2011 startet et arbeid i regi av EUs forskningssenter JRC for å utvikle slike kriterier for nedbrytbart organisk materiale, dvs. biogjødsel, kompostert hageavfall,

Spredning av VEAS-jord

Fra EU-kommisjonen er det understreket at det ikke er noen direkte sammenheng mellom utvidelsen av gjødsel-forordningen og EoW, dvs at en avfallsbasert gjødsel ikke nødvendigvis først må oppnå endret status gjennom EoW før den kan omfattes av det nye gjødseldirektivet. Prosessen for å komme frem til enighet om EUREAUs posisjonspapir avdekket noe ulike interesser internt i EUREAU, men takket være god innsats fra flere ble det enighet i EUREAUs besluttende organ ExCom, der Norsk Vanns direktør er medlem.

husholdningsavfall og avløpsslam. EUREAU har gitt innspill til dette arbeidet, samt deltatt i møter. Det er gjennomført en større europeisk undersøkelse for å analysere ulike komposter og biogjødsel for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Foreløpige resultater basert på et fåtall analyser ble presentert i en rapport i oktober 2011, mens en oppdatert rapport med samtlige analyseresultater forventes ferdig fra JRC før sommerferien. Oktoberrapporten foreslo noe overraskende å utelukke produkter basert på avløpsslam og mekanisk sortert husholdningsavfall fra EoW-kriteriene, noe som bl.a. ble begrunnet med at da slapp en å analysere for så mange miljøgifter i de andre produktene. Dette vakte mange reaksjoner, og i siste møte i WG3 i april ble det gitt opplysninger fra EU-kommisjonen som tyder på at dette blir endret i neste versjon. Selv om bare noen få slambaserte produkter skulle kvalifisere til betegnelsen produkt etter dette regelverket, kan det ha stor betydning for utviklingen av nye behandlingsløsninger og -teknologier at regelverket gir denne muligheten. Det er naturligvis store forskjeller på dette området i Europa, men det er viktig at nytt EU-regelverk utvikles på en måte som kan stimulere til utviklingen av nye løsninger. Dette kan for eksempel være relevant for land og regioner med et gjødseloverskudd, der dagens reguleringer vanskeliggjør produktutvikling med sikte på eksport. Hva så med Slamdirektivet? EUs Slamdirektiv (86/278/EEC) fra 1986 gjelder fortsatt, og lite tyder på noen snarlig endring av dette. Mange medlemsland har for lengst innført nasjonale regelverk som i praksis er styrende.


bulletin 2-2012

DEBATT

Gebyrregelverket bør endres:

– Splitt overvann og spillvann! |Av Svein Håkon Høyvik, seniorrådgiver i Stavanger kommune NOU 2010:10 om klimatilpasning peker på at kommunene vil få utfordringer i årene som kommer – bl.a. som følge av hyppigere – og mer intensive regnskyll. Samtidig bidrar kommunene og innbyggerne til å forsterke «flomeffektene» ved å fjerne både trær (man skal jo ha utsikt og lauv er «noe herk») og grønne flater («asfalt for plen»).

Ovennevnte trender utfordrer eksisterende avløpssystemer. Rapporten «State of the nation» viser at avløpssektoren allerede har store nok utfordringer som det er, om en ikke også skal måtte oppgradere gode anlegg pga. kommende kapasitetsproblemer! Utviklingen reiser mange spørsmål: Hvor robuste er avløpssystemene våre? Hvordan samarbeider arealplanleggerne og avløpsavdelingen blant annet med å vurdere flomveier og sikre byggeområder? Hva med tracévalg og rasfare? Vil fellessystemet bli tillatt i framtiden? Tyskland har i sin «Wasserhaushaltgesetz» av 01.03. 2010 forbudt fellessystemet for nyanlegg. Lokal overvannsdisponering (LOD) – og særlig på egen grunn – anbefales der hvor grunnforholdene tillater dette. LOD på egen grunn praktiseres i noen land, blant annet i Tyskland. Her er avløpsgebyret splittet i et spillvannsgebyr og et overvannsgebyr og ved å disponere overvannet på egen grunn sparer en overvannsgebyrene. Også svenskene har denne muligheten, og ting tyder på at Danmark vil velge å splitte avløpsgebyret. Vil vi i Norge følge etter? Danske undersøkelser viser at overvannskostnadene utgjør 43 % av kommunenes samlede avløpskostnader. I München er disse beregnet til 30 %. Det er med andre ord tale om betydelig spare-

muligheter for eiendomseiere som velger egne LOD-løsninger. Samtidig reduseres overvannstilførslene til kommunens avløpssystemer. I Norge er splitting av gebyrene ikke tillatt. Overvannskostnadene «lures» inn i de samlede avløpskostnadene og fordeles så etter «Vann inn = vann ut» – prinsippet. Uheldig! Gebyrregelverket bør endres snarest slik at kommunene kan omfordele (ingen nye gebyrer) avløpsgebyret i et spillvannsgebyr og et overvannsgebyr. Gebyr for «veivannet» må finne sin løsning og ikke problematiseres for å motarbeide en endring av gebyrregelverket. Fjerning av overvann fra avløpssystemene byr på mange fordeler. Forurenset overvann renses i forhold til forurensningsgrad før det tilføres grunnvann ev. resipient. Kommunene må lage strategier for overvannsløsninger – og like viktig – for å øke andelen grønne arealer. Vi må dessuten få en egen VA–lov og en kompetent overvannsmyndighet.

21

Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune

3. - 4. september 2012

Norsk Vann

Årskonferansen Vann og avløp er politikk? Kom på årskonferansen og se hvordan! (Se baksiden)


22

bulletin 2-2012

NORSK VANN PROSJEKT

Ny rapport fra Norsk Vann

Rettighetene til vannkildene må sikres |Av Elin Riise, Norsk Vann Norsk VA-sektor har i liten grad fokusert på spørsmålet om vannverks rett til å ta ut vann fra vannkildene. Rammeverket er lite kjent, og det finnes ingen samlet oversikt over hvordan vannverkene har sikret sine rettigheter. Norsk Vann har nå gitt ut en rapport som gir oversikt over status og kommer med anbefalinger til hvordan rettighetene kan sikres.

Kartlegging av status hos vannverkene Kartleggingen baserer seg på en spørreundersøkelse blant 173 norske vannverk og viser hvordan de hadde sikret seg retten til uttak av vann fra sine 249 vannkilder.

Rådighet og konsesjon Rapporten gjennomgår det rettslige grunnlaget for å kunne ta ut vann til allmenn vannforsyning fra en vannkilde. Bestemmelsene om privatrettslig rådighet og krav om konsesjon blir beskrevet.

De fleste vannverkene hadde etablert sine vannuttak mellom 19601990. Andelen grunnvannsuttak har økt de siste 20 årene. Det er svært vanlig at vannverk baserer sitt vannuttak på en bruksrett til vannkilden som vannverket har ervervet gjennom avtale med grunneieren. Litt over halvparten svarer at de har sikret vannuttaket fra kilden gjennom å ha tinglyst en avtale, eller at de ervervet retten gjennom ekspropriasjon eller hevd. Det er imidlertid også en del som baserer uttaket på muntlig avtale eller ikke har sikret retten til å ta ut vann.

Det følger av vannressursloven at rådigheten over vann som hovedregel følger eierskapet til grunnen. Samtidig er det sterke begrensninger i rådigheten. Vannet eies ikke på samme måte som grunnen, siden det er i stadig bevegelse mellom ulike grunneiendommer.

n Norsk Van

Rapport 191

2012

Mang Mange uttak av vann krever at va vannverket har konsesjon fra N NVE. For overflatevann må u uttak som kan være til nevn nevneverdig skade eller ulem ulempe for noen allmenne inte interesser i vassdraget eller sjøe ha konsesjon. Alle sjøen, utta av grunnvann til alluttak me menn vannforsyning som er etablert etter at va vannressurs loven trådte i kr kraft i 2001, skal ha konse sesjon. NVE kan gi unnta fra konsesjonsplikten tak n uttaket er tilstrekkenår l behandlet gjennom lig en reguleringsplan.

idetrykk.no

av vann r til uttak Rettighete ing y vannfors n til allmenn

Når vannverk erverver rådighet over vannkilden via avtale eller ekspropriasjon er det derfor ikke selve vannet som skal kompenseres, men det tapet grunneieren lider på grunn av vannverkets vannuttak. Vannressursloven gir allmennheten en utstrakt rett til å benytte vann på andres grunn. Hensynet til vassdragets og grunnvannets tåleevne, andre allmenne hensyn som fiskebestand og fauna, og allerede etablert bruk av vannet, begrenser også eierens rådighet over vannet.

Ingen eier det eksakte vannet som befinner seg på en grunneiendom. Grunneier har bare krav på erstatning for påregnelig økonomisk tap.

Bare 24 % har konsesjon, og mye tyder på at dette tallet er for høyt, fordi mange av de som besvarte undersøkelsen ser ut til å ha misforstått spørsmålet. Anbefalinger Rapporten har konkrete anbefalinger til vannverkene om hvordan de bør gå frem for å sikre seg rådighet og søke om konsesjon. Avslutningsvis blir det pekt på at myndighetene bør gi vannuttak for allmenn vannforsyning en tydeligere prioritet gjennom å tidsbegrense konsesjoner og sette vilkår når det er konkurrerende rettigheter til vassdraget/grunnvannet. Videre blir det vist til at konsesjonsreglene for grunnvann bør målrettes og tilpasses de enkelte uttakene bedre.


bulletin 2-2012

Ny rapport fra Norsk Vann

Velg riktige sensorer og måleutstyr |Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann VA-sektoren forvalter mange store og kompliserte vannog avløpsanlegg. For at driftspersonell skal kunne optimalisere driften er det nødvendig med et godt styrings- og overvåkingssystem som fremskaffer informasjon og status om anleggene. Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken gir en god innføring i de sensorer og instrumenter som finnes på markedet. Rapporten er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vannforsyning og avløpshåndtering.

n Norsk Van

Rapport 192

2012

idetrykk.no

riktige for valg av ken i VA-teknik Veiledning måleutstyr g o r re so sen

Moderne VA-anlegg er kompliserte industrianlegg hvor prosess og komponenter styres og reguleres av avansert mikroprosessutstyr. Ulike hendelser kan oppstå og takles. For driftspersonell er det derfor nødvendig å forstå og følge informasjonsstrømmen, samt være trygg på at den informasjonen som gis stemmer med den virkeligheten som er ute på anleggene. Når det skal velges utstyr til anleggene er det nødvendig å ta spesiel-

le og e evt. lokale forhold i betra betraktning. Mye av det utstyret so som leveres har overlappend pende arbeidsområder. Det er derfo nødvendig å ta hensyn derfor de utstyret som passer til det best til de ulike formål, deriblan nøyaktighet, hensikt blant med målingen, materiale elle kalibrering. I tillegg eller ha de siste års endrete har kli klimaforhold medført et be behov for å overvåke ledni ningsnettet ved kraftig ne nedbør og lang nedbørsv varighet. F å hjelpe driftspersoFor nale og anleggseiere er det utarbeidet en veiledning som gir en innføring i hvilke type måleinstrumenter som kan benyttes og de ulike kriteriene som settes til de forskjellige måleinstrumentene. Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken omtaler de viktigste sensorene og instrumentene som er benyttet for innsamling av måledata for drift- og fjernkontroll av VA-anlegg. Dette omfatter permanente (online) installasjoner på utestasjoner og i prosessanlegg. I tillegg er det beskrevet viktige aktiviteter forbundet med installasjonene, bl.a. overspenningsvern, terminering og IP-grad.

I tillegg er det med et fyldig bildemateriale med beskrivelser av de ulike instrumentene, enten det er utstyr for plassering utenpå rør eller som skal stå i en væskestrøm. Veiledningen ble første gang utgitt som NORVAR-rapport nr. 95/1999. Siden den gang har det skjedd en stor utvikling innen sensorer og måleutstyr. Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med leverandørene for å sikre at rapporten er oppdatert på gjeldende utstyr.

3. - 4. september 2012

Norsk Vann

Årskonferansen Styrke kommunen? Kom på årskonferansen! (Se baksiden)

23


FOU-NYTT

24

bulletin 2-2012

Ny VAnnforsk rapport

Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann For å skaffe en oppdatert oversikt over behov for FoU innen VA, igangsatte VAnnforsk utarbeidelse av rapporten «Beskrivelse av FoU-behovet i VAsektoren». Rapporten som nå foreligger vil være et nyttig grunnlag for alle aktørene innen bransjen. En av målsettingene med VAnnforsk er å synliggjøre behovene for forskning og utvikling knyttet til vann og avløp (VA). Gjennomgangen av FoU-behovet innen VA-sektoren i denne rapporten avdekker mange delområder hvor økt FoU-innsats vil kunne gi god effekt på utviklingen av sektoren i de kommende år. Det er pekt på sju hovedgrunner til at en sterkere innsats innen VA-FoU er ønskelig og nødvendig: 1. Klimaendringer gir store utfordringer for VA-sektoren 2. Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold 3. Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall truer tjenestetilbudet 4. Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap 5. Bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) 6. Organiseringen av VA-tjenestene kan forbedres og effektiviseres 7. Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde

Hvert av disse punktene er diskutert og det er pekt på hvilke særlige FoU-behov som fremkommer dersom man skal møte disse hovedutfordringene. Det synes klart at noen FoU-områder vil komme til å være høyere prioritert enn andre. Følgende områder er trukket frem: 1. Analyse av hva som er bærekraftige VA-system 2. Håndtering av utfordringer knyttet til overvann og fremmedvann 3. Håndtering av utfordringer knyttet til miljøgifter 4. Håndtering av utfordringer knyttet til bruk av slam 5. Håndtering av utfordringer knyttet til risiko, sikkerhet, sårbarhet og beredskap 6. Utvikling av det energi- og karbonnøytrale renseanlegg for norske forhold 7. Utvikling av systemer for styring, overvåkning og kontroll i VA-sektoren Det pekes på at VA-forskningen i Norge er fragmentert og lite strukturert, og at organiseringen av VA-forskningen med fordel kunne vært gjennomgått. Rapporten er utarbeidet av Hallvard Ødegaard og er tilgjengelig på vannforsk.org. VAnnforsk vil benytte rapporten i kommende diskusjoner knyttet til strategi og videre arbeid med FoU innen vannsektoren.

Småp p dry

Peter Stahres minnestipend Peter Stahres stipend deles ut til den/de som utfører en beundringsverdig innsats som fremmer samvirke og nytenkning innen VA-teknikk i kombinasjon med vegetasjonsteknikk. Peter Stahres innsats innen området var enestående når det gjelder å komme på, teste og dele nye idéer. Stipendet er ment å oppmuntre til fortsatt arbeide i Peter Stahres «ånd» og således bidra til utvikling av gode, bebygde miljøer og et bærekraftig samfunn. Stipendet er på SEK 50.000 Søknadsfrist er 31. august 2012 Nærmere opplysninger gir Sveinn T. Thorolfsson på NTNU, tlf 73 95 47 53, sveinn.thorolfsson@ntnu.no


bulletin 2-2012

Fra årsmøtet i VAnnforsk

FoU kan gå hånd i hånd med innkjøp i offentlig sektor |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Et hovedbudskap fra årsmøtet i VAnnforsk, er at innkjøpsregelverket IKKE er til hinder for FoU ved innkjøp i offentlig sektor. Den formelle delen av årsmøtet ble avholdt før lunsj. Seminaret samlet nærmere 40 deltagere. Innleggene og omtale av seminaret er tilgjengelig på vannforsk.org. Seminaret ga viktige impulser og god oversikt over FoU-virkemidler som det i liten grad har vært fokusert på tidligere. Offentlig sektor har stort handlingsrom til å etterspørre løsninger som ikke finnes, eller som er en vesentlig forbedring av eksisterende løsninger. Nøkkelen er å kjøre en utviklingsprosess i forkant av anbudsrunden, slik at man kan legge resultatet av utviklingsprosess inn i beskrivelsen i anbudet.

Innkjøpsregelverket er IKKE til hinder for FoU i offentlig sektor. Trond Knudsen fra Forskningsrådet fremhevet dette sterkt i sitt innlegg om ny strategi for FoU i offentlig sektor. Han mente at innkjøpere i kommunen i for stor grad var redd å komme på kant med regelverket

når innovasjon skal innarbeides i anbudsbeskrivelser. Dette skyldes mangel på kunnskap. Forskning og utviklingstjenester er unntatt fra anbudsregelverket i før-kommersiell fase av anskaffelsene, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser, § 1-3 (2).

Førstemann ut var Hallvard Ødegaard som presenterte VAnnforskrapporten «Beskrivelse av FoUbehovet i VA-sektoren». Rapporten er omtalt på foregående side. Per Harbø, NHO presenterte Nasjonalt program for leverandørutvikling. Ved å gjennomføre en «innovasjonsdialog» i forkant av utlysning og innkjøp, kan kjøper få muligheten til å beskrive løsninger som gir produsent/leverandør rom for å utvikle sine produkter i tråd med kjøpers behov. Uten at dette er i strid med innkjøpsregelverket. Snarere tvert imot. Harbø presenterte en metode for dette. HIAS prøver nå ut denne metoden ved videreutvikling av sitt biogassanlegg. Det er viktig at kommunene kjenner til og benytter denne muligheten. Denne typen samhandling styrker leverandørene, som igjen gir kommunene større valgmuligheter innen nye og mer tilpassede tekniske løsninger, og økt kompetanse i alle ledd.

Diskusjonen etter Hallvards presentasjon ga følgende hovedinntrykk; • Rapporten ga et godt og helhetlig bilde av FoU-behovet. • Behov for større bevissthet om, og etterspørsel etter, innovative løsninger ved innkjøp fra offentlig sektor. Trenger kravstore kunder (kommuner) som er villig til å ta noe større risiko. • Konsulenter må bli flinkere til å benytte annet enn velprøvde, til dels utgåtte standardløsninger. Må være rom for utvikling. • Ingen av problemstillingene belyst i rapporten er spesifikke for norske forhold. Leverandørindustrien må være åpne for å samarbeide på et europeisk nivå i ulike FoU-prosjekter. • Viktig å fokusere på forskning knyttet til organisering av VAsektoren. Kan FoU-utfordringene løses uten å se på organiseringen? Med unntak av de største kommunene og store interkommunale selskaper, er enhetene små. • «Be ambitious» var Hallvard Ødegaards oppfordring. Uten målsetninger som man kan strekke seg etter, vil det være tilsvarende liten utvikling. Vi benytter i dag de samme grunnleggende teknikker/ løsninger som ble benyttet på 70- og 80-tallet.

25


FOU-NYTT

26

bulletin 2-2012

VA-Support og Veterinærhøyskolen inngår samarbeid!

Ny forskning på hygienisk barriere |Av Tor Håkonsen, VA-Support AS Dette strategiske samarbeidet vil gi Norges sterkeste fagmiljø på vannhygiene. Dette er godt nytt for VA-bransjen, og vil bringe forskning og praksis videre på dette viktige feltet. Vanngruppen ved NVH ledes av Lucy Robertson (spesialist på parasitter), Mette Myhrmel (spesialist på virus) og Øyvin Østensvik (spesialist på bakterier). Det arbeides også for å inkludere Ida Skaar som er ledende på problematikk med mugg og sopp i vann. VA-Support er rådgivende ingeniører med vannrensing og vannhygiene som spesialitet. Tor Håkonsen, daglig leder i VASupport sier selskapet selv vil stå for finansiering av inntil 2 doktorgradsarbeider. Det vil sannsynligvis bli et prosjekt på nye behandlingsteknologier, hvor vi ønsker å se nærmere på nye og mer miljøvennlige rensemetoder. Vi ønsker også å se nærmere på samfunnsmessig

risikovurdering av smitte gjennom vann. Vurdering av smittefare bør inn som beslutningsgrunnlag for alle investeringer på linje med miljø og økonomi! Dette vil bli et stort løft for selskapet, men vil styrke oss på et fagfelt vi allerede står sterkt, sier Håkonsen. Utfordringen nå er å finne de beste kandidatene til arbeidet, men lokalisering på Kløfta midt mellom Gardermoen og Oslo gir oss et fortrinn. Har du lyst til å ta doktorgrad på vannrensing har du en sjelden mulighet nå – så det er bare å ta kontakt sier Håkonsen. Prosjektene vil få stor nyhetsverdi og vil bringe kandidatene inn et sterkt faglig nettverk både i Norge og internasjonalt.

ny kunnskap og ikke minst helhetlige vurderinger kan være regningsbesparende i det lange løp.

Selv om Norge har behov for økt innsats på dette fagfeltet er finansiering en stadig utfordring – og det forsterkes av rekrutteringskrisen. Kanskje vil derfor de største og beste vann- og avløpsverkene få henvendelse fra gruppen for å øke kvaliteten på arbeidet gjennom nettverk og finansiering. Snart vil også UMB slå seg sammen med NVH og konsolidere gruppen som et ressurssenter på spørsmål om vann og vannhygiene.

Enkelte kommuner føler seg dessverre nå så presset på kostnader og personell at de forholder seg mer og mer bare til pålagte minimumskrav, selv om ny teknologi,

Overvanns- og ledningsteknologi Norske kommuner bruker hvert år i størrelsesorden 2 milliarder kroner til bygging, drift, vedlikehold og fornyelse av vann og avløpsledninger. Det er viktig at de som er involvert i disse arbeidene har god kompetanse om de forhold som er styrende for funksjonsevnen og levetiden til VA-anleggene. NTNU arrangerer derfor et eksamensrettet etterutdanningskurs i overvanns- og ledningsteknologi. Kurset går 10.–14. september og 5.–9. november med

oppgaver/veiledning mellom de to samlingene. Kurset vil gi en systematisk og samlet undervisning i overvanns og ledningsteknologi, og vil være relevant for planleggere i kommuner og rådgivende ingeniørfirma så vel

som utførende personell hos entreprenører mv. Målet med kurset er at studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter om tilstandsanalyser, bygging og rehabilitering av vannforsynings-, overvannsog avløpsnett (VA-nett).


bulletin 2-2012

Ny medarbeider i Norsk Vann Gjertrud Eid begynte jobben som rådgiver i Norsk Vann 10. april. Hun kommer fra en saksbehandlerstilling i Hamar kommune. Der startet hun et oppryddingsprosjekt for spredt avløp i 2004 og har jobbet med dette siden, i tillegg til saksbehandling på forurenset grunn og forsøplingssaker. Tidligere har hun vært innom et par mindre kommuner og det private næringslivet på sin vei i yrkeslivet. Av utdannelse er Gjertrud kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og skogingeniør fra Høgskolen i Gjøvik, i tillegg til påfyll av fag innenfor forvaltning, byggesaksbehandling og vann- og avløp ved høgskolene i Gjøvik og Hedmark, samt ved UMB.

I Norsk Vann skal Gjertrud ha prosjektansvar for «løsningsmodeller for VA-opprydding i områder med spredt bolig- og fritidsbebyggelse». Hun skal bidra i avløpskomiteen og i arbeidsgruppen for vannforskriften. Hun skal også representere Norsk Vann i naturlige sammenhenger hvor spredt avløp er på dagsorden og på sikt jobbe bredt innenfor fagfeltet avløp. Selv sier hun følgende om sin nye arbeidsplass: Jeg gleder meg til å jobbe sammen med alle de flinke fagfolkene her på huset og i Norsk Vann systemet. Det er engasjerende og meningsfylt å være med å jobbe for best mulig vilkår og kompetanse i en sektor som er så viktig både for innbyggerne, kommunene og ikke minst for miljøet!

Gjertud Eid er ny medarbeider i Norsk Vann.

1. Hva skjer med pH når du tilsetter klor til drikkevann? a) pH øker b) pH synker c) endres ikke 2. Hvor stor overflate har 1 gram aktivt kull? a) ca. 9 m2 b) ca. 90 m2 c) ca. 900 m2 3. Hvilket tørrstoff (TS) bør du klare å få på avløpsslam fra en vanlig fortykker (gravitasjon)? 3. - 4. september 2012

Norsk Vann

a) 1-2 % b) 2-4 % c) 5-10 %

Årskonferansen Trenger du folk i din kommune? Kom på årskonferansen og lær hvordan! (Se baksiden)

Se svar på side 55

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

27


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

28

bulletin 2-2012

Erfaringer med kontrollordning for spredt avløp i Morsa |Av Driftsassistansen i Østfold I siste nummer av Norsk Vann Bulletin (1/2012) beskrives kommunenes arbeid med opprydding i privat avløp. En del av dette arbeidet er å føre tilsyn med at oppryddingstiltak utføres og at renseløsningene har den ønskede effekten ved at de møter forskriftskravene for utslipp.

I vannområde Morsa samarbeider de fleste kommunene i vannområdet med Driftsassistansen i Østold (DaØ) for å gjennomføre tilsyn og kontroll av avløp i spredt bebyggelse, dvs. hovedsakelig minirensanlegg. Vannområde Morsa www.morsa.org er nasjonalt pilotprosjekt for implementering av vanndirektivet og det ble tidlig igangsatt et felles arbeid med lokale forskrifter og retningslinjer for mindre avløpsanlegg. I de lokale forskriftene spesifiseres kommunens ansvar for tilsyn og kontroll, i tillegg til at det beskrives hva kontroll og tilsyn innebærer av oppgaver, samt frekvens for prøvetaking. Cowi har utarbeidet to ulike modeller for et samarbeid mellom kommuner og et IKS for gjennomføring

av tilsyn og kontroll med spredt avløp (se faktaboks). I modellen som i dag brukes i Morsa, prøvetakingsmodellen, er prøvetakingsog prosesskompetansen lagt til DaØ, mens kommunen selv er ansvarlig for all videre saksbehandlingen inkludert all avviksbehandling. Kommunens og DaØs oppgaver er definert i samarbeidsavtaler som spesifiserer hva som skal gjøres og rapporteres ved tilsyn på anlegg i spredt bebyggelse (se faktaboks). I den pågående kontrollrunden er det tatt prøver av omtrent 1000 minirensanlegg i vannområde Morsa. Erfaringene fra kontrollrunden er at det er nyttig å ha et større antall anlegg å føre tilsyn med for å sikre faglig god og kostnads-

effektiv jobbing. En annen erfaring er at mange anleggseiere setter pris på at kommunen kontrollerer tilstanden på anlegg og utslippets kvalitet. Kontrollordningen i Morsa har medført at det er større fokus på drift og vedlikehold av anleggene enn tidligere og retter søkelyset på dårlige praktiske løsninger på enkelte anlegg. DaØ arbeider nå med å sammenstille og evaluere resultatene fra kontrollene. Det er også satt i gang et videre arbeid i vannområde Morsa for å gjøre ytterligere undersøkelser av stabilitet av avløpsrenseprosesser i minirensanlegg. Det arbeides også med å bruke erfaringene og resultatene fra det pågående tilsynsarbeidet for å forstå mer av utfordringene knyttet til avløpsløsninger i spredt bebyggelse og å lette kommunenes arbeid med opprydding og oppfølging, herunder avviksbehandling.

Modeller for kontrollordning, ref. Erik Johannessen, Cowi Kommunen Vedtak om endring av lokal forskrift Vedtak om gebyrregulativ Utslippstillatelser Avtale mellom kommune og leverandører

Prøvetakingsmodellen

IKS / Privat foretak Prøvetaking / funksjonskontroll Analyser Journalføring og rapport til kommunen Fakturabehandling mot laboratorium

Kommunen Håndtering av kontrollgebyr mot anleggseier Diverse kundekontakt All avviksbehandling

Totalmodellen

IKS Prøvetaking / funksjonskontroll Analyser Journalføring og rapport til kommunen Fakturabehandling mot laboratorium Håndtering av kontrollgebyr mot anleggseier Diverse kundekontakt Avviksbehandling, herunder: - Pålegg om ytterligere prøver/analyser - Pålegg om ekstraordinært servicebesøk - Pålegg om utbedringstiltak

Kommunen Ytterligere avviksbehandling, herunder: Tilbaketrekking av utslippstillatelse Annulering avtale m/kommune og leverand.


bulletin 2-2012

Kontrollpunkter ved tilsyn iht. avtale med kommunene DaØ påtar seg oppgaven med å kontrollere om anleggene fungerer tilfredsstillende. I dette inngår kontroll av anleggenes ytelser ved prøvetaking av renset avløpsvann (analyser av Tot-P og BOF5), samt funksjonskontroll. Funksjonskontrollen består av en visuell inspeksjon hvor følgende momenter kartlegges og journalføres: • Se etter feil på mekaniske komponenter, herunder blå-

semaskiner, biomedie (rotor el. fast pakke), doseringsutrustning, lokk/deksel, isolasjon. • Observere prosessen, herunder flyteslam, slamflukt, vann-nivå, biofilm, høyt slamnivå, unormale omstendigheter, fremmedlegemer i anlegget, måle pH og temperatur. • Observere service og drift, herunder renhold, lukt, kjemikalienivå i beholder.

Kontroll av minirensanlegg byr på ulike anlegg med varierende prosesstilstand.

Foto: Thomas Martinsen, Driftsassistansen i Østfold.

29


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

30

bulletin 2-2012

Fremmedvann og investeringskostnader |Av siv.ing. Kjell Terje Nedland, fagkoordinator avløpsrensing og biologisk avfallsbehandling, Asplan Viak AS På vinterens Norsk Vann-fagtreff «Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet?» ble jeg bedt om å vurdere fremmedvannets betydning for investeringer ved pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg. Dette viste seg å være en mer omfattende oppgave enn jeg hadde forestilt meg. Det var flere forhold her som ikke var definert: Hvor mye fremmedvann, og hva slags type og størrelse på pumpestasjoner og renseanlegg? Jeg har derfor regnet på en del eksempler på størrelser og typer anlegg for å se om det er noen trender. Eksemplene må kun ses på som regneeksempler med mange forenklinger, og ikke oppfattes som «fasitsvar».

Investeringskostnader for pumpestasjoner Jeg har tatt utgangspunkt i historiske kurver for vannmengder målt på pumpestasjoner og renseanlegg fra vårt arbeid med driftsassistanse på 14 renseanlegg på Romerike. I den forbindelse gjennomgikk jeg blant annet vannmengdedata fra over 50 pumpestasjoner i en av kommunene som er med i driftsassistansen. I figur 1 er vist hvordan vannmengder pumpet fra en stasjon med ca. 400 personer tilknyttet varierte i 2011. Figuren viser normal tørrværsavrenning (200 liter per person og døgn) som den blå streken nederst, mens det i vårflommen ble pumpet

39 ganger denne vannmengden videre til neste pumpestasjon. Renseanlegget i enden av dette avløpssystemet fikk kun 15 % fremmedvann tilført i samme periode, så mye av avløpsvannet som ble pumpet videre fra denne stasjonen gikk mest sannsynlig i overløp ved en annen stasjon på veien mot renseanlegget. Det er derfor ikke lett å forstå hvorfor man dimensjonerer pumpene i en pumpestasjon så store at de pumper videre mye fremmedvann som senere slippes i overløp lenger nede i systemet. Det eneste som kan forsvare dette må være at det er en sårbar resipient ved denne pumpestasjonen. Det er uansett viktig å se hele avløpssystemet i sammenheng for å kunne

Figur 1. Daglige vannmengder pumpet fra en pumpestasjon på Romerike i 2011.

unngå unødvendig videreføring av fremmedvann i avløpssystemet, da dette i neste omgang vil fortynne mer konsentrert avløpsvann fra andre områder, og dermed forårsake at mer konsentrert avløpsvann går i overløp lenger ned i avløpsområdet. Hva koster det så å pumpe fremmedvannet videre? For å få noen relevante tall for dette ba jeg Mårten Kyte i Xylem (som leverer Flygt-pumper i Norge) om å regne ut investeringskostnader for pumpestasjoner med følgende pumpestørrelser: 2,5 l/s, 5 l/s, 10 l/s og 20 l/s. Utgangspunktet for beregningene er en pumpestasjon av normal kommunal standard med 2 pumper som hver kan pumpe angitt vannmengde, D=1600 mm pumpesump, overbygg og automatikk utstyrt med PLS for fjernovervåking. Investeringskostnader for stasjoner for de angitte vannmengdene med 1 km pumpeledning med 10 meter geodetisk løftehøyde, er vist i tabell 1. Pumpestørrelse og ledningsdimensjon er tilpasset hverandre for å få selvrensing i ledningen og optimale driftsforhold for pumpene. Tabellen viser at det koster ca. 44 % mer i investeringskostnader å øke pumpet vannmengde 8 ganger, fra 2,5 l/s til 20 l/s. For større pumpestasjoner vil nok kostnadene øke mer enn dette ved økt fremmedvannmengde, da større pumper krever betydelig større pumpestasjoner. Driftskostnadene vil øke proporsjonalt med vannmengdene som pumpes, da strømforbruket kan regnes å være proporsjonalt med vannmengden som pumpes. En tommelfingerregel er å regne 1 kWh/m³ pumpet avløpsvann, men dette vil selvsagt variere mye avhengig av vannmengde, løftehøyde, utstyr osv.


31

bulletin 2-2012

Tabell 1. Økte investeringskostnader for å øke pumpet vannmengde fra 2,5 l/s til 20 l/s Vannmengde (l/s)

Pumpeeffekt (kW)

Pris pumpestasjon (1.000 kr)

2,5

2,4

5,0

4,2

10 20

Ledning dim. (mm)

Pris ledning (1.000 kr)

Total inv.kostnad (1.000 kr)

560

75

140

700

620

110

255

875

25

4,2

640

140

310

950

36

9,0

680

160

330

1.010

44

Økning (%)

Investeringskostnader for renseanlegg Metodikk Det finnes mange typer og størrelser på norske renseanlegg, og for å begrense oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i de vanligste typer og størrelser på norske renseanlegg. Kostnadene gjelder kun for de typene og størrelsene jeg har regnet på, og jeg har måttet gjøre mange forenklinger for å finne måter å gjøre oppgaven overkommelig på. Jeg har sjekket KOSTRA-statistikken for 2010 for gjennomsnittlig størrelse på norske renseanlegg (større enn 50 pe). Gjennomsnittlig størrelse på forskjellige renseanleggstyper er: • Mekaniske renseanlegg (1.288 anlegg): Ca. 780 innbyggere tilknyttet. Her er også med en god del større slamavskillere. • Mekanisk-kjemiske renseanlegg (246 anlegg): Ca. 6.200 innbyggere tilknyttet. • Biologisk-kjemiske renseanlegg (sekundærrenseanlegg uten krav til nitrogenfjerning, 124 anlegg): Ca. 3.900 innbyggere tilknyttet. Ut fra denne statistikken har jeg valgt å se på to størrelser av anlegg: 2.000 pe og 10.000 pe. Dette tilsvarer også grenseverdiene for anlegg som kommer inn under kapittel 14 i forurensningsforskriften (med krav om sekundærrensing og 90 % fosforfjerning), avhengig av om utslippet er til ferskvann og elvemunning (2.000 pe) eller til sjø (10.000 pe). Det finnes også mange typer renseanlegg. De mest vanlige norske renseanleggene fremover forventer jeg vil være av følgende fire typer:

Figur 2. Kumulative kurver for tre renseanlegg med forskjellig mengde fremmedvann.

• Silanlegg (for anlegg over ca. 500 pe uten krav om primærrensing) • Båndfilteranlegg (ved krav om primærrensing) • Mekanisk-kjemiske renseanlegg (ved krav om 90 % eller høyere fosforreduksjon) • Biologisk-kjemiske renseanlegg (ved krav om 90 % eller høyere fosforreduksjon og sekundærrensing) For alle disse renseanleggstypene har jeg sett på tre sett tilførselskurver hentet fra tre renseanlegg på Romerike for 2011. Kumulative kurver for døgnvannmengder til

disse anleggene er vist i figur 2. RA1 og RA2 er store renseanlegg (12.-13.000 pe), mens RA3 er et mindre renseanlegg (450 pe), der vannmengdene er tilpasset de to andre anleggene.

Disse kurvene representerer tre forskjellige renseanlegg med tre ulike mengder fremmedvann på årsbasis. Tørrværsavrenning (200 l/ pe·d) representerer ca. 100 m³/ time til renseanleggene. I tabell 2 er vist andel fremmedvann og dimensjonerende vannmengder for disse tre anleggene.

Tabell 2. Fremmedvannmengde og dimensjonerende vannmengder for de tre renseanleggene i figur 2 % fremmedvann

Qdim (m³/time)

Qmaksdim (m³/time)

Qmaks (m³/time)

RA1

15

130

180

227

RA2

48

160

360

446

RA3

91

210

650

764

Anlegg

Ü


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

32

bulletin 2-2012

Qdim, Qmaksdim og Qmaks er tre viktige størrelser ved dimensjonering av renseanlegg. I Norsk Vanns veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg er Qdim satt lik vannmengden som overskrides i 50 % av årets timer. Når vi kun vet døgnvannmengdene til renseanlegget, kan vi sette Qdim lik vannmengden som overskrides i 25 % av døgnene. Qmaksdim er den største vannmengden som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget. Det er opp til forurensningsmyndigheten å bestemme hvor mye større enn Qdim denne skal være. Her er den satt til vannmengden som overskrides i 2 % av årets døgn. Qmaks er den vannmengden som skal kunne behandles i forbehandlingen på anlegget. Den er her satt til vannmengden i maksdøgnet. I tabell 3 er vist prosesser som er tatt med i renseanleggene som skal kostnadsberegnes. På nye renseanlegg vil det kanskje være mer naturlig å velge flotasjon, DensaDeg eller ActiFlo, enn sedimentering som avskilling av biologisk og kjemisk slam, men for å forenkle arbeidet litt har jeg likevel regnet på sedimentering i disse eksemplene. Størrelse på slambehandlingen samt plass for uttak av silgods og sand på anleggene antas å være uavhengig av vannmengden, da plassbehovet her er mest avhengig av hvor mye partikler av ulike typer det er i avløpsvannet, og dette antas i denne sammenheng å være likt ved ulike fremmedvannmengder. Størrelsen på personaldel, verksted, kontrollrom og andre rom i renseanlegget vil være uavhengig av vannmengden. Ventilasjonsanlegget vil være avhengig av størrelse på bassenger og overbygget areal, men det blir litt for komplisert å ta hensyn til her. Disse forenklingene gjør at de fremkomne investeringskostnadene må sees på som grove overslag, og

Tabell 3. Prosesser som er med i kostnadsberegningene for de fire anleggstypene

Prosesser

2 siler

Silanlegg

Primærrenseanlegg

Mekaniskkjemisk anlegg

Biologiskkjemisk anlegg

X

X

X

X

Båndfiltre

X

Sandfang

X

Biotrinn

X X

Kjemisk trinn

X

X

Utgangspunktet for beregningene er følgende utstyr tilpasset et moderne renseanlegg:

Siler:

Type Huber Ro9, 6 mm med silgodsvasker/-presse og silgodsbeholder, hver sil med kapasitet Qmaks

Båndfiltre:

Type Salsnes, med slamkonteiner, kapasitet Qmaksdim med 1 maskin ute av drift

Sandfang:

Luftede sandfang med fettfangsone (18 m³/m²·time), 10 minutter oppholdstid ved Qdim, 3 minutter ved Qmaksdim

Biotrinn:

MBBR-prosess med 65 % fylling, min. vanntemp. +10°C, 11,5 g BOF5/m² · d, 500 m²/m³, 30 minutter oppholdstid ved Qmaksdim

Kjemisk trinn:

Sedimenteringsbasseng, 3 m dypt med statisk flokkulator, overflatebelastning 1,3 ved Qdim, 2,0 ved Qmaksdim

Beregning av investeringskostnader for renseanleggene er gjort på følgende grunnlag: • Utgangspunkt: de tre ulike vannmengdekurvene vist i figur 2. Disse er justert i forhold til de to anleggsstørrelsene: 2.000 pe og 10.000 pe. De brukte vannmengdene er vist i tabell 4. • Innhentede priser på siler og båndfiltre for de ulike størrelsene, for beregning av silanlegg og primærrenseanlegg • Beregnede bassengvolumer for de forskjellige vannmengdene i høygradige renseanlegg • 3 meter bassengdyp med gangarealer rundt bassengene, og nok arealer rundt maskinelt utstyr til at dette kan driftes og vedlikeholdes • Alle prosesser i bygg av normal kommunal standard • Med utgangspunkt i priser fra anlegg som nylig er bygget, er følgende kvadratmeterpriser beregnet: • Rigg og drift, bygg, VVS, elektro, automasjon: kr 40.000 per m² • Maskin: kr 25.000 per m² • Antall m² bygg for de ulike vannmengdene (kun prosessdel) er multiplisert med kvadratmeterprisene. For silanlegg og båndfilteranlegg samt sildelen i høygradige renseanlegg er de innhentede maskinkostnadene tillagt transport og montering multiplisert med kr 40.000 per m² bygg, mens det for de etterfølgende prosessene i de høygradige renseanleggene er brukt kr 65.000 per m². ikke reelle priser for anlegg som er bygd. Arealene som ikke er tatt med i beregningene, til silgods-, sand- og slambehandling, samt til tavlerom, ventilasjonsrom, verksted, personalrom og eventuelt andre rom i renseanleggene, representerer som regel større arealer enn selve vannbehandlingsproses-

sene, og vil gjøre anleggene mye dyrere enn de investeringskostnadene som fremkommer her. De prosentvise endringene som fremkommer, gjelder derfor kun for de vannavhengige prosessene i anleggene. Prosentsatsen vil derfor bli mye lavere om vi tar med de delene som ikke er med i beregningene her.


33

bulletin 2-2012

Med disse forutsetningene er det satt opp prosessareal og investeringskostnader for de fire forskjellige renseanleggstypene, de to ulike størrelsene og de tre forskjellige fremmedvannmengdene i tabell 5. Ved økende fremmedvannmengde fra ca. 15 % til ca. 48 % (ca. 29 % økning i årsvannmengden), øker investeringskostnadene for prosessdelen i renseanlegg av ulike typer med mellom ca. 17 og 51 % for anlegg dimensjonert for 2.000 pe, og med mellom ca. 34 og 59 % for anlegg dimensjonert for 10.000 pe. Ved økende fremmedvannmengde fra ca. 15 % til ca. 91 % (ca. 67 % økning i årsvannmengden), øker investeringskostnadene for prosessdelen i renseanlegg av ulike typer med mellom ca. 71 og 111 % for anlegg dimensjonert for 2.000 pe, og med mellom ca. 97 og 114 % for anlegg dimensjonert for 10.000 pe. Disse regneeksemplene viser at investeringskostnadene for prosessdelen i avløpsrenseanlegg stort sett øker mer enn økningen i årlig vannmengde. Det er derfor mye å spare på å redusere fremmedvannmengdene til renseanleggene når avløpsrenseanlegg skal bygges eller utvides. Tabell 5 viser også at det er omtrent like kostbart å bygge primærrenseanlegg som mekaniskkjemiske renseanlegg for ulike størrelser. Det må her understrekes at dette kun er regneeksempler, og at dette må sjekkes ut i hvert enkelt prosjekt, da det kan være store forskjeller avhengig av hvordan man designer anleggene.

Driftskostnader for renseanlegg Driftskostnadene på renseanlegg vil normalt ha liten sammenheng med fremmedvannmengdene til anleggene. Årsakene til dette er: • På renseanlegg er driftskostnadene i stor grad relatert til suspendert stoff eller forurensningsmengde

Tabell 4. Dimensjonerende vannmengder for anleggene det er beregnet kostnader for

Type

2.000 pe

10.000 pe

Qdim

Qmaksdim

Qmaks

Årsvannm.

RA1

22

30

38

RA2

27

60

RA3

35

108

Qdim

Qmaksdim

Qmaks

167 205

109

150

192

836 025

75

216 071

133

300

375

1 080 356

128

278 460

175

542

642

1 392 301

Tørrværsavr.

Årsvannm.

146 000

730 000

Tabell 5. Økning i areal og investeringskostnader for forskjellige anleggstyper ved ulike fremmedvannmengder Anleggstype

Parameter

Prosess-areal (m²) Silanlegg

Inv.kostnad (mill. kr) Økning (%) Prosess-areal (m²)

Primærrenseanl.

Inv.kostnad (mill. kr) Økning (%)

Mekaniskkjemisk anlegg Biologiskkjemisk anlegg

Prosess-areal (m²) Inv.kostnad (mill. kr) Økning (%) Prosess-areal (m²) Inv.kostnad (mill. kr) Økning (%)

• Økt vannmengde vil stort sett gi økning i pumpekostnader ved interne pumpestasjoner i anlegget, og liten økning i andre driftskostnader • Kjemikaliekostnadene vil normalt ikke øke ved økt vannmengde, om anleggene er riktig dimensjonert

2.000 pe

10.000 pe

RA1

RA2

RA3

RA1

RA2

RA3

24

28

45

45

77

108

1,2

1,4

2,1

2,4

3,8

5,2

-

17

74

-

59

114

47

62

102

114

188

250

3,1

4,7

6,5

8,4

13,0

17,2

-

51

111

-

55

104

56

71

101

132

198

290

3,3

4,2

5,8

8,1

11,7

17,0

-

27

74

-

45

110

75

89

129

202

267

401

4,1

5,0

6,9

10,9

14,5

21,4

-

22

71

-

34

97

• Slammengdene vil da heller ikke øke • Kostnadene til ventilasjon og varme vil derimot øke med økende areal i anleggene Vi kan derfor forvente at økningen i driftskostnadene vil være mindre enn økningen i fremmedvannmengdene.

Oppsummering Økning i fremmedvannmengde vil gi forholdsvis mindre økning i investeringskostnader til pumper og pumpestasjoner. Ved økning i pumpet vannmengde fra 2,5 l/s til 20 l/s, en økning på 8 ganger, øker kostnadene til pumpestasjon og 1 km pumpeledning kun med ca. 44 %. Men det bør likevel ikke settes inn for store pumper dersom etterfølgende pumpestasjoner ikke kan videreføre de store vannmengdene som større pumper gir. Det er viktig å se hele avløpssystemet i sammenheng, slik at de enkelte delene er tilpasset hverandre, og slik at man slipper ut fremmedvann der dette er mest fornuftig. Økning i fremmedvannmengde til renseanlegg gir forholdsvis større økning i investeringskostnader til renseprosesser i anleggene enn økningen i vannmengdene skulle tilsi. Det er derfor viktig å fjerne fremmedvann fra avløpsnettet når renseanlegg skal bygges eller utvides.


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

34

bulletin 2-2012

Begraver livsfarlige vannverkskummer |Av Odd Borgestrand, Borg Medier AS Livsfarlige vannverkskummer skal begraves før de tar flere liv. Det er den klare målsettingen for ei arbeidsgruppe som ble dannet av foreningen Rørinspeksjon-Norge.

Rørinspektører landet rundt mener de kan være i livsfare. Forskyvninger av forankring og korrosjon av festemateriell i vannverkskummer er et stort problem. Leder av Rørinspeksjon Norge og enhetsleder i avløpsavdelingen i Skien kommune, Finn Jenssen, slår fast at sikkerhet må være hovedfokus. – Vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder trygge arbeidsplasser innen vann- og avløpssektoren generelt og rørinspeksjon spesielt. Vi registrerer manglende kompetanse både i kommunene, hos rådgiverne, grossistene, produsentene og entreprenørene. Nå må vi sørge for bedring i alle ledd. Dessuten må vi kunne stole på at produktene holder, og vi må sørge for at de rette dimensjonene blir benyttet også for kumkonsollene, sier Jenssen.

14 kommuner har bidratt til tryggingsprosjektet. Representanter fra Bærum, Fredrikstad, Skien, Trondheim, Skedsmo og Ålesund, og var tilstede under oppstartsmøtet for tryggere VA-anlegg. Nå skal en arbeidsgruppe komme med konkrete innspill til stiftelsen VA-/Miljøblad for å få felles retningslinjer i hele landet. 20 kommuner og interkommunale selskap og 76 entreprenører og rådgivningsselskaper er medlemmer i Rørinspeksjon Norge. Dødsfeller – En del av de vannverkskummene som står rundt om i norske kommuner er rene dødsfeller. Det mener faglig sekretær i RIN og prosjektleder Arve Hansen. En av årsakene til at prosjektet nå blir en realitet er en dødsulykke der en ung rørinspektør druknet i en

vannverkskum i Ullensvang i Hardanger for tre år siden. – Når vannledningsnettet skal ha en levetid på minst 100 år, må også vannkummene bygges solid og trygt for de som skal operere på denne arbeidsplassen. Det har dessverre blitt utviklet kumløsninger som ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de strenge krav til sikkerhet. Ved prefabrikkerte vannkummer flyttes kraftoverføringen fra kumvegg til senter kum. Dette forutsetter at innfesting av armatur og kraftoverføring til kumbunn er dimensjonert med tilstrekkelig sikkerhet, forklarer Arve Hansen. Felles krav Vannverkskummer har en rekke funksjoner. De forsyner det lokale brannvesen, er sentrale for avstengning av vann ved lekkasjer og tilkoblinger. Videre handler det om kontroll av rørsystemets tetthet, for å ta vannprøver for analyse av vannkvalitet, desinfisering, rengjøring av vannledning og måling av trykk og vannmengde. Det er spesielt RIN-operatører som arbeider med trykkprøving av nyanlegg, som avdekker svikt i kum-forankringer og for så vidt mangelfulle forankringer for øvrig på nye vannledninger. Videre viser Representanter fra kommune-Norge samlet for å sikre arbeidsplassene til norske rørinspektører og dermed også kunne tilby en enda tryggere vannleveranse ut til alle abonnenter. Fra venstre: Prosjektleder Arve Hansen, Rørinspeksjon Norge/Asplan Viak as, Carl Henrik Lillestrand og Oddbjørn Eng, Fredrikstad kommune, Trond Ellefsen, Trondheim Bydrift, Odd Ivar Opheimsbakken, Skedsmo kommune, Bjørn Bjerkli, Trondheim kommune, Lars Hereid, Skedsmo kommune, Thomas Mørk, Bærum kommune, konsulent Yngvar Heimstad Drammen, Frode Berteig, Bærum kommune, Torgeir Sunde, Ålesund kommune, RIN-leder Finn Jenssen, Skien kommune og Pål Gåseidnes, Ålesund kommune


bulletin 2-2012

35

Prosjektleder i Rørinspeksjon Norge/Asplan Viak i Drammen, Arve Hansen og Drammens VA-veteran Yngvar Heimstad(t.h) , vil stå på for å forhindre flere dødsulykker i norske vannverkskummer.

det seg også at noen forankringssystem kan være sikkerhetsmessig betenkelige ved fremtidig demonteringsarbeid. RIN har innledet et samarbeid med en av landets fremste VA-eksperter, Yngvar Heimstad, som har 40 års VA erfaring, blant annet i Drammen kommune. Drammen kommune har i alle år hatt strenge krav til sikkerhet også i vannverkskummer, men dessverre er det mange kommuner som ikke har utarbeidet de samme krav og retningslinjer, og derfor kan det skje ulykker, sier Heimstad. Trygg arbeidsplass Rørinspeksjon Norge får medhold av alle involverte parter at det nå er svært viktig at ledningseiere stiller strenge og entydige krav til prosjektering og bygging av vannverkskummer. Dermed vil både rådgivere, produktleverandører og utførende kunne forholde seg til like krav, og bidra til å utvikle vannverkskummer til en solid og trygg arbeidsplass. Under oppstartsmøtet for prosjektet på Gardermoen i går kom det fram en rekke historier fra flere kommuner om uønskede hendelser i vannverkskummer. Det mest graverende er de mange feilene som blir oppdaget på nyanlegg. Det er registrert feil og mangler ved over halvparten av alle nyanlegg, og det

er et kraftig varsko til bransjen om at det er på høy tid med intensivering av sikkerhetsarbeidet i VAsektoren. Kommunerapporter Trond Ellefsen i Trondheim bydrift sier at hans etat ikke har opplevd alvorlige hendelser. – Vi ser at dette handler om kompetanse og kunnskap. Vi har store prosjekter der det investeres betydelige summer i planarbeidet. Det svakeste leddet er ved monteringen i vannverkskummene. Sivilingeniører driver planarbeidet, men monteringen utføres av en tilfeldig montør med minimal opplæring. Det holder dessverre ikke med ADK1-kurs av en ufaglært montør, slår han fast, og er glad for initiativet fra Rørinspeksjon Norge om økt sikkerhet i vannverkskummer. Overingeniør Odd Ivar Opheimsbakken i Skedsmo kommune mener det er viktig at kommunene som eiere av vann- og avløpsnettet gjør hva de kan for å bidra til økt sikkerhet. – Vi bruker prefabrikkerte vannverkskummer og ser at det er raskere og lettere for oss, men vi ser også at det må utarbeides en entydig og sikker norm for å unngå flere alvorlige ulykker.

Vi har rammeavtaler med konsulenter og entreprenører som jobber for oss, men vi står i kontrollfasen, og det er vi som står ansvarlig for sikkerheten, understreker han. Bærum kommune blir av mange sett på som en foregangskommune innen vann- og avløpssektoren, men senioringeniør Frode Berteig i Bærum kommune mener også hans kommune har mye å rette på når det gjelder sikkerhet. -Våre egne rørinspektører kommer stadig med innspill for å øke kvaliteten og sikkerheten, og det er viktig at vi tar disse innspillene på alvor, sier han. Virksomhetsleder ved teknisk drift i Fredrikstad kommune, Oddbjørn Eng, understreker at kommunene i utgangspunktet må kunne stole på at entreprenørene gjør en skikkelig jobb ved nyanlegg også når det gjelder vannverkskummer. Erfaringen tilsier imidlertid det motsatte, innrømmer han. Vi har en rekke eksempler på at vi må gå etter og sjekke at arbeidene er utført i henhold til prosjektbeskrivelse. Med nye og strenge og entydige krav til prosjektering og bygging av vannverkskummer forventer vi en tryggere hverdag også for våre egne rørinspektører, sier Eng.


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VIRKSOMHETENE

36

bulletin 2-2012

Lean i VA-forvaltning? |Av Eva K. Lie, Hamar kommune Hamar kommune har valgt å satse på Lean som et verktøy for å møte utfordringen vi står ovenfor i nær framtid. Vi som mange andre Norske kommuner vil møte en virkelighet i årene framover hvor det stilles krav til bedre og flere «produkter» og tjenester. Ressurssituasjonen krever at kommunen får mer igjen for hver krone de bruker, og sist men ikke minst så blir det mer kamp om «hendene» både i samfunnet generelt, men også mellom kommunene og innen kommunen.

Hvordan skape en forbedringskultur? Stopp – tenk – er det noe jeg kan gjøre bedre?

?

Både Mattilsynet, fylkesmannen, arbeidstilsynet og den enkelte mann i gata stiller stadig krav til oss i form av dokumentasjon. Før var det nok med oversikt over vannprøver, men nå skal vi kunne dokumentere hvordan vi jobber, hva vi jobber med og når det er utført og om vi kunne gjort det annerledes. Dette krever gode rutiner og en helhetlig oversikt over alle arbeidsprosesser og oppgaver. For å få en slik oversikt kan man bruke Lean.

Mange jobber i dag etter Lean – modellen uten at de kaller det Lean. Det handler mye om: • å gjøre jobben likt • ha god orden på arbeidsplassen • rydde opp etter deg • sette ting på samme sted hver gang

Å reflektere over egen praksis er en forutsetning for kvalitetsforbedring

Lean i VA-forvaltning? Lean er et verktøy som tidligere bare har vært forbundet med industri, men som nå er på full fart inn i det offentlige. Lean i vann og avløp kan brukes som et verktøy for å bevisstgjøre våre arbeidsprosesser slik at vi lettere kan se hva vi trenger av resurser og om mulig forenkle noen prosesser. Lean kan brukes som et verktøy for å lage gode prosedyrer slik at vi oppfyller kravene som til en hver tid stilles til oss. VA-bransjen i sin helhet står ovenfor mange og krevende utfordringer i framtiden og trenger derfor å fornye seg i takt med tiden. Det blir flere og utfordrende krav til bransjen. Samtidig som vi beholder de nåværende arbeidsoppgaver.

Internkontrollforskriften har vært her i mange år, men ikke alle har fått til et system som tilfredsstiller intensjonen om et «levende dokument». Det vil si at alle arbeidstakerne har et eierforhold og bruker dokumentet aktivt. For å få til en god internkontroll kan man bruke Lean som verktøy. Ved å kjøre en verdistrømsanalyse får man oversikt over hele prosessen og alle får oversikt over hva alle gjør. Man kan enklere finne svar på eventuelle avvik, dobbeltarbeid, sløseri eller om oppgaven løses etter beste praksis. Det kommer inn stadig ny teknologi, men ses den i forhold til gjeldene praksis?

Dette kalles i Lean for de 5S: • sortere (fjerne alt unødvendig) • systematisere (sette ting på samme sted hver gang) • skinne (holde rent i stedet for å GJØRE rent) • standardisere (holde fast på de foregående punkt) • sikre (selvdisiplin, sikre at alle finner det naturlig ikke bare etterleve)

Hva er Lean Direkte oversatt betyr Lean slank, og enkelt sagt er Lean en metode for å skape mer verdi for kunden og høyere medarbeidertilfredshet, med færre ressurser. Et eksempel på hva man kan oppnå gjennom Lean-arbeid er kortere saksbehandlingstid, færre feil og en mindre stressende arbeidshverdag for de ansatte. Lean handler ikke om å løpe fortere, det handler om å jobbe smartere.


bulletin 2-2012

Lean er et verktøy for å sette forbedringsarbeid i system, bit for bit og langsiktighet med medarbeiderne i fokus. Lean har stort fokus på kunden, sløseri og den beste praksis.

Optimaliseringsprinsipp 1. Gjør det riktig første gang 2. Verdikjeden – fjern tidstyver 3. Én sak om gangen – fullfør hele din prosess 4. Samle oppgavene – unngå sikk-sakk 5. Gjør tingene parallelt i hver enkelt sak 6. Fjern dobbeltarbeide 7. Standardiser (sjekklister, maler etc.) 8. Sjekk ut kompetanse og myndighet ift. oppgave

Økt effektivitet og større brukertilfredshet, flere og bedre tjenester uten tilsvarende øking i ressurser utgjør den kommunale virkeligheten. Hamar kommune skal sette fokus på å jobbe smartere. Målet er mer fornøyde kunder og medarbeider, økt kvalitet og mindre ressursbruk. Hamar kommune har valgt å satse på lean som arbeidsmetode, og har besluttet at alle ansatte skal kjenne til og ta i bruk leanverktøyene.

Kommunens satsing på lean innebærer at det er avsatt ressurser til 100% leanrådgiver i tillegg til 50% stilling for frikjøp av leanveiledere. Totalt har kommunen nå 12 ansatte som er leanveiledere, «eksperter» på lean. Parallelt med lean satser Hamar kommune på utvikling av kvalitetsstyringssystemet EQS. Leanmetodikk hjelper oss til å finne de beste prosessene, EQS hjelper oss til å dokumentere dem på best mulig måte.

Arbeidet med lean har så langt gitt positive resultater med hensyn til kundeverdi, medarbeidertilfredshet og effektivitet: Det er mulig å hente ut gevinster ved å jobbe smartere!

37


38

bulletin 2-2012

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

May Rostad

Yrke:

Ingeniør og Master of Management

Alder:

52 år

Sivil status:

Samboer, en sønn på 24 år

Aktuell som:

Daglig leder i Kinei AS. Norsk Vanns rådgiver for bedreVA og for Norsk Vanns veiledning om praktisering av selvkostregelverket på VA-sektoren. Styreleder i Drammen Drift KF og nestleder i styret til Nedre Romerike vannverk IKS.

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? Jeg satt på toget på vei hjem etter tre begivenhetsrike dager på Gardermoen. Jeg var foredragsholder og deltaker på Tekna/Norsk Vann konferansen «Økonomi og effektivitet i VA-sektoren», og deretter hadde vi samling for deltakerkommunene i bedreVA. Hva er din bakgrunn i VA-bransjen? Jeg har jobbet med VA-bransjen i nærmere 30 år. Jeg har jobbet hos Fylkesmannens miljøvernavdeling med tilsyn av renseanlegg, vassdragsovervåking og med vannanalyser på laboratoriet. Jeg var med å etablere driftsassistanse for vann og avløp for kommunene i Buskerud og jobbet med dette i til sammen 13 år. De siste 14 årene har jeg vært konsulent i egne virksomheter, alene eller sammen med andre. Jeg jobber fortsatt mest med vann- og avløpsbransjen, men har også erfaring som prosjektleder i strategiske utviklingsprosjekter i andre kommunale sektorer. Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? All rikdommen i Norge er en hemsko for sunn utvikling i offentlig sektor. Isteden for å effektivisere, bevilger

politikerne bare mer penger når det oppstår nye behov. Som nasjon har vi ikke en bærekraftig velferdsstat. Vi bruker mer penger enn skatteog avgiftsinntektene finansierer og dekker underskuddet med oljepenger. Når eldrebølgen slår inn for fullt om 10-15 år, vil vi ikke makte oppgavene med samme ressursbruk som i dag. Dette gjelder i særlig grad personellressurser. Vi bør effektivisere ved å ta i bruk mer teknologi i skole, helse og de andre sektorene. I tillegg bør vi organisere offentlig sektor på en mer effektiv måte, med bl.a. færre kommuner og forvaltningsnivåer. Selvkostregimet i VA-sektoren er på den ene siden bra, da det stort sett er nok penger til å gjennomføre nødvendige investeringer uten å konkurrere med viktige sektorer som skole og helse. Ulempen er at det mangler totalt incentiver for å drive kostnadseffektivt. Bransjen sliter allerede med rekruttering og det blir ikke bedre i framtida. Jeg tror det blir mangelen på fagfolk som tvinger fram endringer i måten vi må organisere VA- sektoren. Krisen har imidlertid ikke blitt stor nok enda – og det skjer ikke så mye selv om tjenestekvaliteten er for dårlig.

Generelt sett er jeg interessert i å forstå hva som er drivkrefter og motkrefter for utvikling eller mangel på det i VA-sektoren og i offentlig sektor generelt. Utvikling og innovasjon har dårlige kår uten kriser og/ eller konkurranse. Endringer i organisering, interkommunalt samarbeid og mer omfattende automatisering fører til at politikere, ledere og ansatte mister posisjoner, får endrede arbeidsoppgaver og kanskje endret arbeidsvei. Dette setter stopp for gjennomføringen. Jeg har begått mange utredninger om interkommunalt samarbeid og alle har så langt endt i skrivebordsskuffen. Jeg brenner for at myndighetene endrer rammebetingelsene (kanskje en krise i en eller annen form er nødvendig også), slik at det skapes incitamenter for nødvendige endringer. Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Jeg er en person som liker å utvikle løsninger og ulike typer verktøy og systemer slik at kommunene kan drive mer målrettet utviklingsarbeid. Jeg har hatt gleden av å være Norsk Vanns rådgiver for utvikling av bedreVA. Dette er et måle- og vurderingsverktøy for de kommunale VA-tjenestene, utviklet i tett samarbeid med deltakerkommunene.


bulletin 2-2012

Det er særlig gledelig at antall brukerkommuner øker år for år og at kommunene opplever verktøyet som nyttig. Selv om ikke tilsynsmyndigheter og kommunestyrene akkurat etterspør denne type «selvangivelse», er det bra for bransjens omdømme. Jeg liker å ha krevende utfordringer, det er mest morsomt å lede prosjekter og oppgaver der jeg på forhånd ikke vet hvordan oppgaven skal løses. Jeg har fått mange slike utfordringer i mitt arbeid i VA-bransjen. Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Det er selvfølgelig viktig å formidle hvor spennende VA-bransjen faktisk er overfor unge mennesker og andre potensielle VA-ansatte. Jeg har jobbet mye med å få kommuner til å samarbeide, slik at fagmiljøene blir større og dermed mer interessante for de som skal rekrutteres. Det er mangel på fagfolk i dag og utfordringen blir bare større og større i årene framover da vi skal konkurrere om enda færre fagfolk. Vi må derfor rasjonalisere på fagfolkene våre – klare oss med færre ved å organisere VA-bransjen smartere. Vi må dessuten åpne opp for å bruke personer med annen kompetanse enn det tekniske. I tillegg til at vi får et bredere rekrutterings-

grunnlag, så kan det tilføre bransjen nødvendig «nytenking». Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Jeg leser alltid raskt igjennom VA-bulletinen når den kommer. Jeg ser på nyheter og om det er artikler av interessante – og det er det jo ofte. VA-bulletin og Norsk Vanns hjemmesider er gode informasjonssteder for at jeg skal holde meg ajour med det som skjer og for å finne kunnskap til løsning av konkrete arbeidsoppgaver.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? I Kinei AS jobber vi også med andre utviklingsprosjekter enn VA, noe som er bra for å få impulser. På fritiden prøver jeg å få tid til å trimme litt og ha det hyggelig med venner og familien. Ellers leser jeg mye – og for tiden med fokus på innovasjon i skolen. Norge må bli dyktigere på å utvikle barn og unges potensial slik at alle kan oppleve mestring og finne «gullet sitt». Den oppvoksende slekt fortjener dessuten en skole der de blir utfordret til å strekke seg for å lære. Utfordringer skaper motivasjon og lykkelig barn. Altfor mange kjeder seg i dag og samfunnet får ikke den

kompetansen som vi trenger. Dette er sikkert enda mer krevende enn å lykkes med mer innovasjon i VA-sektoren! Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med? De senere årene har det kommet stadig flere flinke damer inn i VAbransjen og i sektorens lederstillinger. Det synes jeg er bra for bransjen, både faglig og sosialt. Blant disse er det Toril Hofshagen i Norsk Vann jeg kjenner best. Hun er en veldig dyktig og hyggelig VAperson, så det ville bli en flott jentetur! Hvilke bok leser du nå? Jeg har alltid mange bøker som jeg leser parallelt. På nattbordet akkurat nå, ligger «Født sånn eller blitt sånn» av Harald Eia og Ole Martin Ihle. Temaet er fra TV-serien «Hjernevask» med undertittel «Utro kvinner, sjalu menn og hvorfor oppdragelse ikke virker».

39


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

40

bulletin 2-2012

– Initiert av Brimer Kvamsøy

Skolevannprosjekt på Sandsøy skole

Barnetrinnet hadde laget bok.

|Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Høsten 2011 initierte Brimer Kvamsøy et vannprosjekt ovenfor Sandsøy skole. Målet var at skolens elever skulle gjøre et dypdykk i et tema om vann. 10. mai 2012 var det foredrag og fremvisning av den unge vannforskningen. Og det var litt av noen resultater som ble vist denne strålende maidagen! Lucas holdt et imponerende foredrag om vannets faser.

I Sande kommune, der Brimer Kvamsøy holder hus, har Brimer i flere år involvert de lokale skolene og barnehagene i ulike prosjekter: Resultatene er kunstverk som preger veggene, elevene har bygget ulike olabiler med teknisk bistand fra bedriften og nå har de altså initiert et vannprosjekt. Her har skolen fått frie hender, samt at ungdomstrinnet ble sponset med en faglig utflukt til Nedre Romerike Vannverk for å gi en spennende oppstart på prosjektet. Jeg har ikke hørt om tilsvarende prosjekter- der næringsliv eller kommunen har initiert skolepro-

Har du tenkt over at vi trenger vann for ❱ å fylle i hjemmelagde demninger ❱ å få sølevann og vannglede ❱ å ha vannsklie og svømmebasseng ❱ å leke med vannpistol og ha vannkrig ❱ å kunne sprute med vann ❱ å leve ❱ å vaske hus og klær ❱ at planter og trær skal kunne vokse ❱ at kua skal kunne produsere melk ❱ at gullfisken skal leve ❱ å kunne male med vannfarger ❱ å slokke brann ❱ å kunne gå på skøyter ❱ å kunne avkjøle oss når vi har brent oss?


41

bulletin 2-2012

sjekter innen vann. Så jeg var ganske spent på hva jeg ville oppleve. Og det startet forrykende! Barnetrinnet hadde laget en bok om vann, hvor de hadde tegnet og skrevet om egne opplevelser og hvilke de tanker de har om vann, bruk av vann, naturkrefter og vann, planter og vann– ja jeg hadde ikke tenkt over alt før jeg fikk det servert. Og mellomtrinnet fortsatte forskningen med en godt utdypet presentasjon. Her kom gode faktaopplysninger på løpende bånd, om vannets andel av jordas overflate, at det er det beste rengjøringsmiddelet vi har, at det er en skjev fordeling av ressursene i verden, at vi bruker mer vann enn noen gang før, at vi faktisk kan spare oppvask ved å drikke vann av det samme glasset hele dagen, at du kan skru av krana når du pusser tennene, at rent vann er en menneskerett og at fiskeoppdrett, landbruk og avløpsvann forurenser vannressursene om det ikke gjennomføres rensetiltak. Elevene hadde også forslag til hvordan vi skal få i gang tiltak mot forurensning!

Bernhard forklarer hvorfor vi trenger vann for å leve

Ungdomstrinnet toppet det hele med utdypende emneområder. Lasse, Kenneth og Robert gav oss ekstra informasjon om forbruk og hvordan vi bruker vannet, Arseni forteller at naturen trenger vann Spennende foredrag fra Lasse og Kenneth.

Juliane bekrefter at vi trenger vann til vannpistol og vannkrig

Ü


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

42

bulletin 2-2012

Dyktige forskningsresultater fra mellomtrinnet

her fikk vi lære om kretsløpet for nedbør og hvordan vi finner og kan ta i bruk grunnvann. Kristian hadde fordypet seg i hvorfor vi har trykk på vannet. Han gav en meget god, dyktig og grundig beskrivelse av høydeforskjeller, tekniske definisjoner på reduksjonsventiler og fordeler med høydebassenger. Attpåtil kom han med et forslag til etablering av strømproduksjon ved innsetting av turbiner på ulike steder i vannforsyningssystemet! Helt i tråd med de grønne energiideene som har begynt å ta form i bransjen. Lukas fulgte opp med en fantastisk presentasjon av vann i ulike faser. Visste du at det er 14 ulike faser, men bare 3 hovedfaser (fast, flytende, gass)? Han sammenlignet også ulike typer vann: bl.a. ferskvann, saltvann og forskjellige typer nedbør, samt kom med spennende detaljer om strømningshastighet og egenskaper. Alt i alt var presentasjonene så bra at jeg håper og tror vi får noen fremtidige VA-medlemmer fra Sandsøy!

Engasjert lærer Ingar Seljeset

I tillegg til det faglige påfyllet både pressen, ordfører og jeg fikk, ble vi også servert en super dose god fremføringsteknikk. Elevene la frem sine bidrag med en innlevelse tilsvarende meget erfarne foredragsholdere. Skal si dette prosjektet både har gitt faglig mersmak og gitt god dybde og utvikling innen presentasjonsteknikk og samarbeid! Nå håper jeg bransjen selv kan ta en utfordring (og lærdom) av prosjektet i Sande kommune og fra Brimer. Kanskje nettopp du som VA-ansatt kan ta kontakt med en skole eller barnehage i din kommune og initiere et vannprosjekt? Kanskje du kan bidra til rekruttering til bransjen ved å etablere enkle, lokale vanntiltak? På vannkunnskap.no ligger det ferdig undervisningsopplegg klart til bruk. Og på internett generelt er det mengder av informasjon. Klar – ferdig – gå?!

Engasjert initiativtaker Jarle Støylen


bulletin 2-2012

43

Oppfinnermesse i Grue |Av Thomes Trømborg, daglig leder GIVAS Grue kommune arrangerer årlig oppfinnermesse for barn og unge i Gruehallen på Kirkenær. Alle barne- og ungdomsskoler i Glåmdalsdistriktet er invitert. Arrangementet går over to dager hvor barneog ungdoms trinnene har hver sin dag.

GIVAS har i samarbeid med HIAS og Norsk Vann et prosjekt gående for å få videregående skole til å tilby utdanning innen VA sektoren. I den forbindelse arbeides det med informasjon og promotering av VA og GIVAS mot de ulike skoletrinn i vår region.

iPad 3 som dagspremie til de som fullførte.

Selskapet fikk en invitasjon fra oppfinnermessen til å delta med egen stand og anså dette som en god anledning til å fremme informasjon om en spennende og utfordrende bransje.

Det ble laget en folder med lett grunnleggende informasjon om vår virksomhet. Svar på alle spørsmål i quizene fantes i folderen slik at den måtte leses. Det ble utarbeidet to quiz spørre skjemaer. En enklere versjon for alderstrinn 6-10 og en noe vanskeligere for aldersgruppene 11-15. Videre ble det laget to rør modeller av ulik vanskelighetsgrad som skulle monteres av ulike rør deler. En for hver av aldersgruppene.

Spørsmålet var så, hvordan kan vi skape interesse for noe så «kjedelig» som vann og avløp. Svaret ble en quiz med påfølgende «rørlegger test» og deltagelse i trekning av en

Reglene var enkle. Dag en (barne trinn) – alle som besvarte quiz og gjennomførte «rørlegger test» deltok i dagstrekkning. Dag to (ungdoms trinn) – 17 multiple choice

spørsmål besvart med minimum 16 riktige svar samt fullført «rørleggertest» kvalifiserte for deltagelse i dagstrekkning. GIVAS ansatte bidro med «faglig» bistand og det var god stemning og stor trafikk. I overkant av 300 var med i trekningene. Deltagerne samarbeidet godt om oppgavene og «rørlegger testen». Dagsvinnerne var begge jenter på henholdsvis 10 og 12 år. Det morsomme var at begge hadde besvart den vanskeligste testen og at de hadde alle svar riktig. Tilbakemeldingene var gode fra både arrangør, deltagere og deres lærere samtidig som de fikk med seg litt informasjon og lærdom om vår sektor. Kanskje fikk vi sådd et lite frø som kan bli til en god kollega en gang i fremtiden.

Spleiselag for rekruttering |Av Einar Melheim, Norsk Vann 22 kommuner og VA-selskaper deltar i spleiselaget som støtter undervisningen i VA-teknikk ved NTNU. Spleiselaget har pågått i 12 år, men er stadig åpent for flere deltakere. Innsatsen er 4.000 kroner per år.

Sammen med flere andre bidragsytere i VA-bransjen er vi med å finansiere prof II–stillingen til Rita Ugarelli. Hun underviser master og doktorstudenter innen temaet forvaltning av vann- og avløpsnett bl.a. i fagene urbane vannsystemer, fordypning i VA-teknikk og etterutdanningskurs i overvanns- og ledningsteknologi. Hun er også veileder for mange masterstudenter i prosjekt- og diplomarbeid.

Professor Sveinung Sægrov uttaler at Rita Ugarellis innsats gjør det mulig å fortsette å videreutvikle etterutdanningskurset samt å opprette et avansert kurs i «Asset management», dvs vedlikehold og fornyelse av vann- og avløpssystemer. Hun får gode tilbakemeldinger fra studentene og bidrar i stor grad til å få fram faglig gode master- og doktorkandidater for den norske VA-bransjen.

Rita Ugarelli underviser i forvaltning av VA-ledningsnett ved NTNU.


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

44

bulletin 2-2012

Opplæringsplaner for VA-personell |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Flere kommuner som har hatt Mattilsynet på revisjonsbesøk, har fått pålegg bl.a. om å utarbeide opplæringsplaner for personell som arbeider med vannforsyning. Norsk Vann har fått henvendelse fra medlemmer i denne forbindelse. Denne artikkelen beskriver Norsk Vanns modulbaserte opplæringssystem, som kan være et grunnlag for kommunene når de skal utvikle egne opplæringsplaner innen VA.

1. Vurdering av nødvendig kompetanse I følge Internkontrollforskriften er det opp til hver enkelt kommune/organisasjon å vurdere sitt kompetansebehov og skaffe seg nødvendig kompetanse. Når det gjelder drikkevann, er det også et slikt krav i § 8 i Lov om matproduksjon og mattrygghet mv, der det heter at virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet har nødvendig opplæring og kompetanse. Norsk Vann har som kommunenes/anleggseiernes organisasjon beskrevet behov for kompetanse i opplæringsplaner for de forskjellige kategorier arbeidstagere innen sektoren. Disse er utarbeidet med utgangspunkt bl.a. i funksjons- og arbeidsanalyser. Det vises til pkt. 4. Opplæringsplaner vil være et hjelpemiddel når den enkelte virksomhet skal vurdere egne opplæringsbehov i forhold til egne oppgaver/funksjon og overordnede mål (se fig 1). Mål for virksomheten Beskrivelse av nødvendig kompetanse i opplæringsplanene Virksomhetens behov for opplæring Fig. 1, Opplæringsplan for en målgruppe vil beskrive nødvendig kompetanse for bestemte arbeidsoppgaver/funksjoner. Virksomheten må selv vurdere behovet for opplæring ut fra egne oppgaver/funksjoner og mål for virksomheten.

2. Grunnopplæring Det forutsettes at grunnopplæringen innen VA i hovedsak skjer gjennom skoleverket, hhv videregående skole for driftsoperatører/fagarbeidere, teknisk fagskole, høgskolesystemet for driftsledere/ingeniører og universiteter for sivilingeniører og andre akademikere.

Norsk Vann søker som bransjeorganisasjon å påvirke innholdet i grunnopplæringen. Et av de viktigste tiltakene i denne forbindelse er en egen lærebok i VA, som er utarbeidet i samarbeid mellom en rekke aktører innen sektoren. Læreboka vil bli utgitt i 2012. Mange arbeidstakere i våre dager kommer imidlertid fra andre bransjer og må gis tilleggsopplæring i VA. Dette vil normalt skje i form av grunnkurs. Disse er nærmere omtalt i pkt. 5. 3. Etterutdanning Øvrige kurs er etterutdanningskurs, som skal dekke behov for påfyll av kompetanse både for å oppdatere arbeidstakerne i forhold til nytt regelverk, nye metoder, nytt utstyr mm eller for å gi fordypning innen visse fagområder. 4. Utredninger om nødvendig kompetanse For å få grunnlag for å utvikle best mulige kurs, har Norsk Vann utarbeidet følgende rapporter: • Rapport 113/2001, Nødvendig kompetanse for drift av avløpsrenseanlegg. Læreplan for driftsoperatør avløp • Rapport 114/2001, Nødvendig kompetanse for drift av vannbehandlingsanlegg. Læreplan for driftsoperatør vann • Rapport 124/2002, Nødvendig kompetanse for legging av VA-ledninger. Læreplan for ADK1 • Rapport 175/2010, Vann og avløp for nye i bransjen – læreplan • Notat av 7.3.11, Læreplan/faginnhold i 3-ukers kurs om drift og vedlikehold av VA- transportsystemene Norsk Vanns rapporter kan leses på norskvann.no/ kompetanse/va-bokhandelen. De som er deltagere i Norsk Vanns prosjektsystem, kan lese/laste ned rapportene gratis ved å bruke menyvalget «snarvei til rapporter». (Husk å logge inn!).

5. Norsk Vanns etterutdanningssystem 5.1 Kort beskrivelse av systemet Norsk Vann BA arbeider løpende med å utvikle et etterutdanningssystem for VA-sektoren. Systemet består av modulbasert grunnopplæring (grunnkurs) for: • driftsoperatør avløpsrensing (3 uker *)) • driftsoperatør vannbehandling (3 uker *)) • driftsoperatør transportanleggene (3 uker *)) • VA for nye i bransjen (e-læring + samlinger) *) 3-ukerskursene arrangeres over 1 + 1 + 1 uke med ca. 1 måneds mellomrom. Det gjennomføres prosjektoppgaver knyttet til eget anlegg i periodene mellom kursukene.


45

bulletin 2-2012

Figur 2, Norsk Vanns etterutdanningssystem. Fargekodingen er beskrevet i egen ramme.

Fargekoding i fig. 2 I det følgende beskrives nærmere de kategorier arbeidstakere som omfattes av opplæringstilbudet og det fargesystemet som er brukt:

Dette er kurs for folk som arbeider med legging/ drift/vedlikehold av VA-transportsystemene. Norsk Vann har med utgangspunkt i Norsk Vannnotat av 7.3.11, «Utkast til læreplan/faginnhold i 3-ukers kurs om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene» utviklet et grunnkurs for denne kategorien. Kurset «ADK Bygging» er for folk som arbeider med legging VA-ledningsnett. Det er her tatt utgangspunkt i den såkalte ADK-opplæringen (Anlegg, Drift, Kontroll) utviklet som en følge av tidligere forskrift om kompetanse for VA-ledninger. ADK-opplæringen er revidert noe. Tilbudet bygger på læreplanen i Norsk Vann-rapport 124-2002, «Nødvendig kompetanse for legging av VA-ledninger. Læreplan for ADK1». Det presiseres at ADK1 kun omfatter legging av ledninger. Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen LN1 osv. på figuren. Dette er driftsoperatører for vannbehandlingsanlegg. Med utgangspunkt i Norsk Vann-rapport 114, «Nødvendig kompetanse for drift av vannbehandlingsanlegg. Læreplan for driftsoperatør vann» samt innholdet i det tidligere 10-ukerskurset, har Norsk Vann utviklet et grunnkurs for denne kategorien. Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen DOV1 osv. på figuren.

Dette er driftsoperatører for avløpsrenseanlegg. Med utgangspunkt i Norsk Vann-rapport 113, «Nødvendig kompetanse for drift av avløpsrenseanlegg. Læreplan for driftsoperatør avløp» samt innholdet i det tidligere 10-ukerskurset har Norsk Vann utviklet et grunnkurs for denne kategorien. Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen DOA1 osv. på figuren. Dette er folk som arbeider med driftsledelse/saksbehandling/har driftsansvar, normalt på teknisk etat i en kommune. Disse skal både ha en oversikt over VA-teknikk, økonomi, lover og forskrifter, nytt regelverk med mer. Pga. forskjellig organisering i kommunene, er det forskjellige typer arbeidstakere som arbeider med disse spørsmålene. I Norsk Vann rapport 175/2010 er det utarbeidet en læreplan for denne kategori arbeidstagere. Med bakgrunn i dette er det utviklet et kurstilbud, som er en kombinasjon mellom e-læring på internett og kurssamlinger. Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen DL1 osv. og SB1 osv. på figuren. Kurs som kan passe inn i denne kategorien finnes hos eksterne kursarrangører. Kursene nevnt ovenfor er en del av et systematisk opplæringstilbud og vil i prinsippet bli gjentatt år etter år. De såkalte «spesialkursene» skal ta for seg aktuelle spørsmål (for eksempel nye lover og forskrifter) og vil bli kjørt over en kortere periode til det umiddelbare behovet for ny kunnskap er dekket. Det vil derfor som oftest være nye kurs under denne overskriften hvert år. Det finnes allerede en rekke VA-kurs hos forskjellige kursarrangører som passer inn i dette systemet. Noen kurs er utviklet/vil bli utviklet av Norsk Vann BA.

Ü


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

46

bulletin 2-2012

Grunnkursene er ment å være tilbud for folk med annen fagbakgrunn som vil begynne innen VA-sektoren. Men tilbudet vil også være nyttig oppdatering for folk som arbeider i sektoren. De to første 3-ukerskursene erstatter det tidligere 10-ukerskurset som ble arrangert i regi av SFT (nå Klif) som et ledd i opplæring knyttet til den tidligere Driftsoperatørforskriften (opphevet i 1999). Videre består systemet av modulbaserte fordypningskurs (2–5 dager) for å gi spesialopplæring innen deler av VA. Hele systemet er illustrert i figur 2.

Når det gjelder basiskompetanse for driftsoperatører, anbefales Norsk Vanns 3 stk. grunnkurs i hhv avløpsrensing, vannbehandling og drift og vedlikehold av VA-transportsystemene. Disse har hvert en varighet på 3 uker. På alle disse kursene behandles bl.a. regelverk, internkontroll, rutiner for driftsovervåking, beredskap mm. Dette er elementer som etterspørres av tilsynsmyndighetene. Disse 3-ukerskursene er, som det fremgår, ment som en grunnopplæring i VA for driftspersonell med annen fagbakgrunn.

5.2 Kursoversikt En oversikt over Norsk Vanns kurstilbud er gitt på norskvann.no/kompetanse I tillegg til grunnkursene nevnt ovenfor, arrangerer Norsk Vann følgende fordypningskurs: • Fordypningskurs kjemisk rensing av avløpsvann • Prøvetaking av avløpsvann og slam • Kildesporing av påslipp på avløpsnettet • e-læringskurs om HMS • Kurs om oljeutskillere • Elektrofagbevis • Elektro for ikke elektrikere • Kurs om bransjenorm slam • Kurs om tilsyn med avløpsanlegg • Korte driftsrelaterte internkurs hos medlemmene (pumping, overvannsteknikk, økonomi med mer)

For folk med annen fagbakgrunn som begynner på teknisk etat/administrasjonen, anbefales kurset «VA for nye i bransjen» (e-læring + samlinger) for å få en innføring i VA.

Eksterne aktører arrangerer forskjellige fordypningskurs. Det vises bl.a. til hjemmesidene til Norsk Rørsenter (norskrorsenter.no) og Rørinspeksjon-Norge (rin-norge.no). 6. Egne opplæringsplaner i hver organisasjon Tanken er at kursoversikten ovenfor skal være et hjelpemiddel for kommunene i forbindelse med utarbeidelse av opplæringsplaner for de enkelte medarbeiderne.

For mer spesialisering, anbefales fordypningskursene beskrevet ovenfor. 7. Kompetansebevis Når det gjelder kompetansebevis, vises til egen ramme. 8. Kompetanse og lønn I forbindelse med opplæring og økt kompetanse, kommer det ofte opp spørsmål om lønnskonsekvenser. Hvordan kompetanse påvirker lønn er en sak mellom partene i arbeidslivet. Norsk Vann er ikke en del av det systemet, men vi mener at kompetanse bør påvirke lønnen. Spørsmål Evt. spørsmål om opplæringssystemet rettes til kurssekretær Sissel Løvås Hauge, Norsk Vann, e-post: sissel.lovas@norskvann.no, tlf.: 62 55 30 29.

Kursbevis, driftspersonellbevis og «bransjesertifikat» I alle 3-ukerskursene danner prosjektoppgaven grunnlag for evaluering av den enkelte deltager. Det blir utstedt kursbevis til alle som fullfører undervisningen og består prosjektoppgaven. Etter gjennomføring av 3-ukerskursene i vannbehandling og avløpsrensing samt en viss praksis, er det mulig å få utstedt såkalt «driftspersonellbevis». Dette er en videreføring av en ordning som ble innført av myndighetene på 1980-tallet, da det var egen forskrift med krav til kompetanse for drift av avløpsanlegg. Da denne forskriften ble opphevet fra 1.1.99, valgte Norsk Vann å videreføre utstedelse av driftspersonellbevis som en bransjeordning. Ordningen er nærmere beskrevet i VA/Miljøblad nr. 43, Krav til

kompetanse for drift av VA-behandlingsanlegg, se va-blad.no. Som en følge av utviklingen av et nytt 3-ukerskurs om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene, vurderer Norsk Vann nå å innføre en ny bransjesertifisering. Tanken er at de som har alle de 3 kursene eller tilsvarende utdannelse samt foreskreven praksis, vil få et «bransjesertifikat». Detaljer omkring dette er ikke avklart og vil bli meddelt senere. Tidligere utstedte driftspersonellbevis gjelder fortsatt, men de som vil ha en bransjesertifisering, må også ta det nye kurset om drift og vedlikehold av VAtransportsystemene samt ha en foreskreven praksis.


bulletin 2-2012

47

Rent vann – verdens største utfordring |Av Kurt Nilssen, NHO Vestfold En felles utfordring for NHO Vestfold og Vannklyngen vannklyngen.no – er å rekruttere unge til et utdanningsløp knyttet til vannbehandling. Mange framstøt for å nå målet er gjort og mangt gjøres, men virker de?

Dette tiltaket er utviklet i tett samarbeid mellom tre parter og innenfor prosjektet Lektor 2 – lektor2.no. NHO representerer Lektor 2 prosjektet, Vannklyngen – en interesseorganisasjon – organiserer de industrielle samarbeidspartene til skolen, og samarbeidende skole er Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Alle tiltak i dette prosjektet er utviklet i nært samarbeid mellom disse tre partene. Forskning viser at å tilegne seg teori gjennom en praktisk tilnærming gir gode resultater. Prosjektkammeratene skulle utforme et prosjekt som tok utgangspunkt i temaet vann, og integrerte deler av pensumet i kjemi og biologi på årskurs 2 og 3 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Valget ble å benytte TAU – tau.no – Tønsbergsregionens renseanlegg som arena for praktisk gjennomføring av prosjektet, og Veolia Kruger Kaldnes ble valgt som industriell samarbeidspartner, de har sitt spesialfelt i biologisk rensing av avløpsvann. NHO og Vannklyngen skulle fasilitere frosjektsamarbeidet. Elevene skal være tett på renseprosessene, de skal ha «hands on» og kunne styre og analysere renseprosessen. For å oppnå dette fikk vi bygget en modell av et fullskala

renseanlegg som har et biologisk rensetrinn. Det er viktig at eleven skal kunne observere og analysere prosessene i modellen. Prosjektet blir gjennomført som en fagdag – en hel skoledag viet kun til dette arbeidet. Dagen deles i 3 økter, en felles orientering, deretter deles klassen i to – en del arbeider med renseanlegget, den andre gruppen dele på nytt og den ene delen foretar beregninger mens den andre gruppen studerer nærmere prosessene i det biologiske rensetrinnet. Prosjektet følges opp av Naturfagsenteret som organiserer elevenes tilbakemeldinger. Prosjektet er gjennomført 5 ganger, er modifisert, og ser nå ut til å funnet en god form for gjennomføring på TAU. Prosjektet innholder også en forberedelse- og etterarbeidsdel som gjennomføres i klasserommet og følges opp av representanter for Vannklyngen. Vi som har arbeidet med dette prosjektet ser at prosjektet lett lar seg etablere og gjennomføre ved andre renseanlegg, og vi har tilstrekkelig med materiale som dokumenterer at dette gir ønsket resultat. Samarbeidspartene har utarbeidet undervisningsmateriell, tegninger av renseanlegg, og det hele er tilgjengelig for andre interessenter.

Ønsker du å vite mer, så ta gjerne kontakt med: Vannklyngen NHO V Greveskogen vgs

Bård Haug Kurt Nilssen Sverre Evensen

bard@vannklyngen.no kurt.nilssen@nho.no sverree@vfk.no

Prosessoperatør Gard informerer om modellen som har infelte glass i sidefeltene. Dette gir elevene mulighet for å observere. De tar prøver av vannet fra ulike kammer, analyserer og noterer resultater. Justerer prosessen og tar nye prøver.

Det er laget en videodokumentasjon av prosjektet som fins på: skoleipraksis.no/samarbeid-skole-arbeidsliv/ filmer/kjemisk-felling-i-vannrenseanlegg/


48

bulletin 2-2012

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

Etter endt studie ved institutt for Vann- og miljøteknikk

Ut i jobb – hvor?

Bygg- og miljøklassen i tog på Bakklandet til avslutningsfest på Britannia Hotel i Trondheim.

|Av Torstein Dalen og Jon Huurnink, mastergradsstudenter ved Institutt for Vann- og miljøteknikk, NTNU Vi er to mastergradsstudenter fra VA-linjen på NTNU. Våren 2012 fullfører vi masteroppgavene våre og går ut i jobb. Av Norsk Vann fikk vi utfordringen om å skrive litt om studiet, hva vi forventer når vi kommer ut i jobb og ikke minst hva som skal til for å øke interessen rundt VA-utdanningen.

Om bygglinjen Vi var første kull med opptakskrav til 4 i matematikk fra videregående skole. Klassen startet med 192 stykker og flere kom til på fjerdeåret. Opp mot 260 får sin mastergrad i juni. Studieretningene har lesesaler og grupperom i ulike bygg på Gløshaugen slik at klassemiljøet møtes gjennom linjeforeningen Hennes Majestet Aarhønen (feirer 100 år i 2013 – aarhonen.no) og på Samfundet.

Første og andre året har alle byggstudentene de samme fagene, her nevnes; mekanikk, matematikk, kjemi, infrastruktur, geoteknikk og geologi, vann og miljøteknikk og hydromekanikk. Alle har derfor et godt utgangspunkt for arbeid innen VA faget på grunnleggende nivå. Faget vann og miljøteknikk har øvinger på ledningsnett, renseevne, flomberegning og kraftpotensial. Hydromekanikk har øvinger på bølger, energiligninger og strømnings-

typer. På tredjeåret blir kullet fordelt ut på de 3 instituttene som arbeider med byggfag. Vassdragsfag, industriell økologi og vann og avløpsteknikkfag samles under Institutt for Vann- og miljøteknikk (IVM). Innenfor hver retning er det en serie fag. Studenter fra andre institutt velger gjerne grunnkurs i VA teknikk for å øke breddekunnskapen sin. I år er vi 12 stykker som skriver masteroppgave innen VA-teknikk.


bulletin 2-2012

VA undervisning Nylig har fordypningsemnene innen vannrensing og overvanns- og ledningsteknologi blitt slått sammen. Derfor er det stort sett temaet i prosjekt-/masteroppgaven som skiller studenter med fordypning i vannrensning fra studenter med fordypning i overvanns- og ledningsteknologi. Det er undervist i muligheter og begrensninger i simuleringsprogrammer. Håndberegning og dimensjonering er godt undervist i utdanningen. Utdanning i bruk av tegneverktøy er liten og studentene har derfor behov for kurs i program som Autodesk Civil 3D og Novapoint VA hvis dette inngår i arbeidsoppgaven. Arbeid med hovedplaner, offentlig forvaltning, anbudsregler og lovverk for VA er ikke dekket i utdanningen. Som valgfag har flere tatt kontraktsrett og kontraktsforhandlinger som omhandler lovverk generelt. Studentene har ikke fått opplæringen innen arbeidsgiveransvar eller annen ledelsesutdanning. En utfordring for nyutdannede er arbeid med ledelse, anskaffelse og budsjett/politisk arbeid i kommunal tjeneste. Rekruttering En kort oppsummering av rekrutteringsarenaer som er rundt studentene; karrieredagen i september (kdntnu.no), bygg og miljødagen i oktober (bmdagen.no) og bedriftspresentasjoner gjennom høsten og våren ved aarhonen.no og teknologiporten.no. Under UKA 2011 hadde flere VA bedrifter sin egen dag med stands. Instituttet (IVM) holder Vassfiks i mars / april for å rekruttere flere byggstudenter til VA linjen. Ellers blir mange studenter rekruttert gjennom sommerjobb. Bransjen er dyktig til å sponse seminarer, turer og arrangement når man spør. Når studenter har valgt VA-linjen er et godt faglig og sosialt miljø viktig, slik at studentene ikke bytter bygglinje. Her gjør instituttet mye, blant

annet sosiale arrangement som Vassfiks og Vasskos. I tillegg har noen konsulentselskaper invitert VA-klassen på faglige ekskursjoner. Det setter vi pris på! Hva kan gjøres for å bedre rekrutteringen? Bygg og miljøteknikkstudiet ved NTNU har svært mange gode søkere og har fulle klasser. Dette medfører at rekruttering til VA-linjen må komme fra den interne fordelingen på bygglinjen. Studentene velger fagretning på våren i 2. klasse. Dermed må tiltakene rettes mot disse studentene. Et slikt tiltak er garantert sommerjobb, slik som er blitt gjort for vassdragsstudentene i tre år på rad nå. En sommerjobb i en VA-bedrift er med på å vekke interessen for faget, og ikke minst vise studentene hva en VA-jobb innebærer. Med 429 kommuner og en mengde selskaper i privat sektor bør det med letthet kunne garanteres sommerjobb til alle VA-studenter allerede fra 3. klasse. Et annet tiltak er egne bedriftspresentasjoner for studenter som er interessert i VA. Ofte er det store tverrfaglige bedrifter som presenterer seg på stands og inviterer studenter på middag. Der drukner ofte VA-faget i presentasjoner av store kontorkompleks, spektakulære bruer og veiprosjekter i milliardklassen. Skal man lykkes med å få studenter interessert i VA må VA-prosjektene vises frem. De faglige utfordringene og de interessante løsningene må videreformidles til studentene! Med unntak av Oslo, Stavanger (sammen med IVAR) og Tromsø er Kommune-Norge lite synlige for studentene. Det er uten tvil de større konsulentselskapene som dominerer rekrutteringsarenaene med stands, bedriftspresentasjoner og middager.

Ut i jobb Som alle andre byggstudenter opplever også VA-studentene at det er store muligheter for jobb. Veldig mange signerer arbeidskontrakt før jul. Trolig har alle fått jobbtilbud før påske. Høsten 2012 begynner vi begge i et konsulentselskap. Etter flere sommerjobber, bedriftspresentasjoner og besøk på stands føler vi oss noenlunde forberedt for arbeidslivet. Under utdanningen må studentene ha 12 uker arbeidspraksis før de får starte med masteroppgaven. Minst 6 uker må være faglig relevant arbeid. Så alle studentene har en viss formening om hva det innebærer å jobbe som sivilingeniør i byggfag. Som VA-studenter har vi opplevd et økt fokus på blågrønne løsninger, lokal overvannshåndtering og kvaliteten på overvannet. Flere seminarer og konferanser har satt dette på dagsordenen: Grønne muligheter i regi av NAML, Urbanhydrologisk seminar på NTNU og Urban Flooding-konferansen i Malmø. Så forventningene er store til at vi som VA-ingeniører får muligheten til å bruke kompetansen vår til å bygge bærekraftige og lokale overvannsløsninger som er synlige i bybildet. Foreløpig har vi inntrykk av at det er landskapsarkitektene som drar lasset når det gjelder å håndtere overvannet lokalt. Bedriftene fremhever stadig under sine bedriftspresentasjoner hvilket stort fokus de har på tverrfaglighet både i bedriften og i prosjektene. Så vi ser frem til å samarbeide med andre faggrupper, og ikke minst lære av dem. Det er mange interessante fagretninger en byggstudent kan velge mellom i tredje klasse, og vi ser frem til å samarbeide med de som har gått en annen retning oss.

Sommer jobb er det viktigste tiltaket for å rekruttere VA-studenter

49


ARRANGEMENTER

50

bulletin 2-2012

Avløpskonferansen 2012 |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø arrangerte 2 dagers avløpskonferanse 25. og 26. april. Med seg som samarbeidspartnere, hadde de Klif, Norsk Vannforening, Norsk Vann og Fagforbundet. Temaet for konferansen var mindre avløpsanlegg.

Bakgrunnen for arrangementet «Campus Ås er et kunnskapssentrum for undervisning og FoU innen mindre avløp i Norge. Det er behov for å etablere en møtearena mellom de mange aktører i bransjen. Målet er at Avløpskonferansen – Campus Ås skal bli en slik arena.

Avløpskonferansen vil ta tak i de store utfordringene rundt mindre avløpsanlegg, deriblant kommunal forvaltning, og virke som en møteplass mellom de mange aktørene i bransjen. Det er første gang det arrangeres en tilsvarende konferanse her til lands».

Debatt med Arve Heistad, UMB, Peter Nilsson, VA-teknik & Vattenvård AB, Ola Stedje Hanserud, Bioforsk og Petter D. Jenssen, UMB. Debattleder: Trond Mæhlum, Bioforsk. Fra salen.

Ole Lien, Norsk vann.

Stor deltagelse Konferansen var lokalisert i studentenes lokaler på Ås, Aud Max. Der var ca. 120 deltagere fra hele landet samlet til faglig påfyll og sosialt samvær. Kommunale saksbehandlere utgjorde størsteparten av deltagerne, men det var også representanter som konsulenter, leverandører og studenter til stede. 11 utstillere var på plass for å vise fram sine produkter, hvor man kunne få vite mer om alt fra pilerensingsanlegg til kummer, minirenseanlegg og rør. Faglig innholdsrikt Konferansen ble åpnet av rektor ved UMB, Hans Fredrik Hoen. Deretter gikk det slag i slag med foredrag i 2 dager til ende. Felles for foredragene var at de var fylt med faglig innhold som kommer alle oss som jobber i denne bransjen til gode. Begge dager var delt inn i tre hovedtemaer. Første dag fikk vi høre om: Myndighetskrav, lovgivning og valg av renseløsninger. Det var satt av tid til spørsmål fra salen og egne debattpanel. Den faglige delen av dag 1 ble avsluttet med omvisning av enten vakuumtoaletter og rensesystem på Sørhellinga, eller parkanlegg og bygninger på Campus Ås. Tilslutt var det middag på samfunnet. Mang en diskusjon rundt temaet mindre


bulletin 2-2012

51

Omvisning av vakuum- og rensesystem på Sørhellinga.

avløp pågikk gjennom kvelden og nye bekjentskaper ble etablert. Det var ingen grunn til å gå sulten hjem etter denne dagen, hverken på kunnskap eller mat. Dag 2 fortsatte på samme vis som foregående dag. På dagsorden var temaene: Helse og risiko, kontroll og tilsyn og til slutt, avløpsvann som ressurs. En tradisjon? Det har lenge vært behov for en møteplass for saksbehandlere, konsulenter, leverandører og andre som jobber i bransjen. Konferansen var derfor en kjærkommen plass for faglig påfyll og erfaringsutvekslinger. Det er også viktig å stifte bekjentskaper med andre som jobber med tilsvarende arbeidsoppgaver, slik at man har noen å spille ball med i en hektisk hverdag med mange, ulike problemstillinger. Årets avløpskonferanse var et godt arrangement, som skapte rom og la til rette for alle disse behovene. Norsk Vann håper dette blir en tradisjon og ønsker lykke til med neste arrangement, enten det blir ett eller to år til. Se alle foredragene og les mer på konferansens hjemmeside: www.umb.no/avlop2012

Deltakerne på IKS-samlingen 2012 samlet foran hovedinngangen på Staur Gård.

Foto: Oddbjørn Messenlien.

Samling for de interkommunale selskapene |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På årets samling for de interkommunale selskapene i VA-sektoren var erfaringsutveksling mellom selskapene den viktigste posten på programmet. Vertskap for samlingen var Hias IKS.

Styreledere og direktører i de interkommunale VA-selskapene samles hvert år til 2-dagers treff for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I år var Hias IKS lokalt vertskap for arrangementet, som fant sted på Staur Gård i Stange kommune 2.-3. mai. Norsk Vann har ansvaret for tilretteleggingen av det årlige arrangementet sammen med en utvalgt programkomité. Til sammen var det 23 deltakere på arrangementet. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. energioptimalisering, kapasitet og kompetanse i selskapene samt benchmarking for selskapene. I tillegg var det endel faste programposter

som dagsaktuelle saker fra Norsk Vann og informasjonsutveksling mellom selskapene. Informasjonsutvekslingen mellom selskapene er svært verdifullt og var i år som tidligere år den dominerende programposten. Det var også satt av tid til befaring på Hias sitt avløpsrenseanlegg. Der ble det orientert om et forsøksanlegg for biologiske prosesser samt et nytt anlegg for sluttavvanning.


ARRANGEMENTER

52

bulletin 2-2012

Verdens vanndag 2012

Delte ut 30 000 drikkeflasker |Av Ingunn Olsen, informasjonssjef Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Drikkeflasker til alle elevene i ungdomsskolen og videregående skole i Oslo. En egen nettside med informasjon om Verdens vanndag og fokus på vårt eget vannforbruk. En undersøkelse om Osloungdommens drikkevaner. Dette var stolpene i vår markering av Verdens vanndag, som på en rimelig og enkel måte ga oppmerksomhet hos både hovedmålgruppen, politikerne og media.

Vannforbruk med omtanke Hvert år forsøker vi å få til en markering på Verdens vanndag, 22. mars. I år var vi opptatt av å ta utgangspunkt i FNs internasjonale tema, men samtidig bygge en bro til våre egne utfordringer. FNs tema i år var vannsløsing, spesielt i forbindelse med matvareproduksjon som krever mye vann: «The world is thirsty because it is hungry». I vår del av verden unngår vi heldigvis langt på vei disse problemene og konsekvensene av dem. Men

budskapet om at vann er en ressurs som vi må behandle med omtanke, er også svært aktuelt i Norge og Oslo. I hovedstaden har vi opplevd en uventet sterk og rask befolkningsøkning, og i perioder med høyt forbruk ser vi at kapasiteten på vannbehandlingsanleggene våre ligger helt på grensen til å klare å produsere nok vann. Drikkeflasker og skoleopplegg Vi valgte å rette kampanjen spesielt mot skoleelever da vi mener det er viktig å komme i dialog med den

oppvoksende generasjon. Vi tror vi har mye å hente på å nå de unge med vårt budskap om vann som en viktig og dyrebar ressurs. Ikke minst er det lettere å få oppmerksomhet når du ikke favner for bredt. 30 000 flasker ble delt ut til alle elevene i ungdomsskolen og den videregående skole i Oslo. Sammen med drikkeflaskene sendte vi ut et enkelt skoleopplegg med forslag til debattemaer rundt vann. Dette var et tilbud til lærere som ønsket å gjøre litt mer ut av Verdens vanndag. Nettside med vannkalkulator Drikkeflaskene er produsert i plast som ikke avgir skadelige stoffer. De kan vaskes i oppvaskmaskin, og var utstyrt med en «hangtag» med QR-kode og en webadresse. På denne måten kunne elevene velge om de ville skrive inn webadressen på en PC eller lett scanne QR-koden med mobiltelefonen sin for å komme inn på en egen nettside som var laget spesielt for kampanjen.

På en egen nettside kunne elevene finne informasjon om Verdens vanndag og samtidig teste sitt eget vannforbruk

På nettsiden vannioslo.no kunne elevene finne informasjon om blant annet FN og Verdens vanndag. Med oppfordringen, «Gjør en miljøinnsats – spar på vannet», fokuserte vi i tillegg på våre egne utfordringer når det gjelder vannforbruk.


bulletin 2-2012

direktør, Eli Grimsby, kunne da fortelle at Vann- og avløpsetaten i Oslo jobber med planene om å sette ut drikkefontener/påfyllingskraner for å gjøre vannet vårt enda lettere tilgjengelig for deg og meg.

Direktør Eli Grimsby delte ut drikkeflasker til elevene ved Ruseløkka skole i Oslo.

Og for å nå enda bedre inn til vår målgruppe, hadde vi laget en vannkalkulator. Ved hjelp av denne kunne elevene teste sitt eget forbruk i løpet av et døgn og finne ut av om de var en vannvenn eller sløser. Til slutt innbød vi til en fotokonkurranse for beste bilde med vannflasken som et viktig element. Ungdom velger springvann Drikkevann rett fra springen er billigst og best. Dette har ungdommene forstått. I forbindelse med Verdens vanndag utførte Apeland Informasjon en undersøkelse på oppdrag for Vann- og avløpsetaten i Oslo. I undersøkelsen forteller 95 prosent av ungdommene i Oslo at de velger springvann fremfor flaskevann. Ungdommene mellom 15-20 år sier at de først og fremst velger vårt drikkevann fordi det er gratis og lett tilgjengelig. Dernest er ungdommene opptatt av miljøet. Over 50 prosent trekker frem at det er miljømessige gevinster ved å velge vann rett fra springen ved at man bruker mindre plast og energi til produksjon av flasker. De som kjøper vann gjør det i hovedsak fordi det er lettvint å kjøpe og frakte med seg vann på flasken når de er på farten og ute av hjemmet. Vi synes det er oppløftende at Osloungdommene viser et så sterkt miljøengasjement i denne sammen-

hengen, og håper det kan være med på å styrke en felles innsats hos oss alle sammen for et bedre miljø. Politisk interesse og medieinnsalg Undersøkelsen blant Oslo-ungdommene brukte vi som underlag for et reportasjeinnsalg i NRK Østlandssendingen. Sammen med vår direktør Eli Grimsby og byråd Ola Elvestuen for miljø- og samferdsel besøkte et TV-team en 9. klasse ved Ruseløkka skole i Oslo. Elvestuen viste stor interesse for kampanjen og stilte opp sammen med Grimsby for å dele ut drikkeflasker og snakke med elevene om omtenksom bruk av vann. Resultatene fra undersøkelsen ble også tatt opp til diskusjon. Noen elever etterlyste steder der de enkelt kunne fylle opp flasken med vann når de er på farten i byen. Vår

Sammen skrev byråden og vår direktør et innlegg til Aftenpostens aftenutgave under tittelen «Er du en vannvenn eller sløser du?» I innlegget, som sto på trykk 22. mars, påpekte de at rent vann er en ressurs vi må ta vare på. I Oslo har blant annet uventet høy tilflytning satt oss i en situasjon hvor vi ikke lenger kan ta for gitt at vi kan bruke så mye vann vi vil, akkurat når vi ønsker det. Dessuten er det jo sånn at vi legger ned mye arbeid og energi i å behandle og transportere ut drikkevann av høy kvalitet til beboerne i Oslo. Ved å spare på vannet, betyr det at du også sparer på bruk av energi, og på den måten kan du være med å gjøre en miljøinnsats. Samtidig lovte Elvestuen og Grimsby at Oslo kommune skulle ta sin del av oppgaven ved å fortsette arbeidet med å tette lekkasjer som oppstår på ledningsnettet. Årets kampanje hadde noen enkle stolper, som vi gjennomførte på en relativt rimelig måte. Internt skapte vi oppmerksomhet ved å bruke våre egne folk på selve dagen til å levere ut flasker til ansatte og politikere på Rådhuset. I tillegg la vi ut informasjon om kampanjen på både vår egen nettside og kommunens hovedportal.

VAVs egne medarbeidere stilte villig opp og skapte oppmerksomhet rundt Verdens vanndag ved å dele ut drikkeflasker til ansatte og politikere på Rådhuset.

53


ARRANGEMENTER

54

bulletin 2-2012

Kurs i Molde om vannpumpestasjoner |Av Svein Erik Moen, Norsk Vann Et kurs om vannpumpestasjoner ble arrangert av Driftsassistansen i Møre og Romsdal i samarbeid med Norsk Vann 18. april. Kurset samlet 22 deltagere fra 9 kommuner. Det var positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Kurset er et av flere tilsvarende driftsrettede kurs som Norsk Vann har utviklet. Målgruppe for kursene er folk fra driftsavdelingene i kommunene som arbeider med VA. Det er forutsatt et begrenset deltagerantall, og kursene er derfor mer basert på dialog enn på rene forelesninger. Det er utviklet kurs både om vannpumpestasjoner, avløpspumping og overvannsteknikk. Kursleder/diskusjonspartner Kursledere for denne type kurs er erfarne seniorer. Kursleder for tema «pumpestasjoner» er Roar Finsrud, som har lang erfaring med VA og er en erfaren foreleser.

KURSINNHOLD Denne type kurs skal skreddersys ut fra kommunenes eget behov. På forhånd var det bedt om at deltagerne skulle fylle ut et avkrysningsskjema for å prioritere kursinnholdet. På kurset i Molde behandlet man bl.a. følgende tema: Pumpetyper Pumpekurver og samkjøring av pumper Beregning av effekt- og energiforbruk Virkningsgradens betydning for driftsøkonomien Tolking av informasjon fra pumpeleverandører Metoder for kontroll av pumpekapasitet, trykktap, og virkningsgrad VA-hydraulikk, bl.a. trykkstøt og kavitasjon og metoder for å unngå skade Risiko og sårbarhet knyttet til vannpumpestasjoner Kontaktperson for denne type kurs i Norsk Vann er Svein Erik Moen (svein.moen@norskvann.no)

Verdens Vanndag i Vestfold |Av Roy Bjelke, Vestfold interkommunale vannverk (ViV) Vanndagen i Vestfold ble markert på Farmandstredet i Tønsberg, og det var Vannklyngen og Vestfold Interkommunale Vannverk som sto bak arrangementet.

Det ble delt ut 750 vannflasker til både unge og gamle besøkende Det ble sterkt anbefalt å drikke vann istedenfor sukkerholdig drikke. Vann er sunt, billig og ikke minst godt! Spesielt mange ungdommer hadde mange hyggelige kommentarer og spørsmål i forbindelse med VANN. Vannverkets vannmagasin VannSpeilet ble delt ut, og her vanket

det mange hyggelige tilbakemeldinger om nyttige og spennende artikler.

Skjelstad tippet tippet 69,3 liter og ble vinner av konkurransen. Vi gratulerer! Gave er overbrakt.

Også denne gangen hadde vi fylt en medbrakt sylinder med vann, nøyaktig målt med medbrakt vannmåler. Det var mange som stoppet opp og ville være med på konkurransen vår, nemlig å tippe hvor mye vann det var fylt i beholderen. Riktig svar var 69,2 liter. Stian

Mange i VA-sektoren roper på mer synlighet og bedre omdømme. 22. mars gjorde Vannklyngen og VIV sitt for å synliggjøre deler av bransjen, og vi var enige om at dette hadde vært en meget givende stund.


Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs.

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

2012 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 8, 12 og 16

Driftsoperatørkurs vann. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs vann. VAR Stavanger

Uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar.

Uke 38, 44 og 48

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

Uke 42, 49 og Uke 3-2013

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller elle el ler er se s arrangementsoversikten på norskvann.no. sikt si kten kt en p å no n rskvann.no.

Fordypningskurs 4.–5. sept.

Elektro for ikke-elektrikere. Romerike

16.–17. okt.

Elektro for ikke-elektrikere. Nordre Nordland

20.–21. nov.

Elektro for ikke-elektrikere. Telemark

18.–19. sept.

Elektrofagbevis for driftsoperatører. Romerike

27.–28. nov.

Elektrofagbevis for driftsoperatører. Telemark

2013

uke 3, 8 og 12

Driftsoperatørkurs vann. Samsen kulturhus, Kristiansand

uke 4, 8 og 15

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. IVAR, Stavanger

uke 5, 10 og 17

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 6, 11 og 17

Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 7, 12 og 16

Driftsoperatørkurs avløp. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

uke 9, 15 og 22

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 42, 48 og uke 3-2014

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

Svar på oppgaven 1. B 2. C 3. B

VA - Q U I Z

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle Norsk Vann-kurs


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

3. - 4. september 2012

Norsk Vann

Årskonferansen Norsk Vanns årskonferanse holdes i Oslo 3. og 4. september. Programmet 3. september tar opp de politiske sidene ved vann- og avløpstjenestene. Vi setter fokus på rammebetingelser, organisering og behovet for nytenkning. Tidligere rådmann og statsråd Matz Sandmann vil bidra som foredragsholder og debattleder. 4. september drøfter vi de mest aktuelle faglige utfordringene i VA-sektoren. Årsmøte 3. september er det årsmøte i Norsk Vann. Årsmøtet skal bl.a. behandle strategiplan og budsjett og foreta valg til styre og fagkomitéer. Alle medlemmer har møterett. Midgardsormen – et nytt moderne avløpsnett i Oslo Det blir befaring til Midgardsormen som er et viktig prosjekt i Oslo kommune for å modernisere avløpssystemet i indre by og betjene den nye bydelen Bjørvika med avløpsanlegg. Prosjektet er blant Oslo kommunes viktigste miljøtiltak. Påmelding på norskvann.no

Profile for Norsk Vann

Norsk Vann bulletin 2-2012  

Medlemsblad fra Norsk Vann

Norsk Vann bulletin 2-2012  

Medlemsblad fra Norsk Vann