__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Norsk Vann bulletin nr 4 desember 2011

Norsk Vann samler fagtreffene

Ansvar for tilstopping

Europeisk VA-samarbeid

2

10–13

30

LĂŚrlingskole for VA

36–37


2

bulletin 4-2011

Fagtreffuke i Norsk Vann Etter at årsmøtet i august vedtok en ny organisasjonsplan med 3 fagkomitéer som ­erstatter de gamle fagutvalgene, vil de tradisjonelle fagtreffene nå bli arrangert etter et annet mønster enn før. Vi legger opp til å samle fagtreffene i to årlige fagtreffuker – en på vinteren og en på høsten. For 2012 er følgende uker satt opp: Uke 6 og uke 43 (tirsdag: vannkomitéen, onsdag: samfunnsutviklingskomitéen, torsdag: avløpskomitéen). Fagtreffuka vil bli holdt på Gardermoen med kort adkomst fra fly og tog. Fagtreffene er viktige møteplasser for de som vil holde seg faglig oppdatert innen VA-sektoren, og vi håper at mange vil benytte seg av dette tilbudet. Program for de enkelte fagtreffene i uke 6 vil foreligge rundt årsskiftet.

VANNKOMITÉEN FAGTREFF 7. FEBRUAR 2012:

AVLØPSKOMITÉENS FAGTREFF 9. FEBRUAR 2012:

Optimalisering og sikkerhet i vannbehandlingen

Hvordan redusere forurensningstap og­ ­innlekking i avløpsnettet?

Optimalisering av vannbehandling er aktuelt av mange årsaker; bedre utnyttelse av kapasiteten ved en for­ verret råvannskvalitet i et endret klima, sikre tilstrekkelige hygieniske barrierer ved driftsforstyrrelser eller endret råvannskvalitet, energisparing og redusert bruk av kjemikalier, i tillegg til kompetanseheving i drifts­ organisasjonen. Fagtreffet presenterer nye Norsk Vann rapporter; «Veiledning for drift av koaguleringsanlegg» og «Håndbok for driftsoptimalisering av koaguleringsanlegg». Hvilket nivå skal sikkerheten i prosesstyringssystemer ligge på? Ved svikt eller feil vil konsekvensene fort bli alvorlig. Erfaringer og valg av løsninger presenteres.

SAMFUNNSUTVIKLINGSKOMITÉENS FAGTREFF 8. FEBRUAR 2012:

Fremtidsrettet organisering av VA-sektoren VA-sektoren står overfor en rekke utfordringer, som behovet for styrket omdømme og kundehåndtering, ­tilpassing til et endret klima, overholdelse av stadig strengere regelverkskrav til VA-tjenestene, behov for økt fornyelse av ledningsnettet, rekruttering av fag­ personell mv. Samfunnsutviklingskomiteen ønsker å reise debatten om hva som er en hensiktsmessig organisering for å gjøre VA-sektoren i stand til å møte de mange utfordringene. I fagtreffet vil det både være fokus på hvordan vi som bransje skal møte disse utfordringene, så vel som mange lokale eksempler og erfaringer med ulike organisatoriske modeller og organisasjons­ endringer.

Mange kommuner sliter med fremmedvann i avløps­ nettet og tap av forurensning på veien fram til renseanlegget. For mye fremmedvann fører til overbelastning og redusert rensegrad ved renseanlegget. Tap av forurensning via overløp eller fra selve nettet fører til utslipp av urenset avløpsvann i lokale resipienter. Og fremmedvann er drivende både på kapitalkostnader og driftskostnader. Hvordan kan vi redusere disse ­problemene? Fagtreffet vil fokusere på verktøy og tiltak som gir bedre kontroll med avløpsmengder og forurensninger på veien fram til renseanlegget.


bulletin 4-2011

direktørens hjørne Reisende i VA-interesser Høsten er på hell og i Norsk Vann kan vi se tilbake på noen travle måneder med mange reiser, møter og høringer. Statlige myndigheter har ofte ikke forutsetninger eller kompetanse til å ta de nødvendige initiativ og lage hensiktsmessige lover og forskrifter for vår sektor uten at sektoren selv bidrar med kompetanse fra «virkelighetens verden». Norsk Vann tar mål av seg til å være bindeleddet mellom tjeneste­produsenter og myndigheter.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Det kjennes godt å være lobbyist for en sektor som arbeider seriøst med samfunnskritisk ­infrastruktur til selvkost.

Norsk Vann har personer i sekretariatet som kjenner statlig byråkrati fra innsiden. Høringer på Stortinget tar mye tid i forhold til den taletiden den enkelte organisasjon får tildelt. Vi har stilt oss spørsmålet om utbyttet står i forhold til tidsbruken. ­Svaret så langt er ja! Høringene bidrar til å gjøre VA-sektoren mer synlig både overfor stortingsrepresentantene og andre organisasjoner. Det kjennes godt å være lobbyist for en sektor som arbeider seriøst med samfunnskritisk infrastruktur til selvkost. Når lederen i Stortingets Kommunalkomité hilser oss med «velkommen igjen» tar jeg det som et signal på at VA-­ sektoren er både kjent og anerkjent.

En av forutsetningene for å lykkes i denne rollen er at vi i sekretariatet har god kontakt med VA-miljøene i kommuner og interkommunale selskaper. Her ser vi at de nyvalgte fagkomitèene spiller en ­viktig rolle. Komitèene har en bred og representativ sammensetning med ­personer som vet hvor skoen trykker. Kompetanse og erfaring fra komitèene er helt nødvendig for å gi statlige myndigheter relevante innspill og korrektiv. En annen forutsetning er at vi har løpende oversikt over hvilke saker Storting og departementer arbeider med som kan ha betydning for VA-sektoren. Vi må kunne sortere ut hva som er viktigst, ta initiativ og gi innspill på riktig tidspunkt i prosessene. Det er en styrke i dette arbeidet at

«Røros by night»

God jul! Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for f­orfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 10. februar 2012. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

I skrivende stund er jeg på veg til styremøte i vår europeiske paraplyorganisasjon EUREAU. Sammen med våre nordiske søster­organisasjoner har vi utarbeidet en modell for nordisk samarbeid i Eureau (se side 30). Ved å jobbe oss fram til ­felles nordiske strategier, og fordele oppgavene mellom oss, vil vi få større inn­ flytelse på europeisk vannpolitikk og dermed også på vannrelaterte EU-direktiver som legger rammer for norsk vannpolitikk.

AV INNHOLDET

4

Unge snorklippere i Ålesund

6

Nasjonalt brukerforum

7

Vannportalen

14

Kommunale VA-gebyrer

18

VA-satsing i Trondheim

22

Evakuering av avløpspumper

24

Resipientundersøkelse

31

Energiforbruk i Norden

32

Nordisk avløpskonferanse

33

Internasjonal jobbutveksling

3


4

VA I SAMFUNNET

bulletin 4-2011

En stolt snorklipper.

Unge snorklippere i Ålesund |Av Karsten Almås, Ålesund kommune Tre flunkende nye pumpestasjoner er åpnet i indre bydel. Tre av barnehagene i nærområdet hadde viktige roller i å gjøre dette på høytideligste vis. Hver for seg er de tre pumpestasjonene unike med sine arkitektoniske utforminger.

Frem til nå har Flisnes renseanlegg mottatt spillvann fra vest, men med disse tre pumpestasjonene og til­ hørende sjøledning får renseanlegget også tilført store mengder spillvann fra øst. Det er attraktive rekreasjonsområder som nå blir mindre utsatt for forurensing. For å synliggjøre tiltaket valgte vi å vie oppmerksomhet til den oppvoksende slekt. Allerede i sommer tok vi kontakt med tre barnehager i nær-

«Pumpestova» med en forventningsfull gjeng fra Ebbegarden.

området for å lodde interessen for å stå for den offisielle åpningen når disse pumpestasjonene var ferdig. Godt forberedt I forberedelsene hadde førskole­ barna besøkt vannbehandlings­ anlegget i Brusdalen, renseanlegget på Flisnes og de hadde sogar hatt vann og avløp som tema i høst. Før den høytidelige åpningen av selve pumpestasjonene var de derfor godt orientert om vannets vei til springen, doskåla og videre rensing før utslipp til fjorden... Barna fikk også sette navn på ­stasjonene, og ikke uventet kom «Bæsjen pumpestasjon» høyt på forslagslista. Navna ble «Huset med det rare i» åpnet av Flisnes Grønmyr barnehage, deretter «Bølge-


bulletin 4-2011

FAKTABOKS Der kom en stor «bæsj».

Prosjektledelse:

Marianne N. Henriksen ÅK

Prosjektering, arkitektur og byggeledelse:

Nordplan as

Grunnarbeid:

Møre Maskin as

Bygg:

HI Bygg as

Prosjektering sjøledning:

Cowi

Sjøledning:

Scan Dykk (konkurs), Abyss fullføring

landet» inspirert Hurtigrutas bølger åpnet av Puskhola barnehage og til sist «Pumpestova» i Emblemsvågen åpnet av Ebbegarden barnehage. Sterke inntrykk fra store installasjoner i vannrenseanlegget og ikke minst lukta både i renseanlegget på Flisnes og fra lukene som ble åpna i de tre pumpestasjonene. Godt vær gjorde det hele til ei kjekk stund for både barna og for de som kom fra VH vann, avløp og renovasjon. Etter at åpning var utført og omvisning inne var gjennomført var det tid for mat og leik i sola. Skulle ikke forundre oss om et par av disse dukker opp som VA-ingeniører om 15-20 år…

«Bølgelandet» sett fra sjøsiden.

5


VA I SAMFUNNET

6

bulletin 4-2011

Nyttig dialog med brukerne

Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren er en viktig møteplass mellom leverandører av VA-tjenester og kunder av VA-tjenester. På et møte i forumet 1. november var det stort engasjement rundt mange dagsaktuelle problemstillinger.

Nasjonalt brukerforum for VA-­ sektoren ble opprettet i 2005 på initiativ fra Norsk Vann, og forumet møtes minst én gang årlig. For­ målet med brukerforumet er å ha et system for kontakt mellom representanter for VA-virksomhetene og brukerne av VA-tjenestene for å informere og drøfte aktuelle spørsmål. Målet er at man på denne måten skal få en konstruktiv dialog og evt. kunne samarbeide der det er aktuelt for å fremme gode VA-tjenester til en riktig pris.

Norsk Vann innkaller til møtene og har sekretariatsfunksjonen. Deltakerne i brukerforum er 2 representanter for VA-virksomheter (Stavanger kommune og Østre Toten kommune), Huseiernes Landsforbund, Forbrukerrådet, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), NBBL, NHO Mat og Drikke og Norsk Industri. Forumet skal kun behandle generelle spørsmål. Spørsmål knyttet til en konkret kommune eller VA-selskap må tas opp av de aktuelle aktørene med den VA-­ virksomhet som saken gjelder.

På møte i brukerforumet 1. november på Gardermoen var en rekke temaer oppe til debatt, bl.a.: • Norsk Vann informerte om ny organisering av Norsk Vann, dagsaktuelle interessesaker, samt nye rapporter og prosjekter av interesse for brukerne. • Huseiernes Landsforbund redegjorde for sitt arbeid med en årlig VA-gebyr statistikk og mediedekningen av denne. • FNO orienterte om statistikk for vannskader og erstatningsutbetalinger, samt arbeidet med skadeforebyggende tiltak. Det ble også orientert om arbeidet med regelverk og løsninger for slokkevann, og om FNOs fokus på klimaendringer og aktuelle tiltak. • Stavanger kommune innledet til debatt om følgende to temaer: Behov for økt lokal overvannshåndtering og endret gebyrmodell, samt overtakelse av eierskapet til private stikkledninger ut av veiside. • Østre Toten kommune orienterte om arbeidet med revisjon av kommunedelplan for vassdragsforvaltning, som skal hensynta føringene i vannforskriften. På møtet ble Hildegunn Bjerke ønsket velkommen som ny representant for FNO. Svein Håkon Høyvik fra Stavanger kommune ble takket av for flott innsats gjennom alle år siden starten i 2005.

Deltakerne i Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren er fra venstre: Jostein Drevdal, NBBL, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Hildegunn Bjerke, FNO, Steinar Høie, NHO Mat og Drikke, Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune, Einar Melheim, Norsk Vann, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Dag Refling, Huseiernes Landsforbund. Jo Inge Bjørntvedt fra Forbrukerrådet var ikke til stede da bildet ble tatt.


Vannportalen

Informasjon om vann i Norge |Av Line Fjellvær og Kjersti Solvoll, Direktoratet for naturforvaltning Hva skjer i din vannregion akkurat nå? På Vannportalen kan du se hva som foregår både nasjonalt, regionalt og lokalt. Har du tips og ideer du synes vi bør videreformidle? Nedenfor kan du lese om hvordan du kan tipse oss om hva vi bør informere om eller hvordan du kan abonnere på aktuelle saker om forvaltningen av vann jamfør vannforskriften.

Aktuelt om vann nå og i tiden fremover • Høringsfristen for planprogram (vannforvaltning) er nå passert i alle vannregioner. Innkomne kommentarer gjennomgås og innarbeides inn i et endelig planprogram. Vannregionene har sine egne sider på Vannportalen der du finner informasjon om arbeidet i den enkelte vannregionen, vannområdene og arbeidet med planprogrammet. • Nytt på vannportalen i løpet av desember er at alle veiledere vil være søkbare i en nettbasert versjon. Da blir det lettere å finne frem. Se www.vannportalen.no/veiledning • Utover våren begynner vann­ regionmyndighetene å forberede dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dokumentet skal si noe om hva som er de viktigste utfordringene i vann-

områdene og i vannregionen. Dette er en viktig fase for alle som ønsker å påvirke det som skjer i vannregionene og året 2012 blir således et viktig år å engasjere seg. Hvordan kan jeg motta informasjon automatisk? Du kan abonnere på nyheter både fra den sentrale vannportalsiden og de regionale sidene. Klikk deg inn gjennom lenken på høyre side av vannportalens startside (se rød ­firkant i figuren). Skriv inn din e-postadresse. Velg «Registrer en ny varslingsprofil» dersom det er første gang du går inn her. Velg «Oppdatere en eksisterende varslingsprofil» dersom du ønsker å slette abonnementet eller vil ha oppdatering fra flere sider. Eksempelvis kan du krysse av for «Aktuelt», «Vann i media» og «Vannregionsnytt». Da får du en e-post når

det skjer noe nytt på de sidene du har krysset av for. For å abonnere på nytt fra de regionale sidene, gå inn via www.vannportalen.no/ «navnet-på-vannregionen» eller klikk deg inn via hovedsiden og registrer deg som abonnent. Kontakt oss om du mangler informasjon I tilbakemeldingsskjemaet som du finner nederst i venstremenyen på Vannportalen (markert med grønn firkant) kan du sende inn spørsmål eller kommentarer til vannportalen. Tips oss gjerne om nytt fra egen organisasjon eller informasjon som mangler. På denne måten får du svar på det du lurer på samtidig som myndighetene enklere kan legge til rette for informasjon som medlemmer av Norsk Vann er interessert i. Dersom du har spørsmål knyttet til en vannr­egion, bruker du tilbakemeldingsskjemaet på den enkelte regionale siden, for eksempel www.vann­portalen.no/ glomma. Har du spørsmål til denne artikkelen eller spørsmål knyttet til arbeidet med helhetlig vannforvaltning i Norge, kan du også kontakte oss på v ­ annportalen@dirnat.no.

7

NYTT FRA MYNDIGHETENE

bulletin 4-2011


RAMMEBETINGELSER

8

bulletin 4-2011

Nytt regelverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag) Ny forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen trer i kraft fra nyttår og erstatter tidligere forskrift fra 2003. Ny forskrift om internkontroll etter vassdragslov­ givningen (IK-vassdrag) ble fastsatt 28.10.2011. Forskriften var på høring i 2008 og erstatter forskrift fra 2003 om internkontroll for å oppfylle krav om vassdrag og grunnvann. Den nye forskriften trer i kraft 01.01.2012. Forskriften skal sikre at det etableres internkontroll og fremmes kontinuerlig forbedringsarbeid, slik at krav fastsatt i eller i medhold av vassdragslovgivningen blir oppfylt. Med «vassdragslovgivningen» menes vannressursloven, damsikkerhetsforskriften, vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjons­ loven. IK-vassdrag innebærer enkelte endringer i internkontrollkravene til vassdragsanlegg, kraftverk og grunnvannstiltak, bl.a. som følge av ny dam­ sikkerhetsforskrift fra 2010.

Justering av gebyrberegning for damtilsyn NVE har justert ­beregningsreglene for gebyr for sikkerhetstilsyn med dammer. Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) ble gjort gjeldende fra 01.01.2010. NVE har i brev av 06.10.2011 informert om at det fra og med 2011 gjelder endrede beregningsregler for årsgebyr for sikkerhetstilsyn med klassifiserte vassdragsanlegg (dammer og vannveier). Hensikten er å harmonisere gebyrberegningen med den nye damsikkerhetsforskriften. NVE går over fra minstesats for gebyr per eier til minstesats per dam eller vannvei, men uten å øke rammene for innkrevet gebyr samlet sett. Minste­ satsen er satt til kr. 2000 per dam eller vannvei. Gebyrberegningen for dammer vil fortsatt være basert på konsekvensklasse, høyde og oppdemt volum. Justeringen vil medføre at eiere som har flere dammer må betale noe mer, mens større eiere vil betale noe mindre. NVE peker på at den nye gebyrmodellen samsvarer bedre med tidsbruken som NVE har per anlegg og anleggseier.

Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir ­for­t­løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra www.va-jus.no

Ny forskrift om kommunal beredskapsplikt Ny forskrift om kommunal beredskapsplikt trådte i kraft 07.10.2011 og gir utfyllende bestemmelser til sivilbeskyttelsesloven mht. kommunal beredskap. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trådte i kraft 01.01.2011. Loven gir bl.a. bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, som skal bidra til at kommunene står bedre rustet til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Forskrift om kommunal beredskapsplikt ble fastsatt 22.08.2011 og gir nærmere regler for den kommunale beredskapsplikten. Forskriften trådte i kraft 07.10.2011, og det er varslet at det skal utgis en veiledning til forskriften. Fylkesmannen er tilsynsmyndighet med kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften. Iht. forskriften § 2 skal kommunen gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Analysen skal bl.a. omfatte særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Iht. forskriften § 3 skal kommunen på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, samt vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Iht. forskriften § 4 skal kommunen med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan, som skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven. Iht. forskriften § 6 skal risiko- og sårbarhetsanalysen oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og kommunens beredskapsplan skal minimum revideres en gang pr. år. Iht. forskriften § 7 skal kommunens beredskapsplan øves hvert annet år.


bulletin 4-2011

Saker på høring Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Småp p dry

Forslag til endringer i vannforskriften grunnet 3 EU-rettsakter Miljøverndepartementet har sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften, som følge av gjennomføring av 3 rettsakter gitt med hjemmel i EUs vanndirektiv. Norsk Vann ber om synspunkter fra andelseierne innen 16. desember 2011. Tre rettsakter som er hjemlet i vanndirektivet, er nå inntatt i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett. Disse er: • Direktiv 2008/105/EF som etablerer miljøkvalitetsstandarder for vann og prioriterte stoffer • Direktiv 2009/90/EF som fastsetter tekniske ­spesifikasjoner for kjemisk analyse og overvåking av vanntilstand • Kommisjonsbeslutning 2009/915/EF om inter­ kalibrerte grenseverdier for klassifisering av ­miljøtilstand. Direktiv 2006/11/EF om utslipp til vann, som nå også er inntatt i EØS-avtalen, anses som allerede gjennomført. Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har på oppdrag fra Miljøvern­ departementet vurdert og utarbeidet forslag til endringer i vannforskriften basert på de 3 nevnte rettsaktene. Miljøverndepartementet har sendt forslaget på høring med frist for innspill 30. desember 2011. Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget og ber om at synspunkter fra andelseierne sendes toril.hofshagen@norskvann.no innen 16. desember 2011. Høringsdokumentene kan lastes ned fra Miljøverndepartementets hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/gjennomforing-vanndirektivet. html?id=663326

VA-jus.no Norsk Vanns nye nettside «va-jus.no» gjør det enklere å finne frem til hva som er gjeldende rett på va-feltet. Portalen gir enkel tilgang til alle sentrale rettskilder som lover, forskrifter, dommer, forarbeider mv. Videre inneholder den en utdyping av sentrale juridiske spørsmål på VA-området, med den elektroniske utgaven av boken Vann- og avløpsrett og Norsk Vanns selvkostveiledning. Sidene har en søkefunksjon, der man kan finne fram gjennom å søke på ord. Den vil etter hvert også få en utvidet lenkefunksjon. Hvis man ikke finner svar på sitt spørsmål gjennom å lete på nettsiden, kan de som er medlem i Norsk Vann stille spørsmål til et eget va-jus nettverk via nettsidene. Spørsmålet vil bli sendt ut til alle som er med i Norsk Vanns va-jus nettverk og normalt bli besvart innen en uke. Hvis svaret har generell interesse, vil det bli lagt ut i anonymisert form under «Ofte stilte spørsmål» på sidene.

9


VA-JUS

10

bulletin 4-2011

Gjennomgang og kommentarer til høyesterettsdom

Ansvar for tilstopping av avløpsledning |Av Guttorm Jakobsen, Haavind Høyesterett har 18. oktober 2011 avsagt en dom av betydning for spørsmålet om hvilket ansvar en kommune som anleggseier har for skader som skyldes manglende vedlikehold av avløpsanlegg.

Utgangspunktet er at anleggseier er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløps- anlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig, jf. forurensningsloven § 24 a. For det tilfelle at det regner mer enn det ledningsnettet er dimensjonert for fastslo Høyesterett i den såkalte «Stavanger-dommen» fra 19. mars 2007 at forurensningsloven § 24 a kunne fravikes ved avtale. De fleste kommuner har pr. i dag fraveket forurensningsloven § 24 a gjennom vedtagelse av standard abonnementsvilkår for vann- og avløp pkt. 3.14 som fastslår at kommunen kun er ansvarlig for skade for svikt i avløpssystemet, herunder tilbakeslag, dersom svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Det saksforhold Høyesterett hadde til bedømmelse i Tyttebærveien i Alta kommune var hvorvidt kommunen hadde anledning til å fraskrive seg ansvaret for objektivt sett manglende vedlikehold av avløpsledningen som betjente Tyttebærveien. Årsaken til tilbakeslaget i boligen var en proppdannelse som følge av ansamling av sand og grus. Det var uklart hvordan denne kom inn i avløpsnettet. Boligeier fikk utbetalt erstatning fra sitt forsikringsselskap If, som reiste regresskrav mot Alta kommune og deres forsikringsselskap Gjensidige med krav på dekning av sine utlegg. Kommunen ble frifunnet fra kravet fra If både i tingrett og lagmannsrett, under henvisning til Høyesteretts dom i Stavanger-dommen. Ved Høyesteretts behandling av saken delte retten seg i et flertall på tre mot to dommere. Flertallet fant at ansvaret for manglende vedlikehold ikke kunne fra­ skrives etter forurensningsloven § 24 a. Mindretallet fant at dette spørsmålet allerede var bindende avgjort av Høyesterett i Stavanger-dommen. Mindretallet fant heller ikke at ansvarsfraskrivelsen var i strid med avtale­loven § 36. Dette tok flertallet ikke stilling til, i og med at de anså at bestemmelsen ikke kunne fra­ vikes ved avtale på dette punkt. Førstvoterende kst. dommer Arnesen slår i premiss 23 og 24 i dommen fast at verken ordlyd eller forarbeider

sier noe om bestemmelsen kan fravikes ved avtale. I Stavanger-dommen ble denne tausheten forstått som følger: «Vassdragsloven av 1940 § 47 nr. 2 ble forstått slik at bestemmelsen kunne fravikes. Utover i 1950 årene fikk mange kommuner bestemmelser om begrensning av ansvaret etter vassdragsloven av 1940 § 47 nr. 2 og § 115 nr. 2. Dette gjaldt også for Stavanger kommune, som brukte Oslos reglement for tilknytning til vann- og kloakk med ansvars­ fraskrivelse som forbilde til reglementet fra 1956. Hvis meningen hadde vært å sette til side gjeldende bestemmelser om ansvarsbegrensning i reglementer i mange kommuner, måtte etter min mening lov­ forarbeidene ta uttrykkelig stilling til spørsmålet om ny § 24 a skulle være ufravikelig.» Kst. dommer Arnesen på sin side anfører i premiss 26 i Høyesteretts dom av 18. oktober 2011 at lovforarbeidene viser at «forurensningsloven § 24 a er et resultat av bevisste lovgiveroverveielser om plassering av risiko for skader som blir forårsaket av avløpsanlegg, og at dette taler mot at anleggseieren skal kunne fra­ skrive seg ansvar.» Det siktes her til NOU 1994:12 til lov om vassdrag og grunnvann s. 262 som er gjengitt i premiss 24: «Vi forstår regelen som en generell bestemmelse om objektivt ansvar for skader som skyldes avløpsledninger. ... Utvalget kan ikke se noen avgjørende grunner mot et slikt generelt objektivt ansvar for skade forårsaket av avløpsledninger. De fleste avløpsanlegg eies og drives i dag av kommuner, som ofte kan utligne merutgiftene gjennom vann- og kloakkavgiften, men også private som eier avløpsanlegg vil ha muligheter til å forsikre seg mot erstatningsansvaret. Også skade­lidte vil nok ofte ha mulighet til å forsikre seg i disse tilfellene, men hensynet til regelforenkling ­tilsier en generell regel. Dessuten kan preventive hensyn tilsi at ledningseieren holdes ansvarlig.» Drøftelsen viser imidlertid at det ikke var tungtveiende lovgiverhensyn som skulle ivaretas gjennom regelen. Departementet uttalte i Ot. Prp. nr. 39 (1998-1999) s. 254 at det ikke hadde noen «motforestillinger til å lov-


11

bulletin 4-2011

feste et slikt ansvar av informasjonshensyn», og ut­taler samtidig i merknaden til bestemmelsen at «bestemmelsen gjelder ikke for andre skadeårsaker», men utelukker ikke at det inntrer objektivt erstatningsansvar på annet grunnlag. Førstvoterende kst. dommer Arnesen peker på at fraværet av en reell valgmulighet både med hensyn til om man skal knytte seg til avløpsanlegg, jf. tilknytningsplikten etter plan- og bygningsloven § 27-1 og § 27-2, hvilket anlegg man skal knytte seg til, og vilkårene for tilknytningen, medfører at reglementet for sanitæranlegg reelt har mer karakter av forskrift enn av avtale. Det bør derfor slik førstvoterende ser det, kreves sterke grunner for at kommunen skal kunne fraskrive seg ansvar for skader som blir forårsaket av utilstrekkelig vedlikeholdte avløpsanlegg. Forholdet til Stavanger-dommen blir omtalt i premiss 29, tredje punktum hvor det uttales: «Når Høyesterett i Stavanger-dommen godtok kommunens ansvarsfraskrivelse, var det fordi den var begrenset til skader som skyldtes uvanlig store nedbørsmengder, jf. avsnitt 47, at det hadde vært vanlig at kommuner fraskrev seg ansvar for slike skader, jf. avsnitt 35, og at dimensjoneringsbeslutningene hvilte på et saklig og forsvarlig skjønn, jf. dommens avsnitt 50.» Det uttales videre om forholdet til Stavanger-dommen i premiss 31: «Selv om Høyesteretts dom i Stavangersaken inneholder enkelte mer generelle bemerkninger, kan dommen på denne bakgrunn ikke oppfattes slik at den generelt tillater at forurensningsloven § 24 a blir fraveket ved avtale. Dommen må anses å være begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er forårsaket av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å ta unna uvanlig store nedbørsmengder.» Det påpekes videre i premiss 33 at: «Det objektive ansvaret for utilstrekkelig vedlikehold etter forurensningsloven § 24 a er en delvis videreføring av vassdragsloven av 1940 § 115 nr. 2. Erstatningsansvar etter denne bestemmelsen inntrådte ikke om vedlikeholdet objektivt sett hadde vært tilstrekkelig, men skade likevel skjedde. Jeg forstår forarbeidene til forurensningsloven § 24 a, slik at det ikke har vært meningen å endre rettstilstanden på dette punktet, jfr. Ot. prp nr. 39 (1998-1999) s. 254» Høyesteretts flertall anså at reelle grunner talte for at anleggseier ikke skulle kunne fraskrive seg ansvaret. Det er her pekt på at det vil være tilfeldig, og i noen grad variere fra gang til gang, hvor slike skader rammer, og at en adgang til å fraskrive seg ansvaret vil medføre at tilfeldige abonnenter må bære omkostnin-

gene ved en besparelse den øvrige abonnentmassen nyter godt av. Flertallet peker også på at det samtidig er av stor samfunnsmessig betydning at avløpsanlegg er velfungerende og tilstrekkelig vedlikeholdt. En adgang til å fraskrive seg erstatningsansvaret for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold, vil redusere det insentiv til forsvarlig vedlikehold, og dermed skadeforebygging, som erstatningsansvaret etter forurensningsloven § 24 A er forutsatt å skulle gi. Mindretallet bestående av dommer Webster og dommer Kallerud kom til motsatt løsning og godtok ansvarsfraskrivelsen. Dommer Webster, som Kallerud sluttet seg til, uttaler i premiss 44 at Stavangerdommens premisser er generelle og omfatter begge alternativene i § 24 a og i premiss 47 uttales det at: «Jeg kan etter dette vanskelig se det annerledes enn at Høyesterett i Stavanger-dommen avgjorde at forurensningsloven § 24 a er fravikelig, uavhengig av skadeårsak.» Jeg er på dette punkt enig i mindretallets vurdering av Stavanger-dommen som også har blitt lagt til grunn i praksis etter dommen. Det er for så vidt illustrerende, som også påpekt av dommer Webster, at If som den ankende part for Høyesterett ikke engang hadde anført at kommunen ikke hadde adgang til å fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningsloven § 24 a, etter alt å dømme fordi det ble lagt til grunn at dette allerede var avgjort av Høyesterett.


VA-JUS

12

bulletin 4-2011

Det innebærer at Høyesteretts flertall har avgjort saken på et grunnlag som ingen av sakens parter har anført for Høyesterett, da If for Høyesterett kun gjorde gjeldende at ansvarsfraskrivelsen måtte settes til side fordi den var i strid med avtaleloven § 36 som forbyr urimelige avtaler. Dette er betenkelig ut fra hensynet til manglende kontradiksjon og at saken bør være så godt opplyst som mulig før domstolene, og da særlig Høyesterett, treffer en avgjørelse i saken. Saken burde i tilfelle ha vært lagt opp på et bredere grunnlag, hvor også svensk og dansk rettspraksis på området ble innhentet med sikte på å belyse hva som vil være den samfunns- messige beste løsning. Som eksempel kan nevnes at etter dansk rett er det ikke objektivt ansvar for tilstoppelse og blokkering av avløpsledninger. Dansk Høyesterett har uttrykkelig tatt stilling til dette spørsmålet og vurdert om planleggingssynspunktet burde lede til objektivt ansvar, men forkastet dette. I stedet gjelder det et alminnelig uaktsomhetsansvar, helt på linje med slik ansvaret er regulert i standard abonnementsvilkår. Etter svensk rett krever det også utvist uaktsomhet eller et avvik fra det som objektivt sett kan kreves av ledningseieren, for å statuere erstatningsansvar. I forarbeidene til svenskenes lov om «Allmänna vatten­ tjänster» som ble vedtatt i 2006, er det påpekt at til tross for at objektivt ansvar ville innebære lovtekniske fordeler, måtte en slik utvidelse av ansvarsgrunnlaget i Sverige være motivert av et virkelig behov. Sett på bakgrunn av rettstilstanden i våre nærmeste naboland er det etter min oppfatning merkverdig at Høyesterett fant at det ikke skal være anledning til å fravike forurensningsloven § 24 a også ved objektivt sett manglende, men ikke uaktsomt, vedlikehold. Når forarbeidene til den norske loven er så vidt tynne som i det foreliggende tilfellet, blir det mindre betenkelig at kommunene gjennom avtale har fraveket regelen. Jeg er også her enig med dommer Webster som påpeker dette, jf. premiss 54. Jeg viser også til premiss 49 og 50 i Stavanger-dommen som dommer Webster viser til i premiss 55 i Altadommen, og til hennes kommentarer om at tilsvarende bemerkninger med styrke gjør seg gjeldende i denne saken. Hun påpeker at prevensjonshensynet slår begge veier, da også den enkelte abonnent kan forebygge skader. Det er også vist til at både kommunen og den private parten hadde tegnet forsikring, og at abonnentens økonomiske interesse i saken var begrenset til betaling av hennes egenandel på kr. 3.400,-. For­ sikringsselskapenes interesser ble av dommer Webster tillagt liten vekt ved vurderingen av om kommunens ansvarsfraskrivelse skal settes til side, da de er å anse som profesjonelle parter som kan tilpasse sine premier til de til enhver tid gjeldende ansvarsregler.

Etter min oppfatning er flertallets avgjørelse uheldig, og vil kunne skape betydelig usikkerhet om grensen mellom hva man kan fraskrive seg ansvar for, og hva man ikke kan fraskrive seg ansvar for, jf. standard abonnementsvilkår pkt. 3.14 der ansvar er fraskrevet i ulike situasjoner. Det vil her kunne oppstå usikkerhet, både der hvor det private avløpsanlegget ikke er i samsvar med abonnementsvilkårene, for eksempel kravet til 90 cm overhøyde fra topp hovedledning til laveste slukåpning i kjeller, og ved skader som skyldes manglende vedlikehold og tilsyn av tilbakeslagsventil fra abonnentens side. Det kan også reises spørsmål ved hvilken betydning en evt. ulovlig bruk av kjeller til boligformål skal få for erstatningsutmålingen. Det vil videre gjøre det nødvendig med omfattende bevisføring i saker der det kan være aktuelt å påberope seg unntak for ansvar som følge av force majeure. Jeg frykter at Høyesteretts avgjørelse vil kunne føre til et ras av regressøksmål mot kommunene for skader som pr. i dag ikke kan anses foreldet, for praktiske formål skader som har inntrådt inntil 3 år tilbake. Det forhold at kommunene må involvere seg i denne type saker vil være ressurskrevende, og vil ikke nødvendigvis føre til at kommunene blir i stand til å foreta et bedre vedlikehold av eget ledningsnett, slik Høyesteretts flertall legger til grunn, men kan i stedet bidra til å tappe ressurser. Mange av skadene vil heller ikke kunne forebygges med et økt vedlikehold. Det vil evt. også kunne føre til økte gebyrer i kommunene for å ha dekning for økte kostnader innenfor VA-sektoren, herunder til finansiering av slike rettssaker som må forventes. Jeg er også enig i mindretallets påpekning i premiss 49, at det ikke er rettsteknisk heldig om adgangen til å fraskrive seg det objektive ansvaret i § 24 a bare gjelder for den ene av to skadeårsaker i samme ansvarsbestemmelse. Dette vil kunne gi opphav til en rekke fremtidige tvister for domstolene mht. om en konkret skade er forårsaket av manglende dimensjonering av avløpssystemet, manglende vedlikehold eller en kombinasjon av disse. Det forhold at Høyesterett i Stavanger-saken enstemmig fant det klart at kommunen kunne fraskrive seg sitt objektive ansvar for manglende dimensjonering, mens Høyesterett er så delt som det er mulig å komme i Alta-saken, taler også for at dette er spørsmål som bør drøftes grundig i forbindelse med et større lovgivningsarbeid på området. Dette kan mest praktisk gjøres i forbindelse med en sektorlov for vann- og avløp, som bør være neste skritt etter at forslag til ny eierskapslov (Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg) forhåpentligvis blir vedtatt av Stortinget før jul i år.


bulletin 4-2011

Konsekvenser av høyesterettsdommen

Erstatning som følge av tilbakeslag av avløpsvann |Av Elin Riise, Norsk Vann Høyesterett har slått fast at kommuner som eier avløpsledninger ikke kan fraskrive seg ansvaret for skader som følge av aktsomt, men likevel utilstrekkelig vedlikehold av ledningene. Mange har allerede tatt ansvar i tråd med den nye dommen, mens andre må endre sin praksis.

Kartlegg årsaken Ledningseier har ansvaret for alle skader som skyldes feil ved egen ledning, uavhengig av kvalitet på det utførte vedlikeholdet. Samtidig kan man fraskrive seg ansvaret for at ledningene ikke er tilstrekkelig dimensjonert for å ta unna uvanlig store nedbørsmengder, så lenge de oppfylte kravene den gang de ble lagt.

Standard abonnementsvilkår Standard abonnementsvilkår har følgende bestemmelse om ansvarsforhold i punkt 3.14 tredje avsnitt: «Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester og lignende) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettelig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.»

Ved tvilstilfeller må det så langt som mulig dokumenteres hendelsesforløpet, herunder bl.a. nedbørsmengde, ledningskvalitet og gjennomført vedlikehold på det tidspunktet skaden oppstod. Dette må gjøres gjennom bilder og skriftlige rapporter. Et utgangspunkt for å påvise at tilbakeslaget ikke skyldtes utilstrekkelig vedlikehold, er å kunne vise at man har: • God oversikt over nettet • Oppdatert vedlikeholdsplan • Skriftlig dokumentasjon på fortløpende utbedring av svake punkter

Foto: Christen Ræstad

Hvis ledningseieren mener den ­private abonnenten må ta ansvaret for skaden, må det dokumenteres at alt ved ledningsanlegget fungerte optimalt. Dette gjelder også i de tilfellene hovedledningene ved skade­stedet hadde for liten dimensjon/kapasitet, overhøyden ikke tilfredsstilte dagens krav eller den private stikkledningen var dårlig vedlikeholdt.

Denne bestemmelsen må heretter leses i tråd med dommen, noe som innebærer at det må tas inn et utvidet ansvar for utilstrekkelig vedlikehold: «Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester og lignende) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettelig eller uaktsomt forhold fra kommunens side eller utilstrekkelig vedlikehold av avløpsledning.»

13


VA-JUS

14

bulletin 4-2011

Kommunale VA-gebyrer – areal for stipulering av vannforbruk |Av May Rostad, KINEI Norsk Vann ga i januar 2011 ut en veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp (Norsk Vann Rapport 179/2011). I malen for gebyrforskrifter i denne veiledningen anbefales det å anvende bruksareal (BRA), beregnet etter NS 3940 som grunnlag for beregning av vannforbruk for boliger som ikke har vannmåler. Bruksareal for en bruksenhet er det samlede areal av rom eller samling av rom innenfor omsluttede vegger.

Mange kommuner anvender programvare for beregning og fakturering av VA-gebyrer som automatisk henter inn arealdata fra matrikkelen, som er Norges offisielle eiendomsregister. Arealbegrepene som benyttes fra NS 3940 i matrikkelen er bruksareal (BRA), bebygd areal, (BYA) og bruttoareal (BTA). Den vanligste praksisen i kommunene i dag er derfor å anvende BRA som grunnlag for stipulering av vannforbruk. Norsk Vann har i etterkant av utgivelsen av veiledningen fått spørsmål om ikke kommuner heller bør benyt-

te arealet av såkalte P-ROM istedenfor BRA. I retningslinjer for kjøp og salg av boliger utgitt av for­ brukermyndighetene, skal det i tillegg til boligens bruksareal beregnes andelen P-ROM (primære rom) og S-ROM (sekundære rom) og der BRA er summen av disse. P-ROM er oppholdsrom, soverom, kjøkken, entre/vindfang, bad/dusjrom/­ toalett/vaskerom/badstu og rom for kommunikasjon inkl. trapp mellom rom som nevnt ovenfor. S-ROM er boder, tekniske rom og garasje. Det er utgitt en veiledning til NS 3940, som angir hvordan beregningene skal utføres.

ann Norsk V

Prosjekt Rapport

179

2011

ale

ommun lse av k tarbeide n og avløp u i g in Veiledn krifter for van rs gebyrfo

Norsk Vann ler for med reg skrifter nes. l bereg unale for unen ska ta komm an må ved e i komm er hvord mmuner nge sgebyren som vis ma 179 2011 g løp de Alle ko av nin led sert på vann- og t en vei lverk ba er på sen hvordan utarbeide byrrege en bygg nn har p et ge samt iledning Norsk Va bygge op res. Ve elverket Veiledning i utarbeidelse av kommunale ene kan må gjø er til reg som tar er en kommun ing gebyrforskrifter for vann og avløp komm brukerprioriter etenes uner, for valg og myndigh de komm elverk, er fra bå tralt reg erfaring ing av igheter. nd kartlegg my og sjoner organisa anbefales ne. Det årsgebyre en todelt nene har at kommu gebyr og ll for års inger ode fal av g be yrm An tleddet geb rbeidin gen på fas følger ne for uta nin ­ ter me ret krif inn Ram at ors edvirkemid s gebyrf som hov og nen s­ es mu ytt vas kom e ben tferdig kommunal til en ret urens­ få om for å i lov for 16 av del kap. kostnader ifter og av lle avg ere ing e. akk klo fordel ruppen Den gen kriften. s abonnentg ningsfors mellom kommunen av de en er at r andel g for­ Hvor sto anbefaling rettferdi e fra skal gi en de inntekten regelverk e mellom l samlede n som ska kostnaden igje ne av yre som ing ­ del årsgeb pene, d og for der nnentgrup . fastled e s kostna ulike abo være hhv avgjørend a­ kommunen er infr er , ter dig edd ven reflek for­ bruksl e. ing av nød gebyrene ten n ygg nes rda pene. utb tje med for hvo nse av nnentgrup at og levera llom abo kom­ oppleve struktur deles me nnentene ges dersom n­ t. bør abo tledd vel på at abo tferdig mh I tillegg Lavt fas edfokus et er ret ­ å hov em hen yst har to se enter for gebyrs munen vann. Dis ha incitam ere l av En ska s. ket e settes høy ansere forbru nenten yr­ derfor bal Fastleddet geb n. må at alle van er at synene spare okuset er anbefaling ert edf tig plis n­ vik hov van for kom annen dersom hengig av å e bør bli uav el ikk r, enk ke len nte model abonne må være med å dek trere og må være en. å adminis ne. forbruk, astruktur for abonnente gene i infr 50 % sgebyrer forstå for investerin overstige av engang bør ikke l dekke ne. Ved Summen yrer ska Fastleddet årsgebyre e tig og årsgeb ita­ g led vik nin Det er bli lite inc tilknyt av de sam selvkost. d vil det s og tled nen ne fas gebyr­ kommu er så jev høyere vann, og ntektene som til­ å spare urett­ at gebyrin ment for mulig, noe leves som som bør n. opp are byr vil van lite forutsigb modellen engangsge benytter ­ sene for de som nens inn sier at sat ferdig for Kommu via tivt lave. kes inn være rela edsak dek hov i tekter bør

Rapport

Skatteetaten innførte f.o.m. 2010 ny metode for beregning av ligningsverdi på boliger. Som beregningsgrunnlag skal boligens areal for P-ROM benyttes. Arealdataene er innhentet ved at den enkelte skatteyter har rapportert dette til Skatteetaten. Det foreligger imidlertid ikke noe offisielt register for P-ROM. Forurensningsforskriften kapittel 16 Kommunale vann- og avløpsgebyrer angir ikke hvilke type areal som skal anvendes, kun at vannforbruket skal stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Stipulering av vannforbruk etter areal er uansett hvilket areal som

anvendes et relativt upresist grunnlag. Det er derfor ingen faglige grunner for å anvende P-ROM framfor BRA. Det anbefales derfor at kommunene fortsetter å benytte bruksareal, BRA, som grunnlag for beregning av vannforbruk. BRA må uansett beregnes og registreres i matrikkelen og dataene er gjort tilgjengelig som beregningsgrunnlag for gebyrene. Kommunene er f.o.m. 2010 lokal matrikkelmyndighet og har ansvar for oppdatering av matrikkelen. Ved å anvende BRA slipper kommunene å beregne bygnings­ arealer ut fra mer enn ett regelverk. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av matrikkelen og til­hørende regelverk.

Småp p dry VA-yngre har vært på NTNU og fanget folk til VA-faget! Her er Stian og Karl (lokalkontakter) i ivrig passiar med en potensiell VA-person. VA-yngre fikk skryt for t-skjorta vår!


bulletin 4-2011

Nye nettsider |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Norsk Vanns nettsider norskvann.no har fått ny drakt. Hovedmålsettingen er at medlemmer og andre raskt og effektivt skal finne den informasjonen de er ute etter. Sidene har fått ny grafisk design og strukturen er bygget om for å samle informasjonen mer tematisk.

En av de største forandringene er at VA-arrangementer som kurs, fagtreff og lignende har fått en mer fremtredende og synlig plassering. Samtidig er det lagt opp til online påmelding til alle disse arrangementene. En annen forandring er at kjøp eller nedlasting av rapporter, bøker, ­brosjyrer og lignende nå vil skje fra VA-bokhandelen. For å få de rettighetene og rabattene som medlemskapet i Norsk Vann gir, må man være registrert som bruker og innlogget før kjøp eller nedlasting gjennomføres. Registreringen gjøres bare en gang og den er personlig. Det er viktig at man bruker den e-postadressen man har hos arbeidsgiver. Man kan selvfølgelig gå inn å endre den registrerte profilen når som helst i etterkant. NB! Gamle brukernavn og passord er ikke gjeldende lenger! Man må registrere seg på de nye sidene. I forbindelse med omleggingen til nye nettsider er det «ryddet opp» i innholdet og det er mye stoff som ikke er flyttet over. Kontakt Norsk Vann hvis det er noe som savnes, eller det er funksjoner/tjenester som ikke fungerer som forventet.

r?

Er du under 40 å

Og ikke medlem i VA

kvann.no

is@nors il t t s o p e n e d n Se

-yngre?

og bli med i bransjens yngste nettverk!

15


NORSK VANN MENER

16

bulletin 4-2011

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Vann og avløp:

Tema i Stortingets høringer av Statsbudsjettet 2012 Norsk Vann har i oktober holdt innlegg om budsjettrelevante vann- og avløpstemaer i tre forskjellige komiteer på Stortinget. Deltakelse i budsjetthøringer er en del av det langsiktige påvirkningsarbeidet for å sikre vann- og avløpssektoren gode rammevilkår. Her følger en oppsummering av de viktigste temaene Norsk Vann fokuserte på under høringene av Statsbudsjettet 2012. Det vises til www.norskvann.no for nærmere omtale, der også de skriftlige innleggene kan lastes ned og det kan avspilles opptak av de muntlige innleggene fra Stortingets videoarkiv. Budsjetthøring i Finanskomiteen 17. oktober vedr. Finansdepartementets budsjett­dokumenter: Norsk Vann benyttet innlegget i Finanskomiteen til å fokusere på den urimelige skatteplikten som andelsvannverk har blitt pålagt av Skatteetaten de siste årene. I det skriftlige innlegget ble det også gitt utdypende informasjon til noen omtaler av VA-sektoren i forslaget til Nasjonalbudsjettet for 2012. Budsjetthøring i Næringskomiteen 18. oktober, vedr. Landbruks- og mat­ departementets ­budsjettproposisjon: Norsk Vann gjorde Næringskomiteen oppmerksom på den gledelige nyheten om at tilsynsavgiften for vann-

verk er foreslått fjernet fra 2012, og forutsatte at det ikke vil bli innført noe tilsynsgebyr på et senere tidspunkt. I tillegg henledet Norsk Vann komiteens oppmerksomhet på et par omtaler av vannforsyningen i budsjettproposisjonen og ga utdypende info sett fra bransjens side. Budsjetthøring i Energi- og miljøkomiteen 26. oktober, vedr. Miljøverndepartementets og Oljeog energidepartementets budsjettproposisjoner: Norsk Vann ba energi- og miljøkomiteen merke seg at vannforskriften vil få store økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene, og viste til en fersk utredning om dette (Norsk Vann Rapport B15/2011). Norsk Vann pekte på behovet for statlige støtteordninger og incentiver for å sikre en hensiktsmessig gjennomføring av kommunenes og avløpssektorens arbeid etter vannforskriften. Norsk Vann pekte videre på at det haster å få avklart hvilken statlig aktør som skal være overvannsmyndighet, slik at regelverket kan tilpasses klimautfordringene. Norsk Vann ba komiteen vurdere muligheten for å få en avklaring av ansvaret som nasjonal overvannsmyndighet gjennom budsjettet for 2012. Norsk Vann ba dessuten komiteen merke seg VA-­ sektorens potensiale for energiproduksjon og energi­ effektivisering.


bulletin 4-2011

Stortingshøring om eierskapsloven Norsk Vann støttet forslaget til ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, som var på høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget 27. oktober. Norsk Vann påpekte i høringen behovet for et videre arbeid med en sektorlov. 000795

O_Vann

og avløp_La

yout 1 15.1 0.10

07.53 Side 1

Småp dryp

Vann- og avløpsrett – en skattekiste Guttorm

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget arrangerte 27. oktober høring vedr. Prop. 136 L (2010I siste nummer av Lov 2011) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, som og Rett omtaler proskal sikre at vann- og avløpsanlegg forblir i offentlig eie fessor Thor Falkanger eller organisert i form av andelslag. Lovforslaget tar Guttorm utgangspunkt i lov om kommunale vass- og kloakk­ ved juridisk fakultet, Jakobse VANN- OG n AVLØPSR E TT avgifter fra 1974, som er utbygget med to nye paraUniversitetet i Oslo, VANN- OG grafer om eierskap. boken Vann- og AVLØPSR avløpsrett som ETT Norsk Vann holdt innlegg under høringen, med følgenNorsk Vann utga de hovedbudskap: høsten 2011. «Norsk Vann støtter forslaget til ny lov om kommuBoken er skrevet nale vass- og avløpsanlegg, som lovfester prinsippet av Guttorm om kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg Jakobsen, assosisamtidig som andelslagsmodellen kan videreføres. ert partner i Vi anser dette som et viktig lovmessig grep for å advokatfirmaet sikre innbyggere og næringsliv i Norge en god og Haavind AS. sikker vann- og avløpstjeneste til lavest mulig pris Professor og med langsiktig investeringshorisont. Vi foreslår 3 ­Falkanger skrijusteringer i merknader til loven, for å unngå uklarver at «Arbeihet og tydeliggjøre lovens intensjoner. det fremstår for meg som Norsk Vann anser lovforslaget som et første skritt den rene på vegen mot en mer helhetlig sektorlovgivning på skattkiste med sitt vell av vann- og avløpsområdet. Vi ber komiteen vurdere informasjon som presenteres i en sober form. vårt forslag til videre arbeid for å sikre avklarte og Her er ikke bare omtale av lov, forarbeider, fremtidsrettede rammebetingelser for kommunene, rettspraksis og rettslitteratur, men også tallrike innbyggerne og næringslivet når det gjelder vannhenvisninger til rundskriv, veiledninger mv. fra og avløpstjenestene i Norge». offentlige instanser så vel som redegjørelse for forvaltningspraksis – altså materiale som ikke Norsk Vanns skriftlige innlegg, som ble utdelt under alltid er lett tilgjengelig». høringen, kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider (norskvann.no/jus/horingsuttalelser/135-stortings­ Boken kan bestilles ved å fylle ut skjemaet horing-om-eierskapsloven). som ligger på vår nettside va-jus.no under fanen «Noe å spørre om». Opptak av høringen kan avspilles fra Stortingets videoarkiv fra 27. oktober (www.stortinget.no/no/Hva-skjerpa-Stortinget/Videoarkiv/). PSRETT

­

317-0

G AVLØ

82-414-0

VANN- O

ISBN 978-

Jakobsen

Vann- og avl med å ette øpsrett er en god støtte rleve reg området. elverket i på vann- arbeidet Am skal produs bisjonen er at og avløp sdet over ere hele landet tjenester s tilfredsstillende som vannoppfyller Arbeidet regelverk og avløpsmed bok ets en å avsløre har også krav. sva vist seg påvirke utv kheter og mangl nyttig ved er i regelv iklingen av ram erket funksjone mebetingelsene og ll retning. i en Målgruppe ne annet kom for Vann- og avl statsetate muner, vann- og øpsrett er blant spørsmål, r som arbeider me avløpsselskape r, advokater d vannog avløp og konsul også ha senter. Stu god nyt praktisk denter måte illu te av boken, da strerer den på en vil rettsregle r på et kon anvendelsen av gen kret sam funnsomr erelle åde.

17


bulletin 4-2011

Foto: Brødrene Dahl

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

18

GRP-rør skal legges på store deler av ledningstraseen.

Tidenes VA-satsing i Trondheim |Av Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune Trondheim kommune står nå ovenfor tidenes satsing innen ­VA-området. Nye myndighetskrav initierer flere store utbyggingsprosjekter de kommende årene. På vannforsyningsområdet skal det gjennomføres prosjekter for nærmere 900 mill. de neste årene, blant annet ny reservevannforsyning, utvidet vann­ behandling og oppgradering av rentvannstunnelen. Det settes inn betydelig innsats for å forbedre vannkvaliteten i byens vassdrag gjennom store separeringsprosjekter og bekkeåpninger.

VA-fakta om Trondheim Jonsvatnet er Trondheim kommunes hovedvannkilde. Inntaket ligger på 50 m dyp. Råvannet ledes via silstasjon før det passerer alkaliske filter, UV-bestråling og klorering i Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg. Rentvannet distribueres så til innbyggerne i Malvik og Trondheim kommuner, i alt ca 170 000 personer. Det kommunale vannledningsnettet er ca. 780 km langt. Avløpsnettet er 1200 km langt og ca. 50 % er fellessystem. Kommunen har fem renseanlegg, hvorav Ladehammeren og Høvringen ren-

seanlegg er de to største og mottar og behandler 92 % av alt avløpsvannet. Det er 65 overløp på fellessystemet. Vannforsyning På vannforsyningsområdet er økt sikkerhet i forsyningen det store satsingsområdet. Prosjekter for nærmere 900 mill er planlagt de neste årene. Drikkevannsforskriftens § 11 krever at vannverkseier har ansvar for å levere tilstrekkelige mengder drikke­vann under alle forhold. Kommunene må derfor etablere

en reserve­vannforsyning i tillegg til hovedvannforsyningen. Trondheim kommune har valgt å samarbeide med Melhus kommune om gjensidig reservevannforsyning. Prosjektet har fått navnet MeTroVann ­(Melhus-Trondheim Vannforsyning) og har en total kostnadsramme på 520 mill kr. Det skal legges 24 km vannledning med dimensjon 1000/1200 mm for å kople vannforsyningen i de to kommunene sammen. Det skal bygges nytt inntak og nytt vannbehandlingsanlegg ved vannkilden Benna i Melhus kommune. Råvannet har svært lavt fargetall. Vannbehandlingsanlegget er planlagt med UV-behandling og klor som desinfeksjon, men anlegget tilrettelegges for evt. fremtidig utvidelse til fullrensning. Nedbør­ feltet til drikkevannskilden må ­klausuleres for å redusere forurensningsfaren.


19

Mattilsynet har stilt krav om utvidet vannbehandling ved Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg. For Trondheim kommune vil dette bety at vannbehandlingen utvides til fullrensing ved filtrering. Det vil bli gjennomført et forprosjekt i 2012 for å se på alternative løsninger og kostnader knyttet til dette. Vikåsen vanntunnel ligger nedstrøms Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg og fører rent vann inn på vannettet. Befaringer i tunnelen og hydrogeologiske undersøkelser viser at vann fra tilliggende om­råder lekker inn i tunnelen. Det er tatt vannprøver av det innlekkede vannet som viste god hygienisk kvalitet. Prøvene viste også at det innlekkede vannet har så lang oppholdstid i grunnen at både virus, bakterier og parasitter sannsynligvis er uskadeliggjort. Situasjonen betraktes likevel ikke som 100 % sikker. Det gjennomføres nå vurderinger av alternative måter å ivareta sikkerheten på, blant annet ­legging av rør i eksisterende eller i ny tunnel.

ikelvdalen vannbehandlingsanlegg.

Foto: Trondheim kommune

Prosjektet omfatter også 10 km spillvannsledning. Dagens avløpshåndtering i Melhus sentrum består i sekundærrensing ved Varmbo rense­anlegg og deretter utslipp til Gaula. I forbindelse med MeTroVann-prosjektet skal renseanlegget legges ned og spillvannet ledes til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Dette vil medføre en betydelig miljøgevinst for lakseelva Gaula. MeTroVann-prosjektet er det største VA-prosjektet i Trondheim kom­ mune noensinne.

Foto: Trondheim kommune

bulletin 4-2011

Rør med mange lekkasjer.

Som i mange andre norske kommuner er ledningsnettet preget av forfall. Analyser av ledningsnettet

Foto: Trondheim kommune

For å forsterke overføringen mellom de østlige og de vestlige bydelene i Trondheim, er det vedtatt å bygge en ny hovedvannledning mellom Nardo og Munkvoll. Det er gjennomført et forprosjekt for disse arbeidene, og anlegget er foreløpig kostnadsberegnet til 33 millioner kroner.

Inntrekking av 710 mm PE.


bulletin 4-2011

Foto: Trondheim kommune

EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

20

Fredlybekken har overløp til Nidelva.

er gjennomført med ulike beregningsmodeller. Fornyelsesbehovet for ledningsnettet fordelt på materialtype er beregnet. Målsetningen er å fornye 6 km av vannledningsnettet pr år. Behovet er stigende de kommende årene. Ca. 30 % fornyes med ulike NoDig-metoder. I 2011 har vi gjennomført utblokking av en 600 mm overføringsledning i duktilt støpejern med påfølgende inntrekking av 710 mm PE 100 SDR13,6. Prosjektet er unikt i Norge og har også vakt interesse i resten av Skandinavia. Avløpshåndtering På avløpssiden er det stort fokus på fornyelse og separering av avløpsnettet. Oppfyllelse av vanndirektivet medfører en stor innsats for å forbedre den økologiske og kjemiske tilstanden i byens vassdrag. Avløpssystemet har kapasitetsproblemer pga stor andel fellessystem, befolkningsøkning, fortetting med økning av andel tette flater. Forventede klimaendringer med mer regn og høyere regnintensitet vil for­

verre situasjonen ytterligere. For å redusere forurensningene som følge av overløp og utlekking av avløpsvann til elver og bekker, er det planlagt fire større separeringsprosjekter med en samlet ramme på ca. 275 millioner kroner. Det største av disse er sanering og gjenåpning av Fredlybekken, som har ligget i rør i snart 50 år. Fred­ lybekken er det største overløpet til Nidelva og utslippet tilsvarer et direkteutslipp fra ca. 1000 personer. Prosjektet medfører et om­­ fattende reguleringsarbeid, og mange grunneiere vil bli berørt. Andre store separeringsprosjekter er planlagt på Lade, i Fossumdalen og på Heimdal. Sistnevnte er initiert av MeTroVann-prosjektet, da mottak av avløpsvannet fra Melhus nødvendiggjør frigjøring av kapasitet i ledningsnettet i Heimdalsområdet. Renseanleggene har behov for både fornyelse og prosessforbedringer. På Ladehammeren RA er det til dels

store luktproblemer. Det skal gjennomføres flere tiltak for å forbedre situasjonen, blant annet bygging av en betydelig høyere skorstein, forbedret luftrensing, ombygging av slamsilobygget og utskifting av gassfakkelen. Behovet for fornyelse er stort også på avløpsnettet. Ledningsnettet er analysert på samme måte som vannettet, og på grunnlag av dette fornyes ca. 6 km hvert år. Ca. 30 % fornyes med NoDig-metoder, hovedsakelig strømpeforing. Økonomi Gjennomføring av de beskrevne tiltakene er kostnadskrevende. Med forbehold om at foreslått budsjett for 2012 blir vedtatt av Bystyret, vil avgiftene for vann og avløp øke med hhv 40 og 3,25 %. Trondheim har tradisjonelt hatt blant landets laveste årsavgifter for vann og avløp. Dette er blant annet dokumentert gjennom benchmarkingen Bedre VA. Tross for en bety-


bulletin 4-2011

delig økning i vannavgiften, vil våre tjenester fortsatt være rimelige i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Økningen vil heller ikke være dramatisk i kroner og øre for den enkelte abonnent. En standardbolig (150 m3 vannforbruk /år) vil i gjennomsnitt betale ca. 4500 kroner i vann- og avløpsgebyr. Organisasjon I Trondheim kommune er Kom­ munalteknikk eier og forvalter av de kommunale VA-anleggene. VA-avdelingen har 12 stillinger (ingeniører og sivilingeniører) som bl.a. ivaretar forvalterrollen, alle investeringsprosjekter, samt hovedplan- og saneringsplanarbeid. Trondheim bydrift har ansvar for drift og vedlikehold av de samme anleggene. I tillegg er ledningskartverk, kundeservice og anleggsavdeling med byggeledelse plassert hos Bydrift. Totalt 75 personer er ansatt innen vann og avløp i Bydrift. Trondheim kommunes VA-miljø har som målsetning å være faglig i front på landsbasis. Kompetanseutvikling ivaretas gjennom å delta på kurs og seminarer, gjennom prosjektene vi gjennomfører og ved aktiv deltakelse i faglige fora som Norsk vann, SSTT, Fremtidens byer, NKF og Eureau. Kommende vinter skal vi gjennomføre «Prosjektlederskolen», et egenutviklet kursopplegg spesialsydd for å styrke prosjektlederkompetansen til de ansatte. Trondheim Bydrift tilbyr driftspersonalet kompetanseutvikling blant annet gjennom et etterutdanningsopplegg ved Teknisk fagskole. Vi som jobber med VA i Trondheim ser frem til å ta fatt på spennende utfordringer og utviklende utbyggingsprosjekter som vil gi oss økt sikkerhet i vannforsyningen og et bedre vannmiljø i byen vår!

Småp p dry

NTNU seminar

New solutions to stormwater systems Av Sveinn T. Thorolfsson, NTNU

Ved NTNU ble seminaret New solutions to stormwater systems arrangert den 9. september. Det var 46 deltakere, både NTNU-­ studenter, inviterte gjester fra blant annet Trondheim kommune, samt lokale ­VA-aktører som rådgivende ingeniører. Seminaret ble gjennomført av yngre forelesere. Aldersgrensen for foreleserne var satt oppad til 45 år, og nedad til 25 år (eller ferdig utdannet sivilingeniør). Det kom en rekke gode tilbakemeldinger på seminaret, og det blir vurdert å gjenta lignende seminar høsten 2012.

Norsk Hydrologiråds pris for beste studentposter Norsk Hydrologiråd (NHR), i samarbeid med Institutt for Vann- og Miljøteknikk, NTNU, NGU, Interreg IVb prosjekt Skills Integration and New Technologies (SKINT) og Trondheim kommune, arrangerte et fagseminar 29. september på NTNU med tema Urbanhydrologi Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering. Under seminaret ble Norsk Hydrologiråds pris for beste studentposter tildelt Marianne Brænden, NTNU, for hennes poster med tittel Fjerning av partikulært materiale i overvann ved bruk av regnbed. PCB – den farlige nykommeren i overvann. Bedømmelseskomitéen besto av: Bent Braskerud (NVE), Rita Hilliges (NIVA) og Hans de Beer (NGU). Komitéens begrunnelse sier «den posteren som vant NHRs pris for beste studentposter er attraktiv, lettleselig og med selvforklarende figurer. I tillegg var den muntlige presentasjonen av den vinnende kandidaten meget godt forberedt og vel framført». Hovedveileder var Sveinn T. Thorolfsson og medveileder var PhD-student Kim Paus.

21


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

22

bulletin 4-2011

Stavangermodellen

Evakuering av avløpspumper |Av Steinar Husebø, Stavanger kommune Et viktig kriterium for driftsoperatører som utfører drifts- og ­vedlikeholdsarbeider i avløpspumpestasjoner er å unngå direkte kontakt med avløpsvann, samt redusere fallfaren ved arbeid over åpne vannspeil. Ved å plassere pumpene på toppdekke unngår driftsoperatørene å bli utsatt for disse problemstillingene, enten det skulle oppstå pumpestans som følge av en fille i pumpehjulet eller ved oljekontroll og/eller inspeksjon av slitedeler etc. Videre blir problemer med fiber rundt kabler, geiderør og pumper samt korroderte løftebøyler av ukjent kvalitet også eliminert. Utfordringen med å sette pumpene tørroppstilt på toppdekke har vært å evakuere luften i sugeledningen. Løsninger som tidligere er levert har vært veldig plasskrevende og i de fleste tilfeller krevende å integrere i eksisterende pumpestyring. I tillegg er de ikke konstruert for direkte kontakt med avløpsvannet, med den følge at havari av vakuum­ enheten vil kunne oppstå ved en utilsiktet evakuering. I tillegg er

systemene patenterte slik at det kun er noen få leverandører som kan levere dette. Vi er avhengige av at flere leverandører skal kunne gi pris på samme prosjektet for å få reell konkurranse i bransjen. Med bakgrunn i de skisserte selvopplevde problemstillingene søkte jeg andre løsninger på denne ut­fordringen.

Ved å plassere pumpene på toppdekke unngår driftsoperatørene å jobbe i risikomiljø.

Løsningen ble utstyr som er konstruert for direkte kontakt med avløpsvann, ingen luftkompressorer eller plastledninger som rottene elsker å gnage på, evakuerer på en femtedel av tiden i forhold til andre systemer. Det er lite teknisk utstyr som må monteres for å få dette konseptet til å fungere, samt at det fungerer helt uten bruk av pls eller at en må gjøre endringer i eksisterende automatikktavle, noe som er


bulletin 4-2011

Avløpspumpene er beregnet for nedsenking i avløpsvannet og er ikke selvevakuerende. Plassert på toppdekke vil man unngå å jobbe i det risikomiljøet som ­bildene viser, ­infisert med kloakk.

veldig kostnadskrevende. Det kan monteres et lite elektroskap ved siden av det eksisterende, eller det kan integreres i det eksisterende automatikkskapet hvis det er plass til det (Gv, kontaktor, to hjelpe­relé). Enheten er veldig intuitiv og enkel i bruk, enten man ønsker å rehabilitere en eldre stasjon eller bygge om en eksisterende med tørr­oppstilte pumper. Styringen består av vender med automatisk eller manuell evakuering, i tillegg er det mulig å evakuere manuelt direkte på de motorstyrte ventilene. Følerne på trykkrørene (LMT100) som overvåker vann i rør over pumpehus er ikke følsomme på

konduktivitet slik som i andre konsepter. De vil derfor ikke reagere på mye fett/olje i avløpsvannet. Prinsippet er basert på densitet i mediet og følerne vil kun reagere på det. Vakuumpumpe type Jets MB15C er forholdsvis kostbar i innkjøp i forhold til kompressor/ejektorblokk, men den er konstruert for mediet den pumper. Vi har brukt denne typen vakuumpumpe siden 2007 uten at vi har hatt feil på dem.

23


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

24

bulletin 4-2011

Feforvannet i Nord-Fron kommune

Sårbar innsjø |Av Ing. MRIF Odd Magnus Lillevold, Sweco Norge Norge er et land med en utpreget desentralisert fast bosetting. I tillegg er det i kommunene mange områder for fritidshytter. Den desentraliserte bosettingen og en forsterket urbanisering av områdene for fritidshytter gjør at sårbare resipienter (innsjøer, elver etc.) er utsatt for forurensning. Forurensninger fra diffuse og ukontrollerte utslipp. Problemstillingen er gjeldende i hele landet, men spesielt i områder med innsjøer som har flere bruksområder.

En av disse kommunene er NordFron kommune. De mottar stadig henvendelser fra hytteeiere rundt Feforvannet med ønsker om å ­etablere avløpsanlegg for hytter. I den forbindelse ble Sweco Norge engasjert av Nord-Fron kommune for å foreta en resipientunder­ søkelse og å vurdere Feforvannets egnethet med tanke på eksiste­ rende og nye avløpsløsninger for hytter, hoteller etc. Resipientundersøkelsen er utarbeidet av Sweco Norge AS ved Ing. MRIF Steinar Aasgaard og Sivilingeniør Trond Vestjord i samarbeid med NordFron kommune. Undersøkelsen konkluderer med å anbefale at eiere av anlegg bør tilskrives og avkreves dokumentasjon av eksisterende anlegg. En slik dokumentasjon bør som minimum bestå av en komplett opptegning. Anlegg som er utilfredsstillende skal gis pålegg om utbedring. For nye anlegg foreslås at det gis tillatelse for maksimalt 50 nye separate avløpsanlegg for ikkekommersielle fritidshytter. Alle til­ latelser som gis bør gis, med forbehold om at eiendommen kan kreves tilknyttet privat eller offentlig overføringssystem for avløp. Det bør videre kreves at anlegg skal prosjekteres av personell med geo­ hydrologisk kompetanse. Anlegg med direkteutslipp til vann aksepteres ikke.

Grunnlag for anbefalingen er ­nærmere dokumentert i denne rede­gjørelsen. Fakta om Feforvannet Feforvannet er unikt i nasjonal sammenheng, ved at innsjøens fysikalske og biologiske forhold ble grundig dokumentert limnologisk i 1929 av Kaare Münster Strøm.

Hele innsjøen ble loddet opp og et godt dybdekart ble utarbeidet. Det ble gjennomført en omfattende undersøkelse av oksygen- og ­temperaturforhold i innsjøen samt planktoninnholdet. Undersøkelsen holdt så høy vitenskapelig kvalitet, at den fortsatt siteres internasjonalt i limnologiske artikler. Dette gjør at vannet og dets tilstand har en stor vitenskapelig verdi da det er meget få vann som kan vise til en tilsvarende historisk dokumentasjon. Dette kan vise seg viktig ved framtidige vurderinger av eksempelvis klimaeffekter. Nedbørfeltet er et klassisk fjell- og innlandsfelt med rask avrenning og høyest vannføring ved snøsmelting og regn om sommeren.

Figur 1: Kart med brønner markert ­(http://www.ngu.no/kart/granada/). Kartdatabasen er ikke fullstendig mht antall brønner.


bulletin 4-2011

Kvartærgeologisk består området i stor grad av et tynt morenelag og delvis bart fjell. Sør og vest for Feforvannet er det et betydelig innslag av myr, mens den nordøstlige siden av vannet er mer preget av fjell. Bergrunnen i nedbørsområdet består av fyllitt. Dette er berggrunn som lett forvitrer og inneholder stor andel kvarts og glimmer. Dette gir en relativt næringsrik jord. Det er også typisk at løsmasser, dannet fra slik fjellgrunn, får en høy andel av silt og leire. Erfaringsmessig gir dette en m ­ or­­ene med en typisk vann­led­nings­hastig­ het på 0,5 – 3 meter per døgn. Den største begrensningen, mht. avløpsinfiltrasjon i nedslags­feltet, er den svært begren­sede forekomsten av løsmasser og til dels bart fjell og myr. Dette gjør at infiltrasjon av avløpsvann de fleste steder rundt vannet er p ­ roblematisk. Fra NVE kan man finne forventet årsavrenningslinjer og årsavrenningspunkter. Nedbørsfeltet, som har et areal på ca. 9,1 km2, vil ha en middel årsavrenning på ca. 14 – 16 l / s / km², som gir en gjennomsnittlig avrenning (over året) på ca. 137 l / s. Feforvannet har et volum på 52,5 millioner m³, som gir en teoretisk oppholdstid på 12,2 år. Oppholdstid er en parameter som inngår i vurderingene av eutrofigrad i henhold til Vollen­weider-modellen. Feforvannet har en vannflate på 2,72 km2, som betyr at vannets flate utgjør ca. 30 % av nedbørs­ feltet. Vannets gjennomsnittsdybde er 19,3 meter. Beregninger og prøvetakinger Feforvannet er et relativt ionefattig vann, som er typisk for mange fjellvann. Dette skyldes en kombinasjon av geologien samt at vannets areal utgjør hele 30 % av nedbørsfeltet. Sistnevnte medfører at nedbørs­ andelen, som faller direkte i inn­ sjøen, er stor. Dette vannet vil

­ ermed ikke påvirkes av områdets d geologi slik vannet som faller i det øvrige nedbørsfeltet gjør. Geologien for øvrig påvirker vannet i betydelig grad og medfører at vannet har en stabil, god pH-verdi.

Hvis et hovedelement ikke er analysert, vil dette uttrykkes ved at sum av kationer og anioner er ulike. Når disse er like, vet man at man har analysert alle hoved­ bestanddelene i vannet.

Resultatene fra pH målingene fra undersøkelsene i 2011, sammenfalt for øvrig med pH-målinger utført i 1929. Man har derfor et godt be­­legg for å påstå at vannets hovedkjemi i liten grad er endret og at man har en tilstand tilnærmet «naturtilstand».

Det ble tatt ut prøver på to ulike steder fra Feforvannet, en prøve ved utløp, og en fra råvannsinn­taket på Fefor høyfjellshotell. Disse prøvene hadde omtrent samme ionesammensetning og styrke. Det ble også tatt ut prøver fra to bekker som renner inn i Feforvannet. Disse var også relativt like. Ved sammenligning av figurene over ser man at vannet er ionefattig og at bekkene som renner inn i vannet har betyde­ lig større mengder ioner enn vannet i selve Feforvannet. Dette skyldes blant annet at ionene i hovedsak blir tilført fra jord/mineraler i nedbørsfeltet. Nedbør inneholder små mengder salter, og vannet «tynnes» derfor noe ut siden 1/3 av vannet til Feforvannet kommer som direkte nedbør.

Vannet inneholder helt ubetydelig mengder tungmetaller, mengdemessig som forventet i rent vann. Tungmetaller finnes naturlig i mineralene, i små konsentrasjoner, og kommer fra naturlig forvitring. Vannets ionebalanse beskriver vannets hovedelementer i mengde, sammensetning og ladning. Vann vil alltid ha en like stor sum ladning av kationer (positive) som av anioner (negative). Ved å sette opp vannets ionebalanse, «ser» man vannets hovedbestanddeler, og om alle de viktige elementene er med.

Figur 2. Viser ionebalansen i utløpsosen på Feforvannet (mmolc/l).

25


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

26

bulletin 4-2011

Klassifisering av miljøkvaliteten i Feforvannet Fosfor blir normalt ansett som det viktigste næringsstoffet for ferskvann. Prøvene tatt av vann fra Feforvannet, både inn og utløp, ­ligger temmelig stabilt på ca. 3,1 – 3,3 mikrogram P per liter. For nitrogen ligger målingene i området 89 – 100 mikrogram N per liter. En tilførselsbekk hadde 220 mikrogram N per liter. I DN-veileder for miljøklassifisering, er klassifiseringen femdelt fra klassene meget god, til meget dårlig. For P og N, går grensen mellom meget god og god på henholdsvis 7 og 300 mikrogram P og N per liter. Alle prøvene av næringssalter plasserer dermed Feforvannet solid innenfor kategorien «meget god». Beregning av tåleevnen til Feforvannet Fra de hydrologiske betraktningene, har man en avrenning fra Fefor­ vannet på 137 l / s eller ca. 4,3 mil­ lioner m³ i året. Om man skal øke innholdet av fosfor med 1 mikrogram, må vannet tilføres 4,3 kg fosfor. For å redusere kvaliteten på vannet fra meget god til god, må altså ca. 13 kg fosfor tilføres årlig. Om en normal hytte (ikke utleie) tilfører Feforvannet avløpsvann direkte, uten noen form for rensning, vil hytta tilføre ca. 1,5 gram / pe*d * antall personer* bruksdøgn. Med 3 personer på hytta og 40 brukerdøgn i året, blir dette 180 g P/ år. Med et direkteutslipp fra ca. 70 hytter, vil P-verdien økes så mye at vannets miljøklassifisering blir redusert en klasse. Ved helårsbruk, skal det kun 7 – 8 hustander til før man oppnår samme kvalitetsreduksjon. Hensikten med dette regne-

Type utslipp

eksemplet, er å vise hvor «følsomt» vannet er i forhold til fosfor. Dette viser at vannet er relativt følsomt i forhold til avløpsutslipp. Når vann som renner inn i Feforvannet har tilnærmet likt fosfornivå som vannet i innsjøen, tyder det på at nivået av dette næringssaltet ikke er kunstig forhøyet på grunn av antropogen forurensing. Vannet er altså både næringsfattig og ionefattig. Dette gir en innsjø som er relativt sårbar overfor ­for­urensing. Dette gjør at selv ­mindre mengder tilført forurensing/ nærings­­salter, vil påvirke sammensetningen i innsjøen relativt mye. Vurderinger Siden Fefor hotell leder sitt avløp til Vinstra er det kun ved funksjonssvikt og overløp at avløp vil bli tilført Feforvannet. Ut fra de opp­ lysninger vi har er dette noe som ­sjelden eller aldri inntreffer. Det er registrert at en del hytter har innlagt vann og avløp. Hyttene ligger i hovedsak i den sørøstlige enden av vannet. Det var tydelig å se at avløpsanlegg plassert i delvis bratt terreng kombinert med lite løsmasser, ga lokal forurensing. Ved bruk av gode avløpsløsninger, kan svært høye rensegrader oppnås. Et velfungerende infiltrasjons­ anlegg, kan rense mer enn 90 % av næringsstoffene. På samme måte kan bruk av spe­ sielle svartvann-/gråvannsløsninger begrense belastningen betydelig. For forurensingsmyndighetene er imidlertid problemet at det er res-

Antall

surskrevende og vanskelig å følge opp slike anlegg. Det er gjennomført en kontroll av anleggene på de eksisterende ­hyttene. Oppsummeres denne kontrollen får man en potensiell belastning av Fefor­vannet som vist i tabellen nedenfor. En del av hyttene ligger slik til at utslag fra infiltrasjonsanlegg vil strømme ut i grøft eller myrdrag der det normalt renner lite vann. Dette medfører at avløpsvann som ikke er fullstendig renset vil renses videre i bekk/myrdrag. Andre anlegg infiltrerer trolig til grunnvann som strømmer bort fra vannet. Dette medfører at selv om ikke anleggene renser optimalt vil belastningen på vannet bli begrenset. Tabellen viser at dagens utslipp trolig ikke øker belastningen i Feforvannet med mer en 1/100 av det som er nødvendig for å endre innsjøens næringsverdi en klasse. Dette er nivåer som ikke er påviselig gjennom målinger og man har derfor belegg for å si at dagens utslipp fra hytter ikke har betydning for innsjøen. Man bør likevel være restriktive i forhold til nye anlegg da vannets tåleevne likevel er begrenset. Næringsmessig har Feforvannet en meget god kvalitet, men tåleevnen i forhold til næringsstoffer er relativt liten. Det er i dag lagt en kommunal avløpsledning til Fefor høyfjellshotell. Denne ledningen har betydelig ledig kapasitet og bør benyttes av nye og eksisterende hytter i fremtiden. Det vil ikke være forsvarlig å anbefale bruk av separate avløpsløsninger ut fra en samfunnsmessig kost/nytte vurdering. Man kan lage separate løsninger for enkelthytter som fullt ut er aksep-

Teoretisk belastning fosfor

kg P/år

Gråvann

18

0,3 g *40 døgn x 5 personer x hytte

1,08

Grå- / svartvann

18

1,5 g *40 døgn x 5 personer x hytte

5,40

Biodo / ikke vann

35

0,1 g *40 døgn x 5 personer x hytte

0,70

Sum alle anlegg

71

Sum ved renseeffekt 70 %

7,18 7,18 – (7,18 x 70 %) =

2,154


bulletin 4-2011

table forurensingsmessig. Dette vil imidlertid medføre en meget stor utfordring for forurensingsmyndighetene i forhold til oppfølging og kontroll. De totale investeringene for hytteeierne vil også være store på grunn av marginale grunnforhold. En relativt stor hyttetetthet medfører at det bør være økonomisk forsvarlig å gjennomføre fellesløsninger for disse hyttene slik at avløpet tilknyttes den kommunale ledningen. Hovedutfordringen med å samle utslippene til kommunalt ledningsanlegg er å få finansiert en samleledning fram til eksisterende spillvannsledning. Skal dette gjøres, som et privat initiativ, kreves samarbeid mellom grunneier og hytteeiere. Pga. marginale løsmasseforekomster, grunt til fjell og fjell i dagen, samt varierende topografiske forhold, vil grunne grøfter og trykkavløp/kvernpumper være et godt alternativ både kostnadsmessig og i forhold til terrenginngrep for samleledninger. Ut fra geologien er det en del områder som er egnet for infiltrasjon av mindre avløpsmengder og en del områder som er direkte ­uegnet. Basert på kart og befaring kan man dele opp områdene og ­differensiere med ulike krav. Variasjonene på korte avstander er imidlertid så store at en slik differen­ siering vil være vanskelig samtidig som det fratar den prosjekterende mulig­hetene til å gjøre egne vurderinger. Vi ser for eksempel at mange ­hytter, ved å flytte anleggene noen få meter, vil infiltrere mot grunnvannsstrøm som går vekk fra Feforvannet. Det vesentligste for kommunen blir derfor å stille krav til at anleggene prosjekteres og driftes på en tilfredsstillende måte. Det bør vurderes om alle anleggene i området skal ha driftsavtaler for å sørge for at de blir profesjonelt ettersett.

Litteratur

«Feforvatn A Physiographical and Biological Study of a Mountain Lake» forfatter Kaare Münster Strøm. P ­ ublisert 1931 Archiv Für Hydrobiologie. DN (2009). Veileder 01 : 2009 – Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, ­innsjøer og elver.

Småp dryp

Bli med på tilstands­vurdering med bedreVA bedreVA er et nettbasert verktøy for tilstandsvurdering av kommunale VA-tjenester og kan benyttes som et plan- og styringsverktøy som vil bidra til større synlighet og oppmerksomhet omkring VA-tjenestene. 61 kommuner benytter i dag bedreVA, men flere kommuner bør ta dette verktøyet i bruk. Norsk Vann inviterer til et informasjons-/oppstartsmøte torsdag 19. januar, kl.10:00 – 15:00 på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen. Både kommuner som vurderer å ta i bruk bedreVA og eksisterende deltakerkommuner er velkomne. Informasjonsmøtet er gratis og kan benyttes som grunnlag for endelig beslutning om ­deltakelse i bedreVA. For mer informasjon om bedreVA eller påmelding til møtet, vennligst kontakt Ole Lien i Norsk Vann (ole.lien@norskvann.no). Påmeldingsfrist for å bli med i bedreVA i 2012 er 1. februar.

Småp dryp

Vær så god – spar penger! Nå er veilederen for kartlegging av energibruk i ­VA-sektoren klar. Du finner den i VA-bok­ handelen på www.norskvann.no/. Excel-filer til bruk for kartleggingen ligger klar for ­nedlasting. Den kan brukes av alle, fra driftsoperatør til VA-leder og eiendomsseksjon i kommunen. Det vil bli gjennomgang av veilederen på neste samling i Energinettverk i VA. 1.-2. februar på Gardermoen.

Norsk Vann

Rapport B16

2011

Veiledning for kartlegg ing energibruk i VA – sektor av en

27


28

bulletin 4-2011

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Anders Holme

Yrke:

Driftsassistansen i Østfold

Alder:

31

Aktuell som: VA-tekniker/Ledningskartkonsulent i Driftsassistansen i Østfold (DaØ) Sivil status: Samboer, 1 barn på 1 år Aktuell som: Nyansatt i DaØ

Hva holdt du på med da ­telefonen fra Norsk Vann kom? Jeg tegnet vann- og avløpsledninger i Gemini VA for MOVAR. Hva er din bakgrunn i VA-bransjen? Jeg er utdannet rørlegger, og har vært ansatt i Trondheim kommune/ bydrift i VA-avdelingen i fem år. Etter det har jeg jobbet med legionellakontroll og energioptimalisering i noen år, før jeg nå har startet i DaØ. Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? Det må bli kartlegging, dokumentasjon og fornying av nett. Det er veldig mye gammelt der ute. Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Jeg er sosial, glad i å være ute og jeg liker å være nøyaktig og grundig. Dette kommer godt med i jobben jeg nå gjør med å kartlegge og dokumentere vann- og avløpsledninger rundt om i Østfold.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Å få synliggjort alle mulighetene som finnes i bransjen. Det er mye spennende man kan jobbe med som de fleste sikkert ikke er klar over.

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Jeg klarer ikke å bestemme meg for en person, men jeg ville gjerne ha tatt med meg mine tidligere kollegaer i Trondheim Bydrift. Det hadde blitt en fin tur tror jeg.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? For å følge med på hva som skjer og hva som er aktuelt i bransjen.

Hvilke bok leser du nå? Akkurat nå leser jeg Tassen sier god natt sammen med sønnen min.

Hvis VA-Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Nå er jeg ganske fersk i DaØ, men jeg synes det hadde vært gøy å vise frem hvor langt vi har kommet med å dokumentere vann- og avløpsledninger i fylket, og på hvilket detaljnivå vi gjør det. Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Da er jeg sammen med familie og venner.


Haakon Magnus satser på vann og avløp! |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Navn: Haakon Magnus Halvorsrud Bosted: Magnor i Eidskog kommune, Hedmark Alder: 23 år

Stilling: Ansatt i GIVAS IKS i Kongsvinger som fagarbeider , og utdanner seg samtidig med at han er i jobb, ved at han er praksiskandidat. Praksiskandidat innebærer at han kan avlegge fagprøve etter 5 års praksis ( da er Vg1 og Vg2 medregnet). For å kunne kvalifisere seg til tverrfaglig eksamen (yrkesteoretisk del), tar han nettbasert kurs på Industriskolen, Vg3 kjemiprosessfaget. Haakon Magnus var elev etter Reform 94 , grunnkurs mekaniske fag og fortsatte VK1 ( som i dag tilsvarer Vg2 etter Kunnskapsløftet ) andre året i sveise- og konstruksjonsfag. Haakon Magnus kom i kontakt med GIVAS IKS gjennom en henvendelse fra NAV. Han sier han ikke vet så mye om Industriskolen enda, da han nettopp har kommet i gang. Undervisningen foregår nettbasert i eget tempo med innlevering av oppgaver for retting av nettlærer.

Han får opplæring hovedsakling på avløpssiden med renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsnett, samt deltar i vaktordingen. Han synes det er svært interessant å få opplæring innen dette fagområdet og stortrives. Det er alltid noe nytt – og det finner han spennende og utfordrende. Han angrer ikke på valget og anbefaler andre ungdommer til å satse på vann og avløp. Vann og avløpstjenester er noe alle trenger – så han mener at dette yrkesvalget burde innebære store muligheter for fast jobb i fremtiden. Norsk Vann sin satsning på et skoleløp på videregående skole med Vg3 kjemiprosess med fordypning VA, synes Haakon Magnus er veldig bra – nå er det viktig å få gjort

Haakon Magnus i arbeidsantrekk på Kongsvinger avløpsrenseanlegg.

dette tilbudet kjent. Ungdom kjenner lite til vann- og avløpssektoren, mener Haakon Magnus. Haakon Magnus går opp til eksamen i 2012, deretter så er det 2 år og 9 måneder med praksis og 1 års binding til GIVAS IKS.

29

NORSK VANN ORIENTERER

bulletin 4-2011


INTERNASJONALT

30

bulletin 4-2011

Nordisk samarbeid i Europa

Sammen er vi sterkere |Av Einar Melheim, Norsk Vann Direktørene i de nordiske interesseorganisasjonene på vann- og avløpssektoren har utarbeidet en strategi for samarbeid i EUREAU. Målet er å styrke den nordiske medvirkning og påvirkning i europeisk vannpolitikk. Europeisk VA-samarbeid EUREAU er den europeiske paraplyorganisasjonen for de nasjonale organisasjonene. I Norden: DANVA, Svensk Vatten, VVY og Norsk Vann. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. De fleste europeiske land er medlemmer i EUREAU og betaler driftsutgiftene gjennom en årlig kontingent. EUREAU styres av ”Board of Management” hvor alle medlemsland har en representant hver. Fra de nordiske land er det direktørene i de nasjonale interesseorganisasjonene som er landenes styrerepresentanter. I perioden 2011 – 2013 er DANVA’s direktør Carl-Emil Larsen president (styreleder) i EUREAU. De faglige og interessepolitiske sakene i EUREAU drøftes i en av de

tre kommisjonene vann, avløp og økonomi/lovgivning før de kommer til styret. Normalt er sakene forberedt av egne arbeidsgrupper før de kommer til kommisjonene. Sammenfallende synspunkter Mange års samarbeid har avdekket at de nordiske land i stor grad har de samme utfordringer og sammenfallende synspunkter på hvordan europeisk vannpolitikk bør utvikles. En forutsetning for påvirkning er å sette seg grundig inn i sakene og delta aktivt i de fora hvor standpunkter utmeisles. Dette er krevende for de nordiske interesseorganisasjonene som har begrensede ressurser. For å utnytte de samlede ressursene best mulig, har de nordiske direktørene utviklet en samarbeidsmodell hvor sakene

De nordiske direktørene samarbeider godt, – også i skiløypa.

«fordeles» mellom landene. På denne måten er det lettere å avklare hvilke saker som har størst betydning for de nordiske land og hvordan vi bør arbeide for å fremme de nordiske interessene. Nordisk koordinering Fra hvert av de nordiske land er det utpekt en koordineringsansvarlig som skal følge med på aktuelle saker som kommer opp og ivaretar koordineringen mellom landene. Toril Hofshagen har denne oppgaven i Norge. Det utpekes også en person som er ansvarlig for nordisk koordinering i hver fagkommisjon. Disse representantene skal oppdatere de nordiske direktørene med nødvendig bakgrunnsinformasjon før møtene i EUREAU’s styre og eksekutivkommisjon. I kommisjonen for økonomi og lovgivning (kommisjon 3) ivaretar Toril Hofshagen denne rollen på vegne av alle de nordiske land.


bulletin 4-2011

Store forskjeller i energiforbruk i Norden |Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann DANVA, Norsk Vanns søsterorganisasjon i Danmark, har tatt jobben med å sammenstille innsamlede data om energiforbruk i VA-sektoren i henholdsvis, Danmark, Sverige og Norge. Tabellene under viser tallene fordelt på vann og avløp.

Norge skiller seg ut Sammenstillingene viser interessante forskjeller mellom de tre landene. For Norge sin del skiller vi oss klart ut – både på vann og på avløp. Norge ligger klart høyest i strømforbruk per innbygger til produksjon og distribusjon av drikkevann. Tilsvarende ligger vi veldig mye lavere på energiforbruk per innbygger til rensing av avløpsvann.

som stor forbruker av strøm til rensing og distribusjon av drikkevann. Utbredt bruk av UV-bestråling er en av flere sannsynlige årsaksforklaringer. Vi vet at UV foreløpig er lite brukt både i Sverige og i Danmark. Norge skiller seg også ut ved å bruke mye overflatevann, mens Danmark nesten utelukkende benytter grunnvann som krever liten eller ingen vannbehandling. I Sverige forsynes ca. 50% av befolkningen med grunnvann. Når det gjelder distribusjon, er det åpenbart at Norge med sin topografi bruker mer energi til pumping.

UV trekker strøm Det er mange og sammensatte forklaringer på at Norge skiller seg ut 70 70

Elforbrug og distribution distributionaf af Elforbrug til til produktion produktion og drikkevand drikkevand

0,9 0,9 0,8 0,8

50 50

5252 6464 2929

0,7 0,7

kWh/indbygger kWh/indbygger

dbygger indbygger

0,6 0,6

40 40

0,5 0,5

64 64

30 30

0,4 0,4

52 52

20 20

29 29

0,42 0,42

0,50 0,50

0,3 0,3

0,56 0,56

0,46 0,46

0,2 0,2

10 10

0,1 0,1 Sverige Sverige

Danmark Danmark

Danmark Danmark

Holland Holland

EBC EBC

00

Canada Canada

Elforbrug til rensning af Elforbrug af spildevand spildevand

100 100 9090

8080 7070

kWh/indbygger kWh/indbygger

220 220 210 210 200 200 190 190 180 180 170 170 160 160 150 150 140 140 130 130 120 120 110 110 100 100 90 90 80 80 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 100 0

Norge Norge

6060

5050

93 93

4040 30 30

82 82

37 37

33 33

30 30 Norge Norge

20 20 10 10 0

Danmark Danmark

Danmark Danmark

Sverige Sverige

EBC EBC

0

kWh/PE kWh/PE

00

3737 9393 3333

1

kWh/ m3 produceret vand kWh/ m3 produceret vand

60 60

1

Enkel avløpsrensing På avløpssiden er trolig den viktigste forklaringen på at Norge bruker så lite energi på rensing at vi sammenliknet med både Danmark og Sverige har mange, enkle renseanlegg langs kysten. Blant annet har vi få renseanlegg med nitrogenfjerning i Norge. Av de som har det i Norge, er det også lett å se at det slår kraftig ut på energiforbruket. Mer samarbeid Formålet med innsamling av energidata og sammenstillingen her er ikke å si at noe er bedre eller verre enn noe annet. Men med stadig stigende energipriser og økende forbruk er det viktig å sette søkelys på optimalisering. Med aktive energiprosjekter eller energinettverk i både Norge, Sverige og Danmark legger vi et godt grunnlag for å utvikle bedre og mer sammenliknbare tall, utveksle erfaringer om effektive tiltak og jobbe mer samstemt om overordnede krav og rammebetingelser mot blant annet EU og EUREAU.

31


bulletin 4-2011

Nordisk avløpskonferanse i Finland

Kompetanseutveksling på bred front |Av Einar Melheim, Norsk Vann Nærmere 300 fagfolk fra hele Norden møttes i Helsingfors for utveksle erfaringer om avløpsrensing, avløpsnett, overvanns­ behandling samt administrasjon og ledelse.

I løpet av de ca. 20 årene konferansen har vært holdt har den utviklet seg fra en «smal» nitrogenfjerningskonferanse til å omfatte alle temaområder knyttet til avløpsrensing. De nordiske land har mange felles utfordringer og dette er en god anledning til å treffe hyggelige kolleger fra nabolandene og lære av hverandre. Neste avløpskonferanse holdes i Sverige i 2013.

Beste foredrag Peter Balslev fra Danmark fikk deltakernes pris for beste presentasjon. Han fortalte om gjenvinning av fosfor i rejektvann fra utråtnet avløpsslam. Dette er resultater fra et pilotskalaforsøk på Åby rense­ anlegg i Århus.

Prisvinner Peter Balslev.

Overvannsbehandling Et felles utviklingstrekk i Norden er at overvannet øker i mengde og får dårligere kvalitet. Dette gjør det nødvendig å planlegge fordrøyning og bortledning på en annen måte enn tidligere. I mange tilfeller må ulike rensemetoder vurderes.

5 gode foredragsholdere om fordrøyning og rensing av overvann. F.v. Magnus Bækkstrøm og Godecke Blecken fra Sverige, Marjo Valtanen fra Finland, Arne Bonnerup og Jes Vollertsen fra Danmark

Foto: JP Virtanen/Monsuuni

INTERNASJONALT

32

300 personer deltok på nordisk avløpskonferanse, hvorav 35 fra Norge.


bulletin 4-2011

33

Internasjonal jobbutveksling med IAESTE |Av Anine Drageset, medlem IAESTE Trondheim IAESTE er en studentorganisasjon som arrangerer praktikantjobber for teknologistudenter på internasjonal basis. Lokalkomiteene i Norge gir norske bedrifter muligheten til å få internasjonale teknologistudenter som har den erfaringen og bakgrunnen bedriftene ønsker på sommerjobb eller helårsjobb. Norske studenter får samtidig muligheten til å dra på jobber i utlandet og få internasjonal erfaring og kompetanse innenfor feltene de vil spesialisere seg videre i.

Mezmur Shiferaw er leder for faggruppen for vannteknologi ved ­Teknologisk Institutt (TI) i Oslo. Fra august 2011 til januar 2012 har de Prashant Shankar fra Australia som praktikant hos dem. De har hatt en tidligere praktikant i faggruppen for rundt to år siden, og i de siste fire årene har andre praktikanter vært ansatt i andre faggrupper ved TI. Prashant jobber for øyeblikket med flere prosjekter, for det meste med FOU-prosjekter finansiert av EU. Han søker vitenskapelige artikler, utfører laboratorieundersøkelser og skriver rapporter i forbindelse med prosjekter innen vannteknologiutvikling. «Vi er veldig fornøyd med Prashant, han gjør en bra jobb hos oss. Det kan ikke være like lett å komme fra et annet land og jobbe her i Norge, hvor både språk og arbeidskultur er forskjellige. For oss i faggruppen har det ikke vært noen vanskeligheter da det går greit å komunisere på Engelsk. Unntaket er på møter hvor vi må prøve å oversette hovedinnholdet, men det har ikke blitt et stort problem fordi praktikantene hos oss hovedsaklig jobber med individuelt arbeid under veiledning av prosjektledere.» Generelt har praktikantene som jobber gjennom IAESTE krav på en internatsjonalt standardisert lønn. I Norge havner denne lønnen på et lavere nivå enn norsk standard. Mezmur Shiferaw mener derimot at «det som er viktig er at praktikantene gjør en god jobb, at de lærer

noe nytt, er fornøyde og trives på arbeidsplassen. Det er dette vi i Vannteknologigruppen er opptatt av». Fagruppen har ikke tatt stilling til om de skal ansette en ny praktikant ved en senere anledning enda, men ifølge Shiferaw er det mest sannsynlig at de vil det. IAESTEs lokalkomiteer i Norge har mottaksansvarlige som hjelper praktikantene med alt det praktiske ved ankomst, og gir dem et sosialt nettverk og underholdning på ­fritiden. Likeledes hjelper lokale IAESTE-komiteer i andre land de norske studentene som reiser dit. Åsmund Stenhaug Ueland fra Førde har vært på utveksling gjennom IAESTE sommeren 2011. Han jobbet på laboratoriet på kjemisk institutt ved Universitetet i Praha, hvor han forsket på kjemiske pinsetter for å prøve å utvikle nye typer. «Jeg fikk prøvd mange nye ting og det var veldig lærerikt. I tillegg til arbeidet med å utvikle en ny type molekylær pinsett fikk jeg opp­ læring i MR og infrarødt spekter, og fikk generelt ny innsikt i mange analytiske prosesser. På fritiden knyttet jeg kontakter med de andre internasjonale studentene gjennom IAESTEs utvekslingsprogram. Vi ble en sammensveiset gjeng gjennom sommeren og det var både gøy og lærerikt å bli kjent med folk fra for eksempel Hong Kong, Irland, ­Kanada, Tyskland, og Ghana. Jeg angrer definitivt ikke!»

IAESTE arrangerer også IAESTEs næringslivsdager, som fungerer som et kontaktpunkt mellom ­norske bedrifter og studenter. Store og små bedrifter som har tilknytning innen teknologi og realfag står på stand og får presentert seg for studentene, som får et mer nyansert inntrykk av de forskjellige bedriftene og mulighetene de tilbyr. IAESTEs næringslivsdager arrangeres i Trondheim, Oslo, Bergen, ­Stavanger og Tromsø i januar og februar hvert år. IAESTE Norge kan kontaktes på telefon 73 59 32 57 eller epost ­norway@iaeste.org.

Prashant Shankar sammen med seniorrådgiver Morten Laake i Vannteknologigruppen under labforsøk for utvikling av prototype.


34

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

bulletin 4-2011

Nyttig fra

Elektrokurs

VA-bedrifter ikke klar over regelverkets begrensninger |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

I praksis vil typiske arbeidsoppgaver for instruert person være resetting av motorvern og bytte av sikringer/tilbakestille effektbrytere opptil en definert størrelse. Instruert person kan ikke utføre inngrep eller måling i faste installasjoner.

Nr 8 Jun i 2010

Arbeid på egne elekt riske anleg g

Eierens an svar og m ulighet

På vann - og avløp sanlegg gaver som vil det ofte vedrører være beho drift, vedli anlegg. v for å gjøre I utgangspu kehold og oppreparasjon nktet er nell enn det ikke elektrofag av elekt tillatt for riske arbeidere selvstendi annet drifts med form g med drift persoell fagut Betingelse og vedli danning kehold av ne for at å arbeide elektriske en elekt arbeider rofagarbei installasjo er at elekt der kan ner. rofagarbei som «bed utføre denn deren har riftselektr e type fått tillat iker» i denn faglig ledel else til å e virksomhe se av en funge «bedriftse re ren» og ten, eller elektrofag lektriker» står unde arbeideren . Både «bed r kompetans må i tilleg riftselektr e på denn g dokument ikee type elekt å kjøpe tjenesten ere spesi riske anleg av en regis aldokument g. En anne trert elekt ere spesi n mulighet rovirksom alkompetan Driftsperso er het som se på denn nell uten kan e type elekt formell lates å utfør elektro riske anleg e enkle fagutdann arbeidsop lasjoner, g. ing kan pdrag og forutsatt likev el inngrep tilstrekke tili elektriske lig opplæ ring og instaloppfølging .

Hvem kan gjøre hva på elektrisk Instruert e

personell i lavspennin gsanlegg Med instru ert perso nell forstå soner uten s pergodkjent fagutdannin elektrofag, gi som har fått nødve og dokum ndig entert teore tisk og prak-

Norsk Vann gjennomførte kurset Elektro for ikke-elektrikere hos Ullensaker kommune 21. og 22. november. Her var det totalt 21 deltakere fra Ullensaker og Bekkelaget Renseanlegg.

Elektro for ikke-elektrikere er et innføringskurs som gir dokumentert teoretisk kompetanse for eventuell utnevnelse til instruert personell.

Norsk Va nn

De elementer som kan betjenes av instruert person bør merkes spesielt, og det skal være etablert skriftlig instruks for alle arbeidsoppgaver. Denne instruksen skal revurderes årlig og det forutsettes teoretisk og praktisk gjennomgang av instruksen av sakkyndig person. Videre kreves oppfølging ved endringer/nyanlegg og repetisjon minst hver 12. måned. Bruk av instruert personell skal behovsprøves en

anlegg?

tisk opplæ ring slik at personen en sikker på hetsmessig forsvarlig kan utføre måte nærmere definerte oppgaver driftspå elektr iske instal (lavspennin lasjoner gsanlegg) tilhørende egen arbeid sgiver.

er Regelverk De viktig ste beste mmelsene gitt i Lov er om tilsyn med elektriske anleg g og elekt utstyr og risk i Forskrift om kvali fikasjoner for elekt rofagfolk (fke).

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § krever at: 2

«Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføre s, drives, vedlikeholdes og kontr olleres slik at de ikke fremb yr fare for liv, helse og mater ielle verdie r»

Fke stiller krav til kvalif ikasjoner for den som skal forest å drift og vedlikehold av elektr iske anleg «Eier og g: bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal påse at drift og vedlik ehold av disse forest ås av kvalif isert person.» (§ 12.1) «For elektr iske anleg g med en viss komp leksitet, funksjon størrelse, og skal det etter sentra tilsynsmyn l dighets nærm bestemmel ere ser, være utpekt en kvalifisert person som ansvarshavende for drift og vedlikehold Den ansva . rshavende skal, som en del av virksomhete ns intern kontrollsys tem, ha et særlig ansvar for å påse at elektriske anlegg og bruken av disse til enhver tid tilfredsstille r gjeldende beste mmelser.» (§ 12.2).

En oppsummering av eierens ansvar og muligheter knyttet til arbeid på elektriske anlegg finnes i Nyttig fra Norsk Vann nr 8. Denne er nå trykket opp i ny og oppdatert versjon.

gang i året. I tillegg kan instruert person kun jobbe på arbeidsgivers anlegg og skal overvåkes av sakkyndig person. Ståle Lybekk (VEAS) var kursinstruktør og han uttalte etter kurset at «mitt inntrykk er at mange VA-


bulletin 4-2011

Småp p dry

Norsk Vann prosjekter 2012 |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2012. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Det er imidlertid økonomiske begrensninger og alle haster ikke like mye. De som ikke når opp i årets prioriteringer, kan eventuelt vurderes som innspill til nye satsingsområder fra 2013. Totalt er det 19 prosjektforslag som er kommet inn og som er med i vurderingen for bevilgning i 2012. Disse 19 utgjør til sammen en prosjektramme på ca. 8 millioner kroner. Vi antar at vi får inn ca. 6,2 millioner kr til prosjektsystemet. Av disse ble det forhåndsbevilget ca. 1,9 millioner under 2011-bevilgningen. Det vil si at det er i overkant av 4 millioner til fordeling til 2012-prosjekter. Siden 2012 er det siste året av en 4-års periode med nåværende satsingsområder, foreslås ingen prosjekter til ny vurdering neste år. Med utgangspunkt i sammenstillingen av samtlige prosjektforslag for 2012 og en intern prosess i sekretariatet, har direktøren i Norsk Vann laget en foreløpig prioritering av prosjektene. Denne er sendt på høring med frist for tilbakemelding 1. desember. Dokumentet med alle prosjektforslagene er også lagt ut på www.norskvann.no > kompetanse > prosjekter > prosjektforslag

Kursinstruktør Ståle Lybekk i aksjon under elektrokurset på Jessheim.

bedrifter ikke er klar over regelverkets begrensinger eller muligheter. Det er også behov for å bevisstgjøre pålagt innhold i internkontrollen og utarbeidelse av instrukser.» Det er ikke krav til forkunnskaper for å delta på kurset. Elektro for ikke-elektrikere er obligatorisk for de som skal ta kurset Driftsoperatør med elektrofagbevis.

På grunnlag av de innkomne merknadene fra høringsrunden ut­arbeider sekretariatet og direktøren i Norsk Vann en innstilling for behandling i Prosjektutvalget (PU). Denne innstillingen sendes til medlemmene i Prosjektutvalget og behandles i PU-møte 11. januar. Etter behandlingen i PU-møte utarbeider direktøren en avsluttende innstilling for styret som foretar den endelige bevilgningen i styremøte 25. januar 2012.

35


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

36

bulletin 4-2011

Lærlingskole for VA |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann For å bidra til økt rekruttering av faglig personell til drift av VA-anlegg, gjennomføres nå et pilotprosjekt der et utdanningsløp til fagoperatør kjemiprosess utvikles. Tilbudet går i regi av Norsk Vann og testes ut i Hedmark i 2011/2012. Om mulig, vil prosjektet bli utvidet med skoler og lærebedrifter i Oppland.

Pilotprosjekt Pilotprosjektet læreplan kjemiprosess med fordypning vann og avløp (VA), er finansiert gjennom Norsk Vann prosjektmidler, samt egeninnsats fra HIAS IKS og Driftsassistansen i Hedmark. Det er søkt Hedmark fylkeskommunen om støtte. Tilbud på den videregående skolen (VgS) Ved Hamar Katedralskole og Sentrum Videregående i Kongsvinger er det etablert et samarbeid mellom henholdsvis Hias IKS og Givas IKS som lærebedrifter. I 2012 vil det , dersom økonomien tillater det, bli etablert kontakt med Ringsaker kommune samt Gjøvik og Lillehammer kommune for å komme i gang med tilsvarende samarbeid mellom videregående skoler og kommunene.

Det testes nå ut at elever på Vg1 og Vg2 tar prosjekt til fordypning (PTF) (henholdsvis 6 og 9 timer pr uke) i kjemiprosess med fordypning i vann og avløp. Fundamentet er læreplan og kompetansemål for Vg3 kjemiprosess. Lærlingskolen for VA For å bidra til at faglærere og elever skal få et faglig grunnlag innen vann og avløp, utvikles og testes ut et tilbud via en egen nettportal. Portalen skal fungere som informasjonskanal og opplæringssted i form av e-læring i utvalgte temaer på oversiktsnivå. For lærling (Vg3) i VA-bedrift tilbys også opplæring i portalen som et supplement til kursene som tilbys i Lærlingskolen. Når eleven får lærlingplass i VAlærebedriften, så sørger bedriften for at eleven gjennomfører Norsk Vann sine 3 driftsoperatørkurs samt

et teorikurs (se egen faktaboks). Disse kostnadene får bedriften dekket ved lærlingtilskudd fra fylkeskommunen. Kurslokalene ved HIAS-anlegget ved Hamar er hovedbasen, og her tilbys alle kursene i Lærlingskolen. Bruk av modellen i andre fylker Norsk Vann har i mange år kjørt kursene som inngår i Lærlingskolen for VA. Kursene kjøres også regionalt, ved at kurs kjøres i bl.a Kristiansand, Bergen og Trondheim. Hvorvidt alle 3-ukers kursene kjøres regionalt er avhengig av påmelding av driftsoperatører. Erfaringer fra pilotprosjektet i Hedmark vil gi grunnlag for å vurdere om tilbudet med Lærlingskolen skal kunne tilbys regionalt.

Figuren viser skoleløpet, der elevene på Vg1 og Vg2 har fordypning i vann og avløp. På Vg3 er de ute i VA-bedrift (lærlingkontrakt). Under lærlingtiden får de kunnskapsoppbygging som gjør de i stand til å avlegge tverrfaglig eksamen gjennom «Lærlingskolen». I Hedmark er det ikke kjemiprosess-linje, derfor kjøres det såkalt kryssløp. Også annen plattform enn TIP (se Vg1) kan rekruttere elever mot VA, men de er ikke vist i figuren.


bulletin 4-2011

Kristian Nordstad (til høyre) sammen med formann Roy Rindal på HIAS IKS. Kristian sier han er blitt vedlig godt mottatt og han synes VA er spennende!

Hva med Vg1og direkte til Vg3? Det er også mulig å gå fra Vg1 direkte til en VA-bedrift. Dette skoleløpet har ikke i fokus i pilotprosjektet, men nevnes her fordi eleven som tar dette skoleløpet også kan benytte seg av Lærlingskolen. For å tilfredsstille kravene i Kunnskapsløftet, må eleven ta skolefagene parallelt med praksisplassen i VA-bedriften. Praksiskandidaten går opp som privatist etter at tverrfaglig eksamen er bestått.

Informasjon overfor skolene For å gjøre pilotprosjektet kjent i Hedmark, har vi etablert et godt samarbeid med Hamar Katedralskole og Sentrum Videregående skole i Kongsvinger, i første omgang. Det er avholdt informasjonsmøter for elever på Vg1 og Vg2 på begge skolene, samt arrangert befaringer på anlegg hos respektive VA-bedrifter.

Lærlingskolen består av en kursportal for bruk under PTF av elever og faglærere. Faglærere tilbys kompetanse ved at også de får kunnskap gjennom portalens e-læringsleksjoner mm. Selv om lærerne ikke skal undevise i VA-fag, så er det en stor fordel at de kjenner til hovedelementene innen fagområdet. Elevene er utplassert i gjennomsnitt 6 t ­ på VG1 og 9 timer pr uke på VG2. I pilotprosjektet har elevene fått tilgang til e-læringsleksjoner som støtteundervisning i PTF. Lærlingtiden er normalt 2,5 år, men denne kan bli redusert med inntil 6 mnd, avhengig av hvordan PTF ivaretar kompetansemålene i Vg3 kjemiprosessfaget. Lærlingen (Vg3) tar følgende kurs i læretiden: – 3 ukers kurs i Vann – 3 ukers kurs i Avløp – 3 ukers kurs i Transportsystem – Teorikurs biologi/kjemi Lærlingen følger altså de samme kursene som driftoperatører som tar Norsk Vann sine kurs, samt teorikurset.

De første elever på plass HIAS IKS har tatt inn en Vg2-elev (går på Industriteknologi) som nå følger utarbeidet lokal læreplan. Eleven følges opp av formann Roy Rindal. I den første perioden får eleven en innføring i hvordan bedriften er bygget opp med ulike prosesser, transportsystem, styring/overvåking mv. Deretter blir eleven med i den daglige driften under kyndig veiledning av driftsoperatørene på de ulike arbeidsområdene. GIVAS IKS i Kongsvinger har tatt inn 2 Vg2-elever. Disse vil av ulike årsaker ikke begynne i bedriften før ved årsskiftet. I mellomtiden får elevene en innføring i VA ved bruk av portalen som er under utvikling.

37


FOU-NYTT

38

bulletin 4-2011

Sandfang må vedlikeholdes |Av Sveinn T. Thorolfsson, NTNU Overvannet fra asfalterte gater og veger kan inneholde betydelige mengder med sand, grus og singel. Dette er hovedsakelig sand og grus fra vinterstrøingen. Andre kilder er avslitt materiale fra asfalten i vegbanen, oljesøl og materiale brakt inn med kjøretøyer, pluss sand fra sideveier og grøfter ved kraftige regnfall.

Det finnes flere hundretusener av sandfang i Norge. Mange kommuner og andre sandfangeiere har ikke oversikt over sandfangene, men her er eksempler på antall sandfang i en del større kommuner: Oslo 35.000, Bergen 10.000, Trondheim 10.000, Tromsø 3.500, Kristiansand 4.500 sandfang. Det er vanlig å bygge sandfang mellom et overvannssluk og selve hovedledningen for overvann. Hensikten med sandfangene er: • Å minske faren for avleiringer i avløpsnettet.

• Å minske slitasje i ledninger og i pumper • Å minske utslipp av forurensinger fra overløp • Å minske innholdet av forurensinger i overvannet fra sterkt trafikkerte veger Sandfang er en enkel mekanisk renseprosess Formålet med et sandfang er å skille ut sand, grus, og andre partikler, for å unngå at de føres ut i ledningssystemene.

Denne figuren viser et kombinert sandfang og en oljeutskiller (Basal AS).

Virkningen på de mest vanlige sandfangene er at vannet kommer inn i sandfanget ovenfor utløpet, og utløpet er på et høyere punkt enn bunnen i sandfanget. Dermed blir det plass til sand, grus og singel under utløpet. Sand og grus sedimenterer og blir liggende på bunn. Ved å bruke et neddykket utløp, kan også flytestoffer holdes tilbake. Om høsten blir mye løv vasket ned i sandfangene. Disse flyter gjerne opp på vannet for en stund og kan da fløtes av for eksempel med vakuum sug. Miljøgifter som tungmetaller, Pb, Cu, Zn, Cd, Hg, etc. og organiske mikroforurensinger som PAH, PCB, etc. er ofte partikulært bundet. Ved


bulletin 4-2011

å ta ut partiklene følger disse stoffene med, og det oppnås en viss renseeffekt. Felles for alle sandfang er at de må tømmes før det er fullt og sand, grus eller jord renner inn i ledningsystemene. Sandfangene må også tømmes, for at de skal kunne virke etter forutsetningene dvs. gis sand etc. anledning til å sedimentere og bli i sandfanglommen. Sandfangene tømmes vanligvis en gang i året med en slamsuger etter vakuum suge prinsippet, og slammet blir ofte deponert på en fyllplass. Da sandfangslammet inneholder mye med miljøgifter, må det i noen tilfeller behandles som risikoavfall. Store mengder med sand, grus og knust singel, og salt strøs om vinteren for å øke trafikksikkerheten. I Trondheim ble det vinteren 2009–2010 benyttet ca. 10.000 tonn med sand og grus og 2.900 tonn med salt. Statens vegvesen bruker ca. 200.000 tonn pr år med salt på riksvegene. Sandfangene lages oftest av prefabrikkerte deler i betong eller plast. Sandfangene er kostbare å bygge og drive. Et sandfang koster ca. 13–18.000 kr. Hvis vi antar 300.000 sandfang i Norge, blir det fort verdier for ca 4,5 milliarder. Det finnes en del inaktive sandfang i kommuner og hos veivesenet. Disse sandfangene bør nedlegges, mens de øvrige bør tømmes regelmessig. Sandfangene kan og bør effektiviseres, slik at de fungerer etter forutsetningene. Sandfang kan også ombygges til for eksempel virvelseparator.

Ragnar Kløverød (Larvik kommune) og Oddvar Tornes (IVAR IKS) mottar diplom under fagtreff slam på Quality Airport Hotel Gardermoen den 27.10.2011.

Larvik kommune og IVAR IKS har implementert bransjenorm slam |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Larvik kommune og IVAR IKS har i 2010 og 2011 vært gjennom en arbeidsprosess med kursing og implementering av bransjenorm slam. Prosessen startet i 2010 med at representanter fra bedriftene først gjennomførte et kurs, der også samarbeidspartneren HØST (tidligere Norsk Jordforbedring) deltok. HØST er ansvarlig for slamlagerplass, kundekontakt og disponeringer av ferdig slamprodukt.

I 2011 har begge bedriftene gjennomført selve implementeringen av normen. Normens temaveiledere er benyttet i interne møter og i møter med samarbeidspartnere. Viktige stikkord er her felles forståelse av kvalitetssikring i alle ledd og internkontroll-/kvalitetssystem. Ved IVAR IKS har de innført et nytt kvalitetssystem (TQM), og endringer og forbedringer av tidligere kvalitetssystem på slamområdet blir nå ivaretatt i det nye. Larvik kommune har ivaretatt implementeringen i sitt eksisterende kvalitetssystem (ISO14001 Miljø mfl.). Både Larvik kommune og IVAR IKS har HØST som samarbeidspartner når det gjelder slamdisponeringen.

HØST har deltatt aktivt i implementeringen av bransjenormen, og gjennom samarbeidet har man sørget for at roller og ansvar er blitt bedre avklart. Både anleggseiere og samarbeidspartnere har opplevd kurset i bransjenorm og etterfølgende implementering som meget nyttig og interessant. Under fagtreffet på Gardermoen informerte Larvik kommune og IVAR IKS om sine erfaringer med normarbeidet og planer for videre arbeid. Norsk Vann gratulerer!

39


bulletin 4-2011

ARRANGEMENTER

40

Fornøyde kursdeltakere med kursbevis.

Bransjenorm slam

Vellykket kurssamling |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Samlingen var for de som har gjennomført første etappe av arbeidet med bransjenormen, kunnskapsoppbyggingen om normen. Se faktaboks om bransjenorm.

Disse bedriftene/anleggseierne var med: – VEAS på Slemmstad – TAU i Tønsberg – NRA på Lillestrøm – Lillevik i Larvik – Gjøvik kommune – Sandefjord kommune – Lindum AS I tillegg deltok en representant fra MOVAR IKS sin samarbeidspartner, Råde Graveservice.

Samlingen hadde fokus på eventuelle behov for forbedringer av dagens kurstilbud. Videre så informerte Johnny Sundby (MOVAR IKS) og Oddvar Tornes (IVAR IKS) om sine erfaringer med implementeringen av normen. Her fremkom bl.a. viktigheten av å trekke alle berørte i egen organisasjon aktivt med i prosessen. Klarlegging av ansvar og roller mellom anleggseier og samarbeidspartner var et annet sentralt tema. Deltakerne fikk også

bryne seg på gruppearbeid med fokus på risikoanalyse/kritiske kontrollpunkter. Deltakerne syntes arbeidet med første del av bransjenormarbeidet og samlingen var interessant og bra. De er nå forespurt av Norsk Vann om videre deltakelse i neste fase, som er implementeringen av normen. Pr. medio november har VEAS, TAU og Gjøvik meldt seg på den videre prosessen med implementering.


bulletin 4-2011

God oppslutning om fagtreff i Forum påslipp |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Norsk Vann arrangerte fagtreff på KLIFs konferansesenter den 13.10.2011 med i overkant av 50 deltakere. Fagtreffet hadde fokus på følgende temaer: Oppfølging av regelverk knyttet til påslipp. Fylkesmannens og kommunenes roller. (Terje Farestveit, KLIF) Rundskriv fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus til kommunene om kap. 15 og 15A-4 I Forurensningsforskriften (Simon Haraldsen) Bransjenorm slam er utviklet gjennom et Norsk Vann prosjekt der MOVAR IKS var pilotbedrift. Normen har fokus på kvalitetssikring i alle ledd i verdikjeden, fra påslipp på avløpsnettet til fornøyde kunder (brukere av slamproduktene). Arbeidet med normen må foregå i et nært samarbeid mellom anleggseier og samarbeidspartnere. Den mest sentrale samarbeidspartneren vil normalt være entreprenøren som står for kundekontakt og spredning av ­ferdig behandlet og kvalitetssikret slam. Risikokartlegging for å finne kritiske kontrollpunkter vil ha mest fokus i implementeringen. I sluttfasen kommer justeringer og kompletteringer av eksisterende internkontroll- og kvalitets­system. Det er meget viktig at normen blir forankret i bedriftens ledelse og at man under implementering og oppfølgingen etterpå har stor fokus på intern og ekstern kommunikasjon.

Oslo kommune (VAV) – om pågående arbeid med informasjon om påslipp, bl.a «Toalettet ingen søppeldunk» (Vivi Paulsen, Oslo kommune VAV) Drammen kommune – påslipp -konsekvenser for drift av rense­ anlegg (Herman Bräuer, Drammen kommune). Regulering av VA-tjenester til næringsmiddelindustri, anbefalinger i Norsk Vann rapport 183/2011 (Ragnar Storhaug, Aquateam og Advokat Kjell Arne Reistad) Påslipp på nettet – konsekvenser for lukt og arbeidsmiljø. Eksempel på tiltak (Øivind Johansen, Cowi) Nytt fra Forum bilvask (Arild Hansen, Autobransjens Leverandørforening) Nytt kurs i kildesporing i avløpsnettet (Steinar Nybruket, Norsk Vann) Veileder i tilsyn og kurs i regi av Norsk Vann (Ole Lien, Norsk Vann) Temaene engasjerte forsamlingen og vi fikk mange gode menings­ utvekslinger. Dette var siste fagtreffet under Forum påslipp. Etter den nye organiseringen av Norsk Vann, vil faglige temaer om påslipp bli ivaretatt av Avløpskomitéen. Oppslutningen og engasjementet i fagtreffet indikerer at dette er et temaområde som Norsk Vann bør følge opp.

41


ARRANGEMENTER

42

bulletin 4-2011

Fagtreff på Gardermoen

Krav til driftssystemer for vannledningsnett |Av Trond Andersen, Norsk Vann Hvor god kontroll har norske kommuner med kontroll av driften på vannledningsnettet? Forhold omkring dette tema ble tatt opp i fagtreff 2. november. Driftssystemer kan brukes til å overvåke vannkvalitet og drifts­ forhold, men gir også grunnlag for planlegging av vedlikehold med sikte på sikker vannforsyning, saneringsplanlegging med mer. Fokus har hittil vært rettet mest mot kilde og vannbehandlings­ anlegg, og ikke så mye mot hva som kan skje ute på nettet. Det er forholdsvis få kommuner som har tatt i bruk eller har erfaring fra driftsovervåkingssystemer for ledningsnett, men kravene til dokumentasjon, risiko- og sårbarhetssvurderinger med mer tilsier at det er på tide med en økt satsing på dette området!

Den første betingelsen for å ta i bruk et driftsovervåkingssysstem er at ledningsnettet er registrert og lagt inn i kartverk. Tor Albert Oveland fra Approva orienterte om Gemini-VA som basis for nettmodell. 230 kommuner i Norge bruker dette til kartlegging av ledningsnettet, men det er relativt mange mangler eller inkonsistente data. Studie av 7 kommuner viser at anleggsår mangler i 25 % av data­ ene for kommunale anlegg, og tilsvarende 7-8 % når det gjelder dimensjon og materiale. For private anlegg er tallene høyere. Det er også en del topologiske feil, og dette er mulig å finne ved bruk av eksempelvis Gemini-VA.

– Bedre systemrutiner for innlegging av data – Bedre fotodokumentasjon – Kreve bedre dokumentasjon fra entreprenør René Astad Dupont fra Glitrevannverket ga bl.a. eksempler fra Godt Vann Drammenregionen, kvalitetssikringen av VA-GIS data og utfordringer i et samarbeid som omfatter 9 kommuner. Roar Magnussen fra Cowi innledet med å sette fokus på at vedlikeholdssystemer ikke måtte gjøres så omfattende at folk gir opp. Fritt tolket: «Det enkle er ofte det beste», eller noe modifisert: «det er nødvendig å registrere tilstrekkelig

med data, men gjør en nøye vurdering av hva som er nødvendig!» Innføring av drifts- og vedlikeholdssystemer må støttes av alle nivåer i organisasjonen, og det er viktig å få et eierskapsforhold til systemet. Ikke minst av førstelinjearbeidere som har en hektisk hverdag fra før). Ellers ga han eksempler på hvordan tolking av driftsdata kunne brukes for å finne feil som begrodde ledninger, slitte pumper mm. Dag Tobiassen fra Kristiansand kommune hadde lenge ønsket å komme bort fra gule lapper og «manns minne» når det gjaldt planlegging av vedlikehold og drift. Etter lenge å ha etterlyst et egnet program inngikk Kristiansand kommune for 5 år siden et samarbeid med Powel, noe som har resultert i en driftsdagbok som er integrert i Gemini-VA. Han anbefalte at flere tar i bruk denne. Brukerterskelen er lav, og det kan både legges inn periodiske aktiviteter og engangshendelser. Weixiao Yang fra Alectia orienterte om onlinesystemer for sanntidsovervåking av vannledningsnett i Danmark.

I nettmodellering er topologi og egenskapsdata svært viktig, og flere av foredragsholderne påpekte at det er viktig å detaljere knutepunkter som pumpe­stasjoner, kummer osv. for å få en helhetlig og anvendelig modell. Et moment til ettertanke er at kartverket for ledninger lagt etter 2005 viser like mange feil som femårsperioden før 2005. Det må derfor gjøres grep for å bedre disse dataene: – Personell med VA-kompetanse må legge inn data. Dette er tidkrevende, men viktig arbeid, særlig å finne feil i topologi mm.

Fra paneldabatten: F.v. Bjørn Steinar Børstad, Dag Tobiasssen, Vidar Lund (FHI) og René Astad Dupont.


bulletin 4-2011

Driftsforum for biogass er etablert |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Lars Erik Berger fra Oslo kommune, VAV, hadde det første innlegget etter en sen lunsj. Han klarte mot alle odds å holde forsamlingen fanget gjennom et friskt og engasjerende innlegg om erfaringer fra integrering og bruk av DV-system i Oslo, med mange ulike utfordringer. Bjørn Steinar Børstad fra COWI innledet til debatt om hvordan overvåke og sikre hygienisk kvalitet i ledningsnettet, og oppsummerte dagen etter paneldebatten. Han innledet med å stille spørsmål ved «Hvor lenge kan vi tappe drikke­vann fra springen?» Kanskje litt provoserende spørsmål, men vi bør tenke over om noe vi hittil har tatt som en selvfølge fortsatt er like selvsagt uten at vi fokuserer sterkere på sikkerheten – «ser på ledningsnettet som en (tett) innpakning». Selv om de alvorligste tilfellene av forurensning av drikkevann oftest skyldes forhold ved kilde/behandlingsanlegg, har det også vært episoder som skyldes feil på distribusjonsnettet. Noen stikkord fra debatten og oppsummeringen: – Ha systemer for å fange opp endringer – Gode rutiner for reparasjoner (ikke ta trykket unødvendig) – Høydebasseng kan være inn­ fallsporter til forurensning (fugl i høydebasseng som har kommet inn pga. defekte rister) – Legge opp til større utskifting i høydebasseng hvis kimtallet er høyt – Kompetansekrav, rekruttering, organisering mv. – Overordnede krav; drikkevannsforskriften skal revideres i regi av Mattilsynet.

Avfall Norge og Norsk Vann har etablert Driftsforum for biogass etter modell fra Avfall Norge sitt forum for kompostering. Første driftsforum ble avholdt i Stavanger den 29. og 30. november.

Avfall Norge har gode erfaringer med sitt driftsforum for kompostering, og tok initiativ overfor Norsk Vann om etablering av et tilsvarende forum innen biogass. Biogass er, og blir, et sentralt tema for begge foreninger i årene som kommer, da en god del anlegg er under planlegging og bygging.

Programmet for den første samlingen hadde fokus på følgende hovedemner: • Biogassubstrater (inkl regelverk på området) • Begreper og nøkkeltall for oppfølging av biogassanlegg • Drift av biogassanlegg og feil­ søking med eksempler

Det retter seg primært mot driftspersonell på renseanlegg og avfallsanlegg som har utråtningsanlegg. Hensikten er at driftspersonale skal ha en møteplass for å diskutere erfaringer innen drift av biogassanlegg. Samtidig skal forumet tilføre deltakerne ny kunnskap innen drift av biogassanlegg.

Gjennomføringen av samlingen ble basert på innledende foredrag med etterfølgende diskusjoner, noe som fungerte bra.

Avfall Norge engasjerte Aquateam AS til å planlegge og stå for den faglige delen av oppstartsmøtet, noe som bl.a. har sin bakgrunn i at Aquateam AS i flere år har kjørt kurs i drift av råtnetanker/biogassanlegg.

Samlingen ble avsluttet ute på ­Sentralrenseanlegg for Nord-Jæren (SNJ) med innlagt anleggsbesøk. Deltakerne var godt fornøyd med den første samlingen. Arrangøren fikk innspill til aktuelle temaer for neste samling (trolig høsten 2012), møteform mv. Deltakerne vil bli bedt om å komme med forslag til temaer for neste samling.

Engasjerte deltakere fra slambehandlingsanlegg og avfallsanlegg på oppstartsmøtet for Driftsforum for biogass i Stavanger 29. og 30. november.

43


ARRANGEMENTER

44

bulletin 4-2011

Delprivatisering av vann- og avløp i Berlin | Artikkelen er skrevet i et samarbeid mellom følgende deltagere på studieturen

Svein Håkon Høyvik, Arne Christian Vangdal og Magnar Sekse

Halvparten av Vann- og avløpsverket i Berlin ble i 1999 solgt til private firmaer. Deltakerne på Teknas studietur i 2011 fikk presentert nøkkeltall for virksomheten og erfaringer med eierskapet. Gjennom Teknas studietur til Tyskland 20.-25. september var første programpost et besøk til Berliner Wasserbetriebe, BWB, Vann- og avløpsverket for Berlin. Denne artikkelen baserer seg på inntrykk fra møtet hos vannverket og informasjon fra internett. Spesielt har vi viet oppmerksomheten til forhold som dreier seg om den overordnede organisering av BW og de økonomiske mekanismene rundt virksomheten. De økonomiske tall som presenteres nedenfor er framkommet gjennom søk på internett, fra presse og annen info fra Tyskland. Om Berlin og Berliner Wasserbetriebe Berlin har hatt et stabilt folketall over en lengre periode, og har nå 3,471 mill innbyggere. Berlin fikk sitt første vannverk (Stralauer Tor) i 1856, og første avløpsorganisasjon (Stadtentwässerung) i 1878. BWB ble etablert som resultatet av en sammenslåing av flere bydelsvannverk i 1945, men delt igjen allerede i 1949 som en følge av delingen av Berlin. I 1992 ble fusjonen mellom Vest-­ Berlin og Øst-Berlin gjennomført også innenfor vann og avløp og BWB gjenoppstod. I 1999 ble Vann- og avløpsverket delprivatisert gjennom at 49,9 % av

virksomheten ble solgt til RWE, Vivendi (senere Veolia) og Allianz. I dag eies BWB av Berlin by med 50,1% og RWE og Veolia med 24,95% hver. BWB har tidligere hatt aktivitet internasjonalt, men har i år avviklet innsatsen på det internasjonale markedet grunnet vurderinger knyttet til risiko og fortjenestemuligheter. I tillegg til selve byen, forsyner BWB også ca 535.000 personer i delstaten Brandenburg med drikkevann. Totalt antall medarbeidere: ca 4000 i 2010, (ned fra ca 6000 i 1999). I perioden 1999 – 2009 er det investert ca 7,3 mrd euro, det meste (2/3) i det tidligere Øst-Berlin. Her var behovet betydelig større enn i det tidligere Vest-Berlin etter mange år uten særlig vedlikeholdsarbeid på nettet. Det framgår av tilgjengelig statistikk at Berlin har betydelig dyrere vann enn andre sammenlignbare byer i Tyskland. Kartellbyrået i Tyskland har vurdert gebyrene til å ligge 25% høyere. Overvannsgebyr for veivann Berlin har praktisert todelt gebyr for avløpsvann, gjennom egen tariff for håndtering av overvann (Niederschlagswasser). Også i Berlin har det vært en juridisk tautrekking om retten til å kreve overvannsgebyr fra kommunens veimyndigheter. Denne

Nøkkeltall for Berlin Wasserbetriebe: Lednings lengder

Vannmengder

Priser

Spesifikt vannforbruk

Omsetning (2010)

Vannforsyning

8000 km

192 mill m3/år

2,16 euro/m3

110 l/pe*d

418 mill euro

Avløpshåndtering

9541 km

234 mill m3/år

2,46 euro/m3

Overvann*

743 mill euro

1,897 euro/m2

* Årlig sendes regning på ca 85-88 mill euro til veieier for håndteringen av overvann fra vei.

kampen er nå avgjort i retten med det resultat at BWB vant saken og det ble fastslått at veimyndighetene pliktet å betale for håndtering av overvannet. Gjennom den mangeårige tautrekkingen hadde regningen for overvannsgebyr økt og økt, og var samlet kommet opp i 280 mill euro. Berlin by hadde en betydelig utfordring med å finne dekning for dette beløpet, og gjorde det ved å ta ut 280 mill euro som ekstraordinært utbytte fra BWB. Dette resulterte i at det samme beløp måtte betales ut til de private eierne. Nærmere om økonomiske forhold rundt privatiseringen av vann- og avløp i Berlin Berlin solgte i 1999 49,9 % av vannog avløpsvirksomheten for en total sum på 1,4 mrd euro Det ble inngått en 30 års avtale med kjøperne med en garantert årlig avkastning. Situasjonen slik vi forstår den er i dag, er at det av en total årlig omsetning på ca 1160 mill euro betales ut 300 mill euro til eierne. Dvs 25 % av omsetningen deles ut i årlig «overskudd». Av dette går ca 150 mill euro (=1,2 mrd NOK) til de private eierne Veolia og RWE og det samme til Berlin by. RWE har gitt uttrykk for at de ønsker å selge seg ut av eierforholdet til en pris av 800 millioner euro (kilde: Wikipedia).

Det ble fortalt at problemstillingen er et hett politisk tema i Berlin for tiden, og at et salg med tilsvarende betingelser som i 1999 i dag ville vært utelukket. Byen har en ny politisk situasjon, og det er sterke politiske krefter som arbeider for å kjøpe tilbake den privat eide delen av selskapet. Det ble sagt at et mulig tilbakekjøp skulle vurderes i høst (2011). Vi er ikke kjent med hva som har skjedd videre i saken så langt.


bulletin 4-2011

45

Årets VA-jus konferanse

Rekordmange deltakere |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Den 12. konferansen om «Vann, avløp og nye rettsregler» gikk av stabelen 23.-24. november på Gardermoen. Oppslutningen om Tekna og Norsk Vanns årlige VA-jus konferanse øker stadig, og i år deltok hele 235 personer. Temaene spente vidt – fra ansvar for vannskader til retten til uttak av vann til allmen vannforsyning. På konferansen ble Norsk Vanns nye VA-jus portal lansert.

VA-jus konferansen siste onsdag og torsdag i november er den årlige møteplassen for å lære hvordan kommuner, VA-selskaper og andels­ vannverk skal forholde seg til mylderet av regelverk, rettspraksis og

myndigheter. På årets konferanse var det rekordmange deltakere. De aller fleste av de 235 personene som deltok var fra kommuner eller kommunalt eide VA-selskaper.

Temaene på konferansen var mange og dagsaktuelle, herunder: • Nyheter på VA-jus området det siste året • Lovforslaget om eierskapet til vann- og avløpsanlegg • Nye rammevilkår for vann og avløp i Danmark • Kommunenes ansvar ved vannskader • Pålegg om lokal overvannsdisponering og overvannsgebyr som ­aktuelt virkemiddel • Ny plan- og bygningslov som verktøykasse i klimatilpasningen • Arbeidet etter vannforskriften og økonomiske konsekvenser for ­kommunene og avløpssektoren • Rettigheter ved ledningsanlegg på privat grunn • Rett til uttak av vann til allmen vannforsyning • Refusjon av merverdiavgift • Påslippskrav til næringsmiddelvirksomheter • Overgang fra andelslag til samvirker - eller kommunal overtakelse

UMB-student Magnus Olsen ble under middagen hedret med RIFs pris for beste masteroppgave innen faget vann og miljøteknikk i 2011. Sammen med prisvinner er Bjørn Rosseland fra RIF/Sweco og professor Oddvar Lindholm fra UMB.

Det var aktive diskusjoner i pausene på konferansen. Her er fra høyre Magnar Bolstad, Asplan Viak og Magne Reidar Førde fra Førde kommune i dialog med Norsk Vanns Einar Melheim og Ole Lien vedrørende påslippskrav til næringsmiddelindustrien.

Prosjektleder for konferansen, Christen Ræstad, annonserte i løpet av arrangementet at «Vann, avløp og nye retts­ regler 2012» vil gå av stabelen 28.-29. november 2012 på Gardermoen. Ny VA-jus portal Norsk Vanns jurist Elin Riise benyttet konferansen til å lansere Norsk Vanns nye VA-jus portal på internett: www. va-jus.no. Den nye portalen er en videreutvikling av det tidligere jus-tilbudet på www.norskvann.no. Se nærmere omtale av portalen på side 9.

Norsk Vanns jurist Elin Riise benyttet konferansen til offisiell lansering av Norsk Vanns nye nettportal www.va-jus.no.


46

bulletin 4-2011

Telenor Arena, Fornebu, 13.-15. mai 2013

Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013 Av: Torbjørn Vinje, prosjektleder for messen og direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening

Salg av stands til Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013 starter 16. januar 2012! – Vi er med, uttaler Torbjørn Lothe Vik, markeds­direktør VA i Brødrene Dahl. – På Telenor Arena (TA) har vi over 10 tusen m2 å boltre oss på, sier selger av stands Kjell Jacobsen. – Jeg har nå vært ute på arenaen flere ganger, og har blitt mer overbevist for hver gang om at dette vil gi messen et skikkelig løft. Hallen er lys og luftig, og det er bokstavelig talt meget høyt under taket. Norsk Vann og VVP Grunnlaget for en vellykket messe er lagt med Norsk Vann og VA- og VVS produsentene VVP med i det nyopprettede messeforumet. I tillegg arbeides det med å få med representanter for maskin- og anleggssiden. Forumet bidrar med sin kompetanse og sine ressurser for å skape en best mulig messe både mht utstilling, seminarer og andre arrangementer. Forumet avholdt et møte på TA 10. november, og Einar Melheim, direktør i Norsk Vann, og Bjarne Haugland, daglig leder i VVP, var samstemte i sin positive omtale av arenaen. I tillegg er Torbjørn Lothe Vik, markedsdirektør VA i Brødrene Dahl, sikker på at de kommer til å være tilstede på messen. All lokal infrastruktur Messen er trolig den eneste i sitt slag som omfatter all lokal infrastruktur: • administrasjon og ledelse • avfall og gjenvinning • forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom • brann, sikkerhet og beredskap • byggesak • fysisk planlegging • IT, kart og geodata • vann og avløp • veg, trafikk og samferdsel • utemiljø, idrett og grøntanlegg Sentralt møtested Målet er å tilby næringsliv og kommunaltekniske virksomheter et sentralt møtested for kunnskapsheving om produkter, fag og fagpolitiske spørsmål. Norges beste Konkurransene Norges beste drikkevann og Norges beste uterom har vært arrangert en rekke ganger i tilknytning til messen. I tillegg lanseres trolig konkurransen Norges beste bygg. Målet er å motivere til bygg som blant annet er energieffektive og universelt utformet. Det satses på regionale delfinaler i alle tre konkurranser i løpet av 1. kvartal 2013, og finaler under messedagene, med én finale pr dag. Invitasjoner til de tre konkurransene sendes ut i uke 43, med frist 20. desember 2012 for påmelding.

Kontaktpersoner og informasjon: • • • •

Torbjørn Vinje, prosjektleder, 959 63 903, torbjorn.vinje@kommunalteknikk.no Kjell Jacobsen, salgsansvarlig, 911 58 893, annonser@kommunalteknikk.no Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk: kommunalteknikk2013.no Telenor Arena: www.telenorarena.no

Fra venstre: Einar Melheim, Bjarne Haugland og Torbjørn Vinje. FOTO: ASLAUG KOKSVIK

Seminarer Det blir en rekke seminarer under messedagene, både for fagfolk og politiske og administrative ledere. Temaene er fore­ løpig ikke fastlagt, men det legges opp til at innholdet får en sammenheng med konkurransen for hver av de tre dagene. Seminarkapasiteten i TA er tilstrekkelige til å dekke behovet, noe som gir en kompakt messe med alt under samme tak. Kamp om de beste plassene – Jeg gleder meg til salgsstart, sier Jacobsen entusiastisk. – Vi satser på å få plass til alle utstillere i hallen, også de som tradisjonelt står ute, men som vanlig blir det kamp om de beste plassene. Jeg vil også nevne at TA har over 40 flotte møterom/losjer av ulik størrelse, og dette gir rike muligheter for at utstillerne kan ha egne arrangementer for kunder og kontakter. Vi satser på at en del av disse rommene følger med på kjøpet for de som er raskt ute med påmeldingen….


Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

VA-arrangementer

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrangementer av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrangementer, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.

Oppdatert oversikt over alle VA-arrangementene med online påmelding ligger på norskvann.no.

Februar 7. feb.

Vannkomitéens fagtreff: Optimalisering og sikkerhet i vannbehandlingen

8. feb.

Samfunnsutviklingskomitéens fagtreff: Fremtidsrettet organisering av VA-sektoren

9. feb.

Avløpskomitéens fagtreff: Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet?

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kursoversikten oppdateres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet. 2012 Uke 3, 7 og 13

Driftsoperatørkurs avløp Samsen kulturhus, Kristiansand (fulltegnet)

Uke 5, 11 og 17

Driftsoperatørkurs vann HIAS renseanlegg, (fulltegnet)

Uke 6, 13 og 19

Driftsoperatørkurs avløp HIAS renseanlegg, (fulltegnet)

Uke 8, 12 og 16

Driftsoperatørkurs vann Svartediket Vannbehandlingsanlegg, (fulltegnet)

22.-24. mai

Fordypningskurs kjemisk rensing av avløpsvann, HIAS renseanlegg

Uke 36, 41 og 47

Driftsoperatørkurs vann HIAS renseanlegg

Uke 35, 39 og 45

Driftsoperatørkurs avløp HIAS renseanlegg, (få plasser igjen)

Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT 

Aktuelle møter og konferanser i 2012


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

FAG TR EFFUKE I NOR SK VANN

Velkommen til Fagtreffuke Viktig møteplass for de som vil holde seg faglig oppdatert innen VA-sektoren (for mer info se side 2)

STED: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Kort adkomst fra fly og tog Vannkomitéen fagtreff 7. februar 2012:

Optimalisering og sikkerhet i vannbehandlingen Samfunnsutviklingskomitéens fagtreff 8. februar 2012:

Fremtidsrettet organisering av VA-sektoren Avløpskomitéens fagtreff 9. februar 2012:

Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet?

Program for de enkelte fagtreffene vil foreligge rundt årsskiftet

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95  % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Profile for Norsk Vann

Bulletin nummer 4, desember 2011  

Blant annet om europeisk VA-samarbeid, ansvar for tilstopping av avløpsledninger, pilotprosjekt om lærlingskole for VA og om at Norsk Vann s...

Bulletin nummer 4, desember 2011  

Blant annet om europeisk VA-samarbeid, ansvar for tilstopping av avløpsledninger, pilotprosjekt om lærlingskole for VA og om at Norsk Vann s...